STRATEGISK PLAN FOR FORSKNING I MEDISINSK DIVISJON: (1) AVDELING FOR KLINISK MOLEKYLÆRBIOLOGI OG (2) SEKSJON FOR KLINISK FORSKNINGSSTØTTE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STRATEGISK PLAN 2014-2017 FOR FORSKNING I MEDISINSK DIVISJON: (1) AVDELING FOR KLINISK MOLEKYLÆRBIOLOGI OG (2) SEKSJON FOR KLINISK FORSKNINGSSTØTTE"

Transkript

1 STRATEGISK PLAN FOR FORSKNING I MEDISINSK DIVISJON: (1) AVDELING FOR KLINISK MOLEKYLÆRBIOLOGI OG (2) SEKSJON FOR KLINISK FORSKNINGSSTØTTE 1

2 INNHOLD 1.0 Forord 2.0 Oppsummering strategisk plan og visjon Målsetninger Bakgrunn 5.0 Historikk til EpiGen 6.0 Status EpiGen 7.0 Status Klinisk forskningsenhet, sk divisjon 8.0 Plan mot år

3

4 2.0 OPPSUMMERING OG VISJON Akershus universitetssykehus har som mål å drive forskningsaktivitet på høyt internasjonalt nivå som understøtter foretakets prioriterte medisinske satsningsområder. Forskning ved Akershus universitetssykehus skal foregå i nært samarbeid med Universitet i Oslo, som er foretakets viktigste forskningspartner. Avdeling for klinisk molekylærbiologi (EpiGen) ble etablert i 2001 som et samarbeidsinstitutt mellom Akershus universitetssykehus og Det ske Fakultet med mandat å integrere grunnforskning og klinisk forskning. EpiGen representerer i dag en kjerneinstitusjon for forskning i flere divisjoner ved Akershus universitetssykehus og bidrar også til klinisk drift. EpiGen er lokalisert ved universitetsdelen av Akershus universitetssykehus og de fleste ansatte har ansettelse ved Campus Ahus. I sykehuslinjen er EpiGen i dag organisert under avdeling for Forskning, sk divisjon. sk divisjon har også bygget opp en aktiv klinisk forskningsenhet, som nå gjennomfører større epidemiologiske og randomiserte kontrollerte kliniske studier og deltar aktivt i utviklingen av klinisk forskning i Norge. Flere utviklingstrekk innen internasjonal forskning støtter organisering av forskning rundt kombinerte enheter for grunnforskning og klinisk forskning. Med Universitet i Oslo sin sterke satsning på livsvitenskap og Akershus universitetssykehus store pasientgrunnlag, så er det fornuftig å integrere grunnforskning og klinisk forskning tettere ved Akershus universitetssykehus. sk divisjon ønsker innen år 2017, i nært samarbeid med Institutt for klinisk medisin-campus Ahus og andre divisjoner i foretaket, å utvikle et nasjonalt ledende forskningsmiljø som integrerer grunnforskning og klinisk forskning av høy kvalitet For å nå dette ambisiøse, men realistiske målet er det viktig at både grunnforskning og klinisk forskning utvikles og styrkes. Det er også avgjørende at en slik struktur får en tydelig organisering som sikrer fremdrift og interaksjon mellom grunnforskning og klinisk forskning. Forskning på EpiGen og Akershus universitetssykehus er under endring. Ansettelse av ny faglig og organisatorisk sterk leder av EpiGen gir løfte om seksjonen kan utnytte et potensiale som i en lang periode uten leder ikke har vært realisert. Videre vil pågående profesjonalisering av klinisk forskning kunne løfte denne delen av forskningsaktiviteten. Forholdene ligger således til rette for ytterligere integrering og utvikling av grunnforskning og klinisk forskning. Strategisk plan for sk divisjon anbefaler at dette gjennomføres ved en integrasjon av EpiGen og den kliniske forskningsenheten i sk divisjon og med et felles styringsorgan der Campus Ahus eier EpiGen og Akershus universitetssykehus eier den kliniske forskningsenheten. 4

5 3.0 MÅLSETNINGER Målsetninger for perioden er følgende: Hovedmål: Å integrere og utvikle grunnforskning og klinisk forskning ved Akershus universitetssykehus til et nasjonalt ledende forskningsmiljø Delmål: (1) Å videreutvikle EpiGen som en ettertraktet partner for forskningssamarbeid ved å tilby en portfolio av frontlinje molekylære, cellebiologiske og forsøksdyr teknologier i en smidig prosjektorganiseringsstruktur (2) Å bygge opp en internasjonalt kompetitiv virksomhet innen mekanismer for RNA og DNA stabilitet samt epigenetikk ved EpiGen (3) Å bygge opp en klinisk forskningsenhet med kompetanse til å gjennomføre store epidemiologiske og randomiserte kontrollerte kliniske studier (4) Å gjennomføre en stor og internasjonalt innovativ klinisk studie som inkluderer flere divisjoner i foretaket 5

6 4.0 BAKGRUNN Forskning er en hovedoppgave for Akershus universitetssykehus som angitt i oppdragsdokumentet fra Helse Sør-Øst. Forskning har også en sentral plass i foretakets Strategiske utviklingsplan og det er utarbeidet en overordnet forskningsstrategi for Akershus universitetssykehus. Generelle prinsipper for forskning ved Akershus universitetssykehus er angitt i tabell 1: (1) Akershus universitetssykehus skal sikte mot forskning på ledende internasjonalt nivå (2) Akershus universitetssykehus skal konsentrere forskningen om noen områder og bygge forskningsnettverk nasjonalt og internasjonalt (3) Akershus universitetssykehus skal prioritere samarbeidet med Universitetet i Oslo som foretakets viktigst forskningspartner (4) Akershus universitetssykehus skal utvikle kliniske spissfunksjoner via forskning (strategiske satsningsområder) (5) Akershus universitetssykehus skal utnytte forskning til å optimalisere klinisk drift Fra Strategisk utviklingsplan for Akershus universitetssykehus Akershus universitetssykehus ønsker i samarbeid med Universitet i Oslo å drive forskning på høyt internasjonalt nivå som understøtter foretakets prioriterte medisinske satsningsområder Klinisk forskning og translasjonsforskning er identifisert som satsningsområder for foretaket. Samtidig har eier, Helse Sør-Øst, pålagt universitetssykehusene et særskilt ansvar for grunnforskning og det er forventet at Akershus universitetssykehus har sterke grupper også innen grunnforskning. Klinisk forskning er her definert som all type forskning på mennesker, grunnforskning som virksomhet primært utført for å skaffe ny kunnskap om underliggende grunnlag (mekanismer) for observerbare fakta og translasjonsforskning (type 1) er definert som forskning som integrerer grunnforskning og klinisk forskning. Akershus universitetssykehus har flere konkurransefortrinn som gjør det vel egnet for å drive klinisk og translasjonsforskning på høyt nivå. Et viktig fortrinn sammenlignet med andre norske biomedisinske forskningsinstitusjoner er foretakets store opptaksområde som omfatter ~ innbyggere. Foretaket har således en ypperlig mulighet til å identifisere fenomener i større kliniske forskningskohorter som kan karakteriseres videre ved hjelp av avansert grunnforskning ( bed-to-bench-strategi som fremstilt i Fig. 1). For å lykkes med slik frontforskning, som er forskning med høy risiko, men som kan frembringe fundamental og grunnleggende ny kunnskap via multidisiplinær forskningstilnærming, er Akershus universitetssykehus avhengig av å utvikle miljøer med ledende internasjonal kompetanse innen både grunnforskning og klinisk forskning. Frontforskning er prioritert av både EU, Norges Forskningsråd og Helse Sør-Øst. Dyktige miljøer innen både grunnforskning og klinisk forskning er også viktig for at Akershus universitetssykehus skal lykkes med forskningsdrevet innovasjon, definert som kunnskap, ideer eller oppfinnelser som kan lanseres i markedet og gi økonomisk gevinst. Forskningsdrevet innovasjon er en nasjonal satsning fra Næringsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. For å utnytte sykehusets unike pasientmateriale bør Akershus universitetssykehus og Universitet i Oslo sammen utvikle en forskningsenhet som kombinerer førsteklasses klinisk forskning 6 med avansert grunnforskning

7 Patients, and not model systems, the optimal starting point Hypothesisbased marker discovery DRUG CONCEPT TESTING Molecular biology and cell systems Small animal models Large animal models DRUG CONCEPT Identification of marker candidates de novo marker strategy (omics-based) BIOMARKER PIPELINE Testing in high-risk cohorts (stage #3) Validation in high-risk cohorts Testing in moderate/low risk cohorts (stage #1-2) CLINICAL BIOMARKER Moderately-sized cohorts wih extensive imaging Akershus universitetssykehus er også aktiv deltager i et europeisk initiativ for å heve kvaliteten på kliniske studier gjennom partnerskap i Norwegian Clinical Research Infrastructure Network (NorCRIN). NorCRIN er en storskala-satsning fra alle norske universitetssykehus der man tilbyr veiledning og standardiserte maler for blant annet Good Clinical Practice, Standard Operating Procedures og elektroniske Clinical Report Forms for å heve kvaliteten på kliniske forskningsstudier. NorCRIN er en nasjonal videreføring av et europeisk initiativ støttet av EU (ECRIN) og et initiativ fra Nordisk ministerråd (Nordic Trial Alliance). For å nyttiggjøre seg arbeidet i NorCRIN er det imidlertid avgjørende at universitetssykehusene utvikler robuste og profesjonelle kliniske forskningsenheter. Work with partners to obtain intellectual property rights Fig.1. Ved bruk av Akershus universitetssykehus rike pasientmateriale og avansert grunnforskning kan man blant annet identifisere DNA, RNA og proteinstrukturer i pasienters blod (biomarkører) som kan gi viktig informasjon om diagnose, behandling og behov for oppfølging. Disse substansene kan også være viktig patofysiologisk og representere nye prinsipper for terapi. Både oppfinnelsen som biomarkør og terapi kan kommersialiseres. Eksempel på bed-to-benchstrategi fra Cardiothoracic Research Group v/omland og Røsjø. Andre forskningsgrupper assosiert med EpiGen arbeider etter tilsvarende strategi med target discovery i pasientmateriale (blod, biopsier, spinalvæske) og senere testing som biomarkør eller angrepspunkt for terapi. Det er viktig for Akershus universitetssykehus å utvikle kompetente og profesjonelle kliniske forskningsenheter for å nå målet om fremragende klinisk forskning Alle disse føringene passer vel med forskningsprofil og status ved Akershus universitetssykehus og med utviklingstrekk innenfor Universitet i Oslo. Forskningsproduksjon ved Akershus universitetssykehus er sterkt økende og Akershus universitetssykehus og flere av forskningsgruppene fikk positiv evaluering i Norges Forskningsråds nasjonale evaluering av biomedisinsk forskning En gjennomgående kommentar fra evalueringspanelene, både på institusjonsnivå og gruppenivå, var imidlertid behovet for større enheter av både forskere og støttepersonell. Å bygge opp en kombinert enhet for grunnforskning og klinisk forskning vil være i tråd med disse anbefalingene og styrke akademisk medisin ved Akershus universitetssykehus. 7

8 Institutt for klinisk medisin-campus Ahus Akershus universitetssykehus Strategidokument EpiGen og klinisk forskningsenhet Campus Ahus i Institutt for klinisk medisin, Universitet i Oslo er også i vekst. Det sk Fakultet ønsker å utnytte foretakets rike pasientmateriale til undervisning og et økende antall studenter vil få undervisning ved Akershus universitetssykehus de neste årene. Universitet i Oslo legger også planer for og vil investere i fagfeltet livsvitenskap, definert som alle disipliner innen vitenskapen som studerer oppbygning, struktur og funksjon av levende organismer, og er da avhengig av samarbeid for å få tilgang til pasientmaterialer. Universitets satsning på livsvitenskap vil øke behovet for biologisk materiale, noe som gjør Akershus universitetssykehus til en viktig samarbeidspartner Forutsetningene for at Akershus universitetssykehus og Campus Ahus skal lykkes i sine ambisjoner om å videreutvikle kombinasjonen av grunnforskning og klinisk forskning ligger nå vel til rette. Campus Ahus har tiltrukket seg dyktige forskere de siste årene og Hilde L. Nilsen er nylig ansatt som professor ved EpiGen og som leder for EpiGen i sk divisjon (nivå 4). Nilsen vil ha det overordnede ansvar med å styrke grunnforskning ved EpiGen. Det er også etablert en klinisk forskningsenhet i sk divisjon som drifter store epidemiologiske studier og randomiserte kontrollerte kliniske studier. Helge Røsjø, avdelingssjef for Forskning (nivå 3), sk divisjon leder forskningsenheten og er også Akershus universitetssykehus sin kontaktperson i NorCRIN. Videre er EpiGen integrert i avdeling for Forskning, sk divisjon slik at leder for avdeling for forskning, sk divisjon nå har det overordnede ansvar i sykehuslinjen både for EpiGen og den største kliniske forskningsenheten ved Akershus universitetssykehus (Fig. 2). Klinikk for indremedisin og laboratoriefag-campus Ahus er ledet av professor Trygve Holmøy. Fig. 2. Det er nå en struktur for forskning ved Akershus universitetssykehus som muliggjør en tettere integrasjon av grunnforskning og klinisk forskning med enhetlig ledelse helt ut og helt opp Nivå 1: Adm. dir. Akershus universitetssykehus Nivå 2: Direktør MD Nivå 3: Avdelingsjef, avd. for Forskning, MD Nivå 4: Prof. Hilde L. Nilsen Seksjon for klinisk molekylærbiologi (EpiGen) Klinisk forskningsenhet Senioringeniør Anna Frengen Professor EpiGen Hilde L. Nilsen Leder for Klinikk for indremedisin og laboratoriefag Campus Ahus Leder Campus Ahus 8

9 5.0 HISTORIKK EPIGEN Avdeling for klinisk molekylærbiologi (EpiGen) ble i 2001 etablert som et samarbeidsinstitutt mellom Akershus universitetssykehus og Det ske Fakultet. EpiGen ble planlagt som et sentralt forskningsinstitutt i nytt sykehus med klinisk orientert forskningsprofil og anvendelse av moderne molekylærbiologiske metoder i klinisk pasientmateriale. Et viktig mål for instituttet var å styrke sykehuset som universitetsklinikk og være tilgjengelig for alle fagområder. Med innflytning i nytt sykehusbygg i 2008 fikk EpiGen allokert laboratoriearealer på ~1.000 m 2 og investeringer fra Det ske Fakultet på ca. 25 mill. NOK til instrumentpark. Seksjonen disponerer i dag et stort og moderne laboratorium som benyttes både til klinisk molekylærbiologisk forskning innen de store sykdomsgruppene og til avanserte diagnostiske undersøkelser av pasientprøver. Vitenskapelig produksjon har vært i jevn vekst og i 2012 var det 4 doktorgrader (tabell 2A), det var 6 innmeldte forskningsdrevne oppfinnelser fra forskere med tilknytning til EpiGen de siste årene (tabell 2B) og 26 fagfellevurderte artikler ble publisert i Tabell 2A. Doktorgrader/PhDs fra forskere med tilknytning til EpiGen i 2012 Kandidatens navn Tittel Divisjon Dr. Helge Røsjø The granin protein family in cardiac disease Dr. Jan Erik Berdal Airway colonization, pathogenesis and prognosis in mechanically ventilated patients Cand Scient Lise Aagard Sørby Cand. med. Bård Stuen Lundeland New insights into markers and mechanisms in colon cancer progression and metastasis Inflammatory responses in stress and trauma. Impact on Toll-like receptor 4 signalling Kirurgi/ (deler av arbeidet ble utført på EpiGen) Tabell 2B. Forskningsdrevne oppfinnelser fra forskere med tilknytning til EpiGen Oppfinnere Røsjø/Omland (+ andre) Røsjø/Omland (+ andre) Røsjø/Omland/Ottesen (+ andre) Ree/Kristensen/Klajic (+ andre) Fladby, Johnsen (+ andre) Fladby, Johnsen, Møllergård Divisjon 9

10 I 2012 investerte Det ske Fakultet nye 22 mill NOK i forskningsutstyr ved Campus Ahus. Disse midlene ble blant annet brukt til å bygge opp biobank-fasilitetene ved EpiGen, slik at avdelingen i dag også har en sentral posisjon innen klinisk forskning ved Akershus universitetssykehus. I forbindelse med omorganisering av forskning i foretaket ble EpiGen flyttet fra Forskningssenteret til sk divisjon i januar Denne organiseringen sikrer tettere integrasjon mellom kliniske miljøer og laboratoriet og ble initiert av viseadm. direktør Stein Vaaler. Inkorporering av EpiGen i avdeling for Forskning, sk divisjon har ikke gått på bekostning av tilbud til forskningsmiljøer ved andre divisjoner i Akershus universitetssykehus (se punkt #6.4 for forskningsgrupper som bruker EpiGen i 2013). 6.0 STATUS EPIGEN 6.1 Generell oversikt EpiGen representerer i dag et pasientnært og høyteknologisk laboratorium med et bredt spekter av instrumenter for moderne bioteknologisk forskning og kliniske analyser til en samlet verdi av ~50 mill NOK. Nesten all grunnforskning ved Akershus universitetssykehus foregår ved EpiGen og instituttet har også en sentral plass innen klinisk forskning som senter for biobank-fasiliteter. For Akershus universitetssykehus som ung forskningsinstitusjon ligger det en gevinst både akademisk og økonomisk i samordning av ressurser og oppgaver ved EpiGen. Akademisk medisin ved Akershus universitetssykehus styrkes ved at ulike miljøer med komplementær kompetanse samordnes og ved at stipendiater fra ulike miljøer integreres i åpent kontorlandskap med stipendiater og postdoktorer fra andre miljøer og divisjoner. Økonomisk er det fornuftig med samlokalisering på EpiGen ved at anskaffelse av utstyr og tilegning av kompetanse skjer til felles nytte for alle forskningsmiljøer ved foretaket. Som en konsekvens av dette, er det meste av avansert vitenskapelig utstyr ved Akershus universitetssykehus samlet og driftet av EpiGen. Denne løsningen har fungert meget tilfredsstillende og er hensiktsmessig av driftsmessige og økonomiske årsaker. EpiGen ledes av en styringsgruppe som består av brukere og administrativt ansatte fra Campus Ahus og Akershus universitetssykehus (tabell 3): Professor Torbjørn Omland Leder Campus Ahus Professor Trygve Holmøy Leder Klinikk for indremedisin og laboratoriefag, Campus Ahus Avdelingssjef Helge Røsjø Leder avd for Forskning, sk divisjon Professor Hilde L. Nilsen Lederansvar EpiGen ved Campus Ahus og i sk divisjon Professor Vessela Kristensen Professor EpiGen Berit L. Opheim Leder for administrasjon, Campus Ahus Anna B. Frengen Daglig leder for laboratoriet, Campus Ahus 10

11 6.2 Mål for EpiGen i 2013 EpiGen har en tredelt målsetning slik det fremgår av tabell 4: Mål (1) EpiGen skal drive egeninitiert forskning innenfor forskningsstrategiene til Akershus universitetssykehus og Det ske Fakultet (2) EpiGen skal være en kjernefasilitet som bistår kliniske forskningsmiljøer med metodestøtte (3) EpiGen skal tilby fasiliteter og kompetanse til å utføre kliniske undersøkelser basert på moderne bioteknologiske metoder Nærmere beskrivelse av konkrete prosjekter fremgår under #6.3 og # Frontforskning ved EpiGen EpiGen representerer en viktig ressurs for Akershus universitetssykehus både kvantitativt og kvalitativt innen forskning. Forskere og forskningsgrupper knyttet til EpiGen leder og deltar i store konsortia finansiert både av EU-midler og midler fra Norges Forskningsråd, K.G. Jebsen-fondet og Helse Sør-Øst, samt gjennomfører viktige studier med potensiale for frontforskning (tabell 5): Forskere Forskningsprosjekt Målsetning Divisjon Omland, Røsjø, Ottesen, Dahl K.G. Jebsen Centre for Cardiac Research Molekylære og klinisk mekanismer ved dyssynkroni og hjertesvikt Omland, Røsjø, Ottesen, Dahl Jahnsen, Vatn, Kulle Andreassen, Ricanek Nilsen Ree, Røe, Hektoen Ree, Geisler, Røe Ree, Røe, Chahal, Kristensen Secretoneurin: cardiac biomarker and therapy Inflammatory Bowel Disease CHARACTERization by a multi-modal integrated biomarker study RNA/DNA quality control and disease mechanism METOXIA: Metastatic Tumours Facilitated by Hypoxic Tumour Micro- Environments (EU FP7) MetAction: Actionable Targets in Cancer Metastasis from Bed to Bench to Byte to Bedside (NFR) Regional Research Network on Extracellular Vesicles (HSØ) Secretoneurin som biomarkør og terapi (patentert) Utvikling av individualisert behandling for inflammatorisk tarmsykdom Molekylære mekanismer for RNA og DNA kvalitetskontroll og dere betydning for aldring og sykdomsutvikling Biologisk rolle for tumorhypoksi i behandlingsresistens og metastasering Molekylære signalveier og behandling av metastatisk kreftsykdom med biologisk målrettede medikamenter Exosomers rolle i metastasering av hypoksisk rectumcancer 11, Campus Ahus (+ andre), Campus Ahus (+ andre), Campus Ahus (+ andre), Campus Ahus (+ andre), Campus Ahus (+ andre), Campus Ahus (+ andre), Campus Ahus (+ andre)

12 Fladby et al Fladby et al Fladby et al JPND/EU research project APGeM ( ) JPND EU research project BIOMARK-ADPD Dementia Disease Initiation, (HSØ/RHFene) Genotype-phenotype matching in neurodegenerative disease Biomarkers in AD and Parkinson Mechanisms in neurodegenerative dementia (+ andre) (+ andre) (+ andre) 6.4 Forskningsgrupper som bruker EpiGen i 2013 Forskere fra hele foretaket bruker EpiGen for prosjekter knyttet til grunnforskning og translasjonsforskning og EpiGen har også solid egeninitiert forskning innen strategiske satsingsområder som angitt i målsetningene til avdelingen (Fig. 3): 12

13 7.0 STATUS KLINISK FORSKNINGSENHET, MEDISINSK DIVISJON 7.1 Generell oversikt Klinisk forskningsenhet i sk divisjon ble etablert i 2006 med en studiesykepleier og en forskningsbioingeniør i full stilling. Denne oppbygningen har vedvart og enheten har i dag det samme antall faste stillinger. I tillegg har enheten de siste 4 år hatt en studiesykepleier ansatt på engasjement (permisjon fra stilling ved Hjertemedisinsk avdeling) og det siste året hatt en lege i engasjement som teknisk ansatt. Flere stipendiater er også tett integrert i arbeidet i den kliniske forskningsenheten, særlig gjelder dette stipendiater på prosjektene PRADA, ACE 1950 Study og RODEO (se #7.3 og #7.4 under for detaljer). Videre fungerer forskningsenheten som en ressursgruppe for klinisk forskning i sk divisjon med veiledning av studiepersonell ansatt i andre avdelinger: (1) Infeksjonsmedisinsk avdeling (Abvie-studien), (2) Hjertemedisinsk avdeling (Omemi-studien) og (3) Clinical and Molecular Oncology in Rectal Cancer Group v/ professor A.H. Ree og postdoktor K. Røe (MetAction og OxyTarget). Studiesykepleier Vigdis Bakkelund er også deltager i NorCRIN-gruppen som utarbeider Standard Operating Procedures for klinisk forskning i Norge og avdelingssjef Helge Røsjø er kontaktperson for Akershus universitetssykehus i NorCRIN og leder der arbeidet med arbeidspakke #8 (kartlegging av nasjonale forskningsstrukturer). 7.2 Mål for Klinisk forskningsenhet i 2013 Klinisk forskningsenhet i sk divisjon har som mål å fremme forskning i sk divisjon og på Akershus universitetssykehus ved å tilby hjelp med planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter. 7.3 Frontforskning ved Klinisk forskningsenhet Forskningsprosjekter assosiert med Klinisk forskningsenhet holder høy faglig standard og særlig prosjekter relatert til beskyttende behandling mot hjerteskade etter cellegiftbehandling og forskning på bruken av høysensitiv troponinmåling har potensiale for stor vitenskapelig gjennomslagskraft. Disse prosjektene har også skaffet seg ekstern finansiering og har vunnet forskningspriser både internt og eksternt. Forskningsenheten drifter også ACE 1950 Study, som er foretakets største studie til nå. I denne studien kartlegger forskere ved Akershus universitetssykehus og Campus Ahus sammen med Klinisk forskningsenhet alle innbyggere på Romerike, Follo og Nesodden født i år 1950 med tanke på hjerte-karsykdom og beslektede tilstander (endokrinologiske, psykosomatiske, kognitiv svikt og lunge- og nyresykdom (totalt 4385 personer vil få tilbud om deltagelse) [se tabell 6 for oversikt]: Forskere Forskningsprosjekt Målsetning Divisjon Gulati, Heck, Gravdehaug, Geisler, Røsjø, Steine, Ree, Omland PRevention of cardiac Dysfunction during Adjuvant breast cancer therapy (PRADA) Randomisert-kontrollert studie av kardioprotektiv behandling v/kjemoterapi og stråling etter, kirurgi, diagnostikk og Jørgensen, Røsjø, Einvik, Høiseth, Søyseth, Omland High-sensitivity troponin mesasurements across the spectrum of CVD 13 brystkreftoperasjon Bruk av sensitiv troponinanalyse for personlig risikostratifisering teknologi

14 Pervez, Vigen, Lyngbakken, Hagve, Søyseth, Einvik, Smith, Brynildsen, Thommessen, Rønning, Omland, Steine, Røsjø Akershus Cardiac Examination (ACE) 1950 Study Epidemiologisk studie av alle født 1950 på Romerike, Follo og Nesodden m/ bildetaking av hjertet + intrakranielle kar, klinisk us, spirometri, kognitiv testing, angst/depresjon, biobanking (inkl DNA), diagnostikk og teknologi 7.4 Forskningsprosjekter som vil bruke Klinisk forskningsenhet i 2013 Klinisk forskningsenhet i sk divisjon har flere pågående studier og et antall studier som vil starte høsten I tillegg til disse studiene har Klinisk forskningsenhet gitt opplæring til studiesykepleier i Omemi-studien (Hjertemedisinsk avdeling) og skal støtte studiesykepleier i studiene MetAction og OxyTarget (tabell 7): Forskere Forskningsprosjekt Målsetning Divisjon Gulati, Heck, Gravdehaug, Geisler, Røsjø, Steine, Ree, Omland PRevention of cardiac Dysfunction during Adjuvant breast cancer therapy (PRADA) Randomisert-kontrollert studie av kardioprotektiv behandling v/kjemoterapi og stråling etter brystkreftoperasjon, kirurgi, diagnostikk og teknologi Pervez, Vigen, Lyngbakken, Hagve, Søyseth, Einvik, Smith, Brynildsen, Thommessen, Rønning, Omland, Steine, Røsjø Neukamm, Einvik, Søyseth, Omland Dalgard, Infeksjonsmed avd Winther, Følling, Beiske, Røsjø, Omland Bivol, Omland, Røsjø Smith, Nerdrum, Hjertemedisinsk avd Kononova, Høiseth, Einvik, Hardang, Hagve, Søyseth Akershus Cardiac Examination (ACE) 1950 Study RODEO-studien Abvie-studien Thizaid-indusert hyponatremi Inflammasjon og hjertefunksjon ved kronisk nyresvikt Omemi-studien LTOT-studie ved KOLS Epidemiologisk studie av alle født 1950 på Romerike + Follo m/ bildeltaking av hjertet + intrakranielle kar, klinisk us, spirometri, kognitiv testing, angst/depresjon, biobanking (inkl DNA) Randomisert-kontrollert studie av statinbehandling på lunge- og endotel-funksjon v/ stabil KOLS Randomisert-kontrollert multisenter-studie av hepatitt-c behandling PhD-prosjekt om karakteristika, behandling og konsekvenser av hyponatremi Inflammasjon og hjerteskade ved kronisk nyresvikt Randomisert-kontrollert studie av omega-3 tilskudd til eldre pasienter med hjerteinfarkt PhD-prosjekt om karakteristika, behandling og konsekvens av LTOT ved KOLS 14, diagnostikk og teknologi, diagnostikk og teknologi

15 8.0 PLAN MOT ÅR Generelt Universitet i Oslo, som er foretakets viktigste samarbeidspartner innen forskning, har satt faglig fremragenhet som stikkord for sin strategiske plan for livsvitenskap. Faglig fremragenhet bør således også være et mål for forskning ved Akershus universitetssykehus. Økt satsning på livsvitenskap i Oslo-området og integrering (konvergens) av alle disipliner som forsker på levende organismer representerer en fin mulighet for Akershus universitetssykehus til å styrke sin posisjon innen universitetet og akademisk medisin i Norge. Akershus universitetssykehus har pasientgrupper som er komplementære til pasientgrupper ved Oslo universitetssykehus. En særlig styrke er funksjonen som akuttsykehus med uselekterte pasienter og våre mange eldre pasienter, men vi trenger robuste og profesjonelle forskningsstrukturer for å omsette dette potensialet for forskning i målbare resultater. Det er også viktig at frontforskning krever komplette akser fra topp klinisk forskning til grunnforskning for å lykkes ( We need all the tools in the toolbox ). sk divisjon ønsker innen år 2017, i nært samarbeid med Institutt for klinisk medisin-campus Ahus og andre divisjoner i foretaket, å utvikle et nasjonalt ledende forskningsmiljø som integrerer fremragende grunnforskning og klinisk forskning Strategisk plan for sk divisjon anbefaler at dette gjennomføres ved en integrasjon av EpiGen og den kliniske forskningsenheten i sk divisjon og med et felles styringsorgan der Campus Ahus eier EpiGen og Akershus universitetssykehus eier den kliniske forskningsenheten. 8.2 Strategiske mål for EpiGen mot 2017 EpiGen har to mandat som må balansere og forenes på en måte som fremmer synergier. EpiGen skal drive egeninitiert internasjonalt kompetitiv grunnforskning. I tillegg skal EpiGen tilby strategisk spisskompetanse som bygger opp under annen klinisk relevant forskning ved foretaket og videreutvikle eksisterende virksomhet. EpiGen ønsker også å styrke grunnforskningskomponenten i de strategiske satsningsområder til Akershus universitetssykehus. EpiGen vil mot år 2017 arbeide for å nå følgende mål: Mål (1) Å bygge opp en internasjonalt kompetitiv virksomhet innen mekanismer for RNA og DNA stabilitet og deres betydning for kreftutvikling og -behandling, nevrodegenerative sykdommer, inkludert aldring, og hjertesykdom (2) Å ekspandere biobanker i nært samarbeid med klinisk forskningsenhet (3) Å utvikle en smidig prosjektorganiseringsstruktur som bidrar å konsolidere EpiGen som en ettertraktet partner for klinisk og basalt forskningssamarbeid (4) Erverve status som kjernefasilitet i regionen for bruk av C. elegans som modellsystem innen systemmedisin Molekylær medisin og systemmedisin er i rivende utvikling mye drevet av teknologiutvikling. Det er en forventning blant pasienter, politikere og fagpersonell at medisinsk behandling skal bli mer individualisert (persontilpasset behandling). 15

16 En forutsetning for persontilpasset behandling er bedre molekylær forståelse av årsakssammenhenger og sykdomsmekanismer som utgangspunkt for kunnskapsbasert diagnotikk og behandlingsstrategier EpiGen vil bidra til at endringer i pasientmateriale (f.eks. mutasjoner) kan bli identifisert i biobankmateriale, og at konsekvensene av endringene blir beskrevet molekylært, cellebiologisk og i enkle modellorganismer. Målet for EpiGen er at disse funnene skal lede til kunnskapsbasert utvikling av ny diagnostikk og behandlingsregimer. I de kommende årene vil EpiGen, i samarbeid med Klinisk forskningsenhet, utvikle komplementær kompetanse i forhold til andre miljøer ved Universitet i Oslo og ved Oslo universitetssykehus. EpiGen har i dag topp moderne lokaler og avansert teknologisk utstyrspark. For stort fokus på teknologidrevet forskning innebærer en risiko for at virksomheten blir lite robust fordi avansert utstyr er dyrt i innkjøp og drift. En teknologidrevet virksomhet vil være kostnadsdrivende fordi mye avansert utstyr vil ha kort levetid da teknologiutviklingen skjer i et svært høyt tempo. EpiGen vil derfor i kommende periode fokusere på bedre utnyttelse av eksisterende utstyrspark samtidig som vi videreutvikler det høyt utdannede personale til å ekspandere portfolioen av teknologier. Dette vil senke terskelen for utnyttelse av avanserte teknologier og derav bidra til at en større del av forskningsaktiviteten ved Akershus universitetssykehus løftes opp til internasjonal forskningsfront. Vi tror også en bedre utnyttelse av styrker vil løfte EpiGen frem som en attraktiv partner i nettverkssamarbeid lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. EpiGen vil bidra til at prosjekter utvikles til et nivå der lokale/nasjonale/europeiske teknologiplattformer kan benyttes effektivt og være en brobygger til bruk av europeisk forskningsinfrastruktur. Det er også et klart valg at EpiGen skal søke å komplementere, ikke duplisere, eksisterende teknologiområder ved Universitet i Oslo og Oslo universitetssykehus. De fleste av teknikkene vi trenger for å oppnå en slik ambisiøs visjon er allerede tilstede på EpiGen. Arbeid med å allokere personell for å komplettere teknologiportfolioen med noen cellebaserte teknikker er igangsatt og midler er stilt til rådighet fra sk divisjon. I løpet av 2014 ønsker vi å tilby nematoden C. elegans som en eukaryot dyremodell for tidligfase studier av sykdomsmekanismer (trinn #1 under Drug Concept Testing i Figur 1). Denne kompetansen finnes kun i gruppen til professor Hilde Nilsen og ved å kunne tilby dette vil EpiGen ha en spisskompetanse i Helse Sør-Øst. EpiGen ønsker mot år 2017 å posisjonere seg som et ledende institutt for tidlig testing av genetiske variasjoner i relevante cellelinjer og C. elegans Vi tror det er et behov i regionen for en kjerneenhet for cellelinjer og C. elegans da disse modellsystemene er enkle å arbeide med, gir høy suksessrate ved genetisk endring, er robuste og gir informasjon med relevans for kreft- og hjertesykdom og aldringsprosessen. Kostnadene til å holde disse modellene er lave og de krever ingen dyrefasilitet eller nye lokaler. Det er imidlertid behov for en forskerstilling for å sette opp og drifte denne modellen. sk divisjon mener en slik satsning bør dekkes av Akershus universitetssykehus sentralt, enten via midler avsatt til strategiske satsninger eller via midler til forskning og innovasjon. Det er også behov for oppgradering av mikroskoper og EpiGen vil sette av midler på budsjettet for til å dekke egenandeler til kommende søknader om finansiering av nye mikroskop. Det 16

17 er også et sterkt behov for kompetanse innen anvendt bioinformatikk ved EpiGen for å kunne utnytte eksisterende infrastruktur fullt ut og Akershus universitetssykehus og Campus Ahus må sikre at teknologier som må være tilgjengelig lokalt (f.eks. organotypiske cellekulturer og ulike billedbehandlingsteknologier) holder internasjonalt kompetitivt nivå. For å hevde oss i forskningsfronten og kunne publisere i de beste tidsskriftene, så må vi mestre hele forskningskjeden fra identifisering av epigenetiske endringer, mutasjoner, eller genuttrykksendringer i pasienter via molekylær karakterisering av endringer til funksjonell validering av endringene i egnede modellsystem (Fig. 1) EpiGen vil også, sammen med sk divisjon og Campus Ahus, re-etablere Ahus forskerforum og andre møteplasser for utveksling av ideer. EpiGen ønsker også å stimulere til en løpende dialog med forskere, klinikere og industri for å identifisere teknologiske flaskehalser for bruk av det store og uselekterte pasientmaterialet til nyskapende pasientnær forskning og innovasjon. Økonomisk er imidlertid EpiGen avhengig av sterkere tilskudd fra Akershus universitetssykehus og fra Universitetet i Oslo for å sikre langsiktighet og opprettholde en optimal maskinpark. For at EpiGen skal kunne bidra til å realisere modellen til Akershus universitetssykehus om strategisk spisskompetanse som understøtter klinisk drift og annen forskning ved foretaket, er det essensielt at laboratoriet har tilstrekkelig bemanning til å sikre kontinuerlig etablering av frontlinje-teknologi. Bare gjennom slik utvikling kan EpiGen (1) øke relevans, kvalitet og synlighet av egen forskning, (2) øke sin attraktivitet som partner og (3) løfte flere prosjekter opp i nivå 2 publikasjoner. Det er også viktig at man etterstreber fleksibel prosjektorganisering for å sikre smidighet og god gjennomføring av prosjekter. For å oppnå synergieffekter vil EpiGen ha en profil som harmonerer med forskningsprofil ved både foretak og universitet og integrering av instituttet tettere mot Klinisk forskningsenhet kan skape sterkere eierskap fra Akershus universitetssykehus. En mulig organisasjonsmodell er angitt i #8.4 og dette diskuteres nærmere der. De fleste ansatte er universitetsansatte og lokalene til EpiGen er del av universitetsområdet, men det er avgjørende for EpiGen at det utvikles styringsmodeller som sikrer bidrag og engasjement også fra Akershus universitetssykehus 17

18 8.3 Strategiske mål for Klinisk forskningsenhet mot 2017 Klinisk forskningsenhet i sk divisjon vil mot år 2017 arbeide for å nå følgende mål: Mål (1) Å utvikle en klinisk forskningsenhet med kompetanse til å gjennomføre store epidemiologiske og randomiserte kontrollerte kliniske studier (2) Å gjennomføre en stor og internasjonalt innovativ klinisk studie som inkluderer flere divisjoner i foretaket Det er allerede etablert en kjerne av teknisk personell med god kompetanse på både epidemiologiske og randomiserte kontrollerte kliniske studier og disse vil danne basis i forskningsenheten også fremover. Det er samtidig nødvendig med en økning i antall ansatte frem mot 2017 for å nå målsetning #2. Flere ansatte vil sikre økt bredde i kompetanse og gjennomføringsevne. To mulige modeller for å øke antall i miljøet er (1) å koble andre forskningsstrukturer på forskningsenheten via bilaterale avtaler og (2) at man øker ressurstilgangen til forskningsenheten slik at enheten kan ansette flere. Prosjektperioden bør deles inn en kortsiktig del og en langsiktig del med hensyn til ansettelser og økonomi. I første periode vil midler til Forskningsenheten basere seg på sk divisjon og eventuelt eksterne forskningsmidler, mens det på lenger sikt kan komme tilskudd fra Akershus universitetssykehus sentralt dersom det er ønskelig med en klinisk forskningsenhet som skal betjene flere divisjoner i foretaket. Forskningsstrategi for Akershus universitetssykehus angir at dette skal utredes og det kan være naturlig at Forskningsenhet i sk divisjon, som den største forskningsenheten i foretaket, kan bli involvert i en sentral forskningsenhet. Uavhengig av intern organisering er det et mål å utvikle Klinisk forskningsenhet til en profesjonell enhet som kan håndtere store epidemiologiske studier og innovative randomiserte kontrollerte studier Prosessen med å sikre økonomiske rammer til forskningsenheten blir altså på kort sikt å arbeide opp mot sk divisjon og partnere som ønsker bilaterale avtaler, mens man på lengre sikt vil søke en avklaring om Akershus universitetssykehus vil lage en sentral klinisk forskningsenhet. sk divisjon ønsker å være en bidragsyter i dette arbeidet gjennom erfaring med å drifte foretakets største kliniske forskningsenhet og ved å delta i NorCRIN og dermed klinisk forskningsutvikling i Norge og Europa. Med økende erfaring og kompetanse på kliniske studier er det naturlig at sk divisjon og Klinisk forskningsenhet har som målsetning å gjennomføre store studier av høy internasjonale kvalitet. Pågående studier som PRADA og ACE 1950 Study representerer potensielt frontforskning og gir viktig erfaring for nye prosjekter. Mulige pasientgrupper for en ny stor studie, som Klinisk forskningsenhet kan gjennomføre i samarbeid med andre divisjoner i foretaket, er pasienter med fare for hjerteskade etter kreftbehandling (kardionkologi) eller multimodal risikostratifisering av pasienter før og etter større kirurgiske inngrep. Begge de to angitte studier passer bra til Akershus universitetssykehus med 18

19 Styremedlem #1 Styremedlem #2 Styremedlem #3 Styremedlem #1 Styremedlem #2 Styremedlem #3 Strategidokument EpiGen og klinisk forskningsenhet foretakets store og uselekterte pasientmateriale og vil involvere forskere blant annet fra sk divisjon, Kirurgisk divisjon og Divisjon for diagnostikk og teknologi. For å lykkes med en slik stor studie så fordrer det imidlertid samling av ressurser i Klinisk forskningsenhet enten ved bilaterale avtaler med aktuelle partnerne eller ved at Akershus universitetssykehus sentralt danner en større klinisk forskningsenhet 8.4 Integrering av EpiGen og Klinisk forskningsenhet mot år 2017 All forskning ved Akershus universitetssykehus må ha utgangspunkt i fenomener observert i pasienter da foretaket ikke har dyrefasiliteter ( bed-to-bench-strategi ). Dette gir imidlertid foretaket komplementær kompetanse i forhold til andre universitetssykehus med sterkere fokus på oppdagelser i dyremodeller ( bench-to-bed-strategi ). For å lykkes med frontforskning og forskningsbasert innovasjon, noe som er målsetningen for Universitet i Oslo med deres fokus på livsvitenskap, må Akershus universitetssykehus legge forholdene til rette for integrasjon av klinisk forskning og grunnforskning. Strategisk plan for EpiGen og Klinisk forskningsenhet i sk divisjon anbefaler at dette gjennomføres ved at man over tid utvikler et felles overordnet styringsorgan for EpiGen og Klinisk forskningsenhet med lik representasjon fra Akershus universitetssykehus og Det ske Fakultet. Det er naturlig at eierskap til EpiGen ligger hos universitetet og at Klinisk forskningsenhet eies av Akershus universitetssykehus. En mulig styringsmodell er angitt i Fig. 4: EIER Institutt for klinisk medisin- Campus Ahus Akershus universitetssykehus STYRET FELLES STYRE FOR EPIGEN OG KLINISK FORSKNINGSENHET Leder EpiGen Leder Klinisk forskningsenhet ENHET Seksjon for klinisk molekylærbiologi og laboratoriefag (EpiGen) Klinisk forskningsenhet 19

20 8.5 Praktisk arbeid for å integrering grunnforskning og klinisk forskning For å lykkes med å integrere grunnforskning og klinisk forskning må det arbeides på flere plan. Stipendiater og forskere er allerede integrert i felles kontormiljø, men det må etableres et felles forskningsforum som favner bredt. I løpet av 2014 vil derfor sk divisjon og Campus Ahus ved leder Hilde Nilsen på EpiGen re-etablere Ahus forskerforum, men i annen form en tidligere. Ahus forskerforum skal bli en ukentlig presentasjon av to forskningsprosjekter på 20 min innlegg + 10 min diskusjon med fokus på forskningside, metode og potensiale for interaksjon. Møtet skal være åpent for alle og det skal være innlegg fra alle divisjoner som driver forskning ved Akershus universitetssykehus. Overordnet vil sk divisjon i ta initiativ til at Akershus universitetssykehus utreder muligheten for en sentral klinisk forskningsenhet ved foretaket og integrering av grunnforskning og klinisk forskning. Disse prosessene eies av viseadministrerende direktør Stein Vaaler og forskningssjef Hilde Lurås ved Akershus universitetssykehus og sk divisjon vil støtte opp om dette arbeidet. For at målet i denne Strategiske planen skal nås, er det også avgjørende med en tilsvarende prosess på Institutt for klinisk medisin-campus Ahus der professor Torbjørn Omland og professor Trygve Holmøy vil være ansvarlige. sk divisjon vil også spille på lag med Universitetet i denne prosessen. Tidsaspektet for overordnet prosess i foretak og på Campus Ahus anslås til (tabell 8): Målsetning Milepæl for oppstart og avslutning 1 (1) Re-etablere Ahus Sommer 2014/ Evaluering des forskerforum som ukentlig 2014 forskningsmøte (2) Utrede sentral klinisk Høst-2013-høst 2014 forskningsenhet ved Akershus universitetssykehus (3) Utrede integrasjon av Høst-2013-høst 2014 grunnforskning og klinisk forskning i felles struktur- Akershus universitetssykehus (4) Utrede integrasjon av Høst-2013-høst 2014 grunnforskning og klinisk forskning i felles struktur- Campus Ahus Ansvarlig Nilsen, Røsjø Vaaler, Lurås Vaaler, Lurås Holmøy, Omland 1 Ansvar for prosess i #2-4 ligger utenfor sk divisjon og tidslinje her er kun anslag 20

Handlingsplan for forskning perioden 2014 2016.

Handlingsplan for forskning perioden 2014 2016. Handlingsplan for forskning perioden 2014 2016. Divisjon: Medisin Forskningsansvarlig: Avdelingssjef Helge Røsjø, avdeling for Forskning Forskningsstrategien for perioden 2012 2016 er vedtatt i styremøte.

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF

HELSE MIDT-NORGE RHF HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 48/12 Strategi 2020 Prosjekt: Fremtidig universitetssykehusfunksjon Saksbehandler Henrik Andreas Sandbu Ansvarlig Nils Hermann Eriksson direktør Saksmappe Dato for styremøte

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2017-2025 Om forskningsstrategien Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus (SUS), gir i dag spesialisthelsetjenester til en befolkning på 360 000, og har cirka 7500 medarbeidere.

Detaljer

Hva kan Norge lære av Danmark fra et sykehusperspektiv? Erlend B. Smeland Direktør forskning, innovasjon og utdanning

Hva kan Norge lære av Danmark fra et sykehusperspektiv? Erlend B. Smeland Direktør forskning, innovasjon og utdanning Hva kan Norge lære av Danmark fra et sykehusperspektiv? Erlend B. Smeland Direktør forskning, innovasjon og utdanning Fremtidig utvikling av OUS Forbedret behandling og forskning I moderne bygg Til en

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Nasjonalt topplederprogram Theis Tønnessen Oslo 01/11-12 1 Bakgrunn: Både i Norge og ved universitetsklinikker i

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

Handlingsplan forskning

Handlingsplan forskning Handlingsplan forskning 2017-2020 Hjerte-, lunge-, og karklinikken 1 Om klinikkens handlingsplan for forskning: Hovedformålene med forskning i HLK er å skape ny innsikt i sykdomsmekanismer og å bidra til

Detaljer

Organisering av klinisk forskningsstøtte ved Akershus universitetssykehus HF

Organisering av klinisk forskningsstøtte ved Akershus universitetssykehus HF Organisering av klinisk forskningsstøtte ved Akershus universitetssykehus HF Rapport fra arbeidsgruppe Medlemmer Torbjørn Omland (leder) (1) Marie Ellstrøm Engh (2) Helge Røsjø (1) Lars Tanum (3) Asbjørn

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Forskningsstrategi 2012-2016

Forskningsstrategi 2012-2016 Forskningsstrategi 2012-2016 2 Innhold 1. Innledning 4 2. Visjon 6 3. Strategiske mål 6 Strategiske satsninger 6 Organisering av forskning 6 Faglig produksjon 8 Evaluering av forskning 10 Formidling og

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Styresak. Adm. direktør har utarbeidet følgende forslag til innspill til Helse Vest RHF:

Styresak. Adm. direktør har utarbeidet følgende forslag til innspill til Helse Vest RHF: Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: 02.03.2011 Saksbehandler: Saken gjelder: Stein Tore Nilsen Styresak 019/11 B Søknad om godkjenning av bruk av nemninga universitetssjukehus

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Søknad om å videreføre betegnelsen "universitetssjukehus" fra Helse Stavanger HF

Søknad om å videreføre betegnelsen universitetssjukehus fra Helse Stavanger HF Stavanger Universitetssjukehus Helse Stavanger HF Forskningsavdelingen Helse Vest RHF Postboks 303, Forus 4066 Stavanger Vår ref: 2011/1226-8127/2011 Deres ref: Saksbehandler: Dato: Stein Tore Nilsen 03.03.2011

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN 2012-2016

STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN 2012-2016 STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN 2012-2016 STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN 2012-2016 Akershus universitetssykehus (Ahus) har lagt bak seg en periode med rivende utvikling. Vi har flyttet inn i et av Europas mest moderne

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Hilde Nebb Prodekan for forskning, Det medisinske fakultet, UiO Forskerforbundets vintersymposium 2015 AHUS 2. desember

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Evalueringen av FUGE. infrastruktur, forskning og utdanning med overføringsverdi til andre fagområder.

Evalueringen av FUGE. infrastruktur, forskning og utdanning med overføringsverdi til andre fagområder. Kjernefasiliteter ved UiB og Det medisinsk- odontologiske fakultet etter FUGE 2 FUGE 2 (2007-2012) FUGE 2 og UiB Etablering av teknologiplattformer har vært et hovedsatsingsområde i FUGE UiB har i FUGE

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling Dekan Arnfinn Sundsfjord, Helsefak, UiT Nasjonalt dekanmøte i medisin, Trondheim, 01. Juni 2010 Noen tanker om Finansieringssystem

Detaljer

Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse. Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU

Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse. Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU 1 HOD KD 2 Det integrerte universitetssykehuset? Bygningsmessig

Detaljer

Det integrerte universitetssykehuset

Det integrerte universitetssykehuset Det integrerte universitetssykehuset Framdriftsplan Prosjektperiode: 01.10.13 31.12.14 Fase 0 Frist 01.10.13 Fase 1 Frist 31.12.13 Fase 2 Frist 01.5.14 Fase 3 Frist 01.9.14 Fase 4 Frist 31.12.14 Prosjektplan

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016,

Handlingsplan for forskning 2014-2016, 1 Handlingsplan for forskning 2014-2016, Divisjon for diagnostikk og teknologi, Ahus. Innledning. Etter at Ahus ble universitetssykehus for vel ti år siden har den totale forskningsaktiviteten på Ahus/Campus

Detaljer

Evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning 2011 Utfordringer for høgskolene

Evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning 2011 Utfordringer for høgskolene Evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning 2011 Utfordringer for høgskolene Berit Nygaard Dialogmøte mellom høgskolene og Forskningsrådet 9.2.2012 Panelene 7 i alt Panel 1 Botaniske, zoologiske

Detaljer

Handlingsplan forskning

Handlingsplan forskning Handlingsplan forskning 2017-2018 Akuttklinikken 1 Om klinikkens handlingsplan for forskning: I Akuttklinikken har vi som målsetning å øke forskning gjennom optimal utnyttelse av de etablerte forskningsmiljøene

Detaljer

Forskningsfinansiering i Helse Sør-Øst Kvalitet, medvirkning, prioritering

Forskningsfinansiering i Helse Sør-Øst Kvalitet, medvirkning, prioritering Forskningsfinansiering i Helse Sør-Øst Kvalitet, medvirkning, prioritering Administrerende direktør Bente Mikkelsen, Helse Sør-Øst RHF NSG seminar, 3.november 2010 Helse Sør-Øst og UiO har blitt en gigant

Detaljer

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF 2013-2018 Innhold Innledning... 2 Forankring... 2 Mål og strategi... 2 Ambisjon... 2 Målsetninger... 2 Fokusområder... 3 Forskningssystem... 5 Samarbeidspartnere...

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret

Fagevalueringen oppfølging ved DMF. Fakultetsstyret Fagevalueringen oppfølging ved DMF Fakultetsstyret 30.04.2014 Fagevalueringen - et verktøy for fakultetet i nå strategiske mål Heve kvaliteten på forskning og utdanning Rekruttering Karriereplaner Infrastruktur

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Klinikk psykisk helse og avhengighet Handlingsplan forskning 2015 Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015: Denne handlingsplanen er en revisjon av tidligere handlingsplan for perioden 2012-2014basert

Detaljer

Forskningsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Forskningsstrategi Oslo universitetssykehus HF Forskningsstrategi 2010 2015 Oslo universitetssykehus HF Innledning Oslo universitetssykehus styrker norsk helsevesen. Oslo universitetssykehus er Norges største sykehus. Sykehuset leverer spesialisthelsetjenester

Detaljer

Skreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi?

Skreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi? Skreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi? Kjetil Taskén Bioteknologisenteret og Norsk senter for molekylærmedisin Universitetet i Oslo

Detaljer

Universitetsbibliotekets strategi

Universitetsbibliotekets strategi 1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen

Detaljer

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU SAMFUNNSOPPDRAG Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste,

Detaljer

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science

Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Om sykehusenes rolle for utvikling av life science Bjørn Erikstein Ekspedisjonssjef 27.09.2010 217 mrd kr Store utfordringer i sektoren Stort potensial for innovasjon 2 Helse- og omsorgsdepartementet Utfordring:

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMKs styre 10. september 2013 TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er

Detaljer

Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF

Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF 1 av 5 Det medisinske fakultet Notat Til: Rektor Kopi til: Instituttledermøtet DMF Fra: Dekanus Stig A. Slørdahl Signatur: Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF Det medisinske fakultet

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Klinikk direktør Jan Harald Røtterud

Klinikk direktør Jan Harald Røtterud Strategi dokument for forskning ved ortopedisk klinikk ved Akershus Universitetssykehus 2011-2016 Introduksjon Klinikkens forskningstrategi skal vise kortsiktig og langsiktig mål for at forskning som drives

Detaljer

Forskningsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Forskningsstrategi Oslo universitetssykehus HF Forskningsstrategi 2011 2015 Oslo universitetssykehus HF Innledning Oslo universitetssykehus styrker norsk helsevesen. Oslo universitetssykehus er Norges største sykehus. Sykehuset leverer spesialisthelsetjenester

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet. S-SAK Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset 1 av 6 Det medisinske fakultet 2013/11896 Styreperiode 2013-2017 Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: LOSAM, Fakultetsledermøtet Fra: Dekan Stig

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 1 Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 2 Medisinsk teknologi i utvikling 3 4 Ambulansetjenesten 5 Hjernekirurgi 6 7 Hvem har stått for den medisinskteknologiske

Detaljer

Forskningsstrategi. for. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

Forskningsstrategi. for. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Forskningsstrategi for Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering arbeider i dag innenfor feltene

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

FORSKNINGSSTRATEGI FOR VESTRE VIKEN

FORSKNINGSSTRATEGI FOR VESTRE VIKEN Forskningsstrategi 2014 2017 FORSKNINGSSTRATEGI FOR VESTRE VIKEN 2014 2017 1. Innledning Helseforskning er virksomhet som utføres med anerkjente vitenskapelige metoder for å frembringe ny kunnskap og erkjennelse

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

Forskningsstrategi Akershus universitetssykehus. Versjon

Forskningsstrategi Akershus universitetssykehus. Versjon 1 Forskningsstrategi 2012-2016 Akershus universitetssykehus Versjon 140413 2 1. Innledning Akershus universitetssykehus (Ahus) har gjennomgått store endringer både organisatorisk og aktivitetsmessig de

Detaljer

HODs arbeid med forskning og innovasjon

HODs arbeid med forskning og innovasjon HODs arbeid med forskning og innovasjon Marianne van der Wel Rådgiver Seksjon for forskning og utvikling Helse- og omsorgsdepartementet Oktober 2012 Forskning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon som

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter Universitetet i Oslo Juridisk Fakultet/Norsk Senter for Menneskerettigheter Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter 2015-2018 Innledning Norsk senter for menneskerettigheter er et fler- og tverrfaglig

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

Midlertidig tilsatte sykehusforskere

Midlertidig tilsatte sykehusforskere Forskningspolitisk seminar 2. november 2010 Midlertidig tilsatte sykehusforskere Erlend B. Smeland Direktør forskning, innovasjon og utdanning Oslo universitetssykehus Disposisjon Forskning i helseforetakene

Detaljer

Handlingsplan forskning

Handlingsplan forskning Handlingsplan forskning 2016-2017 Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo universitetssykehus 1 Om handlingsplanen: Handlingsplanen er utarbeidet på grunnlag av Forskningsstrategi 2016-2020 for Oslo universitetssykehus

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2009 Endokrinologisk forskningsgruppe

ÅRSRAPPORT 2009 Endokrinologisk forskningsgruppe 1 ÅRSRAPPORT 2009 Endokrinologisk forskningsgruppe 1. INNLEDNING Endokrinologisk forskningsgruppe ble etablert våren 2009 med professor som leder. Gruppen består av 15 aktive forskere. Forskningsfelt inkluderer

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2011 Erstatter dokument fra januar, 2010

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2011 Erstatter dokument fra januar, 2010 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2011 Erstatter dokument fra januar, 2010 09.12.2010 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2011 Hensikten med dette dokumentet er å kommunisere

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet og Saksfremlegg til Styret ved St. Olavs Hospital HF

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet og Saksfremlegg til Styret ved St. Olavs Hospital HF 1 av 5 Det medisinske fakultet Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet og Saksfremlegg til Styret ved St. Olavs Hospital HF Til/Utvalg: Fakultetsstyret ved DMF og Styret for St. Olavs

Detaljer

Oslo universitetssykehus

Oslo universitetssykehus i universitetssykehus Hvordan støtte opp om kliniske forskning? Peder Heyerdahl Utne Avdeling for forskningsadministrasjon, Oslo universitetssykehus Administrerende direktør Bjørn Erikstein Økonomi, juridisk

Detaljer

Program for Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin SLUTTRAPPORT

Program for Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin SLUTTRAPPORT Program for Pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin 2001 2005 SLUTTRAPPORT 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 3 2. Programmets mål s. 3 3. Budsjett s. 3 4. Prosjektportefølje s. 4 5. Øvrige

Detaljer

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet Direktør forskning, innovasjon og utdanning Erlend B. Smeland, OUS Forskning i helsesektoren Forskning en av

Detaljer

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008

Sakkyndig vurdering av. Strategy Group for Medical Image Science and Visualization. Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Sakkyndig vurdering av Strategy Group for Medical Image Science and Visualization Torfinn Taxt, Universitetet i Bergen, Norge, mars 2008 Innledning Bakgrunn for vurderingen er dokumentene i mappen med

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Strategi for forskning i Helgelandssykehuset

Strategi for forskning i Helgelandssykehuset Strategi for forskning i Helgelandssykehuset 2017-2021 Innledning Forskning en av de fire lovpålagte hovedoppgavene for helseforetakene i Lov om Spesialisthelsetjenester 1. Det er en virksomhet som utføres

Detaljer

Akademisk frihet under press

Akademisk frihet under press Akademisk frihet under press 17.November 2015 Unni Steinsmo October 2015 Dette er SINTEF Overgangen til en bærekraftig økonomi Our responsibility: To take care of the environment, To manage the resources,

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Nettverksarbeidet ved OUS

Nettverksarbeidet ved OUS Nettverksarbeidet ved OUS Nettverksleder/prosjektkoordinator Carin Granlund Enhet for utprøvende kreftbehandling Seksjon for klinisk kreftforskning og kompetanseutvikling Agenda Bakgrunn Formål og organisering

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten

Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten Forskernettverk som «forskningslab» for allmennpraksis og tannhelsetjensten Smuler og brød Forskningsmidler og forskningsinfrastruktur i primærhelsetjenesten ( smuler ) vs. spesialisthelsetjenesten ( brød

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Instituttseminar sept.03

Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Instituttseminar sept.03 Translating basic science into clinical practice Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Instituttseminar 10-11 sept.03 Stig A. Slørdahl Instituttleder 1 GRATULERER MED 1 ÅRS DAGEN ISB etablert 1.september

Detaljer

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Nina K. Vøllestad Programmet er finansiert gjennom en bevilgning på kr 32 mill kr fra Samt gjennom bidrag fra institusjonene:

Detaljer

Fra idé til prosjekt: Forskning på Avdeling voksenhabilitering Ahus Inspirasjon fra Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 2012

Fra idé til prosjekt: Forskning på Avdeling voksenhabilitering Ahus Inspirasjon fra Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 2012 Fra idé til prosjekt: Forskning på Avdeling voksenhabilitering Ahus Inspirasjon fra Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 2012 Hvordan bygge opp forskning fra skratch? Etablering og utvikling av

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Velkommen til nettverksmøte!

Velkommen til nettverksmøte! Wireless life science Testbed and Network WTN Trådløs pasient Velkommen til nettverksmøte! SINTEF, Oslo, 7. desember 2006 Dag Ausen SINTEF IKT Prosjektleder WTN Dag.Ausen@sintef.no Mob: 930 59 316 Agenda

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det medisinsk-odontologiske fakultet

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det medisinsk-odontologiske fakultet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Forskningsavdelingen Referanse Dato 2009/1942-LAJE 01.04.2009 Forskningsmelding 2008-2009 I. Generell omtale skal arbeide for å utvikle forskergrupper som er robuste,

Detaljer

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd?

Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? 1 Regionale strategiske forskingssatsinger hva har vi oppnådd? Ole-Jan Iversen LBK, DMF, NTNU Strategiske satsinger, Helse-Vest 2 Hvorfor forske i helseforetakene? I følge Spesialisthelsetjenestelovens

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

Strategisk plan 2025

Strategisk plan 2025 Strategisk plan 2025 Vår visjon Det odontologiske fakultet skal fortsatt være den ledende institusjonen for utdanning og forskning i Norge innen sitt fagområde. Vi tar mål av oss til å bli blant de ledende

Detaljer

Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015. Utvikling av NorPedMed

Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015. Utvikling av NorPedMed Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015 Utvikling av NorPedMed Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn St.meld. nr. 18 (2004-2005) (Legemiddelmeldingen) Stortinget ber Regjeringen

Detaljer

Utkast Strategisk plan 2025

Utkast Strategisk plan 2025 Utkast Strategisk plan 2025 Vår visjon Det odontologiske fakultet skal fortsatt være den ledende institusjonen for utdanning og forskning i Norge innen sitt fagområde. Vi tar mål av oss til å bli blant

Detaljer

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 Dag Kavlie Spesialrådgiver, Innovasjonsdivisjonen, Norges forskningsråd 1. Erfaringer med rapportering Fremdriftsrapporter

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR FORSKNINGSAKTIVITETEN I SYKEHUSET INNLANDET. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR FORSKNINGSAKTIVITETEN I SYKEHUSET INNLANDET. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 26.05.16 SAK NR 038 2016 FORSKNINGSAKTIVITETEN I SYKEHUSET INNLANDET Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar rapporten om forskningsaktiviteten i Sykehuset Innlandet til orientering.

Detaljer