Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser"

Transkript

1 Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: Kommentarer må være sendt senest Navn Organisasjon, tiltak, instans Sjur Seim, fagsjef Divisjon psykisk helsevern Kommentar nummer Kapittel /side / spørsmål / dissens: Kommentarer: 1 Generelt Utkastet til retningslinje fremstår som en grundig og faglig velfundert kunnskapsoppsummering. Den er imidlertid svært omfangsrik, og det vil bli krevende å holde den oppdatert som retningslinje. For implementering i praksis ville det være fint med en betydelig nedkortet nasjonal veileder, med henvisninger til kunnskapsgrunnlaget i det foreliggende utkastet til retningslinje. Et alternativ er å utarbeide en betydelig kortere nasjonal retningslinje, med kunnskapsoppsummeringen som vedlegg. Det bør fremgå klarere av retningslinjen at utredning og behandling skal iverksettes etter BEON-prinsippet, m.a.o. at utredning og behandling av psykoselidelser fortrinnsvis skal foregå lokalt, ambulant og poliklinisk, jf vedlegg 1. 2 Helsedirektoratets høringsspørsmål 1 Retningslinjen bidrar til å tydeliggjøre elementene som nevnes i høringsspørsmål 1. Retningslinjen bærer imidlertid preg av et voksenperspektiv. For å oppnå målsetningen om kort varighet av ubehandlet psykose bør retningslinjen være mer eksplisitt i forhold til behovet for systemforbedringer og kompetanseheving innen psykisk helsevern for barn og unge (PHBU), og samhandling mellom PHBU og kommunale tjenester, jf kommentar nummer 3. Det foreslås at alle BUP skal ha tilgang til et poliklinisk ambulant team for tidlig intervensjon for barn/ungdom med psykose (TIPS), og for barn/ungdom i risiko for utvikling av psykose (UHR). For flere detaljer vises til vedlegg 1. Divisjon psykisk helsevern Side 1

2 3 Helsedirektoratets høringsspørsmål 2 4 Helsedirektoratets høringsspørsmål 3: Virkemidler for god implementering Behandlingslinjen (side 82): - Tidslinjen i behandlingslinjen synes å være satt opp med utgangspunkt i døgnenheter. Det er (også) behov for en behandlingslinje der tidslinjen er tilpasset poliklinisk og ambulant utredning og oppfølging. - Med det detaljeringsnivået behandlingslinjen for øvrig legger opp til, bør vurdering av suicid- og voldsrisiko inn som obligatoriske elementer på dag 1. Vedrørende samhandling: Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) er ikke nevnt i samhandlingskapitelet. Retningslinjens samhandlingskapitel må få et eget avsnitt om samhandling mellom kommune og PHBU. Vi foreslår også at det utformes forpliktende samarbeidsavtaler mellom PHBU og kommunene om at BUP-medarbeidere med kompetanse på psykoselidelser regelmessig skal ha ute-dag ved skolehelsetjenesten på de videregående skolene. Her skal BUP s medarbeidere bl.a. ha vurderingssamtaler med ungdom som helsesøster vurderer kan være i risiko for utvikling av alvorlig psykisk lidelse. For flere detaljer vises til vedlegg 1. Den enkelte virksomhet bør oppmuntres til å gjøre opp status for egen praksis pr. i dag, samholde dagens praksis med føringene i den nasjonale retningslinjen og sette opp en langsiktig målsetning for nødvendige forbedringer, sette seg realistiske delmål innenfor overskuelige tidsfrister, og arbeide etter Demings sirkel, jf Helsedirektoratet 2011 (IS-1914): Kvalitet og kompetanse. Om hvordan tjenestene til mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer kan bli bedre. 5 5/Side 34 Brukermedvirkning. Tjenesteapparatets holdning til brukernes rolle må endres. Uheldig generalisering om tjenesteyterne, selv om den muligens er politisk korrekt. Nasjonal retningslinje bør fortrinnsvis spesifisere hva man skal strekke seg etter Barn som pårørende. I lys av betydningen av omsorg og tilknytning for risiko for utvikling av alvorlig psykiisk lidelse foreslår vi følgende anbefaling: Barn av foreldre med psykose skal følges opp etter lovkravene. Problemer med å fungere i foreldrerollen er den av symptombildet i faser med psykose. Anbefalingen gis grad A /Anbefaling 5 og 6 Vektlegging av en god relasjon bør settes til A, ikke til C Det er ønskelig med en nærmere konkretisering av hvordan kontinuiteten skal ivaretas i perioder der pasienten trekker seg tilbake. Denne konkretiseringen bør knyttes til den nye forskriften om koordinatorer i 1. og 2. linjetjenesten. Divisjon psykisk helsevern Side 2

3 8 10.6/Anbefaling I forhold til omfanget av kompliserende rusproblematikk ved psykoselidelser er omtalen av rusproblemer meget kortfattet. Derfor bør det refereres eksplisitt i fulltekst til nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse (Helsedirektoratet 2011), ikke bare refereres med tall i parentes (85) I avsnitt 11.2 omtales risikofaktorer for suicid. Vi foreslår en tilsvarende omtale av risikofaktorer for vold under avsnitt 11.3, spesielt forhold ved hallucinatorisk stemmehøring og vrangforestilinger. (Ref.: Drap i Norge i perioden ) Det foreslås at HoNOS nevnes som supplement til GAF for global vurdering av funksjon, og at ergoterapiutredning konkretiseres i spesifikke verktøy som AMPS og WHO s International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF) VUP 4 uker: Dette er en felles utfordring for kommunehelsetjenesten, PHBU og VOP. VUP er i stor grad (også) en samhandlingsindikator Flerfamiliegrupper. Det er uklart om det refereres til grupper med flere familier, eller til en spesifikk metode. Det anbefales at retningslinjen refererer til de (antatt) virksomme elementene i ulike tilnærminger til familiearbeid, ikke til spesifikke enkeltmetoder Kunstterapi. Referansene til dette avsnittet omhandler i hovedsak musikkterapi, og de referansene gir usikkert grunnlag for å skille mellom spesifikke effekter av intervensjonen i forhold til uspesifikke. Det anbefales en bredere gjennomgang av det empiriske grunnlaget for å gi kunstterapi anbefalingsgrad A /Anbefaling 45 Grunner til at man ikke anbefaler rutinemessig tilbud om antipsykotiske legemidler til pasienter med såkalte høyrisikotilstander bør presiseres [Uklart om medisinering av pasienter uten sikre psykosesymptomer har forebyggende effekt; fare for å gjøre pasienter kontrære til medikasjon de kan komme til å trenge i fremtiden, dersom en gir slik medikasjon og de skulle få bivirkninger; uklart om antipsykotisk medikasjon kan ha uheldig effekt på hjerner som fortsatt er i utvikling (viktigere hos ungdom enn hos eldre); uheldige å behandle falske positive] /Anbefaling 55 Vi ber om en presisering i forhold til at slik oppfølging kan foregå i samarbeid med fastlege, slik at ansvaret for oppfølgingen kan overføres til fastlege når dette vurderes som hensiktsmessig. Divisjon psykisk helsevern Side 3

4 Kosttilskudd. Det foreslås at retningslinjen tar inn en anbefaling om at pasienter med høy risiko for psykoseutvikling bør anbefales tilskudd av omega-3- fettsyrer, anbefalingsgrad B, jf vedlegg ECT i kombinasjon med antipsykotisk behandling: Nyere Cochrane referanse: Prathap Tharyan, Live E Adams, October 2009: Electroconvulsive therapy for schizophrenia Ekvivalenstabell og definerte daglige døgndoser. Paliperidon/9-OH-risperidon (Xeplion ) bør føyes til listen over vanlige antipsykotiske legemidler Uklar effekt av støttende tilnærming/terapi ved psykose, mulig bedre effekt i kombinasjon med kognitiv terapi. Ref Cochrane ; Supportive therapy for schizophrenia Lucy A Buckley, Tor ACL Pettit, Clive E Adams March Individual Placement and Support (IPS) har fått en A gradering i anbefalingen og oppsiktsvekkende gode resultater. Integrasjon mellom behandling og ordinært arbeid med støtte er det sentrale med denne behandlingsmodellen. I og med at IPS er en integrert del av behandlingen, bør IPS også vektlegges i kap 13 om behandling. Ref Burns et al, 2007; European Randomised Controlled trials of IPS evidence based supported employment. Establish close integration with mental health treatment teams. Se for detaljer i ref; Bond 2009 Generelt lite støtte i bruk av andre typer arbeidsrettede tiltak, Se Cochrane ref; Vocational rehabilitation for people with severe mental illness Ruth Crowther, Max Marshall, Gary R Bond, Peter Huxley, November 2010 Utfylt skjema sendes eller Helsedirektoratet, avdeling psykisk helsevern og rus Att: Karin Irene Gravbrøt (Saksnr. 11/7850) Postboks 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo Divisjon psykisk helsevern Side 4

5 Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Innspill til Ahus høringssvar ved Håkon Ruud Kvalitetsrådgiver, Avdeling for barn og unges psykiske helsevern (ABUP) Psykologspesialist, klinisk voksenpsykologi og klinisk barne- og ungdomspsykologi Vedlegg 1 (side 1 av 5) Innledning Hovedperspektivet som ligger til grunn for denne vurderingen av utkastet til retningslinje er: psykisk helse/lidelse hos barn og ungdom og retningslinjens evne til å bidra til kortere varighet av ubehandlet psykose (VUP). Innenfor tiltaksapparatet vil særlig Psykisk helsearbeid for barn og unge og Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) være aktuelle områder i denne forbindelse. I tillegg vil det gis noen generelle vurderinger/innspill, samt noen detaljer. Generelle kommentarer Generelt fremstår utkastet til retningslinje som faglig grundig, godt og detaljert. Detaljeringsgraden er en styrke, da det bidrar til å redusere rommet for tolkning og dermed ulik praksis. Likevel må det påpekes at retningslinjen har blitt svært voluminøs. Dette kan føre til fare for at det viktige kan komme noe i skyggen av det mindre viktige. Utkastet kan fortone seg noe ordrikt og gjentagende, og en kan få inntrykk av at ulike forfattere har skrevet ulike kapittel og avsnitt. Ved en kritisk faglig og redigeringsmessig gjennomgang, bør antall sider kunne reduseres med 10-20%. Lesbarhet og nytteverdi vil vinne på en slik gjennomgang. Psykoselidelser hos barn og ungdom Generelt bærer retningslinjen preg av et voksenperspektiv. Dette er paradoksalt når en av hovedintensjonene er å bidra til tidlig oppdagelse og intervensjon. Det kan virke som man ikke helt har tatt inn over seg at nyere forskningen tyder på at en betydelig andel av psykoselidelsene debuterer allerede i ungdomsalderen. I avsnitt 8.2 (s 61) refereres at Schimmelmann et al (2007) som fant at nær 20% av pasienter med affektiv og schizofreniform psykose hadde debut under 18 år. Det er imidlertid svært interessant at i den samme studien fant man at nær 50% av de som tilfredsstilte kriteriene for schizofreni etter DSM-4 kriteriene var under 18 år. Dersom dette er et generelt holdbart funn, betyr det at nær halvparten av mennesker med schizofreni etter DSM-4 kriteriene, bør diagnostiseres innen psykisk helsevern for barn og unge (PHBU). Dessverre er det fortsatt slik at de færreste diagnostiseres så tidlig. Dette gir alt for mange ungdommer en lang varighet av ubehandlet psykose, med medfølgende kraftig svekket prognose for tilfriskning og helbredelse. Chuma J, Mahadun P. (2011) konkluderer i sin systematiske gjennomgange av prospective studies investigating the predictive validity of prodromal criteria in schizophrenia med at Both ultra-high-risk criteria and basic-symptoms criteria are useful in predicting the development of schizophrenia among high-risk populations. Dette gir psykisk helsevern både større mulighet og større ansvar for et godt forebyggende arbeid overfor ungdom og voksne i risiko for utvikling av denne svært alvorlige psykiske lidelsen. Divisjon psykisk helsevern Side 5

6 Vedlegg 1 (side 2 av 5) Psykisk helsevern for barn og unge Det er sterk evidens for at kort varighet av ubehandlet psykose gir betydelig bedret prognose. Retningslinjen tar mål av seg til å bidra til dette. Ut fra forskningsfunnene nevnt ovenfor, vil altså systemforbedringer og kompetanseheving innen psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og i samhandling mellom barne- og ungdomspoliklinikkene for psykisk helsevern (BUP) og kommunens aktuelle tjenester (se også avsnittet om samhandling nedenfor), kunne gi vesentlig bidrag til reduksjon i VUP for nær halvparten av de med de mest alvorlige psykoselidelsene. Det er derfor en svakhet at det ansvaret som hviler på BUP ikke kommuniseres tydeligere i retningslinjen. PHBU har viktige grunnlags kompetanse i forhold til normal utvikling og patologisk utvikling hos barn og ungdom. Dette er en kompetanse psykisk helsevern for voksne i mindre grad besitter. PHBU har altså viktige faglige forutsetninger for å bidra til tjenester av høy kvalitet til barn og ungdom med psykose/risiko for psykose. Tilbudet til disse gruppene bør følgelig i hovedsak være forankret i PHBU. Videre er det viktig at ambulante spesialteam for psykose ikke organiseres for fjernt fra de allmennpolikliniske teamene i BUP. Dette for å sikre kompetanseutveksling begge veier, gjennom at medarbeiderne ved poliklinikkene får anledning til direkte klinisk samarbeid om konkrete pasienter med TIPS teamet. Dermed settes også de allmennpolikliniske BUPteamene bedre i stand til å oppdage tidlige tegn på psykose/risiko for psykose og å sørge for å få disse pasientene utredet av spesialteamet. 3 Alle BUP skal ha/ha tilgang til et poliklinisk ambulant team for tidlig intervensjon for barn/ungdom med psykose (TIPS) og for barn/ungdom i risiko for utvikling av psykose (UHR). Teamet skal ha stort nok opptaksområde til å få tilstrekkelig mengde- og breddeerfaring. Videre skal teamet være organisert og ha sine arbeidsoppgaver utformet slik at en gjensidig kompetanseutveksling kan finne sted mellom TIPS-teamet og de allmennpolikliniske teamene ved BUP. A Er kapittelet om samhandling og ansvarsdeling dekkende? Dette er et av direktoratets høringsspørsmål. Et av de viktigste forholdene som gjør det vanskelig å få redusert VUP i Norge på varig basis, er måten helsetjenestene er organisert på, altså det skarpe organisatoriske og finansielle skillet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette skillet har en sterk tendens til å føre til barrierer i tilbudene, der den enkelte tjenesten blir vel så opptatt av å ansvarliggjøre den andre, som å ta sitt eget ansvar. I dette spillet benyttes dessverre fortsatt strategien; ikke mitt bord, men ditt. Kampen om å skyve fra seg ansvar foregår begge veier mellom nivåene. Det er flere faktorer som gir næring til denne type uheldig spill: når tjenestene har dårlig kapasitet, står i fare for fristbrudd og/eller har vanskelig økonomi, blir det viktig å få andre til å gjøre jobben. Gitt denne type organisering, blir det spesielt viktig at kravene om samhandling og sam-ansvar er formulert entydig og ufravikelig. Dette kan ikke sies å være tilfelle med retningslinjens samhandlingskapitel. Det er viktig at man i egne avsnitt forsøker å tydeliggjøre hver av tjeneste nivåenes ansvar, slik retningslinjen gjør i bl.a. avsnittene 15.2 og For å motvirke ikke mitt bord, men ditt- spillet er det imidlertid i tillegg nødvendig å bli helt tydelig på konkrete krav til samhandling, noe det gis enkelte forslag til nedenfor. Divisjon psykisk helsevern Side 6

7 Vedlegg 1 (side 3 av 5) Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom (s145-6) er for utydelig tegnet inn i samhandlingen for å oppnå tidlig oppdagelse av ungdom med psykoselidelse. Likeledes er deres potensial for bidrag inn behandling, oppfølging og tilrettelegging for ungdom med psykoselidelse ikke tydeliggjort. Grunnen til at skolehelsetjeneste og helsestasjon bør tillegges en viktig rolle, er at dette er vel etablerte tjenester, som når hele årskullene, de innehar viktig lokal miljøkunnskap, er lavterskel og oppfattes lite stigmatiserende. Dessuten påpeker retningslinjen (s 147) ganske riktig, at ungdom benytter fastlegen i liten grad (6-11%). Derfor er det en bedre strategi å satse på tilbud som ungdom i større grad naturlig benytter seg av, dvs. å gå med og utnytte tyngdekraften, isteden for å forsøke å grave kunstige kanaler for ungdoms hjelpsøkende atferd. Disse kommunale tjenestene er imidlertid avhengig av spesialisthelsetjenestens aktive bidrag ved at BUP-poliklinikker må forpliktes til å ha faste ute-dager her. BUP s medarbeidere kan da møte ungdom som skolehelsetjenesten / helsestasjonen har behov for vurdering av og samarbeid i forhold til. Direkte samhandling rundt aktuelle brukere og pasienter er dessuten den mest effektive form for faglig kompetanseheving begge veier mellom helsetjenestenivåene, og kan også bidra til å bygge ned myter om hverandres tjenester. I det hele tatt er krav til at kommune- og spesialisttjenestene driver tilbud sammen, alá det som over er beskrevet ovenfor mellom BUP og skolehelsetjeneste/helsestasjon, for lite poengtert i utkastet. Det er bra at ACT-team gis gradering A, men dette er et tilbud overfor pasienter med svært komplekse tilstander langt ute i deres sykdomsforløp. For å redusere VUP og dermed bedre prognosen for pasienter med fare for psykoseutvikling bør også BUP s tilstedeværelse i skolehelsetjeneste/helsestasjon graderes A. 3 Det skal utformes forpliktende samarbeidsavtaler mellom PHBU og kommunene om at BUP medarbeidere med kompetanse på psykoselidelser regelmessig skal ha ute-dag ved skolehelsetjenesten på de videregående skolene. Her skal BUP s medarbeidere bl.a. ha vurderingssamtaler med ungdom som helsesøster vurderer at kan være i risiko for utvikling av alvorlig psykisk lidelse A Til sist må det nevnes at det er påfallende at psykisk helsevern for barn og ungdom (PHBU) ikke er nevnt i samhandlingskapitelet. I innledningen til kapitelet (s 157) er det satt inn en ramme med en tekst som oppfordrer aktuelle instanser i kommunene og spesialisthelsetjenesten til å samarbeide fra første gang pasienten kommer i behandling. Det er symptomatisk i forhold til retningslinjens ensidige voksen-fokus at ikke BUP er nevnt som en av instansene her. Voksen-fokuset understreks ytterligere ved at samhandling mellom kommune og DPS er viet et eget avsnitt (avsnitt 15.6, s 160), mens det ikke finnes noe tilsvarende avsnitt for samhandling mellom BUP og kommunen. De kommunale instanser som yter service til ungdom er til dels helt andre (barnevern, helsestasjon, skolehelsetjeneste, skole, barnehage, PPT, m.fl.) enn de som yter service til voksne. Altså har BUP en svært ulik kontaktflate med kommunene enn DPS. Retningslinjens samhandlingskapittel må få et eget avsnitt for Samhandling mellom kommune og BUP Videre er det overraskende, men kanskje realistisk, at fastlege ikke er nevnt i kapitelet, gitt den rolle helsemyndighetene gjennom år har tiltenkt disse å spille i pasientenes liv. Divisjon psykisk helsevern Side 7

8 Diverse innspill til andre konkrete detaljer i utkastet til retningslinje: Vedlegg 1 (side 4 av 5) Beste effektive omsorgsnivå, BEON-prinsippet (tidligere LEON-prinsippet) Det er en svakhet at retningslinjen ikke tydeligere understreker at BEON-prinsippet. Forskning viser at prognosen i de aller fleste tilfeller blir best når utredning og behandling av pasienter med psykose/risiko for psykose gjennomføres poliklinisk eller ambulant. Døgn- og sykehusinnleggelse vil være nødvendig i en del spesielt komplekse tilfeller og i tilfeller der alvorlig selvmords- eller voldsrisiko er tilstede. For ungdom er BEON-prinsippet særlig viktig med tanke på i størst mulig grad å sikre deltakelse i naturlig miljø og aktiviteter og redusere sannsynligheten for kronifisering. Det tydeliggjøres i retningslinjen at utredning og behandling av psykoselidelser fortrinnsvis skal foregå lokalt, ambulant og poliklinisk Barn som pårørende I lys av hvor viktig omsorg og tilknytning er for risiko for utvikling av alvorlige psykiske lidelser og likeledes hvor sentral arvelighet er for slik risiko, er det uheldig at det ikke har blitt gitt en anbefaling med gradering (s 37f) for oppfølging av barn til foreldre med psykose. (se også pkt Gravide og ammende nedenfor) 1 Barn av foreldre med psykose skal følges opp etter lovkravene. Problemer med å fungere i foreldrerollen er en del av symptombildet i faser med psykose A 6.2 Relasjonens betydning Det er betydelig evidens for at relasjonen mellom behandler og pasient kan være helt avgjørende for utfallet av behandling. Det må derfor være en glipp som har ført til at anbefalingen (s 40) er gradert med en C og ikke med en A 3 Det må legges til rette for et godt personlig møte og en god relasjon mellom bruker og fagperson A 17.4 Gravide og ammende Her (s 180) siteres Melle m.fl. (2002) på at Barn av mødre med schizofrenidiagnose kan være mer omsorgskrevende spedbarn enn vanlig. Dette kan ha sammenheng med vansker med regulering av sult-/metthetsfølelse, søvnrytme, oppmerksomhet og motorikk. Slik dette er formulert her, kan en få inntrykk av at schizofrene mødre har en tendens til å få særlig omsorgskrevende barn, altså at dette er en egenskap ved barna. Nyere forskningen på samspill og relasjon mellom spebarn og omsorgsgiver viser hvor avgjørende det inntonede og synkrone samspillet er for spebarnets utvikling. Det er mulig at det i faser av en psykose kan være vanskelig for omsorgsgiver å gå inn i et slikt nyansert samspill med barnet. Sitatet fra Melle m.fl. (2002) kan gi leseren et begrenset og dermed feilaktig inntrykk og bør enten gis mer kommenterende tekst eller kuttes ut. Videre bør det inn et kule-punkt i anbefalingene for oppfølging under graviditet og spedbarnstid vedrørende tilbud om vurdering av og hjelp til å etablere og opprettholde godt nok samspill med barnet. Både helsestasjon og Spe- og småbarnsteamene ved BUP har kompetanse til å yte slikt tilbud. Divisjon psykisk helsevern Side 8

9 Vedlegg 1 (side 5 av 5) Kosttilskudd Flere studier tyder nå på at enkelte former for omega-3-fettsyrer kan redusere risiko for utvikling av psykose hos pasienter med høy risiko for psykoseutvikling (s 134), se bl.a. Amminger m.fl. (2010). I og med at dette dreier seg om mulig forebygging av en svært alvorlig lidelse og tilskudd av slike fettsyrer i moderate doser er uten risiko for bivirkninger, burde retningslinjen anbefale slike tilskudd for pasienter i UHR-gruppen. 3 Pasienter med høy risiko for psykoseutvikling bør anbefales tilskudd av omega-3-fettsyrer B Referanser: G. Paul Amminger, MD; Miriam R. Schäfer, MD; Konstantinos Papageorgiou, MD; Claudia M. Klier, MD; Sue M. Cotton, PhD; Susan M. Harrigan, MSc; Andrew Mackinnon, PhD; Patrick D. McGorry, MD, PhD; Gregor E. Berger, MD. Long-Chain W-3 Fatty Acids for Indicated Prevention of Psychotic Disorders. A Randomized, Placebo-Controlled Trial. Arch Gen Psychiatry. 2010;67(2): Chuma J, Mahadun P. Predicting the development of schizophrenia in high-risk populations: systematic review of the predictive validity of prodromal criteria. Br J Psychiatry Nov;199(5): Melle I, Johansen R. De usynlige barna - når mor eller far har schizofreni. Tidsskr Nor Lægeforen 2002;122(23): Schimmelmann BG, Conus P, Cotton S, McGorry PD, Lambert M. Pre-treatment, baseline, and outcome differences between early-onset and adult-onset psychosis in an epidemiological cohort of 636 first-episode patients. Schizophr Res 2007;95(1-3):1-8. Divisjon psykisk helsevern Side 9

Høringssvar; Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling

Høringssvar; Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling Til - Helsedirektoratet Oslo, 29. februar 2012 Ref: 226/3900/AFJ/ph Høringssvar; Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser I dette høringssvaret kommenteres

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Navn

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Skjemaet

Detaljer

Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen. Kommentarer:

Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen. Kommentarer: Navn Organisasj on, tiltak, instans Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen Nordlandssykehuset psykisk helse og rusklinikken, Rehabiliteringsavdelingen, Enhet for Nysyke med Psykoseproblematikk

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen Haugesund

Rehabiliteringskonferansen Haugesund Rehabiliteringskonferansen Haugesund 2013 Disposisjon Bakgrunnen for JobbResept. Metode Praktisk gjennomføring Resultat Vår visjon "Å øke opplevelsen av mestring og livskvalitet hos den enkelte. Skape

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13 Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud Innhold Betydningen av arbeid i et behandlingsperspektiv Nasjonal satsing

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

r', Helsedirektoratet

r', Helsedirektoratet HELSE ^e^ MIDT-NORD Saksdok.: _-10 14-^'( -0 `-j Mottatt: 0 6 DIS, L^ åj r', Helsedirektoratet Høringsinstanser e Saksbeh.: -Jr;rji t^"1 Arkiv: Deres ref.: Saksbehandler: KGRAV Vår ref.: 1117850 Dato:

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 Hva jeg skal snakke om U@ordringer sea fra Helsedirektoratet innen psykisk helsevern for barn og unge AkGvitetsdata Planlegging av retningslinje

Detaljer

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS 2 3 4 Mental illness and substance use disorders account for

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september Hvem er vi? Her er du Pågående fagutviklingsprosjekter 1. Barneansvarlig 2.. 3. Etterlevelsesgruppe

Detaljer

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk anne.landheim@sykehuset-innlandet.noinnlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S DAGBEHANDLING OG GRUPPEPOLIKLINIKK E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S Randi-Luise Møgster, Psykiater/klinikkdirektør,

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Høringssvar vedr: Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser 2012

Høringssvar vedr: Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser 2012 Fra: St Olavs Hospital Divisjon psykisk helsevern Høringssvar vedr: Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser 2012 Hovedsvar Hovedpunkter Må kortes betydelig

Detaljer

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING

Detaljer

Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF

Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF Den forventede levetid er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlige

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose?

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Kjersti Karlsen Psykologspesialist OUS TIPS Sør-Øst Hvorfor fokus

Detaljer

Kirsti Silvola. Karin Holt

Kirsti Silvola. Karin Holt Kirsti Silvola Utdanning: Psykiater og psykoterapeut i individuell psykoterapi. Gruppepsykoterapeut med psykodramametode. Erfaring: Jeg har lang erfaring som psykoterapeut med individer og terapi- og rehabiliteringsgrupper

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst

Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst TIPS Sør-Øst Oslo, 28.02.2012 Høring - Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Nasjonal retningslinje for utredning og behandling av bipolar lidelse

Nasjonal retningslinje for utredning og behandling av bipolar lidelse Elektronisk høringsskjema Nasjonal retningslinje for utredning og behandling av bipolar lidelse Høringsperiode: 29.09. 2011 01.01. 2012 Kommentarer må være sendt seinest 01.01. 2012 Kommentar nummer Skjemaet

Detaljer

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien Psykolog Anders Løvdahl BUP - en del av Barne- og Familieklinikken BUP, Habiliteringstjenesten, Pediatri og Gyn/føde/barsel Dekker Nord-Trøndelag, Sykehuset

Detaljer

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen Roller, ansvar og samhandling Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen 1 Oppdraget: Fortelle om modellen for samhandling i Midt-Troms og Indre Sør-Troms, mellom kommunene og

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide. Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt FORSLAG TIL AVTALE Samarbeidsavtale mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og

Detaljer

Vår dato: Deres ref.: Høringssvar: Høring utkast til veileder habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Vår dato: Deres ref.: Høringssvar: Høring utkast til veileder habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helsedirektoratet, divisjon primærhelsetjenester postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler: Vår ref.: Helene Aksøy 461814 (2014_00528) Vår dato: Deres ref.: 26.09.2014 Høringssvar: Høring

Detaljer

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers 1 Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers MÅL Møte innføringen av nye kommunale oppgaver og plikter innen psykisk helse

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

BHL-Tidlig Inn i Valdres

BHL-Tidlig Inn i Valdres BHL-Tidlig Inn i Valdres Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn Eva Marianne Rønning Psykologspesialist

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Nordbyhagen 16. mai 2011 Vedr.: Brukerstyrte innleggelser i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. ..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. ..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk Disposisjon Hva er en behandlingslinje Hvorfor behandlingslinjer

Detaljer

Helhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet.

Helhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet. TJENESTEA VT ALE MELLOM KO MMUNE, ST. OLA VS HOSPIT AL OG R U SBEHAND LING MID T - NOR GE OM TJENESTER INNEN SV AN GERSKAPSOMSOR G, FØDS ELS HJELP OG BARSELSOMSOR G. TJENESTEA VT ALEN OMF A TTER SAMARBEIDET

Detaljer

Samvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst

Samvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Samvalg Farmasidagene 2015 Simone Kienlin Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Mitt valg Indikasjon samvalg alternativ Medisinsk problem krever valg innebærer

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 9.april 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 9.april 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 9.april 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013

Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013 Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013 The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus Professor,

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer

Poliklinikk for rus og psykisk helse (ROP-poliklinikken) Asker DPS

Poliklinikk for rus og psykisk helse (ROP-poliklinikken) Asker DPS Samledokument fra Asker DPS til Veiviseren: Poliklinikk for rus og psykisk helse (ROP-poliklinikken) Kirkeveien 206 A, 6.etg i Kulturhuset, inngang mot Kirkeveien. Telefon 67 50 20 37 / 39 Åpningstid 8.00

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Lovpålagt lavterskeltilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten Faglig leder ved Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne Brita Strømme 29.04.2013 bse@lorenskog.kommune.no

Detaljer

DE SYKESTE PASIENTENE. Stort behov for samarbeid over alle grenser!

DE SYKESTE PASIENTENE. Stort behov for samarbeid over alle grenser! DE SYKESTE PASIENTENE Stort behov for samarbeid over alle grenser! Knut Michelsen 19. mars 2015 Hva har vi plikt til å tilby våre pasienter med alvorlig og langvarig psykisk sykdom Integrert behandling

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

Individuell jobbstøtte (IPS) forener jobb og behandling

Individuell jobbstøtte (IPS) forener jobb og behandling Individuell jobbstøtte (IPS) forener jobb og behandling Kristin Vold Hjerpås Seksjon oppfølging Arbeids- og velferdsdirektoratet Karin Irene Gravbrøt Avd. psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Individuell

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676)

STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) STRATEGIPLAN 2015-17 FOR SØRLANDET SYKEHUS HF (REF. 14/06676) HØRINGSINNSPILL Høringsinnspill fra: Regionalt nettverkskompetansesenter for læring og mestring i HSØ (Regionalt LMS ) i Fagavdelingen ved

Detaljer

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni Innledning... 11 Del I Når psykosen rammer Kapittel 1 Å være psykotisk... 17 Hva er psykotiske lidelser?... 18 Hva er schizofreni?... 20 Årsaker til schizofreni... 23 Å leve med psykotiske symptomer...

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse

Nasjonal faglig retningslinje for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse Nasjonal faglig retningslinje for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse www.rus-ost.no www.dobbeltdiagnose.no anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Retningslinjen Utgår fra Helsedirektoratet, divisjon

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høringssvar Utkast til nasjonal retningslinje for gravide i LAR og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder

BARNEOMBUDET. Høringssvar Utkast til nasjonal retningslinje for gravide i LAR og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder BARNEOMBUDET Helsedirektoratet v/ Gabrielle Welle-Strand gwe@helsedir.no Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 08/21 10/01695 Tone Viljugrein 21.12.2010 Høringssvar Utkast til nasjonal retningslinje

Detaljer

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn I Høy samtidig forekomst av både rus- og psykiske lidelser i psykisk helsevern

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO

Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO Agenda Betydning av arbeid Betydning av arbeidsledighet Forskning på feltet Individuelle faktorer Barrierer i samfunnet Metoder for arbeidsrehabilitering Arbeid

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker?

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker? Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker? Helse i utvikling 12 Eva Denison, forsker, professor Agenda Kommunens ordinære forebyggende

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle

Detaljer

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapssenteret t - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Fagseminar DM 11.november 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Visjon: God kunnskap

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

FACT-team Kronstad DPS

FACT-team Kronstad DPS FACT-team Kronstad DPS Møte for kommuneoverleger 20. mai 2015 Clarion Hotel Bergen Airport «FACT-team samarbeid med kommunale tenester om oppfølging av personar med psykisk sjukdom» Kronstad DPS o Samlokalisert

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer