Interkommunalt tilsyn?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Interkommunalt tilsyn?"

Transkript

1 NF-rapport nr. 5/2012 Interkommunalt tilsyn? En utredning om etterlevelse og regionalisering av kommunale tilsynsoppgaver i Salten Arild Gjertsen Gunn Elin Fedreheim 10 5

2 INTERKOMMUNALT TILSYN? En utredning om etterlevelse og regionalisering av kommunale tilsynsoppgaver i Salten av Arild Gjertsen Gunn Elin Fedreheim NF-rapport nr. 5/2012 ISBN-nr.: ISSN-nr.:

3 REFERANSESIDE Tittel Interkommunalt tilsyn? En utredning om etterlevelse og regionalisering av kommunale tilsynsoppgaver i Salten P.b. 1490, 8049 Bodø Tlf.: /Telefaks: Rapporten kan også bestilles via Offentlig tilgjengelig: Ja ISBN nr Ant. sider og bilag: 64 NF-rapport nr.: 5/2012 ISSN Dato: Mai 2012 Forfattere Arild Gjertsen Gunn Elin Fedreheim Prosjekt 1303 Sammendrag Utredningen gir innsikt i hvordan, og i hvilken grad, tildelegerte tilsynsoppgaver gjennomføres i Salten-kommunene. Videre gis det en vurdering av muligheter og begrensninger i hvorvidt (deler av) disse oppgavene kan utføres interkommunalt, og om dette er ønskelig i kommunene. Prosjektansvarlig (sign): Arild Gjertsen Forskningsleder: Grete Hovelsrud Oppdragsgiver Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Oppdragsgivers referanse Katalin Nagy Emneord Tilsyn Kommuner Interkommunalt samarbeid Keywords Inspection Supervision Municipalities Inter-local cooperation Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Nordlandsforskning Salgspris NOK 100,- Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyright rettigheter.

4 FORORD Denne studien av etterlevelse og regionalisering av kommunale tilsynsoppgaver i Salten er utført på oppdrag fra Helse- og miljøtilsyn Salten IKS (HMTS). En kontrakt mellom Nordlandsforskning og HMTS har ligget til grunn for arbeidet. Kontrakten bygger på en anbudsforespørsel fra HMTS, en prosjektbeskrivelse utarbeidet av Nordlandsforskning, samt forhandlingsmøter mellom Nordlandsforskning og HMTS. Prosjektet har hatt tilgang til en referansegruppe bestående av representanter fra regionens kommuner og interkommunale samarbeid. Rapportens avsluttende vurderinger står imidlertid Nordlandsforskning alene ansvarlig for. Vi vil takke alle informanter som har bidratt med data til studien, og til referansegruppen og Katalin Nagy ved Helse- og miljøtilsyn Salten for innspill underveis. Bodø, mai

5 INNHOLD FORORD... 1 FIGUR- OG TABELLOVERSIKT... 3 SAMMENDRAG... 4 SUMMARY INNLEDNING OPPDRAGET OG TILBUDET KOMMUNALT TILSYNSANSVAR OG REGIONALISERING PROBLEMSTILLINGENE Etterlevelse Regionalisering av tilsynsoppgaver: muligheter og ønskelighet Betalingsvillighet Avgrensninger DATA OG METODE TILSYNSFELTET HVA ER TILSYN? OVERSIKT OVER LOVER OG FORSKRIFTER Kommunenes tilsynsplikt innenfor Plan- og bygningsloven Kommunenes tilsynsplikt innenfor Forurensningsloven Oversikt over kommunenes tilsynsplikt generelt SALTENKOMMUNENES VURDERING AV TILSYNSFELTET OPPMERKSOMHET MOT TILSYNSFELTET Tilsyn etter Plan- og bygningsloven Tilsyn etter forurensningsloven KOMPETANSE ELLER KAPASITET? TILSYN OG INTERKOMMUNALE LØSNINGER BEHOV FOR INTERKOMMUNAL LØSNING? Et rettsikkerhetsargument? Et effektivitetsargument? Læring og utvikling? Et større spørsmål om legitimitet? En samlet vurdering VEDLEGG REFERANSER

6 FIGUR- OG TABELLOVERSIKT Figur 1: Illustrasjon av forholdet mellom regulator, tilsyn og utfører (basert på Ødegård and Askim 2010: 11) Figur 2: Oversikt over kommunenes tilsynsplikter Tabell 1: Gjennomførte tilsyn etter PBL (utvalg) 2011, etter kommune (Salten). Kilde: KOSTRA

7 SAMMENDRAG Rapporten fokuserer på tre overordnede spørsmål; hvordan Helse- og miljøtilsynets eierkommuner etterlever pålagte tilsynsoppgaver, hvordan kommunene vurderer muligheten og ønskeligheten av en regionalisering av tilsynsoppgaver, og muligheten for en finansiering av en slik regionalisering. Analysen baserer seg i hovedsak på kvalitative intervjudata. Det har vært gjort datainnsamling i samtlige av Salten Helse- og miljøtilsyns eierkommuner, med unntak av Røst kommune. Informantene er primært fra administrativt nivå i kommunene (rådmann og teknisk sjef, eller tilsvarende). Kommunenes vurdering Det generelle bildet fra intervjuer med kommunenes representanter er at tilsynsfeltet ikke har høy prioritet, selv om det er mulig å spore visse variasjoner på ulike sektorer. Tilsynspraksisen framstår generelt heller ikke som preget av systematikk. I spørsmål knyttet til organiseringen av tilsynsarbeidet framgår det også at kommunene ikke foretar et klart skille mellom det som kan betraktes som internkontrollrutiner og tilsyn med eksterne aktører. Det er åpenbart slik at flere kommuner ser dette i sammenheng, og det påpekes av enkelte at økte (statlige) krav til egenkontroll bidrar til å strukturere tilsynsoppgaver også med eksterne aktører. En generell erkjennelse synes likevel å være at man ikke har et helhetlig system for å ivareta tilsynsansvaret. Konsekvensen av dette ser ut til å være at tilsynsaktiviteten langt på vei ikke agendasettes. I den grad tilsyn gjennomføres ser det også ut til at den i stor grad er ad. hoc.-preget, ofte i større grad enn kommunene selv er komfortable med. Man har i liten grad hatt en diskusjon om prioritering av ulike tilsynsfelt; og det gis heller ikke inntrykk av at det lokalpolitiske nivået adresseres fra kommuneadministrasjonenes side i en diskusjon om slike prioriteringer. Kommunene har gjennomgående heller ingen klare mål på hvor store ressurser som allokeres til tilsynsoppgaver. Når tilsynsaktivitet initieres ser det ofte ut til at det skjer etter innspill og tips knyttet til spesifikke og konkrete saker, ikke planmessig, som et ledd i en stikkprøvemetodikk eller etter strategiske vurderinger. Tilsyn iverksettes «når ting skjer». I den grad man foretar prioriteringer av ulike former for tilsyn, er det «alvorlighetsgrad» som definerer dette. Rommet for skjønnsmessige vurderinger i 4

8 hva som definerer alvorlighetsgrad er åpenbart stort. Og på generelt grunnlag kan det være god grunn til å sette spørsmålstegn ved i hvilken grad tilsynsinstituttets funksjon som forebyggende aktivitet oppfylles. Hvis tilsyn aktiviseres etter «det smeller» er det jo i prinsippet for sent, selv om det kan være starten på forebygging for framtida. Spørsmålet er om det vil være mulig å ta vare på og videreformidle en slik forebyggende effekt, uten at denne er forankret i strategiske vurderinger, planmessighet og prioriteringer. For Salten-kommunenes vedkommende ser en slik forankring ut til å være svak. Vi har imidlertid ikke holdepunkter for å påstå at denne situasjonen er vesentlig annerledes i det øvrige kommune-norge. Det bør likevel nevnes at i den grad det ligger strategiske elementer til grunn for tilsynsaktivitet i Salten-kommunene, ser det ut til at dette først og fremst gjelder tilsyn som gjennomføres etter Plan- og bygningsloven. Selv om det kan være varierende i hvilken grad slike strategier er formulert, må dette trolig sees i sammenheng med at det er stilt eksplisitte krav til dette i loven. Variasjonene er imidlertid åpenbare mellom kommuner. Strategier og planer for tilsyn etter forurensningsloven ser ut til å være fraværende, og tilsynsaktiviteten er lav. Enkelte peker på at det finnes konkrete saker som følges opp der det er påvist forurensning etter forurensningsloven her gis det pålegg og eventuelt bøter. Det hevdes at dette kan betraktes som en form for tilsyn som avdekker konkret forurensning. Tilbakemeldingen fra våre informanter indikerer ikke at svak kompetanse oppleves som den mest relevante forklaringen på denne situasjonen. I og med at fokus på tilsyn og internkontroll har økt de senere årene, opplever kommunene at utviklingen i kompetanse og bevissthet også er generelt økende. Enkelte påpeker at man er i en læringsprosess og at kommuneorganisasjonen setter sterkere fokus på dette. Hovedforklaringen på hvorfor tilsynsfeltet ikke er mer synlig i kommunene er dermed nokså entydig kommunene imellom dette handler om manglende ressurser og manglende kapasitet i kommuneorganisasjonen. Dette gjenfinnes i alle kommuner, også de større. Delvis er dette et spørsmål for noen om å få rekruttert inn kompetansearbeidskraft. Samtidig er dette noe som må sees i sammenheng med opplevelsen av en stram kommuneøkonomi. I en slik situasjon taper tilsynsoppgavene i den kommunale prioriteringskampen. Det lokalpolitiske blikket er i stor grad rettet annensteds hen; ikke minst refereres det til at ressurskrevende arbeid knyttet til implementering av statlige reformer krever forrang. 5

9 Når det gjelder ønskeligheten av å interkommunalisere tilsynsfunksjoner, har kommunene sprikende oppfatninger om dette. Vårt inntrykk er heller ikke at dette er et spørsmål som har stått høyt på kommunenes agenda så langt. Kommunenes vurdering av dette varierer fra å betraktes som en «utidig» problemstilling, til at regionaliserte tilsynsfunksjoner betraktes som nødvendig for å få en dynamikk og en utvikling i tilsynsarbeidet. Selv de av våre informanter som signaliserer størst grad av positiv oppslutning om interkommunale løsninger på tilsynsfeltet hevder at dette i prinsippet ikke burde vært nødvendig hvis kommunene selv hadde bevilget de nødvendige ressursene. Det knytter seg en grunnleggende skepsis til interkommunale løsninger ut fra en vurdering av at kommunene uansett vil måtte involveres i tilsynsarbeidet. Dermed er det også tvil knyttet til eventuelle effektivitetsgevinster av å regionalisere tilsyn, og hvorvidt det vil representere en avlastning for kommuneorganisasjonen. Samtidig synes det åpenbart at kommunene har et tvisyn på dette; avlastning er jo ingen reell problemstilling hvis tilsynsaktiviteten er ikke-eksisterende eller svært lav. Men man er generelt skeptisk til at interkommunale løsninger i denne sammenhengen vil bidra til økte transaksjonskostnader ved at tilsynsfører befinner seg eksternt/utenfor kommuneorganisasjonen. Eksterne tilsynsførere vil ikke ha kjennskap til den lokale konteksten, og dette vil med nødvendighet medføre at kommuneorganisasjonen også vil involveres i arbeidet uansett, hevder flere. En forutsetning for at HMTS eventuelt skal forestå flere tilsynsoppgaver må derfor uansett være at selskapet også selv tar ansvaret for saksbehandlingen i etterkant av tilsyn, ikke kommunen. HMTS sin eventuelle rolle i en utvidet tilsynsportefølje forutsettes å være planmessig styrt og i nær dialog med kommunen, særlig når det gjelder å velge ut tilsynsobjekter. Regionalisering er likevel et argument for enkelte til å øke kvaliteten på tilsynsarbeidet. Regionalisering antas også å kunne bidra positivt til en bedre kontinuitet i tilsynsarbeidet. En annen mulig positiv effekt vil kunne være potensialet for standardisering av tilsynsaktiviteten på tvers av kommunegrenser. Kommunene har riktignok ikke klare oppfatninger om at denne er svært ulik, men det ligger en mulighet for læring her som et interkommunalt samarbeid kan bidra positivt til. Habilitetsspørsmålet at kommunen som tilsynsfører i visse tilfeller kan stå tilsynsobjektene for nært oppleves prinsipielt som viktig i forhold til det å drive tilsyn; uavhengighet og avstand til tilsynsobjektene er et viktig argument for å regionalisere slike oppgaver. Det er imidlertid lite som indikerer at dette i praksis representerer et opplevd problem i Salten-kommunene. 6

10 I en eventuell framtidig regionalisering av tilsynsoppgaver gis det uttrykk for at nettopp PBL og Forurensningsloven er relevante områder for et interkommunalt samarbeid, men det er åpenbart at det særlig er tilsyn etter Forurensningsloven som er best egnet. Samtidig er det slik at en interkommunal løsning for tilsynsoppgaver ikke kan sees isolert fra en generell diskusjon om interkommunalt samarbeid i Salten. Det ligger en tydelig brytning som i hovedsak går mellom Bodø og de øvrige kommunene her. Flere informanter referer også til en politisk uvilje mot etablering av nye IKSer. Samtidig synes det åpenbart at de eksisterende samarbeidsstrukturene er robuste. Således framstår en utvidelse av mandat og oppgaver til eksisterende selskaper som en langt mer farbar vei enn å etablere nye organisatoriske rammer for det interkommunale samarbeidet. Når det gjelder betalingsvilligheten ved å utvide det interkommunale samarbeidet mot tilsynsoppgaver, indikerer kommunene generelt at denne er lav. Finansiering av en regionalisert tilsynsordning kan tenkes gjort gjennom gebyrer, eventuelt med gebyr ved overtredelser (PBL). Enkelte påpeker riktignok at det ikke nødvendigvis er de store beløpene som går fra kommunen til HMTS slik situasjonen er i dag; disse bør kunne økes. Men utfordringen ligger på politikernes bord; i den generelle prioriteringskampen er det altså ikke tilsynsoppgaver som er vinneren. Enkelte peker på man burde vurdere finansiering av en eventuell utvidet interkommunal tilsynsfunksjon med utgangspunkt i overskuddet i andre interkommunale selskaper (IRIS). HMTS må komme opp med konkrete forslag til finansieringsordninger. Nordlandsforsknings vurdering Ut fra rettsikkerhetsbetraktninger er det vår vurdering at en interkommunal løsning vil være et godt utgangspunkt for å ivareta uavhengighets- og habilitetsspørsmål på en god måte. Det er likevel et spørsmål om hvor mye man eventuelt mister ved større avstand mellom tilsynsfører og tilsynsobjekt. Nærhet og lokal kontekstkunnskap skal ikke underkjennes. Men dette er i så fall et spørsmål som berører den operasjonelle effektiviteten i gjennomføring av tilsyn, og er i mindre grad et spørsmål om rettssikkerhetsprinsipper. Gitt at en interkommunal løsning av kommunenes tilsynsansvar bidrar til et økt volum i tilsynsaktiviteten, framstår dette umiddelbart som et godt argument for å implementere en slik løsning; kanskje særlig på tilsyn hjemlet i forurensnings- 7

11 loven/-forskriften. Det skal sannsynligvis liten ressursinnsats til for å øke den relative andelen av slike tilsyn markant. På den annen side: slike ressurser må komme et sted fra, og dette er i dagens situasjon åpenbart fra kommunene selv. Hvis viljen til å bidra med økte ressurser til en mer omfattende tilsynsaktivitet er til stede, er neppe en interkommunal løsning i seg selv noe som vil øke volumet på tilsynsaktiviteten. I så tilfelle vil den enkelte kommune kunne håndtere en slik volumøkning innenfor rammene av kommuneorganisasjonen. Stordriftsargumentet blir dermed neppe et vektig argument. Stordriftsfordeler handler om muligheten til å redusere kostnader men i et tilfelle med lav tilsynsaktivitet, og dertil lave kostnader, innebærer en interkommunalisering av disse oppgavene økte kostnader for kommunene. Skal tilsynsvolumet opp, øker åpenbart også kostnadene. Interkommunale løsninger muliggjør imidlertid kompetansesamling og profesjonalisering av fagfelt og tjenesteproduksjon. Etter vår oppfatning framstår dette som et viktigere argument for å velge en slik samarbeidsløsning på tilsynsfeltet, særlig når det gjelder den mer spesifikke tilsynsfaglige kompetansen når det gjelder metoder og prosesskunnskap på det å gjennomføre tilsyn. Her er vi av den oppfatning at en interkommunal løsning kan bidra positivt. HMTS framstår i så måte som et naturlig forankringspunkt av et slikt samarbeid. Likevel synes det å være et poeng i flere av informantenes påpekning av at en regional tilsynsfører uansett vil måtte forholde seg til kommuneorganisasjonene, nettopp for å kunne være i inngrep med de lokale aktørene og prosessene som krever tilsynets oppmerksomhet. Ut over dette er det imidlertid vanskelig å se for seg at en interkommunalisering av tilsynsfunksjoner skulle ha noen større betydning for kommuneorganisasjonene. Faren for en eventuell forvitring i kommunale stillinger, eller at kommunene oppleves «å tømmes for funksjoner», er neppe dramatisk. Årsaken er den samme; på tilsynsfeltet er det forholdsvis lite man kan frykte å miste, slik dagens bilde i Salten-kommunene ser ut i alle fall når man ser på forurensningsfeltet. Det som etter vår oppfatning også framstår som et vektig argument for å vurdere en interkommunal løsning av de kommunale tilsynsoppgavene, er knyttet til den betydningen som en slik organisering kan ha for læring. En interkommunal løsning kan representere en møteplass for kommunene hvor man både kan lære av hverandres praksis, og av andre aktører som er relevante i tilsynsfeltet. Trolig og forhåpentligvis vil en slik arena kunne bidra til både økt kvalitet i tilsynsutøvelsen, sterkere bevissthet om tilsynsinstituttets betydning, og på sikt et 8

12 større volum på tilsynsaktiviteten. Dette innebærer også at man kan se for seg en interkommunal orientering av kommunale tilsynsoppgaver i flere trinn. Starten på en slik prosess forutsetter ikke nødvendigvis en «outsourcing» av slike oppgaver i første omgang. Dette forutsetter imidlertid at kommunene ser både nytten i, og betydningen av, en velfungerende tilsynsmyndighet. Å iverksette en prosess med sikte på læring og utvidelse av en slik forståelse vil vi anta kan være fruktbart innenfor en interkommunal ramme. På denne måten kan man kanskje starte med mindre skritt, uten at det i for stor grad utfordrer kommunenes manglende entusiasme hva betalingsvillighet angår. 9

13 SUMMARY This report focuses on how the municipalities of the Salten-region in Norway conform to their delegated authority as inspection- and supervisory bodies, especially regarding the tasks specified in the the Planning and Building Act and the Pollution Control Act. Furthermore, the possibility of regionalizing the operative responsibility for effectuating this authority is discussed. Findings and conclusions are based on qualitative interview data from 10 municipalities, comprising a total of 20 informants representing the municipalities administrative/managerial level. A general conclusion is that the statutory tasks assigned to the municipalities are not given high priority, although there are some variations between tasks. Especially the exercising of authority founded on the Pollution Control Act seems to be lacking in priority. The practice of inspection and supervisory tasks exhibits generally less than methodical and planned implementation, and there is hardly any unified policy or system for the follow-up of such tasks. Consequently, issues of inspection- and supervision responsibilities are rarely put on the agenda, and when such tasks are performed, they tend to have a flavor of arbitrariness. The explanation for the lack of attention afforded inspection- and supervisory tasks does not primarily seem to be found in a lack of administrative/technical competence, although some municipalities question their skills pertaining to the methodological aspects of implementing inspection and supervision. The main reason why the field of inspection and supervision does not gain more attention is, by the municipalities themselves, squarely put on a lack of resources and administrative capacity. The municipalities have differing views on the need and desirability of regionalizing inspection- and supervision tasks. Nor is this an issue that has been put on the agenda locally. Views range from regionalization being labelled as untimely to being viewed as necessary for being able to develop the municipality s role as an inspection- and supervisory body. The willingness to contribute financially to the establishment of a regional entity performing such tasks, are generally low, however. Again, municipalities point to the challenge of tight budgets and a lack of resources. 10

14 There are nevertheless several arguments in favour of adopting a regional organisation in exercising the inspection- and supervision authority. On a more principal level, one could argue that increasing the distance between inspection authority and the object of inspection and thus avoiding possible issues pertaining to the independence of the inspection authority is a desirable effect of regionalization. Furthermore, a regionalised organisation may contribute to professionalising the issues of inspection and control, particularly as regards the methods and processes of implementing inspection and supervision. Additionally, thinking in terms of a regionalized solution offers an opportunity to create an arena for learning across municipal borders. Possibly and probably this would contribute to quality in the performance of inspection and supervision, increased awareness of the importance of such tasks, and, subsequently, an increase in the volume of activity. Nevertheless, this presupposes that the involved municipalities acknowledge the usefulness, and importance of, a wellfunctioning local/regional inspection- and supervisory authority. 11

15 1. INNLEDNING 1.1 OPPDRAGET OG TILBUDET Helse- og miljøtilsyn Salten (HMTS) har ønsket en utredning om muligheter og barrierer knyttet til en interkommunal organisering av kommunale tilsynsoppgaver. Hovedfokuset vil være å se på tilsynsoppgaver som er delegert kommunene hovedsakelig gjennom forurensningsloven med forskrifter, samt plan- og bygningsloven. Utredningen skal gi innsikt i hvordan, og i hvilken grad, slike tilsynsoppgaver faktisk gjennomføres i Helse- og miljøtilsynets 11 eierkommuner 1 i dag. Videre skal det gis en vurdering av hvorvidt (deler av) disse oppgavene kan utføres interkommunalt, og om dette er ønskelig i kommunene. 1.2 KOMMUNALT TILSYNSANSVAR OG REGIONALISERING Kommunenes tilsynsplikt kan deles inn i overvåking/kontroll og vedtaksmyndighet (rett/plikt til bl.a. å sanksjonere). Plikten er stort sett pålagt kommunestyret som så delegerer hele, eller deler av ansvaret til kommunale stillinger (eks. kommunelegen) eller private aktører. Tilsyn framstår imidlertid ikke som et klart definert begrep verken i forvaltningen eller i litteraturen (Helgøy og Serigstad 2004). I praksis benyttes tilsyn og kontroll som synonyme begreper. I NOU 2004:17 erkjennes dette problemet og de forsøker der å foreta en begrepsavklaring. Kontroll blir å anse som et middel for å sikre at offentlige institusjoner tar hensyn til bestemte verdier (ibid. s. 37). Tilsyn blir definert som en form for kontrollmekanisme som bør holdes atskilt fra veiledningsaktiviteter og informasjonsoppgaver. I kommunene handler tilsyn om at kommunenes virksomhet er i tråd med lover og forskrifter. Den mest brukte formen for systematisk tilsyn er systemrevisjon, mens stikkprøver og lignende betegnes som verifikasjon. Rent prinsipielt kan man hevde at fordelene ved et regionalt samarbeid om tilsynsoppgaver knytter seg til både kompetansemessige, kostnadsmessige og lokaldemokratiske effekter. En regionalisering kan innebære en styrket kyndighet og erfaring i tilsynsutøvelsen; kanskje særlig for små kommuner med begrensede 1 Værøy, Røst, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold, Hamarøy, Steigen og Bodø. 12

16 muligheter for å rekruttere adekvat kompetanse. Samtidig kan det være budsjettmessige begrensninger knyttet til å gjennomføre pålagte oppgaver. Samarbeid kan i denne sammenhengen bidra til en mer effektiv administrering og gjennomføring av tilsynsoppgavene. Videre kan det tenkes at kommunene i felleskap lettere kan oppnå ordninger med selvfinansierende tilsyn og rettigheter i forhold til tvangsmulkt. I tillegg kan en regionalisering av tilsynsoppgaver ha positive effekter i et habilitetsperspektiv; det skapes større avstand mellom tilsynsfører og tilsynsobjektene. En regionalisering kan også bidra til en mer ensartet skjønnsutøvelse i forhold til tilsynet enn dersom den enkelte kommune er tilsynsfører. Likevel kan det skape utfordringer å foreta en slik regionalisering. Nærhet mellom tilsynsfører og tilsynsobjekt kan riktig nok representere et problem i den grad det stilles spørsmålstegn ved tilsynsførers habilitet; men nærhet kan også innebære spesifikk og viktig lokalkunnskap som interkommunale tilsynsmyndigheter ikke nødvendigvis har. En regionalisering kan også oppfattes å underminere faglige stillinger dersom arbeidsoppgavene flyttes ut, og at man dermed kan miste kompetanse som det uansett også i andre sammenhenger enn tilsynsoppgaver er behov for. En tidligere forprosjektstudie knyttet til regionalisering av tilsynsoppgaver i Salten (Bay-Larsen og Lien 2005) dokumenterte at kommunene gir en generell tilslutning til interkommunalt samarbeid om tilsynsoppgaver. Begrensede lokale ressurser i form av penger og kvalifisert personell, gjør nettopp at det kan oppleves hensiktsmessig å gå sammen om å løse mange av disse oppgavene. Det ble samtidig understreket at et slikt samarbeid må innebære en vinn-vinn-situasjon for alle involverte parter. En del kommuner var for eksempel skeptisk til å gi fra seg arbeidsoppgaver og arbeidsplasser, mens andre var skeptiske til å gi fra seg selve tilsynsmyndigheten selv om overvåkning og kontroll allerede var tatt hånd om av andre. I forprosjektstudien påpekes det imidlertid at det er en utfordring å framskaffe en samlet oversikt over graden av etterlevelse av pålagte tilsynsoppgaver i kommunene. Kommunene rapporterer selv en stor grad av etterlevelse. Fylkesvise rapporter fra ulike statlige tilsynsrapporter (systemrevisjon) viser imidlertid at kommunene ikke alltid foretar de tilsynsoppgavene de er pålagt. Det har bl.a. blitt avdekket manglende systemer for internkontroll innenfor miljørettet helsevern i skoler og barnehager og innenfor samfunnsmedisinske oppgaver med vekt på miljørettet helsevern. Det er også avdekket manglende kommunal godkjenning av 13

17 vannforsyningsanlegg (Fylkesmannen i Nordland 1999 a, b,c; 2002; 2004 a, b). Ut fra dette setter rapporten spørsmålstegn ved reliabiliteten i kommunenes svar, og at man bør være forsiktige med å konkludere med at disse svarene er gyldige. Dette peker igjen på metodiske utfordringer når det gjelder innsamling av data; det er mulig at rapporteringen av et eventuelt mislighold av tilsynsoppgaver vil være større hvis datainnsamlingen i større grad er anonymisert for eksempel i form av en spørreskjemaundersøkelse. Samtidig settes det spørsmålstegn ved om intervjuobjektene har oversikt over alle kommunens tilsynsoppgaver, også fordi det kan være slik at enkelte tilsynsoppgaver har større fokus og prioritet enn andre. 1.3 PROBLEMSTILLINGENE Utredningen fokuserer på tre overordnede spørsmål; hvordan Helse- og miljøtilsynets eierkommuner etterlever pålagte tilsynsoppgaver, hvordan kommunene vurderer muligheten og ønskeligheten av en regionalisering av tilsynsoppgaver, og muligheten for en finansiering av en slik regionalisering Etterlevelse Som nevnt ovenfor har vi begrensede kunnskaper om den faktiske etterlevelsen av pålagte tilsynsoppgaver i kommunesektoren. Det er også metodologiske utfordringer knyttet til å måle graden av etterlevelse og å samle reliable data om dette. Vi mener at utredningen bør etablere et sammenligningsgrunnlag som Helse- og miljøtilsynets eierkommuner kan vurderes ut fra. Dette vil enklest kunne gjøres gjennom å samle inn spørreskjemadata fra et nasjonalt representativt utvalg av kommuner, eventuelt fra samtlige Nordlandskommuner (i tillegg til Helse- og miljøtilsynets 11 eierkommuner). I den grad manglende oppfølging av tilsynsansvar representerer et problem, kan dette ha ulike årsaker. Et viktig element i utredningen vil etter vår oppfatning være å identifisere hva slike barrierer eventuelt består i. Vi foreslår her at utredningen retter sin oppmerksomhet både mot kompetansemessige og kapasitetsmessige forhold. Opplever kommunene at de besitter adekvat kompetanse for å ivareta tilsynsoppgavene? Allokerer kommunene tilstrekkelige ressurser til arbeidet med å føre tilsyn? Grunnlaget for en vurdering av dette vil i hovedsak basere seg på intervjudata og dokumentanalyser. 14

18 Den administrative oppfølgingen av tilsynsansvar lever, som andre kommunale oppgaver, ikke i et politisk vakuum. Utredningen bør derfor se kommunenes aktivitet i sammenheng med den politiske oppmerksomheten som vies tilsynsansvaret. I hvilken grad eksisterer det en politisk bevissthet omkring betydningen av ansvaret? Er det mulig å identifisere en sammenheng mellom graden av politisk bevissthet og etterlevelse av tilsynsansvaret? Regionalisering av tilsynsoppgaver: muligheter og ønskelighet Utredningen bør dokumentere de 11 eierkommunenes vurderinger av både ønskeligheten av å regionalisere tilsynsoppgaver, og hvilke utfordringer og muligheter dette representerer. Utredningen bør her sette fokus på hvordan ulike tilsynsoppgaver vurderes. Er det noen former for tilsyn som peker seg ut som mer formålstjenlig å regionalisere enn andre? Primær datakilde vil være intervjudata. Som nevnt foran vil en potensielt viktig motivasjonsfaktor for en regionalisering av tilsynsoppgaver være knyttet til spørsmålet om en effektiv håndtering av habilitetsutfordringer. Utredningen bør sette søkelyset på hvorvidt dette faktisk representerer en drivkraft for å tenke regionalisert tilsynsansvar. Analysen vil basere seg på intervjudata. Likeledes reiser utredningen spørsmålet om en regionalisering av tilsynsoppgaver representerer en fare for forvitring i kommuneorganisasjonene. I hvilken grad oppleves spørsmålet om regionalisering som en trussel i den forstand at kommunale stillinger fjernes eller reduseres? Vil en regionalisering medføre kompetansetap i kommuneorganisasjonen? Også her vil intervjudata representere det viktigste datatilfanget Betalingsvillighet Et annet viktig spørsmål vil være knyttet til kommunenes betalingsvillighet for en regionalisering av tilsynsoppgaver. I den grad tilsynsoppgaver er selvfinansierende, er dette mindre problematisk. I andre tilfeller vil det måtte forutsettes at kommunene kjøper tilsynsoppgaver fra en regional instans som eksempelvis Salten helse- og miljøtilsyn. Trolig vil kommunenes betalingsvillighet være knyttet til den effektiviseringsgevinsten som en regionalisering av tilsynsansvaret eventuelt kan forventes å ha. Analysen av dette vil kunne baseres på både kvalitative intervjudata og surveydata. 15

19 1.3.4 Avgrensninger Helse- og miljøtilsyn Salten ønsker et fokus på kommunale tilsynsoppgaver hjemlet i hhv. forurensningsloven og plan- og bygningsloven. For tilsynsoppgaver med utgangspunkt i Forurensningsloven vil dette være knyttet til mindre avløpsrenseanlegg, støy, luftforurensning, forsøpling og landbruk. For Plan- og bygningsloven nevnes krav om avfallsplan som et sentralt element. Ut fra HMTS portefølje framstår dette som naturlige avgrensninger i forhold til utredningens fokus. Videre har denne undersøkelsen fokusert på å beskrive dagens situasjon med tanke på kommunenes tilsynsplikt, og har ikke hatt fokus på å vurdere om det tilsynet som utføres er godt nok. 1.4 DATA OG METODE Analysen baserer seg i hovedsak på kvalitative intervjudata. Det har vært gjort datainnsamling i samtlige av Salten Helse- og miljøtilsyns eierkommuner, med unntak av Røst kommune. Informantene er primært fra administrativt nivå i kommunene (rådmann og teknisk sjef, eller tilsvarende). Det totale tilfanget av informanter omfatter 20 personer. Intervjuene er gjennomført som dybdeintervjuer «ansikt til ansikt», med unntak av ett intervju som er gjennomført pr. telefon. Som nevnt innledningsvis, er det knyttet forskningsmetodiske utfordringer til å måle i hvilken grad kommunene etterlever det tilsynsansvaret de er pålagt. Selv om dette er en problemstilling som åpenbart vil måtte berøres i intervjuene, gir slike data kun en begrenset mulighet for å sammenligne kommuner internt i regionen. Utredningen ville etter vår oppfatning kunne gitt et mer komplett bilde av situasjonen i Salten Helse- og miljøtilsyns eierkommuner hvis det hadde blitt etablert et bredere sammenligningsgrunnlag gjennom en surveyundersøkelse til et utvalg av kommuner utenfor også Salten. Oppdragsgiver har imidlertid ikke ønsket dette. 16

20 2. TILSYNSFELTET 2.1 HVA ER TILSYN? Med de siste tiårenes forvaltningsreformer er tilsyn en kontrollmekanisme som har blitt revitalisert (Helgøy og Serigstad 2004, Bay-Larsen og Lien 2005). Likevel pekes det på at tilsyn er lite tydelig definert begrep. I den grad man kan betrakte tilsyn som et styringsmiddel, hevdes det derfor også at det er en nokså diffus styringsform (ibid.). Tilsyn som begrep mangler også direkte paralleller i internasjonal faglitteratur. Her snakkes det generelt om «regulation» (Hood m.fl.1999), «inspection,» «supervision» (SOU 2002:14), eller det brukes betegnelser som «supervisory agencies/bodies» «independent regulators» eller «independent bodies» (OECD 2003). Tilsyn er altså ikke et klart definert begrep verken i forvaltningen eller i litteraturen. Ofte brukes begrepene tilsyn, kontroll og regulering om samme sak (Helgøy og Serigstad ibid.). Regulering kan imidlertid forstås som et middel for å sikre at offentlige institusjoner tar hensyn til bestemte verdier, og er dermed en overordnet offentlig aktivitet som utformer kontroll- og tilsynsgrunnlaget. For å sikre at disse bestemte verdiene ivaretas er det utviklet flere regulerende institusjoner som overvåker andre offentlige institusjoner (Helgøy and Serigstad 2004). Kontroll og tilsyn blir dermed overvåkning av hvorvidt reguleringene for å sikre bestemte verdier etterleves, men det er også variasjoner i betydningen av disse begrepene. Kontroll er den overordnete offentlige aktiviteten med målsetting å beskytte og kontrollere de aktivitetene som samfunnet anser som verdifulle. Dermed blir kontroll å anse som et middel for å sikre at offentlige institusjoner tar hensyn til bestemte verdier (NOU 2004:17: 37). Kjernen i tilsynsrollen har blitt ansett å være den konkrete kontrollen av etterlevelse av lover og regler (St.meld. nr. 17 ( )). Tilsyn er kontrollhandlinger utført for å kontrollere overholdelse av lovpålagte plikter, og er et av flere virkemidler som benyttes for å bidra til regelverksetterlevelse (Ødegård and Askim 2010: 1). Dette åpner for potensielt stor variasjon i fortolkninger av hva tilsyn innebærer. Samtidig som dette representerer fleksibilitet i alle fall fra et forskningsmessig og analytisk standpunkt kan slik uklarhet representere et demokratisk og rettssikkerhetsmessig problem, fordi det kan være uklart når tilsyn skal iverksettes, og hvilke krav som skal rettes mot tilsynsobjekter (SOU 2002:14). 17

21 Dette kan også være problematisk ut fra effektivitetsbetraktninger ved at det skapes usikkerhet om tilsynsmetoder og reaksjonsmidler. I henhold til kommuneloven er det kommunestyret som har det øverste ansvaret for tilsyn ( 10, 12 og 23), og som bestemmer hvilket organ i kommunen tilsynet skal legges til (LOV nr 107). Kommunestyret kan også velge å delegere dette ansvaret til andre. Ødegård og Askim påpeker at det stilles tre grunnleggende krav til kommunenes tilsynsrolle (Ødegård and Askim 2010): 1) Rettssikkerhet 2) Legitimitet 3) Effektivitet I det første (rettssikkerhet) ligger at tilsynet må være lovhjemlet og normbundet, og at de vedtak som treffes skal være forutsigbare, objektive og ikke preget av vilkårlighet. I det andre kravet (legitimitet) ligger at hvis man ivaretar kravet om rettssikkerhet, vil legitimitet komme som et naturlig resultat. I tillegg er det viktig at tilsynets vurderinger gjøres kjent og er etterprøvbare, at det underliggende regelverket er klart definert og operasjonalisert, og at tilsynsfunksjonen er organisert slik at den oppfattes som uavhengig. Det siste kravet (effektivitet) fokuserer på at tilsynet må bidra til å oppnå størst mulig prioriteringseffektivitet, og at det må være organisert og drevet slik at det bidrar til at målene for tilsynet nås uten unødvendig bruk av ressurser. Dette innebærer krav om sakkyndighet, det vil si at tilsynsutførelsen må ta hensyn til aksepterte faglige normer (Ødegård and Askim 2010). Kommunene skal forholde seg til de lovmessige krav som stilles til dem som kontrollør og utfører. Samtidig skal kommunene gjennomføre tilsyn ovenfor de som utfører en tjeneste, enten dette er de selv eller andre. Dette forholdet er illustrert i Figur 1. 18

22 Regulator (Lov og regelverk) Kontrollør (Tilsyn) Kontroll av etterlevelse Utfører (Pliktsubjekt) Figur 1: Illustrasjon av forholdet mellom regulator, tilsyn og utfører (basert på Ødegård and Askim 2010: 11) Når vi nå har fått plassert tilsyn i en større styringssammenheng, vil vi i det følgende snevre inn fokuset noe og gå nærmere inn på selve begrepet tilsyn. Dette vil måtte gjøres også i forhold til begrepet kontroll. Vi starter derfor med en mulig avklaring av forholdet mellom kontroll og tilsyn, før vi ser nærmere på tilsynsbegrepet og hva som kan ligge i dette. Oppmerksomheten omkring tilsyn og kontroll av (og i) offentlig sektor har økt over tid, i det minste på retorisk plan. Ett viktig element i dette er introduksjonen av ulike modeller for fristilte organisatoriske enheter; et bilde som vi også ser i kommunal sektor (Gjertsen og Martinussen 2006). Slik fristilling i offentlig sektor betraktes gjerne som del av en større reformbølge, New Public Management, som har satt sitt preg på offentlig sektor i de siste årene. Dette er ikke et enhetlig konsept, men består av ulike reform-idéer for hvordan det offentlige kan løse sine oppgaver mer effektivt. Eksempler på slike ideer er helt eller delvis privatisering, avbyråkratisering, resultatmåling, effektivisering, delegering, og kan innebære utskilling av kommunale institusjoner til selskap og/eller bedrifter. Delegeringen av tilsynsmyndighet til kommunesektoren kan tolkes inn i en slik utvikling. Begrunnelsen for slik delegering vil ofte nettopp være knyttet til et 19

23 effektivitetsargument; den som har skoen på kjenner best hvor den trykker og kommunene representerer den myndighet som har nærhet til der problemer kan oppstå. Ofte vil imidlertid slike desentraliserende løsninger på samme tid virke sentraliserende; det er ikke gitt at sentrale myndigheters behov for kontroll og tilsyn reduseres som konsekvens av en slik delegering. Det ligger dermed innebygd et dilemma i en slik utvikling (Pollitt m.fl. 1999, Christensen, Lægreid og Roness 2002). Dilemmaet knytter seg til hvordan man balanserer ulike hensyn hensynet til lokal autonomi og hensynet til sentrale eller statlige myndigheters kontrollbehov. Dilemmaet blir påtakelig, i alle fall sett fra kommunesektorens side hvis delegering av myndighet ikke følges av ressurser for å følge opp det myndighetsansvaret som de er tillagt. Et slikt perspektiv vil trolig kunne være en viktig underliggende forklaring når det settes spørsmålstegn ved kommunenes oppfølging av sitt myndighetsansvar; i dette tilfelle tilsynsoppgaver. Mye av den management-drevne utviklingen i offentlig (og kommunal) sektor har aksentuert behovet for å drive tilsyn med kommunenes egenaktivitet og de organisatoriske enhetene som kommunene selv eier. I denne rapporten rettes blikket mot det å drive tilsyn med aktører som ikke er en del av kommunenes egen organisatoriske sfære. Likevel er det en sammenheng mellom den generelt økte oppmerksomheten mot kontroll og tilsyn, drevet av behovet for å holde orden i det kommunale hus, og de tilsynsplikter som kommunene er pålagt overfor andre. I det intervjumaterialet som denne rapporten bygger på, er det åpenbart slik at grensene ikke nødvendigvis oppleves som klare mellom det som kan defineres som internkontroll og det å bedrive eksterne former for tilsyn. Samtidig er altså kommunene selv tilsynsobjekter, i den forstand at man er gjenstand for statlige tilsyn. Dette må også betraktes som en del av bakgrunnsteppet for kommunenes egen tilsynsaktivitet. Behovet, og argumentasjonen for, det statlige tilsynet med kommunene er i stor grad forankret i kommunenes sentrale rolle som produsenter av velferdstjenester. Dermed blir ivaretakelse av den enkeltes rettssikkerhet en viktig begrunnelse for ulike former for kontroll av kommunesektoren, som klageinstituttet, lovlighetskontroll og tilsyn. Den statlige tilsynsaktiviteten kan dermed betraktes som retningsgivende også for kommunenes egen tilsynsaktivitet. I det minste har dette tydelig vært en ambisjon for sentrale myndigheter; «et hensiktsmessig og målrettet [statlig] tilsyn vil kunne gi grunnlag for læring og kvalitetsutvikling i 20

24 kommunene, og kan være et viktig bidrag inn i kommunenes egenkontrollarbeid» (Meld. St. 7 ( ): 22). Et element i dette har vært en utvikling i retning av mer dialog- og veiledningsbaserte tilsynsmetoder fra statens side. Hvorvidt den statlige (veiledningsorienterte) tilsynsaktiviteten overfor kommunene kan representere en «modell» for kommunenes egen tilsynsaktivitet, er imidlertid et åpent spørsmål. Ut fra det begrensede datamaterialet som denne rapporten bygger på, kan det være grunn til å hevde at den statlige oppmerksomheten omkring tilsyn til en viss grad bidrar til at kommunenes «tilsynsbevissthet» vedlikeholdes, og kanskje er økende. På den annen side er det vanskelig å dokumentere at dette har resultert i et større volum i kommunenes tilsynsaktivitet i alle fall hva «eksterne» tilsynsobjekter angår 2. Det har også vært reist spørsmål om slike former for tilsyn egentlig representerer en retorisk kamuflering av økt statlig kontroll (Helgøy og Serigstad, ibid.). Opplevelsen i kommunal sektor er uansett at den samlede statlige kontrollen med kommunene er betydelig. En videre diskusjon av stat-kommunerelasjonen i tilsynssammenheng faller åpenbart utenfor rammene av denne rapporten, men dette poenget illustrerer at tilsynsbegrepet tross alt er nært forbundet med en oppfatning om å drive kontroll. Veiledningsforståelsen av det å drive tilsyn må derfor oppfattes som å være et supplement til en slik forståelse. Tilsyn som kontroll forutsetter åpenbart at noe har skjedd, som så er gjenstand for gransking og vurdering (Sejersted 2002). I motsetning til en veiledningsbasert forståelse av tilsyn vil enkelte hevde at grunnpremisset for tilsyn som kontroll er; «[ ] tvil om tilsynsobjektenes evne eller vilje til å følge de fastsatte regler, og der tilsynsmyndighetens forhold til tilsynsobjektet for en stor del kan karakteriseres som et mistillitsforhold. Ut fra denne logikken, vil bare en trussel om sanksjoner føre til måloppnåelse, og man har følgelig en sterk tro på rasjonaliteten i de lover, regler og normer som er nedfelt på et gitt område» (Helgøy og Serigstad, ibid., jf. Helleren 2004). Juridisk og prosedural kompetanse blir dermed åpenbart stående sentralt for tilsynsmyndigheten ut fra en slik forståelse av hva tilsynsutøvelse er og skal være. (Halgunset og Svarva 1980). Tilsynsmyndigheten kjenner og forkynner krav i lover og forskrifter, kontrollerer at disse overholdes og sanksjonerer eventuelle brudd 2 Utredningen har ikke satt fokus på det som kan defineres som kommunenes internkontroll. Enkelte kommuner signaliserer imidlertid at dette er et område som har fått økt prioritet over tid. 21

25 (Elvbakken 1997). Et viktig grunnpremiss for tilsynsutøvelsen blir dermed at prinsipper om nøytralitet i saksbehandling og avstand til tilsynsobjektene settes i høysetet, noe som igjen er en forutsetning for tilsynsinstituttets legitimitet. Denne variasjonen i hvordan tilsynsbegrepet defineres og forstås, fra det kontrollbaserte til det veiledningsbaserte, åpner opp for at tilsynsmyndigheter kan innta ulike roller i praksis. Men ulike roller stiller ulike krav til kompetanse og metodikk i tilsynsaktiviteten. Mens «kontrolltilsynet» vil rette oppmerksomheten mot regelverkskontroll, vil «veiledningstilsynet» være mer opptatt av resultatkontroll, kunnskapsinnhenting og læring (Pollitt et al. 1999). Hvorvidt «veiledningstilsynet» reelt representerer et alternativ til «kontrolltilsyn» kan imidlertid være tvilsomt. Selv om det som sagt har vært en bevegelse i retning av at veiledningsforståelsen vektlegges retorisk, indikerer forskning om forvaltningsendringer og reformer at man til tross for målsettinger om resultatstyring vedlikeholder et fokus på regelverkskontroll (Christensen, Lægreid and Roness 2002, Hood 2004). Vårt formål i denne rapporten er ikke å gjøre en klassifikasjon av den tilsynsutøvelsen som Saltenkommunene iverksetter ut fra ulike forståelser av tilsyn. Men denne avklaringen har likevel betydning. Som nevnt innledningsvis kan utfordringene for det å implementere tilsynsaktiviteter i kommunene være sammensatte. Ressurs- og kapasitetsutfordringen vil man kunne anta vil gjøre seg gjeldende uansett hvilke tilsynsmodeller kommunene tar utgangspunkt i. Kompetanseutfordringen vil derimot kunne være av ulik karakter om man driver «kontrolltilsyn» eller «veiledningstilsyn». 2.2 OVERSIKT OVER LOVER OG FORSKRIFTER Hovedfokus i denne rapporten er, som nevnt innledningsvis, på kommunenes tilsyn innenfor Plan- og bygningsloven og Forurensningslovens områder. Kommunene er imidlertid ikke bare tillagt tilsynsansvar innenfor disse områdene, men innenfor en rekke andre lover og forskrifter. Per i dag eksisterer det ingen oversikt over hvilke tilsynsoppgaver kommunene er pålagt, noe flere kommuner har vektlagt og etterspurt i intervjuene. Det å lage en oversikt over kommunenes tilsynsoppgaver krever studier av lovverk og tilhørende forskrifter. I tillegg er det i flere tilfeller utgitt veiledere og rundskriv som diskuterer kommunenes tilsynsoppgaver, men dette gjelder langt fra de fleste. Vi har her forsøkt å lage en 22

26 oversikt over kommunenes tilsynsoppgaver, men vil påpeke at dette langt fra er noen uttømmende liste. Vi vil imidlertid starte med en gjennomgang av kommunenes tilsynsoppgaver innenfor Plan- og bygningsloven og Forurensningsloven, før vi går over på kommunenes tilsynsoppgaver innenfor en rekke andre lover Kommunenes tilsynsplikt innenfor Plan- og bygningsloven I Ot.prp. nr. 45 ( ) gjengir Kommunal- og regionaldepartementet en rapport fra Norges Forskningsråd som viser at kommunene har hatt problemer med å prioritere tilsyn i byggesaksbehandlinga, og peker på at dette hovedsakelig skyldes kapasitets- og ressursproblemer (Ot.prp. nr. 45 ( )). En undersøkelse gjennomført i perioden 2004 til 2007 av Statens bygningstekniske etat 3 bekrefter dette, men viser imidlertid en svak økning i gjennomførte tilsyn i løpet av perioden. Undersøkelsen viste at det stort sett var større kommuner som fører tilsyn og at dette stort sett baserer seg på dårlige erfaringer med foretak, eller at kommunen får melding om regelbrudd. Gjennom arbeidet med den nye Plan- og bygningsloven mottok departementet flere tilbakemeldinger om hvorfor det har vært vanskelig for kommunene å prioritere tilsynet: reglene for godkjenning av foretak har blitt endret flere ganger, kontrollfunksjonen og kontrollplaner har ikke vært tilstrekkelig avklart, selve tilsynsfunksjonen har ikke vært klart nok definert, og det har vært store forskjeller mellom de forskjellige foretakene og bransjene i hvilken grad de har fulgt regelverket (Ot.prp. nr. 45 ( )). Med bakgrunn i det ovennevnte ønsket Kommunal- og regionaldepartementet et større fokus på tilsyn, og tok dette inn i den nye byggesaksdelen i Plan- og bygningsloven. Dette innebar en innskjerping av kommunenes plikt til å føre tilsyn og en konkret plikt til å føre tilsyn i klart ulovlige forhold. Dermed fikk kommunene en større plikt til både å undersøke forholdene ved tilsyn, men også til å følge opp med bruk av sanksjoner. De områder hvor det ble innført plikt til å føre tilsyn er: Oppfølging av allerede gitte pålegg. Når kommunen er klar over ulovligheter skiftet SBE navn til Direktoratet for Byggkvalitet. 23

27 «Tema-tilsyn» etter nærmere bestemmelser i forskrift gitt av departementet, for eksempel i forbindelse med innføring av nye forskriftskrav, eller der det er behov for særskilt innsats. I forhold til Plan- og bygningsloven snakkes det vanligvis om tre forskjellige tilsynsformer som kan kombineres eller gjennomføres enkeltvis: 1) Revisjons- /foretakstilsyn, 2) Dokumentasjonstilsyn gjennom ordinær saksbehandling og 3) Inspeksjonstilsyn som en videreføring av byggeplasskontrollen (Ot.prp. nr. 45 ( ): 160). I forhold til byggesaken kan tilsynet gjennomføres på forskjellige stadier i prosessen (Ot.prp. nr. 45 ( ): 161): Ved forhåndskonferanse kan det varsles tilsyn Ved mottakskontroll/fordeling av saker kan det startes tilfeldig dokumenttilsyn Ved søknadsbehandlingen kan det kreves uavhengig kontroll Ved utstedelse av rammetillatelse og/eller igangsettingstillatelse kan det varsles tilsyn med prosjekteringen og byggeplasstilsyn i utførelsesfasen. I utførelsesfasen kan det gjennomføres byggeplasstilsyn (inspeksjonstilsyn), som igjen kan gi grunnlag for ytterligere dokumentasjonsgjennomgang eller foretakstilsyn. Under ferdigstillelsen av byggesaken er det naturlig å gå inn med tilsyn, gjerne på grunn av gjennomgang av kontrollerklæringer og sluttkontroll. Det kan føres tilsyn med eksisterende bygg innenfor plan- og bygningslovgivningens relativt begrensede rammer. I henhold til Plan- og bygningsloven 25-1 skal kommunen føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser (LOV ). Omfanget skal være av slik art at det kan avdekke regelbrudd, og kan gjennomføres ved allerede gitte pålegg eller når man blir oppmerksom på ulovligheter. Det spesifiseres i 25-1 at kommunen kan samarbeide med andre kommuner eller instanser om tilsyn. Utover denne plikten er det opp til kommunen selv hvilke områder det skal føres tilsyn på ( 25-2). Kommunen kan gjennomføre tilsyn når som helst i løpet av byggesaken, og inntil 5 år etter at ferdigattesten er gitt. Veileder. Tilsyn (HO 2/2007, Statens Bygningstekniske Etat 2007) spesifiserte at kommunene kan føre tilsyn med: Tiltak som behandles etter reglene for søknad 24

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

TILSYN PÅ BARNEHAGEOMRÅDET. Samling for barnehageansvarlige i kommunene 5. desember 2012

TILSYN PÅ BARNEHAGEOMRÅDET. Samling for barnehageansvarlige i kommunene 5. desember 2012 TILSYN PÅ BARNEHAGEOMRÅDET Samling for barnehageansvarlige i kommunene 5. desember 2012 1 Historikk tilsyn barnehager Tilsyn inn i barnehageloven i 1996 Kommune og FM hadde da samme hjemmel til å føre

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER (2013-2014)

STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER (2013-2014) STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER (2013-2014) STRATEGIPLAN FOR TILSYN OG SANKSJONER I BYGGESAKER ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN FOR TILSYN I BYGGESAKER 1. Innledning/ formål Strategiplan for tilsyn gir

Detaljer

Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform?

Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform? Uavhengig kontroll kostnadsdriver eller kvalitetsreform? Partenes ansvarsforhold, regler og avtaleforhold status? Frokostseminar for NBEF 21. juni 2013 innlegg ved advokat/partner Reidar Sverdrup Tema:

Detaljer

6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett

6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.02.2016 6-9. Vedtak om å frata ansvarsrett (1) Kommunen skal frata ansvarlig foretak ansvarsrett når foretaket: a. i vesentlig

Detaljer

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll Jonas Gaudernack, juni 2009 *connectedthinking P w C Begrepsavklaringer Risikostyring vs risikovurdering Internkontroll vs kontrolltiltak Risiko Tiltak?

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Tilsynet har registrert i alt 6 avvik fra krav etter plan- og bygningsloven.

TILSYNSRAPPORT. Tilsynet har registrert i alt 6 avvik fra krav etter plan- og bygningsloven. Follo Byggetilsyn Omega AS 1440 DRØBAK Ski, 27. januar 2009 TILSYNSRAPPORT Revisjonstilsyn nr. T_136_08. Foretak nr., Omega AS i tilknytning til byggetiltak i tiltaksklasse 1, arkivsak nr.. Byggetiltaket

Detaljer

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Eigersund kommune 4370 EGERSUND Deres referanse Vår referanse Dato 15/8889 / 14/605 /FE-060, Ti-&58 14/00406-11/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

Ny forskrift om byggesak

Ny forskrift om byggesak Ny forskrift om byggesak Kontroll, tilsyn og ferdigattest Frode Grindahl STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kontroll Egenkontroll er ikke lenger eget ansvarsområde Obligatorisk uavhengig kontroll innenfor objektive

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Kommunal plan for tilsyn med barnehager Rennesøy kommune 2015-2019

Kommunal plan for tilsyn med barnehager Rennesøy kommune 2015-2019 Rennesøy kommune Notat 1 av 9 Vår dato Vår referanse Oppvekst og læring Vår saksbehandler Hege Totland, tlf. Til Ingunn Folgerø/Oppvekst og læring Kopi til Kommunal plan for tilsyn med barnehager - Rennesøy

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE -

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE - PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE - 2012-2015 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Omfang av forvaltningsrevisjon i Bamble kommunen... 2 3 Forvaltningsrevisjon i Bamble kommune i perioden

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 Tilsyn Vedlegg 3.4. Begrepsordliste Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.01.2016 2 Begrep Forklaring Kilde Forkortelser fdv pbl. SAK10

Detaljer

Workshop 22. september 2015

Workshop 22. september 2015 Workshop 22. september 2015 Rapporteringsforordning (EU) nr. 376/2014 Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata

Detaljer

10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner

10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner 10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 10-1. System for oppfyllelse av plan- og bygningsloven. Krav til rutiner

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Kapittel 10. Krav til foretakenes system

Kapittel 10. Krav til foretakenes system Kapittel 10. Krav til foretakenes system Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 10.07.2015 Kapittel 10. Krav til foretakenes system Innledning Alle foretak som søker om godkjenning for ansvarsrett

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

RUTINER FOR TILSYN MED BYGGESAKER

RUTINER FOR TILSYN MED BYGGESAKER RUTINER FOR TILSYN MED BYGGESAKER 1 Innledning... 1 2 Formål... 1 3 Definisjoner... 2 4 Omfang... 2 5 Ansvar, myndighet og kommunikasjon... 2 6 Ressurser... 2 8 Registreringer... 2 10 Prioritering av byggesaker

Detaljer

SAMARBEID OM TEKNISKE TJENESTER OG LANDBRUKFORVALTNING I INN-TRØNDELAG

SAMARBEID OM TEKNISKE TJENESTER OG LANDBRUKFORVALTNING I INN-TRØNDELAG Inn- Trøndelagssamarbeidet SAMARBEID OM TEKNISKE TJENESTER OG LANDBRUKFORVALTNING I INN-TRØNDELAG Prosjektbeskrivelse pr 23.10.14 Per Morten Bjørgum Plan- og utredningstjenesten Steinkjer kommune Innledning

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

LISTER BYGGESAKSTILSYN

LISTER BYGGESAKSTILSYN Årsrapport for i saker etter plan og bygningsloven 2012 LISTER BYGGESAKSTILSYN 15. januar 2013 Farsund Flekkefjord Hægebostad Kvinesdal Lyngdal Sirdal 1 Innhold 2 Innledning... 2 3 Rapportering til DiBk....

Detaljer

STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE

STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE STYRINGSSYSTEM TILKNYTTET TILSYN FOR RAKKESTAD KOMMUNE 1 Innledning...2 2 Formål...2 3 Definisjoner...2 4 Omfang...2 5 Ansvar, myndighet og kommunikasjon...2 6 Ressurser...3 6.1 Personell...3 6.2 Infrastruktur...3

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

12-2. Ansvarlig søkers ansvar

12-2. Ansvarlig søkers ansvar 12-2. Ansvarlig søkers ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 08.01.2016 12-2. Ansvarlig søkers ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-4 har ansvarlig søker ansvar for

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Regionale planer oppfølging i kommunale planer

Regionale planer oppfølging i kommunale planer Regionale planer oppfølging i kommunale planer Av Hans Olav Bråtå, Østlandsforskning hob@ostforsk.no Nettverkssamling for regional- og kommunalplanlegging Lillestrøm, 2. desember 2013 Hva vet vi om oppfølging

Detaljer

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Godkjent av styret i Helse Sør-Øst RHF 13.03.2014 Distribusjon Revisjonsplanen distribueres til styret og styrets revisjonsutvalg, administrerende

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN

FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN Forskningsrapport fra Nordlandsforskning: FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN Presentasjon Gardermoen 03.02.2010 Einar Lier Madsen & Tommy Høyvarde Clausen elm@nforsk.no,

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012 Hva er miljørettet helsevern? Hvorfor behov for å systematisere arbeidsoppgavene? Stor

Detaljer

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA

Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet. Elisabeth Backe-Hansen NOVA Metodiske utfordringer ved evalueringer av barnevernet Elisabeth Backe-Hansen NOVA Lytterveiledning Jeg kommer til å reise en del utfordringer, som er like relevante for evalueringer av andre velferdsområder

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE AVTALE OM SAMARBEID OG ETABLERING AV OVERORDNET SAMARBEIDSORGAN

FAUSKE KOMMUNE AVTALE OM SAMARBEID OG ETABLERING AV OVERORDNET SAMARBEIDSORGAN SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 11/5252 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: ll/505 I Saksbehandler: Siv Johansen Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyre Sak nr.: 04111 1 I KOMMUNESTYRE I Dato: 16.06.2011 AVTALE

Detaljer

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

Kommunens(oppgaver( 04 Kommunens saksbehandling. Tilsyn( Lokal(godkjenning(og(4ldeling(av(ansvarsre5(

Kommunens(oppgaver( 04 Kommunens saksbehandling. Tilsyn( Lokal(godkjenning(og(4ldeling(av(ansvarsre5( 04 Kommunens saksbehandling Byggesak Rådgivning Undervisning 1 Kommunens(oppgaver( Lokal(godkjenning(og(4ldeling(av(ansvarsre5( Ansvarsre()skal)søkes)for)kontrollområdene)e(er) )1462,)evt.) ) 1463.)) Kontrollforetak)søknadsbehandles)på)samme)måte)som)

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven

Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven Fagdag om tilsyn innenfor forurensning, bygg og avfall, FMNT, Steinkjer 05.02.2014 Tilsyn med miljøsanering og byggavfall, deponi etter plan og bygningsloven Foto: Carl-Erik Eriksson Mang slaks forurensning.

Detaljer

Kommunal egenkontroll. Kontrollaktørenes roller, ansvar og oppgaver. Fellessamling Mosjøen 12.01.2015. 2014 Deloitte AS

Kommunal egenkontroll. Kontrollaktørenes roller, ansvar og oppgaver. Fellessamling Mosjøen 12.01.2015. 2014 Deloitte AS Kommunal egenkontroll Kontrollaktørenes roller, ansvar og oppgaver Fellessamling Mosjøen 12.01.2015 Om Deloitte Deloitte er en virksomhet med 1200 ansatte som arbeider i hovedsak med revisjon, evaluering

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kommunens virkemidler for å påse etterlevelse av kravene i barnehageloven jf. barnehageloven 8. Berg 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Tema og formål med tilsynet... 3 Gjennomføring

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON RESULTATER FRA OVERORDNET ANALYSE 2013 2016 LEBESBY KOMMUNE 1 Innholdsfortegnelse 2 1 Innledning Dette dokumentet viser hovedresultatene fra overordnet analyse av Lebesby

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

HORNINDAL KOMMUNE. Tilsynsplan. Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova. Hornindal kommune 2011

HORNINDAL KOMMUNE. Tilsynsplan. Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova. Hornindal kommune 2011 HORNINDAL KOMMUNE Tilsynsplan Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova Hornindal kommune 2011 Vedteken av Utviklingsutvalet den 16. mars 2011 Sak: 020/11 Arkivsak: 11/207-1 01.03.2011 Innhald:

Detaljer

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

Veiledning- policy for internkontroll

Veiledning- policy for internkontroll Veiledning- policy for 1. Bakgrunn Statlige virksomheter forvalter fellesskapets midler og leverer produkter og tjenester som er av stor betydning både for den enkelte samfunnsborger og for samfunnet som

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO SDAH1-13/13568-2 1988/14 31.01.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Skjenkeutvalget 21/13 04.12.2013 Enstemmig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Prosjektplan/engagement letter Dokumentet inneholder opplysninger som ikke er offentlige (Offl 13 jf. Fvl 13). Mai 2014

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

Kommunalt tilsyn. Hva innebærer dette? Hvilke plikter har kommunen? Tilsynsveiledning. Av Ole Lien, Norsk Vann 26.04.2012

Kommunalt tilsyn. Hva innebærer dette? Hvilke plikter har kommunen? Tilsynsveiledning. Av Ole Lien, Norsk Vann 26.04.2012 Kommunalt tilsyn Hva innebærer dette? Hvilke plikter har kommunen? Tilsynsveiledning 1 Av Ole Lien, Norsk Vann 26.04.2012 Hva sier regelverket? Forurensningsforskriften kapittel 12, 12-2: Kommunen er forurensningsmyndighet

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Problemstilling Utredning for Maskinentreprenørenes forbund Medlemmene

Detaljer

Trenger vi statlig tilsyn m.m.? Frode M. Lindtvedt, fagleder KS

Trenger vi statlig tilsyn m.m.? Frode M. Lindtvedt, fagleder KS Trenger vi statlig tilsyn m.m.? Frode M. Lindtvedt, fagleder KS Større omfang og mer detaljert statlig styring Særlig vekst i regelstyring på velferdsområdet Vesentlig vekst i bruken av pedagogiske virkemidler

Detaljer

Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM

Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM Rundskriv Alle landets kommuner Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Statens helsetilsyn Fylkesmennene Nr. Vår ref Dato Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Tilsyn med barnehagene i Vestby

Tilsyn med barnehagene i Vestby Vestby kommune Tilsyn med barnehagene i Vestby - overordnet plan BARNEHAGETILSYN I VESTBY KOMMUNE Vestby, januar 2015 Side 1 Lovgrunnlag for tilsyn Kommunens ansvar for tilsyn med barnehagene er nedfelt

Detaljer

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT KOMMUNEN SOM BARNEHAGEMYNDIGHET

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT KOMMUNEN SOM BARNEHAGEMYNDIGHET Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT KOMMUNEN SOM BARNEHAGEMYNDIGHET OSLO KOMMUNE Bydel Grorud 2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Oslo kommune... 3 2.1 Fylkesmannen

Detaljer

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5. Fylkesmannen og kommunale budsjett og regnskap Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.2011 Hva er min bakgrunn?

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Arkivsak: 10/2692-4 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

Staten som planlegger og gjennomfører innenfor nåværende planregime. August E. Røsnes Onsdag 20. november 2013 kl 12:30-13:00

Staten som planlegger og gjennomfører innenfor nåværende planregime. August E. Røsnes Onsdag 20. november 2013 kl 12:30-13:00 Staten som planlegger og gjennomfører innenfor nåværende planregime August E. Røsnes Onsdag 20. november 2013 kl 12:30-13:00 Hva vil jeg snakke om? 1. Hvem er staten som planlegger av fysiske omgivelser

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN MILJØRETTET HELSEVERN M.V.

RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN MILJØRETTET HELSEVERN M.V. RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN MILJØRETTET HELSEVERN M.V. Lathari- området sett fra en campingplass 23.05.14 / KRTO 1 Innholdsfortegnelse: Innhold 1. Innledning... 3 2. Lovverk og delegasjoner...

Detaljer

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Fakta om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter En ny forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter er vedtatt ved kongelig resolusjon av 8. februar 2008. Forskriften

Detaljer

Revisjon av styring og kontroll

Revisjon av styring og kontroll Revisjon av styring og kontroll Møte nettverk virksomhetsstyring 12. desember 2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda 09:00 09:15 10:00 10:15 11:00 11.30 Velkommen og innledning v/ DFØ Revisjon

Detaljer

FOLLO BYGGETILSYN. Interkommunalt byggetilsyn for kommunene Ski, Oppegård, Nesodden, Ås, Frogn og Enebakk. Utarbeidet av Follo byggetilsyn Sign.

FOLLO BYGGETILSYN. Interkommunalt byggetilsyn for kommunene Ski, Oppegård, Nesodden, Ås, Frogn og Enebakk. Utarbeidet av Follo byggetilsyn Sign. FOLLO BYGGETILSYN Interkommunalt byggetilsyn for kommunene Ski, Oppegård, Nesodden, Ås, Frogn og Enebakk. Dato O6.01.2009 Rev.nr 3 Sak nr Godkjent dato: av Sign.: Utarbeidet av Follo byggetilsyn Sign.:

Detaljer

Informasjon om forvaltningsrevisjon

Informasjon om forvaltningsrevisjon Informasjon om forvaltningsrevisjon Hvem er vi? (RRI) ble opprettet i 2014 og er en sammenslutning av de tre tidligere revisjonsdistriktene på Romerike, Øvre-, Østre- og Nedre Romerike distriktsrevisjon.

Detaljer

VELKOMMEN TIL FELLESSAMLINGEN 07.01.2013

VELKOMMEN TIL FELLESSAMLINGEN 07.01.2013 VELKOMMEN TIL FELLESSAMLINGEN 07.01.2013 DRIVKRAFTEN FOR FELLESSAMLINGEN «Det må vere god forståing av rollene og godt samspel mellom aktørane i eigenkontrollen, det vil seie kommunestyret, kontrollutvalet,

Detaljer

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som

Detaljer

Basiskurs om tilsyn med elektriske anlegg. Tilsynsmetodikk. Nasjonal elsikkerhetsmyndighet

Basiskurs om tilsyn med elektriske anlegg. Tilsynsmetodikk. Nasjonal elsikkerhetsmyndighet Basiskurs om tilsyn med elektriske anlegg Tilsynsmetodikk 1 Nasjonal elsikkerhetsmyndighet Risikobasert tilsyn Myndighetenes tilsyn gjennomføres som stikkprøver (ikke en komplett tilstandskontroll) og

Detaljer

Vilje til kollektivt arbeid, evne til å ta faglige sprang og mot til å gå for suksess.

Vilje til kollektivt arbeid, evne til å ta faglige sprang og mot til å gå for suksess. Organisering og drift av flere Newton-rom i en region Vilje til kollektivt arbeid, evne til å ta faglige sprang og mot til å gå for suksess. RKK Indre Salten er et interkommunalt kontor eid av Beiarn,

Detaljer

Møtereferat Storbynettverket for tilsyn, arbeidsgruppa

Møtereferat Storbynettverket for tilsyn, arbeidsgruppa Møtereferat Storbynettverket for tilsyn, arbeidsgruppa Tid og sted: Deltagere: Referent: Referentliste: 16.9.10 Radisson BLU, Gardermoen Astrid Flatøy (Bergen), Frank Bjørkum (Tromsø), Kjell Viste (Stavanger),

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik

FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE. Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik FORVALTNINGSREVISJON - STYRINGSSYSTEMER I KLÆBU KOMMUNE Kommunestyret Møtedato: 25.03.2010 Saksbehandler: Eva Bekkavik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/10 Kommunestyret 25.03.2010 3/10 Kontrollutvalget

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2453-1 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Mandat og framgangsmåte for utredning av forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Endelig rapport fra tilsyn med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 og 3-2 Ved Avlastning Gjestadtunet Ullensaker kommune Virksomhetens adresse: Postboks

Detaljer

SIDE 1 FORDELINGSUTVALGET INSTRUKS FOR FORDELINGSUTVALGET

SIDE 1 FORDELINGSUTVALGET INSTRUKS FOR FORDELINGSUTVALGET FORDELINGSUTVALGET SIDE 1 INSTRUKS FOR FORDELINGSUTVALGET Barne- og likestillingsdepartementet 17. november 2009 FORDELINGSUTVALGET SIDE 2 INNHOLD 1 Barne- og likestillingsdepartementets styring av og

Detaljer

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver.

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. Direktør Jon A. Lea, Samfunnssikkerhetskonferansen 2009 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar DSBs roller: DSB skal ha et helhetsperspektiv

Detaljer

Etablering av Kretsløp Follo Supplerende vurdering av adgangen til å subdelegere/tildele enerett fra Follo Ren IKS til Folle Ren AS

Etablering av Kretsløp Follo Supplerende vurdering av adgangen til å subdelegere/tildele enerett fra Follo Ren IKS til Folle Ren AS Etablering av Kretsløp Follo Supplerende vurdering av adgangen til å subdelegere/tildele enerett fra Follo Ren IKS til Folle Ren AS Utarbeidet av Deloitte Advokatfirma AS v/advokat Rolf Erik Disch, advokat

Detaljer

OPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES?

OPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES? For Kontrollutvalg 30.11.15 v/rådmann Thor Smith Stickler OPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES? Definisjon av internkontroll - PwC Internkontroll er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 11.09.2006 Klokkeslett: kl.12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Stokke kommune 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.0 INNLEDNING... 3 1.1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON... 3 1.3 OVERORDNET RISIKO- OG VESENTLIGHETSVURDERING... 4 1.4 METODE

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Revisjon av virksomhetsstyring. Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen

Revisjon av virksomhetsstyring. Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen Revisjon av virksomhetsstyring Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen Virksomhetsstyring Ledelsens viktigste redskap for å sikre god måloppnåelse. Omfatter krav

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 30.06.2016 10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104681/MKJ 11/00706-2/CBR 14. september 2011 Dato Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift

Detaljer

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 13/1249 13/00654-2/HHU 20. september 2013 Dato Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften

Detaljer

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Folkevalgtopplæring Selbu 25. november 2011 Terje Wist Ass. revisjonsdirektør Disposisjon Styring og kontroll i kommunal sektor Rammeverk for tilsyn og kontroll

Detaljer

Lover og forskrifter. Tilsyn med skadedyrbekjempelse Kommunen

Lover og forskrifter. Tilsyn med skadedyrbekjempelse Kommunen Lover og forskrifter 1 Innhold HVORFOR FØRES DET TILSYN MED SKADEDYRBEKJEMPELSE?... 2 HVEM FØRER TILSYN MED SKADEDYRBEKJEMPELSE?... 2 HVORDAN GJENNOMFØRES ET TILSYN?...2 EKSEMPEL PÅ REVISJONSRAPPORT...

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll Oslo 29. september 2011 Advokat Anders Evjenth, KLUGE adv. fa. DA anders.evjenth@kluge.no 1 I. Om gjennomføringsplan Gammel

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer