KOMMUNEPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNEPLAN 2010-2025"

Transkript

1 KOMMUNEPLAN SAMMEN FOR EN LEVENDE BY STAVANGER KOMMUNE VEDTATT AV BYSTYRET

2 2

3 3 KOMMUNEPLAN SAMMEN FOR EN LEVENDE BY

4 Forord Den nye plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. juli 2009 har fått stor betydning for denne revisjonen av kommuneplanen. Loven stiller tydelige krav til samfunnsdelen i kommuneplanen. Rådmannen har vært opptatt av at samfunnsdelen skal være grundig gjennomarbeidet med særlig fokus på menneskene i byen. For å få et godt grep om dette arbeidet, ble scenariene Stavangerbilder 2025 utarbeidet. Deretter ble det gjennomført en omfattende medvirkningsprosess etter ønske om sterk deltakelse fra byens befolkning. Resultatene ble dokumentert i egen rapport. Arealdelen er tilpasset ny lov i plankart, bestemmelser og retningslinjer, og ivaretar spesielt behovet for å følge opp klima- og miljøplanen. Derfor blir det viktig å lykkes med samordnet areal- og transportplanlegging og å fortette byen med god kvalitet. Kommunedelplanen for kulturminner er utarbeidet samtidig med kommuneplanen. Bestemmelser og retningslinjer i kulturminneplanen inngår også i kommuneplanen. Forslaget til revidert kommuneplan har tre hoveddeler. I Innledning: Her omtales planens bakteppe, visjon, målstruktur, oppfølging/gjennomføring, og et sammendrag av planen. Rådhuset med en del av Rettedal monumentet, Gunnar Torvund Foto: Egil Bjørøen II Politikk for utvikling av Stavangersamfunnet: De fem hovedmålene suppleres med delmål og strategier som gis en nærmere omtale. III Arealforvaltning: Kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. Planbeskrivelse som omtaler endringer som er gjort i arealdelen, inkludert hovedpunkter fra konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse. Konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse for endringene i arealdelen foreligger som eget dokument. Arbeidet med kommuneplanen har vært ledet fra KBU ved kommuneplanavdelingen. Rådmannens lederteam har vært administrativ styringsgruppe. Alle kommunens hovedavdelinger er representert i prosjektgruppa: Ingvild Hauge Byberg, Økonomi/Oppvekst og levekår Carl Rees Halvorsen, Personal og organisasjon Sten Larsen, Oppvekst og levekår Bente Gunnarshaug, Oppvekst og levekår Christian Buch Hansen, Kommunikasjon Olav Stav, Bymiljø og utbygging Marit S. Storli, Kultur og byutvikling Mirjana Gvozdic, Kultur og byutvikling Kommuneplanen følges opp og konkretiseres gjennom handlings- og økonomiplanen, virksomhetsplaner, reguleringsplaner med mer. Kommuneplanen følges opp og konkretiseres gjennom handlings- og økonomiplanen, virksomhetsplaner, reguleringsplaner med mer. Stavanger Stavanger Leif Johan Sevland ordfører Leif Johan Sevland ordfører Inger Østensjø rådmann Inger Østensjø rådmann 4

5 Innholdsfortegnelse DEL I. Innledning...9 Muligheter og utfordringer...10 Visjon og verdier...11 Mål for langsiktig byutvikling...15 Kryssende interesser...15 Oppfølging og gjennomføring...16 Sammendrag...16 DEL II. Politikk for utvikling av Stavangersamfunnet...23 En god by å bo i Befolkning og boliger...25 Fortetting med kvalitet...29 Barn og unge...33 Levekår og folkehelse...35 Grønnstruktur...39 Senterstruktur...41 Samordnet arealbruk og transport...43 Miljøprofil i bygg...49 Samfunnssikkerhet...51 Mangfold og deltakelse Mangfold...55 Samfunnsdeltakelse...56 Regionsenter med internasjonalt engasjement Internasjonalt engasjement...59 Stavanger i regionen...60 Kultur...63 Robust og nyskapende næringsliv Næringsliv...65 Universitet og studenter...66 Handlekraftig organisasjon Kommunens organisasjon...69 DEL III. Arealforvaltning...71 Generelt om arealdelen...72 Hensynssoner med krav om områdeplan...72 Boligbebyggelse...72 Bebyggelse for kominerte formål...74 Bebyggelse for offentlig tjenesteyting...76 Byggeområder for idrettsformål...77 Senterstrukturen...78 Kulturminner...78 Grønnstrukturen...79 Omtale av arealplankart...81 Omtale av bestemmelser og retningslinjer...84 Bestemmelser og retningslinjer...85 Dokumentasjon med tilknytning til planen - Oversikt over gjeldende planer og planer under arbeid Bystyrets vedtak i møte Stavangerbilder 2025, ikke trykket vedlegg finnes på - Konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse. Datert Eget hefte. - Medvirkning ved kommuneplan Datert september Eget hefte. 5

6 6

7 DEL I Innledning Muligheter og utfordringer Visjon og verdier Mål for langsiktig byutvikling Oppfølging og gjennomføring Kryssende interesser Sammendrag 7

8 Norsk oljemuseum. Foto: Egil Bjørøen Epoken som oljeby vil gå over i historien akkurat som sildebyen, sjøfartsbyen og hermetikkbyen. Det er vi nødt til å forberede oss på. Nå er utfordringene så store at vi må tenke helt nytt 8

9 SAMMEN GIR VI LIV TIL BYEN Det er naturlig at Stavangers bysang starter med Rygjafylkets fjell og dype fjord, Jadarlandets brede, brune jord. Stavanger har alltid vært preget av et godt samvirke med omgivelsene sine. Gjennom mange år har også mennesker fra andre steder flyttet hit og bidratt til å videreutvikle byen. Stavanger er virkelig en åpen by, vendt mot havet og verden. Fra havet har vi fått ressurser til næringsutvikling, og fra andre land har vi fått nye kulturelle impulser. Fortsatt utvikler vi Stavangers særpreg i et spennende samspill mellom inspirasjon utenfra, lokal skaperkraft og en ned-arvet mentalitet preget av sosiale likeverdsidealer. Vi vil at byen skal være kjent for å ha små sosiale forskjeller, et raust kulturelt mangfold og gode fellesskap i alle bydeler. Det skal være mange møteplasser hvor mennesker fra forskjellige miljøer kan treffes for trivelig samvær. Ingen trenger å komme til ferdig dekket bord. Alle kan bringe med seg noe til fellesskapet. Vi skal føle at vi er ønsket og at vi kan bidra, ja, rett og slett vite at vi er nødvendige. For i Stavanger har alle et forvalteransvar. Det skal vi ikke gi fra oss. Vi skal sikre trygghet og velferd sammen, men også stimulere til ny næringsutvikling og sosial og kulturell verdiskaping. I Stavanger kan vi gjerne bo tett inntil hverandre, men likevel nær grønne lunger og frisk sjøluft. Avstandene er korte både til alt vi må og til alt vi vil. Det er gode muligheter til å gå, sykle eller bruke buss og bane. Derfor vil vi legge forholdene til rette for det. Det er fint med det som er nært og kjært. Likevel påvirkes utviklingen vår i stor grad av krefter utenfor Stavanger. Da er det viktig at byens innbyggere er bevisste og aktive i de større sammenhengene. Vi kan tenke globalt og handle lokalt, men også delta og bry oss regionalt, nasjonalt og internasjonalt for å skape gode forutsetninger for utviklingen i vår egen by. Epoken som oljeby vil gå over i historien akkurat som sildebyen, sjøfartsbyen og hermetikkbyen. Det er vi nødt til å forberede oss på. Nå er utfordringene så store at vi må tenke helt nytt. Klimaendringene er et eksempel på det. I stedet for å sprenge grenser, må vi kanskje sette grenser og tenke mer helhetlig økologisk og etisk forsvarlig. I Stavanger kan vi våge å gå foran og ta de første skritt. Alt verdifullt, alt som vi setter pris på, men som ikke har noen pris, skal vi ta med. Vi kan skape kultur og næringsutvikling basert på god ressursforvaltning, på visdom og sosialt medansvar. Når vi forandrer vår måte å tenke på, skal vi også forandre vår måte å regne på. Da kan vi utvikle Stavanger på en troverdig og ansvarlig måte, og vi kan arbeide og puste fritt med god samvittighet. Vi kan alle sammen gi nytt liv til byen. Da blir Stavanger et godt sted å leve. For livet i byen skapes av luft og kjærlighet. Alt annet er ingenting uten det. Gunnar Roalkvam 9

10 Muligheter og utfordringer Stavanger er en av landets best stilte kommuner i et av verdens beste land å bo i. Byens og regionens innbyggere skal i årene framover høste verdien av tunge offentlige investeringer i kultur og infrastruktur som får en positiv langsiktig betydning for levekår og livskvalitet. Eksempler på dette er Stavanger 2008 og de kulturinvesteringer som knytter seg til utbygging av kulturarenaer, og investeringer i dobbeltspor på Jærbanen, fornyelse av skolebygg- og skolegårder, stor barnehageutbygging og forbedring av ledningsnett i vann- og avløpssektoren. Slike investeringer hever kvaliteten på bystrukturen og tjenestetilbudet, og gir en tryggere ramme for videre byvekst og samfunnsutvikling. Siden forrige kommuneplan ble vedtatt våren 2006 har kommunen opplevd en periode med stor aktivitet og økonomisk høykonjunktur. Befolkningen har vokst med over innbyggere og det er bygget omlag boliger. Befolkningen har vokst med innbyggere og det er bygd boliger. Det er rehabilitert seks skoler og bygd én ny skole. Sju nye og tre utbygde barnehager er tatt i bruk. Dobbeltsporet jernbane med turvei langs er bygd og tatt i bruk. Byveksten har for det meste skjedd ved gjenbruk av eksisterende byggeområder gjennom byfornyelse og fortetting. Både by- og tjenesteutvikling har som mål å skape gode livsbetingelser for menneskene i dag og i framtiden. Næringslivets investeringer gjennom en lengre periode med økonomisk vekst har gitt nye arbeidsplasser og mange innflyttere. Klar over regionens sårbarhet i forhold til petroleumsnæringen, har lokalt næringsliv, utdanningsinstitusjoner og myndigheter blant annet drøftet utviklingsscenarier og satt i gang viktig arbeid på flere innsatsområder. Ressursene på sokkelen kan nyttes mer effektivt og miljøvennlig, og kompetansen i petroleumsnæringen har også stor overføringsverdi til andre næringer. Det fokuseres på utvikling av flere næringsmessige fundamenter å stå på, og den samlede kompetanse skal økes både i bredden og dybden. Mange nasjonale og globale utviklingstrekk vil prege utviklingen i Stavanger. Det globale fokuset på klima med påfølgende nasjonale planer og rammevilkår, vil bare øke i årene som kommer. Store folkemengder flytter på tvers av landegrensene. Informasjonsflyten skjer globalt og er svært omfattende. Gjennom flere år har Stavanger-regionen hatt landets største vekstrate utenfor hovedstadsområdet. Da blir det viktig å styre byutviklingen i en ønsket retning. Regionens felles marked for bosted, arbeidssted og daglige gjøremål utvides stadig. Velstanden øker, folk har bedre helse og lever lengre. Byens innbyggere har stadig høyere forventninger til kommunens tjenester, og færre deltar i frivillig arbeid. Våren 2009 utarbeidet kommunen scenarier, Stavangerbilder 2025, for å få et godt kunnskapsgrunnlag for revisjon av kommuneplanen. Stavangerbilder 2025 er et interaktivt verktøy som finnes på kommunens hjemmeside, og ble benyttet da medvirkningssamlingene ble gjennomført våren Scenariene får fram kommunens muligheter og utfordringer avhengig av globale og lokale påvirkningskrefter. Det er særlig tre utfordringer som vil prege bysamfunnet og som kommunen må innrette seg etter i kommuneplanperioden: Kommunen har vedtatt at byens klimagassutslipp skal reduseres med 20 % i 2020 sammenliknet med 1990-nivået. Det er utarbeidet en strategi for å nå disse målene, vedtatt i programmet for det nasjonale prosjektet Framtidens byer og konkretisert i klima- og miljøplanen Programmet er identisk med de forpliktelsene kommunen har gjennom ordføreravtalen (Covenant of Mayors) og i World Energy City Partnership (WECP). Særlig viktig er det at utslippene fra transportsektoren reduseres. Kommunen har kun 10 år på seg til å vise hvordan kursen skal endres. Kommunen må også tilpasse byen til konsekvenser av klimaendringene, med blant annet høyere vannstand. I kommuneplanen besvares denne utfordringen særlig i kapittelet om samordnet areal og transport. Andelen mennesker med livsstils- og aldersrelaterte sykdommer vil øke. Det vil fortsatt 10

11 framtid. Sammen skal ansatte og folkevalgte legge ti slik at Stavanger alltid er et godt sted å leve, bo og ar kommunen skape et dynamisk samfunn i takt med si skje en økning innenfor store sykdomsgrupper, spesielt innenfor livsstilssykdommene. Da blir det viktig å satse på helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak. Tjenestetilbudet må moderniseres, slik at eldre og mennesker med kroniske lidelser kan klare seg selv lengst mulig. Andelen eldre mennesker vil øke i perioden. Det er større helsemessige variasjoner minoritetsbefolkningen enn i befolkningen ellers. Kommunen må utvikle helsetilbud som fanger opp dette, både for bidra til bedre helse, og for å legge til rette for et velfungerende og aktivt liv. Det kan bety at et lavere antall yrkesaktive skal holde oppe kvaliteten på velferdsgodene til flere. En utfordring blir da å få rekruttert tilstrekkelig antall medarbeidere til å levere kommunens tjenestetilbud. Kapittel om levekår og legger føringer for oppfølging i planperioden. Kommunens økonomi blir sannsynligvis mer anstrengt utover i planperioden. Inntektene blir trolig lavere sett i forhold til utgiftene. Andelen yrkesaktive går ned og skatteinntektene reduseres. Fortsatt høy investeringsaktivitet i ulike sektorer, med tilhørende rente- og driftskostnader, vil bli en utfordring. Temaet er omtalt i kapittel om kommunens organisasjon. Dette blir også tema i Handlings- og økonomiplanen. Verdiene uttrykker hvordan kommunen skal arbeide Visjon og verdier kjennetegne kommunens organisasjon: Er til stede: I Stavanger kommune er mennesker grav. I møte med oss opplever du tilstedeværelse Kommunens visjon Sammen for en levende alle livets faser og situasjoner møter vi deg med å by har vært ledestjernen også når vi ved ikke revisjonen er i direkte møte av med deg, men m kommuneplanen. Vil gå foran: I Stavanger kommune vil vi gå for Sammen skal ansatte måte å i tenke Stavanger på. Vi søker kommune det fremragende i alle v forvalte de ressurser, Vi har tradisjoner, kunnskap og kvaliteter søker stadig og ny kunnskap. V verdier som er Stavanger. potensiale og Ansatte bidrar til og at folkevalgte har et felles ansvar for fortid, nåtid og andre får utnytte sitt. G handlinger gir vi kommende generasjoner muligh Skaper framtiden: I Stavanger kommune skape framtid. Sammen tankekraft skal ansatte og handlekraft og folkevalgte til å fornye og sette pla legge til rette for at på Stavanger en slik måte alltid at våre skal produkter være og tjenester hol et godt sted å leve, til rette bo og for arbeide. en bærekraftig Sammen utvikling der god livsk med innbyggerne står skal sentralt. kommunen skape et dynamisk samfunn i takt med sin samtid. Verdiene uttrykker hvordan kommunen skal arbeide og lede mot visjonen. Disse verdiene skal kjennetegne kommunens organisasjon: Er til stede, Vil gå foran, Skaper framtiden. Servicetorget, Stavanger kommune. Foto: Kjetil Alsvik 6 11

12 12

13 BYEN VÅR Drivande skyer og solglimt i grått, ein himmel i stadig forvandling, øve et mangfold av stort og av smått, ein spennande, evig forandring. Dansande bølger og heftige kast, gjer bud om heilt nye tankar; ska me riva oss laus eller gro fast, heisa seil eller kasta anker? Legande vindar øve land og fjord, gjer lengsel te gadene våre. Adle som vandre og adle som bor lar drømmane seila av gårde. Herlige dråbar på håve og tag, de komme tebage fra havet. De spyle og vaske foran og bag og dempe ner jaget og kavet. Sånn vil me ha deg, om tidå hu går, og verden bler mindre og større. For veret det passe te byen vår; det e kje om å gjørr å ver tørre. Gunnar Roalkvam 13

14 Kiellandstatuen, Magnus Vigrestad Foto: Egil Bjørøen Store nye tanker, som flytter støttene langt fremover, begynner alltid med å være umulige. I politikken kaller man dem utopier, og i musikken fremtidsmusikk; men overalt holder man seg for ørene. Ti således skal det gå, når støttene flyttes så langt frem, at menneskenes tunge masse roper: umulig, så langt når vi aldri, vi vil ikke engang. Men er de først satt de fjerne merkepeler, så er det som de trekker massen til seg, og etter en forbausende kort tid, er vi der alle, forsamlet ganske usjenert omkring det umulige. Uten de store umulige krav, står alle ting stille. Alexander L. Kielland,

15 Mål for langsiktig byutvikling Kommuneplanen skal legge til rette for at kommunen og bysamfunnet jobber målbevisst over lang tid. Målmodellen ble vedtatt ved planprogrammet for revisjon av kommuneplanen. Visjonen danner retningen for byens utvikling. Bærekraftig utvikling er fellesnevneren for målene i modellen. Som del av bærekraftsbegrepet er det særlig viktig at hensynet til miljø, mangfold, folkehelse og samfunnssikkerhet ivaretas på tvers av alle planens tema. Alle målene skal avstemmes mot bærekraft. De vertikale søylene viser fem mål for langsiktig utvikling av Stavanger: 1. En god by å bo i 2. Mangfold og deltakelse 3. Regionsenter med internasjonalt engasjement 4. Nyskapende og robust næringsliv 5. Handlekraftig organisasjon Innenfor rammen av disse hovedmålene framstår noen satsingsområder som særlig viktige. Generelt gjelder at kommunen vil rette blikket på menneskene i byen og at byen skal være god å bo i. Kommunen vil jobbe særlig med å få et godt grep om disse satsingsområdene: Barn og unge: Kommunen skal legge til rette for gode oppvekstmiljø. Barnehagene skal inngå i barnas nære omgivelser. Kommunen vil jobbe offensivt med helsefremmende tiltak og tidlig oppdage barn med særskilte behov. Slik skal kommunen legge grunnlaget for en god framtid for barn og unge. Mot slutten av planperioden vil imidlertid kommunens fokus i større grad måtte handle om økende andel eldre. Den urbane byen: Kommunen vil legge til rette for at menneskene skal bruke byområdet mer effektivt. Kommunen vil stille krav om plassering av arbeidsplasser der det er godt kollektivtilbud. Tette boområder skal sikres gode uterom. Det settes grenser for boligtetthet for å lykkes med gode boområder. Slik skal kommunen innfri krav om reduserte klimagassutslipp, få plass til flere innbyggere og fortsatt beholde store deler av kommunen grønn. En god by å bo i Sammen for en levende by Mangfold og deltakelse Regionsenter med internasjonalt engasjement Nyskapende og robust næringsliv Bærekraftig utvikling Handlekraftig organisasjon Ny kunnskap ny næring: En god by å bo i tilbyr attraktive arbeidsplasser og et framtidsrettet næringsliv. Kommunen vil samarbeide med næringslivet for at byen skal få flere næringsbein å stå på, blant annet innenfor fornybare energiformer. Antall arbeidsplasser skal økes i Stavanger sentrum. Hvert av disse satsingsområdene omtales i kommuneplanen og følges opp av strategier. Kryssende interesser Mange strategier og tiltak passer godt inn under ett mål, men kan samtidig være i strid med ett eller flere andre mål i kommuneplanen. De mest åpenbare motsetningene mellom ulike interesser finnes mellom overordnet mål om bærekraft og noen av delmålene. Eksempelvis er det miljøvennlig å bo i byer med høy tetthet, blant annet fordi slike byer kan tilby korte reiseavstander og miljøvennlige transporttilbud. Samtidig er faren til stede for at slitasje på friområdene øker og at naturmangfoldet reduseres, at landbruksområdene og uberørt natur settes under press og at livskvaliteten til innbyggerne til syvende og sist blir redusert. Kommunen må fortløpende avveie prioriteringer for å nå overordnede mål. Kryssende 15

16 hensyn må avklares før beslutningstakere kan gjøre gode valg, finne kompromisser og redusere ulemper. I valg som blir gjort, er det avgjørende at samfunnet ikke tar ut ressurser økonomisk, sosialt eller miljømessig som gjør det vanskeligere for kommende generasjoner å få et godt liv i Stavanger. Oppfølging og gjennomføring Kommuneplanen følges opp gjennom de ulike virksomhetsområdenes strategiske og operative arbeid. Aktuelle mål og strategier nedfelles og konkretiseres i de enkelte avdelingers egne planer og/eller i handlings- og økonomiplanen, og ligger til grunn for saksbehandling og prosjektutvikling. I handlings- og økonomiplanen vil det også framgå hvilke deler av organisasjonen som får ansvaret for å følge opp de ulike satsingsområdene og strategiene i kommuneplanen. Kommunen ønsker en mer tydelig sammenheng mellom kommuneplanen og handlingsog økonomiplanen, og vil arbeide for at langsiktige og kortsiktige styringsdokumenter blir mer harmonisert. Det stilles også krav til slik sammenheng i den nye plan- og bygningsloven. Sammendrag På de neste sidene følger oppsummert delmålene og alle strategiene som er nedfelt i planforslaget, ordnet etter målområde og kapittel i planen. 16

17 Befolkning og boliger Delmål En by som tar vare på knappe arealer ved styrt vekst og høy tetthet. Balansert befolkningssammensetning i alle bydeler. Robust boligsammensetting som motvirker uheldig utvikling i levekår. Fortetting med kvalitet Strategier Planlegge bolig- og tjenesteproduksjon på grunnlag av en velfundert framskriving av folkemengden. Videreføre en aktiv boligpolitikk som bidrar til likeverdige levekår i alle bydeler. Unngå deling av boliger, og planlegge for flere større boliger i sentrumsnære områder med opphoping av levekårsproblemer. Samordne boligbyggingen med skoletilbudet og tilgjengelighet til miljøvennlig transport. Øke andelen universelt utformede boliger. Invitere til en felles boligplan med nabokommunene Sola, Sandnes, Randaberg. En god by å bo i Delmål En grønn og vakker by med høy tetthet og gode levekår. Barn og unge Strategier Planlegge for fortetting og effektiv utnytting av arealer i utvalgte områder i byen. Se fortetting i bolig- og næringsområder i sammenheng med kvalitetskrav for utearealer i all planlegging og saksbehandling. Planlegge for samlokalisering og felles bruk av grønne områder med tanke på rekreasjonstilbud til flere aldersgrupper. Benytte levekårsrapporter og samordne fortettingsprosjektene innenfor nærmere avgrensede områder. Utarbeide kvalitetskriterier for bolig- og næringsområder til bruk i planlegging og saksbehandling, samt utvikle virkemidler for å utnytte næringsområdene bedre. Forebygge og redusere støyproblemer, samt prioritere stilleområder. Delmål Attraktive og utviklende oppvekstmiljø i hele kommunen Strategier Planlegge barnehage- og skoletilbud av høy kvalitet, for positiv utvikling og læring i nærmiljøet. Tilrettelegge for god folkehelse med trygg, meningsfull og aktiv fritid. Utvikle hensiktsmessige samarbeidsformer med barn, unge og deres foresatte. Utvikle verktøy for å fange tidlig opp og gi hjelp til barn med særskilte behov. 17

18 Levekår og folkehelse Delmål God helse for alle. Reduserte sosiale helseforskjeller. Grønnstruktur Strategier Forebygge og begrense sykdom, og tilrettelegge for at flere brukere skal kunne bo hjemme lengst mulig. Følge opp kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse, og stille økte kvalitetskrav til idrettsanlegg. Ta i bruk ny tele- og velferdsteknologi, og utvikle tjenestene i samråd med utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer. Øke samhandling internt i kommunen og mellom kommunen og eksterne partnere for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester, og systematisere samarbeid med brukerne om tjenesteutvikling. Sørge for kompetanseutvikling og karrieretilbud for å beholde dyktige medarbeidere og sikre nyrekruttering En god by å bo i Delmål Stavanger skal være en by som ivaretar innbyggernes grunnleggende behov for naturlige omgivelser. Alle innbyggerne skal ha tilgang til sammenhengende turveinett innen 500 meter fra boligen. Grønnstrukturen skal ivareta hensynet til biologisk mangfold. Senterstruktur Strategier Styrke samarbeidet med nabokommunene om grønnstrukturen. Balansere målkonflikter mellom bruk og vern i utviklingen av de grønne områdene. Styrke kvaliteten og tilgjengeligheten til de grønne områdene. Dimensjonere drift og vedlikehold i forhold til befolkningsvekst og klimaendringer. Gi strandsonen en særlig kritisk vurdering ved endringer i arealbruk. Sikre gode vilkår for landbruksproduksjon i Stavanger Delmål Stavanger skal ha en struktur med region- og kommunesenter, bydelssentre og lokale sentre. Hvert enkelt senter skal ha en klar rolle i forhold til sitt nærområde og omland. Sentrene skal være kompakte og oversiktlige med korte interne gangavstander til funksjoner og kollektivtransport. 18 Strategier Styrke og utvikle Stavanger sentrum som regionens viktigste senter for handel, offentlig og privat tjenesteyting, kultur, uteliv, opplevelser og som regionens ledende arbeidsplassområde. Ivareta sentrums historiske identitet som sjøfartsby, industriby og trehusby. Plassere sentrene i den enkelte bydel ut fra nærhet og tilgjengelighet for innbyggerne. Avgrense sentrene med hensyn til korte gangavstander og oversiktlighet. Utforme sentrene basert på universell utforming og estetiske hensyn. Legge til rette for innhold i sentrene som sikrer mangfold og attraktivitet.

19 En god by å bo i Samordnet areal og transport Delmål Transportomfanget skal reduseres og miljøvennlige transportformer tas i bruk. Konkurransekraften for kollektivtransport skal økes i forhold til privatbilen. Stavanger kommune skal være en trygg og god by å være syklist i. Næringstransporten skal ha tilgang til en godt fungerende infrastruktur. Arbeidsplassintensive virksomheter skal ligge langs de best betjente kollektivaksene. Miljøprofil i bygg Delmål Stavanger by skal redusere energiforbruk i og klimagassutslipp fra bygg og anlegg i samsvar med ordføreravtalen. Samfunnssikkerhet Delmål En by som ivaretar innbyggernes liv og helse under ulike former for påkjenninger. Strategier Gjennomføre arealstrukturering med balansert utvikling av arbeidsplasser og boliger langs bybanetraséen og holdeplassene for Jærbanen. Koordinere krav til fortetting, lokaliseringsstyring, parkering og kollektivtransporttilbud. Legge til rette for høyt antall arbeidsplasser nær Stavanger sentrum, i bybåndet og langs bybanetrasé gjennom Forus. Bruke parkeringsnorm som virkemiddel i utviklingen av Stavanger som miljø- og klimavennlig by. Legge til rette for gode sykkeltraseer, godt vedlikehold av sykkelveier og sikker sykkelparkering. Kreve mobilitetsplan for nye virksomheter og næringsbygg. Bruke bompenger som virkemiddel for å finansiere nye transportforbindelser. Strategier Fremme bruken av energikilder som medfører lavest mulig utslipp av klimagasser. Gå foran i arbeidet med å skape energieffektive bygg. Fremme bruk av miljøvennlige bygningsmaterialer og utfasing av uheldige materialer. Bruke plankrav og utbyggingsavtaler aktivt for å stimulere til løsninger som fører til god måloppnåelse. Ha reguleringsbestemmelser om kvalitetsprogram som er tilpasset aktuelle utbyggingsoppgaver, og som spesielt ivaretar miljømål. Strategier Kartlegge risiko- og sårbarhetsforhold i kommunen. Sikre beredskap for å kunne takle uventede påkjenninger. Planlegge for å forebygge vold i offentlige rom. Arbeide systematisk med samordnet innsats for å bedre trafikksikkerheten. 19

20 Mangfold Mangfold og deltakelse Delmål En by preget av åpenhet, inkludering og mangfold. Trygghet mot diskriminering. Samfunnsdeltakelse Delmål Lokaldemokrati med god mulighet til samfunnsdeltakelse. Strategier Benytte mangfold som en viktig ressurs i kommunens arbeid. Ta i bruk gjeldende lovverk på området og arbeide aktivt for å hindre diskriminering. Innarbeide prinsipper for universell utforming i kommunens planer. Strategier Legge til rette for og oppmuntre til deltakelse Sikres innbyggerne gode kanaler for å kommunisere med kommunen Kommunisere aktivt og kontinuerlig med innbyggerne Internasjonalt engasjement Regionsenter med internasjonalt engasjement Delmål En by preget av åpenhet, inkludering og mangfold. Stavanger kommune skal bidra lokalt til å utjevne global urettferdighet. Stavanger i regionen Delmål Attraktiv kunnskapsby for alle innbyggere i regionen. Strategier Bygge videre på etablerte internasjonale nettverk og utvikle nye nettverk. Bygge på innbyggernes internasjonale kontaktflate. Utvikle og delta i klima- og miljøprosjekter sammen med næringsliv, universitet og forskningsmiljøer. Øke deltakelsen i internasjonale forskningsprosjekter innenfor helse og velferd. Strategier Utvide interkommunalt samarbeid om regionale planer, programmer og kommunale tjenester. Styrke samarbeidet innenfor storbyområdet som naturlig geografisk enhet. Arbeide for økt åpenhet og effektivitet i samarbeidet med andre kommuner i regionen. 20

21 Regionsenter med internasjonalt engasjement Kultur Delmål En åpen og gjestfri kulturby som ivaretar både det eksisterende kulturliv og stimulerer til nyskaping, mangfold og kvalitet. Domkirkens unike rolle vektlegges. Næringsliv Strategier Følge opp satsingsområdene i kulturplanen fram til Videreutvikle etablerte og planlegge for nye kulturarenaer. Planlegge kulturtilbud som gjenspeiler befolkningsutviklingen med økende andel innvandrere, eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tilrettelegge for en målrettet planlegging av Domkirkens 900-års jubileum i Robust og nyskapende næringsliv Handlingsrettet organisasjon Delmål Stavanger skal være knutepunktet og drivkraften i næringsregionen. Stavanger skal fortsatt være en nasjonalt og internasjonalt ledende by innen olje og gass, med økende og utvidet satsing på fornybar energi. Universitet og studenter Delmål Universitetet skal ha en sentral rolle i kommunens langsiktige utvikling. En attraktiv og levende studentby. Utdannings- og forskningsmiljøer av høy kvalitet. Kommunens organisasjon Delmål Kommunens organisasjon skal være en aktiv samfunnsbygger. Godt tjenestetilbud i dag og i framtiden. Strategier Delta i arbeidet med regionale planer og strategier for næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft. Utvikle virkemidler som gjør byen attraktivt for kunnskapsbedrifter. Utdanne, tiltrekke og beholde kompetent arbeidskraft. Samarbeide med næringslivet om å inkludere innvandrere og mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. Samarbeide med næringslivet for å redusere utslipp av klimagasser. Strategier Ha en aktiv rolle i utviklingen av Stavanger som student- og universitetsby og i planlegging av studentboliger. Bidra til samarbeid om en helhetlig utbygging av universitetsområdet. Styrke utviklingen av infrastruktur som kan bidra til økt internasjonalisering av universitets- og forskningsmiljøene. Styrke samarbeidet mellom utdanningsog forskningsmiljøene, næringslivet og kommunen. Strategier Ha robuste fagmiljø og effektiv drift. Være helhetsorientert og nytenkende. Ha kompetente og myndiggjorte medarbeidere. 21

22 Detalj fra utsmykkingen av Paradis stasjon. Kunstner: Anna Sigmond Gudmundsdottir 22

23 DEL II Politikk for utvikling av Stavanger-samfunnet Befolkning og boliger Fortetting med kvalitet Barn og unge Levekår og folkehelse Grønnstruktur Senterstruktur Samordnet arealbruk og transport Miljøprofil i bygg Samfunnssikkerhet Mangfold Samfunnsdeltakelse Internasjonalt engasjement Stavanger i regionen Kultur Næringsliv Universitet og studenter Kommunens organisasjon 23

24 Stavanger kommune vil viderføre en aktiv boligpolitikk som bidrar til likeverdige levekår i alle bydeler 24

25 Vi blir flere og alle skal bo Befolkning og boliger Delmål En by som tar vare på knappe arealer ved styrt vekst og høy tetthet. Balansert befolkningssammensetning i alle bydeler. Robust boligsammensetting som motvirker uheldig utvikling i levekår. Strategier Stavanger kommune vil: planlegge bolig- og tjenesteproduksjon på grunnlag av en velfundert framskriving av folkemengden. videreføre en aktiv boligpolitikk som bidrar til likeverdige levekår i alle bydeler. unngå deling av boliger, og planlegge for flere større boliger i sentrumsnære områder med opphoping av levekårsproblemer. samordne boligbyggingen med skoletilbudet og tilgjengelighet til miljøvennlig transport. øke andelen universelt utformede boliger. invitere til en felles boligplan med nabokommunene Sola, Sandnes og Randaberg. Folketallsutvikling Befolkningsveksten i Stavanger har helt siden 1965 vært jevn, rundt 1,0 prosent per år. Innenfor denne rammen har sammenhengen mellom aktiviteten i oljerettet virksomhet og antall nettoinnflyttinger vært tydelig, og gitt kortvarige perioder med lav eller høy vekst i takt med oljeprisen. I årene har utviklingen i Stavanger vært preget av høykonjunktur og sterk innvandring fra land med lett adgang til det norske arbeidsmarkedet (EØS og/eller EFTA), sammen med betydelig innenlandsk flyttetap, i stor grad til nabokommunene. Befolkningsveksten i årene er den største i kommunens historie. Kommuneplanen bør derfor tilrettelegge for større vekst enn ved tidligere kommuneplanrevisjoner, men lavere enn i perioden Noe av veksten kommer av fødselsoverskudd, men hovedtyngden blir arbeidsinnvandring fra nye EU-land. Også etter 2025 bør kommunen ha områder tilgjengelig for viktige behov, for eksempel tilknyttet offentlig tjenesteyting. For videre beregninger er befolkningsveksten satt til 1,2 prosent. Forutsatt slik befolkningsvekst vil folketallet øke fra i 2010 til i Botetthet Det enkleste målebegrepet for botetthet eller boligkonsum er personer per bolig. I 1970, 1980 og 1990 var botettheten henholdsvis 2,9, 2,6 og 2,3 personer per bolig. Fra 1990 lå botettheten stabilt på 2,3 personer per bolig til Boligbyggingen tok seg sterkt opp etter århundreskiftet, samtidig som boligproduksjonen ble vridd fra større til mindre boligtyper som et resultat av økningen i antallet husholdningermed én til to personer. Dette reduserte botettheten til 2,1 personer per bolig. Fig 1 Befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper Polen Tyrkia Tyskland Sverige Pakistan USA Storbritannia Somalia Danmark Vietnam India Bosnia-Hercegovina

26 Framskriving av boligbehovet tar utgangspunkt i at dagens botetthet for de ulike aldersgruppene og husholdningstypene beholdes. Da må boliger, eller i gjennomsnitt 850 boliger per år, fullføres i kommuneplanperioden. Nye boliger skal komplettere boligmassen slik at den tilpasses strukturelle endringer i folkemengden. Mange i den sterkt voksende gruppa unge pensjonister disponerer store boliger, ofte i husstander med bare én eller to beboere. Tilbud av gode, universelt utformede boliger i alle bydeler kan frigi store boliger til store familier. Aldersgruppa år øker i særklasse mest. De aller eldste - over 80 år - har sterkest vekst i slutten av kommuneplanperioden. Sammensatte levekår Levekårsundersøkelsen dokumenterer at Stavanger har ujevn fordeling av gode levekår med lappeteppestruktur som ikke er knyttet til bydelsgrenser eller et klart øst/vest skille. Et sammenhengende område av sentrums- og sentrumsnære levekårsoner kommer dårligst ut. Området preges av småboliger og utleieboliger bebodd av husstander tidlig i boligkarrieren og/ eller vanskeligstilte på boligmarkedet. De mindre sentrale utbyggingsbydelene domineres av større selveierboliger med stort innslag av barnefamilier. I sentrumsnære områder med opphoping av levekårsproblemer bør nye boligprosjekter inneholde et vesentlig innslag av større boliger. I slike områder skal deling av boliger som regel ikke tillates og sammenslåing av boliger stimuleres. Tilsvarende skal småboliger etableres i bydeler med lav andel unge voksne. Konsentrerte boligformer, som ivaretar mange av eneboligens fordeler, må utvikles i sentrumsnære områder og langs bybåndet nord/sør. Kommunen er spesielt opptatt av å bygge gode boliger med godt bomiljø tiltenkt barnefamilier i disse områdene. Kommunen kan bidra med grundig planlegging, tilrettelegging av tomter og tilpassing av selvbyggermodellen til nye typer områder. I et deregulert boligmarked vil husstander med liten egenkapital og lav eller usikker inntekt ofte ha problemer med å etablere seg i egen bolig. Særlig gjelder dette for pressområder med høy vekst, som i storbyområdet Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola. Den boligsosiale 26 handlingsplanen definerer tiltak for husstander som har problemer med å komme inn på boligmarkedet. Alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Hensynet til utjevning av levekårene skal vektlegges også i forhold til kommunale boliger. Når områder med mange kommunale boliger framstår som attraktive og gode boområder, vil det bidra til å utjevne forskjeller og medføre en variert befolkningssammensetning. Boligsosialt arbeid Visjonen for det boligsosiale arbeidet i Stavanger kommune er at Alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Med det som utgangspunkt er det blinket ut 3 hovedsatsingsområder: 1. Skaffe til veie boliger som er tilpasset ulike familiestørrelser, ulike økonomiske forutsetninger og ulike typer av behov 2. Utvikle gode bomiljø i alle bydeler og nabolag slik at mangfoldet styrkes og levekårene i ulike deler av byen utjevnes 3. Organisere det boligsosiale arbeidet i Stavanger kommune slik at mål og tiltak i planen i størst mulig grad kan nås. Levekårsundersøkelsene skal brukes som grunnlag for å justere kursen og utjevne forskjeller mellom sonene. Boligutbyggingen samordnes med transportog skoletilbudet Boligutbyggingen skal knyttes til tilfredsstillende kollektivtilbud og sykkelveger. Om hensiktsmessig kan boligbygging utsettes til egen trasé eller andre framkommelighetstiltak for kollektivtrafikken og syklistene er fullført. Der kollektivtilbudet og sykkelvegene er tilfredsstillende, kan boligbygging framskyndes. Boligutbygging skal knyttes til områder med tilfredsstillende skoletilbud. Boligbygging skal utsettes i områder med liten kapasitet og framskyndes i områder med stor kapasitet. Tilfredsstillende skoleveg anses som del av skoletilbudet. Kvalitetskrav til boliger Gjennomsnittstørrelsen på boliger i Stavanger er redusert de siste ti årene. Antall rom per bolig er redusert og småboligene er blitt mindre. Det samlede boligtilbudet vil blant annet ha stor betydning for hvor godt rustet byen er til å håndtere et stadig økende antall eldre mennesker.

27 Jo flere boliger som tilfredsstiller prinsippet om universell tilgjengelighet, jo lavere blir behovet for spesialinstitusjoner og ombyggingstiltak. Folk kan bli boende hjemme i sin egen bolig lenger. For å tilpasse boligtilbudet til framtidige behov, skal ca. 2/3 av boligene i nye reguleringsplaner være minst 55 m². Plan- og bygningslovens formålsparagraf bestemmer at prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Universell utforming er ikke et entydig definert begrep. Boliger uten heis bør ha alle nødvendige funksjoner tilgjengelige på inngangsplanet (wc, bad, ett soverom, kjøkken og oppholdsrom/stue). Rom i andre etasjer kommer i tillegg. Universell utforming i boliger er vanskelig å oppnå hvis boligens inngangsplan er mindre enn 55 m². Fortettingsandelen skal være 70 prosent Fortetting åpner for befolkningsvekst, begrenset transportbehov, miljøvennlig transport og mindre behov for nedbygging av jordbruksområder. Høy fortetting møter følgelig krav i forhold til bærekraftig utvikling og er i samsvar med kommuneplanens mål for langsiktig byutvikling. Fortettingsandelen, dvs. andelen av nye boliger som årlig etableres innenfor eksisterende bystruktur, har steget til 90 prosent i perioden , og den var i gjennomsnitt 78 prosent i I 2009 hadde storbyområdet på Nord-Jæren om lag bosatte per km² tettstedsareal, som er sammenlignbart med Bergen og Trondheim, men vesentlig lavere enn Oslo. utviklet og bygget av private utbyggere. Derfor vil kommunen ta en sterk rolle som forvaltningsmyndighet av plan- og bygningsloven, gjennom utarbeidelse av områdeplaner og behandling av detaljplaner. Boligutbyggingen som i hovedsak skjer innenfor den allerede utbygde by, må stille strenge krav til kvalitet i uteområder og i selve boligene. Kommunen tar en aktiv pådriverrolle i byomformingsområdene ved å inngå utbyggingsavtaler for å få på plass overordnede rekkefølgekrav/ infrastruktur og byggemodnet eiendommer mot utbyggerbidrag fra private grunneiere. Kommunen foretar strategisk tomtekjøp innenfor hele den utbygde by. I hovedutbyggingsområdene har kommunen i tillegg en rolle som grunneier og tilrettelegger av teknisk og grønn infrastruktur, samt å sørge for arealer til offentlige formål som skoler, barnehager, sykehjem, idrettsformål mv. Kommunen utarbeider utbyggingsplan som sammen med boligsosial handlingsplan uttrykker kommunens utbyggingspolitikk og boligpolitiske ambisjon. Utbyggingsplanen skal bidra til å sikre tilstrekkelig boligproduksjon i kommunen og avklare kommunens rolle og hvilke modeller som skal velges for offentlig-privat samarbeid i byomformings- og hovedutbyggingsområdene. Planen skal bidra til en variert boligsammensetning i alle bydeler, en boligsosial profil og drøfte hvordan alle kan tilbys et godt boligtilbud i Stavanger. Det er behov for å realisere feltutbyggingen som er planlagt i de foregående kommuneplanene. Dette vil medføre at andelen som bygges i eksisterende bystruktur går ned i denne planperioden. En fordeling på 70/30 er estimert for andel boliger som henholdsvis fortetting og nye felt. Den aktive boligpolitikken skal videreføres og tilpasses nye utfordringer Stavanger kommune har helt fra 1960-tallet tradisjoner med aktiv boligpolitikk som har gitt gode resultater, både for den enkelte innbygger og for byen som helhet. Boligmassen, som ble utbygd under denne boligpolitikken, har en god struktur med relativt liten grad av segregering. Kommunen vil fortsette en aktiv bolig- og utbyggingspolitikk. De aller fleste boligene blir Noen definisjoner: Feltutbygging: Samlet utbygging av 10 boliger eller mer i ikke-utbygd område. Byomformingsområder: Samlet utbygging av 10 boliger eller mer i områder kommuneplanen avsetter som byomformingsområde, dvs. utbygd område som får endret funksjon. Prosjekter: Samlet utbygging av 10 boliger eller mer i utbygd område eller område brukt til annet formål. Ifylling: Utbygging av færre enn 10 boliger. 27

28 Eiganes Park Stavanger kommune vil planlegge for fortetting og effektiv utnytting av arealer i utvalgte områder i byen 28

29 Byen som lar oss komme nærmere hverandre Fortetting med kvalitet Delmål En grønn og vakker by med høy tetthet og gode levekår. Strategier Stavanger kommune vil: planlegge for fortetting og effektiv utnytting av arealer i utvalgte områder i byen. se fortetting i bolig- og næringsområder i sammenheng med kvalitetskrav for utearealer i all planlegging og saksbehandling. planlegge for samlokalisering og felles bruk av grønne områder med tanke på rekreasjonstilbud til flere aldersgrupper. benytte levekårsrapporter og samordne fortettingsprosjektene innenfor nærmere avgrensede områder. utarbeide kvalitetskriterier for bolig- og næringsområder til bruk i planlegging og saksbehandling, samt utvikle virkemidler for å utnytte næringsområdene bedre. forebygge og redusere støyproblemer, samt prioritere stilleområder Målet om å utvikle byer og tettsteder i en bærekraftig retning er den viktigste grunnen til at vi satser på fortetting som strategi. Ved å utnytte arealene innenfor de utbygde områdene mer effektivt, kan vi bidra til mindre belastninger på både det lokale og det globale miljøet. En tett by vil gi relativt mindre transport og dermed mindre forurensning i bymiljøet og lavere utslipp av klimagasser. Naturen rundt tettstedene kan holdes fri for bebyggelse og fortsatt tjene som rekreasjonsareal. Områder som ivaretar matproduksjon eller biologisk mangfold kan bevares. Ressurser som er lagt ned i infrastruktur og service kan utnyttes bedre og spare samfunnet for nye investeringer. Kilde: Fortetting med kvalitet Miljøverndepartementet, Bakgrunn Diskusjonen omkring tetthet har pågått siden 1970-tallet, da NBI-rapporten Tetthet i boligområder ble lansert. Problemstillinger knyttet til tetthet og bærekraft har fått fornyet fokus på grunn av klimaendringene. Samordnet arealog transportplanlegging har dermed høy prioritet, og Stavanger satser nå sterkt på fortetting og byomforming. Samtidig tyder mye på at det skjer endringer i norske boligidealer (jfr Sintefs rapport om byboliger, 2003). Særlig unge og eldre etterspør urbane boliger, men også barnefamilier er mer åpne for å bo i by. Arkitektur og vakre omgivelser har betydning for folk flest, men kommer i annen rekke i forhold til sosio-økonomiske hensyn. Kvaliteter som trekkes fram, er mangfold og valgfrihet, med nærhet til venner og jevnaldrende. Tilgangen på grønne arealer og uterom er også viktig, sammen med tryggheten som skapes gjennom godt naboskap. Det er behov for å utvide og oppdatere kommunens regelverk for fortetting. Tetthet og kvalitet Stavangers tetthetsnorm med to boliger per dekar for nye hovedutbyggingsområder er benyttet gjennom flere tidligere kommuneplaner. Erfaringer tilsier at denne normen er lite hensiktsmessig i arbeidet med fortettingsprosjekter. Ved denne planrevisjonen er derfor et nytt begrep for grad av utnytting tatt i bruk: prosent BRA, (bruksareal delt på tomteareal i prosent). Begrepet benyttes i retningslinjer om tetthet i kommuneplanens arealdel. Retningslinjene får konsekvenser for utforming av bebyggelse, for utearealer, for lokalklima og for sammenheng med de nærmeste omgivelsene. Andre viktige tema i fortettingsplaner er forholdet mellom boligstørrelser og ønsket husholdningsstruktur. Nye tekniske løsninger og hensynet til bokvalitet gir også store utfordringer. Nyere forskning har utredet kvalitetsbegreper og hvilke krav som må stilles til gode boligområder. Høy tetthet er forenlig med god livskvalitet, men her er behov for kvalitetskriterier: knyttet til den enkelte bolig, med boligstørrelse og tilhørende utearealer til boligområdet, med boligtyper, byggehøyder, romdannelser og trafikkløsning til byområdet, med levekår, boligstørrelser, kapasitetshensyn, stedstilpasning, mv. 29

30 Nærhet blir et viktig stikkord, med tilgang til kollektivtransport, tjenester og offentlige funksjoner. At et boligområde ligger nær arbeidsplasser og grønnstruktur, regnes også som en kvalitet. Sjekklister for bo- og livskvalitet i fortettingsområder kan også bli nyttige planverktøy. Rammer og retningslinjer for tetthet i Stavanger Effektiv arealutnytting og fortetting er strategisk viktig i samordnet areal- og transportplanlegging. For nye boligprosjekter i sentre og innenfor bestemte gangavstander til hovedtraseer for kollektivtrafikk, er det ønskelig med høy tetthet. Her er samtidig behov for enkle og anvendelige regler for planlegging og saksbehandling av fortettingsprosjekter. Kommunen har erfart at muligheten for å oppnå høy kvalitet i boligprosjekter reduseres sterkt når tomteutnyttingen i boligområder overstiger 100 prosent BRA. Ny retningslinje i kommuneplanens arealdel tar hensyn til dette. Her foreslås grad av utnytting i boligområder nær/i sentre og nær hovedkollektivtraseer til maksimalt 100 prosent BRA. Det er maksimale gangavstander til sentre, bane og buss, som avgrenser områdene med høyest tetthet. For resten av byen settes graden av utnytting i nye boligprosjekter til maksimalt 70 prosent BRA. Det er også utarbeidet generelle bestemmelser og retningslinjer om fortetting og deling av tomter for eksisterende ene- og tomannsboliger. Høyere tetthet enn disse retningslinjene angir, bør bare vurderes for boligprosjekter av svært god kvalitet. Enkelte byområder og bomiljøer utenfor trehusbyen skal skjermes mot fortetting. Dette gjelder bebyggelse med et helhetlig arkitektonisk uttrykk. Retningslinje omhandler dette. Flere av områdene er vist på illustrasjons kart i kulturminneplanen. Tidligere retningslinjer for transformasjonsområder er bearbeidet og endret til retningslinjer for fortetting langs kollektivaksene. Tilhørende tabell med grad av utnytting er også endret. Ny øvre grense for utnytting i ren næringsbebyggelse er i tabellen satt til 220 prosent BRA. For næringsområdene må det utvikles kvalitetskriterier, der estetiske hensyn med stedstilpasning og utforming av uteoppholdsarealer har betydning. Erfaringer med fortettingsprosjekter i Stavanger viser at bygninger over fem etasjer i de fleste tilfeller bør unngås av hensyn til eksisterende bebyggelse og stedskarakter. Kommuneplanen forslår derfor en generell retningslinje med maksimalt fem etasjer i sentrale deler av byen, og maksimalt fire etasjer i andre byområder. Støy skal forebygges og reduseres Støy kan defineres som uønsket lyd. Støy er forurensning etter forurensningsloven og er et økende problem. Det henger sammen med økt trafikk, mer tungtransport, fortetting, arealbruk, 24-timers samfunnet, støyende fritidsaktiviteter og kulturarrangementer. Gode lydforhold der man bor og oppholder seg er viktig for trivsel og helse. Støyproblemer skal forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas. Den viktigste støykilden i Stavanger er biltrafikken. Det er mange støyutsatte boliger langs hovedvegene. Friområdene Sørmarka, Mosvatnet og Store Stokkavatn er sterkt eksponert for støy fra kyststamveien E39. For eksisterende boliger, skoler, barnehager og helseinstitusjoner gjelder forskrift om begrensning av forurensning, som setter grense for maksimalt støynivå innendørs til 42 desibel (db). Dersom denne grensen overskrides, har anleggseier plikt til å gjøre nødvendige, støyreduserende tiltak. Støy i arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven skal håndteres iht. Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjene anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt støykilder: Rød sone: Nærmest støykilder, angir et område som ikke er egnet for støyfølsomme bruksformål Gul sone: Vurderingssone der støyfølsom bebyggelse kan oppføres 30

31 Det er laget støysonekart for hovedveger, jernbanen og Stavanger lufthavn, samt skytebanen på Madla. Støy er beregnet for 2009-situasjonen og en prognosesituasjon. På plankartet er støysonene vist på temakart med røde og gule støyhensynssoner i prognosesituasjonen. Bestemmelser stiller krav til planlegging av ulike typer områder, virksomheter og bebyggelse. T-1442 anbefaler at kommunen utarbeider støysonekart til kartlegging av eksisterende stilleområder. I tettstedsbebyggelse defineres stilleområder som et avgrenset område egnet for rekreasjonsaktivitet og hvor støynivået er under 50 db Lden. Utenfor tettstedsbebyggelse er dette områder hvor støynivået er under 40 db Lden. Foreliggende støysonekart viser at deler av friområdene på Lundsneset, Store Stokkavatn og Hålandsvannet tilfredsstiller disse kravene. I planperioden vil kommunen jobbe videre med å prioritere stilleområder og gjennomføre tiltak for å sikre lavt støynivå i disse for framtiden. Slik angis støynivå: Lden er beregnet gjennomsnittlig støybelastning over året, medregnet både dag og natt. Antennemaster og anlegg for mobile kommunikasjonsnett Basestasjoner for mobiltelefoni må vurderes som søknadspliktige etter plan- og bygningsloven. Det må kreves regulering til arealformål (helst samlet plan) tilsvarende som for transformatorstasjoner. Master over to meter er søknadspliktige. Det må også stilles krav til estetisk utforming av master og teknikkbokser. Samlokalisering med andre mobiloperatører eller med andre funksjoner kan kreves av hensyn til arealbruk og visuell støy. Statens strålevern anbefaler at man etterstreber å holde strålingsnivåene lavest mulig. Man bør også unngå at dekningsfeltene for to eller flere master overlapper hverandre. Dette kan løses ved god mobildekning, fordi strålingsnivåene blir lavere når basestasjonene står tett. Utsnitt fra støysonekart. Rød sone: Nærmest støykilder, angir et område som ikke er egnet for støyfølsomme bruksformål. Gul sone: Vurderingssone der støyfølsom bebyggelse kan oppføres 31

32 Stavanger kommune vil utvikle gode samarbeidsformer i arbeidet med barn, unge og deres foresatte 32

33 De unges Stavanger Barn og unge Delmål Attraktive og utviklende oppvekstmiljø i hele kommunen Strategier Stavanger kommune vil: planlegge barnehage- og skoletilbud av høy kvalitet knyttet til positiv utvikling og læring i nærmiljøet. tilrettelegge for god folkehelse. utvikle verktøy for å fange tidlig opp og gi hjelp til barn med særskilte behov utvikle gode samarbeidsformer i arbeidet med barn, unge og deres foresatte. Utvikle attraktive oppvekstmiljø Trygghet er en forutsetning for en god oppvekst. Den utvikles best i et nært og godt oppvekstmiljø. Kommunen må legge vekt på tjenester som gir vilkår for gode familieliv. Barnehage, skole, idrettsanlegg, turområder og andre muligheter for fysiske og sosiale aktiviteter bør finnes i nærmiljøet. Kommunen vil vurdere å ta aktivt i bruk verktøyet digitalt barnetråkk for å registrere leke- og ferdselsområder i barnas nærmiljø. Et godt og stimulerende nærmiljø gir barn og unge et rikere liv gjennom sosial samhandling og kulturell utfoldelse. Gi det enkelte barn støtte Gode oppvekstmiljø krever tiltak som gir barn og unge positiv utvikling og trygghet. Forskning understreker betydningen av tidlig oppdaging av risikofaktorer og tidlig intervensjon. Både i helsestasjon, barnehage og skole er det viktig å fange opp barn med særskilte behov på et tidligst mulig tidspunkt. Kommunen skal ha nødvendig kompetanse, gode støttesystemer og verktøy til å gi riktig hjelp til rett tid. Stavanger skal være en by hvor barn eller unge ikke lider som følge av alvorlig omsorgssvikt. Ulike kommunale tjenesteområder skal samarbeide om å prioritere tiltak som kan sikre barnas rettigheter og utvikle deres evne og mulighet til å mestre hverdagen. Sikre alle et barnehagetilbud av høy kvalitet i nærmiljøet Skole og barnehage er viktige elementer i et godt oppvekstmiljø. På samme måte som for skole, må det derfor utvikles inntakskriterier for barnehagen som tar utgangspunkt i avstanden mellom hjem og barnehage. Et barnehagetilbud i nærmiljøet reduserer også foreldrenes bilavhengighet på reiser mellom hjem, barnehage og jobb. En egen plan for utbygging av barnehagene i Stavanger kommune vil utrede dette nærmere. Samtidig som målet om full barnehagedekning nås, må det fortsatt rettes fokus på kvalitet i innholdet. Barnehagen skal være en god læringsarena som inkluderer alle barn. Den er en viktig arena for å utvikle kulturell identitet, og barna skal få kulturelle erfaringer fra den lokale, nasjonale og globale verden. Stavanger kommune vil legge vekt på å utvikle en barnehage hvor alle barn skal oppleve glede og mestring i samvær med andre. Barnehagene skal anerkjenne og synliggjøre alle språk og kulturer, samt sikre god språkutvikling hos minoritetsbarn. Styrke elevenes muligheter for læring og mestring Stavangerskolen skal fortsette å stille seg høye læringsmål. Elevenes læring og mestring skal gi trivsel, og elevene skal gå ut av grunnskolen med god basiskompetanse i de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning og IKT. Dette gir grunnlag for økte kunnskaper og ferdigheter i skolefagene og er en forutsetning for å motvirke ulikheter i samfunnet. Like viktig er det at skolen bidrar til å utvikle elevenes evne til å se seg selv og andre som medansvarlige for et godt fellesskap og en positiv samfunnsutvikling. I skolen skal elevene lære å sette pris på fysisk aktivitet, samt møte og lære å verdsette mangfoldet slik det uttrykkes blant annet gjennom kunst og kultur, i ulike livssyn, ulik etnisk bakgrunn og ulike familiemønstre. Skolebruksplanen som ble vedtatt i 2009, viser at det er nok skolekapasitet i de aller fleste bydeler. Et mulig unntak er Hinna bydel, der det knytter seg noe usikkerhet til utbyggingen av Jåttå nord. Det kan bli behov for utbygging 33

34 på både barne- og ungdomstrinnet i denne bydelen. I forhold til ledig skolekapasitet kan det legges til rette for ytterligere utbygginger i bydelene Tasta og Hundvåg. Kvernevik i Madla bydel vil ha god kapasitet i forhold til utbygging på Nore Sunde. Med bakgrunn i framtidige befolkningsframskrivinger vil skolebruksplanen bli løpende evaluert og videreutviklet. Skolebehovet vil bli utredet der. Tilrettelegge for en god, trygg, og aktiv fritid Barn og unge i Stavanger skal vokse opp i trygge og gode nærmiljø. Kommunen skal bidra til at de får tilgang til aktiviteter, opplevelser og tjenester som utvikler og beriker. Ungdom skal få anledning til å nytte sine ressurser til gagn for seg selv og andre. Nøkkelen er aktiv deltakelse. Fritidsarenaer skal være trygge og inkluderende. Ungdom med spesielle behov skal ivaretas med inkluderingstiltak eller spesielt tilrettelagte tiltak. Det er særlig viktig å mobilisere ressurser i nærmiljøet for å kombinere et bredt tilbud av fritidsaktiviteter med målrettet innsats for enkeltindivider og grupper. Det er et mål å motvirke tilstrømming av utsatt ungdom til sentrum. Samtidig må sentrum utvikles til et sted der de møter ulike kulturtilbud, et sted hvor det er trygt også for barn og unge å ferdes. Selv om det er viktig å prioritere tilbud i nærmiljøet, vil det ikke være mulig å gi tilbud av enhver art i ethvert nærområde. Det betyr at utbygging av sykkelveger og gode kollektivtilbud er en viktig forutsetning for aktivitet blant barn og unge, samtidig som viktige idretts-, kultur- og servicetilbud lokaliseres nær kollektivknutepunkt. Det mangler gode bydelshus/aktivitetshus i flere deler av byen. Eiganes og Våland bydel har ikke bydelshus og noen bydeler har lang avstand til bydelshus, for eksempel Madla bydel. Det er nødvendig å se videre på behovet for lokaler i de ulike bydelene. Eventuelle nye bydelslokaler skal plasseres i bydels- eller lokalsentrene. Tilrettelegge for god folkehelse og et helsetilbud i samsvar med behov Utfordringene knyttet til barns helse handler blant annet om økende forekomst av fedme og diabetes 2. Stavanger kommune vil jobbe for å utjevne sosiale helseforskjeller ved blant annet å ha fokus på sunt mattilbud i skole og barnehage. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse skal følges opp for å øke barn og unges fysiske aktivitet. Samtidig trengs det helsetilbud som er tilpasset barn og unge. Eksempelvis viser undersøkelser at 40 % av barn som vokser opp med vold i nære relasjoner utvikler omfattende helseskader. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal være et lavterskeltilbud for gravide, barn og ungdom i alderen 0-16 år og deres foreldre. Det er viktig å opprettholde det allmenne tilbudet til barn og unge. Gjennom regelmessig kontakt skal kommunen oppdage utviklingsproblemer og gjennomføre oppfølgingstiltak. Mange elever opplever skolehelsetjenesten som et sted der man kan drøfte vanskelige utfordringer i livet. Skolehelsetjenesten skal være tilgjengelig på den enkelte skole. Utvikle hensiktsmessige samarbeidsformer med barn, unge og deres foresatte I arbeidet med å tilrettelegge for gode oppvekstvilkår forutsettes tett dialog med barn, unge og deres foresatte. Det er disse som kjenner behovene best og det er gjennom dialog med dem de gode ideene kan fanges opp. Skoler og barnehager har gode tradisjoner for denne type samarbeid. Det er likevel viktig å være særlig oppmerksom på grupper som kan være vanskelige å nå. Brukermedvirkning og brukersamarbeid har som mål å ivareta og tilrettelegge for et godt oppvekstmiljø. Mens samarbeidsmøter kan være en naturlig samarbeidsform for ulike organisasjoner, kan brukerundersøkelser og dialogfora i bydelene være egnede virkemidler for kommunen som helhet. 34

35 Rett tiltak på rett sted til rett tid Levekår og folkehelse Delmål God helse for alle. Reduserte sosiale helseforskjeller. Strategier Stavanger kommune vil: forebygge og begrense sykdom, og tilrettelegge for at flere brukere skal kunne bo hjemme lengst mulig. følge opp kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse, og stille økte kvalitetskrav til idrettsanlegg. ta i bruk ny tele- og velferdsteknologi, og utvikle tjenestene i samråd med utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer. økt samhandling internt i kommunen og mellom kommunen og eksterne partnere for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester, og systematisere samarbeid med brukerne om tjenesteutvikling. sørge for kompetanseutvikling og karrieretilbud for å beholde dyktige medarbeidere og sikre nyrekruttering. Framtidens velferd og utviklingen av helse- og sosialtjenestene helsetjenestene handler i hovedsak om fire hovedutfordringer: Befolkningsutvikling og endret sykdomsbilde medfører nye og flere oppgaver, flere brukere med store og sammensatte behov, forventningsgapet truer økonomisk bæreevne, og sosiale ulikheter fører til ulikhet i helse. Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid er samlebetegnelsen på samfunnets innsats for å fremme god helse i befolkningen og omfatter helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak. I planperioden vil Stavanger kommune øke fokus på forebygging og reduksjon av kronisk sykdomsutvikling. Dette er bedre for den enkelte bruker, og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å unngå at folk blir syke, eventuelt å sette inn tiltak tidlig. Arbeid er et viktig tiltak for å bekjempe fattigdom og utjevne forskjeller i levekår. Kommunens viktigste ansvar er å bidra til at det legges til rette for arbeidstreningstiltak og varig tilrettelagte arbeidsplasser for mennesker som står langt fra det ordinære arbeidsmarkedet. I internasjonal sammenheng har befolkningen i Norge god folkehelse. Morgendagens innbyggere vil likevel i større grad enn i dag oppleve utfordringer knyttet til utvikling av livsstilssykdommer. Barn og unge spiser for mye sukker og for lite frukt og grønt. Fysisk aktivitetsnivå reduseres markant i ungdomsårene, og bare halvparten av 15-åringene tilfredsstiller anbefalinger om minst 60 minutters fysisk aktivitet hver dag. Økt andel personer med overvekt og fedme fører til at flere får diabetes type 2, med påfølgende økt forekomst av hjerte- og karsykdommer. Det ventes dessuten økning av KOLS, spesielt blant kvinner, samt økt forekomst av kreftsykdom og demens på grunn av økt levealder. Sosiale helseforskjeller i befolkningen er synliggjort i levekårsundersøkelsen i Stavanger kommune. Fattigdom, diskriminering på grunn av etnisitet, kjønn eller alder, samt dårlige boforhold påvirker i hvilken grad mennesker mestrer livets utfordringer og er avgjørende for god helse. Helhetlig og tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for godt folkehelsearbeid. Høy kvalitet på drikkevann og god infrastruktur på avløpsnettet er eksempler på tilrettelegging for god folkehelse. Befolkningen er opptatt av offentlige tjenestetilbud, butikker, turstier og kulturaktiviteter i bydelene. Gode nærmiljøtiltak vil være viktige helsefremmende tiltak som hjelper innbyggerne med å ta ansvar for egen helse. Rekreasjon og fysisk aktivitet har stor egenverdi, men har også stor betydning for folkehelsa. Gjennom kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse har kommunen mål om å få flere fysisk aktive i Stavanger. Skal planens mål nås, er det nødvendig å ta vare på eksisterende idretts- og friområder, og sikre nye arealer til fri ferdsel. De grønne områdene skal dekke grunnleggende rekreasjons- og aktivitetsbehov. Behovet for friområder ble ofte omtalt av beboerne som deltok i bydelsverkstedene våren Forventningsgapet og brukermedvirkning Det er et paradoks at nordmenn som generelt har god helse, også ligger på verdenstoppen hva gjelder bruk av helsetjenester. De senere årene har det utviklet seg et forventningsgap mellom det innbyggerne ønsker fra helse- og sosialtjenestene og hva som det er mulig å innfri. 35

36 Ressurser, mestring og deltakelse er grunnprinsipper i helsefremmende arbeid. Stavanger kommune vil legge vekt på å bruke hele helse- og omsorgstrappen og styrke innsatsen på lavere trinn og dermed forebygge unødig behovsvekst på høyere trinn. Gjennom forebygging og rehabilitering vil kommunen jobbe målrettet for å øke livskvalitet og støtte brukerne i å mestre hverdagen. Samtidig skal kommunen ha et variert og mangslungent tjenestetilbud som kan trappes opp etter hvert som behovene melder seg. For å imøtekomme kommunens behov for omsorgstjenester åpnes det opp for mer Offentlig Frivillig Samarbeid (OFS) og mer Offentlig Ideelt Samarbeid (OIS). En viktig strategi i årene som kommer blir å samarbeide med brukerne både om den enkelte brukers tilbud, og i utforming av tjenestetilbudene. I planperioden vil Stavanger kommune ta i bruk nye metoder for å sikre medvirkning, spesielt fra utsatte grupper som ikke er representert gjennom egne brukerorganisasjoner eller interessegrupper. Framtidens tjenestebrukere Selv om nordmenn generelt har god helse, viser statistikk at om lag en fjerdedel av den norske befolkningen har en kronisk lidelse. Av disse har enkelte flere kroniske sykdommer. Brukere med omfattende behov for sammensatte og koordinerte tjenester har hatt størst økning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten de siste årene. Barn som er kronisk syke eller har en funksjonshemming blir stadig flere og har svært ulikt behov for oppfølging. Stavanger kommune må i større grad utvikle strategier og tiltak overfor barn og unge med spesielle behov. I noen grad er det forskjeller mellom helse blant mennesker med innvandrerbakgrunn og etnisk norske. Blant annet kan eldre mennesker med innvandrerbakgrunn ofte bli sykere tidligere enn resten av befolkningen, uten at de i samme grad benytter seg av dagens tilbud innenfor hjemmetjenester og sykehjem. Individuelt tilrettelagte tilbud, kompetanse, god kommunikasjon og informasjon om tilbud, samt rekruttering av personer med annen etnisk bakgrunn, blir derfor viktig innenfor helse- og omsorgssektoren. Personer med psykiske lidelser og rusavhengighet får, som følge av et bedre samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, tilbud om utredning, eventuelt en diagnose og behandling. Dette bidrar til en økning av den gruppen som trenger oppfølging fra kommunen. De fleste vil klare seg med hjelp i egen bolig, men flere enn tidligere trenger også bolig i bofellesskap eller andre tilrettelagte boliger. Det vil være en utfordring å sikre nær tilgang til arbeid, service- og, kulturtilbud og andre sosiale aktiviteter. I planperioden vil det bli nødvendig å etablere nye bofellesskap og øke antall boliger med tilhørende oppfølgingstjenester for disse gruppene. Strategidokumentet Omsorg 2025 ble vedtatt av bystyret i 2008, og har en rekke mål og strategier for å møte utfordringene knyttet til økende antall eldre. Videreføring av disse strategiene blir viktig i kommuneplansammenheng. En av strategiene fra Omsorg 2025 er å legge til rette for at flere brukere skal kunne bo hjemme lengst mulig. Satsing på bruk av ny tele- og velferdsteknologi blir viktig, både for at tjenestebrukerne skal klare seg bedre selv og for at tjenesteyterne skal gjøre en bedre jobb. Samhandling En viktig strategi for å møte utfordringene blir oppfølging av den nye kommunerollen som er skissert i stortingsmelding nr. 47 ( ), Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. Reformen har følgende mål: Brukerne skal få bedre behandling der de bor. Det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant og det skal lønne seg for kommuner og sykehus å samarbeide. Reformen vil ha betydning i planperioden, fordi den omhandler økt vektlegging av helhetlige forløp innenfor de kommunale tjenestene, herunder samhandling med skole, barnehage og frivillige sektor om problemstillinger som er viktig for helsen. Dessuten forutsetter reformen etablering av samarbeidsstrukturer mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, samt at kommunen får en ny rolle som fagutvikler. Kommunen vil i planperioden videreutvikle og styrke samhandlingen med Helse Stavanger for å sikre helhet og kvalitet for brukerne, på tvers av kommunens tjenester. Stavanger lokalmedisinske senter planlegges i samarbeid med Stavanger Universitetssjukehus (SUS). Målgrupper og tjenesteinnhold vil være annerledes enn et sykehjem, f. eks forebyggende tiltak og lærings- og mestringssenter. Nærhet til kollektivtransport, SUS og sentrum er viktige kriterier for lokalisering. 36

37 Kompetanseutvikling I denne kommuneplanen er det vurdert areal Forskning og utviklingsarbeid (FoU) innefor til sykehjem i Lervig, Bekkefaret, Jåttå nord og helse har i hovedsak vært rettet mot problemstillinger i spesialisthelsetjenesten. de bor. Det skal lønne Framtidens seg å forebygge nens sykdom arealdel, i forkant side 76. i stedet for å reparere i etterkant og Hundvåg. Se også omtale under kommunepla- utfordringer innenfor det skal helse- lønne og seg sosialtjenesten for kommuner og sykehus å samarbeide. Reformen vil ha betydning i må møtes med planperioden, nye grep innenfor fordi kompetanseutvikling. Det den omhandler Allerede økt vektlegging i kommuneplanen av helhetlige for forløp 2014 innefor 2029 de må kommunale tjenestene, er derfor nødvendig herunder å samhandling utvikle det med sikres skole, arealer barnehage til nye og sykehjem frivillige sektor og andre om tilbud. Det økende antallet eldre mennesker i problemstillinger som er viktig for helsen. Dessuten forutsetter reformen etablering av ny og nyttiggjøre seg etablert forskningsbasert samarbeidsstrukturer mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, samt at kommunen får kunnskap innenfor kommunens tjenesteområder. FoU-virksomhet i kommunale tjenester vil bygging. Fra 2021 vil andelen eldre over 80 år siste del av perioden vil trolig kreve videre ut- en ny rolle som fagutvikler. Kommunen vil i planperioden videreutvikle og styrke samhandlingen med Helse Stavanger for å sikre helhet og kvalitet for brukerne, på tvers av derfor være et virkemiddel kommunens for tjenester. å møte framtidens utfordringer og for å utvikle attraktive ar Neste kommuneplan bør løfte blikket mot øke sterkt, og økningen flater kanskje ikke ut før beidsplasser. Systematisk Stavanger helsehus samhandling planlegges mellom Stavanger kommune Målgrupper og og aktuelle tjenesteinnhold utdan- vil være annerledes enn et sykehjem, f. eks forebyggende i samarbeid utfordringene med i Stavanger Universitetssjukehus (SUS). nings- og forskermiljøer tiltak og lærings- blir viktig og i denne mestringssenter. sammenheng. og kollektivakse er viktige kriterier Det for lokalisering. må legges til rette for gode og varierte Flere Nærhet boliger til kollektivtransport tilpasset eldre og nærhet til SUS, sentrum eldreboliger i nærheten av bybanen. Ulike Nye sykehjemsplasser Kompetanseutvikling størrelser og moderne løsninger skal tilstrebes. To hensyn er særlig Forskning viktige og når utviklingsarbeid kommunen (FoU) Eldre innefor skal helse kunne har bli i boende hovedsak hjemme vært rettet lengst mot planlegger for flere problemstillinger sykehjemsplasser i spesialisthelsetjenesten. i planperioden: sosialtjenesten må møtes med nye eldre grep skal innenfor forebygges, kompetanseutvikling. særlig for de som Det blir er derfor sit- mulig og Framtidens være selvhjulpne. utfordringer Ensomhet innefor blant helse- og Parallelt med nødvendig utbyggingen å utvikle av sykehjems- ny og nyttiggjøre tende seg alene etablert igjen. forskningsbasert Organisering skal kunnskap ordnes innefor slik plasser på grunn kommunens av økt antall tjenesteområder. eldre, skal FoU-virksomhet at servicen og i kommunale tilgjengeligheten tjenester til varierte vil derfor tilbud være et kommunen bygge virkemiddel ned antall for å dobbeltrom. møte framtidens utfordringer til eldre blir god. og for Det å utvikle skal forberedes attraktive OPS-prosjekt der kommunen er og med aktuelle på å utdannings- tilrettelegge og arbeidsplasser. Samhandlingsreformen Systematisk kan samhandling medføre nye mellom Stavanger målgrupper og forskermiljøer nye tjenesteområder. blir viktig i denne sammenheng. tomter for private utbyggere. Eldre skal få et godt tilbud som de kan og vil betale for selv. Nye sykehjemsplasser Diagrammet under viser eldres andel av folkemengden i Stavanger og i Norge To hensyn er særlig viktige når kommunen planlegger for flere sykehjemsplasser i planperioden: Bofellesskap I diagrammet er eldre mennesker Parallelt med utbyggingen av I planperioden sykehjemsplasser er det på behov grunn for av flere økt nye antall boliger eldre, skal eldre enn 80 år. Diagrammet viser at andel eldre over 80 år blir noe redusert fram mot kommunen bygge ned antall i bofellesskap dobbeltrom. blant annet for mennesker med Samhandlingsreformen kan psykisk medføre utviklingshemming, nye målgrupper og psykiske nye tjenesteområder. lidelser, Samtidig skal kommunen tilrettelegge for at funksjonshemmede, rusmiddelavhengige og flere eldre mennesker Diagrammet skal kunne under bo viser hjemme eldres andel eldre. av Arealbehovet folkemengden for i Stavanger bofellesskap dekkes og i Norge lengst mulig I diagrammet er eldre ved mennesker å kjøpe tomter eldre enn i områder 80 år. Diagrammet som er regulert viser til at andel eldre over 80 år blir noe redusert fram boligbebyggelse. mot Samtidig skal kommunen tilrettelegge for at Behovet for sykehjemsplasser flere eldre mennesker vil likevel skal sannsynligvis øke også fram mot Viktige Utbyggingsplanen tar opp slike boligbehov. kunne bo hjemme lengst mulig. årsaker er at aldersgruppa Behovet for sykehjemsplasser øker sterkt, vil likevel Bofellesskap sannsynligvis og andre øke tilrettelagte også fram boliger mot bør Viktige at flere eldre mennesker årsaker er oppnår at aldersgruppa høy og øker avsettes sterkt, på at tomter flere eldre med mennesker god tilknytning oppnår til holdeplass for høy alder og at andelen med at demensdiagnose andelen med demensdiagnose øker. øker. kollektivtransport. Fig 2. Eldres andel av folkemengden i Stavanger

38 Stavanger kommune vil styrke samarbeidet med nabokommunene om grønnstrukturen 38

39 Grønt gras til alle Grønnstruktur Delmål Stavanger skal være en by som ivaretar innbyggernes grunnleggende behov for naturlige omgivelser. Alle innbyggerne skal ha tilgang til sammenhengende turveinett innen 500 meter fra boligen. Grønnstrukturen skal ivareta hensynet til biologisk mangfold. Strategier Stavanger kommune vil: styrke samarbeidet med nabokommunene om grønnstrukturen. balansere målkonflikter mellom bruk og vern i utviklingen av de grønne områdene. styrke kvaliteten og tilgjengeligheten til de grønne områdene. dimensjonere drift og vedlikehold i forhold til befolkningsvekst og klimaendringer. gi strandsonen en særlig kritisk vurdering ved endringer i arealbruk. sikre gode vilkår for landbruksproduksjon i Stavanger. Bakgrunn Mennesker har grunnleggende behov for naturlige omgivelser som må ivaretas i alt planarbeid. Stavanger kommune har i lang tid arbeidet for å legge til rette for at byens befolkning skal ha tilgang til turområder. Målet om å gi alle innbyggere tilgang til det sammenhengende turveinettet innen 500m fra sin bolig, nærmer seg fullføring og forutsettes oppnådd i løpet av planperioden. Stavanger bystyre vedtok Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse i Planen etablerer mål og prioriteringer innen tilrettelegging for idrett, friluftsliv, parker, aktivitetsområder, naturvern og biologisk mangfold. Inkludert er også en prioritering av arealbehov for idrettsanlegg og friluftsanlegg. Oppfølging av kommunedelplanens innhold om idrett er omtalt i kapittel om levekår og folkehelse, samt i arealdelens kapittel om idrettsområder. I årene framover vil Stavanger kommune utvikle strategi og metoder for å tilpasse seg klimaendringer også i byens grønne områder. Økt gjennomsnittstemperatur vil gi lenger vekstsesong og kan medføre endringer for mikroorganismene som igjen påvirker vannkvaliteten. Mer nedbør kan føre til flomskader, og havnivåstigning kan føre til utvasking av gangveger og anlegg i strandsonen. Til sammen kan dette gi økte kostnader til drift og vedlikehold. Nye arter kan også true levevilkårene for eksisterende dyre- og planteliv. Norge har forpliktet seg til å følge vilkårene som er satt i den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft i Konvensjonen skal styrke bevisstheten om at alle steder er landskap, også byens harde flater og urbane byrom. Medvirkning fra befolkningen er en vesentlig forutsetning i konvensjonen når kommunene skal planlegge framtidens landskapskvaliteter. Stavanger skal i løpet av første del av planperioden organisere sin oppfølging av den europeiske landskapskonvensjonen. Samarbeid med nabokommunene Stavangers befolkning får dekket sine behov for rekreasjon og fysisk aktivitet både i egen kommune og i nabokommunene. Stavanger kommune vil medvirke til å videreutvikle det regionale samarbeidet omkring de grønne områdene og idrettsområdene. Kommunen vil styrke samarbeidet med friluftsrådene om tilrettelegging av utfartsområdene. Sammenhengen mellom turvegnettene i nabokommunene er noe mangelfull. Arealplankartet viser nye turvegforbindelser som skal binde kommunenes turvegnett bedre sammen. Gjennom å utvikle og forbedre kontakten med nabokommunenes turvegnett og friområdestruktur vil det oppstå nye og forbedrede turmuligheter. Dette kan redusere behovet for å bruke bil for å komme ut på tur. Målkonflikter Befolkningens bruk av turområdene og beskyttelse av det biolologiske mangfoldet i de samme områdene innebærer ofte betydelige målkonflikter. Med fortetting av byen vil belastningen på naturmangfoldet bli stadig større. Økt bruk av friområdene fører til aktivitet og slitasje som kan forverre livsgrunnlaget for ville dyr og planter. Stavanger kommune vil gjennomføre skjøtselstiltak og ferdselsregulerende tiltak i planperioden for å øke kvaliteten i naturområdene og ivareta naturmangfoldet. Det må stilles særlige krav til utforming og tilpassing av bygg og anlegg som grenser mot natur- og parkområdene. Måltall og rammer for dette arbeidet er angitt i kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse. 39

40 EUs vanndirektiv har mål om å sikre god miljøstandard, dvs tilnærmet naturtilstand i ferskvann, grunnvann og kystvann. Direktivet forutsetter at vannkvalitet skal være tema i all kommunal planlegging. Det innebærer tiltak for å beskytte og forbedre vannressursene. Konsekvensene for Stavanger er ikke ferdig utredet. Utfra et kost/nytte-perspektiv er oppryddingstiltak innenfor jordbruket særlig viktige. sykkelveger eller lokalveger som er asfaltert. Grønne spaserdrag går gjennom boligområder i den utbygde byen. Antallet mosjonssyklister har økt betydelig det siste ti-året og det har ført til mange konflikter mellom syklende og gående på turveiene. Det skal vurderes å etablere noen grønne sykkelruter. Økt kvalitet og bedre tilgjengelighet til friområdene Økningen i Stavangers befolkning gjør at brukspresset på de grønne arealene er stadig økende. Kommunen vil sette de grønne arealene i stand til å tåle økt bruk gjennom ulike tilretteleggingstiltak. Graden av opparbeidelse må gjenspeile bruksfrekvensen: Jo flere brukere av et område, jo større slitasje, og jo større krav til opparbeidelse. Økt bruk kan også føre til konflikter mellom brukergrupper, for eksempel mellom syklister og turgåere på turvegnettet. Slike konflikter må kommunen avverge gjennom å skaffe oversikt over slitasjeskader og brukskonflikter, og med riktig planlegging og prioritering. Det er en overordnet strategi å fortette byen mellom Stavanger og Sandnes. I reguleringsplaner vil kommunen legge vekt på å etablere nye friområder og turveger, fordi dette vil være en del av infrastrukturen som er en forutsetning for å kunne fortette. Flere bydeler har stor knapphet på friområder, dette gjelder særlig i de eldre bydelene. Nye friområder i de eldre bydelene vil heve kvaliteten og tilbudet til beboere i områder som kommer dårlig ut i levekårsundersøkelsene. Turvegnettet Det er lagt ned et betydelig arbeid i å kartlegge hele turvegnettet i kommunen og foreta en omfattende opprydding i arealplankartet. Arealplankartet viser fire kategorier turveger som er underdelt i eksisterende og nye turveger. Hovedturvegene ligger langs østre og vestre kystlinje, og sentralt i nord/sør-retning. Det er behov for å forbedre viktige ledd i hovedtur vegnettet flere steder i kommunen. Dette gjelder fra Tasta til Stokkavatnet over E39, mellom Sørmarka og Jåttå over E39 og Diagonalen, samt overgangene til Sandnes og Sola i sør og sørvest, og Randaberg i nordvest. Det mangler også viktige lenker på østre og vestre kystlinje, særlig gjelder dette fra Vardeneset til Kalhammaren. Lokale turveger består av turvegnettet som er registrert i friluftskartet for Stavanger. Turforbindelser er i hovedsak gang- og Friområdene i byområdet er en mosaikk av større og mindre områder. I deler av byen er det god sammenheng mellom de enkelte friområdene ved at det er etablert et nettverk av turveger og gang- og sykkelveger. I mange eldre bydeler framstår friområdene som isolerte øyer uten sammenheng med den øvrige friområdestrukturen. Kommunen vil prioritere arbeidet med å etablere turveger og grønne spaserdrag i de eldre bydelene, slik at friområdene blir bundet bedre sammen. Bynært landbruk Etter 1989 har omtrent dekar jordbruksareal gått ut av produksjon, en gjennomsnittlig årlig omdisponering på snaut 125 dekar. I tiårsperioden har omdisponeringen vært i overkant av 175 dekar per år. I denne perioden har byveksten vært svært høy. Økende befolkning i verden vil sammen med klimaendringer kunne medføre store endringer i forsyningssituasjonen. Behovet for sikker matforsyning gjør det viktig å kunne produsere egen mat, og jordvern vil bli stadig viktigere i årene framover. Dette har betydning også for Stavanger. Landbruksområdene produserer verdier for befolkningen. Landbruket gir byen kortreist mat og forståelse og nærhet til matproduksjon, åpne kulturlandskap og utsiktsforhold i en ellers tett by, turmuligheter utenfor vekstsesongen, samt tilbud i form av tilleggsnæringer som gårdsbarnehage, gårdsutsalg, aktivitetslåver osv. Langsiktig grense for landbruket ble først fastsatt gjennom Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling, og er senere tatt inn i arealplankartet til kommuneplanen. Grensen skal gi langsiktig forutsigbarhet for landbruksområdene som vernes av grensen, og bidra til at byutviklingen skjer langs kollektivaksene. Den nye plan- og bygningsloven har nå åpnet for at det i kommuneplanens arealdel kan gis direkte styring for byggesaker. Derfor inneholder kommuneplanen nå bestemmelser om rammene for mulige tiltak i tilknytning til eksisterende boligbebyggelse. 40

41 Sentrum og delsentre som utfyller hverandre Senterstruktur Delmål Stavanger skal ha en struktur med region- og kommunesenter, bydelssentre og lokale sentre. Hvert enkelt senter skal ha en klar rolle i forhold til sitt nærområde og omland. Sentrene skal være kompakte og oversiktlige med korte interne gangavstander til funksjoner og kollektivtransport. Strategier Stavanger kommune vil: styrke og utvikle Stavanger sentrum som regionens viktigste senter for handel, offentlig og privat tjenesteyting, kultur, uteliv, opplevelser og som regionens ledende arbeidsplass område. ivareta sentrums historiske identitet som sjøfartsby, industriby og trehusby. plassere sentrene i den enkelte bydel ut fra nærhet og tilgjengelighet for innbyggerne. avgrense sentrene med hensyn til korte gangavstander og oversiktlighet. utforme sentrene basert på universell utforming og estetiske hensyn. legge til rette for innhold i sentrene som sikrer mangfold og attraktivitet. Stavanger kommune viderefører senterstrukturen som er definert i Fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren. Strukturen består av et hierarki av ulike typer sentre: Stavanger sentrum som region- og kommunesenter, bydelssentre og lokale sentre. Hvert enkelt senter har en klar rolle i forhold til sitt nærområde og omland. Senterstrukturen skal bidra til en balansert bruk av tettstedsareal og dempe transportomfanget. Det kan bli behov for å vurdere utvidelser og endringer i senterstrukturen i løpet av planperioden, dersom befolkningsutvikling, ny utbygging, eller andre forhold skulle tilsi dette. Stavanger sentrums særegne rolle Stavanger sentrum er overordnet viktig for storbyregionens identitet og funksjonsdyktighet. Sentrum er fylkets og byens fellesrom for mennesker, for næringsliv, handel og kultur. Sentrum er også et lokalsamfunn med mange ulike menneskegrupper representert. Varehandel vil alltid være det bærende elementet i sentrumsutviklingen. Derfor er det viktig å forsterke Stavanger sentrums rolle som handelsmotor og arbeidsplassområde særlig for offentlig og privat tjenesteyting, kompetansebedrifter og nyskapingsmiljø. Formannskapet vedtok at sentrum bør vurderes i forhold til utbyggingspotensial, mulige sentrumsutvidelser og særlige infrastrukturtiltak. Tilgang på arealer for handel i sentrum ligger i nærheten av det som antas å være behovet. Tilsvarende gjelder ikke for arbeidsplasser, tjenester og uteliv, som er naturlige og viktige funksjoner i et storbysentrum. Paradis-området bør sikres som avlastingsområde for arbeidsplassintensive kontorarbeidsplasser. Flere forbindelser ut fra sentrum til kulturarenaer må styrkes og utvikles videre: til Bjergsted, til Stavanger øst, til Rogaland kunstmuseum og til gamle Tou bryggeri. Disse korridorene skal ha sin individuelle egenart med forbindelseslinjer til sentrumskjernen. Utvikling av byens uterom og utvidelse av park- og rekreasjonsområder er viktige elementer i dette. Stavanger sentrum skal samtidig videreutvikles som regionalt kollektivknutepunkt. Etablering av sammenhengende gangveger, fortau og gågater skal øke sikkerhet og framkommelighet for myke trafikanter. Det skal også sikres gode sykkelruter og parkeringsanlegg for sykler. For å oppnå målet om redusert privatbilbruk i sentrum, må arbeidet med tiltak som kan bedre tilgjengeligheten for alle gis høy prioritet. Dette vil kommunen blant annet kunne oppnå ved å gi kollektivtrafikken betydelige fordeler og ved å samle parkering i større, offentlige anlegg med tilbud for korttidsparkering. Trafikksikker og effektiv varetransport bør skje på tidspunkt der det er minst konfliktpotensial med andre brukere. Kommende revisjon av kommunedelplan for sentrum må avklare nærmere spørsmål om utbygging, utvidelser og infrastruktur. Det vil også være naturlig å drøfte langsiktig utvikling av havnefronten med problematikk knyttet til cruisetrafikk, bybanetrasé gjennom sentrum og sentrums knutepunktfunksjon for kollektivtrafikk. Plassering av bydels- og lokalsentre I utgangspunktet er sentrene etablert og planlagt ut fra bydelsinndeling og historiske forhold. Ved denne rulleringen av kommuneplanen er det ikke kommet fram behov for å endre selve plasseringen. Disse sentrene opprettholdes derfor: Hundvågkrossen for Hundvåg bydel Tastarustå for Tasta bydel Madlakrossen for Madla bydel og Kverntorget som lokalt senter for Kvernevik Hillevåg torg for Hillevåg bydel og Tjensvollsenteret som lokalt senter for Tjensvoll 41

42 Jåttåvågen for Hinna bydel og Gauselsenteret som lokalt senter for Gausel, Stavanger sentrum for Eiganes og Våland bydel og for Storhaug bydel. Tinnfabrikken som lokalt senter for Spilderhaug og Lervik i Storhaug bydel. Bydels- og lokalsentres utforming og innhold Sentrene bør være kompakte og ha en utstrekning som gir korte interne avstander, god oversikt og korte gangavstander mellom funksjonene og kollektivtransport. Bebyggelsen skal som hovedregel være sammenhengende. Tomteutnyttelsen skal være høy. Første etasje forbeholdes publikumsrettet aktivitet. Det legges opp til samlokalisering med lokale kollektivknutepunkt. Tilgjengelighet med bil og parkeringsløsninger sikres i randsonen til senteret. Avgrensning og utforming av sentrene skal tilfredsstille prinsippene for universell utforming. Fysisk utforming skal bidra til at sentrene skal være trygge og sosialt attraktive. Interne gater og plasser skal opparbeides med høy standard og forbeholdes fotgjengere. Det skal være anlegg for lek, og det skal legges stor vekt på trafikksikkerhet i og omkring senteret. Ifølge fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren skal all handel i kommunen plasseres i sentrene. Unntakene gjelder nærbutikkene og handel med plasskrevende varer. Stavanger sentrum har lenge hatt en svak vekst, sammenlignet med andre sentre i kommunen. For å bidra til å snu denne utviklingen, er det nødvendig å dimensjonere handelsarealene i bydels- og lokalsentrene i forhold til den befolkningen de skal betjene. Resultater fra medvirkningsopplegg for kommuneplanen viser tydelig ønsket om nærhet til mange ulike tilbud. Senterområdene skal være de naturlige samlingsstedene i bydelene, med egenart, variasjon og mangfold av funksjoner og aktiviteter. Aktivitetene skal kunne pågå fra morgen til kveld. Gode lokale tjenestetilbud avhenger av at det legges opp til en rimelig fordeling mellom sentrene, med hensyn til omfang av ulike tilbud. Overdimensjonering av tilbudet i et område krever innpendling fra naboområder. Beboere i naboområder får redusert tjenestetilbud i eget nærmiljø. Bestemmelser til kommuneplanens arealdel angir endrede rammer for handel. Følgende sentre har fått økte arealrammer: Hundvågkrossen med 500 m² på grunn av befolkningsvekst, Kverntorget med m², også på grunn av befolkningsvekst, og for å gi rom for bedre lokalt servicetilbud og dermed redusert transportbehov til Madla bydelssenter. Tinnfabrikken lokalsenter blir ikke anbefalt utvidet, da nåværende handelsramme fortsatt kan betjene det lokale befolkningsgrunnlaget, og da konsekvenser for sentrum av utvidet handel ved Tinnfabrikken kan være uheldige. Begrepet bruksareal (BRA) til handel som benyttes i bestemmelsene er i samsvar med definisjon fra Miljøverndepartementet og inneholder salgsflate, lagerlokale, spiserom/kantine og kontorareal. Areal til parkering og til varelevering skal ikke regnes med. Kommunen må foreta en avveining av hvilke kommunale tjenester som kan organiseres etter nærhetsprinsippet, og hvilke som må sentraliseres. Når kommunen velger å desentralisere sine kommunale kontorer og tjenester, bør de plasseres i sentrene. Eksempler kan være bydelshus og ulike typer forsamlingslokaler, helsestasjon, lege, tannlege, fysioterapitjenester, fritids-, kultur- og idrettstilbud og bibliotek. Det kan også vurderes å plassere helse- og omsorgsinstitusjoner i tilknytning til sentrene. Handel utenfor sentrene Det er to typer handelsetableringer som tillates utenfor senterområder: Nærbutikker Forretninger med plasskrevende varer Nærbutikker på inntil 1000 m² og med dagligvareprofil kan etableres utenfor sentrene. Avstand mellom nærbutikker og bydels- og lokalsentre skal være minst 800 m. Kort avstand til nærbutikk vurderes som en bedre løsning for kundene enn større nærbutikker. Avstanden må kunne vurderes redusert ytterligere ved større utbyggingskonsentrasjoner og ved barrierer som sterkt trafikkerte veger eller spesielt bratt terreng. I gjeldende Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren kan handel med plasskrevende varer på Forus etableres utenfor influensområdet til framtidig bybane. Disse områdene er allerede regulert til dette formålet. Bestemmelser om handel med plasskrevende varer kan bli endret i den nye regionalplanen. Dette vil legge føringer for det videre arbeidet med handelsetablering i kommunen. Kjøpesenteret Forus vest (også kalt Tvedt-senteret) som ligger på Forus innenfor influensområdet for framtidig bybane, er fullt utbygd og tillates ikke utvidet. 42

43 Klar for en ny tid Samordnet arealbruk og transport Delmål Transportomfanget skal reduseres og miljøvennlige transportformer tas i bruk. Konkurransekraften for kollektivtransport skal økes i forhold til privatbilen. Stavanger kommune skal være en trygg og god by å være syklist i. Næringstransporten skal ha tilgang til en godt fungerende infrastruktur. Arbeidsplassintensive virksomheter skal ligge langs de best betjente kollektivaksene. Strategier Stavanger kommune vil: gjennomføre arealstrukturering med balansert utvikling av arbeidsplasser og boliger langs bybanetraséen og holdeplassene for Jærbanen. koordinere krav til fortetting, lokaliseringsstyring, parkering og kollektivtransporttilbud. legge til rette for høyt antall arbeidsplasser nær Stavanger sentrum, i bybåndet og langs bybanetrasé gjennom Forus. bruke parkeringsnorm som virkemiddel i utviklingen av Stavanger som miljø- og klimavennlig by. legge til rette for gode sykkeltraseer, godt vedlikehold av sykkelveier og sikker sykkelparkering. kreve mobilitetsplan for nye virksomheter og næringsbygg. bruke bompenger som virkemiddel for å finansiere nye transportforbindelser. at 71,4 prosent av reisevolumet på Nord-Jæren på hverdager blir foretatt med bil. Konkurransefortrinnet som bilen har hatt på vegnettet må reduseres, og de som reiser med buss, går eller sykler må gis tydelige fortrinn. Prinsipper for transportsystemet på Jæren Transportplanleggingen i Stavanger må skje i et regionalt samarbeid for et felles bolig- og arbeidsmarked på Jæren. Kommunene på Nord-Jæren må ha en felles plattform for areal- og transportplanlegging. Åpning av dobbeltsporet for tog mellom Stavanger og Sandnes var en milepæl i utviklingen av et tettere utbygd bånd mellom byene. Det gir nye muligheter for en mer planlagt utbygging, særlig rundt stasjonene. Regionen er på god veg til å realisere strategien for bybåndet som har lagt til grunn siden 1990-tallet. Konseptvalgutredning (KVU Jæren) for transportsystemet på Jæren gir anbefaling av prinsipper for kollektivtransport, vegsystem, gangog sykkel, arealbruk og andre virkemidler. Konklusjonen er at kommunene, fylkeskommunen og Jernbaneverket anbefaler bybane som kollektivkonsept i korridorene med mest trafikk. fylkesvei I første 44, men fase unntak vil dette kan være komme mellom og Stavanger, bybanen Sandnes kan tidligst og Stavanger stå ferdig i lufthavn, Fram Sola. til da blir skal avklares i e det Mål om reduserte klimagassutslipp fra biltrafikken Det er en tydelig sammenheng mellom ambisjonsnivået for klimagassutslipp som omtales i klima- og miljøplanen og kommunens planer for transport gjennom kommuneplanen. Transport står for de klart største direkte utslippene av CO2. Det er derfor en viktig målsetting i denne kommuneplanrevisjonen å foreslå nye grep som reduserer transportomfanget og vrir transporten over på miljøvennlige transportformer. Transportsektoren må redusere CO2 utslippene med tonn fra 2010 og fram til Fortetting og økt bruk av miljøvennlige transportmidler trengs også fordi kommunen har stor arealknapphet. Mindre bilbruk reduserer arealforbruket. I årene 1998 og 2005 ble det utført reisevaneundersøkelser på Jæren som viser en forskyvning fra reiser til fots over til private, motoriserte transportmidler. Undersøkelsen i 2005 viser Fig 2 Grunnstruktur for bybane i et 2020-perspektiv. Fig 3 Grunnstruktur for bybane i et 2020-perspektiv 43 De store vegprosjektene Ryfast, Eiganestunnelen, Solas rette for økt biltrafikk inn mot hovedvegnettet i Stavanger

44 Regionen starter i 2010 et omfattende arbeid for å skaffe planer for bygging av bybane. Kommunedelplanen for Bybane Stavanger- Sandnes skal fastsette trase og holdeplasser. Nord/sør forbindelsen vil stort sett følge fylkesvei 44, men unntak kan komme. Trinn 1 av bybanen kan tidligst stå ferdig i Fram til da blir det viktig å bedre buss- og sykkeltilbudet langs nord/sør-aksen. Planlegging av trinn 2 av bybanen skal starte innen De store vegprosjektene Ryfast, Eiganestunnelen, Solasplitten, og E39 fra sør vil legge til rette for økt biltrafikk inn mot hovedvegnettet i Stavanger. Det blir en stor utfordring for byen å takle økt trafikk. Det blir avgjørende å holde press på planlegging og bygging av infrastruktur for miljøvennlig transport, sykkelstamvegen og bybanen, slik at vegkapasitet frigis til den økte biltrafikken inn og ut av kommunen. Kollektivtrafikk med buss og bane I tråd med Stavangers ambisiøse klimamål er hovedmålet å øke konkurransekraften for kollektivtransporten i forhold til privatbilen. Et godt kollektivtilbud karakteriseres ved at det fysisk legges til rette for en forutsigbar, punktlig og komfortabel reise med kollektive transportmidler. Hovedrutene for kollektivtrafikken er ryggraden i kollektivsystemet og framgår av figur 4. Hovedrutene strekker seg mellom knutepunkt i de ytre områdene og gjennom sentrum. Disse rutene skal gi grunnlag for en langsiktig og forutsigbar kollektivsatsing i Stavanger. Rutene skal være styrende for den langsiktige arealbruken, som igjen gir grunnlag for et godt kollektivtilbud. Det skal tilstrebes full framkommelighet for kollektivtransport, slik at buss og bybane går tilnærmet upåvirket av biltrafikken. Dette skal sikres ved et kollektivtilbud som har egne traseer og/eller trafikkprioritering. Planer for dette forberedes langs rv 509 i tillegg til bybanetraseen mellom Stavanger og Sandnes. Hovedkollektivrutene til Tasta og Hundvåg må utredes med tanke på å velge løsninger for kollektivprioritering. Det er også en utfordring å tilrettelegge for høg standard på kollektivtilbudet gjennom sentrum fordi det er begrenset plass. Et knutepunkt kan defineres som de reisendes bindeledd mellom to transportmidler. Knutepunktfunksjonen med omstigninger skal styrkes. Figur 4 viser knutepunktene for kollektivtrafikk. Kartet skiller mellom regionale knutepunkt og viktige stoppesteder. Stavanger stasjon og Gausel stasjon defineres som regionale knutepunkt og er byttepunkt mellom lokale og regionale rutetilbud og fra bil til buss. Bortsett fra Universitetet i Stavanger (UIS) og kjøpesenteret Forus vest (også kalt Tvedt-senteret), sammenfaller alle de utpekte viktige stoppestedene med bydelssentrene. I tillegg til de definerte hovedkollektivrutene, vil det være flere kollektivtraseer som er viktig for et godt fungerende kollektivsystem. De er likevel ikke en del av den langsiktige og arealstyrende grunnstammen for kollektivtrafikken. Stavanger Universitetsjukehus (SUS) og UIS er viktige målpunkt i regionen. Det skal være enkelt og raskt å ta seg fram til disse stedene med kollektiv- og sykkeltransport. Det er derfor viktig å få til gode traseer for syklende og for kollektivtransporten. Det har vært vurdert å vise arealstyrende hovedkollektivruter fra sentrum til UIS og langs Diagonalen til UIS. Konklusjonen er at UIS er godt betjent med kollektivtilbud fra sentrum via flere ruter, men at ingen av disse er egnet som arealstyrende foreløpig. Kollektivtraseene til UIS er vist i figur 5. Kollektivtilbudet til SUS vurderes i kommunedelplan bybane og planarbeid for SUS. Konklusjonen her vil ha betydning for framtidig valg av hovedkollektivtrase til UIS. Det er Rogaland fylkeskommune som står for driften av kollektivtrafikken. Hovedkollektivrutene er basert på anbefalinger framkommet Fig 4 Kollektivtraséer som skal styre arealutviklingen Randaberg kommune Tastarustå Madlakrossen Sola kommune Forus. Sandnes kommune Hundvågkrossen Sentrum Paradis st. Hillevåg torg Mariero st. Jåttåvågen stasjon Gausel st. 44

45 reiser i nærmiljøet. Gjennom kommunedelplanen for sen viktig tema. Det skal være attraktivt å velge sykkel i sent Skilting av ruter, forbedring av standarden på rutene og å få folk til å bruke sykkelen. av KVU Jæren. Den samordnede areal- og transportplanleggingen som Stavanger legger opp til, vil være avhengig av et fortsatt godt samarbeid med Rogaland fylkeskommune om forutsigbarheten i driften av kollektivtransporten. Standarden på kollektivtilbudet i ulike traseer må formaliseres gjennom den kommende regionalplanen for langsiktig byutvikling på Jæren. Det må være tydelig samsvar mellom kommunens fortetting langs hovedkollektivaksene og fylkeskommunens prioritering av kollektivtilbudet i de samme aksene. Flere på sykkel Stavanger kommune skal være en trygg og god by å være syklist i. Kommunen skal tilrettelegge for at sykkel blir et naturlig og attraktivt valg som transportmiddel. Hovedrutene danner grunnstammen og skal tilby gode forbindelser over lange strekninger. Det er et mål at sykkeltrafikken skal øke betydelig, og det blir viktig å etablere hovedruter der syklister har adskilte traseer fra gående og kjørende. Det er viktig å sikre høy standard på hovedrutene, spesielt sørover mot Forus og Sandnes, vestover mot Madla og nordover mot Dusavik og Randaberg, samt mot Universitetet i Stavanger. Kommunen vil også arbeide for å få flere til å velge sykkel i rushtidene. Sykkelstamveg mellom Stavanger og Sandnes langs E39 er et viktig ledd i tilretteleggingen for arbeidsreiser. Kommunen vil prioritere tilrettelegging for Fig 5. UIS-rutene fra sentrum og langs Diagonalen. UIS Sentrum Forus Stavanger sentrum Sandnes sentrum Fig. 5 Prinsippskisse for sykkelstamveg Stavanger-Forus Fig. 6 Prinsippskisse for sykkelstamveg Stavanger- Forus-Sandnes. Effektiv og miljøvennlig næringstransport En transportløsning med økt andel miljøvennlige reiser v syklende nødvendige til togstoppene og verdiskapende og tilførselsveier næringstransporten. til Nær hovedsykkelrutene i bybåndet nord/sør. fungerende infrastruktur som grunnlag for utvikling og ve Kommunen anses som vil nødvendig prioritere næringstransport. å utvikle bydelsrutene Ansattes reiser i denne femkilometersonen trafikken, men rundt er reiser Stavanger som opptar sentrum svært stor del og reiser rundt i arbeidstiden bydelssentrene, må vurderes fordi sykkel nærmere må bli i dette bildet. et for mer at ansattes naturlig transportmiddel reiser skal skje også uten på bil. korte reiser i nærmiljøet. Gjennom kommunedelplanen Trafikksikker for sentrum varelevering vil sykkeltilrettelegging skal sikres gjennom være krav til ar et forhold viktig for tema. varelevering Det skal være i Stavanger attraktivt sentrum å velge er en utford sykkel kommunedelplanen i sentrum og ved for reiser sentrum. til sentrum. Skilting av ruter, forbedring av standarden på rutene og sykkeloppstillingsplasser er viktig for å få folk til å bruke sykkelen. Effektiv og miljøvennlig næringstransport En transportløsning med økt andel miljøvennlige reiser vil frigi kapasitet på vegnettet til den nødvendige og verdiskapende næringstransporten. Næringstransporten er avhengig av godt fungerende infrastruktur som grunnlag for utvikling og verdiskaping. Gods- og varetransport anses som nødvendig næringstransport. Ansattes reiser til og fra arbeid er ikke en del av denne trafikken, men er reiser som opptar svært stor del av vegnettets kapasitet. Ansattes reiser i arbeidstiden må vurderes nærmere i dette bildet. Næringslivet må ta et tungt ansvar for at ansattes reiser skal skje uten bil

46 Trafikksikker varelevering skal sikres gjennom krav til areal for dette på egen grunn. Gode forhold for varelevering i Stavanger sentrum er en utfordring som må løses gjennom kommunedelplanen for sentrum. Aktiv lokaliseringsstyring Lokaliseringsstrategien som innebærer plassering av arbeidsplassintensive virksomheter i de best kollektivbetjente områdene langs bybåndet har lagt til grunn for planlegging i er høy, og ytterligere utbygging av arbeidsplassintensive virksomheter krever en svært stor omstilling til bruk av miljøvennlige transportformer. Den kommende kommunedelplanen for parkering på Forus vil stramme inn på parkeringstilbudet. Retningslinje i kommuneplanen inviterer dermed til plassering av virksomheter med mange ansatte og besøkende på Forus, før parkeringsnormen er tilpasset dette. Kommuneplanen vedtas før kommunedelplan for parkering på Forus. Inntil kommunedelplan for parkering på Forus vedtas, må denne situasjonen avklares i hver enkelt sak som kommer til behandling. Randaberg kommune Tastarustå Hundvågkrossen Sentrum Det skal være en viss balanse mellom boligmasse og tilgang på arbeidsplasser i bydelene. Sekundært kan det derfor tillates lokalisering av virksomheter med mange ansatte eller besøkende langs de andre hovedkollektivaksene og nær bydelssentrene Madlatorget, Tastarustå og Hundvågkrossen. Madlakrossen Sola kommune Forus Sandnes kommune Paradis st. Hillevåg torg Fig. 7. Influensområdene til hovedkollektivnettet før etablert bybane Mariero st. Jåttåvågen stasjon Gausel st. mange år. Bybanen mellom Stavanger og Sandnes og fra Forus til Sola vil styrke dette områdets kollektivtilbud ytterligere. Retningslinjer omtaler at arbeidsplasser med mange ansatte og/eller mange besøkende primært skal plasseres nær Stavanger sentrum, i bybåndet og langs bybanetraseen gjennom Forus. Det er ønskelig å legge til rette for utbygging av økt antall arbeidsplasser langs bybanetraseen gjennom Forus. Bilbruken til og fra Forus Det er en utfordring å finne virkemidler for å oppnå fortetting i eksisterende næringsområder i bybåndet. Kommunen vil ta en aktiv rolle som avtalepart når grunneiere starter utbyggingsprosjekter. I planperioden skal kommunen jobbe spesielt med utviklingen av bybåndet. Planlegging av områdene langs aksen skal ta hensyn til at det skal etableres en bybane. Nye grøntområder og nye gang- og sykkelforbindelser skal sikres. Utnyttelsen av næringsområdene skal økes. Kommunen har lang erfaring med aktiv utbyggingspolitikk gjennom å være grunneier, tilrettelegger og utbygger av infrastruktur i hovedutbyggingsområdene Dette er virkemidler som kommunen vil utvikle videre. Utbyggingsplanen kan utvikles til å bli et virkemiddel for å styre rekkefølgen mellom utbyggingsområder. For å utnytte det etablerte kollektivtilbudet effektivt, bør det tilstrebes en balansert utbygging av boliger og næringsvirksomheter i alle bydeler. Reduksjon av biltransport må være ett av de viktigste kriteriene for plassering av nye idrettsanlegg. Anlegg som skal dekke behov som går ut over en enkelt bydel må plasseres nær hovedkollektivårene. Videre er det viktig å samordne etablering av nye spesialanlegg for idrett med nabokommunene. Når nye anlegg skal plasseres, må muligheten for innpassing i eksisterende områder og bedre utnyttelse av disse vurderes. Kriterier for lokalisering av regionale idrettsanlegg bør utarbeides. 46

47 Regionens innkreving av bompenger er helt nødvendig for å følge opp fortettingsstrategien med infrastruktur for de miljøvennlige transportformene i byområdet. Regionens samarbeid for å vedta transportplanen Jærenpakke 2 er derfor en forutsetning for at Stavanger kommune kan realisere de intensjonene som er innarbeidet i kommuneplanen. Mobilitetsplan I arbeidet med å nå de definerte klimamålene i Stavanger er det viktig at næringslivet bidrar. Gjennom bestemmelse om mobilitetsplan vil alle nye etableringer over 50 ansatte eller utbygging av næringsareal på minimum 1000 m² måtte dokumentere sine transportbehov og transportløsninger. Kravet gjelder for alle nyetableringer på alle plannivå, fra utarbeiding av konsekvensutredning til søknad om bruksendring. I en mobilitetsplan skal virksomhetene eller utbygger gjøre rede for totalt transportomfang til/fra virksomheten, hvordan denne transporten skal fordeles på typer transportmiddel, og hvordan en skal tilrettelegge for den ønskede fordelingen mellom transportmidler. Det vil bli utarbeidet veileder for hva en slik mobilitetsplan skal inneholde. Dette er et tiltak som ikke er prøvd i Norge tidligere. I Sveits har byen Cham benyttet seg av krav om mobilitetsplan. Her er kravet rettet mot virksomheter som ønsker å etablere 50 eller flere parkeringsplasser. EU har også innført krav om mobilitetspolicy for sine virksomheter i Brussel. Kommunen vil høste verdifull erfaring med denne type mobilitetsplanlegging. Opplegget blir evaluert etter at kravet har vært prøvd ut en tid. Mobilitetsplaner vil sette utbygger og kommunen i stand til å lage klimaregnskap i saksbehandlingen. På sikt er målet at mobilitetsplanene skal sees i sammenheng med konkrete klimamål rettet mot ulike typer virksomheter og ulike lokaliseringer. Parkering Ny norm for parkering i plan- og byggesaker er vist i bestemmelser i kommuneplanen. For å oppnå økt bruk av miljøvennlige transportmidler, er det avgjørende at dagens konkurransefortrinn for privatbilen endres. Et viktig virkemiddel for å få dette til er bevisst bruk av parkeringskrav. Det er viktig å ha god kontroll over kortsiktige og mulige uheldige konsekvenser av parkeringsnormen. Utbygging av et bedre kollektivtilbud i regionen de kommende årene vil gi grunnlag for restriksjoner på parkering ut over det denne revisjonen viser. Parkeringsnormen vil bli vurdert endret ved alle kommende kommuneplanrevisjoner. Felles parkeringsanlegg bør ha en gangavstand til målpunktene som ikke er kortere enn gangavstanden til holdeplass for kollektivtransport. Parkeringsnormen omfatter ikke næringsområdene på Forus, i påvente av pågående interkommunalt samarbeid for felles parkeringspolitikk for alle næringsområdene på Forus og Lura. Et sprengt vegnett og nye klimamålsettinger er bakgrunnen for at kommunene ser behovet for å stramme inn på parkeringsnormen i området. Ny norm skiller mellom bolig og næring. Norm for næring er delt i tre soner med bakgrunn i dagens tilgjengelighet for kollektivtransport, gående og syklende: Sone 1: utvidet sentrumsområde, Paradis og Jåttåvågen Sone 2: hovedakser for kollektivtransport inkludert bydelssentra og universitetsområdet Sone 3: resten av kommunen Normen henger nært sammen med retningslinjene om lokaliseringsstyring, og er avhengig av at den følges. Krav til parkering i sone 1 og 2 er tilpasset virksomheter med mange ansatte og/eller besøkende. Krav til parkering i sone 3 er tilpasset lager- og industrivirksomheter. Ved etablering i strid med retningslinjen for lokalisering, for eksempel kontor som lokaliseres i sone 3, anbefales at parkering likevel dimensjoneres minst like strengt som for sone 2. Ved slike tilfeller skal det gis egen utredning for dekning av parkering som del av mobilitetsplan. Parkeringsnormen for boliger i Stavanger er basert på vurderinger av bilhold i ulike områder og ulike typer bolig. Det er lavere bilhold i Stavanger sentrum enn i boligområdene utenfor sentrum. Det er også en annen tilnærming til parkering i fellesanlegg tilknyttet boligprosjekter enn for enebolig- og rekkehusområder. Bilfrie boligområder, med parkering ved innkjørsel til feltet, skal vurderes. 47

48 Marilunden, Hinna bydel Stavanger kommune vil gå foran i arbeidet med å skape energieffektive bygg 48

49 Byen bygges for framtiden Miljøprofil i bygg Delmål Stavanger by skal redusere energiforbruk i og klimagassutslipp fra bygg og anlegg i samsvar med ordføreravtalen. Strategi Stavanger kommune vil: fremme bruken av energikilder som medfører lavest mulig utslipp av klimagasser. gå foran i arbeidet med å skape energieffektive bygg. fremme bruk av miljøvennlige bygningsmaterialer og utfasing av uheldige materialer. bruke plankrav og utbyggingsavtaler aktivt for å stimulere til løsninger som fører til god måloppnåelse. ha reguleringsbestemmelser om kvalitetsprogram som er tilpasset aktuelle utbyggingsoppgaver og som spesielt ivaretar miljømål. Bakgrunn Målet i klima- og miljøplanen er at CO2-utslippene fra bygningsmassen i Stavanger skal reduseres med mer enn 50 prosent innen 2020, sammenliknet med utslippsnivået i Målet om utslippsreduksjon er svært ambisiøst, og det har lenge vært klart at for å nå målet om utslippsreduksjon må kommunen ta i bruk sterke virkemidler. Selv etter den omfattende revisjonen av plan- og bygningsloven i 2008 og 2009, vil ikke loven gi kommunen gode nok verktøyer til å nå målet om utslippsreduksjon Virkemidler i plan- og bygningsloven Gjeldende lovverk gir ikke muligheter for å pålegge private aktører å gjennomføre tilstrekkelige tiltak for å kunne oppnå miljømålet. Det vil derfor være nødvendig med en sterk kommunal deltagelse i videreutviklingen av byen, også innenfor områder som i dag hovedsakelig eies av privat sektor. For å redusere klimagassutslipp og energibruk for private aktører må Stavanger kommune spille på lag med og påvirke private aktører gjennom å stille krav ved innkjøp og gjennom bruk av privatrettslige avtaler. Krav om å utarbeide kvalitetsprogram må gjelde både for kommunale og private utbyggingsprosjekter. Kvalitetsprogrammet skal omhandle alle miljøtema: Transport, arealbruk, energiløsning, materialbruk, universell utforming avfallsløsning med mer. Kommunen som planmyndighet må formulere aktuelle kravspesifikasjoner som sikrer at miljømål ivaretas, og det enkelte kvalitetsprogrammet skal beskrive hvordan miljømål ivaretas gjennom dokumentasjon av tekniske og organisatoriske løsninger. Andre virkemidler Det er aktuelt å ta i bruk en rekke virkemidler utover plan- og bygningsloven for å oppnå miljømålet: Kommunen kan fastlegge miljøkrav i privatsrettslige avtaler ved salg av eiendom. Videre er oppkjøp av utbyggingsområder, kommunal tilrettelegging for utbygging og privatrettslige avtaler ved videresalg til utbyggere velprøvde virkemidler som kommunen kan bruke for å nå miljømålet. Kommunen kan også ta initiativ til utbygging av infrastruktur for nye energiløsninger basert på fornybar energi, med utgangspunkt i lokale forutsetninger. Dette kan for eksempel være varmepumpeanlegg som henter energi fra sjøvann eller jordvarme, solvarmeanlegg, overskuddsvarme fra bygg/ anlegg eller andre løsninger. Tidligfaserådgivning fra Norwegian Wood-prosjektet til pilotprosjekter er besluttet videreført. Rådgivningstjenesten innebærer at kommunen i samarbeid med ENOVA, Husbanken og Innovasjon Norge gir gratis kompetansestøtte til arkitekt og rådgivere innenfor energiløsninger og miljøvennlig materialbruk. Kommunen vil også kunne gi informasjon om aktuelle støtteordninger via internett, ved henvendelse til Servicetorget eller direkte kontakt med kommunens ansatte. Stavanger kommune vil også vurdere å utvikle egne insentivordninger. Den såkalte Stavanger-modellen ble i sin tid etablert for å sikre utbyggingsarealer til byvekst. Ved å videreføre bruk av modellen med oppkjøp av eiendom og utbyggingsareal kan Stavanger kommune sikre at de gunstigste løsningene blir valgt for å oppnå miljømålet. Der kommunen ikke selv står for utbyggingen, må kommunen så langt som mulig stille krav om passivhusstandard gjennom utbyggingsavtaler og intensjonsavtaler. 49

50 Kommunen går foran - velger miljøriktige løsninger i egne bygg Stavanger kommune vil arbeide kontinuerlig for å få egen organisasjon og egne virksomheter til å ta i bruk strategiene for å nå klimamålet. Strategiene er også viktige med hensyn til økonomisk bærekraft. I denne sammenhengen er det også viktig å ta i bruk såkalt LCCanalyse (Life-Cycle Cost) for å synliggjøre livsløpskostnader for investeringer. Slike analyser påviser at riktig nivå på investeringer ofte fører til betydelige besparelser på forvaltning, drift og vedlikehold. For eksempel vil kommunen kunne redusere kostnadene til oppvarming betydelig ved å legge passivhusstandard til grunn for kommunale bygninger. Kommunen vil gå foran og sørge for særlig gunstige løsninger for egen bygningsmasse. Nybygg skal fra 2013 tilfredsstille krav om passivhusstandard dersom erfaringene med nye standardkrav er gode. Krav til lavenergistandard må tilfredsstilles ved rehabilitering av eksisterende kommunale bygg. For kommunen som utbygger for egne bygg foreligger allerede Energi- og miljøplan for kommunale bygg, vedtatt i Klima- og miljøplanen, vedtatt i 2010, gir ytterligere føringer for hele kommunen. Bygninger skal oppføres og rehabiliteres med metoder som medfører lavest mulig energiforbruk. Livsløpskostnader for alle utbyggingstiltak skal utredes ved hjelp av LCC-analyse. Analysen skal gi grunnlag for å fastlegge riktig investeringsnivå for alle utbygginger. Etter årsskiftet 2012/13 skal kommunale nybygg ha passivhusstandard. Etter rehabilitering av kommunale bygninger skal disse ha lavenergi standard (energiklasse B) eller bedre. For alle kommunale bygninger skal det ut arbeides et klimaregnskap og plan for oppfølging. Egenes park. Foto: Nina Krogh. 50

51 Varmere, våtere, villere Samfunnssikkerhet Delmål En by som ivaretar innbyggernes liv og helse under ulike former for påkjenninger Strategier Stavanger kommune vil kartlegge risiko- og sårbarhetsforhold i kommunen. sikre beredskap for å kunne takle uventede påkjenninger. planlegge for å forebygge vold i offentlige rom. arbeide systematisk med samordnet innsats for å bedre trafikksikkerheten. Stavanger kommune har et grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor kommunens geografiske område. Kommunen utgjør det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen. Samfunnssikkerhet må være integrert i planleggingen. Arealer som kommunen vurderer å ta i bruk til utbyggingsformål kan være utsatt for ulike farer. For å kunne forebygge mot tap av liv, helse og materielle verdier er det helt nødvendig å undersøke tidlig i arealplanprosesser om det foreligger risiko. Kunnskap om risiko må ligge til grunn for planleggingen. Dette gir god mulighet for å forebygge mot uønskede hendelser. For å kunne forebygge skade og redusere omfanget av skader, må kommunen ha oversikt over risiko og sårbarhet innenfor alle samfunnsområder. Kartlegge risiko- og sårbarhetsforhold i kommunen Et nytt geografisk informasjonssystem for å kartfeste og presentere risiko- og sårbarhetsanalyser er under implementering og skal gjøre informasjon om risikoforhold lett tilgjengelig for kommunens saksbehandling. Kommuneplanen inneholder konsekvensutredning på overordnet nivå for områder som får endret arealformål. Konsekvensutredningen inneholder også en grov risiko- og sårbarhetsanalyse for disse områdene. Utredningen peker på aktuelle risikoforhold, og vurderer hvorvidt disse vil være håndterbare slik at omdisponering kan anbefales. Videre utredning vil i flere tilfeller være nødvendig på neste plannivå, inkludert en mer konkret vurdering av tiltak som kan motvirke, forbygge eller redusere konsekvenser. Kommunen skal til enhver tid ha kunnskap om det nasjonale trusselbildet. Morgendagens samfunn blir mer sårbart enn før. Vårt moderne samfunn er svært avhengig av digitale løsninger. En svikt i noen få avgjørende samfunnsfunksjoner kan føre til at store deler av samfunnet får omfattende problemer. Svikt i telekommunikasjon, kraftforsyning og vannog avløpsnettet kan virke spesielt lammende på samfunnet. Sikkerhetsutfordringene er betydelig forandret i forhold til for bare få år siden. Internasjonal terrorisme vil fortsatt prege trusselbildet i Norge i årene framover. Trusselbildet kan endres raskt, og terroraksjoner kan gjennomføres uten at det kommer indikasjoner på eller varsel om dette i forkant. Ved denne kommuneplanrevisjonen har kommunen kartlagt radonforekomster i kommunen. Resultatene må følges opp i planperioden for å redusere risiko for lungekreft. En robust by som også tåler uventede påkjenninger En forventet sterk befolkningstilvekst og stadig tettere befolket by vil kreve økt og til dels ny kompetanse på områder som dagens samfunn ikke er organisert for å håndtere. Det er viktig å etablere nye arenaer og videreutvikle eksisterende arenaer for dialog og risikokommunikasjon i regionen. Stavanger kommune må stille krav til eiere og leverandører av kritisk infrastruktur (strøm, vann, avløp, tele, veger, osv) om høy leveringssikkerhet og derved robusthet i standarden. Der kommunen selv er eier, må samme krav gjelde. Dersom et brudd i forsyningen likevel oppstår, må det være en beredskap på plass. Tilpassing til et annerledes klima Stavanger kommune deltar i flere statlige prosjekter knyttet til klimaendringer, blant annet Framtidens byer og Noradapt. Gjennom prosjektene er målet å gjøre kommunen i stand til å takle et framtidig endret klima. Stavanger kommune har startet arbeidet med å lage en risiko- og sårbarhetsanalyse om klimaendringer. 51

52 Gjennom å kartlegge konsekvenser av endrede vindforhold, økt nedbør, økt temperatur, økt luftfuktighet, økt erosjon som konsekvens av ekstremvær og konsekvenser av havstigning, får kommunen oversikt over hvilke forebyggende tiltak som bør iverksettes. Høyere havnivå vil medføre hyppigere kjelleroversvømmelser fra avløpsledningene til lavtliggende bebyggelse. Dessuten vil flere ledninger bli liggende i korrosive områder. I kommuneplanarbeidet er det vurdert om det bør innføres en nedre grense for gulv i ny bebyggelse uten flomvern. Konsekvensene av å innføre en slik grense er ikke nok utredet til at det kan anbefales i denne revisjonen. Imidlertid innføres en retningslinje om at bebyggelse som har lavere gulv enn +3.0 meter over havet, må vurderes med hensyn til flomfare. Nytt flomdirektiv er under statlig behandling og kan også få betydning for samfunnssikkerhet og beredskap i Stavanger. Framtidig økning i nedbørsintensitet og -mengder gjør at kommunen må ha økt fokus på håndtering av overvann. Midlertidige nye dimensjoneringskriterier er nylig innført for å øke sikkerheten. Ved all arealplanlegging skal det foreligge en vurdering av ulike former for overvannshåndtering, herunder også lokal håndtering på egen grunn. En slik vurdering skal omfatte alternative vannveger og fordrøyning av overvann. Videre skal kommunen planlegge og iverksette infrastrukturtiltak basert på gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalyser. For transportsektoren vil dette være tiltak som gir økt trafikksikkerhet, eller som skal gi sikrere transport av farlig gods. For energisektoren vil satsing på flere typer energibærere kunne gi økt leveringssikkerhet for energi til drift av samfunnsviktige funksjoner. I et langt perspektiv vil overgang fra fossile til fornybare energikilder også kunne gi redusert risiko og sårbarhet i samfunnet. Forebygge bruk av vold i offentlige rom Innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført i februar 2009 viste at 52 prosent av de spurte kjente utrygghet ved å ferdes i sentrum på kveldstid. Undersøkelsen viser også et sterkt behov for å kjenne seg trygg når man ferdes i sentrum på kveldstid. Bydelsverkstedene som ble gjennomført våren 2009, bekreftet beboernes behov for trygge nærområder og en trygg by å bo i. Kommunen vil samordne arbeidet med andre aktører og prioritere tiltak som forebygger vold i offentlige rom, særlig i Stavanger sentrum. Kommunen trenger et godt statistisk grunnlag for å vurdere voldssituasjonen i sentrum og andre deler av kommunen. Politiets registre gir ikke denne oversikten, fordi mange voldsskader ikke blir anmeldt. Norsk pasientregisterforskrift trådte i kraft 15. april 2009 og vil 52

53 sørge for at legevaktene i landet registrerer voldsskader. Informasjon om gjerning, sted, tid og gjerningsmann vil gi nyttig informasjon når kommunen skal planlegge forebyggende tiltak. Trafikksikkerhet Stavanger kommune støtter seg til visjonen om null drepte eller alvorlig skadde i trafikken. Trafikksikkerhetsplanen for Stavanger gir retning i trafikksikkerhetsarbeidet, og skal rulleres hvert fjerde år. Kommunen skal rapportere jevnlig om ulykkessituasjonen og prioritere årlige tiltak for gjennomføring. En god by å bo i kjennetegnes blant annet av trygge boligområder. Ved planlegging av nye boligområder skal bilens plass i bomiljøet vurderes. Sikkerhet i bygg Ny retningslinje omtaler at bebyggelse som planlegges nær sjøen, skal ha tilstrekkelig avstand til sjøen for å eliminere risiko for skade ved pårenning av skip. Det er avdekket at fleretasjers boligbebyggelse i praksis har økt risikoklasse. Dette er boliger med mange beboere som ikke er i stand til å rømme selv i situasjoner der heis ikke kan benyttes. Følgelig bør det stilles krav til automatisk slokkeanlegg for å oppnå økt sikkerhet, for eksempel i form av boligsprinkling. Utrykningsetatene må ha tilkomst til all bebyggelse for brannslukning og redning. Stavanger har i dag den største sammenhengende trehusstrukturen i Europa. Trehusbyen Stavanger omfatter sentrum og boligbebyggelsen på de tilstøtende platåene. Området med ca trehus har svært mange kvaliteter og er en svært viktig del av byens identitet og særpreg. Stavanger kommune har arbeidet målrettet med brannsikkerhetsarbeid i flere år, og har utarbeidet en overordnet brannsikkerhetsplan for området. Detaljerte planer og tiltak er iverksatt for de eldste delene av byen, og arbeidet med å sikre de omliggende områdene vil måtte pågå i flere år framover. Transport av farlig gods Daglig transporteres store mengder farlig gods gjennom kommunen. Selv om slik transport normalt foregår på en betryggende måte, er potensialet alltid til stede for en større ulykke med mange skadde dersom det først skjer et uhell. Det er i dag ingen begrensninger for hvor eller når slike transporter skjer. Transportøren frakter godset på den måten som passer vedkommende best og det tas normalt liten eller ingen hensyn til tredjepart. Dette er ikke tilfredsstillende, og det foreslås derfor at det gjennomføres et prosjekt som utreder forholdet og som viser forslag til risikoreduserende tiltak. Maleri av Cathrine Bru Guldberg. Laget under kommuneplanens medvirkningssamling for ungdom. 53

54 Stavanger kommune vil benytte mangfold som en viktig ressurs i kommunens arbeid 54

55 Byen med mange stemmer Mangfold Delmål En by preget av åpenhet, inkludering og mangfold. Trygghet mot diskriminering. Strategier Stavanger kommune vil: Benytte mangfold som en viktig ressurs i kommunens arbeid. Ansatte i kommunen skal ta i bruk gjeldende lovverk på området og arbeide aktivt for å hindre diskriminering. Innarbeide prinsipper for universell utforming i kommunens planer. Å leve med forskjellighet Et velfungerende demokrati er avhengig av at alle mennesker har like muligheter til deltakelse på alle samfunnsområder, og er sikret likebehandling i møte med det offentlige systemet. Politikere og kommunens ansatte har et særlig ansvar for å sikre at innbyggerne i Stavanger behandles likeverdig og rettferdig. Alle skal inkluderes, få anledning til å påvirke demokratiske prosesser, samt ha en reell innflytelse på beslutninger vedrørende eget liv. Fig. 8. Innvandrerbefolkningen i Stavanger i 2010 Stavanger kommune har et spesielt ansvar for å jobbe målrettet for likebehandling og et godt og inkluderende arbeidsmiljø ved de virksomheter, bedrifter og organisasjoner som kommunen selv eier og driver. For at dette skal lykkes, er det avgjørende at kommunen ikke bare erkjenner at byen er preget av mangfold, men aktivt velger å satse på mulighetene det gir. Kommunen må ta lovverket mer aktivt i bruk og sikre at lovenes intensjoner får en tydelig forankring i forvaltning og praksis. Det er utfordrende for et samfunn å leve med forskjelligheter, men enda verre å være uten. I 1999 utgjorde innvandrerbefolkningen personer i Stavanger. I har tallet nesten doblet seg. Hvis denne utviklingen fortsetter, vil Stava økende andel innbyggere med innvandrerbakgrunn. I et velfungerende samfunn vil Et inkluderende etnisk mangfold samfunn bidra med universell til å styrke enkeltm av seg selv og andre. De viktigste utforming integrasjonstiltakene må rettes mot s Et inkluderende samfunn vil arbeide for at alle for arbeid, samt muligheten for å skape nettverk og gode relasjoner de går på skole. Polen Øvrige Storbritannia Tyrkia Nederland Serbia/Kosovo Kina Thailand Frankrike Irak Filippinene Russland Tilpasset kommunikasjon Prioritering av ressurser til styrket mangfold og lik tilgang til samfunnsdeltakelse må stå i forhold til utviklingen i befolkningssammensetningen. Dagens teknologi kan utvikles med tanke på å nå forskjellige grupper på ulike måter. Kommunikasjonen må tilpasses målgruppene, og kommunens ansatte må ha kunnskap om mangfold og systematisk bruke denne kunnskapen i tjenesteutvikling og dialog med brukerne. India USA Pakistan Iran Vietnam Bosnia- Hercegovina Fig. 8. Innvandrerbefolkningen i Stavanger i Somalia Sverige Tyskland Danmark

56 samfunnsfunksjoner skal være tilgjengelige for alle innbyggere, også de med nedsatt funksjonsevne. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet med flere har utarbeidet handlingsplanen Norge universelt utformet Hensikten med planen er å samle og styrke innsatsen for økt tilgjengelighet til bygninger, utemiljø, produkter og andre viktige samfunnsområder. Stavanger kommune skal utarbeide en egen kommunedelplan for universell utforming med en tilsvarende visjon som regjeringens handlingsplan: Stavanger universelt utformet Etnisk mangfold Stavanger er en internasjonal og mangfoldig by. Befolkningen med innvandrerbakgrunn, som utgjør summen av de som selv innvandret samt dem som har én eller to foreldre som har innvandret, er per (Stavangerstatistikken), noe som utgjør 16,4 prosent. I 1999 utgjorde innvandrerbefolkningen personer i Stavanger. I løpet av tiårsperioden har tallet nesten doblet seg. Hvis denne utviklingen fortsetter, vil Stavanger ha en stadig økende andel innbyggere med innvandrerbakgrunn. I et velfungerende samfunn vil etnisk mangfold bidra til å styrke enkeltmenneskets forståelse av seg selv og andre. De viktigste integrasjonstiltakene må rettes mot språk og kvalifisering for arbeid, samt muligheten for å skape nettverk og gode relasjoner der man bor, arbeider og går på skole. Medvirkning Medvirkningsopplegget som Stavanger kommune utførte i forbindelse med revisjonen av kommuneplanen, tok mål av seg å inkludere grupper i samfunnet som normalt ikke lar seg høre i planprosesser. Det ble laget et eget opplegg for representanter for innvandrerorganisasjoner og for ressurspersoner med tilknytning til personer med rus/psykiatriske utfordringer. Innvandrerorganisasjonene pekte på arbeidslivet som en avgjørende faktor for å lykkes med integreringsarbeidet. For gruppene med problemstillinger knyttet mot rus og psykisk helse ble det trukket fram at hjelpe- og behandlingstilbud etter behov er avgjørende for å lykkes. Arbeidslivet ble også her trukket fram som en avgjørende faktor. For begge gruppene, i likhet med resultater fra bydelsverkstedene, anser rådmannen at universelle velferdsgoder som skoler, barnehager, helsetjenester og eldreomsorg må tilrettelegges slik at alle innbyggere opplever tilbudene som likeverdige og inkluderende. Dette stiller særlig krav til medvirkning og god dialog mellom tjenesteutøver og mottaker. Byen hvor alle får bidra Samfunnsdeltakelse Delmål Lokaldemokrati med god mulighet til samfunnsdeltakelse. Strategier Stavanger kommune vil legge til rette for og oppmuntre til deltakelse sikre innbyggerne gode kanaler for å kommunisere med kommunen kommunisere aktivt og kontinuerlig med innbyggerne I Norge har vi lang tradisjon for å knytte demokratiske verdier til samfunnsstrukturen. Den demokratiske rollen som har tilfalt kommunene er viktig, ettersom store deler av ansvaret for velferdsområdet er plassert her. Dette skal være et system som sikrer innbyggerne kort veg til, og bedre innflytelse over tjenestene de bruker. Deltakelse kan finne sted på flere nivåer. I strategiske planprosesser som kommuneplanarbeidet gjennomføres målrettet medvirkningsarbeid for å få innspill til langsiktige strategier. I tillegg foregår en kontinuerlig brukerdialog på flere tjenesteområder. Deltakelse handler mye om tilrettelegging. Ressurser og innflytelse er ulikt fordelt i samfunnet. Alle innbyggere må sikres mulighet til å delta og kommunisere med kommunen om de tjenester som er aktuelle for hver enkelt. Stavanger kommune må fortsatt arbeide aktivt for å oppmuntre innbyggere som av forskjellige grunner har vanskeligheter med å delta i samfunnslivet og samfunnsdebattene, til å medvirke i planlegging og utvikling av tjenestetilbudet. Kommunen må kontinuerlig føre en aktiv dialog med disse gruppene. 56

57 Innbyggernes engasjement og deltakelse utenom ordinære valg er en forutsetning for et levende og aktivt samfunnsdemokrati. Deltakelse handler om å være opptatt av at fellesskapet går i den retningen man ønsker, både i forhold til sine egne behov, og med tanke på å styrke de strukturene som et fellesskap bygger på. I et samfunn som stadig blir mer mangfoldig, med mennesker med ulik bakgrunn og ulike behov, blir medvirkning og samfunnsdeltakelse et viktig middel for å skape fellesskap. Direkte deltakelse Stavanger kommune ønsker i større grad å benytte en mer direkte form for deltakelse. Det ble gjort flere erfaringer i forbindelse med gjennomføringen av medvirkningsopplegget i revisjon av kommuneplanen. Dette var et omfattende opplegg med bydelsvise verksted, der målet var å samle så mange beboere og medlemmer av bydelsutvalg som mulig. Her ble det også lagt opp til å inkludere nå grupper som vanligvis er vanskelige å nå i slike prosesser: Innvandrere, unge, samt personer med rusproblemer og/eller psykiske lidelser. De bydelene som hadde hatt lignende opplegg tidligere hadde høyest deltakelse. Dette viser at i framtiden vil regularitet på slike prosesser være viktig, fordi deltakerne får opplæring i hvordan denne typen deltakelse fungerer. Lav terskel for deltakelse Ifølge innbyggerundersøkelsen Stavanger kommune gjennomførte våren 2009, opplever kun 30 prosent av innbyggerne at kommunen tilrettelegger i noen eller stor grad for at de skal kunne påvirke innholdet i de kommunale tjenestene de benytter. Brukerundersøkelser og innbyggerundersøkelser er sentrale verktøy i utviklingen av de kommunale tjenestene. Slike undersøkelser kan blant annet påvise gap mellom innbyggernes forventninger og kommunens tjenestetilbud. Innbyggerne har behov for å nå gjennom med innspillene sine, men det viser seg ofte at når anledningen til å engasjere seg er til stede, lar mange likevel være å bruke den. Terskelen for å delta må gjøres lavere og innbyggerne må motiveres til å delta. Dersom motivasjonen ikke er tilstrekkelig stor, vil det heller ikke hjelpe å legge til rette for medvirkning. Stavanger kommune skal jobbe for å øke vilje og mulighet til å delta. Stavanger kommune skal hele tiden vurdere bruk av ulike kanalvalg for å nå ut til innbyggerne. Det har blitt etablert en overordnet facebook-side der det i all hovedsak publiseres nyheter. Den fungerer også til en viss grad som en læringsarena for oss med hensyn til bruk av sosiale medier, for slik å ha kontakt med våre innbyggere og brukere. Sosiale medier har også blitt tatt i bruk i forbindelse med konkrete prosjekter. Nylig har kommunen opprettet en side som skal brukes i et prosjekt som gir 16-åringer stemmerett ved kommende kommune- og fylkestingsvalg. Tidligere har facebook også blitt brukt til å markedsføre kommunedelplanen for kunst og kultur. Kommunen skal hele tiden utnytte de teknologiske mulighetene som gir ansatte og innbyggere bedre og raskere informasjon. Frivillighet Frivillige organisasjoner knytter til seg folk med felles interesser på tvers av sosiale skillelinjer, og er et godt utgangspunkt for sosial integrering. Enkeltpersoner blir knyttet til samfunnslivet gjennom deltakelse på ulike arenaer. Stavanger kommune bør stimulere til økt deltakelse blant grupper som er underrepresentert i de ulike frivillige organisasjonene. Blant barn og unge må internasjonal deltakelse og erfaring sees på som verdifullt. Dette er med på å redusere intoleranse og fremmedfrykt. Mindre oppslutning Utviklingen går i retning av mindre oppslutning om det representative demokratiet, i form av lavere valgdeltakelse. Endring i styrkeforholdet mellom brukerdemokrati og det representative folkevalgte demokratiet viser seg i form av engasjement i enkeltsaker. Dette kan gå på bekostning av de mer helhetlige og kollektive løsningene. Her må kommunen sørge for å sikre en god balanse mellom ulike deltakelsesformer. 57

58 KOM UT PÅ KANTEN Kom ut på kanten, av der du bor, på kanten av det du tror. Kom ut på kanten, av der du e, på kanten av det du kan se. På kanten, på grenså, begynnelse og slutt, gammalt og nytt, på kanten, på grenså må du tenka deg om, - kom! Kom ut på grenså, av det du tør, på grenså - ja, kom og spør. Nærmast e de på den andra sidå, Så rekk meg håndå, heilt utpå kanten tvers øve grenså, - og hold meg fast. Gunnar Roalkvam Foto: Egil Bjørøen 58

59 Byen på kanten og åpen mot verden Internasjonalt engasjement Delmål En by preget av åpenhet, inkludering og mangfold. En by som bidrar lokalt til å utjevne global urettferdighet. Strategier Stavanger kommune vil: bygge videre på etablerte internasjonale nettverk og utvikle nye nettverk. bygge på innbyggernes internasjonale kontaktflate. utvikle og delta i klima- og miljøprosjekter sammen med næringsliv, universitet og forskningsmiljøer. øke deltakelsen i internasjonale forskningsprosjekter innenfor helse og velferd. Open port Stavanger-regionens internasjonale tilknytning er et godt utgangspunkt for å bygge et samfunn preget av åpenhet, inkludering og mangfold. Stavanger skal være en åpen havn overfor ulike kulturer, idéer, meninger og uttrykksformer. Stavanger skal fortsatt være et fristed for ytringsfrihet som friby for forfulgte forfattere og gjennom ICORN (International City of Refuge Network). Samtidig skal Stavanger være seg bevisst sin rolle i forhold til omverdenen. I klima- og miljøspørsmål, rundt menneskerettigheter og i konfliktsituasjoner utenfor landets grenser skal kommunen bidra i fora, prosjekter, tiltak og avtaler, og tilrettelegge for at kommunens handlinger er med og skaper den ønskede framtiden for andre land. Klima og miljø Det er et paradoks at deler av verden som bidrar minst til klimagassutslippene, i mange tilfeller er land som vil oppleve de største konsekvensene av utslippene. Det er stort spenn mellom forbrukersamfunn og klimagassutslipp i den vestlige verden og internasjonale klimatrusler og matvarekrise i andre deler av verden. Nye verdensomspennende utfordringer har ført verdensdelene nærmere hverandre. Digitale og internasjonale medier har bidratt til økt felles forståelse. Stavanger kommune skal bidra lokalt til å utjevne global urettferdighet. Blant annet har kommunen utviklet en målrettet politikk for etisk handel. Strategier for å nå mål om reduserte klimagassutslipp er konkretisert i klima- og miljøplanen Sammen med de andre norske storbyene skal Stavanger legge strategier og gjøre valg i forhold til klimautfordringene gjennom prosjektet Framtidens byer. Dette skal bidra til at Norge kan være aktiv i global sammenheng. 59

60 Demokrati, forskning og bærekraftig utvikling Stavanger kan ved utadrettet engasjement bidra til styrket global bærekraftig utvikling gjennom bruk av ansattes kompetanse på demokratiutvikling, utdanning, kultur, helse, miljø, klima og energi. Kommunen skal fortsette sitt samarbeid med land både i og utenfor EU. Over tid kan avtaler med nye land bli aktuelt i samarbeid med regionale aktører innenfor næringsliv, utdanning og forskning. Utviklingen har gått i retning av å inngå avtaler med andre byer om målrettet samarbeid omkring utvalgte tema. Samtidig har Stavanger bygget opp, og vil fortsette å styrke noen få, sterke internasjonale relasjoner, i utgangspunktet for å styrke utviklingen av næringslivet og kompetansemiljøene hos alle parter. Samarbeid med UiS, IRIS og det regionale næringslivet er sentralt ved bygging av internasjonale relasjoner. byregioner. Regionen består av 14 kommuner Kommuner som Stavanger kommune bør øke deltakelsen i (fig. går 9). i Nesten takt tre fjerdedeler av befolkningen Stavanger i regionen internasjonale forskningsprosjekter, og særlig i regionen (ca ) bor i storbyområdet. EU-finansierte programmer som bidrar Delmål til Storbyområdet består av Stavanger som regionhovedstad, Sandnes som den nest største Attraktiv kunnskapsby for alle innbyggere i regionen. å knytte bånd mellom regionene i Europa. En satsing på internasjonale forskningsprosjekter og utviklingsprogrammer vil også muner. Strategier: byen i fylket, samt Sola og Randaberg kom- Stavanger kommune vil: gjøre kommunen til en attraktiv arbeidsgiver. tjenester. Utvekslingen kan bidra til å øke kompetansen Stavanger-regionen er en såkalt ABS-region både i egen organisasjon og hos samarbeidspartene. Stavanger-regionen vicemarked. og storbyområdet Ved utgangen av 2007 reiste med et tett integrert arbeids-, bolig- og ser arbeidstakere (40 %), til arbeid i en Kontakt som utvider horisonten annen kommune enn den de bodde i. Å være åpen for å hente impulser utenfra, kommuner. samtidig som en profilerer Stavanger nasjonalt og internasjonalt, er helt sentralt i arbeidet Fig. 9. Regionens kommuner med å skape framtiden. Det handler om å sette byen på kartet for å beholde og trekke stu- annen kommune enn den de bodde i. denter, kultur og næringsvirksomhet til byen. Men det handler mest om hva Stavanger kan lære av andre. Kommunen får ny kompetanse ved å hente impulser, ved å engasjere seg utenfor landegrensene og ved å samarbeide. Kommunen har en økende andel innbyggere med annen etnisk bakgrunn enn norsk, blant annet som følge av arbeidsinnvandring. Det betyr at stadig flere innbyggere har en internasjonal kontaktflate. Denne kontaktflaten er en ressurs, den åpner for andre kontaktpunkter, profilering og innpass på nye arenaer, men også nye muligheter for å få ideer og kunnskap. Kommuner som går i takt Stavanger i regionen Delmål Attraktiv kunnskapsby for alle innbyggere i regionen. Strategier: Stavanger kommune vil: utvide interkommunalt samarbeid om regionale planer, programmer og kommunale tjenester. styrke samarbeidet innenfor storbyområdet som naturlig geografisk enhet. arbeide for økt åpenhet og effektivitet i samarbeidet med andre kommuner i regionen. Stavanger-regionen og storbyområdet Stavanger-regionen med sine vel innbyggere er én av Norges mest ekspansive utvide interkommunalt samarbeid om regionale planer, programmer og kommunale styrke samarbeidet innenfor storbyområdet som naturlig geografisk enhet. arbeide for økt åpenhet og effektivitet i samarbeidet med andre kommuner i regionen. Stavanger-regionen med sine vel innbyggere er én av Norges mest ekspansive byregioner. Regionen består av 14 kommuner (fig. 1). Nesten tre fjerdedeler av befolkningen i regionen (ca ) bor i storbyområdet. Storbyområdet består av Stavanger som regionhovedstad, Sandnes som den nest største byen i fylket, samt Sola og Randaberg Stavanger-regionen er en såkalt ABS-region med et tett integrert arbeids-, bolig- og servicemarked. Ved utgangen av 2007 reiste arbeidstakere (40 %), til arbeid i en Figur. Regionens kommuner. Interkommunale samarbeid Kommunene har etablert en lang rekke organisasjoner, selskaper og plansamarbeid for å løse viktige fellesoppgaver 60 sammen. En oversikt fra 2009 over alle samarbeidsforhold/nettverk for de fire kommunene i storbyområdet, viser 78 interkommunale samarbeid. Resultatene er positive, men samtidig er styringsstrukturen blitt mer

61 Interkommunale samarbeid Kommunene har etablert en lang rekke organisasjoner, selskaper og plansamarbeid for å løse viktige fellesoppgaver sammen. En oversikt fra 2009 over alle samarbeidsforhold/ nettverk for de fire kommunene i storbyområdet, viser 78 interkommunale samarbeid. Resultatene er positive, men samtidig er styringsstrukturen blitt mer ressurskrevende og kompleks. Interkommunale prosesser tar ofte lang tid. Det knytter seg praktiske og prinsipielle problemstillinger til lokaldemokrati og effektivitet i samarbeidet. Enkelte av samarbeidsoppgavene er organisert i egne selskaper. Stavanger skal praktisere åpenhet omkring disse selskapenes virksomhet. Det kan knyttes store besparelser til å utvide det interkommunale samarbeidet innenfor flere av kommunens ordinære tjenester. Dette vurderes fortløpende. Det er det sammenhengende storbyområdet som må være beregningsgrunnlaget når sentrale storbymidler skal fordeles. Dette vil gi Stavanger og regionen en mer rettferdig og likeverdig behandling i nasjonale planer og budsjetter som omhandler storbytema. Regional identitet i storbyområdet Lokal tilhørighet er viktig for alle. Vi er gjerne rogalendinger og jærbuer, samtidig som vi er knyttet til en bestemt kommune og bydel eller bygd. Boliger og arbeidsplasser, service- og kulturtilbud er felles for innbyggerne på tvers av kommunegrensene. Det samme gjelder regionale rekreasjons- og utfartsområder. Kommunen ønsker å styrke opplevelsen og forståelsen hos innbyggerne i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg av storbyområdet som naturlig geografisk enhet med rolledeling mellom etablerte sentra. Regional slagkraft Storbyene konkurrerer om nasjonale økonomiske overføringer til egne planer og programmer. Grunnlaget for prioritering og tildeling er gjerne folketall og dokumenterte behov. Kommunestrukturen i Stavanger-regionen har her vist Regional seg å gi slagkraft utslag i mindre statlige overføringer enn hva befolkningsgrunnlaget i storbyområdet tilsier. Figur 10 viser prosentvis fordeling av befolkningen i storbyer med tilhørende omlandskommuner. Storbyområdet i regionen har et sammenhengende tettstedsareal på tvers av kommunegrensene mellom Stavanger, Klimaendringer og bærekraftig framtid Stavanger-regionen med storbyområdet vil møte økte klimautfordringer i årene framover. Det kan knyttes store besparelser til å utvide det Samtidig interkommunale gir ny Plan- samarbeidet og bygningslov innenfor og flere regionale fortløpende. planer økt mulighet for innflytelse over av kommunens ordinære tjenester. Dette vurderes areal- og transportplanarbeidet i kommunene. Viktig blir også den langsiktige regionale samordningen Storbyene konkurrerer om nasjonale økonomiske overføringer av boligbygging, til egne planer energiløsninger, og programmer. Grunnlaget for prioritering og tildeling er gjerne folketall og dokumenterte nye næringsområder, handel og miljøvennlig behov. Kommunestrukturen i Stavanger-regionen har her vist seg å gi utslag i mindre statlige transport. Spørsmålet om bedre organisering i overføringer enn hva befolkningsgrunnlaget i storbyområdet tilsier. Figur 2 viser prosentvis storbyområdet av hensyn til klima og krav om fordeling av befolkningen i storbyer med tilhørende omlandskommuner. Storbyområdet i regionen har et sammenhengende tettstedsareal bærekraftig på tvers av utvikling, kommunegrensene må bli besvart mellom lenge før Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Det er kommuneplanperiodens det sammenhengende storbyområdet slutt i som Sandnes, Sola og Randaberg. må være beregningsgrunnlaget når sentrale storbymidler skal fordeles. Dette vil gi Stavanger og regionen en mer rettferdig og likeverdig behandling i nasjonale planer og budsjetter som omhandler Fig. 10. Storbyenes storbytema. befolkning fordelt på bykommune og omland 100 Prosent Storbyområdet Senterkommune Omlandskommune Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Figur. Storbyenes befolkning fordelt på bykommune og omland. Regional identitet i storbyområdet Lokal tilhørighet er viktig for alle. Vi er gjerne 61 rogalendinger og jærbuer, samtidig som vi er knyttet til en bestemt kommune og bydel eller bygd. Boliger og arbeidsplasser, service- og

62 Stavanger kommune vil videreutvikle etablerte og planlegge for nye kulturarenaer 62

63 Byen som spiller på mange strenger Kultur Delmål En åpen og gjestfri kulturby som ivaretar både det eksisterende kulturliv og stimulerer til nyskaping, mangfold og kvalitet. Domkirkens unike rolle vektlegges. Strategier Stavanger kommune vil: følge opp satsingsområdene i kulturplanen fram til videreutvikle etablerte og planlegge for nye kulturarenaer. planlegge kulturtilbud som gjenspeiler befolkningsutviklingen med økende andel innvandrere og eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. tilrettelegge for en målrettet planlegging av Domkirkens 900-års jubileum i Kultur må ses i sammenheng med utviklingen ellers i bysamfunnet. Et variert kulturtilbud med spennende nærmiljøer gir grunnlag for å leve et godt liv. Fram mot 2017 Stavangers femte kulturplan, Kulturbyen Stavanger fastsetter en kulturpolitikk i Stavanger som integrerer kultur i byutviklingen. Planen legger opp til å stimulere enkeltpersoner og kulturinstitusjoner via økonomisk bistand, kompetanseheving og etablering av møteplasser der kulturaktørene kan møtes på tvers av miljøene. I utviklingen av kulturbyen Stavanger skal gjestfrihet, tilgjengelighet, nyskaping og kvalitet vektlegges spesielt. Kulturplanen omhandler fire satsingsområder fram til 2017: - utvikle Bjergsted til et nasjonalt kraftsenter for musikk og kunst - utvikle Tou-visjonen, med gamle Tou bryggeri som regionalt og nasjonalt senter for kunst og kultur - gjøre Stavanger til en attraktiv by for kunstnere - gjøre Stavanger til en attraktiv universitets- og studentby. Planen inneholder to kulturkart som viser dagens kulturarenaer og aktuelle prosjekter. Kulturarenakartet skal utvikles videre til å dekke hele kommuneplanperioden fram til Kartet må knyttes til planer for byutvikling og til planleggingen i andre sektorer i kommunen. Forholdet til langsiktig utvikling av Stavanger sentrum blir her et særdeles viktig tema. Framtidsmusikk I 2017 vil nytt konserthus i Bjergsted ha vært i drift noen år. På den andre siden av sentrum skal da gamle Tou bryggeri være i ferd med å befeste seg som regionalt og nasjonalt senter for kunst og kultur i Stavanger. Nye arenaer som litteraturhus, mellomstor scene og lokaler for byens voksende scene- og dansekunstmiljø skal etableres. Nytorget har et spesielt potensial for å utvikle et mangfoldig kulturliv med utgangspunkt i kulturkirken St. Petri, Rogaland kunstsenter og ungdomskulturhuset Metropolis. Innenfor tidshorisonten fram til 2025 er det også naturlig å løfte visjonen om å utvikle det nye Stavanger museum til et høyt internasjonalt nivå. Stavanger kommune ønsker at naturvitenskap, kulturhistorie og samtidskunst skal samles i et felles opplevelsessenter som knytter sammen fortid, nåtid og framtid før byjubileet i Innenfor samme tidshorisont bør det finnes kulturskoletilbud i alle bydeler. Rogaland Teater er allerede i dag et av landets ledende teatre. En forutsetning for videre langsiktig vekst er lokaler som møter framtidens krav og forventninger. Stavanger kommune vil være med å sikre Rogaland Teater ny lokalisering. Mange sider ved befolkningsutviklingen har også betydning for kommunens tilrettelegging for kulturtilbud. Dette gjelder først og fremst den økende andelen brukere med innvandrerbakgrunn, mennesker med nedsatt funksjonsevne og en økende andel eldre. Et inkluderende kulturtilbud innebærer at kommunen aktivt må jobbe for å fjerne fysiske, sosiale og kulturelle terskler som hindrer innbyggerne fra å delta. Stor bredde i tilbudet vil sikre at flest mulig deltar i byens kulturliv. 63

64 Stavanger kommune vil delta i arbeidet med regionale planer og strategier for næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft 64

65 Robust og nyskapende Næringsliv Delmål Stavanger skal være knutepunktet og drivkraften i næringsregionen. Stavanger skal fortsatt være en nasjonalt og internasjonalt ledende by innen olje og gass, med økende satsing på fornybar energi. Strategier Stavanger kommune vil: delta i arbeidet med regionale planer og strategier for næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft. utvikle virkemidler som gjør byen attraktiv for kunnskapsbedrifter. Utdanne, tiltrekke og beholde kompetent arbeidskraft. samarbeide med næringslivet om å inkludere innvandrere og mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet. samarbeide med næringslivet for å redusere utslipp av klimagasser. Regionalt samarbeid om næringsutvikling Stavangerregionen Næringsutvikling - nå Greater Stavanger - vedtok sin tredjegenerasjons strategiske næringsplan for Stavangerregionen i desember Stavangers bystyre vedtok i september 2009 at næringsplanen skal søkes innarbeidet i egne kommunale planer der dette er relevant. Sysselsetting i Stavanger i 2025 og behov for nye næringsarealer Stavanger har en høy andel sysselsatte sammenlignet med de andre store byene. Det blir fortsatt viktig å stimulere til lavt sykefravær, at eldre og friske mennesker står lenge i jobb, og at innvandrere rekrutteres til og blir inkludert i arbeidslivet. Det er et mål å øke antallet tilrettelagte arbeidsplasser for mennesker med spesielle behov. Det er godt samsvar mellom framskrevet befolkningsvekst, framskrevet sysselsetting og tilgang på næringsarealer i kommunen. I løpet av de siste kommuneplanperiodene er areal til næringsformål redusert. Avsatte næringsområder skal beholdes til næringsformål, og randsonen mellom bolig- og næringsområder skal utvikles slik at det ikke oppstår konflikter mellom formålene. Kommunen må utvikle virkemidler for å oppnå økt arealutnytting i eksisterende næringsområder. Randsonen rundt sentrum, Paradis, Hillevåg og Mariero må få et betydelig økt antall arbeidsplasser. Planlegging på regionalt nivå konkluderer med behov for nye næringsarealer til industri- og lagerformål. Regionen har særlig behov for slike arealer for å kunne utvikle næringsklynger innenfor fornybar energi. Nye næringsklynger og nyskaping Næringslivet i regionen er sterkt og internasjonalt orientert. Ingen andre norske storbyer har så stor andel sysselsatte i privat sektor. Næringsstrukturen er imidlertid sårbar, med stor avhengighet av petroleumsnæringen. Den strategiske næringsplanen har utredet muligheten for etablering av nye næringsklynger. Stavanger har en spesiell rolle i videre arbeid og et spesielt ansvar som vertskommune for kunnskapsmiljøer, og for nye satsingsområder som kultur og reiseliv, finans og helse. Det er et mål å beholde de godt etablerte næringsmiljøene. Samtidig skal regionens oljeposisjon utvikles til en energiposisjon. Regionens sterke tradisjon for nyskaping er et godt utgangspunkt. Kommunen vil stille tydelige krav til energiøkonomisering i bygg og anlegg. Dette vil berede grunnen for en nyskapende energi- og byggenæring. Tiltrekke kompetansebedrifter Kompetansebedrifter har høyt utdannings- og teknologinivå. Det er nødvendig å se på slike kompetansebedrifter i et verdikjedeperspektiv. Komplette næringsmiljø eller næringskjeder består av aktører innefor offentlig myndighetsutøving, forskning og utdanning, sammen med bedrifter av ulike kategorier, som store selskaper av nasjonalt og/eller internasjonalt format. Disse selskapene er ofte hovedaktører med strategiske ledelses- og utviklingsfunksjoner og en underskog av industri-, service- og leverandørbedrifter av ulikt slag og størrelse. Service- og leverandørbedriftene har kompetanse i form av fagkompetent bemanning og teknologi. Arbeidet med å tiltrekke seg kompetansebedrifter blir dermed et spørsmål om å skape gode lokaliseringsmuligheter for hele verdikjeder i regionen. En god by å bo i er avhengig av et konkurransedyktig næringsliv med attraktive arbeidsplasser. Næringslivet på sin side er avhengig 65

66 av en attraktiv by med god infrastruktur, kulturliv og gode kommunale tjenester for å tiltrekke seg kompetente mennesker og bedrifter. Internasjonal konkurransekraft Strategien for internasjonalisering ble behandlet i styret for Greater Stavanger i juni Internasjonal flyplass, gode havnefasiliteter, utdannings- og forskningsinstitusjoner, samt en rekke internasjonale nettverk, er forutsetninger for at Stavanger skal være konkurransedyktig internasjonalt. International School of Stavanger, Universitetet i Stavanger, IRIS og Petrad er eksempler på institusjoner som Stavanger skal ivareta vertsrollen for. Kommune og næringsliv som gjør hverandre gode Kommunen skal tilby effektive tjenester med god kvalitet i møte med næringslivet, og gjennomføre tiltak som bidrar til at næringslivet når sine utviklingsmål. Ettersom kommunen har et helhetlig samfunnshensyn å ivareta, må næringslivets optimale vilkår samtidig balanseres mot andre samfunnsbehov. Eksempelvis må kommunen stille krav i plan- og byggesaker som setter byen i stand til å nå miljø- og klimamål. Stavanger deltar i det nasjonale prosjektet Framtidens byer, og byens næringsliv skal trekkes inn i samarbeidet. En offensiv strategi for å rekruttere og inkludere innvandrere i arbeidslivet, vil gjøre at regionens næringsliv oppnår fortsatt god tilgang på arbeidskraft. Aktivt bruk av de ressursene som finnes i innvandrerbefolkningen og hos mennesker med nedsatt funksjonsevne vil berike næringslivet og gi signaler om en by som ser på alle mennseker som en ressurs. Medvirkningsarbeidet våren 2009 viser at det å bli sett og brukt som en ressurs for næringslivet betyr mye for innvandrere, både i forhold til selvfølelse og inkludering i samfunnet for øvrig. Kunnskapsbyen Universitet og studenter Delmål Universitetet skal ha en sentral rolle i kommunens langsiktige utvikling. En attraktiv og levende studentby. Utdannings- og forskningsmiljøer av høy kvalitet. Strategier: Stavanger kommune vil: ha en aktiv rolle i utviklingen av Stavanger som student- og universitetsby og i planlegging av studentboliger. bidra til samarbeid om en helhetlig utbygging av universitetsområdet. styrke utviklingen av infrastruktur som kan bidra til økt internasjonalisering av universitets- og forskningsmiljøene. styrke samarbeidet mellom utdannings- og forskningsmiljøene, næringslivet og kommunen. Ny kunnskap er et viktig grunnlag for å utvikle bysamfunnet i en god retning. Kunnskapsutvikling gir innspill til et nyskapende samfunn og bidrar til nye arbeidsplasser. Studenter og ungdom representerer en viktig kraft i utviklingen av Stavanger. Gode kommunale tjenester er avhengig av kunnskap. Universitetet ble etablert i 2005, og flere forhold må ses i lyset av at Stavanger er en ung universitetsby. Stavanger har ca studenter, hvorav er knyttet til UiS. BI og Misjonshøgskolen er også viktige utdanningsinstitusjoner. Ifølge UiS sitt strategidokument ( ) er målet for 2020 at UiS skal ha studenter, inkludert en vesentlig økning i andel masterstudenter og internasjonale studenter. Stortingsmelding nr. 44 Utdanningslinja ( ) og i Stjernø-utvalgets offentlige utredning (NOU 2008:3 Sett under ett - ny struktur i høyere utdanning) gir prognoser for en sterk økning i studentantallet fram mot UiS vil aktivt arbeide for at Staten skal øke basisfinansieringen med sikte på å øke studentantallet ut over

67 Utdannings- og forskningsmiljøer av høy kvalitet Stavanger kommune vil bidra til utvikling av kunnskapssentre, og særlig universitets- og forskningsmiljøene på Ullandhaug. Kunnskapssentrene må være kjent for høy kvalitet generelt, og for internasjonal spisskompetanse på utvalgte felt. Stavanger vil utvikle sin posisjon som ledende ressurs- og kompetansemiljø innefor olje og gass, og samtidig utvikle posisjonen som et ledende senter innefor ny energi- og miljøteknologi. Andre områder med gryende og framtidsrettede næringsklynger er innenfor mat/næringsmiddel, kultur, helse og finans. Disse kan blant annet styrkes gjennom studietilbud. Kommunen ønsker samarbeid innefor flere studieretninger for å tilføre kommunen arbeidskraft, eksempelvis helsestudier som relateres til kommunens behov for arbeidskraft innefor levekårsområdet. Kommunen vil samarbeide aktivt med næringslivet for å identifisere forsknings- og utdanningsinstitusjoner som skal nyetableres eller flytte, og gjøre det attraktivt for dem å flytte til Stavanger. Dette gjelder både offentlige institusjoner og bedrifter med egne forsknings- og utviklingsavdelinger. Det blir viktig å få et tydelig grep om rollefordelingen mellom alle aktører som jobber for utvikling av universitetsbyen. Samarbeidet mellom UIS, Universitetsfondet, næringslivet og kommunen skal være målrettet, og kommunen vil arbeide for at universitetene i Norge tilbys like rammevilkår. Ullandhaug og i sentrum må vurderes videre i kommende planer. Stavanger kommune har et særlig ansvar for å avklare lokaliseringsstrategier for studentboliger nær sentrum. Stavanger kommune vil arbeide for gode og miljøvennlige transporttilbud. Her må det samarbeides med fylkeskommunen for å oppnå et godt kollektivtilbud til Ullandhaug. Kommunen vil ta spesielt ansvar for å få til god forbindelse mellom universitetsområdet og framtidig sykkelstamveg langs E39. Vertskapsfunksjonen skal utvikles, og Stavanger kommune vil vurdere tiltak for å sikre at det finnes gode lokaliteter for et levende studentsamfunn i sentrum. Stavanger kommune vil også spille en aktiv rolle i utviklingen av gode nettverk mellom studentorganisasjoner, sentrums- og kulturorganisasjoner og Stavanger kommune. Samarbeid om utvikling av universitetsområdet på Ullandhaug Innhold og arkitektoniske utforming skal ha en verdimessig forankring. Innovative og bærekraftige løsninger skal gjenspeiles i langsiktig utvikling. Området er delt mellom Sola og Stavanger kommuner, og eiendommene er fordelt på både offentlige og private eiere. Stavanger kommune har en særlig rolle som planmyndighet, og vil samarbeide med Sola kommune, Universitetsfondet, UiS, Statsbygg og andre store grunneiere og utviklingsaktører i området om utarbeiding av en områdeplan for universitetsområdet. Tilbud til studenter Stavanger skal oppleves som en attraktiv by av både norske og internasjonale studenter. Et av de viktigste grepene er å bygge flere studentboliger. Antallet og kvaliteten på studentboliger skal opp på et nivå som gjør det til en fordel å velge Stavanger som studiested. Stavanger kommune vil arbeide sammen med Studentsamskipnaden i Stavanger om strategier og langsiktige planer for å oppnå dette. Et virkemiddel vil være å samarbeide med Studentsamskipnaden om å utarbeide en handlingsplan for bygging av studentboliger. Universitetet i Stavanger Studentene og universitetet bør bli mer synlig tilstede i Stavanger sentrum. Balansen mellom tilrettelegging av universitetsområdet på 67

68 Kommunen skal sørge for å være helhetsorienterte og nytenkende 68

69 Sammen for byen Kommunens organisasjon Delmål Kommunens organisasjon skal være en aktiv samfunnsbygger. Godt tjenestetilbud i dag og i framtiden. Strategier: Kommunen skal sørge for: å ha robuste fagmiljø og effektiv drift. å være helhetsorientert og nytenkende. å ha kompetente og myndiggjorte medarbeidere. Organisasjonen skal utfordre og stille krav til medarbeidere, men også gi tillit og aktiv støtte. Det etniske mangfoldet i samfunnet øker. Å ta i bruk det potensial som mangfoldet i samfunnet representerer, stiller krav til en moderne organisasjon. Dette utfordrer organisasjonen på alle nivåer. Organisasjonen skal være i stand til å håndtere og ta i bruk mangfold på en inkluderende og ressursorientert måte. Robuste fagmiljø og effektiv drift Organisasjonen skal ha robuste fagmiljø og levere tjenester av god kvalitet med effektiv ressursbruk. Vektlegging av kjerneoppgavene er nødvendig for å kunne sikre framtidig økonomisk handlingsrom og tjenestetilbud. Kommunen skal ha oversikt over, utfordre og stimulere til god ressursbruk og gode resultater. Organisasjonen skal kontinuerlig søke etter forbedringspotensial ved oppgaveløsning, blant annet ved bruk av ny teknologi. En helhetsorientert og nytenkende organisasjon Organisasjonen skal gjennom åpenhet fremme helhet, dialog og nytenking. Helhet kan være tverrfaglighet og kan omfatte brukergrupper, frivillig, privat og offentlig sektor, nabolag, bydeler og region. Foto: Elisabeth Tønnesen Kunnskapen om behov og tjenester blir stadig bedre, men også mer sammensatt. Det stiller krav til økt kompetanse og mer forskning. Arenaer for dialog er viktig for å vurdere ideer, spre kunnskapen og gi bred handlekraft. Kompetente og myndiggjorte medarbeidere Organisasjonen skal rekruttere, beholde og utvikle kompetente og myndiggjorte medarbeidere. Kompetanse og myndiggjøring er nødvendige forutsetninger for å kunne være en aktiv samfunnsbygger og tjenesteleverandør. 69

70 Kvernevik og Nore Sunde. Foto: BitMap 70

71 DEL III Arealforvaltning Generelt om arealdelen Hensynssoner med krav om områdeplan Boligbebyggelse Bebyggelse for kombinerte formål Bebyggelse for offentlig tjenesteyting Byggeområder for idrettsformål Senterstruktur Kulturminner Grønnstrukturen Omtale av arealplankart 71

72 Generelt om arealdelen Kommuneplanens arealdel skal ifølge plan- og bygningsloven omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Dette kapittelet gir en planbeskrivelse og omtaler endringer som foreslås i kommuneplanens arealdel. Planbeskrivelsen omhandler først og fremst endrede arealformål og hensynssoner etter ny lov. Kart side 82 viser arealbruksendringer samt størrelser på områdene. Konsekvensutredninger og risiko- og sårbarhetsanalyser som omhandler endringer i kommuneplanens arealdel, er samlet i eget vedlegg til kommuneplanen. Hensynssoner med krav om områdeplan Kommuneplankartet og bestemmelser viser at tre områder skal utvikles gjennom områdereguleringsplan. Det gjelder Madla-Revheim, Forusstranda nord og Dusavik II. Det tar tid å utarbeide disse planene. Tiltak før områdeplan foreligger og som kan bli til hinder for senere helhetsgrep bør ikke tillates. Boligbebyggelse Det er behov for nye boliger i planperioden. Av disse skal dekkes i felt, i prosjekter og som ifylling. Se definisjoner av begrepene i kapittel om Befolkning og boliger på side 27. Det er ikke avsatt nye feltutbyggingsområder i kommuneplanforslaget da det er tilstrekkelig kapasitet i områder som allerede er avsatt i gjeldende kommuneplan Arealbehovet til fortetting i form av prosjekter og ifylling er dekket innenfor områder vist som eksisterende bebyggelse. Forusstranda sør På plankartet omdisponeres Forusstranda sør fra erverv til boligformål, med hensynssone som Forusstranda sør. Copyright Blom geomatics AS 72

73 krever felles plan for flere eiendommer. Eksisterende atkomst gjennom boliggata Oddahagen er ett av argumentene for å endre arealbruken. Næringsområdet er lite og anses som dårlig egnet til langsiktig utvikling for virksomheter med sjøatkomst. Friområde og turveg er lagt inn i strandsonen. Det er et langsiktig mål at området bygges ut med boliger. Gjennomføring skjer best i samråd med etablerte virksomheter og må skje innenfor planhorisonten, det vil si Dette innebærer at eksisterende næringsvirksomhet kan drive videre, innenfor vedtatte rammer og driftsnivå i en periode, og får tid til å omstille seg til ny situasjon. Sølyst På plankartet foreslås LNF-området på Sølyst omdisponert til boligformål (14 dekar) og friområde (11,5 dekar). Området er vist med hensynssone og krav om felles reguleringsplan. Nærhet til sentrum, til boligbebyggelsen på Grasholmen og rimelig gangavstand til hovedkollektivtrasé tilsier at den foreslåtte omdisponeringen vil være forsvarlig. Fredet eiendom på Sølyst legger klare føringer for hva som kan tillates i det nye boligområdet, når det gjelder arkitektur og tetthet. Boligområdet må ellers inneholde et variert boligtilbud. Området som endres til friområde er verdifullt kulturlandskap som må holdes ved like. Her er registrert edellauvskog med flere store trær og et rikt karplantesamfunn. Friområdet på Sølyst vil kunne by på gode naturopplevelser for framtidige brukere. Retningslinje omtaler muligheten for avtale om tidsavgrenset landbruksdrift på friområdet. Nore Sunde På plankartet er avgrensningen av Nore Sunde foreslått endret for å oppnå bedre kontakt mellom boligområdet og lokalsenteret i Kvernevik, og for å oppnå bedre vegtilknytning mellom lokalsenteret og Kverneviksveien. Forslaget er et kompromiss mellom landbruks- og planinteressene. Det er god balanse mellom arealet som omdisponeres fra LNF-formål til byggeområde og det som tilbakeføres til landbruk. Jordressurser og landbruksnæringen blir nesten uberørt. Endringen gir bedre mulighet for samordnet areal og transportplanlegging for området. 73

74 En viktig utfordring blir å sikre etablering av kollektivfelt og egne traseer for gående og syklende fra Sundekrossen til Søra Bråde. Boligområdet berører et mulig hovedgrøntdrag i nord. Det må sikres en grønn forbindelse fra Kvernevik i kryss med Kvernevikveien og videre langs Nore Sunde i retning Hålandsvatnet. Dette ivaretas gjennom områdeplanen. Bebyggelse for kombinerte formål Madla - Revheim Området mellom Madlaleiren og Regimentveien inngår i hensynssone med krav om felles områdeplan. Område II i kommuneplanen for nord for Revheimsveien inngår i samme hensynssone. Det er nødvendig å utvikle området gjennom områdereguleringsplan for å lykkes med et helhetlig grep om transportinfrastruktur, lokalisering og utnyttelsesgrad i boligområdene, innpassing av idrettsområder, arbeidsplasser og tjenestetilbud. Kommunen skal utarbeide konsekvensutredning og gjennomføre plankonkurranse i forbindelse med utarbeidelse av områdeplan for området. Det er drøftet prinsipper for framtidig kryssplassering på Revheimsveien med Statens vegvesen. Prinsippet inneholder kulvert forbi Revheim kirke, omlegging av Regimentveien og et hovedkryss som betjener tilliggende nytt utbyggingsområde. Videre planlegging av riksveg 509 og kryssplassering på riksveg 509 og på Regimentveien kan dermed skje uavhengig av framdriften av kommunens planlegging av utbyggingsområdet. Forusstranda nord På plankartet er Forusstranda nord vist som hensynssone felles planlegging omforming. Hensikten er å legge til rette for en høyere arealutnyttelse i et område med sentral beliggenhet og høy tilgjengelighet i bybåndet. Konkret ny arealdisponering må avklares i neste kommuneplanrevisjon eller i områdeplan. Friområde og turveg er lagt inn i strandsonen i tråd med overordnet mål for framtidig utvikling. Endret arealbruk ble også vurdert ved forrige rullering av kommuneplanen, og er vurdert på ny i denne kommuneplanrevisjonen. Det er et mål at området får høyere utnytting. Etter forrige revisjon er dobbeltsporet åpnet med 15 minutters togfrekvens og nytt togstopp nær Forusstranda nord. Kommunens arealstrategi er fortetting med kvalitet i bybåndet nord-sør for å utnytte tilbudet av miljøvennlige transportformer. Sjørettet virksomhet vil ikke gi god nok mulighet for dette og heller ikke gi rom for å innpasse friområde her. Etablering av friområde vil være et langsiktig og viktig grep som bør skje samtidig med at omforming av området blir realisert. Behov hos sjørettet virksomhet må løses gjennom mer effektiv utnyttelse av gjenværende dypvannskaier blant annet. i Dusavik, på Buøy og i Kalhammarvigå. Hensynet til asfaltverket har veid tungt, men det kan ikke på lengre sikt forsvares med fortsatt drift på Forusstranda nord. Alternativ lokalisering må utredes gjennom regionalt samarbeid. Det er et mål at verket flytter til et annet sted i regionen slik at det fortsatt kan betjene det lokale markedet på en tilfredsstillende måte. Dersom relokalisering ikke lykkes, må det utredes muligheter for å lukke den miljøbelastende virksomheten inne slik at konflikt med eksisterende og framtidig nærmiljø minimeres til et akseptabelt nivå. Paradis Forslaget til reguleringsplan er vist på plankartet. Paradis er vist som utbyggingsområde for kombinerte formål. Gjennom denne kommuneplanrevisjonen er bystyrets vedtak om kommunedelplan for småbåthavner og småbåthavnen i Hillevågsvatnet fulgt opp i kommuneplanen. Endringen innebærer at båtplasser langs vestkanten av Hillevågsvatnet opprettholdes. Utvidelsen av småbåthavnen samsvarer nå med etablerte forhold. Båthavnen med nærliggende tettbebyggelse er sårbar ved 74

75 brann- og gassutvikling. Dette forholdet, sammen med ulempene for etablering av gang-, sykkel, og turvegforbindelse langs Hillevågsvatnet må vurderes nøye i videre detaljplanlegging for Paradis. Kalhammaren øst På plankartet er Kalhammaren øst vist som næringsformål som tidligere, men med hensynssone for omforming og krav om felles plan for flere eiendommer. Området ligger åpent mot fjorden med gode lys- og utsiktsforhold, men er østvendt og har begrenset ettermiddags- og kveldssol. Middels høy utbyggingstetthet kan tillates, dvs. BRA 70 prosent. Allmennhetens interesser for turområde må sikres i strandsonen. En trasé for turveg er lagt gjennom området. Før det tas stilling til mer detaljerte arealformål her må det skisseres flere alternative måter å bygge ut området på. Alternativene må vurderes nøye med tanke på risiko og sårbarhet, spesielt med tanke på støy fra Buøy og eventuelt behov for fjerning av forurensede masser i grunnen. Kalhammarvigå På plankartet er Kalhammarvigå vist som hensynssone med krav om felles plan. Nedre deler av området ligger godt til rette for sjørettet næringsvirksomhet. Det er derfor utformet en egen retningslinje om dette. Før det tas stilling til arealformål i øvre del, må flere utbyggingsalternativer bli vurdert med tilhørende risiko- og sårbarhetsanalyse. Det vil være særlig viktig å se nærmere på forhold til mulig støyskapende industri på kainivå. Kalhammarvigå har lav tilgjengelighet med kollektivtransport. Området kan derfor ikke anbefales disponert til besøksintensive næringsformål. Arealbruk, utbyggingstetthet og mobilitetsplan må gjenspeile tilgjengeligheten. Hovedsykkelruten langs Byfjorden skal bygges ut koordinert med utviklingen av området. Dusavik II På plankartet er området vist med hensynssone som krever felles områdeplan for hele området innbefattet framtidig gravplass øst for Tastamyrveien. På plankartet er det også satt av plass til idrettsformål til Tasta bydel, for eksempel til fotballbaner. Det er satt av areal til grøntdrag langs Tastamyrveien og langs området mot sør. Det etablerte Dusavik blir karakterisert som et strategisk viktig næringsområde for lager- og produksjonsbedrifter. Området egner seg godt til oljerelatert virksomhet og bedrifter med behov for nærhet til dypvannskai. Dusavik er av regional betydning, men har få tilgjengelige tomter for utbygging. Dusavik. Copyright Blom geomatics AS 75

76 Dusavik II er ment å skulle dekke dette behovet. Utvidelsen kan også gi mulighet for å samordne arealutnyttelsen i eksisterende og nytt Dusavikområde, spesielt med tanke på utvikling av sjørettet virksomhet og energirelaterte bedrifter. En viktig utfordring her vil være å bidra til næringslivets utvikling innenfor fornybar energi, og øke muligheten for kompetanseoverføring mellom olje og gass og nye energiformer. Dusavik II-området er foreslått som hovedutbyggingsområde i kommunens utbyggingsplan. Hensikten er å oppnå best mulig styring med utviklingen i området. Det må unngås at Dusavik utvikles til et handels- og kontorområde. For å sikre god sammenheng med nasjonale mål og regionale langsiktige planer er det utarbeidet forslag til ny bestemmelse og retningslinje. Bestemmelsen viser til felles områdeplan der nytt næringsområde Dusavik II deles i to eller tre soner med føringer for etappevis utbygging. Hensikten er å sikre høy utnytting og husholdering med arealene også ut over kommuneplanhorisonten Retningslinjen forteller at området skal reguleres til industri- og lagerbedrifter med tilhørende kontorer. Det blir anbefalt en øvre grense for andelen kontorareal (BRA) på 15 prosent. Nye virksomheter må kunne dokumentere at de enten har behov for sjørettet beliggenhet, eller at de er energirelaterte. I arbeidet med områdeplan for området vil en måtte ta opp og søke løsning på flere viktige forhold. Dette vil for eksempel gjelde landskapstilpasning, tilgrensende landbruksområde, hensyn til beboere innenfor og nær området og behov for turstier og snarveier gjennom området. Det må planlegges buffersoner mellom næringsområde og tilgrensende boligområder. Plassering av tunnelmasser fra Ryfast og Eiganestunnelen Områder for plassering av tunnelmasser er vist på plankartet med hensynssone for omforming. Massene krever et deponivolum på ca 3,8 mill m 3 anbrakte masser. Bestemmelse forutsetter at områdene kun kan benyttes til plassering av massene etter nærmere utredning av logistikk og etter vedtatt områdeplan. Massene transporteres på lektere, eventuelt store dumpere med akseltrykk som ikke er tillatt på ordinært vegnett. Med tanke på støy, støv og trafikksikkerhet er det en fordel om transport kan skje på egne anleggs- eller på hovedveger. Kjøreavstandene bør være kortest mulig. Buøy og Jåttåvågen er vurdert som aktuelle for utfylling. Deponi i sjø er aktuelt begge steder og må godkjennes av overordnede myndigheter. Bebyggelse for offentlig tjenesteyting Barnehagebruksplanen vil foreslå nye barnehager i områder med lav dekning. Målet er akseptabel gangavstand fra bolig til barnehage og mindre trafikkbelastning av boligområder. I områder med overkapasitet vil barnehager som ikke møter dagens krav, bli vurdert avviklet. Det er ikke avsatt tomter til nye barnehager i denne kommuneplanen. Med bakgrunn i barnehagebruksplanen, vil det bli avsatt tomter i reguleringsplaner og i neste kommuneplan. Det er ikke avsatt nye arealer til skoleformål i denne kommuneplanen. Skolebehovet vil bli utredet i skolebruksplanen, med bakgrunn i framtidige befolkningsframskrivinger. I denne kommuneplanen er vurdert areal til sykehjem i Lervig, Jåttå Nord, Bekkefaret og Hundvåg. Tomter til de to førstnevnte avklares i pågående planprosesser. Tomt i Bekkefaret bør vurderes i kommende reguleringsplaner og neste kommuneplan. Tomt til nytt sykehjem på Hundvåg skal vurderes i kommende reguleringsplaner. Eksisterende sykehjem på Hundvåg er inneklemt mellom svært viktige turdrag samtidig som adkomsten er problematisk. Utvidelse av sykehjemskapasiteten i bydelen bør derfor skje på ny tomt. 76

77 Byggeområder for idrettsformål Endringer som følge av ny lov Plan- og bygningsloven er endret slik at idrettsanlegg som tidligere var en del av friområder nå skal vises som byggeområde for idrettsanlegg, mens friområder skal være del av grønnstruktur og i prinsippet holdes byggefrie. Det er derfor gjort omdisponeringer i kommuneplanens arealdel: Idrettsområder som er regulert til friområde med idrettsformål, har fått endret status til byggeområde for idrett. Det gjelder de fleste områdene som nå vises til idrettsformål. Eksisterende idrettsområder med stor grad av organisert idrett er omdisponert fra friområde til byggeområde for idrett, selv om de er regulert til friområde. I denne kommuneplanperioden gjelder det kun Stemmen. Det finnes også idrettsanlegg som omfattes av offentlig/almennyttig formål i kommuneplanen for , og som ikke påvirkes av denne endringen. Disse er beholdt uendret i revidert planforslag. Områdene som er omdisponert fra friområde til byggeområde for idrettsformål som følge av lovendringen er vist på kart på side 83: Jarlabanen Tasta idrettspark Kvalaberg idrettsanlegg Buøy idrettspark Sørmarka idrettspark Hundvåg idrettspark Vaulen idrettsanlegg Vassøy idrettsanlegg Hinna idrettspark Lassa idrettspark Treningsbane ved Viking stadion Stavanger stadion Hinna idrettspark SIF stadion Knudamyrå idrettspark Madla idrettspark Forus travbane Midjord idrettspark Planen viser areal til byggeområde for idrett i Sørmarka idrettspark i samsvar med gjeldende reguleringsplan 631. Golfbanen er vist som idrettsområde, da dette er hovedformålet. Et område mellom Golfbanen og Store Stokkavatn er vist som friområde, selv om Golfbanen disponerer et mindre område i vannkanten med en green. Intensjonen er å vise at hovedformålet langs vannkanten er friområde, ikke å fjerne Golfbanens bruk. Områdene som nå er vist som idrettsområder er ikke tilstrekkelig detaljert på kommuneplankartet til at tiltak kan gjennomføres med utgangspunkt i dette. Ved sluttbehandling tas derfor inn en bestemmelse om at idrettsområdene må reguleres på ny før tiltak kan gjennomføres. Gjennom de fleste idrettsområdene går viktige turveier som er vist på plankartet. Andre turveier blir viktige forhold som må vurderes i reguleringsplan. Det er drøftet om områder som er endret fra friområde til idrettsområde som følge av ny lov, kan bli utsatt for økt bygge- og anleggspress. Hensikten er ikke å endre politikken for områdene. Endringene er kun av formell art. Nye idrettsområder I Jåttå nord-området er tidligere avsatt friområde omdisponert til idrettsformål på 85 dekar. Intensjonen er at området skal ivareta både grønnstruktur og idrettsfunksjoner. Det vil være aktuelt å bygge ridehall og stallbygninger for rideanlegg, og idrettshall for ballidrett. Videre avklaringer og detaljering av arealbruk vil skje i områdeplan. I forbindelse med omdisponering av næringsformål i Dusavik II, er det satt av et område på 23 77

78 dekar til idrettsformål langs Tastamyrveien. Området er tiltenkt baner som bydelen har behov for på lang sikt, og bør ikke benyttes til idrettsformål som skal betjene flere bydeler fordi kollektivtilbudet ikke er godt nok. Regattaområdet ved Pinå, øst for Sølyst og Grasholmen er vist som egen hensynssone. Videre planlegging av idrettsformål Nye spesialanlegg for idrett skal lokaliseres i utbyggingsområder. Flere av idrettsanleggene som er prioritert i kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse, har avklart tomt og vil bli gjennomført i løpet av kommende fireårsperiode. Dersom Stavangers vedtatte satsing på idrett skal gjennomføres er det nødvendig med ytterligere arealer til idrettsformål. Arealbehovet er synliggjort i Kommunedelplan for idrett friluftsliv og naturopplevelse Temaet er ikke fullt ut behandlet i foreliggende kommuneplan, og vil få en videre vurdering ved neste rullering. I tillegg til gjeldende regulerte idrettsområder og områder med stor grad av organisert idrett, bør det vurderes hvilken grad av opparbeiding i friområder som kan aksepteres før området må vises som byggeområde for idrettsformål. Dette må ses i lys av hva som er intensjonen bak lovendringen, og konsekvensene av å velge byggeområde idrett eller friområde som arealformål. Senterstrukturen For to bydelssentre er avgrensingen justert på plankartet: Areal nordvest for Hillevåg torg, regulert til offentlige tjenester, tas ut av senterområdet og omdisponeres til offentlig tjenesteyting og samsvarer med gjeldende reguleringsplan. Område ved Hundvågkrossen, regulert til og utbygd med boliger, tas ut av senterområdet og omdisponeres til boligformål. Kulturminner Kommunedelplan for kulturminner legges fram til sluttbehandling samtidig med revidert kommuneplan. Arealplankartet i kommuneplanen viser områdene med ulike verneformål som er omtalt i kommunedelplanen. På arealplankartet er det lagt inn hensynssone båndlegging etter kulturminenloven, som omfatter automatisk fredede kulturminner og vedtaksfredede kulturminner. Dette er forhold som ikke er gjenstand for vurdering i kommuneplanarbeidet. Arealplankartet viser følgende hensynssoner for bevaring av kulturmiljø: Trehusbyen med lik avgrensing som i kommuneplan Tidligere estetiske retningslinjer for trehusbyen er beholdt. Kulturhistorisk havnelandskap med tilhørende retningslinjer er nytt i denne kommuneplanen. Kulturminneplanen gir utfyllende informasjon om verneformål som er vedtatt i kommuneplanens arealdel. 78

79 Grønnstrukturen Idrettsanlegg vises nå på plankartet som eget formål under byggeområder. Det medfører at arealregnskapet for de grønne områdene må føres på ny. Alle områder er digitalisert, og denne revisjonen av planen vil dermed danne grunnlag for arealregnskapet for framtiden. I kommuneplanen for ligger regionalt grøntdrag som et retningsgivende tilleggsformål over hovedformålet. Arealene er i samsvar med den overordnede grønnstrukturen i den gjeldende fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren. Ved denne revisjonen av kommuneplanen vises den regionale grønnstrukturen som hensynssone grønnstruktur. Avgrensing av hensynssonen er nå tilpasset den nye plan- og bygningsloven. Det innebærer at de delene av hensynssonen som ligger over hovedformål friområde er fjernet. Turveier På arealplankartet er det lagt inn ny turvei langs Byfjorden, mellom Kalhammaren og Vardeneset. Stien er et ledd i en ønsket sammenhengende kyststi fra Dusavik til sentrum. Lange strekninger er allerede regulert til friområde. Terrenget er bratt flere steder langs hele strekningen. Bratt terreng gjør at det sannsynligvis ikke blir mulig å anlegge en universelt tilgjengelig turvei på hele strekningen. Når turveien skal detaljeres, kan det på mindre delstrekninger vurderes løsninger som bruer, brygger eller fylling i sjø. Det kan ivareta bedre hensyn til bomiljø, landskap og gi bedre tilgjengelighet. En strekning på omtrent 100 meter ved boligbebyggelsen nordøst for krysset mellom Dusavikveien og Boknaveien, bør vurderes ytterligere før trasè vises på arealplankartet. Arealplankartet viser derfor ikke sammenhengende turvei på denne strekningen. Løsninger bør vurderes både på sjøsiden og mellom Dusavikveien og bebyggelsen. Spesielt bør det vurderes om kreative løsninger kan tilføre nye kvaliteter for beboerne i området, samtidig med at strandsonen blir tilgjengelig for allmennheten. På arealplankartet er det lagt inn ny turvei øst for Hunstein på Hundvåg. I kommuneplan er strandområdet vist som friområde. Som følge av lovendring er dette nå endret til brygge- naustområde, og det er derfor lagt inn trase for turvei i formålsgrensen mellom bryggenaustområdet og tilliggende regulert boligområde for å ivareta noe av allemannsretten fra tidligere friområde. Traseen er omtrent 175 meter lang og representerer en manglende lenke i turveinettet på Hundvåg. Ingen regulerte boligeiendommer berøres, men noen eiendommer er opparbeidet med hage inn i området som er regulert og avsatt til brygge- naustområde. Videre avklaringer og detaljering må skje gjennom reguleringsplan. I tillegg er det vist nye turveier på Forusstranda sør og nord, samt på Kalhammaren øst og Kalhammarvigå. Hensikten med disse er å sikre at framtidige planer for omdisponering av arealbruk i disse områdene, ivaretar behovet for turvei gjennom områdene. På sikt vil det bli mulig å gå tur langs sjøen på en sammenhengende turvei langs hele østre kystlinje. Arealplankartet viser gjennomgående turveier. I områder som er regulert til friområder kan turveier opparbeides etter behov. Disse turveiene er ikke nødvendigvis vist på kommuneplankartet. Hensynssoner for vern av naturmiljø Hensynssoner i arealplankartet skal balansere målkonflikter. Natur- og landskapsvernområder som var vist som båndlagte områder for regulering i kommuneplan for er nå vist på arealplankartet som hensynssone for naturmiljø. Bestemmelsene til hensynssonene angir hvilke hensyn som skal tas, og om det er nødvendig å regulere områdene. 79

80 Nye og utvidede områder med naturmiljøhensyn: Øygruppa som består av Langøy, Sandøy, Klovningen, Egrøy, Litla Lindøy, Davidsholmen med flere, er vist med hensynssone for naturmiljø. I kommuneplan er omrrådet nord for boligbebyggelsen på Langøy vist som regionalt grøntdrag i tråd med Fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling. Hensynssonen er med denne revisjonen utvidet slik at den også omfatter søre del av Langøy. Øygruppa er det største inngrepsfrie området i kommunen og har svært verdifulle naturkvaliteter. For Stavanger som består mye av utbygd tettstedsareal, er dette kvaliteter som vil bli enda mer verdsatt i framtiden. At området skal ivareta spesielle naturhensyn, gir det også verdi som bynært utfartsområde. Regulerings plan 1201 Langøy gir mulighet for økning av boligtallet fra 10 boliger i dag til minst 40 boliger ved full utbygging. Årsaker til at området ikke er bygget ut ennå, er at det ikke foreligger utslippstillatelse for avløpsvann, og at det er krav om samlet plan og utbygging av infrastruktur før nye boliger kan bygges. Langøy har båtanløp på grunn av fast bosetting. Hensynssonen foreslås utvidet slik at den også omfatter søre del av Langøy. Som følge av ny hensynssone er det behov for å vurdere området på nytt, og det foreslås at reguleringsplan 1201 Langøy oppheves eller erstattes av ny plan. Hensynssonen for våtmarksområdet på Resnes ved Hålandsvatnet er utvidet for å sikre tilstrekkelig vanntilførsel slik at naturkvalitetene ivaretas i området. For å beskytte området mot uønsket næringstilførsel fra de tilstøtende jordbruksarealene, må kommunen som jord bruksmyndighet også inngå avtaler med de enkelte grunneierne om begrensninger i bruk av gjødsel. I tillegg er det gjort tre oppdateringer i samsvar med gjeldende reguleringsplaner: Hensynssonen ved Litle Stokkavatn er redusert slik at den nå er i samsvar med gjeldende reguleringsplan. Hensynssonen for strandområdet ved Håhammaren skal sikre den naturlige strandengen. Reguleringsbestemmelser sikrer naturvernhensyn. Hensynssone naturmiljø er vist i Boganesvågen i samsvar med reguleringsplan 1811, og skal sikre gruntvannsområde med beiteområde for sjøfugl. Brygge/naust-områder I kommuneplanen for er brygge/naustområdene vist som friområder. Hensikten var å sikre allmenn tilgang til strandsonen. Et begrenset antall naust ble sett på som en naturlig del av strandsonen. Gjennom årenes løp er mange områder i strandsonen blitt stadig tettere utbygd av brygger og naust. Den opprinnelige intensjonen om allmenn tilgang til strandsonen er vanskelig å oppnå. Dette gjelder særlig på Hundvåg og de andre øyene. På arealplankartet er arealformålet for brygge/naustområdene endret fra friområde til annet område for bebyggelse og anlegg. Det gir hjemmel for bestemmelser som hindrer videre utbygging. Områdene anses som fullt utbygd, og gjennom framtidig reguleringsarbeid vil Stavanger kommune arbeide for å bedre tilgangen til strandsonen for allmennheten. Hensynssone grønnstruktur er lagt over hovedformålet for å gi signal om kommunens intensjon knyttet til allmenn ferdsel i strandsonen. Landbruks-, natur- og friluftsområder Landbruksområdene i kommuneplanen for videreføres med følgende endring: et område på 250 daa ved Dusavik foreslås omdisponert til næringsformål, idrettsformål og friområde. På Sølyst omdisponeres 25,5 dekar til boligformål og friområde. Ved Nore Sunde er det foretatt en justering av den langsiktige grensen for landbruk, uten arealmessige konsekvenser. Se omtale side 73. Det mangler langsiktig grense for landbruket i et område på Revheim sørvest, mellom Søra Bråde og Regimentveien. På arealplankartet er området vist med påskrift om at langsiktig grense skal fastsettes ved neste kommuneplanrevisjon. Etablering av langsiktig grense må skje i samarbeid med berørte myndigheter og private aktører. 80

81 Omtale av arealplankartet Arealplankartet følger kommuneplanen som eget trykket kart. Plankartet er revidert i henhold til den nye plan- og bygningsloven med de nye arealformålene og med bruk av hensynssoner. Kartet har målestokk 1: På plankartet er det i tillegg vist egne oversiktskart for følgende fem tema: Hovedkollektivnett, hovedsykkelvegnett, soner for parkeringsnorm, hensynssoner for båndlegging etter kulturminneloven og hensynssoner for støy. Arealplankartet finnes også digitalt, utført i henhold til nasjonale standarder for framstilling av kommuneplankart. På de neste sidene finnes to oversiktskart som viser endringer i revidert arealplankart i kommuneplanen for

82 Figur 11. Endringer i arealbruk og hensynssoner i kommuneplanen for

KOMMUNEPLAN 2010-2025 SAMMEN FOR EN LEVENDE BY HØRINGSUTGAVE STAVANGER KOMMUNE

KOMMUNEPLAN 2010-2025 SAMMEN FOR EN LEVENDE BY HØRINGSUTGAVE STAVANGER KOMMUNE KOMMUNEPLAN 2010-2025 SAMMEN FOR EN LEVENDE BY HØRINGSUTGAVE STAVANGER KOMMUNE 1 2 KOMMUNEPLAN 2010-2025 SAMMEN FOR EN LEVENDE BY HØRINGSUTGAVE 3 Forord Den nye plan- og bygningsloven som trådte i kraft

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER Forprosjekt for RRB og E16, møte 5.11.2015 Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Vedtatt av kommunestyret 07.09.2015 Ullensaker i 2015 Ca. 34.000 innbyggere og i sterk vekst

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007

Detaljer

Utbyggingsplan 2013-2017. - Stavangers utbyggingspolitikk. Boliger for fremtiden, 12. 13. februar 2014

Utbyggingsplan 2013-2017. - Stavangers utbyggingspolitikk. Boliger for fremtiden, 12. 13. februar 2014 Boliger for fremtiden, 12. 13. februar 2014 Utbyggingsplan 2013-2017 - Stavangers utbyggingspolitikk Grete Kvinnesland Prosjektsjef, utbygging, Stavanger kommune Hva jeg skal snakke om Hvordan er utbyggingspolitikken

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

nærmiljøet - to sider av samme sak

nærmiljøet - to sider av samme sak Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Værnes 1.12.2011 Hva dere skal innom Litt om stedsutvikling Litt om friluftsliv Litt

Detaljer

Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug. v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver

Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug. v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver Påvirkningsperspektivet «Helse skapes ikke først og fremst på sykehus og legekontorer, men på alle de arenaer

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Svein Helland Sivertsen 03.11.2011 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Støy i arealplanlegging

Støy i arealplanlegging Støy i arealplanlegging Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 /2012 Svein Klausen, seniorrådgiver Hvem og hva er Miljødirektoratet? forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Samfunnsutviklingsdagene 2015. Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015

Samfunnsutviklingsdagene 2015. Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015 Samfunnsutviklingsdagene 2015 Grenser til besvær? Kari Kiil, Asplan Viak AS Thon hotell Ski 10. Februar 2015 Kari Kiil FAGDIVISJONENE Plan og Analyse Arkitektur og Landskap Bygg og Installasjoner Samferdsel

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Anne Brit Vestly 02.11.2015 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdag.

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Ståle Opedal, folkehelserådgiver Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Konferansen Gode steder, godt liv i Rogaland, torsdag 14. november 2013 Disposisjon Litt om levekårsundersøkelsen

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Hva skal til for å få til boligbygging En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Det var en gang! Da jeg som ung arkitekt kjøpte hus i Stavanger

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Detaljregulering for Askvegen Sør (PlanId 10372012003) - 1. gangs behandling. Saksnr: Utvalg: Dato: 123/12 Forvaltningsutvalget 06.12.

Detaljregulering for Askvegen Sør (PlanId 10372012003) - 1. gangs behandling. Saksnr: Utvalg: Dato: 123/12 Forvaltningsutvalget 06.12. Kvinesdal kommune Detaljregulering for Askvegen Sør (PlanId 10372012003) - 1. gangs behandling Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 10372012003 2012/902 17200/2012 Nina Nissestad Saksnr: Utvalg:

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune Campus- og byutvikling i Trondheim blir tilstrekkelige arealer til et variert boligtilbud ivaretatt? Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger,

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Holmen og Landøen vel Fra veikryss til møteplass... Holmen svømmehall ferdig 2017 Landøya ungdomsskole ferdig 2018 Nesbru

Detaljer

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Kommentarer til Samfunnsdelen

Kommentarer til Samfunnsdelen Kommuneplan v/tor Brynjar Welander Bymiljø og utbygging Park og vei Dato: Saksnummer: Journalnummer: Deres referanse: 03.10.2014 11/11795-532 91165/14 HØRINGSUTTALELSE - KOMMUNEPLAN 2014-2029 Park og vei

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Rapport Rapport nr.: 655/2009

Rapport Rapport nr.: 655/2009 Minister Ditleffs vei 8 0862 Oslo Rapport Rapport nr.: 655/2009 Til: Nils Haugrud Øvre Slottsgate 12 0157 OSLO Fra: Minister Ditleffs vei 8, 0862 Oslo v/ Eyjolf Osmundsen Telefon: 22 23 79 70 E-mail.:

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

FAGDAG støy i arealplanlegging

FAGDAG støy i arealplanlegging FAGDAG støy i arealplanlegging 23.Oktober 2013 Marit Lillesveen Fylkesmannen i Oslo og Akershus NASJONALT FORVENTNINGSBREV ETTER NY PBL 6-1 Støy er et av miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: FORUTSETNINGER FOR BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER 2014-2029

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: FORUTSETNINGER FOR BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER 2014-2029 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OMLU-14/7876-1 51436/14 03.06.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 10.06.2014 Stavanger

Detaljer

Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet?

Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet? Boligplanlegging i by 2012 Husbanken/Hageselskapet Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet? Erfaringer fra Stavanger Torgeir Esig Sørensen Park- og veisjef, Stavanger kommune Landskapsarkitekt

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014

DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT. Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 [9 jffi l2b DET KONGELIGE KOMMUNAL- Jq/Y OG MODERNISERINGSDEPARTEMENT v] Y _ iii Statsråden Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 14/1256 24.04.2014 Godkjenning av regional

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

Verktøy i plan som gir tilgjengelighet for alle

Verktøy i plan som gir tilgjengelighet for alle Verktøy i plan som gir tilgjengelighet for alle Linda Nilsen Ask Regionalplanavdelingen Rogaland fylkeskommune Tegning: Egil Bjørøen Opplegg Presentasjon Hvordan bruker vi programmet Byggesteiner for uu

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren KBU 28.08.14 Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren Hildegunn Hausken og Ellen F. Thoresen Grunnlag for Bypakke Nord-Jæren Dagens bompengeordning utløper 31.12.2016. fra 2017 er det ikke bompenger

Detaljer

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Formålet med «Boligplan for Larvik kommune» Fastlegge kommunens ambisjon i boligpolitikken, strategier virkemidler

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Overordnede føringer for byomforming

Overordnede føringer for byomforming Overordnede føringer for byomforming Per Erik Fonkalsrud Arkitekt i Regionalenheten Odysseen: Odyssevs møter Sirenene som vil lokke ham ut i grunnstøting og død, og han velger å la seg binde seg til masten,

Detaljer

Revisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012

Revisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012 Revisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012 Hva og hvem er Klif? Tidligere SFT Vi ligger under Miljøverndepartementet Gir Miljøverndepartementet

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR KOMPAKT BYUTVIKLING «Håndtering av motstridende hensyn i kompakt byutvikling», tverrfaglig

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju Klimavennlig utbygging Christoffer Olavsson Evju Nøtterøy / Tønsberg Nøtterøy / Tønsberg Norges 10 største tettsteder Nr Tettsted Folketall 2011 Innbyggere pr km2 1 Oslo 925 242 3 140 2 Bergen 238 098

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

Pilotområder og nettverk byomforming

Pilotområder og nettverk byomforming Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger

Detaljer

STØYREGELVERKET I KOMMUNAL SAMMENHENG

STØYREGELVERKET I KOMMUNAL SAMMENHENG STØYREGELVERKET I KOMMUNAL SAMMENHENG Eva-Beate Rundereim Torsvik Arealplanlegger Bygg-Anlegg-Plan Mobil 924 56 591 eva-beate.torsvik@sweco.no Kristin Søfteland-Larsson Statens Vegvesen Region Vest (plan

Detaljer