NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRAKTIVITET I NORDLAND
|
|
- Grethe Madsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRAKTIVITET I NORDLAND Mini-seminar i Bodø 23. november Knut Vareide
2 Plan for dagen: Del 1: Virkelighetsbilde: Hvordan gjør Nordland det? Ren deskriptiv statistikk Kjenner vi oss igjen? Del 2: Faktorer for vekst: Utdanning Innovasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon Del 3: Strategiske modeller Attraktivitetsbarometeret Attraktivitet/Næringsutvikling Attraktivitetspyramiden Hva kan vi påvirke?
3 Regionråd på Helgeland Regioninndeling brukt i rapporten
4 Befolkning
5 Årlig vekst 1,5 7,0 Endring andel 0,04 Folketall Folketall 1,0 0,5 0,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 6,0 5,0 Andel av Norge 0,02 0,00-0,02-0,04-0,06 Endring andel % ,5-0, ,0 4, ,10 Nordland har nå fått tre år på rad med vekst i folketallet. Får også vekst i Men relativt i forhold til resten av Norge er det egentlig små endringer.
6 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0-1,2 0,6 0,7 0,8 0,3 0,3 0,5 0,3 0,4 0,4 0,7 0,3 0,3 0,4 0,5 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,1-0,7-0,6-0,5-0,6-0,7-0,7-0,7-0,6-0,5-0,4-0,8-0,7-1,0-0, Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring ,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0-1,2-1,4-1,6 0,2 0,0 0,2 0,1 0,2 0,0 0,0-0,1-0,1-0,1-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-1,0-0,7-0,6-0,9-0,7-0,7-0,5-0,6-0,5-0,7-0,4-0,8-0,7-0,6-0,1-0,1-0,1-0,1-0,3-0,1-0,4 Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring Nordland får flere innvandrere, samtidig som utflyttingen minker. Fødselsbalansen bidrar også litt. Men innvandringen har økt mer i resten av landet. Og differansen mellom fødselsbalansen i Nordland og resten av landet øker.
7 Nordland: Nest dårligst utvikling i folketall etter Og Finnmark er i ferd med å gå forbi også. Norge Troms Nordland Finnmark Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Østfold Vest-Agder Buskerud Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Troms Nord-Trøndelag Telemark Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Nordland Finnmark
8 Stabile nedgangsregioner som Ytre Helgeland og HALD har plutselig fått sterk vekst. Et blaff? Eller er noe i ferd med å skje? Salten Ranaregionen Sør-Helgeland Lofoten Mosjøregionen Ofoten HALD Vesterålen Ytre Helgeland Befolkningsutvikling i regionene, indeksert slik at nivået i 2000=100.
9 Arbeidsplasser
10 Nordland Norge 111,3 105, Offentlig Nordland Offentlig Norge Privat Nordland Privat Norge Nordland har mye lavere vekst i antall arbeidsplasser enn resten av landet Det gjelder både privat og offentlig sektor. Svak utvikling i offentlig sektor skyldes kommunesektoren, ikke staten
11 Årlig vekstrate Vekst 2010 Veksten i antall arbeidsplasser i Nordland de siste fem årene er ikke veldig lav, fem fylker har lavere vekst. Og bare fire fylker har klart større vekst i Rogaland Vest-Agder Akershus Hordaland Aust-Agder Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Oslo Buskerud Nord-Trøndelag Finnmark Vestfold Østfold Nordland Hedmark Troms Telemark Oppland Sogn og Fjordane -0,4 1,6 2,4 0,8 2,3 1,4 2,3 0,4 2,0 1,2 1,8 0,8 1,8 0,7 1,7 0,7 1,7 0,5 1,5 0,6 1,4 1,3 1,4 0,4 1,3 0,7 1,2 0,8 1,1 0,6 1,0 0,4 0,9 0,9 0,8 0,8 0,7 3, Vekst i antall arbeidsplasser i fylkene i 2010 og i perioden
12 Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forr. tjenesteyting, finans, eiendom Overnatting og servering Transport og lagring Industri, bergverk, el Vekst 2009 Vekst 2010 Informasjon og kommunikasjon Handel Bygg og anlegg Landbruk og fiske Vekst i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i privat sektor i Nordland i 2009 og Nedgang i nesten alle bransjer i Men oppgang i flere bransjer i Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forr. tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske -4,4-3,0-2,5-0,3-0,9-1,0 0,6-0,1 1,3 2, Differanse mellom prosentvis vekst i de enkelte bransjene i Nordland og veksten i bransjene på landsbasis i de siste to årene (2009 og 2010). Den relative utviklingen er god for handel, bygg og anlegg og industri.
13 Litt forskjellig utvikling i regionene. Salten er viktig på grunn av sin størrelse. Nedgang fra 2007 til Men regioner som Ranaregionen, Lofoten og Ytre Helgeland har vekst Salten Ranaregionen Lofoten HALD Ytre Helgeland Ofoten Sør-Helgeland Mosjøregionen Vesterålen Arbeidsplassutvikling i regionene, indeksert slik at nivået i 2000=100.
14 NæringsNM NæringsNM skal finne ut av: Går næringslivet godt i en kommune eller region sammenliknet med andre.
15 NæringsNM Nytableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak Andel foretak med positivt resultat før skatt Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen Andel foretak med positiv egenkapital Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI) Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen Andel foretak med vekst i verdiskaping Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen
16 7 75 Nordland 70 Nordland Norge 67,1 65,3 60 Norge 3 52,3 2 Norge ,1 1 Nordland Etableringsfrekvens Andel lønnsomme foretak Andel vekstforetak Få nyetableringer i Nordland Lavere andel lønnsomme foretak enn landsgjennomsnittet, men mindre avstand de siste årene Høyere andel vekstforetak enn landsgjennomsnittet de siste årene
17 Lønnsomhet Vekst Nyetableringer Sør-Trøndelag (5) Oslo (6) Rogaland (1) Akershus (7) Hordaland (2) Buskerud (4) Troms (14) Vestfold (8) Østfold (10) Nord-Trønd. (16) Nordland (17) Møre og Roms (13) Oppland (11) Aust-Agder (9) Vest-Agder (3) Hedmark (15) Telemark (12) Finnmark (19) Sogn og Fjord. (18) 7,0 9,4 10,0 8,4 9,2 8,9 3,9 7,1 6,5 4,9 4,3 5,0 4,9 2,7 3,4 5,4 4,5 0,0 4,2 4,2 5,9 1,4 5,4 5,0 5,0 9,6 5,1 4,7 10,0 8,9 5,0 7,8 4,3 0,0 4,0 2,6 2,6 0,0 8,8 3,5 5,1 4,7 7,8 2,5 8,0 7,2 5,7 5,0 5,9 6,0 1,9 3,1 4,8 0,8 7,5 10,0 6, Nordland Troms Nord-Trøndelag Finnmark NæringsNM for fylker: Nordland nummer 11 av 19 fylker i Utvikling NæringsNM for fylker: Nordland skårer mye bedre enn før, det gjør nabofylkene også.
18 Nyetablering Lønnsomhet Vekst Størrelse HALD (34) Ranaregionen (28) Tromsøregionen (37) Ytre Helgeland (59) Mosjøregionen (35) Ofoten (58) Vesterålen (71) Midt-Troms (62) Lofoten (68) Sør-Troms (73) Nord-Troms (82) Vest-Finnmark (70) Sør-Helgeland (80) Salten (38) Midt-Finnmark (78) Øst-Finnmark (74) HALD Ranaregionen Ytre Helgeland Mosjøregionen Ofoten Vesterålen Lofoten Sør-Helgeland Salten NæringsNM for regioner: Mange regioner med gode resultat i 2010, men Salten faller mye NæringsNM for regioner: Kraftig framgang for mange regioner
19 NæringsNM for regioner: Bare Salten har nedgang i 2010 i forhold til tidligere, av regionene nord for Dovre
20 Oppsummering del 1: Svak befolkningsvekst i Nordland, dette er hovedproblemet. Arbeidsplassveksten har også vært svak, men tegn til bedring i enkelte regioner Næringslivet viser framgang i lønnsomhet og vekst utenfor Salten
21 Plan for dagen: Del 1: Virkelighetsbilde: Hvordan gjør Nordland det? Ren deskriptiv statistikk Kjenner vi oss igjen? Del 2: Faktorer for vekst: Utdanning Innovasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon Del 3: Strategiske modeller Attraktivitetsbarometeret Attraktivitet/Næringsutvikling Attraktivitetspyramiden Hva kan vi påvirke?
22 Grunnskole Videregående Andel høgskole Norge Oslo Akershus Sør-Trøndelag Hordaland Troms Rogaland Vestfold Vest-Agder Buskerud Aust-Agder Finnmark Nord-Trøndelag Østfold Sogn og Fjordane Telemark Møre og Romsdal Nordland Hedmark Oppland 21,8 15,6 21,2 19,1 20,4 24,5 22,4 22,2 21,2 23,6 22,2 30,0 21,3 25,5 22,2 23,0 23,9 26,5 25,9 23,9 44,1 31,4 40,6 44,5 44,9 41,9 46,1 46,6 48,4 46,2 47,9 40,7 50,6 46,8 50,1 49,3 48,5 46,0 46,9 49,5 34,1 53,1 38,2 36,4 34,7 33,6 31,5 31,2 30,4 30,2 29,9 29,3 28,1 27,7 27,7 27,7 27,6 27,4 27,2 26, Oslo Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Rogaland Buskerud Vestfold Vest-Agder Troms Aust-Agder Telemark Møre og Romsdal Østfold Nord-Trøndelag Hedmark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland 42,5 30,4 26,5 25,9 23,8 21,1 20,5 20,5 19,7 18,4 17,8 17,6 17,2 16,5 16,5 16,0 15,8 15,6 15, Utdanningsnivå i befolkning: Nordland tredje lavest mht andel med minst 3-årig høgskoleutdanning Utdanningsnivå i næringsliv: Nordland lavest mht andel med minst 3-årig høgskoleutdanning
23 60 Utdanningsnivå Ingen tegn til at Nordland tar igjen resten av landet Nordland andel offentlig Norge andel offentlig Nordland andel privat Norge andel privat Andel av arbeidsplasser med høyere utdanning i privat og offentlig sektor.
24 Utdanningsnivå i næringslivet i regionene Store forskjeller. Men regionene med lavest utdanningsnivå gjør det best Tromsøregionen Salten Ofoten Sør-Troms Vest-Finnmark Midt-Finnmark Ranaregionen Midt-Troms Vesterålen Øst-Finnmark Mosjøregionen Lofoten Sør-Helgeland Nord-Troms HALD Ytre Helgeland 19,3 14,4 18,4 12,9 18,2 14,3 17,7 11,4 17,2 11,5 15,4 10,9 14,4 8,8 13,9 8,8 13,0 10,4 13,0 9,1 12,3 8,7 12,3 7,0 12,0 7,1 11,0 8,4 10,8 6,4 9,2 23, Utdanningsnivå i næringslivet i regionene i Nord-Norge. Rangeringsnummer blant de 83 regionene i landet til venstre.
25 Innovasjon
26 For å si noe om forholdet mellom innovasjon og regional utvikling, må vi først svare på to fundamentale spørmål: Kan vi måle regional innovasjon? Påvirker regional innovasjon utviklingen i regionene?
27 Community Innovation Survey: Undersøkelser i 30 europeiske land Mer enn 6000 foretak i Norge, nesten bedrifter, over 0,5 mill arbeidsplasser i andre bransjer 44 % Ikke omfattet 26 % Omfattet av CIS 30 % Bedriftene som er omfattet av CIS omfatter 30 prosent av all sysselsetting i næringslivet i Norge, og over halvparten av sysselsettingen i de aktuelle bransjene.
28 Men innovasjon kan også komme fra andre kilder F&U kan føre til innovasjon Innovasjon Forskning: Gjøre penger til kunnskap Innovasjon: Gjør kunnskap til penger
29 Hvordan måler vi regional innovasjon? I spørreskjemaet spør de om: Har føretaket i perioden introdusert produkt (varer eller tenester) på marknaden som er nye eller vesentleg forbetra for føretaket? Ja, varer Ja, tenester Har føretaket i perioden introdusert produkt på marknaden som ikkje berre er nye eller forbetra for føretaket, men også for føretaket sin marknad?
30 Innovasjon Hovedgruppe Indikator Kortnavn Vekt Produktinnovasjon Prosessinnovasjon Markedsinnovasjon Foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede varer i perioden Foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede tjenester Har produktinnovasjoner som også er nye for foretakets marked Produkt 2 Tjeneste 2 Nytt for 4 markedet Prosess 2 Distribusjon 1 Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for produksjon Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for lagring, levering eller distribusjon Foretaket har introdusert nye eller vesentlig støttefunksjoner Støttefunksjon 1 Vesentlige endringer i design (utseende/utformig) av en vare eller Design 2 tjeneste Nye media eller nye måter for promotering av produktet Nye media 1 Nye måter for produktplassering eller salgskanaler Markedskanal 0,5 Nye metoder for prising Prising 0,5
31 40 indikatorer for Nordland Frekvenser Frekvenser Sysselsettingsandel Sysselsettingsandel enbedriftsforetak flerbedriftsforetak enbedriftsforetak flerbedriftsforetak Totalt Produkt 18,8 2,9 29,7 0,0 15,1 Tjeneste 46,8 33,6 53,7 69,6 49,9 Nytt for markedet 18,2 11,6 19,3 68,9 18,8 Prosess 77,8 20,4 71,5 20,3 58,6 Distribusjon 35,2 57,6 7,7 42,3 28,4 Støttefunksjon 46,8 51,2 16,1 80,5 44,8 Design 23,6 17,0 30,7 55,7 17,6 Media 50,0 19,7 43,5 76,1 41,1 Kanal 31,6 43,0 15,2 100,0 27,1 Prising 6,3 38,2 9,3 79,5 12,5
32 Oslo Akershus Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Hordaland Oppland Buskerud Aust-Agder Østfold Rogaland Sør-Trøndelag Vestfold Troms Telemark Hedmark Nordland Vest-Agder Sogn og Fjordane Finnmark 190,3 88,6 100,0 185,8 80,4 86,2 188,2 60,1 100,0 187,9 78,3 76,9 184,6 66,4 76,9 159,6 100,0 68,1 196,1 73,6 37,0 200,0 52,8 52,7 153,1 59,1 86,2 173,3 69,8 42,8 128,0 81,3 73,4 172,1 28,8 77,0 101,9 90,0 72,6 145,6 71,3 46,6 121,5 27,9 61,7 54,9 Produkt 86,4 51,4 Prosess 61,1 Marked Samlet innovasjonsfrekvens for fylkene. Media; 12 7 Prising; 15 Produkt; Kanal; Design; Støttefunk ; 12 Tjeneste; 12 Nymarked; 18 Distribusj on; 14 Nordlands rangering blant de 19 fylkene med hensyn til ulike innovasjonsindikatorer. Prosess; 7
33 Produkt Prosess Marked Størrelse Store forskjeller i innovasjon mellom regionene. Ofoten og Salten mer innovativt næringsliv enn middels av regionene i landet. Men fire blant de ti regionene med lavest innovasjon Ofoten Midt-Troms Tromsøregionen Salten Ranaregionen Mosjøregionen Sør-Troms Vest-Finnmark Vesterålen HALD Nord-Troms Sør-Helgeland Ytre Helgeland Øst-Finnmark Lofoten Midt-Finnmark Rangering for de tre hovedtypene innovasjon for regionene i Nord-Norge.
34 Innovasjonskartet Andel innovative bedrifter, produkt, prosess og markedsinnovasjon
35 Andel av bedrifter Aust-Agder Vest-Agder Møre og Romsdal Nordland Finnmark Hordaland Telemark Troms Buskerud Vestfold Akershus Sogn og Fjordane Østfold Rogaland Oslo Oppland Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Hedmark Andel av syss ,9 24, Ytre Helgeland Vesterålen Øst-Finnmark Ofoten Lofoten Nord-Troms HALD Midt-Troms Vest-Finnmark Ranaregionen Mosjøregionen Salten Tromsøregionen Sør-Troms Sør-Helgeland Midt-Finnmark 26,3 32,9 33,3 23,6 21,4 28,6 24,2 18,6 21,1 24,7 29,0 16,0 24,2 17,7 13,0 26,5 8,3 26,8 15,7 12,1 14,6 11,1 16,0 3,5 8,7 1,6 0,0 0,0 40,0 38,5 42,9 49,5 Andel av bedrifter Andel av sysselsetting Høy andel eksportbedrifter i Nordland. Svært høy andel eksportbedrifter i flere regioner.
36 Innovasjonsklima
37 The proportion of enterprises which have introduced new products is influenced by: 1. Type of industry (software developers innovate, building and construction don t) 2. Size of the enterprise big enterprises tend to have more innovation 3. Market orientation enterprises with export are more innovative than local or domestic firms INNOVATION TENDENCY We can find out if a region overperforms in innovation given the industry structure, the sizes and market orientations of the regions enterprises
38 Regions with the highest innovation tendency Innovation tendency is maybe a better indicator for evaluating regional innovation policies
39
40 Når vi tar hensyn til bransjestruktur, er det flere regioner med høy innovasjon i næringslivet. Ofoten tredje best i landet. Salten nummer 21. Men fremdeles en del med lite innovasjon Ofoten Midt-Troms Tromsøregionen Sør-Troms Salten Vest-Finnmark Øst-Finnmark Ranaregionen Mosjøregionen Nord-Troms HALD Vesterålen Lofoten Sør-Helgeland Ytre Helgeland Midt-Finnmark Produkt Prosess Marked
41 Er innovasjon bra?
42 25 y = -0,0373x + 14,999 R² = 0,2335 Det er en positiv sammenheng mellom innovasjonsgrad og vekst i næringslivet. Produktinnovasjon ser ut til å være viktigst for vekst. Vekst i antall arbeidsplasser Sum rangering produktinnovasjon De 83 regionene i Norge fordelt etter sum rangering for produktinnovasjon og vekst i antall arbeidsplasser
43 Arbeidsmarkedsintegrasjon er summen av inn- og utpendling. Forteller hvor godt integrert arbeidsmarkedet i en region er med omgivelsene. Betyr pendlingsmuligheter. Regionene i Nordland har lav arbeidsmarkedsintegrasjon. Det betyr at fylket henger mindre sammen enn andre fylker. Vekst i en region smitter mindre. Gir også lavere bostedsattraktivitet. Arbeidsmarkedsintegrasjon kan forbedres gjennom bedre kommunikasjoner Nord-Troms Ytre Helgeland HALD Midt-Finnmark Sør-Helgeland Ofoten Sør-Troms Mosjøregionen Tromsøregionen Midt-Troms Vesterålen Øst-Finnmark Vest-Finnmark Lofoten Ranaregionen Salten 15,0 15,6 15,3 14,8 14,3 14,3 12,1 13,5 14,4 12,7 17,0 16,3 20,9 17,4 18,6 20,8 17,8 18,6 17,3 16,9 16,9 20,1 23,7 22,1 20,1 21,3 21,2 20,5 20,4 20,4 24,2 25, Arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene i Nord-Norge i 2000 og Til venstre vises rangering blant landets 83 regioner i 2010.
44 Nordland har lavt utdanningsnivå, i befolkning og spesielt i næringslivet Nordland har en liten andel innovative foretak, men justert for bransjestruktur og størrelse er flere regioner innovative. Regioner med lavt utdanningsnivå og lav innovasjon gjør det likevel best de siste årene Nordland henger dårlig sammen. Arbeidsmarkedsregionene er små og isolerte.
45 Plan for dagen: Del 1: Virkelighetsbilde: Hvordan gjør Nordland det? Ren deskriptiv statistikk Kjenner vi oss igjen? Del 2: Faktorer for vekst: Utdanning Innovasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon Del 3: Strategiske modeller Attraktivitetsbarometeret Attraktivitet/Næringsutvikling Attraktivitetspyramiden Hva kan vi påvirke?
46 Bostedsattraktivitet: Attraktivitetsbarometeret Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
47 Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall Lav vekst arbeidsplasser - utflytting Høy vekst arbeidsplasser - innflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser
48 Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innflytting i % av folketall y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden
49 6 Alle regionene i Nordland er under streken Nettoflytting i % av folketall Sør-Helgel 0 Mosjøreg -1-2 Salten Ytre Helgel Ranareg HALD Lofoten Vesterålen Ofoten y = 0,2425x + 1,7021 R² = 0, Vekst i arbeidsplasser
50 Innvandring Innvandrerbefolkning Andre Bostedsattraktivitet i regionene i Nord- Norge, splittet på tre grupper Tromsøregionen Sør-Helgeland Salten Vest-Finnmark HALD Ytre Helgeland Vesterålen Sør-Troms Ranaregionen Ofoten Lofoten Midt-Troms Øst-Finnmark Nord-Troms Mosjøregionen Midt-Finnmark
51 Attraktivitetsbarometeret for regioner i Nord-Norge de tre siste treårsperiodene Tromsøregionen Salten Vesterålen Sør-Troms Mosjøregionen Nord-Troms Sør-Helgeland Midt-Troms Lofoten Vest-Finnmark Ranaregionen Ofoten HALD Øst-Finnmark Ytre Helgeland Midt-Finnmark
52 10 Træna Vevelstad Netto innflytting i % av folketall Leirfjord Flakstad Værøy y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser
53 Tjeldsund Sørfold Andøy Gildeskål Bindal Røst Lurøy Alstahaug Herøy Evenes Øksnes Meløy Moskenes Vega Sømna Saltdal Steigen Dønna Narvik Rana Hadsel Hamarøy Vestvågøy Fauske Grane Vefsn Lødingen Brønnøy Vågan Bø Nesna Hemnes Værøy Vevelstad Ballangen Leirfjord Sortland Træna Bodø
54 Bostedsattraktivitet i regionene i Norge i perioden
55 Hva kjennetegner kommuner som er attraktive som bosted: Arbeidsplassvekst,259,244,188,148,274,272,288 0,23 Integrasjon,218,201,274,314,327,253,268 0,18 Størrelse bef,295,235,189,178,145,068,051 0,04 Nabovekst,083,048,003,053,037,062,033 0,05 Kulturindeks 0,02 0,04 0,01 0,01 0,04 0,03 0,06 0,03 Kafe 0,04 0,04 0,07 0,12 0,14 0,14 0,09 0,10 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,02 0,02 0,04 0,04 0,08 0,01 Boligbygging 0,22 0,34 0,31 0,29 0,24 0,33 0,33 0,36 Pendlingsmuligheter til andre kommuner (større arbeidsmarked) Tidligere var store kommuner mer attraktive (men ikke nå lenger) Det er positivt med vekst i nabokommuner Boligbygging er svært viktig Høyt utdanningsnivå gir ikke økt attraktivitet Kommuner med mye kultur er ikke mer attraktive
56 Økt innvandring fra EU skaper nye regionale mønstre. Mest innvandring til små kommuner i distriktene som kan tilby arbeidsplasser. Direkte innvandring Arbeidsplassvekst 0,03 0,06 0,03 0,09 0,29 0,32 0,28 0,21 Integrasjon 0,08 0,12 0,11 0,03 0,05 0,12 0,16 0,21 Størrelse bef 0,11 0,19 0,18 0,12 0,01 0,10 0,14 0,23 Nabovekst 0,01 0,08 0,09 0,11 0,09 0,08 0,14 0,19 Kulturindeks 0,11 0,15 0,15 0,17 0,04 0,05 0,08 0,06 Kafe 0,01 0,02 0,01 0,03 0,03 0,05 0,01 0,10 Utdanningsnivå 0,15 0,18 0,19 0,12 0,02 0,09 0,09 0,14 Boligbygging 0,04 0,03 0,01 0,04 0,05 0,04 0,03 0,05 Innvandrerbefolkningens flytting Arbeidsplassvekst 0,10 0,12 0,09 0,10 0,01 0,02 0,01 0,05 Men sekundærflytting til store sentrale kommuner. Resultat av lineær regresjonsanalyse med netto innvandring i kommunene som avhengig variabel øverst, nettoflytting innvandrerbefolking midterst, og annen flytting nederst. Verdiene viser justerte betaverdier, og fargene angir signifikansnivå. Mørk blå er signifikansnivå <0,01, lys blå er signifikansnivå mellom 0,01 og 0,1. Røde tall er negative. Integrasjon 0,18 0,21 0,21 0,20 0,22 0,20 0,25 0,25 Størrelse bef 0,24 0,26 0,26 0,21 0,15 0,15 0,16 0,19 Nabovekst 0,04 0,02 0,05 0,02 0,03 0,02 0,02 0,03 Kulturindeks 0,08 0,07 0,09 0,11 0,17 0,14 0,09 0,05 Kafe 0,00 0,04 0,03 0,01 0,08 0,12 0,06 0,02 Utdanningsnivå 0,16 0,18 0,16 0,12 0,11 0,14 0,17 0,18 Boligbygging 0,05 0,03 0,05 0,07 0,12 0,13 0,09 0,07 Annen flytting Arbeidsplassvekst 0,24 0,18 0,12 0,08 0,13 0,13 0,14 0,06 Integrasjon 0,18 0,17 0,25 0,29 0,32 0,31 0,34 0,26 Størrelse bef 0,29 0,25 0,19 0,17 0,12 0,08 0,09 0,13 Nabovekst 0,08 0,03 0,03 0,00 0,01 0,02 0,09 0,13 Kulturindeks 0,04 0,01 0,04 0,04 0,05 0,00 0,06 0,02 Kafe 0,04 0,03 0,07 0,12 0,13 0,16 0,07 0,02 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,01 0,02 0,05 0,04 0,08 0,00 Boligbygging 0,26 0,37 0,34 0,33 0,35 0,34 0,36 0,36
57 0 43 Vellykkede kommuner: Svak attraktivitet og god næringsutvikling Høy attraktivitet og god næringsutvikling Kombinasjon mellom attraktivitet og næringsutvikling. NæringsNM Svak attraktivitet og dårlig næringsutvikling Høy attraktivitet og dårlig næringsutvikling Attraktivitetsbarometereet
58 0 NæringsNM Lund 1160Vindafjord 1401Flora 1566Surnadal 1228Odda 1411Gulen 1515Herøy 1127Randaberg 1833Rana 1820Alstahaug 2002 Vardø 2014 Loppa 1859 Flakstad 2023 Gamvik 1739 Røyrvik 2011 Kautokeino 1748 Fosnes 2018 Måsøy 1852 Tjeldsund 1265 Fedje 235 Ullensaker 602 Drammen 231 Skedsmo 1120 Klepp 704 Tønsberg 301 Oslo 1121 Time 1124 Sola 1102 Sandnes 125 Eidsberg 1145 Bokn 1142 Rennesøy 137 Våler 111 Hvaler 236 Nes 1657 Skaun 216 Nesodden 935 Iveland 227 Fet 419 Sør-Odal Attraktivitetsbarometereet
59 1 Ikke dårlig næringsutvikling i regionene i Nordland de siste tre årene. Men alle er lite attraktive som bosted. NæringsNM Ofoten Mosjøreg. HALD Ranareg. Lofoten Ytre Helgeland Vesterålen Salten Sør- Helgeland 42 Bostedsattraktivitet
60 Ytre Helgeland HALD Ofoten Salten Alle regioner unntatt Salten har bedret rangeringen i NæringsNM fra til siste periode Varierende utvikling på Attraktivitetsbaromete ret. NæringsNM Mosjøregionen Ranaregionen Ofoten Sør-Helgeland Lofoten Vesterålen Attraktivitetsbarometeret
61 Vefsn Beiarn Steigen Alstahaug Rana Sortland 129 Bodø NæringsNM Hamarøy Brønnøy Træna Vevelstad 344 Leirfjord 387 Flakstad Attraktivitetsbarometeret
62
Bosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerNordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.
1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel
DetaljerInnovasjon i hovedstadsregionen
Innovasjon i hovedstadsregionen Regionalt innovasjonsprogram for Osloregionen, Presentasjon i møte i partnerskapet 14. juni 2011 Knut Vareide Hvorfor er innovasjon interessant for regional utvikling? Regional
DetaljerBosted Bedrift Besøk
Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Basis Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 71 907 70 850 71 107 71
DetaljerLofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerPorsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
DetaljerBosted Bedrift Besøk
Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 12 1 Endring folketall Folketall 1,8 1,6 1,4 8 6 4 2 1,2 1,,8,6,4,2 211 23 1999 1995 1991 1987 1983
DetaljerBosted Bedrift Besøk
Bosted Bedrift Besøk -1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 30000 31000 32000 33000 34000 35000 36000 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 Årlig vekst Folketall 98 100 102 104 106 108 110
DetaljerBosted Bedrift Besøk
Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 290 000 270 000 250 000 Årlig vekst Folketall 1,6 1,4 1,2 1,0 230 000 0,8 210 000 190 000 170 000 150 000 2011 2007 2003
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosted Bedrift Besøk
Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 18 000 17 500 17 000 16 500 16 000 15 500 15 000 14 500 14 000 13 500 13 000 Endring folketall Folketall
DetaljerAttraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard
Attraktivitet i Nordland 21. April 215, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard Hvorfor flytter det folk til et sted? Hvorfor flytter det folk til et sted? Arbeidsplasser Andre forhold
DetaljerAttraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen
Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Regionrådet for Kongsbergregionen 6. Desember 2011 Knut Vareide Tema Befolkning Arbeidsplasser Utdanning Innovasjon NæringsNM Attraktivitet 54 000 Endring
DetaljerVest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar
Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012 Sakliste 01/2012 Opprop 02/2012 Godkjenning av innkalling og sakliste 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar 04/2012 Næringsutvikling,
DetaljerEr Kongsbergregionen virkelig innovativ?
Er Kongsbergregionen virkelig innovativ? Regionrådet for Kongsbergregionen Notodden, 4. August 2011 Knut Vareide Hvorfor er innovasjon interessant for regional utvikling? Regional vekst Konkurranseutsatt
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Bosetting Utvikling Bedrift i basisnæring Besøk Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå
DetaljerKristiansandregionen
Kristiansandregionen Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 19. Desember 2012 Kristiansand Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har
DetaljerAttraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?
Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9
DetaljerBosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nordland
Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nordland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 29/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nordland
DetaljerAttraktivitetspyramiden
Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerAttraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier
Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag
DetaljerStatus for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerRegional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerHva gjør et sted attraktivt
Hva gjør et sted attraktivt Frokostmøte i regi av Husbanken, om vekst, flyttemønster og attraktivitet Drammen 21. februar 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerHøyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell
Høyanger Om utviklingen i Høyanger 17. Desember 2012 Øren Hotell Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Høyanger? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?
DetaljerVekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger
Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerTelemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst
Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerNæringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø
Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten
DetaljerAttraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor
Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden
Detaljer978-82-336-0016-7 60 000 Offentlig Privat 50 000 40 000 30 000 35 810 35 301 35 085 34 891 34 187 34 575 34 875 36 121 36 067 35 326 35 440 35 488 35 293 35 330 35 736 34 057 20 000 10 000 17 247 17
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerStatistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder
Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...
DetaljerHedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet
Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerVågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene
Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerHøgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole?
Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Porsgrunn 29. august 2014 Knut Vareide 08.01.2015 1 Høgskoler har ansatte og studenter det gir en umiddelbar påvirkning på steder. Først en liten oversikt
DetaljerEr Aust-Agder attraktivt?
Er Aust-Agder attraktivt? Internseminar for avdelingene regional, plan og samferdsel, Aust-Agder fylkeskommune 17.-18. september 2012 Lyngørporten i Tvedestrand Knut Vareide Hvordan går det egentlig i
DetaljerMeløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015
Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerRV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerNæringsanalyse for Lødingen
Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 34/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,
DetaljerKnut Vareide. Telemarksforsking
Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2
DetaljerSentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet
Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95
DetaljerHva og hvordan gjør vi en region attraktiv!
Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)
DetaljerRV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerHvordan skape attraktivitet i Ranaregionen
Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Straumen 2. juni 2016 Hva er attraktivitet? Utviklingstrekk og kjennetegn med kommunene Har kommunene vært attraktive? Hva er framtidsutsiktene? Hvordan skape
DetaljerKort om forutsetninger for framskrivingene
Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet Samiske områder
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring
DetaljerSøndre Land. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Søndre Land. 4. Desember 2012 Fall
Søndre Land Styreseminar for omstillingsprogrammet for Søndre Land 4. Desember 2012 Fall Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Søndre Land? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerNærings NM og attraktivitet.
Nærings NM og attraktivitet. Nettverkskonferanse for omstillingskommuner Haugesund 18 oktober 2011 Knut Vareide Indikatorer for regional utvikling: NæringsNM Måler næringslivets presentasjoner: Nyetableringer
DetaljerIndikatorrapport Buskerud
Indikatorrapport Buskerud Økt verdiskaping og produktivitet Delmål og delindikator Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet Vekst i verdiskaping Vertskapsattraktivitet Næringsattraktivitet
DetaljerBosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Samisk område
Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Samisk område KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 35/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerSør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting
DetaljerBosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag
Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nord-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 30/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.
DetaljerBosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Lørenskog
Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Lørenskog KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 13/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Lørenskog.
DetaljerBosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland
Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Oppland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland.
DetaljerBosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Østfold
Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Østfold KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 25/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Østfold.
DetaljerBenchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Lofoten
Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 34/2008 Innhold: FORORD 3 BEFOLKNING 4 ARBEIDSPLASSENE 8 NÆRINGSSTRUKTUR 12 PENDLING 13 ATTRAKTIVITET
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerStatistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland
Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Begreper og definisjoner... 4 Del 2 Demografiske kjennetegn ved innvandrerbefolkningen i Nordland/Norge... 4 Tabell 2.1 Tabell
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerVekst i distriktene Suksessfaktorer
Vekst i distriktene Suksessfaktorer Landbruk og levende bygder hva viser forskningen? Oslo 23. februar 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Suksessfaktorer for vekst må ta utgangspunkt i kunnskap om
DetaljerKonkurransedyktige steder
Konkurransedyktige steder HORDALAND EIN STRATEGI FOR ROBUST NÆRINGSUTVIKLING 2013-2017 Bergen 23. mars 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerVestre Toten. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Vestre Toten. 20. november 2012 Sillongen
Vestre Toten Styreseminar for omstillingsprogrammet for Vestre Toten 20. november 2012 Sillongen Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Vestre Toten? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene?
Detaljerutviklingstrekk. Telemarksforsking
Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000
DetaljerHelseatlas for Nord-Norge
Helseatlas for Nord-Norge Kartlegging av folkehelse og påvirkningsfaktorer Erik R. Sund, Helse Nord RHF erik.reidar.sund@skde.no Oversikt over presentasjonen a) Kort om helseatlasprosjektet b) Folkehelse
DetaljerBosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nes i Buskerud
Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nes i Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 20/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.
DetaljerRegionale utviklingstrekk på Østlandet
Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder
DetaljerNæringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016
Næringsindikatorene for Buskerud Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Mål Delmål Vertskapsattraktivitet Økt verdiskapning og produktivitet Kompetanse Klynger og nettverk Entreprenørskap
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406
KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerGlåmdal og Kongsvinger
Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass
DetaljerEr Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking
Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Knut Vareide Telemarksforsking 5,0 54 000 0,03 1,2 Årlig vekst Endring andel 4,0 Folketall 49 000 44 000 0,03 0,02 Andel av Norge 1,0 3,0 39 000 0,02 08 0,8 2,0 34 000
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud
Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 26/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud.
DetaljerBosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sogn og Fjordane
Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 27/2011 Tittel: TF-notat nr: 27/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:
DetaljerBosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag
Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 31/2011 Tittel: TF-notat nr: 31/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:
DetaljerAkershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Akershus Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen
DetaljerOm attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 405 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerRegional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerBosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Vågsøy
Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Vågsøy KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 33/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Vågsøy.
DetaljerBosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling Frogn
Attraktivitet og næringsutvikling Frogn 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM
DetaljerStatus, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen
Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6
DetaljerKNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO
KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerAttraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted
Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1
Detaljer