Severdigheter og turtips i Nannestad kommune

Transkript

1 Severdigheter og turtips i Nannestad kommune

2 Severdigheter Nannestad bygdemuseum Museet ble åpnet i 2007 og ligger sentralt i Midtbygda, ved siden av Biblioteket og Servicekontoret. Historielaget har fått et moderne museum med mange gamle gjenstander og flotte samlinger, takket være en unik gave fra Tore Solheim. Museet har en fast utstilling, og varierende temautsillinger. Nannestad historielag bruker museet til å utvikle sin interesse og aktivitet innenfor lokalhistorien i bygda, og gir befolkningen mulighet til å bli kjent med sin egen historie. Den mystiske Vigsteinen På garden Vigstein nord for Kneppe i Moreppen, står den mystiske Vigsteinen. Litt lenger øst er det flere gravhauger. Vig betydde på gammalnorsk: strid, kamp. Steinen kan være reist til minne om en strid. Mye tyder på at stedet også kan ha vært gravplass for et større distrikt i et småkongerike før vikingtiden. Det skal ha skjedd mystiske tildragelser i forrige århundre i forbindelse med Vigsteinen. Fjerning av steinen betydde ulykke, ifølge et sagn. Den ble likevel fjernet. Buskapen ble syk og flere dyr døde. En mystisk skikkelse påla bonden å sette steinen på plass. Det ble sett lysglimt rundt steinen i flere netter etter at den kom tilbake på plassen sin. Siden har vigsteinen fått stå i fred med sin mystikk og skjulte historie. Råsjøen Historien om skogssamfunnet er 300 år tilbake i tid. Området var en viktig arbeidsplass med seter, skogbruk, egen kraftstasjon, skoghusvære og staller. I dag er stedet knutepunkt for friluftsliv med sommer- og vinteraktiviteter. 2

3 Borhaugkampen Ved garden Borhaug i Bjerke på nordsiden av den eldgamle ferdselsvegen mellom Nannestad og Hadeland, ligger bygdeborgen Borhaugkampen fra folkevandringstiden (ca e.kr.). Nannestadsokningene søkte tilflukt her når omstreifende folkegrupper plyndret og herjet i bygda. De tok da med seg husdyr, fôr og mat opp i borgen. Oppholdet kunne vare i lang tid. Ved angrep forsvarte de seg med rullestein og enkle våpen. Borhaugkampen er skiltet fra Gamle Hadelandsveg. Økrisetra Økrisetra ligger på Romeriksåsen. En 7 km lang seterveg starter fra Økern gård. Økrivegen (skiltet). Det er skiltet til gravrøyser, kølgroper og setertufter langs veien. Gruvene ved Engelstadvangen Bergverksaktieselskapet Norge hadde flere gruver i området ved Engelstadvangen i Romeriksåsen. Forekomster av sink var kjent fra slutten av 1800-tallet. Gruvedriften startet i 1907 og opphørte i 1913, mye på grunn av første verdenskrig. På det meste arbeidet 150 mann i gruvene. Fritid Landskapet i Nannestad er variert og gir gode muligheter for friluftsliv både sommer og vinter. Romeriksåsen/Nordåsen Romeriksåsen ligger langs hele vestsiden av kommunen. Her finnes et rolig skoglandskap med bølgende åser og med innslag av innsjøer. Romeriksåsen byr på rike muligheter for friluftsliv sommer og vinter. Her finnes gamle setre, setervanger og ruiner. Gravrøyser fra bronse- og jernalder, rester og kølmiler, kølgroper og slagg hauger fra jernutvinning med myrmalm kan man også se. Fremfor alt en allsidig natur med storlagen utsikt i alle himmelretninger. Områdene er rike på både bær og sopp, og det er mange fiskevann. Stier og veger gir fine turmuligheter sommerstid, og vinterstid gir stabile snøforhold og et godt utviklet løypenett gode muligheter for skiturer. DNT har hytte ved Bekkestua, Råbjørn og på Snellingen. Vinterstid er Råsjøstua og Bekkestua åpen for servering. I Nordåsen er det flere merkede stier, mange fiskevann og elver. Her finner du Honsjøhytta og Marifjellhytta som begge er åpne året rundt. 3

4 Fiske Områdene i Romeriksåsen/Nordåsen er rike på små og store fiskevann. De fleste vann har både ørret og abbor. Leira har over 20 fiskearter. Tangetjernet og Fløyta har fiskerampe for rullestolbrukere. Adkomst Tangetjernet: Avkjøring til Sjonken fra Åsvegen, veg opp mot Råbjørn - skiltet. Adkomst Fløyta: bomveg fra Gamle Hadelandsveg - skiltet. Turmuligheter Bading Lima i sørenden av Hurdalsjøen har en langgrunn badeplass velegnet for barn. Plassen har toalettbygg. Det finnes flere fine badeplasser i Leira mellom Stråtjern og Hombledalen. Lenger nede i elva ligger de beste badeplassene ved Krokfoss og Fossfossen. Stordammen i Åsgreina har også badeplass. Kano og båt Leira er godt egnet for kanopadling på hele strekningen mellom Vålaug og utløpet. Kanoen må bæres forbi en del av fossene i elva. Noen steder lager trær som henger ut i elva, en ekstra utfordring. Det er tilrettelagt for padling i Leira fra Hombledalen bru og ned til Krokfoss. Det er også mulig å starte fra Eksvad bru (lengre syd), da unngår man de største strykene. 4

5 Strekningen tar omtrent tre timer å padle. Det kan være krevende å padle ved høy vannstand. Kanoen må bæres noen ganger, men det er kun korte strekninger, og lett terreng. Husk godkjent redningsvest. I de sørlige delene av Leira er det mulig å bruke mindre båter. Hurdalsjøen byr på gode muligheter for båtliv. Sykkel på Romeriksåsen Utgangspunkt: Øyungsvegen i Holter/Eltonåsen. Turen går langs skogsbilveg inn i Holter almenning. Etter ca 10 km kommer man forbi Storøyungen, hvor det er fint å bade og fiske. Derfra lett stigning opp mot Engelstadvangen. I området rundt Engelstadvangen er det rester etter gruvedrift. Hvis det er ønskelig med en kort sykkelrunde kan man ta til høyre like før Engelstadvangen og ned Gruvelia. Veien ned Gruvelia er bratt og dårlig slik at sykkelen må trilles i perioder. To gruver kan sees fra veien. Ønsker man en lengre tur kan man sykle mot Hakkim. Der er det flere fine hus og hytter. Ved Hakkim er det to muligheter: for de som vil sykle ekstra langt, ta vestover mot vestenden av Råsjøen (forbi flere fine vann) eller langs Råsjøen til østenden. Man kan også sykle rett nordover fra Hakkim til Råsjøen forbi flere idylliske vann med bra fiskemuligheter. Ved Råsjøen ligger Jaktslottet og Råsjøstua en serveringshytte i vinterhalvåret, Her anbefales en liten stopp, men det er privat eiendom, så vis respekt. (Ønsker man en spesiell opplevelse kan man ta kontakt med eier: Sissel og Thomas Fearnley). For noen år tilbake ble filmen Bør Børson spilt inn her. Videre ned til Bjertnessjøen (drikkevannskilde), langs vestsiden og forbi Sjonken til Nannestad allmenning. Fylkesveien sørover mot Eltonåsen igjen. Turene er fine for overnatting i telt. Rundtur på sykkel i Maura: Lang runde Fra Maura sykler man vestover mot Roa/Lunner. Ta av fra Hadelandsvegen mot høyre Kvennsjøvegen, forbi Asakskogen (bomveg) og videre til Kvennsjøen. Det er en del stigning forbi Kvennsjøen. Videre i lett terreng utover mot Øyangen og ned til Sandsnesseter. Fra Sandsnesseter er det to muligheter tilbake: 5

6 FV 120 langs Hurdalssjøen tilbake til Maura. Skogsbilveg fra Sandsnesseter og sørover opp til Nordåsen (en del stigning) forbi Dansehella ned til Maura sentrum. Begge ca 45 km. Kort runde Turen starter i Maura sentrum følger Holkebyvegen oppover forbi Sollia, Dansehella og ned til Sandsnesseter. Derfra følger man FV 120 sørover langs Hurdalsjøen til Stensgård kirke og sykler inn til høyre mot Pettersbråten. Da kommer man inn igjen på FV 120 ved Herstua. Videre går turen vestover, tilbake til utgangspunktet i Maura sentrum. Ca 27 km. Vi henviser også til Skiforeningen sine nettsider for mange flere turtips på sykkel. Fotturer: Raudfjellet/Bekkestua Utgangspunkt: Øyungsvegen-Eltonåsen. Turen starter på en liten skogsbilvei mot Raudfjell (424 moh), hvor det er god utsikt fra flere steder utover mot Nannestad, Gjerdrum og Ullensaker. På den rette årstiden finnes det vanligvis mye bær i dette området. Skogsbilveien går ikke helt til toppen, men man kan ta en avstikker på en sti opp hvis det er ønskelig. Fra enden av veien fortsetter det en sti nordvestover som treffer blåmerket sti. Her tar man til venstre (vestover) og følger blåmerkene til Bekkestua. Fra Raudfjell til Bekkestua og videre er det småkupert fint terreng. På Raudfjell har det tidligere vært krigsvarde. Bonnmyra -Raudfjell - 3 km. Bonnmyra - Bekkestua - 8 km. Kringlervangen-Håkensbrenna-Økrisætra- Råbjørn Utgangspunkt: Eskerud på Åsvegen ca. 1,5 km nord for Nannestad almenning (avkjøring til Sjonken), 4,4 km syd-vest fra Bjørke kirke (langs fylkesvegen). Blåmerket sti fra fylkesvegen ved Eskerud. Stien går oppover i lia (vestover). Etter ca 4 km kommer man til Kringlervangen og etter 6,5 km til Økrisætra, hvor det er foretatt en omfattende restaurering av bygninger. Fra Kringlervangen via Håkensbrenna til Økrisætra er det utsiktspunkt. Fra Økrisætra kan man fortsette stien videre til Råbjørn eller ned til Vombakken. Her er det flere muligheter. Bruk kart! Eskerud - Kringlervangen 4 km Eskerud - Råbjørn 9 km. Ekskerud - Økrisætra 6,5 km. 6

7 Rondanestien På grunn av en beverdemning i Hæra og også ellers en del meget blaute partier lags Hæra, legges Rondanestien gjennom Nannestad midlertidig om sommeren Dette for at brukere av stien skal slippe ubehagelige opplevelser med vanskelig fremkommelighet på deler av stien. For å kunne bruke litt tid på en eventuell ny rute gjennom Nannestad er det derfor laget en "kriseløsning" for sommeren Av den grunn blir heller ikke den opprinnelige stien ryddet med ryddesag denne sommeren. Den nye traséen beskrives her. Disse endringene gjør at Rondanestien gjennom Nannestad blir ca. 5 km kortere. Økri - Nordmokorset Her går stien langs følgende veger: Økrivegen - Laumbkrysset (1800m). Videre rett frem på Breenvegen til gml. Morud skole (1500 m). Sving til høgre og følg Vollaugvegen 550 m til RV 120 (Nannestadvegen) ved Coop. Derfra følger du gang/sykkelveg til venstre langs miljøgata i Maura 500 m til rundkjøring og videre på gang/sykkelveg nordover langs Mauravegen mot Nordmokorset. Etter 1100 er det slutt på gang/sykkelveger og en må derfor gå langs asfaltert veg 2700 m. Fra Nordmokorset fortsetter en 300 meter mot Dal. Her kommer du inn på den opprinnelige Rondanestien mot Eidsvoll grense. Ravineområdet - Romerike landskapsvernområde Utgangspunkt: Gardermoen - fra gangvei v/rundkjøring under innflygningstrasé. Landskapsvernområdet ble opprettet ved kongelig resolusjon av Verneområdet er på 5000 dekar og ligger i kommunene Nannestad og Ullensaker. Her har elver og bekker skåret seg dypt ned i løsmassene og laget et landskap med særlig markerte raviner. I 1993 ble det åpnet en 5 km tursti gjennom deler av området. Stien følger en gammel kjerrevei fra Mastejordet sør for flyplassen. Veien var i bruk inntil for år siden, men var nesten helt nedgrodd og lite fravar Sommeren 1991 startet prosjekt Kulturlandskap i leirjordområder, et omfattende arbeid med å rydde en tursti gjennom deler av området. Stien går fra Gardermoen til Lyshaug gård i Nannestad, videre delvis i åkerkanten til den dukker ned i løvskogen igjen. Den følger faret av en annen gammel gjengrodd kjerrevei. Stien krysser Sogna to steder hvor det er bygget broer. Sør for den ene broen kan man se vrakrester av et fly, som styrtet her i mai 1945 Deler av stien går i bratte leirbakker.. Det er en stigning på 70 m opp og ned to ganger. Det er en opplevelse å ferdes langs turstien fra tidlig vår til sen høst. Den gamle mosegrodde løvskogen, bratte raviner, fuglekvitring, bregner, hvitveistepper om våren og elva Sogna gjør turen til en eksotisk opplevelse. Det er utarbeidet informasjonsplakater i samråd med Miljøvernavdelingen i Akershus fylkeskommune. Det er generelle opplysninger om verneområdet, samt kulturhistorisk forhold, flora og fauna, samt kvartærgeologiske forhold. Klofjell på Nordåsen Utgangspunkt: Maura sentrum ved Esso bensinstasjon. Sykkel eller bil til nordover Holkebyvegen til Honsjøhytta. 7

8 1. Honsjøhytta: Følge stien nordvestover ca 4 km fra Honsjøhytta på østsiden langs Honsjøen til Kjønstadsetra. Det er fiskemuligheter i Honsjøen. 2. Storvikka. Blåmerket sti via Engersetra opp til Klofjell 3. Følg vegen rett fram ved grustaket til bommen 2 km nord for Dansehella. Veien går i slak stigning til Kjønstadsetra ca 4,5 km. 4. Med sykkel fra Maura sentrum til Kjønstadsetra ca 12 km. 5. Med sykkel fra Sandsnesseter til Kjønstadsetra ca. 4 km. Videre er det rødmerket sti opp til Klofjell. Fra Honsjøen og opp til Klofjell er det 200 m stigning. Langerud Mellom Langerud ved Åsvegen og Leira ved Låkefossen er det et spesielt kulturlandskap. Det er karakteristisk ravinelandskap med bekke/elveskjæringer i leiravsetninger. Denne landskapstypen er typisk for store deler av landbruksområdene på Romerike. I dette området ser man fortsatt tydelige trekk av historisk beitelandskap. Det er ryddet en tursti i området. Turstien går i gamle beitedyrstier fra Låkedal bru og følger elvebredden på vestsiden av Leira ned til munningen av Rotua. Videre over en høy hengebru som er laget på grunn av stor vannføring om våren. Leira har mange gode fiskemuligheter samt mange fine badeog rasteplasser!. Det er informasjonstavle ved starten i Låkedalen og ved nedgangen fra Åsvegen ved Langerud. Skilt langs stien forteller om kulturhistorien og vegetasjonene. Helleren-steinen Helleren-steinen er en gammel delestein mellom Nannestad og Hadeland. Fra gammelt av brukte folk og fe steinen til ly for uvær. Sti inn til steinen, ca 2 km, er merket fra Hadelandsvegen avkjøring på sørsiden av vegen, ved fylkesgrensen mellom Akershus og Oppland. Gardlimyra slipp-plass Under krigen ble det sluppet våpen og utstyr fra allierte fly. En av disse slipp-plassene ligger i Nannestad kommune på Gardlimyra nord for Aurtjern på Nordåsen. I 1992 ble det satt opp en minneplate på denne slipp-plassen. Det er også en hytte som står åpen for overnatting. Adkomst er via Kvensjøvegen fra Kvernsjøen eller Gamle Hadelandsveg. Følg Aurtjernsvegen vest for Stråtjern (bomveg) 3 km oppover til Aurtjern. Herfra er det merket sti til Gardlimyra. 8

9 9

10 Jotunheimstien Jotunheimstien strekker seg fra Oslo sentrum, gjennom marka, over fjellet, og helt til Gjendesheim i Jotunheimen. Dette er en opplevelse for deg som liker å gå langt, men turen kan like gjerne deles opp i etapper. Hele ruta går innom 12 kommuner og tre fylker, og er 320 kilometer lang. Dette inkluderer overnatting i 15 ulike hytter og i to lavvoer. DNT Oslo og Omegn, Hadeland Turlag, Lillehammer og Omland Turistforening og Gjøvik og Toten Turlag har i skjønn forening lagt til rette, slik at det er en berikende opplevelse å gå denne turen. Du følger i Henrik Wergeland og Phillipe Pope sine fotspor fra 1832, da de gikk fra hovedstaden (den gang Christiania), forbi Kvitningen, opp langs Mjøsa, og etterhvert innover mot Jotunheimen og Gjendesheim. Beregnet tidsbruk på hele turen er 17 dager. Bekkestua Bruvoll Deler av Jotunheimstien går i Nannestad kommune. Du kan starte fra Bekkestua i Holter sør i Nannestad. Fra Bekkestua går du over Erpestadvangen, og rett vest til Storøyungen. Stien går nå rett nord langs vannets østlige bredd. Etter ca 5 km kommer stien frem til Bjertnessjøen. Bekkestua Stien krysser elva fra Bjertnessjøen sør for sjøen. Til tider er det ca 20 cm vannstand i elva. For de som ikke ønsker å vade anbefales det å gå rundt sjøen på veien: Når du kommer sørfra, gå veien på vestsiden og nord for Bjertnessjøen til du finner merkingen til stiene igjen på nordsiden av vannet. I Nordenden av vannet passerer den gjennom Bjertnessetra, og passerer tett inntil selve Rudskampen (585 m.o.h.) Hvis du har tid anbefaler vi varmt en tur om toppen. Den kan by på flott utsikt over Romeriksåsene. Stien fortsetter over Mattismyra, og videre til østenden av Råbjørn. Her skiller stien lag med Rondanestien og du må 10

11 foreta et valg; Rondane eller Jotunheimen. Vi antar at du skal til Gjendesheim i leveggen av Besseggen for å dyppe tærne i Gjende. Da fortsetter du stien rett nord over en kolle ca 2 km til Ingelsrudsetra. Rett nord for Breidsortungen knekker stien bratt av mot nordvest og du går inn i et småkupert landskap på Nordsiden av vannet Store Snellingen. I det nordøstre hjørnet av vannet oppe på en topp merket av på kartet som Snelligsrøysene kan vi finne levninger av gamle gravrøyser. Jamfør Elisabeth Skjelsvik i Årbok for Hadeland antas disse å være fra så langt tilbake i tid som yngre jernalder. Har du tid anbefales et besøk i yngre jernalders fotefar. Nord for vannet går stien svakt sørvest og inn på tunet til Snellingen. Her anbefaler vi en overnatting på denne ubetjente koia, før turen går ned den gamle kjerreveien rett nordvest mot Bruvoll, ca ½ times marsj fra Snellingen. Som en eventuell kveldstur fra Snellingen, uten sekk, anbefaler vi et besøk på Snellingshøgda som er et av de beste utsiktspunktene i Romeriksåsene. For andre turmuligheter henviser vi til turplanleggeren på 11