Erfaringer med avdelingsvis veiledning
|
|
- Viggo Berge
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NETTSTED FOR SYKEPLEIERE Skriv inn ditt søk her Erfaringer med avdelingsvis veiledning! SAMMENDRAG: Som et ledd i kompetanseutviklingen i Undervisningssykehjemsprosjektet i Oslo har det vært drevet avdelingsvis veiledning. Veiledningen har bidratt til kvalitetsutvikling i behandlings- og omsorgstilbudet og til avdelingens arbeidsmiljø. I artikkelen presenteres erfaringer fra den avdelingsvise veiledningen, som fokuserer på ansattes samhandling for å oppnå et best mulig tilbud til pasientene. Erfaringen er at dette veiledningstilbudet har vært viktig både for kvaliteten på omsorgen og arbeidsmiljøet. Veiledningsgruppene har vært sammensatt av personer med varierende kunnskaps- og erfaringsbakgrunn; sykepleiere, fysioterapeuter, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere med og uten videreutdanning, samt ufaglærte. Variasjonene i kompetanse og erfaring var en utfordring når det gjaldt å Knne et nivå for den faglige releksjonen. Samtidig erfarte vi at en sammensatt gruppe gir muligheter for å utnytte den samlede kompetansen på en god måte ved at ulike yrkesgrupper kan utfordre hverandre konstruktivt. Gjennom å gi hele personalgruppen i en avdeling muligheter for releksjon over konkrete pasientsituasjoner og arbeidsmåter - og derved heve deres kompetanse - ser vi at kvaliteten på omsorgen bedres, og at dette har en positiv effekt på arbeidsmiljøet. FORFATTERE Ådel Bergland sykepleier, dr.polit og førsteamanuens Margrete Hestetun Prosjektleder Side 1 av 11
2 Siden etableringen i 1999 har Undervisningssykehjemsprosjektet (USP) i Oslo bidratt til å utprøve forskjellige kompetanseutviklingstiltak. Ulike typer veiledning har vært et av Lere tiltak for å nå prosjektets overordnede mål, «å heve og sikre kvalitet og kompetanse relatert til gamle, med særlig vekt på sykehjemstjenestene» (1). I artikkelen presenteres erfaringer fra den avdelingsvise veiledningen, som fokuserer på ansattes samhandling for å oppnå et best mulig tilbud til pasientene. Vår erfaring er at dette veiledningstilbudet har vært viktig både for kvaliteten på omsorgen og arbeidsmiljøet. Samtidig har det vært mest utfordrende å få den avdelingsvise veiledningen til å fungere, blant annet fordi deltakernes utdanningsnivå og arbeidserfaring er ulik, og fordi gruppens sammensetning kan variere fra gang til gang. Personalet i sykehjem møter mange ulike og komplekse situasjoner. Mange «samspillsituasjoner» mellom personalet, beboere/pasienter og/eller pårørende kan dessuten være vanskelige og innebære store etiske utfordringer (2). I tillegg har sykehjemssektoren store utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde fagpersoner. Personalet opplever bemanningsnormeringen som marginal. Dette gir ofte en opplevelse av å ha begrensede muligheter for å gi et omsorgstilbud som samsvarer med egne verdier og faglig standard (3). Vi vil hevde at sykehjemspersonale har stort behov for veiledning, selv om det er liten tradisjon for å tilby veiledning i denne sektoren. Vi mener at veiledning er viktig og nødvendig og krever spesiell oppmerksomhet. Avdelingsvis veiledning Mål og hensikt: Avdelingsvis veiledning skal legge til rette for releksjon over hva som foregår i avdelingen Side 2 av 11
3 relatert til pasienttilbudet. ReLeksjonen skal være fagog saksorientert, ikke personorientert. Intensjonen er å få frem gruppemedlemmenes kunnskap, erfaringer og kreativitet. Ved å utveksle forståelsesmåter, tanker og personlige reaksjoner på konkrete situasjoner, skjer det en utvikling i gruppen. Målet er at gruppen i fellesskap skal «arbeide» seg frem til en klarere forståelse av situasjonen, og hva som eventuelt kan gjøres for å bedre den og/eller pleie- og behandlingstilbudet og arbeidsmetodene. Målet er dessuten å bevisstgjøre personalet i forhold til egen praksis. Dette fører enten til endring og forbedring av praksis, eller til at personalet får bekreftet at nåværende praksis er faglig fundert og av god kvalitet. Rammer: Den avdelingsvise veiledningen er et tilbud til alle fast ansatte i en avdeling (også personer i langvarige vikariater). Målet har vært å ha fast dag og fast tidspunkt, men i en etableringsfase har det vært nødvendig med tilpasninger til avdelingens øvrige aktiviteter. Ettersom de Leste går i to- eller tredelt turnus, er det lite kontinuitet i hvem som er til stede i de enkelte veiledningstimene. Fordi gruppen kan variere fra gang til gang, er det ofte vanskelig å trekke på erfaringer fra tidligere samlinger. Samspillet i gruppen varierer også, avhengig av hvem som er til stede. Alle deltakere har taushetsplikt om det som foregår i veiledningstimen. Om avdelingsleder har deltatt eller ikke, har variert. Innhold Intensjonen er at gruppemedlemmene skal bestemme temaet for den enkelte veiledningstime. Temaene har vært knyttet til konkrete pasienter/pasientsituasjoner, til arbeidsformer i avdelingen eller til organisatoriske forhold i sykehjemmet, samt til utfordringer knyttet til hvordan begrensede ressurser påvirker mulighetene for å gi et faglig godt tilbud til pasientene. Side 3 av 11
4 Veilederrollen: Veileder har ansvar for strukturen i veiledningstimene. Det har vært viktig å motivere den enkelte til å delta aktivt i gruppen, samt å bidra til releksjon ved å stille spørsmål til gruppen og til enkeltpersoner. Veileder har kommet med faglige innspill i den grad hun har hatt kompetanse på feltet. Ut fra bestemte kriterier er hver enkelt veiledningstime blitt dokumentert og vurdert systematisk av veileder. Denne form for dokumentasjon har vært til god hjelp for releksjon over veilederrollen, og til å forberede og planlegge neste veiledningstime. Hvilken betydning har den avdelingsvise veiledningen hatt? Det er ikke enkelt å beskrive klare og entydige effekter av den avdelingsvise veiledningen. Vi har imidlertid registrert tendenser og endringer som etter vår vurdering har klar sammenheng med at det over tid har vært et regelmessig veiledningstilbud i avdelingene. Endringene kan også delvis ha sammenheng med at det i samme periode har foregått fagutviklingsprosjekter i Lere avdelinger. For mange i personalgruppen har det vært en ny situasjon å skulle presentere en pasientsituasjon for kolleger, og å gjøre sine vurderinger og sin praksis «synlig» for de andre i avdelingen. Enkelte veiledningsgrupper har derfor hatt spesielle temaer som utgangspunkt for hver veiledningstime (eldres ernæringsbehov, spisesituasjonen på avdelingen, makt og maktbruk). Bruk av video eller et kort faglig innlegg om et bestemt tema, har vist seg å være en god start på en veiledningstime når deltakerne har liten erfaring med å velge temaer. Det har også gjort det lettere å få satt i gang faglige releksjoner hos gruppemedlemmene. Å synliggjøre ulike faglige vurderinger på en slik måte, samt å argumentere for Side 4 av 11
5 disse, har også hatt en opplæringseffekt i det å være faglig uenig uten at det blir oppfattet som problematisk eller konliktfylt. Bevisstgjøring og økt trygghet i forhold til egen faglighet og yrkesutøvelse Personalet har måttet lære seg å snakke om faglige problemstillinger, og å betrakte disse fra ulike ståsteder gjennom at Lere kolleger legger frem sine synspunkter og vurderinger. Ved å analysere situasjoner hvor personalet opplevde at de ikke ga pasienten et godt nok tilbud, utvikles evnen til kritisk og nyansert vurdering av egen praksis. Dette har gitt læring til alle i gruppen, og dermed gitt dem et bedre utgangspunkt neste gang de møter liknende problemstillinger. I enkelte avdelinger erfarte veilederne at personalet hadde sine egne «private» arbeidsmetoder som de i liten grad ga sine kolleger innsyn i. I veiledningsgruppene har personalet blitt sterkt oppfordret til å beskrive hvordan de arbeider i forhold til enkeltpasienter og spesielle problemstillinger. Dette har bidratt til en reduksjon av hva vi har valgt å kalle «privatisert praksis». Dette har ofte vært gode læresituasjoner for de andre i avdelingen, og har ført til diskusjon om hvilken standard avdelingens pleie- og behandlingstilbud skal ha. Som et resultat av slike diskusjoner, er også felles faglige mål blitt drøftet. Vi vil hevde at personalgruppens releksjonsnivå har økt gjennom slike prosesser. De har dessuten tydeliggjort hva den enkelte kan bidra med fra sitt faglige ståsted, og derfor gradvis gitt personalet økt trygghet. Diskusjoner i veiledningsgruppen kan også tydeliggjøre områder hvor sykehjemmet har behov for å starte fagutvikling. Vår erfaring er at personalet nå er blitt mer Side 5 av 11
6 løsningsorientert fordi det er brukt tid til å diskutere seg frem til hva som kan gjøres for å endre og/eller forbedre situasjonen. Når situasjoner ikke kan endres («krevende pasienter» eller knappe økonomiske og personellmessige ressurser), har personalet i mange tilfeller fått en annen forståelse av situasjonen, og blitt Linkere til å handle innenfor de gitte rammene. Veiledningen har også hatt en viktig funksjon i forhold til etiske dilemmaer som personalet møter i hverdagen. Mange etisk vanskelige situasjoner har vært drøftet, og det har bidratt til at ansatte får økt trygghet og bedre forutsetninger for å takle slike situasjoner. Derved har man unngått å gjøre dette til den enkeltes problem. Den avdelingsvise veiledningen har også vært bevisstgjørende i forhold til yrkesstolthet. Gjennom relativt grundig releksjon over pasientsituasjoner, møter med pårørende og rutiner i avdelingen, synliggjøres ofte situasjonens og arbeidets kompleksitet, og derved behovet for kompetanse. I en evaluering som ble gjort etter at veiledningstilbudet hadde eksistert i 3/4 år, ga deltakerne uttrykk for at de hadde erfart følgende: Forståelsen for problemer hos pasienter og for avdelingens arbeidsformer hadde økt. Veiledningen hadde dessuten ført til at personalet opplevde økt trygghet i forhold til eget arbeid, noe som hadde ført til større grad av initiativ og styrket evnen til å ta ansvar. Personalet understreket at det var positivt og lærerikt å kunne drøfte konkrete problemstillinger med kolleger i avdelingen. I begynnelsen ble miljøet i veiledningsgruppene opplevd som noe usikkert, men etter hvert utviklet det seg til å bli mer åpent. Det ble lagt vekt på at det var stor aktivitet i gruppen, og at kommunikasjonen hovedsakelig var god med muligheter for å uttrykke uenighet. Side 6 av 11
7 Bedre utnyttelse av ressursene og bedre samarbeid mellom yrkesgruppene Erfaring viser at personalet har en tendens til å hegne om «sine pasienter». Den avdelingsvise veiledningen har vært viktig og bevisstgjørende slik at personalet nå i større grad ser avdelingen som en helhet, og ikke bare fokuserer på de pasientene/beboerne de har primæransvaret for. Et hyppig tema i veiledningen har vært den enkeltes opplevelse av ikke alltid å kunne yte det de mener er optimal pleie og behandling. Veiledningen har gitt rom for diskusjoner om hvordan ressursene og kompetansen i avdelingen skal brukes på en best mulig måte innenfor de gitte rammebetingelsene. Et viktig moment i en situasjon med begrensede ressurser har vært å gjøre ansvaret for den faglige standarden til et kollektivt anliggende. Den avdelingsvise veiledningen har også vært viktig for samarbeidet mellom yrkesgruppene i avdelingen. Veiledningsgruppene har vært sammensatt av personer med varierende kunnskaps- og erfaringsbakgrunn; sykepleiere, fysioterapeuter, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere med og uten videreutdanning, samt ufaglærte. Variasjonene i kompetanse og erfaring var en utfordring når det gjaldt å Knne et nivå for den faglige releksjonen. Samtidig erfarte vi at en sammensatt gruppe gir muligheter for å utnytte den samlede kompetansen på en god måte ved at ulike yrkesgrupper kan utfordre hverandre konstruktivt. Gruppemedlemmene ble oppfordret til å tydeliggjøre hva de kan tilføre hverandre, og til å begrunne sine faglige standpunkter. Gruppene er også blitt utfordret av personer med liten erfaring fra helsevesenet som stiller kritiske spørsmål til tradisjonelle rammer og Side 7 av 11
8 tenkemåter. Veiledningen gjør det mulig å drøfte hvordan personer med ulik kompetanse og faglig bakgrunn kan få utnyttet sine ressurser og sin kompetanse best mulig. Når det deltar yrkesgrupper som ikke primært har «pleie-oppgaver», blir også andre problemstillinger tatt opp, og det fremkommer Lere aspekter i den faglige releksjonen rundt problemstillingene. Ved å bli kjent med hva den enkelte tenker om sin egen yrkesfunksjon og plass i avdelingen, blir det også større trygghet i arbeidsfellesskapet. Hva de enkelte yrkesgruppene kan bidra med blir tydelig, og derved blir det enklere å utnytte den enkeltes faglige og personlige ressurser. Den avdelingsvise veiledningen har bidratt til å utvikle den enkeltes opplevelse av å være en del av et kollegium som arbeider mot felles mål. Veiledningsgruppen har også vært en arena hvor vanskelige spørsmål kan drøftes grundigere enn i andre fora. Problemstillinger kan tas opp før situasjonen blir for vanskelig eller konliktfylt. Den avdelingsvise veiledningen synes å ha en forebyggende effekt som bidrar til å opprettholde et godt arbeidsmiljø. Hva skal til for å lykkes? Det har tatt tid å etablere veiledningsgruppene som et fast og viktig møtested i avdelingen. Når personalet opplever at tiden er knapp, og det stadig er noe «ugjort», har det vært en utfordring å sette av en time annenhver uke. I begynnelsen var det vanskelig å utsette praktiske gjøremål til fordel for veiledningen. Å Knne et egnet tidspunkt for veiledningen var en annen utfordring. Vi har forsøkt å legge veiledningen til slutten av dagvakten, så personer som skal på kveldsvakt har mulighet for å delta. Vi har også forsøkt Side 8 av 11
9 å ha veiledning fra kl , og inkludere personalets spisepause. Vi har erfart at det er viktig å Knne et tidspunkt hvor det ikke er mange arbeidsoppgaver i avdelingen som «konkurrerer med» veiledningen. Det er også viktig å utvikle en innstilling om at veiledning er like nødvendig og viktig som mange andre oppgaver i den daglige virksomheten. Etter hvert er tid til veiledning blitt en naturlig del av avdelingenes virksomhet, og også en del av enkelte avdelingers kultur. Avdelingene har oppnådd dette i varierende grad. For å lykkes med veiledningen er det viktig at avdelingsleder er tydelig i forhold til dens betydning, og at hun planlegger slik at det gis rom for å delta. Lederen må legitimere at det skal brukes tid til veiledning, og hjelpe medarbeidere til å prioritere slik at de Knner tid. Vår erfaring er at dette henger sammen med utviklingen av en holdning til hva som er viktige arbeidsoppgaver i et sykehjem, hvor veiledning er like viktig som praktiske oppgaver og rutinearbeid. I avdelinger der avdelingsleder har deltatt i veiledningsgruppen har det vært lettere å følge opp eventuelle forslag til «løsninger» på situasjoner som er blitt drøftet. Avdelingsleder ser ofte situasjoner fra et annet ståsted enn både avdelingspersonalet og ekstern veileder. Det er også viktig at det er et kollektivt valg i avdelingen å ville ha veiledningsgruppe. Personalet må i fellesskap beslutte om det skal være veiledning eller ikke. Dette innebærer at enkeltpersoner ikke kan reservere seg mot å delta. Spørsmålet om veiledningen skal fortsette, må imidlertid tas opp til diskusjon med jevne mellomrom. Det hadde stor betydning at det kom en person utenfra i etableringsfasen, selv om ekstern veileder ikke er noe absolutt krav. Ekstern veileder har bidratt å legitimere Side 9 av 11
10 at det brukes tid til faglig releksjon til avtalte tidspunkter, og til å strukturere veiledningen. Enkelte avdelinger har også påpekt betydningen av å få perspektiver på situasjoner, arbeidsformer og liknende i avdelingen fra en person utenfra. Ekstern veileder kan sikres ved at avdelingene for eksempel bytter veiledere, eller eventuelt ved å bytte med andre sykehjem i kommunen/bydelen. Den avdelingsvise veiledningen er ikke avhengig av å ha veiledere som er godkjente av NSF. Konklusjon Vi vil hevde at den avdelingsvise veiledningen ved USP i Oslo er et positivt bidrag i sykehjemmet. Det er dokumentert at personalets kompetanse er avgjørende for kvaliteten på tilbudet til gamle i sykehjem (4). Gjennom å gi hele personalgruppen i en avdeling muligheter for releksjon over konkrete pasientsituasjoner og arbeidsmåter - og derved heve deres kompetanse - ser vi at kvaliteten på omsorgen bedres, og at dette har en positiv effekt på arbeidsmiljøet. Det er likevel viktig å erkjenne at det kreves planlegging og tilrettelegging for å innføre et slikt veiledningstilbud i et sykehjem, og at det tar tid å utvikle et syn på at veiledning er en viktig del av virksomheten. Litteratur: 1. Kirkevold M, Kårikstad V. Undervisningssykehjem: Nasjonal plan for etablering av ressursentra for undervisning, fagutvikling og forskning i sykehjemmene i den kommunale helse- og sosialtjenesten. Nasjonalt formidlingssenter i geriatri. Bergen, Slettebø Å, Hestetun M. Etiske utfordringer som grunnlag for realisering av Side 10 av 11
11 Undervisningssykehjemmets verdigrunnlag, 2003 (upublisert). 3. Hofseth C, Norvoll R. Kommunehelsetjenesten - gamle og nye utfordringer. En studie av sykepleietjenesten i sykehjem og hjemmesykepleien. SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning. Oslo, Rantz MJ, et al. Nursing home care quality: a multidimensional theoretical model integrating the views of consumers and providers. Journal of Nursing Care Quality 1999; 14(1): Publisert: 11. mars 2009, 00:00 Oppdatert: 11. mars 2009, 00:00 Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer til din e-post Din e-post Meld på Side 11 av 11
Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet
Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Studentens navn:...student nr....kull:. En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten hva hun/han
DetaljerBachelor i sykepleie
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det
DetaljerTettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene
Tettere på p Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller Presentasjon av Tettere på prosjektene Undervisningssykehjemmet i Buskerud/Ål kommune 16. desembember 2008 Tettere på Omfatter tjeneste- og
DetaljerBachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det
DetaljerStatusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester
Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES
DetaljerBachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON
Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerInformasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011
Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerDemensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre
Demensomsorgens ABC Demens- omsorgens ABC En bedriftsintern opplæringsmodell for kommunehelsetjenesten MÅLSETTING Å sette i gang prosesser som resulterer i kompetanseheving i demensomsorgen. Hovedhensikten
DetaljerYrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere
Yrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere Yrkesorganisasjonen Helsefagarbeidere i Delta organiserer: Helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, assistenter som jobber med pasienter og andre
DetaljerUtviklingsprosjekt. Prosjektveiledning
Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt
DetaljerBarnehagen som lærende organisasjon
Barnehagen som lærende organisasjon Styreren skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen, og at personalet har en felles forståelse for oppdraget som er gitt
DetaljerBachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig
DetaljerSkjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten
Skjervøy kommune Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten 01.04.09 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold
DetaljerFremtidens helsetjeneste trenger flere sykepleiere I kommunehelsetjenesten, og rekruttering er vanskelig.
Ida, Helle og Vera Fremtidens helsetjeneste trenger flere sykepleiere I kommunehelsetjenesten, og rekruttering er vanskelig. Med dette som utgangspunkt ønsker vi å se på faktorer som er viktige for høgskolertes
DetaljerHvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient.
Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient. Erfaringer fra skjermet enhet på Tasta sykehjem i Stavanger v/ingebjørg Jordbrekk avd.spl. Tasta sykehjem Privat
DetaljerSTRATEGIPLAN 2010-2015
STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk
DetaljerArbeidsgiverpolitikk mot 2020
Arbeidsgiverpolitikk mot 2020 Vedtatt 12.12.2016. Saksnr.: 2016/809 - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Innholdsfortegnelse 1 Innledning...2 2 Overordnet mål...2 3 Formål...2 4 Verdigrunnlag...3
DetaljerMal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving
Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune
DetaljerRefleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen
Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet
DetaljerAssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå
AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen
Detaljerhovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget
NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: eldreråd, råd for personer med nedsatt funksjonsevne, hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, administrasjonsutvalget Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23.4.2014
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerPlan for veiledning. Nyutdannede barnehagelærere
Plan for veiledning Nyutdannede barnehagelærere Bakgrunn Den første tiden som nyutdannet lærer i barnehage og skole legger et viktig grunnlag for senere yrkesutøvelse og profesjonell utvikling. Utdanningen
DetaljerKlinisk Sykehjemsarbeid
Klinisk Sykehjemsarbeid Professor Anne G. Vinsnes, ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 Anne G. Vinsnes 2 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med mange og sammensatte
DetaljerFAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering
FAGPLAN Planlegging, dokumentasjon og vurdering Frampå 2013 2016 «Frampå 2013-2016» er Grenland Barnehagedrifts (GBD) overordnede strategidokument. Det bygger på styringsdokumenter som barnehageloven med
DetaljerKapittel 2 Barnehagen Lovverk og samfunnsmandat Barnehagens utvikling... 24
5 Innhold Forord... 9 Del 1 Kapittel 1 Å arbeide i barnehage... 13 Personalets faglige og personlige kompetanse barnehagens viktigste ressurs... 14 Barnehagens ansatte............................... 15
DetaljerEt lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter
Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter WENCHE MALMEDAL Høgskolelektor/ PhD Cand Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie Trondheim En datter
DetaljerVidereutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie
Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie
DetaljerErfaringer med å drive etter -og videreutdanning i kommunehelsetjenesten. NSH konferanse Førstelektor Tone Elin Mekki
Erfaringer med å drive etter -og videreutdanning i kommunehelsetjenesten NSH konferanse 31.10.06 Førstelektor Tone Elin Mekki EVU i kommunehelsetjenesten Utgangspunkt i EVUK-prosjektet Mål for EVU; for
DetaljerRAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen
RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,
DetaljerPersonalpolitiske retningslinjer
Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt
DetaljerPårørendes rolle i sykehjem
Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen
DetaljerNettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det?
Nettverkssamling for USHT 11. mai 2016 Kompetanse hva er det? Hva menes med begrepet kompetanse? Nordhaugs definisjon fra 1996: anvendte og anvendbare kunnskaper, ferdigheter og evner som har bruksverdi
DetaljerTverrfaglig veilederteam. inspirasjonsbrosjyre
Tverrfaglig veilederteam inspirasjonsbrosjyre Tverrfaglig veilederteam er en systematisk metode for kompetanseheving av veiledere for studenter og lærlinger i helsetjenesten. Gjennom 3 enkle tiltak kan
DetaljerPolitisk dokument FOU-basert utdanning
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning
Detaljer1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4
Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1
DetaljerVIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
DetaljerSystematisk fagutvikling i sykehjem - en måte å bedre tjenesten på.erfaringer fra tre fagutviklingsprosjekter ved Undervisningssykehjemmet i Oslo
NETTSTED FOR 100 000 SYKEPLEIERE Skriv inn ditt søk her Systematisk fagutvikling i sykehjem - en måte å bedre tjenesten på.erfaringer fra tre fagutviklingsprosjekter ved Undervisningssykehjemmet i Oslo!
DetaljerHvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien?
Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien? Fagdag 19. november 2010 Ragnhild Brå Vardehaug, Helsefaglig rådgiver Fagavdelingen Standarder i klinisk sykepleie - et bidrag i kvalitetsutviklingen?
Detaljer«Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?»
Sammendrag av presentasjon. Erfaringer v/bjørg Røstbø «Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?» Kontaktinformasjon: Bjørg Røstbø E-post: bjorg.rostbo@haugnett.no
DetaljerSTRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»
STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN 2019-2020 «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» Side 1 Årsplan for Strand barnehage 2019/2020 1. Presentasjon: Strand barnehage: Strand barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland.
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Verdal bo- og helsetun - søknad om godkjenning som undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572
DetaljerSkolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud
Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte
DetaljerSÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE
SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE 1 Formål Avtalen er utarbeidet i henhold til Samarbeidsavtalen mellom Høgskolen
DetaljerÅrsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.
Årsplan 2017 Hjemmebasert omsorg Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen
DetaljerAssCE*-Assessment of Clinical Education, Bachelornivå
AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelorutdanningen i sykepleie Student: Studentummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: AssCE*-Assessment of Clinical Education, Bachelornivå Bachelor
DetaljerDeanu gielda-tana kommune
Deanu gielda-tana kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK KST 15/6-17 2 Visjon: Visjonen i kommuneplanens samfunnsdel utgjør grunnlaget for kommunens arbeidsgiverpolitikk: Et samfunn hvor alle kan leve det «gode
DetaljerKropp og selvfølelse
Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig
DetaljerEmne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår
Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten
DetaljerMEDARBEIDER- SAMTALER
MEDARBEIDER- SAMTALER I MANDAL KOMMUNE Medarbeidersamtaler i Mandal kommune Side 1 Medarbeidersamtaler skal gjennomføres på alle arbeidsplasser i Mandal kommune. God arbeidsgiverpolitikk er evnen til å
DetaljerFAP-seminar Mastemyr mars 2012
kunnskap gir vekst FAP-seminar Mastemyr mars 2012 Kjersti Sørlie Rimer Veien til et godt T/A-lønnskrav Lønnspolitikk Søknad Hva gir arbeidsgiver uttelling for? Eksempler fra UMB - generelt for alle ansatte
DetaljerSongdalen kommune Fagutvikling, forskning og kompetanseutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene SONGDALEN KOMMUNE
SONGDALEN KOMMUNE DE ANSATTES KOMPETANSE - VÅR VIKTIGSTE RESSURS KARI KALLHOVD AVDELINGSLEDER HJEMMETJENESTEN JANNE SLOTTE HTV FAGFORBUNDET OG FO Hovedundervisningssykehjemmet for region sør SONGDALEN
DetaljerHvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg
Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon
DetaljerKOLLEGAVEILEDNING v/ Jorunn Mediås
KOLLEGAVEILEDNING v/ Jorunn Mediås 30 min. foredrag, 05.02.04 j.mediås-04 KOLLEGAVEILEDNING: Begrepet i seg selv sier at kollega veileder kollega. Mange av oss har drevet, og driver kollegaveiledning i
DetaljerMEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE
MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE Den enkelte medarbeider i Kåfjord kommune er viktig for kommunens resultater totalt sett. Medarbeidersamtalen er derfor en arena for å drøfte vesentlige
DetaljerHumetrica Organisasjonsanalyse
Humetrica Organisasjonsanalyse 2007-03-16 Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Faktorene 1 Ledelse 2 Utvikling 3 Teamwork 4 Rivalisering 5 Jobbtilfredshet 6 Medvirkning 7 Pasientorientering 8 Kvalitetsfokus
DetaljerFELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent
FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80
DetaljerSTRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»
STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN 2018-2019 «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» Side 1 Årsplan for Strand barnehage 2018/2019 1. Presentasjon: Strand barnehage: Strand barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland.
DetaljerVelferdsteknologiens ABC. Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON. The Norwegian Association of Local and Regional Authorities
C Velferdsteknologiens ABC Lovverk og etikk KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 01 Lovverket Arbeidsoppgave 13 1. Hvorfor er varslings- og lokaliseringsteknologi
DetaljerSykehjem som læringsarena for elever, lærlinger og studenter. Fagdag, Læringsarena. Sandvika november 2010
Sykehjem som læringsarena for elever, lærlinger og studenter Innledning En av intensjonene med etableringen av Undervisningssykehjem er at undervisning, kompetanseutvikling, forskning og fagutvikling foregår
DetaljerStudieplan 2004/2005
Studieplan 2004/2005 210812 deltid - Omstilling og ledelse Hensikten med studiet er å gi et tilbud om kompetanseutvikling til kommunale ledere, ved at det fokuseres på hva det innebærer å være leder. De
DetaljerNorsk Sykepleierforbund
Norsk Sykepleierforbund Fagorganisasjon for sykepleiere og jordmødre Stiftet i 1912 102 år gammelt forbund Norges 4. største forbund Mer enn 100 000 medlemmer NSF har alltid hatt som formål: Høy faglige
DetaljerHøy kvalitet og god ivaretakelse av beboernes behov for omsorg, pleie og behandling.
Høy kvalitet og god ivaretakelse av beboernes behov for omsorg, pleie og behandling. Tjenestetilbud med god kvalitet gir fornøyde beboere og pårørende Kvalitetsforskriftens 3 Ivareta myndighetskrav i kvalitetsforskriften
Detaljerer sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)
er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) Presis og forståelig informasjon om tilstand og prosedyrer ble
DetaljerHvorfor er dette viktig?
Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.
DetaljerInnlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset
Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har
DetaljerVEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6
VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6 Endringsforslagene er markert med grønn farge og i kursiv. Nåværende kapittel 3.5 b)organisering av praksis Praksisstudier og ferdighetstrening er obligatorisk
DetaljerHva er gjort for å lykkes? Presentasjon av prosjektet Sammen for et godt arbeidsmiljø
Sammen skal vi lykkes nasjonal IA-konferanse Oslo, 3. desember 2010 Hva er gjort for å lykkes? Presentasjon av prosjektet 3-2-1 Sammen for et godt arbeidsmiljø 3 parter, 2 bransjer, 1 mål Leif Moland,
DetaljerStudieplan 2011/2012
TAKT - Å skape sammen Studieplan 2011/2012?Å skape sammen? er et opplæringsprogram satt i verk etter initiativ fra Sosial- og helsedirektoratet.programmet organiseres både som et kurstilbudog som en kompetansegivende
Detaljer«Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?»
Sammendrag av presentasjon NyttBlikk Kongsberg 11.09.18 Erfaringer v/bjørg Røstbø «Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?» Kontaktinformasjon:
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi
DetaljerStudieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng
Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32
DetaljerHÅNDTERING AV KRISESITUASJONER FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN
Dokument ID NYLENDE-HMS-002 VEILEDNING Revisjonsnr./dato 0.02/27.01.03 Tilpasset Nylende Dokument-ansvar 18.08.08. ved Steinar Herzeth Olsen Utarbeidet av Anne-Lise Jensen TILPASSET NYLENDE SKOLE Godkjent
DetaljerSamling 1, 18. mars 2013
Samling 1, 18. mars 2013 Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 08.07.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 1 Hva er et team? En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver
DetaljerUtvikling gjennom kunnskap
Utvikling gjennom kunnskap Innhold 4 Hvem er vi? 6 Visjon 8 Organisering 10 Nettverksbygging 12 Læringsnettverk 14 ABC - opplæring 16 Prosjekter 18 Kompetanseutvikling Hvem er vi? Utviklingssenteret for
DetaljerUtvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011
Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerMasterprogrammenes betydning for helsetjenesten, med fokus på samhandlingen mellom spesialist- og primærhelsetjenestene
Masterprogrammenes betydning for helsetjenesten, med fokus på samhandlingen mellom spesialist- og primærhelsetjenestene Marit Kirkevold, Leder Profesjonsråd for sykepleie Professor og avdelingsleder, Avdeling
DetaljerNyhetsbrev Desember 2001
Nyhetsbrev Desember 2001 Kjære medlem! Her kommer årets siste nyhetsbrev fra SfID. Fra og med neste år håper vi å gi ut nyhetsbrev minst fire ganger årlig. Det skjer mye innen IKT og dokumentasjon, og
DetaljerARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie
ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:
DetaljerÅrsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager
Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager Hafslundsøy barnehage Innledning Enhet Raet barnehager skal ha en felles faglig plattform. Vi har en felles virksomhetsplan for enheten som sier noe overordnet om
DetaljerSTRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON
STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON 2014-2018 KJÆRE MEDARBEIDER, Du holder nå Stortingets strategi for de neste fire årene i hendene. Foto: Caroline Teinum Strategien skal være en levende del av vår
DetaljerFar Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter
Detaljer23.09.2014. Demensomsorgens ABC. Kongeriket Norge Statistisk sentralbyrå(ssb) 2014. Demensomsorgens ABC. Velkommen til introduksjon
Velkommen til introduksjon BETTY SANDVIK DØBLE 2014 Introduksjon til ABC modellen Kongeriket Norge Statistisk sentralbyrå(ssb) 2014 19 fylker 428 kommuner Befolkning i Norge April 2014 5 124 383 ca 4,5
DetaljerLederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak
Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Forventninger til medarbeiderne Sjelden formulert krav og forventninger j g g Hva er den enkeltes ansvarsområde Den psykologiske k kontrakt kt En psykologisk
DetaljerHva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no
Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.
DetaljerSamhandling og overføringer i kommunehelsetjenesten
Marianne Storm, Professor NAVN, tittel Helsevitenskapelige fakultet Samhandling og overføringer i kommunehelsetjenesten marianne.storm@uis.no 13. november 2018 Marianne.storm@uis.no Samhandling og overføringer
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET
OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk
DetaljerPraksisstudier på tvers av sektorer.
Hovedprosjekt: Når samhandling kreves. Delprosjekt 2 Praksisstudier på tvers av sektorer. Hovedprosjektet Hovedprosjekt: Når samhandling kreves Delprosjekt 1: Tilpasning til framtidens spesialisthelsetjeneste
DetaljerPraksis i sykehjem 3.studieår presentasjon og erfaringer med veiledningsmodell
Praksis i sykehjem 3.studieår presentasjon og erfaringer med veiledningsmodell Fremlegg på fagdag læringsarena 25.11.10 Ragnhild Flittie Onstad Høgskolelektor ved Høgskolen i Akershus Emne 7B: sykehjem/rehabilitering
DetaljerKompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2016-2020 Mars 2016 INNHOLD Kompetansestrategi for BLD... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Hva er kompetanse?... 2 1.3 Utfordringer... 2
DetaljerPRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR
Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull
DetaljerPernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune
Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Omorganisering Brukermedvirkning Retningslinjer Eldrebølge Kvalitetsforskrifter Avviksmeldinger Prioriteringer
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Brusetkollen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Brusetkollen skole Innhold Oppsummering Strategisk plan... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4
Detaljer