TEKNISK RAPPORT VALDEMARSVIK KOMMUN RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS HOVEDRAPPORT KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I SEDIMENT OG
|
|
- Åse Signe Aase
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 VALDEMARSVIK KOMMUN HOVEDRAPPORT KARTLEGGING AV MILJØGIFTER I SEDIMENT OG VANN I VALDEMARSVIKEN RAPPORT NR REVISJON NR. 1 DET NORSKE VERITAS
2 Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: CONNO Godkjent av: Erling Svendby Market sector leader Oppdragsgiver: Valdemarsvik kommun Organisasjonsenhet: DNV Consulting Oppdragsgiver ref.: Nina Eskilson DET NORSKE VERITAS AS DNV Consulting Veritasveien Høvik Norway Tel: Fax: Org. No: NO MVA Sammendrag: Det er gjennomført en miljøgiftkartlegging i sediment og vann i Valdemarsviken. I sedimentet er det overkonsentrasjoner av krom, kvikksølv, kobber bly og sink. Arsen har relativt lave nivåer, mens nivåene av jern og mangan sannsynligvis er styrt av naturlige prosesser. Konsentrasjonen av krom er spesielt høy i hele undersøkelsesområdet, tilsvarende veldig stor avvikelse i forhold til hva man forveter å finne i upåvirkede områder. Nivåene er høyest innerst i viken og lavest ute ved terskelen ved Krogsmåla. Resultatene indikerer tilførsler og/eller resuspensjon av forurenset sediment innerst i viken. Det er også en spredning over terskelen ved Krogsmåla. Nivåene i porevann viser at metallene arsen, mangan, sink og til dels krom er relativt tilgjengelig for utlekking. Krom er generelt godt bundet til partikler men nivåene syntes høye også i porevann. De andre metallene er veldig godt bundet til partikler og således mindre tilgjengelig for utlekking. I vannsøylen er det høye konsentrasjoner i partikkelfasen av krom, kvikksølv, kobber, bly og sink. Det er en gradient utover i viken som indikerer tilførsler og/eller resuspensjon av forurenset sediment. I løst fase er nivåene mye lavere bortsett fra spesielt kobber og sink, men også tildels bly. Dette kan indikere andre diffuse tilførsler av disse metallene. Det er overkonsentrasjoner av krom, kobber og sink i blåstang samt at utsett av blåskjell har vist en høy akkumulering av krom. Undersøkelse med sedimentfeller viser en sedimentasjonsrate på 1,6 1,7 g/m 2 døgn, samt at mengde sediment som resuspenderes kan være betydelig. Rapport nr.: Emnegruppe: Marin overvåking Indekseringstermer Rapporttittel: Hovedrapport Kartlegging av miljøgifter i sediment og vann i Valdemarsviken Sediment Miljøgifter Porevann Utført av: Thomas Møskeland, Axel Kelley Verifisert av: Sam Arne Nøland Ingen distribusjon uten tillatelse fra oppdragsgiver eller ansvarlig organisasjonsenhet, dvs. fri distribusjon innen DNV etter 3 år Strengt konfidensiell Dato for denne revisjon: Rev. nr.: Antall sider: Revisjon nr Fri distribusjon Hovedkontor: Veritasvn. 1, N-1322-HØVIK, Norway
3 Rapport nr , Revisjon nr. 1 Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Områdebeskrivelse 3 3 UNDERSØKELSESPROGRAM Miljøgifter i sediment Miljøgifter i porevann Miljøgifter i vannsøylen Løste miljøgifter i vannsøylen Partikkelbundne miljøgifter i vannsøylen Løste miljøgifter i vannsøylen (passive prøvetakere) Miljøgifter i biota Tilstandsklasser og avvikelse fra sammenlikningsverdi 3 4 RESULTATER OG DISKUSJON Sediment Sedimentkarakteristikk Miljøgifter i sediment og porevann Redokspotensialet og ph i porevann Olje i sediment Fenoler i sediment Klorerte løsningsmidler i sediment DDT i sediment Metylkvikksølv i sediment Metylkvikksølv i porevann Arsen i sediment Arsen i porevann Krom i sediment Krom i porevann Seksverdig krom i sediment Jern i sediment Jern i porevann Kobber i sediment Kobber i porevann Kvikksølv i sediment Kvikksølv i porevann Mangan i sediment Mangan i porevann Bly i sediment Bly i porevann Sink i sediment 3 Reference to part of this report which may lead to misinterpretation is not permissible. Side i
4 Rapport nr , Revisjon nr Sink i porevann Konklusjoner sediment og porevann Nivåer, mektigheter og spredning av metaller Nivåer og transport av metaller i porevann Toksisitetstest på porevann (Microtox) Hydrografimålinger i Valdemarsviken Miljøgifter i vannsøylen (vattenpelaren) Mengde suspendat og partikkelkarakteristikk Metylkvikksølv Løst metylkvikksølv Partikkelbundet metylkvikksølv Konklusjoner metylkvikksølv Arsen Løst arsen Partikkelbundet arsen Konklusjoner arsen Krom Løst krom Partikkelbundet krom Konklusjoner krom Seksverdig krom Jern Løst jern Partikkelbundet jern Konklusjoner jern Kobber Løst kobber Partikkelbundet kobber Konklusjoner kobber Kvikksølv Løst kvikksølv Partikkelbundet kvikksølv Konklusjoner kvikksølv Mangan Løst mangan Partikkelbundet mangan Konklusjoner mangan Bly Løst bly Partikkelbundet bly Konklusjoner bly Sink Løst sink Partikkelbundet sink Konklusjoner sink Oppsummering metaller i vannsøylen 3 Side ii Reference to part of this report which may lead to misinterpretation is not permissible.
5 Rapport nr , Revisjon nr Vurdering av forholdet mellom konsentrasjoner av løste miljøgifter i porevann og i vannsøylen Miljøgifter i biota Blåstang Blåskjell Sedimentasjonsrater og resuspensjon Beregninger av sedimentasjonsrater og resuspensjon Beregninger for delområde Beregninger for delområde Beregninger for delområde Beregninger for delområde Oppsummering beregninger av sedimentasjonsrater og resuspensjon Sammenfatning og konklusjoner Anbefalinger på videre undersøkelser 3 5 REFERANSER... 3 Reference to part of this report which may lead to misinterpretation is not permissible. Side iii
6 Rapport nr , Revisjon nr. 1 1 SAMMENDRAG I Valdemarsviken var det tidligere et garveri innerst i viken. Garveriet var i drift fra midten av 18 tallet og frem til 196, og var et av Nordens største. I driftsperioden ble det deponert avfall blant annet ved Grännäs. I garveriprosessen ble det brukt i størrelsesorden 15 ulike kjemikalier som potensielt kan ha forurenset Valdemarsviken. De mest benyttede var krom (kromsulfat), klorerte løsningsmidler, mineraloljer, klorfenoler og fenol, fargestoffer og DDT (skadedyrsbekjempning). Garverivirksomheten har ført til at Valdemarsviken har vært resipient for direkte og mer diffuse utslipp fra driften. Tidligere har det også vært kobberindustri som kan ha forurenset både grunn og vann i Valdemarsvik. Valdemarsviken er østkystens eneste fjord. Vannomsetningen mellom viken og østover ut i Østersjøen er begrenset av terskelen ved Krogsmåla, hvor terskeldypet bare er et par meter. Områdene rundt Valdemarsviken består mye av barskog og løvskog og nytt og gammelt kulturlandskap. I inre delen av Valdemarsviken munner to åar, Fifallaån och Vammarsmålaån. Vannføringen er noe større i Vammarsmålaån. Fifallaån passerer gjennom fabrikkområdet der garveriet lå. Fifallaån har under hele garveriperioden sannsynligvis blitt benyttet som avløpsledning. Nederste del av Fifallaån ble trolig lagt i kulvert på 194-tallet. Avløp fra fabrikken gikk ut i kulverten. Ved Vammarsmålaån lå det under visse perioder på 18-tallet to kobberverk. Fifallaån kan vaske ut forurensinger fra grunnen på den tidligere garveritomta. Det kan også tilføres miljøgifter til grunnvann fra forurenset grunn som transporteres ut i viken. Figuren under prøver å illustrere problemstillingen i Valdemarsviken. Utslipp fra en punktkilde til grunn og avrenning fra forurenset grunn, samt direkte utslipp til sjø fører til overkonsentrasjoner i sjøen. Ved utslipp fra en punktkilde forventer man avtagende konsentrasjoner med økende avstand fra kilden. Metallene (Cr, Hg, Pb, Cu) er i enten løst eller partikulær fase i vannsøylen og det er en utveksling mellom disse fasene. Forurensede partikler sedimenterer på bunnen og danner overflatesedimentet. Videre sedimentering fører til at partiklene kommer lenger ned i sedimentet. Resuspensjon (oppvirvling) av sediment kan føre partiklene tilbake til vannsøylen. Det er også en utveksling mellom miljøgiftene i porevannet (løst fase) og vannet over sedimentet (utlekking). Man forventer en gradvis avtagende konsentrasjon i sedimentet ettersom partiklene synker ut i nærheten av utslippet og fortynningen øker med økende avstand fra kilden. Miljøgiftene kan tas opp i marine organismer (eks. fisk og skjell) og kan ha en negativ effekt på disse. Diffuse tilførsler Vannoverflate Cr Cu Cr Direkte utslipp Pb Cr Hg Forurenset grunn Avrenning Pb Avtagende konsentrasjoner Cr Cr Zn Cr Cr Cr Porevann Cr Hg Hg Cr Fisk Hg Zn Pb Zn Forurenset sediment Avtagende konsentrasjoner Zn Porevann Partikler Side 1
7 Rapport nr , Revisjon nr. 1 Vannsøylen (vattenpelaren) Målinger i vannsøylen viser begynnende oksygensvikt i juli og anoksiske forhold (oksygen fritt) dypere enn 5 m i september. Dette skyldes høy produksjon i sommermånedene og nedbrytning av organisk materiale som er oksygenkrevende prosesser. Tilførsler av nytt oksygenrikt vann skjer gjennom innstrømming av vann over terskelen og ved spesielle metrologiske forhold som blander vannmassene i viken. Tidligere undersøkelser har vist høye konsentrasjoner av krom og kvikksølv i resipienten. For krom har det vært avtagende nivåer utover i resipienten og kilden er det gamle garveriet. For kvikksølv har mønstrene vært mindre klare og det har vært usikkert om garveriet også er kilden for kvikksølv. Sediment Sedimentet i Valdemarsviken har en høy andel finstoff (silt/leire)) og organisk karbon. Dette indikerer at Valdemarsviken fungerer som et sedimentasjonsbasseng og at det er betydelige tilførsler av organisk materiale fra områdene rundt viken. Det er påvist fenoler og olje i sedimentet, mens DDT ikke er påvist. Fenoler har høyest konsentrasjon i overflatesjiktet og lave verdier nedover i sedimentet. Resultatene kan indikere en aktiv kilde. Fenoler dannes imidlertid også naturlig i sedimentet ved mikrobiologisk omsetning av visse oljeforbindelser. Olje er påvist i til dels høye konsentrasjoner som øker nedover i sedimentet før konsentrasjonen faller kraftig mellom 5-7 cm. Dette indikere mektigheten av oljeforurensingen. Olje er en fellesbetegnelse på en mengde forbindelser (hydrokarboner) som er veldig forkjellige hva gjelder giftighet og bioakkumulering (opptak og spredning i næringskjeden). Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) kan inngå i olje. PAH (16 EPA) ble derfor målt i blåskjell hentet fra et antatt upåvirket område og satt ut i Valdemarsviken. Det ble bare påvist lave nivåer av forbindelsene fenatren og naftalen mens for de andre undersøkte PAH forbindelsene var konsentrasjonene under deteksjonsgrensen på,1 mg/kg. Resultatene indikerer liten biologisk omsetning av PAH i viken. Av de undersøkte metallene er det påvist høye nivåer av krom, kobber, kvikksølv, bly og sink i sedimentet. Spesielt er nivåene av krom høye og faller i klasse 5 Veldig stor avvikelse fra referanse verdi, som er hva man forventer å finne i antatt upåvirkede områder. I forhold til effektgrenser er kromnivåene i overflatesjiktet innerst i viken 94 ganger høyere enn effektgrensen (ER-L, NOAA). Det er også påvist metylkvikksølv i sedimentet. Nivåene er til dels styrt av biologiske prosesser som mikrobiologisk metylering/demetylering av kvikksølv. Nivåene er godt under effektgrenser oppgitt av RIVM (1997) for metylkvikksølv. Arsen forekommer også i noe forhøyede nivåer, men i mindre grad. Nivåene av mangan og jern reflekterer sannsynligvis bakgrunnsnivåer og er styrt av naturlige prosesser i Valdemarsviken. Det bør imidlertid nevnes at prøvetakingen ble gjennomført under reduserende forhold, og det kan ikke utelukkes at tilførsel av oksygen som følge av vannutskifting kan føre til oksidasjon av flere av metallene (eks. krom III til krom VI ) og dermed øke mobiliteten og tilgjengeligheten. Det er gode korrelasjoner (samvariasjoner) mellom krom, kvikksølv, kobber, bly og sink i sedimentet, noe som indikerer at disse kommer fra samme kilde. Det er ikke gode korrelasjoner mellom krom og arsen, jern og mangan. Side 2
8 Rapport nr , Revisjon nr. 1 Sedimentkonsentrasjonene viser antydning til en gradient med de høyeste nivåene innerst i viken. Det er imidlertid flere tilfeller der verdiene viser en topp ved VAL-4. Ytterste stasjon innenfor terskelen, VAL-5, har også konsentrasjoner utover hva man forventer å finne i et antatt upåvirket område, men nivåene er betydelig lavere enn på de øvrige stasjonene innenfor terskelen. Resultatene indikerer en kilde innerst i viken ved det gamle fabrikkområdet og muligens i området rundt deponiet. Generelt avtar nivåene nedover i sedimentet til rundt 5-6 cm, som indikerer mektigheten av det forurensede laget. Sedimentet utenfor terskelen ved Krogsmåla ble undersøkt i 23. Resultatene indikerer spreding over terskelen, men den bidrar sannsynligvis til å redusere spredningen. Beregninger viser en sedimentasjonsrate på ca. 1,6 1,7 g/d m 2. Beregningen viser at resupensjon av sediment kan være betydelig. Av de undersøkte metallene er det lave nivåer av kobber, kvikksølv, bly og jern i porevann. Sediment vannfordelingskoeffisienten (K d mellom sediment og porevann) er høy og indikerer at disse metallene er godt bundet til sedimentene og lite tilgjengelig for utlekking til vannsøylen (biotilgjengelige). Krom har også høy K d men det er veldig høye konsentrasjoner i sedimentet og nivåene i porevann er også høye. Arsen, mangan og sink har lave sediment vannfordelingskoeffisienter, noe som indikerer at disse metallene er relativt løselige og tilgjengelig for utlekking til vannsøylen. Det er gjennomført en toksisitetstest (Microtox) på porevann fra overflatesjiktet innerst i viken. Resultatene konkluderer med at prøven er ikke toksisk. Tatt i betraktning veldig høye nivåer, spesielt av krom, anbefales det å utføre andre tester på andre organismer for å verifisere resultatet. Vannsøylen (vattenpelaren) Det er undersøkt både løst og partikulært bundet metall i vannsøylen. Metylkvikksølv er mer løselig enn uorganisk kvikksølv og dermed mer tilgjengelig for utlekking. Metylkvikksølv er vanskelig å vurdere til dels fordi det er styrt av biologiske (biotiske) og andre prosesser. Partikulært metylkvikksølv viser ingen gradienter og indikerer ingen utslipp fra punktkilder. Arsen har en lav sediment vannfordelingskoeffisient som viser at metallet er relativt løselig og tilgjengelig for utlekking, men det er ikke påvist løst arsen i vannsøylen. Dette utelukker ikke at arsen lekker ut, men da binder metallet seg trolig fort til partikler i vannsøylen. Deteksjonsgrensen for arsen var noe høy, men de reelle nivåene er sannsynligvis lave. Nivåene av partikkelbundet arsen er også relativt lavt og det er ingen gradienter som tyder på punktkilder for arsen. Nivåene av løst krom er lave, men de viser en gradient med høyest nivå innerst i viken og gradvis avtagende nivå utover. Dette indikerer tilførsler av løst krom fra en kilde innerst i viken. Konsentrasjonene av krom i suspendert stoff i vannsøylen er svært høye og viser en spredning av krom i partikkelfasen. Gradientene viser høyest nivåer innerst i viken og på VAL-4 i området Grännäs. Dette indikerer punktkilder ved disse to områdene. Side 3
9 Rapport nr , Revisjon nr. 1 Det er ikke påvist løst eller partikulært krom VI i vannsøylen. Krom VI er heller ikke påvist i sediment eller porevann, og indikerer at krom sannsynligvis foreligger som krom III. Det er ikke påvist løst kvikksølv i vannsøylen. I sedimentet er kvikksølv godt bundet til partikler og det er lite kvikksølv i porevann. Dette indikerer lite utlekking av kvikksølv fra sedimentene. Hvis det er tilførsler av løst kvikksølv til vannsøylen vil det sannsynligvis fort binde seg til suspendert stoff (partikler). Kvikksølv i partikkelfasen viser relativt høye nivåer og det er gradienter som indikerer en kilde innerst i viken. En økning på VAL-4 indikerer en kilde også i dette området. Kvikksølv korrelerer (samvarierer) med krom. Dette er også tilfellet i sedimentet, og antyder en felles kilde. Konsentrasjonene av jern og mangan er trolig styrt av naturlige prosesser og nivåene er antatt bakgrunnsnivåer i resipienten. Det er ingen gradienter eller andre forhold som indikerer tilførsler utover bakgrunnsnivåer. De har heller ingen korrelasjon med metallene som antakelig tilføres innerst i viken. Nivåene mellom jern og mangan viser en god korrelasjon (samvariasjon) som indikerer at de er styrt av samme prosess. Disse metallene er blant annet vanlig i mineraler og tilførsler er gjennom generell avrenning til viken. Løseligheten av disse metallene korrelerer også bra med ph og/eller redoksforholdene i vannsøylen. Det er relativt høye nivåer av løst kobber i vannsøylen. Dette er overraskende tatt i betraktning at kobber generelt er tungtløselig og sediment vannfordelingskoeffisienten viser at kobber er lite tilgjengelig for utlekking (lave nivåer i porevann). Det heller ingen gradienter som antyder punktkilder. Dette kan indikere høye bakgrunnsnivåer eller andre diffuse kilder som maskerer eventuelle tilførsler fra kjente punktkilder. Partikulært kobber viser høye nivåer i vannsøylen og det er gradienter med avtagende konsentrasjoner utover i viken. Dette indikerer en kilde innerst i viken. En topp ved VAL-4 i en av prøveperiodene kan indikere en kilde også her. I likhet med kvikksølv samvarierer også kobber med krom. Dette indikerer at disse også har en felles kilde. Løst bly viser samme tendens som kobber med relativt høye nivåer i vannsøylen. Bly er også antatt tungløselig og er godt bundet til sedimentet (fordelingskoeffisienten sediment vann er høy). Det er ingen gradienter basert på løst bly og dette indikerer ingen punktkilder. Konsentrasjonene av partikkelbundet bly er høye og viser gradienter med avtagende nivåer utover i viken. Gradientene indikerer tilførsler innerst i viken. I likhet med kvikksølv og kobber samvarierer også bly med krom og indikerer felles kilde for disse metallene. Sink har høye nivåer i alle faser. Konsentrasjonene av løst sink er veldig høye. Det er store variasjoner og ingen gradienter. Sediment - vannfordelingskoeffisienten for sink er lav og indikerer at sink er løselig og tilgjengelig for utlekking fra porevannet. Det er ingen gradienter for løst sink som indikerer noen kilde. Partikulært sink viser fine gradienter og indikerer en kilde innerst i viken. Nivåene er høye og tilsvarende det man finner i sedimentet. Gradientene indikerer en kilde innerst i Valdemarsviken. I likhet med kobber, kvikksølv og bly samvarierer sink godt med krom og indikerer samme kilde. Miljøgifter i biota Det er påvist høye nivåer av krom i blåstang plukket i Valdemarsviken. Nivåene er høyest i blåstangen plukket innerst i viken og lavere lengst ut ved terskelen. Nivået av krom i blåstang Side 4
10 Rapport nr , Revisjon nr. 1 innerst i viken tilsvarer klasse 5 Veldig stor avvikelse i forhold til verdier i antatt upåvirkede områder. Det er også påvist overkonsentrasjoner av kobber og sink i blåstangen. I blåskjell satt ut innerst i Valdemarsviken i en periode på ca. 2 måneder økte konsentrasjonen av krom med en faktor 7 i forhold til referanseskjellene. Økningen var størst på skjellene innerst i viken. Konklusjoner Det er sannsynligvis tilførsler av krom, kvikksølv, kobber, bly og sink innerst i viken, og en spredning utover. Resultatene indikerer også spredning over terskelen ved Krogsmåla. Spredningen skjer overveiende i partikkelfasen. Sedimentet i Valdemarsviken er forurenset med krom, kvikksølv, kobber bly og sink. Konsentrasjonene er høyest innerst i viken og lavest rett innenfor terskelen. Terskelen reduserer sannsynligvis spredningen men det er forhøyede nivåer også utenfor denne. Generelt er det avtagende nivå nedover i sedimentet som indikerer større tilførsler tidligere eller resuspensjon av sedimentet. Konsentrasjonene av jern og mangan tilsvarer sannsynligvis naturlige bakgrunnsnivåer og er styrt av naturlige prosesser. Arsen har generelt lave nivåer og ingen tilførsler fra punktkilde(r). Sedimentet er karakterisert som ikke toksisk basert på Microtox metoden. Metallene arsen, mangan og sink har lav sediment vannfordelingskoeffisient og viser at de er tilgjengelig for utlekking til vannsøylen og opptak i biota (biotilgjengelig). Krom er også relativt tilgjengelig for utlekking. Kobber har høye nivåer i løst form i vannsøylen og er derfor biotilgjengelig. Jern, kvikksølv og bly er lite tilgjengelig for utlekking fra sedimentet og opptak i biota. Det er forhøyede nivåer av krom, kobber og sink i blåstang. Nivåene er høyest innerst i viken (kilden) og lavest ved terskelen. Krom tas i tillegg opp i blåmussel. Kromkonsentrasjonen økte med en faktor 7 i blåmussel satt ut i viken. Beregninger viser en sedimentasjonsrate på ca. 1,6 1,7 g/d m 2. Beregningen viser at resuspensjon av sediment kan være betydelig. Side 5
11 Rapport nr , Revisjon nr. 1 2 INNLEDNING Det Norske Veritas (DNV) har utført en resipientundersøkelse i Valdemarsviken i Valdemarsvik kommune. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge utbredelsen av utvalgte miljøgifter i sediment, flukser av disse miljøgiftene til og fra sediment, forekomsten av løste og partikkelbundne miljøgifter i vannsøylen, forekomst av miljøgifter i biota og en vurdering av biotilgjengeligheten av de ulike miljøgiftene. Rapporten er en videreføring av delrapporten utarbeidet i 22 (DNV, 22). 2.1 Områdebeskrivelse Valdemarsviken ligger i Valdemarsvik kommune på østkysten av Sverige sør for Stockholm. Valdemarsviken er østkystens eneste fjord. Vannomsetningen mellom viken og østover ut i Østersjøen er begrenset av terskelen ved Krogsmåla, hvor terskeldypet bare er et par meter. Områdene rundt Valdemarsviken består mye av barskog og løvskog og nytt og gammelt kulturlandskap. I inre delen av Valdemarsviken munner to åar, Fifallaån och Vammarsmålaån. Vannføringen er noe større i Vammarsmålaån. Fifallaån passerer gjennom fabrikkområdet der tidligere garveriet, Lundbergs läder, lå. Fifallaån har under hele garveriperioden trolig blitt benyttet som avløpsledning. Nederste del av Fifallaån ble trolig lagt i kulvert på 194-tallet. Avløp fra fabrikken gikk ut i kulverten. Ved Vammarsmålaån lå det under visse perioder på 18-tallet to kobberverk. I tillegg er det ved Grännäs et deponi som kan bidra til tilførsel av miljøgifter til resipienten. Sedimentene i Valdemarsviken er påvirket av den tidligere virksomheten ved Lundbergs läder. Tidligere prøvetakninger viser forhøyede nivåer av krom, men også kvikksølv (Siljeholm 1992). Kromkonsentrasjonene avtar med avstand fra tidligere Lundbergs läder. Kvikksølvkonsentrasjonene avtar ikke med avstand fra det tidligere fabrikkområdet, slik at så langt kan man ikke knytte kvikksølv til utslipp fra garveriet. Det opprinnelige undersøkelsesområdet, undersøkt i 22, er lokalisert innenfor terskelen, for det meste i de indre deler av Valdemarsviken. I 23 ble prøvetakingsprogrammet utvidet til å inkludere området utenfor terskelen. Et kart over undersøkelsesområdet er vist i Figur 2-1 og Figur 2-2. Side 6
12 Rapport nr , Revisjon nr. 1 Figur 2-1. Kart over undersøkelsesområdet innenfor terskelen ved Krogsmåla med angivelse av prøvetakingsstasjoner. Merk at blåskjell bare er undersøkt på VAL-1 og 2, mens blåstang i tillegg er undersøkt på VALB-3. Side 7
13 Rapport nr , Revisjon nr. 1 Figur 2-2. Kart over undersøkelsesområdet utenfor terskelen ved Krogsmåla. Stasjoner markert med rødt er de som er analysert. 3 UNDERSØKELSESPROGRAM Undersøkelsen startet i september 22 og ble avsluttet i juli 23. Undersøkelsen omfatter følgende tema: Nivåer av utvalgte miljøgifter i sediment og porevann Nivåer av løste og partikkelbundne miljøgifter i vannsøylen (vattenpelaren) Nivåer av utvalgte miljøgifter i biota (blåstang og blåskjell) Biotilgjengeligheten av miljøgiftene Spredning av miljøgifter inkludert vurdering av eventuelle aktive kilder En oversikt over undersøkelsesprogrammet er presentert i Tabell 3-1. Side 8
14 Rapport nr , Revisjon nr. 1 Tabell 3-1. Prøvetakingsprogram i Valdemarsviken. Tidspunkt September 22 (sommer) November (høst) 22 April 23 (vinter) Juli 23 (vår) Aktivitet Innsamling av sediment i området innenfor terskelen. Ekstrahering av porevann fra sedimentprøvene. Vannprøvetaking, utsetting av passive prøvetakere. Utsetting av sedimentfeller. Innsamling av biota (blåstang). Vannprøver, opptak av passive prøvetakere og utsetting av nye. Tømming av sedimentfeller. Innsamling av sediment utenfor terskelen, vannprøver, opptak av passive prøvetakere og utsetting av nye. Tømming av sedimentfeller og utsett av blåskjell (biota). Vannprøver, opptak av passive prøvetakere og sedimentfeller Miljøgifter i sediment For å undersøke nivåene av miljøgifter i sediment ble det tatt prøver av sediment på 7 stasjoner i Valdemarsviken i september 22, se Figur 2-1. I tillegg ble det tatt prøver på 5 stasjoner utenfor terskelen i april 23. Tre av disse stasjonene er analysert. Alle prøvene ble tatt med kjerneprøvetaker (Abdullah corer). Fra hver stasjon ble det samlet inn opptil 1 replikater (færre replikater på de stasjonene der det ikke er tatt porevannsprøver). Analysene ble gjort på flere vertikalsjikt av en blandprøve fra alle replikatene. Sjiktningen ble utført i felt hvorpå prøvene ble frosset ned i diffusjonssikre rilsandposer for videre behandling i laboratoriet (utpressing av porevann). Analysene er gjort på sediment hvor porevann er presset av samme prøve. På grunn av dette vil tørrstoffinnholdet i prøvene i stor grad være avhengig av hvor godt prøvene er presset. Tørrstoffinnholdet er derfor analysert på alle prøvene (alle sjikt). I tillegg er det målt tørrstoffinnhold på en ikke presset prøve (våt) fra hvert sjikt. Da kan analyseresultatene på de pressede prøvene korrigeres på bakgrunn av det varierende tørrstoffinnholdet. Det er minimale forskjeller mellom ikke korrigert og korrigert verdi (forholdet er tilnærmet lik 1). Nivåene av metaller i sediment i denne undersøkelsen er sammenliknet med nivåer fra undersøkelsen gjennomført i 1992 (Siljeholm 1992). Det er ikke oppgitt posisjoner på stasjonene undersøkt i 1992, men de er lokalisert i nærheten av stasjonene de er sammenliknet med i denne undersøkelsen. En oversikt over stasjonsplassering, dyp, sjiktene som er analysert og analyseparametrene for hver stasjon er presentert i Tabell 3-2. Side 9
15 Rapport nr , Revisjon nr. 1 Tabell 3-2. Analyseprogram sedimenter, Valdemarsviken 22. Sjikt som er uthevet (bold) er ikke analysert. Koordinatene er oppgitt i WGS84. Stasjon Dyp (m) Nord/øst Sjikt (cm) Analyseparametere sediment VAL 1 Ca. 4 58º 12.97/16º , 2-4, 4-7, 7-1, 1-2, 2-4, 4-5, 5-7, 7-8 VAL º 11.82/16º , 2-4, 4-7, 7-1, 1-2, 2-4, 4-5, 5-8, 8-9 VAL º /16º , 2-4, 4-7, 7-1, 1-2, 2-4, 4-5, 5-8, 8-9 VAL º /16º , 2-4, 4-7, 7-1, 1-2, 2-4, 4-5, 5-7, 7-8 VAL º 9.255/16º , 2-4, 4-7, 7-1, 1-2, 2-4, 4-5, 5-8, 8-9 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), Andel tørrstoff, Organisk innhold (TOC) og kornstørrelse (over og under 63 µm). Klorerte løsningsmidler, fenol, DDT og olje. Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), Andel tørrstoff, Organisk innhold (TOC) og kornstørrelse (over og under 63 µm) Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), Andel tørrstoff, Organisk innhold (TOC) og kornstørrelse (over og under 63 µm) Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), Andel tørrstoff, Organisk innhold (TOC) og kornstørrelse (over og under 63 µm) Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), Andel tørrstoff, Organisk innhold (TOC) og kornstørrelse (over og under 63 µm) VAL º 11.46/16º , 2-4, 4-7 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), Andel tørrstoff, Organisk innhold (TOC) og kornstørrelse (over og under 63 µm). Analysert i 23. VAL / , 2-4, 4-7 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), Andel tørrstoff, Organisk innhold (TOC) og kornstørrelse (over og under 63 µm). Analysert i 23 VAL / , 2-4, 4-7, 7-1, 1-2, 2-4, 4-5, 5-7 Ikke analysert VAL / , 2-4, 4-7, 7-1, 1-2, 2-4, 4-5, 5-7 VAL / , 2-4, 4-7, 7-1, 1-2, 2-4, 4-5, 5-7 VAL / , 2-4, 4-7, 7-1, 1-2, 2-4, 4-5, 5-7 VAL / , 2-4, 4-7, 7-1, 1-2, 2-4, 4-5, 5-7 1) : Krom (Cr), kvikksølv (Hg), jern (Fe), mangan (Mn), arsen (As), kobber (Cu), bly (Pb) og sink (Zn). Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), Andel tørrstoff, Organisk innhold (TOC) og kornstørrelse (over og under 63 µm). Analysert i 23 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), Andel tørrstoff, Organisk innhold (TOC) og kornstørrelse (over og under 63 µm). Analysert i 23 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), Andel tørrstoff, Organisk innhold (TOC) og kornstørrelse (over og under 63 µm). Analysert i 23 Ikke analysert Side 1
16 Rapport nr , Revisjon nr Miljøgifter i porevann For å få et mål på miljøgiftenes biotilgjengelighet og nivåer i porevann ble porevann presset ut fra sedimentkjernene i oksygenfritt miljø. Opparbeidelsen av prøvene ble gjort i DNVs Biologilaboratorium ved bruk av en porevannspresse fra KC Research Equipment (Danmark). Argon ble brukt som inert gass i prosessen. Porevannet ble presset gjennom,45 µm filtre. En oversikt over sjiktene og analyseparametrene for hver stasjon er presentert i Tabell 3-3. Tabell 3-3. Analyseprogram porevann, Valdemarsviken 22. Stasjon Sjikt (cm) Analyseparametere porevann VAL 1-2, 2-4, 4-7, 7-1, 1-2 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1) redokspotensiale og ph Microtox kun -2 cm VAL 2-2, 2-4, 4-7, 7-1, 1-2 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1) redokspotensiale og ph VAL 3-2, 2-4, 4-7, 7-1, 1-2 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1) redokspotensiale og ph VAL 4-2, 2-4, 4-7, 7-1, 1-2 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1) redokspotensiale og ph VAL 5-2, 2-4, 4-7, 7-1, 1-2 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1) redokspotensiale og ph 1) Krom (Cr), kvikksølv (Hg), jern (Fe), mangan (Mn), arsen (As), kobber (Cu), bly (Pb) og sink (Zn). Det ble også gjennomført en toksisitetstest på porevann (-2 cm) fra stasjon VAL-1. En nærmere beskrivelse av metoden er gitt i vedleggsrapporten Miljøgifter i vannsøylen Løste miljøgifter i vannsøylen For å undersøke nivåene av løste miljøgifter i vannsøylen ble det innhentet vannprøver fra to dyp på 5 stasjoner med unntak av VAL-1 i september 22, se Figur 2-1. Alle prøvene ble filtrert (,45 µm) porestørrelse for å fjerne partikler før analyse. En oversikt over dyp og analyseparametere for vannprøvene er presentert i Tabell 3-4. Tabell 3-4. Analyseprogram - vannsøylen Stasjon Dyp (m) Analyseparametere sjøvann VAL 1 3 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), ph, konduktivitet VAL 2 5 og 1 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1, ph, konduktivitet VAL 3 5 og 14 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1, ph, konduktivitet VAL 4 5 og 8 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), ph, konduktivitet VAL 5 5 og 23 Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), ph, konduktivitet 1) Krom (Cr), kvikksølv (Hg), jern (Fe), mangan (Mn), arsen (As), kobber (Cu), bly (Pb) og sink (Zn) Partikkelbundne miljøgifter i vannsøylen For å undersøke nivåene av partikkelbundne miljøgifter i vannsøylen samt for å undersøke sedimentasjonsraten i Valdemarsviken ble det satt ut sedimentfeller på 2 dyp (2 feller på hvert dyp) på 5 stasjoner september 22. På stasjon VAL-1 ble det bare satt ut sedimentfeller i Side 11
17 Rapport nr , Revisjon nr. 1 ett dyp da dybden på denne stasjonen bare var 4 m. Fellene ble tømt ved å vaske de i 2-3 liter sjøvann og vannet fjernet ved filtrering (,45 µm porestørrelse). Sedimentfellene er tømt 3 ganger i undersøkelsesperioden, henholdsvis 12. november 22, 29. april 23 og 2. juli 23, se Tabell 3-5 for analyseprogram. Tabell 3-5. Analyseprogram sedimentfeller. Stasjon Dyp (m) Analyseparametere VAL 1 3 Krom VI, metylkvikksølv, metaller 1), andel tørrstoff, organisk innhold (TOC), mengde suspendat (g) VAL 2 5 og 1 Krom VI, metylkvikksølv, metaller 1), andel tørrstoff, organisk innhold (TOC), mengde suspendat (g) VAL 3 5 og 14 Krom VI, metylkvikksølv, metaller 1), andel tørrstoff, organisk innhold (TOC), mengde suspendat (g) VAL 4 5 og 8 Krom VI, metylkvikksølv, metaller 1), andel tørrstoff, organisk innhold (TOC), mengde suspendat (g) VAL 5 5 og 23 Krom VI, metylkvikksølv, metaller 1), andel tørrstoff, organisk innhold (TOC), mengde suspendat (g) 1) Krom (Cr), kvikksølv (Hg), jern (Fe), mangan (Mn), arsen (As), kobber (Cu), bly (Pb) og sink (Zn) Løste miljøgifter i vannsøylen (passive prøvetakere) For å undersøke nivåene av løste miljøgifter i vannsøylen ble det, som et supplement til vannprøver, satt ut passive prøvetakere på 4 stasjoner i Valdemarsviken, se Figur 2-1. De passive prøvetakerne integrerer nivåene over den tiden de står ute og gir således et bedre mål på nivåene av løste miljøgifter enn en enkelt vannprøve, samt at de er egnet for sporing av eventuelle kilder. De passive prøvetakerne ble satt ut sammen med sedimentfellene. Prøvetakerne ble satt ut i september 22 og byttet ut i november 22 og april 23, se Tabell 3-6 for analyseprogram. Tabell 3-6. Analyseprogram passive prøvetakere. Stasjon Dyp (m) Analyseparametere VAL 1 3 Metaller 1) VAL 2 1 Metaller 1) VAL VAL 4 5 og 8 Metaller 1) VAL 5 5 og 23 Metaller 1) 1) Krom (Cr), kvikksølv (Hg), jern (Fe), mangan (Mn), arsen (As), kobber (Cu), bly (Pb) og sink (Zn) Miljøgifter i biota For å undersøke innholdet av miljøgifter i biota ble det samlet inn blåstang fra 4 lokaliteter i Valdemarsviken i september 22, se Figur 2-1. Blåstangen ble tatt med til laboratoriet og siste års tilvekst fra 3 lokaliteter (over øverste blære) ble analysert. I 23 ble undersøkelsesprogrammet utvidet til å undersøke innholdet av miljøgifter i blåmussel. Det ble samlet inn blåmussel fra en antatt upåvirket referanselokalitet som ligger i området Side 12
18 Rapport nr , Revisjon nr. 1 Tapgrundet ovenfor Kroksö få dager før utsetting (se Figur 2-2). Området er lokalisert like ved stasjon VAL-13 (Lat: 58757, Long: 16449). Blåmussel fra referansestasjonen ble satt ut på henholdsvis stasjon VALB-1 og VALB april 23 og tatt opp 2. juli 23. Skjellene ble målt og alt vev (innmat) tatt ut ved DNVs biolaboratorium før de ble sendt til analyse. Skjellene ble ikke lagt i ferskvann for å tømme tarminnholdet før analyse. En oversikt over analyseparametrene er presentert i Tabell 3-7. Tabell 3-7. Analyseprogram blåstang og blåmussel. Stasjon Organisme Analyseparametere Referanse Blåmussel Krom VI, Metaller 1), PAH (16 EPA) VALB-1 Blåstang Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1) Blåmussel Krom VI, Metaller 1), PAH (16 EPA) VALB-2 Blåstang Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), Blåmussel Krom VI, Metaller 1), PAH (16 EPA) VALB-3 Blåstang Krom VI, Metylkvikksølv, Metaller 1), 1) Krom (Cr), kvikksølv (Hg), jern (Fe), mangan (Mn), arsen (As), kobber (Cu), bly (Pb) og sink (Zn). 3.2 Tilstandsklasser og avvikelse fra sammenlikningsverdi Naturvårdsverket har utviklet et system for klassifisering og avvikelse fra bakgrunnsverdi for ulike miljøgifter (Naturvårdsverket 1999). Systemet er et hjelpemiddel for vurdering av ulike målbare miljøparametere og deles inn i ulike statistiske tilstandsklasser for organiske miljøgifter og klasser basert på avvikelse fra antatt bakgrunnsverdi (jämförvärden) for metaller. På bakgrunn av målte verdier kan metaller i sediment inndeles i fem kategorier/klasser (Tabell 3-8) og de organiske miljøgiftene i fem statistiske tilstandsklasser som vist i Tabell 3-9 (Bedömningsgrunder för miljökvalitet för kust och hav, rapport nr. 4914). For metaller i sediment skal sammenlikningen gjøres for overflatesediment (-2 cm), dvs. at dypere sjikt i sedimentet ikke skal klassifiseres i henhold til systemet. De organiske miljøgiftene er inndelt i statistiske tilstandsklasser ved at bakgrunnsverdien (preindustriell) er satt til null, dvs. at inndelingene her ikke er avgrenset til overflatesediment. En ytterligere klassifisering i forurensede områder i sediment gjøres på bakgrunn av de målte konsentrasjonene av metaller som vist i Tabell 3-1 (Bedömningsgrunder för miljökvalitet i förorenade områden, rapport nr. 4918). Nivåer av metaller i vannsøylen er klassifisert i henhold til Naturvårdsverkets Bedömningsgrunder för miljökvalitet i sjöar og vattendrag. Inndelingen er gjort i forhold til referanseverdi (Tabell 3-8) og nivåer av metaller (Tabell 3-11). Tabell 3-8. Inndeling av metaller i sediment og vannsøyle i klasser basert på avvikelse fra bakgrunnsverdi (kust och hav og sjöar ocg vattendrag). Klasse Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 Avvikelse Ingen/ubetydelig avvikelse Liten avvikelse Tydelig avvikelse Stor avvikelse Veldig stor avvikelse Side 13
19 Rapport nr , Revisjon nr. 1 Tabell 3-9. Inndeling av organiske miljøgifter i statistiske tilstandsklasser (kust och hav). Klasse Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 Verdi Ingen () Lav verdi Middels høy verdi Høy verdi Veldig høy verdi Tabell 3-1. Inndeling av avvikelse fra referanseverdi for forurenset havsediment(förorenade områden). Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Ingen eller liten påvirkning av punktkilde Trolig påvirkning av punktkilde Stor påvirkning av punktkilde Veldig stor påvirkning av punktkilde Tabell Klasseinndeling av metaller i sjøvann (sjöar ocg vattendrag). Klasse Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 Verdi Veldig lav verdi Lav verdi Middels høy verdi Høy verdi Veldig høy verdi Resultatene er klassifisert i henhold til dette systemet. Det er viktig å understreke at naturlige faktorer (for eksempel strøm, topografi, ferskvannstilførsel, vannutskiftning m.m.) varierer mellom lokaliteter. Det er derfor normalt at naturtilstanden varierer, uavhengig av menneskelige aktiviteter. Side 14
20 Rapport nr , Revisjon nr. 1 4 RESULTATER OG DISKUSJON 4.1 Sediment Sedimentkarakteristikk Partikkelfordelingen i sedimentet er først og fremst avhengig av dyp og strømhastighet i et område. I relativt grunne områder med mye skips- eller båttrafikk kan erosjon fra propellstrøm m.m. også være avgjørende ved at fine sedimenter (liten partikkelstørrelse) lettere virvles opp og spres til omkringliggende områder. Strømbildet vil være avgjørende for sedimentasjonen i et område. Store partikler vil kunne sedimentere selv i områder med relativt høye strømhastigheter. Et vanlig bilde er at finere partikler sedimenterer i rolige og ofte dypere områder. Innholdet av organisk materiale (TOC) er presentert i henholdsvis Figur 4-1 og Figur 4-2. Andel finfraksjon (<,63 mm) er presentert i Figur 4-3 og Figur 4-4. TOC % Sjikt -2 cm 2-4 cm 4-7 cm 7-1 cm 1-2 cm 4-5 cm 7-8 cm 8-9 cm VAL-1 VAL-2 VAL-3 VAL-4 VAL-5 VAL-7 VAL-8-2 cm 5,6 5,1 4,5 5,2 3,2 3,8 4,1 2-4 cm 5,9 5 3,7 5,1 3,5 3,7 3,8 4-7 cm 7 5 3,9 5,1 3 4,2 4,5 7-1 cm 7 4,5 4,1 4,5 3,1 1-2 cm 8,5 4,2 4,8 2, cm 5,1 2,5 3,3 1,8 7-8 cm 2,6 3,4 8-9 cm 3,4 3,6 3,2 Stasjon Figur 4-1. Innhold av totalt organisk karbon (TOC) på stasjon VAL-1 til VAL-8 i Valdemarsviken. Stasjonene er lokalisert innenfor terskelen ved Krogsmåla. Side 15
Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.
Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004
DetaljerMemo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]
Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL
DetaljerVannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
DetaljerRAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund
Vigner Olaisen AS Att: Aino Olaisen SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 68363 8764 LOVUND Rapportref.: rapport Bestillingsnr.:
DetaljerAnalyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse
NOTAT OPPDRAG Brånås avfallsdeponi DOKUMENTKODE 20150367-00- RIM-NOT-004 EMNE og slam i friluftsområde TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skedsmo kommune OPPDRAGSLEDER Siri Nesbakken KONTAKTPERSON Tor
DetaljerRen Drammensfjord. Frokostmøte 27. april Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek
Ren Drammensfjord Frokostmøte 27. april 2014 Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek Overvåkningsprogrammet 2013 Forskningsfartøyet F/F Braarud ble benyttet Feltarbeid den 11. 12. september
DetaljerStavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering
Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering 1 Målet med arbeidet "Målet med arbeidet er å skaffe tilstrekkelig kunnskap om miljøgifter
DetaljerMasteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)
Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016) Hilde Alida Hammer Tidligere masterstudent i miljøkjemi
DetaljerRAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09
RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD
DetaljerANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN
ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt
Detaljerbadeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne
DetaljerFerjekaia. Tollbukaia. Figur 1
Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)
DetaljerEffekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen
Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010
DetaljerForurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer
Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?
DetaljerSedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)
Sedimenterende materiale v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale undersøkelser i 2014 Kort om bakgrunn for undersøkelsen Feltarbeid Resultater 2014 Sammenlikning med data fra
DetaljerRapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland
DetaljerTømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser
Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning
DetaljerFUGRO Global Environmental & Ocean Sciences
FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences RAMBØLL NORGE Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 Fugro OCEANOR Referanse nr: C75040/3791/R1 24.11.05 Fugro OCEANOR AS Pir-Senteret, N-7462
DetaljerTilleggsberegninger for fortynning i resipienten
Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører
DetaljerVedlegg til årsrapport 2018
Vedlegg til årsrapport 2018 Sak: Vurdering av overvåkingsresultater og miljøpåvirkning i vannresipient - Asak Massemottak Dato: 28.02.19 Til: Fylkesmannen i Oslo og Viken Fra: Asak Massemottak AS v/norsk
DetaljerREN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking
REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking ijs Breedveld, Arne Pettersen, Audun Hauge Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo Bakgrunn
DetaljerOppsummering av Hva skal gjøres i 2015?
Oppsummering av 2014 Hva skal gjøres i 2015? 1 Oppsummering av resultater fra undersøkelsene i 2014 Hypotese: Konsentrasjonene som måles i sedimentfellene måles igjen i sedimentet etter noe tid. Kan vi
DetaljerStrandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade
COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Hamar kommune Telefon 02694 wwwcowino Strandsoneplanen Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade
DetaljerFigur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning
DetaljerRapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-
DetaljerNIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr
NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del Foreløpig rapport pr 8.6.09 Prøvetaking i sedimentet STASJON KORN TTS TOC Cd Cr Cu Hg Pb PCB PAH TBT M2 X X X X M3 X X X M6 X X X SS
DetaljerOvervåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø
Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt
DetaljerVeileder - søknader om mudring og utfylling
2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring
DetaljerUndersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord
Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet
DetaljerVannprøvetaking ved. Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK
Vannprøvetaking ved Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK 8. NOVEMBER 2017 Innhold 1 Bakgrunn 3 2 Prøvetaking 3 3 Analyser og grenseverdier 6 4 Resultater og vurdering av utslipp 7 4.1 PAH 8 4.2 Tungmetaller
DetaljerElkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program
Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3
DetaljerMånedsrapport. Månedsrapport Mai Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema Mai Notat nr. 5. Til. Statens Vegvesen Region Øst
Månedsrapport Oppdrag Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ Tema Mai 2006 Notat nr. 5 Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO Tlf +47 22 51 80 00 Fax +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Dato:
DetaljerMånedsrapport. Månedsrapport April Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema April Notat nr. 4. Til
Månedsrapport Oppdrag Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ Tema April 2006 Notat nr. 4 Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen N-0213 OSLO Tlf +47 22 51 80 00 Fax +47 22 51 80 01 www.ramboll.no Dato:
DetaljerWAAGEDAMMEN. SAMMENFATTENDE SEDIMENTRAPPORT
WAAGEDAMMEN. SAMMENFATTENDE SEDIMENTRAPPORT 17. mars 2016 Siv.ing. Bjarne Slyngstad 1.Sammendrag I 2015 og 2016 ble det gjennomført 3 sedimentundersøkelser i Waagedammen, hhv august 2015, oktober 2015
DetaljerKartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008
Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008 Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 08-017 Prosjekt nr: O-08026 Prosjektleder: Milla Juutilainen Medarbeidere: Mona Weideborg,
DetaljerPRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER
VÆRSTE UTVIKLING AS PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no Signaturer:
DetaljerVedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.
Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.
DetaljerHva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg
Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra
DetaljerDet er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:
Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2
DetaljerRAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet
RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Oleon Scandinavia AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Oleon Scandinavia AS v/ Jan R.
DetaljerBekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet
Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Namdal Settefisk AS
DetaljerMiljøundersøkelser i Lundevågen
Miljøundersøkelser i Lundevågen «Supplement til 409» Datarapport Ole Kristian Larsen & Ulla Ledje www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: XXXXXXXXXXX Miljøundersøkelser i Lundevågen Datarapport Supplement
DetaljerFigur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.
NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med
DetaljerAvrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden
Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og
DetaljerM U L T I C O N S U L T
Skansendammen parkeringsanlegg Miljøtekniske grunnundersøkelser- Datarapport M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Lokalitetsbeskrivelse... 3 3. Utførte undersøkelser... 4 3.1
DetaljerFigur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng.
NOTAT OPPDRAG Utløp Råkabekken, Rissa DOKUMENTKODE 417140 RIGm NOT 001 EMNE Vurdering av forurensning TILGJENGELIGHET Begrenset OPPDRAGSGIVER Rissa kommune OPPDRAGSLEDER Stine Lindset Frøland KONTAKTPERSON
DetaljerOvervåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient
Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Innhold Overvåkingsprogram i aktive og passive SØF Lærdom fra overvåkingsprogrammet: hva påvirker utlekking av metaller
DetaljerPRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3
BERGEN HAVN PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 ADRESSE COWI A/S Solheimsgaten 13 5058 Bergen TLF +45 2692 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Sammendrag 2 2 Feltarbeid 3 3 Resultater 4 3.1 Sammenstilling alle resultater
DetaljerRene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden
Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,
DetaljerOrienteringsmøte om arbeid med
Orienteringsmøte om arbeid med forurenset sjøbunn Prosjektgruppen i Stavanger kommune: Olav Stav BMU, Miljøseksjonen, Miljøvernsjef Kristin Herdis Bringedal BMU, Vann & Avløp Stig Magne Hordnes BMU,Renovasjon
DetaljerRisikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016
Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder
DetaljerMiljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum
NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand
DetaljerMiljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet
DetaljerSammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database
Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar
DetaljerANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN
BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Pb 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 30. april 2012 SIDE 0/22 REF OPPDRAGSNR
DetaljerSnøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning
Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift
Detaljer1. Vurderinger av landkilder som kan påvirke sedimentene i havnebassengene
Bergen kommune Plan og Miljøetaten Serviceboks 7880 5020 Bergen COWI AS Solheimsgt 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Miljøprosjekt i Bergen COWI er bedt om å sammenstille
DetaljerMiljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010
Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:
DetaljerKommune: Tromsø. Prosjektnr.:
Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø
DetaljerFiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014
Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling
DetaljerMiljøundersøkelser i Sløvåg for Alexela Sløvåg AS
RAPPORT LNR 5822-2009 Miljøundersøkelser i Sløvåg for Alexela Sløvåg AS Fivelsdal Sløvåg Rambjørgsvik Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 07.12.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og
DetaljerOvervåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet
Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften
DetaljerMiljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva
Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva 20051332-1 4. November 2005 Oppdragsgiver: Stiftelsen Glatved brygge Kontaktperson: Terje Dahlen Kontraktreferanse: Kontrakt datert 23.09.05 For Norges
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-
DetaljerNOTAT Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax: Oppdragsnr.
Til: Kystverket v. Hilde Dolva Fra: Norconsult v. Gunn Lise Haugestøl Dato: 2011-06-06 Resultat av ny prøvetaking av sedimentet utenfor Langesund Bad, mai 2011 Bakgrunn På oppdrag fra Kystverket er det
DetaljerBeregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+)
Til: Hjellnes Consult AS Fra: Norconsult v/gunn Lise Haugestøl Dato/Rev: 4. august 2015 Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU,
DetaljerVedlegg 3 Analyseresultater fra sedimentundersøkelse i Sørfjorden indre del, mars 2018
Vedlegg 3 Analyseresultater fra sedimentundersøkelse i Sørfjorden indre del, mars 2018 Notat Vurdering av analyseresultat etter prøvetaking av sediment i havnebasseng i Odda Prøvetaking av sediment: Det
DetaljerResultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi
Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten
DetaljerInnholdsfortegnelse. Miljøovervåking i Kirkebukten. Bergen kommune. Plan for overvåking etter tiltak i forurenset sjøbunn
Bergen kommune Miljøovervåking i Kirkebukten Plan for overvåking etter tiltak i forurenset sjøbunn COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse
DetaljerResultater fra NGIs miljøovervåkning rundt dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden juni 2006
Resultater fra NGIs miljøovervåkning rundt dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden 16-23. juni 2006 Vannkvalitet badeplasser Utarbeidet av Arne Pettersen Kontrollert av Audun Hauge 13/6-06
DetaljerForurensingsstatus i Bergen havn
Forurensingsstatus i Bergen havn Oddmund Soldal, Ane Moe Gjesdal og Edana Fedje 1 Gjennomført arbeid Sedimentkartlegging, tiltaksplan fase I og II (COWI, NGI, NIVA, Univ. i Bergen, Høgskulen i Sogn og
DetaljerVeivann og forurensning
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler
DetaljerNOTAT. Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG. Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker RIGm-NOT-001
NOTAT OPPDRAG Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og DOKUMENTKODE EMNE Grunne 18 - Dynaløpet TILGJENGELIGHET Åpen 712690-3-RIGm-NOT-001 OPPDRAGSGIVER Kystverket Sørøst OPPDRAGSLEDER Elin O. Kramvik
DetaljerUndersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø
Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Terje Thorsnes, NGU og Hanne Hodnesdal, SKSD Disposisjon Hvor kartla vi i 21? Hvem har vært involvert? Nordland VI fra dyphav til fjæra Miljøstatus for
DetaljerDETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE
DETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no PRØVETAKING FORURENSET GRUNN
DetaljerAvrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune
Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?
DetaljerSedimentovervåking og grunnlagsundersøkelser 2013
Sedimentovervåking og grunnlagsundersøkelser 2013 Norskehavet - Grunnlagsundersøkelser Region 9 - Overvåking og grunnlagsundersøkelser Region 10 - Grunnlagsundersøkelser Sam Arne Nøland 21.okt. 2014 1
DetaljerTilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms
DetaljerOvervåking av mudring og deponering av forurenset sediment i Trondheim havn - fase 1
Pilotprosjektet i Trondheim havn Overvåking av mudring og deponering av forurenset sediment i Trondheim havn - fase 1 Rapport nr.: 2003-015 Rev.: 01 Dato: 10.12.03 Hovedkontor: Veritasvn. 1, N-1322-HØVIK,
DetaljerSAM Notat nr. 13-2014
SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side
DetaljerErfaringer fra Trondheim november 2012
Erfaringer fra Trondheim november 2012 Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Forurenset grunn i Trondheim Aktsomhetskartet Behandling av tiltaksplaner Vedtak på vilkår Tilsyn Opprydding
DetaljerHORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1
HORTEN INDRE HAVN plerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta i Futurarapport 2016/939 rev.1 Forside: Kai ved Mellomøya (Forsvarsbygg) ii INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD...
DetaljerGenerering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing
Deponering av avfall Avfall Norge seminar 11.-12. 12. oktober 2006 Generering av miljøgifter i sigevann; prosesser, transport og in situ rensing Jan Erik Sørlie, Gudny Okkenhaug, Gerard Cornelissen, Gijs
DetaljerOvervannskummer og sediment
Fagtreff om sandfang i Norsk Vannforening Mandag 15.10.2018 Overvannskummer og sediment Opprydding av forurensede sediment i Indre Havn og forurenset overvann som en utfordring Ingvild Størdal, Gøril Aasen
DetaljerEffekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø
Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis
Detaljerhydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir
DR14.1 Måleprogram - utslipp til vann Måleprogrammet gjelder både for oljeutskiller i verksted og oljeutskiller for resten av området. Komponenter Frekvens Vurdering/usikkerhet Volum Usikkerhet Prøvetaking
DetaljerMiljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009
RAPPORT L.NR.5783-2009 Miljøundersøkelser i Høyangsfjorden 2009 Kilde: www.kystverket.no Statusrapport om metaller i vannmasser og blåskjell Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. oktober 2014 13. november 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet
DetaljerM U L T I C O N S U L T
Innseiling Florø Miljøgeologiske undersøkelser M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Beskrivelse av undersøkelsesområdet... 3 3. Utførte undersøkelser... 4 3.1 Tidligere utførte
DetaljerSØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG
SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG Fylles ut for hvert enkelt tiltak Generell informasjon Søkerens navn og adresse: Fürstlia Interesselag 1367 Snarøya Ansvarlig entreprenør:
DetaljerIndre Oslofjord og miljømål. Bunnefjorden. (del II) presentert av. John Arthur Berge
Miljømål Bunnefjorden Rapport fase 3 - Prosjekt PURA Birger Bjerkeng Jan Magusson Jarle Molvær Are Pedersen Morten Schaaning Indre Oslofjord og miljømål Bunnefjorden (del II) presentert av Norsk institutt
DetaljerOPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.
OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler
DetaljerVEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater
OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater Vurdering av analyseresultater tungmetaller på land Element Dyp TS As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn Prøvenr/punkt
DetaljerKruttverket i Nittedal Riving av Waagedammen. Sedimentkvalitet Fare for erosjon og forurensning av Ørfiskebekken.
1 Siv.ing. Bjarne Slyngstad Ellingsrudlia 57 Fagnotat Org.nr. 979 289 065 1400 Ski NG-Krutt.814rev2 Mobil: 976 88 926 E-post: bslyng@online.no Kruttverket i Nittedal Riving av dammen. Sedimentkvalitet
DetaljerFagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord
Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord
DetaljerTemaer: Kartlegging av marint biologisk mangfold i Troms Tilførselsprosjektet Resipientundersøkelser og akvakultur Møte i kystgruppa Fylkesmannen i Troms 14.01.2010 Nina Mari Jørgensen, Guttorm Christensen
DetaljerRapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra snødeponiet i Ilabekken.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.041 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøundersøkelse av spredning av miljøgifter fra
DetaljerUndersøkelse av tungmetaller, PAH- og PCB-forbindelser i sediment i elva Leira
Undersøkelse av tungmetaller, PAH- og PCB-forbindelser i sediment i elva Leira Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 08-009 Prosjekt nr: O-07117 Prosjektleder: Mona Weideborg Medarbeidere:
Detaljer