Interkommunalt tilsyn?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Interkommunalt tilsyn?"

Transkript

1 NF-rapport nr. 5/2012 Interkommunalt tilsyn? En utredning om etterlevelse og regionalisering av kommunale tilsynsoppgaver i Salten Arild Gjertsen Gunn Elin Fedreheim 10 5

2 INTERKOMMUNALT TILSYN? En utredning om etterlevelse og regionalisering av kommunale tilsynsoppgaver i Salten av Arild Gjertsen Gunn Elin Fedreheim NF-rapport nr. 5/2012 ISBN-nr.: ISSN-nr.:

3 REFERANSESIDE Tittel Interkommunalt tilsyn? En utredning om etterlevelse og regionalisering av kommunale tilsynsoppgaver i Salten P.b. 1490, 8049 Bodø Tlf.: /Telefaks: Rapporten kan også bestilles via Offentlig tilgjengelig: Ja ISBN nr Ant. sider og bilag: 64 NF-rapport nr.: 5/2012 ISSN Dato: Mai 2012 Forfattere Arild Gjertsen Gunn Elin Fedreheim Prosjekt 1303 Sammendrag Utredningen gir innsikt i hvordan, og i hvilken grad, tildelegerte tilsynsoppgaver gjennomføres i Salten-kommunene. Videre gis det en vurdering av muligheter og begrensninger i hvorvidt (deler av) disse oppgavene kan utføres interkommunalt, og om dette er ønskelig i kommunene. Prosjektansvarlig (sign): Arild Gjertsen Forskningsleder: Grete Hovelsrud Oppdragsgiver Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Oppdragsgivers referanse Katalin Nagy Emneord Tilsyn Kommuner Interkommunalt samarbeid Keywords Inspection Supervision Municipalities Inter-local cooperation Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Nordlandsforskning Salgspris NOK 100,- Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyright rettigheter.

4 FORORD Denne studien av etterlevelse og regionalisering av kommunale tilsynsoppgaver i Salten er utført på oppdrag fra Helse- og miljøtilsyn Salten IKS (HMTS). En kontrakt mellom Nordlandsforskning og HMTS har ligget til grunn for arbeidet. Kontrakten bygger på en anbudsforespørsel fra HMTS, en prosjektbeskrivelse utarbeidet av Nordlandsforskning, samt forhandlingsmøter mellom Nordlandsforskning og HMTS. Prosjektet har hatt tilgang til en referansegruppe bestående av representanter fra regionens kommuner og interkommunale samarbeid. Rapportens avsluttende vurderinger står imidlertid Nordlandsforskning alene ansvarlig for. Vi vil takke alle informanter som har bidratt med data til studien, og til referansegruppen og Katalin Nagy ved Helse- og miljøtilsyn Salten for innspill underveis. Bodø, mai

5 INNHOLD FORORD... 1 FIGUR- OG TABELLOVERSIKT... 3 SAMMENDRAG... 4 SUMMARY INNLEDNING OPPDRAGET OG TILBUDET KOMMUNALT TILSYNSANSVAR OG REGIONALISERING PROBLEMSTILLINGENE Etterlevelse Regionalisering av tilsynsoppgaver: muligheter og ønskelighet Betalingsvillighet Avgrensninger DATA OG METODE TILSYNSFELTET HVA ER TILSYN? OVERSIKT OVER LOVER OG FORSKRIFTER Kommunenes tilsynsplikt innenfor Plan- og bygningsloven Kommunenes tilsynsplikt innenfor Forurensningsloven Oversikt over kommunenes tilsynsplikt generelt SALTENKOMMUNENES VURDERING AV TILSYNSFELTET OPPMERKSOMHET MOT TILSYNSFELTET Tilsyn etter Plan- og bygningsloven Tilsyn etter forurensningsloven KOMPETANSE ELLER KAPASITET? TILSYN OG INTERKOMMUNALE LØSNINGER BEHOV FOR INTERKOMMUNAL LØSNING? Et rettsikkerhetsargument? Et effektivitetsargument? Læring og utvikling? Et større spørsmål om legitimitet? En samlet vurdering VEDLEGG REFERANSER

6 FIGUR- OG TABELLOVERSIKT Figur 1: Illustrasjon av forholdet mellom regulator, tilsyn og utfører (basert på Ødegård and Askim 2010: 11) Figur 2: Oversikt over kommunenes tilsynsplikter Tabell 1: Gjennomførte tilsyn etter PBL (utvalg) 2011, etter kommune (Salten). Kilde: KOSTRA

7 SAMMENDRAG Rapporten fokuserer på tre overordnede spørsmål; hvordan Helse- og miljøtilsynets eierkommuner etterlever pålagte tilsynsoppgaver, hvordan kommunene vurderer muligheten og ønskeligheten av en regionalisering av tilsynsoppgaver, og muligheten for en finansiering av en slik regionalisering. Analysen baserer seg i hovedsak på kvalitative intervjudata. Det har vært gjort datainnsamling i samtlige av Salten Helse- og miljøtilsyns eierkommuner, med unntak av Røst kommune. Informantene er primært fra administrativt nivå i kommunene (rådmann og teknisk sjef, eller tilsvarende). Kommunenes vurdering Det generelle bildet fra intervjuer med kommunenes representanter er at tilsynsfeltet ikke har høy prioritet, selv om det er mulig å spore visse variasjoner på ulike sektorer. Tilsynspraksisen framstår generelt heller ikke som preget av systematikk. I spørsmål knyttet til organiseringen av tilsynsarbeidet framgår det også at kommunene ikke foretar et klart skille mellom det som kan betraktes som internkontrollrutiner og tilsyn med eksterne aktører. Det er åpenbart slik at flere kommuner ser dette i sammenheng, og det påpekes av enkelte at økte (statlige) krav til egenkontroll bidrar til å strukturere tilsynsoppgaver også med eksterne aktører. En generell erkjennelse synes likevel å være at man ikke har et helhetlig system for å ivareta tilsynsansvaret. Konsekvensen av dette ser ut til å være at tilsynsaktiviteten langt på vei ikke agendasettes. I den grad tilsyn gjennomføres ser det også ut til at den i stor grad er ad. hoc.-preget, ofte i større grad enn kommunene selv er komfortable med. Man har i liten grad hatt en diskusjon om prioritering av ulike tilsynsfelt; og det gis heller ikke inntrykk av at det lokalpolitiske nivået adresseres fra kommuneadministrasjonenes side i en diskusjon om slike prioriteringer. Kommunene har gjennomgående heller ingen klare mål på hvor store ressurser som allokeres til tilsynsoppgaver. Når tilsynsaktivitet initieres ser det ofte ut til at det skjer etter innspill og tips knyttet til spesifikke og konkrete saker, ikke planmessig, som et ledd i en stikkprøvemetodikk eller etter strategiske vurderinger. Tilsyn iverksettes «når ting skjer». I den grad man foretar prioriteringer av ulike former for tilsyn, er det «alvorlighetsgrad» som definerer dette. Rommet for skjønnsmessige vurderinger i 4

8 hva som definerer alvorlighetsgrad er åpenbart stort. Og på generelt grunnlag kan det være god grunn til å sette spørsmålstegn ved i hvilken grad tilsynsinstituttets funksjon som forebyggende aktivitet oppfylles. Hvis tilsyn aktiviseres etter «det smeller» er det jo i prinsippet for sent, selv om det kan være starten på forebygging for framtida. Spørsmålet er om det vil være mulig å ta vare på og videreformidle en slik forebyggende effekt, uten at denne er forankret i strategiske vurderinger, planmessighet og prioriteringer. For Salten-kommunenes vedkommende ser en slik forankring ut til å være svak. Vi har imidlertid ikke holdepunkter for å påstå at denne situasjonen er vesentlig annerledes i det øvrige kommune-norge. Det bør likevel nevnes at i den grad det ligger strategiske elementer til grunn for tilsynsaktivitet i Salten-kommunene, ser det ut til at dette først og fremst gjelder tilsyn som gjennomføres etter Plan- og bygningsloven. Selv om det kan være varierende i hvilken grad slike strategier er formulert, må dette trolig sees i sammenheng med at det er stilt eksplisitte krav til dette i loven. Variasjonene er imidlertid åpenbare mellom kommuner. Strategier og planer for tilsyn etter forurensningsloven ser ut til å være fraværende, og tilsynsaktiviteten er lav. Enkelte peker på at det finnes konkrete saker som følges opp der det er påvist forurensning etter forurensningsloven her gis det pålegg og eventuelt bøter. Det hevdes at dette kan betraktes som en form for tilsyn som avdekker konkret forurensning. Tilbakemeldingen fra våre informanter indikerer ikke at svak kompetanse oppleves som den mest relevante forklaringen på denne situasjonen. I og med at fokus på tilsyn og internkontroll har økt de senere årene, opplever kommunene at utviklingen i kompetanse og bevissthet også er generelt økende. Enkelte påpeker at man er i en læringsprosess og at kommuneorganisasjonen setter sterkere fokus på dette. Hovedforklaringen på hvorfor tilsynsfeltet ikke er mer synlig i kommunene er dermed nokså entydig kommunene imellom dette handler om manglende ressurser og manglende kapasitet i kommuneorganisasjonen. Dette gjenfinnes i alle kommuner, også de større. Delvis er dette et spørsmål for noen om å få rekruttert inn kompetansearbeidskraft. Samtidig er dette noe som må sees i sammenheng med opplevelsen av en stram kommuneøkonomi. I en slik situasjon taper tilsynsoppgavene i den kommunale prioriteringskampen. Det lokalpolitiske blikket er i stor grad rettet annensteds hen; ikke minst refereres det til at ressurskrevende arbeid knyttet til implementering av statlige reformer krever forrang. 5

9 Når det gjelder ønskeligheten av å interkommunalisere tilsynsfunksjoner, har kommunene sprikende oppfatninger om dette. Vårt inntrykk er heller ikke at dette er et spørsmål som har stått høyt på kommunenes agenda så langt. Kommunenes vurdering av dette varierer fra å betraktes som en «utidig» problemstilling, til at regionaliserte tilsynsfunksjoner betraktes som nødvendig for å få en dynamikk og en utvikling i tilsynsarbeidet. Selv de av våre informanter som signaliserer størst grad av positiv oppslutning om interkommunale løsninger på tilsynsfeltet hevder at dette i prinsippet ikke burde vært nødvendig hvis kommunene selv hadde bevilget de nødvendige ressursene. Det knytter seg en grunnleggende skepsis til interkommunale løsninger ut fra en vurdering av at kommunene uansett vil måtte involveres i tilsynsarbeidet. Dermed er det også tvil knyttet til eventuelle effektivitetsgevinster av å regionalisere tilsyn, og hvorvidt det vil representere en avlastning for kommuneorganisasjonen. Samtidig synes det åpenbart at kommunene har et tvisyn på dette; avlastning er jo ingen reell problemstilling hvis tilsynsaktiviteten er ikke-eksisterende eller svært lav. Men man er generelt skeptisk til at interkommunale løsninger i denne sammenhengen vil bidra til økte transaksjonskostnader ved at tilsynsfører befinner seg eksternt/utenfor kommuneorganisasjonen. Eksterne tilsynsførere vil ikke ha kjennskap til den lokale konteksten, og dette vil med nødvendighet medføre at kommuneorganisasjonen også vil involveres i arbeidet uansett, hevder flere. En forutsetning for at HMTS eventuelt skal forestå flere tilsynsoppgaver må derfor uansett være at selskapet også selv tar ansvaret for saksbehandlingen i etterkant av tilsyn, ikke kommunen. HMTS sin eventuelle rolle i en utvidet tilsynsportefølje forutsettes å være planmessig styrt og i nær dialog med kommunen, særlig når det gjelder å velge ut tilsynsobjekter. Regionalisering er likevel et argument for enkelte til å øke kvaliteten på tilsynsarbeidet. Regionalisering antas også å kunne bidra positivt til en bedre kontinuitet i tilsynsarbeidet. En annen mulig positiv effekt vil kunne være potensialet for standardisering av tilsynsaktiviteten på tvers av kommunegrenser. Kommunene har riktignok ikke klare oppfatninger om at denne er svært ulik, men det ligger en mulighet for læring her som et interkommunalt samarbeid kan bidra positivt til. Habilitetsspørsmålet at kommunen som tilsynsfører i visse tilfeller kan stå tilsynsobjektene for nært oppleves prinsipielt som viktig i forhold til det å drive tilsyn; uavhengighet og avstand til tilsynsobjektene er et viktig argument for å regionalisere slike oppgaver. Det er imidlertid lite som indikerer at dette i praksis representerer et opplevd problem i Salten-kommunene. 6

10 I en eventuell framtidig regionalisering av tilsynsoppgaver gis det uttrykk for at nettopp PBL og Forurensningsloven er relevante områder for et interkommunalt samarbeid, men det er åpenbart at det særlig er tilsyn etter Forurensningsloven som er best egnet. Samtidig er det slik at en interkommunal løsning for tilsynsoppgaver ikke kan sees isolert fra en generell diskusjon om interkommunalt samarbeid i Salten. Det ligger en tydelig brytning som i hovedsak går mellom Bodø og de øvrige kommunene her. Flere informanter referer også til en politisk uvilje mot etablering av nye IKSer. Samtidig synes det åpenbart at de eksisterende samarbeidsstrukturene er robuste. Således framstår en utvidelse av mandat og oppgaver til eksisterende selskaper som en langt mer farbar vei enn å etablere nye organisatoriske rammer for det interkommunale samarbeidet. Når det gjelder betalingsvilligheten ved å utvide det interkommunale samarbeidet mot tilsynsoppgaver, indikerer kommunene generelt at denne er lav. Finansiering av en regionalisert tilsynsordning kan tenkes gjort gjennom gebyrer, eventuelt med gebyr ved overtredelser (PBL). Enkelte påpeker riktignok at det ikke nødvendigvis er de store beløpene som går fra kommunen til HMTS slik situasjonen er i dag; disse bør kunne økes. Men utfordringen ligger på politikernes bord; i den generelle prioriteringskampen er det altså ikke tilsynsoppgaver som er vinneren. Enkelte peker på man burde vurdere finansiering av en eventuell utvidet interkommunal tilsynsfunksjon med utgangspunkt i overskuddet i andre interkommunale selskaper (IRIS). HMTS må komme opp med konkrete forslag til finansieringsordninger. Nordlandsforsknings vurdering Ut fra rettsikkerhetsbetraktninger er det vår vurdering at en interkommunal løsning vil være et godt utgangspunkt for å ivareta uavhengighets- og habilitetsspørsmål på en god måte. Det er likevel et spørsmål om hvor mye man eventuelt mister ved større avstand mellom tilsynsfører og tilsynsobjekt. Nærhet og lokal kontekstkunnskap skal ikke underkjennes. Men dette er i så fall et spørsmål som berører den operasjonelle effektiviteten i gjennomføring av tilsyn, og er i mindre grad et spørsmål om rettssikkerhetsprinsipper. Gitt at en interkommunal løsning av kommunenes tilsynsansvar bidrar til et økt volum i tilsynsaktiviteten, framstår dette umiddelbart som et godt argument for å implementere en slik løsning; kanskje særlig på tilsyn hjemlet i forurensnings- 7

11 loven/-forskriften. Det skal sannsynligvis liten ressursinnsats til for å øke den relative andelen av slike tilsyn markant. På den annen side: slike ressurser må komme et sted fra, og dette er i dagens situasjon åpenbart fra kommunene selv. Hvis viljen til å bidra med økte ressurser til en mer omfattende tilsynsaktivitet er til stede, er neppe en interkommunal løsning i seg selv noe som vil øke volumet på tilsynsaktiviteten. I så tilfelle vil den enkelte kommune kunne håndtere en slik volumøkning innenfor rammene av kommuneorganisasjonen. Stordriftsargumentet blir dermed neppe et vektig argument. Stordriftsfordeler handler om muligheten til å redusere kostnader men i et tilfelle med lav tilsynsaktivitet, og dertil lave kostnader, innebærer en interkommunalisering av disse oppgavene økte kostnader for kommunene. Skal tilsynsvolumet opp, øker åpenbart også kostnadene. Interkommunale løsninger muliggjør imidlertid kompetansesamling og profesjonalisering av fagfelt og tjenesteproduksjon. Etter vår oppfatning framstår dette som et viktigere argument for å velge en slik samarbeidsløsning på tilsynsfeltet, særlig når det gjelder den mer spesifikke tilsynsfaglige kompetansen når det gjelder metoder og prosesskunnskap på det å gjennomføre tilsyn. Her er vi av den oppfatning at en interkommunal løsning kan bidra positivt. HMTS framstår i så måte som et naturlig forankringspunkt av et slikt samarbeid. Likevel synes det å være et poeng i flere av informantenes påpekning av at en regional tilsynsfører uansett vil måtte forholde seg til kommuneorganisasjonene, nettopp for å kunne være i inngrep med de lokale aktørene og prosessene som krever tilsynets oppmerksomhet. Ut over dette er det imidlertid vanskelig å se for seg at en interkommunalisering av tilsynsfunksjoner skulle ha noen større betydning for kommuneorganisasjonene. Faren for en eventuell forvitring i kommunale stillinger, eller at kommunene oppleves «å tømmes for funksjoner», er neppe dramatisk. Årsaken er den samme; på tilsynsfeltet er det forholdsvis lite man kan frykte å miste, slik dagens bilde i Salten-kommunene ser ut i alle fall når man ser på forurensningsfeltet. Det som etter vår oppfatning også framstår som et vektig argument for å vurdere en interkommunal løsning av de kommunale tilsynsoppgavene, er knyttet til den betydningen som en slik organisering kan ha for læring. En interkommunal løsning kan representere en møteplass for kommunene hvor man både kan lære av hverandres praksis, og av andre aktører som er relevante i tilsynsfeltet. Trolig og forhåpentligvis vil en slik arena kunne bidra til både økt kvalitet i tilsynsutøvelsen, sterkere bevissthet om tilsynsinstituttets betydning, og på sikt et 8

12 større volum på tilsynsaktiviteten. Dette innebærer også at man kan se for seg en interkommunal orientering av kommunale tilsynsoppgaver i flere trinn. Starten på en slik prosess forutsetter ikke nødvendigvis en «outsourcing» av slike oppgaver i første omgang. Dette forutsetter imidlertid at kommunene ser både nytten i, og betydningen av, en velfungerende tilsynsmyndighet. Å iverksette en prosess med sikte på læring og utvidelse av en slik forståelse vil vi anta kan være fruktbart innenfor en interkommunal ramme. På denne måten kan man kanskje starte med mindre skritt, uten at det i for stor grad utfordrer kommunenes manglende entusiasme hva betalingsvillighet angår. 9

13 SUMMARY This report focuses on how the municipalities of the Salten-region in Norway conform to their delegated authority as inspection- and supervisory bodies, especially regarding the tasks specified in the the Planning and Building Act and the Pollution Control Act. Furthermore, the possibility of regionalizing the operative responsibility for effectuating this authority is discussed. Findings and conclusions are based on qualitative interview data from 10 municipalities, comprising a total of 20 informants representing the municipalities administrative/managerial level. A general conclusion is that the statutory tasks assigned to the municipalities are not given high priority, although there are some variations between tasks. Especially the exercising of authority founded on the Pollution Control Act seems to be lacking in priority. The practice of inspection and supervisory tasks exhibits generally less than methodical and planned implementation, and there is hardly any unified policy or system for the follow-up of such tasks. Consequently, issues of inspection- and supervision responsibilities are rarely put on the agenda, and when such tasks are performed, they tend to have a flavor of arbitrariness. The explanation for the lack of attention afforded inspection- and supervisory tasks does not primarily seem to be found in a lack of administrative/technical competence, although some municipalities question their skills pertaining to the methodological aspects of implementing inspection and supervision. The main reason why the field of inspection and supervision does not gain more attention is, by the municipalities themselves, squarely put on a lack of resources and administrative capacity. The municipalities have differing views on the need and desirability of regionalizing inspection- and supervision tasks. Nor is this an issue that has been put on the agenda locally. Views range from regionalization being labelled as untimely to being viewed as necessary for being able to develop the municipality s role as an inspection- and supervisory body. The willingness to contribute financially to the establishment of a regional entity performing such tasks, are generally low, however. Again, municipalities point to the challenge of tight budgets and a lack of resources. 10

14 There are nevertheless several arguments in favour of adopting a regional organisation in exercising the inspection- and supervision authority. On a more principal level, one could argue that increasing the distance between inspection authority and the object of inspection and thus avoiding possible issues pertaining to the independence of the inspection authority is a desirable effect of regionalization. Furthermore, a regionalised organisation may contribute to professionalising the issues of inspection and control, particularly as regards the methods and processes of implementing inspection and supervision. Additionally, thinking in terms of a regionalized solution offers an opportunity to create an arena for learning across municipal borders. Possibly and probably this would contribute to quality in the performance of inspection and supervision, increased awareness of the importance of such tasks, and, subsequently, an increase in the volume of activity. Nevertheless, this presupposes that the involved municipalities acknowledge the usefulness, and importance of, a wellfunctioning local/regional inspection- and supervisory authority. 11

15 1. INNLEDNING 1.1 OPPDRAGET OG TILBUDET Helse- og miljøtilsyn Salten (HMTS) har ønsket en utredning om muligheter og barrierer knyttet til en interkommunal organisering av kommunale tilsynsoppgaver. Hovedfokuset vil være å se på tilsynsoppgaver som er delegert kommunene hovedsakelig gjennom forurensningsloven med forskrifter, samt plan- og bygningsloven. Utredningen skal gi innsikt i hvordan, og i hvilken grad, slike tilsynsoppgaver faktisk gjennomføres i Helse- og miljøtilsynets 11 eierkommuner 1 i dag. Videre skal det gis en vurdering av hvorvidt (deler av) disse oppgavene kan utføres interkommunalt, og om dette er ønskelig i kommunene. 1.2 KOMMUNALT TILSYNSANSVAR OG REGIONALISERING Kommunenes tilsynsplikt kan deles inn i overvåking/kontroll og vedtaksmyndighet (rett/plikt til bl.a. å sanksjonere). Plikten er stort sett pålagt kommunestyret som så delegerer hele, eller deler av ansvaret til kommunale stillinger (eks. kommunelegen) eller private aktører. Tilsyn framstår imidlertid ikke som et klart definert begrep verken i forvaltningen eller i litteraturen (Helgøy og Serigstad 2004). I praksis benyttes tilsyn og kontroll som synonyme begreper. I NOU 2004:17 erkjennes dette problemet og de forsøker der å foreta en begrepsavklaring. Kontroll blir å anse som et middel for å sikre at offentlige institusjoner tar hensyn til bestemte verdier (ibid. s. 37). Tilsyn blir definert som en form for kontrollmekanisme som bør holdes atskilt fra veiledningsaktiviteter og informasjonsoppgaver. I kommunene handler tilsyn om at kommunenes virksomhet er i tråd med lover og forskrifter. Den mest brukte formen for systematisk tilsyn er systemrevisjon, mens stikkprøver og lignende betegnes som verifikasjon. Rent prinsipielt kan man hevde at fordelene ved et regionalt samarbeid om tilsynsoppgaver knytter seg til både kompetansemessige, kostnadsmessige og lokaldemokratiske effekter. En regionalisering kan innebære en styrket kyndighet og erfaring i tilsynsutøvelsen; kanskje særlig for små kommuner med begrensede 1 Værøy, Røst, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold, Hamarøy, Steigen og Bodø. 12

16 muligheter for å rekruttere adekvat kompetanse. Samtidig kan det være budsjettmessige begrensninger knyttet til å gjennomføre pålagte oppgaver. Samarbeid kan i denne sammenhengen bidra til en mer effektiv administrering og gjennomføring av tilsynsoppgavene. Videre kan det tenkes at kommunene i felleskap lettere kan oppnå ordninger med selvfinansierende tilsyn og rettigheter i forhold til tvangsmulkt. I tillegg kan en regionalisering av tilsynsoppgaver ha positive effekter i et habilitetsperspektiv; det skapes større avstand mellom tilsynsfører og tilsynsobjektene. En regionalisering kan også bidra til en mer ensartet skjønnsutøvelse i forhold til tilsynet enn dersom den enkelte kommune er tilsynsfører. Likevel kan det skape utfordringer å foreta en slik regionalisering. Nærhet mellom tilsynsfører og tilsynsobjekt kan riktig nok representere et problem i den grad det stilles spørsmålstegn ved tilsynsførers habilitet; men nærhet kan også innebære spesifikk og viktig lokalkunnskap som interkommunale tilsynsmyndigheter ikke nødvendigvis har. En regionalisering kan også oppfattes å underminere faglige stillinger dersom arbeidsoppgavene flyttes ut, og at man dermed kan miste kompetanse som det uansett også i andre sammenhenger enn tilsynsoppgaver er behov for. En tidligere forprosjektstudie knyttet til regionalisering av tilsynsoppgaver i Salten (Bay-Larsen og Lien 2005) dokumenterte at kommunene gir en generell tilslutning til interkommunalt samarbeid om tilsynsoppgaver. Begrensede lokale ressurser i form av penger og kvalifisert personell, gjør nettopp at det kan oppleves hensiktsmessig å gå sammen om å løse mange av disse oppgavene. Det ble samtidig understreket at et slikt samarbeid må innebære en vinn-vinn-situasjon for alle involverte parter. En del kommuner var for eksempel skeptisk til å gi fra seg arbeidsoppgaver og arbeidsplasser, mens andre var skeptiske til å gi fra seg selve tilsynsmyndigheten selv om overvåkning og kontroll allerede var tatt hånd om av andre. I forprosjektstudien påpekes det imidlertid at det er en utfordring å framskaffe en samlet oversikt over graden av etterlevelse av pålagte tilsynsoppgaver i kommunene. Kommunene rapporterer selv en stor grad av etterlevelse. Fylkesvise rapporter fra ulike statlige tilsynsrapporter (systemrevisjon) viser imidlertid at kommunene ikke alltid foretar de tilsynsoppgavene de er pålagt. Det har bl.a. blitt avdekket manglende systemer for internkontroll innenfor miljørettet helsevern i skoler og barnehager og innenfor samfunnsmedisinske oppgaver med vekt på miljørettet helsevern. Det er også avdekket manglende kommunal godkjenning av 13

17 vannforsyningsanlegg (Fylkesmannen i Nordland 1999 a, b,c; 2002; 2004 a, b). Ut fra dette setter rapporten spørsmålstegn ved reliabiliteten i kommunenes svar, og at man bør være forsiktige med å konkludere med at disse svarene er gyldige. Dette peker igjen på metodiske utfordringer når det gjelder innsamling av data; det er mulig at rapporteringen av et eventuelt mislighold av tilsynsoppgaver vil være større hvis datainnsamlingen i større grad er anonymisert for eksempel i form av en spørreskjemaundersøkelse. Samtidig settes det spørsmålstegn ved om intervjuobjektene har oversikt over alle kommunens tilsynsoppgaver, også fordi det kan være slik at enkelte tilsynsoppgaver har større fokus og prioritet enn andre. 1.3 PROBLEMSTILLINGENE Utredningen fokuserer på tre overordnede spørsmål; hvordan Helse- og miljøtilsynets eierkommuner etterlever pålagte tilsynsoppgaver, hvordan kommunene vurderer muligheten og ønskeligheten av en regionalisering av tilsynsoppgaver, og muligheten for en finansiering av en slik regionalisering Etterlevelse Som nevnt ovenfor har vi begrensede kunnskaper om den faktiske etterlevelsen av pålagte tilsynsoppgaver i kommunesektoren. Det er også metodologiske utfordringer knyttet til å måle graden av etterlevelse og å samle reliable data om dette. Vi mener at utredningen bør etablere et sammenligningsgrunnlag som Helse- og miljøtilsynets eierkommuner kan vurderes ut fra. Dette vil enklest kunne gjøres gjennom å samle inn spørreskjemadata fra et nasjonalt representativt utvalg av kommuner, eventuelt fra samtlige Nordlandskommuner (i tillegg til Helse- og miljøtilsynets 11 eierkommuner). I den grad manglende oppfølging av tilsynsansvar representerer et problem, kan dette ha ulike årsaker. Et viktig element i utredningen vil etter vår oppfatning være å identifisere hva slike barrierer eventuelt består i. Vi foreslår her at utredningen retter sin oppmerksomhet både mot kompetansemessige og kapasitetsmessige forhold. Opplever kommunene at de besitter adekvat kompetanse for å ivareta tilsynsoppgavene? Allokerer kommunene tilstrekkelige ressurser til arbeidet med å føre tilsyn? Grunnlaget for en vurdering av dette vil i hovedsak basere seg på intervjudata og dokumentanalyser. 14

18 Den administrative oppfølgingen av tilsynsansvar lever, som andre kommunale oppgaver, ikke i et politisk vakuum. Utredningen bør derfor se kommunenes aktivitet i sammenheng med den politiske oppmerksomheten som vies tilsynsansvaret. I hvilken grad eksisterer det en politisk bevissthet omkring betydningen av ansvaret? Er det mulig å identifisere en sammenheng mellom graden av politisk bevissthet og etterlevelse av tilsynsansvaret? Regionalisering av tilsynsoppgaver: muligheter og ønskelighet Utredningen bør dokumentere de 11 eierkommunenes vurderinger av både ønskeligheten av å regionalisere tilsynsoppgaver, og hvilke utfordringer og muligheter dette representerer. Utredningen bør her sette fokus på hvordan ulike tilsynsoppgaver vurderes. Er det noen former for tilsyn som peker seg ut som mer formålstjenlig å regionalisere enn andre? Primær datakilde vil være intervjudata. Som nevnt foran vil en potensielt viktig motivasjonsfaktor for en regionalisering av tilsynsoppgaver være knyttet til spørsmålet om en effektiv håndtering av habilitetsutfordringer. Utredningen bør sette søkelyset på hvorvidt dette faktisk representerer en drivkraft for å tenke regionalisert tilsynsansvar. Analysen vil basere seg på intervjudata. Likeledes reiser utredningen spørsmålet om en regionalisering av tilsynsoppgaver representerer en fare for forvitring i kommuneorganisasjonene. I hvilken grad oppleves spørsmålet om regionalisering som en trussel i den forstand at kommunale stillinger fjernes eller reduseres? Vil en regionalisering medføre kompetansetap i kommuneorganisasjonen? Også her vil intervjudata representere det viktigste datatilfanget Betalingsvillighet Et annet viktig spørsmål vil være knyttet til kommunenes betalingsvillighet for en regionalisering av tilsynsoppgaver. I den grad tilsynsoppgaver er selvfinansierende, er dette mindre problematisk. I andre tilfeller vil det måtte forutsettes at kommunene kjøper tilsynsoppgaver fra en regional instans som eksempelvis Salten helse- og miljøtilsyn. Trolig vil kommunenes betalingsvillighet være knyttet til den effektiviseringsgevinsten som en regionalisering av tilsynsansvaret eventuelt kan forventes å ha. Analysen av dette vil kunne baseres på både kvalitative intervjudata og surveydata. 15

19 1.3.4 Avgrensninger Helse- og miljøtilsyn Salten ønsker et fokus på kommunale tilsynsoppgaver hjemlet i hhv. forurensningsloven og plan- og bygningsloven. For tilsynsoppgaver med utgangspunkt i Forurensningsloven vil dette være knyttet til mindre avløpsrenseanlegg, støy, luftforurensning, forsøpling og landbruk. For Plan- og bygningsloven nevnes krav om avfallsplan som et sentralt element. Ut fra HMTS portefølje framstår dette som naturlige avgrensninger i forhold til utredningens fokus. Videre har denne undersøkelsen fokusert på å beskrive dagens situasjon med tanke på kommunenes tilsynsplikt, og har ikke hatt fokus på å vurdere om det tilsynet som utføres er godt nok. 1.4 DATA OG METODE Analysen baserer seg i hovedsak på kvalitative intervjudata. Det har vært gjort datainnsamling i samtlige av Salten Helse- og miljøtilsyns eierkommuner, med unntak av Røst kommune. Informantene er primært fra administrativt nivå i kommunene (rådmann og teknisk sjef, eller tilsvarende). Det totale tilfanget av informanter omfatter 20 personer. Intervjuene er gjennomført som dybdeintervjuer «ansikt til ansikt», med unntak av ett intervju som er gjennomført pr. telefon. Som nevnt innledningsvis, er det knyttet forskningsmetodiske utfordringer til å måle i hvilken grad kommunene etterlever det tilsynsansvaret de er pålagt. Selv om dette er en problemstilling som åpenbart vil måtte berøres i intervjuene, gir slike data kun en begrenset mulighet for å sammenligne kommuner internt i regionen. Utredningen ville etter vår oppfatning kunne gitt et mer komplett bilde av situasjonen i Salten Helse- og miljøtilsyns eierkommuner hvis det hadde blitt etablert et bredere sammenligningsgrunnlag gjennom en surveyundersøkelse til et utvalg av kommuner utenfor også Salten. Oppdragsgiver har imidlertid ikke ønsket dette. 16

20 2. TILSYNSFELTET 2.1 HVA ER TILSYN? Med de siste tiårenes forvaltningsreformer er tilsyn en kontrollmekanisme som har blitt revitalisert (Helgøy og Serigstad 2004, Bay-Larsen og Lien 2005). Likevel pekes det på at tilsyn er lite tydelig definert begrep. I den grad man kan betrakte tilsyn som et styringsmiddel, hevdes det derfor også at det er en nokså diffus styringsform (ibid.). Tilsyn som begrep mangler også direkte paralleller i internasjonal faglitteratur. Her snakkes det generelt om «regulation» (Hood m.fl.1999), «inspection,» «supervision» (SOU 2002:14), eller det brukes betegnelser som «supervisory agencies/bodies» «independent regulators» eller «independent bodies» (OECD 2003). Tilsyn er altså ikke et klart definert begrep verken i forvaltningen eller i litteraturen. Ofte brukes begrepene tilsyn, kontroll og regulering om samme sak (Helgøy og Serigstad ibid.). Regulering kan imidlertid forstås som et middel for å sikre at offentlige institusjoner tar hensyn til bestemte verdier, og er dermed en overordnet offentlig aktivitet som utformer kontroll- og tilsynsgrunnlaget. For å sikre at disse bestemte verdiene ivaretas er det utviklet flere regulerende institusjoner som overvåker andre offentlige institusjoner (Helgøy and Serigstad 2004). Kontroll og tilsyn blir dermed overvåkning av hvorvidt reguleringene for å sikre bestemte verdier etterleves, men det er også variasjoner i betydningen av disse begrepene. Kontroll er den overordnete offentlige aktiviteten med målsetting å beskytte og kontrollere de aktivitetene som samfunnet anser som verdifulle. Dermed blir kontroll å anse som et middel for å sikre at offentlige institusjoner tar hensyn til bestemte verdier (NOU 2004:17: 37). Kjernen i tilsynsrollen har blitt ansett å være den konkrete kontrollen av etterlevelse av lover og regler (St.meld. nr. 17 ( )). Tilsyn er kontrollhandlinger utført for å kontrollere overholdelse av lovpålagte plikter, og er et av flere virkemidler som benyttes for å bidra til regelverksetterlevelse (Ødegård and Askim 2010: 1). Dette åpner for potensielt stor variasjon i fortolkninger av hva tilsyn innebærer. Samtidig som dette representerer fleksibilitet i alle fall fra et forskningsmessig og analytisk standpunkt kan slik uklarhet representere et demokratisk og rettssikkerhetsmessig problem, fordi det kan være uklart når tilsyn skal iverksettes, og hvilke krav som skal rettes mot tilsynsobjekter (SOU 2002:14). 17

21 Dette kan også være problematisk ut fra effektivitetsbetraktninger ved at det skapes usikkerhet om tilsynsmetoder og reaksjonsmidler. I henhold til kommuneloven er det kommunestyret som har det øverste ansvaret for tilsyn ( 10, 12 og 23), og som bestemmer hvilket organ i kommunen tilsynet skal legges til (LOV nr 107). Kommunestyret kan også velge å delegere dette ansvaret til andre. Ødegård og Askim påpeker at det stilles tre grunnleggende krav til kommunenes tilsynsrolle (Ødegård and Askim 2010): 1) Rettssikkerhet 2) Legitimitet 3) Effektivitet I det første (rettssikkerhet) ligger at tilsynet må være lovhjemlet og normbundet, og at de vedtak som treffes skal være forutsigbare, objektive og ikke preget av vilkårlighet. I det andre kravet (legitimitet) ligger at hvis man ivaretar kravet om rettssikkerhet, vil legitimitet komme som et naturlig resultat. I tillegg er det viktig at tilsynets vurderinger gjøres kjent og er etterprøvbare, at det underliggende regelverket er klart definert og operasjonalisert, og at tilsynsfunksjonen er organisert slik at den oppfattes som uavhengig. Det siste kravet (effektivitet) fokuserer på at tilsynet må bidra til å oppnå størst mulig prioriteringseffektivitet, og at det må være organisert og drevet slik at det bidrar til at målene for tilsynet nås uten unødvendig bruk av ressurser. Dette innebærer krav om sakkyndighet, det vil si at tilsynsutførelsen må ta hensyn til aksepterte faglige normer (Ødegård and Askim 2010). Kommunene skal forholde seg til de lovmessige krav som stilles til dem som kontrollør og utfører. Samtidig skal kommunene gjennomføre tilsyn ovenfor de som utfører en tjeneste, enten dette er de selv eller andre. Dette forholdet er illustrert i Figur 1. 18

22 Regulator (Lov og regelverk) Kontrollør (Tilsyn) Kontroll av etterlevelse Utfører (Pliktsubjekt) Figur 1: Illustrasjon av forholdet mellom regulator, tilsyn og utfører (basert på Ødegård and Askim 2010: 11) Når vi nå har fått plassert tilsyn i en større styringssammenheng, vil vi i det følgende snevre inn fokuset noe og gå nærmere inn på selve begrepet tilsyn. Dette vil måtte gjøres også i forhold til begrepet kontroll. Vi starter derfor med en mulig avklaring av forholdet mellom kontroll og tilsyn, før vi ser nærmere på tilsynsbegrepet og hva som kan ligge i dette. Oppmerksomheten omkring tilsyn og kontroll av (og i) offentlig sektor har økt over tid, i det minste på retorisk plan. Ett viktig element i dette er introduksjonen av ulike modeller for fristilte organisatoriske enheter; et bilde som vi også ser i kommunal sektor (Gjertsen og Martinussen 2006). Slik fristilling i offentlig sektor betraktes gjerne som del av en større reformbølge, New Public Management, som har satt sitt preg på offentlig sektor i de siste årene. Dette er ikke et enhetlig konsept, men består av ulike reform-idéer for hvordan det offentlige kan løse sine oppgaver mer effektivt. Eksempler på slike ideer er helt eller delvis privatisering, avbyråkratisering, resultatmåling, effektivisering, delegering, og kan innebære utskilling av kommunale institusjoner til selskap og/eller bedrifter. Delegeringen av tilsynsmyndighet til kommunesektoren kan tolkes inn i en slik utvikling. Begrunnelsen for slik delegering vil ofte nettopp være knyttet til et 19

23 effektivitetsargument; den som har skoen på kjenner best hvor den trykker og kommunene representerer den myndighet som har nærhet til der problemer kan oppstå. Ofte vil imidlertid slike desentraliserende løsninger på samme tid virke sentraliserende; det er ikke gitt at sentrale myndigheters behov for kontroll og tilsyn reduseres som konsekvens av en slik delegering. Det ligger dermed innebygd et dilemma i en slik utvikling (Pollitt m.fl. 1999, Christensen, Lægreid og Roness 2002). Dilemmaet knytter seg til hvordan man balanserer ulike hensyn hensynet til lokal autonomi og hensynet til sentrale eller statlige myndigheters kontrollbehov. Dilemmaet blir påtakelig, i alle fall sett fra kommunesektorens side hvis delegering av myndighet ikke følges av ressurser for å følge opp det myndighetsansvaret som de er tillagt. Et slikt perspektiv vil trolig kunne være en viktig underliggende forklaring når det settes spørsmålstegn ved kommunenes oppfølging av sitt myndighetsansvar; i dette tilfelle tilsynsoppgaver. Mye av den management-drevne utviklingen i offentlig (og kommunal) sektor har aksentuert behovet for å drive tilsyn med kommunenes egenaktivitet og de organisatoriske enhetene som kommunene selv eier. I denne rapporten rettes blikket mot det å drive tilsyn med aktører som ikke er en del av kommunenes egen organisatoriske sfære. Likevel er det en sammenheng mellom den generelt økte oppmerksomheten mot kontroll og tilsyn, drevet av behovet for å holde orden i det kommunale hus, og de tilsynsplikter som kommunene er pålagt overfor andre. I det intervjumaterialet som denne rapporten bygger på, er det åpenbart slik at grensene ikke nødvendigvis oppleves som klare mellom det som kan defineres som internkontroll og det å bedrive eksterne former for tilsyn. Samtidig er altså kommunene selv tilsynsobjekter, i den forstand at man er gjenstand for statlige tilsyn. Dette må også betraktes som en del av bakgrunnsteppet for kommunenes egen tilsynsaktivitet. Behovet, og argumentasjonen for, det statlige tilsynet med kommunene er i stor grad forankret i kommunenes sentrale rolle som produsenter av velferdstjenester. Dermed blir ivaretakelse av den enkeltes rettssikkerhet en viktig begrunnelse for ulike former for kontroll av kommunesektoren, som klageinstituttet, lovlighetskontroll og tilsyn. Den statlige tilsynsaktiviteten kan dermed betraktes som retningsgivende også for kommunenes egen tilsynsaktivitet. I det minste har dette tydelig vært en ambisjon for sentrale myndigheter; «et hensiktsmessig og målrettet [statlig] tilsyn vil kunne gi grunnlag for læring og kvalitetsutvikling i 20

24 kommunene, og kan være et viktig bidrag inn i kommunenes egenkontrollarbeid» (Meld. St. 7 ( ): 22). Et element i dette har vært en utvikling i retning av mer dialog- og veiledningsbaserte tilsynsmetoder fra statens side. Hvorvidt den statlige (veiledningsorienterte) tilsynsaktiviteten overfor kommunene kan representere en «modell» for kommunenes egen tilsynsaktivitet, er imidlertid et åpent spørsmål. Ut fra det begrensede datamaterialet som denne rapporten bygger på, kan det være grunn til å hevde at den statlige oppmerksomheten omkring tilsyn til en viss grad bidrar til at kommunenes «tilsynsbevissthet» vedlikeholdes, og kanskje er økende. På den annen side er det vanskelig å dokumentere at dette har resultert i et større volum i kommunenes tilsynsaktivitet i alle fall hva «eksterne» tilsynsobjekter angår 2. Det har også vært reist spørsmål om slike former for tilsyn egentlig representerer en retorisk kamuflering av økt statlig kontroll (Helgøy og Serigstad, ibid.). Opplevelsen i kommunal sektor er uansett at den samlede statlige kontrollen med kommunene er betydelig. En videre diskusjon av stat-kommunerelasjonen i tilsynssammenheng faller åpenbart utenfor rammene av denne rapporten, men dette poenget illustrerer at tilsynsbegrepet tross alt er nært forbundet med en oppfatning om å drive kontroll. Veiledningsforståelsen av det å drive tilsyn må derfor oppfattes som å være et supplement til en slik forståelse. Tilsyn som kontroll forutsetter åpenbart at noe har skjedd, som så er gjenstand for gransking og vurdering (Sejersted 2002). I motsetning til en veiledningsbasert forståelse av tilsyn vil enkelte hevde at grunnpremisset for tilsyn som kontroll er; «[ ] tvil om tilsynsobjektenes evne eller vilje til å følge de fastsatte regler, og der tilsynsmyndighetens forhold til tilsynsobjektet for en stor del kan karakteriseres som et mistillitsforhold. Ut fra denne logikken, vil bare en trussel om sanksjoner føre til måloppnåelse, og man har følgelig en sterk tro på rasjonaliteten i de lover, regler og normer som er nedfelt på et gitt område» (Helgøy og Serigstad, ibid., jf. Helleren 2004). Juridisk og prosedural kompetanse blir dermed åpenbart stående sentralt for tilsynsmyndigheten ut fra en slik forståelse av hva tilsynsutøvelse er og skal være. (Halgunset og Svarva 1980). Tilsynsmyndigheten kjenner og forkynner krav i lover og forskrifter, kontrollerer at disse overholdes og sanksjonerer eventuelle brudd 2 Utredningen har ikke satt fokus på det som kan defineres som kommunenes internkontroll. Enkelte kommuner signaliserer imidlertid at dette er et område som har fått økt prioritet over tid. 21

25 (Elvbakken 1997). Et viktig grunnpremiss for tilsynsutøvelsen blir dermed at prinsipper om nøytralitet i saksbehandling og avstand til tilsynsobjektene settes i høysetet, noe som igjen er en forutsetning for tilsynsinstituttets legitimitet. Denne variasjonen i hvordan tilsynsbegrepet defineres og forstås, fra det kontrollbaserte til det veiledningsbaserte, åpner opp for at tilsynsmyndigheter kan innta ulike roller i praksis. Men ulike roller stiller ulike krav til kompetanse og metodikk i tilsynsaktiviteten. Mens «kontrolltilsynet» vil rette oppmerksomheten mot regelverkskontroll, vil «veiledningstilsynet» være mer opptatt av resultatkontroll, kunnskapsinnhenting og læring (Pollitt et al. 1999). Hvorvidt «veiledningstilsynet» reelt representerer et alternativ til «kontrolltilsyn» kan imidlertid være tvilsomt. Selv om det som sagt har vært en bevegelse i retning av at veiledningsforståelsen vektlegges retorisk, indikerer forskning om forvaltningsendringer og reformer at man til tross for målsettinger om resultatstyring vedlikeholder et fokus på regelverkskontroll (Christensen, Lægreid and Roness 2002, Hood 2004). Vårt formål i denne rapporten er ikke å gjøre en klassifikasjon av den tilsynsutøvelsen som Saltenkommunene iverksetter ut fra ulike forståelser av tilsyn. Men denne avklaringen har likevel betydning. Som nevnt innledningsvis kan utfordringene for det å implementere tilsynsaktiviteter i kommunene være sammensatte. Ressurs- og kapasitetsutfordringen vil man kunne anta vil gjøre seg gjeldende uansett hvilke tilsynsmodeller kommunene tar utgangspunkt i. Kompetanseutfordringen vil derimot kunne være av ulik karakter om man driver «kontrolltilsyn» eller «veiledningstilsyn». 2.2 OVERSIKT OVER LOVER OG FORSKRIFTER Hovedfokus i denne rapporten er, som nevnt innledningsvis, på kommunenes tilsyn innenfor Plan- og bygningsloven og Forurensningslovens områder. Kommunene er imidlertid ikke bare tillagt tilsynsansvar innenfor disse områdene, men innenfor en rekke andre lover og forskrifter. Per i dag eksisterer det ingen oversikt over hvilke tilsynsoppgaver kommunene er pålagt, noe flere kommuner har vektlagt og etterspurt i intervjuene. Det å lage en oversikt over kommunenes tilsynsoppgaver krever studier av lovverk og tilhørende forskrifter. I tillegg er det i flere tilfeller utgitt veiledere og rundskriv som diskuterer kommunenes tilsynsoppgaver, men dette gjelder langt fra de fleste. Vi har her forsøkt å lage en 22

26 oversikt over kommunenes tilsynsoppgaver, men vil påpeke at dette langt fra er noen uttømmende liste. Vi vil imidlertid starte med en gjennomgang av kommunenes tilsynsoppgaver innenfor Plan- og bygningsloven og Forurensningsloven, før vi går over på kommunenes tilsynsoppgaver innenfor en rekke andre lover Kommunenes tilsynsplikt innenfor Plan- og bygningsloven I Ot.prp. nr. 45 ( ) gjengir Kommunal- og regionaldepartementet en rapport fra Norges Forskningsråd som viser at kommunene har hatt problemer med å prioritere tilsyn i byggesaksbehandlinga, og peker på at dette hovedsakelig skyldes kapasitets- og ressursproblemer (Ot.prp. nr. 45 ( )). En undersøkelse gjennomført i perioden 2004 til 2007 av Statens bygningstekniske etat 3 bekrefter dette, men viser imidlertid en svak økning i gjennomførte tilsyn i løpet av perioden. Undersøkelsen viste at det stort sett var større kommuner som fører tilsyn og at dette stort sett baserer seg på dårlige erfaringer med foretak, eller at kommunen får melding om regelbrudd. Gjennom arbeidet med den nye Plan- og bygningsloven mottok departementet flere tilbakemeldinger om hvorfor det har vært vanskelig for kommunene å prioritere tilsynet: reglene for godkjenning av foretak har blitt endret flere ganger, kontrollfunksjonen og kontrollplaner har ikke vært tilstrekkelig avklart, selve tilsynsfunksjonen har ikke vært klart nok definert, og det har vært store forskjeller mellom de forskjellige foretakene og bransjene i hvilken grad de har fulgt regelverket (Ot.prp. nr. 45 ( )). Med bakgrunn i det ovennevnte ønsket Kommunal- og regionaldepartementet et større fokus på tilsyn, og tok dette inn i den nye byggesaksdelen i Plan- og bygningsloven. Dette innebar en innskjerping av kommunenes plikt til å føre tilsyn og en konkret plikt til å føre tilsyn i klart ulovlige forhold. Dermed fikk kommunene en større plikt til både å undersøke forholdene ved tilsyn, men også til å følge opp med bruk av sanksjoner. De områder hvor det ble innført plikt til å føre tilsyn er: Oppfølging av allerede gitte pålegg. Når kommunen er klar over ulovligheter skiftet SBE navn til Direktoratet for Byggkvalitet. 23

27 «Tema-tilsyn» etter nærmere bestemmelser i forskrift gitt av departementet, for eksempel i forbindelse med innføring av nye forskriftskrav, eller der det er behov for særskilt innsats. I forhold til Plan- og bygningsloven snakkes det vanligvis om tre forskjellige tilsynsformer som kan kombineres eller gjennomføres enkeltvis: 1) Revisjons- /foretakstilsyn, 2) Dokumentasjonstilsyn gjennom ordinær saksbehandling og 3) Inspeksjonstilsyn som en videreføring av byggeplasskontrollen (Ot.prp. nr. 45 ( ): 160). I forhold til byggesaken kan tilsynet gjennomføres på forskjellige stadier i prosessen (Ot.prp. nr. 45 ( ): 161): Ved forhåndskonferanse kan det varsles tilsyn Ved mottakskontroll/fordeling av saker kan det startes tilfeldig dokumenttilsyn Ved søknadsbehandlingen kan det kreves uavhengig kontroll Ved utstedelse av rammetillatelse og/eller igangsettingstillatelse kan det varsles tilsyn med prosjekteringen og byggeplasstilsyn i utførelsesfasen. I utførelsesfasen kan det gjennomføres byggeplasstilsyn (inspeksjonstilsyn), som igjen kan gi grunnlag for ytterligere dokumentasjonsgjennomgang eller foretakstilsyn. Under ferdigstillelsen av byggesaken er det naturlig å gå inn med tilsyn, gjerne på grunn av gjennomgang av kontrollerklæringer og sluttkontroll. Det kan føres tilsyn med eksisterende bygg innenfor plan- og bygningslovgivningens relativt begrensede rammer. I henhold til Plan- og bygningsloven 25-1 skal kommunen føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser (LOV ). Omfanget skal være av slik art at det kan avdekke regelbrudd, og kan gjennomføres ved allerede gitte pålegg eller når man blir oppmerksom på ulovligheter. Det spesifiseres i 25-1 at kommunen kan samarbeide med andre kommuner eller instanser om tilsyn. Utover denne plikten er det opp til kommunen selv hvilke områder det skal føres tilsyn på ( 25-2). Kommunen kan gjennomføre tilsyn når som helst i løpet av byggesaken, og inntil 5 år etter at ferdigattesten er gitt. Veileder. Tilsyn (HO 2/2007, Statens Bygningstekniske Etat 2007) spesifiserte at kommunene kan føre tilsyn med: Tiltak som behandles etter reglene for søknad 24

Rapport. fra felles nasjonalt tilsyn på opplæringsområdet 2006

Rapport. fra felles nasjonalt tilsyn på opplæringsområdet 2006 Rapport fra felles nasjonalt tilsyn på opplæringsområdet 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning og sammendrag... 3 2. Systemrevisjon som metode... 5 3. Bakgrunn for undersøkelsen... 6 4. Resultatene fra

Detaljer

Kommunestyrets overordnede tilsynsansvar

Kommunestyrets overordnede tilsynsansvar www.pwc.no Kommunestyrets overordnede tilsynsansvar KS FoU-prosjekt nr. 154023 26. november 2015 2. Sammendrag Sammendrag (norsk) Denne rapporten er utført på oppdrag av KS, og gir en beskrivelse av hvordan

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TILSYN I BYGGESAKER

STRATEGIPLAN FOR TILSYN I BYGGESAKER SØGNE KOMMUNE Arealenheten STRATEGIPLAN FOR TILSYN I BYGGESAKER Innhold Innledning...2 Lovgrunnlag...2 Målsetting...2 Tilsynsområder...3 Ulovlighetsoppfølging...3 Virkemidler...3 Organisering...4 Varighet...4

Detaljer

TILSYN PÅ BARNEHAGEOMRÅDET. Samling for barnehageansvarlige i kommunene 5. desember 2012

TILSYN PÅ BARNEHAGEOMRÅDET. Samling for barnehageansvarlige i kommunene 5. desember 2012 TILSYN PÅ BARNEHAGEOMRÅDET Samling for barnehageansvarlige i kommunene 5. desember 2012 1 Historikk tilsyn barnehager Tilsyn inn i barnehageloven i 1996 Kommune og FM hadde da samme hjemmel til å føre

Detaljer

Forelesning KS Rica Hell

Forelesning KS Rica Hell Forelesning KS Rica Hell 17.9.2014 espen.leirset@hint.no 1 Kort bakgrunn Høgskolelektor i statsvitenskap og programansvarlig for MPA-studiet, HiNT (sammen med HiST og CBS) Studieansvarlig for Kommunal

Detaljer

Gratulerer med vervet som medlem av kommunestyret/fylkestinget!

Gratulerer med vervet som medlem av kommunestyret/fylkestinget! Gratulerer med vervet som medlem av kommunestyret/fylkestinget! De neste fire årene vil gi deg en unik mulighet til å påvirke det som skjer i din kommune. 1 Velgerne har gitt deg sin tillit, og med det

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - NY OVERORDNET TILSYNSPLAN FOR BARNEHAGENE I KARMØY KOMMUNE

SAKSPROTOKOLL - NY OVERORDNET TILSYNSPLAN FOR BARNEHAGENE I KARMØY KOMMUNE SAKSPROTOKOLL - NY OVERORDNET TILSYNSPLAN FOR BARNEHAGENE I KARMØY KOMMUNE Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 07.06.2017, saksnr. 21/17 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak:

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Orkdal kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 79/14 den 17.12.14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.09.2016 Tilsyn 1.2. Planlegging av tilsyn Kommunen skal som tilsynsorgan planlegge og organisere sitt tilsynsarbeid. Det skal utarbeides årlige strategier

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER (2013-2014)

STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER (2013-2014) STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER (2013-2014) STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER I BYGGESAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN FOR TILSYN I BYGGESAKER 1. Innledning/ formål Strategiplan for tilsyn gir

Detaljer

Vedtak - Endelig kontrollrapport - Flekkefjord kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Vedtak - Endelig kontrollrapport - Flekkefjord kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Flekkefjord kommune Kirkegaten 50 4400 FLEKKEFJORD Deres referanse Vår referanse Dato 15/3356 14/00404-9/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Flekkefjord kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform?

Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform? Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform? Partenes ansvarsforhold, regler og avtaleforhold status? Frokostseminar for NBEF 21. juni 2013 innlegg ved advokat/partner Reidar Sverdrup Tema:

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

Høring om forslag til ny forskrift om krav til internkontrollsystem for måleredskap og målinger

Høring om forslag til ny forskrift om krav til internkontrollsystem for måleredskap og målinger Høring om forslag til ny forskrift om krav til internkontrollsystem for måleredskap og målinger 1. Innledning Forslag til ny forskrift om krav til internkontrollsystem for måleredskap og målinger sendes

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN 2015-2016 Selbu kommune Vedtatt i kommunestyrets møte 17.11.2014, sak 68/14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

Tilsyn. Rutiner og erfaringer fra Ringsaker kommune

Tilsyn. Rutiner og erfaringer fra Ringsaker kommune Tilsyn Rutiner og erfaringer fra Ringsaker kommune Plan- og bygningsloven 25-1. Tilsynsplikt Kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2015:11 «Med åpne kort»

Høringsuttalelse til NOU 2015:11 «Med åpne kort» Til: -Helse og omsorgsdepartementet Oslo, 1. mars 2016 Vår ref.: 39/16/IA/ph Høringsuttalelse til NOU 2015:11 «Med åpne kort» Norsk psykologforening vil innledningsvis takke for en bred og god gjennomgang

Detaljer

6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett

6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.02.2016 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett (1) Kommunen skal frata ansvarlig foretak ansvarsrett når foretaket: a. i vesentlig

Detaljer

Kommunal plan for tilsyn med barnehager Rennesøy kommune 2015-2019

Kommunal plan for tilsyn med barnehager Rennesøy kommune 2015-2019 Rennesøy kommune Notat 1 av 9 Vår dato Vår referanse Oppvekst og læring Vår saksbehandler Hege Totland, tlf. Til Ingunn Folgerø/Oppvekst og læring Kopi til Kommunal plan for tilsyn med barnehager - Rennesøy

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON NORD-FRON KOMMUNE

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON NORD-FRON KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON NORD-FRON KOMMUNE Behandlet av Kontrollutvalget 18.6 2012. Plandokumentet er ført i pennen av Innlandet Revisjon IKS v/kristian Lein 1. Om plan for forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjonen

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet

Møteinnkalling. Formannskapet Nes Kommune Møteinnkalling Formannskapet Dato: 04.01.2017 kl. 16:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf 32 06 83 00 eller til postmottak@nes-bu.kommune.no

Detaljer

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG. TF-rapport nr. 382

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG. TF-rapport nr. 382 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG TF-rapport nr. 382 2016 Tittel: Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag TF-rapport nr: 382 Forfatter(e):

Detaljer

Fristilling av offentlige etater - styring og målkonflikter under nye vilkår

Fristilling av offentlige etater - styring og målkonflikter under nye vilkår Sammendrag: TØI-rapport 1060/2010 Forfatter(e): Silvia J. Olsen og Knut Sandberg Eriksen Oslo 2010, 90 sider Fristilling av offentlige etater - styring og målkonflikter under nye vilkår Fristilling gir

Detaljer

SAMARBEID OM TEKNISKE TJENESTER OG LANDBRUKFORVALTNING I INN-TRØNDELAG

SAMARBEID OM TEKNISKE TJENESTER OG LANDBRUKFORVALTNING I INN-TRØNDELAG Inn- Trøndelagssamarbeidet SAMARBEID OM TEKNISKE TJENESTER OG LANDBRUKFORVALTNING I INN-TRØNDELAG Prosjektbeskrivelse pr 23.10.14 Per Morten Bjørgum Plan- og utredningstjenesten Steinkjer kommune Innledning

Detaljer

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Eigersund kommune 4370 EGERSUND Deres referanse Vår referanse Dato 15/8889 / 14/605 /FE-060, Ti-&58 14/00406-11/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

Ullensaker kommune Rådmannens stab

Ullensaker kommune Rådmannens stab Ullensaker kommune Rådmannens stab SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 144/10 Hovedutvalg for overordnet planlegging 21.06.2010 SAMKOMMUNE - FORSLAG OM LOVREGULERING HØRINGSUTTALELSE Vedtak Ullensaker

Detaljer

Ny forskrift om byggesak

Ny forskrift om byggesak Ny forskrift om byggesak Kontroll, tilsyn og ferdigattest Frode Grindahl STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kontroll Egenkontroll er ikke lenger eget ansvarsområde Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor objektive

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 08.11.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201300742-17 Kristin Skaane 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: OPPFØLGINGSUNDERSØKELSE ETTER RAPPORT

Detaljer

UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet

UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet Memorandum til: Universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe UiO - mot et ledende internasjonalt forskningsuniversitet Universitetet i Oslo I perioden april til juni i 2008 gjennomførte McKinsey et studie

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

6-9. Tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett

6-9. Tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett 6-9. Tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett Publisert dato 21.10.2015 6-9. Tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett (1) Lokal godkjenning for ansvarsrett kan trekkes tilbake når

Detaljer

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll Jonas Gaudernack, juni 2009 *connectedthinking P w C Begrepsavklaringer Risikostyring vs risikovurdering Internkontroll vs kontrolltiltak Risiko Tiltak?

Detaljer

Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Tilsyn etter plan og bygningslovens 25-1 Tilsynsplan 2013

Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Tilsyn etter plan og bygningslovens 25-1 Tilsynsplan 2013 Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe: 2013/924-1 Saksbehandler: Britt Frantzen Saksframlegg Tilsyn etter plan og bygningslovens 25-1 Tilsynsplan 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Reglement tilsyn og kontroll

Reglement tilsyn og kontroll EVENES KOMMUNE Reglement tilsyn og kontroll 1: Rådmannens rolle og plassering i kommuneorganisasjonen 1.1 Rådmannen er øverste leder for hele kommuneorganisasjonen og ansatt av kommunestyret. Rådmannen

Detaljer

Mobbing i grunnskolen

Mobbing i grunnskolen BESTILLING Kontrollutvalget i kommune vedtok i sak 19/16 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til mobbing i grunnskolen: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for 2016 2018 og

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Tilsynet har registrert i alt 6 avvik fra krav etter plan- og bygningsloven.

TILSYNSRAPPORT. Tilsynet har registrert i alt 6 avvik fra krav etter plan- og bygningsloven. Follo Byggetilsyn Omega AS 1440 DRØBAK Ski, 27. januar 2009 TILSYNSRAPPORT Revisjonstilsyn nr. T_136_08. Foretak nr., Omega AS i tilknytning til byggetiltak i tiltaksklasse 1, arkivsak nr.. Byggetiltaket

Detaljer

Kommunal variasjon i statlige veiledere og retningslinjer Sammendrag

Kommunal variasjon i statlige veiledere og retningslinjer Sammendrag Kommunal variasjon i statlige veiledere og retningslinjer Sammendrag Arne Holm, Marit Kristine Helgesen og Lars Christian Risan Pedagogiske styringsvirkemidler I denne studien retter vi oppmerksomheten

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE -

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE - PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE - 2012-2015 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Omfang av forvaltningsrevisjon i Bamble kommunen... 2 3 Forvaltningsrevisjon i Bamble kommune i perioden

Detaljer

Oppfølging av vedtak i BEBY - sak : Forvaltningsrevisjonsrapporten Byggesak - ulovlighetsoppfølging.

Oppfølging av vedtak i BEBY - sak : Forvaltningsrevisjonsrapporten Byggesak - ulovlighetsoppfølging. Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 268-07: Forvaltningsrevisjonsrapporten Byggesak - ulovlighetsoppfølging. 1. Innledning En vedtaksoppfølging følger opp enkelte av bystyrets vedtak for å vurdere om administrasjonen

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2014/7502 Klassering: 026/&13 Saksbehandler: Trond Waldal HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAPER Trykte

Detaljer

Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering

Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering Faglig forsvarlige helsetjenester sikkerhet, styring og involvering Høstkonferansen i Telemark Vrådal 21. oktober 2016 Assisterende direktør Heidi Merete Rudi, Statens helsetilsyn Statlige virkemidler

Detaljer

Gjermund Vidhammer Avdelingsleder Governance, risk & compliance

Gjermund Vidhammer Avdelingsleder Governance, risk & compliance VEIEN TIL GDPR: PLANLEGG DINE NESTE 12 MÅNEDER Gjermund Vidhammer Avdelingsleder Governance, risk & compliance Agenda Hvordan påvirker GDPR arbeid med informasjonssikkerhet Etterlevelse: plan for de neste

Detaljer

Bodø kommune og interkommunalt samarbeid

Bodø kommune og interkommunalt samarbeid Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.08.2016 62316/2016 2016/5563 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 01.09.2016 Bystyret 08.09.2016 Bodø kommune og interkommunalt samarbeid

Detaljer

Regjeringens politikk for statlig tilsyn med kommunesektoren

Regjeringens politikk for statlig tilsyn med kommunesektoren Kommunal- og moderniseringsdepartementet Regjeringens politikk for statlig tilsyn med kommunesektoren Informasjonsmøte om Kommuneproposisjonen 2018 Agder, 12. mai 2017 Statlig tilsyn med kommunene Meld.

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningslov) - plandelen. Organisering av arbeidet og endring av delegasjonsreglement Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inger Marie

Detaljer

Høring NOU 2016:4 - Ny kommunelov

Høring NOU 2016:4 - Ny kommunelov Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring NOU 2016:4 - Ny kommunelov Vi viser til høringsbrev datert 04.04.16, om NOU 2016:4 Ny kommunelov. Dette er en felles høringsuttalelse fra - Kontrollutvalgssekretariatet

Detaljer

KONTROLL/TILSYN/REVISJON. En kort innføring om kontroll/tilsyn og revisjon i kommunal forvaltning.

KONTROLL/TILSYN/REVISJON. En kort innføring om kontroll/tilsyn og revisjon i kommunal forvaltning. KONTROLL/TILSYN/REVISJON En kort innføring om kontroll/tilsyn og revisjon i kommunal forvaltning. 1 Kommuneloven 1: Arena for funksjonsdyktig kommunalt selvstyre En rasjonell og effektiv forvaltning Mest

Detaljer

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21971935 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/6520 Vår ref.:

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN

FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN Forskningsrapport fra Nordlandsforskning: FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN Presentasjon Gardermoen 03.02.2010 Einar Lier Madsen & Tommy Høyvarde Clausen elm@nforsk.no,

Detaljer

Tilsyn er kommunens virkemiddel for å følge opp byggesaker mht. ulovlighet, kvalitet, prosess og foretakene.

Tilsyn er kommunens virkemiddel for å følge opp byggesaker mht. ulovlighet, kvalitet, prosess og foretakene. Tilsyn Tilsyn er kommunens virkemiddel for å følge opp byggesaker mht. ulovlighet, kvalitet, prosess og foretakene. Overtredelser Ulovligheter Tilsyn Regelverk og hjelpemidler Plan- og bygningslovens 25-1,

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Fylkesmennenes tilsyn med kommunal beredskapsplikt

Fylkesmennenes tilsyn med kommunal beredskapsplikt Fylkesmennenes tilsyn med kommunal beredskapsplikt Beredskapspliktseminar på NUSB 26.-28. mars 2012 1 Første av mange plansjer.. Agenda: historikk kommuneloven om tilsyn om utkast til veiledning skjermingsverdig

Detaljer

Tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolene

Tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolene Tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolene - Regelverket, rundskriv og faglige normer - Anders Smith, seniorrådgiver/lege. Helsedirektoratet Regelverk for skole- (og barnehagemiljø) Folkehelseloven

Detaljer

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Tilsynsstrategi 2008-2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Januar 2008 Tilsynsstrategi Tilsynsstrategien utdyper etatens strategiske plan når det gjelder beskrivelse av virkemiddelet

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Tilsyn Vedlegg 3.4. Begrepsordliste Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 2 Begrep Forklaring Kilde Forkortelser fdv pbl. SAK10

Detaljer

Workshop 22. september 2015

Workshop 22. september 2015 Workshop 22. september 2015 Rapporteringsforordning (EU) nr. 376/2014 Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata

Detaljer

Plan for tilsyn med barnehager

Plan for tilsyn med barnehager Plan for tilsyn med barnehager Innholdsfortegnelse 1 Formål...2 2 Bakgrunn...2 3 Lovgrunnlaget...2 3.1 Valg av virkemiddel...3 4 Rolleavklaring...3 5 Former for tilsyn og veiledning...4 6 Dokumenttilsyn...4

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Ringebu kommune Kontrollutvalgets PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015 Behandlet i kontrollutvalget: 28.1.2013 Vedtatt av kommunestyret: 18.2.2013 1. FORVALTNINGSREVISJON Forvaltningsrevisjon er et

Detaljer

STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE

STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE 1 Innledning...2 2 Formål...2 3 Definisjoner...2 4 Omfang...2 5 Ansvar, myndighet og kommunikasjon...2 6 Ressurser...3 6.1 Personell...3 6.2 Infrastruktur...3

Detaljer

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marianne Støa Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/4589-1 Dato: 23.05.16 Høring - forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven nytt kapittel om skolemiljø Sett

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE AVTALE OM SAMARBEID OG ETABLERING AV OVERORDNET SAMARBEIDSORGAN

FAUSKE KOMMUNE AVTALE OM SAMARBEID OG ETABLERING AV OVERORDNET SAMARBEIDSORGAN SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 11/5252 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: ll/505 I Saksbehandler: Siv Johansen Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyre Sak nr.: 04111 1 I KOMMUNESTYRE I Dato: 16.06.2011 AVTALE

Detaljer

Kan helhetstenkning kurere selskapssyken i norske kommuner? Erling Bergh

Kan helhetstenkning kurere selskapssyken i norske kommuner? Erling Bergh Kan helhetstenkning kurere selskapssyken i norske kommuner? Erling Bergh Hva betyr det å forstå noe? Å forstå noe, er å sette de relevante elementene inn i en sammenheng Hva er dette? Kamp om helheten

Detaljer

Svar på høring Forslag til endringer i barnehageloven med tilhørende forskrifter

Svar på høring Forslag til endringer i barnehageloven med tilhørende forskrifter Barnehage- og utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom?

Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom? Interkommunalt samarbeid: Demokratisk problem eller lokalpolitisk handlingsrom? Strategiske regioner i spenningsfeltet mellom demokratisk styring og effektivitet Forskningsprosjekt samarbeid mellom Nordlandsforskning

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret, sak 203/16,

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret, sak 203/16, PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret, sak 203/16, 24.11.16. 1 Om forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget er i henhold til kommuneloven 77 ansvarlig for at det utføres

Detaljer

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

LISTER BYGGESAKSTILSYN

LISTER BYGGESAKSTILSYN Årsrapport for i saker etter plan og bygningsloven 2012 LISTER BYGGESAKSTILSYN 15. januar 2013 Farsund Flekkefjord Hægebostad Kvinesdal Lyngdal Sirdal 1 Innhold 2 Innledning... 2 3 Rapportering til DiBk....

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Sandnes kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Vedtatt av bystyret

Sandnes kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Vedtatt av bystyret Sandnes kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015 Vedtatt av bystyret INNHOLDSLISTE 1. Innledning 3 1.1 Framgangsmåte 3 2. Områder for gjennomføring av forvaltningsrevisjon 3 2.1 Kommunens virksomhet

Detaljer

Endelig rapport etter tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet

Endelig rapport etter tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet Løten kommune Pb 113 2341 Løten Vår dato Vår referanse 30.09.2015 2015/2291 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Stine Peterson, 62 55 14 25 610 --- Endelig rapport etter tilsyn med

Detaljer

Kapittel 10. Krav til foretakenes system

Kapittel 10. Krav til foretakenes system Kapittel 10. Krav til foretakenes system Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 10.07.2015 Kapittel 10. Krav til foretakenes system Innledning Alle foretak som søker om godkjenning for ansvarsrett

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Seksjon for internkontroll - Overføring fra Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap til Byrådsleders avdeling

Seksjon for internkontroll - Overføring fra Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap til Byrådsleders avdeling Byrådssak 1316 /16 Seksjon for internkontroll - Overføring fra Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap til Byrådsleders avdeling INKV ESARK-0305-201628760-1 Hva saken gjelder: Byrådet skal sørge

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT?

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT? Konteksten for forsøkene Våren 2012 startet styret i NOKUT diskusjoner om utvikling av evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. Evalueringene

Detaljer

OPPVEKSTKONTORET. Presentasjon for KFB. 17.september Foto: Carl-Erik Eriksson

OPPVEKSTKONTORET. Presentasjon for KFB. 17.september Foto: Carl-Erik Eriksson OPPVEKSTKONTORET Presentasjon for KFB 17.september 2015 Foto: Carl-Erik Eriksson Barnehageeier Barnehagelovens 7: «Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk» Oppvekstkontoret

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 28. oktober 2015 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør finans og økonomi Handlingsplan med tiltak for lukking av avvik ved gjennomføring av

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kommunens virkemidler for å påse etterlevelse av kravene i barnehageloven jf. barnehageloven 8. Berg 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Tema og formål med tilsynet... 3 Gjennomføring

Detaljer

HORNINDAL KOMMUNE. Tilsynsplan. Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova. Hornindal kommune 2011

HORNINDAL KOMMUNE. Tilsynsplan. Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova. Hornindal kommune 2011 HORNINDAL KOMMUNE Tilsynsplan Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova Hornindal kommune 2011 Vedteken av Utviklingsutvalet den 16. mars 2011 Sak: 020/11 Arkivsak: 11/207-1 01.03.2011 Innhald:

Detaljer

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet Elisabeth Backe-Hansen NOVA Lytterveiledning Jeg kommer til å reise en del utfordringer, som er like relevante for evalueringer av andre velferdsområder

Detaljer

KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN FOR TYSFJORD KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN FOR TYSFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN 2016 2019 FOR TYSFJORD KOMMUNE TYSFJORD KOMMUNE Innholdsfortegnelse Plan for forvaltningsrevisjon for Tysfjord kommune for perioden 2016 2019...

Detaljer

Veileder. Plikt til kommunal internkontroll. introduksjonsloven

Veileder. Plikt til kommunal internkontroll. introduksjonsloven Veileder Plikt til kommunal internkontroll med ordningene i introduksjonsloven Plikt til kommunal internkontroll med ordningene i introduksjonsloven Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring

Detaljer

Høring NOU 2016:4 Ny kommunelov

Høring NOU 2016:4 Ny kommunelov Høring NOU 2016:4 Ny kommunelov Høringsuttalelse fra kontrollutvalgssekretariatene: Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS -TEMARK Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud KUBIS Indre Østfold kontrollutvalgssekretariat

Detaljer

PLAN FOR TILSYN ETTER LOV OM BARNEHAGER BALSFJORD KOMMUNE

PLAN FOR TILSYN ETTER LOV OM BARNEHAGER BALSFJORD KOMMUNE PLAN FOR TILSYN ETTER LOV OM BARNEHAGER BALSFJORD KOMMUNE 2014-2018 Revidert august 2014 PLAN FOR TILSYN ETTER LOV OM BARNEHAGER BALSFJORD KOMMUNE Kommunen som tilsynsmyndighet Kommunestyret har det øverste

Detaljer

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis SAMMENDRAG Evalueringen av «KS FoU-prosjekt nr. 124005: Utskrivningsklare pasienter endrer praksis seg?» på oppdrag for KS, er gjennomført av Rambøll Management Consulting (Rambøll), med SALUS Consulting

Detaljer

STRATEGI FOR TILSYN BYGGESAK , rev. 2016

STRATEGI FOR TILSYN BYGGESAK , rev. 2016 STRATEGI FOR TILSYN BYGGESAK 2015-2019, rev. 2016 Innhold: 1 Overordnede mål 2 Varighet 3 Organisering, rutiner og samarbeid 4 Finansiering 5 Definisjoner 6 Innsatsområder 7 Prioritering av byggesaker

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE 2013 2016 LEBESBY KOMMUNE 1 Innholdsfortegnelse 2 1 Innledning Dette dokumentet viser hovedresultatene fra overordnet analyse av Lebesby

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Plan for forvaltningsrevisjon 2016-2020 Karmøy kommune Juni 2016 www.kpmg.no Forord Kontrollutvalget har i møte den 25.11.2015 valgt KPMG til å utarbeide plan for forvaltningsrevisjon i Karmøy kommune.

Detaljer

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Hva er miljørettet helsevern? Hvorfor behov for å systematisere arbeidsoppgavene? Stor

Detaljer

Dosent Ingun Sletnes Egenkontrollen (Internt tilsyn og kontroll og revisjon)

Dosent Ingun Sletnes Egenkontrollen (Internt tilsyn og kontroll og revisjon) Dosent Ingun Sletnes Egenkontrollen (Internt tilsyn og kontroll og revisjon) 21. februar 2017 1 Begrepet egenkontroll? Hvorfor egenkontroll? Hva menes med egenkontrollbegrepet? Kommunene viktige leverandører

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer