TYRmagasinet. Tema: Økonomi. Medlemsblad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TYRmagasinet. Tema: Økonomi. Medlemsblad 2 2011"

Transkript

1 TYRmagasinet Medlemsblad Tema: Økonomi

2 TYRmagasinet Medlemsblad Medlemslag i TYR Tema: Økonomi Forsidefoto: Limousinku nyter havbrisen hos Evy og Arve Linningsvoll, Sandøy. Foto: Vegard Urset Medlemsblad for TYR Redaktør: Astrid Øversveen Tlf: E-post: Annonsesalg: Arne-Henrik Sandnes Tlf: E-post: Design og repro: idé trykk as, Hamar Trykk: idé trykk as, Hamar Annonsefrist tyrmagasinet : 1. juni 2011 Postboks 4211, 2307 Hamar Tlf: Fax: Hjemmeside: Styret Styreleder: Erlend Røhnebæk, Gjølstad, 2219 Brandval Mob: Nestleder: Karl Roger Hegseth, 7500 Stjørdal, Mob: Styremedlemmer: Bjarte Nes, 2653 Vestre Gausdal, Mob: Erling Gresseth, 7520 Hegra, Mob: Berit C. Brændvang, Telneset, 2500 Tynset Mob: Leif Helge Kongshaug, 6530 Averøy, Mob: Administrasjon Daglig leder: Halvor Nordli, Dir. tlf: Avlssjef: Vegard Urset Dir. tlf: Organisasjonsog informasjonsansvarlig Astrid Øversveen Dir. tlf: Stambokføring: Christopher Lange Dir. tlf: (man, ons og tors.) Raselag: Leder Sekretær Norsk Aberdeen Angus Jan Håvard Refsethås, 7383 Haltdalen, tlf: Norsk Blonde d Nils Arne Borgaas, Aquitaineforening 1708 Sarpsborg, tlf Norsk Charolais Øystein Finsrud, 2653 Vestre Gausdal, tlf: Norsk Dexterforening Erhard Martin, 6770 Nordfjordeid, tlf: Norsk Gallowayforening Sebastian Schmidt, 7340 Oppdal, tlf: Norsk Herefordforening Øyvind Utgården, 2219 Brandval, tlf: Norsk Høylandsfeforening Trine Mosvold, tlf: Norsk Limousin Helge Bjugstad, 2372 Brøttum, tlf: Norsk Simmentalforening Ole Jakob Berget, 2665 Lesja, tlf: Norsk Tiroler Grauvieh Forening Tore H. Sætran, 6570 Smøla, tlf: Regionlag: Leder Sekretær Buskerud Kjøttfelag Hålogaland Kjøttfeavlslag Sogn og Fjordane Kjøttfeavlslag TYR Sørlandet TYR Akershus TYR Hordaland TYR Innlandet TYR Møre og Romsdal TYR Nordland TYR Rogaland TYR Telemark TYR Trøndelag TYR Østfold Vestfold Kjøttfeavlslag Per Hafnor, 3530 Røyse, tlf: Kjell Jensen, 8400 Sortland, tlf: Halvar Espeseth, 6919 Tansøy, tlf: Per Gunnar Kristensen, 4658 Tveit, tlf: Kristin Waaler, Dingsrud, 1930 Aurskog tlf: Bjørn Grindheim, 5936 Manger Tlf: Ståle Westby, 2353 Stavsjø, tlf: Andreas Hansen Brandvold, Sunndalsøra tlf: Gunvald Jonassen, 8170 Engavågen, tlf: Njål Tveit, 4120 Tau, tlf: Jon Søli, 3719 Skien, tlf: Vidar Espenes, 7860 Skage i Namdalen, tlf: Ole-Kristian Bergerud, 1735 Varteig, tlf: Tor Kristoffersen, Krokemoveien 148, 3223 Sandefjord, tlf: Halvor Nordli, TYR, tlf: Ingrid Solbakken, 7357 Skaun, tlf: Finn Arne Askje, 3881 Høydalsmo, tlf: Svein Lysestøl, 4520 Sør-Audnedal, tlf Christin Jordbrudal, 4646 Finsland tlf: Ole Andreas Lerfald, 7520 Hegra, tlf: Morten Ueland, Nortura, 3170 Sem, tlf: Arild Horn, 8370 Leknes, tlf: Karl Vie, Nortura, Pb. 218, 6801 Førde, tlf: , mob: Arild Grødum, Nortura, 4790 Lillesand, tlf: Elisabeth Kluften, Nortura, tlf: Bjørn Ove Tuft, Nortura. Tlf: Nortura Rudshøgda, tlf: Halstein Grønseth, Nortura, 6415 Molde, tlf: Trine H. Myrvang, Nortura, tlf: Karl Ottar Jakobsen, Nortura Forus Are Sæthre, Nortura tlf: Nortura, Pb Leangen, 7002 Trondheim, tlf: Nortura Tønsberg, tlf: Børge Slettebø, Nortura, tlf: / Avlsforsker Marte Holtsmark Dir. tyrmagasinet tlf:

3 Innhold Leder TYRmagasinet Medlemsblad Kjøttfekalenderen Smånytt Påmelding til Staur! Endringer i avlsverdiberegningene.. 6 TEMA: Økonomi Jordbruksforhandlingene Spesialisert kjøtfeproduksjon i Norge Inntektsgapet mellom bønder og andre grupper må tettast Storfekjøttproduksjon TYR og Jordbruksforhandlingene 2011/ God økonomi ved bruk av tilskuddsfôr Rasekravet for kjøttfe Rasekrav for tilskudd til ammekyr i foretak med melkeproduksjon Rasekravet, TYRs synspunkter og engasjement Import Aktive Avlsbesetninger Påvirkning av fettkvaliteten hos kjøttfe Testomgangen Aktivt kjøttfemiljø på Fosen TYR årsmøte 2011 er historie. For de av våre medlemmer som ikke har tillitsverv i organisasjonen er dette kanskje relativt lite interessant. Protokollen sier også lite om hvilken dramatikk som utspilte seg på Værnes denne marsdagen. Delegater og gjester i årsmøtet hevet øyebrynene over flere elementer i årsmøtet. Det mest beklagelige og oppsiktsvekkende var at vår varaordfører valgte å trekke seg med øyeblikkelig virkning før årsmøtet var satt. Jeg er ikke innsatt i den fulle bakgrunnen for dette, men det faktum at det skjer må hele TYR som organisasjon ta som ett gult kort. Når en av våre øverste tillitsvalgte finner samarbeidsforholdene med andre medlemmer uakseptable og slutter, må det andre holdninger til. Noen ganger føler jeg et visst gufs av misunnelighet og jantelov både innad i raselagene, og raselagene i mellom. Kimen til konflikt vil jo alltid ligge der når i utgangspunktet konkurrerende bedrifter organiserer seg i en felles forening. Det vil kunne bli fatalt om slike holdninger får næring og grobunn. Da brukes energien opp på interne konflikter. TYR består av stolte, frie, innovative bønder. Den store økningen i antall ammekyr er det beste beviset på det. På tross av svak økonomi er det bøndene som finner løsninger og klarer å utvikle næringen. Men egenskapene som gjør at en lykkes hjemme på egen gård, er andre enn de som skal til for å lykkes i å samarbeide med andre. Vi må endre tankesett. Alle kan ikke ha rett alltid. Vi må begynne å tro det beste om hverandre i utgangspunktet, ikke det verste. Føye sammen ulike tankesett om avl og organisering. Inngå kompromisser som gir løsninger alle kan leve med. Styret vil nå bruke ressurser på en del organisasjonsmessige ting. Vi vil foreta en vedtektsgjennomgang for å se på om vedtektene er tidsmessige, og legge våre forslag fram for årsmøtet. Kommunikasjon, økonomi og organisering vil vi også se nærmere på. I disse dager foretas utvelgelsen av seminokser på Staur. Strategiplanen til TYR reflekteres mer og mer i uttaket. I en ideell verden burde uttaket av seminokser foretas av personer som ikke er inhabile. Det er en urimelig belastning for de som har denne jobben i dag. Det vil alltid være noen som blir skuffet ved en seleksjon. Vi bør få til en ordning der avlskompetansen til avlerne kan benyttes, men der de slipper å ha den avgjørende stemmen i uttaket. Vi har et flott utgangspunkt for å fortsette fremgangen for norsk kjøttfe. Vi er den eneste næringen som vokser, og som har et umettet marked! Avlsarbeidet er i en kontinuerlig utvikling. Fra forskerhold hevdes det at funksjonsegenskapene er mer økonomisk viktig enn produksjonsegenskapene. Mange raselag jobber i dag med revidering av sine avlsplaner. Jeg er ganske sikker på at dette forholdet vil komme til syne der. Mitt inntrykk er at avlsmiljøet er våkent, til passningsdyktig og ikke minst dynamisk. Nå står kjøttfeets festdag for døren. Auksjonen på Staur. Det er en form for eksamen, der markedet gir karakterene. Det blir spennende! Håper jeg vil få se flere kjøttfeinteresserte der enn noensinne. Vel møtt! Nytt fra region- og raselagene Hva skjer i regions- og raselagene? Mye! Nye medlemsfordeler i TYR Årsmøtet i TYR Erlend Røhnebæk Styreleder i TYR TYRs Avlsstatuett til Jan Håvard Refsethås Tips Storfekjøttkontrollen Web Storfekjøttkontrollen Gentester for kjøttfe bruk hodet! Besetningsannonser

4 2011 Les mer om arrangementene på Kjøttfekalenderen april får Norsk Simmentalforening og TYR besøk av 50 Simmentalbønder fra Østerrike 15. april er det medlemsmøte i Norsk Herefordforening på Staur april arrangerer TYR Nordland og TYR Trøndelag busstur til Staur april arrangerer Bifflaget i Steinkjer og TYR Møre og Romsdal busstur til Staur 16. april avholdes okseauksjonen på Staur april er det årsmøte i Norsk Dexterforening, i Nordfjord 26. april er det frist for innrapportering til avlsverdiberegningen 30.april 1.mai er det Gallowaytreff på Oppdal, inkludert årsmøte 2. mai er påmeldingsfrist til testomgangen juli er det Sommertreff i Norsk Charolais på Hedmarken og Ringsakerfjellet juli er det Sommertreff i Herefordforeningen, hos Anne og Thomas Rindal august arrangeres Agrisjå på Stjørdal 2. 4.september arrangeres Dyregod-dagene i Gjemnes september arrangeres Dyrsku n i Seljord Restriksjonssonen for blåtunge er opphevet! Den 6.april ble den norske restriksjonssonen for bekjempelse av blåtunge fjernet. Dette betyr blant annet at vi for kommende testomgang igjen kan ta inn oksekalver fra hele landet til Staur. EU-kommisjonen har nå fjernet Norge fra kartet over land som har blåtunge og restriksjonssonen som omfattet store deler av sør-norge er nå blitt fjernet. Dette er gode nyheter for alle våre medlemmer innenfor sonen, som nå kan selge dyr ut av sonen, og ikke minst for TYR som organisasjon som igjen kan hente gode oksekalver fra disse områdene inn til vår teststasjon på Staur Kontingenten Vil minne dere på at kontingenten for medlemskap i TYR må betales inn så fort som mulig. Etter forfall vil alle som ikke har betalt fortløpende bli slettet fra våre lister, og vi anser medlemskapet som opphørt. Dermed stopper også tilgangen til våre medlemsfordeler, og tilsending av TYRmagasinet. Post i retur Vi i TYR opplever å få en del post i retur på grunn av feil eller mangelfull adresse. Det er i den siste tiden blitt opprettet gate adresser flere steder i Norge, og vi oppfordrer derfor alle som nå har fått ny adresse om å melde dette inn til oss. Dette vil lette vår jobb, samtidig som dere vil få informasjon og post til riktig tid. 4 tyrmagasinet

5 Påmelding til Staur! Påmeldingsfrist til testomgangen er mandag 2. mai. Hårprøve av oksekalven (og evt. av mor dersom dette ikke er innsendt tidligere) må da være sendt inn til Biobank. Til høsten skal det fylles opp med åtti nye okser på Staur. Har du fått en eller flere bra oksekalver denne vinteren og som du tror kan være aktuelle for testen på Staur? Til høsten skal Staur igjen fylles opp med åtti oksekalver. De beste av disse blir etter endt test tatt ut til semin. Kyr over hele landet vil da kunne bli inseminert med sæd fra disse oksene. Påmelding For at en oksekalv skal være aktuell må følgende være oppfylt: Oksen må være født mellom 1. januar og 7. april Oksen må være stambokførbar og av en av rasene Aberdeen Angus, Charolais, Hereford, Limousin eller Simmental. Oksen må være normalt eller lett født. Oksen må være innrapportert i Stor fekjøttkontrollen senest 26. april. Da må oksens fødselsforløp, fødselsvekt, horn anlegg og antatt avstamning være inn rapportert. Oksen må ha egne avlsverdier etter avls verdiberegningen 26. april. Skjema for avstamningskontroll med hårprøve av oksen må være innsendt innen 2. mai. Husk å krysse av i felt «D» (Mulig testokse). Hvis rubrikken «Prøve-id» i skjemaet er blank for mor eller far må du også sende inn hårprøve av den det gjelder. Det finnes da nemlig ikke DNA av disse hos BioBank. Unntaket er utenlandske dyr hvor DNA-kort er lagret dersom importør har sendt over dette til BioBank (TYR gjør dette automatisk for okser tatt inn i TYR-regi). Oksens fødselsvekt må ikke være for høy (se regelverk på for de ulike rasenes max-vekter). Benyttet utenlandsk sæd/embryo i besetningen skal være importert i henhold til KOORIMPs regelverk. Besetningen skal ikke være pålagt veterinære restriksjoner eller ha fortetatt levendeimport av utenlandske dyr. De ulike raselagene har kommet med ønsker om hvilke okser de ønsker å teste ut sønner etter. Kontakt TYR eller raselagets avlsutvalg dersom du trenger informasjon om dette (ligger også ute på TYRs hjemmesider). Regelverk for fenotypetesting av kjøttfe i Norge kan leses på Hele landet er med! Restriksjonssonen for bekjempelse av blå tunge ble opphevet 6. april. Vi kan derfor ta i mot påmelding fra hele landet. Reservasjon mot stambokføring Vi stambokfører automatisk alle oksene som blir meldt på til test. Dette fordi påmeldte okser til test som regel er så bra at de før eller senere blir stambokført. Dersom du ikke ønsker at oksen skal bli stambokført hvis han ikke blir tatt ut til test, må du krysse av for dette på skjemaet for avstamningskontroll. Selve avstamningskontrollen må gjennomføres uavhengig om oksen blir tatt ut til Staur, eller ikke. Oppdretter vil derfor bli fakturert for avstamningskontrollen selv om en har reserv ert seg mot stambokføring, men en slipper da kostnadene knyttet til stambokføring. tyrmagasinet

6 Endringer i avlsverdiberegningene Tekst: Marte Holtsmark og Vegard Urset, TYR «Moregenskaper» Fra og med neste avlsverdiberegning vil det bli gjort endringer i publisering av avlsverdi for «Moregenskaper, vekt ved 200 dagers alder» for utenlandske seminokser og sønner av disse. Det er en høy negativ, genetisk sammenheng mellom tilvekstevne og mjølkeproduksjon. Dette ser vi blant annet igjen i avlsverdiene ved at dyr som har høy avlsverdi for «Vekstegenskaper, vekt ved 200 dagers alder» ofte har lav avlsverdi for «Moreg en - s kaper, vekt ved 200 dagers alder». Det finnes imidlertid dyr som har gode arveanlegg for begge egenskaper. Disse er interessante! Den første tiden etter at vi har tatt inn semin fra utenlandske seminokser vil avlsverdiene baseres på innrapporterte vekter på avkommene. Hvis avkommene har vokst bra, vil importoksen og dens etterkommere få høye avlsverdier for «Vekstegenskaper». Siden det er en høy genetisk sammenheng mellom Vekstegenskaper og Moregenskaper vil det være lett å oppnå en sikkerhet på 20 % (som er kravet for at en avlsverdi skal publiseres) på «Moregenskaper, vekt ved 200 dagers alder» kun basert på at det er en høy, negativ sammenheng med «Vekstegenskaper, vekt ved 200 dagers alder». Det har vært et problem at avlsverdier for moregenskaper til enkelte utenlandske seminokser og deres sønner har endret seg mye når de har fått døtre og halvsøstre som har fått kalver med 200-dagersvekter. For at avlsverdiene for Moregenskaper for importokser og deres avkom skal bli mer robuste er det derfor besluttet at: 1) Utenlandske seminokser og sønner etter utenlandske seminokser får publisert avlsverdi for «Moregenskaper, vekt ved 200 dagers alder» nå 10 døtre har fått kalver med «godkjente» 200-dagersvekter. 2) Døtre etter utenlandske seminokser får publisert avlsverdier for «Moregenskaper, vekt ved 200 dagers alder» når halvsøstergruppa inneholder 10 dyr som har fått kalver med «godkjente» 200-dagersvekter. Det kan derfor skje at enkelte seminokser og avkom etter disse, som tidligere har fått avlsverdier for «Moregenskaper, vekt ved 200 dagers alder», vil miste disse i kommende avlsverdiberegning. Disse dyrene vil igjen få avlsverdi når det blir nok registreringer til å beregne avlsverdi for egenskapen. Neste avlsverdiberegning Frist for å registrere opplysninger til neste avlsverdiberegning er 26. april. Nye egenskaper Fra neste avlsverdiberegning vil det bli publisert avlsverdier for tre nye egenskaper: Fødselsforløp, kvige: Forventet fødselsforløp hos avkommet når mor til kalven er førstegangkalver. Fødselsforløp, ku: Forventet fødselsforløp hos avkommet når mor til kalven er ei eldre ku (ikke førstegangskalver) Kalvingsevne: Døtrenes kalvingsevne. Avlsverdien for de to egenskapene «Fødselsforløp» forteller noe om avkommets evne til å bli født. Høy avlsverdi vil si forventet lett fødsel. Avlsverdien for fødselsforløp har sterke genetiske sammenhenger med kalvens fødselsvekt. Informasjon om fødselsvekt vil derfor bli brukt som hjelpeegenskap i avlsverdiberegningene. Arvegraden for fødselsforløp hos kviger og kyr er hhv. 0,13 og 0,05. Med så lave arvegrader er det viktig at informasjon om fødselsvekt og om det var kalvingsvansker registreres på alle dyr i besetningen (også kryssinger). Det forventes å være en ganske stor sammenheng mellom disse to egenskapene. En okse som gir mye fødselsvansker når den er brukt på ei eldre ku forventes å gi mer fødselsvansker enn snittet også når den er brukt på kviger. Vi velger likevel å publisere avlsverdier separat for kviger og eldre kyr da det oftere er kalvingsvansker hos førstegangskalvere. Avlsverdien for «Kalvingsevne» forteller hvor lett kua vil ha for å kalve. Høy avlsverdi vil si forventet lett kalving. Siden det oftest er kalvingsvansker hos førstegangskalvere, er det hos disse det er mest registreringer av annet enn «Ingen kalvingsvansker». Det er derfor fra førstegangskalvere registreringene baseres på. Arvegraden for kalvingsevne hos kviger er 0,09. For å få sikre avlsverdier er det derfor viktig at vi får inn så mange registreringer som mulig. Avlsverdier er basert på informasjon om kalvingsvansker registrert i Storfekjøttkontrollen og Kukontrollen, samt fødselsvekter registrert i Storfekjøttkontrollen. Det er brukt data fra alle dyr som er av rasene Aberdeen Angus, Charolais, Hereford, Limousin, Simmental og NRF, eller krysninger mellom disse. Krav til data For at informasjon om kalvingsvansker fra kviger i en besetningårsklasse skal brukes i avlsverdiberegningene kreves det at det er minst 3 kviger som har registrert om det var kalvingsvansker i besetning-årsklassen. Det samme gjelder for kalvingsvansker hos kyr og fødselsvekter. I disse tallene inngår også informasjon i fra dødfødte kalver! Vei dødfødte kalver Det er svært viktig å få registrert fødselsvekten til kalver som blir dødfødte fordi de var for store til å komme ut (må også registrere kjønn). Å ikke veie disse kalvene vil være å underslå farens evne til å produsere tunge kalver. 6 tyrmagasinet

7 @ Registrer e-postadressen din hos TYR! For å forenkle rutinene rundt fakturering, vil TYR etterhvert sende ut fakturaer på e-post. Men for å få til det, er vi avhengig av at dere som medlemmer registrerer mailadressen deres hos oss. Gå derfor inn på hjemmesiden til TYR (www.tyr.no) og registrer e-postadressen din. 1-ÅRIG FAGSKOLE I STORFEHOLD OG DRIFTSLEDELSE eller 1-ÅRIG LANDBRUKSKURS på Spennende studie- og fagmiljø Studenter fra hele landet Tilbud om internat Flere muligheter i vgs på Tomb: Påbygging til generell studikompetanse, TIP, Bygg, Naturbruk. Ta gjerne kontakt på tlf: Søknadsfrist: 1. mai Har vi e-postadressen din kan du oppnå følgende fordeler: Fakturaer per e-post har ikke gebyr. Med e-postadressen din registrert hos oss blir det også enklere for TYR ås ende ut aktuell informasjon. For at vi skal kunne registrere e-posten din må vi også ha kunde nummeret ditt i TYR. Det finner du for eksempel på det tilsendte kontingentkravet. Kundenummeret har fem siffer og begynner med et 5-tall (eksempel 54321) På Berg Vestre i Løten har vi drevet med kjøttfeproduksjon i over 30 år. Besetningen består av renrasede dyr av Hereford og Charolais, som alle er stambokførte og gode avlsdyr. Vi benytter semin på mange av våre dyr, og vi har også importert embryo fra Canada. Charolaisoksen 1149 Ferdinand av Kvekberg, har på flaskefôring fått en korr. årsvekt på 665 kg. Vårt fokus har hele veien vært lette kalvinger, god tilvekst, sunne og sterke dyr! Velkommen til Berg Vestre for en god handel! Vi har oppnådd; Lette kalvinger God tilvekst Lettstelte dyr Kjøttfull Hereford Funksjonell Charolais Berg Vestre v/ Håkon Marius Kvæken, 2340 Løten. Tlf; Mail; tyrmagasinet

8 Økonomi Jordbruksforhandlingene 2011 Det nærmer seg raskt tiden for jordbruksforhandlinger, og et spennende oppgjør for alle kjøttfeprodusenter. Det jobbes iherdig i flere organisasjoner og hos myndighetene slik at alt skal være klart til det hele braker løs i begynnelsen av mai. Vi i TYR har vært i kontakt med flere sentrale aktører for å høre litt om hvilke tanker de har rundt årets forhandlinger, og spesielt rundt kjøttfeproduksjon. Resultatet kan nå leses her i TYRmagasinet. Spesialisert kjøtfeproduksjon i Norge Jostein Lindland, Næringspolitisk sjef, Norges Bondelag Norsk ammeku er ein viktig produksjon. Ammekua produserer næringsrikt og smakfullt kjøt med utgangspunkt i dei store beiteressursane i landet vårt. TYR fortener stor honnør for det viktige arbeidet med å fremja spesialisert storfekjøtproduksjon, og det er særs gledeleg at organisasjonen bevisst har valt å ha eit stort fokus på best mogleg utnytting av grovfôr og beiteressursar og dermed unngå attgroing. Det er ganske sikkert eit lurt trekk også når det gjeld å sikra den politiske legitimiteten til denne næringa. Dei siste ti åra har den norske produksjonen av storfekjøt ikkje vore tilstrekkeleg til å dekka forbruket som har lege nokså stabilt på om lag tonn. Dette har m.a. samanheng med at mjølkekutalet siste tiåret har blitt redusert med om lag kyr, medan ammekutalet i same periode berre har auka med om lag dyr. For 2011 har Nortura berekna at med gjeldande prognosar for norsk produksjon, samt import av storfekjøt på om lag 6500 tonn (ulike importkvoter i hht WTO-avtalen og ulike frihandelsavtalar med særleg EU, Namibia og Botswana), vil me få ein underdekning av storfekjøt i den norske marknaden på om lag tonn. Denne underdekninga tilsvarar produksjonspotensialet til om lag mordyr. Per 31. juli 2010 var det snautt ammekyr i Norge. Det betyr at det er rom for å auka norsk ammekuproduksjon med om lag 19%. Til samanlikning auka ammekuproduksjonen med 4,9 % frå 2009 til Betre produksjonsøkonomi er nok det viktigaste tiltaket for å stimulera til auka produksjon av storfekjøt. Frå 2005 til 2011 har referansebruk nr. 8 (18-25 ammekyr) fått auka inntekta si med snautt kr, ein oppgang på 54% frå kr til kr Denne utviklinga må halda fram. Ulike tiltak er aktuelle: 1. Etter at marknadsordninga for storfe vart avvikla er det Nortura som fastset engrosprisen på storfekjøt. Det er viktig at Nortura løftar prisen på storfekjøt. I veke 9 vart prisen auka med 50 øre og i veke 23 vil prisen gå opp med nok ein femtiøring. Dette er ei utvikling som må halda fram. Industriens arbeid med å utnytta betre alle stykningsdelar på skrotten er viktig i denne samanheng. Overgang til prosenttoll bør vurderast for nokre varer for å demma opp for importpresset. Matkjedemakt og utviklinga av kjedene sine eigne merkevarer har også pressa prisen på storfekjøt. Det er håp om at rapporten til Matkjedeutvalet som vert offentleggjort 13. april vil innehalda konkrete forslag til tiltak som kan styrka leverandørleddet og dermed primærprodusentane i matvarekjeda. Oppslutnad om samvirke er og viktig for å styrke posisjonen til bonden. Det er nok liten tvil om at Nortura si svekka stilling og reduserte marknadsandelar dei siste åra, og dermed også redusert forhandlingsmakt i forhold til matkjedene, ikkje har vore bra for prisen på storfekjøtet. 2. Budsjettmidlar er også særs viktig for ammekuproduksjonen. Norges Bondelag har i fleire år prioritert ammekuproduksjon og vil også i år ha fokus på denne produksjonen. Avslutningsvis kan det understrekast, berre i ein parentes, at i ammekuproduksjonen, som i resten av jordbruket, er det viktig at bonden sjølv, som sjølvstendig næringsdrivande, utnyttar det handlingsrommet som finst for å kutta kostnader og auka driftsinntektene og dermed sikra ein best mogleg driftsøkonomi. 8 tyrmagasinet

9 Økonomi Framfor jordbruksforhandlingane 2011: Inntektsgapet mellom bønder og andre grupper må tettast Innhentinga må starta i oppgjeret i år Fråsegn frå Representant skapet i Norges Bondelag 24. mars 2011 Norske matprodusentar i ei nøkkelrolle Urolege globale råvaremarknader, høge internasjonale matvareprisar, klimaendringar, endra matvanar i utviklingsland og sterk befolkningsvekst er sentrale faktorar som understrekar behovet for ei satsing på norsk jordbruk. Auka matproduksjon i Norge framstår derfor som avgjerande viktig. Jordbruksoppgjeret 2011 vil påverka mange bønder sine vurderingar om vidare drift og investeringar. Trua på ei framtid i næringa er grunnleggjande viktig, ikkje minst for ungdommen. Inntekt Inntektene i jordbruket er for låge. Representantskapet i Norges Bondelag krev at Regjeringa følgjer opp regjeringserklæringa om ei vidareutvikling av inntektsog velferdspolitikken i landbruket, gjennom eit kraftig løft i inntektene for heile næringa. I jordbruksoppgjeret 2011 må ein: kompensera for auka kostnader; sikra kronemessig lik inntektsutvikling samanlikna med andre grupper i sam funnet; og krevja eit låginntektstillegg slik at den inntektsmessige avstanden til andre grupper vert monaleg redusert. For å sikra dette inntektsløftet legg Representantskapet vekt på følgjande: Auka budsjettstøtte må vera hovudpillaren i jordbruksoppgjeret Tilstrekkeleg budsjettstøtte er avgjerande for å sikra dei politiske målsettingane om eit landbruk med variert bruksstruktur over heile landet. Kostnadsveksten må i all hovudsak takast ut i marknaden. Difor må også målprisane aukast. Omsetningsorganisasjonane må ta ut ein høgast mogleg pris i marknaden og sikra at denne kjem primærprodusenten til gode. Importvernet er avgjerande for norsk landbruk. Representantskapet vil peika på at ein overgang til prosenttoll for ost, grøntprodukt og ei rekke andre varer i større grad vil gjera det mogleg med eit høgare prisuttak. Jordbruksoppgjeret 2011 må verta eit reint inntektsoppgjer der verkemiddel med direkte inntektsverknad vert prioritert. Mjølk og korn må prioriterast Representantskapet ønskjer å prioritera korn og dei grovfôrbaserte produksjonane, i fyrste rekke mjølk. Kornøkonomien må styrkast gjennom produksjonsretta tiltak. Dette er nødvendig for å sikra auka matproduksjon basert på norske ressursar, i tråd med innspela frå Norges Bondelag til Regjeringa i samband med den komande landbruksmeldinga. Husdyrhaldet må kompenserast for eventuell auke i fôrkostnadene. Investeringar Det er eit stort investeringsbehov i næringa både på grunn av nedslitne bygg og nye dyrevelferdskrav. For å hindra avvikling og stimulera til rekruttering og optimisme i næringa må dei fylkesvise BU-midla til tradisjonelt landbruk styrkast. Det er av gjerande at investeringsverkemidla sikrar ein bruksstruktur som er tilpassa arealstrukturen i landet vårt. Andre spørsmål Frakttilskott er eit viktig kostnadsreduserande tiltak for å sikra eit jordbruk over heile landet. Det er behov for meir middel til ordningane, og det må etablerast ei ordning med frakttilskott for grøntprodukt. Det må stimulerast til auka produksjon av frukt og grønt, i tråd med regjeringa sine ernæringsråd. Det må satsast på planteforedling og sortsutprøving av norsk plantemateriale for å stimulera til kvalitet og auka produksjonspotensiale. Dei økonomiske verkemidla må innrettast med sikte på aktiv bruk av alt areal i heile landet. Det må stimulerast til auka arealproduktivitet gjennom ulike tiltak. Det er no det gjeld aksjonsviljen er stor! Storfekjøttproduksjon en viktig del av norsk landbruk! Innlegg v/statssekretær Ola T. Heggem, Landbruksog matdepartementet Produksjon med spesialisert kjøttfe er en viktig del av norsk jordbruk. Betydningen av produksjonen har også vært økende på grunn av nedgangen i antall melkekyr og dermed mindre slakt av NRF-rase. Det var derfor gledelig når Statens landbruksforvaltning i fjor kunne melde at tallene fra søknad om produksjonstilskudd fra august 2010, viser et brudd med en langvarig trend. For første gang var økningen i antall ammekyr større enn nedgangen i antall melkekyr. Forbruket av storfekjøtt har økt vesentlig sett over tid, selv om vi fortsatt har et klart lavere forbruk per innbygger av storfekjøtt enn i våre naboland Sverige og Danmark. Denne forbruksøkningen er også en årsak til at vi nå har problem med å dekke etterspørselen med norsk vare. Prognoser fra Nortura viser en underdekning på tonn storfekjøtt i 2011, som til svarer om lag 4 prosent av forventet engrossalg i år. Tallene viser at norske bønder her har unytta markedsmuligheter! Økt folketall i årene framover vil også gi et økt behov for storfekjøtt. Så mye som 2/3 av Norges jordbruksareal er grasmark og mindre egnet til å produsere noe annet. Mye grasland og rikelig med nedbør gir Norge svært gode naturgitte forutsetninger for beite og slått. I et globalt ressursperspektiv er det viktig å bruke grasarealet vårt til produksjon av kjøtt fra storfe. Kjøttfe har stor betydning som kulturlandskapsarbeider, både i forhold til beiting i utmark og bruk av grasareal på innmark. Fra det første jordbruksoppgjøret denne regjeringen var ansvarlig for i 2006 og fram til i dag er det lagt til rette for en inntektsutvikling som er høyere enn gjennomsnittet for andre grupper regnet i kroner. Realinntektsveksten for jordbruket fra 2006 til og med prognosert utvikling for 2010 er på 43 prosent. Inntektsutviklingen for storfekjøttproduksjon i samme periode har vært større enn gjennomsnittet. Grasbasert husdyrhold har vært prioritert ved jordbruksoppgjørene. Satsingen på beitetilskuddene er ett av flere tiltak som er viktig for næringen og som bidrag for å ivareta kulturlandskapet. Tiltakene rettet mot grovfôrbasert husdyrproduksjon har vært viktig for økonomien i spesialisert kjøttfehold. Regjeringen har fastsatt at den fortsatt vil arbeide aktivt for å bedre rammevilkårene for norsk jordbruk. Av naturlige årsaker kan det ikke nå gis noen nærmere kommentar om hvilke prioriteringer som vil bli gjort i forhold til enkeltproduksjoner ved årets jordbruksoppgjør. Momentene over viser at storfekjøttproduksjon er en viktig del av norsk landbruk, og fortsatt vil være det i årene som kommer. For å lykkes framover er det viktig at hele matkjeden jobber for at det leveres nok kjøtt, at man svarer på de kravene som forbrukerne stiller til smak, kvalitet, pris, dyrevelferd og mattrygghet. Avslutningsvis vil jeg gi honnør til TYR som interesseorganisasjon for norske storfekjøttprodusenter. Siste årsmelding viser et bredt spekter av satsingsom råder, og TYR bidrar med viktige innspill til departementet om spesialisert kjøttfehold. tyrmagasinet

10 Økonomi TYR og Jordbruksforhandlingene 2011/2012 TYR har et eget økonomiutvalg som hvert år utarbeider et «Kravdokument» foran Jordbruksforhandlingene. Dokumentet benyttes i hele TYR-organisasjonen i møter med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sentralt og lokalt, og også i forbindelse med møter med Landbruks- og matdepartementet. Det følgende er en kort presentasjon av innholdet i årets dokument. Økonomien i ammekuproduksjonen Tall fra Jordbruksavtalen 2010/2011 viser at ammekuproduksjonen har en inntekt som utgjør cirka 70 prosent av gjennomsnittet i land bruket. TYR finner det uakseptabelt at den spesialiserte storfekjøttproduksjonen ligger på et så lavt inntektsnivå. Selv om inntektsutviklingen år om annet har vært god i prosent, har avstanden målt i kroner opp til gjennomsnitts nivået i landbruket økt. Konsekvensene av de lave inntektene har de siste årene vist seg i form av økte underskudd, økende import og færre storfe til å holde kulturlandskapet åpent og levende. Ammekua i Norge Per 31. juli 2010 var det ammekyr i Norge. Ammekua utgjør nærmere 23 prosent av det totale kutallet i Norge. Det samlede mordyrtallet i norsk storfeproduksjon økte med kyr fra 2009 til 2010 (en økning i kutallet skjedde sist i tidsrommet fra 1998 til 1999). De siste ti årene er mjølkekutallet redusert med om lag 60 tusen kyr, mens ammekutallet i samme periode har steget med om lag 25 tusen kyr (netto reduksjon 35 tusen mordyr). Det reduserte mordyrtallet kan sies å motsvare et produksjons-potensial av storfekjøtt på vel tonn årlig. Storfekjøttmarkedet Seneste prognose viser et underskudd i storfekjøttmarkedet på tonn i En fast, underliggende trend er at det i overskuelig framtid vil være underdekning i stor fekjøttmarkedet. Dette med utgangspunkt i redusert i mordyrtall de seinere åra, befolkningsvekst og forbrukertrender. Forslag til tiltak TYR konstaterer at inntekta på ammekubruket ligger 30 prosent under gjennomsnittet for landbruket i Norge. For å komme opp mot gjennomsnittsinntektene i landbruket foreslår TYR derfor tiltak som utgjør om lag kroner per kuenhet. Avløsing: TYR foreslår at satsene for ammeku økes til kr 1.750,- i intervallet 1-25 kyr og til kr 875,- i intervallet kyr, slik at satsene i større grad samsvarer med timeforbruket i de øvrige husdyrproduksjonene. TYR ber samtidig om at rammen for maksimalt avløsertilskudd økes til kr ,-. Driftstilskudd: TYR ber om at ordningen med driftstilskudd til den spesialiserte storfekjøttproduksjonen utvides til kr 2.500,- per ku med et maksimalt tilskudd på kr ,- ved 100 kyr. TYR ber om at det innføres et driftstilskudd i besetninger med innkjøpt kalv (uten mordyr). TYR ber om at det åpnes for å gi flere driftstilskudd til samme bruk for andre driftskombinasjoner enn mjølk/ ammeku (eksempelvis ammeku/sau) Produksjonstilskudd ammeku/storfe: TYR ber om at satsene for produksjonstillegg ammeku økes til kr 5.000,- i intervallet 1-25 kyr og til kr 1.500,- i området kyr Beitetilskudd: TYR foreslår å øke beitetilskuddet og tilskuddet ved utmarksbeite til kr 1.000,- per dyr Rasekrav: TYR ber om endringer i rasekravet til ammekua på mjølkebruket Telledato: TYR ber om at telledatosystemet avvikles og erstattes av et system basert på registreringer i Husdyrregisteret Forslagene har en kostnadsramme på 310 millioner kroner og viser hva som må til for at ammekua skal komme opp mot gjennomsnittsinntekta i landbruket. 10 tyrmagasinet

11 Økonomi God økonomi ved bruk av tilskuddsfôr Bruk av mineral- og vitam intilskudd gir økt tilvekst og virker positivt på mulige sjukdommer hos dyr. Fagsjef tilskuddsfôr, veterinær felleskjøpet agri Nils Arve Frøisland Forsøk med kviger på beite har vist ca. 30 % høgere tilvekst hos dyr som fikk fri tilgang på tilskuddsfôr sammenliknet med dyr som ikke fikk tilskuddsfôr. Kvigene som fikk tilskuddsfôr kom raskere i brunst. Dersom det gis mindre enn 3 4 kg kraftfôr pr. voksen storfe pr. dag anbefales det alltid å gi ekstra mineraler og vitaminer. Appetittfôring Dyra ser ut til å være gode til å regulere opptak av mineral- og vitamintilskudd ved appetittfôring. Det anbefales at dyra får tilgang til tilskuddsfôret i Microfeeder fôringsbeholder. Et annet alternativ til appetittfôring av til - skuddsfôr er mineral- og vitaminblokk i bøtte. Graskrampe Lite magnesium i beitegras på vårbeite kan være med å disponere for «graskrampe». Dyr på beite trenger tilgang på tilleggsfôr. Foto: Vegard Urset, TYR Det anbefales å gi Mg-rikt tilskuddsfôr til ammeku på vårbeite. Mastitt E-vitamin virker positivt på immunforsvaret og på kroppens evne til å motvirke infeksjoner som jurbetennelse. Saltslikkestein Det anbefales å bruke saltslikkestein for å dekke saltbehovet på beite. Til storfe anbefales saltslikkestein med ekstra høgt kopperinnhold. Saltslikkesteinene inneholder hovedsakelig salt og gir ikke tilstrekkelig opptak av alle nødvendige mineraler og vitaminer. Lave nivåer av mikromineraler Flere forsøk viser lave verdier av mikromineraler i beiteplanter i Norge. Det er særlig selen, kobolt og kopper som det kan bli underdekning på. Helse Mangel på selen kan gi muskelsjukdom, nedsatt fruktbarhet, jurbetennelse, generelt nedsatt immunforsvar og nedsatt trivsel. Kobolt inngår i B12-vitamin som produseres i vomma. Mangel på kobolt kan gi redusert tilvekst. Koppermangel kan gi nedsatt fruktbarhet og redusert melkeproduksjon. Dyra kan få kopper mangel selv om kopperinnholdet i beite er normalt. Årsaken til denne formen for kopper mangel er at andre mikromineraler, særlig molybden, hemmer opptaket av kopper. Anbefalt forhold mellom kopper og molybden (Cu/Mo) i fôret er tyrmagasinet

12 Økonomi Rasekravet Avtalepartene i jordbruksoppgjøret må omgjøre sitt vedtak om at storferasen Tiroler Grauvieh ikke er godkjent som ammeku på melkebruk. Dette mener Tore H. Sætran fra Smøla, leder i Norsk Tiroler Grauvieh Forening. Ådne Ådnesen Bondebladet Astrid Øversveen TYR 12 tyrmagasinet Under jordbruksoppgjøret i 2008 ble det åpnet for å gi tilskudd til ammekyr på melkebruket. Dette fordi det da var mangel på storfekjøtt i Norge, noe det fortsatt også er. For foretak som driver melkeproduksjon, må ammekyrne være minst 50 prosent kjøttferase for at tilskuddet skal beregnes etter sats for ammekyr. Det ble en stor overraskelse for mange da de oppdaget at to kjøttferaser ble holdt utenfor; Tiroler Grauvieh og Simmental. Simmental ble senere godkjent, mens Tiroler Grauvieh ble omdefinert som melkeku, sammen med melkeraser som Norsk Rødt Fe og Holstein. «Vår klare oppfatning er at den avgjørelsen må gjøres om. Vi har Tiroler som ammeku og bør derfor ha krav på ammekutillegget», slår Tore H Sætran fast. Slik regelverket er i dag, taper han kroner per dyr, og med en besetning på 25 dyr, tilsvarer det kroner per år. «Da det i 2006 kom signal om at det skulle komme en ordning i 2008 som skulle gjøre det mer lønnsomt med ammekyr på melkebruket, økte vi antallet Tirolerfe», sier Sætran. Det er planer om et nytt fjøs på gården, men dette blir problematisk uten at de får tilskudd for ammeku på Tirolerfeet. Tiroler Grauvieh er i hjemlandene definert som en kombinasjonsrase, og da som en kombinasjon av kjøtt, melk, trekkdyr, etc. Denne betegnelsen har kanskje ført Statens landbruksforvaltning og avtalepartene til den oppfatning at det er likhet mellom NRF og Tiroler Grauvieh, fordi også NRF betegnes som en kombinasjonsrase. Det finnes i følge Sætran en annen rase som er kombinasjonsku og kan sammenlignes med Tirolerfeet, det er Salers fra Frankrike. Den vesentlige forskjellen på Salers og Tiroler Grauvieh er at Salers er godkjent av Statens landbruksforvaltning som kjøttfe på melkebruk, selv om de har større prosentandel melkekyr i hjemlandet enn Tirolerfeet har i sine hjemland. «NRF er først og fremst en melkeku, det hersker det ingen tvil om, mens hos Tiroler blir det importert sæd av fra Østerrike til Danmark, Norge, Sveits og Italia for bruk i ammekubesetninger», slår Sætran fast. «I de årene Tiroler Grauvieh ikke har vært godkjent som kjøttfe, har vi opplevd et sviktende sædsalg, samtidig som de andre kjøttferasene har økt sitt salg. Dette indikerer at rasen først og fremst blir krysset inn for å hente ut mer kjøtt på melkebruket. Rasen blir da erstattet av en annen kjøttferase i krysning mellom NRF, for å få det tilskudd de har krav på. Vi har også opplevd at mange brukere har gitt seg med amme ku produksjon på melkebruk, fordi de har valgt «feil rase». Om regelverket ikke blir jamført med de andre kjøttferasene, blir det vanskelig for oss å overleve som kjøttferase i Norge», legger Sætran til. Tiroler Grauvieh brukes så å si utelukkende som ammeku i Norge, men blir definert som mjølkeku av SLF. Tirolerfeet på Smøla venter spent på hva som skjer med deres status.

13 Økonomi for kjøttfe Rasekrav for tilskudd til ammekyr i foretak med melkeproduksjon Rasekravet ble innført i 2008 i forbindelse med at en ønsket å styrke økonomien i spesialisert kjøttfeproduksjon og bidra til økt markedsdekning med norsk vare. Tilskuddsreglene ble da endret slik at foretak som driver melkeproduksjon og ammekuproduksjon både kunne få driftstilskudd til melkeproduksjon og driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon. I tillegg ble det innført egne satser for ammekyr, mens ammekyr tidligere hadde blitt behandlet sammen med melkekyr tilskuddsmessig. Brit Annie og Tore Sætran mener Tiroler må godkjennes som kjøtfe. Tiroler Grauvieh ble først importert til Norge i 1994, og ble fra første stund brukt som ammeku i kjøttfeproduksjonen. Likedan har rasen helt fra starten av vært knyttet til TYRsystemet. «Den har vært tilsluttet kjøttfemiljøet hele tiden, og vi har trodd det var kjøttfe vi drev med», sier bonden fra Smøla. De første dyrene ble importert fra Danmark, der rasen som sagt også blir brukt som ammeku. Statens landbruksforvaltning hevder at Tiroler Grauvieh er i stand til å melke liter melk i en laktasjon. Bønder i Norge som har prøvd rasen i melkeproduksjon, konkluderer med at den kanskje kan klare å produsere oppunder liter. «I vår besetning er alle dyr innmeldt i Kukontrollen, pluss at ammekyrne er innmeldt i Storfekjøttkontrollen. Vi syns at hvis myndighetene mener Tirolerkua melker mye bedre enn det vi har erfart, så må de kunne dokumentere dette gjennom Kukontrollen. Der vil de finne at vi har rett», slår Tore H. Sætran fast. Sætran mener Tiroler Grauvieh har sitt forsprang på kjøtt, der man kombinerer nøysomheten til de små rasene som Aberdeen Angus og Hereford med slakteresultat oppunder de tyngre rasene som Simmental, Charolais og Limousin. Dyra fra Sætran leveres til Nortura. Tiroler Grauvieh hadde i 2009 følgende resultat på slakt av ungokse; 293 kilo slaktevekt, klasse R og fettgruppe 2. Dette er et bedre resultat enn hva over halvparten av de rasene som er godkjente kjøttferase på melkebruket hadde. Selv oppnådde Tore slaktevekter oppi 330 kilo på en Tiroler ungokse som var ca 17 måneder gammel. Tiroler Grauvieh har i følge tall fra i fjor, 251 mordyr i Norge. Dette er en økning på 21 prosent fra «Det er stadig flere som får opp øynene for hva Tirolerfeet er god for i kjøttproduksjon, og vi setter vår lit til at avtalepartene i jordbruksoppgjøret til våren vil legge denne forskjellsbehandlingen bak seg, slik at vi kan bli godkjent som kjøttfe på melkebruket», avslutter Tore H. Sætran. For et foretak som hadde 20 melkekyr og 10 ammekyr innebar denne endringen en tilskuddsøkning på ca kroner i utbetaling i For å sikre at tilskudd for ammekyr/spesialisert storfekjøttproduksjon faktisk går til slik produksjon, er det viktig med en klar avgrensing mot melkeproduksjon med tilhørende kjøttproduksjon. Dette er nødvendig både for å hindre at søkerne skal kunne definere kyr som melkekyr eller ammekyr etter hva som gir mest tilskudd, og for at forvaltningen skal kunne kontrollere opplysningene i søknadene. Den avgrensingen som er valgt for å skille mellom melkekyr og ammekyr i foretak med melkeproduksjon, er at det bare er ammekyr som er minst 50 prosent av en eller flere kjøttferaser som gir grunnlag for driftstilskudd for kjøttfeproduksjon og husdyrtilskudd med sats for ammekyr. Kravet om rase er fastsatt av partene i jordbruksoppgjøret, men partene har overlatt til Statens landbruksforvaltning (SLF) å spesifisere hvilke raser som skal regnes som kjøttferaser. Fordelen med å bruke rase som kriterium er at dette på en oversiktlig måte ivaretar behovet for et klart skille mellom melkeproduksjon og ammekyr/spesialisert kjøttfeproduksjon. Både tilskuddssøkerne og forvaltningen har en klar regel å forholde seg til, slik at en slipper vanskelig tvilstilfeller og at det lett kunne bli ulik praksis fra kommune til kommune. Ulempen med å bruke rase som kriterium, er at de som driver ammeku produksjon på andre raser enn kjøttferaser, ikke får del i de samme tilskuddsgodene som de som driver med kjøttferaser. Dette gjelder blant andre alle melkeprodusenter som driver ammekuproduksjon på kombinasjonsraser eller melkeraser. En gruppe melkeprodusenter som i flere sammenhenger har tatt opp at de mener seg urettferdig behandlet, er de som bruker Tiroler Grauvieh som ammeku. Selv om Tiroler Grauvieh i Norge så å si bare brukes som ammeku, omtales rasen vanligvis som en kombinasjonsrase, og den har et potensial for melkeproduksjon som gjør at den etter SLFs skjønn ikke kan regnes som en kjøttferase. SLF ser at vår vurdering slår uheldig ut tilskuddsmessig for melkeprodusenter i Norge som har satset på Tiroler Grauvieh som ammeku. Dette beklager vi, og vi har forståelse for at det oppleves som urettferdig. Kravet om 50 prosent kjøttferase og avgrensingen til de kjøtt ferasene som SLF spesifiserer, er ikke en ideell løsning. Den er imidlertid den beste løsningen SLF så langt kan se, for å ha et tilstrekkelig skarpt og oversiktlig skille mellom melkeproduksjon og spesialisert storfekjøttproduksjon på ammekyr når disse produksjonene skjer i nærheten av hverandre. Tekst; Statens Landbruksforvaltning tyrmagasinet

14 Økonomi Rasekravet, TYRs synspunkter og engasjement I Jordbruksavtalen ble det gjennomført endringer som innebar at foretak med både kumelkproduksjon og ammekyr i spesialisert kjøttfeproduksjon kunne motta driftstilskudd for begge produksjoner. Videre innebar samme avtale at spesialisert kjøttproduksjon skulle behandles som egen dyregruppe i tilskuddssystemet. Daglig leder TYR Halvor Nordli tlf Knyttet til disse endringene ble det samtidig innført et «rasekrav». Dette for å sikre at driftstilskudd, tilskudd husdyr og avløsertilskudd ferie/fritid til ammekyr/spesialisert storfekjøttproduksjon går til slik produksjon. Derfor er bare ammekyr av minst 50 pst. kjøttferase tilskuddsberettiget under disse ordningene. For et foretak med for eksempel 20 mjølkekyr og 20 ammekyr innebar dette en økning i tilskuddsnivået på kroner da tiltaket ble innført med andre ord en stor økning. Definisjon av kjøttferase Det var Statens landbruksforvaltning (SLF) som fastsatte kriteriene for hva som kunne defineres som kjøttferase. SLFs vurdering var at rasene Simmental og Tiroler Grauvieh ikke ga tilstrekkelig avgrensning mellom spesialisert storfekjøttproduksjon og mjølkeproduksjon. SLF søkte ikke råd hos TYR i dette spørsmålet, men hadde kontakt med Animalia og UMB. Etter kontakt og møte med SLF ettersommeren 2008, fikk TYR gjennomslag for at også Kjøtt-Simmental ble godkjent som kjøttfe på linje med de øvrige kjøttferasene. Det vil si at det må kunne dokumenteres at rein Kjøtt- Simmental er brukt som farrase (dette er et dokumentasjonskrav som utelukkende gjelder Kjøtt-Simmental.) Ingen av de øvrige kjøttferasene har dette dokumentasjonskravet, hvilket innebærer forskjellsbehandling rasene imellom). I TYR-systemet er det spesielt Gråfe som blir skadelidende ved at rasen ikke er definert som kjøttferase. Bønder som driver ammekuproduksjon på Gråfe i kombinasjon med mjølkeproduksjon får dermed ikke de samme tilskuddene som bønder som har ammeku med godkjent kjøttferase. Rasekravet og TYR Det er ingen tvil om at rasekravet medfører at et antall reelle ammekyr på mjølkebruket ikke får tilskudd som ammeku, herunder ammekyr hos TYR-medlemmer. Intensjonen med omleggingen av tilskuddsordningene var å styrke ammekuøkonomien på mjølkebruket, derfor kan det argumenteres med at det er produksjonsformen som skal være avgjørende for tilskudd, ikke hvilken rase ammekua har. TYR har derfor hele tiden vært av den oppfatning at rasekravet i sin helhet må sløyfes og heller erstattes med et opplegg hvor dokumentasjon av drift gjennom Kukontroll, Storfekjøttkontrollen eller tilsvarende skal ligge til grunn for tilskuddsberettigelse. Dette er et synspunkt som vi har tatt opp med avtalepartene og SLF ved en rekke anledninger uten hittil å få gjennomslag. Men, det har kommet signaler den seinere tida som kanskje tilsier at i hvert fall Gråfe kan godkjennes som kjøttferase. TYR vil fortsette «kampen» mot rasekravet så lenge dette er en ordnning som slår så uheldig ut for enkelte ammekuprodusenter. 14 tyrmagasinet

15 Import i henhold til KOORIMPs krav Har du ambisjoner om å få tatt ut okse fra din besetning til Staur, eller ønsker du å bli Aktiv Avlsbesetning? Da minner vi om at benyttet utenlandsk sæd/ embryo skal være importert i henhold til KOORIMPs regelverk. Avlssjef TYR Vegard Urset tlf Regelverket for fenotypetesten sier at «Benyttet sæd eller embryo fra utlandet skal være importert i henhold til KOORIMPs regelverk.». Det samme gjelder for å bli godkjent som Aktiv Avlsbesetning. Sjekk med selger All importsemin som tilbys i TYR-regi er importert i henhold til KOORIMPs regelverk. Importerer du i egen regi eller gjennom andre aktører er det viktig at du sjekker at sæden/ embryoene du kjøper er importert i henhold til KOORIMPs regelverk. Sist vinter kom det fram at importører som formidler semin utenom TYR/Genoregi hadde tatt inn sæd/ embryo som de trodde var i henhold til KOORIMPs regelverk, men som det viste seg å bare være i henhold til offentlige myndig heters regelverk. Importert sæd/embryo hadde blitt solgt videre til andre produsenter som har trodd at dette har vært importert i henhold til KOORIMPs regelverk. I følge våre regelverk kan disse produsentene ikke bli godkjent som Aktiv Avlsbesetning eller få tatt ut oksekalver til Staur. Dette er svært synd for de produsentene som har inseminert med importsæd i god tro om at de har benyttet semin som oppfylte KOORIMPs regelverk. Hva gjør vi framover? Etter konferering med stasjonsveterinær har vi kommet fram til følgende: Okser som står i vårt system går gjennom en omfattende helsemessig testing. Det blir blant annet gjennomført en leukose- og paratuberkulosekontroll og blåtungeviruskontroll for alle okser som ankommer Staur. For okser som videre blir tatt ut til semin blir det en ytterligere testing for flere sykdommer. For de oksene som kommer fra besetninger som har benyttet utenlandsk sæd/embryo i god tro og trodd at det var i henhold til KOORIMPs regelverk OG har fått tatt ut okser til Staur, vil vi ha fanget opp dersom disse hadde hatt noen av de sykdommene vi ønsker å unngå med KOORIMPs krav. Dersom besetninger i 2010 har benyttet sæd/embryo i god tro at det har vært i henhold til KOORIMPs regelverk og får tatt ut oksekalver til kommende testomgang, vil det kunne bli krevd ekstra testing før oksen kan tas inn. Vi ber disse oppdretterne informere oss om dette når de eventuelt får tatt ut okse til test. Avkom etter importert sæd/embryo som ikke er tatt inn i henhold til KOORIMPs regelverk vil selvsagt ikke bli tatt inn til Staur. Fra og med testomgangen kan vi ikke ta inn oksekalver til Staur fra besetninger som har benyttet sæd/embryo som ikke har vært importert i henhold til KOORIMPs regelverk. Dette rett og slett fordi import som ikke er i henhold til KOORIMPs regelverk utsetter hele næringa for risiko knyttet til sykdommer vi ikke ønsker å ta inn i landet. Det samme vil gjelde for Aktive Avlsbesetninger. Den 15. februar i år ble flere «private» importører informert om at de må passe på å hele tiden benytte oppdaterte helsekrav fra KOORIMP ved import. Disse skal derfor være kjent med situasjonen og det forventes at dersom sæd/embryo selges videre til andre produsenter, så blir det informert om sæden er importert i henhold til KOORIMPs regelverk. Magnesium-mangel? Beitekramper? Spør etter VitaMineral MG-RIK Forebygger graskramper Dekker magnesiumbehovet Kontakt oss eller din fôrleverandør for mer informasjon. (Hensmoveien 30, 3516 Hønefoss Tlf tyrmagasinet

16 Aktive Avlsbesetninger I forrige TYRmagasin ble årets Aktive Avlsbesetninger presentert. Etter den tid har det kommet inn noen flere, så nå er det 51 besetninger som kan kalle seg Aktive Avlsbesetninger Info.ansvarlig TYR Astrid Øversveen tlf Siden listen er blitt noe lengre etter forrige TYRmagasin, presenterer vi alle på nytt i denne utgaven også. Det har i år kommet inn to nye besetninger, og dette er ; Hovde Kjøttfe Kristian Hovde 2380 Brumunddal Grøtholm Olav Lie 2320 Furnes Det er også kommet inn to nye besetninger i tillegg til de tre fra forrige presentasjon som kan markere at de er godkjent som Aktiv Avlsbesetning fem år på rad. Disse vil alle få tjue norskproduserte sæddoser gitt av Geno og TYR for innsatsen de har gjort for det norske avlsarbeidet. Disse besetningene er; Birkeli Hereford Gjermund Birkeli 8135 Sørarnøy Hanestadmoen Gård Britt og Øyvind Utgården 2219 Brandval Nordstu Ståle Westby 2353 Stavsjø Nes Simmental Bjarte Nes 2653 Vestre Gausdal Sørbraate Ole Marius Grønlien 1860 Trøgstad tyrmagasinet Aktive Avlsbesetninger 2011

17 Rase Besetningsnavn Prod nr Navn Adresse Postnr Poststed Gårdsnavn Tlf Mobil E-post Aberdeen Angus Bjugsand Angus Endre Kvaal Bjugsand 7520 Hegra Bjugsand Aberdeen Angus Bognes Angus Per Ivar Laumann Bognes 8275 Storjord i Tysfjord Bognes Aberdeen Angus Funnaune Angus Svenn Tore Ness 7530 Meråker Funnaune Aberdeen Angus Gaula Angus Jan Håvard Refsethås Lillebakken 7383 Haltdalen Bakken Aberdeen Angus Grani Angus Trond Harald Dahl Nannestadvn Holter Grani Aberdeen Angus Høystad Angus Svein Eberhard Østmoe Høystad Gård 2480 Koppang Høystad Gård Aberdeen Angus Krogedal Angus Torfinn Bakke Krogedalsveien Sandnes Krogedal Aberdeen Angus Li Angus Steinar og June Schanke Nedre Li 6873 Marifjøra Li Aberdeen Angus Molland Torstein Molland Molland 6869 Hafslo Molland Aberdeen Angus Nordstu Ståle Westby Nordstu 2353 Stavsjø Nordstu Aberdeen Angus Selotten Gård Toril og Bjørnar Sagvik Selotten Gård 7863 Overhalla Selotten Gård Charolais Austbø Charolais Espen Hestvik Johansen 8854 Austbø Austbø Charolais Bakke Charolais Runar Bakke Bringsveien Skotselv Elverhøy Gård Charolais Bø Charolais Martin Bøe Bøveien Heggedal Bø Charolais Dillerud Charolais Knut Otto Espeseth Fjellskardvn Sande i Vestfold Dillerud Charolais Finsrud Charolais Øystein Finsrud Finsrud 2653 Vestre Gausdal Finsrud Søndre Charolais Flittie Charolais Tronn Flittie Brennjord Søndre 2666 Lora Flittie Charolais Grøtholm Olav Lie Tåsåsveien Furnes Grøtholm Charolais Hamremoen Charolais Hans Terje Hamremoen Hamremoen Gård 3535 Krøderen Hamremoen Charolais Høyfjell Charolais AS Rannveig og Tore Solberg Bjørningstad Gård 1617 Fredrikstad Bjørningstad Gård Charolais Istre Charolais Alexander Myhre Skalleberg 3280 Tjodalyng Istre Charolais KB Charolais Kjell Bredholt Rørkollvn Stokke Bredholt Charolais Kindseth Charolais Toril B./Terje Wandsvik Kindesethv Stjørdal Charolais Lenna Anne og Harald Graarud Lenna 1890 Rakkestad Lenna Charolais Myrberget Jon Mathis Myrberg Øvre Rendal 2485 Rendalen Myrberget Charolais Oppegård Charolais Marlen og Geir Lillevik Oppegård 8700 Nesna Oppegård Charolais Stang Dagfin Henriksen Romsveien Åsgårdstrand Stang Charolais Søndre Huser Ingar A. Andersen og Anita Johnson Huser Søndre 1929 Auli Huser Søndre Charolais Sørbraate Ole Marius Grønlien Bingenveien Trøgstad Sørbraate Hereford Birkeli Hereford Gjermund Birkeli 8135 Sørarnøy Birkeli Hereford Hanestadmoen Gård Britt og Øyvind Utgården Hanestadmoen 2219 Brandval Hanestadmoen Hereford Hånde Hereford Idar Hånde Hånde 6470 Eresfjord Hånde Hereford Jøsang Hereford Anne Lisabeth Jøsang Lodaveien Bokn Hereford Kleivi Hereford Finn Arne Askje Ormshaugvegen Høydalsmo Kleivi Hereford Kløkstad Hereford Jørn Kristensen Kløkstad 8016 Bodø Kløkstad Hereford Mo Beate Moe Haugen Brørby Jørgen Moes vei Hønefoss Mo Gård Hereford Rindal Hereford Thomas/Anne Rindal Burmaveien Vingrom Rindal Hereford Skjatvedt Gård Skjatvet gård Hølandsveien Gan Skjatvet Hereford Søndre Mo Hereford Ole Moe Prestegårdsvn Røyse Søndre Mo Hereford Søndre Årø Morten Ueland Søndre Årø 3135 Torød Søndre Årø Hereford Vestgård Hereford Tord Fuglem Vestgårdveien Varteig Vestgård Hereford Viersdalen Leif Hartveit Markaveien Langangen Viersdalen Hereford Aaland Hereford Tom Tengesdal Oremo 4387 Bjerkreim Aaland Limousin Dovre Limousin Simen Wigenstad 2662 Dovre Limousin Olden Limousin Hege og Ole Jonny Olden Olden 7168 Lysøysundet Olden Limousin Wandsvik Limousin Odd Wandsvik Kvernstien Søgne Vandsvik Nedre Limousin/Simmental Hovde Kjøttfe Kristian Hovde Hovdev Brumunddal Hovde Simmental Hægeland Simmental Ingmund Skårland Kvås 4580 Lyngdal Hægeland Simmental Nes Simmental Bjarte Nes Stubberud 2653 Vestre Gausdal Nes Tiroler Grauvieh Rudsar Tiroler Grauvieh Arild Fallingen Nistuen Rudsar 2690 Skjåk Nistuen Rudsar Tiroler Grauvieh Aas Tiroler Grauvieh Anders og Kristin Aas Åsveien Fetsund tyrmagasinet

18 - e r f a r i n g - k u n n s k a p - f l e k s i b i l i t e t - k v a l i t e t - u t v a l g - NRF49-RUDI -innredning for kjøttfe s e u t v a l g e t v å r t p å w w w. f j o s s y s t e m e r. n o Våre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov! -ta kontakt for prosjektering og tilbud; F O R M E R I N F O, S E V Å R W E B : f j o s s y s t e m e r. n o Øst 2634 Fåvang Tlf: Sør 3174 Revetal Tlf: Vest 4365 Nærbø Tlf: Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf Midt 7473 Trondheim Tlf BYGG 2634 Fåvang Tlf: tyrmagasinet

19 Hovedsponsorer på Staur Bingesponsorer på Staur BB Agro v/ Per Brenne Johs. Møller Maskin v/øyvin Ottinsen tlf.: Reime Agri AS v/ Odd Jan Dybing tlf.: / Fjøssystemer tlf.: Fatland v/axel Dønnum tlf.: Postboks 396 Økern, 0513 OSLO tlf.: e-post: Norgesfôr v/tom Brenne tlf.: / Vardevegen 50, 2072 Dal tlf.: e-post: tyrmagasinet

20 Påvirkning av fettkvaliteten hos kjøttfe Del 2: Ny kunnskap om mulighetene for Bioforsk Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Kvalitet av storfekjøtt Den fremste kvaliteten til storfekjøtt er at vi oppfatter det som en attraktiv matvare, velsmakende og behagelig å spise. Dessuten er storfekjøtt er en god kilde til verdifullt protein, til vitaminene A, B6, B12, D og E samt mikromineralene jern sink og selen. De siste par tiåra har imidlertid fokus på fettets egenskaper bidratt til at de nevnte positive egenskapene har kommet mer i bakgrunnen, mens mulige negative virkninger av å spise slikt kjøtt er blitt trukket fram. Mye av fettet i storfekjøtt er metta, og det er vist at inntak av store mengder metta fett kan føre til at det dannes mye kolesterol av en type som kan disponere for økt forekomst av hjertekarsjukdommer. Derfor anbefaler Verdens Helseorganisasjon (WHO) at metta fett ikke bør tilføre mer enn en tidel av energien i maten vår. Grunnen til at en relativt stor andel av fettet hos storfe er metta, på tross av at fôret som de eter vanligvis har store mengder umetta fett, er at de umetta fettsyrene blir metta (hydrogenert) av bakterier i vomma (altså biohydrogenert). Som det går fram av første artikkel i denne serien, kan fett og fettsyrer ha mange ulike former og egenskaper. Dobbeltbindinger i fettsyrene opptrer i to former, enten cis eller trans. Transfett blir ansett å være særlig negativt ved at det kan disponere for hjertekarsjukdommer. Derfor er det anbefalt at transfett ikke bør utgjøre mer enn maks 1 % av energien i kosten. I praksis er imidlertid industrielt bearbeida fett eller steikefett en viktigere kilde til transfett enn fett fra storfe i dietten til mange mennesker. At vi har et særlig behov for å få tilført noen fettsyrer som kroppen trenger men som den ikke kan lage sjøl, og som derfor kalles essensielle fettsyrer, det har vi visst lenge. I den seinere tid er det blitt økt bevissthet om de sunnhetsmessige effektene av forholdet mellom omega6-fettsyrer (n6) og omega3- fettsyrer (n3), og til innholdet av konjugert linolensyre, forkorta CLA på engelsk. Når det gjelder n6- og n3-fettsyrer, er det både forholdet mellom disse og det absolutte nivået av n3 som er viktig. Det er satt en grenseverdi for forholdet mellom n6 og n3 i kostholdet vårt på maksimalt 4,0. Det innebærer at det kan være inntil fire ganger så mye omega 6 fettsyrer (n6) som det er omega 3 fettsyrer (n3) i maten vår. Dette er ei grense som kjøtt fra storfe fôra på betydelige mengder gras vanligvis tilfredsstiller. Kunnskapen om at CLA kan ha en gunstig virkning ved å forebygge eller redusere forekomsten av uheldige sjukdommer som hjerte- karsjukdommer, kreft, overvekt og sukkersjuke, er av ny dato. Storfekjøtt er en av de ytterst få naturlig forekommende matvarende som inneholder CLA. Fett og fettsyrer i storfekjøtt Fett representerer først og fremst en effektiv form for lagring av energi hos både planter og dyr. Men fett har dessuten spesielle fysiske og kjemiske egenskaper som gjør at det har andre viktige biologiske funksjoner. Blant annet inngår fett som en viktig bestanddel av celleveggen hos dyr, i form av en fosforholdig forbindelse som betegnes fosfolipider. Disse er avgjørende viktige for at cellemembranene og dermed hver enkelt celle i kroppen skal kunne utvikle seg og fungere normalt. Etter hvert som et dyr vokser og utvikler seg, øker mengden fett i form av fosfolipider i takt med økningen av antall celler i kroppen. Etter hvert som dyret blir utvokst og celleveksten avtar, øker mengden fosfolipider bare helt marginalt. Da avleires mer fett som opplagsnæring, både mellom cellene, utenpå musklene og i indre organer ellers. CLA forekommer særlig i fettlagrene hos storfe. Det dannes direkte fra linolsyre i vomma eller i kroppen gjennom påvirkning av et spesielt enzym, med utgangspunkt i ei av de mest vanlig forekommende transfettsyrene, transvaksensyre (TVA). Denne fettsyra blir produsert i vomma ved biohydrogenering (metting) av linolsyre og linolensyre som dyret har tatt opp gjennom fôret. CLA er en samlebetegnelse for flere varianter eller isomerer av linolsyre, C18:2n-6 (omega 6 fettsyre). Fordi CLA er knytta til dannelsen av fettlager, ser en at andelen av CLA i fett fra storfe øker med alderen, parallelt med økningen i mengde opplagsfett. Det finnes mye linolensyre og en del linolsyre i friskt gras. Hvor mye som omdannes til CLA, kan variere en god del avhengig av både genetiske og fôringsmessige faktorer. Innholdet ligger vanligvis på mellom 10 og 60 mg per 100 g ferskt kjøtt (Scollan et al.; 2006). Samme forfattere angir at mengden CLA som trengs for å kunne påvise fordelaktige helsemessige effekter for mennesker, er 3,5 g per dag. For å dekke dette behovet, må man dermed spise mellom 6 og 30 kg kjøtt daglig noe som er i overkant av vanlig dagsrasjon for de fleste! Vi bør derfor ta som utgangspunkt at storfekjøtt er en viktig og interessant kilde for CLA, men at slikt kjøtt ikke aleine kan dekke behovet hos mennesker. Mjølk og mjølkeprodukt er nok en viktigere kilde i vanlig norsk kosthold. Ikke desto mindre er det viktig å jobbe for at en utnytter de mulighetene som finnes for å utnytte og eventuelt å øke innholdet av CLA og omega-3 fettsyrer i storfekjøtt. Faktorer av betydning for danning av fett og fettsyrer i storfekjøtt Kunnskapen om at CLA dannes i storfe og måten det skjer på, er kommet de i løpet av de seinere åra. Det er litt begrensa hva vi vet om hva som påvirker disse prosessene, men noe vet vi. For det første er det rasemessige forskjeller i innholdet av CLA i storfekjøtt. Den japanske storferasen Wagyu, som brukes for å produsere ekstremt feite slakt, kan inneholde over 130 mg CLA per 100 g fersk muskel. Målinger foretatt i typiske kjøttfe som Limousin og Charolais, viser tall på fra 40 til 60 mg CLA, mens mjølkeraser som Holstein inneholder om lag 15 mg (Scollan et al; 2006). I en sammenligning mellom Aberdeen Angus og Holstein fant en henholdsvis 23 mg og 15 mg CLA per 100 mg muskel hos 2 år gamle kastrater (Warren et al. 2008). Rasen belgisk blå, som har ekstremt store lårmuskler, har mindre enn 5 mg CLA per 100 g muskel (Scollan et al.; 2006). Fôrmidler med høgt innhold av linolensyre eller linolsyre kan resultere i relativt mye CLA i kjøttet. Dette er bekrefta gjennom forsøk i Irland, som har vist at dyr som går på beite, avleirer relativt mye CLA. (Wood et al., 2008). Både høstingsmetode, eventuell fortørking og ikke minst plantemateriale synes å kunne ha en betydning for fettsyresammensetningen i graset og dermed hos dyra. I ett forsøk var andelen CLA i fettvev hos okser dobbelt så høgt hos dyr som gikk på beite og i ei annen gruppe som fikk mye kraftfôr, sammenligna med dyr som hovedsakelig fikk surfôr. (Henholdsvis 0,93 og 0,95 kontra 0,43 g CLA per 100 g fettsyrer). I andre forsøk har en ikke fått så høge nivåer ved bruk av kraftfôr, mens det går igjen i flere undersøkelser at beitegras fører til relativt mye CLA. Det er naturlig å tenke seg at hva kraftfôret inneholder, kan ha ført til at resultatene ved fôring med kraftfôr ikke er entydige. Det er vist at fôrmidler med høgt innhold av linolsyre som oljefrø, vege tabilske oljer eller fiskeoljer kan bidra til å øke innholdet av CLA i storfekjøttet. Imidlertid er det ikke uten videre enkelt å tilsette disse fôrmidlene i norske kraftfôrblandinger. Dette skyldes både smaksmessige, produksjonstekniske og økonomiske forhold. Så den enkleste måten å få storfekjøtt med høgt innhold av CLA, er å la beite utgjøre en høg andel av sluttfôringa. Kjøtt fra beitedyr inneholder mye mer linolensyre enn dyr som har fått høy andel 20 tyrmagasinet

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 Til stede fra: Styre: Forfall: Adm: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johnsen Celina Lindeborg, John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Torill Helgerud John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR. 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag)

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR. 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag) PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag) Til stede: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, Marit Heide Romsås, Ola Jordhøy, Halvor

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 13-14 desember 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Forfall : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Oddbjørn Flataker

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 20. JANUAR 2011 Til stede: Erlend Røhnebæk, Tor Kristoffersen, Berit C. Brændvang, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Karl Roger Hegseth, Øyvind Utgården (ordfører), Halvor Nordli

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28. november 2013 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Inger Johanne Bligaard Vermund

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Referat fra Referat

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 21.juni 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 21.juni 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 21.juni 2013 Til stede fra: Styre: Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Inger Johanne Bligaard, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Oddbjørn

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

Avkommets fødselsforløp

Avkommets fødselsforløp Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet

Detaljer

Organisasjonsnummer 970 142 223

Organisasjonsnummer 970 142 223 ÅRSmelding 2008 Organisasjonsnummer 970 142 223 1 INNHOLDSFORTEGNELSE PROGRAM FOR ÅRSMØTET 2009 SIDE SAKSLISTE 1. STYRETS MELDING FOR 2008... 4 2. REGNSKAP 2008... 12 3. RAPPORT FRA KONTROLLUTVALGET I

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 15 juni 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Chatrine Tveita Oddbjørn Flataker,og

Detaljer

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015

Detaljer

6. ØKTE OVERFØRINGER FRA TYR TIL RASE- OG FYLKES- LAGENE

6. ØKTE OVERFØRINGER FRA TYR TIL RASE- OG FYLKES- LAGENE INNHOLDSFORTEGNELSE PROGRAM FOR ÅRSMØTET 2010 SAKLISTE 1. STYRETS MELDING FOR 2009 2. REGNSKAP 2009, REVISJONSBERETNING 3. ORGANISASJON 4. AKTUELLE SAKER, STATISTIKKER M.M. 5. VEDTEKTSENDRING 6. ØKTE OVERFØRINGER

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 STYRELEDEREN HAR ORDET På neste styremøte vil jeg foreslå at det bevilges penger til ikke bare en, men to flaggstenger. En som vi skal bruke til TYR-vimpel og en som vi

Detaljer

REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård

REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård 1 REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård Desse møtte: Avlsutvalet, styret og varamedlemmar var innkalla til møte. Styret: Inge G. Kristoffersen, Kjell Olav Kaurstad, Celina Lindeborg, Hallstein Flesland

Detaljer

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker VELKOMMEN Leder Arne Petter M. Børresen ønsker velkommen. Innkallingen blir godkjent. Valg av: Møteleder: Arne Petter M Børresen Underskrive

Detaljer

STYREPROTOKOL 13-14 november 2014

STYREPROTOKOL 13-14 november 2014 STYREPROTOKOL 13-14 november 2014 Til stede fra: Styre: Forfall: Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johnsen, John Skogmo, Torill Helgerud

Detaljer

Årsmelding og Regnskap 2013

Årsmelding og Regnskap 2013 Årsmelding og regnskap 2013 Årsmelding og Regnskap 2013 PROGRAM FOR ÅRSMØTE 2013 Program for årsmøte (med forbehold om justeringer) INNHOLD 1. STYRETS MELDING FOR 2013 DAG 1 11.30-12.30 Registrering og

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 11. AUGUST 2011

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 11. AUGUST 2011 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 11. AUGUST 2011 Til stede: Forfall: Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Leif Helge Kongshaug, Marit Heide Romsås, Halvor Nordli (sekr.), Ola Jordhøy

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

NORSK KJØTTFEAVLSLAG

NORSK KJØTTFEAVLSLAG Årsmelding for 2005 NORSK KJØTTFEAVLSLAG 1 INNHOLDSFORTEGNELSE PROGRAM FOR ÅRSMØTET 2006 SAKLISTE 1. STYRETS MELDING FOR 2005 2. REGNSKAP 2005 3. ORGANISASJON 4. AKTUELLE SAKER, STATISTIKKER M.M. 5. FORSLAG

Detaljer

Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016

Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016 Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016 Rapport: Avdeling: Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr Landbruksproduksjon Dato: 12.2.2016

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2011/2012 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2011/2012 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2011/2012 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Forslag til tiltak fra TYR 1 Norges Bondelag / Norsk Bonde- og Småbrukarlag Hamar, xx.xx.xxxx Ammekuproduksjonen og Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

Årsmelding 2 0 0 7 NORSK KJØTTFEAVLSLAG. Organisasjonsnummer 970 142 223

Årsmelding 2 0 0 7 NORSK KJØTTFEAVLSLAG. Organisasjonsnummer 970 142 223 Årsmelding 2 0 0 7 NORSK KJØTTFEAVLSLAG Organisasjonsnummer 970 142 223 1 INNHOLDSFORTEGNELSE PROGRAM FOR ÅRSMØTET 2008 SAKLISTE 1. STYRETS MELDING FOR 2007 2. REGNSKAP 2007 3. AVLSARBEIDET I NORSK KJØTTFEAVLSLAG

Detaljer

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2009 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Storfekjøttkontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin Forsidefoto: En Tiroler Grauvieh koser seg på beite. Foto: Vegard

Detaljer

STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015

STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015 STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad (dag 1), John Skogmo, Torill Helgerud Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola Inger Johanne

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010 PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010 17 deltakere til stede, herunder æresmedlem Niels Jørgen Aarvik. Leder Elisabeth B. Haugarne ønsket velkommen

Detaljer

STYREPROTOKOLL 26-27. august 2015

STYREPROTOKOLL 26-27. august 2015 STYREPROTOKOLL 26-27. august 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad,John Skogmo, Torill Helgerud Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 24. AUGUST 2010

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 24. AUGUST 2010 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 24. AUGUST 2010 Til stede: Forfall: Møtested: Erlend Røhnebæk, Tor Kristoffersen, Berit C. Brændvang, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Øyvind Utgården (ordfører), Vegard Urset,

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013

Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013 TYRmagasinet Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT Medlemsblad 3 2013 TYRmagasinet Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET Medlemsblad 3 2013 Medlemslag i TYR Forsidefoto: Dyr på beite hos Seming Undseth. Foto:

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter Slik blir jeg bedre Om å sette seg konkrete mål og oppnå dem - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter flere hoder tenker

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 ***

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 *** Rangering Seminnr. Navn Kjøttindeks 71022 Anton av Søndre Mo 111 71015 Victor av Skjatvet 104 71020 VL Mysil 102 Rangering av eliteoksene etter kjøttindeks i kryssing med NRF. Lette kalvinger Seminnr.

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010 ledermøte Telemark Brita Skallerud 2.nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Næringspolitikk (1) Redusere den kronemessige inntektsavstanden vesentlig

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Importokser Simmental

Importokser Simmental Importokser Simmental Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Excalibur Pp Født 04.04.2006. Hetrozygot kollet okse fra Tyskland. En okse som gir kalver med middels stor ramme, godt kjøttsatte med høy slakteklasse

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Rapport fra ekspertgruppen Februar 2013. Kommunesamling 30. mai 2013 Tor Arne Ruud

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Rapport fra ekspertgruppen Februar 2013. Kommunesamling 30. mai 2013 Tor Arne Ruud Økt storfekjøttproduksjon i Norge Rapport fra ekspertgruppen Februar 2013 Kommunesamling 30. mai 2013 Tor Arne Ruud Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole

Detaljer

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 Vedtatt av Avlsrådet for sau i NSG 20.10.2011 1 Formål Væreringer og væreholdslag er organisasjoner der medlemmene samarbeider om

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 Testomgangen 2015-2016 TYR Hamar, juni 2015 Endringer i kursiv / gjennomgått i Avlsrådet sak 01-2015 (telefonmøte 21.04) med unntak av pkt 1.

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud

Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Vedlegg til ØF-rapport 15/2012 Framtidsretta kompetansebehov for landbruket på Sør-Østlandet Statistikk Buskerud Innhold 1 Strukturendringer i landbruket - Buskerud... 2 1.1 Utviklingstrekk i jordbruket...

Detaljer

REFERAT FRÅ STYREMØTE 14.09.12. Lårdal

REFERAT FRÅ STYREMØTE 14.09.12. Lårdal 1 REFERAT FRÅ STYREMØTE 14.09.12 Lårdal Desse møtte: Styret, varamedlemmar og avlsutvalet var innkalla til møte. Styret: Øyvind Utgården, Inge G. Kristoffersen, Celina Lindeborg, Tom Tengesdal og Finn

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 16. DESEMBER 2010

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 16. DESEMBER 2010 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 16. DESEMBER 2010 Til stede: Forfall: Møtested: Erlend Røhnebæk, Tor Kristoffersen, Berit C. Brændvang, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Karl Roger Hegseth, Halvor Nordli (sekr.)

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLeR for storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Storfekjøttkontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter

Detaljer

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Synnøve Valle 27.01.2014 Ja? Vanskeleg å svare bastant ja eller bastant nei Honnør til Bondelaget og Landbrukets HMS-teneste som tek tak i denne problemstillinga

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// //Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Protokoll fra årsmøte i

Protokoll fra årsmøte i [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Protokoll fra årsmøte

Detaljer