TEKNISK RAPPORT VALDEMARSVIK KOMMUN RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS HOVEDRAPPORT KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I SEDIMENT OG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEKNISK RAPPORT VALDEMARSVIK KOMMUN RAPPORT NR. 2003-1121 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS HOVEDRAPPORT KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I SEDIMENT OG"

Transkript

1 VALDEMARSVIK KOMMUN HOVEDRAPPORT KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I SEDIMENT OG VANN I VALDEMARSVIKEN RAPPORT NR REVISJON NR. 1 DET NORSKE VERITAS

2 Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: CONNO Godkjent av: Erling Svendby Market sector leader Oppdragsgiver: Valdemarsvik kommun Organisasjonsenhet: DNV Consulting Oppdragsgiver ref.: Nina Eskilson DET NORSKE VERITAS AS DNV Consulting Veritasveien Høvik Norway Tel: Fax: Org. No: NO MVA Sammendrag: Det er gjennomført en miljøgiftkartlegging i sediment og vann i Valdemarsviken. I sedimentet er det overkonsentrasjoner av krom, kvikksølv, kobber bly og sink. Arsen har relativt lave nivåer, mens nivåene av jern og mangan sannsynligvis er styrt av naturlige prosesser. Konsentrasjonen av krom er spesielt høy i hele undersøkelsesområdet, tilsvarende veldig stor avvikelse i forhold til hva man forveter å finne i upåvirkede områder. Nivåene er høyest innerst i viken og lavest ute ved terskelen ved Krogsmåla. Resultatene indikerer tilførsler og/eller resuspensjon av forurenset sediment innerst i viken. Det er også en spredning over terskelen ved Krogsmåla. Nivåene i porevann viser at metallene arsen, mangan, sink og til dels krom er relativt tilgjengelig for utlekking. Krom er generelt godt bundet til partikler men nivåene syntes høye også i porevann. De andre metallene er veldig godt bundet til partikler og således mindre tilgjengelig for utlekking. I vannsøylen er det høye konsentrasjoner i partikkelfasen av krom, kvikksølv, kobber, bly og sink. Det er en gradient utover i viken som indikerer tilførsler og/eller resuspensjon av forurenset sediment. I løst fase er nivåene mye lavere bortsett fra spesielt kobber og sink, men også tildels bly. Dette kan indikere andre diffuse tilførsler av disse metallene. Det er overkonsentrasjoner av krom, kobber og sink i blåstang samt at utsett av blåskjell har vist en høy akkumulering av krom. Undersøkelse med sedimentfeller viser en sedimentasjonsrate på 1,6 1,7 g/m 2 døgn, samt at mengde sediment som resuspenderes kan være betydelig. Rapport nr.: Emnegruppe: Marin overvåking Indekseringstermer Rapporttittel: Hovedrapport Kartlegging av miljøgifter i sediment og vann i Valdemarsviken Sediment Miljøgifter Porevann Utført av: Thomas Møskeland, Axel Kelley Verifisert av: Sam Arne Nøland Ingen distribusjon uten tillatelse fra oppdragsgiver eller ansvarlig organisasjonsenhet, dvs. fri distribusjon innen DNV etter 3 år Strengt konfidensiell Dato for denne revisjon: Rev. nr.: Antall sider: Revisjon nr Fri distribusjon Hovedkontor: Veritasvn. 1, N-1322-HØVIK, Norway

3 Rapport nr , Revisjon nr. 1 Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Områdebeskrivelse 3 3 UNDERSØKELSESPROGRAM Miljøgifter i sediment Miljøgifter i porevann Miljøgifter i vannsøylen Løste miljøgifter i vannsøylen Partikkelbundne miljøgifter i vannsøylen Løste miljøgifter i vannsøylen (passive prøvetakere) Miljøgifter i biota Tilstandsklasser og avvikelse fra sammenlikningsverdi 3 4 RESULTATER OG DISKUSJON Sediment Sedimentkarakteristikk Miljøgifter i sediment og porevann Redokspotensialet og ph i porevann Olje i sediment Fenoler i sediment Klorerte løsningsmidler i sediment DDT i sediment Metylkvikksølv i sediment Metylkvikksølv i porevann Arsen i sediment Arsen i porevann Krom i sediment Krom i porevann Seksverdig krom i sediment Jern i sediment Jern i porevann Kobber i sediment Kobber i porevann Kvikksølv i sediment Kvikksølv i porevann Mangan i sediment Mangan i porevann Bly i sediment Bly i porevann Sink i sediment 3 Reference to part of this report which may lead to misinterpretation is not permissible. Side i

4 Rapport nr , Revisjon nr Sink i porevann Konklusjoner sediment og porevann Nivåer, mektigheter og spredning av metaller Nivåer og transport av metaller i porevann Toksisitetstest på porevann (Microtox) Hydrografimålinger i Valdemarsviken Miljøgifter i vannsøylen (vattenpelaren) Mengde suspendat og partikkelkarakteristikk Metylkvikksølv Løst metylkvikksølv Partikkelbundet metylkvikksølv Konklusjoner metylkvikksølv Arsen Løst arsen Partikkelbundet arsen Konklusjoner arsen Krom Løst krom Partikkelbundet krom Konklusjoner krom Seksverdig krom Jern Løst jern Partikkelbundet jern Konklusjoner jern Kobber Løst kobber Partikkelbundet kobber Konklusjoner kobber Kvikksølv Løst kvikksølv Partikkelbundet kvikksølv Konklusjoner kvikksølv Mangan Løst mangan Partikkelbundet mangan Konklusjoner mangan Bly Løst bly Partikkelbundet bly Konklusjoner bly Sink Løst sink Partikkelbundet sink Konklusjoner sink Oppsummering metaller i vannsøylen 3 Side ii Reference to part of this report which may lead to misinterpretation is not permissible.

5 Rapport nr , Revisjon nr Vurdering av forholdet mellom konsentrasjoner av løste miljøgifter i porevann og i vannsøylen Miljøgifter i biota Blåstang Blåskjell Sedimentasjonsrater og resuspensjon Beregninger av sedimentasjonsrater og resuspensjon Beregninger for delområde Beregninger for delområde Beregninger for delområde Beregninger for delområde Oppsummering beregninger av sedimentasjonsrater og resuspensjon Sammenfatning og konklusjoner Anbefalinger på videre undersøkelser 3 5 REFERANSER... 3 Reference to part of this report which may lead to misinterpretation is not permissible. Side iii

6 Rapport nr , Revisjon nr. 1 1 SAMMENDRAG I Valdemarsviken var det tidligere et garveri innerst i viken. Garveriet var i drift fra midten av 18 tallet og frem til 196, og var et av Nordens største. I driftsperioden ble det deponert avfall blant annet ved Grännäs. I garveriprosessen ble det brukt i størrelsesorden 15 ulike kjemikalier som potensielt kan ha forurenset Valdemarsviken. De mest benyttede var krom (kromsulfat), klorerte løsningsmidler, mineraloljer, klorfenoler og fenol, fargestoffer og DDT (skadedyrsbekjempning). Garverivirksomheten har ført til at Valdemarsviken har vært resipient for direkte og mer diffuse utslipp fra driften. Tidligere har det også vært kobberindustri som kan ha forurenset både grunn og vann i Valdemarsvik. Valdemarsviken er østkystens eneste fjord. Vannomsetningen mellom viken og østover ut i Østersjøen er begrenset av terskelen ved Krogsmåla, hvor terskeldypet bare er et par meter. Områdene rundt Valdemarsviken består mye av barskog og løvskog og nytt og gammelt kulturlandskap. I inre delen av Valdemarsviken munner to åar, Fifallaån och Vammarsmålaån. Vannføringen er noe større i Vammarsmålaån. Fifallaån passerer gjennom fabrikkområdet der garveriet lå. Fifallaån har under hele garveriperioden sannsynligvis blitt benyttet som avløpsledning. Nederste del av Fifallaån ble trolig lagt i kulvert på 194-tallet. Avløp fra fabrikken gikk ut i kulverten. Ved Vammarsmålaån lå det under visse perioder på 18-tallet to kobberverk. Fifallaån kan vaske ut forurensinger fra grunnen på den tidligere garveritomta. Det kan også tilføres miljøgifter til grunnvann fra forurenset grunn som transporteres ut i viken. Figuren under prøver å illustrere problemstillingen i Valdemarsviken. Utslipp fra en punktkilde til grunn og avrenning fra forurenset grunn, samt direkte utslipp til sjø fører til overkonsentrasjoner i sjøen. Ved utslipp fra en punktkilde forventer man avtagende konsentrasjoner med økende avstand fra kilden. Metallene (Cr, Hg, Pb, Cu) er i enten løst eller partikulær fase i vannsøylen og det er en utveksling mellom disse fasene. Forurensede partikler sedimenterer på bunnen og danner overflatesedimentet. Videre sedimentering fører til at partiklene kommer lenger ned i sedimentet. Resuspensjon (oppvirvling) av sediment kan føre partiklene tilbake til vannsøylen. Det er også en utveksling mellom miljøgiftene i porevannet (løst fase) og vannet over sedimentet (utlekking). Man forventer en gradvis avtagende konsentrasjon i sedimentet ettersom partiklene synker ut i nærheten av utslippet og fortynningen øker med økende avstand fra kilden. Miljøgiftene kan tas opp i marine organismer (eks. fisk og skjell) og kan ha en negativ effekt på disse. Diffuse tilførsler Vannoverflate Cr Cu Cr Direkte utslipp Pb Cr Hg Forurenset grunn Avrenning Pb Avtagende konsentrasjoner Cr Cr Zn Cr Cr Cr Porevann Cr Hg Hg Cr Fisk Hg Zn Pb Zn Forurenset sediment Avtagende konsentrasjoner Zn Porevann Partikler Side 1

7 Rapport nr , Revisjon nr. 1 Vannsøylen (vattenpelaren) Målinger i vannsøylen viser begynnende oksygensvikt i juli og anoksiske forhold (oksygen fritt) dypere enn 5 m i september. Dette skyldes høy produksjon i sommermånedene og nedbrytning av organisk materiale som er oksygenkrevende prosesser. Tilførsler av nytt oksygenrikt vann skjer gjennom innstrømming av vann over terskelen og ved spesielle metrologiske forhold som blander vannmassene i viken. Tidligere undersøkelser har vist høye konsentrasjoner av krom og kvikksølv i resipienten. For krom har det vært avtagende nivåer utover i resipienten og kilden er det gamle garveriet. For kvikksølv har mønstrene vært mindre klare og det har vært usikkert om garveriet også er kilden for kvikksølv. Sediment Sedimentet i Valdemarsviken har en høy andel finstoff (silt/leire)) og organisk karbon. Dette indikerer at Valdemarsviken fungerer som et sedimentasjonsbasseng og at det er betydelige tilførsler av organisk materiale fra områdene rundt viken. Det er påvist fenoler og olje i sedimentet, mens DDT ikke er påvist. Fenoler har høyest konsentrasjon i overflatesjiktet og lave verdier nedover i sedimentet. Resultatene kan indikere en aktiv kilde. Fenoler dannes imidlertid også naturlig i sedimentet ved mikrobiologisk omsetning av visse oljeforbindelser. Olje er påvist i til dels høye konsentrasjoner som øker nedover i sedimentet før konsentrasjonen faller kraftig mellom 5-7 cm. Dette indikere mektigheten av oljeforurensingen. Olje er en fellesbetegnelse på en mengde forbindelser (hydrokarboner) som er veldig forkjellige hva gjelder giftighet og bioakkumulering (opptak og spredning i næringskjeden). Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) kan inngå i olje. PAH (16 EPA) ble derfor målt i blåskjell hentet fra et antatt upåvirket område og satt ut i Valdemarsviken. Det ble bare påvist lave nivåer av forbindelsene fenatren og naftalen mens for de andre undersøkte PAH forbindelsene var konsentrasjonene under deteksjonsgrensen på,1 mg/kg. Resultatene indikerer liten biologisk omsetning av PAH i viken. Av de undersøkte metallene er det påvist høye nivåer av krom, kobber, kvikksølv, bly og sink i sedimentet. Spesielt er nivåene av krom høye og faller i klasse 5 Veldig stor avvikelse fra referanse verdi, som er hva man forventer å finne i antatt upåvirkede områder. I forhold til effektgrenser er kromnivåene i overflatesjiktet innerst i viken 94 ganger høyere enn effektgrensen (ER-L, NOAA). Det er også påvist metylkvikksølv i sedimentet. Nivåene er til dels styrt av biologiske prosesser som mikrobiologisk metylering/demetylering av kvikksølv. Nivåene er godt under effektgrenser oppgitt av RIVM (1997) for metylkvikksølv. Arsen forekommer også i noe forhøyede nivåer, men i mindre grad. Nivåene av mangan og jern reflekterer sannsynligvis bakgrunnsnivåer og er styrt av naturlige prosesser i Valdemarsviken. Det bør imidlertid nevnes at prøvetakingen ble gjennomført under reduserende forhold, og det kan ikke utelukkes at tilførsel av oksygen som følge av vannutskifting kan føre til oksidasjon av flere av metallene (eks. krom III til krom VI ) og dermed øke mobiliteten og tilgjengeligheten. Det er gode korrelasjoner (samvariasjoner) mellom krom, kvikksølv, kobber, bly og sink i sedimentet, noe som indikerer at disse kommer fra samme kilde. Det er ikke gode korrelasjoner mellom krom og arsen, jern og mangan. Side 2

8 Rapport nr , Revisjon nr. 1 Sedimentkonsentrasjonene viser antydning til en gradient med de høyeste nivåene innerst i viken. Det er imidlertid flere tilfeller der verdiene viser en topp ved VAL-4. Ytterste stasjon innenfor terskelen, VAL-5, har også konsentrasjoner utover hva man forventer å finne i et antatt upåvirket område, men nivåene er betydelig lavere enn på de øvrige stasjonene innenfor terskelen. Resultatene indikerer en kilde innerst i viken ved det gamle fabrikkområdet og muligens i området rundt deponiet. Generelt avtar nivåene nedover i sedimentet til rundt 5-6 cm, som indikerer mektigheten av det forurensede laget. Sedimentet utenfor terskelen ved Krogsmåla ble undersøkt i 23. Resultatene indikerer spreding over terskelen, men den bidrar sannsynligvis til å redusere spredningen. Beregninger viser en sedimentasjonsrate på ca. 1,6 1,7 g/d m 2. Beregningen viser at resupensjon av sediment kan være betydelig. Av de undersøkte metallene er det lave nivåer av kobber, kvikksølv, bly og jern i porevann. Sediment vannfordelingskoeffisienten (K d mellom sediment og porevann) er høy og indikerer at disse metallene er godt bundet til sedimentene og lite tilgjengelig for utlekking til vannsøylen (biotilgjengelige). Krom har også høy K d men det er veldig høye konsentrasjoner i sedimentet og nivåene i porevann er også høye. Arsen, mangan og sink har lave sediment vannfordelingskoeffisienter, noe som indikerer at disse metallene er relativt løselige og tilgjengelig for utlekking til vannsøylen. Det er gjennomført en toksisitetstest (Microtox) på porevann fra overflatesjiktet innerst i viken. Resultatene konkluderer med at prøven er ikke toksisk. Tatt i betraktning veldig høye nivåer, spesielt av krom, anbefales det å utføre andre tester på andre organismer for å verifisere resultatet. Vannsøylen (vattenpelaren) Det er undersøkt både løst og partikulært bundet metall i vannsøylen. Metylkvikksølv er mer løselig enn uorganisk kvikksølv og dermed mer tilgjengelig for utlekking. Metylkvikksølv er vanskelig å vurdere til dels fordi det er styrt av biologiske (biotiske) og andre prosesser. Partikulært metylkvikksølv viser ingen gradienter og indikerer ingen utslipp fra punktkilder. Arsen har en lav sediment vannfordelingskoeffisient som viser at metallet er relativt løselig og tilgjengelig for utlekking, men det er ikke påvist løst arsen i vannsøylen. Dette utelukker ikke at arsen lekker ut, men da binder metallet seg trolig fort til partikler i vannsøylen. Deteksjonsgrensen for arsen var noe høy, men de reelle nivåene er sannsynligvis lave. Nivåene av partikkelbundet arsen er også relativt lavt og det er ingen gradienter som tyder på punktkilder for arsen. Nivåene av løst krom er lave, men de viser en gradient med høyest nivå innerst i viken og gradvis avtagende nivå utover. Dette indikerer tilførsler av løst krom fra en kilde innerst i viken. Konsentrasjonene av krom i suspendert stoff i vannsøylen er svært høye og viser en spredning av krom i partikkelfasen. Gradientene viser høyest nivåer innerst i viken og på VAL-4 i området Grännäs. Dette indikerer punktkilder ved disse to områdene. Side 3

9 Rapport nr , Revisjon nr. 1 Det er ikke påvist løst eller partikulært krom VI i vannsøylen. Krom VI er heller ikke påvist i sediment eller porevann, og indikerer at krom sannsynligvis foreligger som krom III. Det er ikke påvist løst kvikksølv i vannsøylen. I sedimentet er kvikksølv godt bundet til partikler og det er lite kvikksølv i porevann. Dette indikerer lite utlekking av kvikksølv fra sedimentene. Hvis det er tilførsler av løst kvikksølv til vannsøylen vil det sannsynligvis fort binde seg til suspendert stoff (partikler). Kvikksølv i partikkelfasen viser relativt høye nivåer og det er gradienter som indikerer en kilde innerst i viken. En økning på VAL-4 indikerer en kilde også i dette området. Kvikksølv korrelerer (samvarierer) med krom. Dette er også tilfellet i sedimentet, og antyder en felles kilde. Konsentrasjonene av jern og mangan er trolig styrt av naturlige prosesser og nivåene er antatt bakgrunnsnivåer i resipienten. Det er ingen gradienter eller andre forhold som indikerer tilførsler utover bakgrunnsnivåer. De har heller ingen korrelasjon med metallene som antakelig tilføres innerst i viken. Nivåene mellom jern og mangan viser en god korrelasjon (samvariasjon) som indikerer at de er styrt av samme prosess. Disse metallene er blant annet vanlig i mineraler og tilførsler er gjennom generell avrenning til viken. Løseligheten av disse metallene korrelerer også bra med ph og/eller redoksforholdene i vannsøylen. Det er relativt høye nivåer av løst kobber i vannsøylen. Dette er overraskende tatt i betraktning at kobber generelt er tungtløselig og sediment vannfordelingskoeffisienten viser at kobber er lite tilgjengelig for utlekking (lave nivåer i porevann). Det heller ingen gradienter som antyder punktkilder. Dette kan indikere høye bakgrunnsnivåer eller andre diffuse kilder som maskerer eventuelle tilførsler fra kjente punktkilder. Partikulært kobber viser høye nivåer i vannsøylen og det er gradienter med avtagende konsentrasjoner utover i viken. Dette indikerer en kilde innerst i viken. En topp ved VAL-4 i en av prøveperiodene kan indikere en kilde også her. I likhet med kvikksølv samvarierer også kobber med krom. Dette indikerer at disse også har en felles kilde. Løst bly viser samme tendens som kobber med relativt høye nivåer i vannsøylen. Bly er også antatt tungløselig og er godt bundet til sedimentet (fordelingskoeffisienten sediment vann er høy). Det er ingen gradienter basert på løst bly og dette indikerer ingen punktkilder. Konsentrasjonene av partikkelbundet bly er høye og viser gradienter med avtagende nivåer utover i viken. Gradientene indikerer tilførsler innerst i viken. I likhet med kvikksølv og kobber samvarierer også bly med krom og indikerer felles kilde for disse metallene. Sink har høye nivåer i alle faser. Konsentrasjonene av løst sink er veldig høye. Det er store variasjoner og ingen gradienter. Sediment - vannfordelingskoeffisienten for sink er lav og indikerer at sink er løselig og tilgjengelig for utlekking fra porevannet. Det er ingen gradienter for løst sink som indikerer noen kilde. Partikulært sink viser fine gradienter og indikerer en kilde innerst i viken. Nivåene er høye og tilsvarende det man finner i sedimentet. Gradientene indikerer en kilde innerst i Valdemarsviken. I likhet med kobber, kvikksølv og bly samvarierer sink godt med krom og indikerer samme kilde. Miljøgifter i biota Det er påvist høye nivåer av krom i blåstang plukket i Valdemarsviken. Nivåene er høyest i blåstangen plukket innerst i viken og lavere lengst ut ved terskelen. Nivået av krom i blåstang Side 4

10 Rapport nr , Revisjon nr. 1 innerst i viken tilsvarer klasse 5 Veldig stor avvikelse i forhold til verdier i antatt upåvirkede områder. Det er også påvist overkonsentrasjoner av kobber og sink i blåstangen. I blåskjell satt ut innerst i Valdemarsviken i en periode på ca. 2 måneder økte konsentrasjonen av krom med en faktor 7 i forhold til referanseskjellene. Økningen var størst på skjellene innerst i viken. Konklusjoner Det er sannsynligvis tilførsler av krom, kvikksølv, kobber, bly og sink innerst i viken, og en spredning utover. Resultatene indikerer også spredning over terskelen ved Krogsmåla. Spredningen skjer overveiende i partikkelfasen. Sedimentet i Valdemarsviken er forurenset med krom, kvikksølv, kobber bly og sink. Konsentrasjonene er høyest innerst i viken og lavest rett innenfor terskelen. Terskelen reduserer sannsynligvis spredningen men det er forhøyede nivåer også utenfor denne. Generelt er det avtagende nivå nedover i sedimentet som indikerer større tilførsler tidligere eller resuspensjon av sedimentet. Konsentrasjonene av jern og mangan tilsvarer sannsynligvis naturlige bakgrunnsnivåer og er styrt av naturlige prosesser. Arsen har generelt lave nivåer og ingen tilførsler fra punktkilde(r). Sedimentet er karakterisert som ikke toksisk basert på Microtox metoden. Metallene arsen, mangan og sink har lav sediment vannfordelingskoeffisient og viser at de er tilgjengelig for utlekking til vannsøylen og opptak i biota (biotilgjengelig). Krom er også relativt tilgjengelig for utlekking. Kobber har høye nivåer i løst form i vannsøylen og er derfor biotilgjengelig. Jern, kvikksølv og bly er lite tilgjengelig for utlekking fra sedimentet og opptak i biota. Det er forhøyede nivåer av krom, kobber og sink i blåstang. Nivåene er høyest innerst i viken (kilden) og lavest ved terskelen. Krom tas i tillegg opp i blåmussel. Kromkonsentrasjonen økte med en faktor 7 i blåmussel satt ut i viken. Beregninger viser en sedimentasjonsrate på ca. 1,6 1,7 g/d m 2. Beregningen viser at resuspensjon av sediment kan være betydelig. Side 5

11 Rapport nr , Revisjon nr. 1 2 INNLEDNING Det Norske Veritas (DNV) har utført en resipientundersøkelse i Valdemarsviken i Valdemarsvik kommune. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge utbredelsen av utvalgte miljøgifter i sediment, flukser av disse miljøgiftene til og fra sediment, forekomsten av løste og partikkelbundne miljøgifter i vannsøylen, forekomst av miljøgifter i biota og en vurdering av biotilgjengeligheten av de ulike miljøgiftene. Rapporten er en videreføring av delrapporten utarbeidet i 22 (DNV, 22). 2.1 Områdebeskrivelse Valdemarsviken ligger i Valdemarsvik kommune på østkysten av Sverige sør for Stockholm. Valdemarsviken er østkystens eneste fjord. Vannomsetningen mellom viken og østover ut i Østersjøen er begrenset av terskelen ved Krogsmåla, hvor terskeldypet bare er et par meter. Områdene rundt Valdemarsviken består mye av barskog og løvskog og nytt og gammelt kulturlandskap. I inre delen av Valdemarsviken munner to åar, Fifallaån och Vammarsmålaån. Vannføringen er noe større i Vammarsmålaån. Fifallaån passerer gjennom fabrikkområdet der tidligere garveriet, Lundbergs läder, lå. Fifallaån har under hele garveriperioden trolig blitt benyttet som avløpsledning. Nederste del av Fifallaån ble trolig lagt i kulvert på 194-tallet. Avløp fra fabrikken gikk ut i kulverten. Ved Vammarsmålaån lå det under visse perioder på 18-tallet to kobberverk. I tillegg er det ved Grännäs et deponi som kan bidra til tilførsel av miljøgifter til resipienten. Sedimentene i Valdemarsviken er påvirket av den tidligere virksomheten ved Lundbergs läder. Tidligere prøvetakninger viser forhøyede nivåer av krom, men også kvikksølv (Siljeholm 1992). Kromkonsentrasjonene avtar med avstand fra tidligere Lundbergs läder. Kvikksølvkonsentrasjonene avtar ikke med avstand fra det tidligere fabrikkområdet, slik at så langt kan man ikke knytte kvikksølv til utslipp fra garveriet. Det opprinnelige undersøkelsesområdet, undersøkt i 22, er lokalisert innenfor terskelen, for det meste i de indre deler av Valdemarsviken. I 23 ble prøvetakingsprogrammet utvidet til å inkludere området utenfor terskelen. Et kart over undersøkelsesområdet er vist i Figur 2-1 og Figur 2-2. Side 6

12 Rapport nr , Revisjon nr. 1 Figur 2-1. Kart over undersøkelsesområdet innenfor terskelen ved Krogsmåla med angivelse av prøvetakingsstasjoner. Merk at blåskjell bare er undersøkt på VAL-1 og 2, mens blåstang i tillegg er undersøkt på VALB-3. Side 7

13 Rapport nr , Revisjon nr. 1 Figur 2-2. Kart over undersøkelsesområdet utenfor terskelen ved Krogsmåla. Stasjoner markert med rødt er de som er analysert. 3 UNDERSØKELSESPROGRAM Undersøkelsen startet i september 22 og ble avsluttet i juli 23. Undersøkelsen omfatter følgende tema: Nivåer av utvalgte miljøgifter i sediment og porevann Nivåer av løste og partikkelbundne miljøgifter i vannsøylen (vattenpelaren) Nivåer av utvalgte miljøgifter i biota (blåstang og blåskjell) Biotilgjengeligheten av miljøgiftene Spredning av miljøgifter inkludert vurdering av eventuelle aktive kilder En oversikt over undersøkelsesprogrammet er presentert i Tabell 3-1. Side 8

14 Rapport nr , Revisjon nr. 1 Tabell 3-1. Prøvetakingsprogram i Valdemarsviken. Tidspunkt September 22 (sommer) November (høst) 22 April 23 (vinter) Juli 23 (vår) Aktivitet Innsamling av sediment i området innenfor terskelen. Ekstrahering av porevann fra sedimentprøvene. Vannprøvetaking, utsetting av passive prøvetakere. Utsetting av sedimentfeller. Innsamling av biota (blåstang). Vannprøver, opptak av passive prøvetakere og utsetting av nye. Tømming av sedimentfeller. Innsamling av sediment utenfor terskelen, vannprøver, opptak av passive prøvetakere og utsetting av nye. Tømming av sedimentfeller og utsett av blåskjell (biota). Vannprøver, opptak av passive prøvetakere og sedimentfeller Miljøgifter i sediment For å undersøke nivåene av miljøgifter i sediment ble det tatt prøver av sediment på 7 stasjoner i Valdemarsviken i september 22, se Figur 2-1. I tillegg ble det tatt prøver på 5 stasjoner utenfor terskelen i april 23. Tre av disse stasjonene er analysert. Alle prøvene ble tatt med kjerneprøvetaker (Abdullah corer). Fra hver stasjon ble det samlet inn opptil 1 replikater (færre replikater på de stasjonene der det ikke er tatt porevannsprøver). Analysene ble gjort på flere vertikalsjikt av en blandprøve fra alle replikatene. Sjiktningen ble utført i felt hvorpå prøvene ble frosset ned i diffusjonssikre rilsandposer for videre behandling i laboratoriet (utpressing av porevann). Analysene er gjort på sediment hvor porevann er presset av samme prøve. På grunn av dette vil tørrstoffinnholdet i prøvene i stor grad være avhengig av hvor godt prøvene er presset. Tørrstoffinnholdet er derfor analysert på alle prøvene (alle sjikt). I tillegg er det målt tørrstoffinnhold på en ikke presset prøve (våt) fra hvert sjikt. Da kan analyseresultatene på de pressede prøvene korrigeres på bakgrunn av det varierende tørrstoffinnholdet. Det er minimale forskjeller mellom ikke korrigert og korrigert verdi (forholdet er tilnærmet lik 1). Nivåene av metaller i sediment i denne undersøkelsen er sammenliknet med nivåer fra undersøkelsen gjennomført i 1992 (Siljeholm 1992). Det er ikke oppgitt posisjoner på stasjonene undersøkt i 1992, men de er lokalisert i nærheten av stasjonene de er sammenliknet med i denne undersøkelsen. En oversikt over stasjonsplassering, dyp, sjiktene som er analysert og analyseparametrene for hver stasjon er presentert i Tabell 3-2. Side 9

15 Rapport nr , Revisjon nr. 1 Tabell 3-2. Analyseprogram sedimenter, Valdemarsviken 22. Sjikt som er uthevet (bold) er ikke analysert. Koordinatene er oppgitt i WGS84. Stasjon Dyp (m) Nord/øst Sjikt (cm) Analyseparametere sediment VAL 1 Ca. 4 58º 12.97/16º , 2-4, 4-7, 7-1, 1-2, 2-4, 4-5, 5-7, 7-8 VAL º 11.82/16º , 2-4, 4-7, 7-1, 1-2, 2-4, 4-5, 5-8, 8-9 VAL º /16º , 2-4, 4-7, 7-1, 1-2, 2-4, 4-5, 5-8, 8-9 VAL º /16º , 2-4, 4-7, 7-1, 1-2, 2-4, 4-5, 5-7, 7-8 VAL º 9.255/16º , 2-4, 4-7, 7-1, 1-2, 2-4, 4-5, 5-8, 8-9 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), Andel tørrstoff, Organisk innhold (TOC) og kornstørrelse (over og under 63 µm). Klorerte løsningsmidler, fenol, DDT og olje. Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), Andel tørrstoff, Organisk innhold (TOC) og kornstørrelse (over og under 63 µm) Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), Andel tørrstoff, Organisk innhold (TOC) og kornstørrelse (over og under 63 µm) Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), Andel tørrstoff, Organisk innhold (TOC) og kornstørrelse (over og under 63 µm) Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), Andel tørrstoff, Organisk innhold (TOC) og kornstørrelse (over og under 63 µm) VAL º 11.46/16º , 2-4, 4-7 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), Andel tørrstoff, Organisk innhold (TOC) og kornstørrelse (over og under 63 µm). Analysert i 23. VAL / , 2-4, 4-7 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), Andel tørrstoff, Organisk innhold (TOC) og kornstørrelse (over og under 63 µm). Analysert i 23 VAL / , 2-4, 4-7, 7-1, 1-2, 2-4, 4-5, 5-7 Ikke analysert VAL / , 2-4, 4-7, 7-1, 1-2, 2-4, 4-5, 5-7 VAL / , 2-4, 4-7, 7-1, 1-2, 2-4, 4-5, 5-7 VAL / , 2-4, 4-7, 7-1, 1-2, 2-4, 4-5, 5-7 VAL / , 2-4, 4-7, 7-1, 1-2, 2-4, 4-5, 5-7 1) : Krom (Cr), kvikksølv (Hg), jern (Fe), mangan (Mn), arsen (As), kobber (Cu), bly (Pb) og sink (Zn). Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), Andel tørrstoff, Organisk innhold (TOC) og kornstørrelse (over og under 63 µm). Analysert i 23 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), Andel tørrstoff, Organisk innhold (TOC) og kornstørrelse (over og under 63 µm). Analysert i 23 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), Andel tørrstoff, Organisk innhold (TOC) og kornstørrelse (over og under 63 µm). Analysert i 23 Ikke analysert Side 1

16 Rapport nr , Revisjon nr Miljøgifter i porevann For å få et mål på miljøgiftenes biotilgjengelighet og nivåer i porevann ble porevann presset ut fra sedimentkjernene i oksygenfritt miljø. Opparbeidelsen av prøvene ble gjort i DNVs Biologilaboratorium ved bruk av en porevannspresse fra KC Research Equipment (Danmark). Argon ble brukt som inert gass i prosessen. Porevannet ble presset gjennom,45 µm filtre. En oversikt over sjiktene og analyseparametrene for hver stasjon er presentert i Tabell 3-3. Tabell 3-3. Analyseprogram porevann, Valdemarsviken 22. Stasjon Sjikt (cm) Analyseparametere porevann VAL 1-2, 2-4, 4-7, 7-1, 1-2 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1) redokspotensiale og ph Microtox kun -2 cm VAL 2-2, 2-4, 4-7, 7-1, 1-2 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1) redokspotensiale og ph VAL 3-2, 2-4, 4-7, 7-1, 1-2 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1) redokspotensiale og ph VAL 4-2, 2-4, 4-7, 7-1, 1-2 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1) redokspotensiale og ph VAL 5-2, 2-4, 4-7, 7-1, 1-2 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1) redokspotensiale og ph 1) Krom (Cr), kvikksølv (Hg), jern (Fe), mangan (Mn), arsen (As), kobber (Cu), bly (Pb) og sink (Zn). Det ble også gjennomført en toksisitetstest på porevann (-2 cm) fra stasjon VAL-1. En nærmere beskrivelse av metoden er gitt i vedleggsrapporten Miljøgifter i vannsøylen Løste miljøgifter i vannsøylen For å undersøke nivåene av løste miljøgifter i vannsøylen ble det innhentet vannprøver fra to dyp på 5 stasjoner med unntak av VAL-1 i september 22, se Figur 2-1. Alle prøvene ble filtrert (,45 µm) porestørrelse for å fjerne partikler før analyse. En oversikt over dyp og analyseparametere for vannprøvene er presentert i Tabell 3-4. Tabell 3-4. Analyseprogram - vannsøylen Stasjon Dyp (m) Analyseparametere sjøvann VAL 1 3 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), ph, konduktivitet VAL 2 5 og 1 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1, ph, konduktivitet VAL 3 5 og 14 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1, ph, konduktivitet VAL 4 5 og 8 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), ph, konduktivitet VAL 5 5 og 23 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), ph, konduktivitet 1) Krom (Cr), kvikksølv (Hg), jern (Fe), mangan (Mn), arsen (As), kobber (Cu), bly (Pb) og sink (Zn) Partikkelbundne miljøgifter i vannsøylen For å undersøke nivåene av partikkelbundne miljøgifter i vannsøylen samt for å undersøke sedimentasjonsraten i Valdemarsviken ble det satt ut sedimentfeller på 2 dyp (2 feller på hvert dyp) på 5 stasjoner september 22. På stasjon VAL-1 ble det bare satt ut sedimentfeller i Side 11

17 Rapport nr , Revisjon nr. 1 ett dyp da dybden på denne stasjonen bare var 4 m. Fellene ble tømt ved å vaske de i 2-3 liter sjøvann og vannet fjernet ved filtrering (,45 µm porestørrelse). Sedimentfellene er tømt 3 ganger i undersøkelsesperioden, henholdsvis 12. november 22, 29. april 23 og 2. juli 23, se Tabell 3-5 for analyseprogram. Tabell 3-5. Analyseprogram sedimentfeller. Stasjon Dyp (m) Analyseparametere VAL 1 3 Krom VI, metylkvikksølv, metaller 1), andel tørrstoff, organisk innhold (TOC), mengde suspendat (g) VAL 2 5 og 1 Krom VI, metylkvikksølv, metaller 1), andel tørrstoff, organisk innhold (TOC), mengde suspendat (g) VAL 3 5 og 14 Krom VI, metylkvikksølv, metaller 1), andel tørrstoff, organisk innhold (TOC), mengde suspendat (g) VAL 4 5 og 8 Krom VI, metylkvikksølv, metaller 1), andel tørrstoff, organisk innhold (TOC), mengde suspendat (g) VAL 5 5 og 23 Krom VI, metylkvikksølv, metaller 1), andel tørrstoff, organisk innhold (TOC), mengde suspendat (g) 1) Krom (Cr), kvikksølv (Hg), jern (Fe), mangan (Mn), arsen (As), kobber (Cu), bly (Pb) og sink (Zn) Løste miljøgifter i vannsøylen (passive prøvetakere) For å undersøke nivåene av løste miljøgifter i vannsøylen ble det, som et supplement til vannprøver, satt ut passive prøvetakere på 4 stasjoner i Valdemarsviken, se Figur 2-1. De passive prøvetakerne integrerer nivåene over den tiden de står ute og gir således et bedre mål på nivåene av løste miljøgifter enn en enkelt vannprøve, samt at de er egnet for sporing av eventuelle kilder. De passive prøvetakerne ble satt ut sammen med sedimentfellene. Prøvetakerne ble satt ut i september 22 og byttet ut i november 22 og april 23, se Tabell 3-6 for analyseprogram. Tabell 3-6. Analyseprogram passive prøvetakere. Stasjon Dyp (m) Analyseparametere VAL 1 3 Metaller 1) VAL 2 1 Metaller 1) VAL VAL 4 5 og 8 Metaller 1) VAL 5 5 og 23 Metaller 1) 1) Krom (Cr), kvikksølv (Hg), jern (Fe), mangan (Mn), arsen (As), kobber (Cu), bly (Pb) og sink (Zn) Miljøgifter i biota For å undersøke innholdet av miljøgifter i biota ble det samlet inn blåstang fra 4 lokaliteter i Valdemarsviken i september 22, se Figur 2-1. Blåstangen ble tatt med til laboratoriet og siste års tilvekst fra 3 lokaliteter (over øverste blære) ble analysert. I 23 ble undersøkelsesprogrammet utvidet til å undersøke innholdet av miljøgifter i blåmussel. Det ble samlet inn blåmussel fra en antatt upåvirket referanselokalitet som ligger i området Side 12

18 Rapport nr , Revisjon nr. 1 Tapgrundet ovenfor Kroksö få dager før utsetting (se Figur 2-2). Området er lokalisert like ved stasjon VAL-13 (Lat: 58757, Long: 16449). Blåmussel fra referansestasjonen ble satt ut på henholdsvis stasjon VALB-1 og VALB april 23 og tatt opp 2. juli 23. Skjellene ble målt og alt vev (innmat) tatt ut ved DNVs biolaboratorium før de ble sendt til analyse. Skjellene ble ikke lagt i ferskvann for å tømme tarminnholdet før analyse. En oversikt over analyseparametrene er presentert i Tabell 3-7. Tabell 3-7. Analyseprogram blåstang og blåmussel. Stasjon Organisme Analyseparametere Referanse Blåmussel Krom VI, Metaller 1), PAH (16 EPA) VALB-1 Blåstang Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1) Blåmussel Krom VI, Metaller 1), PAH (16 EPA) VALB-2 Blåstang Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), Blåmussel Krom VI, Metaller 1), PAH (16 EPA) VALB-3 Blåstang Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), 1) Krom (Cr), kvikksølv (Hg), jern (Fe), mangan (Mn), arsen (As), kobber (Cu), bly (Pb) og sink (Zn). 3.2 Tilstandsklasser og avvikelse fra sammenlikningsverdi Naturvårdsverket har utviklet et system for klassifisering og avvikelse fra bakgrunnsverdi for ulike miljøgifter (Naturvårdsverket 1999). Systemet er et hjelpemiddel for vurdering av ulike målbare miljøparametere og deles inn i ulike statistiske tilstandsklasser for organiske miljøgifter og klasser basert på avvikelse fra antatt bakgrunnsverdi (jämförvärden) for metaller. På bakgrunn av målte verdier kan metaller i sediment inndeles i fem kategorier/klasser (Tabell 3-8) og de organiske miljøgiftene i fem statistiske tilstandsklasser som vist i Tabell 3-9 (Bedömningsgrunder för miljökvalitet för kust och hav, rapport nr. 4914). For metaller i sediment skal sammenlikningen gjøres for overflatesediment (-2 cm), dvs. at dypere sjikt i sedimentet ikke skal klassifiseres i henhold til systemet. De organiske miljøgiftene er inndelt i statistiske tilstandsklasser ved at bakgrunnsverdien (preindustriell) er satt til null, dvs. at inndelingene her ikke er avgrenset til overflatesediment. En ytterligere klassifisering i forurensede områder i sediment gjøres på bakgrunn av de målte konsentrasjonene av metaller som vist i Tabell 3-1 (Bedömningsgrunder för miljökvalitet i förorenade områden, rapport nr. 4918). Nivåer av metaller i vannsøylen er klassifisert i henhold til Naturvårdsverkets Bedömningsgrunder för miljökvalitet i sjöar og vattendrag. Inndelingen er gjort i forhold til referanseverdi (Tabell 3-8) og nivåer av metaller (Tabell 3-11). Tabell 3-8. Inndeling av metaller i sediment og vannsøyle i klasser basert på avvikelse fra bakgrunnsverdi (kust och hav og sjöar ocg vattendrag). Klasse Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 Avvikelse Ingen/ubetydelig avvikelse Liten avvikelse Tydelig avvikelse Stor avvikelse Veldig stor avvikelse Side 13

19 Rapport nr , Revisjon nr. 1 Tabell 3-9. Inndeling av organiske miljøgifter i statistiske tilstandsklasser (kust och hav). Klasse Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 Verdi Ingen () Lav verdi Middels høy verdi Høy verdi Veldig høy verdi Tabell 3-1. Inndeling av avvikelse fra referanseverdi for forurenset havsediment(förorenade områden). Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Ingen eller liten påvirkning av punktkilde Trolig påvirkning av punktkilde Stor påvirkning av punktkilde Veldig stor påvirkning av punktkilde Tabell Klasseinndeling av metaller i sjøvann (sjöar ocg vattendrag). Klasse Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 Verdi Veldig lav verdi Lav verdi Middels høy verdi Høy verdi Veldig høy verdi Resultatene er klassifisert i henhold til dette systemet. Det er viktig å understreke at naturlige faktorer (for eksempel strøm, topografi, ferskvannstilførsel, vannutskiftning m.m.) varierer mellom lokaliteter. Det er derfor normalt at naturtilstanden varierer, uavhengig av menneskelige aktiviteter. Side 14

20 Rapport nr , Revisjon nr. 1 4 RESULTATER OG DISKUSJON 4.1 Sediment Sedimentkarakteristikk Partikkelfordelingen i sedimentet er først og fremst avhengig av dyp og strømhastighet i et område. I relativt grunne områder med mye skips- eller båttrafikk kan erosjon fra propellstrøm m.m. også være avgjørende ved at fine sedimenter (liten partikkelstørrelse) lettere virvles opp og spres til omkringliggende områder. Strømbildet vil være avgjørende for sedimentasjonen i et område. Store partikler vil kunne sedimentere selv i områder med relativt høye strømhastigheter. Et vanlig bilde er at finere partikler sedimenterer i rolige og ofte dypere områder. Innholdet av organisk materiale (TOC) er presentert i henholdsvis Figur 4-1 og Figur 4-2. Andel finfraksjon (<,63 mm) er presentert i Figur 4-3 og Figur 4-4. TOC % Sjikt -2 cm 2-4 cm 4-7 cm 7-1 cm 1-2 cm 4-5 cm 7-8 cm 8-9 cm VAL-1 VAL-2 VAL-3 VAL-4 VAL-5 VAL-7 VAL-8-2 cm 5,6 5,1 4,5 5,2 3,2 3,8 4,1 2-4 cm 5,9 5 3,7 5,1 3,5 3,7 3,8 4-7 cm 7 5 3,9 5,1 3 4,2 4,5 7-1 cm 7 4,5 4,1 4,5 3,1 1-2 cm 8,5 4,2 4,8 2, cm 5,1 2,5 3,3 1,8 7-8 cm 2,6 3,4 8-9 cm 3,4 3,6 3,2 Stasjon Figur 4-1. Innhold av totalt organisk karbon (TOC) på stasjon VAL-1 til VAL-8 i Valdemarsviken. Stasjonene er lokalisert innenfor terskelen ved Krogsmåla. Side 15

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering

Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering 1 Målet med arbeidet "Målet med arbeidet er å skaffe tilstrekkelig kunnskap om miljøgifter

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1 Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking ijs Breedveld, Arne Pettersen, Audun Hauge Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo Bakgrunn

Detaljer

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3

Detaljer

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt

Detaljer

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences RAMBØLL NORGE Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 Fugro OCEANOR Referanse nr: C75040/3791/R1 24.11.05 Fugro OCEANOR AS Pir-Senteret, N-7462

Detaljer

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Veileder - søknader om mudring og utfylling 2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Oleon Scandinavia AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Oleon Scandinavia AS v/ Jan R.

Detaljer

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng.

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng. NOTAT OPPDRAG Utløp Råkabekken, Rissa DOKUMENTKODE 417140 RIGm NOT 001 EMNE Vurdering av forurensning TILGJENGELIGHET Begrenset OPPDRAGSGIVER Rissa kommune OPPDRAGSLEDER Stine Lindset Frøland KONTAKTPERSON

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt. NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med

Detaljer

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Innhold Overvåkingsprogram i aktive og passive SØF Lærdom fra overvåkingsprogrammet: hva påvirker utlekking av metaller

Detaljer

Orienteringsmøte om arbeid med

Orienteringsmøte om arbeid med Orienteringsmøte om arbeid med forurenset sjøbunn Prosjektgruppen i Stavanger kommune: Olav Stav BMU, Miljøseksjonen, Miljøvernsjef Kristin Herdis Bringedal BMU, Vann & Avløp Stig Magne Hordnes BMU,Renovasjon

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar

Detaljer

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3 BERGEN HAVN PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 ADRESSE COWI A/S Solheimsgaten 13 5058 Bergen TLF +45 2692 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Sammendrag 2 2 Feltarbeid 3 3 Resultater 4 3.1 Sammenstilling alle resultater

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 07.12.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø

Detaljer

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Pb 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 30. april 2012 SIDE 0/22 REF OPPDRAGSNR

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010 Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax: Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Kystverket v. Hilde Dolva Fra: Norconsult v. Gunn Lise Haugestøl Dato: 2011-06-06 Resultat av ny prøvetaking av sedimentet utenfor Langesund Bad, mai 2011 Bakgrunn På oppdrag fra Kystverket er det

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva 20051332-1 4. November 2005 Oppdragsgiver: Stiftelsen Glatved brygge Kontaktperson: Terje Dahlen Kontraktreferanse: Kontrakt datert 23.09.05 For Norges

Detaljer

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+)

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+) Til: Hjellnes Consult AS Fra: Norconsult v/gunn Lise Haugestøl Dato/Rev: 4. august 2015 Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU,

Detaljer

Indre Oslofjord og miljømål. Bunnefjorden. (del II) presentert av. John Arthur Berge

Indre Oslofjord og miljømål. Bunnefjorden. (del II) presentert av. John Arthur Berge Miljømål Bunnefjorden Rapport fase 3 - Prosjekt PURA Birger Bjerkeng Jan Magusson Jarle Molvær Are Pedersen Morten Schaaning Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden (del II) presentert av Norsk institutt

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir DR14.1 Måleprogram - utslipp til vann Måleprogrammet gjelder både for oljeutskiller i verksted og oljeutskiller for resten av området. Komponenter Frekvens Vurdering/usikkerhet Volum Usikkerhet Prøvetaking

Detaljer

Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009

Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 RAPPORT L.NR.5783-2009 Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Kilde: www.kystverket.no Statusrapport om metaller i vannmasser og blåskjell Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1 HORTEN INDRE HAVN plerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta i Futurarapport 2016/939 rev.1 Forside: Kai ved Mellomøya (Forsvarsbygg) ii INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD...

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

Erfaringer fra Trondheim november 2012

Erfaringer fra Trondheim november 2012 Erfaringer fra Trondheim november 2012 Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Forurenset grunn i Trondheim Aktsomhetskartet Behandling av tiltaksplaner Vedtak på vilkår Tilsyn Opprydding

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

NOTAT. Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG. Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker RIGm-NOT-001

NOTAT. Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG. Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker RIGm-NOT-001 NOTAT OPPDRAG Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og DOKUMENTKODE EMNE Grunne 18 - Dynaløpet TILGJENGELIGHET Åpen 712690-3-RIGm-NOT-001 OPPDRAGSGIVER Kystverket Sørøst OPPDRAGSLEDER Elin O. Kramvik

Detaljer

Overvåking av mudring og deponering av forurenset sediment i Trondheim havn - fase 1

Overvåking av mudring og deponering av forurenset sediment i Trondheim havn - fase 1 Pilotprosjektet i Trondheim havn Overvåking av mudring og deponering av forurenset sediment i Trondheim havn - fase 1 Rapport nr.: 2003-015 Rev.: 01 Dato: 10.12.03 Hovedkontor: Veritasvn. 1, N-1322-HØVIK,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

Generering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing

Generering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing Deponering av avfall Avfall Norge seminar 11.-12. 12. oktober 2006 Generering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing Jan Erik Sørlie, Gudny Okkenhaug, Gerard Cornelissen, Gijs

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. oktober 2014 13. november 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler

Detaljer

Veivann og forurensning

Veivann og forurensning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler

Detaljer

NOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn

NOTAT. Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn NOTAT Oppdrag 1110438-011 Kunde Kystverket Notat nr. 30 Dato 06-05-2014 Til Fra Kopi Eivind Edvardsen Tom Jahren Kristine Pedersen Rise og Ida Almvik Foreløpige volumberegninger grunner Borg havn Rambøll

Detaljer

Forurenset sjøbunn i Stavanger:

Forurenset sjøbunn i Stavanger: Forurenset sjøbunn i Stavanger: Status, miljøgiftkartlegginger, risikovurderinger, kontroll med forurensningskilder & tiltaksplanlegging I kommunal prosjektgruppe: Miljøseksjonen, Vann og avløp, Renovasjon

Detaljer

RAPPORT L.NR. 5847-2009. Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter

RAPPORT L.NR. 5847-2009. Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter RAPPORT L.NR. 5847-2009 Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Statusrapport II: Metaller i vannmasser, blåskjell og sedimenter Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen

Detaljer

MAI 2014 RENE LISTERFJORDER TILTAKSRETTEDE UNDERSØKELSER GRISEFJORDEN

MAI 2014 RENE LISTERFJORDER TILTAKSRETTEDE UNDERSØKELSER GRISEFJORDEN MAI 2014 RENE LISTERFJORDER TILTAKSRETTEDE UNDERSØKELSER GRISEFJORDEN MAI 2014 RENE LISTERFJORDER ADRESSE COWI AS Haugåsstubben 3 4016 Stavanger TLF +47 02694 WWW cowi.no TILTAKSRETTEDE UNDERSØKELSER GRISEFJORDEN

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis

Detaljer

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes Kunde: SFT Seksjon for kontroll og overvåkning i Grenland Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luftovervåking i Rana.

Detaljer

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Vidar Ellefsen Golder Associates AS Det er behov for miljøtekniske undersøkelser Hvor mye undersøkelser

Detaljer

Kruttverket i Nittedal Riving av Waagedammen. Sedimentkvalitet Fare for erosjon og forurensning av Ørfiskebekken.

Kruttverket i Nittedal Riving av Waagedammen. Sedimentkvalitet Fare for erosjon og forurensning av Ørfiskebekken. 1 Siv.ing. Bjarne Slyngstad Ellingsrudlia 57 Fagnotat Org.nr. 979 289 065 1400 Ski NG-Krutt.814rev2 Mobil: 976 88 926 E-post: bslyng@online.no Kruttverket i Nittedal Riving av dammen. Sedimentkvalitet

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

Undersøkelse av tungmetaller, PAH- og PCB-forbindelser i sediment i elva Leira

Undersøkelse av tungmetaller, PAH- og PCB-forbindelser i sediment i elva Leira Undersøkelse av tungmetaller, PAH- og PCB-forbindelser i sediment i elva Leira Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 08-009 Prosjekt nr: O-07117 Prosjektleder: Mona Weideborg Medarbeidere:

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Hålogaland

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Hålogaland Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Forfatter(e)/Author(s):

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2. Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG Fylles ut for hvert enkelt tiltak Generell informasjon Søkerens navn og adresse: Ansvarlig entreprenør: 1. Mudring Søknaden skal vedlegges

Detaljer

200127-0 Oversiktskart - 4 Prøveplan -60 Korngradering St. I, II, III, (0-5 cm) og St. I (20-30 cm) -61 Korngradering St. 3, 4 og 5 (0-5 cm)

200127-0 Oversiktskart - 4 Prøveplan -60 Korngradering St. I, II, III, (0-5 cm) og St. I (20-30 cm) -61 Korngradering St. 3, 4 og 5 (0-5 cm) Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Områdebeskrivelse og historie...3 3. Utførte undersøkelser...3 3.1 Feltarbeid /prøvetaking...4 3.2 Laboratorieundersøkelser...4 4. Resultater...5 4.1 Sedimentbeskrivelser...5

Detaljer

Nye metoder for kartlegging av sedimenter og overvåkning av havneopprydding med passive prøvetakere

Nye metoder for kartlegging av sedimenter og overvåkning av havneopprydding med passive prøvetakere Nye metoder for kartlegging av sedimenter og overvåkning av havneopprydding med passive prøvetakere Espen Eek Fagansvarlig forurensede sedimenter Norges Geotekniske Institutt Tema Risikovurdering og biotilgjengelighet

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T EV39 HP12 Ny Halhjem ferjekai Miljøtekniske grunnundersøkelser M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Lokalitets- og problembeskrivelse...3 3. Miljømål...3 4. Utførte undersøkelser...3

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn

Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn Forsvarlig Fjerning av Miljøgifter i Bergen Havn NMF = Kurt W.Oddekalv Who dares wins! Noen av våre mange eksperter: Internasjonal miljørett Saksbehandler Fagansvalig havmiljø 19 ansatte 4 regionskontorer

Detaljer

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer: Dokumentnummer: Dato: ØSTFOLDBANEN - HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Revisjon: 000 Side: 1 av 1 MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Prosjektnummer: 960152

Detaljer

AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 003. Eurofins Norge AS. Landfalløya 26 3023 DRAMMEN

AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 003. Eurofins Norge AS. Landfalløya 26 3023 DRAMMEN Side 1 av 8 AKKREDITERINGSDOKUMENT TEST 003 Eurofins Norge AS Akkrediteringen omfatter P12 Kjemisk analyse, P16 Mikrobiologisk analyse og P30 Prøvetaking i henhold til de neste sidene i dette dokumentet.

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Guttorm N. Christensen NUSSIR og Ulveryggen kobberforekomst, Kvalsund kommune, Finnmark Feltet oppdaget på 1970-tallet og er en av

Detaljer

Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger

Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger Miljøringen 27.10.2015 Spesielle utfordringer og forvaltningsmessige aspekter i arbeidet med forurenset sjøbunn i Stavanger Prosjektleder: Arnfin Skadsheim, Miljø og Renovasjon, Stavanger kommune Etater

Detaljer

Undersøkelse av rekolonisering til bløtbunnsfaunaen etter fullført tiltak. Gjennomgang av DNV-GLs rapport, Oslo Havn KF

Undersøkelse av rekolonisering til bløtbunnsfaunaen etter fullført tiltak. Gjennomgang av DNV-GLs rapport, Oslo Havn KF Undersøkelse av rekolonisering til bløtbunnsfaunaen etter fullført tiltak Gjennomgang av DNV-GLs rapport, Oslo Havn KF 2016-04-07 Innhold i denne presentasjonen Undersøkelsens formål Beskrivelse av prøvetaking

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

NOTAT-O2-A MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER

NOTAT-O2-A MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER OPPDRAG Mulighetsstudie Modalen - Miljøgeologi OPPDRAGSNUMMER 26366001 OPPDRAGSLEDER Roger S. Andersen OPPRETTET AV Rannveig Nordhagen DATO DOKUMENT NR. N02 Innledning Sweco Norge AS er engasjert av Forum

Detaljer

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. 1 Beskrivelse av forholdene på lokalitetene Det er planlagt å utføre pele- og spuntarbeider i sjø i Bispevika ved Bispekaia. Tiltaksområdet

Detaljer

SUPPLERENDE UNDERSØKELSE I OMRÅDE G, GURULIA INNHOLD. 1 Sammendrag. 1 Sammendrag 1. 2 Bakgrunn 2. 3 Undersøkelser 2. 4 Resultater 3.

SUPPLERENDE UNDERSØKELSE I OMRÅDE G, GURULIA INNHOLD. 1 Sammendrag. 1 Sammendrag 1. 2 Bakgrunn 2. 3 Undersøkelser 2. 4 Resultater 3. FORSVARSBYGG / SKIFTE EIENDOM SUPPLERENDE UNDERSØKELSE I OMRÅDE G, GURULIA ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no FAGRAPPORT INNHOLD 1 Sammendrag

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942

Detaljer

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Vannforeningen 03.10.2012 Sammen for framtidens luftfart Avinors lufthavner Avinor eier og drifter 45 lufthavner Alle lufthavner har

Detaljer

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg Innherred Renovasjon Russervegen 10 7652 VERDAL Vår dato: 29.09.2015 Deres dato: 11.09.2015 Vår ref.: 2015/5423 Arkivkode:472 Deres ref.: MTLA 2015/8 Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med

Detaljer

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen

Detaljer

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Miljøgifter grenseverdier Bård Nordbø Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske

Detaljer