NR. 3 SEPTEMBER 2006 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE 54. ÅRGANG NORDISK-BALTISK GILDETREFF, BODØ SIDE 3-6

Transkript

1 NR. 3 SEPTEMBER 2006 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE 54. ÅRGANG NORDISK-BALTISK GILDETREFF, BODØ SIDE 3-6

2 St. Georgs Gildene i Norge Øvre Vollgt. 9, 0158 Oslo Tlf , e-post: stgeorg@frisurf.no tirsdag og torsdag kl Konto nr. St. Georgs Gilde i Norge: Konto nr. St. Georgsfondet: Landsgildemester Olav Balle, Karen Bachsvei 9, 1540 Vestby Tlf ,. Mob e-post: boa@nijos.no Viselandsgildemester Anne Kristin Fegth, Leira, Lergrovik, 6422 Molde Tlf Mob: e-post: anne.kristin.fegth@molde.kommune.no Landsgildekasserer og Internasjonal sekretær Bjørn Haraldsen. Sondreveien Oslo Tlf e-post: sondreveien@hotmail.com Styremedlemmer Per Johannessen, Strandgt. 214, 5004 Bergen Tlf , Mob e-post: per.johannessen@bio.uib.no Toril S. Nicolaysen. Svenskerud 59, 3408 Tranby Tlf e-post: torilsn@online.no Egil Hultin, Hyllelia 24 A Kristiansand Tlf e-post: egil.hultin@varodd.no Speiderforbundenes representanter KFUK-KFUM: Johan A. Bye, Plogsvingen 5 B, 1410 Kolbotn Tlf , e-post: johana.bye@c2i.net NSF: Karin R. Thompson, Kruttmøllevn. 14, 1414 Trollåsen Tlf e-post:: pethomps@online.no Gildesekretær Betten Gundersen. Flesåsveien 8, 0860 Oslo Frimerkebanken Per Johannessen, Strandgt. 214, 5004 Bergen Tlf , e-post: per.johannessen@bio.uib.no Redaktør dette nummer Arve Urlin, Engaveien 42, 2010 Strømmen Tlf , e-post: st.georg@runbox.com Alle endringer av adresser sendes til gildekontoret. Send inn stoff til neste nummer nå! Layout: Trykk: Rødsten Trykkeri A/S 1450 Nesoddtangen Speiding i 100 år Høsten står for døren. Sommerstid ligger ofte en del fritidsaktiviteter nede, men utover høsten øker engasjementet igjen. Når dette leses har forhåpentligvis mange gildemestere og distriktsgildemestere satt hverandre i stevne på Sanner. Landsgildeledelsen håper mange har fått ny inspirasjon og giv for å fortsette arbeidet i eget gilde og eget distrikt. Landsgildeledelsen forsøker å sette rekruttering og nytenkning høyt på dagsorden. Dette er prioriterte områder fram mot landsgildetinget i Kristiansand neste år. Vårhalvåret ble avsluttet med en spennende, innholdsrik og hyggelig samling i Nordisk-Baltisk underregion i Bodø. 1. Salten St. Georgs gilde gjennomførte et prikkfritt arrangement som har høstet mange godord i etterkant. Landsgildeledelsen ønsker å takke både for at de tok utfordringen og for gjennomføringen av arrangementet. Referat fra samlingen finner du et annet sted i bladet. Neste samling blir på Åland speidingen er 100 år Som gildemedlemmer har mange av oss et utall av minnerike opplevelser som speidere bak oss. Som gildemedlemmer bør vi derfor gjøre hva vi kan for å skape blest om speiderarbeidet. I 2007 er speiderarbeidet 100 år og dette vil bli markert på flere måter. Fra juni neste år vil den 6. Europakonferansen bli arrangert i Krakow i Polen. Her vil jubileet bli behørig markert i tillegg til spennende opplevelser i og rundt Krakow. Detaljer om arrangementet kommer i neste nummer. Neste sommer vil det også bli arrangert en speiderjamboree i England. NSSG har støttet begge speiderforbundene med midler for at noen av deres medlemmer kan delta på denne jamboreen. I forbindelse med 100 års feiringen vil ISGF sammen med WAGGGS og WOSM gjennomføre et fellesprosjekt. Dette starter med at det tennes en ild på Lord og Lady Baden Powells gravsted i Kenya den 22. februar Flammen som tennes denne dagen, Scout and Guide Spirit Flame, skal bringes av speidere på ekte speider vis gjennom Afrika, deler av Europa til Brownsea Island, stedet for den aller første speiderleiren. Speiderne skal løpe, gå, sykle og seile for å frakte flammen til bestemmelsesstedet. Underveis vil hvert av landene ha markeringer hvor speidere og gildemedlemmer deltar. Vi vil vise verden at Baden Powells tanker og ideer fremdeles praktiseres av unge og eldre. Speiderideene går ikke ut på dato etter hvert som vi blir eldre: De er en måte å leve på i pakt med seg selv, naturen og menneskene omkring oss. Om kvelden 1. august vil leirbålet på Brownsea Island bli tent av Scout and Guide Spirit Flame, og når leirbålet er brent ned, vil aske fra dette spesielle bålet bli delt ut til alle bevegelsens medlemsland. Slik vil The Spirit bli spredt til hele verden. Dette blir et sterkt symbol på grunnleggelsen og bærekraften i vår bevegelse. Et slikt arrangement medfører nødvendigvis en del kostnader og her kan det enkelte gilde delta. På samlingen i Bodø arrangerte Bjørg Walstad en marsj hvor startkontingenten gikk til dette arrangementet. Marsjen innbrakte over kroner. Alle deltagere fikk et eget diplom og vil også senere få tilsendt et eget jubileumsmerke. Marsjen var i BPs ånd med innlagte stunder til ettertanke. På gildemestermøtet på Sanner vil det bli gjennomført en tilsvarende marsj. Alle gilder vil få utlevert materiell for selv å kunne arrangere en slik marsj. Ta opp hansken, ta kontakt med den lokale speidergruppa; skap blest om speidersaken og vær med på å støtte markeringen av speidingens 100 års jubileum neste år. Lykke til kanskje klarer dere å rekruttere et nytt gildemedlem eller to? Bjørn 2 ST. GEORG NR

3 Nordisk-Baltisk gildetreff Bodø 2006 Å eg veit meg eit land langt der uppe mot nord, med ei lysande strand millom høgfjell og fjord. Der eg gjerne er gjest, der mitt hjarta er fest med dei finaste, finaste band. Å eg minnest, å eg minnest, å eg minnest so vel dette land. D a Norge i Akureyri på Island 2003 inviterte til Nordisk-Baltisk Gildetreff i Bodø 2006 kjente jeg med en gang at dit må jeg! Ikke bare fordi det er mitt fedreland som inviterer naturen der oppe er jo så dramatisk og lokkende! Det har da også Elias Blix, presten og salmedikteren fra Sandhornøya i Gildeskål kommune, sør for Bodø, beskrevet på en enestående måte i Nordnorges «nasjonalsang». Etter hvert som tiden gikk sto det også klart for min kone og meg at vi ville gjøre noe mere av denne anledningen. Sagt og gjort. Vi inviterte to av våre venner i vårt engelske vennegilde til å bli med på en tur gjennom Sverige og Norge for å delta i dette treffet. Og de kom! Etter en lang kjøring gjennom Sverige, som jeg ikke skal trøtte deg med, kom vi frem til Bodø og Rica Hotell den 21. juni, da jeg skulle være med på møtet til komiteen for Nordisk-Baltisk Underregion. Hotellet var godt og trivelig, så det første inntrykket var godt. Så kom da onsdagen med flaggheising utenfor hotellet og åpningsseremonien i Bodø Domkirke. Skal si det var lagt opp til et fint velkomstprogram! Naturligvis fikk vi innmarsj av flaggborgen, musikk av speider/ organist og de sedvanlige talene av gildemesteren i 1. Salten Gilde, Lovise Hansen, av ordføreren i Bodø Kommune, Odd Tore Fylge, og av landsgildemesteren Olav Balle. Men vi fikk også en fin konsert av domkirkens ungdomskor (bare jenter turde ikke guttene å være med der?) og av småspeidere fra Bodø og omegn. Småspeiderne avsluttet med å vende ryggen til oss ellers ufint, men her storfint! På ryggen hadde de små plakater som sa «VELKOMMEN TIL BODØ!» Takk takk! Etterpå ventet en uannonsert overraskelse oppvisning av folkedanslaget på ST GEORG NR

4 plenen utenfor kirken! Vel mottatt av alle, eksotisk for noen av de tilreisende. Og så var det den obligatoriske fotograferingen, da! Jammen hadde de organisert det artig! Leid brannvesenets store snorkelbil for å få fotografen høyt opp i lufta. Så var det oppstilling og dirigering helt til fotografen ble fornøyd. Joda, bildet ble skikkelig bra, det! Og så velkomstmiddagen med god, nordnorsk mat og «riste-sammensamling» som avslutning på en intensiv første dag. Torsdagen var den store reisedagen, og alle samlet seg i de fire bussene som ble kjørt frem til hotellet. Turen gikk ut av byen og nordover langs kysten på til dels meget smale veier. Ute i havet kunne vi se Landegode, ei sagnomsust øy og hjemsted for Landegokjerringa. Det var også noen interessante fjellformasjoner å se langs veien. På et sted hoppet hjertet opp i halsen. Vi møtte en stor tankbil i en krapp sving, og det var bare såvidt at vi kunne passere hverandre. Da vi kom frem til fergestedet Festvåg fikk vi neste illustrasjon på problemene langs kysten: bare en av bussene kom med ferga i den første omgangen. Vi som kom med måtte vente nesten en time för de andre bussens kom. Men da kunne vi studere naturen og havet, og vi kunne forbauset se flere meter ned i sjøen. Til og med få skarpe fotografier av sjøbunnen fra veien! Men så kom vi da endelig frem til det første målet, det gamle handelsstedet Kjerringøy. Et interessant bildespill i Nyfjøsen (!) ga oss en god innblikk i handelsstedets historie og livet i gamle dager. Etterpå fikk vi spasere på egen hånd og bli orientert av stasjonsguidene i de forskjellige husene. Kjøpe suvenirer og prospektkort (selvsagt!) i bua. Bli angrepet av en «kvitfugl» på reir. Smake flatbrød med rømme. Studere kirken og hva vi nå ellers måtte finne på. Og så fikk vi lunsj. En skjønn fiskesuppe med mye godt i. Det var nok mange ikke bare damer som ville hatt med seg den oppskriften! Det var bare en feil ved den, den smakte mer! Så entret vi bussene igjen og dro sørover. Gjennem Bodø i regn og rusk og frem til Saltstraumen. Da vi kom frem hadde regnet nesten sluttet helt. Mon tro folkene i 1. Salten hadde spesialkontakter med værgudene? Vi kom frem da den utgående strømmen var nesten på sin sterkeste. Det var imponerende å se når nesten kubikkmeter vann skal presse seg gjennom et smalt sund, bare omtrent 150 meter bredt! Med en hastighet på omtrent 20 knop, nesten 40 km i timen, presser vannet seg gjennem sundet og skaper sterke virvler. Noen av dem nesten to meter dype! Ikke akkurat noe trivelig badevann! På informasjonssenteret fikk vi se en interessant film om livet under og over vannet i Saltstraumen. Rart at det går an å leve i en slik strøm! Så ble det til å entre bussene igjen. Denne gangen skulle vi opp på Rønvikfjellet for å beundre utsikten over Bodø, studere havørn og spise middag. Nåja, litt utsikt fikk vi da se, men så kom tåka (eller var det lave skyer?) og gjemte alt. Vi bygde også en liten varde, med de steinene vi hadde blitt oppfordret til å ta med oss fra 4 ST. GEORG NR

5 våre hjemsteder. Det skulle bli den første av flere, ble vi fortalt. Her må vi nok komme tilbake for å kontrollere, og se resultatet! En gid middag ble det da også. Gildefolk er jo alltid glade i mat, så det gikk ned på høykant. Laila Boxstrøm fra Sverige, holdt en betraktelse om vennskap og medmenneskilghet, akkompagnert av pianomusikk. Det skulle egentlig ha vært morgendagens morgensamling, men det hadde blitt en liten endring i programmet. Alle ble så høytidelig utnevnt til medlemmer i Havørnklubben, med fint diplom og medlemsnål! Fredag morgen holdt Danmark en liten morgensamling ved å synge en sang som er meget populær i Danmark, men som visstnok få andre kjente til. Deretter ble det litt turistreklame om Djursland. Så kom et morsomt, underholdende og interessant lysbildeforedrag (med innslag av video) om samenes verden. Fremført av en reneiende same fra området, men med røtter i Sverige. Hans språk var meget malerisk og naturlig, men jeg lurer på om alle ikke-nordmenn forsto hva han sa noen ganger. Nåja, slike problemer kan jo Ola Nordmann også ha når han er i andre nordiske land! Så bar det avsted igjen. Denne gang til Norsk Luftfartsmuseum, der vi kunne studere sivile og militære luftfarkoster av mange slag. Her ble vi inndelt i fire grupper for at alle skulle både få anledning til å se muséet og få sin lunsj på hotellet. Men alt gikk fint, vi rakk både det ene og det andre. Etter lunsjen fikk vi et lysbildeforedrag, om «Skulpturlandskap Nordland». Det består av 33 kunstverk av 33 kunstnere, plaserte i 33 kommuner i Nordland og Troms. Kunst eller ikke kunst er jo som kjent avhengig av betrakteren, og det var vel en del varierende kommentarer om de forskjellige verkene å høre fra salen. Bjørg Walstad fra Verdenskomitéen, fortalte så om The Scout and Guide Spirit Flame, en flamme som skal tennes på BPs grav i Kenya og bringes til jubileumsjamboréen i England 2007 og Brownsea Island, uten å bruke motoriserte kjøretøyer! Prosjektet beregnes koste omtrent Euro. Bjørg inviterte oss til en improvisert marsj på omtrent to kilometer gjennom byen lørdag morgen, der deltageravgiften på 100 kroner skulle gå til dette prosjektet. Kveldens middag var eksotisk for en del deltakere: ekte norsk rømmegrøt med spekemat! Det var jo Sankt Hansaften, og da skal man spise skikkelig mat! Vår feiring av kvelden foregikk ved Pelle Molins plass, der det ble tent bål, drukket kaffe, nytt av deltagernes underholdninger og snakket sammen. Lokale speidere hadde arrangert det hele, og jeg tror at alle kjente seg hjemme. Lørdag morgen hadde Island og Litauen ansvaret for morgensamlingen, som ble holdt på islandsk, litauisk og engelsk. Så gikk nesten alle (tror jeg) marsjen gjennem byen, opp til Rensåsparken, med Norges tidligere landsgildemester Harald B Pettersen (kalt BP hva ellers?) som leder. Oppe i parken ST GEORG NR

6 fortalte Torleiv Hansen, vise gildemester i 1. Salten, om hvordan parken ble brukt på nyttårsaften. Da tenner de et stort bål med flammen fra Fredslyset fra Betlehem. Han fortalte også om utsikten fra parken. Vi kunne se rundt hele byen. På veien tilbake til hotellet fikk vi en helt uventet underholdning. Vi hadde sett et stort skilt som fortalte at Knut fylte 50 år, og utenfor hans bolig sto et janitsjarorkester og spilte for ham! Island også og hadde altså favorittstempelen på seg!. Kveldens festmiddag ble noe helt for seg selv. Mange damer i vakre bunader fra forskjellige strøk, og ellers folk i sin beste stas, gikk til bords og fikk seg servert en riktig god middag: fløtelegert blomkålsuppe, lammestek med sommerens grønnsaker og hjemmeaget karamellpudding med konjakkrem og friske bær. Menyen lå på hvert kuvert, limt på et stykke Fauskemarmor sammen med logoen for Jeg tror jeg slutter med Elias Blix også: Og eg lengtar so tidt dette landet å sjå, og det dreg meg so blidt, når eg langt er ifrå. Med den vaknande vår vert min saknad so sår, so mest gråta, mest gråta eg kan. Å eg minnest, å eg minnest, å eg minnest so vel dette land. Ellers var lørdag formiddag fri, frem til treningen for skotthyllekastingen begynte kl. 14. Det ble i alt seks forskjellige «landslag»: Danmark, England, Finland, Island, Norge (selvfølgelig!) og Sverige. Da konkurransen startet, med Stein Wågbø fra Molde som enveldig dommer og Harald B Pettersen fra Hamar som protokollfører, kastet Sverige, Danmark og England i første omgangen. Sverige vant og gikk videre til finalen. England gjorde en meget fin insats med tanke på at det var den aller første gangen de var med på noe slikt! I den andre omgangen kastet Finland, Norge og Island. Der vant Finland og gikk dermed videre til finalen. Finalen ble meget spennende, men til slutt gikk Sverige av med seieren og kunne ta med seg vandringspremien tilbake. De vant jo på treffet. Denne menyen fikk vi ta med oss som gave fra 1. Salten Gilde, et godt minne fra treffet. Naturigvis ble det takketaler og prisutdeling også, det hører jo til. Søndagen kom med det alle synes er så trist ved slike treffer: avskjedet. Avslutningsseremonien i kirken var fin. Vi fikk vite at lørdagens marsj hadde gitt nesten kr. Så var det å ta farvel for denne gang av gamle og nye venner, og begi seg hjem til sitt igjen. En stor opplevelse rikere. På gjensyn 2009 på Åland! Men det får vi sikkert vite mer om senere. Tusen takk, 1. Salten Gilde, for arrangemanget av et vidunderlig gjennomført treff! Jeg er meget imponert over at dere, med så få medlemmer, hadde fått til alt dette! Tekst: Gjermund Austvik Foto: Gjermund Austvik, Monica Roberts, John Egenes og Torleiv Hansen 6 ST. GEORG NR

7 Vår landsgildemester ble valgt inn i Europakomiteen I forkant av nordisk-baltisk treff i Bodø ble det avholdt møte i Nordisk-baltisk underregions (NBSR) styringskomite. Her møter landsgildemestre (LGM) og internasjonale sekretærer (IS). Fra Norge møtte LGM Olav og IS Bjørn. I tillegg var Bjørg Walstad fra Verdenskomiteen til stede som «flue på veggen». På møtet deltok to fra Danmark, to fra Sverige, en fra Finland, to fra Island og en fra Litauen også. Dessuten deltok sittende formann for NBSR Steen Andersen (Danmark) og medlem i Europakomiteen Gjermund Austvik (Sverige). Siden Steen Andersen gikk av som LGM i Danmark i fjor høst, overtok LGM Hanne Borgstrøm (Danmark) som formann i NBSR. Olav Balle ble valgt som etterfølger for Gjermund Austvik i Europakomiteen (etter Europakonferansen i Krakow neste år). Saker som for øvrig var oppe til diskusjon var økonomi (budsjett), terminliste for årene framover og aktiviteter felles for landene innenfor NBSR. Dette var nettverk for våre internasjonale sekretærer, NBSR nyhetsbulletin, informasjon om Twinning, iverksetting av ISGFs strategiske plan og plan for skriving av St. Georgs Dag budskap i årene framover. Det ble også gått gjennom status for arbeidet i St. Georgs gildene i de forskjellige NBSRland. Neste gang komiteen møtes, blir på et seminar i Litauen mai neste år. Har du hørt at... GILDEKONTORET FLYTTER! Gildekontoret har siden 1965 hatt eget kontor, den gang sammen med NSPF i Møllergt 43 i Oslo. I 1989 flyttet NSF til Øvre Vollgt 9 og gildekontoret flyttet med. Nå har NSF solgt Øvre Vollgt. 9 og flytter til St. Olavsgt 25 i Oslo, det som tidligere ble kalt «Turnhallen». Her blir det et nytt speidersenter med kontorene til både NSF og KFUK/M og gildekontoret får følge med på lasset. Hvis alt går etter planen regner vi med å flytte i løpet av desember måned. NYE DISTRIKTSGILDEMESTRE Disrikt l, Møre og Romsdal og distrikt 2, Trøndelag har avholdt et meget vellykket distriktsgildetreff i Trondheim den 10. og 11. juni i år. Nye distriktsgildemestre ble valgt. For distrikt Møre og Romsdal, ble Thormod Myhre fra 1.Rauma valgt. For Trøndelag ble Anna Bruen Olsen fra 2 Steinkjer valgt. Anna Bruen Olsen er nytt gildemedlem og kommer rett fra speiderarbeidet på sitt hjemsted. Vi ønsker lykke til og ser fram mot et godt samarbeide. FREDSLYSET sendes ut i år også. Stafetten starter fra Oslo og fra Hamardomen 28.november kl Vi synes det er en fin måte å synliggjøre oss på. Spesielt nå foran året 2007 som er 100 års jubileet for verdens speidere. Vi håper mange gilder og speidergrupper rundt om i landet vil bruke lyset ved gudstjenester og andre sammenkomster på sine hjemsteder. Ved siste opptelling har vi nå 90 gilder i Norge. De er fordelt fra Kristiansand i i sør til Tromsø i nord. ST GEORG NR

8 FRIMERKEBANKEN Jeg sa sist at 1. Ålesund St. Georgs gilde sendte klipp. Det var definitivt ikke hele sannheten. Det var også bløytede norske og utenlandske merker. Utenlandske klipp + en del flotte brev. For et par dager siden fikk jeg igjen en ny stor sending fra Herborg Lynghjem i Ålesund med mye flott. To fabelaktige sendinger. Pluss en hyggelig hilsen til oss i Frimerkebanken. 3. Nesodden SGG har sendt oss 3 ganger konvolutter med bløytede merker, norske og utenlandske fint sortert i poser. Åge Larsen og Claus Arne Wilhemsen i 6. gilde i Bergen har begge kommet med poser med fine klipp, norske. 1. Bergen St. Georgs gilde i Bergen har vært innom meg to ganger med kartonger med klipp og bløytede merker fra Norge og utlandet. Dessuten mange postkort noe som var kjærkomment da lageret vårt har vært tomt for kort. Else Sofie Bjøreng fra 24. St. Georgs Gilde, Bryn skriver at hun har ryddet litt og har funnet en del gamle frimerker fra julehilsener og dette ga en pose med flotte klipp både norske og utenlandske. Pluss et artig kort med en gjeng med speidergutter i kortebukser som synger ved et juletre med lys. Et spennende objekt som vi liker å se. Fra 3. Gilde i Bergen v/elin Lygren har vi fått en stor plastpose med 5 store konvolutter med klipp, mest norske. Odd Rud har sendt en konvolutt med postkort, noen gamle og meget fine, spennende. Harald Pettersen har sendt en konvolutt med fine brev. Han er råflott med frankeringen, hele 2 millioner sto det på frimerkene. Det var frimerker fra inflasjonstiden i Tyskland i 1920 årene som Harald hadde pyntet brevet med på min ære. Artig. Bjørg og Odvar Haug i 23 Oslo St. Georgs gilde, Lambertseter har sendt en stor kartong med mye spennende, klipp fra mange land og dessuten store mengder med flotte bløytede merker sortert på land. Britt Hoevik fra Fredrikstad har sendt en stor konvolutt med norske klipp. Kirsten Helgeby i 1.St.GeorgsGilde i Trondheim har sendt en stor konvolutt med norske og utenlandske klipp. 1. Nidaros St. Georgs Gilde v/ Sàde og Knut Rotås har sendt en stor kartong med store mengder klipp både norske og noen utenlandske i tillegg også litt bløytede merker. Pluss en hyggelig sommerhilsen til staben i Frimerkebanken. Vi takker alle for fine bidrag. Per Johannessen «Banksjef» 8 ST. GEORG NR

9 Litt om plantenavn: MARIAPLANTER Opphavet til denne artikkelen var en plansje jeg fikk av en venn bosatt i Bø i Telemark. Han hadde der samlet en del planter som offisielt og/eller lokalt hadde fått navn som hadde navn som inneholdt navnet Maria. Vi har tidligere vært innom Maria nøkleblom, men du har mange flere: Marigras (gress), Marihånd (orkide), Marikåpe (rosefamilien), Marimjelle (maskeblomsfam.), Marinøkkel (bregne), Marisko (orkidé) og Maritistel (korgplantefam.). I tillegg kommer planter som lokalt kan ha mari-navn som Jomfru Marias gullsko for tiriltunge. Det har ofte vært antatt at plantene har vært tillagt spesielle egenskaper, gjerne gode, og dette signaliseres gjennom navnet Maria etter Jesu mor. Dette er ikke alltid tilfelle. I sin bok «Maria vandrer over bergene», tar Berit Dahl Soltvedt opp Marianavngivingen og her er det mye nytt å få med seg. Og for spesielt interesserte anbefales boken! Marisko var opprinnelig ikke knyttet til Jomfru Maria, men til Venus og/eller Afrodite som i norrøn mytologi knyttes til Frøya. Denne orkidéen en praktfull blomst, og måtte derfor knyttes til noe skjønt. I kristen tid kunne vi ikke ha et navn knyttet til hedenske guder, derfor overføringen til Jomfru Maria. Og det mange eksempler på slike overføringer. Tiriltunge var også en Venus-plante, som enkelte steder gikk over til Maria. Marikåpe er en «ekte» mariaplante. Om den har en hedensk bakgrunn kjenner vi ikke til, men planten har en del medisinske tradisjoner. En av dem er at ligger du med marikåpe under hodeputen, sover du godt om natten. Det blir også sagt at vasker du deg med væskedråpene som samler seg i bladet om natten, skal du få fin hud. Marinøkkel har ikke hentet sitt navn fra Jomfru Maria, men fra den mytologiske kvinneskikkelsen Maren. Det er henne som har gitt oss navnet mareritt, for hun kunne ri folk som en «mare». Det morsomme med marinøkkel er at det faktisk eksisterer smidde nøkler som ligner på planten, og avdøde prof. Rolf Nordhagen skrev en artikkel om denne sammenhengen for mange år siden. La oss til slutt ta med gresset Marigras. Det er strå av dette som er på flaskene av brennevinet Zubrowka. Graset finnes også hist og her i Norge. Det inneholder et kraftig luktstoff (kumarin) som gir en søtaktig lukt. Har du engang arbeidd med høy fra natureng, har du vært borti lukten. For gulaks, som er et vanlig gras, inneholder også litt kumarin. På tysk kalles planten Mariengras, og det ble bl.a. brukt til å henge innimellom klær. Det morsomme er at flere andre planter som også lukter, har fått maria-navn i andre land. I Øst-Europa ble marigras strødd på gulvet når det skulle være fest, og iblandet sengehalmen ga marigras en søt og god lukt. Dersom du har en flora, prøv å finne maria-planter. Det er som regel alltid noe spesielt med dem. Olav B ST GEORG NR

10 1.Våler St. Georgsgilde: Kunne du tenke deg å sitte «ringside» under Ferderseilasen 10. og 11. juni? Dette var invitasjonen som ble sendt ut til medlemmene i 1. Våler SGG og øvrige gilder i Mosseregionen. Bakgrunnen for en slik invitasjon var at vi hadde leiet Gullholmen fyr vest for Jeløy, og ønsket at flere også skulle oppleve denne perlen av en liten øy. Vi tok også sjansen på at det også i år ville være vindstille i Drøbak, og passering av ca 1000 seilbåter i alle fasonger og størrelser ville skje i løpet av lørdag ettermiddag. Det viste seg imidlertid at vinden var mer gunstig for seilerne enn for oss, og flesteparten passerte Gullholmen allerede tidlig på morgenen lørdag, men vi kunne observere målgang i disen mot Horten. I løpet av lørdag ettermiddag var vi samlet totalt 21 glade representanter for gildene i Mosseregionen. Deltagerne ble delt inn i grupper, og fikk som oppgave å lage musikkinstrumenter av det de fant på holmen. De skulle senere, fremføre en sang kun ved miming og bruk av instrumentene som ble laget. Kreativiteten og engasjementet var stort og ingen var i tvil om hvilke sanger som ble fremført. På grunn av vind, fortærte vi maten inne i hovedhuset, og Gunnar Pettersen hadde til alles glede med sin torader, og var godt tonefølge til sangene våre. Det ble en sen kveld, og etter en særdeles hyggelig avslutning i den gamle fyrlykta fant vi etter hvert våre soveposer og soverom. Søndag med laaaaang og hyggelig frokost og hjemreise litt utpå dagen. Stedet kan anbefales. 10 ST. GEORG NR

11 St. Georgs gildenes sommerstevne ble arrangert på leirstedet Kvernmoen i Aremark den 18. juni. Halden I St. Georgs Gilde hadde ansvaret for årets stevne som samlet gildevenner fra hele Østlandet. St. Georgs Gildet er en organisasjon av og for tidligere speidere, en videreføring av speiderarbeidet og idealene. I strålende sommervær ønsket Gildemester Hans Martin Magnussen 85 tidligere speidere velkommen til Kvernmoen, dette idylliske stedet som Christian Anker ga i gave til St. Georgs Gildene i Norge i Borge Kristoffersen holdt en liten andakt før landsgildemester Olav Balle avduket en plakett i den store og flotte Kvernkroa, som aremarkingen Dag R. Lund har lagt ned et kjempearbeide med. Etterpå var det et par timers ryddedugnad før kaffe og mat kom på bordet. Gildene kjemper hvert år om en vandrepokal. Årets konkurranse var laget av speiderleder Lise Lunde fra Kornsjø, og den ble vunnet av Lier St. Georgs Gilde. Vertskapet passet på å vise de tilreisende hvordan våre svenske naboer feirer midtsommer. En dugnadsgjeng hadde kvelden før forberedt maistangen: en åtte meter høy bjørk, kledd med bjørkeløv. Maistanga ble pyntet blomster i alle sommerens farger. Stanga ble reist til stor applaus. Tor Hveding spilte trekkspill, og stevnets deltagere sang blant annet mange av de gode, gamle sommersangene. Landsgildemesteren takket for et flott opplegg, før stevnet ble avsluttet med flaggfiring og speiderbønn. (Halden Arbeiderblad) Vis at du er GILDEMEDLEM! Send en bestilling eller ring inn til gildekontoret og få varene sendt hjem til deg. Anheng for kjede, merke på porselen ,- Anheng for kjede, merke på krystall ,- Biloblat... 15,- Bordfaner med sokkel ,- Collegegenser ,- Collegejakke ,- Flaskeåpner... 50,- Gildebrev for opptagelse... 0,- Gildehåndboken... 25,- Gildemerke, tai tec... 50,- Gildemerke, med sikkerhetsnål... 50,- Gildemerke, anheng... 50,- Gildemerke for montering, sølv/emalje... 85,- Gildemerke, ørepynt (2 stk) ,- Gildemerke, slipsnål blå bunn (DK)... 25,- Gildemerker, brodert, 3 cm... 40,- Gildemerke, rundt brodert 7,5 cm... 20,- ISGF flagg for stang ,- Jubileumsboken...100,- Klistremerker, små rundemerker a 24 stk/ark..15,- Klistremerker, blå rektangulære a 36 stk/ark..12,- Kort, doble m/konvolutt, 12 x 17 cm...15,- Kort, doble m/konvolutt, 10 x 15 cm...12,- Krystallanheng m/gildemerke...150,- Kvernmoenmerke, brodert rektangulært...20,- Nett...25,- Nordisk Sangbok...10,- Paraply...90,- Sangbok...90,- Slips...140,- Silketørkle...250,- Teskje...50,- Tennisskjorte...190,- Tinnplatte, 100 m.m...125,- Tinnplatte, 175 m.m...225,- Tinnplatte, 260 m.m...295,- ST GEORG NR

12 Det startet med gamlekara og føres videre av fellesgilde Gildetreff på Speiderhytta i Notodd-marka, hilsepåprat før vi starter for alvor. Hytta er nylig restaurert med søylesvale. Selv om nåværende Notodden og omegn St. Georgs Gilde knapt er fem år, ser vi oss gjerne som en lenke i kjeden. Det startet etter fredsslutningen i 1945 med gamlekarer, BP-klubb, mannsgilde, senere fellesgilde - og etter en pause på nytt et fellesgilde i Dette gildet siktet seg ikke bare inn mot Notodden, som tidligere, men søkte nå blant interesserte i hele øvre Telemark, dog med en slags basis i Notodden. Vi er et tyvetalls medlemmer og representerer Notodden, Heddal, Gransherad, Tinn og Rjukan, for å nevne viktige stedsnavn. Vi samarbeider bra med resten av Telemark, dvs. Grenlandområdet. I alle fall en av samlingene i løpet av året, kanskje semesteret, er i lag med ett av gildene «nedafor», både Porsgrunn og Skien har vi besøkt og hatt gjenvisitter. De to siste årene har Notodden stått for en felles St. Georgsdag-samling, hvor naturligvis også speidergrupper i distriktet, «Lifjell-rundt-gruppene» som de er kalt, har vært aktive deltakere i 12 ST. GEORG NR gudstjeneste og arrangement for øvrig. Fine samlinger av eldre og yngre og meningsfylt innhold! Programmessig har vi tatt noen dypdykk i industrihistorien. Naturligvis måtte vi være opptatt av Hydrohistorien knyttet til 100årsjubileet i 2005, med arrangementer i «fødestedet Notodden», «oppvekststedet Rjukan» og «utviklingsstedet Porsgrunn». Alle stedene har museale samlinger og verdier, knyttet både til gjenstander, industrirester og bebyggelse. Skal vi tørre påstå at Rjukan er særlig interessant med sin omforming fra et tradisjonelt jordbruk i Vestfjorddalen til etablering av en hel by med alle serviceledd i løpet av noen få, hektiske år ved begynnelsen av 1900-tallet? En annen industrikjempe som satte sitt preg på Notodden en rekke år, var Tinfosbedriften, særlig i jernverkperioden i hele etterkrigstiden, og «rest-tinfos» byr på interessant dokumentasjon i bygninger, kraftverk, kanaler etc. Ved samlingene og ekskursjonene har vi som oftest «greidd oss sjøl». Så pass mange av Dagens tema er gjennomført, «limelaging». Daværende gildemester fra Molde, Håvard Heggedal (t.v.), får en «vennskapslime» overrakt av Notoddens gildemester, Knut Jordheim.

13 gildemedlemmene eller tidligere speidere på disse stedene har kunnskaper og kompetanse om utviklingen og har stått for omvisningene, orienteringene og foredragene. I høst spør vi oss imidlertid om «finnes det bønder igjen i Heddal?», og det er meningen å se på et fellesfjøsopplegg og et prosjekt for bevaring av «de røde låver» i kulturlandskapet. Omstilling har det vel alltid vært, men i disse tider er norsk landbruk satt under lupen. Som et gilde i en skog- og jordbrukregion må vi følge med! Men vi fester litt også! Minst en gang i året har vi et «etargilde» god mat, gjerne selvlaget av noen matglade gildebrødre- og søstre og i hyggelig omgivelser. Akkurat når det gjelder det siste greier vi oss bra med Notoddens «Speiderheimen», en bygning som Notodden speidergruppe makebyttet til seg fra kommunen i forbindelse med utbygging av eldreboliger på den tidligere speidertomta. Dette nye speiderhuset er for øvrig gammelt og var opprinnelig en av bygningene ved Notodden private lærerskole fra 1895 og langt ut på 1900-tallet. Bygningen er behørig restaurert og innredet og utsmykket, alt med Gildetreffet avsluttes - flagget er firt og Speiderbønnen synges. bidrag og overvåkning av gildefolk! Festene har naturligvis også et tema, og sist dreiet det seg om bunadene og bunadssølvet i vår del av Telemark. Gildefolk hadde trukket i sine bunader og ett av medlemmene er sølvsmed og bidro med lysbildekåseri og gjenstander. Speiderhytta på Sløkjedalshaugen i skogene mot Meheia er også et gildemøtested og et vedlikeholdsobjekt for gildemedlemmer. Her har vi møttes flere ganger med Gildemedlemmet og gullsmeden på Rjukan, Kolbjørn Sando, og hans hustru Randi, i sine bunader med sølv som Kolbjørn har laget selv, Kolbjørn i Vest-Telemark bunad og Randi i Tinnbunaden. Tinnbunaden skiller seg ut fra de andre bunadene i Telemark ved at den likner på Numedalsbunaden (Numedal tvers over fjellene i vest (t.h. på bildet)). Ellers er de vakre rosebårdene frihåndsbrodert. Husene i bakgrunnen begynnelsen på byen som strekker seg innover i bildet. Grenlandsgildene, Eikergildet og sågar hatt et Moldebesøk. Kaffe og peiskos naturligvis, men også et tema, for eksempel laging av viuspenning og sopelime, og nå sist: stedsnavn, eller helst stadnamn, i marka. Stadnamn er spennende når det knyttes til opprinnelse, funksjon og gode historier! Vi har sikret driften vår økonomisk med en dugnadsinnsats et par av de siste årene ved at gildet tok på seg å dele ut telefonkatalogene i kommunen. Der sto hele gildet på, kommunen ble delt inn i roder og ut bar det med 6000 kataloger til bedrifter og husstander. Det koster noe innsats, bensin brennes og mange skritt tas, men kassereren blir fornøyd. Til slutt: Det er Aslaug Vaa som sier: «Ingen andre stader i verdi er slik som der millom fjølli» i diktet «Telemarkin», og hun henviser til «smør ifrå Smørklepp, rakefisk ifrå Møsstrônd, diktarar ifrå Vinje, tvibandsvottur frå Mo» osv og ender opp med «Telemarkssvingen». Til sist sier hun «tak det og gjer det heilt til deg sjav», og uten at vi vil være storskrytende og kraftpatrioter og innkassere noe som ikke er vårt ønsker vi å ta vare på disse røttene og dessuten ta del i utviklingen. ST GEORG NR

14 VERDENSSENTRENE VENTER PÅ DEG... For de som har kommet over både den første og andre og kanskje flere, speideraldre, men som fortsatt har lyst til å møte andre gildemedlemmer og speidere i et internasjonalt miljø, ligger verdenssentrene der. Hvert med sitt særpreg og program tar de imot besøk fra fjern og nær. WAGGGS (jentenes verdensforbund) eier fire: Pax Lodge, London, Our Calet, Sveits, Sangam, India og Our Cabaña i Mexico. Den europeiske regionen i WOSM (guttenes verdensforbund) eier Kandersteg, også det i Sveits og bare seks timers fottur over fjellet fra Our Chalet. Siden jeg har bodd og arbeidet på Our Chalet er det det senteret jeg kjenner best til. Det ligger i Adelboden (man kan se derfra på TV i januar hvert år når det avholdes FIS slalåmrenn der) i Berner Oberland. Det er i den tysktalende delen av Sveits, men ikke så langt fra den italienske grensen. Det er faktisk ikke noe problem å dra på dagstur til Italia og da spesielt til lørdagsmarkedet i gamlebyen i Domodossola. Toget går gjennom den kjente Lötschbergtunnelen. Denne ruten er kjent for at toget tar med biler og busser, omtrent som fergene her hjemme. Men tilbake til Our Chalet som ble åpnet i Stedet ble funnet av Falk (Ida de Herrenschwand), den første Guider-in-Charge, og godkjent av amerikaneren Helen Storrow, som gav pengene til opprettelsen av senteret. Her fant hun «peace for the soul». Det kan man fortsatt finne, i tillegg til flott turterreng, gode ski(slalåm) muligheter, hyggelige innbyggere i landsbyen og godt internasjonalt speidermiljø. I skoleferiene er det ofte fullt mens det utenom disse periodene er tildels lett å få plass. Man kan komme alene, sammen med familien eller i en organisert gruppe. Om vinteren er det selvfølgelig slalåm som dominerer men det finnes også noen langrennsløyper. 14 ST. GEORG NR

15 For de som ikke har sansen for den slags men heller vil gå til fots, er det også muligheter til det. Det er godt merkede «stier» i skiområdene og man kan benytte gondolene og stolheisene. Det gjør at grupper med både skientusiaster og «fotgjengere» kan møtes og spise lunsj sammen om man vil det. På Chaleten kan man få med seg matpakke eller man kjøper mat der man spiser. De fleste serveringsstedene har egne avdelinger for de som har med egen mat. Det er også lagt til rette for de som vil gjenoppfriske gamle akekunster. Chaleten har kjelker og veien forbi er offisiell kjelkevei, dvs. den blir ikke strødd. God helning er det på en del av veien og det er en herlig aketur, kanskje etter å ha inntatt en stor iskrem, kaffe eller den deilige eplekaken i Hohliebestübli på toppen av veien. Også i løypeområdet er det muligheter for å ake om man vil det en dag. Om kvelden kan man bli med på «tailing», en aktivitet som tilbys via turistkontoret. Da drar man innover dalen, sittende på kjelker som dras av hester med ringlende dombjeller. Etter (mer) iskrem drar man tilbake og i kaldt, klart vær med måneskinn eller en gnistrende stjernehimmel over er det en flott tur. Vil man ha en annerledes jule- og nyttårsfeiring er Our Chalet stedet også for det. Det er en egen stemning med levende lys på treet, julesanger på ulike språk og prat om hvordan andre, yngre og eldre speidere og ledere, feirer jul hjemme hos seg. For de som heller foretrekker barmark, enten det nå er med vår- og sommerblomster eller klar høstluft over strålende høstfarger er mulighetene også mange. Dalen har fullt opp av turveier og stier egnet for alle kategorier turgåere, fra de helt små i barnevogn til de som slår lag med gemsene og steinbukkene langs de, stedvise, svært luftige klatrestiene. Interessante raviner kan man også treffe på. På flere av setrene serveres det enkel mat, bl.a. brød med «hobelkäse». Den er så hard at den må skjæres på en spesiell høvel og har mye smak - deilig! Er man riktig heldig så tar bonden kanskje frem alpehornet og holder en liten konsert. Det er en mektig opplevelse og gjør seg absolutt best i det fri, hvor dette lange instrumentet rettelig hører hjemme. Underveis er man kanskje også så heldig at man får et glimt av et murmeldyr, skjønt det er enklere å høre det. Dyrene er forholdsvis små, kjappe og sky. Da er den fuglelignende plystringen på bakkenivå mye mer påfallende. Det er varslingslydene deres som høres ut til å komme alle steder fra over større områder, der hvor de holder til. Det er nok enklere å få øye på den kjente edelweisen, selv om man bør vite hvor den vokser før man begynner å lete. Derimot lyser de små og store buskene med røde alperoser opp i terrenget og synes på lang avstand utpå sommeren. Av og til kan det være kjekt med et avvekslende bybesøk og byer som Bern, Luzern, Thun, Grindelwald og Interlaken, den siste med utsikt til det berømte fjellet Jungfrau, kan nås på dagen. De er veldig forskjellige men koselige og interessante på hvert sitt vis. Hvis det er noen som lurer på om alt dette også er for gildemedlemmer så kan jeg si at i alle de år har særlig britiske Trefoil Guild - medlemmer, som også er med i ISGF, vært et stort og fast innslag på gjestelisten. De kommer særlig om høsten, men også i rolige perioder på vinteren. Jeg har selv hatt med damer på over 80(!) år i slalåmløypa, på slalåmski! Det skal innrømmes at farten ikke var av de høyeste, derimot slo de de fleste i stil og teknikk. Av andre litt mer kuriøse opplevelser man kan få med seg i landsbyen om man er så heldig å være på rett sted til rett tid er «Horrenschlittenrennen», akekonkurranse blant områdets bønder med store sleder med en svær høyballe på, vår- og høstmarkedene, lirekassefestival og det at bølingene blir tatt med opp til setrene på Engstligenalp innerst i dalen. Det er tidlig på sommeren. Om høsten blir de tatt ned igjen, til forskjellige tider, og da er kyrne gjerne pyntet med flotte blomster. Som sagt har de forskjellige sentrene til dels svært ulike program og målsetninger, men felles for alle er at det som gjøres, blir gjort i et internasjonalt miljø. I staben arbeider speidere fra ulike land og gjestene kommer også mange steder fra. Riktignok dominerer europeere og nordamerikanere, men det gjør ikke et opphold på et verdenssenter mindre spennende. Man får nye inntrykk og ideer og nye perspektiver på egne arbeidsmåter og holdninger og helt sikkert ny giv. Sist, men ikke minst, man kan også få nye, gode venner! Mer informasjon om Our Chalet kan man få på og om sentrene generelt på og Merete Halstensen Moldespeiderne ST GEORG NR

16 Ta vare på den nære historien Speidermuseets jubileumsoppgave 2007 I 2007 er det hundre år siden Speidersaken tok sine første skritt i England. Finn frem til personer som har kjennskap til speiderhistorien på stedet. Den, eller disse personer intervjues, og intervjuene sendes speidermuseet. Det er knapt noen i dag som opplevde begynnelsen på speiderveien her i Norge, men det sitter stadig noen rundt i landet som husker, eller har kjennskap til starten av speiderarbeidet i sitt lokalområde. Norsk speidermuseum vil i jubileumsåret forsøke å flå tak i mest mulig av denne kunnskap; ikke bare fra den første tid, men historien helt frem til i dag. Tanken er å aktivisere speidere til å samle inn speiderhistorie fra sitt lokalsamfunn. I Baden-Powells ånd tenker vi oss dette gjort som patruljearbeid. Finn frem til personer som har kjennskap til speiderhistorien på stedet. Den, eller disse personer intervjues, og intervjuene sendes speidermuseet merket: Speidermuseets jubileumsoppgave Alle patruljemedlemmer som deltar, tildeles: Speidermuseets jubileumsmerke. Hensikten med opplegget er: å samle speiderhistorie å vekke speidernes interesse for speiderhistorie å gjøre speiderne kjent med Norsk speidermuseum å aktivisere speiderne. Speidermuseets jubileumsoppgave 2007 gjennomføres i samarbeid med de programansvarlige for speiderforbundene. Det samarbeides også om utformingen av jubileumsmerket. Vi oppfordrer hermed gildemedlemmer som sitter inne med kunnskap om lokal speiderhistorie til å kontakte speiderledere i lokalmiljøet for å få kontakt med patruljer eller enkelt speidere som vil være 16 ST. GEORG NR

17 Speidermuseet er ikke bare ting. Det er fotografier og bøker. Det er blader og arkivmateriale. Det er historie! med og lage intervju til jubileumsoppgaven Speidermuseet har en hel del jubileumsskrift fra speidergrupper rundt i landet. Vi har sett på det vi har av Norsk Speidergutt-Forbund, Norsk Speiderpikeforbund og Norges speiderforbunds jubileumsskrifter. Det er 123 i tallet, seks av dem er hyttejubileer, resten er fra 88 forskjellige tropps, gruppe, krets eller forbunds jubileer. Bare sju av disse omhandler noe fra de siste 25 år, altså etter sammenslåingen av de to forbund i Dette viser jo med all tydelighet behovet for innsamling av lokal speiderhistorie! På vegne av Norsk speidermuseum John Egenæs. Museet ligger der for deg. Åpent tirsdag og torsdag kl Omvisning også utenom disse tider, etter avtale. Øvre Vollgate 9, 0158 Oslo Telefon For andre gang i vår forholdsvise korte gildehistorie har 1. Kristiansand St. Georgs Gilde fått det ærefulle oppdrag å være vertskap for landsgildetinget. Første gang var i Skal vi legge dette til grunn blir neste gang der igjen 2027, men nå konsentrerer vi oss om tinget i De som var med i 1987 håper og tror vi hadde en fin opplevelse, og at noen av dere vil finne veien tilbake neste år. For de som av forskjellige grunner ikke var med den gang, blant annet medlemmer av nyere dato, vil vi si at Sørlandet i midten av juni må oppleves kan vanskelig beskrives. Tenk når vi i tillegg kan kombinere dette med vennskapelig gildesamvær, ja, hva mer kan man ønske seg. Vi her i sør holder litt på tradisjoner og av den grunn nevner vi at tinget i 2007 er som sist lagt til Agder Folkehøgskole med beliggenhet ut mot skjærgården i Søgne kommune, omtrent 20 kilometer vest for Kristiansand sentrum. Vårt kjennemerke er som den gang «Fullriggeren Sørlandet». Programmet er under arbeid, men vi kan jo røpe noen av våre tanker som selvfølgelig er knyttet til landsdelen. Et kveldsprogram «Sørlandet i ord og toner». I og utenfor Søgne gamle kirke kan tankene få fritt spillerom langt bakover i tid, til de dagene da Bjørnstjerne Bjørnson hadde en tilknytning til stedet. Hvem har ikke hørt om Ny Hellesund? Blant annet i forbindelse med Wilhelm Krag, sørlandsdikteren som gav landsdelen navn, og hvem husker ikke å ha sett Amaldus Nielsens uforglemmelige maleri «Morgen i Ny Hellesund». Slik kan vi fortsette og fortsette, men fortsettelsen skjer i dagene juni Flere opplysninger og påmeldingsskjema vil komme i St. Georg julenummer. Hilsen komiteen for landsgildetinget ST GEORG NR

18 KFUK-KFUM LANDSLEIR 2006 GOD STEMNING PÅ GILDETREFF KFUK-KFUM speiderne åpnet sin landsleir på Røros søndag 30. juli i varmt og fint sommervær. Per Johannessen var til stede med Frimerkebanken og Johan A. Bye med Speidermuseet. I samarbeid med Gunn- Bjørg Wisløff arrangerte landsgildemester en liten samling for gildemedlemmer. På bildet, glade deltagere på gildetreffet. I 2. St. Georgs Gilde på Høvik er man så heldig å ha en kunstnerinne som medlem. Lill Holmsen gav et av sine bilder til utlodning til inntekt for Hurdalsenteret for blinde og svaksynte. Resultatet ble hele 3000 kroner som ble oversendt til innsamlingen. Oppfordringen går videre til andre gilder. Det er aldri for sent å gjøre en god tørn. 18 ST. GEORG NR

19 Aktivitetsoversikt september Gildemestermøte på Sanner Hotell 25. oktober Fellowshipdagen april St. Georgsdagen 3. juni Kvernmoendagen juni Landsgildeting i Kristiansand 25. oktober Fellowshipdagen Odd Røtnes; 2. Kolbotn; mai 06 Yngvar Olsson;1. Fredrikstad; mai 06 Ruth Rusten; 1. Rauma; mai 2006 Tusen takk for gaver gitt til: Kvernmoen: 5. Fredrikstad, kr 1850,-. 1. Gjøvik kr 500,-. 2. Lier kr. 5000,-. St. Georgsfondet: 25. Oslo Manglerud 500,-. 2. Romerike, 500,-. 1. Ålesund, kr500,-. 1. Nordby, 500,-. Museet: I andre kvartal mottok museet kroner fra Speidermuseets venner og i gaver. De største bidragsyterne i kvartalet var: Kjell G. Pettersen, Per Kr. Løken, Thomas Knudsen, 1. Kolbotn SGGN, Georg Sverdrup, 3. Nesodden SGGN, Høybråten E-A, S. Grenmar, 1. Høvik SGGN, Ragnar Sturtsel, Freddy Reppen, Ryvarden krets av NSF, Aase Haaversen, Trygve Valen, Larvik MS speidergruppe, Tonje Rosenkilde, Aust-Agder OG, Truls Moe, 1. Snarøen SGGN, Johan- Kristian Dahl, Inghart Lasse Tveit, 1. Asker og Bærum SGGN, Mortensrud KFUK-KFUM, Toralf Rødnes og Nils Himle; alle kr Lier SGGN, Julies Venner og Jen Erik Sandersen; alle kr En glemt takk, og takk for påminnelse! Etter innlegget fra Speidermuseet i nr. 2/06, der det også sto litt om pakking av St. Georg, fikk kontoret en telefon fra en gildevenn av Liv Rud og Aslaug Gleditsch. Hun fortalte at de hjalp også jevnt og trutt i mange år. Jeg hadde dessverre glemt dette, så herved TUSEN TAKK TIL Liv og Aslaug også. Betten G. Nye medlemmer: 1. Porsgrunn: Per Chr. Øvrum Nye DGM og ny gildemester, vennligst rett opp egne lister: Distikt 1, Møre og Romsdal: Thormod Myhre, fra 1. Rauma Lilleteigen Åndalsnes. Tlf Distrikt 2, Trøndelag: Anna Bruen Olsen fra 2. Steinkjer. Kongensgt Steinkjer. Tlf e-post: r-bruen@online.no Ny GM i 8. Oslo-Kampianerne: Per Sørhus. Adresse, telefon. og e-post er den samme som tidligere GM, Randi Pettersen ST GEORG NR

20 Returadresse: St. Georgs Gildene i Norge Øvre Vollgt OSLO B-blad Speiderbønnen Speiderbønnens melodi er tidligere skrevet om i St. Georg nr. 4/05 og nr. 1/06. Nå har jeg lyst til å hente frem selve bønnen. I mitt lille gilde er det få sangstruper igjen, slik at vi har gått over til å be bønnen høyt i stedet for å synge den. For meg har dette hatt en stor betydning. Noen ganger kan det være «farlig» å pugge vers som liten. Speiderbønnen ble pugget da jeg var elleve år, og endelig blitt storspeider, og gikk løs på 3. graden. Den gang gikk jeg ikke i dybden av bønnen, men følte alltid at den måtte være med ved avslutning av alle møter. Så nå, i godt voksen alder har jeg begynt å tenke nærmere på hva som er skrevet, på ordene, selve innholdet av bønnen. Det er en nydelig liten bønn som med få ord får frem så uendelig meget for oss speidere. Det er ikke mange land som har sin egen speiderbønn, så vi kan være takknemmelige for at vi har vår, og jeg sender en forsinket takk til Møller Gasmann i mine tanker. Betten G. Kjære Far i høye himmel, hør mitt hjertes stille bønn: Hvor jeg er i verdens vrimmel, la meg ferdes som din sønn. La meg leve deg til ære, hedre Norge, far og mor, andre folk til nytte være, lyde speiderlovens ord. Amen.