F U R U L U N D E N / R I S Ø B A N K M A N D A L F O R V A L T N I N G S P L A N

Transkript

1 Mandal kommune, Parkvesenet 1999 F U R U L U N D E N / R I S Ø B A N K M A N D A L F O R V A L T N I N G S P L A N GIERT TØRRISSON GIERTSEN NEDENES SERIT ARBORES QVAE ALTERI SAECVLO PROSINT. TRÆERNE PLANTEDE AN TIL GAVN FOR DE KOMMENDE SLEKTER EN SØNNESØN SATTE STENEN.

2 Innhold 1 ISTORIE PARAFINFABRIKKEN PÅ RISØBANK BYGNINGENE PÅ RISØBANK TOPOGRAFI BESKRIVELSE OPPRINNELSE/UTVIKLING BIOLOGISK MANGFOLD Tiltak FUGLER I FURULUNDEN, REGISTRERTE ARTER VIKTIGE OMRÅDER I FURULUNDEN: Kallhammerområdet: Risøbankområdet: Strandområdene mot Sponga: Tiltak/framtidig skjøtsel av Furulunden DYRELIV Tiltak dyreliv VEKSTFOROLD Tiltak VEGETASJON TRÆR Furu Pinus sylvestris Svartfuru Pinus nigra Buskfuru Pinus mugo Lerk Larix decidua Gran Pica abies vitgran Picea glauca Sitkagran Picea sitcaensis DouglasgranPseudotsuga menziesii engebjørk Betula pendula Dunbjørk Betula pubescens Svartor Alnus glutinosa Gråor Alnus incana Bøk Fagus silvatica Eik Quercus Osp Populus tremula Spisslønn Acer platanoides Platanlønn Acer pseudoplatanus Ask Fraxinus excelsiur Selje Salix caprea Rogn Sorbus aucoparia Asal Sorbus aria egg Prunus padus assel Corylus avellana Fuglekirsebær Prunus avium Lind Tilia cordata Alm Ulmus glabra Tiltak SKOGSDRIFT BUNNDEKKENDE PLANTER I FELT- OG BUSKSJIKT I FURULUNDEN

3 ) Strandsamfunnet ) Skogsamfunnet GRESSAREALER Tiltak PLANTESAMLING Tiltak REGISTRERING AV LAV- OG MOSEFLORAEN I FURULUNDEN, Sammenfatning: Innledning Tidligere undersøkelser og innsamlinger Metoder og navnsetting Kryptogamflora og vegetasjon Rødlistearter og andre interessante funn Delområder av spesiell verdi obdeheia Området ved Lysthuset og Lysthusheia Svartebakken STRANDSONEN Tiltak TRAFIKKAREALER/INSTALASJONER VEGER Tiltak STIER Tiltak PARKERING Tiltak BYGNINGER Tiltak INFORMASJONSTAVLER KRIGSMINNESMERKER Tiltak BRUK - SLITASJE ADFERDSREGLER FOR S FRILUFTSOMRÅDER LANGS KYSTEN OG STATENS FRILUFTSOMRÅDE RISØBANK Formål Virkeområde og ikrafttredelse Adferd generelt Flerbrukshensyn Avfall og søppel Bruk av åpen ild * Bruk og fortøyning av båt og annen farkost Telting og overnatting Båndtvang og tilsyn med hund Fiske, jakt og fangst Bær, sopp, blomster m.v Motorisert ferdsel på land Særskilte adferdsregler Dispensasjon vertredelse Tiltak ARRANGEMENTER/AKTIVITETER Tiltak TENNISBANEN PÅ RISØBANK Tiltak VEDLIKEOLD

4 10 OPPSUMMERING TILTAK, INVESTERING OG DRIFT INVESTERINGSPLAN DRIFTSPLAN SAMMENDRAG/KONKLUSJON STIKKORDREGISTER

5 Forord Furulunden/Risøbank er et unikt og mye brukt naturparkområde på ca 1400 daa, tett inntil sentrum av Mandal. Områdene er av lokal, regional og nasjonal interesse. Mandal kommune står som eier av Furulunden, mens staten eier området rundt Risøbank. Furulunden og Risøbank har gjennom tidene vært utsatt for utbyggingspress og skoler og parkeringsplasser har i de senere år blitt bygd i de områder som tidligere naturlig "tilhørte" Furulunden/Risøbank. For å ta vare på Furulunden er det dannet en interesseforening; Furulundens Venner (FFV) som parkvesenet samarbeider med. Naturen er også i de senere år utsatt for mere press fra brukere av forskjellig kategori. Store speiderleirer, strandvolleyballturneringer og mindre arrangementer av varierende art har satt sitt preg på skog og strender. Mange av sårene leges gjennom årenes løp, men enkelte skader kan bli fatale dersom det ikke på forhånd er gitt retningslinjer og begrensninger knyttet til bruken av områdene. vorfor forvaltningsplan Planen er laget for å gi informasjon om hva Furulunden/Risøbank har å tilby brukere av området, hvilke retningslinjer og mål som bør settes for fremtiden og hva som må iverksettes for å oppnå målene slik at flest mulig; bevegelseshemmede, syklister, joggere og turgåere skal kunne ha størst mulig opplevelse og rekreasjon i bruk av områdene. Forvaltningsplanen er retningsgivende og ikke juridisk bindende og ment som et arbeidsredskap i forvaltningen av området. Roald Larsen Arvid Gulbrandsen Gerd Jorunn Jakobsen 4

6 5

7 1 ISTORIE For 200 år siden bestod områdene som vi i dag betegner som Furulunden/Risøbank av åpne sandsletter. Før det ble plantet skog i området mellom bebyggelsen på sanden og Sjøsanden i første halvdel av 1900-tallet kunne en tydelig se fordypningen i terrenget (tversgående midt i bildet), der Mandalselvas hovedløp gikk før ca (bildet er hentet fra boka Mandal bys historie av Finn-Einar Eliassen). Det var i forbindelse med nydyrking av Vestnessletta at sorenskriver Friedriksen fikk ideen om å plante et belte av skog for å stoppe sandflukten. De første utplantningene skjedde derfor mellom Speilen og Lysthuset. I forbindelse med dyrkningsarbeidene ble det innleid hjelp fra Skottland. Disse hadde med seg flere tusen planter av furu og lerk fra hjemlandet. Amaldus Nielsens maleri Banken ved Mandal gir et inntrykk av området mellom Bankebukta og obdeheia den gang Spidsmagerboden i Vester-Risør, som bebyggelsen ble kalt, lå her. Til venstre ser vi obdeheia og i bakgrunnen, midt i bildet, Gismerøya. (bildet er hentet fra boka Mandal bys historie av Finn-Einar Eliassen). 6

8 Etter få år overtok Giert Giertsen som var svigersønn til Friedriksen arbeidet med tilplanting av områdene som senere skulle få navnet Furulunden. Kommunen kjøpte Furulunden i 1893 av Tønnes Wathne. I salgskontrakten hadde Wathne fått med en heftelse som krevde at skogen skulle drives forstmessig. Dette ble fulgt opp av kommunen ved at det i tidsrommet ble plantet ca planter. Dette var store, unike tall på den tiden. Under andre verdenskrig var det stor aktivitet i Furulunden/Risøbank-områdene. Opptil 2000 soldater var forlagt i området. Rester etter bunkere, skyttergraver og brakkemurer kan fortsatt sees. Da staten kjøpte Risøbank i 1969, ble områdene hetende Furulunden/Risøbank og utgjorde til sammen 1400 daa. Med til historien om Furulunden/Risøbank, hører også "stormen i 69". Ca 2000 m 3 gammel skog gikk tapt og det er i dag en direkte årsak til de forholdsvis store flatene av ensartet yngre skog. Frem til i dag har arealet endret seg lite, men offentlige bygg som skoler, idrettshall, svømmehall og parkeringsplasser har krevd sitt av områdene som på folkemunne alltid har tilhørt Furulunden/Risøbank. 1.1 Parafinfabrikken på Risøbank De to brødrene Johan Theodor Salvesen ( ) og Salve Christian Fredrik Salvesen ( ) utvandret fra Mandal til Skottland. Theodor slo seg ned i Grangemounth i 1843 og Christian i Leith i er la de grunnlaget for omfattende forretningsvirksomhet over store deler av verden, bl.a. innen skipsfart og hvalfangst. I 1840-årene utviklet den skotske kjemikeren James Young en metode for utvinning av lampeolje, såkalt parafinolje, fra skotske gasskull. 7

9 I en tid med stigende krav til godt lys så brødrene Salvesen muligheten for å produsere lampeolje etter Youngs metode også i Norge. De bestemte seg for å starte en fabrikk i Mandal. Et område på Risøbank ble innkjøpt og i løpet av våren 1862 ble bedriften Mandal Parafin Olje Co (MPOC) etablert. I 1864 omfattet bedriften 24 bygninger og bryggeanlegg ytterst på Risøbank og i 1866 var vel 120 mann i arbeid ved fabrikken, bl.a. flere skotske fagarbeidere. I løpet av de første 4 årene ble det produsert over 1 million liter lampeolje, som ble solgt over hele landet, helt til Finnmark. Dessuten ble det produsert smøreolje, parafinvoks, terpentin, steinkulltjære og kunstgjødsel. Ved fabrikken ble det også laget mer enn parafinlamper. På grunn av sviktende konjunkturer og økende konkurranse med importert lampeolje måtte MPOC, den første fabrikken som raffinerte mineralolje i Norge, avvikle i 1872 og i løpet av de følgende årene ble fabrikken revet. Etter at industrieventyret var slutt i Mandal, ble Risøbank overtatt av Christian Salvesens sønn Edward i 1900, men Salvesenfamilien har fortsatt sine verdensomfattende næringsvirksomheter frem til i dag. 1.2 Bygningene på Risøbank Lord Edward Salvesen ( ) fra Edinburgh satte i gang byggingen av et feriested i 1901 for seg og sin familie. Tittelen Lord fikk Salvesen på grunn av sitt embete som jurist. Fra 1905 til 1922 var han en av de 13 dommerne i igh Court of Justice. an fikk dermed retten til å bære tittelen Lord for hele sin levetid. Den skotske arkitekten Sir Robert Lorimer, som også stod for det nasjonale krigsmonumentet i Edinburgh, tegnet Risøbank. ovedbygningen, gartnerboligen, uthusene og drivhusene er holdt i engelsk stil. Lord Salvesen brukte store ressurser på å få fram torvlaget som fantes under sanden på den måten skapte han den engelske hagen. Omkring 1970 overtok staten eiendommen. Mandal kommune disponerer og står for vedlikehold av bygningene. I 1977 ble det gjennomført en større oppussing av Risøbank. uset blir bl.a. brukt som møtelokaler for foreninger og organisasjoner. 8

10 2 TOPOGRAFI 2.1 Beskrivelse I motsetning til de fleste skogsområdene rundt Mandal er store deler av Furulunden/Risøbank flatt. Bare enkelte heier stikker opp av landskapet. Områdenes syd- og vestside er omkranset av naturlige strender og svaberg, mens resten består av skog hvor furu er dominerende. 2.2 Opprinnelse/utvikling Etter istida var disse flatene havbunn og fjellknauser og heier var holmer. Mandalselvas flere utløp sørget for tilførsel av grus. Dette resulterte i vakre sandstrender og mager sandjord som vekstgrunnlag for planter. Mandalselvas løp gjennom tidene 2.3 Biologisk Mangfold Det er viktig at det bestrebes et biologisk mangfold i Furulunden/Risøbankområdene. Et biologisk mangfold består av stor artsrikdom innen vegetasjon, dyreliv, insekter, sopp, osv. For å oppnå et biologisk mangfold er det viktig med variasjon i skogen. Artene har hver sine krav til leve-/vokseplass og å kunne finne sitt naturlige miljø. Noen arter vil ha det fuktig, andre tørt. Lysforhold, sur eller næringsrik jord, tilgang til hekkeplasser, mat og næring er viktige elementer for å oppnå et biologisk mangfold Det er derfor nødvendig å etterlate døde og syke trær i skogen. Trærne vil tiltrekke seg insekter, fugler sopp lav osv. Etter hvert som døde trær, greiner etc brytes ned vil miljøet danne en stor og varierende artsrikdom. akkespetter vil finne reirplass i 9

11 trærne og andre arter bruker den døde veden til næring, beskyttelse, boplass og jaktområde. Furuskog med naturskogpreg Tiltak Legge forholdene til rette for å oppnå stor artsrikdom i vegetasjonen. La døde trær få stå eller felle dem og la dem bli igjen i skogen dersom de er farlige stående. La større del av hogstavfallet bli igjen i skogen 3 FUGLER I FURULUNDEN, Jon G. Nodeland og Runar Jåbekk Norsk Ornitologisk Forening - Mandal lokallag Våren 1998 startet NOF, Mandal lokallag et fuglekasseprosjekt i Furulunden. ovedmålet med prosjektet var å øke områdets verdi for hullrugende fuglearter. Prosjektet ble støttet økonomisk av Mandal kommune. I april 1998 ble 272 fuglekasser produsert, og disse ble hengt ut i løpet av mai måned. Det ble hengt ut 221 kasser for meis/svarthvit fluesnapper, 35 for stær og 16 for diverse mer spesielle arter (tårnfalk, kaie, linerle, trekryper og gråfluesnapper). 10

12 Da kassene ble hengt ut så pass sent, ble det en begrenset hekking i kassene i Følgende resultater ble registrert i 1998: 3.1 Registrerte arter Art ekkende par Produserte unger Kjøttmeis BIåmeis 6 35 Stær 1 0 Svarthvit fluesnapper 1 0 Totalt I tillegg til dette er det en del fuglekasser som fantes i Furulunden før vi startet vårt prosjekt. Disse er ikke regnet med i disse tallene, slik at den totale hekkebestanden av disse artene var noe høyere i I Forbindelse med fuglekasseprosjektet ønsker foreningen å registrere mest mulig av det fuglelivet som finnes i Furulunden. I de 20 årene NOF Mandal lokallag har eksistert, har flere av medlemmene studert fuglelivet i Furulunden. Selv om disse registreringene ikke har vært systematiske, så har vi ganske god oversikt over hvilke arter som bruker området. Det vi vil satse mest på i framtiden er å undersøke antallet av de vanligste hekkefuglene i Furulunden. Vi har delt inn Furulunden i 5 deler. Forskjellige medlemmer av foreningen har fått ansvaret for å følge opp fuglekassene, og foreta andre registreringer i sine respektive områder. På denne måten vil vi få en pekepinn på forskjeller i artsutvalg i de enkelte deler av Furulunden. Som et utgangspunkt for disse registreringene har vi laget en oversikt over hvilke arter som til nå er registrert i Furulunden. Under utarbeidelsen av denne artslisten ha vi valgt å kun ta med arter som på en eller annen måte "bruker" Furulunden. Det vil si at arter som tilfeldigvis flyr over området er utelatt. Vi har også utelatt våtmarksfugler som kun finnes i tilgrensende områder (Sponga, Bankefjorden m.m.). ovedgrunnen til dette er at vi vil konsentrere oss om arter som påvirkes av hvordan Furulunden skjøttes. I artslisten har vi brukt følgende symboler: : ekking er påvist h: Mulig eller sannsynlig hekking. B: Bruker Furulunden regelmessig (til matsøk, skjul og lignende) 11

13 b: Bruker Furulunden sporadisk Gråhegre B Knoppsvane B Kanadagås B Stokkand B Krikkand b Spurvehauk Bh ønsehauk b Vipe b Tjeld b Strandsnipe b Rugde Bh Enkeltbekkasin B ettemåke B Fiskemåke B Sildemåke B Gråmåke B Svartbak b Makrellterne b Ringdue Tyrkerdue Gjøk b ornugle Kattugle (først reg. 1998) Tårnseiler B Grønnspett Bh Svartspett B Flaggspett vitryggspett b Dvergspett (først reg. 1998) Tretåspett b Vendehals h Sanglerke b Låvesvale Taksvale B Sandsvale b Trepiplerke eipiplerke B Skjærpiplerke B Linerle Gjerdesmett Jernspurv Rødstrupe Rødstjert h Svarttrost Gråtrost Rødvingetrost Måltrost Rørsanger b Sivsanger b Gulsanger b Tomsanger agesanger Møller Munk Løvsanger Gransanger B Bøksanger h Fuglekonge Gråfluesnapper Svarthvit fluesnapper Stjertmeis b Svartmeis Kjøttmeis Blåmeis Toppmeis h Granmeis B Spettmeis Trekryper Nøtteskrike h Skjære Kråke Kornkråke b Kaie h Ravn b Stær Gråspurv Pilfink b Bokfink Bjørkefink B Grønnfink Grønnsisik Gråsisik h Tornirisk b Dompap Kernebiter Rosenfink h Grankorsnebb B Furukorsnebb b Gulspurv Sivspurv b 12

14 Konstatert hekking: Mulig/sannsynlig hekking: 39 arter 11 arter Totalt antall registrerte arter: 90 Etter sesongen 1999 vil vi forsøke å anslå antall hekkende par av de forskjellige artene. 3.2 Viktige områder i Furulunden: Det er enkelte områder i Furulunden som peker seg ut som spesielt verdifulle for fugl. Dette skyldes enten at områdene huser mange arter, eller at området er viktig for arter som ikke finnes i andre deler av Furulunden. Vi vil her nevne de viktigste områdene: Kallhammerområdet: Dette området er det et stort innslag av eldre løvskog. Dette gir et variert skogsbilde, som sammen med relativt kupert terreng og lite forstyrrelse gir stort artsmangfold. I dette området finnes spor av leireutvinning i form av dype groper i skogsbunnen Risøbankområdet: Området er svært variert, med grovstammet og høy skog i kombinasjon med mye tett buskvegetasjon og åpne områder. Dette gir også stor artsvariasjon Strandområdene mot Sponga: Dette området benyttes som hvileplass for svaner, gjess, ender og vadere. Disse artene vil gjeme ha det litt åpent på hvileplassene, og det er derfor viktig at vegetasjonen ikke sprer seg helt ut til strandkanten. Strandsonen her er også en viktig insekt "produsent" i tørre somrer, og har derfor betydning for mattilgangen for småfugl som hekker i Furulunden Tiltak/framtidig skjøtsel av Furulunden NOF, Mandal lokallag har registrert et stadig rikere fugleliv i Furulunden. Etablering av arter som dvergspett og kattugle som hekkefugler er på mange måter et "kvalitetsstempel" på en fuglevennlig skog. Likevel er det store forskjeller på hvor attraktive de forskjellige delene av Furulunden er for fugl. Dersom man ønsker et enda rikere og mere variert fugleliv vil følgende tiltak være viktige: 1: Skape et mest mulig variert skogsbilde, med flest mulig treslag, og en større andel løvtrær. Insektproduksjonen er betydelig større i løvskog enn i barskog. 13

15 2: Skape en tettere undervegetasjon av trær, busker og kratt. Dette gir bedre muligheter for skjul. 3: Unngå å fjerne døde og døende trær, som er viktige insekt-"produsenter". Dersom trærne utgjør en fare for ferdselen, bør de felles, men ikke fjernes. 4: Ferdsel bør forsøkes kanalisert til allerede eksisterende stier, slik at de områdene som benyttes minst av folk kan være tilholdssteder for de skyeste artene. Fugleliv ved Sponga 4 DYRELIV Det er ikke foretatt registreringer av dyrelivet i Furulunden/Risøbankområdene. Man bygger derfor kun på antakelser. Med bakgrunn i at skogen er ung, vil det neppe finnes skjelne arter Tiltak dyreliv Det bør foretas en undersøkelse av dyre- og insektslivet i Furulunden/Risøbankområdene for å kunne følge utviklingen i fremtiden. 14

16 5 VEKSTFOROLD Vekstforhold er naturgitte forhold som omhandler vann/næringsinnhold/jord og lysforhold. Fjell, knauser og småheier kan grovt sett sidestilles, da vegetasjonen på disse områdene har liten tilgang på vann og næring, men stor tilgang på lys. Flate partier kan inndeles i: Områder med skrinn sandjord Områder med middels god tilgang på næring Områder med fuktig til sumpig jord. Kart som viser inndeling av vekstforhold Tiltak Det er viktig at vedlikehold av områdene blir utført på en slik måte at vekstforholdene ikke endres: 15

17 Opprettholde, men ikke utvide eksisterende grøftenett for ikke å forstyrre vekstvilkårene til trær og planter. Grøfting bør foretas hvert 10. år for å hindre endringer i grunnvannspeilet. En slik endring vil kunne medføre rotvelt av store mengder trær som under stormen i 69. Unngå kunstig tilførsel av næring i form av gjødsling La større deler av hogstavfall ligge igjen i skogen for å opprettholde eksisterende næringsinnhold i jorda og bidra til større variasjon i artsmangfold. 6 VEGETASJON Ut fra differensierte vekstforhold vil man i en naturlig skog få forskjellige vekster i de enkelte områder. En konkurranse mellom vekstene vil bli vunnet av dem som er spesielt tilpasset. Røsslyng vil f.eks. seire der det er lite vann og næring, men mye lys. Smylegras trives f.eks. i områder med bedre vekstforhold. 6.1 Trær Som tidligere nevnt var furu og lerk plantene som dominerte områdene Furulunden og Risøbank. I dag utgjør Furu ca 90% av stående kubikkmasse. Resten består hovedsakelig av lerk gran og bjørk samt enkelte andre løvtrær Furu Pinus sylvestris Furu har sine naturlige leveområder på skrinn mark med god lystilgang og har derfor tilpasset seg bra. Får den i tillegg plass til å strekke ut grenene danner den et nydelig tre med alderen. Tegn tyder imidlertid på at furu i enkelte områder i Furulunden/Risøbank har for god tilgang på næring. Dette slår ut i vridde toppskudd og rask vekst Svartfuru Pinus nigra Svartfuru finnes i fåtall hovedsakelig som store trær. Sannsynligvis er treet plantet av familien Salvesen som i sin tid eide Risøbank. Svartfuru har litt lengre nåler enn vanlig furu. De trærne som står forteller sin historie, men det synes å være liten grunn til å plante nye. 16

18 Buskfuru Pinus mugo Buskfuru finnes hovedsakelig innenfor Sjøsanden. Vekstformen er lav og tett. Dette gjør dem spesielt velegnet til lebeplantning. Buskfuru passer dårlig i blanding med andre trær da den er kravstor på lys Lerk Larix decidua Lerk er mere kravstor til vokseplassen enn furu, men blir mange steder i Furulunden et flott tre. I likhet med furu kan den bli veldig gammel. Lerk er nålefallende og gjør seg nok best i blanding med furu Gran Pica abies Gran finnes spredd enkelte steder Furulunden. Den treet krever god jord, men er ikke så lysavhengig som furu og lerk. Store masseplantinger med gran virker dystert og medfører også en enkel og ensformig undervegetasjon. Granas plass i en naturskog som Furulunden/Risøbank synes riktig som den er i dag vitgran Picea glauca vitgran er et forholdsvis nytt treslag i Furulunden/Risøbank. Treet har fint farget bar med et rufsete preg. Tendensen er at treet råtner i forholdsvis ung alder, noe som har ført til at det ikke blir plantet hvitgran i Furulunden/Risøbank Sitkagran Picea sitcaensis Treet har blågrønne spisse nåler og kraftig greinsetting. Egnet til lebeplanting og er brukt til dette ved Lambertstranda. En slik beplanting er tett og dyster og hindrer undervegetasjon, men samtidig gjemmested for dyr DouglasgranPseudotsuga menziesii Et bartre med spesielle kongler. Et fåtall unge trær finnes i området innenfor Furuly barnehjem. Mortrærne står plantet i Paulusparken engebjørk Betula pendula engebjørk greier seg godt i god jord, men vokser også i tørre omgivelser. Dette er den bjørka som blir eldst og størst. Flott treslag i grupper eller blanding Dunbjørk Betula pubescens Dunbjørk skiller seg fra hengebjørk med hvitere stamme og ikke-hengende greiner. Denne arten greier seg mye bedre i fuktige/sumpige omgivelser. Treet bør gis muligheter i slike områder Svartor Alnus glutinosa Svartor trives godt i sumpige områder. Et flott tre som kan stå med røttene i vann, i 17

19 motsetning til andre løvtrær. Den beholder bladene grønnfarget om høsten og er artig for den som vet å sette pris på nyanser i naturen Gråor Alnus incana Gråor er et vanlig treslag på østlandet. Det finnes noen få eksemplarer på Risøbank. Kjennetegnes med glatt, grå bark Bøk Fagus silvatica De fleste av bøketrærne som finnes i Furulunden/Risøbank er frøformerte planter fra hager eller parker, med unntak av et lite felt på Risøbank som er plantet. Bøk krever god jord, men er flotte trær med store kroner og lange greiner Eik Quercus Sommereik Quecus robur og Vintereik Quercus petraea finnes med få flotte unntak bare som yngre trær. Som enkeltstående er eika etter manges mening det fineste treet vi har. I motsetning til furu blir eika flottere desto bedre vekstforholdene er. Eika har stor innvirkning på det biologiske mangfold. Spesielt et mangfoldig insektsliv som igjen bidrar med et mangfold av fuglearter. En enkelt eik kan huse inntil 1000 forskjellige arter av lav, mose, sopp og insekter gjennom hele livsløpet Osp Populus tremula Det finnes ingen gamle trær av denne arten i Furulunden/Risøbank. Ospa krever god jord for å bli gammel. Den er et flott tre og kjennetegnes med "vinkende" blader selv i nesten vindstille. Ospa har også flotte høstfarger. Treet er viktig for hakkespetter og andre hulrugere Spisslønn Acer platanoides Lønn forekommer i områdene bare som yngre trær. Den er kravstor til jordsmonnet. Lønna gir en flott variasjon i skogsbildet og utmerker seg med av og til røde, vakre høstfarger Platanlønn Acer pseudoplatanus Som over, men alltid med gule vakre høstfarger Ask Fraxinus excelsiur Ask finnes i få eksemplarer og passer nok som de fleste andre løvtrær best i blandingsskog eller i små grupper. Purpurrøde blomster tidlig om våren er et av særtrekkene til aska Selje Salix caprea Selje hører naturlig til i en naturpark som i en naturskog. Den gir da også mange fine opplevelser med sine "pyser" eller "gåsunger".. 18

20 Rogn Sorbus aucoparia Lite tre med hvite blomster som senere blir til røde bær. Rogn vokser spredt over hele Furulunden/Risøbank -området. Rogna har stor betydning for fuglelivet og hvem har vel ikke laget seljefløyte Asal Sorbus aria Det finnes et fåtall av arten blant annet på obdeheia. Treet likner på rogn, men har enklere blader med sølvfarge egg Prunus padus eggen er begrenset til noen få lokaliteter som Sjøsanden og Risøbank. Treet utmerker seg med fin blomstring og sorte bær om høsten. Det er foretatt enkelte utplantinger i senere tid og dette bør fortsette i begrenset omfang assel Corylus avellana Tre eller busk som finnes i relativt få bestander i områdene. Kjent for nøtter som er ettertraktet av mennesker og bl.a. ekorn. Passende til undervegetasjon og er plantet til dette formålet. Ytterligere planting kan foretas Fuglekirsebær Prunus avium Det finnes noen få eksemplarer i Furulunden/Risøbank - området, de fleste rundt Lysthuset. Treet har fine høstfarger og søte bær. Trærne er frøformerte ved hjelp av fugler og har sin opprinnelse fra hager i nærheten. Det er liten grunn til å øke antallet fuglekirsebær Lind Tilia cordata Lind er et varmekjært tre. Den er naturlig på Sørlandet og finnes oftest naturlig mellom store steiner eller i ur hvor det er best temperatur. Det finnes kun et fåtall av arten i Furulunden/Risøbank Alm Ulmus glabra Alma er et flott løvtre. Den blir ikke plantet i dag da man forventer at arten vil dø ut hovedsakelig på grunn av almesyke. Et fåtall unge trær finnes i området Tiltak Fordelingen av de forskjellige artene synes noenlunde riktig. Men ettersom boniteten blir bedre (p.g.a. forurensing og avfall fra trærne ), vil det være ønskelig med flere løvtrær av forskjellig slag. 19

21 Treslagskifte fra gran til bjørk og svartor i et sumpområde ved "Tyskerveien" anbefales. Positive tiltak vil også være å plante enkelte eiketrær på "Verksletta". I et lengre perspektiv vil eika her kunne fremstå som kraftige monumentale trær. 6.2 Skogsdrift Det er Mandal parkvesen som har ansvaret for skogen i Furulunden/Risøbank - området. I planarbeidet blir brukt skogbruksplan som er utarbeidet av Agder Skogeigerlag i nært samarbeidd med parkvesenet. Videre har herredskogmester Tolleiv omme som yrkesaktiv og pensjonist vært en viktig støttespiller i planlegging av den årlige skogpleien. Det settes ingen økonomiske krav til skogsdriften i områdene. Tynning og plukkhogst har vært dominerende i den senere tid. På grunn av "Stormen i 69" finnes store felter med ensartet yngre skog. Disse og andre ungskogholt trenger jevnlig tynninglar man trærne få stå for tett uten tynning vil de bli altfor sterkt oppkvistet. De vil få en lang tynn stamme med en grønn dusk i toppen. Samtidig vil det også bli for lite lys ved bakken slik at bunnvegetasjon ikke etableres. Opprydning etter hogst foregår i dag ved hjelp av "Dugnadsgjengen" som er et arbeidslag bestående av for det meste pensjonister. ogstavfall blir flist opp og lagt på stier. "Dugnadsgjengen" utfører en prisverdig jobb som ellers ikke ville blitt utført. Det er allikevel viktig at mye av hogstavfallet blir liggende tilbake i skogen. Det blir mye "liv" under en greinhaug. Plukkhogst eller uthogging av små lommer i bestander er også vanlig. Dette skjer på skrinn mark for å oppnå naturlig foryngelse av furu. Småskog av furu stenger for gjennomsyn og gir intimitet. Ellers vil foryngelsen foregår ved planting. Det legges vekt på at skogen skal ha en eldre bestand enn det som ville være normalt i økonomisk skogbruk. Å bevare fine store trær er en naturlig del av planleggingen og prioriteres høyt. Denne form for skogpleie gir brukerne en variert skog som igjen gir større opplevelsesmuligheter, men det bør legges større vekt på det biologiske mangfoldet i skogen. Noen eksempler på dette kan være å beholde gamle og unge trær side om side, krattvegetasjon, mindre opprydding etter hogst, la skogen bli eldre og la døde trær av alle arter få stå eller ligge. Dette vil få stor betydning for det biologiske mangfoldet. Da Furulunden på flere sider grenser til byggefelt, får parkvesenet stadig henvendelser fra beboere som ønsker trær felt. Begrunnelsen vil ofte være at trærne tar sol eller hindrer for utsikt. Redsel for at trærne kan velte over hus kan også være begrunnelse. Parkvesenet ser det som sin overordnede plikt, i størst mulig grad ta vare på trærne og spesielt de store og gamle. Det er derfor ingen enkel oppgave å bestemme når trærne skal felles eller stå. Det er utarbeidet egne søknadsskjema for dette formål. 20

22 Tømmervelter i Furulunden 6.3 Bunndekkende planter i felt- og busksjikt i Furulunden Fritt redigert etter utkast av Maria elene Nodeland, Mandal, som vellvillig lagde oversikten ut fra egne observasjoner i Furulunden/Risøbankområdet. un understreker at oversikten ikke er komplett og at det bør utarbeides mer nøyaktig oversikt over karplantene i området. En grovinndeling av karplantene i Furulunden gir 1) Strandsamfunn med a) sandstrand og b) strandberg, som i et belte avgrenser 2) Skogsamfunnet ) Strandsamfunnet Furulundens mer eller mindre sammenhengende belte med småstrender er avbrutt av strandberg. Disse strandbergene har en del krypende og utholdne arter, som står imot vind og bølgesprut. Artene tolererer et skrint jordsmonn, men er ofte knyttet til sprekker i berget hvor de finner feste. 21

23 Eksempelvis kan kystbergknapp Sedum anglicum, smyle Deschampsiaflexuosa og dvergsmyle Airapraecox nevnes. På fuglegjødslet berg kan noe forvokste former av disse artene oppstå. I forlengelsen av strandbergene finnes det enkelte steder strandkratt. Dette er helst i dypere forsenkninger som er mer beskyttet mot vinden, men likevel lysåpent. er møtes planter både fra strandsamfunnet og skogen innenfor. Disse er ikke særlig spesielle. Strendene har forskjellig karakter med hensyn til kornstørrelse, farge og profil på grunn av forskjellig påvirkning av sjø og vind. Dette gjenspeiler seg i ulik vegetasjon på de ulike strendene.- I enden av Kallhammeren er det en smal strand med en større eng bak som nok vil gro til etterhvert. Stranden har blant annet innslag av strandarve onckenya peploides, strandkjempe Plantago maritima og ålegrass Zostera marina. Påfølgende berg mot Bankebukta har mye dvergsmyle Aira praecox, rødsvingel Festuca rubra og kystbergknapp Sedum anglicum. er som på mange andre strandberg deltar flere skogs- og kantarter, så som marimjelle Melampyrum sp., blåklokke Campanula rotundifolia og tiriltunge Lotus corniculatus. I små forsenkninger mellom strandberg og sandflekker finnes lyskrevende arter som lintorskemunn Linaria vulgaris, vendelrot Valeriana sambucifolia, rødkløver Trifolium pratense og strandsmelle Silene uniflora m.fl. Innerst i Bankebukta er det et mindre utvalg av helt eller delvis nedsenkede vannplanter Langs Langstranda finnes flere strandplanter, gåsemure Potentilla anserina og strandnellik Armeria maritima er to iøynefallende innlslag her. Andre planter er strandrug Leymus arenarius, strandkjempe Plantago maritima, krushøymol Rumex crispus, fuglevikke Vicia cracca, engsvingel Festuca pratense, kveke Elymus repens, rødsvingel Festuca rubra, smyle Deschampsia flexuosa, tunbalderbrå Chamomilla suaveolens, strandsmelle Silene uniflora, sløke Angelica sylvestris, gulmaure Galium verum og tiriltunge Lotus corniculatus. I tillegg finnes rosebusker Rosa sp. midt på stranden. Lillebanken har for det meste nedtråkket marehalm Ammophila arenaria og strandrug Leymus arenarius. Storebanken er den stranden i Furulunden som har best utviklet dynestruktur. Vinden avsetter finkornet sand som i neste omgang omfavnes av ulike sandbindende planter. Marehalm Ammophila arenaria er en slik sandbinder. Andre 22

24 arter som opptrer. som sandbindere og tolererer tørken i sanddynene er strandrug Leymus arenarius og sandstarr Carex arenaria. Rødsvingel Festuca rubra og blåklokke Campula rotundifolia finnes på flaten ovenfor beltet av sterke sandbindere. På de øvrige småstrendene mot Sjøsanden finnes marehalm Ammophila arenaria og strandrug Leymus arenarius, delvis plantet. Sjøsanden har en sone med sandbindere som marehalm Ammophila arenaria, strandrug Leymus arenarius og sandstarr Carex arenaria. I tillegg finnes sandskjegg Corynephorus canescens og rødsvingel Festuca rubra her. Ovenfor beltet er buskfuru Pinus mugo, rose Rosa sp. og gyvel Cytisus scoparius. I senere tid har denne stranden tapt seg betraktelig artsmessig. Den sjeldne planten gulltorn Nex europaeus er bare en av dem som sannsynligvis er blitt borte. Sandskjegg Corynephorus canescens og markmalurt Artemisia campestris er to relativt sjeldne planter her, som må bevares. Strendene tilknyttet Furulunden bærer sterkt preg av skogens rekreasjonsfunksjon. Det yrende livet om sommeren resulterer i hyppig tråkk som sliter på vegetasjonen. Ved sterk slitasje synker artsdiversiteten. Dette har som nevnt spesielt Sjøsanden fått merke. Det lages sår midt i populasjoner av sjeldne, sårbare, arter som har etablert seg her over lang tid, og vanligere, mer konkurransedyktige arter overtar. Av botaniske og helst landskapsmessige årsaker er strandbeltet i Furulunden verdt å verne lokalt, men er for slitt til å være av verneverdig interesse nasjonalt ) Skogsamfunnet Skogen består av tettere, mindre tette og åpne områder I den virkeli tette granskogen finnes ingen urter i feltsjiktet. Løvskogsområdene og barskogsområdene er mindre tette og har utviklet undervegetasjon. En grov oppdeling av undervegetasjonen gir løvskog og barskog, selv om løvskogen kan variere i kvalitet. Føgende arter er typiske for en barskog med surt jordsmonn; Blåbær - Vaccinium myrtillus, Tyttebær - Vaccinium vitis-idaea, Smyle - Deschampsia flexuosa, Rødsvinge - Festuca rubra, Marimjelle - Melampyrum sp., Gjøksyre - Oxalis acetosella, Skogstjeme - Trientalis europaea, Sisselrot - Polypodium vulgare, Pors - Myrica gale, Nikkevintergrønn - Orthilia aecunda, 23

25 Perlevintergrønn - Pyrola minor, Klokkevintergrønn - Pyrola media, Olavsstake - Moneses uniflora, Vaniljerot - Monotropa hypopitys, Korallrot - Corallorhiza trifida. Ellers i Furulunden, der det er løvtrær, finnes blant annet: vitveis - Anemone nemorosa, Liljekonvall - Convallaria majalis, Maiblom - Maianthemum bifolium, Smyle - Deschampsia flexuosa, årfrytle - Luzula pilosa, Skogfrytle - Luzula sylvestris, Skogvikke - Vicia sylvatica, Skogflatbelg - Lathyrus sylvestris, Legeveronika - Veronica officinalis, Tveskjeggveronika - Veronika chamaedrys, Skogfiol - Viola riviniana, Eføy - edera helix, Vivendel - Lonicera periclymenum, Skogsnelle - Equisetum sylvstris, Skogburkne - Athyrium filix-femina, Ormetelg - Dryopteris filix-mas. I tillegg til strand- og skogsarter filnnes det mange "andre" arter, som kan kalles kantarter i denne sammenheng. Disse kan være typiske blomsterengplanter, planter knyttet til kulturpåvirkning som er slitesterke ballastplanter, planter typiske for vegkant og hogstflater. Felles for disse er- deres lyskrav, som. tilfredsstilles i åpninger med direkte sollys. Noen av artene er nevnt her, men det er en glidende overgang mellom skog's- og kantarter. Kantarter; Geitrams - Chameiron latifolium, Villltulipan Tulipa sylvestris Groblad Plantago major undekjeks Anthriscus sylvestrist Blåklokke - Campanula rotundifolia, Engsoleie - Ranunculus adris, Rose - Rosa sp., undegrass - Dactylis glomerate, Stripetorskemunn - Linaria repens, Tunbalderbrå - Chamomilla suaveolens, Fuglevikke - Vicia cracca, Tiriltunge - Lotus cirniculattus, Rundbelg - Anthyllis vulneraria, Rødkløver - Trifolium pratense, vitkløver - Trifolium repens, Småsyre - Rumex acetosella, 24

26 Engsyre - Rumex acetosa, Krushøymol - Rumex crispus, Bringebær - Rubus idaeus, Bråtestarr - Carex pilulifera, Knappsiv - Juncus conglomeratus, Lyssiv - Juncus effusus, Løvetann - Taraxacum sp., Burot - Artemisia vulgaris, Firkantperikum - ypericum maculatum, Prikkperikum - ypericum perforatum, Småtorskemunn - Chaenorhinum minus?, Fredløs (fra hage) - Lysimachia vulgaris, Sverdlilje (fra hage) - lris sp., Forglemmegei (fra hage) - Myosotis sp., Akeleiefrøstjerne (fra hage) - Thalictrum aquilegifolium, Tepperot - Potentilla erecta, Gullris - Solidago virgaurea. 6.4 Gressarealer Parkanlegg blir ikke omtalt i denne planen. Verksletta er det største sammenhengende gressarealet i området. På grunn av fjerning av tjæreforekomster etter Parafinfabrikken på Risøbank i 1860 årene ble gressletta påfylt masse og tilsådd på nytt i Området vil kunne tåle adskillig aktivitet i fremtiden. Sletta er en ypperlig storstue for uorganisert lek. Sletta bør også kunne tåle enkelte organiserte arrangementer. Det bør legges til rette for grilling på Verksletta. Stor(e) grill(er) vil skape hygge for mange og være et naturlig samlingspunkt under arrangementer Tiltak Det bør plantes eik som vil ha lang levetid og i fremtiden vil fremstå som monumentale trær. Det monteres grill(er) 6.5 Plantesamling Arbeidet med plantesamling startet i Det ble da plantet ut en større mengde bartrær. Senere er det plantet ut løvtrær øst for den opprinnelige samlingen. I dag er tilplanta areal ca 10 daa. En flate på ca 4 daa er i tillegg gjort klar for plantning. Området har med sin beliggenhet i nærheten av skolene stor verdi. Utvidelsesmulighetene er gode. 25

27 6.5.1 Tiltak Stier i nye områder, samt stubbefjerning bør utføres i forkant av eventuelle utvidelser. Det utarbeides planteplan for samlingen Skilting av trærne med en kort beskrivelse bør gjennomføres. Informasjonstavler med mere detaljerte opplysninger bør monteres. Tavlene bør inneholde opplysninger av såvel trær og markblomster/mindre vekster som vokser i området. Det kan også tenkes at bygningen som ligger under Sandbergs hei bør få en funksjon i forbindelse med plantesamlingen. Toalett, undervisningsrom/naturfagrom. Det lages plan for området. 6.6 Registrering av lav- og mosefloraen i Furulunden, ans. Blom, Botanisk institute NTNU, 7034 Trondheim Louise Lindblom, Vetlandsfaret 1B, 0684 Oslo Desember Sammenfatning: Lav- og mosefloraen ble inventert i løpet av tre feltdager. 86 lavarter og 1 15 mosearter ble registrert, derav 2 rødlistede lav og 1 rødlistet mose. Den rikeste kryptogamfloraen med innslag av uvanlige arter finnes i tre separate delområder Innledning Parkyesenet påpekte i 1997 at lav- og mosefloraen i Mandals byskog, Furulunden, var dåirlig kjent, og formannskapet vedtok i møte av bevilge kr til registrering av lav og moser i Furulunden Tidligere undersøkelser og innsamlinger Det finnes ingen tidligere undersøkelser av lav- eller mosefloran i hele Furulunden, men professor B. Lynge gjorde omfattende innsamlinger av lav på Risøbank i første halvdel av 1900-tallet. Dette materialet finnes i herbariet ved Botanisk museum i Oslo (O). Noen kollekter, bl.a. den rødlistede makrolaven sandgaffel (Cladonia 26

28 glauca), er samlet av Dr. T. Tønsberg, Bergen, og finnes belagt i herbariet ved Botanisk institutt, Bergen (BG). En del opplysninger om sorlige og vestlige bladmoser og om levermoser i Mandal finnes henholdsvis hos Størmer (1969) og Jørgensen (1934) Metoder og navnsetting Området ble undersøkt i løpet av tre feltdager 7-9 september Vi forsøkte å få en oversikt over mose- og lavfloraen i hele Furulunden ved å oppsøke de fleste delområdene. Roald Larsen var med oss under nesten hele feltperioden og vi demonstrerte mange av de viktigere artene og deres voksesteder for ham. De vitenskaplige navnene for makrolav følger Krog et al. (1994), for skorpelav, Santesson (1993) og for moser Frisvoll et al. (1995). Våre innsamlinger fra Furulunden vil bli belagt i herbariet i Oslo Kryptogamflora og vegetasjon 115 mosearter og 58 makrolav på ca 1 km² er et relativt beskjedent antall. Til samenligning ble 259 moser og 83 makrolav registrert på 0.48 km² i prøvefeltet avsåsen ved Kristiansand under prosjektet Miljøregistreringer i skog. Det lave artsantallet kan forklares som et resultat av relativt liten varasjon i økologiske forhold, en ensartet berggrunn som gir sur reaksjon og et ganske homogent jordsmonn. Området ligger sterkt eksponert for vind, og gjennomsnittlig luftfuktighet - som er særs viktig for mosene - er antakelig betydelig lavere enn feks. i store deler ay det mer beskyttete avsåsen-omrfådet. Furulunden er en ung skog. til dels plantet, og representerer en suksesjon fra åpen sandmark. Jordsmonnet er som skogsjord, meget ungt med gjennomgående lavt humusinnhold. Disse forholdene er en mulig forklarng på at relativt få skogsarter har etablert seg i området. Noen arter som feks. narremose (Pseudoscleropodium purum) har en vid utbredelse på skrinn, sandholdig jord hvor den ofte dominerer totalt og indikerer en gjengroingsfase i skogen i Furulunden. I delområder med et mer humusrikt jordsmonn (eldre fase ay gjengroing) erstattes narremosen ay konkurransekraftige husmoser (etasjemose, furumose, fjørmose, blanksigd) og av ulike reinlav og begerlav. Det beste eksempelet på en slik mer typisk skogbunnsflora i barskog finner vi i området rundt areheia. Vi antar at en sterkere differensiering i skogstyper og i kryptogamfloraen mellom ulike delområder vil finne sted hvis skogen får gjennomgå en fri utvikling, og at flere arter vil kunne etablere seg. Kanskje særlig gjelder dette råtevedsarter og arter typiske for rotveltsjord etter vindfall - arter som får vekstvilkår ved naturlige forandringer i skogslandskapet Rødlistearter og andre interessante funn To rødlistede lavarter er funnet i Furulunden: sandgaffel (Cladonia glauca) og kystgaffel (Cladonia subrangifonnis). Ingen ay dem er oppført i noen bestemt 27

29 truselkategori grunnet ufullstendig kunnskap (se Tønsberg m.fl. 1996). Kystgaffel er tidligere, bare kjent fra tre lokaliteter i Norge (Tønsberg m.fl. 1996). Begge to artene vokser vanligvis på humus og de fleste funnene i Norge er fra sanddyner. De har en sørlig utbredelse i Skandinavien. Kjente truster mot sandgaffel og antakelig mot kystgaffel inkluderer gjengroing og slitasje grunnet tråkk. Liten praktkrinslav (Parmotrema chinense) ble funnet på en grov eik på nordskråningen ay Lysthusheia. Arten er ikke med på rødlisten, men er relativt uvanlig, og dette er det østligste funnet som er gjort i landet. En rik forekomst ay solvnever (Lobaria amplissima - blågrønn morfotype) fantes på en eikestamme nedenfor en bratt bergvegg under sørvestskråningen av Sandbergsheia. Ribbesåtemose (Campylopus introflexus) såir oppført i kategori 3 (sjelden) i den offisielle norske rødlisten for moser (Frisvoll & Blom 1992). Arten er en sein innvandrer i Europas flora (kanskje tilfeldig introdusert) og ble først registrert i Europa i 1941, men har spredd seg hurtig både på de Britiske Øyer og på kontinentet. I Norge ble arten først funnet i 1978 (Øvstedal 1978), og var i 1992 kjent fra 5 lokaliteter i Rogaland og ordaland. Siden har flere lokaliteter dukket opp, og arten ble på 1990-tallet oppdaget i to områder på Sørlandet (ved Grimstad og aysåsen N for Kristiansand). I Furulunden finnes arten på noen få kvadratmeter nær Tennisbanen. er vokser den på et sva med litt sandig jord i åpen lavdominert røsslyng-furuskog. Arten virker nyetablert i området, og det hadde vært interessant å studere om den sprer seg i Furulunden. Vest-Agder er blant våre dårligst kjente fylker m.h.t. mosefloraen, og det er derfor vanskelig å vurdere vilke arter som er sjeldne her, og som kanskje kvalifiserer til en plass på en fylkesrødliste. Tungetvibladmose (Scapania lingulata) rapporteres her for første gang fra Vest-Agder, men arten har flere forekomster i avsåsen-området, og er trolig oversett. Kystputemose (Dicranoweisia cirrata) og meietvibladmose (Scapania compacta) er sørlige arter med kystutbredelse i Norge. De har kanskje sine rikeste og hyppigste forekomster på Sørlandet, men er hittil kjent bare fra noen få lokaliteter (se Jørgensen 1934, Størmer 1969). Den lille pioneren på løvtrær med næringsrik bark, askkjølmose (Zygodon conoideus) har også få forekomster i Vest- Agder, og vokser i Mandal ikke langt fra sin sørøstgrense langs norskekysten (se Størmer 1969) Delområder av spesiell verdi obdeheia Topplatået og NV skråningen av obdeheia har et mer naturlig skogsbilde med gamle fleraldrete løvtrær enn andre delområder. På NO skråningen av heia finnes bergvegger med innslag av næringskrevende moser som kystlommemose (Fissidens dubius) og revemose (Thamnobrywn alopecurum) og laven grynvrenge (Nephroma parile). Nær utsiktspunktet har en fine forekomster av kystartene ufsknausing (på blokker og lave bergvegger) og kystputemose (på en stor blokk og på stammer av hengjebjørk). På sørsida ned mot Risøbank vokser grynskjeggmose (Barbilophozia hatcheri) sparsomt på en bergvegg. Denne karakteristiske arten med 28

30 dyprøde grokorn fra blad i skuddspissene er tidligere bare funnet noen få ganger i Vest-Agder. Skogsmiljøet på obdeheia bør gis en fri skogsutvikling Området ved Lysthuset og Lysthusheia Dette delområdet er kanskje rikest på mosearter som bare vokser på trestammer (obligate epifytter), og fliere arter som krever næringsrik bark finnes her på gamle eiker og på spisslønn. Slekten Orthotrichum hvor de fleste artene er sårbare overfor luftforurensning er representert ved tre arter (kystbustehette, bleikbustehette og tønnebustehette) og den sjeldne aksjølmosen (se Rødlistearter og andre inressante funn ) har her sin eneste kjente forekomst i Furulunden på en stor eik. Lysthusheia har de rikeste forekomstene av eikelav (Flavopannelia caperata) og her finnes også det eneste voksestedet for liten praktkrinslav (Par7notrema chinense). Bergene ovenfor tribunen ved Lysthuset har en rik moseflora med arter som er avhengig av sigevann i perioder. Typiske arter er elvetvebladmose (Scapania undulata) og bekkelundmose (Brachythecium plumosum) og meietvibladmose har her sin eneste forekomst (se Rødlistearter og andre interessante funn ). Området har i dag en parklignende struktur med lysforhold gunstige for mange stammeboende mose- og lavarter, og dette miljøet bør opprettholdes også i framtida Svartebakken Nordskråningen av Svartebakken ned mot Bankeveien huser en interessant kombinasjon av arter med krav til luftfuktige miljøer. De rikeste forekomstene i Furulunden av epifyttene kystgullhette (Ulota crispa), snutegullhette (Ulota drummondii) og orelav (ypotrachyna revoluta) finnes her på relativt unge ospetrær, og tungetvibladmose forekommer her på sitt eneste kjente voksested i Furulunden I de steile bergveggene helt nede ved Bankeveien. Vi tilrår en forsiktig tynning av skogen i dette området for å fremme framvekst av osp med større dimensjoner og for å bevare kombinasjonen av høy luftfuktighet og gunstige lysforhold for epifyttene. 6.7 Strandsonen Strendene i Furulunden/Risøbank - området er mange og lange. Dette er da også grunnen til at så mange turister besøker Mandal om sommeren. Sjøsanden er 800 meter lang og den mest kjente stranda. Omtrent på midten av stranda står en gammel fyrlykt i tre som kalles "Bestemor". I Sjøsandsområdet er det en stor campingplass som drives av Sjøsanden Feriesenter A/S. Etter avtale med kommunen har Sjøsanden Feriesenter ansvaret for alt vedlikehold og opprydning (papirplukking etc.) i sitt område, inkludert strandområdet fra Bestemor og vestover til obdeheia. Parkvesenet har ansvaret for at det under badesesongen settes ut badebøyer fra obdeheia til Piren. I badesesongen blir det annen hver uke tatt badevannsprøver av vannet utenfor strendene, på i alt 4-5 steder. 29

31 I den senere tid har flere bemerket profilendringene som skjer spesielt på Sjøsanden. Partier av stranda er blitt brattere og avstanden mellom "Prommenaden" (gangvegen langs stranda) og vannkanten er mindre. Stranda forandrer profil hele sesongen, men regulering av Mandalselva har medført liten sandtransport og tidligere mudring og opptak av sand er faktorer som spiller inn på stranda. Slitasje i marehalmsbeltet fører til sandflukt og dette vises tydeligst på Sjøsanden og Risøbankstrendene.. Det er i de senere år gjennomført en del tiltak for å bremse denne utviklingen. I 1980 årene ble det foretatt spunting med tømmer på Sjøsanden, Lordestranda og Kanelstranda for å hindre sjøen i å fjerne sanden. En storm fjernet isteden spuntveggene. vert år skylles det inn avfall på strendene. Spesielt utsatt er Sjøsanden og Lordens. I juli 1999 forårsaket flom i elva at det ble skyllet inn ca 2000 m3 med løv, gress,kvist og lignende. Fjerning av slike mengder er svært kostnadskrevende. Sjøsanden juli eldigvis er det ikke hvert år slike mengder samler seg på strendene, men det må allikevel foretas strandrydding en eller flere ganger i løpet av sesongen. 30

32 Kanelstranda tidlig vår I 80 årene ble steinmuren fra Storebanken til Verksbrygga restaurert og en ny mur ble laget i forlengelsen av denne. Muren er nå rast ut og lager i dag et stygt sår i landskapet. På Lordestranda ble det i tillegg gjort forsøk på å forandre strandprofilen. Det ble også lagt ut bølgebrytere i form av store stein ut i vannet. Alt tilsynelatende uten virkning. Bedre effekt har etablering av ny vegetasjon og beskyttelse av eksisterende vegetasjon i strandsonen. Kanaliserte gangveger i impregnert trevirke og inngjerding av vegetasjonsbelter/-felt har også vist seg å være effektivt. Det foregår i dag uorganisert ballspill på strendene. Dette synes ikke å være noe problem Tiltak Det bør iverksettes ytterligere inngjerdinger av vegetasjon og opparbeidelse av flere kanaliserte ferdselsårer i strandsonevegetasjonen. Nyplantinger av Rosa Rugosa, Buskfuru, Marehalm, Strandrug etc bør fortsette. Det må ikke tillates arrangementer på strendene som krever eller fører til større masseforflytninger av sand. Dette gjør stranda ustabil og den er mere utsatt for vær og vind. Arrangementer som strandvolleyball der et felt på 250 x 25 m planeres på Sjøsanden innebærer at enorme mengder sand legges nær sjøen for å oppnå plan spilleflate. En uheldig vind med høy sjø i det rette øyeblikk ville utføre ubotelig skade. 31

33 Muren ved Verksbrygga bør gjenoppføres og området bak muren må fylles opp og tilsås. 7 TRAFIKKAREALER/INSTALASJONER 7.1 Veger Veiene i Furulunden er for det meste grusveier med bredde på 2-3m. Det finnes enkelte asfaltveier i området vest og syd for "areheia" bl.a. veien som går fra Bankebroa til skoleområdene, men asfalten har nå dårlig kvalitet. Nye krav til skogsbilveier og dermed vegbredde og muligheter for snuplass for tømmerbil gjør veiene i Furulunden/Risøbank områdene lite egnet til tømmertransport. Utvidelse av enkelte hovedveier til dette formål vil være inngrep som vil føre til store sår i vegetasjonen og veiene vil miste mye av sin "intimitet". Lysløypa som går gjennom Furulunden/Risøbank gir lys til en stor del av veinett Tiltak I fremtiden bør tømmer fraktes ut av skogen på tilhenger (lastbærer). Man kan på denne måten benytte eksisterende velteplasser i utkanten av områdene. Fra krigens tid finnes enkelte asfaltveier. Kvaliteten på grus og asfaltbelagte veier er dårlig. Grusveier bør gruses. Spørsmålet om det skal legges asfalt på veien fra Bankebroa til skolene, avgjøres senere. Eksisterende lysnett bør utvides til også å omfatte denne veien i sin helhet, slik at den kan brukes som skoleveg for boligfeltene vest for Bankebroa. 7.2 Stier På kryss og tvers i hele Furulunden/Risøbank ligger et nettverk av stier i varierende kvalitet. De fleste har dekke av flis produsert av hogstavfall. Dersom denne typen stier vedlikeholdes og tilføres ny flis jevnlig er de både tørre og myke å gå på. De aller fleste stiene er i dag lagt slik at de kanaliserer trafikken utenom de mest sårbare områdene. 32

34 7.2.1 Tiltak Det bør ikke lages flere stier i områdene. Det er viktig at enkelte områder får ligge uforstyrret for å skåne dyre og planteliv. Slike uberørte områder har også sin lille tilhengergruppe. Vedlikeholdet av stiene er viktig. Dersom man på grunn av våte partier velger en annen trase' blir stien straks bredere. Et godt lag med flis er også viktig for å beskytte røttene på trær inntil stien mot skade og råte. 7.3 Parkering P P P P P P P P P P Mandal kommune, Parkvesenet 1999 Til Furulunden/Risøbank området finnes i dag følgende parkeringsplasser: Piren, Sjøsanden Feriesenter, Sjøsandsveien ved badeanlegget, vis a vis badeanlegget, Bankebroa (Osebergs plass), Kallhammerveien ved Lysthuset, Kallhammeren, bak Mandalshallen og Speidertomta. Furulunden skole og Videregående skoler langs Kallhammerveien åpner også for parkering i ferietiden. Totalt gir dette ca 450 parkeringsplasser. Dette er allikevel for lite i perioder på sommeren. Faren for ulykker er stor når det parkeres ved veiskulder langs Fr.Nansensvei og Bankeveien, men må likevel kunne tillates ved ekstraordinær pågang. 33

35 7.3.1 Tiltak Det virker urimelig å ta i bruk arealer fra Furulunden/Risøbank til nye parkeringsplasser. En bedre utnytting av andre parkeringsplasser synes mere fornuftig. Oppmerking av parkeringsplasser og bedre skilting/henvisning til alternative parkeringsplasser bør gjennomføres. 7.4 Bygninger I Furulunden/Risøbankområdet finnes mange bygninger. Sjøsanden Feriesenter disponerer en rekke ferieleiligheter samt resepsjon, kiosk, toaletter, restaurant og vannrutsjebane. Tidligere sommersted til Lord Salvesen, Risøbank, består av hovedhus, tjenerbolig og vognskjul. Dette er vakre bygg som i dag eies av kommunen og brukes til arrangementer av ymse slag, utstillinger, kafedrift sommerstid etc. Bygningene med tilhørende parkanlegg er fredet og det arbeides i dag med planer om ny og tidsmessig driftsform for bygningene. De nyrestaurerte drivhusene bidrar med at området fremstår som en perle i naturskjønne omgivelser. Bygningene med tilhørende parkanlegg er fredet. Vedlikehold av Risøbank-anlegget bør intensiveres. Salvesen hadde også ansatte som bodde på Lillebanken og disse bygningene er i dag private bolighus. Risøbank Ved Lillebanken ligger også Seilforreningens bygg og anlegg. Bygget har toalett for rullestolbruker. Lillebanken har også anlegg for bevegelseshemmede. På stranda er det ramper ut i vannet og det er opparbeidet plattinger for rullestolbrukere. Veien fra Lillebanken til Storebanken er asfaltert for å lette fremkommeligheten for brukere. På brygga under bankebroa er heis for bevegelseshemmede/rullestolbrukere. Ved Sandbergs hei står to uthus. Det på østsiden kalles på folkemunne Reinertsens løe. Begge brukes i dag som lager for parkvesenet. 34

36 Ved Sandbergs hei ligger også Lysthuset. Selve Lysthuset er en bygning som i sin tid ble benyttet til serveringssted og sammen med paviljongen og amfiet danner Lyshuset en naturlig ramme rundt 17.mai-arrangementer i dag. Paviljongen ble gitt til Mandal kommune året etter at kommunen kjøpte Furulunden. Innerst i Bankebukta ligger et ca. 200 år gammelt hus som alltid har vært i privat eie. Det er i tillegg til dette en rekke toaletter i områdene. Disse er plassert spredt rundt i Furulunden/Risøbank og de fleste er tilknyttet badestrendene. Oversikt over installasjoner i Furulunden/Risøbank Anlegg Toaletter (toalettrom) Søppel dunker Kallhammeren 1 Skolebakken 1 Langestranda 1 1 Rundingen 1 Lysthuset 2 Sandbergs hei 2 Brygger Storebanken Annet Lillebanken Plattinger for rullestolbrukere, baderamper Verksbrygga 1 1 Verksletta 1 Spidsbo 1 Kanelstranda 5 2 Lordestranda 1 2 Risøbank (parken) 2 Bankeveien 3 Sjøsanden 8 6 Treplattinger/gangveger i marehalmsbelte Buviksveien 1 Piren 2 35

37 7.4.1 Tiltak I likhet med bygningene på Risøbank, er det stort behov for vedlikehold av de andre bygningene i Furulunden/Risøbank. Toalettene har på langt nær den standard som kan forventes av slike bygg i dag. De er laget uten særlig tanke på muligheter for effektivt og nødvendig renhold og bør snarest byttes ut med nye bygg med tett tank. Flere av toalettene kan med letthet utstyres med utvendig vannkran. Likeledes bør det bygges et større toalettbygg i nærheten av Sjøsanden med innlagt vann, -strøm og moderne fasiliteter. På grunn av manglende kapasitet i parkvesenet er vedlikehold og renhold av dagens toaletter kritikkverdig. eis for rullestolbrukere er lite brukt. Muligens fordi prinsippet for løft ikke fungerer som ønsket. Ved å forlenge eksisterende brygge inn under bankebroa vil det enklere kunne lages til arrangement for løft av rullestol/bevegelseshemmede. 7.5 Informasjonstavler I 1994 fikk Mandal tildelt midler til infotavler i Furulunden/Risøbank området. Det ble utplassert 10 tavler i varierende størrelse som bl.a. inneholdt informasjon om turstier og veier, Folk i formløyper, Parafinfabrikken på Risøbank, bygningene på Risøbank, drivhusene på Risøbank osv. 7.6 Krigsminnesmerker Spredt rundt i Furulunden/Risøbankområdet finnes rester etter en rekke anlegg anlagt under krigen. Tydelig kan man se rester etter bygninger, skyttergraver og forholdsvis intakte bunkere. Mosekledde murer og rester etter krigen vekker nysgjerrighet og bør ivaretas. 36