MERÅKER KOMMUNE. Budsjett Økonomiplan Ta kontroll over økonomien.

Transkript

1 MERÅKER KOMMUNE Økonomiplan Ta kontroll over økonomien. Rådmannens forslag av

2

3

4 Innholdsfortegnelse Generelt om økonomiplanen 0.1 Hensikten med økonomiplanlegging Økonomiplanens enkelte deler Ansvarsforhold Økonomiplanen og forholdet til årsbudsjettet og annen komm. planlegging... 2 Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Regnskapsresultatet... 3 Regnskapet oppgjort i i balanse... 3 Driftsinntektene... 3 Driftsutgiftene... 4 Utgifter fordelt etter sektor... 4 Investeringene... 4 Finansiering av investeringene... 4 Balanse pr Langsiktig lånegjeld pr Nøkkeltall... 5 Fond pr Finansutgifter/inntekter... 6 Flere nøkkeltall... 7 Likviditet... 7 Oppsummering... 8 Den økonomiske utviklingen så langt i Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt 2. Statsbudsjettet kommunal og moderniseringsdepartementet Hovedmål og prioriteringer Innledning messige prioriteringer for Levende lokaldemokrati En enklere hverdag for folk flest Et sterkere sosialt sikkerhetsnett Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Kommunesektorens inntekter i Kommunesektorens inntekter i Nærmere om kommunesektorens frie inntekter i Helse- og omsorgstjenesten Barn og unge Kommunens rammebetingelser Befolkningsutvikling Utviklingen i befolkningen siste 23 år Prognose for folketall for neste år og for økonomiplanperioden Frie inntekter Skatt og rammetilskudd Eiendomsskatt Konsesjonskraftinntekter Rentekompensasjon for investeringer Konsesjonsavgifter Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift... 28

5 4.5 Langsiktig lånegjeld, finanskostnader- og inntekter Disposisjonsfond Beregnet konsekvensjustert regnskapsresultat Del III - Økonomisk handlefrihet 5.1 Innledning Sentraladministrasjonen og politiske organer Sektor skole, oppvekst og kultur Sektor helse, pleie og omsorg Sektor kommunal utvikling Meråker menighet Kommunal kraftlinje Utlån av startlån Utvidelse av eiendomsskatten Langsiktig gjeld Driftsbelastende finansutgifter Oppsummering Kommunale avgifter og gebyrer Oversikt over foreslåtte endringer for Betalingssatser for skolefritidsordningen (SFO) Betalingssatser for kulturskolen Betalingssatser for opphold i barnehage Egenandeler for pleie- og omsorgstjenester Renovasjon avgiftsgrunnlag og gebyrer Vann, avløp og slam - avgiftsgrunnlag og gebyrer Avgiftsgrunnlag og gebyrer for feiing og tilsyn Gebyr for byggesak, plansak og oppmåling Utleiesatser for skole- og idrettsanlegg Betalingssatser for husleie DEL IV skjemaer Hovedoversikt drift skjema 1A Noter til driftsbudsjettet vedlegg til budsjettskjema 1A skjema 1B Rammestilskuddsmodellen Hovedoversikt investering skjema 2A skjema 2B Vedlegg 2015 og økonomiplan for Meråker menighetsråd Kontrollutvalgets forslag til driftsbudsjett 2015 for kontroll og tilsyn

6 Generelt om økonomiplanen Generelt om økonomiplanen 0.1 Hensikten med økonomiplanlegging Hovedhensikten med økonomiplanlegging er å få kartlagt den økonomiske handlefriheten med sikte på å få fram de økonomiske rammer som de kommunale virksomhetene skal forholde seg til. Ved en stabil utvikling i de økonomiske rammene vil en kunne bidra til en rasjonell og effektiv kommunal forvaltning. I denne forbindelse er det vesentlig at kommunen opparbeider seg økonomiske buffere i økonomisk gode år som kan benyttes i år hvor de økonomiske vilkår er mindre gunstige. Det er også vesentlig at en på forhånd har utarbeidet strategier for hvilke tiltak som skal settes iverk dersom ulike plan-/budsjettforutsetninger ikke viser seg å bli oppfylt. Økonomiplanprosessen skal ende opp i et plandokument hvor det framgår hvordan de økonomiske rammer er fordelt på formål/rammeområder. 0.2 Økonomiplanens enkelte deler Økonomiplanen skal utarbeides etter bestemte retningslinjer og inneholder 4 hoveddeler: 1. Økonomisk statusbeskrivelse - Under del 1 skal det gis en verbal framstilling av hvordan kommunen ser på den økonomiske stillingen pr dags dato. En kan her ta utgangspunkt i sist avlagte årsoppgjør (årsregnskapsdokumentet og årsmeldinga). Den verbale framstillingen skal baseres på så oppdaterte opplysninger som mulig, dvs. en skal kommentere eventuelle endringer i den økonomiske situasjonen fra foregående års regnskap og fram til dags dato. Hovedhensikten med statusbeskrivelsen er å få en bakgrunn for å vurdere den økonomiske handlingsfrihet med sikte på å få fram hvilke tilpasningsbehov eller økonomiske frihetsgrader som foreligger. 2. Konsekvensjustert budsjettoversikt - Under del 2 skal det for å få en oversikt over den økonomiske handlingsfriheten for økonomiplanperioden utarbeides en konsekvensjustert budsjettoversikt. Med utgangspunkt i inneværende års gjeldende budsjett skal en se på konsekvenene av å opprettholde dagens driftsaktivitet. 3. Økonomisk handlefrihet - Når den konsekvensjusterte budsjettoversikten er satt opp, skal det foretas en gjennomgang/vurdering av de økonomiske utgiftsrammene til de ulike kommunale virksomhetene. En skal også ha med en vurdering av inntektspotensialet for kommunen. Spesielt skal det foretas en drøfting knyttet til den avgifts- og egenbetalingspolitikk som har vært ført. Siktemålet er å få fram den faktiske økonomiske handlefriheten. 4. Endelig budsjettoversikt - Gjennom analyser og drøftinger som er skissert foran under del 1-3, har en fått kartlagt de politiske prioriteringer, den økonomiske handlefriheten og behovene for økonomisk tilpasning. Dette skulle således gi et godt utgangspunkt for utarbeiding av den endelige budsjettoversikten. 1

7 Generelt om økonomiplanen 0.3 Ansvarsforhold 44 nr 1 i kommuneloven fastslår en plikt for kommunestyret til å utarbeide økonomiplan. Økonomiplanen skal være rullerende og skal vedtas en gang i året. Økonomiplanen utarbeides samtidig med budsjettet. Det er formannskapet som skal fremme innstilling om økonomiplan til kommunestyret, jfr. lovens 44 nr 6. Med bakgrunn i innstillingen skal kommunestyret behandle økonomiplansaken. Formannskapets innstilling til økonomiplan og årsbudsjett skal legges ut til alminnelig ettersyn minst fjorten dager før den behandles i kommunestyret, jfr. 44 nr 7 og 45 nr 3 i kommuneloven. Kravet i kommunelovens 44 nr 7 og 45 nr 3 om utlegging til alminnelig ettersyn gjelder bare innstillingen i forbindelse med den ordinære, årlige behandlingen av økonomiplanen og årsbudsjettet. Det er således ikke noe krav om utleggelse til ettersyn for innstillinger hvor en foreslår endringer i økonomiplanen eller årsbudsjettet. 0.4 Økonomiplanen og forholdet til årsbudsjettet og annen kommunal planlegging All planleggingsvirksomhet i kommunen skal ses i sammenheng med økonomiplanleggingen, jfr. kommunelovens 5 nr 2, 44 nr 1, 48 nr 4 og 50. Dette innebærer at de hovedpremisser som ligger til grunn i økonomiplanen, ikke kan fravikes i andre planer (årsbudsjett, sektorplaner, kommuneplaner etc.) uten at konsekvensene er vurdert i økonomiplansammenheng. Dersom konsekvensene for økonomiplanen av de øvrige planene er begrensede, i den forstand at det ikke har nevneverdig betydning for kommunens økonomiske handlefrihet, er det ikke et krav at økonomiplanen tas opp til særskilt revidert behandling. Dette gjelder også for behandling av f.eks. sektorplaner, hvor de økonomiske konsekvenser kan være betydelige, men i første rekke fremmes for å få politiske signaler om hvilke retningslinjer kommunen skal arbeide etter i den videre konkrete planlegging. Det forutsettes at det her ikke er snakk om å fatte bindende vedtak som båndlegger økonomiske ressurser. Selv om det ikke kreves revidert behandling av økonomiplanen, bør det som hovedregel være slik at kommunestyret blir orientert om antatt effekt i forholdet til gjeldende økonomiplan. Hensikten er at kommunestyret alltid skal ha opplysninger om de økonomiske konsekvenser av de sakene de behandler. Dersom planene har nevnevedige økonomiske konsekvenser og innebærer konkrete vedtak som binder opp ressurser, kreves det at økonomiplanen tas opp samtidig til revidert behandling. Dersom det i innstillinger til kommunestyret ikke legges opp til endringer som medfører endringer i de obligatoriske tabelloversikter i økonomiplanen, men at kommunestyrebehandlingen fører til endringer, skal som hovedregel kommunestyret raskt bli gjort oppmerksom på hvilke endringer dette har medført for årsbudsjett og økonomiplan. Det vises i denne forbindelse til det som er sagt foran vedrørende endringer som ikke krever revidert behandling av økonomiplanen. Forøvrig vises det til kommunelovens 48 nr 4 vedrørende underskuddsdekning og forholdet til økonomiplanen og til 50 vedrørende forholdet til låneopptak og gjeldsbyrde. Kommunestyret har plikt til å påse at den samlede gjeldsbyrde holdes på et forsvarlig nivå. 2

8 Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Del I Økonomisk statusbeskrivelse Hovedhensikten med statusbeskrivelsen er å få en bakgrunn for å vurdere den økonomiske handlefriheten med sikte på å få fram hvilke tilpasningsbehov eller økonomiske frihetsgrader som foreligger. Statusbeskrivelsen vil bli basert på så oppdaterte opplysninger som mulig og vil ta utgangspunkt i sist avlagte årsoppgjør (regnskapsdokument og årsmeldinga for 2013) samt endringer etter den tid. I noen grad vil det for å se utvikllingen over tid bli foretatt sammenligninger med tidligere år (perioden fra 1999). Statusbeskrivelsen vil bli prensentert ved hjelp av tabeller og forskjellig grafikk samt kommentarer til disse. Regnskapet oppgjort i balanse Regnskapet for Meråker kommune er gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr. 0,-. - og regnskapsregler og tilhørende regnskapstekniske føringer medfører at dette beløpet er noe fortegnet. Reelt viser 2013 et underskudd på ,- kr. Sektorene har til sammen et netto overforbruk med ca. 3,8 mill. kr. I forhold til opprinnelig budsjett er det en inntektssvikt på 0,9 mill. kr. vedr. kalkulatoriske renter på selvkostområdene, lønns- og pensjonsoppgjøret ble knapt 0,3 mill. kr. dyrere enn budsjettert, den kommunale kraftlinja kom ut med 0,5 mill. kr. i netto merkostnad samt at skatter- og rammetilskudd ble 0,1 mill. kr. under budsjett. På den positive siden kommer 0,5 mill. kr. mer i konsesjonskraftinntekt. I årsberetningen vil det bli redegjort for den økonomiske situasjonen for kommunen pr For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og korrigeringene er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Disse korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2013 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på -1,1 mill. kr (underskudd). Regnskapsresultatet Tall i kr Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto avsetninger Finan. invest. regnsk Overskudd/underskudd 0 0 Resultatet er i hovedsak sammensatt slik Nt.dr.utg. i sekt. høyere enn budsj Rentekostnader selvkostområdene 895 Lønnsoppgjør/Pensjonskostnader 272 Underskudd kraftlinje 513 Høyere konsesjonskraftinntekter enn budsj Lavere konsesjonskraftinntekter enn budsj. 26 Lavere sk.innt./rm.tilsk. enn budsj Lavere fin.utg. enn budsjettert Diverse fin. trans Resultat 0 0 Avvikene er i forhold til revidert budsjett. Driftsinntektene kr % Type inntekt Rammetilsk. fra staten ,4 36,6 Skatt på innt. og formue ,9 16,8 Eiendomsskatt ,9 4,6 Konsesjonskraftinntekter ,2 2,6 Sum frie inntekter ,4 60,7 Brukerbetalinger ,1 4,3 Andre salgs- og leieinnt ,9 10,1 Overf. m/krav til motyt ,7 13,5 Andre statlige overf ,3 5,2 Andre overføringer ,7 2,8 And. dir. og indir. skatter ,9 3,4 Sum driftsinntekter ,0 100,0 Skatter og rammetilskudd fra staten er de to største inntektskildene til kommunen. Til sammen utgjorde de i ,3 % av brutto driftsinntekter. Fra 2012 til 2013 økte disse inntektene med 4,8 mill. kr (3,78 %) til ca 131,7 mill. kr. Tallene inkluderer det løpende inntektsutjevnende tilskuddet i rammetilskuddet. Foruten vanlig lønns- og prisvekst er det endring i kostnadsnøkler og innbyggertilskudd som ligger til grunn for endringen Løpende inntektsutjevning innebærer at kompensasjon/reduksjon for dårlig/god skatteutvikling skjer ved at det inntektsutjevnende tilskuddet nå blir utbetalt to måneder etterpå mot tidligere to år. Nyordningen er en stor fordel da en slipper de store svingningene i rammeoverføringene de enkelte år. Eiendomsskattene og konsesjonskraftinntektene i 2013 utgjorde 20,2 mill. kr eller 8,2 % av driftsinntektene. Det er en økning på 3,2 mill. kr eller 18,8 % fra I forhold til 2010 er det en samlet reduksjon på 6,4 mill. kr., konsesjonskraftinntektene er redusert med 8,4 mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 2,0 mill. kr. i samme periode. 3

9 Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Driftsutgiftene kr % Type utgift Lønnsutgifter ,7 51,3 Sosiale utgifter ,8 11,6 Kj. va./tj. i kom. tj. pr ,1 16,9 Kj. tj. som erst. kom. tj. * ,4 8,2 Overføringer ,8 7,0 Avskrivninger ,8 6,4 Fordelte utgifter ,5-1,4 Sum driftsutgifter ,0 100,0 *I summen inngår kjøp av konsesjonskraft med 5,1 mill. kr etter endret regnskapsføringsprinsipp ift. tidligere år. Personalet er den viktigste ressursen til kommunen. I 2013 gikk 147,9 mill. kr eller 60,5 % av de totale driftsutgiftene med til lønn (inkl. sosiale utgifter). Det er en reduksjon på 1,5 mill. kr eller 1,02 % fra Lønn uten sosiale kostnader er redusert med 2,6 mill. kr. eller 2,16%. Det er de største sektorene som har størst reduksjon med henholdsvis 0,7 mill. kr. (1,6%) i sektor skole oppvekst og kultur og 2,0 mill. kr. (3,7%) i sektor helse, pleie og omsorg. Sosiale utgifter, som består av pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift, har økt med 1,1 mill. kr (4,0%) til 28,7 mill. kr. i Den store lønnsandelen viser at kommunen er en arbeidsintensiv serviceorganisasjon. Grunnen er at hovedformålet er å yte service til innbyggerne i form av undervisning, pleie, omsorg, fritidstilbud og for å legge forholdene til rette for husbygging og næringsutvikling. Utgifter fordelt etter sektor FINANS 8% SKU 20% SHPO 38% SEN 7% SSOK 27% SEN = Sentraladminstrasjonen, SSOK = Sektor skole, oppvekst og kultur, SHPO = Sektor helse, pleie og omsorg, SKU = Sektor kommunal utvikling, FINANS = Finansutgifter Sektor helse, pleie og omsorg og sektor skole, oppvekst og kultur er de to største sektorene i kommunen. Til sammen bruker kommunen 154,3 mill. kr eller 64,5 % av brutto driftsutgifter på disse to sektorene. Finans (rente- og avdragsutgifter) utgjør 20,3 mill. kr eller 8,5 % av brutto driftsutgifter. Investeringene Tall i kr Investeringer i anleggsmidler Merverdiavgift utenfor mva. loven Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Dekning av tidligere års merforbruk Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Tilsk., refusjoner og mottatte avdrag utlån Inntekter salg anleggsmidler m.m Egenkapital Udekket Sum finansiering Finansiering av investeringene 70,0 60,0 50,0 40,0 % 30,0 20,0 10,0 0, I år 2013 ble det finansieringsbehov i investeringsregnskapet på 31,4 mill. kr. Det er ca 3,2 mill. kr mindre enn i Av disse 31,4 mill. kr. er drøyt 11,2 mill. kr. relatert til investeringer i anleggsmidler. De største investeringene har skjedd ved utbygging av tomteområde i Stortrøa, nødstrøm på helsetunet, tilbygg på renseanlegget, nytt grunntreningsrom ved MVS, kjøp av hjullaster, opprusting av vei på Teveldalen og ymse Enøk-tiltak i kommunale bygg. Investeringene er finansiert med 66,0 % eksterne lån (20,7 mill. kr). Låneandelen i 2012 var på 48,5 %. Egenkapitalandelen utgjør 13,1 % (4,1 mill. kr). Andelen tilskudd og refusjoner var i ,9 % (6,6 mill. kr). For 2013 er investeringsregnskapet gjort opp i balanse. Regnskapet for 2012 ble oppgjort med et underskudd på kr ,81. Dette ble i K-sak 41/13 vedtatt dekket med frie kapitalinntekter for Resultatet i investeringsregnskapet for 2013 medfører at vi ikke får dekt inn mer enn knapt 0,5 mill. kr., slik at kr ,27 fremdeles er ufinansiert. Den ufinansierte delen av investeringene må dekkes inn i investeringsregnskapet gjennom vedtak av kommunestyret på et senere tidspunkt. Lån Tilsk/ref. EK Udekket 4

10 Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Innskjerping av regnskapsregler for investeringsregnskapet medfører at budsjettmessige overskridelser eller manglende finansiering av prosjekter, skal dekkes med frie midler og ubrukte lånemidler opp til samlet budsjettert beløp for investeringsregnskapet. Dette medfører at investeringsregnskapet må ses på som en helhet og ikke prosjektbasert som tidligere. Det innbyrdes forholdet mellom finansieringskildene kan variere en god del fra år til år. Det har sammenheng med valg av finansieringskilde for det enkelte investeringsprosjekt. I enkelte tilfeller vil bruk av egenkapital være å foretrekke, mens andre ganger vil langsiktige lån være å foretrekke. Når det investeres i prosjekter som er tilskuddsberettiget vil denne andelen øke. Investeringer som har kort levetid bør en som hovedregel være tilbakeholdne med å finansiere med eksterne lån. Balanse pr Tall i kr Eiendeler Omløpsmidler herav kortsiktige fordr premieavvik Anleggsmidler herav pensjonsmidler herav utl., aksjer og and Eiendeler i alt Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld herav kassekreditt 0 0 Pensjonsforpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld i alt Bokført egenkapital herav fond likviditetsreserve 0 0 udekket i investeringsregnskapet regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 Gjeld og egenkap. i alt Både eiendeler og gjeld har i løpet av 2013 økt noe. Økningen skyldes i hovedsak aktivering av investeringer og økning av pensjonsforpliktelsene. Langsiktig lånegjeld pr Mill. kr Den totale langsiktige lånegjelda utgjorde ved årsskiftet 286,8 mill. kr (rød strek) inkl. 45,8 mill. kr i formidlingslån (startlån). Siste år ble den langsiktige gjelda redusert med netto 3,9 mill. kr. Gjelda har økt mye de senere år. Lånegjelda vil øke i gjeldende planperiode, og utgjøre anslagsvis ca 332 mill. kr ved utgangen av 2017, jfr. vedtatt økonomiplan. Planlagte låneopptak i planperioden er hovedsakelig startlån, vann og avløp Teveldalen, nytt omsorgsbygg og ny veiløsning Fossestupet Egga. De driftsbelastende finansutgiftene vil øke noe i planperioden. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene utgjør til sammen ca 115 mill. kr og belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Restgjelden som påvirker driften er pr på omlag 171,6 mill. kr (blå strek), økende til omkring 182,2 mill. kr. i slutten av planperioden i henhold til vedtatt økonomiplan for Dette er et høyt tall som påvirker det økonomiske handlingsrommet. Nøkkeltall % av År driftsinntektene Netto lånegjeld 100,2 % 111,2 % 118,8 % 116,5 % Disp. fond 3,9 % 4,6 % 5,4 % 5,5 % Akk. resultat 0,0 % 0,0 % 0,8 % 0,0 % Ubn. kap. fond 0,0 % 0,2 % 0,6 % 0,7 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Netto total lånegjeld i prosent av driftsinntektene gikk ned fra til med 11 prosentpoeng til 100,2 %. Sammenligning av nøkkeltallene med andre kommuner viser tallene at Meråker har noe høyere lånegjeld i prosent av driftsinntektene enn kommunene i Nord-Trøndelag og betydelig over landsgjennomsnittet. 5

11 Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Fond pr Mill. 20 kr Disp. fond Akk. res. Disp. fond Fond Kommunen har betydelige fondsmidler som ved siste årsskiftet utgjorde 27,6 mill. kr. Dette er uendret i forhold til En kommunes beholdning av fondsmidler sier noe om den økonomiske handlefriheten kommunen har. Først og fremst gjelder det beholdningen av disposisjonsfond og delvis ubundne kapitalfond. Positivt akkumulert resultat kommer i samme kategorien som disposisjonsfond. Disposisjonsfondene (som er de mest anvendelige) utgjorde ved utgangen av året 3,9 % av driftsinntektene eller 9,5 mill. kr. År Akk. res. Flyktningefondet var ved årets inngang på 0,2 mill. kr. ert avsetning til fondet har tidligere år i stor grad blitt rammet av strykningsbestemmelsene ifb. med regnskapsavslutningen, så er også tilfelle i Integreringstilskuddet utgjorde 10,1 mill. kr. i 2013 mens utgifter relatert til bosetting av flyktninger var på 4,25 mill. kr. 2,7 mill. kr. har finansiert tiltak i sektor skole, oppvekst og kultur, helsevern, økonomisk sosialhjelp og barnevernstiltak. Generelt netto merforbruk medførte strykninger av avsetninger til disposisjonsfond med til sammen 2,2 mill. kr. ved regnskapsavslutningen. Dette medførte at flyktningefondet og reservefondet ble tømt samt at rentereguleringsfondet ble redusert med 0,8 mill. kr og det utgjør 9,5 mill. kr.pr Det er viktig å ha fondsreserver for å møte svingninger i økonomien og uforutsette merkostnader/ mindreinntekter. Det er også viktig at kommunen har egne midler som kan brukes til finansiering av investeringer slik at man unngår for store låneopptak. Generelt kan man si at felles for mange av fondene (bundne driftsfond som for eksempel kraftfondet og omstillingsfondene) er at de er øremerket til spesielle formål og ikke kan nyttes til andre formål enn de øremerkede. I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen i desember ble det vedtatt brukt ca. 8,8 mill. kr av flyktningefondet. Det siste betinger at den planlagte bosettingen går som planlagt. Finansutgifter/-inntekter i kr Type fin.utg./innt Renteutgifter Renteinntekter = Netto renteutg Avdrag lån Netto finansutg Brutto finansutgifter Renteutg. Avdr. lån Renteutgiftene ble redusert med 0,3 mill. kr til 9,26 mill. kr i Reduksjonen følger av et noe lavere gjeldsnivå. Rentenivået har vært stabilt i For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. For noe av låneporteføljen som hadde fast rente utløp bindingstiden i 2013 og en har inntil videre valgt å følge flytende rente framfor rebinding. Ved årsskiftet er andelen innlån til fast rente 60,95 % og andelen innlån til flytende rente 39,05 %. På innlån til fast rente er gjennomsnittlig gjenstående bindingstid 28 mnd. 6

12 Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Netto finansutgifter Nto. Mill. 9 gjeldsav kr dr. 6 3 Nto. renteutg År Gjennomsnittlig vektet innlånsrentesats for 2013 utgjorde 3,12 %, mens effektiv rente ble 3,20 %. Renteinntektene utgjorde siste året 2,5 mill. kr som er en reduksjon fra 2012 med 0,5 mill. kr. Reduksjonen skyldes reduksjon av kommunens beholdning i bank i perioder av året samt lavere referanserente. Beholdningen er ved utløpet av ,5 mill. kr. høyere enn ved utløpet av Gjeldsavdragene i 2013 er ufordrandet fra 2012 og er 11 mill. kr. et for 2014 viser at det vil øke marginalt til 11,1 mill. kr. I henhold til vedtatt økonomiplan vil avdragsbelastningen øke til om lag 12,7 mill. kr. i Av samlede finansutgifter på 20,3 mill. kr. er driftsbelastende utgifter om lag 12,0 mill. kr. I løpet av planperioden vil den driftsbelastende delen gradvis øke og utgjøre omtrent 12,7 mill. kr. i Fra og med 2005 ble det en stor nedgang i avdragsutgiftene hvilket skyldes at avdragstiden på lånene ble forlenget maksimalt. Det får den følge at det vil gå betydelig lengre tid før lånene er nedbetalt. Gjeldsbelastningen økte betydelig i perioden Årsaken er investeringene som ble gjennomført i perioden, spesielt lånene som er opptatt til finansiering av nytt helsetun, ny barnehage m.m. Disse finansutgiftene vil imidlertid bare delvis belaste kommuneøkonomien da kommunen vil motta kompensasjon for en stor andel fra staten (eldresatsningen). I økonomiplanperioden er det planlagt bygging av nytt omsorgsbygg og ny veiløsning til Egga. Dette vil medføre nye driftsbelastende låneopptak. Flere nøkkeltall % driftsinntektene Netto driftsres. -0,5 % -1,1 % 1,4 % -2,8 % Brutto driftsres. 7,0 % 6,6 % 8,0 % 3,3 % Renter- og avdrag 7,4 % 7,7 % 6,6 % 6,1 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2013 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på -1,1 mill. kr. (underskudd). Netto driftsresultat viser hvor stor del som kan brukes til å finansiere nye investeringer og avsetninger. Tallet må være positivt for at kommunen skal ha økonomisk bæreevne til å finansiere investeringer og avsetninger. Korrigert netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2013 på -0,5 %. Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som foruten å finansiere nye investeringer og avsetninger kan brukes til å finansiere renter og avdrag. Korrigert brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2013 på 7,0 % som er en forbedring fra 2011 (0,4 prosentpoeng). Forbedringen skyldes at økningen i de løpende driftsutgiftene ekskl. finansutgifter var lavere enn økningen i driftsinntektene. Renter og avdrag viser hvor stor andel av driftsinntektene som går til å dekke finansutgiftene. I 2013 var andelen 7,4 % som er en reduksjon på 0,3 prosentpoeng fra Reduksjonen skyldes høyere korrigerte driftsinntekter og noe lavere rente- og avdragsutgifter. Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og så ut som et år hvor vi stoppet den negative utviklingen, men 2012 og 2013 ble nok et par år med negativ økonomisk utvikling. Omstrukturering av tjenestetilbudet og fremdeles sterk fokus på løpende økonomistyring er tiltak som det må arbeides videre med for å snu den økonomiske utviklingen. Likvidet i % driftsinntektene Arb.kap.dr.del 5,5 % 6,0 % 8,9 % 3,1 % 7

13 Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Arbeidskapitalens driftsdel i % Arbeidskapitalens driftsdel fremkommer som sum omløpsmidler (kontanter, bankinnskudd og kortsiktige fordringer) fratrukket kortsiktig gjeld, ubrukte lånemidler og bundne fond. Arbeidskapitalens driftsdel er de likvidene som skal dekke de daglige behovene for utbetalinger. Arbeidskapitalens driftsdel var på 5,5% av korrigerte driftsinntekter pr Dette er en reduksjon på 0,5 prosentpoeng fra Endringen skyldes i hovedsak en generell reduksjon av omløpsmidlene. Kommunen har ikke behov for kassekreditt slik som mange andre kommuner. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Gjennom en årrekke frem til 1995 hadde Meråker kommune negativ likviditetsbeholdning og slet med store problemer. Siden 1996 og fram til nå har man hatt en stabil høy beholdning. Likviditetsutviklingen fra 2011 til 2012 viste en betydelig forverring da arbeidskapitalens driftsdel er redusert med ca. 7,4 mill. kr til rundt 14,1 mill.kr. I 2013 er den ytterligere redusert med 0,9 mill. kr. til 13,2 mill. kr. I løpet av planperioden er det lagt opp til styrking av disposisjonsfond med ca. 2,2 mill. kr. Endring av arbeidskapitalen fører også til endringer i finansinntektene som virker på kommuneøkonomien. Oppstår behovet for kassekreditt for at vi skal være i stand til å oppfylle våre forpliktelser vil tilhørende renteutgifter forverre situasjonen ytterligere. Oppsummering Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og så ut som et år hvor vi stoppet den negative utviklingen, men 2012 og 2013 ble nok et par år med negativ økonomisk utvikling. Omstrukturering av tjenestetilbudet og fremdeles sterk fokus på løpende økonomistyring er tiltak som det må arbeides videre med for å snu den økonomiske utviklingen. Kommunen fikk et negativt korrigert netto driftsresultat på -0,5 % og et korrigert brutto driftsresultat på 7,0 %. Regnskapet ble gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr. 0,-. Korrigert resultat er et underskudd på kr ,-. Kommunen frigjorde ikke driftsmidler ut over det lovpålagte til finansiering av nye investeringer og avsetninger, nye driftstiltak eller nye finansutgifter. For å unngå regnskapsmessig underskudd er det gjennomført lovpålagte strykninger av overføring til investeringsregnskapet og avsetninger til disposisjonsfond med til sammen 2,5 mill. kr. Konsesjonskraftinntektene er siden 2010 redusert med 8,4 mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 2,0 mill. kr. i samme periode. I forhold til 2012 er netto økning på 3,2 mill. kr. Utviklingen av folketallet er også svært usikker. Grunnlaget for innbyggertilskuddet for 2013 var folketallet pr Vi var da 2534 personer var vi 2539, som er grunnlaget for innbyggertilskuddet i Det er positivt med økning i folketallet, men alderssammensetningen på befolkningen innvirker mye på innbyggertilskuddet. Vi opplever en forynging av befolkningen og det medfører en reduksjon i innbyggertilskuddet på tross av økt innbyggertall. Man mottar størst innbyggertilskudd for de eldste og barn i barnehage/grunnskole. Det har en sammenheng med at kostnadene er størst med å gi tjenestetilbudene til disse aldersgruppene. Økningen hos oss har for det meste kommet i aldersgrupper som gir lite innbyggertilskudd. Investeringene som er gjort de senere år er nå svært merkbare. Virkningen av de siste årenes låneopptak til bl.a. to idrettshaller, nytt sykehjem, omsorgsboliger, brannstasjon og barnehage er betydelige. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensa-sjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skole-anlegg, startlån og lån i avgiftssektorene belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Den høye investeringstakten gjør at en stor andel av driftsinntektene går med til å dekke renter og avdrag. Det gjør at det blir mindre igjen til driftstiltak. I økonomiplanperioden er det lagt opp til nye driftsbelastende låneopptak slik at andelen av renter og avdrag vil øke noe. For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011 inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. Den økonomiske utviklingen så langt i 2014 Gjennom økonomiplanen for perioden og budsjettet for 2014 ble driftsnivået for de kommende årene lagt. I 2014 ble det vedtatt å ta ned driftsnivået med totalt 1,5 mill. kr. I tillegg ble det foretatt en merkbar omfordeling av ressurser mellom sektorene gjennom reduserte rammer til sektor skole, oppvekst og kultur. Som forrige år er tre fjerdedeler av konsesjonskrafta solgt til fastpris. Dette innebærer at vi har redusert risikoen for inntektssvikt i forhold til budsjettert nivå på inntektene siden store deler av inntekten er kjent. Prisene i første kvartal har vært lave og markedet forventer fortsatt lave priser i store deler av 2014, slik at budsjettet vil 8

14 Del I - Økonomisk statusbeskrivelse neppe oppnås inneværende år for konsesjonskraftinntektene. Dette vil dog kompenseres med tilsvarende lave priser for kjøp av kraft til den kommunale kraftlinja slik at nettotapet blir marginalt. Sett i lys av det økonomiske resultatet for 2013 ser vi at det vil være nødvendig å redusere driftsnivået for å komme i balanse og at det vil være nødvendig med ytterligere tilpasninger i årene framover for å få en sunn kommuneøkonomi. Det ser ut til at den tidligere jevne befolkningsnedgangen har stagnert og delvis snudd. I 2010 økte vi med 32 innbyggere til pr Tallet pr var 2.513, en ytterligere økning på 10 personer. Tallet pr var Opptelling pr viste at vi var 2553 innbyggere, en økning på 43 fra forrige årsskifte. Folketallet pr er grunnlaget for innbyggertilskuddet i Vi var da innbyggere, en netto økning på 7 fra foregående år. På tross av økning i folketall de fire siste år har vi sett at det totale innbyggertilskuddet reduseres. Dette skyldes endringer i befolkningssammensetningen, samt noen justeringer i kostnadsnøklene. Siste avlagte tertialrapport pr anslo et samlet netto merforbruk for kommunen på om lag 3,5 mill. kr. Det er fremdeles ukjente størrelser på til dels vesentlige deler av våre utgitfter og inntekter for den gjenstående del av året, men det er i skrivende stund ikke dukket opp elementer som tilsier at det skal være grunn til på tro at det vil bli store avvik. 9

15 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Del II - Konsekvensjustert budsjett For å få en bedre oversikt over den økonomiske handlefriheten for økonomiplanperioden skal det utarbeides en konsekvensjustert budsjettoversikt. Med utgangspunkt i inneværende års budsjett skal en se på konsekvensene av å opprettholde dagens driftsaktivitet uten at det settes i gang nye driftstiltak og nye investeringer. I konsekvensjustert budsjett for årene sier handlingsrommet noe om hvilke muligheter kommunen har til å påta seg nye driftsutgifter/investeringer, dvs. om kommunen har økonomisk handlefrihet eller ikke. 2. Statsbudsjettet kommunal- og moderniseringsdepartementet Hovedmål og prioriteringer Regjeringen Solberg sier dette i sitt forslag til kommuneopplegget i statsbudsjettet for 2015: 2.1 Innledning Ved valget i 2013 stemte velgerne for et nytt politisk flertall og en ny politisk kurs. Regjeringen vil gjennomføre nye ideer og bedre løsninger som skaper muligheter for alle. Regjeringen har pekt ut åtte satsingsområder, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for to av disse: Levende lokaldemokrati. Regjeringen vil fornye og forbedre lokaldemokratiet, slik at større og mer robuste kommuner kan løse framtidens velferdsoppgaver bedre. Gjennom kommunereformen kan større kommuner få flere oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner. Dette vil styrke det lokale selvstyret og gi et bedre velferdstilbud over hele landet. En enklere hverdag for folk flest. Regjeringen vil forenkle Norge, for å skape mer tillit som bygger samfunnet nedenfra i framtiden. Den enkelte skal få større frihet til å styre sitt eget liv. Gjennom mindre byråkrati og regulering vil Regjeringen gi mer tillit og større handlingsrom til enkeltmennesker, lokalsamfunn, bedrifter og virksomheter. I tillegg har Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom boligpolitikken ansvar for viktige områder knyttet til satsingsområdet Et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider både på disse og departementets øvrige ansvarsområder for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. 2.2 messige prioriteringer for 2015 Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2015 er: Levende lokaldemokrati. Fornye, forenkle og forbedre offentlige tjenester. Egnede boliger for alle. For å bidra til et levende lokaldemokrati og styrke det kommunale velferdstilbudet er det viktig at kommunene har gode og forutsigbare økonomiske rammer. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 10

16 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt 2015 legger til rette for fortsatt vekst og kvalitetsforbedring i tjenestetilbudet i kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 mrd. kroner. Av veksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i Revidert nasjonalbudsjett Veksten i frie inntekter omfatter blant annet midler til satsinger på rus og psykisk helse, helsestasjon- og skolehelsetjeneste, mer fleksibelt barnehageopptak og opprusting av fylkesveinettet. Ut over realveksten i frie inntekter foreslår Regjeringen økning i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner til særskilte tiltak som brukerstyrt personlig assistanse, nasjonalt minstekrav til foreldrebetaling i barnehagen og tunnelsikkerhet på fylkesveier. Avviklingen av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten innebærer at om lag 5,7 mrd. kroner overføres fra kommunene til helseforetakene. Avviklingen innebærer at kommunene ikke lenger skal betale en egenandel for sykehusopphold for sine innbyggere. Dette vil redusere byråkrati og gi større økonomisk forutsigbarhet for kommunene. Regjeringen foreslår å bevilge 16 mill. kroner for å ansette prosessveiledere som skal bistå kommunene i deres arbeid med kommunereformen. For å styrke vekstkommunene vil Regjeringen utvide veksttilskuddet. Det foreslås derfor å senke vekstgrensen til 1,6 pst. slik at flere kommuner kommer med i ordningen. Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Digitalisering av offentlige tjenester og arbeidsprosesser er viktig for å gi bedre tjenester og en mer effektiv offentlig sektor. Målet er en enklere hverdag for folk flest. Offentlige virksomheter og private leverandører bruker store ressurser på gjennomføring av anbudskonkurranser. En overgang til elektronisk innlevering av bedriftenes tilbud vil spare næringsliv og offentlige virksomheter for tid, bryderi og kostnader. Regjeringen foreslår derfor en bevilgning på 11 mill. kroner for å etablere en felles løsning for elektronisk innlevering av tilbud. Slik forberedes også innføring av nytt nasjonalt og EU-basert innkjøpsregelverk fra Regjeringen vil legge til rette for raskere og enklere prosesser for plan- og byggesaker. Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til å digitalisere, forenkle og automatisere plan- og byggesaksbehandlingen i kommunene. Det foreslås også å øke bevilgningen til ByggNett med 15 mill. kroner for å stimulere til økt digitalisering i byggsektoren. Det planlegges dessuten å iverksette lov- og forskriftsendringer i 2015 som skal gi raskere og mer forutsigbar planlegging og gjennomføring av byggetiltak. Regjeringen vil legge til rette for at flere vanskeligstilte skal få hjelp til å skaffe seg og bli boende i en egnet bolig. Blant annet foreslås en varig økning i tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger på 111 mill. kroner. Dette gir rom for tilskudd til om lag 200 flere boliger, slik at det i 2015 kan gis tilskudd til totalt om lag utleieboliger. Videre foreslår Regjeringen en låneramme i Husbanken på 20 mrd. kroner i Dette vil hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet og legge til rette for at flere boliger og bygg møter framtidens behov. Det foreslås også en noe sterkere behovsprøving av bostøtten, ved at støtten i noe større grad avkortes for husholdninger med netto formue over et visst nivå. 2.3 Levende lokaldemokrati Regjeringen vil gi enkeltmennesker, lokalsamfunn og kommuner større frihet og mer innflytelse over egen hverdag. Statlig styring skal begrenses, makt og ansvar skal delegeres. Innbyggere over hele landet skal få et godt og likeverdig velferdstilbud. 11

17 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Det er et mål å gi kommunesektoren gode rammevilkår som kan styrke kommunene både som tjenesteprodusenter, myndighetsutøvere, samfunnsutviklere og som demokratiske arenaer. Til tross for at rammestyring lenge har vært et av hovedprinsippene for statens styring av kommunesektoren, har den statlige styringen økt på flere områder. Ekspertutvalget for kommunereformen viser i sin delrapport Kriterier for en god kommunestruktur til at den økte statlige styringen de siste årene til dels har vært begrunnet med manglende kapasitet og kompetanse i kommunene. Som større, sammenslåtte enheter vil kommunene få styrket sin kapasitet og kompetanse, slik at samme omfang og detaljering av den statlige styringen ikke vil være nødvendig. Ekspertutvalget viser til at egenkontrollen i kommuner med robuste fagmiljøer kan styrkes, og at dette bør kunne bidra til at det statlige tilsynet reduseres. Ekspertutvalget understreker at dersom lokaldemokratiet skal bli mer slagkraftig, må den statlige styringen reduseres og baseres på rammestyring. I en meldingsdel til kommuneproposisjonen for 2015 presenterte Regjeringen sitt forslag til kommunereform. Regjeringen foreslo at reformen skal baseres på gode lokale prosesser, der kommunene selv vurderer den framtidige kommunestrukturen i lys av regionale utfordringer og muligheter. En rekke positive virkemidler skal stilles til rådighet for kommunene, både i form av utredningsressurser og økonomiske støtteordninger. Kommunal- og forvaltningskomiteen la 12. juni 2014 fram sin innstilling om kommuneproposisjonen for 2015, herunder meldingsdelen om kommunereformen, jf. Innst. 300 S ( ). Saken ble behandlet i Stortinget 18. juni. Stortingets behandling viser at det er flertall i Stortinget for en reform. Det er også bred politisk tilslutning til at det er behov for endringer i kommunestrukturen, målene for reformen og at prosessene skal starte opp høsten Det er også i hovedsak tilslutning til de økonomiske virkemidlene. Se videre omtale under programkategori Rammeoverføringer til kommunesektoren mv. I samsvar med merknader fra flertallet, vil Regjeringen også starte arbeidet med utredning av et regionalt folkevalgt nivå. Dette vil skje parallelt med arbeidet med en stortingsmelding om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner. Regjeringen vil komme tilbake til dette i den planlagte meldingen om oppgaver til kommunene våren I Sundvolden-erklæringen heter det at «Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner». Departementet har derfor satt i gang et arbeid med å vurdere oppgaver som nå ligger hos fylkeskommunen, fylkesmannen og staten for øvrig. Mer makt og myndighet til mer robuste kommuner vil bidra til et styrket lokaldemokrati. Flere oppgaver vil gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til brukerne, samtidig som det vil bidra til å skape større interesse for lokalpolitikken. Det er en forutsetning for overføring av nye oppgaver til kommunene at kommunene har blitt større. Ved overføring av nye oppgaver vil rammestyring, både økonomisk og juridisk, ligge til grunn. Staten har et overordnet ansvar for at ressursene i offentlig sektor blir brukt på mest mulig effektiv og rasjonell måte. Staten har et ansvar for å legge til rette for at kommunene har tilstrekkelig handlefrihet til å gjøre nødvendige tilpasninger i tjenesteproduksjonen til lokale forhold og behov, slik at desentraliseringsgevinsten kan realiseres. Departementet legger i det videre arbeidet til grunn at overføring av nye oppgaver til kommunene vil bidra til redusert byråkrati og økt effektivitet. Det tas sikte på å legge fram et samlet forslag om hvilke oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner i en melding til Stortinget våren Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget om nye oppgaver til kommunene før kommunene skal gjøre sine lokale vedtak om sammenslåing. Det tas deretter sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver våren 2017, samtidig med en proposisjon om ny kommunestruktur. 12

18 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt 2.4 En enklere hverdag for folk flest Forenklingsarbeid, modernisering og bedre gjennomføringskraft Regjeringen har som mål å skape en enklere hverdag for folk flest. En viktig del av dette er å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Enklere regler, mindre byråkrati og mer aktiv bruk av IKT vil skape større frihet i hverdagen og et enklere møte mellom det offentlige og innbyggerne. Detaljstyring og byråkrati skal reduseres. Ansatte skal få mer tillit og økt handlingsrom slik at de kan løse sine kjerneoppgaver på en bedre måte. De som bruker offentlige tjenester skal få økt valgfrihet, slik at den enkelte får større innflytelse over egen hverdag. Regjeringen er i gang med tiltak for å utvikle et større mangfold av tjenester og flere muligheter ved valg av skole eller behandling i helse- og omsorgstjenester. I tillegg innebærer økt valgfrihet å fjerne unødvendige forbud og påbud. Regjeringen vil fjerne tidstyver i offentlig sektor. Det er både aktiviteter, rutiner, uklart språk osv. som skaper unødig tidsbruk for innbyggere og næringsliv («foran skranken«), og ineffektive løsninger internt i forvaltningen, unødvendig regelverk osv. («bak skranken»). Samtlige statlige virksomheter har fått i oppdrag å fjerne tidstyver i egen virksomhet i I tillegg vil Regjeringen fjerne unødvendige prosedyrekrav, regelverk osv. gitt av statlige virksomheter, som gir merarbeid for andre statlige virksomheter. Enklere regelverk vil gi et viktig bidrag til en enklere hverdag for folk flest. Den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv for har forenklet oppfølgingen av sykmeldte. Regjeringen vil fortsette arbeidet med forenkling av reglene for behandlingen av plan- og byggesaker (se omtale i eget punkt). En viktig form for forenkling er å arbeide for klart språk i lover og forskrifter. Digitalisering av offentlige tjenester og automatisering av interne arbeidsprosesser er viktig for å forenkle, fornye og forbedre forvaltningen (se omtale i eget punkt). Regjeringen vil fornye offentlig sektor. Staten skal være en moderne og god arbeidsgiver og tilby attraktive arbeidsplasser. Bedre ledelse og fjerning av tidstyver vil bidra til at medarbeiderne kan løse flere oppgaver, og det vil øke gjennomføringskraften i forvaltningen. Regjeringen har satt i gang et program for bedre styring og ledelse i forvaltningen. Viktige elementer i programmet er blant annet å gi ledere større handlingsrom for å nå målene som er satt. Regjeringen ønsker å styre mer gjennom tydelige, overordnede prioriteringer og mindre gjennom detaljer. Samtidig skal lederne stilles overfor klarere krav til resultater. Det vil bli lagt vekt på å styrke ledernes kompetanse, blant annet strategisk IKT-kompetanse. Andre viktige elementer er å styrke samordningen på tvers av forvaltningsorganer og forvaltningsnivåer. Det arbeides også for å sikre bedre beslutningsgrunnlag for statlige reformer og tiltak. Gjennom et bredt og målrettet arbeid med å forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor vil Regjeringen arbeide for at offentlig forvaltning blir mer opptatt av resultater og effektiv gjennomføring. Sammen med økt valgfrihet, enklere regler, flere digitale tjenester og bruk av et klart og forståelig språk vil dette gi folk en enklere hverdag. IKT for bedre tjenester Bruk av IKT er en forutsetning for å oppnå målsettingene i regjeringsplattformen. Ett av målene er å utnytte IKT til å skape et enklere møte med en døgnåpen offentlig sektor. For å få dette til, skal forvaltningen og offentlige tjenester digitaliseres. Digitalisering av offentlige tjenester bidrar til å gi innbyggerne et godt møte med det offentlige. Digitalisering vil gjøre det enklere og raskere for brukeren å forholde seg til forvaltningen uavhengig av de offentlige kontorenes åpningstider. Det vil gjøre det enklere å samordne informasjon og tilby helhetlige tjenester. Brukeren vil for eksempel slippe å oppgi de samme opplysningene flere ganger. Digitale tjenester er i til- 13

19 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt legg tilgjengelige døgnet rundt, og man kan bruke tjenestene fra sin egen mobiltelefon og pc. Brukeren får dessuten raskere svar. Regjeringen har foreslått bevilgninger som gjør det mulig å realisere flere nye digitaliseringsprosjekter. Et eksempel på digitaliseringsprosjekter som er igangsatt er elektronisk tinglysing som vil kunne gi store tidsog kostnadsbesparelser for brukerne. Det er lagt opp til at Kartverket har et nytt, fullverdig elektronisk tinglysingssystem ferdig i Det er også et mål å videreutvikle Husbankens IKT-løsninger slik at de bedre kan ivareta brukernes behov og bidra til bedre resultater i boligpolitikken. I 2014 startet utviklingen av en elektronisk løsning for søknad om startlån. I 2014 innføres elektronisk søknad for bostøtten. Over to millioner nordmenn fikk i 2014 skatteoppgjøret digitalt. Dette er en dobling fra Dette forenkler hverdagen både for innbyggerne, kommuner og statlige etater. Skatteetaten sparer 12 mill. kroner i portoutgifter på å sende skatteoppgjøret digitalt. Digitalisering av offentlig tjenester bidrar ikke bare til en enklere hverdag for innbyggerne, men også til å frigjøre ressurser som kan benyttes til andre viktige oppgaver. For å realisere framtidens digitale forvaltning må visse forutsetninger være på plass. Det er behov for bedre styring og organisering av IKT på tvers av sektor- og virksomhetsgrenser. Det er behov for en felles digital infrastruktur som består av tekniske løsninger som hele forvaltningen kan benytte. En robust plattform av nasjonale felleskomponenter som offentlige, digitale tjenester kan bygges på skal derfor videreutvikles. En sikker digital postkasse for innbyggernes post fra det offentlige, Digital postkasse til innbyggere, er under etablering og lanseres i løpet av Innbyggere og bedrifter skal som hovedregel få post fra forvaltningen sendt elektronisk til sin egen sikre, digitale postkasse. Digitalisert postgang er effektivt og kan spare offentlig sektor for betydelige beløp. De som fortsatt ønsker å motta post fra det offentlige på papir, kan gi beskjed om det, og posten vil komme i postkassen som før. Statlige forvaltningsorganer som i dag sender post på papir eller bruker postkassefunksjonalitet i Altinn, skal innen 1. juli 2015 lage en plan for overgang til Digital postkasse til innbyggere. Statlige forvaltningsorganer som i dag sender post på papir til innbyggerne, skal ta den nye løsningen i bruk innen første kvartal Innen 1. januar 2016 skal også alle forvaltningsorganer bruke kontaktinformasjon fra Register over digital kontaktinformasjon og reservasjon ved varsling om enkeltvedtak og andre viktige digitale henvendelser. Et grunnleggende premiss for digitaliseringsarbeidet er at hensyn til sikkerhet, robusthet og personvern ivaretas. Lover og forskrifter må tilpasses slik at de tilrettelegger for og understøtter digital kommunikasjon. For å nå målet om å utnytte IKT til å skape et enklere møte med en døgnåpen offentlig sektor, vil Regjeringen blant annet endre lover og regelverk for å gjøre digital kommunikasjon til hovedregel. Forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften er endret med virkning fra 7. februar Ligningsloven er endret og eligningsforskriften er vedtatt med ikrafttredelse 7. mai Regelverk på andre forvaltningsområder skal gjennomgås. Enklere prosesser for plan- og byggesaker Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil legge til rette for enklere og mer effektive plan- og byggesaksprosesser, og har lagt fram Prop. 99 L ( ) Endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak) og Prop. 121 L ( ) Endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger mv. i plandelen). Prop. 99 L ( ) er behandlet i Stortinget våren 2014, jf. Innst. 270 ( ). Lov- og forskriftsendringer som skal gi raskere og mer forutsigbar planlegging og gjennomføring av byggetiltak vil iverksettes i Parallelt med forenklinger i regelverket, skal det utvikles gode digitale løsninger for de involverte i alle faser av arealplanleggingen, gjennomføringen og forvaltningen av byggverket. 14

20 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har gjennom de siste ti år utviklet og forvaltet ByggSøk, et system for elektronisk søknad i byggesaker. Over 300 kommuner er i dag knyttet til ByggSøk og nær 70 pst. av alle byggesaker utarbeides nå i dette systemet. Etter oppdrag fra departementet har DiBK utarbeidet en strategi for framtidens digitale byggsektor, ByggNett. De digitale verktøyene skal gi enkle, effektive og forutsigbare tjenester for privatpersoner, byggenæringen og myndighetene i hele byggets levetid fra planlegging og oppføring, via ombygging og oppussing, til sanering. En analyse av samfunnskonsekvensene av strategien viser at det er betydelige gevinster å hente knyttet til økt digitalisering i byggevirksomheten og kommunenes byggesaksbehandling. Noen av gevinstene kan realiseres forholdsvis raskt, mens andre gevinster ligger lengre frem i tid. DiBK er en pådriver i prosessen og skal tilrettelegge og delta på samarbeidsarenaer der ulike interessegrupper kan jobbe sammen for å skape en fulldigital byggsektor. Regjeringen foreslår en økt bevilgning på 15 mill. kroner i 2015 for å øke graden av digitalisering i byggesektoren i henhold til strategien som er utarbeidet for ByggNett. I 2015 vil departementet sende en rekke forslag til forenklinger på planområdet på høring. I den grad forenklingene forutsetter lovendringer, vil forslagene bli lagt frem for Stortinget. Tiltakene skal samlet bidra til at kommunene kan gjennomføre raskere og en mer smidig plan- og byggesaksbehandling. Regjeringen vil utvide dagens forsøk med samordning av innsigelser hos fylkesmannsembetene. Målet med forsøksordningen er forenkling og effektivisering av planprosessene, og større rom for lokalt selvstyre. Regjeringen vil vurdere økt bruk av IKT for å få til mer standardisert planbehandling. Det skal derfor arbeides videre med et felles nasjonalt rammeverk for å håndtere prosesser og dataflyt i planleggingsfasen. Det er blant annet ønskelig å styrke lokal medvirkning i planprosesser ved å tilrettelegge for at digital plandialog innføres i alle kommuner. Det skal også tilrettelegges for raskere planavklaringer og innsigelseshåndtering i forhold til sektormyndighetene etter oppstart av en plansak. Alle arealplaner fremstilles i dag digitalt, og mange kommuner har etablert digitale planregistre som gir god oversikt og enkel tilgang til planinformasjon for publikum. Det er fortsatt mange kommuner som bare har analoge planregistre eller som ikke har planregister i det hele tatt. Regjeringen vil derfor arbeide for at alle kommuner etablerer digitale planregistre. Dagens datamodell for arealplan skal moderniseres slik at den også omfatter romlige planer, dvs. at planer inneholder informasjon i tre dimensjoner. Modellen skal i tillegg kunne håndtere standardiserte digitale planbestemmelser tilpasset elektronisk byggesaksbehandling. 2.5 Et sterkere sosialt sikkerhetsnett Egnede boliger for alle Selv om samfunnet vårt har godt utbygde velferdsordninger, er det fortsatt mange som ikke får den hjelpen de trenger. Regjeringen vil tette hullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller gjennom, blant annet ved å forsterke innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egen hånd. Disse kan være uten egen bolig, stå i fare for å miste boligen sin og/eller bo i uegnet bolig eller bomiljø. Våren 2014 la Regjeringen fram en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd ( ). Formålet med strategien er å samle og målrette innsatsen slik at flere får et godt sted å bo. Kommunene har hovedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet, men staten må bidra. I mange kommuner er mangel på egnede utleieboliger en stor utfordring. Det er særlig behov for flere utleieboliger for barnefamilier som er av god kvalitet og i trygge bomiljøer. I revidert nasjonalbudsjett for 2014 ble det vedtatt en ettårig satsing på utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilsagnsrammen for tilskudd til utleieboliger ble styrket med 222,2 mill. kroner i forhold til Saldert budsjett 2014, jf. Prop. 93 S ( ) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjet- 15

21 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt tet 2014 og Innst. 260 S ( ). For 2015 foreslår Regjeringen en varig økning i tilsagnsrammen på 111,1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett Den samlede tilsagnsrammen blir med dette 702,4 mill. kroner i Dette vil gi rom for tilsagn til om lag utleieboliger totalt. 3. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren 3.1 Kommunesektorens inntekter i 2014 Regjeringen Solberg sier dette i sitt forslag om kommunesektorens inntekter i 2014: I Revidert nasjonalbudsjett 2014 (Meld. St. 2 ( )) ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 anslått til 5,1 mrd. kroner, hvorav 3,2 mrd. kroner var frie inntekter. Veksten ble regnet i forhold til regnskapstall for I Revidert nasjonalbudsjett 2014 ble anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2014 nedjustert med 1,2 mrd. kroner. Ny informasjon om skatteinngangen trekker i retning av at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere i 2014 enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett Nedjusteringen påvirker ikke inntektsnivået i sektoren i De samlede nedjusteringene fra saldert budsjett må ses i sammenheng med noe svakere vekst i norsk økonomi, herunder også litt lavere anslått lønnsvekst. Den samlede pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren (deflatoren) anslås til 3 pst. i 2014, mens lønnsveksten anslås å bli 3,3 pst. Disse anslagene er ikke endret i forhold til anslagene i revidert nasjonalbudsjett for Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 anslås etter dette til 4,4 mrd. kroner, tilsvarende 1,1 pst. Realveksten i de frie inntektene anslås til 2,3 mrd. kroner, tilsvarende 0,7 pst. Sammenliknet med anslaget i revidert nasjonalbudsjett for 2014, er vekstanslagene for samlede og frie inntekter nedjustert med henholdsvis 0,6 og 0,9 mrd. kroner. Nedjusteringen skyldes i hovedsak lavere skatteinntekter. Som omtalt i Kommuneproposisjonen 2015 nedjusterte Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) i mars 2014 anslaget for kommunesektorens merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Merutgiftene anslås å bli 0,5 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i forbindelse med statsbudsjettet for Bakgrunnen er lavere befolkningsvekst enn anslått. 3.2 Kommunesektorens inntekter i 2015 Regjeringen Solberg sier dette i sitt forslag om kommunesektorens inntekter i 2015: Regjeringen vil sørge for en god og forutsigbar kommuneøkonomi som gir grunnlag for å videreutvikle velferdstilbudet til innbyggerne. I kommuneproposisjonen for 2015 la Regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i størrelsesorden 4½ til 5 mrd. kroner i Det ble varslet at mellom 4,2 og 4,5 mrd. kroner av veksten ville være frie inntekter. Regjeringen legger nå opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 mrd. kroner, tilsvarende 1,5 pst. Av veksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,4 pst, om lag samme vekst som i perioden Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i Revidert nasjonalbudsjett Regjeringens budsjettopplegg for 2015 legger til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. 16

22 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 3,9 mrd. kroner til kommunene og 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. 100 mill. kroner av veksten er begrunnet ut fra satsing på mer fleksibelt barnehageopptak. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene. Dette er en økning på 50 mill. kroner i forhold til det som ble varslet i Kommuneproposisjonen Videre vil 125 mill. kroner av veksten i frie inntekter gis som kompensasjon til fylkeskommuner som taper mer enn 200 kroner per innbygger på systemvirkningene av ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene. Størrelsen på kompensasjonen er økt i tråd med merknaden fra et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen under Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen Regnet i forhold til nåværende anslag på regnskap for 2014 innebærer budsjettforslaget en reell økning i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 7,1 mrd. kroner. Realveksten i de frie inntektene regnet på samme måte anslås til 5,3 mrd. kroner. Veksten blir høyere når den regnes fra nåværende anslag på regnskap enn når veksten regnes fra inntektsanslaget for 2014 i revidert nasjonalbudsjett for Det skyldes at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2014 nå er nedjustert med 0,9 mrd. kroner. Oppsettet nedenfor viser realveksten i kommunesektorens inntekter i 2015 dekomponert. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett for Mrd. kroner Frie inntekter 4,4 Frie inntekter knyttet til nye oppgaver mv. 0,1 Øremerkede tilskudd 1,3 Gebyrinntekter 0,4 Samlede inntekter 6,2 Veksten i frie inntekter i 2015 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. I Kommuneproposisjonen 2015 ble det lagt til grunn beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) som indikerte at kommunesektoren ville få merutgifter i 2015 på om lag 3,1 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette ble det anslått at om lag 2,7 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Anslaget baserte seg blant annet på SSBs befolkningsframskrivinger fra juni 2012 og viser den isolerte effekten på kommunesektorens utgifter av endringer i befolkningens størrelse og sammensetning. De anslåtte merutgiftene er et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å opprettholde tjenestetilbudet i blant annet skole, barnehage og omsorgstjenesten med uendret standard og produktivitet i tjenesteytingen. SSB publiserte nye befolkningsframskrivinger i juni Beregninger utført av departementet tyder på at anslaget for 2015 blir redusert med 0,6 mrd. kroner, til 2,5 mrd. kroner. Av dette anslås 2,1 mrd. kroner å belaste de frie inntektene. Reduksjonen kan i all hovedsak henføres til at det tidligere var forventet en vekst i antall barn i barnehagealder, mens de nye framskrivningene tyder på en nedgang. Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. I 2015 kompenseres kommunesektoren med 0,1 mrd. kroner for slike endringer. 17

23 3.3 Nærmere om kommunesektorens frie inntekter i 2015 Regjeringen Solberg sier dette i sitt forslag om kommunesektorens frie inntekter i 2015: Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Kommunesektorens frie inntekter i 2014 er anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering av kommunesektorens oppgaver. Det betyr at nedjusteringen av skatteanslaget i 2014 på 0,9 mrd. kroner er medregnet. Nedjusteringen fordeler seg med 750 mill. kroner på kommunene og 150 mill. kroner på fylkeskommunene. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer med videre er å gjøre inntektsnivået i 2014 sammenliknbart med inntektsnivået i Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2015 bygger blant annet på om lag 0,8 pst. sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 3,3 pst. lønnsvekst fra 2014 til Fra 2015 skal uføretrygd skattlegges som lønn. Dagens uføre får omregnet uførepensjonen slik at verdien av ytelsen etter skatt er om lag uendret. Reformen innebærer økte skatteinntekter til det offentlige. Deler av dette tilfaller kommuner og fylkeskommuner. Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører for 2015 er fremmet i Prop. 1 LS ( ) Skatter, avgifter og toll I Kommuneproposisjonen 2015 ble det varslet at skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Det foreslås at den kommunale skattøren for 2015 settes ned med 0,15 prosentpoeng til 11,25 pst. Den fylkeskommunale skattøren foreslås satt ned med 0,05 prosentpoeng til 2,60 pst. Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,7 pst. i 2015, regnet fra anslag på regnskap for Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2015 på 3 pst. tilsvarer det en realvekst på 1,7 pst. Dette utgjør vel 5,3 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteinntektene for 2014 er nedjustert med 0,9 mrd. kroner. 3.4 Helse- og omsorgstjenesten Regjeringen Solberg sier bl.a. dette i sitt forslag om helse- og omsorgstjenesten i 2015: Satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten Som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 vil Regjeringen fortsette å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten samt jordmortjenesten. 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter er begrunnet med styrking av disse tjenestene. Midlene kommer i tillegg til bevilgningen på 180 mill. kroner i 2014 som ble særskilt fordelt til kommunene basert på antall innbyggere i alderen 0 19 år, med et minstenivå på kroner per kommune. Midlene i 2015 foreslås fordelt etter samme nøkkel og vises særskilt i tabell C i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S ( ) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. Satsing på rusfeltet og psykisk helse Regjeringen vil styrke tilbudet til personer med rusproblemer og personer med psykiske lidelser. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 er 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med en satsing på kommunale tjenester til personer med rus- og/eller psykiske lidelser. Midlene foreslås særskilt fordelt til kommunene og fordeles likt ved en fordelingsnøkkel for rus og en for psykisk helse. Midlene knyttet til rus foreslås fordelt etter sosialhjelpsnøkkelen, mens helsenøkkelen legges til grunn for fordelingen av satsingen på psykisk helse. Fordelingen vises særskilt i tabell C i Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S ( ) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. Brukerstyrt personlig assistanse Stortinget har vedtatt Regjeringens forslag om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, jf. Prop. 86 L ( ) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven (rett til brukerstyrt personlig assistanse) og 18

24 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Innst. 294 L ( ). Endringene gir rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven. Retten omfatter også avlastningstiltak etter samme lov for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. De samlede merkostnadene av forslaget anslås til 300 mill. kroner i 2015, økende til 500 mill. kroner i Kommunesektoren kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet på 300 mill. kroner i Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 1 ( ), jf. Innst. 11 S ( ), ble ordningen med investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser betydelig styrket. Både den gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelen per enhet og den maksimale godkjente anleggskostnaden ble økt. Regjeringen har med disse endringene sørget for at staten tar et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet og kvalitet i omsorgstjenesten. Også for 2015 foreslår Regjeringen å øke den maksimale godkjente anleggskostnaden. Bevilgningsforslaget for 2015 innebærer en tilsagnsramme på 3 982,5 mill. kroner. Rammen vil kunne dekke tilskudd til om lag heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig. Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. Avvikling av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Som varslet i kommuneproposisjonen for 2015 foreslår Regjeringen at kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avvikles i Dette innebærer at kommunene ikke lenger skal dekke en egenandel for sykehusopphold for sine innbyggere, og at denne utgiften dermed faller bort. Dette vil skape større økonomisk forutsigbarhet og mindre byråkrati for kommunene. Uttrekket fra kommunerammen baseres på beste anslag for faktiske KMF-utgifter i 2015, dvs. utgiftsnivået kommunene ville hatt til oppgaven ved uendret ansvar. Det foreslås derfor at kommunerammen reduseres med 5 674,7 mill. kroner i Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet. 3.5 Barn og unge Regjeringen Solberg sier bl.a. dette i sitt forslag om barn og unge i 2015: Mer fleksibelt barnehageopptak Regjeringen vil arbeide for større fleksibilitet i barnehageopptaket. I forslaget til statsbudsjett for 2015 er 100 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med dette. Satsingen legger til rette for redusert ventetid for en barnehageplass, særlig for familier med barn født 1. september eller senere. Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. Foreldrebetaling i barnehagen Regjeringen foreslår å øke maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehager med 100 kroner reelt per måned, til kroner fra 1. januar Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene med 312 mill. kroner. Regjeringen vil også innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen og foreslår å innføre et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt. Ordningen sikrer at foreldrebetalingen per år for en heltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjøre 7 pst. av familiens samlede person- og kapitalinntekt. Det tas sikte på ikrafttredelse 1. august Som kompensasjon for dette økes rammetilskuddet til kommunene med 111,6 mill. kroner. Regjeringen legger til grunn at midlene kommer i tillegg til de ressursene som kommunene allerede bruker på moderasjons- og fritaksordninger. Forslag om endringer i forskrift om foreldrebetalingen i barnehagen vil bli sendt på høring høsten Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. 19

25 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Kompetansesatsing i skolen og barnehagen Nøkkelen til å løfte kunnskapsnivået til elevene i norsk skole er å satse på kompetansen til lærerne. Regjeringen gjennomfører derfor et lærerløft. Regjeringen foreslår å styrke satsingen på videreutdanning for lærere innenfor strategien Kompetanse for kvalitet ytterligere. Styrkingen innebærer en økning på nye studieplasser til videreutdanning. Økningen fordeles med 500 nye plasser i vikarordningen og nye plasser i stipendordningen. effekten av forslaget utgjør 144 mill. kroner i Totalt vil det være plasser til videreutdanning for lærere i 2015 innenfor strategien. Dette er flere plasser enn budsjettforslaget for 2014 fra Regjeringen Stoltenberg II ga rom for. Høy kvalitet i barnehagetilbudet er viktig for Regjeringen, og kompetansen til personalet er avgjørende for kvaliteten. Regjeringen vil derfor styrke satsingen på kompetanseheving i 2015 og foreslår å øke bevilgningene til dette formålet med om lag 60 mill. kroner. Samlet foreslås det bevilget 275 mill. kroner til tiltak for å fremme kvaliteten i barnehagene. Se også omtaler i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble det innført en åtteårig ordning med rentekompensasjon til investering og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg. Fra 2009 til 2014 er 11 mrd. kroner av rammen på 15 mrd. kroner faset inn i budsjettet. Regjeringen foreslår å fase inn ytterligere 3 mrd. kroner av investeringsrammen i Se også omtale i Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. 4. Kommunens rammebetingelser I konsekvensjustert budsjettoversikt legges det en hel rekke forutsetninger til grunn som prisvekst, lønnsvekst, arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader, anslag på skatteinntektene og anslag på rammeoverføringene herunder befolkningsutviklingen, konsesjonskraftinntekter, eiendomsskatt, finanskostnader m.m. i planperioden Befolkningsutvikling Utviklingen i befolkningen siste 24 år Figuren under viser utviklingen av folketallet de siste 24 årene. Tallene er hentet fra statistikkbanken hos SSB. Alder ) ) ) ) ) ) ) Sum innbygg år år år år år år over ) Innbyggertall pr f.o.m Folketallet i Meråker økte marginalt, men gledelig siste året med 7 personer til 2546 ( ). De fire siste årene har folketallet økt med hele 70 personer. Økningen det siste året har kommet i alders- 20

26 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt gruppa 2 5 år med 13 personer mens aldersgruppa 0 1 år har en nedgang på 5 personer. Aldersgruppa år er redusert med 16 personer. For aldersgruppene over har vi en stor økning på 23 personer (8,5 %). For gruppen over 80 år er det en nedgang med 6 personer. Selv med den pene økningen de siste årene har folketallet likevel blitt redusert med 91 personer (3,5 %) siden år Mest bekymringsfull er utviklingen i gruppen 6-15 år, som hadde en nedgang på 23 personer (7,7 %) fra 2012 til Denne aldersgruppen teller mye i beregningen av rammeoverføringene og en så kraftig nedgang har stor innvirkning på rammeoverføringene. Etter flere år med relativt stabilt elevtall i grunnskolen var det en betydelig nedgang fra i 2012 til 2013 og det har aldri vært så få grunnskoleelever. Dette forverres i årene framover og vi vet at allerede i 2015 vil det bli en dramatisk nedgang som påvirker inntektene i planperioden. Elevtallet, og dermed grunnlaget for rammeoverføring vil synke til 260 elever i Siden 2005 vil elevtallet da ha sunket med nesten 25 % Prognose for folketall for neste år og for økonomiplanperioden Innsikt i demografiske forhold har stor betydning ved utarbeidelse av en økonomiplan. Negativ befolkningsutvikling medfører oftest redusert inntektsgrunnlag gjennom skatter, avgifter og overføringer samt redusert behov for enkelte infrastrukturelle tiltak. Ved positiv befolkningsutvikling derimot kan en påregne økte inntekter og økt behov for utbygging/forbedring av fellesgoder. Fra 2003 ble innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen beregnet med utgangspunkt i befolkningstall per 1. januar i budsjettåret. Dette innebar en ordning med oppdatering av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen midt i budsjettåret, i henhold til befolkningstall pr. 1. januar i budsjettåret. Fra og med 2009 ble denne ordningen avviklet for kommunene, og innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen, baseres på befolkningstall pr. 1. juli året før budsjettåret. Det er kun for befolkningstallene og alderskriteriene at telledatoen endres. For de andre kriteriene er telledato som tidligere. Dette betyr at oppdateringen av rammetilskuddet til kommunene gjennom budsjettåret avvikles. Endringene er positive da det vil gi mer forutsigbarhet i kommunens inntekter. Når budsjettprosessen starter er man kjent med befolkningstallet. Det blir ikke lenger noen oppdatering av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen midt i budsjettåret. Fra økte folketallet med 7 personer. Økning i folketallet fører normalt til økt rammetilskudd (innbyggertilskudd) og motsatt, men slik behøver det ikke alltid være. Det er ikke bare folketallet som påvirker disse inntektene, men også befolkningssammensetningen. Kommunene mottar størst inntekt for de gruppene av befolkningen som det er mest utgifter med. Det er barnehagebarn og grunnskolebarn samt de eldste eldre. Det er svært viktig å ha innsikt i, og formening om demografiske data, slik at tjenestetilbudet tilpasses behovet i befolkningen og de økonomiske rammebetingelsene. En annet viktig element i beregningen av rammeoverføringene er vår utvikling i innbyggertall sett i forhold til utviklingen for landet samlet. Er vår økning i innbyggertall prosentvis lavere enn for landet som helhet vil vi få et relativt trekk i rammeoverføringene på tross av økt innbyggertall. Til hjelp i vurderingen av befolkningsutviklingen har vi hentet tall fra statistikkbanken hos SSB. Det er sett på et framskrivingsscenarie som kan være aktuelt for Meråker som SSB benevner Middels nasjonal vekst. Disse tallene må i tillegg bearbeides med lokal kunnskap. SSBs prognoser treffer rimelig godt med tanke på den eldre delen av befolkningen. Denne gruppen er forholdsvis stedbunden og flytter lite på seg. Ser man på yngre grupperinger, og da særlig de under 16 år, er SSBs framskrivninger mindre treffende for små kommuner utenfor vekstområder. Tallene må derfor bearbeides og tilpasses lokal kunnskap. 21

27 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Tabellen og figuren under viser prognostisert utvikling i befolkningens alderssammensetning og total folkemengde. Alder år år år år år år over Samlet befolkning Scenariene baserer seg på metoder utarbeidet av SSB for landet sett under ett. Disse metodene er lite treffsikre for den yngre del av befolkningen i små kommuner utenfor vekstområder og tallene er derfor korrigert med lokale forhold som har innvirkning på folketallsutviklingen. For Meråkers del er det stort fokus på å beholde eksisterende og etablere nye arbeidsplasser som et virkemiddel i å stabilisere og forhåpentligvis øke folketallet. Sammenlignet med befolkningstallet pr viser befolkningsframskrivingen en svak økende tendens utover i planperioden. Aldersgruppen 6 15 år som er den gruppen som går i grunnskolen, vil etter den store endringen fra 2014 til 2015 holde seg stabilt i planperioden, men vil øke utover mot 2020 og I aldersgruppen år er det bare små endringer. Aldersgruppen år viser en stor økning ved utgangen av planperioden i 2018 og en meget stor økning utover mot 2020 og Aldersgruppene år vil synke merkbart mens gruppen 90 og over viser en svak nedgang mot slutten av planperioden og videre utover mot På lang sikt vil aldersgruppen år som øker sterk utover mot 2020 og 2025 komme inn i aldersgruppene år og 90 og over. 22

28 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt 4.2 Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra private og kraftanlegg), eiendomsskatt, konsesjonskraft og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene Skatt og rammetilskudd Kommunesektorens rammebetingelser styres i vesentlig grad av de bevilgninger som Stortinget vedtar. Som utgangspunkt for budsjettarbeidet har man hatt Kommuneproposisjonen (Kprp) som kom i mai og Regjeringens forslag til statsbudsjett for Statsbudsjettet er i skrivende stund ikke vedtatt, men det er lite fra forhandlingene som berører kommuneøkonomien slik at store endringer forventes ikke. I statsbudsjett for 2011 ble det foretatt en omfattende revidering av beregningsgrunnlaget for rammetilskudd til kommune. Nye demografidata og kostnadsindikatorer ble tatt i bruk. I beregningsgrunnlaget ble bl.a. øremerkede tilskudd til barnehagesektoren, kvalifiseringsprogrammet i NAV/Sosial og tilskudd til krisesentre innlemmet. For 2012 var den største endringen i kriterier vedrørende rammetilskuddet knyttet opp mot den tidligere Samhandlingsreformen. Nesten 5,9 mrd. kr. overføres til kommunene i rammefinansieringen til å dekke den kommunale medfinansieringen av spesialisthelsetjenesten og det kommunale betalingsansvaret for utskrivingsklare pasienter. Det er og forutsatt at dette skal initiere til økt innsats i folkehelsearbeid og forebygging i helse- og omsorgstjenesten. I rammen til Meråker kommune lå det kr ,- til dette formålet. Regjeringen Solberg har fra 2015 valgt å reversere denne delen av Samhandlingsreformen og trukket ut fra kommunesektoren 5,7 mrd. kr. Meråker kommunes andel i trekket er beregnet til kr ,-. Trekket blir da kr ,- høyere enn beløpet vi fikk kompensert og fører til tap for kommunen. Fra 2014 til 2015 er det ikke foretatt vesentlige endringer i kostnadsnøkler. Det som i utgangspunktet kan se ut som vekst fra 2014 til 2015, blir påvirket av en rekke faktorer når makrotall brytes ned. For Meråker kommune ser vi bl.a. følgende: Forventet lønns- og prisvekst (deflator) på 3,0 % har innebygget en beregnet økning i lønnsutgifter på 3,5 % fra 2014 til Økte pensjonskostnader som følge av lønnsøkning og regulering av grunnbeløpet (G) i folketrygden må dekkes innenfor veksten i rammeoverføring. I tillegg gir utviklingen i beregnet premieavvik negativt utslag i Finanskostnadene er betydelig i handlingsplanperioden. Anslag på nominell vekst i våre frie inntekter ligger på 4,7 prosent. Korrigert for deflator, økte pensjonskostnader og noen få oppgaveendringer har vi fra 2014 til 2015 ingen realvekst i inntektene. 23

29 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Enkeltelementene i skatt og rammetilskudd for 2015 og i økonomiplanen fremkommer i tabellen nedenfor. Beløp i kr Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangsordninger/INGAR (fra 2009) Saker med særkilt fordeling Småkommunetilskudd Ordinært skjønn inkl. komp for økt a.avg Endringer saldert budsjett RNB Sum rammetilsk. ekskl. inntektsutjevning Selskapsskatt "Bykletrekket" Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 3,3 4,6 1,4-1,4 0-1,9 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 4 2, Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Tabellen er hentet fra prognosemodellen som er utarbeidet av KS og inneholder alle variabler som ligger i statsbudsjettet for I prognosemodellen som bygger på forslaget til statsbudsjett er det lagt til grunn folketallet pr 1. juli 2014 som er Denne datoen er ny. Tidligere var datoen i budsjettåret. Det betyr at oppdateringen av rammetilskuddet til kommunene gjennom budsjettåret avvikles. Endringene er positive da det vil gi mer forutsigbarhet i kommunens inntekter. Når budsjettprosessen starter er man kjent med befolkningstallet. Det blir ikke lenger noen oppdatering av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen midt i året. Skjønnstilskuddet for 2014 er på kr ,- hvilket utgjør en nedgang på kr kr fra Av skjønnet er kr ,- kompensering for tap grunnet endringer i inntektssystemet. De resterende kr , er lokalt skjønn vurdert og prioritert av Fylkesmannen og skal kompensere for flerårlige virkninger på områdene barnevern, miljø, rovdyr og nasjonalpark og andre flerårlige forhold. Inntektsutjevningen i rammetilskuddet påvirkes i hovedsak av skatt på inntekt og formue. Rammetilskuddet påvirkes i hovedsak av antall innbyggere (og alderssammensetning), systemomleggingene, oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd samt overgangsordninger. Den mest usikre faktoren i rammetilskuddet er innbyggertilskuddet. Innbyggertilskudd 2015 I kapittel om folketallsutviklingen så vi at folketallet økte med 7 personer til pr som er den datoen som legges til grunn for innbyggertilskuddet for Vi så at befolkningssammensetningen endret seg slik at det ble flere barn i aldersgruppen 2 5 år, en økning i gruppen år, samt at det ble færre av de eldste eldre. Innbyggertilskudd fra 2016 og videre utover i planperioden I kapittel om prognose for folketall- og sammensetning ser vi at folketallet vil øke svakt i planperioden samtidig som befolkningssammensetningen endrer seg merkbart. Det vil bli en økning i aldersgruppen år samtidig som vi har en reduksjon i aldersgruppene år og 90 og over. 24

30 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Man mottar størst innbyggertilskudd for de eldste og barn i barnehage-/grunnskolealderen. Det har sammenheng med at kostnadene er størst med å gi tjenestetilbudene til disse aldersgruppene. For 2015 har Meråker kommune en utgiftsbehovsindeks på 1,16054, dvs. at vi er vurdert å være 16,05 % dyrere å drifte enn gjennomsnittet av kommunene i Norge. Endringen i befolkningssammensetningen som kommer i planperioden forsterker dette ytterligere. For 2016 vil indeksen være 1,14743, synkende ned til 1,12492 ved utgangen av planperioden i Det betyr at Meråker kommune i 2018 er vurdert til å være 12,49 % dyrere å drifte enn gjennomsnittet av kommunene mot 16,05 % i Det ville ført til et netto inntektsbortfall i 2016 på ca 1,5 mill. kr økende til 4,0 mill. kr ved utgangen av planperioden i 2018 gitt at alle andre elementer i rammeoverføringene forble uforandret. Det var knyttet noe spenning til kommuneøkonomien i statsbudsjettet. Forslaget som er framlagt viser at regjeringen har vært tro mot kommuneproposisjonen 2015 fra i vår slik at statsbudsjettet ikke inneholdt store overraskelser. Av kommunesektoren er 2015 dog vurdert som et hvileskjær og at større endringer vil komme. Det er varslet endringer i inntektssystemet fra Disse endringene vil bli presentert til våren i kommuneproposisjonen for I tillegg må vi forholde oss til kommunereformen og de signaler som er gitt i den forbindelse. Det er dermed stor usikkerhet rundt kommunestruktur og finansiering av denne i forholdsvis nær framtid, men vi må forholde oss til kjent informasjon så det er i planperioden budsjettert i henhold til dagens inntektssystem for de samlede rammeoverføringene. Det er dog ventet at det i løpet av planperioden kommer endringer i både oppgavefordeling mellom stat og kommunesektoren og finansiering av de kommunale tjenestene Eiendomsskatt Meråker kommune har hatt eiendomsskatt på verker og bruk i mange år. Satsen er 7 promille som er maksimalsatsen. Eiendomsskattetaksten fastsettes av kommunen med unntak av for kraftanleggene hvor den fastsettes av ligningsmyndighetene. For økonomiplanperioden kan eiendomsskattene anslås slik i mill. kr: B Kraftanleggene 6,0 8,8 9,4 9,4 9,7 9,7 10,6 11,7 11,8 11,6 11,6 11,6 11,6 Øvrige 0,9 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Sum 6,9 9,3 9,9 9,9 10,2 10,2 11,1 12,2 12,3 12,1 12,1 12,1 12,1 25

31 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Anslaget på eiendomsskatt for kraftanleggene er redusert i forhold til 2014 med 0,2 mill. kr. Etter tidligere bestemmelser hadde vi nådd opp i maksimal utbetaling hva angår Meråker kraftverk. Gjennom Landssammenslutningen av vasskraftkommuner (LVK) er det over lengre tid jobbet mot Regjering og Storting for å få endret reglene. Selv om vi ikke fikk gjennomslag for fjerning av makstak-reglene, er det gjennom flere statsbudsjett vedtatt endringer som ga oss litt merinntekter. Reduksjonen fra 2014 og framover i planperioden skyldes innfasing av tidsserier med lavere kraftpriser enn de som fases ut som legges til grunn ved beregning av eiendomsskatten på kraftverk. Eiendomsskatten for øvrige verker og bruk sank fra og med 2007 med 0,4 mill. kr som en følge av at Elkem Meråker AS har lagt ned produksjonen i Kopperå. Når det blir ny aktivitet i anleggene vil det sannsynligvis være grunnlag for å skrive ut eiendomsskatt igjen. For 2015 utgjør eiendomsskatten ca. 0,5 mill. kr Konsesjonskraftinntekter I vedtak datert regulerte NVE kraftgrunnlaget, konsesjonsavgifter og kraft for konsesjon av Dette medfører at konsesjonskraftmengden har blitt vesentlig redusert og at vi har nådd taket i tilgjengelig mengde som kan selges. Totalt for Stjørdalsvassdraget og Nea er mengden nå om lag 46,4 GWH. For økonomiplanperioden kan konsesjonskraftinntektene anslås slik i mill. kr: B Konsesjonskraft 8,4 12,5 13,6 8,8 16,4 12,8 6,2 8,0 8,35 7,00 7,00 7,00 7,00 Siden 2006 og fram til og med 2012 har all kraft vært solgt til spotpris. Det har ført til at inntektene fra salg av konsesjonskraft har svingt mye fra år til år med en topp i 2010 på 16,4 mill. kr og en foreløpig bunn i 2012 på 6,2 mill. kr. Årsaken til svingningene skyldes tilbud og etterspørsel herunder finanskrise samt tilgang til kraft og kapasitetsutnytting i nettet ble også et godt år med 12,8 mill. kr i inntekter. For å redusere risikoen ved salg av konsesjonskraft ble det besluttet at for 2013 skulle ca 34 GWH selges til fastpris og 12,5 GWH selges til spotpris. Samme modell ble brukt i 2014 og er igjen valgt for 2015, men 26

32 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt i skrivende stund er ikke konsesjonskraften for 2015 solgt. Basert på priser notert på kraftbørsen denne høsten er det anslått en netto inntekt på knapt kr. 7,0 mill. kr. for For årene er det lagt til grunn samme inntektsnivå som Ved å selge mesteparten av krafta til fastpris vil risikoen for store avvik mellom regnskap og budsjett være betydelig mindre Rentekompensasjon for investeringer Skole I forbindelse med gjennomføringen av grunnskolereformen dekker staten renteutgiftene for til sammen 12,6 mill. kr for Meråker kommunes vedkommende. Beregningen av det årlige kompensasjonsbeløpet er basert på serielån med avdragsåtid på 20 år for bygg og 10 år for inventar og utstyr. Det er beregnet en kompensasjon på kr ,- for Beløpet vil synke litt hvert år i planperioden da det beregningsgrunnlaget reduseres årlig. Beregnet kompensasjon vil være kr ,- i Eldreomsorg I forbindelse med gjennomføringen av «Handlingsplan for eldreomsorgen» kunne kommunene, etter visse betingelser, oppnå både oppstartingstilskudd og kompensasjonstilskudd ved investeringer knyttet til omsorgsboliger og sykehjem. Meråker kommune har til sammen fått tilsagn (og utbetalt) ca 12,6 mill. kr i oppstartingstilskudd til tiltak i eldreplanen. For disse tiltakene mottar vi også kompensasjonstilskudd til dekning av renter og avdrag på lån på 14,5 mill. kr. På bakgrunn av forannevnte er det beregnet at kommunen i planperioden vil få kr ,- i kompensasjonstilskudd fra Husbanken i Beløpet endres litt hvert år i planperioden beregningsgrunnlaget reduseres. Beregnet kompensasjon vil være kr ,- i Kirkebygg I forbindelse med renovering av Meråker kirke dekker staten renteutgiftene for til sammen ca 2 mill. kr for Meråker kommunes vedkommende. Det er beregnet at kommunen vil få kr ,- i kompensasjonstilskudd fra Husbanken i Grunnlaget for kompensasjonen reduseres i planperioden slik at beregnet kompensasjon i 2018 er på kr ,-. Beløpene vil også endre seg utover i planperioden for alle de tre kompensasjonsordningene hvis rentenivået avviker fra rentebanen som husbanken har lagt til grunn ved beregningene. 4.3 Konsesjonsavgifter Konsesjonsavgiften er budsjettert med kr ,-. Konsesjonsavgiften reguleres med 5 års mellomrom, sist i Dette skulle gitt oss en fin økning i konsesjonsavgiftene, men som nevnt over har NVE redusert beregningene dramatisk. Konsesjonsavgiftene reduseres derfor med over 0,8 mill. kr. fra nivået i Det vil ikke være noen indeksregulering i planperioden så det benyttes samme grunnlag som for 2015 i hele planperioden. Konsesjonsavgiftene avsettes til kraftfondet og tas inn i budsjettet til bruk i kommunens næringsarbeid og til finansiering av felleskommunale tiltak og infrastruktur. 27

33 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt 4.4 Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra til 3,0 %. Lønnskostnaden, som utgjør knapt 2/3 av deflatoren, anslås i statsbudsjettet fra til 3,5 %. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Med samlede lønnskostnader herunder sosiale omkostninger på ca. 150 mill. kr vil selv små lønnstillegg utgjøre store beløp. En årslønnsvekst på 1 % vil utgjøre 1,5 mill. kr, 2 % 3,0 mill. kr osv. Meråker kommune har avsatt 2,1 mill. kr i 2015 for å finansiere neste års lønnsoppgjør herunder økning i sosiale utgifter som en følge av lønnsoppgjøret. Vi antar at det vil være tilstrekkelig til å dekke merkostnadene. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene Kommunens pensjonsleverandør er for lærerne Statens pensjonskasse (SPK) og for øvrige ansatte Kommunal landpensjonskasse (KLP). I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger av KLP og SPK lagt til grunn. Beregningene gir følgende beregningssatser for 2015: KLP Fellesordningen KLP Sykepleierordningen SPK 11,0 % av brutto lønnsutgift 11,0 % av brutto lønnsutgift 12,0 % av brutto lønnsutgift Tidligere var det et eget område for folkevalgtordningen. Etter endring i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte opphørte denne ordningen fra Meråker kommunestyre vedtok (i KS 27/14) at vi fremdeles skulle ha pensjonsordning for folkevalgte og at folkevalgte skulle innlemmes i den ordinære tjenestepensjonsordningen. Reguleringspremien kommer i tillegg til satsene ovenfor for KLP. Reguleringspremien bestemmes av utfallet av lønns- og trygdeoppgjørene, og kan derfor først fastsettes når lønns- og trygdeoppgjøret er avsluttet våren/sommeren Med stort forbehold kan reguleringspremien anslås til ca 8,5 mill. kr. Alle som har offentlig tjenestepensjon i KLP må skyte inn et egenkapitalinnskudd. Dette innebærer at vi også er eiere av selskapet. Hvis KLPs styre krever ytterligere egenkapitalinnskudd plikter vi som eier å skyte inn dette. Egenkapitalinnskudd i KLP skal føres i investeringsregnskapet. Egenkapitalinnskuddet skal føres i regnskapet som kjøp av andeler og kan ikke lånefinansieres. Beregninger fra KLP viser at egenkapitalinnskuddet for 2015 kan anslås til kr ,-. Dette beløpet videreføres i planperioden og finansieres med overføring fra driftsregnskapet. Arbeidsgiveravgift Fra og med 2007 ble arbeidsgiveravgiften i Meråker redusert ned til tidligere 10,6% etter tre år ( ) med en sats på 14,1%. Det er svært gledelig. Økningen som kom i 2004 fikk kommunen kompensert med 2,7 mill. kr gjennom ekstraordinært skjønn. Kompensasjonen er siden ikke økt selv om utbetalingene til arbeidsgiveravgift har økt betydelig både i 2005 og I 2006 manglet det ca 0,3 mill. kr. Ved innføringen av lavere sats mister kommunen kompensasjonen. Siden kompensasjonen er lavere enn den burde være virket bortfallet positivt på budsjettbalansen fra og med 2007 med ca. 0,3 mill. kr. 28

34 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Kommunen har et samlet budsjett på ca. 13,4 mill. kr i arbeidsgiveravgift for Dette inkluderer ikke beløp for neste års lønnsoppgjør samt avgift av reguleringspremie. 4.5 Langsiktig lånegjeld, finanskostnader- og inntekter Langsiktig lånegjeld For økonomiplanperioden kan utviklingen i den langsiktige lånegjelda anslås slik i mill. kr pr 31.12: Ved utgangen av 2015 vil kommunen ha ca 288 mill. kr i langsiktig lån. Deretter vil lånegjelda synke ned til ca 252 mill. kr ved utgangen av 2018 forutsatt at det ikke blir tatt opp nye lån i perioden. Med så stor langsiktig gjeld blir finanskostnadene høye. I 2015 skal kommunen etter gjeldende låneavtaler betale til sammen omtrent 21,4 mill. kr. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/skoleanlegg, startlån (husbank) og lån i avgiftssektorene på henholdsvis 28,1 mill. kr, 59,9 mill. kr. og 48,2 mill. kr utgjør til sammen ca 136,2 mill. kr og belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Restgjelden som påvirker driften vil pr være på omlag 152 mill. kr, synkende til 133 mill. kr. i slutten av planperioden. Dette er fremdeles et høyt tall. Finanskostnader For økonomiplanperioden kan finanskostnadene anslås slik i mill. kr: Renteutgifter 7,4 10,8 5,9 6,7 8,3 9,7 9,5 9,7 10,3 10,1 10,0 9,9 Avdragsutg. (eks. startlån) 6,7 7,2 7,7 9,1 10,2 11,0 11,0 11,1 11,1 10,1 9,1 9,1 Sum finansutg. 14, ,6 15,8 18,5 20,7 20,5 20,8 21,4 20,2 19,1 19,0 29

35 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Avdrag I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2005 og økonomiplanen for ble det vedtatt å forlenge avdragstiden maksimalt på den langsiktige gjelda. De første årene ga det en bedring av budsjettbalansen på årlig ca 3 mill. kr. Baksiden av dette er at senere nedbetaling av lånene fører til at man kan oppta vesentlig mindre nye lån og at renteutgiftene vil gå litt opp de første årene. I 2015 blir avdragene på ca 11,1 mill. kr. I 2016 synker de til 10,1 mill. kr og ytterligere ned til 9,1 mill. kr i 2017 og Dette er situasjonen før nye investeringer (og lån) i planperioden tas med. Renteutgifter Av diagrammet ser vi at renteutgiftene, etter en bunn i 2007 og 2009, nå er stabilisert på et høyere nivå. For 2015 anslås de til 10,3 mill. kr og synker gradvis til 9,9 mill. kr i Dette er situasjonen før nye investeringer (og lån) i planperioden tas med. Driftsbelastede finansutgifter 30

36 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Av de totale finansutgiftene på 21,4 mill. kr i 2015 utgjør de driftsbelastede finansutgiftene ca 11,3 mill. kr. Andelen synker gradvis i planperioden og vil i 2018 falle ned til 10,0 mill. kr. Det er disse utgiftene som påvirker kommuneøkonomien. Dette er situasjonen før nye investeringer (og lån) i planperioden tas med. Mer om renteutgifter Hovedstyret i Norges Bank valgte i sitt møte 23. oktober å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent. Tidligere antagelser om oppgang i styringsrenten er igjen skjøvet ut i tid. Rentenivået i norsk økonomi fastsettes med bakgrunn i flere momenter enn styringsrenten, men markedet og forventningene til aktørene der tilsier ikke at rentenivået vil heve seg betydelig i planperioden. Med noen små unntak har Meråker kommune kun hatt flytende rente på sine innlån. Man utsetter seg da for stor usikkerhet i forhold til renteutgiftene. For å redusere renterisikoen ble det høsten 2011 foretatt binding til fastrente på innlånene som pr utgjør 59,23 %. Andelen innlån til flytende rente er 40,77 %. Ønsket om forutsigbarhet og stabilitet gjorde dette helt nødvendig. Historisk lavt nivå på fastrenter gjorde at det ble foretatt binding av en relativt større andel av lånemassen. Pr er vektet gjenværende bindingstid 22 mnd. og gjennomsnittlig vektet innlånsrente 3,14 %. At vi har valgt å gjøre dette betyr ikke at risikoen er fjernet, men tilsier at risikoen for store svingninger i renteutgiftene er redusert. Bindingstiden på lånene varierer mellom 2 til 10 år. I økonomiplanen er det lagt til grunn et flatt rentenivå i hele planperioden. Det fordrer god og proaktiv finansforvaltning slik at vi ikke eksponeres for kortsiktige svingninger i markedet, men opprettholder finanskostnadene med en stabil rentefot. Renteinntekter Renteinntektene er oppført i henhold til gjeldende avtaler og rentenivå på forventet likviditetsbeholdning. Avkastningen på de likvide midlene herunder fondene kan anslås til ca 0,45 mill. kr hvert av årene i planperioden. 4.6 Disposisjonsfond Disposisjonsfondene er de mest anvendelige fondene. De kan benyttes til det formålet som kommunen selv ønsker, både driftstiltak og investeringer. Imidlertid er det vanlig å foreta lokal øremerking. Det er gjort i Meråker hvor vi bl.a. har opprettet både rentereguleringsfondet, reservefondet og flyktningefondet. Akkumulert driftsoverskudd kan benyttes på samme måten som disposisjonsfondene. Ved inngangen til økonomiplanperioden er det kun midler på rentefondet. Rentereguleringsfondet Rentereguleringsfondet ble opprettet for en del år siden. Hensikten med fondet er å finansiere svingninger i renteutgiftene som en følge av høyt rentenivå. I tidligere økonomiplaner foreligger en vurdering om at det langsiktige rentenivået vil ligge på ca 5 % i snitt og at lavere rente enn dette skal føre til at differansen avsettes til rentefondet. Tilsvarende kan høyere rente enn 5 % medføre bruk av rentefondet. For inneværende år (2014) er det ikke satt opp bruk av rentefondet da rentenivået er langt under 5 %. Beregnet saldo på rentereguleringsfondet er ved utgangen av 2014 på 9,47 mill. kr. Reservefondet Reservefondet ble opprettet i 2006 med i hovedsak midler fra eldre driftsoverskudd. Fondet skal nyttes til å balansere ut driftsbudsjettet når det skjer betydelige svingninger i inntekts- og utgiftsnivået utover renter. 31

37 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Det er ikke meningen at fondet skal benyttes ved varig nedgang i inntektene eller varig økning i kostnadene. Slike forhold må løses ved langsiktige endringer i driftsnivået. Siste rest av fondet ble brukt ved regnskapsavslutningen 2013 som resultat av strykningsbestemmelsene. Statstilskudd flyktninger (flyktningefondet) Statstilskudd flyktninger (integreringstilskudd) ytes de 5 første årene flyktningene er bosatt i kommunen. For 2015 er inntektene beregnet til 8,96 mill. kr. Det er lagt til grunn samme beløp de øvrige årene i planperioden. Det betinger ny årlig bosetting av flyktninger. Tidligere ble inntektene avsatt til flyktningefondet for så å benyttes til aktuelle tiltak. Det er ikke heldig å ha avsetning og bruk av ikke øremerkede tilskudd i samme budsjettår. Strykningsbestemmelsene ved regnskapsavslutningen går foran lokal øremerking og har ved flere regnskapsavslutninger medført at avsetning ikke har blitt gjennomført og dermed medført at budsjettert bruk i sektorene ikke har blitt etter forutsetningene. For kommuneregnskapet som helhet har det ikke konsekvenser, men for sektorene vil det feilaktig framstå som mindreinntekt. Med bakgrunn i erfaringene over er integreringstilskuddet i planperioden derfor ført opp som en generell inntekt og fondsføringer utelatt. De områdene i kommunen som har aktiviteter som omhandler bosetting er tilført de nødvendige ressurser og inntektene vil dekke de budsjetterte utgiftene. 4.7 Beregnet konsekvensjustert regnskapsresultat Konsekvensjustert budsjett viser store negative handlingsrom (regnskapsmessig underskudd) hvert år i planperioden ( ) med 4,3 mill. kr i 2015 og 5,4 mill. kr i Beløpene videre utover i planperioden er også negative med 2,6 mill. kr i 2017 og 4,8 mill. kr i Det er da forutsatt at man opprettholder dagens driftsnivå uforandret og uten nye finanskostnader. I 2010 ble det klart at driftsnivået burde tas ned med mill. kr årlig for å skape økonomisk balanse i kommuneøkonomien. Det ble det tatt tak i med èn gang. Driftsnivået har siden 2010 reelt blitt redusert med ca 17 mill. kr. Bakgrunnen for de beregnede negative handlingsrommene i planperioden (regnskapsmessig underskudd) skyldes flere forhold. Det har over tid vært en meget stor nedgang i antall barn i grunnskolen og eldre i aldersgruppen år. Antallet barn i grunnskolen har siden 2005 sunket med 68 (ca. 20 %) ned til 278 pr Antallet barn i grunnskolen vil synke ytterligere ned til ca. 260 barn pr Da har barnetallet sunket med utrolige 25 % på 10 år. Blir det født i gjennomsnitt 25 barn i året blir det 250 barn i grunnskolen. 32

38 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Antallet eldre i aldersgruppen har siden 2005 sunket med 28 (ca. 17 %) ned til 137 pr Antallet vil fortsette å synke de kommende årene og gå ned til 119 allerede i Da har antallet sunket med nesten 30 % på 10 år. Prognosene viser ytterligere nedgang i denne aldersgruppen de nærmeste årene før trenden snur på starten av 2020-tallet og antallet begynner å øke igjen. Den store nedgangen i både barn i grunnskolen og eldre i aldergruppen år de ti siste årene gjør at kommunen nå har reelt anslagsvis ca. 11 mill. kr årlig lavere inntekter for disse aldersgruppene. Prognosene for befolkningsutviklingen- og sammensetningen med færre grunnskoleelever og færre eldre over 80 år fører til ytterligere nedgang i kommunens inntekter de kommende årene. En annen viktig årsak til de negative handlingsrommene er anslaget på konsesjonskraftsinntektene. I 2015 kan disse inntektene anslås til ca. 7 mill. kr. Det er ca. 9 mill. kr lavere enn i Med den strømbalansen som er i dag er det små utsikter til at konsesjonskraftinntektene vil kunne øke vesentlig. I positiv retning trekker fortsatt lavt rentenivå. Underskuddene i planperioden kommer selv med inntekter på ca. 19 mill. kr i eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, inntekter som går rett inn i driften, og finansierer ordinære driftstiltak. Disse inntektene utgjør nå ca. 8 % av kommunens totale driftsinntekter på ca. 245 mill. kr. Disse inntektene kan fritt benyttes til alle typer formål og er av helt avgjørende betydning for det tjenestetilbudet kommunen kan gi til innbyggerne. Hadde disse inntektene kommet bort ville man hatt flere titalls færre årsverk i tillegg til den nedbemanningen som allerede er gjennomført de senere årene. Meråker kommune har gjort seg helt avhengig av inntektene fra kraftanleggene. Inntektene fra kraftanleggene kan svinge med flere (mange) mill. kr i året. Over tid bør man bruke mindre av inntektene fra kraftutbyggingen til å finansiere ordinære driftstiltak for derigjennom å gjøre drifta mindre avhengig av kraftpriser. Man vil da kunne ha mer stabil drift. Det har man delvis oppnådd gjennom at konsesjonskraftinntektene nå er betydelig lavere enn for bare noen få år siden. De tiltak som er iverksett de senere årene er dessverre ikke tilstrekkelige for å skape en sunn kommuneøkonomi. For å ha en økonomi som er sunn bør kommunen over tid ligge med et merkbart positivt netto driftsresultat. Et måltall som er satt av kommunal- og regionaldepartementet for kommunene er å frigjøre årlig 3 % av driftsmidlene til egenkapital i investeringene. Etter at driftsnivået har kommet i balanse betyr det ca. 7 mill. kr pr år for Meråker. Det innebærer at vi fremdeles har et stort omstillingsbehov. Meråker kommunes økonomiske situasjon er fortsatt meget alvorlig. Selv om driftsnivået de siste årene har blitt redusert betydelig vil man fortsatt bruke vesentlig mer midler enn det som kommer inn hvis ikke driftsnivået reduseres ytterligere eller det skapes merinntekter. Ubalansen må rettes opp. Arbeidet med å vurdere tjenestenivået og omfanget må fortsette. Hvilke standarder og hvilket omfang skal vi ha framover, både på lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester. Tjenestetilbudet må spisses. I tillegg må det frigjøres driftsmidler til sårt tiltrengt vedlikehold av bygg og anlegg samt egenkapital i investeringer. Slik situasjonen er nå har ikke kommunen lenger økonomiske muligheter verken til vedlikehold av byggog anlegg eller å realisere nødvendig infrastruktur i det kommunale tjenestetilbudet. Det er heller ingen rom for styrking av eksisterende tjenestetilbud. Slik kan det ikke fortsette særlig lengre. Situasjonen er nå så alvorlig at det snarest må tas grep slik at budsjettbalansen bedres med årlig 8 10 mill. kr. Foruten enda mer effektiv ressursutnyttelse må det også sees på alternative inntektskilder. Rådmannen er av den oppfatning at og vesentlig å redusere ressurstilgangen til enhetene ytterligere vil kunne få betydelige negative følger for tjenestetilbudet. Man er også nødt til å se på mulighetene for å øke driftsinntektene. I økonomiplanens del III ser vi på hvilke disposisjoner og driftsendringer som gjøres i planperioden. 33

39 Del III - Økonomisk handlefrihet 5.1 Innledning Del III økonomisk handlefrihet er en videreføring av del II konsekvensjustert budsjett som fokuserte på konsekvensene av å opprettholde dagens driftsaktivitet i økonomiplanperioden. Del III er en analyse av dagens utgiftsrammer med hensyn på hvilke bindinger som ligger i disse. Siktemålet med analysen er å få fram den faktiske/reelle økonomiske handlefriheten. Spørsmål det er naturlig å stille seg i den forbindelse er: - Samsvarer dagens ressursfordeling med de politiske prioriteringer og vurderinger av de ulike behov? - Benyttes tildelte ressurser til ulike formål på en rasjonell og effektiv måte? - Oppnår en de resultater som en forventet ved ressurstildelingen til ulike formål? - Samsvarer dagens subsidiepolitikk (f.eks. avgifts- og egenbetalingspolitikk) med de politiske prioriteringer? Analysen vil skje ved en drøfting av hver enkelt sektors rammer og vil så langt det er mulig inneholde opplysninger om mulige reelle innsparinger og inntektsøkninger. Som vi så i del II konsekvensjustert budsjett vil det å videreføre dagens driftsnivå uforandret betydelige uheldige følger med store driftsunderskudd hvert år i planperioden. 5.2 Sentraladministrasjonen og politiske organer Kommunen har ordfører på heltid samt varaordfører i 10 % stilling. Sentraladministrasjonen og politiske organer omfatter virksomheter tilknyttet kommunestyret, formannskapet, arbeidsmiljøutvalget, kommune- og stortingsvalg, rådmannskontoret, kommunekassen, IKTtjenesten (Varit) og revisjonen (KomRev Trøndelag IKS), sekretariat kontrollutvalget (KomSek Trøndelag IKS). Lærlingeordningen er også lagt under sentraladministrasjonen. Bemanningen er for tiden på 7,4 årsverk til sammen på kommunekassen og rådmannskontoret. drift sentraladministrasjonen for planperioden Sentraladministrasjonen Tall i hele 1000 kr Regnskap Sum kostnader Sum inntekter Nettoutgifter

40 sentraladministrasjonen for planperioden Sentraladministrasjonen Tall i hele 1000 kr Regnskap Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Overføringer uten krav til motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2015 og økonomiplanen for perioden innebærer ingen større endringer for sentraladministrasjonen. Rådmannskontoret og kommunekassen I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for perioden ble det vedtatt å inndra stillingen som lønningssekretær på 1 årsverk fra og med Det er gjennomført og innsparingen beløper seg til årlig ca kr ,-. Meråker kommune har i de senere år lagt mye ressurser i IKT-samarbeidet i Værnesregionen. Ved å gjøre dette har vi fått muligheten til å ta i bruk løsninger vi ikke ville ha fått tilgang til uten å ha brukt vesentlig mer ressurser. Ved å samarbeide har vi og fått et større faglig driftsmiljø som gjør oss mindre sårbar og driftssikkerheten for våre brukere er bedre. Samarbeidet i Værnesregionen utvikles løpende og det vil komme flere løsninger som gjør oss i stand til å effektivisere tjenesteytingen. IKT-samarbeidet ble fra etablert som et tjenestesenter med Stjørdal kommune som vertskommune. Sentraladministrasjonen opplever som kommunens øvrige tjenester at rammene er for trange. Det blir for liten tid til disposisjon. De senere årene har det ikke vært ressurser for å arbeide med utviklingsarbeide, generell saksbehandling og økonomiarbeide utenom rådmannen selv. Etter flere orienteringer gjennom flere år redegjorde rådmannen ytterligere for situasjonen i et notat til formannskapet datert I formannskapets møte den ble det enstemmig vedtatt å opprette en hel stilling innenfor økonomiarbeid m.m. Stillingen ble besatt på sensommeren 2009 og vi ser nå stor positiv effekt. Denne ressursen er svært viktig når de økonomiske rammebetingelsene blir dårligere for kommunen. I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2011 og økonomiplanen for perioden ble det vedtatt at 0,8 årsverk på kommunekassen/informasjonstjenesten skulle inndras. Det er gjennomført og fører til en årlig innsparing på ca kr ,-. Det har medført ekstra utfordringer med å kunne betjene informasjonstjenesten. Mindre ressurser i informasjonstjenesten vil føre til at sektorene i noen grad må avgi mer ressurser til tjenesten. Mindre ressurser på kommunekassen vil forhåpentligvis kunne dekkes opp med mer effektivisering gjennom økt bruk av IT-løsninger hva angår både skatteregnskap og lønn. Bemanningen er nå på 3 årsverk fordelt på 3 ansatte. Gjennom budsjettbehandlingen for 2007 ble det vedtatt opprettet en 50 % stilling som HMS-medarbeider. Den nye stillingen gjorde at arbeidet med HMS fikk større oppmerksomhet. Stillingen har stått ubesatt siden tidlig høsten I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2011 ble det vedtatt at stillingen ikke 35

41 skulle besettes. Innsparingen beløper seg årlig til ca kr ,-. Kommunestyret fattet i forbindelse med budsjettet for 2013 og økonomiplanen for at det skulle være 25 % stilling som HMSmedarbeider og at denne skulle finansieres ved bruk av flyktningefondet. Det vil øke innsatsen innenfor personal- og HMS-området noe. Gledelig er det at lensmannskontoret har flyttet inn i de ledige lokalene etter at skatteetaten flyttet ut. Det sikrer fortsatt husleieinntekter. I tillegg er det inngått en enkel tjenesteytingsavtale som gir kommunen årlige inntekter på kr ,-. Tjenester i Værnesregionen Under sentraladministrasjonen sorterer følgende tjenester i Værnesregionen budsjettmessig: Tjeneste Andel drift Meråker kr Andel investering Meråker kr Værnesregionen IT Personvernombud Innkjøpssamarbeid Sekretariat ene for ovennevnte samarbeidsområder er satt opp i samsvar med behandlingen i Værnesregionen. Værnesregionen IT (VarIT) ble fra etablert som et interkommunalt vertskommunesamarbeid med Stjørdal kommune som vertskommune. VarIT skal bidra til at kommunene får økt kompetanse og redusert sårbarhet. Enheten skal legge til rette for at kommunene utnytter og utvikler eksisterende og nye digitale verktøy. Dette for å oppnå effektiviseringsgevinster og bedre ressursutnyttelse. Enheten har som mål å framstå som dyktig, pålitelig og serviceinnstilt. Enheten skal levere stabil og sikker drift. Innkjøpssamarbeidet i Værnesregionen driver fortløpende konkurranseutsetting av de største produktgruppene for kommunene i Værnesregionen. Videre driver enheten med rådgivning og bistand hos kommunene i forbindelse med utarbeidelse av konkurransedokumenter. Konkurransegjennomføring, kontraktsledelse og oppfølging er de aktivitetene som preger hverdagen. Rådgivning er en økende aktivitet for innkjøp, i tillegg til komplekse anskaffelsesprosesser. Personvernombudet i Værnesregionen er et interkommunale samarbeid mellom kommunene i Værnesregionen unntatt Malvik kommune. Personvernombudet skal bistå den som er ansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger (behandlingsansvarlig) i arbeidet med å ivareta personvernet, etter personopplysningsloven og personopplysningsforskriften. Sekretariatet i Værnesregionen skal bl.a. ivareta deltakerkommunenes og regionens interesser for å bedre tjenestetilbudet til innbyggerne, styrke og ivareta eksisterende arbeidsplasser og initierer nye prosjekter som kan gi et bredere og mer variert sysselsettingstilbud i regionen. Kontroll og tilsyn Kontrollutvalgets forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet har en ramme på kr ,- for Rammen er tatt inn i rådmannens forslag. Størstedelen av rammen går til dekning av kjøp av revisjonstjenester og sekretariattjenester for kontrollutvalget. 36

42 For nærmere informasjon om kontrollutvalgets budsjettforslag vises det til utvalgets behandling som følger som vedlegg til dette dokumentet. Nærings- og omstillingsarbeide Nærings- og omstillingsarbeidet er i dag organisert med Merut som prosjektleder for omstillingsarbeidet. Omstillingsperioden er nå over og omstillingsprogrammets avslutning er forlenget til med finansiering av omstillingsstyrefondet, jfr. kommunestyrets vedtak i sak 64/14 den Arbeidet som Meråker utvikling AS (MERUT) har hatt som prosjektleder for omstillingsarbeidet er da sluttført. Det ble i starten av omstillingsperioden besluttet at alt arbeid som Merut gjør defineres som omstillingsarbeid og skal finansieres over omstillingsstyrefondet. Merut har mange aksjonærer hvor Meråker kommune er den største med 51,26 %. Meråker kommune har kjøpt tjenester som fullfinansierer selskapet gjennom årlige driftstilskudd finansiert av omstillingsstyrefondet. De øvrige aksjonærene bidrar ikke med driftstilskudd eller annen finansiering av selskapet. Etter at Elkem Meraker AS avviklet driften 31. mai 2006, ble det for å øke innsatsen innenfor omstillingsarbeidet, opprettet stilling som rådgiver næringsutvikling. Stillingen blir finansiert med midler fra kommunens andel i kraftkontrakten på 57 GWH som ble inngått med Elkem i forbindelse med dennes nedleggelse av smelteverket i Kopperå. Stillingen er svært viktig for å kunne gjennomføre den pågående omstillingsprosessen. Denne stillingen har ikke kapasitet til å bistå rådmannen i noe særlig omfang utenom nærings- og omstillingsarbeidet. I formannskapets møte den og ble det vedtatt at stillingen videreføres som fast stilling. I forbindelse med at driftsaktiviteten måtte reduseres i løpet av 2012 ble stillingen og tilhørende aktiviteter redusert. Det gir en årlig innsparing på ca kr 0,9 mill. kr. Merut hadde i perioden 2009/13 ett årsverk samt at det ble kjøpt tjenester tilsvarende ½ årsverk (Smeltedigelen). For tiden har selskapet 1 årsverk. Selv om omstillingsperioden nå er over må arbeidet med omstilling og utvikling av næringslivet måtte fortsette selv om omstillingsstyrefondet nå er disponert. Det innebærer at arbeidet må finansieres på annen måte. Som en følge av at omstillingsperioden er over har de lokale økonomiske virkemidlene blitt kraftig redusert. For å opprettholde nivået på drifta har Merut søkt å selge tjenester til andre og har så langt lykkes med det. Selskapet opplyser at de årlig sannsynligvis kan selge tjenester til andre for ca 25 % av et årsverk. Det vil da være naturlig at kommunen kjøper den resterende kapasiteten for levering av næringsutviklingstjenester. I kommunestyrets sak 69/14 den ble det behandlet sak om organisering av næringsarbeidet og finansiering. I saken ble det fattet vedtak om at kommunen fra og med og inntil videre kjøper næringsutviklingstjenester fra Meråker utvikling AS innenfor en årlig ramme på kr ,- tilsvarende 75 % stilling. Videre ble det fattet vedtak om at man fra og med og inntil videre kjøper turistinformasjonsfunksjon fra Meråker utvikling AS innenfor en årlig ramme på kr ,-. Finansiering skjer ved bruk med midler fra 57 GWH-kontrakten (Kopperåfondet). Saldoen på dette fondet er på ca 4 mill. kr og vil finansiere arbeidet i ca 4 år. Når fondet er oppbrukt må annen finansiering på plass. Overføring av kommunestyremøter på nett Kommunestyret har tidligere vedtatt at kommunestyremøtene skal overføres på nett. Det er foreløpig ikke iverksatt da tiltaket ikke har vært finansiert. Værnesregionen IKT (Varit) har kostnadsberegnet tiltaket til en engangskostnad på kr ,- kr ,-. I tillegg kommer driftskostnader på årlig ca. kr ,-. Tiltaket er ikke tatt inn i budsjett og økonomiplan. 37

43 Bedriftshelsetjeneste Meråker bedriftshelsetjeneste har opphørt og er overtatt av HMS-senteret Stjørdal. Samtidig er kjøp av bedriftshelsetjenester ut på anbud i Værnesregionen. Meråker kommune har hatt et tjenestetilbud på bedriftshelsetjeneste som har vært kostbar og langt utover det som er lov- og forskriftskravet. I 2013 betalte kommunen kr ,- og i 2014 forventes kostnaden å bli ca. kr ,-.. Fremover legges det opp til noenlunde samme tilbud i Meråker som de øvrige kommunene i Værnesregionen. Det vil føre til at kostnadene går ned med årlig ca. kr ,- som er inntatt i økonomiplanen. Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2015 Det er kommunestyre- og fylkestingsvalg høsten Til gjennomføringen av valget er det avsatt kr ,-. Videre er det avsatt kr ,- til innkjøp av nettbrett (IPad) som de valgte representantene skal bruke i valgperioden. Finansieringen skjer ved reduserte portokostnader. Det gjør at kommunen ikke får nettokostnader. Kommunestyret vedtok reglement for papirløse politikere i sak 58//12 den Alle faste medlemmer av kommunestyret, formannskapet, komiteene og kontrollutvalget mottar ved inntreden til vervet nettbrettet. Nettbrettet med nødvendig tilbehør tildeles den folkevalgte uten egenandel. Mulige driftsreduksjoner som føres under sentraladministrasjonen Her skisseres mulige netto innsparinger i sentraladministrasjonen for økonomiplanperioden av aktiviteter som ikke hører inn under sektorene. Sommerjobb for skoleungdom kr ,- Lærlingeordningen kr ,- Sum kr ,- Sommerjobb for skoleungdom Tilbudet sommerjobb for skoleungdom har kommunen hatt i mange år og kostet i 2014 ca. kr ,-. Dette tilbudet er ikke lovpålagt. Konsekvensene av bortfall av dette tilbudet blir at de aktuelle skoleungdommene ikke får tilbud om sommerjobb i ca. 1 uke. Mulig innsparing allerede i Lærlingeordningen Ordningen med lærlinger er beregnet til ca. kr ,- i Når lærlingene har gjennomført læretiden er det mulig å avvikle ordningen. Konsekvensene er meget uheldige og fører til at ungdommen vil få det vanskeligere å finne læreplass og fullføre utdanningen. Videre vil det føre til mindre rekruttering til ledige stillinger, også hos kommunen. Det vil ta ca. 2 år før kostnadene faller bort. 38

44 5.3 Sektor skole, oppvekst og kultur Sektor skole, oppvekst og kultur omfatter virksomhetene: Tollmoen barnehage, Egga barnehage, Meråker skole, voksenopplæring, grunnskole for voksne, logopedtjeneste, kulturskole, bibliotek, allment kulturarbeid herunder spillemiddelbehandling for idrettsanlegg og anleggsutbygging, flyktningeadministrasjon, mekkeverksted, kinotilbud m.m. Komite for skole, oppvekst og kultur er det politiske organet som har ansvaret for saksområdet med formannskap og kommunestyre som overordnede. I tillegg til komitèen er det eget stadnamnutvalg, idrettsråd, sang- og musikkråd, kulturskoleråd, ungdomsråd, innvandrerråd, Stiftelsen Meråker-Musea har sitt eget uavhengige styre. Hovedarbeidsområdet til sektoren er oppgaver pålagt i medhold av lover og forskrifter, kommunale budsjett og plandokumenter. De øvrige sektorene og sentraladministrasjonen er viktige støttespillere i det daglige arbeidet. Det er særlig viktig med tett samarbeid opp mot sektor for kommunal utvikling når det gjelder drift og vedlikehold av de forskjellige enhetene og i det omfattende arbeidet med spillemiddelprosjekter og tilrettelegging for flerbruk i de offentlige anleggene. Samarbeidet med sektor for helse pleie og omsorg dreier seg i hovedsak om å få fram helhetlige tilbud for barn, unge og funksjonshemmede voksne og i arbeidet for de bosatte flyktningene i kommunen. Sektoren har totalt ca. 80 årsverk, fordelt på de ulike enhetene. Sektoren vil i 2015 ha ca. 78,5 årsverk. Det er en netto nedgang på ca. 1,5 årsverk. Målsettinger for sektoren: Sørge for å utnytte de tilgjengelige ressurser innenfor sektoren på best mulig måte. Utøve tilsyn med at det vedtatte prioriteringer blir gjennomført etter statlige og kommunale føringer og etter de vedtatte kvalitetssikringsplanene. Utvikle uteområdet på Meråker skole. Sørge for den nødvendige og pålagte kompetanseheving innenfor skole- og barnehagesatsinga, som følge av vedtatte reformer og endringer i forskrifter. Ivareta kulturens plass og aktiviteter innenfor det kommunale tjenesteapparat. Arbeide for best mulig tilrettelegging av idrettsanlegg og uteområdet. Sektorbudsjett drift for planperioden Sektor skole, oppvekst og kultur Tall i hele 1000 kr Regnskap Sum kostnader Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2015 og økonomiplanen for perioden for sektoren innebærer reelt uforandret ressurstilgang i forhold til 2014, men det er en omfordeling mellom de ulike enhetene i sektoren. 39

45 Følgende driftstiltak reduserer nettokostnadene i planperioden: Netto reduksjon driftstiltak sektor skole, oppvekst og kultur Nedgang bemanning Meråker skole Økt bemanning Egga barnehage Økt bemanning Tollmoen barnehage Sum netto reduksjoner For nærmere informasjon om de enkelte tiltakene se kommentarer under enhetene. Sektorkontoret for sektorkontoret for planperioden Felles Tall i hele 1000 kr Regnskap Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Overføringer med krav om motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2015 og økonomiplanen for perioden innebærer ingen større endringer for sektorkontoret. Ansvar 2000 Komite for skole, oppvekst og kultur Det forutsettes samme aktivitetsnivå og antall møter som i Det er avsatt møtegodtgjørelse etter satser vedtatt av kommunestyret. Målet er å skape et godt og målrettet samarbeid mellom de folkevalgte og administrasjonen i skole, oppvekst og kulturspørsmål, inklusive arbeidet for minoritetsspråklige på bred basis. Ansvar 2010 Sektoradministrasjonen Det er avsatt ressurser tilsvarende fast bemanning som i Målet er at sektoren skal være et servicekontor for brukerne av tilbudet under SSOK, avdelingene, deres ansatte, lokalpolitikerne og publikum generelt, samt være ansvarlig for framtidsutviklingen av tilbudene innenfor de gitte rammene for virksomheten. Hovedoppgaven er å sikre kvalitet gjennom oppfølging av lover og forskrifter, og lokale planer. Ansvar 2020 PPT- førskolebarn og 2021 PPT-grunnskole Her føres vår andel i Værnesregionen Pedagogisk-psykologisk tjeneste, avtale inngått Dette er et samarbeid mellom Tydal, Stjørdal, Meråker og Frosta. Kommunes andel vil i 2015 utgjøre kr ,- som er i samsvar med behandlingen i Værnesregionen. De spesialpedagogiske tilbudene som gis til brukerne hjemmehørende i Meråker skal finansiers av Meråker kommune. 40

46 Samarbeidet er etablert for å styrke den faglige kompetansen, og redusere sårbarheten i tjenesten. En person er hovedkontakt til begge barnehagene, og en annen opp mot skolen. PPT-kontakt har en fast kontordag på skolen hver uke, og deltar i møter der det er behov. Målsettingen til PPT i samarbeid med lærerne/ledelsen/spes.pedkoordinator, er tidligst mulig innsats, og sørge for at skolen har satt inn all mulig tiltak, (tilpassa undervisning), før en skriver henvisning til PPT. Opplæringslovens 5-4 (av ) er tydelig på at :» Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering.» PPT har ansvaret for alle barn og voksne som treng spesialpedagogisk hjelp i kommunen. Ansvar Logopedtjenesten I budsjettet er det lagt inn 75 % stilling, hvorav 25% benyttes til logopedtjeneste på Kurbadet, med årlig refusjon på ca. kr ,-. Målet er at det skal settes inn tidlig tiltak i barnehagene og på skolen, til alle som har behov for hjelp. Fagkompetansen til logopeden må nyttes til beste for barn og unge med språk-, lese-, og skriveproblemer. Meråker bibliotek for Meråker bibliotek for planperioden Meråker bibliotek Tall i hele 1000 kr Regnskap Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2015 og økonomiplanen for perioden innebærer ingen større endringer for biblioteket. Ansvar 2030 Meråker bibliotek I budsjettet ligger det inn 230 % stilling, på biblioteket. Samarbeidsavtalen mellom Meråker kommune og Meråker videregående skole om åpningstider og bemanning ble reforhandlet og underskrevet Dagens refusjon fra Meråker videregående skole utgjør ca. kr ,- og blir inntektsført på dette ansvaret. Det er økning på ca. kr ,-. Åpningstida på biblioteket er 42 timer i uka som er et meget godt tilbud for innbyggerne i bygda. Målet er å skape biblioteket til en god arena for kunnskaps- og informasjonsformidling for alle i bygda. 41

47 Flyktningetjenesten for flyktningetjenesten for planperioden Flyktningetjenesten Tall i hele 1000 kr Regnskap Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2015 og økonomiplanen for perioden innebærer reduserte bevilgninger i forhold til 2014 på ca. 0,8 mill. kr for flyktningetjenesten. Bakgrunnen for det er reduserte behov. Ansvar 2011 Flyktningeadministrasjonen Det er en 100% stilling som flyktningekonsulent og en engasjementstilling på 40 %. Det er fortsatt et stort behov for miljøarbeider i 40 % pga. mange arbeidsoppgaver. Det kjøpes i tillegg tjenester for ca. 10 % stilling, når det er behov for hjelp, spesielt viktig i bosettingsfasen og i integreringsarbeidet og oppfølging av flyktningene med praktiske gjøremål. Kommunestyret vedtok at kommunen skal ta imot 10 nye bosettinger i hvert år i 2015, 2016 og 2017 samt familiegjenforening i tillegg. Ansvar 2012 tiltak flyktninger Pr er det 67 bosatte flyktninger i Meråker. Alle utbetalinger av introduksjonsstønader lønn til deltakere i introduksjonsprogrammet og utgifter til tolker, bosetting og etablering gjøres i henhold til kommunestyrevedtak. Kommunens kostnader forbundet med bosetting av flyktninger finansiers ved integreringstilskudd (statstilskudd). Målet med introduksjonsordningen er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. 42

48 Meråker skole for Meråker skole for planperioden Meråker skole Tall i hele 1000 kr Regnskap Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2015 og økonomiplanen for perioden innebærer en merkbar nedgang i ressurstilgangen for skolen grunnet redusert elevtall. For alle ansvarene 2100, 2102, 2104, 2015, 2016, 2051, 2052 er det 46,84 årsverk, fordelt på pedagogisk personale, samt merkantilt personale og fagarbeidere/assistenter. Dette skal i 2015 reduseres til ca. 44 årsverk fra (årsvirkning er lagt inn i budsjett for 2016). Elevtallet går betydelig ned. Det ser ut for at det kun vil bli ett trinn på høstens førsteklasse. Visjon for skolen: Meråker skole utvikler elever om er trygge, ansvarlige, kunnskapsrike og kreative. Meråker skole har hatt godt med ressurser tilgjengelig i mange år. Fra 2010 er det gjort betydelige nedskjæringer. Til tross for nedskjæringer i bemanning på skolesida, så ser vi at skolen er meget ressurskrevende. Meråker skole har få elever pr. trinn dvs. at gruppestørrelsen er lav, dvs. færre elever pr. lærer. En betydelig nedgang i elevtall gjør at rammetilskuddet fra staten blir redusert. Status pr var at det er folkeregistrert 278 elever i Meråker. Det er dette som er grunnlaget for rammetilskuddet. Nedgangen i antall elever er på hele 7 % fra Antallet elever har på 10 år gått ned med 68 elever. Det er en reduksjon på hele 20 %. Neste høst vil elevtallet sannsynligvis komme ned mot 260. Da har elevtallet sunket med 25 % siden Vi får inderlig håpe at vi nå har nådd bunnen. Det er likevel viktig å forstå at selv om elevtallet går ned (les gruppestørrelse), så skal elevene ha likt antall undervisningstimer. Meråker skole må ytterligere ta ned på ressursbruken i Ansvar 2015 Alternativ opplæringsarena» Her føres lønn på til sammen 90 % stilling. Tilbudet benyttes av elever som trenger et alternativ læringsrom, og økt tilpasset undervisning, og en praktisk tilrettelegging, i tråd med skolens satsingsområder. Ansvar 2051 Grunnskole for voksne Videreføres under samme aktivitetsnivå med 15 % stillingsressurs. Ansvar 2052 Voksenopplæring for minoritetsspråklige Her budsjetteres det med 460 % stillingsressurs. Tilbudet er for de fleste brukere knyttet opp til opplæring i norsk med samfunnskunnskap kombinert med språkpraksis. Antallet elever ligger på det jevne, ca. 50 elever. Usikkerheten ligger i at antallet asylsøkere 43

49 og bosatte kan variere gjennom året. Tallene vi bruker i budsjettet for 2015 er erfaringstall for et gjennomsnitt gjennom hele året. Voksenopplæringa finansieres av øremerket statstilskudd, som for 2015 er beregnet til ca. 2,9 mill. kr. Kommunen har en nettokostnad på kr ,- for å gjennomføre voksenopplæring for minoritetsspråklige. Statstilskuddet er med andre ord ikke stort nok til å dekke kommunens kostnader. Nettokostnaden vil kunne reduseres hvis det kommer flere elever. Kommer det færre elever vil nettokostnaden kunne bli enda større. Kort forklaring på øremerket statstilskudd som overføres via IMDI: grunntilskudd kr ,-. per capita tilskudd: dette vil variere avhengig av hvor eleven kommer fra og i hvilket år de er i Norge. Mer penger for 2. år enn 1. og 3. år. Det vil si at en analfabet og en elev med universitetsutdanning tilfører skolen samme sum, selv om den ene sannsynligvis vil ha et lengre skoleløp. De som blir bosatt kommer gjerne fra andre mottak og vil da starte rett på år 2. Kommunen mister da statstilskudd for år 1. Alle i introprogrammet skal ha 47 uker skole med 37,5 time uka. Det er en stor utfordring å få til et helårlig tilbud. Rapport etter tilsyn fra Fylkesmannen, viser at Meråker kommune oppfyller kravet til helårlig program. Utfordringer for voksenopplæringa Mange analfabeter og lesesvake fører til et lenger løp for å kunne fungere i samfunnet. Storparten har ikke attester fra fullført utdanning i hjemlandet, og har behov for å fornye grunnskolen. Meråker kommune oppfyller av den grunn pr. i dag ikke kravet om å kvalifisere deltakerne til videre utdanning eller arbeidsliv etter to år, fordi noen må bruke et ekstra år. Tidlig innsats er veldig viktig også på dette området. Vi ser et voksende behov for veiledning og rådgiving rettet mot elevene på tidspunkt utenom undervisningen, noe som krever personalressurser i en til en situasjoner. Viktigheten av rådgiving kan ikke presiseres nok. Den kan øke mulighetene til å komme ut i arbeidslivet og ordinær utdanning mye. Miljøarbeider på sektorkontoret tar en viktig del av dette arbeidet. Ansvar 2100 Meråker grunnskole Det er budsjettert med ca % stillinger under dette ansvaret, fordelt på lærere, fagarbeider/assistenter, og merkantilt personale. På dette ansvaret må det påregnet innsparing. Inneværende budsjettår har skolen brukt ca. 780 timer til undervisning, under ansvar Rammetimetallet vil gå ytterligere ned. Til anslagsvis 750 rammetimer. Dette skal likevel oppfylle opplæringsloven, samt timer knyttet opp mot enkeltvedtak til spesialundervisning og grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Jobben med å redusere ressursbruken til spesialundervisning skal ha høyeste prioritet. Meråker skole må se på hele organiseringa av opplæringa og må utnytte ressursene fleksibelt og godt. Da rammetimetallet er redusert, anbefales det at klassebegrepet opphører, der elevtallet er under 30. Og undervisning vil foregå i større grupper og vil fra kalles: 1. trinn, 2.trinn etc. Skolen må få tid til å gjøre om timeplaner samt å omorganisere internt blant de ansatte. Der trinnene er over 30 elever, anbefales det fortsatt 2- deling. Det er opp til rektor å avgjøre pedagogisk forsvarlige grupper. Ressursbruk til kontaktlærere: i budsjett så legges det opp til å bruke 20 kontaktlærere, en kostnad på kr ,- Det vil ikke være mulig å bruke flere enn 2 kontaktlærere pr. trinn. 44

50 Det foreslåes å redusere midler til etterutdanning med kr Det vil si at kun en lærer kan få dette tilbudet i skoleåret 2015/16. Staten dekker utgifter til dette med kr ,- pr. år. Kommunen må bidra med 37,5 % stilling i vikarutgifter pr. studieplass. Det er lagt inn i budsjett at det skal tilbys to lærere på stipendordning gjennom Utdanningsdirektoratet. Dette utgjør ,- pr.halvår. Det forutsettes at skolen dekker vikarutgifter av egen ramme. Inneværende skoleår har to ansatte denne ordningen. Skoleskyss er avsatt med 0,7 mill. kr: ressurs avsatt til midtskyss er finansiert av omprioritering av bemanning. Ekskursjoner: det vil foreligge en begrensning i antall (egen plan lagt). Leirskolen til Hitra er lagt inn i budsjett for Det er ikke lagt inn sør-samisk språksamlinger til Brekken. Svømmehallen vil være åpen i 12 uker pr. år. Elevene på ungdomstrinnet ved Meråker skole vil få mulighet til å velge 2 valgfag (lovpålagt), og valg innenfor 2 fremmedspråk. Meråker kommune er som følge av vedtak om fosterhjemsplassering av flere barn utenfor kommunen pålagt å refundere utgifter til grunnskoleopplæring og barnevernstiltak til andre kommuner. Disse er lagt inn i budsjettet så langt vi har oversikt i dag. Meråker kommune har også fosterhjemplasserte elever fra andre kommuner i budsjettet. Hjemkommunen finansierer alle våre utgifter til undervisning. Meråker kommune har tatt arbeidsgiveransvaret for frigjøring av tillitsvalgte for Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund med til sammen 24 % stilling, mot full refusjon. Skoleeier er pålagt å legge fram en årlig tilstandsrapport for skoler basert på bl.a. nasjonale prøver, eksamensresultater og elevundersøkelsen. Meråker skole er med i samarbeidet med Værnesregionen, og benytter skolenett som IKT-plattform. Skolen har 80 pc er som kan benyttes til grunnskoleelevene. På voksenopplæringa er det 20 pc er. Alle disse finansieres gjennom leasingavtaler. Ansvar 2102 Undervisning asylsøkerbarn/fremmedspråklige Under dette ansvaret så er det lagt inn 207 % stilling. Undervisningstiltakene drives med bakgrunn i de nye bestemmelsene om morsmålsundervisning, tilleggsopplæring i norsk og to-språklig fagopplæring. Under dette ansvaret så føres det undervisning av bosatte flyktninger (15 barn i grunnskolealder), samt asylsøkerbarn. Disse elevene har krav på særskilt norskopplæring (enkeltvedtak), og hvis det i tillegg blir behov for ytterligere enkeltvedtak, (spesialundervisning), så må det tas fra den avsatte budsjettramma. Undervisninga av asylsøkerbarn (barn som venter på asyl og bor stort sett på Nustabo) finansieres med et statlig tilskudd. Antallet barn varierer gjennom året og refusjonskrav føres månedlig, og sendes inn to ganger i året. et er basert på gjennomsnittlig 10 elever. (kr ,- pr. år) til sammen kr ,-. Siden disse elevene ikke er folkeregistrert bosatt i kommunen får man ikke innbyggertilskudd for dem. Kommunen har en nettokostnad på ca. kr ,- for å gjennomføre tilbudet. Statstilskuddet er med andre ord ikke stort nok til å dekke kommunens kostnader. Nettokostnaden vil kunne reduseres hvis det kommer flere elever. Kommer det færre elever vil nettokostnaden kunne bli enda større. Ansvar 2104 SFO På SFO er det budsjettert med ca. 244 % stillinger. SFO har et åpningstilbud fra til hver dag. Avdelingen ledes av SFO-leder i 100% stilling. SFO følger skoleruta og har da stengt i alle ferier. Unntatt oppstart hvert år. Satsene for foreldrebetaling foreslås redusert. Det er ca. 27 barn som benytter SFO pr. i dag. For å gjøre tilbudet mer attraktivt foreslår rådmannen å redusere foreldrebetalinga med ca. 10 %. 45

51 Nye satser fra : Inntil 5 timer pr. uke: kr 800,- pr måned (nytt tilbud av året). Inntil 10 timer pr. uke: kr 1 560,- pr måned (gjeldende sats kr 1.730,-). Inntil 15 timer pr. uke: kr 1 950,- pr måned (gjeldende sats kr 2.120,-). Over 15 timer pr. uke: kr 2 580,- pr måned (følger makspris i barnehagen). Det kreves foreldrebetaling for 10 måneder. Januar og juli er betalingsfrie måneder. Målet er å skape et trygt og godt SFO-tilbud som en integrert del av skolens øvrige virksomhet, og en må tilpasse aktiviteten og tilbudet etter de økonomiske rammene som er tilgjengelig. Alternativet til barn som trenger et tilbud på sommeren er «aktiv sommer», de 2 første ukene i skolens sommerferie. Ansvar 2111 skolemåltid Rådmannen foreslår at det tilbys skolemåltid en dag pr. uke for elevene på trinn uten at det kreves kostpenger. Følgende beregninger legges til grunn: Ca. 25 % stillingsressurs; ca. kr ,- og ca. kr ,- til matvarer til sammen ca. kr ,- pr år. Meråker kulturskole for Meråker kulturskole for planperioden Kulturskolen Tall i hele 1000 kr Regnskap Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2015 og økonomiplanen for perioden innebærer ingen større endringer for kulturskolen. Ansvar 2200 Meråker kulturskole Dette kapitlet er satt opp med bakgrunn i kulturskolerektor og kulturskolerådets forslag til budsjett. Dette medfører noe reduksjon i tilbudet. Kulturskolen har 2,67 årsverk. I tillegg kjøpes det tjenester for kr ,-. Det er lagt til grunn en økning i kulturskoleavgifta med 3 %. Instrumentleie står uendret. Økningen vil gi en merinntekt på ca. kr ,-. Meråker kommune betaler 40 % av lønn til korpsdirigenten. Målet er å gi alle som ønsker det ei tilpassa opplæring i kulturskolen, og gi de kulturelle opplevelser gjennom et organisert fellesskap 46

52 Barnehager Ansvar 2500 Barnehageadministrasjon På dette ansvaret føres 20 % av lønn til konsulent på sektorkontoret. Ansvaret skal dekke en del fellesutgifter for barnehagedriften. I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2014 og økonomiplanen for ble det bl.a. vedtatt felles sommerstenging av barnehagene i 3 uker. Konsekvensen her er at det vil ikke være brukervennlig, og barnehagen «styrer» når både ansatte og foreldre/barn skal ta ut ferie. På den annen side så er dette tatt opp i barnehagenes personale, og styrere. Her er argumentet at dette rammer få barn, kontra at det vil være redusert bemanning ved ferieavvikling, resten av året. Dette er en reell innsparing, og at utgifter til ferievikarer vil bli redusert. Satsene for foreldrebetaling foreslås slik regjeringa har foreslått i statsbudsjettet for En økning på kr. 175,- pr. full-plass pr måned. Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det betales for 11 måneder. Juli måned er betalingsfri måned. Kostpengesatsene ble endret i budsjett for Og det foreslås ikke endringer i For 2015 er det budsjettert med 48 barn på Tollmoen og ca. 62 barn på Egga. Ut i fra beregninger, så ser det ut for at antallet barn i barnehagealder vil øke i Ansvar 2530 Egga barnehage På dette ansvaret så er det 1406 % stillinger som er en økning på 100 % stilling i forhold til Begrunnelsen for å øke bemanningen så mye er flere småbarn (under 3 år) enn tidligere. Barnehagen har plass til 100 barn fra de minste til de største. Fra er det beregnet å være 62 barn. Regjeringen Solberg har foreslått å ta bort finansieringen av kostnadene til asylsøkerbarn som er 4 5 år. Det fører til et inntektsbortfall på ca 0,9 mill. kr. Inntektsbortfallet fører ikke til reduserte nettorammer verken for barnehagen eller sektoren, men for kommunen blir det et reelt inntektstap. Målet er å skape en kvalitativ god barnehage for alle- hvor barn blir sett. Og det skal legges vekt på å integrere minoritetsspråklige barn. for Egga barnehage for planperioden Egga barnehage Tall i hele 1000 kr Regnskap Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2015 og økonomiplanen for perioden innebærer noe økte ressurser for barnehagen. 47

53 Målet er å skape en kvalitativ god barnehage for alle- hvor barn blir sett. Og det skal legges vekt på å integrere minoritetsspråklige barn. Ansvar 2540 Tollmoen barnehage På dette ansvaret så er det budsjettert med 920 % stilling som er en økning på 40 % stilling i forhold til Barnehagen har pr barn i barnehagen. for Tollmoen barnehage for planperioden Tollmoen barnehage Tall i hele 1000 kr Regnskap Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2015 og økonomiplanen for perioden innebærer noe økte ressurser for barnehagen. Målet er å skape en kvalitativ god barnehage for alle- hvor barn blir sett. Og det skal legges vekt på å integrere minoritetsspråklige barn. Kultur for kultur for planperioden Kulturavdeling Tall i hele 1000 kr Regnskap Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2015 og økonomiplanen for perioden for kultur innebærer ingen større endringer. 48

54 Ansvar 2600 Kulturadministrasjonen Her føres lønn til kulturkonsulentene % stilling samt 8 % til tilsynsperson for kinoen. Det vil bli en vakanse i bemanningen på 0,1 årsverk fra Det gir en reduksjon i kostnadene på ca. kr ,-. Sektoren har sekretariatsansvaret for en rekke råd og utvalg som krever tid og oppfølging også på kveldstid. Det kan nevens Meråker idrettsråd, Meråker sang- og musikkråd, Stadnamnutvalget, 17. maikomiteen, prosjektledelse av Vern Gilså, Lillefjell og gamle Stordalsvei. Videre deltar man sporadisk i styret for Stiftelsen Meråker-Musea, Samspell -91 m.fl. Videre skal kulturadministrasjonen ha ansvaret for større arrangement som konserter og tilrettelegging av kulturtilbud Kulturplanen ble vedtatt i kommunestyrets sak 18/13 den og er førende for kulturarbeidet. En av de største oppgavene kulturkontoret har ansvaret for er behandlingen av spillemiddelsøknadene for Meråker. Den ene kulturkonsulenten jobber nesten hele sin stilling på 50 % med spillemidlene. Det vises for øvrig til egen sak om prioriteringer av spillemiddelsøknader Kinotilbudet synes å være populært, og besøkstallene er stabilt godt. Ansvar 2603 Øvrig kulturtiltak Det er satt av følgende beløp til overføringer til andre private på ,-: Tilskudd til redusert halleie kr ,- Kulturmidler, driftstilskudd kr ,- Kulturprisen kr 5 000,- Kulturmidlene vil bli utdelt ved at det søkes hvert år 15. mars, lag og foreninger som ikke mottar «gratis» halleie vil bli prioritert. Ansvar 2605 Folkehelse og kultur Tilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune på kr ,- fordeles slik: Kopperå IL løypekjøring kr 2 000,- Stordalen UL løypekjøring kr 2 000,- Teveldal løypekjøring kr 2 000,- Til Topps i Meråker kr 8 000,- Ut i Meråker kr 8 000,- Samefolkets dag kr 3 000,- Meråker internasjonale kvinnegruppe kr 2 000,- Seniordans kr 3 000,- Søng dæ gla kr 7 500,- Gratis svømmetilbud på høsten kr ,- Sum kr ,- Målet er å gi et bredest mulig kulturtilbud til befolkningen i Meråker samt sørge for at Meråker kommune får sin rettmessige andel av offentlige tilskuddsmidler til kulturtiltak. 49

55 Ansvar 2610 Stiftelsen Meråker-Musea Driftstilskuddet til Stiftelsen Meråker-Musea ble redusert fra kr ,- i 2009 til ,- i 2010 og til kr ,- i 2011 og en påplussing til kr ,- i Ytterligere økning opp til kr i I budsjett 2015 er det lagt inn et uendret driftstilskudd på kr ,-. Målet er å gi Stiftelsen Meråker-Musea økonomisk bidrag samt støtte det frivillige arbeidet for å bevare og markedsføre historiske kulturverdier i lokalmiljøet. Ansvar 2612 Frivilligsentral Kommunestyret behandlet i sak 47/14 den sak om etablering av frivilligsentral og det ble søkt om oppstartstilskudd fra staten for å etablere sentralen. Søknaden til kulturdepartementet for 2014 ble innvilget med kr ,-. Ny søknad er sendt for året 2015 av styreleder Gunleif Krogstad. Her ble det søkt om kr ,-. Det legges til grunn at søknaden imøtekommes. Kommunens andel blir for 2015 da kr ,-. Blir ikke søknaden imøtekommet må man ta stilling til tiltaket i egen sak. Frivilligsentralen er opprettet som et andelslag hvor kommunen og lokale lag og foreninger deltar. Oppgavene for frivilligsentralen kan være mangfoldige. Et hovedmål er at sentralen skal initiere, mobilisere og samordne frivillig aktivitet. Aktiviteten skal være et tillegg til offentlig virksomhet. Ansvar 2630 Ungdommens Kulturmønstring Bevilgningen fra 2014 beholdes. De budsjetterte kostnader dekker kun den lokale mønstringen. Deltakelse i Fylkesmønstring må betales av deltakerne, ved hjelp av eksterne midler eller at man velger at Meråker ikke deltar i denne mønstringa. Målet er en bredest mulig presentasjon av kunstneriske uttrykksformer blant barn og unge lokalt. Ansvar 2631 Mekkeverkstedet Dette drives i kommunens lokaler på Nustadfoss. Tilbudet har en trofast brukergruppe, og det ser ut til å fungere godt, med et stramt budsjett som utgjør kr ,-. Målet er at motorinteressert ungdom skal ha en usjenert plass de kan drive reparasjon av kjøretøyer og ha et sosialt fellesskap. Ansvar 2632 Ungdomstiltak aktiv sommer Sommeren 2012 ble «aktiv sommer» satt i gang for elever på mellomtrinnet. Dette var ei ukes tilbud til de unge. Dette ble meget godt mottatt, og ble videreført med 2 uker kaldt «63 grader-nord» sommeren 2013 og I 2015 vil det også bli et «aktiv sommer»- tilbud til elever fra trinn, istedenfor SFO tilbud, i de 2 første ukene i skolens sommerferie. Det legges opp til aktiviteter rundt omkring i Meråker, og skal i prinsippet ikke innbefatte økte utgifter for kommunen. Ansvar 2693 Bygdebøker Her kalkuleres kun med inntekter fra løpende salg. Bøkene selges over skranken i Rådhuset og på Meråker bibliotek. Noen få bøker ekspederes til USA og til andre deler av Norge. Målet er å skape større interesse identitet og for lokalhistorie og slektsgransking i Meråker og verden utenfor. Ansvar mai Det foreslås at denne dagen gjennomføres etter de retningslinjer og kommunale tilskudd som tidligere år. 50

56 Oppsummering Dette viser et stramt driftsbudsjett for alle avdelinger i sektoren. Meråker kommune vil likevel fortsatt ha et godt tilbud innenfor barnehage, skole, voksenopplæring, asylsøkere og bosetting av flyktninger, og et velutviklet kultur- og idrettstilbud, bibliotek og kulturskole. Mulige driftsreduksjoner i sektoren Her skisseres mulige netto innsparinger i sektoren hvor det redegjøres for konsekvensene. Det sees på om det er mulig å spare inn ytterligere på drift og lønn. Dvs. at årsverk i sektoren kan reduseres med anslagsvis 4, til 74. Hvor disse eventuelt skal tas må det være en grundig prosess på. Det vil være bemanning i skole og barnehage, kultur herunder biblioteket og kulturskolen. Det skisseres under hvert ansvar. Skisserte mulige innsparinger for økonomiplanen for perioden Meråker bibliotek kr ,- Flyktningeadministrasjon kr ,- Meråker skole kr ,- Kulturskolen kr ,- Kultur kr ,- Meråker-musea kr ,- Mekkeverkstad kr ,- Frivilligsentral kr Sum kr ,- Meråker bibliotek I Opplæringsloven 9-2 andre ledd står det at «Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Meråker Biblioteks største utgiftspost er personalkostnadene. Biblioteket har en fast bemanning på 1,8 årsverk. Det er utredet muligheten for å spare inn kr ,-. En bibliotekar i 50 % stilling med årslønn på kr ,- (18,75 t/u) vil utløse en totalkostnad på kr ,- inkl. sos avgifter. Det må samtidig påregnes negative konsekvenser, for eksempel at skoleelevene får lånetimer annenhver uke i stedet for hver uke, lengre køer og venting ved skranken fordi bare en person kan betjene publikum, økt sykefravær for den ene som arbeider alene i 10 timer to dager i uken, mindre kontinuitet og tilgjengelighet, redusert faglighet osv. For å imøtekomme begge de to lovpålagte oppgavene kan dette gi følgende åpningstider: Tirsdag og onsdag (til sammen 20 arbeidstimer/uke inkl. lønnet matpause). Det oppleves meningsløst å kutte på en såpass velfungerende og populær tjeneste. På tross av allerede marginale rammer virker biblioteket helt klart forebyggende for helsesektoren og kunnskapsdrivende for oppvekstsektoren. Flyktningeadministrasjonen Vedtak på bosetting er gjort fram til Andel stilling som miljøarbeider kan eventuelt her spares inn. Kr ,-. Det vil da være mange praktiske gjøremål som ikke vil bli gjort. Sektorkontoret har ikke kapasitet til å erstatte denne. 51

57 Meråker skole (alle ansvar) For tiden er det 46,8 årsverk som synker til 44 årsverk fra Elevtallet går betydelig ned. Det ser ut for at det kun vil bli en klasse på neste års 1.trinn. Jeg ser det som meget vanskelig å skjære ytterligere ned på pedagogisk personale ved Meråker skole enn det som er foreslått i budsjett Dette med tanke på lovpålagte oppgaver og enkeltvedtak. Plan for nedskjæringer er gjort for 2015, og det vil være vanskelig nok å komme ned på vedtatt ramme. Samt eventuelt skjære ytterligere ned. I 2016 vil elevtallet øke litt, og vil kreve mere ressurser. Nedbemanning til 44 årsverk pr samt ytterligere nedbemanning i 2016 vil utgjøre dramatiske nedskjæringer. Det vil være fare for at vi ikke greier å oppfylle kravene i Opplæringsloven. Mulig besparelse på 3 årsverk kan være mulig. Dette er en risiko da det er uavklart hvilke utfordringer vi har om 2 år, både med tanke på spesialundervisning og øvrige utfordringer. Øvrige poster må sees på, og videreutdanning for lærere kan tas ut. Videre vil det bli ca. kr ,- i besparelse hvis skolemåltid for klasse finansieres etter selvkostprinsippet eller at tilbudet tas bort. Kulturskole Reduksjon i tilbud til elevene. Besparing på tilbud og lønn ca. kr ,-. Her vil det da bli en betydelig nedgang i lønn og tilbud (samt manglende inntekter). Blant annet vil fiolintilbudet opphøre, støtten til korpset, samt en rekke andre tilbud. Konsekvensutredning må tas gjennom sang- og musikkrådet, og drøftes. Barnehagene; kan vi ha en barnehage i Meråker? Pr. januar 2015 har vi følgende barnetall ved barnehagene: 117 barn. (67 på Egga og 50 på Tollmoen). Tall og prognoser framover viser at vi ikke vil ha plass til alle barna i barnehagen, dersom vi slår sammen til en. Kostratall viser at barnehagene i Meråker drives ekstremt kostnadseffektivt, og at Meråker kommune bruker lite på barnehage sammenlignet med andre kommuner. Dette er tall som vi har sett i mange år og som er stabile. Høsten 2015 går det ut kun 15 barn fra barnehagene samlet for å begynne på skolen. Erfaringsvis begynner det langt flere enn 15 barn til høsten i barnehagene. Dette ut fra at det er 28 barn født i 2012, 31 født i 2013 og det er født 21 barn i I tillegg er det også noen få av de største barna født i 2010 og 2011 som tilhører storbarnsavdeling (3-6 år) som ikke går i barnehagen. I forskrift om pedagogisk bemanning fastsatt 16. desember 2005 med hjemmel i barnehageloven 17. juni 2005 nr sjette ledd 1 heter det: 1. Norm for pedagogisk bemanning "Det skal være minimum én pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. Ved nøye utregning så vil en sammenslåing av barnehagene utgjøre et behov for økt bemanning. Pga. økning av pedagogisk leder (ikke bruk av assistent, men utdannet pedagog). Det følger av bestemmelsen at det skal være minimum én pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år. Pedagognormen åpner ikke for å beregne en prosentandel av en pedagogstilling per barn. Dersom en barnehage har 19 barn over tre år, må den derfor ha to pedagogiske lede- 52

58 re i full stilling. Det samme gjelder når barnehagen har 10 barn under tre år, da kreves en ny pedagogisk leder i 100 % stilling for at forskriftens bestemmelse skal være oppfylt. Ulemper ved sammenslåing: - Vi vil ikke oppfylle lovkravene i forhold lovfestet rett til barnehageplass! - Mister fleksibilitet. - Foreldre mister valgfrihet. - Høyere lønnskostnader, både for økt personale og at det som må økes opp er ped.lederstillinger. - De som kommer tilflyttende i løpet av året vil ikke ha mulighet for å få barnehageplass hvis de ikke har søkt om barnehageplass innen søknadsfrist 1. mars opptak (oppstart i barnehagen fra 1. jan) vil i praksis være umulig å gjennomføre pga. av full barnehage. Dette betyr at barn født etter 01.09, er 1 år og 11 mnd før de får barnehageplass. Noe som kan medføre at vi får dagmammaløsninger eller privat barnehage (noe som kostratall viser er veldig dyrt for kommunene). - Fleksibilitet forsvinner, eks kjøp av ekstradag, turnusplass opphører. - Økt barnehageplass vil en få plass etter når det er ledig, ikke når en har behov/ønske. - Alle barn som begynner i barnehagen får plass fra og må begynne/betale i august. - Forskning viser at der det er mulig så er små grupper det beste for barna. - Barna vil gå sammen fra 1-16 år, dvs. hele utdanningsløpet før videregående skole. Økonomiske gevinster ved sammenslåing: - Reduserte kostnader til drift av bygningsmasse på årlig ca. 0,5 mill. kr. Kultur Redusere 50%? årsverk ca. kr ,- og overføring til private (kulturmidler) med totalt kr ,- Nesten all kulturaktivitet finansiert av kommunen reduseres i sin helhet. Stiftelsen Meråker-Musea: Driftstilskuddet reduseres med kr ,-. Støtten fra kommunen vil da kun være kr ,- (forsikring etc.). Meråker-musea må da finne andre løsninger for finansiering av drifta. Dette kan i verste konsekvens bety at anlegget blir stengt Mekkeverkstedet Legges ned og tilbudet kommer bort. Besparelser kr ,-. Frivilligsentral Det er mulig å avvikle frivilligsentralen som nå er i oppstartfasen. Det vil kunne gi en innsparing på kr ,- Konklusjon Det vil være mulig å redusere ressursbruken innenfor de skisserte områdene, men kommunens barn, unge og øvrige innbyggere, vil få et betydelig dårligere tilbud. 53

59 5.4 Sektor helse, pleie og omsorg Sektor helse, pleie og omsorg omfatter sosialkontortjenester som økonomisk sosialhjelp, edruskapsvern, bostøtteordninger, ulike tjenester for funksjonshemmede, legekontor og helsestasjon, psykisk helsevern, fysioterapitjeneste, institusjonsbasert omsorg som sykehjem, og hjemmebaserte tjenester som bofelleskap, omsorgsboliger, kjøkken, dagsenter, hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Sektoren ledes av sektorsjefen og hver avdeling ledes av en enhetsleder som er underlagt sektorsjefen. Komité for helse, pleie og omsorg (KHPO) er overordnet organ for sektoren med formannskap og kommunestyret som overordnede. Sektorbudsjett drift for planperioden Sektor helse, pleie og omsorg Tall i hele 1000 kr Regnskap Sum kostnader Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2015 og økonomiplanen for perioden for sektoren innebærer en reell økning til bidragsutbetalinger NAV og noe økte ressurser til omsorg funksjonshemmede. Det er endringer i måten sektoren finansiers på slik at deler av tallmaterialet ikke er sammenlignbart med tidligere år. Sektoren vil i 2015 ha til sammen knappe 100 årsverk. Dette er ca. 1,7 årsverk høyere enn i Dette skyldes at bemanningen er økt med 1,2 årsverk som følge av økt avlastning i Søgardsjale II og en 50 % stilling ved sosialtjenesten i NAV. et for år 2015 er ellers basert på samme aktivitetsnivå som for år Ressursøkningen dekker kostnadsutviklingen og innebærer ellers ingen større endringer for sektoren. et og regnskapet for sektoren føres på hovedansvarsområde 3. Følgende driftstiltak endrer nettokostnadene i planperioden: Netto endring driftstiltak sektor helse, pleie og omsorg NAV sosial Omsorg funksjonshemmede Sum netto reduksjoner For nærmere informasjon om de enkelte tiltakene se kommentarer under enhetene. Store investeringer i 2016 og 2017 Nytt omsorgsbygg Meråker kommune har i dag bra kapasitet når det gjelder institusjonsplasser (sykehjem), men mangler omsorgsboliger med heldøgns bemanning for å kunne tilby tilfredsstillende tjenestetilbud i henhold til omsorgstrappen. Sektor for helse, pleie og omsorg har derfor nedsatt en arbeidsgruppe som har utredet nye omsorgsboliger. Denne utredningen baseres på at de nye omsorgsboligene bygges på tomten der det gamle aldershjemmet 54

60 (bofellesskapet) i dag står. Dette innebærer at dagens 12 plasser ved bofellesskapet erstattes av nye heldøgns bemannet omsorgsboliger. For nærmere opplysninger om kostnader og finansiering av disse henvises det til kapittel 5.5 om budsjett og økonomiplan for sektor kommunal utvikling. Sektorkontoret for sektorkontoret (fellestjenester) for planperioden Felles Tall i hele 1000 kr Regnskap Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2015 og økonomiplanen for perioden innebærer en reduksjon i kostnadene og inntektene som følge av endringer i kommunal medfinansiering. Det er redegjort nærmere for endringene under ansvar Det er ellers ingen større endringer for sektorkontoret (fellestjenestene). Følgende ansvar inngår i fellestjenestene komite for HPO, 3005 sammen om en bedre kommune, 3008 forvaltningskontor, 3010 sektoradministrasjonen, 3013 samhandlingsreformen, 3100 kantine, 3110 helsesøstertjeneste, 3300 fysioterapitjeneste, 3500 barneverntjenesten, 3700 Eldrerådet, 3701 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og 3800 psykiatritjenesten. For nærmere kommentar om tjenestene se kommentarer under de enkelte ansvarene Komite for HPO Her budsjetteres alle kostnader knyttet til drift av komite for helse, pleie og omsorg. Det er i budsjettet for år 2015 lagt til grunn en aktivitet på linje med 2014 og det er således ingen endringer i budsjettet Sammen om en bedre kommune (prosjekt) På dette ansvaret budsjetteres alle kostnader knyttet til prosjektet sammen om en bedre kommune. Dette prosjektet har som målsetting å redusere antallet deltidsstillinger innenfor helse, pleie og omsorg. Prosjektet har en kostnadsramme i 2015 på kr ,-. et for år 2015 er satt opp med en nettokostnad på kr 0,- fordi kostnadsrammen tilsvarer det øremerkede tilskuddet fra staten Brukerkontor/Forvaltningskontor Brukerkontoret er en del av det interkommunale forvaltningskontoret i Værnesregionen. På dette ansvaret føres Meråker kommunes andel av de administrative kostnadene. et er satt opp med en nettokostnad på kr ,- som er i samsvar med behandlingen i Værnesregionen. 55

61 Tilbudet som skal gis til brukerne av hjemmetjenestene og sykehjemmet m.m. hjemmehørende i Meråker skal finansiers av Meråker kommune Sektoradministrasjonen På dette ansvaret føres utgifter til administrasjon av sektoren. Det er 2,25 årsverk fordelt på sektorsjef og konsulentstillinger. Sektorkontoret dekker også opp utgifter knyttet til kommunens andel i norsk pasientskadeerstatning, krisesentertilbud, senter for incest, overgrepsmottak samt kompetansehevende tiltak for ansatte i sektoren. Det forventes også i 2015 et høyt aktivitetsnivå. Driftspostene på ansvaret er tatt ned til et absolutt minimum. et er satt opp med en nettokostnad på kr ,-. Dette er en økning i forhold til budsjettet for år 2014 på ca. kr ,-og skyldes korrigeringer av enkeltposter Samhandlingsreformen På dette ansvaret ble det tidligere ført opp kostnader knyttet til Meråker kommunes utgifter til med finansiering av spesialisthelsetjenesten. Med virkning fra 1. januar 2015 er ordningen med kommunal med finansiering besluttet avviklet. Dette innebærer at Meråker kommune ikke skal betale for dette i Dette ansvaret er derfor redusert med kr ,-. Meråker kommune blir trukket kr ,- mere av rammetilskuddet enn kommunen fikk i statlige overføringer for å finansiere dette. Dette gjelder de fleste kommuner. Begrunnelsen for dette er at det etablerte interkommunale tilbudet om øyeblikkelig hjelp gir kommunen en fortjeneste tilsvarende dette beløpet. Det er helt uforståelig hvordan staten har kommet frem til dette beløpet. De kostnadene er ført på dette ansvaret for år 2015 er Meråker kommunes andel av kostnadene til interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS og interkommunal frisklivssentral. et er satt opp med en nettokostnad på kr ,-. Kommunens andel i samarbeidene er satt opp i samsvar med behandlingen i Værnesregionen Kantine På dette ansvaret føres kostnader knyttet til drift av kantinen på rådhuset. Det er en person i redusert stilling som ivaretar den daglige driften. Det er i budsjettet lagt inn en 75 % stilling i tillegg til beregnede kostnader til innkjøp av mat og drikke samt salgsinntekter fra disse. et er satt opp med en nettokostnad på kr ,- Dette er en nedgang i forhold til budsjettet for år 2014 med 36 % og skyldes korrigeringer av enkeltposter Helsesøstertjeneste Dette ansvaret består av helsesøster i 130 % stilling og kjøp av jordmorressurs tilsvarende 20 % stilling. Det er i budsjettet for år 2015 foreslått en aktivitet på samme nivå som i år et er satt opp med en nettokostnad på kr ,- Dette er en økning på ca. kr ,- i forhold til budsjettet for år 2014 og skyldes korrigeringer av enkeltposter. Inntektene fra brukerbetaling utgjør kr ,-. Dette er uendret fra år Fysioterapitjeneste Her føres kostnader knyttet til kommunens fysioterapeuter. Det er i dag 3 ansatte fysioterapeuter fordelt på 2 årsverk samt driftstilskudd til privatpraksis. I tillegg til disse er det 2 turnuskandidater som hver tjenestegjør i 6 måneder. et for år 2015 er satt opp med en nettokostnad på kr ,- Dette er en økning i nettoutgiftene på kr ,-i forhold til budsjettet for år Dette skyldes justering av enkeltposter knyttet til lønn og brukerbetaling. Inntektene fra brukerbetaling/statstilskudd inkludert refusjon fra bedriftshelsetjenesten utgjør kr Barne- og ungdomsvern Værnesregionen barneverntjeneste er en interkommunal tjeneste. På dette ansvaret budsjetteres Meråker kommunes andel av kostnadene til denne tjenesten. et er satt opp i samsvar med behandlingen i 56

62 Værnesregionen. Alle kostnader knyttet til barnevernstiltak rettet mot i og utenfor hjemmet for barn bosatt i Meråker skal finansieres av Meråker kommune. Utgifter til barneverntjenesten er meget vanskelig å budsjettere. Dette fordi eventuelle nye omsorgsovertakelser vil føre til at det påløper betydelige utgifter. En har pr i dag ikke kjennskap til noen vesentlige hendelser som vil påføre ekstra kostnader i 2015 utover den foreslåtte budsjettrammen. et er satt opp med en nettokostnad på kr Dette er en økning på kr ,- i forhold til budsjettet for år Eldreråd På dette ansvaret budsjetteres alle kostnader knyttet til drift av eldrerådet. Det er ingen endringer i budsjettet for år 2015 i forhold til budsjettet for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne På dette ansvaret budsjetters alle kostnader knyttet til drift av rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er ingen endringer i budsjettet for år 2015 i forhold til budsjettet for Psykisk helsevern På dette ansvaret budsjetteres kostnader knyttet til 1,5 årsverk som psykiatrisk sykepleier/vernepleier, og tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser. et er satt opp med en nettokostnad på kr ,-. Legekontoret for legekontoret for planperioden Legetjeneste Tall i hele 1000 kr Regnskap Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Tabellen viser budsjett for 2015 og økonomiplanen for perioden for legetjenesten. Det er viktig å bemerke at samhandlingsreformen som ble igangsatt i 2012 vil føre til en annen måte å jobbe på. Dette kan igjen føre til behov for en noe større ressurs totalt ved legekontoret. Det kan også føre til at det blir behov for en annen struktur på legetjenesten. Dette vil bli vurdert fortløpende gjennom året. Meråker Kommunes andel av kostnadene til Værnesregionen interkommunale legevakt vil i 2015 utgjøre kr ,-. Dette er en nedgang på kr og skyldes endret fordeling av kostnader mellom kommunene i samarbeidet.- Dette beløpet er i samsvar med behandlingen i Værnesregionen. et er satt opp med en nettokostnad på kr ,-. Dette er noe høyere enn for år 2014 og skyldes i hovedsak lønnsøkningen. Inntektene fra brukerbetaling/statstilskudd utgjør kr ,-. Dette er en nedgang og skyldes justering av posten for inntekter fra brukerbetaling. 57

63 Sosialtjenesten for sosialtjenesten for planperioden Sosialkontor Tall i hele 1000 kr Regnskap Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Tabellen viser budsjett for 2015 og økonomiplanen for perioden for sosialtjenesten. Dette omfatter ansvar 3400, ansvar 3410 og ansvar Sosialkontor administrative kostnader Her budsjetteres kostnader knyttet til bemanning av sosialkontoret, dette selv om sosialkontoret er underlagt NAV administrativt. Det er fortsatt kommunen som har driftsansvaret for sosialtjenesten. Daglig ledelse ved NAV kontoret ivaretas av NAV-leder i Værnes Nord. Kostnadene på dette ansvaret er i hovedsak knyttet til lønn for 1,5 årsverk sosionom. I oktober 2013 vedtok kommunestyret å øke bemanningen ved sosialkontoret med 0,5 årsverk sosionom. Dette ble gjennomført og inngår nå i den ordinære bemanningen på 1,5 årsverk ved sosialtjenesten. For år 2015 har en økt posten for økonomisk sosialhjelp betydelig som beskrevet under ansvar En har imidlertid en klar forventning om at bemanningsøkningen ved sosialkontoret vil bidra til å redusere utbetalingene av økonomisk sosialhjelp, fordi mottakerne får bedre oppfølging, noe som vil redusere antall mottakere og derigjennom utbetalinger. For budsjettåret 2015 er nettokostnadene kr , Økonomisk sosialhjelp Her budsjetteres all økonomisk sosialhjelp. Det må understrekes at det er en stor usikkerhet knyttet til dette kapitlet. Dette skyldes at en økning i arbeidsledigheten vil kunne føre til et større behov for økonomisk sosialhjelp enn det som er budsjettert, og derigjennom høyere utbetalinger. et er satt opp med en nettokostnad på kr ,-. Det er en netto økning på kr ,- i forhold til budsjettet for år I det ligger en økning i posten for økonomisk bidrag på kr ,-. 58

64 3420 Tiltak for rusmiddelmisbrukere. Utgiftene til tiltak for rusmiddelmisbrukere er meget usikre. et for år 2015 er uendret i forhold til år Årsaken til dette er at en pr i dag ikke har opplysninger som tyder på noe økt forbruk innenfor disse tiltakene. et for 2014 viser en inntekt på kr ,- for salgs- og skjenkebevillinger. For 2015 anslås inntektene til kr ,-. Sykehjemmet for sykehjemmet for planperioden Meråker sykehjem Tall i hele 1000 kr Regnskap Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Overføringer uten krav til motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Sykehjemmet omfatter 3 avdelinger med totalt 40 sengeplasser fordelt på 12 plasser på langtidsavdeling, 14 på korttidsavdeling og 14 på aldersdementavdeling. Sykehjemmet har 38,91 årsverk i turnus fordelt på 59 fast ansatte. I tillegg er det ca. 20 faste vikarer. For budsjettåret 2015 viser budsjettet en økning i nettokostnadene på ca. 1,3 million kroner. Dette skyldes i hovedsak justering av poster for lønn som følge av lønnsoppgjøret. Det er i tillegg til dette budsjettert med økte kostnader til søn -og helligdagstillegg og nattillegg. et er satt opp med en nettokostnad på kr ,-. Inntektene utgjør kr Dette er i hovedsak brukerbetaling og noe refusjon av sykepenger. 59

65 Hjemmetjenestene for hjemmetjenesten i planperioden Hjemmetjenestene Tall i hele 1000 kr Regnskap Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Overføringer uten krav til motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Tabellen viser budsjettet for 2015 og økonomiplanen for perioden for hjemmetjenesten som består av ansvar 3609, ansvar 3612, ansvar 3620, og ansvar Kjøkken Ved kjøkkenet er det to personer i til sammen 1,3 årsverk. Disse smører frokost og kveldsmat til sykehjem og bofellesskap til sammen 52 pasienter samt noen ekstra fra trygdeboligene. Man har nå et lager for tørrmat og en plass med ansvar for innkjøp og lagerhold av matvarer. I tillegg får ansatte ved sykehjemmet/bofelleskapet frigjort tid til pasientrettet arbeid og man unngår problem knyttet til mathygiene og smitte. et er satt opp med en nettokostnad på kr ,-. Dette er en marginal økning i forhold til budsjettet for år 2014 og skyldes en mindre korrigering på lønnsposter og en mindre økning av posten for inventar og utstyr. Brukerbetalingen er budsjettert til kr ,- i Dagsenteret Dagsenteret har tilsatt to aktivitører i til sammen 100 % stilling. Dagsenteret har åpent fire dager per uke og har vært en viktig bidragsyter til at behovet for institusjonsplasser i kommunen er redusert. et er satt opp med en nettokostnad på kr ,-. Dette er en beskjeden økning i forhold til budsjettåret 2014 og skyldes justering av enkeltposter. Inntektene utgjør kr , Hjemmesykepleie På dette ansvaret budsjetteres alle kostnader knyttet til drift av hjemmesykepleien, samt drift av de 12 rommene ved bofellesskapet. Hjemmesykepleien har 18,69 årsverk i turnus. et for hjemmesykepleien er satt opp med en nettokostnad på kr ,-. Dette er en økning på ca. 0,77 mill. kr i forhold til budsjettåret Dette skyldes i hovedsak økte kostnader som følge av lønnsoppgjøret. I tillegg til dette er det lagt inn en økning på kr ,- på posten for vask og rens av tøy. Inntektene utgjør kr ,-. Det er i investeringsbudsjettet for år 2015 og hvert av årene i planperioden lagt inn kostnader til en ny bil til hjemmetjenesten. Dette er helt nødvendig for å kunne bytte ut de eldste bilene som er i drift innenfor denne tjenesten. Kostnadene til innkjøp av bilen er budsjettert til kr ,- og er planlagt finansiert med låneopptak. 60

66 Det er viktig å bemerke at hvis kommunestyret beslutter bygging av nye omsorgsboliger vil det påløpe ekstra kostnader på dette ansvaret knyttet til leie av andre lokaler til de som i dag er beboere ved bofellesskapet. Dette gjelder for byggeperioden for de nye omsorgsboligene. Da det i dag er vanskelig å tidfeste byggestart er det umulig å tallfeste disse kostnadene Hjemmehjelp På dette ansvaret budsjetteres alle kostnader knyttet til drift av hjemmehjelpstjenesten. For år 2015 forventes det et aktivitetsnivå som for inneværende år. Avdelingen har 4,8 årsverk fordelt på 9 personer. et er satt opp med en nettokostnad på kr ,-. Dette er en liten økning i forhold til budsjettet for år 2014 og skyldes korrigering av budsjettposter for lønn. Inntektene for budsjettområdet utgjør kr ,-. Omsorg funksjonshemmede for omsorg funksjonshemmede for planperioden Omsorg funksjonshemmede Tall i hele 1000 kr Regnskap Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Omsorg for funksjonshemmet På dette ansvaret budsjetteres alle kostnader knyttet til drift av Søgardsjale II og ellers alt tjenestetilbud til funksjonshemmede brukere. Det er i budsjettet for år 2015 lagt til grunn at avdelingen må ha 19,4 årsverk i turnus fordelt på ca. 30 ansatte. Dette er en økning på 1,2 årsverk i forhold til budsjettet for år Dette skyldes at 2 nye brukere vil få avlastningsopphold i Søgardsjale II. Disse brukerne har et funksjonsnivå som gjør det helt nødvendig å øke bemanningen med 1,2 årsverk. Tabellen viser de budsjetterte kostnadene til drift av omsorg funksjonshemmet. For 2015 viser budsjettet en nettokostnad på kr ,-. Dette er en økning på ca. 0,5 mill. kr og skyldes i hovedsak økte kostnader knyttet til lønn, søn- og helligdagstillegg og nattillegg. Inntektene er budsjettert til kr ,- noe som er en økning på 0,6 millioner i forhold til Dette skyldes økt statlig tilskudd. Utfordringer for sektoren i årene framover Den største utfordringen sektoren står ovenfor i 2015, og i årene fremover, er gjennomføring av samhandlingsreformen. Staten har lagt føringer, men det er ingen som enda helt vet hvordan dette blir. Samhand- 61

67 lingsreformen er en retningsreform. Det vil derfor gå enda en 2-3 år før en ser hvordan dette vil virke inn på det kommunale tjenestetilbudet. Sektoren har som del av det interkommunale samarbeidet tilgang til en betydelig kompetanse og kapasitet i de interkommunale enhetene. Dette er imidlertid ikke alene nok til å imøtekomme de nye utfordringene som samhandlingsreformen medfører. De aller fleste pasientene vil bli utskrevet til tjenestetilbud i Meråker kommune. Enhetene i sektoren og de enkelte ansatte innenfor disse enhetene vil stå ovenfor store faglige utfordringer i 2015 og i årene fremover. Det blir derfor viktig å få lagt rammer som gjør at de ansatte er trygge i sine roller, og at en får brukt den kompetansen som finnes blant sektorens ansatte. Skal en greie dette er en helt avhengig av å få til en god intern samhandling mellom ansatte ved sektorens ulike enheter. I 2015 og i årene videre fremover må en derfor prioritere å øke samhandlingen internt mellom de enkelte enhetene i sektoren. En klar forutsetning for å kunne utvide behandlingstilbudet i sektoren er at de enkelte enhetene samhandler slik at de støtter hverandre, og utnytter hverandres kompetanse på en fleksibel og god måte for å sikre et faglig forsvarlig behandlingstilbud til pasientene. Legetjenesten vil i dette arbeidet være en svært sentral enhet. En målsetting må derfor være at kommunen skal ha en faglig god legetjeneste. Denne må ha en kompetanse og en kapasitet som gjør den i stand til å fungere som en kjernetjeneste i sektorens pasientbehandling og i den interne samhandlingen. Dette tilsier en større endring av organisering og fokus i legetjenesten og i de andre enhetene i sektoren. En annen stor utfordring vil være fokus på forebyggende helsearbeid. Dette er sentralt i samhandlingsreformen uten at det overføres ekstra midler for å øke dette fokuset. Staten legger opp til at man skal tenke helse i alt man gjør, det vil i aller høysete grad si at denne utfordringen ligger til hele kommunen og ikke til sektor helse, pleie og omsorg alene. Barneverntjenesten er en annen stor utfordring. Her har en de siste årene sett en bekymringsfull kostnadsutvikling som følge av økt antall omsorgsovertakelser. Hvordan en skal greie å snu denne utviklingen er det ikke lett å svare på, men økt fokus på forebyggende arbeid vil nok bidra positivt. Denne situasjonen vil derfor kreve økt fokus på forebyggende arbeid og da spesielt med tiltak rettet mot foreldrene. Det er foreldrene som svikter når barnevernet må bistå med tiltak, det er aldri barna. Meråker kommune har de siste årene bosatt mange flyktninger. Mange av disse er nå ferdige med introduksjonsprogrammet. Dette innebærer at de er arbeids- og/eller utdanningssøkende. Få av disse har rettigheter hos den statlige delen av NAV og de fleste vil derfor trenge økonomisk bistand fra den kommunale delen av NAV-kontoret inntil de kommer ut i utdanning eller i arbeid. Utfordringen i Meråker er at det er få aktuelle arbeidsplasser slik at det kan ta tid før de kommer ut i ordinær jobb. 62

68 Mulige driftsreduksjoner i sektoren Antallet eldre i aldersgruppen 80 + vil i årene frem til 2025 gå kraftig ned. Dette medfører at Meråker kommunes innbyggertilskudd vil gå dramatisk ned, noe som krever andre økte inntekter eller en kraftig reduksjon i kostnadene. Her skisseres mulige netto innsparinger på 5,5 mill. kr i sektoren hvor det redegjøres for konsekvensene. En har på bakgrunn av dette vurdert følgende 2 ulike alternativer. Alternativ 1: Stenge bofellesskapet (alle 12 plassene avvikles). Dette alternativet innebærer at alle 12 plassene ved dagens bofellesskap avvikles. Tabellen under hvis hvor mye en vil kunne redusere kostnadene med ved å gjennomføre dette alternativet. Alt 1: Reduksjon bofellesskap Ansvar: Hjemmesykepleie (3620) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Som tabellen viser vil en kunne redusere budsjettet med omtrent 3,6 mill. kr hvis en gjennomfører dette alternativet. Alternativ 2: redusere antall plasser ved korttidsavdelingen med 10 plasser. Dette alternativet innebærer at antallet plasser ved korttidsavdelingen reduseres med 10 plasser. Tabellen under viser hvor mye en vil kunne redusere kostnadene med ved å gjennomføre dette alternativet. Alt. 2: Reduksjon ved sykehjemmet kortids- avdelingen Ansvar: Meråker sykehjem (3610) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK Som tabellen viser vil en kunne redusere budsjettet med ca. 4,2 mill. kr netto hvis en gjennomfører dette alternativet. Generelt: Ingen av de 2 alternativene vil alene kunne redusere kostnadene med kr 5,5 million kroner. Det er også viktig å understreke at det ikke er mulig å gjennomføre både alternativ 1 og alternativ 2. Skal en kunne redusere kostnadene med kr 5,5 millioner må en gjennomføre reduksjoner på enkeltstillinger ved andre enheter i tillegg. 63

69 Følgende reduksjoner vil da være aktuelle: Kommunale stillinger ved legekontoret reduseres. Det foreslås her en reduksjon av 50 % hjelpepersonalet og 85 % kommuneoverlege. Reduksjon av 50 % stilling ved psykiatritjenesten. Det foreslås her å redusere bemanningen ved psykiatritjenesten med en 50 % stilling. Konsekvenser: Gjennomføres alternativ 1 eller alternativ 2 vil det medføre betydelige konsekvenser for driften ved sektor for helse, pleie og omsorg. En har nedenfor redegjort for de viktigste konsekvensene. Konsekvenser av å legge ned 12 plasser ved bofellesskapet Alternativ 1: innebærer nedleggelse av bofellesskapet i sin helhet med 12 plasser. 12 pasienter har i dag vedtak på kommunal omsorgsbolig. Disse pasientene må få et annet kommunalt tilbud. Færre korttidsplasser ved sykehjemmet for hjemmeboende. Årsaken til dette er at de 12 som har innvilget bofellesskapsplass mest sannsynlig må flyttes over til sykehjemmet. Flere eldre med utfordringer og sykdom blir boende lengre hjemme. Dette fører til et større arbeidspress på hjemmetjenesten. Kriteriene for å få vedtak på langtidsplass ved sykehjemmet må endres. Kriteriene for vedtak på hjemmetjenester må endres. Oppgaver som tidligere lå til hjemmetjenesten må utføres av f.eks legekontor ved fastlegen. Det vil få konsekvenser i form av at det både på dag, kveld og helg vil være mindre bemanning på jobb for å yte tjenester til alle brukere som er hjemmeboende og bor i omsorgsbolig. ( Det vil både på dag, aften og helg være 2 ansatte mindre på jobb pr. skift på hjemmetjenesten). Utskrivningsklare pasienter fra sykehusene må prioriteres på de korttidsplassene vi har ved sykehjemmet. Kommunen vil kunne måtte betale for utskrivningsklare pasienter da man ikke har korttidsplass å kunne tilby. Bot på 4300 kr per døgn. Oppsigelse av 5,6 årsverk fordelt på 12 personer (årsak til 12 er at ansatte jobber i turnus med arbeid hver tredje helg). Kommunen mister fagkompetanse med de oppsigelsene som må gjennomføres. Konsekvenser av å legge ned 10 plasser ved sykehjemmet Alternativ 2: Forslaget innebærer at korttidsavdelingen som i dag har 14 plasser reduseres ned til 4 plasser. Det vil si at man kun står igjen med plasser til korttidsopphold/avlastning. 8 av de 10 plassene som foreslås lagt ned har i dag pasienter med vedtak på langtidsplass i sykehjem. Disse pasientene må få et annet kommunalt tilbud. 64

70 Dette vil føre til færre korttidsplasser ved sykehjemmet. Årsaken til dette er at korttidsplasser vil bli belagt med pasienter som man ikke kan sende hjem igjen. Avlastnings/korttidsplassen ved AD må belegges med langtidspasient. Demente vil derfor ikke kunne motta tilbud ved denne avdeling men må på korttidsavdelingen. Dette fører til et dårligere tilbud sett i lys av kompetanse og avdelingsmiljø. Flere eldre med utfordringer og sykdom blir boende lengre hjemme. Kriteriene for å få vedtak på langtidsplass ved sykehjemmet må endres. Kriteriene for vedtak på hjemmetjenester må endres. Oppgaver som tidligere lå til hjemmetjenesten må utføres av f.eks legekontor ved fastlegen. Utskrivningsklare pasienter fra sykehusene må prioriteres på de korttidsplassene vi har ved sykehjemmet. Det vil bli en reduksjon av muligheten til å kunne tilby hjemmeboende i Meråker et korttidsopphold. Dette har for mange en forebyggende effekt i forhold til det å kunne klare å bo hjemme lengst mulig. Kommunen vil kunne måtte betale for utskrivningsklare pasienter da man ikke har korttidsplass å kunne tilby. Bot på 4300 kr per døgn. Oppsigelse av ca. 8,5 årsverk fordel på 12 personer (årsak til 12 er at ansatte jobber i turnus med arbeid hver tredje helg). Usikkerhet i forhold til investeringstilskudd og om kommunen må betale noe for reduksjon av plasser. Felles For begge tiltak må det være en overgangsperiode da vi har pasientene i dag. Tiltak som foreslått vil ikke kunne gjennomføres fra årsskiftet. Det må her tenkes på hvordan man skal greie å løse dette: - Stoppe tildeling fra d.d på tildeling av ledige plasser. - Flytte pasienter fra bofelleskap til sykehjem eller omvendt alt etter valgte alternativ for nedleggelse. - Dobbeltrom i en periode? Fordrer bemanning deretter og ikke full reduksjon på antall ansatte. Dobbeltrom fører til et fritak på vederlagsbetalingen på kr per år for den enkelte pasient. Samhandlingsreformen gir i dag en rekke utfordringer. Pasientene skrives ut lenge før behandling er avsluttet. Pasientene er dårligere ved utskrivning i dag enn bare for noen år tilbake i tid. Behandling må derfor videreføres i hjemkommunene enten i pasientens eget hjem eller på institusjon. Dette krever økt behov for tilgjengelig fagkompetanse. Man ser også at det ikke er bare eldre i kommunen som i dag mottar helsetjenester fra hjelpeapparatet. Det blir nå flere og flere brukere som er i aldersgruppen under 80 år. Konsekvenser av å redusere stillinger ved legekontoret Det foreslås reduksjon av 50 % hjelpepersonalet og 85 % kommuneoverlege. Reduksjon av hjelpepersonalet vil si at man ved legekontoret sitter igjen med 2,5 årsverk til å betjene skranke, laboratorium, telefonhenvendelser, timebestillinger, betaling m.m. Enheten blir derfor mer sårbar spesielt ved sykdom og uforutsette hendelser. 65

71 Reduksjon av stilling for kommuneoverlege fra dagens 85 % til 0 %. Kommunal legedekning ved sykehjemmet og helsestasjonen kan da sikres ved at den andre legestillingen beholder sin kommunale andel. Denne er i dag på 40 %. Konsekvensen blir at kommuneoverlege gjøres om til privatpraktiserende lege. Meråker kommune må sikre samfunnsmedisinske tjenester fra Værnesregionen. Sum innsparing vil være ca. 0,7 mill. kr. Konsekvenser av å redusere med 50 % stilling på psykiatrien Psykiatritjenesten i Meråker kommune består i dag av 1,5 årsverk fordelt som 100 % psykiatrisk sykepleier og 50 % psykiatrisk vernepleier. Meråker kommune har i dag tett oppfølging av en rekke brukere. Tjenesten har også mye oppfølging på Nustabo både med asylsøkerne og de som arbeider ved mottaket. En reduksjon i tjenesten vil først og fremst ramme disse gruppene. Tjenesten har i dag 19 brukere med varierende grad av oppfølging. Tjenesten blir mer sårbar i forhold til at man i dag har både en mann og en kvinne ansatt. En ser at dette kan ha betydning for pasienter av utenlandsk opprinnelse/annen tro. Tjenesten blir mer sårbar i forhold til sykdom og fravær. Dette fordrer at tjenesten legges inn under hjemmetjenesten for å motvirke dette. Sum innsparing vil være ca. 0,3 mill. kr. Konklusjon: Det vil antagelig være mulig å gjennomføre de skisserte reduksjonene etter en tid, men de som er avhengig av helse- og omsorgstjenester vil få et betydelig dårligere tilbud. 66

72 5.5 Sektor kommunal utvikling Sektor kommunal utvikling omfatter byggesak, plansak, kommuneplanlegging, kart- og oppmåling, landbruk, miljø, brann- og feiervesen, kommunale veier, vann og avløp, renovasjon, WEB og forvaltning, drift og vedlikehold av kommunal bygningsmasse. Sektoren ledes av sektorsjefen og hver avdeling ledes av en enhetsleder som er underlagt sektorsjefen. Komité for kommunal utvikling (KKU) er overordnet organ for sektoren med formannskap og kommunestyret som overordnede. Sektoren vil i 2015 ha til sammen 32,62 årsverk samt brannmannskaper. Sektoren vil ha samme antall årsverk som i et og regnskapet for sektoren føres på hovedansvarsområdene 4 og 7 (vann, avløp og feiing). Sektorbudsjett drift for planperioden Sektor kommunal utvikling Tall i hele 1000 kr Regnskap Sum kostnader Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2014 og økonomiplanen for perioden for sektoren inneholder ingen endringer enn lønnsvekst og foreslåtte enkeltvise driftstiltak. Driftstiltakene er kommentert for seg selv. Utfordringene og etterslepet på plansiden er fortsatte tilstede, men med de ressurser og grep som er gjort i de siste par årene, ligger forholdene til rette for at sektoren skal bli mer ajour, slik at det kan satses mer målrettet på dette området i årene fremover. Sektorens budsjetter er nå så lave at evt. ytterligere reduksjoner i sektoren i så fall må komme som reduksjon i bygningsmasse for kommunal tjenesteproduksjon. Det er avhengig av endret bruk av anleggene fra enhetene og evt. redusert tjenesteomfang i andre sektorer/enheter. Ut over dette arbeides det kontinuerlig med å finne kostnadseffektive tiltak. I økonomiplanperioden gjennomføres følgende driftstiltak innenfor rammen av sektorens driftsbudsjett: Driftstiltak i planperioden Netto 4301 Kart og oppmåling Adressering av eiendommer, skilt, mm. - videreført fra Kart og oppmåling Nykonstruksjon av vei og byggbase og periodisk ajourhold AR Brannvesen Innføring av det nye nødnettet etableringskostnader og kursing Tilrettelegging for oppkopling av telefon og data opp mot 4700 Rådhuset nødstrømsaggregat Helsetunet Diverse ombyggingsarbeider bad m Legekontor Omgjøring vindfang - prosjekt utsatt fra Sum driftstiltak Sum driftstiltak

73 Sum driftstiltak Sum driftstiltak Sektorkontoret for sektorkontoret for planperioden Felles Tall i hele 1000 kr Regnskap Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Overføringer uten krav til motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2015 og økonomiplanen for perioden innebærer ingen større endringer for sektorkontoret. Fellesområdet inneholder mange ulike ansvarsområder. Disse er i hovedtrekk: administrasjon, byggesak, plansak, oppmåling, landbruk, miljø/utmark, grønt sentrum, tomteområder og skiløyper. Til sammen er det 7,57 årsverk som er uforandret i forhold til Det foreslås bevilgning til følgende driftstiltak i 2015: Ansvar 4301 Kart og oppmåling Det er avsatt kr ,- til gjennomføring av adresseringsprosjektet. Dette er et planlagt tiltak fra 2014, men der gjennomføringa er blitt forsinket. De grunnleggende navnevedtak forventes å være på plass senhøsten Tiltaket omfatter i hovedsak matrikkelføring av adresser for hver eiendom/adresse, og oppføring av skilt. Tiltaket finansieres med bruk av kraftfondet. Det er avsatt kr ,- til nykonstruksjon av veibasen og bygningsbasen og til periodisk ajourhold av arealressursbasen (AR5). Kart er et vesentlig grunnlag for det meste av kommunal planlegging og saksbehandling knyttet til enkeltsaker, arealforvaltning, og forvaltning av økonomiske virkemidler i landbruket. Det er foretatt omløpsfotografering i kommunen i 2014 i samsvar med geovekstavtalen. Nykonstruksjonen og ajourholdet gjøres på grunnlag av denne. Tiltaket må gjennomføres med kjøp av ekstern kompetanse. Tiltaket finansieres over kraftfondet Ansvar 4310 Plansaksbehandling Det ble i 2011 avsatt midler av kraftfondet til finansiering av 3 årig prosjektstilling på plan, totalt beløp beregnet til 3 x kr ,-, dvs. kr ,- Det viste seg vanskelig å få besatt stillingen, og det ble vedtatt å bruke tilsvarende bevilgning til kjøp av plantjenester. Pr er det brukt ,- til formålet. For 2014 er det budsjettert brukt ,- For 2015 og 2016 er det avsatt henholdsvis kr ,- og 68

74 kr ,-. Bruken av kraftfondsmidlene på dette ansvaret må ses i sammenheng med driftstiltak og planarbeid innen brannvesen med rullering av brannordningen for Meråker (Ansvar 4441) og miljøforvaltning med kartlegging og verdsetting av friluftsområder (Ansvar 4225). Sistnevnte har betydning for evt. etablering av scooterløyper. Bygg- og eiendomsavdelingen (FDV) for bygg- og eiendomsavdelingen for planperioden Bygg- og eiendomsavdeling Tall i hele 1000 kr Regnskap Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2015 og økonomiplanen for perioden inneholder ingen endringer utover foreslåtte enkeltvise driftstiltak. Bygg- og eiendomsavdeling omfatter drift av alle kommunale bygg for tjenesteproduksjon på andre sektorer, og utleiebygg til ulike formål. Enheten har til sammen 15,53 årsverk som renholdere og vaktmestere. Det er ikke endringer i forhold til Meråker kommune har gjennom de siste 25 årene holdt en høy aktivitet på utbygging av kommunale bygg og anlegg. Kommunens samlede areal på bygningsmassen er m 2. Dette krever betydelige vedlikeholdsmidler årlig, for å sikre et tilfredsstillende vedlikehold slik at man unngår et etterslep som kan bli uhåndterlig kostnadsmessig i fremtiden. Utfordringene fremover er i grove trekk å sikre tilstrekkelig med midler til vedlikehold av kommunale bygg, og det bør derfor bevilges mer budsjettmidler til vedlikehold. Det må fortsatt være fokus på en kostnadseffektiv drift av bygningsmassen. Det foreslås bevilgninger til følgende driftstiltak i 2014: Ansvar 4700 Rådhuset Det er avsatt kr ,- for tilrettelegging for oppkopling av telefon og data opp mot nødstrømsaggregat. Dette er et tiltak som er blitt aktuelt etter avholdt beredskapsøvelse. Ansvar 4705 Helsetunet Det er avsatt kr ,- ekstra til en rekke mindre tiltak på helsetunet. Av tiltakene nevnes utbedring av golv på baderom i samsvar med plan om 4 stk. pr år og utskifting av dør ut mot atrium. 69

75 Ansvar 4731 Legekontoret Det er avsatt kr ,- i 2015 til omgjøring av vindfang inn til legekontoret grunnet kuldegjennomgang gjennom dører inn til venteværelset etter montering av døråpnere. Ellers går budsjettet til ordinær drift og ordinært vedlikehold på alle områder/ansvar. Brann- og redningsvesenet for brann- og redningsvesenet for planperioden Brann- og redningsvesenet Tall i hele 1000 kr Regnskap Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Sum inntekter Nettoutgifter Brann- og redningsvesenet omfatter drift av brannkorps på beredskapsområdet, og feiing og tilsyn i private boliger og 13-tilsyn på særskilte brannobjekt på forbyggendeområdet. Enheten har til sammen 90 % stilling. I tillegg brannmannskaper. Det er ikke endringer i forhold til Det foreslås bevilgninger til følgende driftstiltak i 2015: Ansvar 4441 Brannvesen Det foreslås avsatt kr ,- til innføring av nytt nødnett. Dette fases inn etter plan fastsatt av sentrale myndigheter mai 2015 september Handapparatene, teknisk utstyr i biler og på brannstasjonen dekkes av staten. Kommunene må dekke montering av terminaler i kjøretøy og på brannstasjon, bærevesker, opplæring av superbrukere og opplæring av mannskaper. Opplæringen vil gjelde alle brannmannskapene og brannbefalet. Årlige lisenser vil bli i størrelsesorden kr ,- som det må tas høyde for i driftsbudsjettet og økonomiplanen for perioden I følge vedtatt planstrategi for Meråker kommune er det vedtatt at brannordningen skal rulleres i Arbeidet må i hovedsak gjennomføres med eksternt kjøp av kompetanse. Kostnaden vil komme seg på ca. kr ,-. Det er ikke avsatt egne midler til dette arbeidet i budsjettet. Arbeidet må ses i sammenheng med midler til kjøp av konsulenttjenester innenfor området plansaksbehandling (Ansvar 4310) da rullering av brannordningen også er en del av planarbeidet. 70

76 Veiavdeling for veiavdelingen for planperioden Veiavdeling Tall i hele 1000 kr Regnskap Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2015 og økonomiplanen for perioden inneholder ingen endringer utover foreslåtte enkeltvise driftstiltak. Veiavdeling omfatter drift av alle kommunale veier og grustaket. Enheten har til sammen 3,56 årsverk. Det er ikke endringer i forhold til Av større utstyr har kommunen 2 lastebiler med henger, veihøvel, gravemaskin og hjullaster. Kantklipper som ved bruk, monteres på hjullasteren. Kommunestyret har i K-sak 7/14 vedtatt investeringsprogram for maskinavdelingen med en årlig ramme kr ,- til fornying og tilpassing av maskinparken. Det er da lagt til grunn innkjøp av ny lastebil i 2015 innenfor en ramme på kr ,-. Denne investeringen har rådmannen sett seg nødt til å utsette til I forutgående år har det vært en underbudsjettering på drift av kommunal vei i forhold til bla. når det gjelder forpliktelser i henhold til inngåtte brøyteavtaler. Investeringene som er gjort i kommunale veier de senere årene har bidratt til å løfte standarden og økt fremkommeligheten betraktelig på veiene. Midler til vedlikehold er nødvendig for å opprettholde denne standarden. Kommunen har til sammen ca 69 km med kommunal vei hvor bare en liten andel har fast dekke. 4 veier fikk fast dekke i Dette var kommunevegen fra Gudå Bru og forbi industriområdet, kommunevegen fra E-14 til jernbaneundergangen ved Krogstadmo, vegen i Trøa Boligfelt og kommunevegen fra E14 og til Teveltunet. I tillegg ble gangveien langs fylkesvei 2 asfaltert fra Nustadkrysset og opp til Torvet og klargjort for overføring til Statens vegvesen. En større andel av veiene bør få fast dekke. Det foreslås bevilgninger til følgende driftstiltak i 2015: Ansvar 4460 Kommunale veier Driftsbudsjettet for kommunale veger er oppjustert til realistisk nivå for å opprettholde standarden og slik at det er rom for mindre årlige driftstiltak, kantslått, grøfterensk og skifting av stikkrenner som i neste omgang vil gi en sikrere drift av veiene, netto driftsutgift på ca kr ,- noe som er kr ,- høgere enn budsjettet for inneværende år. 71

77 Ansvar 4462 Fylkesveier Kommunen skal ikke lenger ha noe driftsansvar for gangveiene langs fylkesveiene eller lyset langs disse. Det er avsatt midler til oppmålingsarbeider og elektrikerarbeider i forbindelse med overføring av veigrunn for gangveier langs fylkesveier og gatelysene langs fylkesveiene. Kommunale veilys må skilles fra det som for framtida skal være Statens Vegvesen sitt ansvar. Ansvar 4762 Grustaket Det er krav om driftskonsesjon etter Mineralloven når uttaket er større enn m 3. Uttaket i Tømmeråsegga ligger på ca m 3. Konsesjonen skulle egentlig ha vært på plass før Konsulentbistand og avgifter for å få den foreskrevne konsesjonssøknaden utferdiget og behandlet må dekkes innen for driftsbudsjettet for grustaket Det planlegges tilbakeføring av 5-7 dekar grustak-areal til landbruksareal. Dette legges inn i ordinær Det har ikke vært avsatt noe uttaks-fond til dekking av kostnadene med istandsetting av arealer etter endt uttak. Kostnaden har vært tatt over drifta. I de siste årene har det foregått en planlagt tilbakeføring av grustakarealer til landbruksarealer. Dårlige masser er benyttet til overdekking. Når dette arbeidet forgår i mindre etapper, kan oppnås gode logistikkløsninger med hensyn til masseforflytting. Enhet for vann og avløp og feiing for vann og avløp og feiing for planperioden Sektor selvkost VA Tall i hele 1000 kr Regnskap Sum kostnader Sum inntekter Nettoutgifter Forslaget til budsjett for 2015 og økonomiplanen for perioden inneholder ingen større endringer for enheten, bortsett fra at det vil bli igangsatt vann- og avløpsutbygging i Teveldalen, som i neste omgang vil bety større omfang av drifta på området vann og avløp. Vann selvkost Tall i hele 1000 kr Regnskap Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Overføringer uten krav til motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Vann selvkost omfatter produksjon og distribusjon av vann. 72

78 Avløp selvkost Tall i hele 1000 kr Regnskap Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Overføringer uten krav til motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Avløp selvkost omfatter slamtømming, innsamling av avløpsvann og rensing av avløpsvann/slam. Enhet for vann og avløp har til sammen 4,54 årsverk. Det er ikke endringer i forhold til VA-anleggene innehar en forholdsvis bra kvalitet sammenlignet med resten av kommune-norge. Dette har sammenheng med at mesteparten er av relativt nyere dato. Det har dog vært problem med deler av hovedvannledningen i sentrum med deravfølgende driftsavbrudd. Dette kan bety behov for nye tiltak i løpet av perioden. ene for vann og avløp anses ellers som tilstrekkelige for en tilfredsstillende håndtering av tjenestene idag. Det er mulig at stillingsressursen må økes når anleggene i Teveldalen kommer inn for fullt. Meråker kommune har eget opplegg for innsamling av septikslam og slambehandling. Mattilsynet som er kontrollorgan for vann, avløp og slambehandling, har stilt strenge krav til prøvetaking og rutiner og internkontroll knyttet til denne delen av driften. Tilsynsrapport fra oktober 2014 tilsier at det må iverksettes tiltak som vil bety investeringer og økte driftsutgifter. Det kan da være et aktuelt alternativ å sette bort hele eller deler av slamhandteringen til det interkommunale selskapet Innherred Renovasjon, som gjennom driftsselskapet ECOPRO kan handtere denne tjenesten. Det praktiske og økonomiske rundt dette må utredes i løpet av Feiing selvkost Tall i hele 1000 kr Regnskap Lønn og sosiale kostnader Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner Sum kostnader Salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Overføringer uten krav til motytelse Finansinntekter, finansieringstransaksjoner Sum inntekter Nettoutgifter Feiing selvkost omfatter feiing og kontroll av ildsteder i tilknytning til dette. Enheten utgjør 0,9 årsverk. Det er ikke endringer fra

79 Investeringer i sektoren nye prosjekter Investeringene er delt opp mellom investeringer på selvkostområdet og øvrige investeringer. Investeringer i selvkostområdet Investeringer i selvkostområdet omfatter tjenesteområdene vann, avløp, renovasjon og feiing med hvert sitt selvstendige selvkostregnskap. Alle utgiftene skal dekkes inn gjennom inntekter (gebyrer) fra brukerne av tjenestene. Den ordinære merverdiavgiftslovgivningen gjelder for drift og investeringer i disse områdene. Det vil således ikke oppstå merverdiavgiftskompensasjon. Det foreslås følgende investeringstiltak på disse områdene i budsjettet for 2015 og økonomiplanen for perioden : Investeringer selvkost Anleggsbidrag Tilskudd Lån Vann VA- utbygging Teveldalen - Vanndelen Vann UV-filter grunnvannsbrønner i Hernes Avløp VA-utbygging Teveldalen - Avløpsdelen Sum investeringer Vann VA- utbygging Teveldalen - Vanndelen Avløp VA-utbygging Teveldalen - Avløpsdelen Sum investeringer Sum investeringer Sum investeringer VA-utbygging på Teveldalen er et omfattende prosjekt. Hovedprosjektet er etablering av et hovednett og fordelingsnett for vann og avløp, samt anlegg for vannproduksjon og anlegg for avløpshåndtering. Prosjektet vil gå over 2 år. Kommunestyret har i K-sak 8/14 fattet vedtak i forhold til økt abonnementsavgift for vann og avløp i Teveldalen og om anleggsbidrag til finansiering av fordelingsnettet i området. Anleggsbidrag blir bare avkrevd der det ikke er noe fordelingsnett fra før. Det er registrert meget god oppslutning fra interessenter på Teveldalsflata, men noe mindre interesse i Tevellia. Prosjektet gjennomføres i denne omgang i noe mindre målestokk enn opprinnelig planlagt. Hytteområdet på Teveldalsflata blir utbygd, Steinfjellgrenda hyttefelt blir tilknyttet det nye anlegget. Likeså blir det nettet som AS Meraker Brug har i området, tilknyttet. Det legges samtidig til rette for videre utbygging, men videre utbygging vil måtte skje som et nytt prosjekt og med nye kalkyler. Grunnvannskilden i Hernes ble etablert i forbindelse med kraftutbygginga på 90-tallet. Det har til tider vært problemer med bakterietallet. Selv om dette er en grunnvannskilde er det nødvendig å iverksette tiltak for å sikre vannkvaliteten 74

80 Øvrige investeringer Øvrige investeringer omfatter investeringer på alle andre tjenesteområder enn selvkostområdene. Alle prosjektene vil i større eller mindre grad belaste kommuneøkonomien. Det foreslås følgende investeringstiltak på disse områdene i planperioden : Øvrige investeringer Tilskudd Ref. mva. Lån 4460 Kommunale veier Omlegging av vei Tømmeråsegga Flerbrukshallen- Fotballhallen Utskifting av gressmatte Sum investeringer Uteseksjonen - Maskinparken Utskifting av lastebil Asfaltering av kommunale veier og 4460 Kommunale veier anlegg, ca. 5 km Omsorgsboliger Nytt omsorgsbygg gjennomføring Flerbruksløypa Utvidelse av flerbruksløype Sum investeringer Omsorgsboliger Nytt omsorgsbygg - gjennomføring Sum investeringer Sum investeringer Samtlige investeringsprosjekter lånefinansieres etter fradrag for merverdiavgiftskompensasjonen og tilskudd. Kommentarer til investeringstiltakene: 4432 Maskinparken Anskaffelse av ny lastebil er satt i 2016 med en netto kostnadsramme på kr , Kommunale veier Omlegginga av veien på Tømmeråsegga er nødvendig for å kunne utvide grustaket. Det er utarbeidd reguleringsplan for både grustaket der veiomlegginga inngår. Tiltaket gjennomføres i Videre foreslås det for 2016 investeringer i størrelsesorden ,- eks. mva. i asfaltering av kommunale veier og anlegg. Dette vil på sikt vil bety reduserte vedlikeholdskostnader. Ansvar 4708 Omsorgsboliger Bygging av nye omsorgsboliger var også med i forrige økonomiplan, da med byggestart i 2015 og ferdigstillelse i 4. kvartal Kostnadsrammen var da på 50 mill. kr ekskl. mva. Det har vært arbeidet med planene i løpet av 2014, og det kostnadsoverslaget som nå foreligger er på 65 mill. kr ekskl. mva. Da det foreliggende kostnadsoverslaget er høgt, mener rådmannen at det er nødvendig å utsette byggestart til 2016, for om mulig å kunne finne nye alternative planløsninger som vil kunne gi et rimeligere prosjekt. Prosjektet ligger inne i 2016 og 2017 med en kostnadsramme på til sammen 55 mill. kr ekskl. mva. Prosjektet kan delfinansieres med tilskudd gjennom Husbanken. Det er foreløpig beregnet statstilskudd på ca. 20 mill. kr og låneopptak på ca. 35 mill. kr. 75

81 4712 Flerbrukshallen fotballhallen Kunstgraset er slitt og skal skiftes ut. Prosjektet gjennomføres i 2015.Tiltaket har en kostnadsramme på Kr inkl MVA. Det er over 10 år siden hallen ble bygd, og det skal søkers om spillemiddelfinansiering Flerbruksløypa Det har i 2014 pågått planarbeid med tanke på forlengelse av flerbruksløypa med blant annet renovering av øvre skytebane. Det er en totalkostnad på kr inkl. MVA. Prosjektet kan delvis finansieres gjennom spillemidler. Det må arbeides videre med å få inn eksterne midler. Før tiltaket kan iverksettes, må det utarbeides reguleringsplan for den nye traseen. Det planlegges anleggsstart i Andre tiltak som vil komme Det er kommet tekniske planer fra NVE vedrørende 3 delprosjekt som går ut på avlastning av rasutsatte områder i Meråker sentrum.2 av prosjektene må fullfinansieres av Meråker kommune. For det tredje forventes at kommunen bare skal dekke 20 % av kostnaden. Kommunens andel i arbeidet antas å bli i størrelsesorden kr Skredsikringen er viktig for sikring av eksisterende bebyggelse i sentrum og likeså for framtidig utnytting av arealer som ligger der. Finansiering av skredsikring i Meråker sentrum er ikke lagt inn i økonomiplanen ved denne anledning. Mulige netto innsparinger i sektor kommunal utvikling Her skisseres mulige netto innsparinger i sektoren hvor det redegjøres for konsekvensene. Økte husleier i kommunale bygg og utleieboliger: Husleien i kommunale boliger i Meråker er ikke høg sammenliknet med markedspris. Husleieloven legger imidlertid begrensinger på muligheten til å øke husleiene utover det som er konsumprisindeksen (KPI). Det er mulig å oppjustere leien i forbindelse med inngåelse av nye avtaler eller når det er gått 2,5 år siden inngåelse av avtalen. Vedtak om oppjustering til markedspris vil likevel ikke gi fullt utslag i inntektene før etter 3 4 år. Dersom markedsleien i Meråker er 20% over kommunens husleienivå, vil dette bety en økt husleieinntekt på ca. kr ,- 1. år og kr ,- 2. år og kr ,- det 3. året. Redusert renhold i kommunale bygg Samlet renholdsressurs er 9,8 årsverk er tilknyttet sektor kommunal utvikling. Av dette er ca. 2 årsverk knyttet til renhold på helseinstitusjoner/legekontor, dvs 7,8 årsverk er renhold i andre lokaler. En reduksjon med 1 årsverk tilsvarer ca. 10 % reduksjon totalt sett. Dersom tilsvarende reduksjon skal ta utenom helsesektoren, må det skjæres ned med 13 % på de øvrige ansvarene Redusert /endret renhold i kommunale bygg tilsvarende 1 årsverk vil gi innsparinger på lønn og lønnstilknytta kostnader på ca. kr pr årsverk. Redusert renhold vil kunne få som konsekvens at det blir økt slitasje på de byggene som vil bli berørt. Det er heller ikke utenkelig at redusert renhold kan få negative konsekvenser når det gjelder brukernes holdninger til det å ha et ryddig og velstelt arbeidsmiljø. Privatisering av kommunale veier Dagens drift av de kommunale veiene har en netto driftskostnad på kr pr km. Det å nedklassifisere 10 km vei vil gi en innsparing på kr Enkelte veier har lavere driftskostnad, og da må det privatiseres desto flere veier/lengre strekning for å oppnå tilsvarende innsparing. Dette tiltaket vil også kreve tilpasning i maskinavdelingen. Veinettets betydning for bosetting og næringsliv er et viktig når det gjelder vurdering av dette tiltaket. 76

82 5.6 Meråker menighet Ny kirkelov og gravferdslov trådte i kraft 1. januar Kommunen har fortsatt det økonomiske ansvaret for den kirkelige virksomheten i kommunen, og vil være forpliktet til å dekke utgifter til formål i samsvar med kirkelovens 15. Kommunen skal utrede følgende utgifter: a) Utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker. b) Utgifter til anlegg og drift av kirkegårder. c) Utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd. d) Driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold. e) Utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring. f) Utgifter til reiser, kontorhold og boligtelefon for prester. Kommunens økonomiske ansvar for den kirkelige virksomhet er uttømmende gjengitt i kirkelovens 15 bokstav a) - f). Kirkeloven åpner for at menighetsrådet også kan be om midler til tiltak som kommunen ikke har økonomisk ansvar for. Slike tiltak kan være: Utgifter til kirkelig undervisning. Diakoni- og menighetssekretærstillinger. Utgifter til bygging, drift og vedlikehold av andre bygninger enn selve kirkebygningene, f.eks soknestue/kirkestue, bårerom/hus. Andre kirkelige tiltak i soknene. Tabellen viser utviklingen i tilskuddene til menighetsrådet de senere årene og rådets budsjettforslag for Rådmannens forslag til tilskudd for 2015 står i kolonnen ut til høyre. Tilskudd til Meråker menighet Tilskudd MBF % 2015RBF % Drift Kirk. adm , ,6 Konf. oppl , ,0 Kirker , ,6 Gravlunder , ,9 Sum drift , ,5 Investering Kirk. adm Kirker Gravlunder Sum invest Sum total Tabellen viser de ulike tilskuddstyper til drift av menighetsrådet. Kolonne 2 7 viser henholdsvis regnskap for perioden og budsjett Kolonne 8 og 9 viser menighetsrådets budsjettforslag i kr for år 2015 og økning i prosent fra år Kolonne 10 og 11 viser rådmannens budsjettforslag i kr for år 2015 og endring i prosent fra år

83 Driftsbudsjettet Menighetsrådet fremmer et budsjettforslag om økning i driftstilskuddet for 2015 på kr ,- eller 9,5%. Økningen begrunnes hovedsakelig i lønn og pensjon, nedgang i inntekter og avvikling av menighetsrådsvalg. Av den økte bevilgningen som menighetsrådet ber om utgjør kr ,- reduksjon i salg av tjenester til kommunen. Inntekter for salg av tjenester er lagt inn med kr ,- i menighetsrådets budsjett tilsvarende 30 % stilling. Menighetsrådet opplyser at bakgrunnen for dette er at det ikke er realistisk å få til salg av tjenester tilsvarende 50 % stilling. Det skyldes først og fremst at de opplyser å ha bruk for ytterligere 20 % stilling til eget arbeide. I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2011 ble det vedtatt at samarbeid mellom kommunen og menighetsrådet skulle føre til innsparing av 0,5 årsverk på menighetens budsjett. I stedet for å tilsette i 0,5 årsverk valgte derimot menighetsrådet å tilsette i helt årsverk og mente at de skulle kunne selge tjenester tilsvarende 0,5 årsverk. Rådet tok da en bevisst risiko som etter kommunens vurdering var unødvendig. Vi er ikke kjent med hvorfor rådet valgte en slik løsning. Den økonomiske situasjonen for kommunen gjør at det ikke er rom for å øke bevilgningene til dette formålet. Menighetsrådet har avsatt disposisjonsfond, bl.a. på bakgrunn av bevilgninger fra kommunen tidligere år. Hvis menighetsrådet mener at tiltaket er viktig må de bruke av disse fondene. Arbeidet med å etablere et vaktsamarbeid mellom kommunen og menighetsrådet må intensiveres. Kommunen har brøytevakt i vinterhalvåret samt vaktmestervakt hele året. Menighetsrådet har også vakt i vinterhalvåret. Ved å samkjøre disse vaktene vil det kunne bli bedre ressursutnyttelse samtidig som belastningen for arbeidstakerne blir mindre. Siden 2006 har rådet hatt en midlertidig økning på 10 prosentpoeng i saksbehandlerstillingen for å intensivere arbeidet med kirkegårdsregistrene. Merkostnadene utgjør ca. kr ,- pr år. Den økte stillingsandelen videreføres inntil videre også for Dette har vært et viktig arbeide som har gitt grunnlag for innkreving av festeavgift for eldre gravsteder. Arbeidet har resultert i merkbare merinntekter for menighetsrådet. Når året 2015 er omme har kommunen bevilget budsjettmidler tilsvarende 1950 timer. Videre arbeidet innenfor dette området må da gjøres innenfor ordinære stillingsressurser. Rådet opplyser at de til sammen har 3,88 årsverk finansiert av kommunen fordelt på følgende stillinger: Administrasjon: Kirkeverge 70 % Menighetssekretær 20 % Kirker: Organist 50 % Klokker 15 % Renholder 43 % Kirketjener 10 % Gravlunder: Kirkegårdsarbeidere 150 % Saksbehandler kirkegårdsdrift 30 % De foreslåtte bevilgningene til drift for 2015 gir for øvrig menighetsrådet rammer til å videreføre dagens driftsnivå og avvikling av menighetsrådsvalget som holdes samtidig med kommune- og fylkestingsvalget høsten

84 Investeringsbudsjettet Menighetsrådet ber om bevilgninger til følgende investeringstiltak i 2015: Utskifting av lysarmaturer i soknestua kr ,- Nye møbler (bord og stoler) i soknestua kr ,- Til sammen kr ,- Det foreslås at det gis bevilgninger til de to ovennevnte tiltakene i Menighetsrådet skriver følgende i sitt forslag til framtidig vedlikeholdsbehov: Det har vært gjort mye vedlikehold og oppussingsarbeid utvendig på de kirkelige byggene i de senere årene. Nytt tak og maling av Meråker kirke, nytt tak, nye vindu og ombygging av kjøkken i Soknestua, nytt tak og pussing av murene utvendig på Kopperå kapell, restaurering av Stordalen kapell. Innvendig vedlikehold har det vært mindre av og det bærer alle byggene preg av. Menighetsrådet ønsker derfor å utarbeide en helhetlig plan over vedlikeholdsbehovet. Meråker kirke bærer preg av at det er 40 år siden restaureringen. Det ikke vært noe oppussing/maling innvendig siden Malingen flasser under galleriet, på galleriet og i taket over orgelpipene. Hele gulvet må males og veggene trenger også et malingsstrøk. På de kaldeste dagene vinterstid er det nesten umulig å holde kirken varm. En vedlikeholdsplan vil derfor også omfatte enøktiltak. Stordalen kapell ble pusset opp i Deler av inventaret trenger nå oppussing. Malingen flasser bl.a. av kirkebenkene. Oppussing av Kopperå kapell har stått på økonomiplanen i flere år. Det er usikkert når det sist ble foretatt noe innvendig opppussingsarbeid i Kopperå. Her trengs bl.a. maling av de gulnede veggene. Det er positivt at menighetsrådet ønsker å utarbeide en helhetlig plan over vedlikeholdsarbeidet. Det vil gi en mye bedre oversikt over vedlikeholdsbehovet og overslag av kostnadene. De siste årene har det til sammen vært gitt millionbevilgninger for opprusting av kirkebyggene og soknestua. Det er gjennomført omfattende vedlikehold på soknestua og Meråker kirke med nytt tak i 2010 som det største enkeltprosjektet. På budsjettet for 2013 ble det bevilget midler til nytt inngangsparti på soknestua og nytt elektrisk anlegg på Stordalen kapell. På budsjettet for 2014 ble det bevilget midler til plentraktor og arbeidsbil til kirkegården. Alle disse tiltakene er gjennomført. Den økonomiske situasjonen for kommunen gjør at disse tiltakene samt mange andre som skulle vært gjennomført på kommunens egne bygg og anlegg ikke kan gjennomføres før kommuneøkonomien bedrer seg vesentlig. 79

85 5.7 Kommunal kraftlinje Den kommunale kraftlinja ble kjøpt i 2007 fra NTE. Linja strekker seg fra Meråker kraftstasjon til Meråker næringspark i Kopperå. Meråker grønt og flere bedrifter i Kopperå kjøper strømmen sin via denne kraftlina. Krafta som forbrukes skal i 2015 kjøpes i markedet til spotpris. Dette kan medføre til dels store svingninger i utgiftsnivå. For å korrigere for disse svingningene er det vedtatt at deler av konsesjonskrafta som tilsvarer antatt forbruk på linja skal selges til spotpris. Kjøp og salg av kraft vedrørende linja følger da samme markedssvingninger og det er ventet at det gir et tilnærmet økonomisk nullspill. Salget av kraft reguleres av lengre avtaler med abonnenter knyttet til linja. Dette skaper forutsigbarhet for de som er tilknyttet linja, noe som også var et av argumentene for å erverve linja i sin tid. Isolert sett vil linja gå med underskudd i hele planperioden. Dette underskuddet dekkes av at den mengde kraft som forbrukes på linja øker vår mengde konsesjonskraft som vi igjen kan selge i markedet. Salg av dette merforbruket som konsesjonskraft gir inntekter til kommunen. Etter det nye vedtaket om konsesjonsmengde som NVE fattet i 2011 kan vi miste deler denne merinntekten da alminnelig forbruk i kommunen, inklusiv forbruket på den kommunale linja er tilnærmet lik tildelt konsesjonsmengde. 5.8 Utlån av startlån Startlån er et boligsosialt virkemiddel som bidrar til at flere kan etablere seg og bli boende i egen eid bolig. Ordningen fungerer slik at Husbanken etter søknad fra kommunene tildeler den enkelte kommune et lån for videre utlån til vanskeligstilte grupper. Kommunene skal prioritere vanskeligstilte grupper i sitt arbeid med startlån. Hver enkelt kommune skal tilpasse bruken av startlån til egen sosial boligpolitikk og prioritere startlånmidler til vanskeligstilte i kommunen. Kommunestyret vedtok i sak 20/10 den boligsosial handlingsplan for Meråker. Sammen med retningslinjer for Meråker kommune gir det et godt grunnlag for kommunens vurderinger og prioriteringer på området. Boliger som finansieres med startlån skal være nøkterne og tilpasset husstandens behov. I tillegg til en forsvarlig kredittvurdering, skal kommunene gjøre boligsosiale vurderinger ved tildelinger av startlån. Formålet er å hjelpe de som sannsynligvis verken nå eller senere vil kunne få finansiert et boligkjøp på annen måte enn med bistand fra kommunen. Startlånet er et viktig virkemiddel for å tilby boligfinansiering til lånsøkere som omfattes av tverrfaglig samarbeid og oppfølging i kommunen, og å hjelpe lånsøkere som er i ferd med å miste bolig og søker refinansiering. Viktige målgrupper er eneforsørgere, barnefamilier, funksjonshemmede, flytninger, økonomisk vanskeligstilte, og lånsøkere som bor i kommunal bolig som ønsker å anskaffe egen eid bolig. For å få startlån må du kunne betale renter og avdrag på lånet og samtidig ha nødvendige midler igjen til livsopphold og andre økonomiske utgifter. Boligen må være egnet for husstanden og rimelig i forhold til prisnivået på stedet der man skal bo. Videre må boligen ligge i den kommunen som gir lån. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om man får lån, og eventuelt hvor stort lån man kan få. Mange kommuner har utarbeidet egne retningslinjer. Meråker kommune gir vanligvis lån til toppfinansiering etter at ordinær bank har gitt 1. prioritetslån, men kommunen kan også fullfinansiere i særskilte tilfeller. 80

86 Tabellen viser netto utlånsvolum i mill. kr pr Meråker kommune har vært svært aktiv i bruken av startlån og har fått hjulpet mange familier og enslige til et mer egnet botilbud og verdigere liv. Bruken av startlån har også ført til at enkelte har bosatt seg i kommunen eller unnlatt å flytte ut av kommunen. Det er også tilfeller der hvor bruk av startlån har ført til at man ikke lenger av avhengig av støtte fra NAV. Ved utgangen av 2013 hadde kommunen 45,2 mill. kr i utlån. Det er en netto økning på ca. 10 mill. kr. i forhold til utgangen av Netto utlånsøkning har siden 2007 vært på nesten 37 mill. kr. Antallet utlån har også økt mye de siste årene, men kan variere en god del fra år til år. I 2013 var det 21 utlån. I 2014 ser det ut at antallet utlån kan bli ca. 20 og utbetalt utlånsbeløp ca. 15 mill. kr. Netto utlånte midler pr er beregnet til ca. 54 mill. kr. Tabellen viser antall utlån, utlånsbeløp i kr og gjennomsnittlig utlånsbeløp i kr. År Antall utlån Utlånsbeløp kr Gjennomsnitt utlånsbeløp kr , , , , , , , , , ,- Ved utlån følger renta Husbankens rentevilkår med et lite tillegg på 0,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader. Husbanken rentesatser er svært gunstige. Flytende rente utgjør for tiden 2,43 % og fastrente 5 år ca 3 %. Avdragsprofil på utlånene fastsettes etter en konkret vurdering av de enkelte sakene. Kommunens egen nedbetaling av sitt låneopptak følger kommunens avdragsplan og kan avvike fra avdragsplanene på utlånene. Det gjør at avdrag innlån og avdrag utlån har ulike størrelser enkeltår. Over tid vil dette jevne seg ut og har liten innvirkning på kommuneøkonomien. Kommunen har svært gode erfaringer med ordningen og har ikke hatt tap på utlån på mange år. Hvis det oppstår tap på utlån av startlån har kommunen tapsrisikoen for de første 25 prosent av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 prosent. 81

87 Kommunen har de senere årene tatt opp 10 mill. kr årlig i startlån og 15 mill. kr i Etterspørselen har vært jevnt stigende og vi ser at rammen på 10 mill. kr blir for lav. Det foreslås at rammen økes til 15 mill. kr i 2015 for så å redusere ned til 10 mill. kr de øvrige årene i planperioden. Samtidig legges det til grunn at det gjøres en innstramming i gjennomsnittlig utlån. For stor aktivitetsvekst vil kunne føre til at de ordinære bankene tar for lite ansvar for boligfinansieringen og det er ikke ønskelig. 5.9 Utvidelse av eiendomsskatten Som det er redegjort for i økonomiplanens kapittel 4.7 viser konsekvensjustert budsjett beregnet negativt handlingsrom (regnkapsmessig underskudd) i størrelsesorden 4 5 mill. kr hvert år planperioden. Beløpet i 2017 er noe lavere. Tidligere i denne delen av økonomiplanen (del 3) er det redegjort for ressurstilgangen til kommunens tjenestetilbud. De foreslåtte driftsendringene er på langt nær tilstrekkelig til å skape en sunn kommuneøkonomi. For å ha en økonomi som er sunn må kommunen over tid ligge med et merkbart positivt netto driftsresultat. Et måltall som er satt av kommunal- og regionaldepartementet for kommunene er å frigjøre årlig 3 % av driftsmidlene til egenkapital i investeringene. I kapitlene er det utredet netto kostnadsreduksjoner på ca. 10 mill. kr som gjør at man nærmer seg 2 % positivt netto driftsresultat. Konsekvensene av det er så negative for kommunens innbyggere at rådmannen ikke kan anbefale å gjennomføre tiltakene. Rådmannen foreslår utvidelse av eiendomsskatten til å omfatte boliger, hytter og næringseiendom For å unngå at konsekvensene blir for store for tjenestetilbudet foreslår rådmannen i stedet, utover de tiltakene som anbefales gjennomført, at eiendomsskatten utvides til å omfatte boliger, hytter og næringseiendommer fra og med Da kommunen allerede har eiendomsskatt på verker og bruk er det ikke anledning til å unnta f.eks. boligeiendommer. Svært mange av landets kommuner har de senere årene innført eiendomsskatt på boliger, hytter og næringseiendommer og nyttiggjør seg denne inntekten for å finansiere både lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester. Inntektsanslag fra utvidelsen av eiendomsskatten Inntektsanslaget på å utvide eiendomsskatten til å omfatte boliger, hytter og næringseiendommer avhenger først og fremst av takstene (omsetningsverdien) og skattesatsen. Meråker har gjennom mange år hatt eiendomsskatt på verker og bruk med en skattesats på 7 promille som er maksimalsatsen. Det er anledning til å ha lavere sats for boliger og hytter, men ikke næringseiendommer som må følge satsen for verker og bruk. Skal eiendomsskatten utvides bør skattesatsen settes i intervallet 3 5 promille. Et grovt anslag gir årlige inntekter i størrelsesorden ca mill. kr årlig. Rådmannen foreslår at det legges til grunn en eiendomsskattesats i ovennevnte intervall i 2016 og videre utover i planperioden. Skulle inntektene avvike vesentlig fra anslagene kan skattesatsene endres senere år. Merinntektene fra en utvidelse av eiendomsskatten gjør det mulig å unngå nedskjæringer med svært uheldige konsekvenser for tjenestetilbudet. Samtidig gir det muligheter for å realisere det planlagte omsorgsbygget og i noen grad andre investeringer. For å muliggjøre utvidelsen av eiendomsskatten fra og med 2016 må det i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2015 og økonomiplanen for perioden for fattes et prinsippvedtak. Denne avgjø- 82

88 relsen er svært viktig da økonomiplanen er satt opp med bruk av disse inntektene fra og med et for 2015 er satt opp med bruk av rentefondet. Se nærmere om det i kapittel 5.12 Administrative konsekvenser Innføring av eiendomsskatt vil kreve et betydelig arbeid fra administrasjonen. Omfanget og hva som kan gjøres innenfor eksisterende rammer vil avgjøres av takseringsvalg. Deler eller hele av oppdraget kan konkurranseutsettes. Taksering av næringseiendommer vil kreve ekstern bistand. I tillegg vil det kreves ressurser knyttet til oppdatering av eksisterende matrikkeldata. Selv om kommunene gis ny mulighet for å taksere boliger, så vil matrikkelens kvalitet være viktig for blant annet taksering av fritidseiendommer og våningshus. Omfang er pr. i dag ikke kartlagt, og behovet vil avgjøres ut i fra takseringsvalg. Etter første gangs utskrivning vil man gå over i en driftsfase, og eiendomsskatt vil i større grad bli behandlet sammen med kommunale avgifter. Dette vil kunne kreve noe løpende ressurser i forhold til datalisenser, klagesaksbehandling (nå vil dette kunne skje årlig), ajourføring av eskatteregister, om-/nytaksering. Dette bør sannsynligvis løses i egen organisasjon eventuelt med tilførte stillingsressurser. Omfang av ressursbehov vil avgjøres av takseringsvalg. Basert på erfaring fra Frosta som har innført eiendomsskatt på boliger og hytter vil det påløpe en god del kostnader i forbindelse med utvidelsen både i 2015 og i Det er kostnader som IKT-systemer for å håndtere takseringsarbeidet samt årlig saks-/klagebehandling og eiendomsoppdateringer. Videre påløper det kostnader til kjøp av ekstern bistand, merkantil- og saksbehandlingskostnader, besiktigelsesmenn (kvinner) og nemndsbehandling. Frosta kommune beregnet kostnadene til ca 1,3 mill. kr hvor kr ,- var eksterne utgifter og størsteparten kom året før inntektene. Det kan være et godt utgangspunkt også for Meråker. Det er imidlertid vesentlig flere hytter i Meråker som må takseres og takseringskostnadene vil da bli høyere. Det er foreløpig avsatt kr ,- til dette arbeidet i 2015 og kr ,- i Senere år vil kostnadene være betydelige lavere. Skulle kostnadene avvike vesentlig må man regulere budsjettet. Rådmannen vil på vinteren legge fram sak for kommunestyret om de videre detaljer om takseringsmåter og eiendomsskattevedtekter m.m Langsiktig lånegjeld 83

89 Den totale lånegjelda vil stige til ca. 305 mill. kr ved utgangen av 2015 for så å øke til ca. 332 mill. kr i 2016, videre til 347 mill. kr i 2017 og ender opp på 343 mill. kr ved utgangen av planperioden. Økningen skyldes hovedsakelig opptak av startlån, lån til nytt omsorgsbygg, utskifting av lastebil, utvidelse av flerbruksløypa og arbeider med veier og anlegg. Ettersom deler av disse midlene lånes ut og tilbakebetales eller finansieres gjennom selvkostområdet, vil ikke netto finansutgifter som påvirker kommuneøkonomien ta hele belastningen. De langsiktige lånene som påvirker kommuneøkonomien øker fra ca. 160 mill. kr ved utgangen av 2015 til ca. 190,5 mill. kr ved utgangen av planperioden Driftsbelastede finansutgifter De nye låneopptakene som er foreslått i planperioden gjør at de totale finansutgiftene blir 21,4 mill. kr i 2015 for så å være 20,8 mill. kr. i 2016 og hhv 21,4 og 22,1 mill. kr i 2017 og Andelen av finansutgiftene som belaster kommuneøkonomien er beregnet til 11,2 mill. kr i 2015, 11,6 mill. kr i 2016, 12,1 mill. kr i 2017 og 12,3 mill. kr i 2018.Finansutgiftene er beregnet med utgangspunkt i gjeldende avtaler og estimert rentebane i årene Oppsummering Som tidligere omtalt er Meråker kommunes økonomiske situasjon fortsatt meget alvorlig. I 2010 ble det klart at driftsnivået burde tas ned med mill. kr årlig for å skape økonomisk balanse i kommuneøkonomien. Det ble det tatt tak i med èn gang. Driftsnivået har siden 2010 reelt blitt redusert med ca 17 mill. kr. Bakgrunnen for den reduserte ressurstilgangen til kommunen skyldes først og fremst stor folketallsnedgang over tid i aldersgruppene 6 15 år og år samt stor nedgang i konsesjonskraftinntektene. I positiv retning trekker fortsatt lavt rentenivå. Rentekostnadene på den langsiktige gjelda har vi nå så god kontroll på som det er mulig å få. Ca. 60 % av låneportefølgen har nå fått fastrente med lengde fra 2 10 år. Det skaper mer forutsigbarhet i rentekostnadene og gir mindre risiko. Med en svært høy lånegjeld er dette viktig. De siste årene har det blitt investert lite i prosjekter som belaster kommuneøkonomien. Det har ført til en merkbar reduksjon i netto lånegjeld samt lavere rentekostnader. Videre avtar presset på gjeldsavdragene merkbart i både 2016 og videre i 2017 slik at gjeldsavdragene blir ca. 2 mill. kr lavere i 2017 enn i

90 Forslaget til budsjett for 2015 og økonomiplan for perioden inneholder nye reelle reduksjoner fra og med De reduserte rammene kommer først og fremst i sektor skole, oppvekst og kultur og sammenfaller med at det folkeregisterførte elevtallet ved Meråker skole fortsetter å synke også i Sektor helse, pleie og omsorg får i realiteten uforandret ramme. Sektoren står midt oppe i gjennomføringen av samhandlingsreformen hvor kommunen har betydelige utfordringer. Det er ikke ressurser i sektoren til fullt ut å gi det tilbudet som forventes av kommunene. På sektor kommunal utvikling er det satt av lite budsjettmidler til vedlikehold, det burde vært avsatt betydelig mere. Kommunens virksomheter merker god den reduserte ressurstilgangen fra og med Man har vært vant med rimelig godt med ressurser. Kommunen er nå i ferd med å tilpasse seg en lavere driftsnivå. I 2015 vil kommunen få ca 19 mill. kr i inntekter fra eiendomsskatt og konsesjonskraft. Alle disse midlene går inn i driftsbudsjettet og finansierer et betydelig høyere aktivitetsnivå enn kommunen ellers kunne hatt. Rådmannen har i økonomiplanens kapittel 5.9 foreslått å utvide eiendomsskatten til å omfatte boliger, hytter og næringseiendommer fra og med Inntektsanslagene er i størrelsesorden 8 10 mill. kr årlig. Det vil gi et betydelig bidrag til å unngå ytterligere nedskjæringer med svært uheldige konsekvenser for tjenestetilbudet. Samtidig gir det muligheter for å realisere det planlagte omsorgsbygget og i noen grad andre nødvendige investeringer. Sluttsaldering av budsjettet for 2015 og økonomiplanen for perioden et for 2015 er satt opp med bruk av disposisjonsfond (rentefondet) på 5,05 mill. kr. Ved utgangen av 2015 vil saldoen være på ca. 4,4 mill. kr. Videre utover i planperioden viser økonomiplanen for første gang på mange år muligheter for å frigjøre driftsmidler til avsetninger og driftsmidler til egenkapital i investeringene. Følgende beløp er avsatt til disposisjonsfond: År Beløp Nto. dr. res kr ,- 1,1 % 2017 kr ,- 2,0 % 2018 kr ,- 0,4 % Netto driftsresultat i prosent gir et gjennomsnitt i perioden på årlig ca. 1,2 %. Et måltall som er satt av kommunal- og regionaldepartementet for kommunene er å frigjøre årlig ca. 3 % av driftsmidlene til egenkapital i investeringene. Hvis man klarer disse måltallene over tid begynner kommunen å nærme seg å ha en sunn kommuneøkonomi. Vi klarer ikke det, men vi nærmer oss og kommer et godt stykke på veien. et er stramt og har ingen reserver. Det vil kreve god styring å holde budsjettet. Ved å ha økonomisk handlefrihet kan man over tid gi det beste tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. 85

91 6 Kommunale avgifter og gebyrer 6.1 Oversikt over foreslåtte endringer for 2015 Betalingssatsene for kommunale tjenester foreslås regulert slik for 2015: Type tjeneste Endring Sats Sektor skole, oppvekst og kultur Skolefritidsordning (SFO) Reduksjon ca 10 % Kulturskole Økning 3,0 % Barnehageopphold Økning 7,3 % Barnehage kost Uforandret 0,0 % Sektor helse, pleie og omsorg Hjemmetjenester, praktisk bistand Uforandret 0,0 % Hjemmetjenester, trygghetsalarm Uforandret 0,0 % Sektor kommunal utvikling Renovasjon, vanlig abonnement - IR Økning 4,0 % Renovasjon, fritidsabonnement - IR Økning 15,0 % Vann, abonnement Uforandret 0,0 % Vann, forbruk Uforandret 0,0 % Vann, tilkoblingsavgift Uforandret 0,0 % Avløp, abonnement Økning 5,88 % Avløp, forbruk Økning 5,88 % Avløp, tilkoblingsavgift Uforandret 0,0 % Slam Uforandret 0,0 % Feiing Økning 2,3 % Plan- og byggesak og oppmåling Økning STKI 3,8 % Skolelokaler, idrettshallen m.m. Økning KPI 2,1 % Husleie uteleiboliger, leiligheter Økning KPI 2,1 % For nærmere omtale av betalingssatsene vises det til etterfølgende kapitler. 86

92 6.2 Betalingssatser for skolefritidsordningen (SFO) Gjeldende betalingssatser Satsene for SFO ble sist regulert i forbindelse med budsjettet for 2014, og ble da gjennomsnittlig økt med 4%. Gjeldende satser er: Timer Månedsbeløp Inntil 10 t/u Kr 1.730, t/u Kr 2.120,- Over 15 t/u Kr 2.820,- Ved kjøp av enkeltdager i SFO ut over avtalt tilbud betales en avgift på kr. 45,- pr time med minimum oppholdstid på 3 t/dag (kr. 135,-). Bestemmelsen gjelder også for bruk av SFO ut over avtalt oppholdstid i sommerferien, maksimal betaling skal ikke overstige høyeste sats over 15 t pr. uke, p. t. kr 2.820,-. Dette gjelder også for de som benytter SFO, men som ikke har fast plass. Fra og med 2014 betales det ordinært for 10 måneder pr. år. I tilbudet ligger servering av enkle måltider med drikke, og dette inngår i foreldrebetalinga. Det serveres frokost hver morgen, på ettermiddagen serveres drikke og frukt hver dag, tirsdag og onsdag og torsdag serveres måltid etter skoleslutt. De fleste brukerne er på tilbudet 0 10 t/u. Svært få benytter tilbud over 15 t/u. Nye betalingssatser fra Det er ca. 27 barn som bruker skolefritidsordninga pr. i dag. For å gjøre tilbudet mer attraktivt foreslår rådmannen å redusere betalingssatsene med ca. 10 % samt å innføre et nytt tilbud på inntil 5 timer. Det er lagt til grunn at de reduserte satsene finansiers ved flere brukere av tilbudene. Nye satser for bruk av SFO ved Meråker skole blir med virkning fra da slik: Timer Månedsbeløp Inntil 5 t/u 5 10 t/u Kr 800,- Kr 1.560, t/u Kr 1.950,- Over 15 t/u Kr 2.580,- Det betales ordinært for 10 måneder pr. år. Januar og juli er betalingsfrie måneder. For nærmere informasjon om tjenestetilbudet i SFO og endringer i det vises det til kapittel

93 6.3 Betalingssatser for kulturskolen Gjeldende betalingssatser Semesteravgifta for kulturskolen ble sist regulert i forbindelse med budsjettet for 2014 og ble da gjennomsnittlig økt med 4 %. Gjeldende satser er: Tilbud Semesterbeløp Instrumentalopplæring, drama og tegning Kr 1.685,- Barnekor, lei, dans og rytme Kr 615,- Leie av instrument Kr 150,- Det gis 50 % søskenmoderasjon. Elever som har korpsinstrument som andrevalg gis 10 % rabatt på korpsinstrumentet. Meråker skolekorps skal betale 60 % av kulturskolens utgifter i forbindelse med lønn til korpsdirigenten. Deltakeravgifta for tilbud i kortere tidsrom som weekender og lignende fastsettes av rådmannen i hvert enkelt tilfelle. Kommunene er gjennom opplæringslovens 13 6 pålagt å ha et musikk- og kulturskoletilbud: Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles. Som måltall for aktiviteten opererer departementet og Stortinget med at 1/3 av grunnskoleelevene skal ha et slikt tilbud. Dette har Meråker kommune oppfylt ved at vel 50 % av elevene i grunnskolen benytter ett eller flere kulturskoletilbud. Vi har et godt utbygd og velfungerende kulturskoletilbud med høg kvalitet. Nye betalingssatser fra For å finansiere kostnadsveksten foreslår rådmann at betalingssatsene økes med ca. 3 % i 2015 unntatt instrumentleie som holdes uforandret. Merinntektene vil beløpe seg til ca. kr ,-. Nye satser i kulturskolen blir med virkning fra da slik: Tilbud Semesterbeløp Instrumentalopplæring, drama og tegning Kr 1.735,- Barnekor, lei, dans og rytme Kr 635,- Leie av instrument Kr 150,- Det gis 50 % søskenmoderasjon. Elever som har korpsinstrument som andrevalg gis 10 % rabatt på korpsinstrumentet. Meråker skolekorps skal betale 60 % av kulturskolens utgifter i forbindelse med lønn til korpsdirigenten. Deltakeravgifta for tilbud i kortere tidsrom som weekender og lignende fastsettes av rådmannen i hvert enkelt tilfelle. For nærmere informasjon om tjenestetilbudet i kulturskolen vises det til kapittel

94 6.4 Betalingssatser for opphold i barnehage Gjeldende betalingssatser Betalingssatsene for opphold i barnehage har i flere år vært på statens maksimalpriser. Betaling for kost ble økt med kr 50,- pr måned fra Gjeldende satser er: Tilbud Månedsbeløp opphold Månedsbeløp kost 2-dagersplass pr uke Kr 1.340,- Kr 150,- 3-dagersplass pr uke Kr 1.880,- Kr 200,- 4-dagesplass pr uke 5-dagersplass pr uke Kr 2.170,- Kr 2.405,- Kr 250,- Kr 300,- Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det betales for 11 måneder. Juli måned er normalt betalingsfri mnd. Ved kjøp av enkeltdager ut over avtalt barnehagetilbud betales en avgift på kr 300,- pr. dag. Det gis 30% søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det gis ikke søskenmoderasjon på kostpengene. Barnehagesatsene i Meråker er i tråd med de nasjonale maksimalsatsene som er kr 2.405,- pr heldagsplass pr måned. Videre gis det 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det betales for 11 måneder. Normalt er juli måned betalingsfri, fordi de fleste barn har ferie i denne måneden. Inntektene fra kostpengene skal dekke barnehagens faktiske utgifter til måltidene (selvkost). I tillegg kan den mannskapsressursen som barnehagen bruker i forhold til måltidene tas med i beregningen av barnehagens faktiske utgifter til måltidene. Kostpengeberegningen kan kun relatere seg til mannskapsressursens arbeid med måltidene i barnehagen. Betalingen for mat skal ikke være på et slikt nivå at barnehagen tjener på det. Det settes også fokus på at barnehagene kan tilby varmmåltid en gang i uka. Fokus på godt kosthold og gode kostvaner i barnehagene. 89

95 Nye betalingssatser fra I forslaget til statsbudsjett for 2015 øker den nye Regjeringa maksimalsatsen for opphold i barnehage med kr 175,- til kr 2.580,- pr heldagsplass pr måned fra Økningen utgjør ca. 7,3 % inkl. ordinær prisvekst på ca. 3 %. Meråker kommune øker satsene for 2 4-dagersplass tilsvarende med samme prosentsats. Kostpengene bør økes for å finansiere en større del av kommunens kostnader forbundet med ordningen. Det er imidlertid ikke forslag om det for Nye satser i barnehagene blir med virkning fra slik: Tilbud Månedsbeløp opphold Månedsbeløp kost 2-dagersplass pr uke Kr 1.440,- Kr 150,- 3-dagersplass pr uke Kr 2.020,- Kr 200,- 4-dagesplass pr uke 5-dagersplass pr uke Kr 2.330,- Kr 2.580,- Kr 250,- Kr 300,- Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det betales for 11 måneder. Juli måned er normalt betalingsfri mnd. Ved kjøp av enkeltdager ut over avtalt barnehagetilbud betales en avgift på kr 300,- pr. dag. Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det gis ikke søskenmoderasjon på kostpengene. Som en følge av Regjeringens forslag om å øke maksimalsatsen for heldagsplass reduseres rammetilskuddet til kommunene. Regjeringen vil også innføre en bedre sosial profil på foreldrebetalingen og foreslår å innføre et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt. Ordningen sikrer at foreldrebetalingen per år for en heltidsplass i barnehage maksimalt skal utgjøre 7 pst. av familiens samlede person- og kapitalinntekt. Det tas sikte på ikrafttredelse 1. august Som kompensasjon for dette økes rammetilskuddet til kommunene. For nærmere informasjon om tjenestetilbudet i barnehagene og endringer i det vises det til kapittel

96 6.5 Egenandeler for pleie- og omsorgstjenester Hjemmehjelp er en lovpålagt tjeneste ut i fra Lov om sosiale tjenester. Hvis søker fyller vilkårene i loven er kommunen pliktig til å utføre tjenesten ut i fra søkers hjelpebehov. I forskriften om vederlag for sosiale tjenester gis kommunene adgang til å kreve egenbetaling. Satsen på egenbetalingen regnes ut i fra husstandens inntekt før særfradraget. I de tilfeller der timesatsen blir det billigste alternativet for innbyggerne er kommunen pålagt å regne vederlaget ut i fra denne. Gjeldende betalingssatser Betalingssatsene for hjemmehjelp og annen praktisk bistand og opplæring, herunder hjelp til rengjøring, vasking av klær og tilrettelegging for riktig ernæring ble sist regulert i januar Betalingssatsen utregnes ut i fra husstandens inntekt før særfradrag. Gjeldende satser er: Inntektsgrunnlag Månedsbeløp kr Årsbeløp kr Inntil 2 G 180, ,- 2 3 G 650, ,- 3 4 G 4 5 G Over 5 G 1.400, , , , , ,- Timesats for vederlag på hjemmehjelp kr 300,- pr time. I de tilfeller vederlaget etter timepris er lavere enn abonnementet, settes timesatsen til kr. 300,- pr. time. Betalingen skjer etter faktisk medgått tid, avrundet til nærmeste halve time. Egenandel for trygghetsalarm kr.180,- pr måned. Det betales for alle tjenester fra første dag. 1 G (grunnbeløpet i folketrygden) pr = kr ,-. Gjeldende egenandeler for korttidsopphold på sykehjemmet er: Tilbud Korttidsopphold Dagopphold Sats pr døgn kr 133,- 70,- Egenandelene er maksimalsatser vedtatt av helse- og omsorgsdepartementet. 91

97 Betalingssatser fra Betalingssatser for hjemmehjelp og annen praktisk bistand og opplæring, herunder hjelp til rengjøring, vasking av klær og tilrettelegging for riktig ernæring ble sist justert i januar En vil derfor foreslå at disse satsene holdes uendret som tabellen viser. Inntektsgrunnlag Månedsbeløp kr Årsbeløp kr Inntil 2 G 180, ,- 2 3 G 650, ,- 3 4 G 4 5 G Over 5 G 1.400, , , , , ,- Betalingssatsen for inntil 2 G fastsettes av departementet i medhold av forskrift til sosialtjenesteloven og Meråker følger denne. Beløpet som er angitt her er gjeldende sats. Timesats for vederlag på hjemmehjelp kr 300,- pr time. I de tilfeller vederlaget etter timepris er lavere enn abonnementet, settes timesatsen til kr 300,- pr. time. Betalingen skjer etter faktisk medgått tid, avrundet til nærmeste halve time. Egenandel for trygghetsalarm kr 180,- pr måned. Det betales for alle tjenester fra første dag. Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter maksimale egenandeler for korttidsopphold og dagopphold på sykehjem. Meråker følger maksimalsatsene. Gjeldende egenandeler er slik: Tilbud Korttidsopphold Dagopphold Sats pr døgn kr 142,- 74,- For nærmere informasjon om tjenestetilbudet i pleie- og omsorg vises det til kapittel

98 6.6 Renovasjon - avgiftsgrunnlag og gebyrer I henhold til Lov om vern mot forurensing og avfall (forurensningsloven) 34 skal kommunen fastsette gebyr til dekking av kostnader forbundet med avfallssektoren. Vanlige husstander og fritidsboliger omfattes av denne bestemmelsen. Vedtakene om størrelsen på gebyrene gjøres i tilknytning til budsjettarbeidet. Innherred Renovasjon IKS (IR) driver i dag hele renovasjonsordningen i Meråker både praktisk og økonomisk. Dette har selskapet gjort siden Her i Meråker er renovasjonen organisert med noe kildesortering, ukentlige ruter, gjenbrukstorg, returpunkt for glass og metall og avfallsbuer for hytterenovasjon. Det er representantskapet i Innherred Renovasjon IKS som skal fatte det endelige vedtaket om avgiftsgrunnlaget. Vurdering En ordning der flere kommuner samarbeider fører til en kvalitetsmessig rimelig og god løsning for alle brukerne i området. Ordningen i Meråker fungerer utmerket. Styret i Innherred Renovasjon IKS foreslår et avgiftsgrunnlag på kr ,- for Meråker i Tilsvarende var avgiftsgrunnlaget for 2014 kr ,-. Dette innebærer en gjennomsnittlig gebyrøkning på 4 %. Prosentvis økning av hver gebyrsats er vist nedenfor sammen med nye satser. Satsene er eks. mva. Abonnement Antall abb. Gebyr 2014 Gebyr 2015 %-vis endring Hytte / fritids renovasjon , ,01 15 % 70 liter restavfall / Mini rest , ,85 4 % 140 liter restavfall / Liten rest , ,60 4 % 240 liter restavfall / Medium rest , ,00 4 % 360 liter restavfall / Stor rest , ,45 4 % Tillegg Ukentlig tømming restavfall / papir 0 400,00 400,00 0 % 14 dager tømming restavfall / papir 0 200,00 200,00 0 % Henting dunk / meter ,00 400,00 0 % Kjøring privat veg 3 500,00 500,00 0 % Ikke utført kildesortering 0 500,00 500,00 0 % Bytte/innhenting av dunker/endring abb ,00 350,00 0 % Rabatter Samarbeid 2-9 boenheter ,00 150,00 0 % Samarbeid boenheter ,00 300,00 0 % Samarbeid > 31 boenheter 0 450,00 450,00 0 % Varmkompostering ,00 150,00 0 % Alternativ behandling org ,00 150,00 0 % Framsetting av dunken på tømmedag ,00 150,00 0 % Abonnement nedgravde Nedgravde løsninger , ,40 4 % Konklusjon Rådmannen tilrår at avgiftsgrunnlaget for renovasjon i Meråker for budsjettåret 2015 og gebyrsatser, herunder rabatter og tilleggsgebyrer som vist ovenfor vedtas. 93

99 6.7 Vann, avløp og slam avgiftsgrunnlag og gebyrer Lov og forskrift: Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16. mars 2012 nr Forurensningsforskriftens kapittel 16, Kommunale vann- og avløpsgebyrer Loven slår fast at det skal være et engangsgebyr for tilknytning og et årsgebyr. Forurensningsforskriftens kap.16 1 fastsetter rammene for gebyrene: Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Ved beregning av selvkost bør de til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester legges til grunn. Kommunen fastsetter i forskrift regler for beregning og innkreving av vann- og avløpsgebyrene, samt gebyrenes størrelse, innenfor rammene av denne forskriften. Før kommunen gjør vedtak om gebyrenes størrelse, skal det foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren for de nærmeste tre til fem år. Overslaget skal så vidt mulig utarbeides i sammenheng med kommunens rullerende økonomiplan. Det skal også foreligge et overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe. Kommunestyret har tidligere vedtatt at avregningsperioden skal være på 5 år. Dette er lagt til grunn som avregningsperiode også her. Det er pr i dag 1125 (1110) abonnenter på avløp, 403 (403) abonnenter på slamtømming og 1263 (1250) abonnenter på vann, fjorårets antall i parentes. Vurdering Nedenfor er selvkostfondene for vann og avløp i avregningsperioden vist, utregnet ihht selvkostveilederen. Beregningene er utarbeidet ihht forslag til avgiftsgrunnlag og gebyrer. Selvkostfond vann År Rente / Regnskap Akkumulert bundet driftsfond Renter Saldo selvkostfond ,53 % ,71 % ,46 % ,24 % ,44 % ,63 % ,78 % ,78 % ,78 % ,78 % ,78 %

100 Selvkostfondet for vann viser et akkumulert overskudd i løpet av begynnelsen av avregningsperioden, men at det tæres noe på fondet igjen ved slutten av perioden, gitt de forutsetningene som ligger inne i forhold til rentesats. Rentesatsen for kalkulatorisk rente på selvkostområdet skal fra 2015 settes ut i fra en SWAP-rente med et tillegg på 0,5 %. (Rentekurven «swap-renten» viser hvilke faste renter som gjør markedsaktørene nøytrale mellom å motta fast rente eller flytende markedsrente i den aktuelle perioden). I regnskapet for selvkostområdene er det gått ut i fra en SWAP-rente på 2,28% med et tillegg på 0,5%, dvs. 2,78% totalt. De foreslås å opprettholde gebyrsatsene for vann. Dette vil føre til at det blir et lite overskudd først i perioden. Det er ikke tatt høyde for lønns- og prisvekst. Renteutviklingen påvirker selvkostområdene i stor grad, og en renteendring på 1 %-poeng gir resultatendringer på ± kr Et budsjettert selvkostfond som vist over anses som en fornuftig utvikling, slik at man ved uforutsette høye driftskostnader eller større renteendringer kan unngå store svingninger i gebyrene fra år til år. Selvkostfond avløp År Rente / regnskap Akkumulert bundet driftsfond Renter Saldo Selvkostfond ,53 % ,71 % ,46 % ,24 % ,44 % ,63 % ,70 % ,78 % ,78 % ,78 % ,78 % Det bemerkes til denne tabellen at det var tilbakebetaling fra bundet driftsfond i Det vil først i økonomiplanperioden være vekst i selvkostfondet for avløp, men det vil bli bruk av fondet sist i perioden. Det er foreslått en økning i avløpsgebyret i 2015 (både abonnementsavgiften og i forbruksavgiften) tilsvarende 5,88 % for å beholde en viss størrelse på selvkostfondet. Et fond i størrelsesorden 0,5 mill. kr er et minimum for å kunne fange opp uforutsette hendelser og utvikling i rente og kostnadsnivå for øvrig. Det er ikke tatt høyde for lønns- og prisvekst 95

101 Total avskrivningssaldo for vannområdet vil være ca 17 mill. kr ved utgangen av 2015, og for avløp ca. 23 mill. kr. Kapitalkostnadene for selvkostområdet vil sterkt påvirkes av rentenivået. produksjon og distribusjon av vann Lønnsutgifter Andre utgifter Ekstra utgifter Teveldalutb Avsetning bundne driftsfond Kalk. Avskrivning Kalk. Rente Årsgebyr Tilknytningsgebyr Udekket/Bruk av bundet driftsfond Balanse Vann selvkost omfatter produksjon og distribusjon av vann. avløp og slambehandling Lønnsutgifter Andre utgifter Avsetning bundne driftsfond Kalk. avskrivning Kalk. rente Årsgebyr Tilknytningsgebyr Udekket/Bruk av bundet driftsfond Balanse Kapitalkostnadene for vann og avløp har økt i takt med økte investeringer på områdene. En del av disse investeringene de siste årene har vært rehabilitering av eksisterende anlegg. Et jevnt vedlikehold og fornying er nødvendig for å holde driftssikkerheten. Perioden med større områdeutbygginger bør anses ferdig. Slike prosjekt vil i så fall måtte gjennomføres med inndekning av anleggsbidrag eller økte årsavgifter for disse områdene, slik at gebyrnivået kan holdes stabilt eller svakt reduseres i forhold til lønns- og prisvekst i årene fremover. Av større investeringer i økonomiplanperioden er det foreslått gjennomføring av utbygging av vann og avløp på Teveldalen og bygging av UV-anlegg i grunnvannsbrønnen i Hernes. Sistnevnte prosjekt er blitt forsinket, men er nødvendig for å sikre kvaliteten på dette vannet. Det er vedtatt anleggsbidrag til finansiering av fordelingsnettet i Teveldalen. Det er også vedtatt ekstra abonnementsavgift for dette området. Anleggsbidragene skal dekke investeringene i nytt fordelingsnett der det ikke ligger slikt fra før. Anleggsbidraget vil bidra til å senke finanskostnadene for selvkostområdene. 96

102 Med bakgrunn i avgiftsgrunnlaget forslås følgende gebyrsatser for 2015: Tilknytningsavgifter vann og avløp Ingen endringer Abonnementsavgift vann - ingen endring beholdes med kr 1400,-. Abonnementsavgift avløp - økning med kr 100,-, til kr 1800,- (5,88 %) Forbruksavgifter vann - ingen endring verken for pris pr m 3 eller stipulert gebyr etter størrelsen på bygg. Forbruksavgifter avløp - gebyret økes med 5,88 % både ved stipulert mengde og for målt vannmengde. Denne økningen tilsvarer at det for en standard enebolig (over 111 m 2 ) som er den største abonnementsgruppen vil det bli en økning i avløpsgebyret fra kr 4.910,- til kr 5.199,- (5,88%) Knyttet til områdeutbyggingen på Teveldalen ble det vedtatt en tilleggsavgift fra og med 2014 som videreføres i planperioden slik: Abonnementsavgift vann tillegg Teveldalen: kr 850,-. Abonnementsavgift avløp tillegg Teveldalen: kr 800,-. Man ser ikke for seg ytterligere avgiftsøkning senere i økonomiplanperioden, såfremt det ikke kommer vesentlige renteøkninger. Avgiftsgrunnlaget og beregning av selvkostfond er i samsvar med forslag til budsjett 2015 og økonomiplan. Konklusjon Rådmannen anbefaler at gebyrsatser for 2015 og avgiftsgrunnlag som vist her vedtas. 97

103 Gebyrsatser 2015 vann, avløp og slamtømming 1. Tilknytningsgebyr Tilknytningsgebyr betales ved tilknytning til offentlig vann- og/eller avløpsnett i henhold til vedtatt lokal forskrift for Meråker kommune. 1.1 Tilknytningsgebyr for boliger, leiligheter, hytter/fritidshus, driftsbygninger, forretningsbygg og industribygg inn til 500 m 2 : Tilknytningsgebyr vann kr eks mva Tilknytningsgebyr avløp kr eks mva 1.2 For driftsbygninger, forretningsbygg og industribygg over 500 m 2 : For bygningsarealer ut over 500 m 2 betales et tillegg i tilknytningsgebyret på: Tillegg tilknytning vann 20 kr/m 2 Tillegg tilknytning avløp 35 kr/m 2 Gebyret kan skjønnsvurderes. 1.3 Annet - Dersom avstanden ved tilknytning til offentlig vann- eller avløpsledning er relativt stor, kan tilknytningsgebyret vurderes etter skjønn. 2. Årsgebyr 2.1 Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret er et fast årlig gebyr og betales i henhold til 5 og 7 i gjeldende lokal forskrift for Meråker kommune. Abonnementsgebyr vann kr eks mva Abonnementsgebyr avløp kr eks mva For Teveldalen Abonnementsgebyr vann - tillegg Abonnementsgebyr avløp - tillegg kr 850 eks mva kr 800 eks mva 2.2 Forbruksgebyr Forbruksgebyret beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk, begge basert på en kubikkmeterpris og betales i henhold til 5, og 7 i gjeldende lokal forskrift for Meråker kommune Forbruksgebyr målt forbruk (vannmåler) Kubikkmeterpris vann Kubikkmeterpris avløp kr 8,80 eks mva kr 11,33 eks mva Forbruksgebyr vann stipulert forbruk etter BA Gruppe A inntil 51 m² BA 120 m 3 kr eks mva Gruppe B fra m² BA 180 m 3 kr eks mva Gruppe C fra m² BA 240 m 3 kr eks mva Gruppe D fra 111 m² og over BA 300 m 3 kr eks mva 98

104 2.2.3 Forbruksgebyr avløp stipulert forbruk etter BA Gruppe A inntil 51 m² BA 120 m 3 kr eks mva Gruppe B fra m² BA 180 m 3 kr eks mva Gruppe C fra m² BA 240 m 3 kr eks mva Gruppe D fra 111 m² og over BA 300 m 3 kr eks mva Fritidsboliger gis i medhold av lokal forskrift 50 % reduksjon av gebyrene i pkt og Tømmegebyr for slamavskillere m.m. 3.1 For slamavskillere/tette tanker med våtvolum t.o.m. 4,0 m³ betales pr. tømming kr 2.684,- eks. mva. 3.2 For slamavskillere/tette tanker med våtvolum fra 4,0 m³ - 7,0 m³ betales pr. tømming kr 4.520,- eks. mva. 3.3 For slamavskillere/tette tanker med våtvolum over 7,0 m³ betales pr. tømming kr 4.520, ,- eks. mva. pr. m³. 99

105 6.8 Avgiftsgrunnlag og gebyr for feiing og tilsyn Ved behandling av budsjettet skal det legges fram grunnlag for beregningene av de gebyrer kommunen krever inn. Et av disse er gebyret for feiing. Feiing og tilsyn med fyringsanlegg er tjenester som kommunen kan kreve gebyr for til dekking av utgiftene forbundet med ordningen. Det vises til: - LOV nr 20: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker m.v. 28 og - FOR nr 847: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 7-5. Det vises også til Kommunal forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg og gebyr for slike tjenester vedtatt av kommunestyret den , K-sak 140/04. Denne forskriften fastsetter hvilke eiendommer som omfattes av feierordningen i Meråker og om hvordan gebyret for den enkelte abonnent blir fastlagt. Heri ligger også at det for pipe nr. 2 på samme tak skal betales halvt gebyr. For bygninger og fyringsanlegg i helårs bruk skal det foretas feiing 1 g. pr. år. Hvert 4. år skal det foretas tilsyn med anleggene. Hytter og fritidseiendommer omfattes ikke av den ordinære feie- og tilsynsordningen, men kan få utført feiing mot betaling etter medgått tid, etter kommunens satser for fagarbeider med tillegg for anvendt utstyr. Pr. i dag er det 1153 bygninger der det feies og som det føres tilsyn med. Vurdering Avgiftsgrunnlaget og saldo selvkostfond framkommer som følger: Avgiftsgrunnlag feiing Renteutvikling 3,50 % 2,78 % 2,78 % 2,78 % 2,78 % Sum utg. eks. kalk. avskr Avskriving kalk. Rente Årsavgifter feiing Div. inntekter Bruk av bundne driftsfond / regnskap Akk. bundne driftsfond Renter SALDO SELVKOSTFOND Konklusjon Rådmannen tilrår at avgiftsgrunnlaget for feietjenesten i Meråker fastsettes som vist over og at feiegebyret endres til kr. 450,- eks mva pr. pipe for å holde tjenesten i selvkost. Økningen er på 2,3 % fra kr 440,- eks mva pr. pipe i

106 6.9 Gebyr for byggesak, plansak og oppmåling Statsbudsjettet 2015 legger opp til en lønns- og prisvekst for kommunal sektor (deflator) på 3,0 % og dette er også lagt til grunn for rammene Staten tildeler kommunen. Gebyrsatsene for byggesak, plansak og oppmåling har fra 2014 vært regulert i samsvar med Statens Kartverks indeks for kart og oppmålingsarbeider pr. september måned. Vurdering Gebyrene tar utgangspunkt i den arbeidsmengde som den saksbehandlingen og kontrollen tilknyttet den enkelte saken medfører for kommunen som forvaltningsmyndighet. Byggesak, plansak og oppmåling er relativt like tjenestetilbud, og gebyrene reguleres derfor etter samme prinsipp. Regulering av gebyrsatsene ved å bruke Statens kartverks indeks for kart og oppmålingsarbeider for september måned hvert år i forhold til pr september måned for forrige år er praktisk og oversiktlig. Fra september 2013 til september 2014 innebærer dette en økning på 3,8 %. Konklusjon Rådmannen tilrår at gebyrsatsene for byggesak, plansak og oppmåling som vist her vedtas. Gebyrendringene gjøres gjeldende fra og med , og prinsippet med regulering etter Statens kartverks indeks for kart og oppmålingsarbeider pr. september måned videreføres for kommende år. 101

107 Gebyr etter matrikkelloven Meråker kommune Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) vedtatt av Meråker kommunestyret xx.12.14, K.sak xxx/14. Gebyret gjelder fra Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn Tomt til utbyggingsformål: areal fra m² kr ,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr 1.162,- Tilleggsareal til bestående eiendom: Areal fra m2 kr 6.956,- Areal fra 501 m2 økning pr. påbegynt 500 m2 kr 1.162,- Ved samtidig oppretting av flere matrikkelenheter på samme eiendom, i samme felt og iht samme stadfestet reguleringsplan, er gebyret 80 % av overstående fra og med tomt nr Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² kr 6.956,- areal fra m² kr ,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr 1.162, Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² kr 4.636,- areal fra m² kr 6.956,- areal fra m² kr 9.272,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr 699, Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra m³ kr ,- volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000m 3 kr 1.162, Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid, minstegebyr kr , Oppmålingsforretning over punktfeste Oppmålingsforretning over punktfeste kr ,- For bebygd og kartlagt punktfeste (uten markarbeid) beregnes 65 % gebyr Oppmålingsforretning over større sammenhengende arealer For oppmålingsforretninger som gjelder større sammenhengende arealer til landbruks-, allmenne fritids- og andre allmennyttige formål betales gebyr etter medgått tid. Minstegebyr er 50 % av gebyr etter pkt og

108 1.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålings-forretning For oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning, faktureres kr ,-. I tillegg kommer gebyr for oppmålingsforretning, jfr Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra m² kr 4.300,- areal fra m2 kr 5.376, Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ Gebyr for grensejustering av anleggseiendom faktureres etter medgått tid, minstegebyr kr , Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra m² kr 6.956,- arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på kr 1.162, Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m³ kr 6.956,- volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på kr 1.162,- 1.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning Faktureres etter medgått tid. 103

109 1.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter Faktureres etter medgått tid. 1.7 Privat grenseavtale Faktureres etter medgått tid. 1.8 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 204,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 409,- Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. 1.9 Timepris Timepris for arbeider etter matrikkelloven kr 753, Tinglysing / andre kostnader I saker som krever tinglysing av dokumenter, kommer tinglysingsgebyr og eventuelt dokumentavgift i tillegg til kommunens gebyrer. Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretninger, viderefaktureres til rekvirent Urimelig gebyr Rådmannen, (eller den han/hun har gitt fullmakt) kan fastsette et passende gebyr, hvis gebyret åpenbart er urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnader kommunen har hatt Nedsatt gebyr etter Matrikkelloven Etter matrikkelforskriftens 18 skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretningen og fullføre matrikkelføring innen 16 uker. Oversittes fristen skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse i vintertiden, jfr. forskriftens 18, 3. ledd. Meråker kommune definerer vintertiden til å vare fra 15. november til 1.mai påfølgende år Betalingstidspunkt Gebyrene fastsettes etter det regulativ som gjelder på rekvisisjonstidspunktet. Gebyret skal kreves inn etterskuddsvis Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret Endring av regulativet eller gebyrsatsene Endringer i gebyrregulativet vedtas av kommunestyret. Prisene i regulativet er pr. januar Senere reguleres prisene i regulativet med utgangspunkt i Statens kartverks indekstall for kart og oppmålingsarbeider for september måned hvert år i forhold til pr september måned for forrige år. 104

110 Gebyr for Plansakbehandling fra Jfr. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Regulativet ble vedtatt den xx i K-sak xxx/14, og gjelder fra Nr: Innhold: Gebyr: 1. GENERELT Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Gebyrene avkreves etter endt saksbehandling. 1.1 Private planer Private planer defineres som alle planer hvor kommunen ikke er oppdragsgiver 1.2 Krav til den private planen For at en privat planforslag skal bli tatt opp til behandling i det faste utvalget for plansaker skal følgende være oppfylt: - Forslagsstiller skal ha hatt en avtalt forhånd konferanse med Meråker kommune. - Forslagsstiller skal ha gjennomført en forhåndshøring hos: Sektormyndighetene (avklares ved forhånd konferansen) Parter (grunneiere/naboer) Aktuelle kommunale komiteer Barnerepresentanten i Meråker kommune - Plan oppstart skal være annonsert i minst to leste aviser i Meråker. - Samtlige nødvendige forundersøkelser (sektormyndighetene, kommunen, etc.) skal være utført og betalt av den private forslagsstilleren. - Innkommende merknader og uttalelser samt en revidert reguleringsplan, som er utarbeidet i henhold til veilederen T-1226 skal leveres Meråker kommune. 1.3 Fritak fra gebyr/reduksjon av gebyr Det kan etter søknad gis redusert gebyr eller fritak for gebyr i konkrete saker, dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, eller det er samfunnsinteresser av vesentlig betydning. 1.4 Beregningsgrunnlag Beregningsgrunnlaget er det arealet av planområdet som fremmes for 1. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker. Dersom det faste utvalg for plansaker pålegger forslagsstiller å gjøre tillegg eller fradrag i det areal planområdet omfatter gir ikke dette grunnlag for å endre gebyret. Følgende arealer er unntatt gebyrberegning: Landbruksområder Trafikkområder Friområder Spesialområder for bevaring og vern Annen arealbruk som ikke er tenkt til utbyggingsformål 1.5 Tilbaketrekking av sak Ved skriftlig tilbaketrekking av en sak før den legges ut til offentlig ettersyn, skal det betales 50 % av fullt gebyr. 1.6 Avvisning av planforslaget Dersom planutvalget avviser planforslaget, vil forslagsstiller etter søknad få redusert gebyret. Ved avvisning ved 1. gangs behandling, betales: 50 % Kreves saken lagt fram for kommunestyret, og den blir avvist, skal gebyret ikke til- 105

111 bakebetales. 2. GEBYRSATSER 2.1 Forslag til reguleringsplan / endring av reguleringsplan Behandlingsgebyr etter planområdets areal Areal inntil 10 dekar kr ,- Tillegg pr. påbegynt dekar over 10 daa kr 688,- Unntak: a) Fritidsbebyggelse Inntil 10 enheter kr ,- Tillegg pr. enhet over 10: kr 2.086,- b) Spesielle arealkrevende formål Inntil 50 daa kr ,- Tillegg pr. påbegynt 10 dekar over 50 daa kr 2.086,- 2.2 Mindre og små endringer For behandling av søknad om mindre og små endringer kr 6.923,- 2.3 Endring av reguleringsbestemmelser For behandling av søknad om endring av reguleringsbestemmelser kr 6.923,- 2.4 Dispensasjoner Tiltak som krever dispensasjoner. For hver SAK som krever dispensasjon fra kr 4.612,- plan/lov/forskrift betales et gebyr på: 2.5 Bearbeidingsgebyr planer ikke levert til gjeldende SOSI-standard For analoge planer som ikke er utarbeidet digitalt i henhold til gjeldende SOSIstandard, kreves i tillegg til planbehandlingsgebyret et tillegg på 50 % av samlet behandlingsgebyr. 2.6 Tilleggsareal Arealer som tas med i planforslaget etter ønske fra kommunen, belastes ikke med gebyr 2.8 Tilleggskostnader I tillegg til gebyret kommer kostnader til behandling i organer utenfor kommunen, eksempelvis fylkeskonservator dersom denne finner det nødvendig med befaring/utgraving 3. KONSEKVENSUTREDING I de tilfeller kommunen er ansvarlig godkjenningsmyndighet for søkers konsekvensutredninger, (jfr. forskrift om konsekvensutredning etter PBL kap. VIIa), skal det for kommunens arbeid betales et gebyr på: kr ,- Utgifter som kommunen måtte ha til ekstern faglig bistand kommer i tillegg. 4. TJENESTER For gebyr som skal beregnes etter medgått tid, jf. regulativet, skal en bruke følgende timesats: kr 753,- 106

112 Gebyr for byggesaksbehandling 2015 Jfr. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Regulativet ble vedtatt den xx i K-sak xxx/14, og gjelder fra GENERELLE BESTEMMELSER: 1. Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. 2. Behandlingsgebyret skal betales selv om søknaden skulle bli avslått. 3. Gebyrene skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en tilfredsstillende søknad. 4. Gebyrene avkreves etter endt saksbehandling. 5. Rådmannen kan etter søknad gi redusert gebyr eller fritak for gebyr i konkrete saker, dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, eller det er samfunnsinteresser av vesentlig betydning. 6. Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak gjort i medhold av dette gebyrregulativet Nr: Innhold: Gebyr: 1. GODKJENNING AV ANSVARSRETT (Pbl og 23-3) 1.2 Foretak uten sentral godkjenning kr 645,- 1.3 Selvbygger kr 645,- 2. SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK (Pbl og kap 25) 2.1 Boliger/fritidsboliger Pr. selvstendig boenhet/hytteenhet inntil 5 enheter kr 9.342, Pr. enhet over 5 kr 5.806, Enebolig med sokkelleilighet eller hybler med tekjøkken: kr ,- 2.2 Andre større bygg og tilbygg For alle andre kategorier nybygg, samt tilbygg/påbygg/underbygg og hovedombygging betales gebyr etter tiltakets bruksareal: a m 2 kr 2.300,- b m 2 kr 65,- /m 2 c m 2 kr 54,- /m 2 d m 2 kr 47,- /m 2 e. Alt over 600 m 2 kr 39,- /m 2 f. For tiltak som kan foretas av tiltakshaver etter 20-2 beregnes 1/2 gebyr etter pkt b - e med minstetakst kr ,- for inntil 30 m Konstruksjoner, anlegg, o.l. Lednings- og kabelanlegg, støyskjermer, fasadeendringer næringsbygg (ikke landbruksbygg), riving av større bygg, byggtekniske installasjoner (separat søknad) i næringsbygg (heis, ventilasjonsanlegg, fyringsanlegg m.m.), større terrenginngrep, veger, parkeringsplasser og andre større tiltak som ikke kan måles i areal: kr 4.407,- 107

113 2.4 Andre tiltak Mindre søknadspliktige tiltak enn nevnt i 2.1, 2.2 og 2.3, som ikke kan beregnes etter areal: kr 2.075,- 2.5 Godkjenning av tekniske installasjoner For saksbehandling for ildsted, montering av pipe og fyringsanlegg etter Pbl c kr 688,- 2.6 Deling av eiendom For behandling av sak om deling av eiendom etter plan- og bygningslov: kr 2.300,- (Gebyr for evt. jordlovsbehandling, jfr. sentral forskrift, kommer i tillegg med p.t. kr 2.000,- i arbeidskrevende saker) 2.7 Endring av godkjent søknad Basisgebyr For større endringer beregnes gebyr som nytt tiltak 3. DISPENSASJONER For hver sak som krever dispensasjon fra plan/lov/forskrift betales et gebyr på: - uten høring - med høring kr 1.075,- kr 2.300,- kr 4.612,- 4 GEBYR FOR SAKKYNDIG BISTAND I særlige tilfeller kan bygningsmyndigheten kreve ekstra gebyr for sakkyndig bistand. Gebyret skal dekke kostnadene. 5 UTSLIPPSSØKNADER For søknader om spredt utslipp etter Forurensningslovens 9, 52a og 81, og forurensningsforskriften kap. 12, er gebyret: kr 3.687,- 6 FORESPØRSLER/ATTESTASJONER 6.1 For rene forespørsler betales ikke gebyr 6.2 Attestasjon på egenerklæring om konsesjonsfrihet om plansituasjon og eiendommens størrelse m.v. kr 462,- (Kjøpere som erverver en eiendom i fellesskap, betaler bare ett gebyr) 7 ULOVLIG BYGGEARBEID For behandling av søknader/meldinger som fremmes etter pålegg fra kommunen, eller tiltak som oppstartes før søknad/melding er innsendt/godkjent beregnes etter medgått tid. 8. TJENESTER For gebyr som skal beregnes etter medgått tid, jf. regulativet, skal en bruke følgende timesats: kr 753,- 108

114 6.10 Utleiesatser for skole- og idrettsanlegg Utleiesatsene for skoleanlegg, samfunnshus og idrettsanlegg har nå et 1-prissystem med rabatt til organisert aktivitet for barn og unge under 19 år. Meråker kommune har overtatt driften av fotballhallen, og det er innført en leiepris for bruk av flerbruksløypa. I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2014 og økonomiplanen for perioden ble det vedtatt å justere utleieprisene etter endringene i konsumprisindeksen pr. september måned på linje med justeringene av husleiene i kommunale boliger. Vurdering Man foreslår å justere utleieprisene etter endringene i konsumprisindeksen på lik linje med justeringene for husleie på kommunale bygg. Slik vil man allerede i oktober kunne antyde utleiepriser fra 1. januar med forbehold om kommunestyrets godkjenning til aktuelle leietakere. Utleiesatsene for 2015 foreslås regulert etter konsumprisindeksen pr. september måned som gir en økning på 2,1 % fra september 2013 til september 2014 Konklusjon Rådmannen anbefaler at forslag til utleiepriser som vist i saksframlegget vedtas og for kommende år justeres utleieprisene med endringene i konsumprisindeksen pr. september måned. 109

115 Utleiesatser skoleanlegg, samfunnshus og idrettsanlegg 2015 Del III - Økonomisk handlefrihet SKOLEANLEGG Utleie gymsal: Kr. 210,- pr time, makssats pr. døgn = 5 x timepris. Kun dusj/garderobe kr. 79,- pr time Utleie svømmehall: Kr. 314,- pr time, makssats pr. døgn = 5 x timepris. Kun dusj/garderobe kr. 79,- pr time Utleie av spesialrom: Kr. 115,- pr time., makssats pr. døgn = 5 x timepris. Utleie av klasserom: Kr. 63,- pr time., makssats pr. døgn = 5 x timepris. Overnatting i lokalene: Kr. 47,- pr person pr døgn Lag og foreninger fra Meråker får leie gratis møterom til styremøter, utvalgsmøter og lignende på hverdager på Meråker skole frem til kl 22. Utleie av auditorium: Kr. 132,- pr time., makssats pr. døgn = 5 x timepris. Leirskolen på Fersdalen: Kr ,- i grunnhonorar 1. døgn, deretter kr. 657,- pr døgn. I tillegg betales en døgnpris pr. person på kr. 33,-. Grunnskolen inklusive SFO og voksenopplæringa og de to barnehagene samt kommunens egne aktiviteter innenfor administrasjon/informasjon og kulturaktiviteter kan benytte leirskolen uten leiekostnader. IDRETTSANLEGG Håndballhall: Leie av 1/1 hall m/ 1 garderobe Leie av 2/3 hall m/ 1 garderobe Leie av 1/3 hall m/ 1 garderobe Grunntreningsrom m/ 1 garderobe Ekstra dusj/garderobe Fotballhall: Leie av hall m/ 1 garderobe Ekstra dusj/garderobe Flerbruksløype: Utleie til organisert aktivitet i løype, pr utøver Leie av skyterigg, pr bane/skive kr. 273,- pr time kr. 210,- pr time kr. 157,- pr time kr. 210,- pr time kr. 52,- pr time kr. 672,- pr time kr. 52,- pr time kr 10,70 pr time kr 10,70 pr time 110

116 Felles for idrettsanlegg: Utleie til andre formål eller øvrige brukere: Avtales pris og leieforhold med driftsansvarlig. Meråker skole belastes en årlig leie på kr ,- for bruk av idrettsanlegg til kroppsøvingsaktiviteter m.v. Felles for skole og idrettsanlegg: Innenbygds lag og foreninger som tilbyr organisert aktivitet for barn/ungdom under 19 år gis 30 % rabatt på tildelte timer etter søknad. Søknadsfristene settes til 1. august for høstsesongen og 1. desember for vårsesongen. Meråker samfunnshus Offentlig fest: kr ,- Lukkede fester: kr ,- Helgeleie: kr ,- (gjelder for stevner, premieutdelinger, festivaler/messer) Kulturkvelder/konserter: kr ,- Annen type leie som faste øvingskvelder: Leie av sal og scene: Tillegg for kjøkken: kr. 168,- pr time kr. 63,- pr time Godkjente studieorganisasjoner med aktiviteter etter Opplæringsloven og Voksenopplæringsloven betaler ingen leie ved bruk av Samfunnshuset. Fastsetting av husleiesats for utleie til ordinær undervisning i regi av Meråker skole og/eller Meråker videregående skole gjøres gjennom egne avtaler basert på bruksfrekvens, behov for renhold/vaktmestertjeneste m.v. Generelt Det kan også inngås særskilte avtaler med kulturaktører om bruk av enkeltrom. Meråker skolekorps skal ikke betale leie for gymsal og musikkrom ved Meråker skole. 111

117 6.11 Betalingssatser for husleie Gjeldende måte å fastsette husleien på og regulering av denne ble vedtatt av kommunestyrets i sak 95/11 den Det framgår at leien skal økes med konsumprisindeksen pr. september måned eller evt. til gjengs leie. Konsumprisindeksen pr. september måned har en økning på 2,1 % fra september 2013 til september Vurdering Husleien i kommunale boliger i Meråker er ikke høge sammenliknet med markedspris. Husleieloven legger begrensinger på muligheten til å øke husleiene utover det som er konsumprisindeksen (KPI). Husleieøkning utover KPI feks. til markedspris/gjengs pris - kan bare gjøres i forbindelse med inngåelse av nye leiekontrakter eller når det er gått mer enn 2,5 år siden avtalen ble inngått. Man foreslår å justere husleiene etter endringene i konsumprisindeksen på lik linje med justeringene for husleie på øvrige kommunale bygg. Ved å bruke konsumprisindeksen pr september vil man allerede i oktober kunne antyde husleie fra 1. januar til aktuelle leietakere, dette med forbehold om kommunestyrets godkjenning. Konklusjon Husleiene for 2015 foreslås regulert etter konsumprisindeksen pr. september måned. Den viser en økning på 2,1 % fra september 2013 til september Det forslås dermed en husleieøkning på 2,1% fra 2014 til 2015 og slik at de nye husleiene gjøres gjeldende fra

118 Del IV - skjemaer Hovedoversikt drift Meråker Regnskap Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGS- TRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditesreserve SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFOR- BRUK (L = I+J-K)

119 Del IV - skjemaer skjema 1A Meråker Regnskap Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/ utgifter Dekning av tidl års regnskm merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk Noter til driftsbudsjettet vedlegg til budsjettskjema 1A 1. Grunnlaget for skatteanslaget og anslått beløp for inntektsutjevningen. Grunnlag i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015, se vedlagte rammetilskuddsmodell. 2. Andre forventede fiskale inntekter, for eksempel konsesjonsavgifter. Konsesjonsavgifter er inntektsført på ansvar Forventede generelle statstilskudd. Integreringstilskudd, kompensasjonstilskudd sykehjem, omsorgsboliger, grunnskole m.m. er inntektsført på hhv. Ansvar 8500 og Forventet utbytte fra kommunalt eide selskaper. Det forventes ikke utbytte fra kommunalt eide selskaper. 5. Bundne avsetninger og bruk av slike avsetninger. Dette er ført under sektorenes ansvar samt hovedansvar

120 Del IV - skjemaer skjema 1B Meråker Regnskap Til fordeling fra skjema 1A Virksomhetsområder: Sektor 1, Sentraladm. Br. utg Br. innt Netto innt./utg Sektor 2, Skole, oppvekst og kultur Br. utg Br. innt Netto innt./utg Sektor 3, Helse, pleie og omsorg Br. utg Br. innt Netto innt./utg Sektor 4, Kommunal utvikling Br. utg Br. innt Netto innt./utg Sektor 5, Meråker Sokn Br. utg Br. innt Netto innt./utg Sektor 6, Fellesområde Br. utg Br. innt Netto innt./utg Sektor 7, Selvkost VA Br. utg Br. innt Netto innt./utg Korr. for avskrivn./kalk.renter mm Nettorammer fordelt til drift

121 Del IV - skjemaer Rammetilskuddsmodell 116