VENNESLA KOMMUNE. Bygg- og miljøutvalget. Dato: kl. 9:00 Sted: Sal 1 Arkivsak: 14/00005 Arkivkode: 033

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Bygg- og miljøutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Sal 1 Arkivsak: 14/00005 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Side 58/14 14/ /14 14/ /14 14/ Saker til behandling Gnr/bnr 102/22 - søknad om dispensasjon fra LNFformål for bygging av basestasjon for mobil kommunikasjon Gnr/bnr 9/1 - søknad om dispensasjon fra LNF-formål og kommuneplanens bestemmelse om byggegrense langs vann og vassdrag Gnr/bnr 83/12 - Nordbø - søknad om deling av landbrukseiendom. Søker: Lisbeth og Knut Føreland /14 14/ Gnr/bnr 2/250 - søknad om deling - Kvarstein 22 62/14 14/ /14 13/ Gnr/bnr 23/280 - Bruvegen 1 - søknad om tillatelse - rammetillatelse m/dispensasjon for tilbygg verkstedbygg og oppgradering garderobeforhold Gnr/bnr 95/3 - søknad om gjenoppbygging av nedbrent fritidsbolig på Båselandsheia

2 64/14 12/ /14 13/ Gnr/Bnr 23/1 - søknad fra Vennesla Sportsfiskerforening om forlengelse av evalueringsperiode Gnr/bnr 52/2 - Horrisland - søknad om fradeling og oppretting av to boligtomter /14 14/ Adressetildeling - Homme 39 67/14 14/ Årsrapport Vennesla kommune 41 Delegerte saker 62/14 14/ /14 14/ /14 11/ /14 13/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ Gnr/bnr 32/97 - Hommelia tomt 47 - ett-trinns søknad for oppføring av bolig med utleiedel. Tiltakshaver: Bengt Roar Åsland Gnr/bnr 12/23 - Lille Verås - Svar på ett-trinns søknad for oppføring av bolig. Tiltakshaver: Aleksander R. Osmundsen Gnr/bnr 5/68 - Bjørkelivegen 11 B - søknad om igangsettingstillatelse grunnarbeid og utgraving tomt Gnr/bnr 23/66 - Hunsfossvegen 23/23B - igangsetting riving Gnr/bnr 31/110 - Slettebrotan 66 A - søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett for redskapsbod/garasje Gnr/bnr 79/49 - Smiheia - søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - fibersentral Gnr/bnr - 300/10 - Grovane - søknad om rammetillatelse til tiltak for overbygg/vernehall. Tiltakshaver: Vest-Agder Museet Gnr/bnr 79/127 - Smiheia 1 - søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - fasadeendring Gnr/bnr 2/125 - Venneslavegen søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett. Eksisterende uthus rives og nytt bygges på samme ringmur. Tiltakshaver: Terje Mykland Gnr/bnr 6/185 - Nesvegen 18 - søknad om tillatelse i ett trinn for våtrom i bygg, garasje og fasadeendring. Tiltakshaver: Per Nystøl

3 72/14 12/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 13/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ Gnr/bnr 2/129 søknad om igangsetting enebolig med integrert garasje Gnr/bnr 24/68 - Heisel 2 - søknad om igangsetting av grunnarbeider. Tiltakshaver: Per Nystøl Gnr/bnr - 7/108 - svar på søknad riving av bygg på Grovane. Tiltakshaver: Roald Einstabland Gnr/bnr 23/72 - Ravnåsvegen søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - frittliggende garasje Gnr/bnr 32/100 - Solknatten 10 - søknad om rammetillatelse, igangsettelse grunnarbeid for enebolig - søknad dispensasjon vedr. utnyttelsesgrad BYA Gnr/bnr 79/187 - Smiheia 70 - søknad i ett-trinn for oppføring av enebolig med tilbygd carport Gnr/bnr 6/413 - Moskedalen 1 - søknad om rammetillatelse - riving - deligangsetting fjellsikring Gnr/bnr 6/409 - Storevollhei 2 - søknad om rammetillatelse for boligblokk m/11 leiligheter Gnr/bnr 56/30,96 - Skarpengland - Øvrebø Bil & Karosseri - ett-trinns søknadsbehandling for 3 D reklame på næringsbygg Gnr/bnr - 4/383 - Rakkestad - søknad om endring av ansvarsforhold Gnr/bnr 6/550 - Tvidøblane 52 - ett-trinns søknad for på/tilbygg bolig + ny garasje m/dispensasjonsøknad Gnr/bnr 6/115 - Sentrumsvegen 20 - klage på varslet overtredelsegebyr Gnr/bnr 23/627 - Ringvegen 7 - søknad uten ansvarsrett for tilbygg. Tiltakshaver: Janne og Steinar Larsen Gnr/bnr 47/29 - Røllend 2 - ett-trinns søknad om bruksendring boenhet i kjeller. Tiltakshaver: Jonas Bjerland Gnr/bnr 79/143 - Smiheia 18 - søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett for tilbygg av utestue /14 14/ Gnr/bnr 5/493 - søknad om tiltak uten ansvarsrett for 63 3

4 88/14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 14/ /14 13/ /14 14/ tilbygg soverom og terrasse Gnr/bnr 5/33 - Vigelands Brugsveg 33 - ett-trinns søknadsbehandling riving av bolig. Tiltakshaver: Hydro Vigeland Brug AS Gnr/bnr 5/825 - felt B3-1 - Lomtjønn Vest - søknad om rammetillatelse m/dispensasjon m.h.p byggegrenselinje for oppføring av 32 leiligheter. Gnr/bnr Rundåslia 4 - søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett for tilbygg av hagestue Gnr/bnr 79/52 - Holtebakken - søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - Redskapsbod/garasje til tilhenger o.l. Gnr/bnr 23/691 - Stemhei 9B - søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett for riving av eksisterende garasjerekke - samt oppføring av ny enhet tilbygd annen garasjerekke Gnr/bnr 6/950 og Skolevegen 7 - søknad om rammetillatelse for Vennesla svømmehall. Tiltakshaver: Vennesla kommune Gnr/bnr 23/159 - Ravnåsvegen søknad i ett trinn for riving av enebolig. Tiltakshaver: Nils Sverre Ingebretsen Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 4

5 Saker til behandling 58/14 Gnr/bnr 102/22 - søknad om dispensasjon fra LNF-formål for bygging av basestasjon for mobil kommunikasjon Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 102/22 Saksbehandler Rune Iveland 1 Bygg- og miljøutvalget /14 SAMMENDRAG: I forbindelse med søknad om rammetillatelse for oppføring av ny basestasjon for Telenor, søker Pro Invenia AS om dispensasjon fra LNF-formålet. Selve tiltaket omfatter en telemast på ca. 31 meter, samt en utstyrshytte på ca. 8 m². Basestasjonen søkes oppført på Kalvåsen, et høydedrag beliggende på gnr/bnr 102/22, nær Samkom på Røyknes. Det vil også være behov for fremføring av strøm til basestasjonen. Etter en samlet vurdering mener rådmannen at hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra og hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg mener rådmannen at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Rådmannen foreslår at det gis dispensasjon som omsøkt. Rådmannens forslag til vedtak: 1. I medhold av Plan- og bygningsloven 19-2 gis det dispensasjon fra LNFformål for oppføring av telemast og utstyrshytte på gnr/bnr 102/22, som omsøkt. Det forutsettes at grunnrettsavtale med grunneier foreligger. Vedlegg: 1. Rammesøknad med søknad om dispensasjon fra LNF-formål. 2. Gjenpart av nabovarsling med begrunnelse for dispensasjonssøknaden. 3. Tegning/skisse av mast og utstyrshytte. 4. Situasjonskart. 5. Oversiktskart. 5

6 Bakgrunn for saken: I forbindelse med søknad om rammetillatelse for oppføring av ny basestasjon for Telenor, søker Pro Invenia AS om dispensasjon fra LNF-formålet. Basestasjonen søkes oppført på Kalvåsen, et høydedrag beliggende på gnr/bnr 102/22, nær Samkom på Røyknes. Selve tiltaket omfatter en telemast på ca. 31 meter, samt en utstyrshytte på ca. 8 m². Det vil også være behov for fremføring av strøm til basestasjonen, noe som i følge søknaden blir ivaretatt gjennom kraftlag med konsesjon i området. Det er opplyst at tiltaket er et samarbeidsprosjekt (det digitale Agder, DDA) mellom Telenor, kommunen og fylkeskommunen. Formålet med tiltaket er bl.a. utbygging av et stabilt kommunikasjonsnettverk i omkringliggende område. Det er også anmodet om delvis fritak fra nabovarsling og veiledning om byggesak. Merknader: Dispensasjonssøknader behandles etter Plan- og bygningsloven (PBL) 19-1, I tillegg følger det av Naturmangfoldloven 7 at for alle saker som berører naturmangfold skal prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Vurdering: I følge PBL 19-1 krever dispensasjon en grunngitt søknad, samt at naboer varsles på den måten som fremgår av PBL Rådmannen vurderer søknaden som grunngitt. Gjenpart av nabovarsel er vedlagt. Jf. PBL 19-1, skal regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer og plankrav. Saken ble i brev datert sendt på høring til Fylkesmannen i Vest-Agder, Vest-Agder Fylkeskommune og Vennesla kommune, seksjon for samfunnsutvikling v. plan- og miljøvernrådgiver. I brev datert skriver Fylkesmannens miljøvernavdeling at de ikke har innvendinger til at tiltaket gjennomføres som skissert i søknaden. Vest-Agder Fylkeskommune v. fylkeskonservator skriver i e-post datert at de ikke har planfaglige merknader til søknaden. De skriver videre at det ikke er registrert automatisk fredete kulturminner i tiltaksområdet. Fylkeskonservator vurderer potensialet for funn som relativt lite og finner det ikke nødvendig å foreta særskilte registreringer i området. De gjør imidlertid oppmerksom på at dersom det ved tiltak i marken oppdages mulige kulturminner eller oldsaker, skal arbeidene stanses i den utstrekning de kan berøre fornminnene eller deres sikringssone på 5 meter. Melding om eventuelle funn skal straks sendes til Vest-Agder fylkeskommune v. fylkeskonservatoren. Tiltakshaver plikter å underrette den som skal utføre arbeidene om dette, men står selv 6

7 ansvarlig for at det blir overholdt, jf. kulturminneloven 8. Kontaktperson hos fylkeskommunen er arkeolog Martin Gollwitzer. Jf. Askeladden, riksantikvarens database for kulturminner, er det ingen registreringer i omsøkte område. Det er ikke kommet merknader til tiltaket fra seksjon for samfunnsutvikling v. plan- og miljøvernrådgiver. Lovens vilkår for å kunne gi dispensasjon: Kommunens adgang til å gi dispensasjon er begrenset. Plan- og bygningsloven 19-2 annet ledd inneholder to vilkår som begge må være oppfylt: 1. Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse må ikke bli vesentlig tilsidesatt. 2. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vurderingstema 1: Hvilke hensyn ligger bak bestemmelsene det søkes om dispensasjon fra? Hensynet bak bestemmelsene det søkes dispensasjon fra er landbruk-, natur- og friluft. I LNF-områder ønsker kommunen bl.a. å ivareta landbruksnæringen, oppnå driftsmessige gode løsninger uten uheldig omdisponeringer eller fragmentering av landbruks- og skogområder. Hensynet til landbruk ivaretas i denne sammenheng først og fremst gjennom kommuneplanens arealformål. Herav følger at det i LNF områder kun er tillatt med bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til landbruk/stedbunden næring. Andre tiltak tillates ikke. Det er også gitt egne planbestemmelser og retningslinjer til LNF områder. Etter rådmannens vurdering vil tiltaket eventuelt medføre kun små driftsmessige ulemper for skogbruket i området. Hensynet til landbruket blir etter rådmannens vurdering ikke vesentlig tilsidesatt. Bak bestemmelsene knyttet til naturhensynet i kommuneplanens planformål ligger ønsket om å ivareta naturen, bl.a. for å sikre tilgjengelighet og allmennhetens mulighet til rekreasjon og naturopplevelser. Naturhensynet ivaretas også gjennom bestemmelsene i Naturmangfoldloven. Omsøkte tiltak omfatter et begrenset areal, men vil til gjengjeld være synlig i en vid omkrets. Det er i påfølgende vurdering etter Naturmangfoldloven ikke funnet spesielle registreringer i omsøkte område. Det fremgår i tillegg av søknaden at «det foreligger ikke fare eller vesentlig ulempe som følge av andre natur- og miljøforhold» (jf. PBL 28-1). Rådmannen finner grunn til å anta at et flertall av befolkningen vil oppleve en mast på 31 meter som skjemmende og negativ i forhold til naturopplevelser. Det er imidlertid opplyst i søknaden at det er en uttalt politisk målsetting at dekningen for mobiltjenester skal være god der mennesker bor og oppholder seg. Rådmannen mener naturhensynet blir tilsidesatt, men ikke i vesentlig grad. 7

8 Omsøkte område ved Kalvåsen er etter rådmannens vurdering et ikke mye brukt tur- og friluftsområde. Området benyttes mest av lokalbefolkningen. Omsøkte mast på 31 meter vil bli godt synlig i et stort område og den vil mest sannsynlig oppleves som skjemmende estetisk og negativt i forhold til allmennhetens friluftsopplevelse. Etter rådmannens vurdering tilsidesettes friluftshensynet, men ikke i vesentlig grad. Kommer hensynene i lovens formålsbestemmelse inn? Etter rådmannens vurdering kommer lovens formålsbestemmelse og hensynet om at «det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives» inn. Det samme gjelder hensynet til estetisk utforming av omgivelsene som skal ivaretas gjennom planleggingen. Av formålsbestemmelsen følger «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner». «Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser». «Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig». «Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives». Blir noen av disse hensynene vesentlig tilsidesatt? Hensynene i lovens formålsbestemmelse, bl.a. at det skal legges vekt på langsiktige løsninger, konsekvenser for miljøet, og ikke minst hensynet til estetisk utforming, blir etter rådmannens vurdering tilsidesatt. Rådmannen kan derimot ikke si at hensynene blir «vesentlig» tilsidesatt, og derfor kan det neste kriteriet vurderes. Vurderingstema 2: Vil fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering? Det er tydelig uttalt i lovens forarbeider at det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon i den enkelte sak. I følge forarbeidene vil det normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Det er i utgangspunktet fordeler og ulemper for de allmenne interessene som skal avveies. Det vil derfor i hovedsak være samfunnsmessige hensyn av planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter som har vekt når det er snakk om fordeler og ulemper. I en dispensasjonsvurdering er det ikke 8

9 tilstrekkelig at situasjonen for de allmenne interessene ikke forverres. Det må også påvises en fordel av tiltaket, primært for allmenne interesser. Foreligger det statlige eller regionale rammer eller mål som har betydning? Tiltaket er i følge søknaden et samarbeidsprosjekt mellom Telenor, Vennesla kommune og Vest-Agder Fylkeskommune, kalt det digitale Agder (DDA). Bakgrunn for omsøkte plassering er i følge søknaden radiotekniske årsaker. Plasseringen vil gi dekning for et størst mulig areal med en forholdsvis beskjeden høyde på masta. Bakgrunn for utbyggingen er i følge søknaden å tilfredsstille folks stadig større krav til tilgjengelig taleog datakommunikasjon. Basestasjonen vil i følge søknaden gi en bedre dekning for mobil tale og mobil datatrafikk (GSM og UTMS/3G) i et stort område, spesielt langs fylkesveg 57 sørover mot Røyknes, samt bebyggelse i området Samkom med mer. Det er opplyst i søknaden at tiltaket vil bli meldt inn som et luftfartshinder. Har statlige og regionale myndigheter uttalt seg negativt? Statlige og regionale myndigheter har ikke uttalt seg negativt til saken. Rådmannen legger til grunn at omsøkte plassering må antas å bidra til en best mulig mobildekning i denne delen av kommunen. På bakgrunn av en samlet vurdering finner rådmannen fordelene ved å gi dispensasjon som klart større enn ulempene. I tillegg foreligger det statlige og regionale rammer eller mål som vil ha betydning for å tilrå dispensasjon. Naturmangfoldloven: For alle saker som berører naturmangfold følger det av Naturmangfoldloven 7 at prinsippene i 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Omsøkte tiltak berører naturmangfold. Jf. Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase, er det ikke registrert utvalgte naturtyper, truede eller nær truede naturtyper i omsøkte område. Det er heller ingen miljøregistreringer i skog (MIS). Jf. Artsdatabankens artskart, er det ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter i omsøkte område. Det er heller ikke fremkommet opplysninger i saken som tyder på at det kan befinne seg naturtyper eller arter i området, som ikke er fanget opp av nevnte registreringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at naturmangfold i liten grad berøres av omsøkte tiltak og det ikke kan påvises effekter av tiltaket på verdifull natur, legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven Prinsippene i Naturmangfoldloven vurderes med det som ivaretatt. 9

10 Konklusjon: Etter en samlet vurdering mener rådmannen at hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra og hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg mener rådmannen at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Det forutsettes imidlertid at fremføring av strøm gjennomføres i henhold til gjeldende bestemmelser og at grunnrettsavtale med grunneier foreligger. 10

11 59/14 Gnr/bnr 9/1 - søknad om dispensasjon fra LNF-formål og kommuneplanens bestemmelse om byggegrense langs vann og vassdrag Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 9/1 Saksbehandler Rune Iveland 1 Bygg- og miljøutvalget /14 SAMMENDRAG: Sigbjørn Lunden, Veråsvegen 14, har søkt om dispensasjon fra LNF-formål, samt fra kommuneplanens bestemmelser om byggegrense langs vann og vassdrag for oppføring av et tilbygg til bolighuset. Tilbygget er på to etasjer og omfatter bl.a. garasje. Etter en samlet vurdering mener rådmannen at hensynene det dispenseres fra blir tilsidesatt, men ikke i «vesentlig» grad. Rådmannen mener at fordelene, under tvil, kan vurderes som klart større enn ulempene og at vilkårene for å kunne gi dispensasjon dermed foreligger. Rådmannens forslag til vedtak: 1. I medhold av Plan- og bygningsloven 19-2 gis det dispensasjon fra LNFformål og kommuneplanens bestemmelse om 60 meters byggegrense langs vann og vassdrag, samt om 15 meters byggegrense til jordbruksareal. Dispensasjonen gjelder oppføring av et tilbygg til bolighuset på gnr/bnr 9/1. Vedlegg: 1. Søknad (2 sider). 2. Tegninger (5 sider). 3. Situasjonskart (1 side). 4. Gårdskart (1 side). 11

12 Bakgrunn for saken: Sigbjørn Lunden, Veråsvegen 14, 4700 Vennesla, har søkt om dispensasjon fra LNFformål, samt fra kommuneplanens bestemmelser om byggegrense langs vann og vassdrag for oppføring av et tilbygg til bolighuset. Omsøkte tiltak søkes oppført i et område avsatt med LNF-formål. Tilbygget skal i følge søknaden plasseres på samme sted som det gamle «innhuset» stod. Dette ble i følge søknaden revet i I følge kommunens matrikkeldata er hjemmelshaver til eiendommen Ruth Heidi Robstad Lunden. Videre følger at eiendommen er bebygd med en enebolig med et bruksareal på 148 m² og et garasjeuthus på 56 m². I følge Gårdskart, Skog og landskap, består omsøkte eiendom av følgende markslag: Fulldyrka jord 7,3 daa. Produktiv skog (2 teiger) 52,5 daa. Annet markslag, bebygd, m.m. 2,8 daa. Sum grunneiendom 62,6 daa. Eiendommen er ikke i drift som egen driftsenhet i landbruket, dvs. det søkes ikke om eget produksjonstilskudd. Det er heller ikke egen skogfondskonto for eiendommen. Ut fra opplysninger i søknaden legger omsøkte tilbygg ikke beslag på jordbruksarealer. Tiltaket blir plassert nærmere enn 15 meter fra dyrka jord. Merknader: Dispensasjonssøknader behandles etter Plan- og bygningsloven (PBL) 19-1, Det følger i tillegg av Naturmangfoldloven 7 at i alle saker som berører naturmangfold skal prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Vurdering: I følge PBL 19-1 krever dispensasjon en grunngitt søknad, samt at naboer varsles på den måten som fremgår av PBL Rådmannen vurderer søknaden som grunngitt. Kommunen har også mottatt kopi av nabovarselskjema. I e-post datert ble saken sendt på høring til henholdsvis Fylkesmannen i Vest- Agder og Vest-Agder fylkeskommune. Fylkesmannens miljøvernavdeling kom med en uttalelse datert Uttalelsen var som følger. «Det omsøkte tiltaket berører, etter det miljøvernavdelingen kan se, ikke regionale eller nasjonale miljøverninteresser som vi skal ivareta. Omsøkte tilbygg skal videre oppføres på et område som i dag fremstår som opparbeidet hageareal, og vil derfor ikke påvirke landbruksinteressene nevneverdig. Vi har derfor ingen vesentlige merknader til dispensasjonssøknaden. Det har ikke kommet uttalelse fra Vest-Agder Fylkeskommune. 12

13 Lovens vilkår for å kunne gi dispensasjon: Kommunens adgang til å gi dispensasjon er begrenset. Plan- og bygningsloven 19-2 annet ledd inneholder to vilkår som begge må være oppfylt: 1. Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse må ikke bli vesentlig tilsidesatt. 2. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vurderingstema 1: Hvilke hensyn ligger bak bestemmelsene det søkes om dispensasjon fra? Det søkes dispensasjon fra planformålet LNF(R). De generelle hensyn bak bestemmelsen er å fremme og legge til rette for landbruk-, natur- og friluftsinteresser. I tillegg ligger det konkrete hensyn bak arealformålet, gitt i kommuneplanens bestemmelser. I LNF-områder ønsker kommunen bl.a. å ivareta landbruksnæringen, oppnå driftsmessige gode løsninger uten uheldig omdisponeringer eller fragmentering av landbruks- og skogområder. Bak bestemmelsene knyttet til naturhensynet i kommuneplanens planformål ligger ønsket om å ivareta naturen, bl.a. for å sikre tilgjengelighet og allmennhetens mulighet til rekreasjon og naturopplevelser. Naturhensynet ivaretas også gjennom bestemmelsene i Naturmangfoldloven. Friluftshensynet gjør seg lite gjeldende i omsøkte område. Det følger videre av kommuneplanens bestemmelser 2. Langs alle andre vann og vassdrag gjelder en generell byggegrense på 60 meter. Det vil si at i 60-metersbeltet langs vassdrag, bekker, elver og ferskvann målt i horisontalplan ved gjennomsnittlig vannstand er tiltak nevnt i Plan- og bygningslovens 20-1 første ledd bokstav a, b, d, e, g, j, k, l og m ikke tillatt». Det ligger flere hensyn bak denne bestemmelsen. Et av hensynene er å bevare 60 meters sona langs vann og vassdrag som natur- og friluftsområde og hindre privatiserende tiltak, slik at allmennhetens mulighet til fri ferdsel ivaretas. Bestemmelsen skal hindre tiltak som øker graden av privatisering av arealene, slik at følelsen av å forstyrre privatlivets fred begrenser allmennhetens tilgang til denne viktige strandsona. Allmennhetens tilgang til strandsona er viktig, også i et langsiktig perspektiv. I tillegg skal forbudet mot tiltak bidra til å ivareta strandsona som et viktig levested for plante- og dyreliv. Kantvegetasjonen langs vann og vassdrag er et svært viktig naturelement som i 2001 ble gitt særlig lovbeskyttelse gjennom vannressursloven 11. Kommer hensynene i lovens formålsbestemmelse inn? 13

14 Av formålsbestemmelsen følger bl.a. at «Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser». «Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives». Blir noen av ovennevnte hensyn vesentlig tilsidesatt? I denne saken gjelder det en eiendom som kan diskuteres om den ligger innenfor begrepet landbrukseiendom, der et våningshus vil inngå i LNF formålet. Rådmannen har kommet til at eksisterende bolighus og garasje kan anses å ligge innenfor LNF-formålet. Omsøkte tiltak gjelder derimot et tilbygg til et eksisterende bolighus (våningshus) og rådmannen mener i likhet med landbrukskontoret at det tiltaket ikke ligger innenfor LNF formålet. Etter rådmannens vurdering har landbruksinteressene mindre betydning i dette området. Omsøkte eiendom er som nevnt ikke i drift som egen driftsenhet og det er ikke egen skogfondskonto for eiendommen. Omsøkte tilbygg søkes plassert der det gamle «innhuset» stod, noe som betyr innenfor 15 meter fra jordbruksareal, og i strid med kommuneplanens bestemmelse bokstav k. På bakgrunn av dagens drift (hestebeite) kan rådmannen likevel ikke se at omsøkte tiltak vil føre til påregnelige ulemper for landbruksinteressene i området. Etter rådmannens vurdering berøres landbrukshensyn i liten grad og hensynet blir heller ikke vesentlig tilsidesatt. Naturhensynet kommer også inn med noe tyngde. Selv om omsøkte tilbygg skal plasseres der det gamle «innhuset» stod, går det frem av matrikkeldata og flyfoto at tilbygget søkes oppført noe nærmere bekken enn der det gamle «innhuset» stod. Omsøkte tilbygg omsluttes av fulldyrka jord og det er en kantsone mellom jordet og bekken. Kantsona er et svært viktig naturelement og som nevnt gitt særlig lovbeskyttelse. Omsøkte tiltak vil etter rådmannens vurdering ikke påvirke kantsona eller naturtypen i området (se vurdering etter naturmangfoldloven). I tillegg ligger en del av eksisterende bebyggelse i området nærmere bekken enn omsøkte tiltak. Rådmannen mener naturhensynet ikke blir vesentlig tilsidesatt. Etter rådmannens vurdering blir friluftshensynet lite berørt og ikke vesentlig tilsidesatt. Bestemmelsen i skal bidra til å hindre tiltak som øker graden av privatisering av arealene langs vann og vassdrag, slik at følelsen av å forstyrre privatlivets fred begrenser allmennhetens tilgang til disse viktige arealene. Tiltakets plassering vil etter rådmannens vurdering ikke bety endringer for friluftsinteressene og allmennhetens mulighet til ferdsel langs bekken. Etter rådmannens vurdering blir friluftsinteressene ikke vesentlig tilsidesatt. 14

15 Etter rådmannens vurdering kommer lovens formålsbestemmelse og hensynet om at «det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives» inn. Det er forhold som også skal ivaretas gjennom vedtak i byggesaken. Selv om bestemmelsene det dispenseres fra blir tilsidesatt, mener rådmannen at det ikke fører til en «vesentlig» tilsidesetting av ovennevnte bestemmelser og hensyn. Det innebærer at en kan gå videre til neste vurderingstema. Vurderingstema 2: Vil fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering? Det er tydelig uttalt i lovens forarbeider at det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon i den enkelte sak. I følge forarbeidene vil det normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Det er i utgangspunktet fordeler og ulemper for de allmenne interessene som skal avveies. Det vil derfor i hovedsak være samfunnsmessige hensyn av planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter som har vekt når det er snakk om fordeler og ulemper. I en dispensasjonsvurdering er det ikke tilstrekkelig at situasjonen for de allmenne interessene ikke forverres. Det må også påvises en fordel av tiltaket, primært for allmenne interesser. Personlige fordeler vil bare unntaksvis kunne tillegges vekt i en dispensasjonsvurdering. Forhold knyttet til søkerens person tillegges derfor vanligvis ikke avgjørende vekt. Det vises til Ot. prp nr. 32 ( ) s Det vises også til Sivilombudsmannens sak 2008/2545. Omsøkte eiendom kan defineres som et «lite» småbruk som ligger i et område avsatt med LNF-formål. Eiendommen er bebygd og bebodd, og planformålet (LNF) er ikke ment å være et hinder for at eierne kan utvide med et tilbygg, som i tillegg har noenlunde samme plassering som det gamle «innhuset». Det vises i denne sammenheng til Bygg- og miljøutvalgets møte den 3. april, der kommuneplanens bestemmelser for LNF områder med tillatt spredt boligbebyggelse ble lagt til grunn for dispensasjon i LNF område. Omsøkte tiltak strider mot bestemmelsenes der garasje eller uthus tillates med tilbygg inntil 70 m² grunnflate, men kun i 1 etasje. Rådmannen mener det estetiske, med en tilpasning til dagens våningshus, kan anses som en fordel i saken. Ulempen er eventuell presedens for liknende saker. Etter en samlet vurdering mener rådmannen at fordelene, under sterk tvil, kan vurderes som «klart» større enn ulempene. Foreligger det statlige eller regionale rammer eller mål som har betydning? 15

16 Etter rådmannens vurdering foreligger det statlige og regionale rammer eller mål som har noe betydning i denne saken. Det vises bl.a. til ovennevnte «lovkommentar», datert 1. juli 2009, der det sies at «Det er et nasjonalt mål at strandsonen skal bevares som natur- og friluf T Har statlige og regionale myndigheter uttalt seg negativt? Regionale og statlige myndigheter har ikke uttalt seg negativt til saken. Det vises til ovennevnte uttalelse fra Fylkesmannen. Fylkesmannen ber også om at kommunen ved sin behandling av søknaden, vurderer hvorvidt en dispensasjon vil kunne medføre uheldig presedensvirkninger for senere lignende saker. Naturmangfoldloven: Omsøkte tiltak berører naturmangfold og prinsippene i 8-12 skal derfor legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Jf. Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase, er det ikke registrert utvalgte naturtyper, truede eller nær truede naturtyper i omsøkte område. Jf. Artsdatabankens artskart, er det ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter i omsøkte område. Den aktuelle bekken i området er derimot registrert som naturtype, «viktig bekkedrag» Storevoll (Id BN ). Omsøkte tiltak vil, som ovenfor nevnt, ikke berøre naturtypen. Det er ellers ikke fremkommet opplysninger i saken som tyder på at det kan befinne seg andre naturtyper eller arter i området, som ikke er fanget opp av nevnte registreringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at naturmangfold i liten grad berøres av omsøkte tiltak og det ikke kan påvises effekter av tiltaket på verdifull natur, legger kommunen til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven Prinsippene i Naturmangfoldloven vurderes med det som ivaretatt. Jf. Askeladden, riksantikvarens database for kulturminner, er det ingen registreringer i omsøkte område. Konklusjon: Etter en samlet vurdering mener rådmannen at hensynene det dispenseres fra blir tilsidesatt, men ikke i «vesentlig» grad. Rådmannen mener at fordelene, under tvil, kan vurderes som klart større enn ulempene og at vilkårene for å gi dispensasjon foreligger dermed foreligger. 16

17 60/14 Gnr/bnr 83/12 - Nordbø - søknad om deling av landbrukseiendom. Søker: Lisbeth og Knut Føreland Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 83/12 Saksbehandler Trude Engesland 1 Bygg- og miljøutvalget /14 SAMMENDRAG: Vennesla kommune har fått inn søknad om fradeling av en parsell på dekar bebygd areal på en landbrukseiendom i Hægeland. Formålet med fradelingen er etablering av samdrift i melkeproduksjon. Rådmannen vurderer at søknaden kan innvilges som omsøkt dersom det settes vilkår. Rådmannens forslag til vedtak: 1 Vennesla kommune gir samtykke til fradeling og opprettelse av ny grunneiendom, inntil 24 dekar på gnr/bnr 83/12, Nordbø i Hægeland med formål landbruk/samdrift, som omsøkt. 2 Det gis dispensasjon fra 60-metersbeltet for opprettelse av ny grunneiendom som omsøkt 3 Vilkår for fradeling er at resteiendommen, gnr/bnr 83/1 med flere, sikres lovlig atkomst til bakenforliggende arealer. 4 Tillatelsen faller bort dersom deling ikke er rekvirert innen Vedtaket er fattet med hjemmel i Jordloven 12 og Plan- og bygningsloven 19-2 og 20-1, jf Vedlegg: Søknad Kart vedlagt søknaden Oversiktskart 17

18 Bakgrunn for saken: Det søkes her om fradeling av dekar fra eksisterende landbrukseiendom. Arealene er i følge Gårdskart på internett fordelt slik: ca. 7 dekar fulldyrka jord, ca. 11 dekar innmarksbeite, resten er vei, tun og skog med lav bonitet. Ved oppmåling i kartet etter ønskede grenser måler arealet ca. 25 dekar. Søker har eid og drevet landbrukseiendommen på Føreland i mange år. De kjøpte nabogården, Nordbø, våren Det som nå søkes fradelt er eksisterende bygninger, driftsbygning og våningshus, på Nordbø samt deler av jordet og beitet på dette bruket. Formålet med fradelinga er at søker planlegger å etablere samdrift i melkeproduksjon med en melkeprodusent i nabolaget. Totalarealet på eiendommen er, i følger gårdskart på Internett, ca dekar. Av dette er 218 dekar fulldyrka jord, 61 dekar innmarksbeite og 968 dekar produktiv skog. Merknader: Omsøkte tiltak, deling av grunneiendom med formål landbruksdrift, er i tråd med kommuneplanen. Likevel er det nødvendig å dispensasjonsvurdere denne saken, da det ligger ei lita tjønn, Nordtjønn, nærmere enn 60 meter fra ny grense. Opprettelse av ny grunneiendom faller inn under betegnelsen «tiltak» i Pbl og rammes derfor av forbudet mot tiltak i 60-metersbeltet til vann og vassdrag. Da dette er fradeling av areal på en landbrukseiendom, må saken vurderes etter jordlovens 12. Det søkes om opprettelse av ny grunneiendom. Saken må følgelig også vurderes etter Pbl 20-1, jf Jf. Askeladden, riksantikvarens database for kulturminner, er det ingen registreringer på omsøkte eiendom. Lovgrunnlag: Etter jordlovens 12 skal en «Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.» Formålsparagrafen i jordloven sier blant annet at «Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessige gode løysingar.» Jf. Plan- og bygningslovens 26-1 må ikke opprettelse av ny grunneiendom gjøres på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot lov (Pbl), forskrift eller plan. Det «må 18

19 heller ikke gjøres slik at det dannes tomter som er uegnet til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering etter reglene i denne lov.» I følge Plan- og bygningsloven (Pbl) 19-1 krever dispensasjon en grunngitt søknad og naboer skal varsles på den måten som nevnt i Jf.Pbl 19-2, andre ledd, kan ikke dispensasjon gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter ei samla vurdering. Etter tredje ledd i 19-2 skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Jf. fjerde ledd bør ikke kommunen gi dispensasjon dersom statlige eller regionale myndigheter har uttalt seg negativt. For alle saker som berører naturmangfold følger det av Naturmangfoldloven 7 at prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Vurdering: Jordloven Da formålet med å søke fradeling er å danne grunnlag for å etablere samdrift vurderes fradeling som forsvarlig ut fra hensynet til vern av arealressursene. Omsøkte fradeling vurderes å legge til rette for formålstjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Det er ikke snakk om å dele fra parsellen og selge den fra bruket, men å ha muligheten til at den andre parten i samdriften kan kjøpe seg inn i denne delen av eiendommen der det er planlagt å gjøre omfattende investeringer i eksisterende bygningsmasse. Omsøkte fradeling vurderes ikke å føre til drift- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det vurderes tvert i mot som en fordel, da begge bruk styrkes ved å oppnå en stordriftsfordel. Da det fremdeles skal drives landbruksdrift på fradelte parsell er det i tråd med kommuneplanen og hensynet til kulturlandskapet ivaretas. Et delingssamtykke vurderes i denne saken å være i tråd med jordlovens formålsparagraf. Plan- og bygningsloven Søknaden vurderes som grunngitt og nabovarslet som nevnt i Pbl Det ligger flere hensyn bak nevnte bestemmelse. Et av hensynene er å bevare 60 metersbeltet langs vann og vassdrag som natur- og friluftsområde og hindre privatiserende tiltak. Dette for å ivareta allmennhetens mulighet til fri ferdsel. Bestemmelsen skal hindre tiltak som øker graden av privatisering av arealene. Allmennhetens tilgang til strandsona er viktig, også i et langsiktig perspektiv. Saken er ikke sendt på høring. Årsaken til det er at det i dette tilfellet er snakk om fradeling til uendret bruk. Det er ikke søkt om fysiske tiltak etter Pbl, kun opprettelse av 19

20 ny grunneiendom. Anleggelse av vei til jordene er nevnt i vedlegget til søknaden og vil bli behandla som egen søknad etter «Forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier». Utbygging/utbedring av eksisterende bygningsmasse vil og være søknadspliktig og behandles i egen sak. Disse tiltakene vil ikke være avhengig av dispensasjonsvurdering. Under behandling av denne saken har det ikke kommet fram elementer som skulle tilsi et høyt konfliktnivå. I tillegg er det viktig for søker å få en avklaring for å komme videre i prosessen med opprettelse av samdrift, slik at produksjonen kan komme i gang så raskt som mulig. Likevel ønsker rådmannen å sende kopi av saken til Fylkesmannen i Vest-Agder og Vest-Agder Fylkeskommune så snart vedtaket er fattet, slik at de er kjent med kommunens behandling av saken og kan benytte seg av klageadgangen dersom det skulle være noe viktig kommunen har oversett i behandlingen av saken. En fradeling og dispensasjon som omsøkt vurderes ikke å tilsidesette hensynene bak formålene i bestemmelsene. Neste trinn i dispensasjonsvurderingen er å vurdere om fordelene er klart større enn ulempene. Vennesla kommune trenger levende bygder og ser positivt på at noen er villig til å satse for å få et mer robust og framtidsretta landbruk. Samdrift kan være en måte å bidra til dette på. En slik utvikling i ei bygd vil ha positive ringvirkninger og vurderes som en klar fordel i dispensasjonsvurderinga. Det skal fortsatt drives landbruk på eiendommen etter en eventuell fradeling. På Nordbø er det relativt ny driftsbygning. Denne er utgangspunktet for det planlagte samdriftsfjøset. Bygningen er allerede der og tiltaket det nå søkes om er endring av grense. Med bakgrunn i dette kan ikke rådmannen se at det vil føre til ulemper eller endring av nåværende situasjon. I vurdering av om det kan gis tillatelse til å opprette ny grunneiendom, skal mulighet til tilfredsstillende vannforsyning, lovlig avløp og atkomst samt byggegrunn og miljøforhold inngå i vurderinga (Pbl 27-1, 2 og 4 samt 28-1). Da det allerede er bygninger på parsellen er det ikke tatt noen ny vurdering rundt disse elementene, men det bør settes vilkår om at resteiendommen skal sikres atkomst til bakenforliggende areal dersom det gis tillatelse til deling. Naturmangfoldloven Omsøkte tiltak berører naturmangfold. Jf. Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase, er det ikke registrert utvalgte naturtyper, truede eller nær truede naturtyper i omsøkte område. Jf. Artsdatabankens artskart, er det ikke registrert prioriterte arter, truede arter eller nær truede arter. Vest for omsøkte fradeling er det registrert vinterbeiteområde for rådyr. Det er ikke fremkommet opplysninger i saken som tyder på at det kan befinne seg andre naturtyper eller arter i området, som ikke er fanget opp av nevnte registreringer. Kravet i 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig 20

21 kunnskap, vurderes dermed å være oppfylt. Etter 9-12 skal kommunen vurdere med tanke på føre-var-prinsippet, samlet belastning og miljøforsvarlige teknikker samt at eventuelle kostnader skal plasseres hos tiltakshaver. Da det her er søknad om dispensasjon og deling uten at det skal foretas fysiske tiltak vurderes disse kriteriene lite relevante for saken. Konklusjon: Tiltaket er i tråd med kommuneplanen og vurderes ikke å tilsidesette hensynene bak formålet i bestemmelsene knyttet til byggeforbudssona. Fordelene med å gi en dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene. Det kan gis dispensasjon. Tiltaket vurderes ikke å være i strid med lov, forskrift eller plan. Det kan gis tillatelse til opprettelse av ny grunneiendom, men det bør settes krav om å sikre atkomstvei for resteiendommen, gnr./bnr. 83/1 med flere. Det kan gis delingssamtykke etter jordlovens bestemmelser. 21

22 61/14 Gnr/bnr 2/250 - søknad om deling - Kvarstein Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 2/250 Saksbehandler Trude Engesland 1 Bygg- og miljøutvalget /14 SAMMENDRAG: Det søkes om deling av boligtomt på Kvarstein. Søker er Gunhild Skomedal Eik. Søknaden er i strid med kommuneplanen. Under arbeidet med gjeldende kommuneplan ble det gjort prinsipielle vurderinger knyttet til videre utbygging på Kvarstein. I arealdelen til kommuneplanen ble det vedtatt å ikke ta inn nye boligområder på Kvarstein, men å gi landbruket en ekstra beskyttelse gjennom å innføre hensynssone landbruk. Rådmannen konkluderer med at søknaden bør avslås. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 26-1 avslår Vennesla kommune søknad om deling av grunneiendom gnr. 2, bnr. 250 på Kvarstein. Vedlegg: Søknad med vedlagt kart Oversiktskart 22

23 Bakgrunn for saken: Vennesla kommune har fått inn søknad om deling av grunneiendom gnr / bnr 2/250 på Kvarstein. Formålet med søknaden er at sønn til søker ønsker å sette opp bolig på omsøkte parsell. Eiendommen er i utgangspunktet 1459,2 m 2. Det søkes om fradeling av et areal på 763,4 m 2. Merknader: I kommuneplanens arealdel ligger eiendommen i sin helhet innenfor LNF med hensynssone landbruk. Planen har vært gjenstand for høringer og grundige vurderinger og prioriteringer. Kommunestyret vedtok planen i juni Under behandling av gjeldende kommuneplan ble det gjort vurderinger av konkrete innspill til tomter som ulike forslagsstillere ønsket omgjort til boligformål i ny kommuneplan. Rådmannens Likevel mener rådmannen, utfra den prosessen som har foregått på Kvarstein, at verken små eller store områder på Kvarstein endres til boligbebyggelse.» Kommuneplanen er svært sentral i arealsaker og det er viktig at ikke vedtak i enkeltsaker undergraver den. Lovgrunnlag: Jf. Plan- og bygningslovens 26-1 må ikke opprettelse av ny grunneiendom gjøres på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot lov (Pbl), forskrift eller plan. Det «må heller ikke gjøres slik at det dannes tomter som er uegnet til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering etter reglene i denne lov.» For alle saker som berører naturmangfold følger det av Naturmangfoldloven 7 at prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Vurdering: Omsøkte tiltak, deling av grunneiendom med formål boligeiendom, er i strid med kommuneplanen. På Kvarstein har det vært en omfattende prosess knyttet til hvor det skal tillates boligbygging. Jf. Askeladden, riksantikvarens database for kulturminner, er det ingen registreringer på omsøkte eiendom. Saken er ikke sendt på høring og det er ikke foretatt en dispensasjonsvurdering av denne søknaden da det tidligere er gitt klare signaler om at slik boligbebyggelse, som her er omsøkt, ikke er ønskelig på Kvarstein. I vurdering av om det kan gis tillatelse til å opprette ny grunneiendom, skal mulighet til tilfredsstillende vannforsyning, lovlig avløp og atkomst samt byggegrunn og miljøforhold inngå i vurderinga. Siden det i denne saken innstilles på avslag, er ikke disse forholdene vurdert. Omsøkte tiltak berører naturmangfold. Jf. Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase, er det ikke registrert utvalgte naturtyper, truede eller nær truede naturtyper i omsøkte 23

24 område. Jf. Artsdatabankens artskart, er det ikke registrert prioriterte arter, truede arter eller nær truede arter. Det er ikke fremkommet opplysninger i saken som tyder på at det kan befinne seg andre naturtyper eller arter i området, som ikke er fanget opp av nevnte registreringer. Kravet i 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, vurderes dermed å være oppfylt. Etter 9-12 skal kommunen vurdere med tanke på føre-var-prinsippet, samlet belastning og miljøforsvarlige teknikker samt at eventuelle kostnader skal plasseres hos tiltakshaver. Da rådmannen innstiller på å avslå søknaden er ikke disse punktene vurdert nærmere her. Konklusjon: Under arbeidet med gjeldende kommuneplan ble det gjort prinsipielle vurderinger knyttet til videre utbygging på Kvarstein. I arealdelen til kommuneplanen ble det vedtatt å ikke ta inn nye boligområder på Kvarstein, men å gi landbruket en ekstra beskyttelse gjennom å innføre hensynssone landbruk. Rådmannen konkluderer derfor med at søknaden bør avslås. 24

25 62/14 Gnr/bnr 23/280 - Bruvegen 1 - søknad om tillatelse - rammetillatelse m/dispensasjon for tilbygg verkstedbygg og oppgradering garderobeforhold. Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 23/280 Saksbehandler Jan Erik Heddeland 1 Bygg- og miljøutvalget /14 SAMMENDRAG: Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om plankrav, 1.2, for oppføring av et tilbygg til eksisterende bygningsmasse. Avstanden til elva vil bli 29 m for omsøkte tiltak, men det vil likevel ikke komme nærmere elva enn allerede oppførte bygningsmasse (sandsiloen). Rådmannen vil for øvrig vise til at det i rådmannens budsjettforslag ble foreslått en ombygging av lokalene til teknisk for å kunne få tilfredsstillende arbeidsforhold for de ansatte. Gjennom budsjettvedtak i kommunestyret ble det vedtatt å utrede ulike alternativer for lokalisering av teknisk i framtiden, hvorav ett av alternativene vil kunne være i dagens lokaler. Det pågår nå en prosess for å vurderer ulike alternativer for lokalisering. Dette vil komme til politisk behandling som en egen sak på et senere tidspunkt. Det er ikke konkludert i forhold til hvilket alternativ som vil bli valgt. Samtidig er det ønskelig å ha de formelle forhold på plass for justering av nåværende lokaler dersom det skulle konkluderes med at det er dette man ønsker. Men det er altså uvisst om det omsøkte tiltaket vil bli gjennomført. Rådmannens forslag til vedtak: B-/M utvalget gir i medhold av plan- og bygningslovens 19-2 dispensasjon fra kommuneplanens plankrav for oppføring av et tilbygg til eksisterende bygningsmasse som omsøkt. Vedlegg: o Bilder og kart o Søknad o Rev. dispensasjonssøknad 25

26 Bakgrunn for saken: Gjeldende plangrunnlag: Uregulert. Avsatt til næring i arealdelen av kommuneplanen. Lovgrunnlag: Søknad om dispensasjon fra kommuneplan skal behandles i henhold til bestemmelsene i plan- og bygningsloven kap. 19. Søknaden skal også behandles i henhold til naturmangfoldlovens 7. Åpnes det for å gå videre med søknaden skal endringen behandles som tiltak etter plan- og bygningslovens 20-1 og Naturmangfold: For alle saker som berører naturmangfold følger det av Naturmangfoldloven 7 at prinsippene i 8 retningslinjer ved -12 skal legges til grunn som utøving av offentlig myndighet. Etter kommunens vurdering berører omsøkte tiltak ikke naturmangfold og det legges til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven Om dispensasjoner: Plan- og bygningslovens 19-1 krever grunngitt og nabovarslet dispensasjonssøknad. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i pbl 1-8. Plan- og bygningsloven 19-2 fastsetter krav til kommunens saksbehandling. Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra, eller lovens formål ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt. Dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt, skal det ikke foretas en ytterligere samlet vurdering av om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Dispensasjonssøknaden: Det er søkt om dispensasjon fra bestemmelsen i kommuneplanen om plankrav. Som begrunnelse oppgir ansvarlig søker/tiltakshaver i hovedsak at: Det ønskes et mer funksjonelt bygg tilpasset det formål i dag tjener for teknisk forvaltning. Reparasjonsarbeider av større biler og utstyr foregår nå utendørs på grunn av plassmangel i eksisterende verksted. Dette genererer uønsket støy til naboene. Etter omsøkte tilbygg vil disse arbeidene kunne foregå innendørs og støyen vil bli vesentlig redusert. 26