Prosjekt Aktiv Pluss En undersøkelse av deltakere i Color Line Setesdal Tour 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekt Aktiv Pluss En undersøkelse av deltakere i Color Line Setesdal Tour 2010"

Transkript

1 Prosjekt Aktiv Pluss En undersøkelse av deltakere i Color Line Setesdal Tourr 2010 Prosjektgruppe: Rune Høigaard, Tommy Haugen, Monica Klungland Torstveit, Nina Cecilie Øverby, Petter Gramvik, Jon B. Fjeld..I don t race because I wanted to losee weight, because turning thirty horrified me, because I was dissatisfied with café life, because I wanted to write this book, b or because of anything at all, but purely and simply because it s road racing (Krabbé, 2002 p. 60)

2 2

3 Innhold FIGUR- OG TABELLOVERSIKT... 5 INTRODUKSJON... 6 Utfordrende utholdenhetskonkurranser... 6 Color Line Setesdal Tour - oppstart, utvikling og status... 6 Bakgrunn for undersøkelsen... 7 METODE... 9 Utvalg... 9 Design og prosedyrer... 9 Instrumenter... 9 Statistiske analyser RESULTATER Del 1. Om deltakerne, tidligere idrettserfaring, trening og utstyr Om utvalget og deltakerne Siviltilstand og husholdning Utdanning Yrke, lønn, arbeidstid og stilling Tidligere idrettskarriere Treningsomfang Utgifter til utstyr og trening Del 2. Mål og motiver for å delta i CLST og andre ritt Deltakelse i CLST Deltakelse i andre konkurranser Mål med deltakelse i CLST Betydning av deltakelse for egen yrkeskarriere Motiver for fysisk aktivitet Del 3. Psykologiske og sosiale faktorer knyttet til sykling

4 Syklingens innvirkning på omgivelsene Aktivitetsinvolvering Tilfredshet og lykke Presentasjon av seg selv i idrett Del 4. Antropometriske data, vektregulering, idrettsskader og ernæring Antropometriske data Vektregulering Idrettsskader/sykdomsavbrekk Ernæring OPPSUMMERING Karakteristiske trekk ved deltakerne i CLST REFERANSER

5 FIGUR- OG TABELLOVERSIKT Figur 1. Venn-diagram for å undersøke aktivitetsinvolvering s 11 / s 27 Tabell 1. Oversikt over hvilken gruppe deltakerne i studiene er påmeldt i og fordelingen i startgrupper totalt s 15 Tabell 2. Frekvensfordeling over høyeste fullførte utdanning s 16 Tabell 3. Prosentvis fordeling av hvilken type næring deltakerne arbeider innenfor s 17 Tabell 4. Hva som karakteriserer arbeidet til deltakerne s 18 Tabell 5. Oversikt over hvilket nivå deltakerne har konkurrert på tidligere s 19 Tabell 6. En oversikt over antall treningsøkter og treningsøktenes lengde s 20 Tabell 7. Tidligere deltakelse i CLST s 21 Tabell 8. Deltakelse i andre utfordrende utholdenhetskonkurranser s 22 Tabell 9. Oversikt over viktige mål for deltakelse i CLST s 23 Tabell 10. Deltakelse i utholdenhetsidrett har følgende betydning for egen yrkeskarriere s 24 Tabell 11. Motiver for fysisk aktivitet s 24 Tabell 12. Syklingens innvirkning på omgivelsene, prosentvis fordeling s 26 Tabell 13. Tilfredshet med livet og subjektiv lykke i livet s 28 Tabell 14. Selvpresentasjon av seg selv som fysisk aktive s 29 Tabell 15. Antropometriske data på deltakerne gitt med gjennomsnitt, standard avvik og minimum maksimumverdier s 30 Tabell 16. Idrettskader og sykdomsavbrekk siste 12 måneder gitt i prosent s 31 Tabell 17. Alvorlighetsgraden på idrettskader og sykdomsavbrekk i form av antall dagers avbrekk fra trening grunnet den mest alvorlige skade eller sykdom gitt i prosent s 32 Tabell 18. Måltidsfrekvens for deltagere i CLST, n (%) s 33 Tabell 19. Hvor ofte deltagerne drikker ulike drikker, n (%) s 33 Tabell 20. Hvor ofte deltagerne spiser ulike matvarer, n (%) s 34 Tabell 21. Hvor ofte deltagerne tar ulike tilskudd, n (%) s 34 5

6 INTRODUKSJON Utfordrende utholdenhetskonkurranser Utfordrende utholdenhetskonkurranser er ikke noe nytt fenomen i Norge. Innenfor løping har maraton tradisjonelt vært den store utholdenhetstesten. På slutten av 1970-tallet da joggebølgen traff Norge ble en rekke nye maratonkonkurranser etablert og antall personer som løp maraton fikk et kraftig oppsving. Steget videre derfra ble for mange Ultramaraton og 24-timersløp. I Norge har vi også hatt lang tradisjon for å arrangere utholdenhetskonkurranser innenfor terreng og skogsløp, orientering, ski og sykkel. At det skulle være utfordrende, tøft og hardt, gjenspeiles ofte i konkurransenes navn. I orientering har en for eksempel Blodslitet, Gørrsledet og Råtassen. Kjempesprekken, Stayer Nordmarkstraveren og sørlandets Svalandsgubben og Fagerheikongen er alle populære og svært utfordrende skogsløp. I langrenn har en Birkebeineren, Grenaderløpet og lokalt Sesilåmi. Grenserittet, Birkebeineren og nystartede Ultra Birken er eksempler på utfordrende terrengsykkelritt. På landevei er Den Store Styrkeprøven (Trondheim Oslo) en av de mest tradisjonsrike og ultimate utholdenhetskonkurransene. Den lokale styrkeprøvevarianten er Color Line Setesdal Tour (CLST) som nå er regionens største sykkelritt. Deltakelsen i utfordrende utholdenhetskonkurranser har variert gjennom årene og ulike idretter har vært populære på ulik tid. Selv om maraton og skogsløp hadde en storhetsperiode på slutten av 1970-tallet og inn på 1980-tallet, ser vi nå at deltakelsen igjen har begynt å ta seg opp. Den idretten som senere år har fått mye oppmerksomhet og hvor det har vært en kraftig økning i antall deltakere er sykling. Terrengrittet Birkebeineren, som ble startet tidlig på -90- tallet, hadde de første årene noen få tusen deltakere. I dag er rittet en nasjonal begivenhet, direktesendt på TV, med deltakere i 2010 som deltakerrekord. Deltakerrekorder ble det også i Den Store Styrkeprøven og Color Line Setesdal Tour i Color Line Setesdal Tour - oppstart, utvikling og status Color Line Setesdal Tour er et 210 km langt landeveisritt og har en stigning på 980 meter, hvorav de siste 600 høydemetrene kommer omtrent 150 km etter start. Forløperen til CLST startet på slutten av 1980-tallet og var egentlig ikke et ritt, men mer sykling til Hovden. Bakgrunnen for å etablere sykling til Hovden var at en kjerne sykkelentusiaster ville ha en utfordring. De startet med å sykle fra Lillesand primært for treningens skyld. Noen syntes at turen fra Lillesand var i lengste laget, så de startet å sykle fra Evje til Hovden. Dermed ble 6

7 det et ritt som startet fra to forskjellige steder, med målgang på Hovden. Antall deltakere var opp mot 50. På begynnelsen av nittitallet overtok Kristiansands Cykleklubb (KCK) ansvaret for rittet og flyttet starten til Stemmen i Øvrebø, litt nord for Kristiansand. Rittet fikk da navnet Stemmen Hovden. Antall deltakere økte, men ikke mer enn at det på det meste var ca. 75 syklister som deltok. I 2001 ble starten på rittet flyttet til Kristiansand og et samarbeid med Color Line ble etablert. De første rittene fra Kristiansand hadde fokus på aktive konkurransesyklister hvor det blant annet var innlagte spurter, spurtpremier og et stort fokus på rekordtider. Arrangøren endret etter noen år fokuset for rittet. En ønsket i større grad å rekruttere sykkelmosjonister som ville ha en utfordring og et mål å trene mot. I 2005 ble det satt et mål om 1000 ryttere innen Målet ble sett på som i overkant ambisiøst og skepsisen var stor, mange hevdet at dette ikke var realistisk. Da rittleder i 2009, Morten Messelt talte opp påmeldinger dette året var det over 1000 deltakere, og for første gang i historien var rittet fulltegnet (Messelt, 2010a). I 2010 kunne om lag 1370 deltakere motta deltakertrøye med påskriften Jeg klarte det. Rittet er blitt en massemønstring av aktive mosjonister og er nå et av de største utholdenhetsrittene i Norge. Bakgrunn for undersøkelsen Det har i de senere årene vært en rekke reportasjer i media knyttet til den økende sykkelinteressen. I reportasjene har en forsøkt å beskrive årsaker og finne forklaringer på hvorfor godt voksne mennesker investerer mange penger og bruker mye av sin tid på sykkel. At dette er interessant er ganske åpenbart når en vet at deltakelse i slike ritt krever sterk vilje, motivasjon og mye trening. Mange av de forklaringer og årsaksmekanismer som er blitt trukket frem er imidlertid basert på generell kunnskap om deltakelse i idrett og ikke eksplisitt om deltakelse i utfordrende sykkelritt. Videre ser det ut til at mange av forklaringene er basert på subjektive oppfatninger og forestillinger og i mindre grad på empirisk dokumentasjon. Det kan være at det bilde som tegnes i media og hos folk flest ikke i tilstrekkelig grad gjenspeiler det mangfold av deltagere og deres trening og motiver for å delta. En kan få inntrykk av at marginale gruppers karakteristika, knyttet til yrke, inntekt og motiv, ofte generaliseres til å gjelde alle. Ofte er det fokus på at det er bedriftsledere og vellykkede forretningsfolk som deltar og som har imagebygning og økt status som hovedmotiv og at deltakelsen gagner egen yrkeskarriere. Eller det kan være som forsidetittelen i fredagsbilaget til VG 6. august 2010 hevder: Midtlivskrise i sykkelsporet. Fanatiske 50-åringer sykler som gale i Birken. Enkelte 7

8 andre trekker frem alder, ikke bare som en midtlivskrise, men fordi småbarnsforeldretiden er over og mange har fått god og stabil økonomi. Mer tid og bedre økonomi kan se ut til å være viktig for å være syklist. Andre trekker frem økt fokus på kropp og utseende og at prestasjonskroppen blir et bilde som kompletterer en form for vellykkethet. Kjetil Saugestad (Dagbladet 5. februar 2010) trekker frem at det ikke handler om å vinne, men å slå naboen, en kollega eller en annen en kjenner. Et litt annet perspektiv har Erling Dokk Holm (2010 s. 8) i sin artikkel Smertens renessanse : Utholdenhetsidrett er egentlig en konkurranse i å tåle smerte, og det er noe vi dyrker i vår kultur. Utholdenhetsidrett er den fysiske manifestasjon av den protestantiske arbeidsetikken, som i bunn og grunn ikke er annet en form for avansert masochisme. Hvilke beskrivelser og forklaringer som best fanger hvem som deltar og hvorfor de deltar er vanskelig å si, men utgangspunktet for denne studien har vært å få mer kunnskap om hva som kjennetegner deltakere i utfordrende uholdenhetskonkurranser på sykkel. Vi har derfor valgt å undersøke påmeldte deltakere i Color Line Setesdal Tour

9 METODE Utvalg Populasjonen for studien var påmeldte deltakere i Color Line Setesdal Tour I følge arrangøren var 1370 deltakere påmeldt, av dem var 9 % kvinner og 91 % menn. Utvalget i studien var 433 personer, 8.5 % var kvinner og 91.5 % var menn. Svarandelen i studien er på 32 %. Gjennomsnittsalderen på deltakerne i utvalget er 43.6 år (SD 8.6 år). Gjennomsnittsalderen er tilsvarende for hele populasjonen (Messelt, 2010b). Yngste deltaker i utvalget er 20 år og eldste er 71 år, begge er menn. Design og prosedyrer Dataene ble samlet inn ved hjelp av et web-basert spørreskjema og alle påmeldte deltakere til CLST ble invitert til å delta i studien. Informasjon om undersøkelsen og en lenke til spørreskjemaet ble lagt ut på CLST hjemmeside 3 uker før rittdagen. Videre ble det sendt e- post fra arrangøren til de som var påmeldt (de som ikke ønsket informasjon fra arrangøren fikk ikke denne henvendelsen). I e-posten var det en kort informasjon om formålet med studien og en hyperlenke til spørreskjemaet. En uke før rittdagen ble det sendt en påminnelse via e-post med samme informasjon. I all informasjon ble det presisert at undersøkelsen var frivillig og anonym. Instrumenter Spørreskjemaet besto av 4 seksjoner. Seksjon 1 omhandlet demografiske forhold, tidligere idrettserfaring, trening og utstyr. I seksjon 2 var fokuset mål og motiver knyttet til retning og deltakelse. Seksjon 3 hadde fokus på psykologiske og sosiale forhold. I seksjon 4 var hovedtema antropometriske forhold, idrettsskader, ernæring og vekt. I tillegg til egenutviklede spørsmål ble det benyttet etablerte og validerte instrumenter for å undersøke forhold som var av interesse i denne studien. En kort presentasjon av de benyttede instrumentene presenteres i det følgende. Trening. For å undersøke deltakerens treningsomfang skulle deltakerne rapportere antall sykkeltreningsøkter pr uke og hvor lenge en treningsøkt vanligvis varte. Treningsomfang skulle rapporteres i forhold til fire årstider (sommer, høst og vinter 2009 /2010 og våren 2010) 9

10 Motiver for fysisk aktivitet. For å måle motiver for å være fysisk aktiv ble en modifisert utgave av Reasons for Exercise Inventory (REI: Silberstein, Striegel-Morre, Timko, Rodin., 1988) benyttet. REI består originalt av 24 item som måler syv ulike motiv for å være fysisk aktiv; Fitness, Helse, Humør og stemning, Utseende, Kroppsbilde, Vektkontroll, Stressmestring og Glede. I denne studien ble også et eget prestasjonsmotiv inkludert. Denne motivgrunnen ble målt med følgende 3 spørsmål: Jeg trenere for å prestere i sykkelritt, Jeg trener for å delta i sykkelritt, Jeg trener for å lykkes i sykkelritt. Hver deltaker skulle ta stilling til de ulike utsagnene på en Likert-utformet skala fra 1 (ikke viktig) til 7 (svært viktig). REI har i tidligere studier vist noe ulike psykometrisk kvalitet og ulike motivgrunner varierer fra 5 til 7 faktorer (Høigaard & Johansen, 2005; Silberstein et al., 1988) I denne studien varierer Cronbach s alpha fra.72 til.80 på de ulike delskalaene, noe som anses som tilfredsstillende (Cortina, 1993). Aktivitetsinvolvering. For å undersøke deltakernes involvering i sykling ble Blanchard, Perreault og Vallerands (1998) modererte versjon av The Inclusion of Other in the Self Scale (IOS; Aron et al., 1991; Aron, Aron, & Smollan, 1992) benyttet. Instrumentet består av venndiagrammer, dvs. to sirkler som i ulik grad overlapper hverandre (se figur 1). Sirklene representerer meg og min aktivitet (dvs. sykling). Jo større overlapping det er, desto mer internalisert er aktiviteten i en selv. I denne studien skulle deltakerne markere hvilket av de syv venn-diagrammene som best representerte deres aktivitetsinvolvering i forhold til følgende spørsmål: a) Slik situasjonen er nå, hvordan vil du beskrive med utgangspunkt i diagrammet din relasjon mellom deg selv og din aktivitet (sykling) b) Hvis du ikke hadde noen forpliktelser til andre mennesker, og hvis du eksklusivt kunne tilpasse din relasjon til dine egne behov, hvordan tror du da relasjonen hadde vært? c) Når du tenker på personer nær deg som ikke deler denne interessen for aktiviteten, hvordan tror du at de foretrekker (ønsker) at forholdet mellom deg og aktiviteten skal være? For hvert av disse spørsmålene skulle deltakerne indikerer hvilket av de syv bildene nummerert fra 1 til 7 som best representerte deres involvering med aktiviteten. Laveste verdi representerer ingen overlapping og høyeste verdi det bilde med mest overlapping. 10

11 Figur 1. Venn-diagram for å undersøke aktivitetsinvolvering For å undersøke aktivitetsdiskrepanser blee differansen mellom følgende f variabler kalkulert: 1. Differansen mellomm Ideell Aktuell (a-b)) og differensen mellomm Aktuell Bør (a-c). Lav skår på disse variablene indikerer liten grad av aktivitetskonflikt, mens høyy skår representerer høy grad av aktivitetskonflikt. Subjektiv lykke. Subjective Happiness Scale (SHS; Lyubomirsk ky & Lepper, 1999) ble brukt for å måle deltakerens nivå av subjektiv lykke. SHS inneholder fire item, gjennomsnittsverdien av disse indikerer grad av lykke. Et eksempel er: Sammenlignet med de flestee andre av mine venner/ bekjente, betrakter jeg meg. Hvert item har graderte svaralternativer fra 1 (mindre lykkelig) till 7 (mer lykkelig). En høyere h score indikerer høyere nivå av lykke. Måleinstrumentet SHSS er utarbeidet og validert av Lyubomirsky ogg Lepper (1999). SHS har blitt korrelert opp mot andre instrumenter som måler samme teoretiske konsept, lykke. Resultatene av disse testene ga moderate til gode korrelasjoner, en variasjon fra.52 til.72 (Lyubomirsky & Lepper, 1999). Etterr det vi kjenner til, er det ikke publisert noen egen validering av den norske oversettelsen avv SHS. Cronbach s alpha-verdien i gjeldende studie var.79. Tilfredshet med livet. Satisfaction With Life Scale (SWLS; Diener, Emmons, Larsen & Griffin, 1985) ble brukt for å kartlegge deltakernes tilfredshet med m livet somm en helhet. SWLS består av fem item, gjennomsnittlig scoree på de fem påstandene indikerer grad av tilfredshet med livet. Et eksempel på et item er: Så langt har jeg fått de viktige tingene jeg ønsker i 11

12 livet. Hvert item har graderte svaralternativer fra 1 (stemmer dårlig) til 7 (stemmer perfekt). En høyere score indikerer høyere tilfredshet med livet. Den originale versjonen av SWLS er validert av Diener, Emmons, Larsen og Griffin (1985). Gjennom flere studier kan en ikke finne noen forskjell på bakgrunn av alder eller kjønn i dette instrumentet (Pavot & Diener, 1993). Gjeldende studie hadde Cronbach alphanivå på.93. Presentasjon av meg selv i idrett. For å måle utøvernes motivasjon for å fremstå som aktive idrettsutøvere, og tilbøyelighet for å konstruere et bilde (image) av en selv som fysisk aktiv ble The Self-Presentation in Exercise Questionnaire (SPEQ: Conroy et al., 2000; Lindwall, 2005) benyttet. SPEQ består av 14 items som måler to ulike presentasjonsfaktorer; Inntrykksmotivasjon (IM: Impression motivation) og inntrykkskonstruksjon (IC: Impression construction). IM er en kognitiv faktor som reflekterer grad av motivasjon til å fremstå som en person som trener eller driver med idrett. Eksempel på item er Jeg liker den oppmerksomhet og anerkjennelse som andre gir meg for at jeg er i god form. IC er en atferdskomponent og referere til atferdsmessige og taktiske forhold som benyttes for å skape et inntrykk (image) av seg selv som en som trener / er aktiv idrettsutøver. Eksempel på item er: Jeg går med treningstøy eller sportstøy slik at andre skal se på meg som en som trener /driver idrett. Deltakerne skulle ta stilling til de ulike item på en 6 punkt Likert-utformet skala fra 1 (Svært uenig) til 6 (Svært enig). Et item er reversert (item 6). Høyere skår på IM representerer en sterkere motivasjon til å presentere seg selv (fremstå) som en aktiv person og høyere skår på IC indikerer mer bruk av strategier for å portrettere seg selv som en som trener eller er aktiv utøver. Alpha for begge dimensjonene var.86. Idrettsskader. Deltakerne ble bedt om å besvare spørsmål knyttet til idrettsskader og sykdomsavbrekk fra trening. Det ble delt inn i spørsmål knyttet til akutte skader (plutselig oppståtte skader som har klart definert årsak eller starttidspunkt, eks. overtråkk, muskelstrekk), belastningsskader (gradvis oppståtte skader som følge av overbelastning over tid, eks. beinhinnebetennelse, achillessenebetennelse) og sykdomsavbrekk fra trening siste 12 måneder. Deltakerne ble bedt om å rapportere både antall skader/sykdomsavbrekk og antall fraværsdager fra trening den mest omfattende skaden/avbrekket medførte. De benyttede spørsmål er basert på en internasjonal konsensus om hvordan stille spørsmål om idrettsskader (Fuller et al., 2006). 12

13 Vektregulering. Vekt og høyde ble selvrapportert av deltakerne og deretter ble kroppsmasseindeks (KMI) beregnet ut fra formelen: vekt i kilo dividert med kvadratet av høyden i meter (kg/m 2 ). Spørsmålene knyttet til vektregulering er tidligere brukt på både mannlige og kvinnelige landslagsutøvere (Sundgot-Borgen & Torstveit, 2004) og på idrettsungdom (Martinsen et al., 2010). Deltakerne ble stilt spørsmål knyttet både til vektoppgang og vektreduksjon, årsaker til vektregulering, samt metoder benyttet. Ernæring. Kostholdet til deltagerne ble kartlagt ved et matvarefrekvensskjema med spørsmål om utvalgte matvarer. Disse spørsmålene var delt inn i tre kategorier: drikke, matinntak og tilskudd. Frekvensene gikk fra aldri/sjelden, 1-3 ganger per måned, 1-3 ganger per uken, 4-6 ganger per uke, 1 gang per dag opp til 4 ganger per dag. Det ble ikke registrert mengde, bare frekvens. Drikkevarer som ble kartlagt var; vann, melk, juice, brus/saft med og uten sukker, kaffe, te, sportsdrikk, proteindrikk/shake og alkohol. Matvarer som ble kartlagt var poteter, grønnsaker, frukt, kjøtt til middag, fisk til middag, sjokolade/godteri, salt snacks, sportsbar/energibar og måltidserstatter. I tillegg ble deltagerne spurt om hvor ofte de bruker følgende tilskudd: tran, trankapsler, omega-3, multivitamin/mineraltilskudd og ev. andre tilskudd, som de kunne spesifisere. Disse spørsmålene er validert mot kostregistrering og gir en god korrelasjon for matvarer som spises ofte, slik som drikke, frukt og grønnsaker. Totalt sett ble spørsmålene kategorisert til å ha en moderat evne til å rangere individer i forhold til matinntak (Lillegaard et al., 2010). Det ble også spurt om måltidsfrekvens. Deltagerne ble spurt om hvor ofte de pleier å spise frokost, lunsj, middag, kvelds og restitusjonsmåltid. Det var åtte svaralternativer fra aldri/sjelden, 1 gang i uken, 2 ganger i uken opp til hver dag. Deltagerne ble også stilt tre spørsmål om de pleier å innta mat og drikke før, under og etter treningsøkt. Svaralternativene var ja eller nei. Hvis deltagerne svarte ja, skulle de presisere hva dette var. Til slutt i denne seksjonen om ernæring ble deltagerne spurt om de røyker og snuser nå. Det var tre svaralternativ fra Ja, daglig, Ja, av og til og Nei. Statistiske analyser Alle data fra spørreskjemaet ble behandlet i programvaren PASW (Statistical Program for Social Science) versjon 18. I denne rapporten benyttes i hovedsak deskriptiv statistikk hvor sentraltendens og spredning blir presentert som median og kvartiler, gjennomsnitt og standard avvik (SD), eller frekvens (prosent), avhengig av dataenes egenart. 13

14 RESULTATER Resultatene presenteres i tabeller og figurer med korte oppsummerende kommentarer til. Resultatene presenteres i følgende fire deler: Del 1. Om deltakerne, tidligere idrettserfaring trening og utstyr Del 2. Mål og motiver for å delta i CLST og andre ritt Del 3. Psykologiske og sosiale faktorer knyttet til sykling Del 4. Antropometriske data, vektregulering, idrettsskader og ernæring 14

15 Del 1. Om deltakerne, tidligere idrettserfaring, trening og utstyr Om utvalget og deltakerne Totalt 433 personer, 8.5 % kvinner og 91.5 % menn har deltatt i studien, noe som gir en svarprosent på 32 %. Gjennomsnittsalderen er 43.6 år (SD 8.6 år) både for menn og kvinner. Yngste deltaker i utvalget er 20 år og eldste er 71 år, begge er menn. Både kjønnsfordelingen og gjennomsnittsalder er i tråd med hele populasjonen (alle deltakerne i CLST, Messelt, 2010). I tabell 1 presenteres en oversikt over hvilke startgrupper deltakerne i studien var påmeldt i og en prosentvis oversikt over antall deltakere i de ulike startpuljene. Tabell 1. Oversikt over hvilken gruppe deltakerne i studiene er påmeldt i og fordelingen i startgrupper totalt Deltakere i studien Totalt i CLST Startgruppe Antall Prosent Prosent Morgenfuglene Glade Trimmere Superspeed timer til Hovden ,1/2 time til Hovden ,00 timer til Hovden Særpulje Vet ikke Totalt 341* Note: *93 individer har ikke oppgitt sin startgruppe Kommentarer Svarprosenten kan beskrives som moderat, samtidig er det verdt å merke seg at både gjennomsnittsalderen, kjønnsfordelingen i utvalget og prosentvis fordeling i de ulike startgrupper er i overensstemmelse med fordelingen i populasjonen. Det er derfor rimelig å anta at svarene i utvalget representerer eller er gode indikatorer på deltakerne i CLST. Det er betydelig flere menn som deltar enn kvinner, dette er i tråd med annen forskning som viser at menn er mer aktive enn kvinner i forhold til fysisk aktivitet og spesielt i fysiske krevende og/eller konkurransepregede aktiviteter (Thrane, 2008). 15

16 Siviltilstand og husholdning Av de som deltok i studien er 84.1 % gift/samboer, 5.8 % er skilt/separert og 8.3 % er enslige % av deltakerne i studien har barn, 80 % har to eller flere barn og 67.2 % har et eller flere barn under 18 år. Antall personer som bor i husholdningen til deltakerne er gjennomsnittlig fire personer, av disse oppgir de at i snitt en person i husholdningen er under 18 år. Andel i husholdningen som driver med trim / trening er 82 % av barna og 80 % av ektefelle/samboer. 40 % svarer at det er andre i husholdningen som driver med idrettskonkurranser. 65 % av deltakerne er medlem av et idrettslag og 55 % er medlem av et bedriftsidrettslag. Av de som deltok i undersøkelsen betrakter 17.3 % som konkurranseaktive, mens 80 % betrakter seg som mosjonister. Kommentarer De fleste deltakerne er i et parforhold, og mange har også barn og barn under 18 år. Gjennomgående ser det ut til at deltakerne tilhører aktive familier, hvor både barn og voksne trener og konkurrerer. Sykling som aktivitet og trening til ritt som CLST krever en del trening og forberedelse og det å ha familier med en positiv innstilling til trening er sannsynligvis viktig. Forståelse for prioriteringer og trening blir lettere, samtidig kan en også tenke seg at treningen i seg selv har mange positive psyko-sosiale effekter som familier og partnere erfarer (se del 3). En kan heller ikke se bort fra at deltakerne er overskuddsmennesker, som er gode til å prioritere og tilpasse treningen til familie og yrkesliv (se bl.a. del 3). Selv om CLST er et utfordrende mosjonsritt med et klart konkurranseaspekt beskriver deltakerne seg i hovedsak som mosjonister. At de fleste beskriver seg som mosjonister gjenspeiles til dels i de mål og motiver de har for å delta (se del 2). Utdanning Tabell 2. Frekvensfordeling over høyeste fullførte utdanning Utdanningsnivå Frekvens Prosent Grunnskole Videregående utdanning (gymnas/yrkesskole) Høgskole/Universitet inntil 4 år Høgskole/Universitet 5 år eller mer Note: n =

17 Kommentarer I denne studien har omtrent 60 % høyere utdanning. I følge Statistisk sentralbyrå (2009) har 27 % høyere utdanning på landsbasis. At høyt utdannede er overrepresentert er i tråd med flere andre studier (Breivik & Vaagbø, 1999; Helsedirektoratet, 2009; Thrane, 2008) som har vist at det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og fysisk aktivitetsnivå. Dette gjenspeiles også i andre studier hvor høyt utdanningsnivå kjennetegnes de som i voksen alder driver med utholdenhetsidretter (Thrane, 2008). Yrke, lønn, arbeidstid og stilling I tabell 3 er det en oversikt hvilke yrkeskategorier deltakerne oppgir at de tilhører. Tabell 3. Prosentvis fordeling av hvilken type næring deltakerne arbeider innenfor Yrkeskategorier Administrasjon, økonomi, kontor og jus 25 % Industri, bygg/anlegg, håndverk og verkstedsarbeid 25 % Helse, omsorg, medisin og biologi 11 % Transport, logistikk, kommunikasjon og IT 11 % Handel, kundeservice, restaurant og reiseliv 9 % Skole, fritid, undervisning og forskning 8 % Service- og sikkerthetsarbeid 4 % Jord- og skogbruk, fiske og matproduksjon 1 % Kultur, religiøst arbeid, idrett og informasjonsformidling 1 % Arbeidsledig, trygdet, sykemeldt, hjemmeværende 1 % Annet 4 % I snitt (median) tjener deltakerne kroner per år, men her var variasjonen relativt stor. 25 % tjener over , mens 25 % tjener under Når det gjelder tid brukt på arbeid var en gjennomsnittlig arbeidsuke for deltakerne på ca 40 timer. 33 % oppgir at de har en mellomleder- eller topplederstilling, 8 % er selvstendig næringsdrivende, 20.3 % er konsulent/rådgiver og 26 % oppgir arbeider. Videre viser tabell 4 at mange av deltakerne har et stillesittende arbeid. 17

18 Tabell 4. Hva som karakteriserer arbeidet til deltakerne Karakteristika ved arbeidet Frekvens Prosent Hardt fysisk arbeid Står mesteparten av tiden Variert fysisk arbeid Stillesittende arbeid Kommentarer Deltakerne har gjennomgående en relativt høy inntekt og sammenliknet med tall fra SSB (2009) tilhører deltakerne en gruppe som ligger godt over gjennomsnittlig inntekt i Norge. Mange er også i en lederposisjon og gjennomsnittlig bruker deltakerne 40 timer på lønnet arbeid i uka. En kan kort oppsummere at deltakerne i CLST jobber mer og tjener mer enn befolkningen generelt. At deltakerne tjener relativt god og er i lederposisjoner understøttes av tidligere nasjonal og internasjonal forskning som viser at folk med høy sosioøkonomisk status er mer fysisk aktive enn de lavere sosioøkonomisk status (Breivik & Vaagbø, 1999; Thrane, 2008). Tidligere idrettskarriere 65 % oppgir at de tidligere har vært idrettsaktive (deltatt i idrettskonkurranser). Av de som var aktive hadde 55 prosent deltatt i ballspill (fotball / håndball / volleyball), hvor fotball er den idretten som hyppigst nevnes. Videre har 17 % deltatt i utholdenhetsidretter (langrenn orientering og løping). 7 % oppgir at de har vært aktive syklister og 21 % oppgir å ha vært konkurranseaktive i andre individuelle idretter (alpint, friidrett, kajakk, badminton, svømming, skyting, motorcross, kampsport). Gjennomsnittlig var deltakerne konkurranseaktive i 10 år og det er omlag 20 år siden de sluttet sin aktive idrettskarriere. En oversikt over hvilket nivå de var konkurranseaktive på presenteres i tabell 5. 18

19 Tabell 5. Oversikt over hvilket nivå deltakerne har konkurrert på tidligere Nivå på deltakelse N Prosent Landslagsnivå/internasjonalt Høyt nasjonalt nivå Nasjonalt nivå Regionalt nivå Klubb/kretsnivå Totalt Kommentarer Mange deltakere har vært idrettsaktive i ungdommen og en del har også vært konkurranseaktive på et høyt nivå innenfor sin idrett. De fleste har drevet med ballspill og sannsynligvis gjenspeiler dette at ballspill er den mest populære idretten i barne- og ungdomsalder (Ingebrigtsen & Aspvik, 2010). At deltakerne rekrutteres blant ikke syklister indikerer kanskje også at sykling er en aktivitet som på mange måter egner seg som treningsform også når en blir eldre. Den er relativt skånsom mot kroppen (se del 4) en kan regulere egen trening og treningstid og er heller ikke direkte avhengig av andre for å kunne drive med aktiviteten. Selv om mange har hatt en konkurranseaktiv fortid er det samtidig 45 % som ikke tidligere har vært konkurranseaktive i ungdommen, så rittet ser også ut til å rekruttere personer som i voksen alder finner glede i å delta i et mosjonsritt. Fra et folkehelseperspektiv er dette positivt, fordi deltakelse sannsynligvis stimulerer til fysisk aktivitet. Treningsomfang Gjennomsnittlig oppgir deltakerne at de har trent mer eller mindre regelmessig på sykkel/spinning i 4 år. Samtidig har de gjennomsnittlig trent mer eller mindre regelmessig (1 gang pr uke eller mer) i 20 år. I tabell 6 gis en oversikt over antall sykkeltreningsøkter og lengden på treningsøktene det siste året frem mot CLST. 19

20 Tabell 6. En oversikt over antall treningsøkter og treningsøktenes lengde Sommer Høst Vinter Vår n M SD N M SD n M SD n M SD Økter pr uke Tid pr økt i minutter Kommentarer Generelt rapporterer deltakerne at de har vært fysisk aktive over mange år. Inneværende år har de i gjennomsnitt trent litt i overkant av tre ganger pr uke på sykkel. Videre viser tabell 6 at de trener over 1 time pr økt. Tabellen viser videre at antall økter og lengden på øktene er noe lavere i høst og vintermånedene mens vårmånedene er den perioden de trener oftest og lengst (4 økter i snitt og hver økt varer ca 2 timer). Dette er kanskje ikke uventet, da dette er oppkjøringsperioden for CLST. Generelt kan en hevde at deltakerne er langt over gjennomsnittet fysisk aktive hvis en ser det i lys av befolkningen generelt (Helsedirektoratet, 2009). Videre indikerer dette at det å delta krever at en må trene. Deltakerne tar oppgaven seriøst og skal de klare utfordringen og få det til å bli en positiv opplevelse må de ha et visst treningsgrunnlag. Utgifter til utstyr og trening I snitt (median) koster utstyret (sykkel, tøy, hjelm etc.) deltakerne benytter omlag kroner. Her er det også stor variasjon, fra noen få tusen til flere hundre tusen. Deltakerne bruker videre omtrent 8500 kroner på annet treningsutstyr, medlemskap i klubb/treningssenter og utstyrsvedlikehold i løpet av et år. Kommentarer Å delta i et slikt ritt som CLST krever en viss økonomisk investering i utstyr og sykkel samt treningsutgifter. Sykling kan bli en kostbar idrett hvis en velger det, men resultatene viser også at investeringen ikke trenger å bli urovekkende høy. Å karakterisere sykling som en rikmannssport blir derfor ikke helt riktig. Samtidig er det deltakere som har lagt, og legger ned, mye penger i idretten, men tatt i betraktning andre typer aktiviteter som også koster en del aktiviteter (for eksempel alpint og langrenn; Nettavisen, 2011), inntektsnivå på deltakerne samt de antatte helsemessige gevinstene både fysisk, sosialt og psykisk, er utstyr og penger brukt på aktiviteten ikke urimelig høy. 20

21 Del 2. Mål og motiver for å delta i CLST og andre ritt Deltakelse i CLST Tabell 7 viser oversikt over tidligere deltakelse i CLST. Tabell 7. Tidligere deltakelse i CLST Tidligere deltakelse i CLST N % 1gang ganger ganger ganger ganger ganger ganger ganger ganger eller flere ganger Note: En (1) deltaker har oppgitt å ha deltatt 25 ganger Kommentarer Som tabell 7 viser, har 185 av deltakerne (ca 40 %) i undersøkelsen deltatt i CLST tidligere. Samtidig er det mange førstegangsdeltakere. Dette kan indikere at selv om rittet er utfordrende, er det kanskje ikke avskrekkende og mange velger å gjennomføre denne styrkeprøven år etter år. Et annet forhold er at det er mange førstegangsdeltakere, noe som gjenspeiles i det økte antall påmeldinger i årets ritt. Deltakelse i andre konkurranser Deltakerne som oppgir at de deltar i andre konkurranser i tillegg til CLST, stiller i gjennomsnitt opp i 3 ritt pr sesong. Her er det selvfølgelig stor variasjon og både nasjonale og mer regionale ritt nevnes. 21

22 Tabell 8. Deltakelse i andre utfordrende utholdenhetskonkurranser. Trondheim - Oslo (sykkel) 7.6 % Birkebeineren (sykkel) 16.4 % Otrarittet (sykkel) 6.7 % Sesilåmi (ski) 8.8 % Maraton konkurranse(r) (halv el. helmaraton løp) 6.2 % Triathlon konkurranse(r) 2.5 % Andre konkurranser: 26.3 % Har ikke deltatt i andre ritt 23.5 % Kommentarer Mange deltar i flere ulike utholdenhetskonkurranser og kan generelt sett beskrives som konkurranseaktive mennesker. At utfordringer og det å konkurrere er vesentlig for denne gruppene både som et motiv for å trene, men også som noe å strekke seg etter er derfor ikke overraskende (se tabell 9). Igjen tydeliggjør dette at majoriteten av de som deltar har et høyt aktivitetsnivå. På bakgrunn av dette kan en nok si at de ikke representerer en typisk mosjonist, men mer en til dels svært aktiv mosjonist. Samtidig må det påpekes at rittets lengde og den utfordring som det er å delta stiller relativt tøffe krav til forberedelse og trening, og dermed er det kanskje heller ikke en aktivitet for alle. Mål med deltakelse i CLST Bestetiden fra CLST er i snitt 6t 40 min hvor 25 % har syklet 5t 30 min eller raskere og 25 % har en bestetid over 7t. 15 min. Av deltakerne i studien er det 76 % som oppgir at de har et tidsmål. Det gjennomsnittlige tidsmålet er 6 t. 50 min. 53 % oppgir også at de har andre mål med det å delta i rittet. I tabell 9 kommer en oversikt over andre typer mål som deltakerne rapporterte. Vi har valgt å gruppere målene i hovedkategorier, og presenterer de hyppigst frekventerte kategoriene nedenfor, og angir i prosent hvor mange som beskrev dette som et mål for deltakelse. 22

23 Tabell 9. Oversikt over viktige mål for deltakelse i CLST Kategorier (%) Eksempler på utsagn Utfordring og det å klare det (27%) Positiv opplevelse sosialt og ha det gøy (19%) Motivasjon for videre trening / helse (16%) Oppkjøring for andre konkurranser (12%) Etter å ha begynt å trene i godt moden alder, har jeg lyst å prøve dette og fullføre; Klare å gjennomføre sammen med resten av laget En fin tur og opplevelse; Ha det gøy, sykle med venner og familie Motivasjonsfaktor for meg; Et mål å trene mot; Holde kroppen frisk og sunn Dette er generalprøve før Styrkeprøven; Prestere i andre turritt Kommentarer At mange nevner utfordring og bare det å klare det indikerer det å klare denne sykkelturen blir sett på som et svennestykke. Det er langt og det er hardt. Dette gjenspeiler vel også at ytelse og prestasjon er et en viktig faktor (se også tabell 11). Forsking har også vist at nettopp ytelse og prestasjon er viktige motiver for fysisk aktivitet spesielt for menn. Dette gjelder i særdeleshet de som velger å være tilknyttet et idrettslag og ikke har sin treningsarena på et treningssenter. En kan kanskje anta at rittet og utfordrende utholdenhetskonkurranser appellerer spesielt godt til menn. Deltakelse i rittet ser ut til å være en klar treningsmotiverende faktor. De trener for dette rittet eller bruker dette rittet som en del av oppkjøringen til andre konkurranser. Sett ut fra et folkehelseperspektiv er derfor slike ritt viktige fordi det er et insitament for å være fysisk aktiv. Sykling som aktivitet og treningsform kan drives svært individuelt og en kan se for seg en lonely rider -stereotypi. Samtidig viser resultatene at mange oppgir sosiale motiv som viktige faktorer for å delta. Betydning av deltakelse for egen yrkeskarriere 18.6 % oppgir at deltakelse i utholdenhetskonkurranser/ritt har betydning for yrkeskarrieren. Tabell 10 gir en oversikt over hvilken betydning deltakelse i slike utholdenhetsidretter har på egen yrkeskarriere. 23

24 Tabell 10. Deltakelse i utholdenhetsidrett har følgende betydning for egen yrkeskarriere Kategorier (%) Eksempler på utsagn Bedre prestasjon på jobben (61%) Bedre fysikk for å utføre jobben; komme i bedre form og kan jobbe mer og bedre Psyke og konsentrasjon (24%) Bedre konsentrasjon, hukommelse og utholdenhet; Holder fokus, tåler og takler stress Bedre helse (21 %) Holder meg frisk lite syk; mer overskudd i hverdagen mindre plager pga stillesittende arbeid Sosialt på jobben (20%) Mange kolleger driver på med det samme; Betyr også mye i sosial sammenheng på jobb Kommentarer Totalt 79 utsagn indikerer at sykkelaktiviteten har en rekke positive effekter knyttet til egen yrkesutøvelse. At fysisk aktivitet har en rekke positive helsemessige effekter er vel dokumentert (Warburton et al., 2006), men her beskriver deltakerne at det også har en direkte positiv innvirkning på jobben. Både ut fra et helsemessig aspekt, men også ut fra et mer prestasjons-, ytelse- og effektivitetsperspektiv bør en kunne anbefale arbeidsgivere til å legge til rette for fysisk aktivitet. Motiver for fysisk aktivitet Tabell 11. Motiver for fysisk aktivitet Fitness Vektkontroll Helse Attraktiv Stemning Glede Prestasjon M (SD) M (SD) M (SD) M (SD) M (SD) M (SD) M (SD) 4.74 (88) 3.71(1.46) 5.76 (.87) 2.90 (1.40) 3.96 (1.21) 5.19 (1.10) 4.80 (1.50) Kommentarer Som tabellen viser er helse, glede og prestasjon de motivgrunner som blir vurdert som de viktigste. Dette er grunner som ofte oppgis som viktige når en undersøker motiver for fysisk aktivitet (Ulseth, 2008). Motivet prestasjon er ikke like fremtredende i befolkningsundersøkelser som motiv for fysisk aktivitet; her fremstår det som et av de 24

25 viktigste motivene. Dette er kanskje ikke overraskende da mange trener nettopp for å delta i denne konkurransen, og generelt viser forskning at prestasjon og ytelse er et viktig motiv for fysisk aktivitet blant menn (Ulseth, 2008). 25

26 Del 3. Psykologiske og sosiale faktorer knyttet til sykling Syklingens innvirkning på omgivelsene Å trene for utfordrende utholdenhetskonkurranser kan fort bli en tidkrevende og for enkelte en altoppslukende aktivitet. Mytene om den ensomme, fraskilte mannen som trener flere timer om dagen illustrerer vel dette (Amundsen, 2010). Det er alltid vanskelig å si hva som er passe og hva som er for mye. Deltakerne i CLST trener gjennomsnittlig bra og en kan generelt si at de mest ivrige bruker en god del tid og penger aktiviteten sykling. I denne delen vil vi undersøke hvordan deltakerne mener syklingen påvirker omgivelser og familielivet og hvordan de beskrive seg selv i forhold deltakelse i sykling og mer generelt knyttet til tilfredshet og lykke. Tabell 12. Syklingens innvirkning på omgivelsene, prosentvis fordeling Hvordan føler du syklingen påvirker dine omgivelser Negativt Ingen effekt Positivt Ditt forhold til familie Ditt forhold til din partner /kone /mann Ditt forhold til din jobb / dine studier Kommentarer Gjennomgående opplever de fleste at syklingen har en positiv innvirkning på ulike aspekt av livet, samtidig ser vi at noen rapporterer at det også har negative konsekvenser. En kan ikke eksplisitt si hva det skyldes, men en kan tenke seg at tid til trening og penger brukt på aktiviteten kan ha i seg momenter som kan ha en negativ innvirkning. Velger en å prioritere sykkel sterkt kan det oppstå en interessekonflikt knyttet til bruk av tid og penger som enkelt kan oppleve har en negativ effekt på omgivelsene. En kan også tenke seg at en blir i overkant ivrig knyttet til kosthold og hvile og at det også kan påvirker familiens vanlige måte å leve på. Aktivitetsinvolvering For å undersøke deltakernes involvering i sykling har vi benyttet Blanchard, Perreault og Vallerands (1998) modererte versjon av The Inclusion of Other in the Self Scale (IOS; Aron et al., 1991; Aron, Aron, & Smollan, 1992). a) Slik situasjonen er nå, hvordan vil du beskrive med utgangspunkt i diagrammet din relasjon mellom deg selv og din aktivitet (sykling). Gjennomsnitt = 3.85, SD =

27 b) Hvis du ikke hadde noen forpliktelser til andre mennesker og hvis du eksklusivt kunne tilpasse din relasjon til dinee egne behov, hvordan tror du da relasjonen hadde vært? Gjennomsnitt = 4.93, SD = 1.36 c) Når du tenker på personer nær deg som ikke deler denne interessen for aktiviteten, hvordan tror du at de foretrekker (ønsker) at forholdet mellom m deg og aktiviteten skal være? Gjennomsnitt = 3.18, SD = 1.11 Lave verdier representerer ingen overlapping og høye verdier (mest overlapping) indikerer dermed stor grad av involvering. Figur 1. Venn-diagram for å undersøke aktivitetsinvolvering For å undersøke aktivitetsdiskrepanser blee differansen mellom følgende f variabler kalkulert: 1. Differansen mellom Ideell Aktuell (b-a). Gjennomsnitt = 1.08, 1 SD = 1.02, og 2. differensen mellom Aktuell Bør (a-c). Gjennomsnitt = 0.67, SD = 1.02 Lav differanse skår variablenee indikerer liten grad av aktivitetskonflikt, mens høy skårr representerer høy grad av aktivitetskonflikt. Kommentarer Generelt kan en si at deltakerne har en moderat tilknytning til aktiviteten sykling (Blanchard, Perreault, & Vallerand, 1998),, noe som kan indikere at de opplever syklingg som en viktig aktivitett og en del av ens selvforståelse uten at det blir ekstremt integrert. Differanseskårene, 27

28 som må sies å være beskjedne, illustrerer også at aktiviteten sett i forhold til omgivelsen fra deltakernes side ikke oppleves som spesielt konfliktfylt. Selv om omgivelsene begrenser grad av inklusjon er det ikke sikkert at det oppleves som problematisk eller konfliktfylt, men det er kanskje mer et tegn på at omgivelsen faktisk har en regulerende effekt som deltakerne håndterer. Avslutningsvis må det presiseres at det er gjort lite forskning på inklusjonsdimensjonene slik de her er benyttet. Tilfredshet og lykke Tabell 13. Tilfredshet med livet og subjektiv lykke i livet M SD SUBJEKTIV LYKKE TILFREDSHET MED LIVET Kommentarer Selvopplevd lykke og tilfredshet med livet er sentrale faktorer innen generell, subjektivt velvære. Ser en resultatene i lys av andre studier (fra samme aldersgruppe), kommer deltakerne god ut. De skårer høyt sammenlignet med andre studiers gjennomsnitt på lykke (Lyubomirsky & Lepper, 1999). Når det gjelder tilfredshet med livet, blir ofte en gjennomsnittlig score på 5,2 karakterisert som veldig tilfreds (Diener, 2006). I motsetning til andre tradisjonelle kliniske modeller for mental helse, henviser ikke subjektivt velvære kun til fravær av negative erfaringer. Høyt subjektivt velvære inkluderer også en tilstedeværelse av positiv affekt og generell tilfredshet med livet som helhet (Diener og Suh, 1997). Tidligere har studier etablert positive sammenhenger mellom subjektiv velvære og faktorer som sosioøkonomisk status, utdanning, generelt aktivitetsnivå og sosiale relasjoner (Spirduso, 1995). Som vi ser fra denne rapporten, scorer deltakerne generelt sett høyt på mange av disse dimensjonene. 28

29 Presentasjon av seg selv i idrett For å måle utøverens motivasjon for fremstå som aktive idrettsutøvere og tilbøyelighet for å konstruere et bilde (image) av en selv som fysisk aktiv ble The Self-Presentation in Exercise Questionnaire (SPEQ: Conroy, Motl, & Hall, 2000; Lindwall, 2005) benyttet. Inntrykksmotivasjon (IM: Impression motivation) og inntrykkskonstruksjon (IC: Impression construction). IM er en kognitiv faktor som reflekterer hvor sterkt ønsket en har om å fremstå som en person som trener eller driver med idrett. Eksempel på item er Jeg liker den oppmerksomhet og anerkjennelse som andre gir meg for at jeg er i god form. IC er en atferdskomponent og referere til atferdsmessige og taktiskforhold som benyttes for å skape et inntrykk (image) av seg selv som en som trener / er aktiv idrettsutøver. Eksempel på item er: Jeg går med treningstøy eller sportstøy slik at andre skal se på meg som en som trener /driver idrett. Tabell 14. Selvpresentasjon av seg selv som fysisk aktive M (SD) Impression Construction Impression Motivation Kommentarer Generelt kan en si at sykling bidrar til å skape en positiv image av en selv. En er motivert for og ønsker å fremstå som en fysisk aktiv person. Som tabell 14 viser skårer de høyet på IM faktoren som er en kognitiv faktor og reflekterer ønske om å fremstå som idrettsaktiv person. I dette så ligger det en viktig kilde til motivasjon for aktivitet i seg selv og det er også en nær sammenheng mellom IM og fysisk aktivitet (Conroy et al., 2000). Indirekte vil det å bli oppfattet som en fysisk aktiv person være knyttet til fysisk attraktivitet, og ofte tillegges fysisk aktive personer flere positiver personlige og sosial egenskaper. (Lindwall, 2005; Lindwall & Martin Ginis, 2006). IC verdien er noe lavere og denne faktoren er en mer atferdsrelatert faktor hvor en bevisst og strategisk utviser atferd og tar taktiske hensyn for å fremstå som en idrettsaktiv person. Det vil kunne være slik at deltakelsen i CLST er et bevisst image byggingsprosjekt knyttet til å fremstå som sprek og i god form. Generelt kan en si at deltakerne motivers av å få en image som fysisk aktiv og sprek, men de utviser lite strategisk atferd for å skape et slikt bilde av en selv. 29

30 Del 4. Antropometriske data, vektregulering, idrettsskader og ernæring Antropometriske data Deltakerne har i gjennomsnitt en kroppsmasseindeks (KMI) på 25,3 kg/m 2. De antropometriske data på deltakerne er for øvrig vist i tabell 15. Tabell 15. Antropometriske data på deltakerne gitt med gjennomsnitt, standard avvik (SD) og minimum maksimum verdier. Gjennomsnitt SD Min-maks Kroppsvekt (kg) 83,0 12, Høyde (cm) 181 7, KMI (kg/m 2 ) 25,3 2,9 18,8-39,3 Vektregulering I forhold til vektregulering har 13% av deltakerne forsøkt å gå opp i vekt, mens 74% har forsøkt å gå ned i vekt. Fjorten prosent prøver å slanke seg hele tiden. Når det gjelder årsaker til hvorfor deltakerne ønsket/ønsker å gå ned i vekt rapporterer de hyppigst fordi de synes de er/var for tunge eller er/var for tykke. Andre viktige årsaker var for å prestere bedre i sin idrett og for å se bedre ut. Økt treningsmengde, økt treningsintensitet, økt treningshyppighet, samt redusert kaloriinntak var de hyppigst benyttede metoder for å redusere kroppsvekten. Kommentarer Gjennomsnittlig BMI indikerer at de stort sett blir klassifisert i gruppen normalvektige og overvektige. Det er viktig å presisere at bruk av KMI på idrettsutøvere kan bli noe misvisende da disse ofte har mye muskulatur som vil bidra til økt vekt. Resultatene viser uansett at hovedandelen av disse syklistene er helt normale når det gjelder kroppsvekt. Det er en stor andel av syklistene som ønsker å gå ned i vekt. 30

31 Idrettsskader/sykdomsavbrekk Deltakerne i CLST synes å ha lite skade- og sykdomsavbrekk fra trening (se tabell 16). Hele 96% rapporterer å ha hatt ingen (80%) eller kun 1 (16%) akutt skade det siste året. Når det gjelder belastningsskader er tilsvarende tall 95%, men her rapporterer noen flere å ha hatt 1 belastningsskade siste året (30,2%), mens 65% ikke rapporterer noen belastningsskader i samme tidsrom. Så mange som 7 av 10 har hatt ingen eller kun et sykdomsavbrekk fra trening det siste året. Tabell 16. Idrettsskader og sykdomsavbrekk siste 12 måneder gitt i prosent. Antall Akutte skader Belastningsskader Sykdomsavbrekk 0 79,6 64,7 44,9 1 16,0 30,2 27,7 2 2,7 4,7 17,6 3 1,4 0,3 6,8 4 0,3-1, ,7 > ,7 100% 100% 100% Alvorlighetsgraden i form av antall dagers avbrekk fra trening grunnet den mest alvorlige skade eller sykdom ble også rapportert av deltakerne (tabell 17). Så mange som 81% rapporterte maks 3 dagers fravær fra trening grunnet akutt skade som indikerer at det stort sett ikke er alvorlige akutte skader. Tilsvarende tall for belastningsskader var 74%. Når det gjelder sykdomsavbrekk fra trening tyder resultatene på at de fleste sykdomsavbrekk resulterte i maksimalt 1 ukes fravær fra trening. Alvorlige skader definert som at de medfører avbrekk fra trening på over 28 dager ble rapportert av 4,7% grunnet akutt skade, 3,6% grunnet belastningsskade og 3% grunnet sykdom. Kommentarer Den lave forekomsten av idrettsskader indikerer at hovedandelen av syklistene holder seg friske store deler av året. 31

32 Tabell 17: Alvorlighetsgraden på idrettsskader og sykdomsavbrekk i form av antall dagers avbrekk fra trening grunnet den mest alvorlige skade eller sykdom gitt i prosent. Dagers fravær Akutte skader Belastningsskader Sykdomsavbrekk 0 75,4 63,5 39, ,6 10,3 20, ,6 12,7 29, ,6 9,9 8,0 > 28 4,7 3,6 3,0 100% 100% 100% Ernæring Så mange som 97 % av deltakerne vurderer sitt eget kosthold som sunt eller passe sunt. Dette gjenspeiles også i stor grad i resultatene blant annet ved at: 90 % spiser frokost 6 dager i uken eller hver dag, 80 % spiser middag 6 dager i uken eller hver dag (tabell 18) hvor både kjøtt og fisk ser ut til å være viktige komponenter av måltidet (tabell 20). Så mange som 77 % spiser fisk til middag minst 1 gang per uke (tabell 20). Over halvparten drikker aldri eller sjeldnere enn 3 ganger per måned brus eller saft med sukker. Hele 94 % drikker vann hver dag og så mange som 44% drikker vann 4 ganger per dag eller mer (tabell 19). Det er mange som drikker mye kaffe, totalt drikker 35% kaffe 4 ganger per dag eller mer (tabell 19). De fleste spiser for sjelden frukt og grønnsaker. Kun 2 % av deltakerne spiser grønnsaker 3 ganger per dag og 7 % spiser grønnsaker minst 2 ganger per dag. Totalt spiser 36 % frukt minst 2 ganger per dag (tabell 20). Det er kun 33 % av deltakerne som tar tran eller omega 3 tilskudd daglig (tabell 21). Det ser ut til at den frukten det absolutt spises mest av er bananer og at deltakerne er flinke til å spise før, under og etter treningsøktene for å fylle på med energi. Det er få som røyker, kun 8 % og kun 12 % snuser. 32

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 1 Innhold Bare 1 av 5 Bare 1 av 5 3 Om undersøkelsen 5 Ulikheter i befolkningen 6 Variasjoner i aktivitetene

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Aldring helse kroppsideal

Aldring helse kroppsideal Aldring helse kroppsideal - Et Smil(e)-arbeid utført av elever ved Skien videregående skole, Norge SMIL(e) arrangerte Science camp for lærere i Silkeborg fra 7. - 9. oktober 2012. Tema for campen var kreativitet.

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

INNSIKT 2015. De viktigste funnene fra Virke Trenings befolkningsundersøkelse om fysisk aktivitet VIRKE TRENING INNSIKT 2015 1

INNSIKT 2015. De viktigste funnene fra Virke Trenings befolkningsundersøkelse om fysisk aktivitet VIRKE TRENING INNSIKT 2015 1 INNSIKT 2015 De viktigste funnene fra Virke Trenings befolkningsundersøkelse om fysisk aktivitet VIRKE TRENING INNSIKT 2015 1 INNHOLD Side 00 ET AKTIVT NORGE 00 TRENINGSSENTERBRANSJEN I NORGE 00 OM UNDERSØKELSEN

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 29-08-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 29-08-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 18-05-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 12-08-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 12-08-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Prosjekt Aktiv Ungdom med Overskudd

Prosjekt Aktiv Ungdom med Overskudd ID Prosjekt Aktiv Ungdom med Overskudd http://s3.hubimg.com/u/2371578_f496.jpg Spørreskjema Kjære elev! Les dette først! Vi synes det er flott at du vil delta i prosjektet Aktiv Ungdom med Overskudd! På

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Arbeidsmiljø Neadalen

Arbeidsmiljø Neadalen Jan Erik Ingebrigtsen Arbeidsmiljø Neadalen Kvalitetssikring og vitenskapeliggjøring av og med praksis Rapport 2015 Rapport 2010 Høgskole- og universitetssosialkontoret (HUSK) i Midt-Norge Forord Undersøkelsen

Detaljer

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80 FRISKLIV FULLFØRT Dato: Navn: Alder: 0-9 0-9 0-9 0-9 0-9 60-69 70-79 Over 80 FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) For å kunne følge din generelle helsetilstand, er det fint om du kan svare på seks spørsmål om

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner 6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

Trenerundersøkelsen 2013

Trenerundersøkelsen 2013 Jan Erik Ingebrigtsen Trenerundersøkelsen 2013 Rapport 2014 Senter for idrettsforskning Jan Erik Ingebrigtsen Trenerundersøkelsen 2013 Senter for idrettsforskning NTNU Samfunnsforskning AS TITTEL RAPPORT

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap Etterundersøkelse Landsomfattende undersøkelse blant syklister og bilister 23. oktober - 7. november Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet

Detaljer

Evaluering av Birkebeinerrittet - September 2013

Evaluering av Birkebeinerrittet - September 2013 Evaluering av Birkebeinerrittet - September 2013 Innledning Denne rapporten er utarbeidet av Markedsføringshuset på bakgrunn av en webbasert markedsundersøkelse av et tilfeldig utvalg av påmeldte deltakere

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Spørreundersøkelsen 2006

Spørreundersøkelsen 2006 Spørreundersøkelsen 6 Antall respondenter: 8,9 prosent (7 inviterte) Ukjent antall feil i e-postadresser Tidsrom:. oktober. november Totalt 9 spørsmål SK Rye Medlemsundersøkelse 6 Spm : Fødselsår Gjennomsnittsalder:

Detaljer

Merking av matvarer. Utvalg av spørsmål hentet fra befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra SIFO av TNS Gallup februar/ mars 2014

Merking av matvarer. Utvalg av spørsmål hentet fra befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra SIFO av TNS Gallup februar/ mars 2014 Merking av matvarer Utvalg av spørsmål hentet fra befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra SIFO av TNS Gallup februar/ mars 2014 Utvalg og metode Om undersøkelsen Resultatene som presenteres

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Presentasjon på rektormøte Hanne Mari Myrvik 1.10.2013 1 Disposisjon Fysisk aktivitet Matvaner Fysiske helseplager Skolehelsetjeneste Rådgivertjeneste 2 Prosent Hvor

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 25-05-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 25-05-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Birkebeinerundersøkelsen 2015. Markedsundersøkelse

Birkebeinerundersøkelsen 2015. Markedsundersøkelse Birkebeinerundersøkelsen 2015 Markedsundersøkelse Innledning Dette er en rapport utarbeidet av Markedsføringshuset på bakgrunn av en webbasert markedsundersøkelse som ble sendt ut til et tilfeldig utvalg

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 04-07-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 04-07-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Camp Norway, Oslo 301015 Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Erlend Slokvik, Olympiatoppen Innlandet 3. november 2015 1 Olympiatoppen Arbeidskravsanalyse En arbeidskravsanalyse har som formål

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile

Your Brand Ambassador Profile Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige Wellness Utviklingressurser.

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon

Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Resultater fra en kartlegging av 9- og 15-åringer Innhold Ikke aktive nok 3 Aktivitet blant 9-åringene 3 Aktivitet blant 15-åringene 3 Om undersøkelsen

Detaljer

Levekårsundersøkelsen i Dovre 2013

Levekårsundersøkelsen i Dovre 2013 Levekårsundersøkelsen i Dovre 2013 Levekår i Dovre 2009 1130 personer invitert til å delta. 531 besvarte undersøkelsen. Svarprosent: 47% 2013 1500 personer invitert til å delta. 991 besvarte undersøkelsen.

Detaljer

Trenergi. Trimspirert Hoppstemt Formnøyd. Trimspirert. Hoppstemt. Fabelaktiv Velfortrent. Avdeling Drøbak. Høsten 2013

Trenergi. Trimspirert Hoppstemt Formnøyd. Trimspirert. Hoppstemt. Fabelaktiv Velfortrent. Avdeling Drøbak. Høsten 2013 Formnøyd Sportkvikkende Medlemsundersøkelse Trenergi Trimspirert Hoppstemt Formnøyd Fabelaktiv Velfortrent Formnøyd Sportkvikkende Trenergi Trimspirert Avdeling Drøbak Hoppstemt Formnøyd Høsten 2013 Fabelaktiv

Detaljer

sunn sterk frisk 24 timers livsstil

sunn sterk frisk 24 timers livsstil Anne Mette Rustaden Anette Skarpaas Ramm Rebekka Th. Egeland sunn sterk frisk 24 timers livsstil Foto: Daniel Sannum Lauten Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Foto: Daniel Sannum Lauten Tilrettelagt

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Anbefalinger når fysisk aktivitet er middelet og vektreduksjon er målet Mengde? Intensitet?

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode.

Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode. Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode. Innledning Før du holder presentasjonen, kan det være lurt å innlede med å snakke litt generelt om mat og kosthold med utøverne. Spør dem

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 23-08-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 23-08-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Virke Trening. De viktigste funnene fra Virke Trenings befolkningsundersøkelse knyttet til trening og mosjon

Virke Trening. De viktigste funnene fra Virke Trenings befolkningsundersøkelse knyttet til trening og mosjon 1 Virke Trening Innsikt 2013 De viktigste funnene fra Virke Trenings befolkningsundersøkelse knyttet til trening og mosjon INNHOLD 01 Kort om treningssenterbransjen i Norge 02 Om undersøkelsen 03 Treningsvaner

Detaljer

Birken 2014. Rapport fra tilleggsundersøkelsen

Birken 2014. Rapport fra tilleggsundersøkelsen Birken 2014 Rapport fra tilleggsundersøkelsen Om undersøkelsen Dette er en rapport utarbeidet av Markedsføringshuset på bakgrunn av en webbasert markedsundersøkelse som ble sendt ut til et tilfeldig utvalg

Detaljer

Resutater. Lillehammer, juli 2015. Kjersti Isaksen. Markeds- og sponsorkoordinator Birken AS. HalvBirken løp

Resutater. Lillehammer, juli 2015. Kjersti Isaksen. Markeds- og sponsorkoordinator Birken AS. HalvBirken løp 2015 Resutater Denne rapporten er utarbeidet av Birken AS på bakgrunn av en markedsundersøkelse gjennomført i Questback. Undersøkelsen ble sendt pr. e-post til alle deltakere som startet i 2015, mandag

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 13-06-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 13-06-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden

Detaljer

Infomøte Rye XP 13.oktober 2009 kl 18:00

Infomøte Rye XP 13.oktober 2009 kl 18:00 Rye XP 2009/2010 Infomøte Rye XP 13.oktober 2009 kl 18:00 Velkommen og registrering (Bjørn S.) Oppsummering sesongen 2009 (Bjørn H.) Forbedringspotensialer (Bjørn H) Bilder fra sesongen 2009 (Tor Amundsen)

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile 21-05-2012.

Kort Rapport

Your Brand Ambassador Profile 21-05-2012. <p> Kort Rapport</p> Kort Rapport Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består av

Detaljer

Evaluering av FredagsBirken sykkel - September 2013

Evaluering av FredagsBirken sykkel - September 2013 Evaluering av FredagsBirken sykkel - September 2013 Innledning Denne rapporten er utarbeidet av Markedsføringshuset på bakgrunn av en webbasert markedsundersøkelse av et tilfeldig utvalg av påmeldte deltakere

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Resultater fra ungdataundersøkelsen Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Analysemodell (1) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd Kognitive faktorer Trivsel Helse Dato - Forfatter

Detaljer

Statistikk Dette er Norge

Statistikk Dette er Norge Statistikk Dette er Norge Å kunne tolke statistiske data er en viktig den av den digitale kompetansen. Man skal både klare å tolke det man ser av tabeller, grafer og diagrammer - og man skal være kildekritisk

Detaljer

I Norge samarbeider vi pt. med 18 private og offentlige bedrifter.

I Norge samarbeider vi pt. med 18 private og offentlige bedrifter. VEKK MED VONDTENE HVA ER QUICK CARE? Quick Care er en privat konsulentvirksomhet, som har spesialisert seg i arbeidsmarkedsrettet avklaring og oppkvalifisering av sykemeldte og dem som står i fare for

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for barne og ungdomsidretten

Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for barne og ungdomsidretten Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for barne og ungdomsidretten Ivaretakelse fra første pil En av vår idretts egenart er at vi får nybegynnere i alle aldre og at vår idrett kan utøves i nær sagt

Detaljer

Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7

Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7 Årsberetning 2013 Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7 Styrets sammensetning 2013 Leder: Ole Jacob Johannessen Nestleder: Espen Lyse Styremedlemmer: Kjersti Trondsen, Stig Arve Alveskjær Varamedlemmer:

Detaljer

Er helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser.

Er helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser. Er helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser. Seminar Livsstil og helse 13.12.2010 Møyfrid Løvbrekke Bakgrunn Masteroppgave i helse- og sosialfag; Helse og livsstil blant pasienter

Detaljer

Kundeundersøkelse Aktiv Helse Bedriftshelsetjeneste. Pulsana Indeks BHT 2013 Versjon pr 18.sept

Kundeundersøkelse Aktiv Helse Bedriftshelsetjeneste. Pulsana Indeks BHT 2013 Versjon pr 18.sept Kundeundersøkelse Aktiv Helse Bedriftshelsetjeneste Pulsana Indeks BHT 2013 Versjon pr 18.sept Pulsana Indeks BHT 2013 Gjennomføring: Nettbasert kundeundersøkelse Distribuert via e-post til kunder av deltakende

Detaljer

Hjemmeboende eldres matvaner

Hjemmeboende eldres matvaner Hjemmeboende eldres matvaner Glåmdalsregionen, Hedmark For: Hedmark fylkeskommune Ingrid Hågård Bakke, Ipsos MMI Desember 2014 Prosjektinformasjon (I) Folkehelseteamet ved strategisk stab i Hedmark fylkeskommune

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen (han@nova.no), Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen Definisjoner Omsorgsgiving

Detaljer

ELIXIA Convention 2009

ELIXIA Convention 2009 Vektreduksjon og fettforbrenning Hvordan beholde muskler og forbrenne fett! Hvorfor dette emnet? Fordi deltakerne på gruppetimer har dette som mål Fordi PT-kundene har dette som mål Fordi vi selv har dette

Detaljer

FredagsBirken ski 2013

FredagsBirken ski 2013 2013 Denne rapporten er utarbeidet av Markedsføringshuset AS på bakgrunn av en webbasert markedsundersøkelse av et tilfeldig utvalg av påmeldte deltakere til 2013. Vi sendte ut invitasjon om å delta i

Detaljer

Tema i undersøkelsen:

Tema i undersøkelsen: Om undersøkelsen: - Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel - Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Oppfølging av SHoT 2010 som er mye brukt og referert til.

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Fysisk aktivitet - En studie av fysisk aktivitet blant voksne i Møre og Romsdal. Rapport 02 / 2009

Fysisk aktivitet - En studie av fysisk aktivitet blant voksne i Møre og Romsdal. Rapport 02 / 2009 Jan Erik Ingebrigtsen Rapport 02 / 2009 Fysisk aktivitet - En studie av fysisk aktivitet blant voksne i Møre og Romsdal. NTNU Samfunnsforskning AS Senter for idrettsforskning Jan Erik Ingebrigtsen Fysisk

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Kosthold i svangerskapet

Kosthold i svangerskapet Kosthold i svangerskapet Elisabet Rudjord Hillesund Institusjonsstatistikkmøtet 29.10.2015 All vekst og utvikling handler dypes sett om mat og ernæring! Foto: Colourbox Foto: Colourbox Foto: colourbox

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Leveregler for utøvere, trenere og foreldre i LRK

Leveregler for utøvere, trenere og foreldre i LRK Ansvarlig: Leder svømming og leder vannpolo Gjelder fra 28.08.13 Leveregler for utøvere, trenere og foreldre i LRK Formål Formålet med disse levereglene er å tydeliggjøre de forventninger og krav som stilles

Detaljer

Your Brand Ambassador Profile

Your Brand Ambassador Profile Innhold Seksjon En - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon To Dine subskalaer - grafisk. Seksjon Tre - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Fire - Dine personlige Wellness Utviklingressurser.

Detaljer

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: Utvalgte resultater fra en spørreundersøkelse om arbeidsmiljø og helse blant nåværende ansatte i Sjøforsvaret fra prosjektet HMS Sjø. > >> Undersøkelsene som blir gjennomført

Detaljer