Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00"

Transkript

1 EKSAMENSOPPGAVER FRA UKE 18 (Noen av oppgavene overlapper med andre uker, særlig med uke 16. Ettersom vi ikke har hatt om dette enda, er jeg noen ganger usikker på hva som hører til uken, så dere får tilgi om noe er plassert feil!) Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00 Hudcellene som aktiveres i psoriasis representerer en form for stamceller. 30. Hva er den generelle definisjonen på en stamcelle? Svar: Definisjon på stamcelle - en celle som kan fornye seg selv ved celledeling og gi opphav til differensierte celler. 31. Beskriv forskjellen mellom embryonale stamceller og de somatiske stamcellene i overhuden med hensyn til differensieringspotensialet til deres avkom. Svar: Embryonale stamceller er pluripotente, som betyr at de kan gi opphav til alle celletyper i kroppen. De somatiske stamceller i overhuden er egentlig unipotente i og med at de gir opphav kun til en celletype, nemlig keratiniserende celler, som riktigknok har ulike utseende mens de forflyttes utover mot overflaten under differensieringsprosessen. 32. Hvilke(t) kimlag gir opphav til cellene i overhuden? Svar: Så vidt vi vet, stammer alle celler i overhuden fra ektoderm. 33. Overhudens pigmentceller stammer fra nevrallisten. Beskriv hvordan nevrallisten dannes og hvordan nevrallistceller havner i overhuden. Bruk gjerne figurer til å illustrere ditt svar. Svar: (Beskrivelsen kan gjerne ledsages av en tegneserie.) Nevrallisten dannes under nevruleringsprosessen når de lateral kantene til nevralplaten ruller opp og treffer hverandre ved midtlinjen. Ved innvaginering og avsnøring av nevralrøret blir nevrallisten liggende som den mest dorsale delen av nevralrøret. Kort tid etter begynner nevrallistcellene å nedregulere celle-celleforbindelser og dermed går over fra å være en del av nevralrørets epitel til å være migrerende mesenchymceller. Disse kan migrere til en rekke bestemmelsessteder ut i kroppen, inklusiv overhuden, der de differensierer seg til pigmentceller Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 vår 2007 Torsdag 17. januar 2008 kl. 09:00-15:00 F.(6) Proteinkinase AKT har også regulatoriske funksjoner knyttet til celledifferensiering. 30. Hva heter prosessen som fører til dannelsen av de tre kimlagene i embryoet? Hva heter kimlagene? Gi en oversikt over hvilke typer vev hvert av kimlagene gir opphav til. Svar: Gastrulering. Ektoderm, mesoderm, endoderm.

2 Ektoderm gir opphav til epidermis og nervesystemet (det er et lite bidrag til nervesystemet fra mesoderm, men dette ligger på et detaljenivå for viderekomne). Ektoderm gir videre opphav til nevrallistceller, som danner bl.a. bindevev, benog bruskvev og glattmuskulatur i hode- og halsregionen. Mesoderm gir opphav til dermis, ben- og bruskvev, tverrstripet muskelceller, glattmuskelceller, hjertemuskelceller. På organnivå: hjerte-karsystemet og lymfesystemet, nyrene og urogenitalsystemet, bl.a. (da oppgaven ber om vevstyper vil det ikke trekkes noe dersom organene ikke nevnes). Endoderm gir opphav til epitel og kjertelvev i hele fordøyelseskanalen og utvekster fra denne, inkl lunger, lever, bukspyttkjertel, urinblære, bl.a. (Det er en rekke detaljer utover dette som ikke kreves til eksamensbesvarelse). 31. Hva er teratogenese? Nevn tre eksempler på teratogener og deres mulige effekt på fosteret. Svar: Teratogenese betyr misdannelse (fra terat = monster og genese = dannelse ). Mange mulige svar. Studentene skal kunne ramse opp generelle teratogenklasser slik som steroidhormoner og andre kjernereseptorligander, anti-konvulsive midler, sedativer, etanol, ulike virus, radioaktivstråling, røntgenstråling. Enten teratogenklasser eller bestemte teratogene stoffer skal knyttes til eksempler på defekter. Nevnte eksempler fra forelesningsnotater: Retinsyre (vitamin A). Kan forårsake defekter i hjernen (f.eks. anencefali) og nevrallistderivater (kranofasiale defekter slik som ganespalte, hjertedefekter, thymusdefekter). Androgener. Kan gi maskulinisering av kvinnelige ytre kjønnsorganer. Anti-konvulsive midler (krampestillende, antiepileptika f.eks. diphenylhydantoin, trimethadione, valproat). Kan forårsake defekter i hjernen og ryggmargen (inkl psykisk utviklingshemming), kraniofasiale defekter, defekter i distale ekstremiteter. Sedativer (f.eks. thalidomid). Kan forårsake defekter i ekstremitetene, hjertekarsystem, kraniofasiale defekter, urogenitaldefekter, defekter i fordøyelsessystemet. Etanol. Kan forårsake hjertedefekter, kraniofasiale defekter, psykisk utviklingshemming, generell veksthemming. Kontinuasjonseksamen med sensorveiledning MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 vår 2007 Onsdag 15. august 2007 kl. 09:00-15:00 B. (6) Melanocyttene er opprinnelig utviklet fra nevrallistene. 5. Gjør, ved hjelp av figurer, rede for dannelsen av nevralrøret og nevrallist. Vis hva nevrallistcellenes opprinnelse er, og hvordan de kommer frem til sine endelige bestemmelsessteder. Svar: Kort sagt dannes nevralrøret, med nevrallist som den mest dorsale komponent, som følge av sammenrulling og invaginering av nevralplaten, der nevrallistanleggene ligger mest lateralt. Når de to nevrallistanleggene møtes under sammenrulling av nevralplaten,

3 fusjonerer disse slik at det dannes et rør av nevroektoderm som synker ned som nevralrøret under overflateektoderm. Nevrallistanleggene ligger da som den mest dorsale delen av nevralrøret (IKKE, som antydet i enkelte lærebøker, eksempelvis Langman, som en separat struktur!). Nevrallistcellene skiller seg deretter fra nevralrøret (dette må innebære nedregulering av celleadhesjonsmolekyler som ellers ville holdt dem tilbake i epitelet som nevralrøret består av) og vandrer ut i periferien som mesenchym, nærmere definert som ectomesenchym for å understreke deres ektodermale opprinnelse. 6. Forklar begrepet mesenchym. Hva menes med ectomesenchym? List opp minst tre derivater (celletyper eller vevstyper) som nevrallistene gir opphav til i tillegg til melanocytter. Forklar hvordan spekteret av nevrallistderivater bryter med den tradisjonelle oppfatning av mesodermets og ektodermets bidrag til vevstyper i kroppen. Svar: Mesenchym er løst organiserte celler som ligger mellom etablerte epitellag i fosteret og fosterets organer. De har evne og anledning til cellevandring, til dels over relativt lange avstander. Ectomesenchym er mesenchymceller som har ektodermal opprinnelse, dvs. de mesenchymcellene som stammer fra nevrallist. I tillegg til melanocytter gir nevrallistceller opphav til (3 av disse må nevnes): - Perifere ganglier (sensoriske ganglier) - Perifere ganglier (autonome ganglier) - Enteriske nerveceller i tarmsystemet - Binyremargceller som frigjør adrenalin til blodet (endokrine celler) - Schwannceller som danner myelin rundt perifere nerver - Chondrocytter som danner brusk (og senere benvev) i mesteparten av den fremre delen av kraniet og mandibula (ansiktsskjelettet) - Knoklene i det indre øret - Glattmuskelceller i hode- og halsområdet - Pulpa i tannanleggene - Deler av thymus, thyroidea og parathyroidea - Bindevev som danner septum i truncus arteriosus i hjertet - Endotel i aorta Den tradisjonelle oppfatningen er at mesoderm gir opphav til muskel, dermis, ben, brusk, og annet bindvev, mens ektoderm gir opphav til epidermis og nervesystemet. Det er klart ut ifra listen over nevrallistderivater at glattmuskel, brusk, benvev og annet bindevev stammer både fra mesoderm og, kranialt, fra ektoderm. Mesoderm har derfor intet monopol på disse vevstyper! Ordinær eksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 vår 2007 Torsdag 21. juni 2007 kl. 09:00-15:00 Human embryonale stamceller vil kunne brukes til vevsreparasjon og til behandling av enkelte arvelige sykdommer. 29. Forklar stamcellebegrepet og beskriv forskjellen mellom embryonale stamceller og somatiske stamceller. Svar: Embryonale stamceller finnes i embryoblast (indre cellemassen) tidlig i utviklingen, rundt implanteringstidspunkt hos menneske. De er pluripotente, hvilket vil si at de kan gi opphav til de fleste om ikke alle celletyper i kroppen. Somatiske stamceller finnes i mange (kanskje alle?) organer i kroppen. De står for fornying av celler som normalt går til grunne, godt kjent for eksempel i hud, tarmepitel, og blodet. De er multipotente, hvilket vil si at de kan gi opphav til flere celletyper, men normalt begrenset til de ulike celletyper i organet de hører til. Nyere forskning har antydet at i noen

4 tilfeller kan somatiske stamceller gi opphav til andre celletyper som hører hjemme i andre organer, men det er uklart om dette er regel eller unntak og om dette er en del av deres normale funksjon i kroppen. 30. Beskriv utviklingen av embryoet fra befruktning og frem til implantering. Tegn en tidslinje med en angivelse av tid og omtrentlig celleantall ved de strukturelle milepælene som oppstår i dette tidsrom. Svar: Ved befruktning skjer en sammensmelting av oocytens og spermiens haploide kjerner (dette skjer først etter at det andre meiosis trigges hos oocyten) og mitotisk celledeling begynner. De 2 første celledelinger skjer ved ca 1-dags syklus, slik at innen 2 dager finnes det 4 blastomerer. Deretter øker celledelingshastighet (og celledelinger til de ulike blastomerer blir asynkrone) slik at innen dag 3-4 finnes det blastomerer. Dette stadium heter morula fordi embryoet nå ligner en liten bærfrukt. Ved 4-5 dager dannes et hulrom (blastocoel) mens celledelingen fortsetter. Embryoet kalles nå blastocyst, med et ytre lag av celler som omkler hulrommet og en klump med celler (den indre cellemassen, eller embryoblast) mot den ene siden. Implanteringen skjer ved dag 6-7, da blastocysten består av noe over hundre celler totalt. Tegning vil måtte vise et eller annet slik: Befruktning celle stad celle stad morula blastocyst implantering (16-30) (50-60) (ca 100) Kontinuasjonseksamen i Medisin, Odontologi og Ernæring Andre semester (cellebiologi) kull V06 F. (7) Under organutvikling er morfogenetiske gradienter en sentral mekanisme. 26. Vis ved hjelp av en tegning et eksempel på gradientsignalisering. Svar: Figur merket 4-8 ble vist på forelesningene og finnes i det heftet som er utlagt på weben. Studentene ble gjort oppmerksom på at denne figur var en viktig del av pensum, og at de ulike formene som er illustrert vanligvis inngår i paraplybegrepet morfogenetiske gradienter. Mest relevant for oppgaven er særlig delfigur B (merket Gradient signaling), C (merket Antagonist signaling) og D (merket Cascade signaling).

5 27. Angi mulige forklaringer på hvorfor gradientsignalets effekt på målcellene er avhengig av målcellenes plassering i gradienten. Svar: Dette ble særlig omtalt basert på situasjonen i delfigur B over. (Måcelle definert som celle som har spesifikk (kognat) receptor for aktuell ligand). Omtalte forklaringar var særlig: a) Effekt av ulike konsentrasjoner av samme ligand på målceller, avtagende med avstand fra cellen som produserer liganden (basert på teorien om at en målcelles responsmønster vil kunne variere med antall ligand-receptor interaksjoner i et gitt tidsintervall). b) Målceller i forskjellig avstand fra ligand-produsent cellen vil kunne ha ulik historikk (epigenetisk erfaringsbakrunn). Konkretisert til f. eks.: Intracellulær signaltransduksjon, utløst av ligand-receptor interaksjoner vil kunne bevirke forskjellig former for crosstalks i målcellene i gradienten c) Muligheten for at en proteinligand gjennomgår varierende grad av ekstracellulær proteinprosessering (kvalitativt og kvantitativt) og konjungasjonsprosesser - avhengig av målcellers posisjon i gradienten (kfr også antagonistiske ligander) Embedseksamen i Medisin, Odontologi og Ernæring Andre semester (cellebiologi) kull H05 Torsdag 15/6-2006, Kl D (3) I nyere studier av Ras er det anvendt transgene mus som har fått Ras-genet inaktivert. 16. Beskriv hovedtrinnene for å lage knock-out mus. (Punkt 6.5 i SHFs hefte. Henvisning til essential (2nd ed., fig , s. 358 og tilhørende tekstsider) 1 INNFØRING (ved elektroporasjon) AV MÅLSPESIFIKT TRANSGEN I EMBRYONALE STAMCELLER (ES-CELLER) Det lages et DNA-konstrukt ( et transgen) som på mange punkter er likt det endogene gen man ønsker å endre. Derved oppstår mulighet for målspesifikk

6 integrasjon av transgenet i det endogene gen basert på homolog rekombinasjon.. Denne type transgener vil mange ganger i tillegg inneholder sekvenser som ytterligere vil sette det endogene gen ut av funksjon ( knockout ). Transgenet lages ofte også slik at det blir mulig å selektere for (de få) ES-celler hvor ønsket form for integrasjon har funnet sted. Normalt vil bare ett av de to målgen-allelene bli knocket ut i dette trinn av prosedyren. 2 INJEKSJON AV SELEKTERTE (ENDREDE) ES-CELLER I IKKE-TRANSGENE BLASTOCYSTER (nødvendig ledd i prosedyren for å lage homozygote knockouts ). Derved dannes chimere dyr (4-foreldre dyr, dvs. ett foreldresett for ES-cellene og ett for blastocystcellene). De injiserte blastocyster overføres til egnede vertsmødre. Begge cellesettene tilsammen gir opphav til de somatiske cellene i de chimere fostre / museunger. Noen av musene som blir til på denne måten vil også inneholde kimceller (kjønnsceller) som stammer fra de genendrede ES-cellene. 3 VIDERE AVL FOR Å PRODUSERE MUS SOM HAR KNOCKOUT AV MÅLGENET I BEGGE ALLELER (Detaljer i avlsregimet ble ikke nøye gjennomgått, men er delvis omtalt på figur i essential. Forenklet kan dette oppnås ved krysning mellom heterozygoter og kan gi 25% homozygote knockouts. Kontinuasjonseksamen i Medisin, Odontologi og Ernæring Andre semester (cellebiologi) kull V05 Onsdag 15/2-2006, Kl Beskriv kort teknikkene for å generere henholdsvis transgene mus og knock-out mus. Hva er den viktigste prinsipielle forskjellen på disse to teknikkene? Transgene mus lages ved å injisere et DNA-konstrukt (som består av promoter pluss strukturelt gen) inn i en av pronuclei i et befruktet egg. Konstruktene vil integreres på vilkårlige steder (random) i genomet. Injiserte egg implanteres i fostermor. Avkom avles og selekteres for ekspresjon av transgenet. For knock-out mus introduseres DNA-konstruktet i embryonale stamceller (ES-celler). Her tilstrebes homolog rekombinasjon med et eksisterende gen i musegenomet, der konstruktet inneholder det ønskede strukturelle genet i inaktivert form. ES-cellene dyrkes i selektivt medium (se nedenfor) og injiseres i indre cellemasse av blastocyst som implanteres i fostermor. Avkom selekteres for videre avl f eks på basis av markører (f eks farge av pels). Viktigste prinsipielle forskjell er at for KO-mus må man målstyre mot et bestemt gen (som erstattes av deler av det aktuelle konstruktet ved homolog rekombinasjon), mens det ved transgene mus er tilstrekkelig med random integrering. For å sikre at man har fått integrert konstruktet ved homolog rekombinasjon og samtidig unngå random integrering, inneholder konstruktet en positiv seleksjonsmarkør innenfor og en negativ seleksjonsmarkør utenfor DNA-området som ønskes integrert (dvs utenfor området som utviser homologi med genet det målstyres mot). ES-cellene dyrkes i medier som gir begge former for seleksjon. Konstrukter integrert random bringer med seg den negative seleksjonsmarkøren. Den positive seleksjonen sikrer at bare celler som har fått integrert konstruktene i sitt genom overlever, mens den negative seleksjonen fjerner celler med random integrerte konstrukter. Embetseksamen i Medisin, Odontologi og Ernæring Andre semester (cellebiologi) kull V04

7 Torsdag 12/1-2006, Kl Hva kjennetegner en stamcelle?) Standard kriterier for å kalle en celle for en stamcelle er at den: 1) ikke selv er terminalt differensiert 2) kan dele seg så lenge organismen lever 3) når den deler seg, så kan en dattercelle fortsette som stamcelle eller slå inn på en differensieringsbane 24. Fra hvilket stadium i embryogenesen isoleres humane embryonale stamceller og fra hvilken del av embryoet? Humane embryonale stamceller isoleres fra blastocyststadiet (døgn 5-6). De isoleres fra den delen av blastocysten som kalles indre cellemasse (ICM). 25. Hvordan får man embryonale stamceller til å gjennomgå retningsbestemt differensiering i kultur? ES-cellene dyrkes i kultur i definerte dyrkingsmedier der man kjenner alle komponentene i mediet. Den retningsbestemte differensieringen avgjøres av hvilke vekstfaktorer (og eventuelt andre ligander) som tilsettes mediet. Ofte dreier det seg om bare tre-fire ulike stoffer som tilsettes for å oppnå et bestemt resultat. Embetseksamen i Medisin, Odontologi og Ernæring 2. semester (Cellebiologi) kull H juni 2005 kl Beskriv kort, gjerne med enkle tegninger, hvordan nevralrør og nevrallister utvikles tidlig i embryoet. Nevralrør og nevrallister utvikles i tredje fosteruke fra ektodermen ved at denne utsettes for påvirkningssignaler (induseres) fra celler i nærliggende ryggstreng (notokord). Dette leder til at ektodermceller endres og blir til nevralplaten. Ved innkrengning blir denne til en fure, som deretter avsnøres og danner et lukket rør - nevralrøret. Lateralt i platen utsettes cellene for litt forskjellig induksjonsmønster og utvikler seg til nevrallistene, som skilles fra nevralrøret. Eventuelle tegninger forventes som vist i figuren. 2. Angi hvilke typer spesialiserte celleformer som blir utviklet fra nevrallistcellene. 1. Sensoriske ganglieceller (hjernenerver og spinalganglier) 2. Ganglieceller i det autonome nervesystemet (sympatiske og parasympatiske) 3. Støtteceller i det perifere nervesystemet (spesielt schwannske celler) 4. Binyremargceller 5. Melanocytter 6. Bindevev og benvev i ansikt og skalle, odontoblaster, visse celler i skjoldkjertelen og i hjertet. Her er de fire første de viktigste.

8 3. Under disse prosessene fordeles ligander lokalt i såkalte morfogenetiske gradienter. Hva innebærer dette begrepet og hvilken relasjon har det til målcellers respons? Med en morfogenetisk gradient forstås at en ekstracellulær ligand (oftest protein) fordeles lokalt i intercellulærområdene i avtagende konsentrasjon fra cellene som produserer den. I tillegg til diffusjon bidrar aktive mekanismer, som interaksjoner med ekstracellulær matriks, binding til andre løselige proteiner og proteolyse, til etablering av gradienten. Målceller er celler som kan binde liganden, dvs at de har komplementære (kognate) reseptorer. Deres respons vil variere med konsentrasjonen til aktuell ligand, antall reseptorer i målcellene, interaksjoner med signaler utløst av andre ligander, samt av målcellenes differensieringshistorie. Sammenfattet er hovedpoenget at morfogenetiske gradienter fører til at målceller kan gi ulik respons på samme ligand. Torsdag 13/1-2005, Kl Embedseksamen i Medisin, Odontologi og Ernæring Andre semester (cellebiologi) kull V04 4. Hva er ulempene (biologisk sett) med seksuell formering? Angi hovedteorier om hvorfor dette likevel er vanligste formeringsmåte hos høyere eukaryoter. Ulemper: 1) Sex er en ineffektiv måte å formere seg på, fordi det krever to sett avkom, hunner og hanner, hvorav sistnevnte vanligvis har ytterst beskjedne bidrag til forplantningen. Reproduksjons-hastigheten er derfor lavere for seksuelle enn for aseksuelle arter. 2) Partnervalg og sex tar tid, stjeler krefter og kan være farlig. 3) Å stokke om på gener, som sex dreier seg om, gir ofte ugunstig resultat. Hos mennesket regner man med at ~2/3 av alle svangerskap ender med abort, sannsynligvis grunnet letale genkombinasjoner. Også mange levendefødte har arvelige misdannelser og sykdommer som gir nedsatt reproduksjonsevne, med redusert sjanse for videreføring av genene til neste generasjon. De to hovedteoriene på hvorfor det er fordelaktig å rekombinere gener fra ulike individer: 1) Luke ut dårlig fungerende alleler. 2) Raskt kunne sette sammen alleler fra ulike loci til nye kombinasjoner som kan vise seg spesielt vellykkede i en hurtig foranderlig verden, der spesielt patogener er viktigste trussel. 5. Hva antar man er den molekylære mekanismen bak pregning? Når under utviklingen etableres pregningsmønsteret? Den molekylære mekanismen som avgjør om et individ uttrykker morens eller farens gen for et gitt ekspresjonsprodukt er ulikheter i DNA-metyleringsmønstre for spesielle gener (anslått antall mellom 60 og 80). Metylering av spesielle cytosiner i disse genene er basis for etablering av pregede alleler. Under utviklingen av kimceller og tidlig gametogenese demetyleres DNA i pregede gener. Nye, kjønnsspesifikke pregningsmønstre dannes så under den videre utvikling av spermier og oocytter. 25. Redegjør for de tidligste trinnene i fertilisasjonsprosessen. Forutsatt adekvat kapasitering av spermien er de innledende trinnene i en normal fertilisasjonsprosess som følger: Spermien penetrerer corona radiata Spermien fester seg til og penetrerer zona pellucida

9 Adhesjon av spermien til eggcellen og fusjon mellom spermiens og eggcellens plasmamembraner (zygotedannelse) Depolarisering av zygotens plasmamembranpotensiale Influx av Ca ++ -ioner i zygoten som bl.a. aktiverer cortikale granula slik at disse sekretblærene fusjonerer med zygotens plasmamembran og innholdet tømmes ut i perivitellinområdet (viktig ledd i polyspermi-forebyggende mekanismer) Dekondensering av spermiekjernen, protaminer erstattes med histoner S-fase i hver av de to pronuclei (som ledd i gjenopprettelse av diploid status i zygoten) 26. Gjør rede for utviklingen av det humane fosteranlegget før implantasjonen. I løpet av første fosteruke, mens fosteranlegget transporteres gjennom egglederen til uterinhulen, skjer skjematisk følgende trinn som bør være beskrevet: Første mitose finner sted etter ca 24 timer. Videre celledelinger skjer med cellesyklustid på ca 12 timer (består vesentlig av S-fase og mitose - furingsdelinger ). Cellene kalles blastomerer. De blir stadig mindre inntil størrelsen blir lik den for vanlige somatiske celler. Fra 8-16 celletrinnet får blastomerene ulik topografi (perifer kontra sentral plassering), noe som eksponerer dem for forskjellige mikromiljøer, hvilket kan være av betydning for begynnende celledifferensiering. Intercellulær væskeoppsamling fører til etablering av det utviklingstrinn som kalles en blastocyst (ca 4 døgn etter fertilisasjon). Zona pellucida eksisterer fortsatt. Celletallet er i intervallet Cellene deles skjematisk i to grupper: ytre, perifere celler, ofte kalt trofoblaster og den indre cellemasse (ICM), også kalt embryoblaster. Det er antatt at kun 3-5 av embryoblastene blir til det nye individ, de resterende embryoblaster og trofoblastene blir til fosterhinneceller. (Embryonale stamceller (ES-celler) kan etableres ved å dyrke blastocyster i kultur på en spesiell måte. ES-celler avledes fra ICM.) Før implantasjon må fosteret komme ut av zona pellucida, noe som skjer ved en lokal enzymatisk hydrolyse av denne hinnen. Dette gir en åpning som fosteret kan passere ut gjennom, såkalt klekking (døgn 5-6). Gjennom hele preimplantasjonsperioden foregår det en global demetylering, unntatt i pregede gener. Dette er forberedelse til nye epigenetiske mønstre som etableres senere i fosterperioden. Embetseksamen i Medisin, Odontologi og Ernæring 2. semester Cellebiologi Kull H-03 Utsatt prøve 11. august 2004 kl Angi med en enkel tegning hvordan kjertelvev utvikles fra entoderm. Hva menes med uttrykket entoderm? Svar: Kjertelvev utvikes fra entoderm ved innvekst av strenger med epitelceller inn i bindevev, strengen danner etter hvert et rør, i bindevevet dannes det celleklumper eller follikler. Dersom cellene beholder kontakt med overflaten blir kjertlene eksokrine, dersom de mister kontakten blir de endokrine. - Entoderm beskriver et enlaget epitel som utgjør det andre laget i det trelagete foster. Dette omgir plommesekken og danner utgangspunktet for bl.a. alle innvollsorganer. SENSORVEILEDNING Embetseksamen i Medisin, Odontologi og Ernæring 2. semester (Cellebiologi) kull H juni 2004 kl

10 24. Gjør, ved hjelp av figurer, rede for dannelsen av nevralrør og nevrallister. Forklar ryggstrengens (notochordens) betydning for nevrulasjonen. Svar: Det ventes tegninger av tverrsnitt av fosteret som viser de fire hovedtrinn i dannelsen av nevralrør og nevrallister med utgangspunkt f.eks. i følgende figur som ble utdelt på forelesning. Det ventes videre at studentene angir ryggstrengens (notochordens) plassering - ventralt - på tegningene, noe som ble påpekt på forelesningene. Studentene bør angi at ryggstrengen har induktive funksjoner vis a vis ektodermen ved å sende ut ligander (som Sonic hedhehog, Shh)) og dermed bidra til initiering og videreføring av nevrulasjonsprossen. Nevrulasjonen finner sted som følge av signalutvekslinger mellom involverte cellegrupperinger, til dels mellom naboceller, men også over større avstander. Under denne prosessen distribueres visse lokale ligander i såkalte morfogenetiske gradienter.

11 25. Hva menes med morfogenetiske gradienter, og hvilken sammenheng har dette fenomenet med den dorsoventrale orienteringen av neuralrøret? Svar: Del 1: Svaret ventes kun å dreie seg om ekstracellulære/intercellulære ligand-gradienter (vesentlig protein-ligander). Viktige punkter er mekanismer for dannelse av ulike konsentrasjoner av ligand i forhold til avstand til produsentcellen (binding til ECMkomponenter, membranankere, transcellulær transport), krav til naboceller som kan gjøre dem responsive samt hvordan ulike ligandkonsentrasjoner kan gi forskjellige effekter i potensielle målceller. Se figur i utlevert stensil. Del 2: Den dorsoventrale orienteringen av nevralrøret bestemmes av mange faktorer hvorav bl.a. gradienter av Sonic hedgehog og BMPer (Bone Morphogenetic Proteins) i nevralrørveggen er viktige samt det samspill som etableres med homeotiske transkripsjonsfaktorer (som Pax-varianter). Se figur i utlevert stensil. Sensorveiledning Embetseksamen i Medisin, Odontologi og Ernæring 2. semester - Cellebiologi kull H-01 Utsatt prøve 14. august 2002 kl Hva menes med uttrykkene embryonal induksjon, determinering og differensiering under fosterutviklingen? Svar: Embryonal induksjon er på forelesningene omtalt som: Celler som på en eller annen måte påvirker naboceller til endrede differensieringsveier. Denne påvirkning av naboceller fungerer først og fremst ved sekresjon av protein-ligander (ofte kodet for av gen-superfamilier som TGF, FGF, Wnt og Shh), som binder seg til plasmamembranreseptorer på celler i lokalområdet. Også lipofile molekyler som retinsyre kan forårsake embryonal induksjon i betydning endret celledifferensiering (annet proteombilde). Determinering: En situasjon hvor en celle ikke vil avvike fra en gitt cellelinjeutvikling, selv ved radikale endringer av lokalmiljøet ( stabil indre status ). (Det er antatt at en slik irreversibel differensieringsstatus gjelder i in vivo situasjoner, men ved eksperimentelt, radikalt miljøskifte kan mange differensierte celler reprogrammeres, kfr. kloning.) Differensiering: En prosess som fører til morfologisk forskjellige celletyper med ulike funksjonelle egenskaper. To celler er differensiert i forhold til hverandre når de har ulike proteinpopulasjoner (avvikende proteombilde på ett eller flere punkter, kvalitativt og/eller kvantitativt). SENSORVEILEDNING Embetseksamen i Medisin, Odontologi og Ernæring 2. semester (Cellebiologi) Kull H juni 2002 kl Oppgave A.

12 Mye tyder på at schizofreni i hvert fall delvis kan representere en feilutvikling av sentralnervesystemet (CNS). Både genetiske og miljømessige faktorer kan påvirke sykdomsutviklingen. Utgangspunktet for utvikling av det voksne nervesystem er et lukket neuralrør. 1. Lag tegninger av tverrsnitt av menneskefoster slik at de gir en systematisk fremstilling av hovedtrinnene i dannelsen av neuralrør og neurallister ( neural crests ). Svar: Det forventes tegninger av tverrsnitt som illustrerer 1. Ryggstreng i relasjon til neuralplatedannelse. 2. Begynnende dannelse av neuralfure med markering av kommende neurallister 3. Markert neuralfure med neurallistområde 4. Neuralrør etter avsnøring fra ektoderm. Ikke-spaltet neurallistområde. 5. Neuralrør etter avsnøring fra ektoderm. To neurallistområder ( spinal ganglion bør aksepteres pga. utlevert figur) 2. Neuralrøret regionaliseres både i kranio-kaudal og dorso-ventral retning. Nevn minst 3 eksempler på signalsystemer/signalsubstanser som er viktige for disse prosessene. Svar: Kranio-kaudal regionalisering: Bare homeoboks-gener av typen Hox har vært omtalt i denne sammenheng, som vist i utdelt figur. Dorso-ventral regionalisering: Følgende eksempler har vært omtalt og er vist i utdelte illustrasjoner: Homeoboksgener: Pax (Pax3, Pax6, Pax7). Msx1 og Msx2 kun nevnt. Gener for ekstracellulære proteinligander: Shh (Sonic Hedgehog), BMPer (Bone Morphogenetic Proteins, BMP 4, BMP7).

13

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Forelesning i FYSKJM4710 Eirik Malinen Deterministiske effekter Celler kan miste sin reproduktive kapasitet

Detaljer

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver Joel C. Glover Leder, Nasjonalt senter for stamcelleforskning Professor, Institutt for medisinsk basalforskning

Detaljer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre Stam Celler og Kreft Eva Wessel Pedersen Avdeling for Tumorbiologi,, Radium Hospitalet Cancer Stem Cell Innovation Centre Oversikt Stamceller generelt Hvorfor vi forsker på stamceller Kreft-stamceller

Detaljer

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT?

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT? Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 2111 2005 Innhold Dagens situasjon Alternativ kjøttproduksjon In vitro- kjøtt/laboratoriekjøtt

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse

Detaljer

Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte)

Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte) Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte) Høst 07 konte 28. Forklar begrepene celledeling og cellevekst, og sett begrepene i sammenheng med hyperplasi og hypertrofi. Celledeling vil si økning

Detaljer

Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader

Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader Joel C. Glover Avdeling for fysiologi Ins>tu? for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Nasjonalt senter for

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

Grenseløs bioteknologi?

Grenseløs bioteknologi? Grenseløs bioteknologi? Ole Johan Borge, Ph.D. Seniorrådgiver i Bioteknologinemnda Ås, 5. januar 2009 Disposisjon i. Bioteknologinemnda ii. Gentesting iii. Stamceller iv. Fosterdiagnostikk - PGD (preimplantasjonsdiagnostikk)

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... BIOS 1 Biologi 1 Figurer kapittel 8: Hormonsystem og nervesystem hos mennesket Figur s 196 organ: hjerne vev: nervevev celle: nervecelle organsystem: nervesystemet Kjennetegn ved de ulike vevstypene i

Detaljer

DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015

DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015 DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015 Dag 1 (parring) 21. 02.2015 I dagene før parring vil hunden ovulere, dvs eggene slippes fra eggstokkene. Eggene er ennå umodne, og vil modnes på vei ned egglederne.

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Figur side 229. Disse plantene er genetisk identiske (kloninger), men miljøet fører til ulike individer.

Kosmos YF Naturfag 2. Figur side 229. Disse plantene er genetisk identiske (kloninger), men miljøet fører til ulike individer. Kosmos Y Naturfag 2 Bioteknologi Den genetiske koden igur side 229 Seks ulike fenotyper, men samme genotype Kraftig gjødsling Vanligste fenotype 1 2 Knoppskyting (kloninger) Lite lys 3 Lite vann 4 Lite

Detaljer

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall

Detaljer

Fagplan - Anatomi. Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester

Fagplan - Anatomi. Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester Fagplan - Anatomi Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester Innledning Anatomi er læren om kroppens bygning på alle plan. Organenes struktur og funksjon

Detaljer

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne

Detaljer

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Periodeplan i NAturfag,10.trinn 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne 35 Celler fortelle om kjennetegn på levende organismer beskrive plante

Detaljer

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Hva er epigenetikk? Forandringer i egenskaper/genuttrykk som skyldes miljøpåvirkninger

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring

Detaljer

Stamceller og blodcelledannelse

Stamceller og blodcelledannelse Stamceller og blodcelledannelse Haakon Breien Benestad Avd. Fysiologi, IMB, UiO h.b.benestad@medisin.uio.no Dagens første tema Blodcelledannelse fra stamceller Noen reguleringsmekanismer for blodcelledannelsen

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Kamikazekurs i generell embryo + thorax/abdomen.

Kamikazekurs i generell embryo + thorax/abdomen. Kamikazekurs i generell embryo + thorax/abdomen. 8. mars 2006 1 Innledning Disse sidene inneholder et generelt sammendrag av embryologidelen i kollokviene høsten 2005, samt stikkord av utvalgte kliniske

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 10. trinn Kompetansemål Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 14

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 14 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 14 Periode 1: UKE 34-37 FORSKERSPIREN / FENOMENER OG STOFFER Forklare betydningen av å se etter

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Nova 9 elevboka og kompetansemål Nova 9 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 9, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel

Detaljer

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER DRONENE - BIFOLKETS HANNBIER 1 DRONENE BIFOLKETS HANNBIER Bifolkets hannbier dronene blir av de fleste birøktere sett på som en belastning i bisamfunnet, idet de spiser mye honning uten å bidra med noe

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Vedlikehold av egenskaper og forbedringer 1 VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Av: A. KRISTIAN STIGEN Alle bipopulasjoner, enten de stelles av mennesker eller ikke, vil etter hvert forandre seg.

Detaljer

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 1 og Bi 2 v/heidi Kristine Grønlien 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Arv Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om arvestoffet, DNA celledeling genetisk variasjon arv 2 DNA Arvestoffet kalles DNA. DNA er kjempestore molekyler som inneholder

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34 37. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: 34 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Kunne forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene,

Detaljer

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet Innhold KAPITTEL 1 Litt grunnleggende cellebiologi...................................... 13 Cellemembranen er en livsviktig grense mellom cellen og dens omgivelser.. 13 Transport gjennom cellemembranen

Detaljer

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield.

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Det er gjennomført en rekke undersøkelser med deltakere i alderen 18 til 70 år, som beviste effektiviteten av dette produktet.

Detaljer

Hva er biopati? Den første pilaren Den andre pilaren

Hva er biopati? Den første pilaren Den andre pilaren Hva er biopati? Biopati er en kombinasjon av klassisk naturmedisin og vestlig medisin, og henter det beste fra både østlig og vestlig kunnskap. Dette beskrives gjerne som biopatiens 4 pilarer. Den første

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING Utdanning : Høgskolen i Bergen, Institutt for Radiografi Kull : R-09 Emnekode/-navn/-namn : BRE103. Radiografi som kunnskapsområde

Detaljer

Epigenetikk og miljøets betydning for genetisk aktivitet. Tage Thorstensen, PhD

Epigenetikk og miljøets betydning for genetisk aktivitet. Tage Thorstensen, PhD Epigenetikk og miljøets betydning for genetisk aktivitet Tage Thorstensen, PhD Hvilke faktorer bestemmer hvem vi blir? Tidligere generasjoner?? Gener Miljø Overblikk Historisk tilbakeblikk Hva er epigenetikk?

Detaljer

Det autonome nervesystem, fysiologi. ANS-1: Oversikt

Det autonome nervesystem, fysiologi. ANS-1: Oversikt Det autonome nervesystem, fysiologi ANS-1: Oversikt MED2200, 18.08.2015 Arild Njå Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Organsystemer må reguleres Nervesystemet og hormonsystemet regulerer

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: www.dammskolen.no

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: www.dammskolen.no Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Den genetiske kode Oppnøstingen av den genetiske kode foregikk

Detaljer

Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00

Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00 Kontinuasjonseksamen, MEDSEM2/ODSEM2/ERNSEM2 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00 Alvorlige tilfeller av psoriasis kan gi betennelse og ødeleggelse av ekstracellulær matriks, som for eksempel

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ARV

FLERVALGSOPPGAVER ARV FLERVALGSOPPGAVER ARV Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Arv 1 En organisme med to identiske alleler for en egenskap blir kalt A) homozygot B) dominant C) selvpollinerende D) heterozygot Arv

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Tar for seg følgende i lærerplanen. Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv. Temaet brukes ofte som

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

vivatap Pilotforsøk Hensikt 12 psoriasispasienter 2 puljer á 6 pasienter

vivatap Pilotforsøk Hensikt 12 psoriasispasienter 2 puljer á 6 pasienter Hensikt 12 psoriasispasienter 2 puljer á 6 pasienter Forsøkets hensikt er å bekrefte/avkrefte om vivatap har en lindrende effekt på psoriasis. Forsøket Forsøkspersonene skulle kun gjøre én endring i hverdagen

Detaljer

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer Oversikt over kap. 11 Fire klasser av DNA variasjon til direkte påvisning av genotype. Metoder som bruker hybridisering, elektroforese,

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre.

Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre. DNA HALSKJEDE Hensikt Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre. Bakgrunn Det humane genomet består av omtrent 2.9 milliarder basepar.

Detaljer

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene

Detaljer

Årsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Årsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli

for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli Ervervet immunitetnødvendig for overlevelse, men med risiko for kreft Fagdagene 10. juni 2010, Bodil Kavli 1 Ervervet (spesifikk) immunitet Celle-mediert immunrespons Løselig immunrespons jenkjenner/ responderer

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets

Detaljer

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon

Detaljer

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ '1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ

Detaljer

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Fosterdiagnostikk for Huntington Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Undersøkelse i svangerskapet Tre muligheter: Morkakeprøve Sette inn egg som er undersøkt på forhånd

Detaljer

Senter for forskning og utdanning innen refleksologi STUDIEPLAN FOR 2011/2012

Senter for forskning og utdanning innen refleksologi STUDIEPLAN FOR 2011/2012 Senter for forskning og utdanning innen refleksologi STUDIEPLAN FOR 2011/2012 Pilestredet Park 7 0176 Oslo Tlf 954 84 954 Nettside: www.medika-nova.no E-mail: laila@medika-nova.no Studieoppsett Refleksologistudiet

Detaljer

Hfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry)

Hfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry) BAKTERIE OG FAG GENETIKK Man studerer ofte E. coli fordi den inneholder få gener (4700 kb)sammenlihgnet med menneskets ca 6 mill kb, har kort generasjonstid (20 min) og er hele livssyklusen i haploid tilstand.

Detaljer

Reflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen

Reflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen Reflekser Naturfag 16.11.11 Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen 1. Innledning Dette er et forsøk vi gjennomførte på 9.trinn i første praksisperiode 2011. Forsøket er hentet fra boken Eureka! 9 Naturfag

Detaljer

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi

Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi Øvingsoppgaver i grunnleggende farmakologi 1. Innledende legemiddellære Hvilket internasjonalt dokument regulerer rammebetingelsene for bruk av mennesker i medisinsk forskning? Nevn tre pasientgrupper

Detaljer

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Fenomener og design Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 2,5 2 2 Læremidler: Tellus 8, 9 og 10; Aschehoug forlag, 2006.

Detaljer

Manglende tenner og litt til

Manglende tenner og litt til Manglende tenner og litt til Hilde Nordgarden TAKO-senteret Avdeling for pedodonti og atferdsfag, UiO NFP-seminar Molde 10.11.05 Disposisjon Organutvikling Definisjoner Prevalens Agenesimønster Assosierte

Detaljer

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Innhold 1) Historisk tilbakeblikk 2) Vår tids forståelse av kreft 3) Kreftutvikling 4) Årsaksforhold 5) Kreft i Norge kreft i verden 6) Strategier

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner

Figurer og tabeller kapittel 11 Nerver, sanser og hormoner Side 222 Hjerne Figuren viser hjernehinnene med væske som beskytter sentralnervesystemet. Sentralnervesystemet (SNS): Hjerne Ryggmarg Det perifere nervesystemet (PNS): Nerveceller utenfor SNS Nervesystemet

Detaljer

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU Empirisk materiale Intervjuer med mennesker som på ulike måte

Detaljer

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte:

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: 1. Dominansforhold 2. Multiple allel 3. Geninteraksjon 4. Genuttrykk

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Embryonale stamceller og terapeutisk kloning

Embryonale stamceller og terapeutisk kloning Embryonale stamceller og terapeutisk kloning I de seneste årene har vi sett en sterkt økende interesse for terapeutisk bruk av humane stamceller. Dette skyldes vesentlige forskningsfremskritt som nylig

Detaljer

Hva påvirker menstruasjonen? Som det sees ovenfor i beskrivelsen av hva som skjer når en kvinne får menstruasjon, kan du se at

Hva påvirker menstruasjonen? Som det sees ovenfor i beskrivelsen av hva som skjer når en kvinne får menstruasjon, kan du se at Kvinnens kjønnsorgan Menstruasjonssyklusen. Lær deg dette. Hva er menstruasjonen egentlig? Menstruasjonen er blødninger fra skjeden som en del av den kvinnelige forplantningssyklusen. Syklus betyr sirkel

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem Prosjekt: Immunostimulation of Atlantic cod (Gadus

Detaljer

Assistert befruktning i laboratoriet

Assistert befruktning i laboratoriet Assistert befruktning i laboratoriet Assistert befruktning i Norge Mette Haug Stensen Senior klinisk embryolog Laboratoriesjef @ Oslo 2010: > 23 000 ART barn født 1994: 1/100 barn 2009: 2.9/100 barn Medisinsk

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene SE-HÖRA-GÖRA BILDER diagnose bilder Se Høre Gjøre bildene Presentasjon AV Se Høre Gjøre bildene, diagnose bilder Hvitt blodlegemet (liten og stor) Denne cellen ser ut som en soldat, har grønn hjelm og

Detaljer

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter

Detaljer

UNIVERSITETET I AGDER

UNIVERSITETET I AGDER FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG EKSAMEN Emnekode: BI0105 Emnenavn: Genetikk og evolusjon Dato: 21. november 2011 Varighet: 2 timer Antall sider inkl. forside 8 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Merknader:

Detaljer

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor?

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? DMArena: Kreftkonferanse 2014 DM Kreftkonferanse 2014: Det Norske Radiumhospital, 3 April, kl. 13.00-18.00 Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? Disclosure:

Detaljer

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR

BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og

Detaljer

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet.

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet. Til sammen 100 poeng, 23 spørsmål. Oppgave 1 Sensorveiledning BRA110, Strålefysikkk og strålevern 5. november 2010. 15 poeng a) Beskriv den inverse kvadratlov, både med ord og med formel. Illustrer og

Detaljer

Drug design på data n

Drug design på data n 22 Drug design på data n Aina Westrheim Ravna og Ingebrigt Sylte Hva skjer i hjernen når vi føler oss glade og optimistiske? Hvorfor virker penicillin mot bakterieinfeksjoner, mens paracet virker mot hodepine?

Detaljer

Kliniske verktøy. Mål. Overbelastning = Ubalanse = Symptom. Hva kan vi påvirke? Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng

Kliniske verktøy. Mål. Overbelastning = Ubalanse = Symptom. Hva kan vi påvirke? Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng av Lars Norderhus D.O. Mål Beskrive klinisk tilnærming Kartlegge overbelastninger Anatomi og innervasjon av immunsystemet Hvordan kan

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Nobelprisen i fysiologi og medisin 2012: Å lære celler nye triks

Nobelprisen i fysiologi og medisin 2012: Å lære celler nye triks www.collaslab.com Nobelprisen i fysiologi og medisin 2012: Å lære celler nye triks Professor Philippe Collas University of Oslo Institute of Basic Medical Sciences Stem Cell Epigenetics Laboratory (SCEL)

Detaljer