Tilbakemelding på nyhetsbrevet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilbakemelding på nyhetsbrevet"

Transkript

1 E n e r g i l a b o r a t o r i e t N y h e t s b r e v - Okt o b e r Innhold 2 Folk i Energilaboratoriet 3 NORCOWE 2016 Konferanse 5 Ny PhD - Valerie-Marie Kumer 6 Intervju med Joachim Reuder Professor i eksperimentell meteorologi 8 Intervju med Ingvild Øijorden energimaster alumnus 10 Interessante energinyheter fra rundt om kring i verden Kontakt oss Nettsiden vår: energylab@uib.no Velkommen til andre utgave av Energilaboratoriets nyhetsbrev! I løpet av september ble sentrale resultat fra flere år med forskning på havvind presentert ved NORCOWEkonferansen i Bergen. I denne utgaven av nyhetsbrevet har vi valgt å fokusere på nettopp havvind. Vi har en rapport fra konferansen, intervju med nøkkelpersoner, diskusjon rundt utsiktene for havvind for norske selskap og forskningsgrupper, samt intervju med en professor, en nylig ferdigutdannet PhD og en student på energimasteren. Som vanlig inneholder nyhetsbrevet også diverse energinyheter fra rundt om kring i verden. Den 29. september godkjente universitetsstyret et foreslått rammeverk for organisering av universitets satsingsområde innen «Klima- og energiomstilling» (Marin forskning og globale samfunnsutfordringer er de to andre). Dekanen ved det matematisk-naturvitenskaplige fakultetet har nå fått ansvaret med å jobbe sammen med alle de andre fakultetene for å komme tilbake med et program og en plan for hele dette området innen styremøtet første desember. Dette er en viktig milepæl, og vi ser alle frem til å bidra. Tilbakemelding på nyhetsbrevet Vi er fremdeles svært interessert i å høre synspunkter om nyhetsbrevet. Både positive og negative tilbakemeldinger blir satt pris på. Kontaktinformasjon finner du til venstre, gjerne send oss en e-post! Redaktør: Hans-Kristian Ringkjøb. Takk til Meng Chieh Yang og Ingvild Øijorden som har skrevet mye av materialet i nyhetsbrevet. Forsidebilde: Colourbox.com

2 Side 2 av 10 Folk i energilaboratoriet Energilaboratoriet har totalt rundt 150 medlemmer. Her presenterer vi noen av de personene som har vært involvert i oppstarten av energilaboratoriet, og som også er sentrale medlemmer. Siden dette nyhetsbrevet fokuserer på havvind, har vi også presentert noen spesialister på havvind, men alle med tilknytning til vertskapsinstituttet GFI. Ved å klikke på navnene kommer du til medlemmenes personlige hjemmeside. I tillegg har energilaboratoriet besluttet å etablere en programkomite. Denne skal sette opp program for halvdagsmøter i energilaboratoriet, lage en liste med potensielle foredragsholdere og tema til lunsjseminar. I tillegg vil medlemmene av programkomiteen fungere som kontaktperson på deres respektive institutt/institusjoner. Vi jobber med å sette sammen komiteen, som så langt består av Tanja Barth (Kjemisk institutt), Martin Fernø (IFT), Norbert Lümmen (HiB), Håvard Haarstad (Institutt for Geografi), Kristin Guldbrandsen Frøysa (GFI). Denne listen vil utvides med medlemmer både internt fra UiB og fra eksterne institusjoner. I tillegg vil Peter Haugan og Hans-Kristian Ringkjøb assistere komiteen. Peter Haugan Hans-Kristian Ringkjøb Joachim Reuder Kristin Guldbrandsen Frøysa Nils Gunnar Kvamstø Professor ved PhD-student ved Professor ved Direktør i NORCOWE, 20 % stilling ved GFI. Instituttleder Finn Gunnar Nielsen Jan Asle Olseth Friederike Urbassek Hoffman Meng Chieh Yang Ida Marie Solbrekke Professor ved Professor ved Seniorkonsulent, forskningskoordin ator ved GFI Praksis-forsker ved GFI PhD-student ved geofysisk institutt

3 Side 3 av 10 NORCOWE Konferanse Styret i NORCOWE Bak fra venstre: Nils Gunnar Kvamstø (UiB), John Dalsgaard Sørensen (AAU), Gudmund Olsen (Statoil), Klaus Johannsen (Uni Research), Stian Anfinsen (CMR), Jostein Mælan (StormGeo) Foran fra venstre: Bjørn H Hjertager (UiS), Anne Marie M Seterlund (Statkraft), Birgitte Rugaard Furevik (MET Norway), Alf Holmelid (UiA) (leder), Kristin Guldbrandsen Frøysa (CMR) (Direktør for NORCOWE) Foto: Marit Hommedal/NORCOWE) Etter åtte innholdsrike år holdt FME-senteret «Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)» sin konkluderende konferanse i Bergen mellom 14. og 16. september. Mer enn hundre deltagere deltok på konferansen, der resultater og høydepunkter fra forskningsaktivitetene i NORCOWE ble presentert. Ettersom NORCOWE fullføres i mars 2017 ble det holdt en storstilt oppsummerende konferanse ved Grand Hotell Terminus i Bergen. I løpet av den to dager lange konferansen ble sentrale resultater fra fokusområdene til NORCOWE presentert. Blant annet innen numerisk værvarsling, atmosfære/hav målekampanjer, operasjon og vedlikehold, oppsett av vindparker og så videre. Det var et sterkt fokus på PhD-prosjekter, innovasjoner og «spin-offs» fra senteret. Fremtidige utfordringer innen havvind ble også diskutert. Foto: Marit Hommedal/NORCOWE

4 Side 4 av 10 I løpet av konferansens første dag ble det fokusert på høydepunkter fra NORCOWE sin forskning og det ble sett på påvirkningen senteret har hatt. På den andre dagen ble det dykket dypere ned i de teknologiske detaljene, med to parallelle sesjoner om måling og numerisk værvarsling i tillegg til optimalisering av vindparker, vedlikehold, kontroll og optimalisering. Under begge dagene ble det holdt plakatutstillinger, tilrettelagt for nettverksbygging og der man kunne dra nytte av all ekspertisen som var samlet på konferansen. Den siste dagen av konferansen, 16. september, ble det holdt en ekskursjon til Midtfjellet vindpark på Fitjar. I tillegg til deltagere fra konferansen var også studenter fra masterprogrammet i Energi ved UiB med på ekskursjonen. Foto: Marit Hommedal/NORCOWE Hele programmet og mesteparten av presentasjonene finner på du på NORCOWE sine hjemmesider her. Arnfinn Christensen har skrevet en artikkel på Forskning.no om havvind i Norge, der han har snakket med flere av deltagerne på NORCOWE-konferansen. Han diskuterer Norge sitt potensial for å utvikle havvind, men spør hvorfor vi bygger verdens første testpark for flytende havvind utenfor Skottland? Sysla Grønn har også gjennomført et intervju med Jostein Mælan fra StormGeo, et firma som har vært industripartner i NORCOWE og som leverer meteorologiske data til omtrent førti havvindparker i Nordsjøen.

5 Side 5 av 10 Ny PhD: Valerie-Marie Kumer Den trettende september forsvarte Valerie-Marie Kumer avhandlingen sin tittulert «The Potential of LiDAR Measurements for the Characterisation of Wind Turbine Wakes. Denne teksten er hentet fra UiB sin annsonering av doktorgraden. Valerie-Marie Kumer ble født i Eisenstadt i Østerrike i 1989, som den andrefødte i en familie med fire døtre. Hun tok sin magistergrad i meteorologi ved Universitetet i Wien, hvor hun ble uteksaminert i Etter dette flyttet hun til Bergen for å starte på sin doktorgrad i gruppen for Eksperimentell Meteorologi ved Geofysisk Institutt på Universitetet i Bergen, i samarbeid (NORCOWE) Valerie-Marie Kumer s thesis explores "Light Detection and Ranging" (LiDAR) instruments for use in full-scale wake measurements. Valerie-Marie Kumers avhandling utforsker «Light Detection and Ranging» (LiDAR) instrumenter til bruk ved fullskala vake-målinger. Resultater fra nasjonale og internasjonale målinger har vist at LiDAR instrumenter er nyttige både i utforskningen av vindturbinens vake, og i å øke forståelsen av vakekarakteristikker i atmosfæren. I avhandlingen er vakemålingene også analysert og presentert som frekvensspektra. Frekvens-spektra av hastighetsvariasjonene i vaken er viktige for lastberegninger og brukes av ingeniører ved design av vindturbiner. Energiproduksjonen i vindparker er i stor grad avhengig av de enkelte turbinenes ytelse, men siden turbinene står mange i samme område, er det umulig for alle å ha uforstyrrede vindforhold for alle turbinene. Turbinene som ligger i skyggen av de fremste turbinene, høster mindre energi ettersom disse opplever en lavere vindhastighet. I vaken av en vindturbin er hastigheten redusert og turbulensen økt i forhold til i vinden foran turbinen. På grunn av dette blir plasseringen av turbinene meget viktig både for å få maksimal energiproduksjon, men også for å ha kontroll på kreftene på turbinene. Plasseringen blir gjort på grunnlag av simuleringer med vakemodeller. Disse modellene er gjerne validert mot eksperimenter i vindtunnel. Men dagens vakemodeller kan forbedres. For å utvikle slike forbedrede vakemodeller og for å kunne validere dem, er målinger av vake-effekter bak virkelige vindturbiner nødvendig. Med bedre vakemodeller vil en kunne få mer energi ut av vindparkene. Valerie-Marie Kumer (Foto: UiB) Sysla Grønn publiserte ett intervju med Valerie-Marie Kumer den 28. september.

6 Side 6 av 10 Måling av grenselaget Joachim Reuder begynte å jobbe ved i Siden 2008 har han jobbet som professor i eksperimentell meteorologi, hovedsakelig med fokus på grenselagsmeteorologi, orografiske effekter og solens UV-stråling. Nylig har mye av arbeidet hans vært rettet mot vindenergi, og han har også vert sentral i utviklingen av energilaboratoriet. Professor Joachim Reuder (Foto: UiB) Fortell oss litt om deg selv? Jeg har vært interessert i meteorologi helt siden jeg var et barn. Jeg tok en master i meteorologi ved Universitet i München, og fullførte senere en doktorgrad ved Universitetet i Cottbus. Doktorgraden min var relatert til atmosfærisk stråling og fotokjemisk virkning av stråling. Senere begynte jeg i hovedsak å jobbe med grenselagsmeteorologi, som fokuserer på den laveste delen av atmosfæren. For ti år siden begynte jeg med forskning innen vindkraft og fornybar energi ved at jeg ble involvert i NORCOWE-prosjektet, der GFI hovedsakelig var involvert i forholdet mellom bølger og vind for havvind. Hva er forskningsfokuset ditt nå? Min nåværende forskning fokuserer på strukturen av det marine atmosfæriske grenselaget, og hvordan det samhandler med vindfeltet og vindturbiner. Jeg er interessert i vake-effekter, både for en enkelt turbin, for en hel vindpark og hvordan vakene blir modifisert av atmosfærens stabilitet. Hvorfor har du valgt å fokusere på disse emnene? Først og fremst har jeg en stor interesse for det laveste nivået i atmosfæren da jeg er en grenselagsmeteorolog. Jeg syns det er et veldig interessant felt, spesielt offshore, der det ikke har blitt gjort så mye før. Den andre grunnen er at i løpet av de foregående årene har det vært et godt finansieringsgrunnlag for å gjøre denne type forskning. Regjeringen og Norges Forskningsråd har tidligere hatt et stort fokus på denne forskningen, men nå viser signalene at det er ganske uklart hva som bør være det nye fokuset. Det virker som om dette forskningstemaet ikke lenger har det høyeste fokuset i Norge. Hvilke forskningsemner ønsker du å se på i fremtiden? Vi har bare fått få svar, og vi er langt unna å virkelig forstå systemet. Vindfeltet over havet i høyder på 200, 250 eller kanskje 300 meter er svært dårlig kjent, og nyere turbiner vil nå slike høyder. Dette krever flere målinger og flere dataanalyser. Jeg vil prøve å jobbe med alle instrumentene, know-how og infrastruktur vi har bygget opp her på instituttet. Norge har hatt en ganske sterk posisjon i havvind i løpet av de siste årene, men det er også mange aktiviteter i Tyskland, Storbritannia, Danmark, USA, etc. Jeg tror likevel at Norge har en ledende posisjon innen marine operasjoner og marin teknologi etter erfaring fra olje og gass i over 30 eller 40 år. Dette ville være et perfekt utgangspunkt for å bringe denne kunnskapen, erfaringen og infrastrukturen over til havvind. Hvordan tror du din forskning kan påvirke verden? Jeg tenker vanligvis ikke så stort, men jeg tror at den viktigste effekten er bedre forståelse av det marine grenselaget, samspillet mellom vind og bølger, og etablering, test og validering av nye målestrategier og måleteknologi.

7 Side 7 av 10 Hvordan ser du for deg fremtiden innen energi? Hva er dine visjoner eller håp? Selvfølgelig håper jeg at vi reduserer bruken av fossilt brensel. Det er både dårlig for klimaet, og en sløsing av ressurser som vi kan bruke mye mer intelligent. Jeg er også ganske sikker på at fremtiden er fornybar og grønn, og jeg er også sikker på at både sol og vind kommer til å spille en stor rolle. Selv om vi lever i en globalisert verden med mange usikre faktorer, som for eksempel politiske situasjoner, oljepris, nye oppfinnelser og så videre. Situasjonen kommer til å se helt forskjellig ut om 10 eller 20 år. Hva synes du om Energilaboratoriet? Jeg syns det er en flott ting, og jeg var involvert i å etablere Energilaboratoriet. Jeg håper at det kan være en plattform for å holde fremdriften som vi har i øyeblikket, og kanskje for å akselerere aktiviteter mot fornybar energi og energiomstilling. Energilaboratoriet kan være en plattform her på instituttet, mellom institutter i universitetet, og for alle interesserte fra utsiden. Vi kan også skape en kontakt til industri og offentlig forvaltning. Hva synes du fremtidens energiutdanning i Norge bør fokusere på? Alle mennesker bør være mer utdannet i energibruk og energieffektivitet. For master og PhD-nivå bør vi også tenke på hva vi forventer disse menneskene skal gjøre i fremtiden eller hva de kan gjøre. Det er unødvendig å utdanne folk til en retning eller et felt der de ikke kan arbeide. Som vi har sett her på energimasteren er det behov for både et solid fundament når det gjelder fysikken bak de ulike energikildene, i tillegg til kunnskap om hvordan vi kan utnytte tilgjengelige ressurser på en best mulig teknisk måte. Jeg mener også at Energy Lab muliggjør litt bredere tenking og mer informasjon enn bare i deres svært bestemte interesseområde. Joachim på kontoret (Foto: Energy Lab)

8 Side 8 av 10 Undersøker miljøkonsekvenser fra havvind Ingvild Øijorden (Foto: Energy Lab) Ingvild Øijorden avsluttet nylig sin mastergrad i fornybar energi med spesialisering i miljøkonsekvenser av fornybar energi. Med en bakgrunn i oseanografi skrev hun om effekter av offshore vindparker på primærproduksjon i Nordsjøen. Hvorfor valgte du å studere master i energi på UiB/HiB og hvorfor valgte du din spesialisering? I løpet av det siste året på min bachelorgrad i meteorologi og oseanografi bestemte jeg meg for å fortsette på master i fornybar energi. Min interesse for klima og miljø har alltid vært min motivasjon i valg av studie og med en master i fornybar energi ved UiB følte jeg at jeg hadde flere muligheter til å jobbe innenfor et bærekraftig næringsliv. Jeg valgte å studere miljøkonsekvenser av fornybar energi slik at jeg kunne kombinere min interesse for fornybar energi, oseanografi, meteorologi og miljøkonsekvenser av menneskelig aktivitet. Hva syns du om mastergraden i energi på UiB/HiB? Det beste med mastergraden synes jeg er at det er så mange spesialiseringer å velge mellom. Hvis du har en interesse eller bakgrunn fra et tema innen energi er det stor sannsynlighet for at du kan studere det her og gjøre spennende forskning på. Hva er din beste opplevelse fra studiet? Det må være å finne spennende ved å jobbe med masteroppgaven min. Jeg husker også feltturen til Midtfjellet vindpark på Fitjar som spennende. Fortell om din masteroppgave.

9 Side 9 av 10 Min masteroppgave var om den mindre studerte effekten av offshore vindparker på primærproduksjon i Nordsjøen. Primær produksjon er produksjonen av ny biomasse av primære produsenter som er nederst i matkjeden. Jeg brukte numerisk modellering for å undersøke effekten av et redusert vindstressfelt fra realistiske offshore vindparker i Nordsjøen på fysiske parametere og primærproduksjon. Ved å inkludere effekten fra vindparker fant jeg at den totale primærproduksjonen i Nordsjøen var lignende på referansekjøringen, mens endringen i geografisk fordeling av primærproduksjon var stor. På grunn av dette var primærproduksjonen i noen områder svært påvirket av endring i vindstress indusert av havvindparker. Denne endringen i geografisk distribuering kan påvirke høyere trofiske nivå og føre til konflikter mellom forskjellige regioner i Nordsjøen. Fortell om det teoretiske rammeverket du brukte i din masteroppgave. Jeg brukte den numeriske modellen ECOSMO, en koblet biofysisk modell. Jeg videreutviklet en metode for å inkludere effekten av havvindparker i Nordsjøen ved å redusere vindstresset i vakeområdet av en vindfarm. Jeg brukte Fortran og Matlab for utvikling og analyse. Hvordan tror du din forskning kan påvirke verden? Det er få studier om miljøkonsekvenser av havvindparker på populasjonsnivå og på lavere trofiske nivå, så det er behov for mer forskning. Forhåpentligvis kan min masteroppgave inspirere andre til å studere emnet i mer detaljert ved å bruke en mer detaljert representasjon av effekten av havvindparker på havet. Hvis endringen i geografisk fordeling av primærproduksjon viser seg igjen å være så stor som funnet i min forskning, kan konsekvensene for flere områder i Nordsjøen være store og politiske og økonomiske konflikter kan oppstå. Hva en det mest interessante funnet i din forskning? Det må være den store endingen funnet i fordeling av primærproduksjon i Nordsjøen forårsaket av redusert vindstress nedstrøms av vindparker. Hvordan tror du denne utdanningen kan brukes i din framtidige karriere? Kombinert med min bachelorgrad i meteorologi og oseanografi tror jeg mastergraden i fornybar energi har gitt meg et bredt spekter av kunnskap om energi og forståelsen av interaksjonen mellom atmosfære og hav. Jeg har også fått erfaring med å jobbe med numeriske verktøy og å håndtere store datasett, som jeg tror kan være nyttig i mange jobber. Hvordan ser du for deg fremtiden innen energi? Hva en din visjon eller håp? Fremtiden innen energi er et nullutslippssamfunn. Å nå dette så fort som mulig er nødvendig for å holde økningen av jordens globale temperatur under grader. For noen deler av verden er framtiden en blanding av vannkraft, sol- og vindenergi, hydrogen som energibærer og biobrensel. For Solenergi vil være viktig i mange land og utviklingsland må ta snarveien direkte til fornybar energi, som vil være billigere og mer bærekraftig, med pengestøtte fra utviklede land som har tjent mye på bruk av fossilt brensel. I Norge vil det forhåpentligvis bli en rask økning av jobber innen den fornybare sektoren og det vil bli lettere å ta bærekraftige valg i hverdagen for alle. Årlig vertikalt integrert fordeling av primærproduksjon [gcm-2år-1] av Flagellater i Nordsjøen for a) referansekjøringen, b) kjøringen påvirket av havvindparker som finnes i Nordsjøen i 2015 og c) forskjellen mellom de to kjøringene (referansekjøring - påvirkning av havvindparker).

10 Side 10 av 10 Energinyheter fra rundt om kring i verden Presidentvalget i USA og klimapolitikk Fra Energi & Klima (Klikk for hele artikkelen) I disse dager med presidentdebatter kan du lese om de to kandidatene sine syn på klimapolitikken. Kjetil Lund fra Statkraft har skrevet en veldig interessant bloggartikkel publisert i Energi & Klima om effekten resultatet av presidentvalget vil ha på verdens klima. Han forklarer hvordan en seier til Hillary Clinton gir grunn til optimisme, i tillegg til hva vi kan forvente om Trump vinner (som tror klimaendringer er en svindel funnet opp av kineserne). Kina og USA har ratifisert Parisavtalen Fra Reuters: (Klikk for hele artikkelen) 3. september ratifiserte både Kina og USA Parisavtalen. Dette er en milepæl, da 55 land med totalt 55 % av verdens utslipp må ratifisere avtalen for at den trer i kraft. Kina og USA står for til sammen litt under 40 % av verdens utslipp. I tillegg har også India kunngjort at de vil ratifisere Parisavtalen den 2. oktober. India er den tredje største utslipperen i verden, med omtrent 4.1 prosent av verdens klimagassutslipp. (Times of India) Hinkley Point C atomkraftverk: en dyr løsning på et billig problem Fra The London School of Economics and Political Science: (Klikk her for hele artikkelen) I løpet av september gav engelske myndigheter det grønne lyset for et nytt atomkraftverk til 18 milliarder pund, med en kapasitet på 3.2 GW og forventet å produsere elektrisitet til syv prosent av landets befolkning. Prosjektet involverer EDF, Frankrikes største energiselskap, og China General Nuclear Power Group. De engelske myndighetene har signert en avtale som sikrer en 35-år lang, inflasjonsjustert, «contract for difference»: en prisgaranti på 92.5 pund per MWh produsert (i 2012). I denne artikkelen diskuterer Andre Gandolfo den høye prisen på atomkraftverket, og sammenligner det med kostnaden for andre billigere alternativer som for eksempel variable energikilder. Elektriske biler tilgjengelige i dag, hvor mye de koster og hvor langt de går i en figur Fra VOX: (Klikk her for hele artikkelen) Bloomberg New Energy Finance har publisert en figur som viser rekkevidde i forhold til pris på en rekke av dagens og fremtidens elektriske biler. I denne bloggposten diskuterer David Roberts denne figuren og status for elektriske biler i dag.

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy Norwegian Centre for Offshore Wind Energy 1 Partnere Forskningspartnere: Christian Michelsen Research AS Uni Research AS University of Agder University of Bergen University of Stavanger Aalborg University

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Kristin Guldbrandsen Frøysa Daglig leder NORCOWE Bergen Næringsråd 8. mars 2010 Slide 1 / 17-Mar-10 Miljøvennlig

Detaljer

Vindparken ingen kan se men mange kan bruke

Vindparken ingen kan se men mange kan bruke Vindparken ingen kan se men mange kan bruke Marginene i vindkraft er små og hver detalj teller for å øke produksjonen og redusere kostnadene. Forskere i Danmark og Norge har laget en referansevindpark

Detaljer

Geofysisk Institutt og de store samfunnsutfordringene

Geofysisk Institutt og de store samfunnsutfordringene GEOFYSISK INSTITUTT Geofysisk Institutt og de store samfunnsutfordringene Instituttleder Nils Gunnar Kvamstø Geofysisk institutt uib.no/gfi 10.10.2017 SIDE 2 Geofysisk institutt Middels stort institutt

Detaljer

Vindmålingene som får strømprisen ned

Vindmålingene som får strømprisen ned Vindmålingene som får strømprisen ned Omfattende testing i tre land har dokumentert at lasermåling av vindstyrken gir nøyaktige og pålitelige vinddata. Forskningsresultatene vil gjøre utbygging og drift

Detaljer

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Fra fossilt til fornybart BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Stiftelsen skal bidra til tiltak offentlige som private

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Rammevilkår for en ny næring

Rammevilkår for en ny næring Rammevilkår for en ny næring Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore Vind Lyse Produksjon AS Styremedlem ARENA NOW Vindseminar Bergen 8.mars 2010 Innhold Lyse Produksjons satsning på offshore

Detaljer

ENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet

ENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet ENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet Programkoordinator Ane T. Brunvoll Vekst store utlysninger Tematikken er relevant og viktig Forrige tildeling størst vekst innen energibruk Utlysningen

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Masterprogrammet i energi gjeldande frå og med hausten 2016 (oppdatert 17. mars 2016)

Masterprogrammet i energi gjeldande frå og med hausten 2016 (oppdatert 17. mars 2016) Masterprogrammet i energi gjeldande frå og med hausten 2016 (oppdatert 17. mars 2016) NB! I tillegg til spesifikke krav til forkunnskapar for kvart tema i lista nedanfor er det felles krav for alle studentar

Detaljer

Arkivkode: Orienteringssak: c) Saksnr.: 2014/4537 Fakultetsstyremøte: 8. mai 2014

Arkivkode: Orienteringssak: c) Saksnr.: 2014/4537 Fakultetsstyremøte: 8. mai 2014 UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Orienteringssak: c) Saksnr.: 2014/4537 Fakultetsstyremøte: 8. mai 2014 Strategi 2016-2020: Oppnevning og mandat for tre arbeidsgrupper

Detaljer

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Tone Ibenholt, FME-koordinator ti@rcn.no Forskningssentre for miljøvennlig energi åtte sentre

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy 1 Norwegian Centre for Offshore Wind Energy Partners R&D partners: Christian Michelsen Research Uni Research University of Agder University of Bergen University of Stavanger Aalborg University (DK) Industry

Detaljer

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter 1 Hva slags strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter som er bygget opp? ved T. Moan 2 Innhold CeSOS - Målsetting - Strategi - Personell-nettverk - Kunnskapshåndtering Strategier for

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012 RENERGI-programmet Resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 20. November 2012 Dagens tekst Innledning Nøkkeltall RENERGI RENERGI resultater Strategiske Programresultater Fagområdene Evaluering Avslutning

Detaljer

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann-, vind-, og havenergiressurser Industrielle

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES

Detaljer

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 25 Saksnr.: 2016/2748 Møte: 28. april 2016 SCENARIO 2030 FOR ET STYRKET FAKULTET - UTVIDELSE AV OPPNEVNT ARBEIDSGRUPPE

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 25 Saksnr.: 2016/2748 Møte: 28. april 2016 SCENARIO 2030 FOR ET STYRKET FAKULTET - UTVIDELSE AV OPPNEVNT ARBEIDSGRUPPE UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Fakultetsstyresak: 25 Saksnr.: 2016/2748 Møte: 28. april 2016 SCENARIO 2030 FOR ET STYRKET FAKULTET - UTVIDELSE AV OPPNEVNT

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Teknologirevolusjon, vekst og bærekraft

Teknologirevolusjon, vekst og bærekraft Teknologirevolusjon, vekst og bærekraft CREE, Oslo. 24. mai 2017 Jan Bråten Last ned rapporten her Vi lever i en spennende tid Shanghai To megatrender Raskere og raskere utvikling i vitenskap og teknologi

Detaljer

SCIENCE CITY BERGEN. Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest

SCIENCE CITY BERGEN. Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest SCIENCE CITY BERGEN Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest 1 VISJON Fremtidens energiløsninger kommer fra Vest SCB i ett blikk SCB er en virtuell og fysisk portal

Detaljer

Flytende havvind: norske eksportmuligheter Havvindkonferansen Ivar Slengesol, direktør strategi og forretningsutvikling

Flytende havvind: norske eksportmuligheter Havvindkonferansen Ivar Slengesol, direktør strategi og forretningsutvikling Flytende havvind: norske eksportmuligheter Havvindkonferansen Ivar Slengesol, direktør strategi og forretningsutvikling 16. september 2019 2009: norske leverandører er først ute Norske leverandører leverte

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

FamilieForSK vil spørre deg igjen!

FamilieForSK vil spørre deg igjen! 02 19 NYHETSBREV TIL BARN OG UNGDOM FAMILIEFORSK-STUDIEN FAMILIEFORSK FamilieForSK vil spørre deg igjen! Alle familier som har sagt ja til å delta i FamilieForSK vil snart bli kontaktet igjen. Dere som

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Er tiden moden for offshore vind i Norge? Annette F. Stephansen

Er tiden moden for offshore vind i Norge? Annette F. Stephansen Er tiden moden for offshore vind i Norge? Annette F. Stephansen 1 Offshore vind statistikk fra Europa 2017 Gjennomsnittlig dybde: 27.5 m Gjennomsnittlig avstand til land: 41 km 92 offshore vindparker Nesten

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer

Beskrivelse av prosjektet

Beskrivelse av prosjektet PROSPEKT MAROKKO Beskrivelse av prosjektet International Business er et frivillig non-profit prosjekt utført av 12 utvalgte studenter fra Norges Handelshøyskole (NHH), Norges Teknisk Naturvitenskapelige

Detaljer

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina Nordic Centre Fudan University Shanghai (www.nordiccentre.net) Stein Kuhnle Universitetet i Bergen stein.kuhnle@uib.no Internasjonaliseringskonferansen, SiU, Stavanger, 10.mars 2016 Nordic Centre som base

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens

Detaljer

Praktisk tilrettelegging, regelverk og rammebetingelser Lyses erfaringer offshore vind. Måltidets Hus,

Praktisk tilrettelegging, regelverk og rammebetingelser Lyses erfaringer offshore vind. Måltidets Hus, Praktisk tilrettelegging, regelverk og rammebetingelser Lyses erfaringer offshore vind Måltidets Hus, 03.11.09 Innhold Introduksjon Lyses involvering i teknologi innen offshore vind Lyses offshore vind

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT IEAs rapport til G20 om Hydrogen Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT Exploring the Role of Oil and Gas Technology in Energy Transitions GOT Value Proposition

Detaljer

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Hvorfor er Norge en klimasinke?

Hvorfor er Norge en klimasinke? Hvorfor er Norge en klimasinke? Erik Martiniussen Klimaseminaret 2013 Durban desember 2011 EU sikret avtale i Durban Utslippskutt på hjemmebane ga legitimitet Allierte seg med fattige land mot USA og Kina.

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken

Detaljer

Samarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program

Samarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur Det samfunnsvitenskapelige fakultet Samarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program Fulvio Castellacci TIK-styret, Møte 1. september 2015

Detaljer

Ingen tid å. miste. Fra mulighetsstudie til umulig-å-la- være-studie. Norcowe norcowe.no

Ingen tid å. miste. Fra mulighetsstudie til umulig-å-la- være-studie. Norcowe norcowe.no Ingen tid å Fra mulighetsstudie til umulig-å-la- være-studie miste Norcowe norcowe.no Tor Solem Kenneth Winther MoonWalk Mission Impossible Agency mnwlk.com Våren 2008 850 millionerssjansen Kilde: energi21.no

Detaljer

Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft

Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft No. 1 90% 264 35% 3200 EMPLOYEES.. WITHIN RENEWABLES IN EUROPE RENEWABLE ENERGY POWER AND DISTRICT HEATING PLANTS OF NORWAY S POWER GENERATION...IN

Detaljer

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 8/17 23.02.2017 Dato: 10.02.2017 Arkivsaksnr: 2014/11859 Organisering av universitetets strategiske satsinger - Forslag til organisering

Detaljer

Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Arkivkode: Orienteringssak: a Saksnr.: 2018/6686 Møte: 12. april 2019 Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Kvalitetssikring av universitetsstudiene Egenevaluering av masterprogrammet i energi for 2014 og

Kvalitetssikring av universitetsstudiene Egenevaluering av masterprogrammet i energi for 2014 og Kvalitetssikring av universitetsstudiene Egenevaluering av masterprogrammet i energi for 2014 og 2015 31.03.16 1 INNHOLD 1. Innledning.3 1.1 Bakgrunn for masterprogrammet i energi og endringer som er gjennomført

Detaljer

MASTEROPPTAK HØSTEN 2018

MASTEROPPTAK HØSTEN 2018 1 Studiestyresak: O-sak Saksnr.: 2017/11111 Møte: 29. oktober 2018 MASTEROPPTAK HØSTEN 2018 Masteropptak: Tallene for masteropptaket er hentet fra FS (Student samlebilde) oktober 2018 og omfatter alle

Detaljer

SPACELAB, DEPARTMENT OF GEOGRAPHY LEVENDE LABORATORIER. Longyearbyen, Svalbard

SPACELAB, DEPARTMENT OF GEOGRAPHY LEVENDE LABORATORIER. Longyearbyen, Svalbard SPACELAB, DEPARTMENT OF GEOGRAPHY LEVENDE LABORATORIER Longyearbyen, Svalbard OPPSUMMERING Om SpaceLab Hva er living labs Longyearbyen som laboratorium Longyearbyen living lab ideer målkonflikter Overgang

Detaljer

Den nye vannkraften. Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi

Den nye vannkraften. Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi Den nye vannkraften Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi OPPDATERT: 12.OKT. 2015 21:41 I Norge sitter vi på kompetanse i verdenseliten

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Idéhistorie i endring

Idéhistorie i endring Idéhistorie i endring ]]]]> ]]> AKTUELT: Høsten 2015 avvikles masterprogrammet i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Hvordan ser fremtiden til idéhistoriefaget ut? Av Hilde Vinje Dette spørsmålet bør

Detaljer

Ny vitenskapelig infrastruktur for studie av marint arktisk grenselag på Andøya

Ny vitenskapelig infrastruktur for studie av marint arktisk grenselag på Andøya Ny vitenskapelig infrastruktur for studie av marint arktisk grenselag på Andøya Geilo 15-17 sep NGF Sandra Blindheim and Michael Gausa ALOMAR observatoriet Andøya Rakettskytefelt AS sandra.blindheim@rocketrange.no

Detaljer

Utredning av mulige løp for femårig sivilingeniørutdanning i Bergen

Utredning av mulige løp for femårig sivilingeniørutdanning i Bergen U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Utredning av mulige løp for femårig sivilingeniørutdanning i Bergen Harald Walderhaug Prodekan for utdanning MN/UiB 24.10.14

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på næringslivets dag i Agder 24. mai 2017 Sesjon MAROFF Sigurd Falch, programkoordinator MAROFF s hovedmålgrupper Rederier Verft Utstyrsleverandører

Detaljer

MASTEROPPTAK HØSTEN 2017

MASTEROPPTAK HØSTEN 2017 1 Studiestyresak: O-sak Saksnr.: 216/86 Møte: 1. november 217 MASTEROPPTAK HØSTEN 217 Masteropptak: Tallene for masteropptaket er hentet fra FS (Student samlebilde) oktober 217 og omfatter alle studenter

Detaljer

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende

Detaljer

Øker tilgjengeligheten til vindturbinene

Øker tilgjengeligheten til vindturbinene Øker tilgjengeligheten til vindturbinene De to "skipsdekkene" ruller og hiver på seg, men lasten ytterst på kranen står helt stille. I laboratoriet i Grimstad simulerer forskere og industri hvordan last

Detaljer

Energi og Teknologi Hva står til rådighet - Fordeler og ulemper VANNKRAFT

Energi og Teknologi Hva står til rådighet - Fordeler og ulemper VANNKRAFT Energi og Teknologi Hva står til rådighet - Fordeler og ulemper VANNKRAFT Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU Energiseminar 24 Mai 2016: Mot fornybar energi og «det grønne skiftet» Norges energipolitiske

Detaljer

Studiestyresak: O-sak Saksnr.: 2014/11026 Møte: 28. oktober 2015 MASTEROPPTAK HØSTEN 2015

Studiestyresak: O-sak Saksnr.: 2014/11026 Møte: 28. oktober 2015 MASTEROPPTAK HØSTEN 2015 1 Studiestyresak: O-sak Saksnr.: 2014/11026 Møte: 28. oktober 2015 MASTEROPPTAK HØSTEN 2015 Masteropptak: Tallene for masteropptaket er hentet fra FS (Student samlebilde) oktober 2015 og omfatter alle

Detaljer

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont 2020 Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Nytt fra Brussel høst 2014 Horisont 2020 utlysningene

Detaljer

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter) Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 16. august 2010 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Utnyttelse av vindressursene i Norge

Utnyttelse av vindressursene i Norge Utnyttelse av vindressursene i Norge - Unødvendig eller viktig for fremtidens energisystem Bushra Butt NMBU Februar 2016 NORWEA VÅRT MÅL NORWEA arbeider for å skape og opprettholde et modent og langsiktig

Detaljer

!asjonal forskarskule " #limadynamikk$

!asjonal forskarskule  #limadynamikk$ !asjonal forskarskule " #limadynamikk$ %!orwegian Research School in Clima& Dynamics'$ Professor Tore Furevik (tore@gfi.uib.no), Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret for klimaforsking, Universitetet

Detaljer

Energimasteren ved UiB/HiB 16. februar 2016

Energimasteren ved UiB/HiB 16. februar 2016 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Geophysical Institute, Faculty of Mathematics and Natural Sciences Energimasteren ved UiB/HiB 16. februar 2016 Prof. Peter M Haugan Peter.Haugan@uib.no Energiforskning

Detaljer

Navn studieprogram/retning: Chemistry Master

Navn studieprogram/retning: Chemistry Master Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning:

Detaljer

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Britisk klimapolitikk Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Hvilke utfordringer står Storbritannia ovenfor? Energisikkerhet Utslippsreduksjon Holde prisene lave Massive

Detaljer

Fremtidens energikilder

Fremtidens energikilder Classification: Internal Status: Draft Fremtidens energikilder Harstad, 24.9.2008 Anders Blom, StatoilHydro Ny Energi Fotokilde: Yann Arthus-Bertrand, www.yannarthusbertrand2.org 2 Innhold Hva gjør StatoilHydro?

Detaljer

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill Eline Skard, ENERGIX-programmet Plan for parallellsesjonen 1440-1455: Introduksjon av ENERGIX og programplanen v/eline Skard 1455-1530: Innspill fra Johan

Detaljer

Centre for environmental design of renewable energy. Arnt Ove Eggen CEDREN Centre Manager

Centre for environmental design of renewable energy. Arnt Ove Eggen CEDREN Centre Manager Centre for environmental design of renewable energy Arnt Ove Eggen CEDREN Centre Manager Industrial partners Associated research partners The main objective of CEDREN is to develop and communicate design

Detaljer

Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen?

Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen? Røroskonferansen 11022011 Reidar Bye SINTEF Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen? Teknologi for et bedre samfunn TEMA 1. Regionen(e) 2. Globale trender - samfunnsutfordringene 3. Trøndelag

Detaljer

Løypemelding fra institutt for informatikk - Programevaluering

Løypemelding fra institutt for informatikk - Programevaluering UNIVERSITETET I BERGEN Institutt for informatikk 2014/1420-PÅG 01.03.2017 Løypemelding fra institutt for informatikk - Programevaluering 2014-2018 Viser til sak om programevaluering i brev av 05.02.16

Detaljer

UiS og statsbudsjettet 2017

UiS og statsbudsjettet 2017 UiS og statsbudsjettet 2017 Strategi- og kommunikasjonsdirektør Anne Selnes, fagleder virksomhetsstyring Martin Tjelta og dekan Øystein Lund Bø Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2016 Skuffelse: Ingen

Detaljer

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi

Detaljer

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen

Detaljer

Forskning for økt utnyttelse av geotermisk energi - kompetanse i norske miljøer

Forskning for økt utnyttelse av geotermisk energi - kompetanse i norske miljøer Forskning for økt utnyttelse av geotermisk energi - kompetanse i norske miljøer Inga Berre, Kirsti Midttømme, Jiri Müller, Volker Oye Norwegian Center for Geothermal Energy Research Møte med Energi- og

Detaljer

Når batteriet må lades

Når batteriet må lades Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda

Detaljer

Fremtidens energisystem

Fremtidens energisystem Fremtidens energisystem Forretningsmuligheter og forskningsutfordringer Norsk Klimastiftelse Anne Jorun Aas Anne Jorun Aas, Daglig leder SIGLA as Arbeidserfaring COO Scatec AS SVP Strategy and Organization

Detaljer

Orientering om evaluering av Vestlandsforsking

Orientering om evaluering av Vestlandsforsking Orientering om evaluering av Vestlandsforsking Politikardag, Leikanger 29. mai 2017 Merete Lunde direktør Om Vestlandsforsking Forsking- og utviklingsoppdrag for privat og offentleg sektor Stifting etablert

Detaljer

VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER?

VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? HEFTET ER UTGITT AV NATUR OG UNGDOM OG ENERGI NORGE NETTSIDE: www.nu.no / www.energinorge.no E-POST: info@nu.no /post@energinorge.no TLF: 23 32 74

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Studie-rapport. Tokyo, Japan Mads Midtlyng, Doktorgradstudent, Hosei Universitet

Studie-rapport. Tokyo, Japan Mads Midtlyng, Doktorgradstudent, Hosei Universitet Studie-rapport Tokyo, Japan 2016-2017 Mads Midtlyng, Doktorgradstudent, Hosei Universitet Kjære Marie Bachkes Reiselegat for Ungdom, I fjor var jeg så heldig å få tildelt stipend som hjalp meg veldig mye

Detaljer

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Ph.d. i bedriftsøkonomi NO EN Ph.d. i bedriftsøkonomi Handelshøgskolen ved Nord universitet har fra februar 2000 hatt rett til å tildele doktorgrad. Doktorgradsutdanningen - som representerer undervisning på det høyeste vitenskapelige

Detaljer

Nordiske Komposittdager Ålborg. Kompositt relaterte prosjekter i Norden. Eksempler på prosjekter prioritert av bransjen.

Nordiske Komposittdager Ålborg. Kompositt relaterte prosjekter i Norden. Eksempler på prosjekter prioritert av bransjen. Nordiske Komposittdager Ålborg Tirsdag 26. august 2008 Paal Fischenich Daglig leder Norsk Komposittforbund Kompositt relaterte prosjekter i Norden. Eksempler på prosjekter prioritert av bransjen. Prosjekter

Detaljer

LNG skip fra Statfjord B i 1979

LNG skip fra Statfjord B i 1979 Instituttets utvikling i en skiftende verden LNG skip fra 1970 Verdens største tankskip ble bygd på Rosenberg i 1951 Statfjord B i 1979 O. M. Faltinsen Institutt for Marin Teknikk NTNU Fra skip til kyst-

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer