Forretningsplan akvarena

Transkript

1 1 Forretningsplan akvarena Pr Åpen

2 2 Innhold SWOT-analyse 4. Visjon, og strategi

3 3 Denne forretningsplanen skal ligge til grunn for videre utvikling av nærings akvarena. Innen havbruksnæringen i Midt-Norge har man en unik næringsklynge som består av teknologiprodusenter, FoU-miljø, havbruksselskaper og finansieringsinstitusjoner. Gjennom økt samhandling og nettverksbygging i regi av akvarena skal utvikle teknologi for en bærekraftig oppdrettsnæring. Totalt representerer akvarenas 55 en omsetning på over 6 milliarder kr og 2000 ansatte akvarenas visjon: Verdensledende teknologi for bærekraftig oppdrett av fisk Hovedmål: akvarena skal gi økt verdiskaping og mer robuste aktører som konsekvens av økt samarbeid i Strategi: Delmål 1: akvarena skal etablere og gjennomføre et leverandørutviklingsprogram for oppdrettsnæringen Delmål 2: akvarena skal fremskaffe nye teknologiske løsninger som løser næringens miljømessige utfordringer Styrke samspillet ytterligere mellom leverandører, oppdrettselskap, FoU-institusjoner, finansaktører og forvaltningsinstitusjoner. Løsning av teknologiske utfordringer gjennom konkrete prosjekter Nettverksaktviteter har høy prioritet Kompetanseutvikling/rekruttering og internasjonalisering viktige premisser Tidsperspektivet er både kort sikt (1-2 år) og lang sikt (5-10 år) akvarena har base i Midt-Norge, men er nasjonalt og internasjonal orientert. akvarena skal utvikle og drifte et leverandørutviklingsprogram for havbruksnæringen Forretningsplanen angir tjenestetilbudet til medlemmene: Initiere og organisere Forsknings- og Utviklingsprosjekter (med fokus på U, ikke F) innenfor tema som krever samarbeid mellom flere aktører Være prosjektledere i gjennomføring av effektive utviklingsprosjekter Holde oversikt over og informere medlemmene om mulighetene i virkemiddelapparatet. Holde oversikt over og informere om forsknings- og utviklingsløp som er under planlegging og som gjennomføres. Arrangere nettverksbyggende møter/samlinger Utvikle og drifte et Leverandørutviklingsprogram for havbruksnæringen Synliggjøre nærings i ulike sammenhenger Legge til rette for kompetansebyggende tiltak: Studieturer, kurs/utdanninger Bygge relasjoner til andre næringsklynger (NCEer, ARENA prosjekter, med mer) Legge til rette for felles salgs- og markedsføringstiltak internasjonalt akvarena er organisert som en forening med eget styre, årsmøte og vedtekter. Styret består av representanter fra oppdrettsnæringen, leverandørene og FoU-miljøene. akvarena har en egen administrasjon som er lokalisert i Trondheim. Klyngens aktiviteter finansieres gjennom medlemsavgift, egenandeler i form av tid fra s og offentlig finansiering. akvarena har fra oppstart til aug 2012 vært en del av ARENA-ordningen i Innovasjon Norge, men vil etter dette tidspunktet være en frittstående næringsklynge.

4 4 Generell beskrivelse Innen havbruksnæringen i Midt-Norge har man en unik næringsklynge som består av teknologiprodusenter, FoU-miljø, havbruksselskaper og finansieringsinstitusjoner. Gjennom økt samhandling og nettverksbygging i regi av akvarena skal utvikle teknologi for en bærekraftig oppdrettsnæring. Havbruks i Midt-Norge, og da spesielt den delen som ligger innenfor produksjon av teknologi og oppdrett av laks, er meget solid. Den består av utstyrsleverandører til alle ledd i verdikjeden, fiskehelseaktører, avlsselskap, smolt- og matfiskprodusenter, foredling, eksport, logistikk, FoU-institusjoner, forvaltning, finansielle institusjoner med mer. Mange (54 bedrifter og organisasjoner) av disse er nå i akvarena, men ikke alle. Totalt representerer akvarenas en omsetning på over 6 milliarder kr og 2000 ansatte, lokalisert til Midt- Norge. Den totale marine i Midt-Norge representerer betydelig større verdier. Medlemmer LEVERANDØRER AV VARER OG TJENESTER AKVA group Aqua Optima AquaCultureEngineering Aqualine Aquastructures APS Automasjon Botngård BioTek Containerservice Ottersøy EIVA-SAFEX Erling Haug Flatsetsund Engineering Folla Maritime Grømi GS Hydro Gullvika Havbrukstjenesten Infront-X Inventas Produktdesign ITT Norge INAQ Management Lilleborg Profesjonell Maskon Matiq Moveo Marin Design Mørenot NORBIT Norsk Fiskeriretur Salsnes Filter Seaside Sisyfos SpareBank 1 SMN Rambøll Norge TelCage Thelma Biotel OPPDRETTERE Sinkaberg-Hansen Bjørøya Fiskeoppdrett Lerøy Midnor Lerøy Hydrotech Marine Harvest Midt-Norsk Havbruk Salmar Farming SalmoNor Smøla klekkeri og settefisk Åsen Settefisk FoU/UTDANNING/ORGANISASJONER CREATE Teknologisk Institutt HIST NTNU NSL SINTEF Fiskeri og havbruk FHL Midt Norge Veterinærinstituttet Val videregående skole

5 forts. 5

6 Salnes Filter Lilleborg Profesjonell Maskon AKVA Group GS Hydro Gullvika Moveo Infront-X BioTek INAQ Management NORBIT Sparebank 1 SMN Aqua Optima Verdikjedebeskrivelse akvarena Leverandørindustri APS Automasjon Thelma Biotel Marin Design Inventas Produktdesign ITT Norge Rambøll Norge Seaside ITT Norge Salnes Filter Inventas Produktdesign Matiq NORBIT INAQ Management Rambøll Norge 6 Sparebank 1 SMN Moveo Marin Design Lilleborg Profesjonell Maskon STAMFISK/ AVL SETTEFISK MATFISK SLAKTING FOREDLING Sparebank 1 SMN Infront-X NORBIT Sisyfos Marin Design Moveo TelCage ITT Norge Lilleborg Profesjonell Rambøll Norge Inventas Produktdesign INAQ Management Mørenot Norsk Fiskeriretur EIVA-SAFEX Grømi Flatsetsund Engineering AKVA Group APS Automasjon Erling Haug AquaCulture Engineering Aquastructures AKVA Group Havbrukstjenesten Folla Maritime Botngaard Containerservice Ottersøy Thelma Biotel Gullvika Aqualine

7 7 Beskrivelse akvarena oppdrettsselskaper og FoU/undervisning/annet Veterinærinstituttet, CREATE, SINTEF Fiskeri og havbruk, Teknologisk Institutt, HIST, NTNU, NSL, FHL Midt Norge, Val videregående skole STAMFISK/ AVL SETTEFISK MATFISK SLAKTING FOREDLING Smøla klekkeri og settefisk Åsen Settefisk SinkaBerg-Hansen Lerøy MidNor Lerøy Hydrotech Bjørøya Fiskeoppdrett Midt-Norsk Havbruk Marine Harvest SinkaBerg-Hansen Lerøy MidNor Lerøy Hydrotech SalmoNor Salmar Farming Bjørøya Fiskeoppdrett Midt-Norsk Havbruk Marine harvest Midt-Norsk Havbruk SinkaBerg Hansen SalMar Farming Lerøy Hydrotech Lerøy MidNor Marine Harvest SinkaBerg Hansen SalMar Farming Lerøy Hydrotech Lerøy MidNor Marine Harvest Midt-Norsk Havbruk

8 8 forts. Generell beskrivelse Fra var akvarena eid av Næringsforeningen i Trondheim. Fagrådet Fiskeri og havbruk i Næringsforeningen hadde et særskilt ansvar for å følge opp akvarena. Næringsforeningen leide inn SINTEF Fiskeri og havbruk som prosjekt. Næringsforeningen var representert i styret i akvarena. akvarena var organisert som en medlemsforening med egne vedtekter der årsmøte var øverste organ. Årsmøtet valgte styret som således hadde ansvar for å lede virksomheten i tråd med årsmøtet (og medlemmenes) interesser. akvarena har i de første fire årene vært finansiert gjennom ARENA-ordningen (IN, NFR og SIVA) og ved bidrag fra industrien, samt delfinansiering fra det regionale virkemiddelapparatet. Det regionale partnerskapet innen marin sektor har vært støttende ved opprettelse og drift av akvarena og nærings har et godt samspill med regionale aktører som Fylkeskommunene, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og andre ulike virkemidler som VRI-ordningen og Regionalt forskningsfond. Samspillet med andre næringsklynger som NCE Aquaculture og NCE Instrumentation er også viktig. Det finnes en rekke fellesinteresser og samarbeidsrelasjoner mellom aktørene i regionen og det vil føre for langt å liste opp alle her. Mange er en del av akvarena allerede. Vi vil derfor stikkordsmessig nevne: Midt-Norsk Havbrukslag (bransjeforening med tilhørende møteaktivitet, Norske Sjømatbedrifters landsforening (bransjeforening med tilhørende møteakt., TEKMAR (innovasjonskonferanse, CREATE (Senter for forskningsdrevet innovasjon) Møljelag (uformell møteplass med lange tradisjoner) Ocean Space Centre ( ACE (uttestingsanlegg for havbruksteknologi, GRØMI (FoU anlegg for landbasert oppdrett) Aqua Nor (verdens største teknologimesse innen akvakultur) EATIP (European Aquaculture Technology Innovation Platform ( Visningsanlegg: Namdal Akvasenter ( og visningssenter i Rørvik akvarena er svært godt forankret i Marin Strategiplan Trøndelag (MST) og MST er den viktigste regionale utviklingsstrategien innen marin sektor. Viktige offentlige aktører som Fylkeskommunene, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd er observatører i styret. Generelle utviklingstrekk av betydning Det er noen generelle utviklingstrekk innen havbruksnæringen som legger føringer på et klyngearbeid som akvarena er. Vi vil her forsøke å utdype/konkretisere noen av de viktigste: Næringen er en ung bransje med liten erfaring i å gjennomføre langsiktige og kapitalkrevende utviklingsprosjekter som innebærer tett samarbeid mellom utviklingsaktører (leverandøreroppdrettere-fou-institusjoner). Det er derfor en viss skepsis i næringen til at slike utviklingsprosjekter gir uttelling. Svært få av leverandørene og oppdrettsselskapene har særlig grad av egen FoU -virksomhet i form av egne FoU avdelinger eller egne medarbeidere med FoU bakgrunn, noe som gjør at man er lite krevende bestillere og kunder av FoU tjenester fra kunnskapsmiljøene. Etablering av industriell FoUvirksomhet hos leverandører og oppdrettsselskaper vil kunne bidra til å utvikle betydelig. Leverandørindustrien består for det meste av små selskap med liten kapitalbase og få personer som skal drifte utviklingsvirksomheten. Økt profesjonalisering innen FoU virksomhet vil betinge en strukturering av leverandørindustrien eller en fremvekst av nye samarbeidsmodeller. Det er viktig å beholde den kreativiteten og fleksibiliteten som mindre selskap ofte representerer. Næringen etterlyser konkrete løsninger på sine utfordringer og blir utålmodige når FoU-miljøene ikke klarer å levere løsningene raskt. På den annen side mener FoU miljøene at næringen er for opptatt av kortsiktige løsninger. Næringen opplever også at en del av forskningen ikke gir svar på det som man ønsker svar på, og at forskerne er for lite opptatt av å lytte til innspill fra næringen i gjennomføringen av prosjektene. Det er også knyttet utfordringer til rettighetsproblematikk i samarbeidsprosjektene. I dag er ofte FoU-prosjekter i næringen og hos tilgrensende kompetansemiljø offentlig finansiert, der næringens aktører bidrar med egeninnsats i form av timer. Enkelte prosjekter, som f.eks CREATE, skiller seg ut ved at aktørene har gått inn med finansielle bidrag. I framtiden vil trolig en større del av utviklingsprosjektene finansieres av næringen selv. En del av kunnskapsmiljøene har relativt kort fartstid i å levere FoU tjenester til denne næringen. Det er derfor utfordringer knyttet til det å bygge opp robuste FoU-grupper som er spisse og gode innen de tema næringen trenger kompetanse på. Leverandørene er særlig viktige for innovasjonsaktiviteten i næringen. Samtidig er virkemiddelapparatet for lite orientert mot å bidra til å støtte leverandørbedriftene hvis de ønsker å trekke frem en satsing. Næringen har mye å hente på å trekke på kunnskap og kompetanse fra andre næringer. Særlig aktuelt er det nå å trekke på kompetanse fra offshore installasjoner i sjø, eksempelvis fra oljenæringen.

9 9 SWOT analyse - akvarena Nåtid Sammensetningen av dyktige bedrifter og anerkjente FoU miljø Gode møteplasser (workshoper, studieturer) for medlemmenes ledere og mellomledere Bidrar til å avdekke viktige tema for forskning og utvikling: Tar tak i felles utfordringer som enkeltaktører ikke kan løse alene gjennom konkrete prosjekter Tar utgangspunkt i industriens behov Ledelse og engasjement Vellykket prøvetid (4 år) Holder oversikt over utviklingsløp som er i gang eller planlegges Har god kontakt med, og oversikt over, virkemiddelapparatet regionalt og nasjonalt Framtid Mer fokus og innsats på teknologiutvikling vil akvarena kunne bidra til økt lønnsomhet hos medlemsbedrifter akvarena vil kunne gjennomføre målrettede, anvendte utviklingsprosjekter (mer "U " enn "F") på vegne av medlemmene akvarena vil kunne bidra til å dokumentere prosesser og produkter Synliggjøring av Midt-Norges rolle og kompetanse innen oppdrett og teknologi - fremstå som det naturlige sentrum akvarena har potensial til å bli en nasjonal og internasjonal klynge for havbruksteknologi Skape gode nettverk som medlemmene kan dra mye positivt ut av akvarena vil kunne bidra til å løfte fram leverandørindustrien i regionen Leverandørene er sentrale i næringens innovasjonssystem da de utvikler nye løsninger og ny teknologi. Gjennom å bidra til en videre utvikling av leverandørindustrien (og kundene) i form av et leverandørutviklingsprogram (LUP) vil akvarena kunne være med å styrke innovasjonssystemet Oppnå synergier i samarbeid med andre bransjers teknologi og ny anvendelse av denne Lite langsiktighet i finansiering av drift av akvarena Små bedrifter med liten evne til å delta i fellesprosjekter For få bedrifter/personer i næringen som får for stor belastning når utviklingsprosjekter gjennomføres For lite flinke til å vise fram våre fordeler og gode resultater; medlemsfordeler For mye fokus på forskerstyrte prosjekter Sprikende interesser i medlemsmassen Stort engasjement fra noen bedrifter, men mange som ikke bruker akvarena som nettverk aktivt Ikke god nok forankring i toppn i de store selskapene Vanskelig å nå ut med informasjon til mange nok i store medlemsbedrifter Næringen har lite tradisjoner for systematisk å lære av andre næringer Mulighetene i å satse på Forskning- og Utvikling er for lite anskueliggjort Utilstrekkelig finansiering For lite attraktivt tilbudsspekter som vil kunne gi svikt i medlemmenes engasjement og betalingsvilje Fremtidig og vedvarende lav laksepris, vil føre til liten mulighet for FoU aktivitet hos oppdrettsselskapene. Bedriftene må selv bygge opp FoU-kapasitet hvis de skal være en fremtidig krevende kunde for FoU-institusjonene. Hvis ikke bedriftene gjør dette, vil det bli tungt å drifte en forening som akvarena Utålmodig virkemiddelapparat. Trenger medvirkning ut over de 4 første årene da industrien ikke er robust nok enda til å ta over Kortsiktig fokus fra industriens side Manglende tema/saker å enes om Regional maktkamp: Andre klynger i andre regioner vil også profilere seg på teknologi

10 10 Strategi og Generelt AkvARENA fokuserer på begrepet bærekraft. Oppdrettsnæringen i Norge får signaler om at det kan bli restriksjoner på videre utvikling på grunn av miljøutfordringer. Midt-Norge har, med sine dyktige oppdrettere, innovative leverandører og FoU-miljøer, mulighet for å ta en lederrolle i å utvikle miljøvennlige løsninger for oppdrett i industriell skala som igjen gir rom for videre utvikling i kystsonen. akvarenas langsiktige strategi handler derfor om å utvikle teknologi for mer effektiv, lønnsom og miljøvennlig havbruk i industriell skala. For oppdretterne vil dette i stor grad handle om teknologiske løsninger og prosesser som gir god kontroll, mestring og dokumenterbarhet og som oppfyller de kravene som stilles til en bærekraftig og effektiv matproduksjon. For leverandørene vil dette handle om å produsere utstyr som oppfyller oppdretternes krav og behov for å ha god miljøkontroll, samt behov for kostnadsmessig effektiv produksjon. Leverandørene vil blant annet etter hvert bli stilt overfor krav som handler om å dokumentere livsløpet til det utstyret de produserer fra kjøp av råstoff til gjenvinning av brukt utstyr. Utvikling av teknologi som har et fornuftig livsløp i miljøsammenheng vil bli viktigere og viktigere. Visjon akvarenas visjon: Verdensledende teknologi for bærekraftig oppdrett av fisk Hovedmål akvarena skal gi økt verdiskaping og mer robuste aktører som konsekvens av økt samarbeid i Delmål: akvarena skal etablere og gjennomføre et leverandørutviklingsprogram for oppdrettsnæringen akvarena skal fremskaffe nye teknologiske løsninger som løser næringens miljømessige utfordringer

11 11 Strategi og hovedarbeidsområder Hvordan nå målsettingene? 1. Styrke samspillet ytterligere mellom leverandører, oppdrettselskap, FoU-institusjoner, finansaktører og forvaltningsinstitusjoner. 2. Løsning av teknologiske utfordringer Hovedfokus i akvarena er å utvikle teknologi og prosesser som kan bidra til å løse oppdrettsnæringens utfordringer, samt realisere et verdiskapingspotensial. 3. Nettverksaktviteter har høy prioritet Nettverksaktivitetene som møter og workshops er viktige og oppleves av medlemmene som nyttige. Nettverksaktivitetene danner grunnlaget for prosjektaktiviteten. 4. Kompetanseutvikling/rekruttering og internasjonalisering viktige premisser Kompetanseutvikling/rekruttering og internasjonalisering er viktige premisser for å lykkes med teknologi- og prosessutvikling hos s og skal være en del av s aktiviteter. 5. Tidsperspektivet er både kort sikt (1-2 år) og lang sikt (5-10 år) I et slikt arbeid må det vises til resultater på kort sikt i form av konkret prosjektarbeid som gir resultater, men akvarena har også et mer langsiktig perspektiv. 6. akvarena skal jobbe innenfor store deler av verdikjeden (landbasert oppdrettsproduksjon, oppdrett i sjø og slakting/foredling). 7. Hovedfokus vil fortsatt være lakseproduksjon, men industriell produksjon av andre arter er også tema. 8. akvarena har base i Midt-Norge, men er nasjonalt og internasjonal orientert. Hovedarbeidsområder Styrearbeid: Styremøtene er viktige tenketanker og styringsredskap for. akvarena har tradisjon for å gjennomføre relativt mange styremøter, noe som vil fortsette. Nettverksaktiviteter: Workshops med tydelig prosjektfokus, Møljelag av mer generell karakter, årsmøter, studiturer innenland og utenlands, konferanser (medarrangør TEKMAR og konferanse under Aqua Nor), deltagelse på messer mm. En særlig viktig del av akvarena fase 2 blir arbeidet med å etablere et leverandørutviklingsprogram for næringen. I denne prosessen må leverandører, oppdrettsselskaper og kompetanseinstitusjoner være sterkt involvert. Kontakt mot politiske myndigheter og organisasjoner vil også være avgjørende. Et leverandørutviklingsprogram må i løpet av perioden fylles med et fornuftig innhold (ambisjoner, aktiviteter og organisering) og det må settes sammen en finansieringspakke som står i forhold til ambisjonene. Hvor stor del av akvarena fase 2 dette leverandørutviklingsprogrammet etter hvert vil få er vanskelig å si nå. Innovasjonsprosjekter. Mesteparten av fokuset i akvarena vil være å trekke opp de gode utviklingsprosjektene innen vesentlige problemområder for næringen. Nettverksaktivitetene er en forutsetning for å få til gode prosesser. AkvARENA vil fokusere på innledende faser av prosjektene som går ut på å avdekke behov, avklare problemstillinger, koble de riktige miljøer/personer og få utarbeidet prosjektbeskrivelser. Enkelte av prosjektene vil det være naturlig å gjennomføre som prosjekter i regi av AkvARENA, som for eksempel forstudier av mer generisk karakter. Deretter kan det være naturlig at et eventuelt hovedprosjekt er av en slik karakter at man løfter det ut av akvarena, og at det gjennomføres som for eksempel et IFUprosjekt (egen finansieringsordning i Innovasjon Norge). Andre prosjekter kan det være mer hensiktsmessig å gjennomføre i helhet i regi av akvarena. Men akvarena skal i hovedsak være en arena for den initierende fasen av et prosjekt. 9. akvarena skal jobbe for å få flere både i Midt-Norge og i andre deler av landet 10. akvarena skal legge til rette for samarbeid mellom inn mot nye markeder og nye områder. 11. akvarena skal utvikle og drifte et leverandørutviklingsprogram for havbruksnæringen

12 12 Hovedarbeidsområder Hovedarbeidsområder forts. I arbeidet med prosjektene og nettverksaktivitetene vil akvarena ha særlig fokus på å bedre samspillet mellom oppdrettere, leverandører og FoU-institusjoner, samt øke bevisstheten om hvordan FoU skal brukes som et verktøy i utviklingen mot nye produkter og prosesser. Det er fortsatt stort behov for økt profesjonalisering i dette samspillet. I en fortsettelse vil ikke akvarena selv dele ut midler til prosjekter, men satse på et tett samspill med andre virkemiddelaktører for å få prosjekter i gang. Et annet viktig punkt vil være å holde oversikt og formidle til medlemmene hvilke utviklingsløp som til enhver tid er på gang innen ulike problemstillinger. Enkeltaktører sliter med å holde oversikten. Hjelpe bedrifter med å finne fram i virkemiddelapparatet blir også en viktigere funksjon framover. Særlig regionalt er det en tendens til at virkemidlene blir flere og mer fragmentert enn før, noe som er svært utfordrende for næringslivet. Prosjektn må derfor etablere enda tettere kontakt med de ulike virkemiddelaktørene og bidra til å senke terskelen for bedrifter i forhold til å kunne bruke systemet. Lykkes man med å etablere et leverandørutviklingsprogram vil dette naturlig være et av resultatene, men det kan også være at andre elementer vil kunne skille seg ut som egne utviklingsløp. Uansett må det jobbes med tilhørighet og organisering av både et leverandørutviklingsprogram og eventuelle andre satsinger. Samarbeid med andre klynger. Det er særlig aktuelt for akvarena å videreføre samarbeidet med NCE Aquaculture og NCE Instrumentation. Det er allerede etablert et godt samarbeid på prosjektnivå med begge e og det vil videreutvikles.

13 13 Generelt Initiere og organisere Forsknings- og Utviklingsprosjekter (med fokus på U, ikke F) innenfor tema som krever samarbeid mellom flere aktører: Finne rett forsker og/eller prosjektlederkompetanse til ulike problemstillinger Finne industrielle samarbeidspartnere Bidra til utvikle rett forskerkompetanse for næringslivet Bistå i å skaffe finansiering (inkl hjelpe aktører med søknadskompetanse) Arrangere workshoper med høy faglig kvalitet Være prosjektledere i gjennomføring av effektive utviklingsprosjekter Holde oversikt over og informere medlemmene om mulighetene i virkemiddelapparatet. Holde oversikt over og informere om forsknings- og utviklingsløp som er under planlegging og som gjennomføres. Holde oversikt over delvis parallelle utviklingsaktiviteter. Arrangere nettverksbyggende møter/samlinger: Møljelag Faglige samlinger Konferanser: TEKMAR, konferanse under Aqua Nor, mm Utvikle og drifte et Leverandørutviklingsprogram for havbruksnæringen: Utvikle programmet sammen med bedriftene Skaffe finansiering til aktivitetene i programmet Gjennomføre programmet Synliggjøre nærings i ulike sammenhenger Generelt Legge til rette for kompetansebyggende tiltak: Studieturer også internasjonalt Ta initiativ til å få etablert kompetansebyggende kurs/utdanninger Bygge relasjoner til andre næringsklynger (NCEer, ARENA prosjekter, med mer) Legge til rette for felles salgs- og markedsføringstiltak internasjonalt Workshop på ACE/Bjugn mars 2011

14 14 Generelt Generelt Prosjektet har hatt en totalramme på ca 6 mill hvert år (inkl egeninnsats) og prosjektet har ikke overskredet budsjett. År 1 og 2 var egeninnsatsen kun i form av timer, mens i år 3 vedtok årsmøtet å innføre en egenandel i form av penger på kr 5.000,- pr bedrift. En bedrift valgte da å melde seg ut, de andre har betalt til sammen kr ,- (bedrifter innmeldt i år slipper å betale). Egenandelen fra det regionale partnerskapet har gjennom prosjektperioden økt og da gjelder dette både fra IN lokalt, VRI Trøndelag og Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Fylkeskommune. I tillegg kommer midler som utløses gjennom prosjekter fra VRI Kompetansemegling, NFR, IFU ordning og Skattefunn. Prosjektet valgte de første årene å sette av noe midler (til sammen ca kr ,-) til forprosjekter som bedriftene kunne søke på (se vedlegg 2). I den første perioden av prosjektet var dette meget viktig for å få prosjekter i gang og samtidig ha en tett link til prosjektene under gjennomføringen. I en videreføring vil ikke dette være like viktig da bedriftene nå i større grad bruker akvarena som verktøy når de skal initiere prosjekter. Budsjettet for år 4 og 5 bærer preg av at år fire er delfinansiert gjennom ARENA-ordningen sentralt, og at denne finansieringen blir borte i år 5. En vesentlig del av finansieringen av akvarena i år fem vil være knyttet til økt industrifinansiering og finansiering knyttet til LUP. I 2012/2013 legges det opp til at inntektsiden er omtrent den samme som for året før. Inntektene vil da i stor grad være knyttet til at man lykkes i å få en finansiering av Leverandørutviklingsprogrammet. I budsjettet er en god del av administrasjonen av LUP puttet inn i budsjettposten Prosess. Medlemsavgiften er bregenet å øke fra i fjor til i år. I år er det beregnet at kr ,- i medlemsavgift skal fordele seg etter følgende modell: Bedrifter under 5 ansatte: 5 000,- Skoler og utdanningsinstitusjoner: 5 000,- Organisasjoner: 5 000,- Øvrige : ,- Modell for egenbetaling Sum Medlemsavgift (40 bedrifter a ,-, 10 bedrifter a 5 000,-) Arrangementsbetaling Sum Budsjett År 2011/2012* År 2011/2012* År 2012/2013 År 2013/2014 inkl både cash og egeninnsats "inntekter" kun kun fordeling fordeling av av "inntekter" "inntekter" Prosess (prosjektleder/prosjekteam, styringsgr, adm, mm.) Analyse/strategiprosesser Innovasjonsprosjekter (initiering, med mer) Leveandørutviklingsprogram (LUP) Nettverksbygging og møteplasser Kommunikasjon Læringstiltak ARENA Sum * For mer detaljert budsjett, se vedlegg Dagens modell År 2011/2012 År 2012/2013 År 2013/2014 Egenandel (tid og penger) Egenandel fra i form av tid Egenandel fra i form av penger Egenandel (tid og penger) Arrangementsinntekter Offentlig støtte ARENA-ordningen Innovasjon Norge sentralt (til LUP) Innovasjon Norge lokalt VRI Trøndelag Fylkeskommunene i Trøndelag Annet (FKD, Nærings- og handelsdep, FHF) Sum offentlig støtte Sum "inntekter" i form av penger Total ramme

15 15 Organisasjonsform Generelt akvarena er etablert som en egen organisasjon i Brønnøysund (lag/forening) og vil fortsatt ha samme hovedstruktur som tidligere, det vil si at årsmøtet er foreningens øverste organ, og at årsmøtet velger styret som skal være sammensatt i henhold til foreningens vedtekter (se vedlegg). Ved å være registrert i Brønnøysund vil akvarena kunne søke offentlig finansiering på vegne av medlemmene. akvarena skal være en selvstendig enhet, med en tett kontakt med Næringsforeningen i Trondheim. Prosjektn skal bestå av prosjektleder og prosjektmedarbeidere. Prosjektn har tilholdssted i SINTEF Fiskeri og havbruk, (som i akvarena-sammenheng er leid inn av Næringsforeningen i Trondheim som en administrativ ressurs). I forbindelse med etablering av akvarena som egen organisasjon vil fremtidig organisering av administrasjonen være tema. I forbindelse med gjennomføringen av LUP vil det bli engasjert en person med kompetanse fra lignende prosjekter/prosesser. LUP og Innovasjonsaktivitetene i vil bli organisert som egne satsinger., og egne arbeidsgrupper. Årsmøte Styret Prosjekt LUP Innovasjonsaktiviteter

16 16 Relasjoner og samarbeidspartnere Andre klynger Medlemmer Leverandører Oppdrettsselskaper Organisasjoner FoU-aktører Utdanningsinstitusjoner Finansinstitusjoner Forvaltningsorganer NCE Aquaculture NCE Instumentation Opportunities of the oceans akvarena styret og prosjekt Virkemiddelapparatet Innovasjon Norge nasjonalt/regionalt Norges forskningsråd sentralt/regionalt VRI Trøndelag Regionalt forskningfond Midt- Norge Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Fylkeskommunene Myndigheter Kommuner Fylkeskommuner Fiskeridirektoratet Fiskeri- og kystdepartementet

17 17 År 0 År 1 År 2 År 3 År M M M M M M M M Å T Å T Å T Å T Oppgaver Oppgaver 1 Utvikling av leverandørutviklingsprogram (LUP) Å Arrangementer: Årsmøte = Å 2 Gjennomføring av LUP 4 Holde oversikt over og informere om muligheter I virkemiddelapparatet 3 Initiering og gjennomføring av innovasjonsprosjekter 5 Holde oversikt over og informere om utviklingsløp M Arrangementer: Møljelag = M 9 Diverse aktiviteter: Kontakt andre klynger, internasjonalisering mm T Arrangementer: TEKMAR = T 10

18 18 Vedlegg. Budsjett og finansiering år 4 Budsjett Finansiering Akt. BASISAKTIVITETER Budsjett år 4 ARENA / IN lok Andre regionale Bediftene NOK Egeninnsats Sum Prosess (prosjektleder/prosjekteam, styringsgr, adm, identifisere og beskrive prosjekter/ samarbeidsaktiviteter mm.) 1 1.Prosjekt/ styringsgruppeog admin Mangfold Innovasjonsprosjekter Sum Sum analyse- og strategiprosesser 4 Strategiprosess Utvikling leverandørutviklingsprogram Internasjonale aktiviteter Sum FINANSIERING BASISAKTIVITETER Arena Innovasjon Norge lokalt Fylkeskommuner (STFK og NTFK) Sum offentlig finansiering Arrangementsinntekter Egeninnsats Medlemsavgift Sum SUM FINANSIERING Sum nettverksbygging og møteplasser 7 Nettverksmøter /konferanse Rekruttering/kompetanse Sum kommunikasjonstiltak 9 Marked /kommunikasjon Sum læringstiltak (deltagelse ARENA akt.) 10 Deltagelse ARENA-aktiviteter SUM BASISAKTIVITETER