Å forelese. Hvordan legge til rette for studentenes læring?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å forelese. Hvordan legge til rette for studentenes læring?"

Transkript

1 Å forelese. Hvordan legge til rette for studentenes læring? Råd og veiledning for forelesere ved Juridisk fakultet, Universitetet i Tromsø. Ragnhild Sandvoll

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 RÅD OG TIPS FOR Å FORBEDRE FORELESNINGER Innledning Studenters læring Forelesninger som læringsaktivitet Hvordan bli den gode foreleser? Men først noen forbehold: Forberedelser Gjennomføring Oppstart Introduksjon og oversikt Manus Dynamikk Pauser og aktivitetsskifter Avrunding Avlutning og oppsummering Litteraturliste:

3 RÅD OG TIPS FOR Å FORBEDRE FORELESNINGER 1. Innledning Dette heftet omhandler det å forelese. Innledningsvis presenteres det grunnleggende synet på læring som heftet bygger på. Videre vil selve forelesningen som læringsaktivitet behandles, med vekt på hvordan legge til rette for studenters læring når lærere 1 skal planlegge og gjennomføre forelesninger. 2. Studenters læring Synet på læring og på utvikling av kunnskap vil ha betydning for hvordan lærerne organiserer læringsarbeidet, blant annet for hvordan en betrakter relasjonen mellom student og lærer, hvilke type oppgaver studentene får, hvorvidt samarbeid eller individuelt arbeid står i fokus, hvordan det legges til rette for veiledning og lignende (Dysthe 2003). Dette heftet bygger på et sosiokulturelt læringssyn. Sosiokulturelt læringssyn representerer ikke et entydig syn på kunnskap og læring, men består av ulike retninger og fagområder (Valdermo og Eilertsen 2002). Like fullt kan man finne noen fellesnevnere. Hovedfokuset er at læring skjer gjennom handlinger og aktiviteter som er sammenvevd i en sammensatt kulturell, sosial, institusjonell og materiell kontekst. Kunnskap konstrueres gjennom samhandling og i en kontekst, og ikke primært gjennom individuelle prosesser. Interaksjon og samarbeid er derfor helt grunnleggende for å lære (Dysthe 2001, Phillips og Soltis 2000). I samhandlingen spiller både det verbale og nonverbale språket en viktig rolle. Språket betraktes som det viktigste medierende læringsredskapet (Säljö 2001). Ett slikt læringssyn vektlegger studentens aktive engasjement som nødvendig for læring (Allern 2005). Spørsmålet om hvordan best mulig legge til rette for studenters læring har ingen enkle svar. Læring er en kompleks og uensartet prosess. På slutten av 90-tallet gjennomgikk og sammenfattet amerikanske forskere pedagogisk forskning, med tanke på hvordan vitenskapelige funn om læring kan få betydning for konkrete undervisningssituasjoner. Forskerne kom frem til tre anbefalinger (Skodvin 2006: 127): Når studenter skal lære noe, er det viktig å aktivere deres forforståelse. Hvis ny kunnskap blir sammenholdt eller sammenlignet med tidligere kunnskap, huskes den 1 Begrepene lærer og foreleser brukes synonymt i dette heftet. Det legges ingen meningsforskjell i begrepene. 3

4 bedre. For lærere blir det da viktig at undervisningen tar utgangspunkt i den forståelsen studentene allerede har. Når studenter skal utvikle sin kompetanse, så må de 1) ha et fundament av faktisk kunnskap, 2) forstå slik kunnskap i lys av et begrepsapparat og 3) organisere kunnskapen på måter som gjør det lett å gjenkalle og anvende den. En metakognitiv tilnærming i undervisningen kan hjelpe studenter til å ta kontroll over sin egen læring gjennom å definere læringsmål og styre utviklingen mot disse. Metakognisjon innebærer tenkning om tenkningen. 3. Forelesninger som læringsaktivitet Det finnes en rekke forskjellige måter å tilegne seg et fagstoff på, der det å gå på forelesning vil være en av flere. Forelesningen er et muntlig møte mellom student og en kompetent fagforsker, der intensjonene kan være (Pettersen 2005, Skodvin 2006): Å orientere om et fagfelt og skape oversikt. Å gjennomgå spesielt vanskelige tekster og gi lesehjelp. Å motivere og stimulere studentenes interesse for et bestemt tema. Å være problematiserende og engasjerende. Ved Juridisk fakultet er intensjonen med forelesninger nedfelt i studieplanen: Forelesninger skal gi studentene en oversikt og en fordypning av sentrale tema og presentere hovedlinjer og sammenheng mellom fagene (Punkt 6.3 Undervisningstilbud, Studieplan for mastergrad i rettsvitenskap). Forelesning er imidlertid mindre egnet når det gjelder å lære verdier, personlige eller sosiale tilpasninger eller for å tilegne seg ferdigheter (Skodvin 2006). Derfor er seminarundervisning i mindre grupper hovedundervisningsform ved Juridisk fakultet (j.fr. Studieplan for mastergrad i rettsvitenskap, pkt. 6.3). Som muntlig formidlingsform bør ikke forelesningen bringe for mye informasjon og heller ikke inneholde for mange nyanser og detaljer (Kjeldsen 2000). Det talte ord har ikke det skrevne ords evne til sikker, nyansert og effektiv overføring av informasjon. Er det talte ord en gang gått forbi, så kommer det ikke tilbake (ibid:11). Derfor vil forelesninger som er 4

5 spekket med detaljer som årstall, tall, navn, teoretiske retninger, hendelser ikke bare kjede tilhørerne, men også risikere at teorier forenkles, uttalelser misforstås, personer forveksles og sitater forvanskes. Hvis det er slik at det skrevne ord fører til færre misforståelser og mindre forvekslinger, kan man ikke da med fordel bare kutte forelesningen og heller bare dele ut forelesningsteksten? Ved å gi studentene teksten, kan de så ofte som de ønsker det gå tilbake til teksten og lese den igjen. Ord og tanker huskes imidlertid noen ganger bedre gjennom øret enn gjennom øyet. Øret husker når tanker fremføres som variert gjentakelse det vil si at det som skal sies blir sagt på flere måter med flere eksempler. Videre har det betydning at det fremføres på en engasjert måte og eventuelt at det fremføres med et standpunkt som skaper motforestillinger, konfrontasjon og klare linjer. Dette kan skape dialog og debatt mellom studenter, men også i hver enkelt students refleksjoner. Det talte ord trenger da i noen tilfeller dypere inn i hukommelsen enn det skrevne ord (Kjeldsen 2000). Mange ser på forelesningen som ei forestilling. Faren med en slik metafor er at studentene skal underholdes. Styrken er at foreleseren ser seg selv som en deltaker i ett krevende rollespill, der foreleseren har hovedrollen og regien (Lomheim 2002). Hva er viktig i rollen som foreleser? Hvordan legger man opp regien slik at studentenes læring står i sentrum? 4. Hvordan bli den gode foreleser? 4.1 Men først noen forbehold Før ulike råd og tips som kan bidra til å styrke forelesningene presenteres, er det nødvendig å ta noen forbehold. For det første finnes det beklageligvis ikke noen universalmiddel for å bli den perfekte foreleser. En forelesning må sees på som en handling, og handlingen skjer i et samspill mellom mennesker og materielle omgivelser. Dermed kan de intensjonene foreleseren hadde i utgangspunktet bli påvirket og omformet når de settes i spill i en kontekst. Det vil også være en rekke variabler som har betydning for kvaliteten på forelesningene som foreleseren ikke har kontroll over. Eksempelvis vil studentens grunnleggende læringsorientering og deres kompetanse ha betydning for deres utbytte av forelesningene (Pettersen 2005). Et annet viktig moment er at den enkelte foreleser nødvendigvis må finne sin egen stil. Dersom foreleseren forsøker og gjøre en rekke ting som hun ikke er komfortabel med, vil det 5

6 kunne gi en ufri og lite komfortabel rolle. Samtidig så må ikke dette bli en unnskylding for at foreleseren ikke kan endre seg. Det eksisterer til en viss grad en oppfatning av at enten har foreleseren evne å undervise eller så har hun det ikke. Denne oppfatningen gir et lite offensivt utgangspunkt for å jobbe med endring. Selvsagt kan man utvikle seg som underviser. Men det krever! Et tredje moment er at det er grenser for hvorvidt formidling kan diskuteres løsrevet fra hva som skal formidles. Forelesningens form må alltid være tilpasset hvilket innhold foreleseren ønsker å formidle. Med andre ord vil det enkelte fag ha betydning for hvordan undervisningen legges opp. I dette heftet vil det nødvendigvis være en del generelle råd, og det vil være opp til den enkelte å sammenholde det med eget fag. Tilslutt: det hjelper heller ikke å følge gode råd og tips om det å forelese, hvis foreleseren ikke behersker det faglige innholdet. Gode forelesninger er avhengig av at foreleser både har god faglig innsikt og et godt grep om selve forelesningsmetoden. 4.2 Forberedelser Før forelesningen starter er det nødvendig med god planlegging. Som foreleser bør man spørre seg: hva vil jeg med denne forelesningen? Hva vil jeg si, og hvorfor? Hva skal studentene lære med å være tilstede? Dette innebærer en bevissthet om hva som er budskapet i forelesningen og hva forelesningen skal føre til. Hvis forelesningen ikke har et budskap eller hvis foreleseren ikke er seg bevisst dette budskapet, risikerer kommunikasjonen lett å bli usammenhengende og uklar (Kjeldsen 2000). Videre må intensjonen og målet med forelesningen overveies i forhold til tilhørerne og til omstendighetene. Foreleseren må spørre seg: hvem er det jeg skal snakke til? Hvem er studentene? Hvordan kan jeg få vite litt om gruppen? Hva kan de? Hvilke andre fag har studentene på denne avdelingen? Hvilken betydning får dette for forelesningen? Det er imidlertid slik at den pedagogiske virkelighet er uforutsigbar fordi det preges av et aktiv samspill mellom lærer og studenter. Ofte vil det planlagte opplegget komme ut av kurs, noe som kan gi det Pettersen (2005) kaller kaosangst. Grundig planlegging vil kunne gi læreren en trygghet, som igjen gjør at læreren lettere åpner opp for en fleksibel tilnærming i ulike situasjoner. 6

7 Ett viktig moment er at forelesningens læringspotensial er knyttet til studentenes bearbeiding av stoffet både før og etter selve undervisningssekvensen (Pettersen 2005). En hovedoppgave blir da å bistå studentene slik at de kommer i gang med for-og etterarbeidet. Læreren må derfor legge til rette for at studentene i forkant vet hva de skal lese, og de må også oppfordres til å lese stoffet for å få større utbytte av forelesningen. For- og etterarbeid har vist seg å ha grunnleggende betydning for læringsutbytte (ibid.). Ved Juridisk fakultet legges disposisjoner til forelesninger, forelesningsnotater og seminarmateriell på hjemmesidene under de respektive avdelingene, slik at studentene kan laste det ned. Normal praksis er at lærere kontakter Informasjonen cirka en uke før forelesning / seminar for utlegging av materiell. 4.3 Gjennomføring Oppstart En god oppstart er viktig (Biggs 2003). Det innebærer blant annet at læreren gir klare signaler og markerer tydelig at forelesningen har begynt. Det gjelder å samle oppmerksomheten. Biggs (ibid: 106) sier det slik: don t just sail straight in. I starten av forelesningen vil intensjonen være å vekke tilhørernes interesse og få deres oppmerksomhet. Det gjør man ikke ved å stupe inn i fagfeltet. En måte å starte på er at læreren stiller spørsmål som vil bli besvart i løpet av forelesningen. Andre måter er at læreren forteller en historie for å ramme inn ett emne, eller at forelesningens tema settes i en større sammenheng. Læreren kan også starte ved å forklare hva innholdet i forelesningen kan benyttes til. Det er i tillegg viktig at målene for undervisningen nevnes. Dermed gis studentene en mulighet til å få en oversikt og en helhet i det de skal gjøre, og hva som er det sentrale med økten. Hvordan er det med studentene og deres forhold til hverandre? Kjenner de hverandre? Kjenner de deg som foreleser? Anonymitet og en upersonlig atmosfære kan være en utfordring i ei stor gruppe. Bruk gjerne 2-3 min slik at de kan presenteres for hverandre. Det er imidlertid uhensiktsmessig å bruke tid på en felles presentasjon i en stor gruppe, studentene kan derfor hilse på de som de sitter ved siden av. Dette er enda viktigere hvis læreren har planlagt ulike former for studentaktiviteter i løpet av forelesningen, nettopp fordi presentasjonen kan gjøre det enklere å inngå i ett kort lærende partnerskap (Biggs 2003). 7

8 4.3.2 Introduksjon og oversikt En av utfordringene med å planlegge en forelesning er å velge innhold, og da med tanke på å velge bort innhold. Skodvin (2006) understreker at en forelesning ikke bør innholde for mange hovedpunkter. Her vil fagets egenart, samt temaene man behandler være avgjørende. En generell huskeregel er at i løpet av 45 minutter, kan det å dekke cirka 5 hovedpunkter være passende (ibid.). Start gjerne med å presentere forelesningens hovedtema og hovedmomenter. Det hjelper studentene til å få oversikt over rekkefølgen, struktur og progresjon. Hvordan bør så læreren strukturere en forelesning? Ofte er det dårlig anvendelse av tiden og forsøke å dekke mest mulig av pensumet i løpet av forelesningen, såkalt vegg-til-vegg gjennomgang av pensumet. Det vil være mer hensiktmessig å skape en faglig oversikt eller gå i dybden på spesielt krevende fagstoff. For studentene vil det være klargjørende dersom læreren poengterer hvilken måte forelesningen følger pensum, spesielt dersom det legges en annen logikk til grunn enn lærerboka. Lærerens egen strukturering kan begrunnes og kommenteres underveis. En slik metakommunikasjon om selve forelesningen kan hjelpe studentene i å se poenger og dessuten bevisstgjøre dem på deres eget læringsarbeid. Betydningen av etterarbeid kan også understrekes (jfr. kap. 4.2). Videre kan strukturering av forelesningen ved hjelp av skrift være med å gi klarhet. Da ved bruk av handsout, lysark, powerpoint, støtteark for å støtte opp om strukturen i forelesningen o.l. Strukturen på forelesningen kan gjerne legges opp slik at det blir repetisjoner eller understrekninger underveis. En stanser opp, puster og slår fast at nå er vi her. Forelesningen har på ett vis usynlige bolker og avsnitt, som kan være så tydelige at tilhørerne merker dem og kan kjenne at de legger etapper bak seg. En ny bolk kan for eksempel markeres ved en kort oppsummering, ved å stille ett spørsmål eller ved at en flytter seg fysisk i rommet (Lomheim 2002). Følgende inndeling viser ulike former for strukturering av forelesninger (Skodvin 2006: , Pettersen 2005: ): Klassisk struktur i en forelesning innebærer at læreren har punkter og underpunkter på samme måte som når det jobbes med disposisjonen i en skriftlig fremstilling. Denne måten å strukturere forelesningen på egner seg spesielt godt til å presentere faktakunnskap, og til å gi en oversikt over et emne. Strukturen forutsetter imidlertid at studentene jobber videre med 8

9 stoffet som er behandlet på forelesningen, dette for at læringspotensialet skal realiseres. Den største utfordringen i den klassiske strukturen er at det kan bli kjedelig, derfor må læreren være bevisst på at studentene motiveres og engasjeres. Ved å anvende en problemsentrert struktur vektlegger læreren at en problemstilling, et spørsmål eller en problemsituasjon skal drøftes i forelesningen. Forelesningen starter med en introduksjon av denne problemstillingen, gjerne et spørsmål som det ikke finnes noe gitt svar på. Videre vil læreren presentere ulike perspektiver, teorier og argumenter for å vise hvordan faget behandler problemområdet som er utgangspunktet. Dette forutsetter at studentene har en viss forståelse av området som skal behandles. Studentenes forarbeid blir derfor avgjørende for læringsutbyttet. En sekvensiell struktur innebærer i følge Pettersen (2005) at forelesningen består av en: serie innholdsmomenter som er knyttet sammen i naturlig eller logisk rekkefølge (ibid.: 243). I denne sammenhengen er det spesielt viktig med hyppige oppsummeringer underveis, noe som også kan begrense omfanget av det fagstoffet foreleseren velger å ta med. Struktur kan også oppnås gjennom sammenligning eller kontrastering ved at to eller flere fenomener settes opp mot hverandre. I løpet av forelesningen prøver læreren å vise hvordan disse fenomenene forholder seg til hverandre. Påstandsstrukturering er når en tese fremsettes i begynnelsen av forelesningen, og læreren ønsker å bevise eller motbevise denne tesen gjennom forelesningen (Skodvin 2006). Hvordan læreren velger å strukturere forelesningen vil være avhengig av en rekke faktorer som fagets egenart, hva den enkelte foreleser er fortrolig med, studentenes kunnskapsnivå og forberedelser og studieplanens føringer (jfr. Punkt 6.3 Undervisningstilbud, Studieplan for mastergraden i rettsvitenskap). Foreleseren kan også kombinere flere av strukturene. Hvordan forelesningen struktureres bør som nevnt klargjøres og kommuniseres til studentene (Pettersen 2005) Manus Mange har erfart hvor vanskelig det er å følge med når en foreleser leser fra et manus. Flere av de strukturelle hjelpemidlene som det trykte manuset inneholder, går ofte tapt i en opplesning (Skodvin 2006). Dette fordi skriftspråket og talespråket har ulike særtrekk. 9

10 Gjennom det skrevne er det enklere å få til en objektiv, analytisk og strukturert presentasjon. Styrken i den muntlige presentasjonen ligger imidlertid i innlevelse og engasjement. Videre kan en muntlig presentasjon være samlende og gi bedre flyt. Ved å supplere de muntlige forelesningene med skriftlig materiell, kan studentene få hjelp til å få oversikt og se hovedmomentene i forhold til delmomentene. Strukturen i forelesningen og de sentrale læringsmålene styrkes ved at læreren deler ut ark der disse momentene er skrevet ( handout ). Her kan også fagbeskrivelsen tas med. Hvorvidt disse kopiene skal deles ut før forelesningen starter, underveis eller til slutt vil være avhengig av flere forhold. Disse kopiene er ment som støtte og strukturering av fagstoffet for studentene, men Pettersen (2005) peker på at de ikke bør være så omfattende at det ikke gjør det nødvendig for studentene å notere. Kopiene kan også deles ut midt i en forelesning, nettopp for å legge inn et brudd eller en pause som skjerper oppmerksomheten Dynamikk Tradisjonelt sett har foreleseren i liten grad brukt virkemidler som å bevege seg rundt blant studentene. Læreren har stått ved talerstolen, på podiet og holdt sin forelesning. Dette kan være med å underbygge auditoriets upersonlige og anonyme atmosfære (Pettersen 2005). Ved å bevege seg noe i undervisningslokalet kan læreren bidra til at undervisningen oppleves som mer personlig. Det kan også bidra til å skjerpe studentenes oppmerksomhet. Læreren kan for eksempel lage seg et bestemt markeringspunkt i forelesningssalen. Ved å bevege seg til dette punktet, markerer læreren at noe sentralt og viktig skal sies (ibid.). Foreleseren blir da en vandrende foreleser (Biggs 2003). Selvsagt må dette være innenfor rimelighetens grenser, rastløs vandring kan ha motsatt effekt og oppleves som forstyrrende. Pettersen (2005) kaller dette lærerens umiddelbare tilstedeværelse, som gjelder kvalitet ved læreratferden og ved lærer student relasjonen Pauser og aktivitetsskifter Vår evne til å være oppmerksom over tid er begrenset (Pettersen 2005). Generelt synker oppmerksomheten vår etter cirka 20 minutter med samme aktivitet. Læreren bør derfor legge inn planlagte aktivitetsskifter, cirka hvert minutt. Dette vil være med på å skjerpe oppmerksomheten til studentene. Aktivitetsskifter dreier seg om å gjøre noe annet, som igjen bidrar til at oppmerksomheten på nytt nærmer seg et optimalt nivå. Læreren bør redegjøre overfor studentene for hvordan han / hun planlegger aktivitetsskifte og studentaktivitet i løpet av undervisningen og hvorfor (ibid.). 10

11 En forelesning blir ofte betraktet som en monolog. Det er imidlertid mulig å myke opp forelesningsformen ved å aktivisere studentene noe. Ut fra presentert læringsteori (se kap. 2) kan nettopp slike aktiviteter bidra til mer læring for studentene, og kan i tillegg gi lærerne et lite innblikk i studentenes læring. Pettersen (2005) viser til at kapasiteten i kortidsminne er begrenset. Skal fagstoffet og informasjonen som formidles ved en forelesning føre til varige læringsresultater, må dette over i langtidsminnet. Det fordrer at studentene må jobbe med stoffet, repetere og bearbeide i korttidsminne slik at dette stoffet flyttes over til langtidsminne. Noe av denne bearbeidingen og repetisjonen kan gjøres på forelesningen, ved at studentene får noe tid til disse prosessene. Å få til en veksling mellom foreleserens formidling og studentenes bearbeiding av fagstoffet kan gjøres ved å legge inn korte aktivitetsskifter underveis. Som eksempel: Summegrupper Studentene får mulighet og tid i noen minutter til å se over notatene sine og komplettere disse. Dette gjerne i diskusjon med sidemannen. Studentene kan også drøfte seg i mellom problemstillinger og spørsmål som foreleseren presenterer. Forkunnskaper I starten av et nytt tema bes studentene skrive ned det de vet om emnet. Dermed får de mulighet til å skrive seg inn i temaet, og mobilisere sine forkunnskaper om dette (jfr. kap. 2). Spørretid Studentene får 2-3 minutter til å formulere noen spørsmål ut fra fagstoffet som er gjennomgått. Dette individuelt eller sammen med sidemannen. Skriveøvelser Intensjonen med små skriveøvelser er dels å aktivere tankearbeidet rundt fagstoffet og dels å øke kommunikasjonen studentene i mellom. Først ved å tvinges til å formulere seg, vil studenten vise om hun har forstått. Etterpå kan eventuelt studentene lese opp for hverandre det de har skrevet. Dette vil avhenge av hvor mye tid en har til rådighet, og hvor mange som er tilstede. Avslutningsvis kan eventuelt studentene selv jobbe med oppsummeringen av forelesningen ved å skrive et treminutters essay med utgangspunkt i det som de opplever som det sentrale i forelesningen. Dette lille essayet kan av og til være nyttig for foreleseren å lese i 11

12 gjennom, nettopp for å kunne danne seg et bilde av hva studentene sitter igjen med etter forelesningen Avrunding Avslutningen av forelesningen må markeres like tydelig som oppstarten. De siste 5-7 minuttene av forelesningen bør brukes til oppsummering og til å trekke de store linjene. Dersom noe er uklart, bør studentene også få mulighet til å stille oppklarende spørsmål. Ved å stille noen spørsmål eller peke på utfordringer som igjen gjør at studentene ønsker å jobbe mer med emnet for å finne nye spørsmål og svar, legges det gode føringer for mer læring! 5. Avlutning og oppsummering Hvem har ikke minner om forelesere fra egen studietid, som holdt glitrende forelesninger som man for enhver pris ikke måtte gå glipp av. Lærere som forleste om temaer som man fortsatt kan hente frem, og som har hatt betydning for ens egen forståelse og anvendelse av faget. Som foreleser spør vi oss: setter forelesningene mine spor? Får studentene med seg essensen i faget gjennom min undervisning? Hvordan kan jeg bli bedre som foreleser? En god foreleser må ha en dobbel intensjon med undervisningen: å gi en god presentasjon og fremstilling av et faglig tema og å legge til rette for studenters læring og tenkning (Pettersen 2005). Dette heftet har vektlagt nettopp foreleseren ansvar for å legge til rette for aktivitet blant studentene. Kunnskap blir ikke lengre sett på som en vare som kan overleveres fra person til person. Hver og en konstruerer sin egen kunnskapsverden, men denne prosessen blir påvirket av andre og av omgivelsene. Læring skjer i og mellom mennesker. Dialog og sosial interaksjon i læringsfelleskaper er derfor kjennetegn på gode læresituasjoner (Dysthe 1996, 2001). Lomheim (2002) setter standarden høyt for hver forelesning: Når ein går inn i auditoriet og står andlet til andlet med tretti, femti eller sytti studentar, så skal ein ha den haldninga til det som skal skje, at det kan vera ei handling som kjem til og påverka studentane resten av livet (ibid:33). Et godt utgangspunkt for alle forelesere! 12

13 Litteraturliste: Allern, Marit Kristin (2005): Individuell eller kollektiv læringsprosess? Mappevurdering i praktisk pedagogisk utdanning. Avhandling for graden Doctor Rerum Politicarum. Institutt for pedagogikk og lærerutdanning, SV- FAK. UiTø. Biggs, John (2003): Teaching for Quality Learning at University. Philadelphia: Open University Press. Dysthe, Olga (2001): Sosiokulturelle perspektiv på kunnskap og læring i Dysthe, Olga (red): Dialog, samspel og læring: Otta: Abstrakt forlag. Dysthe, Olga (2003): Teoretiske perspektiv i Dysthe, Olga og Engelsen, Knut Steinar (red.): Mapper som pedagogisk redskap. Perspektiver og erfaringer: Abstrakt Forlag. Kjeldsen, Jens E. (2000): Jeg argumenterer, altså er jeg. Forelesningen som retorisk genre. UniPed nr. 2 / Lomheim, Sylfest (2002): Førelesinga forgangen form, gjeves formidling?. UniPed nr.3, Pettersen, Roar (2005): Kvalitetslæring i høyere utdanning. Innføring i problem og praksisbasert didaktikk. Universitetsforlaget. Phillips, D. C & Soltis, Jonas F (1998): Læring. Teorier og prinsipper for læring. Abstrakt forlag, oversettelse Einar Plyhn. Skodvin, Arne (2006): Mellom kateter og kaos i Strømsø, Helge, Hofgaard Lycke, Kirsten og Lauvås, Per (red.): Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning. Oslo, Cappelen Akademiske Forlag. Säljö, R. (2001): Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Cappelen Akademiske Forlag, Oslo. Valdermo, Odd og Eilertsen, Tor Vidar (2002): En læringsbevisst skole. Høyskoleforlaget. 13

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Forord... 11. Helge I. Strømsø, Kirsten Hofgaard Lycke og Per Lauvås Innledning... 13 Om innholdet i boken... 15 Litteratur... 20

Forord... 11. Helge I. Strømsø, Kirsten Hofgaard Lycke og Per Lauvås Innledning... 13 Om innholdet i boken... 15 Litteratur... 20 Innhold Forord........................................... 11 Kapittel 1 Helge I. Strømsø, Kirsten Hofgaard Lycke og Per Lauvås Innledning........................................ 13 Om innholdet i boken.............................

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng

Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Konsekvenspedagogikk Delvis nettbasert 1 år, deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato:18.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK Innledning Som student på et 9. klassetrinn ved en ungdomsskole i Bergen, ble jeg overrasket over at elevene etter nesten hver øving måtte føre

Detaljer

Sak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi

Sak 10/10: Seminarundervisningen på samfunnsgeografi Til: Programrådet i samfunnsgeografi Fra: Stipendiat Marielle Stigum Gleiss og stipendiat Annika Wetlesen Sakstype: Diskusjonssak Møtedato: 27. januar 2010 Notatdato: 7. desember 2009 Saksbehandler: Målfrid

Detaljer

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Den gode forelesningen

Den gode forelesningen Den gode forelesningen Hva, hvorfor og hvordan? Sylvi Stenersen Hovdenak Hva vet vi om forelesningen? Den mest tradisjonsrike undervisningsformen ved universiteter og høgskoler. Retorikkfaget ble utviklet

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Den som har begge bein på jorda, står stille

Den som har begge bein på jorda, står stille Den som har begge bein på jorda, står stille Ledelse mellom læreplan og lærer Carl F. Dons Høgskolen i Sør-Trøndelag Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotell Stjørdal 9. februar 2012 Å

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng.

Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Drama fordypning, 30 studiepoeng. Emne BFØ340: Drama fordypning Behandlet i Instituttråd, IFU 09.12.08 Godkjent av dekan 12.03.08

Detaljer

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrammets mål PhD-programmet/forskerutdanningen har som overordnede mål - Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

Undervisningsopplegg - oppg.b

Undervisningsopplegg - oppg.b Undervisningsopplegg - oppg.b Last ned/åpne i word format - klikk her: Undervisningsopplegg Oppgave B - Planlegge en undervisningssituasjon Denne oppgava er laget av:line D. Dahl, Kjersti Rønning, Håkon

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Introduksjon til kursopplegget

Introduksjon til kursopplegget Introduksjon til kursopplegget Denne introduksjonen er tenkt som en veiledning til deg som skal være kursleder på regnskapskurs for små foreninger. Manualen vil inneholde all nødvendig informasjon i forbindelse

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Om filosofifagets egenart

Om filosofifagets egenart Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Kari Søndenå (Faglærer) - Knut

Detaljer

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk.

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. STUDIEPLAN Undervisningsspråk: Norsk, svensk, dansk og engelsk. Generelle forkunnskaper: Allmenn studiekompetanse. Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. Studiemål og læringsutbytte

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 1 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 2 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring?

Detaljer

En god presentasjon. Utarbeidet av Fredrik Hellstrøm for Seksjon kontor og administrasjon høsten 2005.

En god presentasjon. Utarbeidet av Fredrik Hellstrøm for Seksjon kontor og administrasjon høsten 2005. En god presentasjon Utarbeidet av Fredrik Hellstrøm for Seksjon kontor og administrasjon høsten 2005. Innledning Seksjon kontor og administrasjon har laget et lite innføringskurs i presentasjonsteknikk.

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Å være seminarleder muligheter og utfordringer i seminarundervisningen

Å være seminarleder muligheter og utfordringer i seminarundervisningen Å være seminarleder muligheter og utfordringer i seminarundervisningen Råd og veiledning for seminarledere ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø. Ragnhild Sandvoll Vedtatt av Studieutvalget

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL

STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL STUDIEPLAN Examen philosophicum EXPHIL Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil)

Detaljer

Matematikk 3 (5.-10. trinn)

Matematikk 3 (5.-10. trinn) Matematikk 3 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2211_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Fysikk Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på en

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Kunst, kultur og kreativitet

Kunst, kultur og kreativitet Kunst, kultur og kreativitet Emnekode: BBL200_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i PEL-faget. Mette Bunting Åshild V. Wåle

Grunnleggende ferdigheter i PEL-faget. Mette Bunting Åshild V. Wåle Grunnleggende ferdigheter i PEL-faget Mette Bunting Åshild V. Wåle Grunnleggende ferdigheter Notodden Innhold: Fagplanene for PEL-faget Fokus på Læringsutbyttebeskrivelsene Litteratur og pensum Eksempel

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Pedagogikk 3. studieår

Pedagogikk 3. studieår Pedagogikk 3. studieår Emnekode: BFØ102_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt.

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt. Referat fra møtet 29.-30. september Tilstede: Hans-Kristian Hernes, Tine A. Hestbek, Jorunn Dahl Nordgård, Kristine Evjen, Geir Salvesen, Inger Margrethe Tallaksen, Rolf Mikkelsen, Kevin Johansen, Marianne

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Visible Learning av John Hattie Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Kreditering Et sammendrag på grunnlag av et arbeid som høgskolelektor Svein Hoff ved Høgskolen i Bergen har gjort, og en debatt som foregikk

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

MELLOM KATETER OG KAOS - HVORDAN KAN FORELESERE INSPIRERE TIL LÆRING?

MELLOM KATETER OG KAOS - HVORDAN KAN FORELESERE INSPIRERE TIL LÆRING? MELLOM KATETER OG KAOS - HVORDAN KAN FORELESERE INSPIRERE TIL LÆRING? «Heftig og begeistret» NOKUT-konferanse om høyere utdanning, Oslo Kongressenter 25.-26. april 2012 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER

STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING SIVIL KRISEHÅNDTERING INNENFOR INTERNASJONALE POLITIOPERASJONER 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 28. april 2014 1. Innledning

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I DRAMA (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNING I DRAMA I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Læringsmiljø Hadeland Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker Mal for vurderingsbidrag Fag: RLE Tema: Norsk religionshistorie Trinn: 8 Tidsramme: 5x45min -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Introduksjon til alle styrekursmodulene

Introduksjon til alle styrekursmodulene Introduksjon til alle styrekursmodulene Denne introduksjonen er en veiledning til dere som skal være kursledere på styrekurset. Introduksjonen setter dere inn i hva som er kursets formål, den forklarer

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Naturfag Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Arbeidslivsfag Tema: HMS Trinn: 8 Tidsramme: 8 uker (Undervisningen pr uke er lagt opp slik at elevene har en undervisningstime 45 min i klasserom, og tre praktiske undervisningstimer

Detaljer

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene Utdanningsavdelingen Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener Lokalt gitt eksamen Kjemi Felles for utdanningsområdene Karakterer i fag 4-4. Karakterer i fag Det skal nyttes tallkarakterer på

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Underveisvurderingens paradoks

Underveisvurderingens paradoks Underveisvurderingens paradoks Foto: fotolia.com/nadezhda1906 av dordy wilson Lærere og elever er blitt intervjuet og observert med hensyn til hvordan underveisvurdering blir gitt i praksis og hva slags

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartlegging Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens språkferdigheter

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive Hva er Blended Learning? Blended Learning er en undervisningsform som kombinerer samlinger med digitale læringsaktiviteter på en gjennomtenkt måte. Fordelingen

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC)

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Twenty ways to make lectures more memorables. Hvordan få mer deltagende studenter?

Twenty ways to make lectures more memorables. Hvordan få mer deltagende studenter? Twenty ways to make lectures more memorables Inspirasjonsdagen BI 1.juni 2007 Av Siviløkonom Eirill Bø Studierektor ved Handelshøyskolen BI Hvordan få mer deltagende studenter? Målet med denne sesjonen

Detaljer

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Reglene er gitt med hjemmel i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.)

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer