NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRAKTIVITET I NORDLAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRAKTIVITET I NORDLAND"

Transkript

1 NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRAKTIVITET I NORDLAND Mini-seminar i Bodø 23. november Knut Vareide

2 Plan for dagen: Del 1: Virkelighetsbilde: Hvordan gjør Nordland det? Ren deskriptiv statistikk Kjenner vi oss igjen? Del 2: Faktorer for vekst: Utdanning Innovasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon Del 3: Strategiske modeller Attraktivitetsbarometeret Attraktivitet/Næringsutvikling Attraktivitetspyramiden Hva kan vi påvirke?

3 Regionråd på Helgeland Regioninndeling brukt i rapporten

4 Befolkning

5 Årlig vekst 1,5 7,0 Endring andel 0,04 Folketall Folketall 1,0 0,5 0,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 6,0 5,0 Andel av Norge 0,02 0,00-0,02-0,04-0,06 Endring andel % ,5-0, ,0 4, ,10 Nordland har nå fått tre år på rad med vekst i folketallet. Får også vekst i Men relativt i forhold til resten av Norge er det egentlig små endringer.

6 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0-1,2 0,6 0,7 0,8 0,3 0,3 0,5 0,3 0,4 0,4 0,7 0,3 0,3 0,4 0,5 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,1-0,7-0,6-0,5-0,6-0,7-0,7-0,7-0,6-0,5-0,4-0,8-0,7-1,0-0, Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring ,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0-1,2-1,4-1,6 0,2 0,0 0,2 0,1 0,2 0,0 0,0-0,1-0,1-0,1-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-1,0-0,7-0,6-0,9-0,7-0,7-0,5-0,6-0,5-0,7-0,4-0,8-0,7-0,6-0,1-0,1-0,1-0,1-0,3-0,1-0,4 Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring Nordland får flere innvandrere, samtidig som utflyttingen minker. Fødselsbalansen bidrar også litt. Men innvandringen har økt mer i resten av landet. Og differansen mellom fødselsbalansen i Nordland og resten av landet øker.

7 Nordland: Nest dårligst utvikling i folketall etter Og Finnmark er i ferd med å gå forbi også. Norge Troms Nordland Finnmark Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Østfold Vest-Agder Buskerud Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Troms Nord-Trøndelag Telemark Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Nordland Finnmark

8 Stabile nedgangsregioner som Ytre Helgeland og HALD har plutselig fått sterk vekst. Et blaff? Eller er noe i ferd med å skje? Salten Ranaregionen Sør-Helgeland Lofoten Mosjøregionen Ofoten HALD Vesterålen Ytre Helgeland Befolkningsutvikling i regionene, indeksert slik at nivået i 2000=100.

9 Arbeidsplasser

10 Nordland Norge 111,3 105, Offentlig Nordland Offentlig Norge Privat Nordland Privat Norge Nordland har mye lavere vekst i antall arbeidsplasser enn resten av landet Det gjelder både privat og offentlig sektor. Svak utvikling i offentlig sektor skyldes kommunesektoren, ikke staten

11 Årlig vekstrate Vekst 2010 Veksten i antall arbeidsplasser i Nordland de siste fem årene er ikke veldig lav, fem fylker har lavere vekst. Og bare fire fylker har klart større vekst i Rogaland Vest-Agder Akershus Hordaland Aust-Agder Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Oslo Buskerud Nord-Trøndelag Finnmark Vestfold Østfold Nordland Hedmark Troms Telemark Oppland Sogn og Fjordane -0,4 1,6 2,4 0,8 2,3 1,4 2,3 0,4 2,0 1,2 1,8 0,8 1,8 0,7 1,7 0,7 1,7 0,5 1,5 0,6 1,4 1,3 1,4 0,4 1,3 0,7 1,2 0,8 1,1 0,6 1,0 0,4 0,9 0,9 0,8 0,8 0,7 3, Vekst i antall arbeidsplasser i fylkene i 2010 og i perioden

12 Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forr. tjenesteyting, finans, eiendom Overnatting og servering Transport og lagring Industri, bergverk, el Vekst 2009 Vekst 2010 Informasjon og kommunikasjon Handel Bygg og anlegg Landbruk og fiske Vekst i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i privat sektor i Nordland i 2009 og Nedgang i nesten alle bransjer i Men oppgang i flere bransjer i Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forr. tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske -4,4-3,0-2,5-0,3-0,9-1,0 0,6-0,1 1,3 2, Differanse mellom prosentvis vekst i de enkelte bransjene i Nordland og veksten i bransjene på landsbasis i de siste to årene (2009 og 2010). Den relative utviklingen er god for handel, bygg og anlegg og industri.

13 Litt forskjellig utvikling i regionene. Salten er viktig på grunn av sin størrelse. Nedgang fra 2007 til Men regioner som Ranaregionen, Lofoten og Ytre Helgeland har vekst Salten Ranaregionen Lofoten HALD Ytre Helgeland Ofoten Sør-Helgeland Mosjøregionen Vesterålen Arbeidsplassutvikling i regionene, indeksert slik at nivået i 2000=100.

14 NæringsNM NæringsNM skal finne ut av: Går næringslivet godt i en kommune eller region sammenliknet med andre.

15 NæringsNM Nytableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak Andel foretak med positivt resultat før skatt Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen Andel foretak med positiv egenkapital Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI) Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen Andel foretak med vekst i verdiskaping Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen

16 7 75 Nordland 70 Nordland Norge 67,1 65,3 60 Norge 3 52,3 2 Norge ,1 1 Nordland Etableringsfrekvens Andel lønnsomme foretak Andel vekstforetak Få nyetableringer i Nordland Lavere andel lønnsomme foretak enn landsgjennomsnittet, men mindre avstand de siste årene Høyere andel vekstforetak enn landsgjennomsnittet de siste årene

17 Lønnsomhet Vekst Nyetableringer Sør-Trøndelag (5) Oslo (6) Rogaland (1) Akershus (7) Hordaland (2) Buskerud (4) Troms (14) Vestfold (8) Østfold (10) Nord-Trønd. (16) Nordland (17) Møre og Roms (13) Oppland (11) Aust-Agder (9) Vest-Agder (3) Hedmark (15) Telemark (12) Finnmark (19) Sogn og Fjord. (18) 7,0 9,4 10,0 8,4 9,2 8,9 3,9 7,1 6,5 4,9 4,3 5,0 4,9 2,7 3,4 5,4 4,5 0,0 4,2 4,2 5,9 1,4 5,4 5,0 5,0 9,6 5,1 4,7 10,0 8,9 5,0 7,8 4,3 0,0 4,0 2,6 2,6 0,0 8,8 3,5 5,1 4,7 7,8 2,5 8,0 7,2 5,7 5,0 5,9 6,0 1,9 3,1 4,8 0,8 7,5 10,0 6, Nordland Troms Nord-Trøndelag Finnmark NæringsNM for fylker: Nordland nummer 11 av 19 fylker i Utvikling NæringsNM for fylker: Nordland skårer mye bedre enn før, det gjør nabofylkene også.

18 Nyetablering Lønnsomhet Vekst Størrelse HALD (34) Ranaregionen (28) Tromsøregionen (37) Ytre Helgeland (59) Mosjøregionen (35) Ofoten (58) Vesterålen (71) Midt-Troms (62) Lofoten (68) Sør-Troms (73) Nord-Troms (82) Vest-Finnmark (70) Sør-Helgeland (80) Salten (38) Midt-Finnmark (78) Øst-Finnmark (74) HALD Ranaregionen Ytre Helgeland Mosjøregionen Ofoten Vesterålen Lofoten Sør-Helgeland Salten NæringsNM for regioner: Mange regioner med gode resultat i 2010, men Salten faller mye NæringsNM for regioner: Kraftig framgang for mange regioner

19 NæringsNM for regioner: Bare Salten har nedgang i 2010 i forhold til tidligere, av regionene nord for Dovre

20 Oppsummering del 1: Svak befolkningsvekst i Nordland, dette er hovedproblemet. Arbeidsplassveksten har også vært svak, men tegn til bedring i enkelte regioner Næringslivet viser framgang i lønnsomhet og vekst utenfor Salten

21 Plan for dagen: Del 1: Virkelighetsbilde: Hvordan gjør Nordland det? Ren deskriptiv statistikk Kjenner vi oss igjen? Del 2: Faktorer for vekst: Utdanning Innovasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon Del 3: Strategiske modeller Attraktivitetsbarometeret Attraktivitet/Næringsutvikling Attraktivitetspyramiden Hva kan vi påvirke?

22 Grunnskole Videregående Andel høgskole Norge Oslo Akershus Sør-Trøndelag Hordaland Troms Rogaland Vestfold Vest-Agder Buskerud Aust-Agder Finnmark Nord-Trøndelag Østfold Sogn og Fjordane Telemark Møre og Romsdal Nordland Hedmark Oppland 21,8 15,6 21,2 19,1 20,4 24,5 22,4 22,2 21,2 23,6 22,2 30,0 21,3 25,5 22,2 23,0 23,9 26,5 25,9 23,9 44,1 31,4 40,6 44,5 44,9 41,9 46,1 46,6 48,4 46,2 47,9 40,7 50,6 46,8 50,1 49,3 48,5 46,0 46,9 49,5 34,1 53,1 38,2 36,4 34,7 33,6 31,5 31,2 30,4 30,2 29,9 29,3 28,1 27,7 27,7 27,7 27,6 27,4 27,2 26, Oslo Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Rogaland Buskerud Vestfold Vest-Agder Troms Aust-Agder Telemark Møre og Romsdal Østfold Nord-Trøndelag Hedmark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland 42,5 30,4 26,5 25,9 23,8 21,1 20,5 20,5 19,7 18,4 17,8 17,6 17,2 16,5 16,5 16,0 15,8 15,6 15, Utdanningsnivå i befolkning: Nordland tredje lavest mht andel med minst 3-årig høgskoleutdanning Utdanningsnivå i næringsliv: Nordland lavest mht andel med minst 3-årig høgskoleutdanning

23 60 Utdanningsnivå Ingen tegn til at Nordland tar igjen resten av landet Nordland andel offentlig Norge andel offentlig Nordland andel privat Norge andel privat Andel av arbeidsplasser med høyere utdanning i privat og offentlig sektor.

24 Utdanningsnivå i næringslivet i regionene Store forskjeller. Men regionene med lavest utdanningsnivå gjør det best Tromsøregionen Salten Ofoten Sør-Troms Vest-Finnmark Midt-Finnmark Ranaregionen Midt-Troms Vesterålen Øst-Finnmark Mosjøregionen Lofoten Sør-Helgeland Nord-Troms HALD Ytre Helgeland 19,3 14,4 18,4 12,9 18,2 14,3 17,7 11,4 17,2 11,5 15,4 10,9 14,4 8,8 13,9 8,8 13,0 10,4 13,0 9,1 12,3 8,7 12,3 7,0 12,0 7,1 11,0 8,4 10,8 6,4 9,2 23, Utdanningsnivå i næringslivet i regionene i Nord-Norge. Rangeringsnummer blant de 83 regionene i landet til venstre.

25 Innovasjon

26 For å si noe om forholdet mellom innovasjon og regional utvikling, må vi først svare på to fundamentale spørmål: Kan vi måle regional innovasjon? Påvirker regional innovasjon utviklingen i regionene?

27 Community Innovation Survey: Undersøkelser i 30 europeiske land Mer enn 6000 foretak i Norge, nesten bedrifter, over 0,5 mill arbeidsplasser i andre bransjer 44 % Ikke omfattet 26 % Omfattet av CIS 30 % Bedriftene som er omfattet av CIS omfatter 30 prosent av all sysselsetting i næringslivet i Norge, og over halvparten av sysselsettingen i de aktuelle bransjene.

28 Men innovasjon kan også komme fra andre kilder F&U kan føre til innovasjon Innovasjon Forskning: Gjøre penger til kunnskap Innovasjon: Gjør kunnskap til penger

29 Hvordan måler vi regional innovasjon? I spørreskjemaet spør de om: Har føretaket i perioden introdusert produkt (varer eller tenester) på marknaden som er nye eller vesentleg forbetra for føretaket? Ja, varer Ja, tenester Har føretaket i perioden introdusert produkt på marknaden som ikkje berre er nye eller forbetra for føretaket, men også for føretaket sin marknad?

30 Innovasjon Hovedgruppe Indikator Kortnavn Vekt Produktinnovasjon Prosessinnovasjon Markedsinnovasjon Foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede varer i perioden Foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede tjenester Har produktinnovasjoner som også er nye for foretakets marked Produkt 2 Tjeneste 2 Nytt for 4 markedet Prosess 2 Distribusjon 1 Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for produksjon Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for lagring, levering eller distribusjon Foretaket har introdusert nye eller vesentlig støttefunksjoner Støttefunksjon 1 Vesentlige endringer i design (utseende/utformig) av en vare eller Design 2 tjeneste Nye media eller nye måter for promotering av produktet Nye media 1 Nye måter for produktplassering eller salgskanaler Markedskanal 0,5 Nye metoder for prising Prising 0,5

31 40 indikatorer for Nordland Frekvenser Frekvenser Sysselsettingsandel Sysselsettingsandel enbedriftsforetak flerbedriftsforetak enbedriftsforetak flerbedriftsforetak Totalt Produkt 18,8 2,9 29,7 0,0 15,1 Tjeneste 46,8 33,6 53,7 69,6 49,9 Nytt for markedet 18,2 11,6 19,3 68,9 18,8 Prosess 77,8 20,4 71,5 20,3 58,6 Distribusjon 35,2 57,6 7,7 42,3 28,4 Støttefunksjon 46,8 51,2 16,1 80,5 44,8 Design 23,6 17,0 30,7 55,7 17,6 Media 50,0 19,7 43,5 76,1 41,1 Kanal 31,6 43,0 15,2 100,0 27,1 Prising 6,3 38,2 9,3 79,5 12,5

32 Oslo Akershus Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Hordaland Oppland Buskerud Aust-Agder Østfold Rogaland Sør-Trøndelag Vestfold Troms Telemark Hedmark Nordland Vest-Agder Sogn og Fjordane Finnmark 190,3 88,6 100,0 185,8 80,4 86,2 188,2 60,1 100,0 187,9 78,3 76,9 184,6 66,4 76,9 159,6 100,0 68,1 196,1 73,6 37,0 200,0 52,8 52,7 153,1 59,1 86,2 173,3 69,8 42,8 128,0 81,3 73,4 172,1 28,8 77,0 101,9 90,0 72,6 145,6 71,3 46,6 121,5 27,9 61,7 54,9 Produkt 86,4 51,4 Prosess 61,1 Marked Samlet innovasjonsfrekvens for fylkene. Media; 12 7 Prising; 15 Produkt; Kanal; Design; Støttefunk ; 12 Tjeneste; 12 Nymarked; 18 Distribusj on; 14 Nordlands rangering blant de 19 fylkene med hensyn til ulike innovasjonsindikatorer. Prosess; 7

33 Produkt Prosess Marked Størrelse Store forskjeller i innovasjon mellom regionene. Ofoten og Salten mer innovativt næringsliv enn middels av regionene i landet. Men fire blant de ti regionene med lavest innovasjon Ofoten Midt-Troms Tromsøregionen Salten Ranaregionen Mosjøregionen Sør-Troms Vest-Finnmark Vesterålen HALD Nord-Troms Sør-Helgeland Ytre Helgeland Øst-Finnmark Lofoten Midt-Finnmark Rangering for de tre hovedtypene innovasjon for regionene i Nord-Norge.

34 Innovasjonskartet Andel innovative bedrifter, produkt, prosess og markedsinnovasjon

35 Andel av bedrifter Aust-Agder Vest-Agder Møre og Romsdal Nordland Finnmark Hordaland Telemark Troms Buskerud Vestfold Akershus Sogn og Fjordane Østfold Rogaland Oslo Oppland Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Hedmark Andel av syss ,9 24, Ytre Helgeland Vesterålen Øst-Finnmark Ofoten Lofoten Nord-Troms HALD Midt-Troms Vest-Finnmark Ranaregionen Mosjøregionen Salten Tromsøregionen Sør-Troms Sør-Helgeland Midt-Finnmark 26,3 32,9 33,3 23,6 21,4 28,6 24,2 18,6 21,1 24,7 29,0 16,0 24,2 17,7 13,0 26,5 8,3 26,8 15,7 12,1 14,6 11,1 16,0 3,5 8,7 1,6 0,0 0,0 40,0 38,5 42,9 49,5 Andel av bedrifter Andel av sysselsetting Høy andel eksportbedrifter i Nordland. Svært høy andel eksportbedrifter i flere regioner.

36 Innovasjonsklima

37 The proportion of enterprises which have introduced new products is influenced by: 1. Type of industry (software developers innovate, building and construction don t) 2. Size of the enterprise big enterprises tend to have more innovation 3. Market orientation enterprises with export are more innovative than local or domestic firms INNOVATION TENDENCY We can find out if a region overperforms in innovation given the industry structure, the sizes and market orientations of the regions enterprises

38 Regions with the highest innovation tendency Innovation tendency is maybe a better indicator for evaluating regional innovation policies

39

40 Når vi tar hensyn til bransjestruktur, er det flere regioner med høy innovasjon i næringslivet. Ofoten tredje best i landet. Salten nummer 21. Men fremdeles en del med lite innovasjon Ofoten Midt-Troms Tromsøregionen Sør-Troms Salten Vest-Finnmark Øst-Finnmark Ranaregionen Mosjøregionen Nord-Troms HALD Vesterålen Lofoten Sør-Helgeland Ytre Helgeland Midt-Finnmark Produkt Prosess Marked

41 Er innovasjon bra?

42 25 y = -0,0373x + 14,999 R² = 0,2335 Det er en positiv sammenheng mellom innovasjonsgrad og vekst i næringslivet. Produktinnovasjon ser ut til å være viktigst for vekst. Vekst i antall arbeidsplasser Sum rangering produktinnovasjon De 83 regionene i Norge fordelt etter sum rangering for produktinnovasjon og vekst i antall arbeidsplasser

43 Arbeidsmarkedsintegrasjon er summen av inn- og utpendling. Forteller hvor godt integrert arbeidsmarkedet i en region er med omgivelsene. Betyr pendlingsmuligheter. Regionene i Nordland har lav arbeidsmarkedsintegrasjon. Det betyr at fylket henger mindre sammen enn andre fylker. Vekst i en region smitter mindre. Gir også lavere bostedsattraktivitet. Arbeidsmarkedsintegrasjon kan forbedres gjennom bedre kommunikasjoner Nord-Troms Ytre Helgeland HALD Midt-Finnmark Sør-Helgeland Ofoten Sør-Troms Mosjøregionen Tromsøregionen Midt-Troms Vesterålen Øst-Finnmark Vest-Finnmark Lofoten Ranaregionen Salten 15,0 15,6 15,3 14,8 14,3 14,3 12,1 13,5 14,4 12,7 17,0 16,3 20,9 17,4 18,6 20,8 17,8 18,6 17,3 16,9 16,9 20,1 23,7 22,1 20,1 21,3 21,2 20,5 20,4 20,4 24,2 25, Arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene i Nord-Norge i 2000 og Til venstre vises rangering blant landets 83 regioner i 2010.

44 Nordland har lavt utdanningsnivå, i befolkning og spesielt i næringslivet Nordland har en liten andel innovative foretak, men justert for bransjestruktur og størrelse er flere regioner innovative. Regioner med lavt utdanningsnivå og lav innovasjon gjør det likevel best de siste årene Nordland henger dårlig sammen. Arbeidsmarkedsregionene er små og isolerte.

45 Plan for dagen: Del 1: Virkelighetsbilde: Hvordan gjør Nordland det? Ren deskriptiv statistikk Kjenner vi oss igjen? Del 2: Faktorer for vekst: Utdanning Innovasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon Del 3: Strategiske modeller Attraktivitetsbarometeret Attraktivitet/Næringsutvikling Attraktivitetspyramiden Hva kan vi påvirke?

46 Bostedsattraktivitet: Attraktivitetsbarometeret Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

47 Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall Lav vekst arbeidsplasser - utflytting Høy vekst arbeidsplasser - innflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

48 Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innflytting i % av folketall y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden

49 6 Alle regionene i Nordland er under streken Nettoflytting i % av folketall Sør-Helgel 0 Mosjøreg -1-2 Salten Ytre Helgel Ranareg HALD Lofoten Vesterålen Ofoten y = 0,2425x + 1,7021 R² = 0, Vekst i arbeidsplasser

50 Innvandring Innvandrerbefolkning Andre Bostedsattraktivitet i regionene i Nord- Norge, splittet på tre grupper Tromsøregionen Sør-Helgeland Salten Vest-Finnmark HALD Ytre Helgeland Vesterålen Sør-Troms Ranaregionen Ofoten Lofoten Midt-Troms Øst-Finnmark Nord-Troms Mosjøregionen Midt-Finnmark

51 Attraktivitetsbarometeret for regioner i Nord-Norge de tre siste treårsperiodene Tromsøregionen Salten Vesterålen Sør-Troms Mosjøregionen Nord-Troms Sør-Helgeland Midt-Troms Lofoten Vest-Finnmark Ranaregionen Ofoten HALD Øst-Finnmark Ytre Helgeland Midt-Finnmark

52 10 Træna Vevelstad Netto innflytting i % av folketall Leirfjord Flakstad Værøy y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0, Prosentvis vekst i arbeidsplasser

53 Tjeldsund Sørfold Andøy Gildeskål Bindal Røst Lurøy Alstahaug Herøy Evenes Øksnes Meløy Moskenes Vega Sømna Saltdal Steigen Dønna Narvik Rana Hadsel Hamarøy Vestvågøy Fauske Grane Vefsn Lødingen Brønnøy Vågan Bø Nesna Hemnes Værøy Vevelstad Ballangen Leirfjord Sortland Træna Bodø

54 Bostedsattraktivitet i regionene i Norge i perioden

55 Hva kjennetegner kommuner som er attraktive som bosted: Arbeidsplassvekst,259,244,188,148,274,272,288 0,23 Integrasjon,218,201,274,314,327,253,268 0,18 Størrelse bef,295,235,189,178,145,068,051 0,04 Nabovekst,083,048,003,053,037,062,033 0,05 Kulturindeks 0,02 0,04 0,01 0,01 0,04 0,03 0,06 0,03 Kafe 0,04 0,04 0,07 0,12 0,14 0,14 0,09 0,10 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,02 0,02 0,04 0,04 0,08 0,01 Boligbygging 0,22 0,34 0,31 0,29 0,24 0,33 0,33 0,36 Pendlingsmuligheter til andre kommuner (større arbeidsmarked) Tidligere var store kommuner mer attraktive (men ikke nå lenger) Det er positivt med vekst i nabokommuner Boligbygging er svært viktig Høyt utdanningsnivå gir ikke økt attraktivitet Kommuner med mye kultur er ikke mer attraktive

56 Økt innvandring fra EU skaper nye regionale mønstre. Mest innvandring til små kommuner i distriktene som kan tilby arbeidsplasser. Direkte innvandring Arbeidsplassvekst 0,03 0,06 0,03 0,09 0,29 0,32 0,28 0,21 Integrasjon 0,08 0,12 0,11 0,03 0,05 0,12 0,16 0,21 Størrelse bef 0,11 0,19 0,18 0,12 0,01 0,10 0,14 0,23 Nabovekst 0,01 0,08 0,09 0,11 0,09 0,08 0,14 0,19 Kulturindeks 0,11 0,15 0,15 0,17 0,04 0,05 0,08 0,06 Kafe 0,01 0,02 0,01 0,03 0,03 0,05 0,01 0,10 Utdanningsnivå 0,15 0,18 0,19 0,12 0,02 0,09 0,09 0,14 Boligbygging 0,04 0,03 0,01 0,04 0,05 0,04 0,03 0,05 Innvandrerbefolkningens flytting Arbeidsplassvekst 0,10 0,12 0,09 0,10 0,01 0,02 0,01 0,05 Men sekundærflytting til store sentrale kommuner. Resultat av lineær regresjonsanalyse med netto innvandring i kommunene som avhengig variabel øverst, nettoflytting innvandrerbefolking midterst, og annen flytting nederst. Verdiene viser justerte betaverdier, og fargene angir signifikansnivå. Mørk blå er signifikansnivå <0,01, lys blå er signifikansnivå mellom 0,01 og 0,1. Røde tall er negative. Integrasjon 0,18 0,21 0,21 0,20 0,22 0,20 0,25 0,25 Størrelse bef 0,24 0,26 0,26 0,21 0,15 0,15 0,16 0,19 Nabovekst 0,04 0,02 0,05 0,02 0,03 0,02 0,02 0,03 Kulturindeks 0,08 0,07 0,09 0,11 0,17 0,14 0,09 0,05 Kafe 0,00 0,04 0,03 0,01 0,08 0,12 0,06 0,02 Utdanningsnivå 0,16 0,18 0,16 0,12 0,11 0,14 0,17 0,18 Boligbygging 0,05 0,03 0,05 0,07 0,12 0,13 0,09 0,07 Annen flytting Arbeidsplassvekst 0,24 0,18 0,12 0,08 0,13 0,13 0,14 0,06 Integrasjon 0,18 0,17 0,25 0,29 0,32 0,31 0,34 0,26 Størrelse bef 0,29 0,25 0,19 0,17 0,12 0,08 0,09 0,13 Nabovekst 0,08 0,03 0,03 0,00 0,01 0,02 0,09 0,13 Kulturindeks 0,04 0,01 0,04 0,04 0,05 0,00 0,06 0,02 Kafe 0,04 0,03 0,07 0,12 0,13 0,16 0,07 0,02 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,01 0,02 0,05 0,04 0,08 0,00 Boligbygging 0,26 0,37 0,34 0,33 0,35 0,34 0,36 0,36

57 0 43 Vellykkede kommuner: Svak attraktivitet og god næringsutvikling Høy attraktivitet og god næringsutvikling Kombinasjon mellom attraktivitet og næringsutvikling. NæringsNM Svak attraktivitet og dårlig næringsutvikling Høy attraktivitet og dårlig næringsutvikling Attraktivitetsbarometereet

58 0 NæringsNM Lund 1160Vindafjord 1401Flora 1566Surnadal 1228Odda 1411Gulen 1515Herøy 1127Randaberg 1833Rana 1820Alstahaug 2002 Vardø 2014 Loppa 1859 Flakstad 2023 Gamvik 1739 Røyrvik 2011 Kautokeino 1748 Fosnes 2018 Måsøy 1852 Tjeldsund 1265 Fedje 235 Ullensaker 602 Drammen 231 Skedsmo 1120 Klepp 704 Tønsberg 301 Oslo 1121 Time 1124 Sola 1102 Sandnes 125 Eidsberg 1145 Bokn 1142 Rennesøy 137 Våler 111 Hvaler 236 Nes 1657 Skaun 216 Nesodden 935 Iveland 227 Fet 419 Sør-Odal Attraktivitetsbarometereet

59 1 Ikke dårlig næringsutvikling i regionene i Nordland de siste tre årene. Men alle er lite attraktive som bosted. NæringsNM Ofoten Mosjøreg. HALD Ranareg. Lofoten Ytre Helgeland Vesterålen Salten Sør- Helgeland 42 Bostedsattraktivitet

60 Ytre Helgeland HALD Ofoten Salten Alle regioner unntatt Salten har bedret rangeringen i NæringsNM fra til siste periode Varierende utvikling på Attraktivitetsbaromete ret. NæringsNM Mosjøregionen Ranaregionen Ofoten Sør-Helgeland Lofoten Vesterålen Attraktivitetsbarometeret

61 Vefsn Beiarn Steigen Alstahaug Rana Sortland 129 Bodø NæringsNM Hamarøy Brønnøy Træna Vevelstad 344 Leirfjord 387 Flakstad Attraktivitetsbarometeret

62

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Innovasjon i hovedstadsregionen

Innovasjon i hovedstadsregionen Innovasjon i hovedstadsregionen Regionalt innovasjonsprogram for Osloregionen, Presentasjon i møte i partnerskapet 14. juni 2011 Knut Vareide Hvorfor er innovasjon interessant for regional utvikling? Regional

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Basis Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 71 907 70 850 71 107 71

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 12 1 Endring folketall Folketall 1,8 1,6 1,4 8 6 4 2 1,2 1,,8,6,4,2 211 23 1999 1995 1991 1987 1983

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk -1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 30000 31000 32000 33000 34000 35000 36000 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 Årlig vekst Folketall 98 100 102 104 106 108 110

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 290 000 270 000 250 000 Årlig vekst Folketall 1,6 1,4 1,2 1,0 230 000 0,8 210 000 190 000 170 000 150 000 2011 2007 2003

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 18 000 17 500 17 000 16 500 16 000 15 500 15 000 14 500 14 000 13 500 13 000 Endring folketall Folketall

Detaljer

Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard

Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard Attraktivitet i Nordland 21. April 215, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard Hvorfor flytter det folk til et sted? Hvorfor flytter det folk til et sted? Arbeidsplasser Andre forhold

Detaljer

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Regionrådet for Kongsbergregionen 6. Desember 2011 Knut Vareide Tema Befolkning Arbeidsplasser Utdanning Innovasjon NæringsNM Attraktivitet 54 000 Endring

Detaljer

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012 Sakliste 01/2012 Opprop 02/2012 Godkjenning av innkalling og sakliste 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar 04/2012 Næringsutvikling,

Detaljer

Er Kongsbergregionen virkelig innovativ?

Er Kongsbergregionen virkelig innovativ? Er Kongsbergregionen virkelig innovativ? Regionrådet for Kongsbergregionen Notodden, 4. August 2011 Knut Vareide Hvorfor er innovasjon interessant for regional utvikling? Regional vekst Konkurranseutsatt

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Bosetting Utvikling Bedrift i basisnæring Besøk Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå

Detaljer

Kristiansandregionen

Kristiansandregionen Kristiansandregionen Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 19. Desember 2012 Kristiansand Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nordland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nordland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nordland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 29/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nordland

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Attraktivitetsanalyse Nordland Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier Befolkningsutvikling Nordland lavest befolkningsvekst blant fylkene 130 125 120 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag

Detaljer

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hva gjør et sted attraktivt

Hva gjør et sted attraktivt Hva gjør et sted attraktivt Frokostmøte i regi av Husbanken, om vekst, flyttemønster og attraktivitet Drammen 21. februar 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Høyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell

Høyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell Høyanger Om utviklingen i Høyanger 17. Desember 2012 Øren Hotell Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Høyanger? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

978-82-336-0016-7 60 000 Offentlig Privat 50 000 40 000 30 000 35 810 35 301 35 085 34 891 34 187 34 575 34 875 36 121 36 067 35 326 35 440 35 488 35 293 35 330 35 736 34 057 20 000 10 000 17 247 17

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet

Hedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole?

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Porsgrunn 29. august 2014 Knut Vareide 08.01.2015 1 Høgskoler har ansatte og studenter det gir en umiddelbar påvirkning på steder. Først en liten oversikt

Detaljer

Er Aust-Agder attraktivt?

Er Aust-Agder attraktivt? Er Aust-Agder attraktivt? Internseminar for avdelingene regional, plan og samferdsel, Aust-Agder fylkeskommune 17.-18. september 2012 Lyngørporten i Tvedestrand Knut Vareide Hvordan går det egentlig i

Detaljer

Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015

Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015 Meløy en attraktiv kommune? For næringsliv og bosetting Meløyseminaret 28. april 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse for Lødingen

Næringsanalyse for Lødingen Næringsanalyse for Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 34/2007 Forord Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Kommune. Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk,

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen

Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Hvordan skape attraktivitet i Ranaregionen Straumen 2. juni 2016 Hva er attraktivitet? Utviklingstrekk og kjennetegn med kommunene Har kommunene vært attraktive? Hva er framtidsutsiktene? Hvordan skape

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Søndre Land. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Søndre Land. 4. Desember 2012 Fall

Søndre Land. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Søndre Land. 4. Desember 2012 Fall Søndre Land Styreseminar for omstillingsprogrammet for Søndre Land 4. Desember 2012 Fall Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Søndre Land? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Nærings NM og attraktivitet.

Nærings NM og attraktivitet. Nærings NM og attraktivitet. Nettverkskonferanse for omstillingskommuner Haugesund 18 oktober 2011 Knut Vareide Indikatorer for regional utvikling: NæringsNM Måler næringslivets presentasjoner: Nyetableringer

Detaljer

Indikatorrapport Buskerud

Indikatorrapport Buskerud Indikatorrapport Buskerud Økt verdiskaping og produktivitet Delmål og delindikator Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet Vekst i verdiskaping Vertskapsattraktivitet Næringsattraktivitet

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Samisk område

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Samisk område Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Samisk område KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 35/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nord-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nord-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 30/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Lørenskog

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Lørenskog Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Lørenskog KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 13/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Lørenskog.

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Oppland KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 8/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Oppland.

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Østfold

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Østfold Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Østfold KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 25/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Østfold.

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Lofoten

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Lofoten Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 34/2008 Innhold: FORORD 3 BEFOLKNING 4 ARBEIDSPLASSENE 8 NÆRINGSSTRUKTUR 12 PENDLING 13 ATTRAKTIVITET

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland

Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Begreper og definisjoner... 4 Del 2 Demografiske kjennetegn ved innvandrerbefolkningen i Nordland/Norge... 4 Tabell 2.1 Tabell

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Vekst i distriktene Suksessfaktorer

Vekst i distriktene Suksessfaktorer Vekst i distriktene Suksessfaktorer Landbruk og levende bygder hva viser forskningen? Oslo 23. februar 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Suksessfaktorer for vekst må ta utgangspunkt i kunnskap om

Detaljer

Konkurransedyktige steder

Konkurransedyktige steder Konkurransedyktige steder HORDALAND EIN STRATEGI FOR ROBUST NÆRINGSUTVIKLING 2013-2017 Bergen 23. mars 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Vestre Toten. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Vestre Toten. 20. november 2012 Sillongen

Vestre Toten. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Vestre Toten. 20. november 2012 Sillongen Vestre Toten Styreseminar for omstillingsprogrammet for Vestre Toten 20. november 2012 Sillongen Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Vestre Toten? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene?

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Helseatlas for Nord-Norge

Helseatlas for Nord-Norge Helseatlas for Nord-Norge Kartlegging av folkehelse og påvirkningsfaktorer Erik R. Sund, Helse Nord RHF erik.reidar.sund@skde.no Oversikt over presentasjonen a) Kort om helseatlasprosjektet b) Folkehelse

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nes i Buskerud

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nes i Buskerud Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Nes i Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 20/2012 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Regionale utviklingstrekk på Østlandet

Regionale utviklingstrekk på Østlandet Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder

Detaljer

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Næringsindikatorene for Buskerud Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Mål Delmål Vertskapsattraktivitet Økt verdiskapning og produktivitet Kompetanse Klynger og nettverk Entreprenørskap

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Knut Vareide Telemarksforsking 5,0 54 000 0,03 1,2 Årlig vekst Endring andel 4,0 Folketall 49 000 44 000 0,03 0,02 Andel av Norge 1,0 3,0 39 000 0,02 08 0,8 2,0 34 000

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 26/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud.

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sogn og Fjordane

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sogn og Fjordane Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 27/2011 Tittel: TF-notat nr: 27/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Sør-Trøndelag Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 31/2011 Tittel: TF-notat nr: 31/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering:

Detaljer

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Akershus Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 405 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Vågsøy

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Vågsøy Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Vågsøy KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 33/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Vågsøy.

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 34/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet Sør-Trøndelag

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn Attraktivitet og næringsutvikling Frogn 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1

Detaljer