Veileder for brannsikker ventilering Versjon 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder for brannsikker ventilering Versjon 2"

Transkript

1 BV Nett Veileder for brannsikker ventilering Versjon 2 VERSJON 2 30 oktober INNLEDNING Definisjoner 2 OMFANG 3 KRAV Andre veiledere Akseptkriterier 4 FORUTSETNINGER FOR PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 5 PROSJEKTERING Strategier Prosjektering 6 PRODUKTDOKUMENTASJON 7 KOMPONENTER Luftinntak og luftavkast Aggregater og vifter Filtre og lydfeller Varmevekslere og varmegjenvinningsutstyr Spjeld mot brann, flamme, røyk og røykkontroll Kanaler Kanaloppheng Gjennomføringer Ventiler, mindre fordelingskammer, tekstilkanaler Fleksible kanalforbindelser Automatikk 8 KONTROLL OG VEDLIKEHOLD 9 KILDER VEDLEGG A STANDARDER FOR DOKUMENTASJON AV BRANNSIKKERHET I VENTILASJONSANLEGG B KONSEPT C GENERELLE STRATEGIER D STRATEGIER E FORENKLET DESIGNMETODE FOR TREKK UT SYSTEM F KONSEPTER I CEN, ISO OG NORGE - HISTORIKK BV Nett Veileder for brannsikker ventilering 1

2 1 INNLEDNING Veilederen er utarbeidet av brann- og ventilasjons-miljøene i Norge med DiBK og DSB som observatører. Den anbefaler løsninger for ventilasjon i bygg for å ivareta brannsikkerhetskravene i TEK10 og verifisering iht harmoniserte NS-EN standarder som gjelder eller blir gyldige fram mot år Veilederen ser bort fra tidligere norske og nordiske standarder og veiledninger og den praksis som har etablert seg fra disse og fra mangelen på relevant veiledning. Målgruppen er alle foretak med ansvarsrett innen brann eller ventilasjon samt myndighetene. Veilederen er laget av et bredt sammensatt nettverk av fagpersoner, BV Nett: Dag Roalkvam Gaia Even Holst-Larsen Rambøll (RIF RIV) Geir Drangsholt TekØk Geir Jensen (redaktør) COWI (RIF RIBr) Helge Østrem Firesafe Henrik Stene Glava Håkon Winterseth Skansen Consult Jan Chr Krohn (observatør) SINTEF Byggforsk Jan P Stensaas (observatør) SINTEF NBL Knut Olav Knudsen Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening Lars Haugrud (observatør) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Leif Amdahl Systemair Mats Eriksson (observatør) VKE Foreningen for Ventilasjon Kulde og Energi Rolf-Erik Magnussen Rockwool Stefan Andersson Norconsult (RIF RIBr) Sturla Ingebrigtsen Systemair Sverre Texdahl YIT Vidar Stenstad (observatør) Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Øystein Bekkevoll Multiconsult Industri og offshore (RIV) Øystein Meland Reinertsen Redaksjonen avsluttet 20 mars Revidert 30. oktober 2012 (Versjon 2): Definisjoner og figurer er oppdatert eller nye. Påviste feil og referanser er korrigert. Presiseringer er gjort. BV Nett Veileder for brannsikker ventilering 2

3 Definisjoner Avtrekkssystem Brann- og røykspjeld Brannspjeld Brannisolasjon Brannisolert kanal Brannmotstand Brannventil Del av ventilasjonsanlegg som trekker luft ut fra rom til avkast. Spjeld med brannmotstand montert i kanal. Lukker på røykdetektorsignal, med motor el.l. mekanisme (steng inne-system). For inntil 300 Pa undertrykk. Klassifiseres EI XX S. Spjeld med brannmotstand montert i kanal som lukker ved varme eller på detektorstyring, med motor el.l. mekanisme eller passivt (steng inne-system). Inntil 300 Pa undertrykk. Klassifiseres E XX eller EI XX. Isolasjon som ved standardisert brannprøving tilfredsstiller gitte kriterier til brannmotstand i spesifisert tid. Kriterier i NS-EN gjelder for klassifiserte komponenter i ventilasjonssystem. Kanal produsert med brannmotstand EI XX eller kanal med klasse E XX som påføres for eksempel mineralull ved montering for å tilfredsstille krav til ytelse tilsvarende klasse EI XX. En bygningsdels evne til i en gitt tid å opprettholde stabilitet, integritet og varmeisolering slik at den tilfredsstiller angitte krav ved standardisert brannprøving. Kommentar: I mangel av ord som favner bedre menes med å opprettholde brannmotstand at røykmotstand også opprettholdes. Ventil med brannmotstand i kanalavslutning for tilluft eller avtrekk (steng inne-/trekk ut-system) Røykventilasjon Tiltak for å fjerne røyk, mekanisk eller ved å utnytte røykens termiske drivkrefter. Kommentar: Dekkes ikke av veileder. Omfatter også begrep termisk brannventilasjon og brannventilasjon og kan baseres på røykluker og/eller vifter i tak. Bæreevne Bygningsdel sin evne til å bære en gitt last i en gitt tid ved standardisert brannprøving. Flamme- og røykspjeld i o Integritet E XX (brannklassifisering) EI XX (brannklassifisering) EI XX A2-s1,d0 (brannklassifisering) Spjeld med brannmotstand montert i kanal. Spjeldet lukker ved detektorstyring, med motor eller liknende mekanisme (steng inne-system). Klassifiseres E XX S. For inntil 300 Pa undertrykk. Typisk E 60 S i brannskiller. Klassifisering av brannmotstand til kanal eller spjeld for brannpåkjenning innvendig (i) og utvendig (o). Piler angir fra hvilken side branneksponering skjer. Som vist er det testet i begge retninger. Bygningsdels evne til å motstå brannpåkjenning på én av sidene, uten at brannen smitter igjennom som følge av gjennomtrengning av flammer eller varme gasser. Bygningsdel som bevarer sin integritet i XX min ved standardisert brannprøving. Bygningsdel som bevarer sin integritet og isolasjonsevne i XX min ved standardisert brannprøving Bygningsdel som bevarer sin integritet og isolasjonsevne i XX min ved standardisert brannprøving, og som er konstruert i materialer brannklassifisert som A2-s1,d0 (ubrennbart/begrenset brennbart) eller bedre. Luftinntak/luftavkast Konverterbart system Material-egenskaper i brann (brannklassifisering) Motstrømsspjeld Omluft Overstrømsventil brann Røykkontrollspjeld Røykmotstand Ventil og kanaltilslutning i yttervegg for tilluft/avkastluft, med beskyttelse mot ytre påkjenninger. Innluftsystem som er utført som røykavtrekkssystem, og kan omkobles til dette ved brann (trekk ut). Materialers egenskaper ved brannpåvirkning: Reaksjonen til et prøvestykke når det eksponeres for brann ved spesifiserte betingelser i en brannprøving. Enveis røykspjeld i tilluftkanal. Står normalt i åpen posisjon, og hindrer røyk å trenge inn i motsatt retning av tilluften (trekk ut-system).. Her: Luft som føres fra en branncelle eller brannseksjon til en annen, innvendig eller via utvendig avkast eller inntak. Ventil eller spjeld med brannmotstand uten kanaltilknytning. Montert i brannskille for å lede luft mellom rom. Spjeld eller ventil med brannmotstand montert i kanal, og som åpner eller lukker for røyk i avtrekk (trekk ut-system) ved 500/1000 /1500 Pa undertrykk iht NS-EN Kommentar: Eksempel: E (v e-i<-+o) S Brann- og røykspjeld iht NS-EN : 300 Pa. Spjeld eller trykkdifferanse som gir motstand mot røyk i kanalnett. For spjeld benevnes ved røyklekkasje i m³/m² h. For faste ventiler benevnes ved trykkdifferanse i Pa. BV Nett Veileder for brannsikker ventilering 3

4 Røykspjeld Røykavtrekkskanal Røykavtrekkssystem Røyklekkasje Røykavtrekksvifte Steng inne (strategi) Tilluftssystem Trekk ut (strategi) ve ho Spjeld med brannmotstand montert i kanal. Spjeldet lukker ved detektorstyring, med motor eller liknende mekanisme (steng inne-system). Klassifiseres E XX S. Typisk E 30 S for røykkontroll. Brannisolert kanal (s.d.) som i tillegg til NS-EN er klassifisert iht NS-EN /-4 for trekk ut anlegg etter test NS-EN /-9. Testes for 500, 1000 eller 1500 Pa undertrykk (brannisolert kanal: 300 Pa). Design-trykk i trekk ut anlegg avgjør behovet for slike kanaler. Eks: EI 60 (v e h o ) S 500. Avtrekkssystem >300 Pa for aktivt å bedre oppholdsklima i brannområdet (forsert trekk ut-system), basert på omkobling i det normale ventilasjonssystemet ved brann. System består av røykavtrekkskanaler (s.d.), røykkontrollspjeld (s.d.), røykavtrekksvifte (s.d.) m.m. (smoke extract and exhaust). Angivelse av hvor utett en bygningsdel er mot gjennomtrengning av røyk fra én side av bygningsdelen til den andre. Her: Lekkasje i kanalvegg, i spjeld eller i kanalgjennomføring. Mekanisk vifte som brukes til å fjerne røyk. Her: Varmetålig vifte i røykavtrekkssystem (s.d.) (forsert trekk ut-system) Løsning for å stenge røyk og varme inne i startbranncelle ved hjelp av kanaler, spjeld og gjennomføringer med brannmotstand tilsvarende brannskiller. Del av ventilasjonsanlegg for tilførsel av luft utenfra og fordeling i bygget. Løsning for å føre ut varm eller kald brannrøyk som kommer inn i kanalnett, og motstå brann som påkjenner kanaler utenfra, slik at brannskillemotstand opprettholdes. Løsningen tjener til normal ventilasjon. Hvis den ved brann endres til forsert avtrekk >300 Pa for å bedre oppholdsklima i brannområdet defineres den som røykavtrekkssystem (smoke extract and exhaust) (s.d.). Klassifisert for både vertikal og horisontal montering etter tester. Angis for kanaler og spjeld. BV Nett Veileder for brannsikker ventilering 4

5 2 OMFANG Veilederen dekker prosjektering, dokumentasjon, utførelse, kontroll og vedlikehold av ventilasjon iht forskrifter for brannsikkerhet i bygg. Naturlig ventilasjon inngår når den har samme funksjon eller er del av mekanisk ventilasjon. Veilederen gir anbefalte løsninger som tilfredsstiller forskriftens funksjonskrav og utelukker ikke andre måter å tilfredsstille forskriftskrav på. For brannventilasjon, trykksetting og andre spesialanlegg: Se andre kilder nedenfor. Forhold ved prosjektering og utførelse som ikke er beskrevet i denne veilederen: Fullstendig beregning av anlegg for å lede røyk til det fri. Se senere publikasjon. Vedlegg E er forenklet metode. Automatikk for styring av omluft og røykkontrollspjeld etc ved brann i trekk-ut systemer Dokumentasjon av løsninger med sikkerhetsavstand til brennbart materiale som alternativ til isolering av kanalnett i trekk ut-systemer (eksempelvis som benyttet i Sverige 250 mm eller i England 500 mm) Brannklassifisert himling under fordelingskammer som alternativ til brannklassifisert kanal i trekk-ut systemer Ventilering av isolat i sykehus, batterirom, ex-soner etc Praktiske utførelser knyttet til oppheng, fugetetting, sjakter, store kanaler, spjeld for store tverrsnitt etc forutsettes dekket av produktdokumentasjon fra leverandører, dvs som testet. Uvanlig form, ytelse eller størrelse iht standarder for utvidet anvendelse (EXAP) dokumenteres av leverandør Ventilasjonsanlegg for ferskinger Veilederen dekker de viste elementene. Komponentene 1, 2, 3 og 4 kan være nødvendige å forbikoble eller tilpasse i anlegg for trekk ut. Figur viser ikke vifte for avtrekk og ikke ment å være korrekt i detalj. (illustrasjon: Knut Gangåssæter) Andre veiledere Termisk brann/røyk ventilasjon (røykluker i tak etc), trykksetting i rømningsveier, kjøkkenavtrekk, punktavsug og spesielle anlegg dekkes ikke. Veilederen kompletteres av eksisterende og kommende norske anvisninger samt NS- NS-EN standardene (vedlegg A) som dekker spesifikke områder: Trykksetting trapperom og rømningsveier VENTØK 2.18/NS-EN /SINTEF Byggforsk Brannventilasjonssystem ( røykventilasjon ) SINTEF Byggforsk Ventilasjon i garasjer SINTEF Byggforsk Gjennomføringer i brannskiller SINTEF Byggforsk * Brannmotstand i opphengsystemer for tekniske inst SINTEF Byggforsk * Fullstendige beregninger av trekk ut-anlegg RIF Prosjekteringshåndbok (kommer) Kjøkkenavtrekk EN standard (påbegynt) Laboratorieavtrekk - * Oppdateres i henhold til nye harmoniserte standarder/denne veileder. BV Nett Veileder for brannsikker ventilering 5

6 3 KRAV Ventilasjon må utføres slik at brann ikke spres gjennom brannskiller og røyk ikke spres gjennom røykskiller. Forskrift TEK10 med veiledning for ventilasjonsanlegg gjelder. Veilederen anviser løsninger i samsvar med TEK10. For produktdokumentasjon er vist til NS-EN standarder. VTEK10 gir på redigeringstidspunktet ikke komplette løsninger for brannsikkerhet i ventilasjonsanlegg, men veileder er i samsvar med ytelser som er gitt i VTEK10. Unntaksvis er det vist til CE merkede produkt i løsninger som fraviker VTEK10 ytelser og til at de må dokumenteres forenklet eller analytisk. TEK10 11 Innledning, Tabell 1, mangler ennå klassifisering for kanaler, spjeld og røykavtrekk-komponenter. Fra 1. januar 2013 vil ikke tidligere nordiske godkjenninger være gyldige; produkt må fra da CE merkes iht harmoniserte NS-EN standarder. NS-EN standarder for klassifisering og testing av produkter for brannsikkerhet i ventilasjonsanlegg er laget med tanke på steng inne eller trekk ut type anlegg. Klassifiserte produkt kan også benyttes i andre strategier der ytelsene er spesifisert. Akseptkriterier Gjennomføringer og komponenter i ventilasjonsanlegg må ikke redusere brannmotstand til brann- og røykskiller. Spredning av røyk fra ventilasjon må ikke vesentlig redusere personsikkerhet som følger av risikoklassen. 4 FORUTSETNINGER FOR PROSJEKTERING OG UTFØRELSE Brannteknisk strategi fra RIBr for hele bygget legges til grunn for RIV og andre aktører ved tiltaket. Alle parter må bli kjent med brannteknisk oppdeling i seksjoner og celler horisontalt og vertikalt m.v. Funksjonskravene kan omsettes til enkle regler for prosjekteringen: Hindre brannspredning via ventilasjonsanlegg eller via gjennomføringer i brannskiller Hindre røykspredning via ventilasjonsanlegg eller via gjennomføringer i brannskiller Redusere risiko for at brann oppstår i deler av ventilasjonsanlegg eller antennes og bidrar til brannspredning Brannsikkerhet i ventilasjonsanlegg av type trekk-ut eller steng-inne eller blanding av de to er basert på at anlegg skal motstå varme og røyk fra brann utenfra og håndtere varme og røyk som kommer inn i dem slik at de ikke selv bidrar til spredning av brann eller svekker brannskiller. Norske regelverk og NS-EN standarder bygger på dette. Dette må ikke forveksles med anlegg for brannventilasjon (kalt røykventilasjon på norsk, bl a i SINTEF Byggforsk ) som er rettet mot å gjøre noe med brann i rom slik at påkjenningene den utøver på personer, inventar eller brannskiller reduseres. Brannventilasjon dekkes av andre forskriftskrav, standarder og komponenter. Ansvar for prosjektering RIBr (rådgivende ingeniør brannsikkerhet): Utarbeider brannstrategi som viser brannskiller med brannmotstand og hva som er rømningsvei. Det kan f eks framgå at en brannskillevegg har ytelse EI 60 og rømningsveier markert med grønne symbol. Brannstrategien vil angi hvilke skiller det stilles røyktetthetskrav (S) til. RIV (rådgivende ingeniør ventilasjon): Prosjekterer ventilasjonsanlegg i samsvar med kravene til brannskiller i strategien. RIV kan velge enten dokumentert kanalsystem eller spjeld med samme brannmotstand, utfra kostnad og praktiske hensyn. Kanalsystem utføres med brannmotstand med eller uten beregning, men spjeld utføres uten. Se kapittel 5. BV Nett Veileder for brannsikker ventilering 6

7 5 PROSJEKTERING Metoder for å tilfredsstille TEK10 mhp brannspredning via ventilasjonsanlegg TEK 10 ekskluderer ingen metoder for å utforme ventilasjonsanlegg for brannsikkerhet. Funksjonskravene tilfredsstilles med utførelser som ikke svekker brannskiller mhp røyk og varme. For å unngå spredning av røyk til andre brannceller må løsninger enten hindre inntrengning av røyk i kanalsystemet eller sikre at røyk som er kommet inn i det føres ut. Dette kan oppnås på mange måter: 1. Vifte går (trekk ut) (ISO: fan on ) (CEN: smoke exhaust control ): Samlebegrep for delvis/helt/uisolerte anlegg. 2. Vifte av (steng inne) (ISO: fan off ) (CEN: fire dampers ) 3. Eget system for hver branncelle (ingen tiltak mot spredning) 4. Fjerne brannceller (unngå kryssing av brannskiller/tillate egne system i hver branncelle, f eks ved sprinkler) 5. Røykavtrekksystem: Anlegg med forsert avtrekk ved brann, for å bedre oppholdsklima (trekk ut, forsert) 6. Norsk metode (trekk ut i rømningsfase: kun røyk, dvs tilfredsstiller ikke fullt TEK10 og CEN ytelser) 7. Brannisolerte ventilasjonssystem for normale driftstrykk (trekk ut) (kanalsystem har branncellemotstand) 8. Trykkavlastning i branncelle (trekk ut) (ved viftestyring/forutsatt knusing vindu/automatisk åpning vindu etc) 9. Ventilarmaturer lavere enn 1 m i rom (trekk ut): Normalt bare stedvis i et bygg (US, DK) 10. Spjeldsikring (steng inne) 11. Confine fire er engelsk begrep som kan dekke både steng inne og trekk ut basert på at brann hindres i å spre seg ut av startbranncellen eller ut av kanalnettet (steng inne/trekk ut) 12. Svenske metodene (Før 2012: Egenutviklede metoder vanligst; steng inne var tillatt. Etter 2012: Iht CEN) Metodene 1, 2, 5, 7, 10, 11 dekkes av BVN Veileder. Metode 3 og 4 krever ikke/lite prosjektering: Men oppheng/ kanaler må installeres og dokumenteres (E) for at de ikke faller ned i brann. Metode 8, 9 og 12 samt funksjonsbasert dokumentasjon av alternative løsninger av øvrige vil dekkes i prosjekteringshåndbok. I likhet med de fleste land samt ISO og CEN kategoriseres i denne veileder metodene i tre strategier: trekk ut, steng inne eller blanding. Metodene som unngår kryssing av brannskiller holdes utenfor fordi de ikke krever prosjektering, tiltak eller egen utførelse av ventilasjonsanlegg. Veilederen gir anbefalte, produktdokumenterbare løsninger for trekk ut- og steng inne-anlegg og forutsetter klassifiserte komponenter og anerkjente metoder. Andre løsninger, som å dokumentere ved beregning at TEK tilfredsstilles ved å la ventilasjon gå normalt f eks i gitte bygg, også de som ideelt ikke krever klassifiserte komponenter, ansees som trekk ut-løsninger. Trekk ut-løsninger vil dekkes i en planlagt prosjekteringshåndbok, men en midlertidig konservativ metode er gitt i vedlegg E. Strategier Strategi velges fritt så lenge funksjonskrav blir tilfredsstilt av forenklet eller analytisk prosjektering. Preaksepterte ytelser angir minsteytelser, se definisjoner i VTEK10. Dokumentasjon må baseres på en bestemt strategi eller kombinasjon av strategier. Leserne må forstå sammenhengene mellom valgt strategi, ytelser og utførelser. Vedlegg B viser systemutforming for anbefalte strategier (prinsipper). En strategi er alltid iht en av strategiene A eller B eller kombinasjon A/B. Vedleggene C og D viser eksempler på komplette anlegg. Det fins produkt-, klassifikasjon- og test-standarder i CEN som kan benyttes i A, B eller A/B strategier. MERK: NS-EN henviser til nasjonale regler hvor trekk-ut strategier (B) tillates. I Norge tillates B og A/B når samsvar med TEK10 er dokumentert. A Steng inne strategi Steng inne betyr at røyk og varme stenges inne i startbranncellen av kanaler, spjeld og gjennomføringer med brannmotstand i brannskiller og at spjeld stenges ved brann. Dokumenterte komponenter med samme brannmotstand som branncellen benyttes. Ventilasjon stanses. I motsetning til strategi B behøves ikke brannisolasjon, nødstrøm, bypass og røykkontroll spjeld, men antallet brann- og røyk-spjeld og brannmotstand til kanaler varierer for ulike strategier. EI klassifiserte spjeld krever ikke isolert kanal, men E spjeld krever del-isolasjon iht test. MERK: NS-EN , NS-EN , EN er viktigst for ytelsedokumentasjon av steng inne-anlegg. BV Nett Veileder for brannsikker ventilering 7

8 B Trekk ut strategi Trekk ut betyr at varme og røyk som kommer inn i kanalnett trekkes ut til det fri uten å spres inne. Ventilasjon for tilluft og avtrekk går. All form for omluft mellom brannceller stanses. Avslått ventilasjon slås på ved brann og krever sikker krafttilførsel. Avtrekksystem beskyttes mot innvendig varm røyk som føres ut, styrt av kanaler, røykmotstand og eventuelt røykkontrollspjeld. I Sverige utnyttes motstrømspjeld i tilluft som hindrer tilbakestrøm av røyk dersom branntrykket i branncellen blir så høyt at luftstrøm snur. Når brannskillers motstand er gitt kan anlegget utformes med dokumenterte produkt. Kriteriene for isolasjon, integritet og røyk m.v. iht ISO 834 gjelder for kanalnett tilsvarende som for spjeld i steng inne-anlegg. Ved funksjonsbasert utforming kan oppholdskriterier for sikt, CO og varme brukes i den analytiske prosjekteringen. Ventilasjonsanlegg med undertrykk >300 Pa kalles røykavtrekkssystem og bygges av komponenter for respektive trykk, varmetålige vifter, bypass m.m. Både vanlige trekk ut- og røykavtrekk-anlegg kan utformes etter beregning av trykk-, varme- og røyk-fordeling for å redusere kostnad. MERK: NS-EN , NS-EN , NS-EN , NS-EN , NS-EN , NS-EN og NS-EN er viktigst for ytelsedokumentasjon av trekk ut-anlegg. A/B Blandingsstrategi Blanding av A og B anlegg prosjekteres som en strategi iht B strategi. Prosjektering Branncelleoppdeling i bygg bestemmer antallet kanalgjennomføringer i brannskiller. Bygningens brannklasse avgjør om det er EI 30 eller EI 60 skiller. EI 30 eller EI 60 gjør lite forskjell i pris per kanalgjennomføring med brannmotstand. Men kanalsystem (kanaler, oppheng, spjeld) godkjent i EI 30 kan bli rimeligere enn i EI 60. Færre brannceller gir besparelse uansett strategi fordi antall gjennomføringer reduseres. Konsekvensen for ventilasjonsanlegg bør inngå i RIBr s forutsetninger for brannstrategi. Det bør tilstrebes å oppnå en enkel, rimelig og robust løsning for brannsikker ventilasjon ved å benytte eget ventilasjonssystem for hver branncelle der det er mulig, for å unngå gjennomføringer i sjakt, vegg og dekke. Der kanalnett utgår til fordel for mekanisk eller naturlig overstrømsventilasjon kan det i brannskiller benyttes ventiler i form av godkjente brannspjeld og/eller røykspjeld med samme brannmotstand som skillet. Ethvert anlegg iht strategi A kan utføres i samsvar med TEK10 med komponenter dokumentert iht CEN standarder. Ethvert anlegg iht strategi B vil normalt omfatte bruk av komponenter dokumentert iht CEN standarder. Det kan være behov for dokumentasjon ved beregninger for å fastsette krav til den enkelte komponent og systemet som helhet. Vedlegg E gir en konservativ og forenklet regnemetode for B-anlegg, fra DS 428 utgitt Trekk ut er en ny strategi. Det utarbeides prosjekteringshåndbok for utførlig prosjektering iht strategiene B og A/B. Vedlegg F gir status om trekk ut-prosjekteringsveiledninger i europeiske land. Kun Sverige har implementert trekk ut (1990 til nå) før CEN standardene ble laget. Norge introduserte trekk ut i 1989 (6), men er ikke implementert. Sprinkling kan påvirke branncelleoppdeling og brannmotstandskrav til skiller. Sprinkling fører til at noen brannsikkerhets-strategier kan nedgradere designbrann som påkjenner ventilasjonsanlegg. F eks kan ventilasjonsanlegg dimensjoneres til å ventilere ut røyk ved relativt lav temperatur, dvs utføres enklere - samordnet av RIBr og RIV. Dokumenterte løsninger (forenklet prosjektering) Ethvert anlegg iht strategi A (steng inne) eller B (trekk ut), kan utføres dokumentert ved hjelp av komponenter klassifisert iht CEN standarder. Blandingsstrategier A/B krever dokumentasjon ved beregning. BV Nett Veileder for brannsikker ventilering 8

9 Beregnede løsninger(analytisk prosjektering) Strategier iht B, trekk ut, kan utføres dokumentert ved å bruke komponenter som er klassifisert iht CEN standarder for byggets brannklasse. Se vedlegg E for forenklet prosjektering av B-anlegg. For å optimalisere gevinst med anlegg basert på strategi B er det behov for dokumentasjon ved utførlig beregning. Branntekniske krav til komponenter ved B eller A/B strategi kan dokumenteres ved enkel beregning eller ved simulering i modell som PFS (Universitetet i Lund) eller (når validisert) HVAC modul til FDS (NIST/Hughes Ass). Kald røykspredning kan simuleres med kanalstrøm-modeller som CONTAM (NIST). Svenske Installationsbrandskydd kan brukes i prosjektering. Eksempler på forhold som vurderes: Fare for røykspredning via avtrekk- eller tilluft-kanalnett, nødvendig brannmotstand i kanal for å føre varm brannrøyk, bypass av vifter/filtere/energigjenvinnerutstyr, temperaturtålige avtrekksvifter, sikring av vifterom og stenging av avtrekk fra parkeringskjellere. For trekk ut-strategi skal innluft og avtrekk fortsette å gå ved brann og unødige brennbare komponenter må forbikobles så langt som mulig. B-strategi anlegg kan prosjekteres for konvertering (tilluft blir avtrekk ved brann) og med motstrøm spjeld (svensk nasjonal godkjenning) selv om det ikke fins NS-EN-standarder for dette. Trekk utanlegg og anlegg for trykksetting eller brannventilasjon etc må koordineres slik at ytelsene ved brann ikke svekkes. Dersom ventilasjonsanlegget bygges som røykavtrekksystem - dvs med vifter, kanaler, bypass og røykkontrollspjeld for undertrykk >300 Pa, i klasse 500, 1000 eller 1500 Pa - må produktene være dokumentert for dette. Veilederen viser til planlagt prosjekteringshåndbok mht strategi B og A/B, fordi veilederen alene ikke er tilstrekkelig for utførlige beregninger av slike anlegg. Forenklede, konservative utførelser kan dog beregnes iht vedlegg E. BV Nett Veileder for brannsikker ventilering 9

10 6 PRODUKTDOKUMENTASJON Alle deler av ventilasjonssystem må ha produktdokumentasjon for tiltenkt bruk, som er særlig viktig mhp brann. Kravet omfatter enhver byggevare og ethvert produkt som er produsert for permanent innføyelse i byggverk, jf. TEK10 kap. 3. NS-EN-standarder skal dekke produktene for ventilasjonsanlegg. Egenskaper og dokumentasjon for produkter til byggverk skal være i samsvar med tekniske spesifikasjoner. For produkter til byggverk der det foreligger en harmonisert produktstandard, skal produktdokumentasjon utarbeides i samsvar med tillegg ZA i den harmoniserte standarden, jf. TEK Produkteksempler er luft-inntak/-avkast, kanal, kanaloppheng, kanalkomponenter, spjeld, isolasjon, branntett gjennomføring, aggregat, tillufts- og avtrekks-ventiler, detektorer, vifter, forbikoblingsanordninger, filtere, varmevekslere, lydfeller, røykkontroll-komponenter og kablingsanlegg. SINTEF NBL har delvis avtalt overgangsregler med DiBK. NBL har lagt disse på nett. De gir anledning til å fornye produktgodkjennelser (BE-NBL avtale) iht eldre NORDTEST regler bare fram til Fra må alle produkt være testet iht CEN standarder. NBL vil inntil videre klassifisere branntetting mellom konstruksjon og kanal i gjennomføringer iht NS-EN i stedet for NS-EN (kontakt NBL om status). Merk at kanal klassifisert iht NS-EN er testet for branntetting mot konstruksjonen og må tettes på samme måte i bruk. For spjeld gjelder harmonisert produktstandard NS-EN og for test NS-EN For CE merking har CEN gitt frist 1. juli Kapittelet Innledning i VTEK10 orienterer utførlig og generelt om produktdokumentasjon. Vedlegg A orienterer om sentrale produkt- og test-standarder og hvilke klasser og ytelser produktene kan ha. 7 KOMPONENTER Systembeskrivelsen for ventilasjonsanlegg i bygg bestemmer ytelser som komponentene må ha. Komponenter må ha dokumentert ytelse og egnethet i bruk iht standarder. Dette kapittel anbefaler krav til komponenter i typiske anvendelser og kan benyttes når systembeskrivelsen eller brannteknisk strategi for bygget ikke angir annet. Luftinntak og luftavkast Luftinntak og avkast må plasseres slik at røyk ved brann ikke går ut i luftavkast og trekkes inn i luftinntak, dvs omluft. Inntak plasseres slik at sannsynlighet for å ta inn røyk fra andre bygg eller andre brannseksjoner blir minimal. Røykdetektorstyrt røykspjeld skal benyttes i luftinntak-kanal etter vifte hvis horisontalavstand til avkast <1 m på tak eller på yttervegg eller vertikal avstand i yttervegg er <2,5 m. Ved felles inntak må hvert system ha røykspjeld. Trekk ut-strategi i bygget vil ikke lett kombineres med spjeld i inntak, men det forutsettes at røyk som tas inn uten spjeld da blir transportert ut via systemet. Plassering iht NS-EN for ventilasjonsanlegg skal sikre mot omluft og anses å sikre mot omluft med røyk. MERK: NS-EN gjelder inntak og avkast. Aggregater og vifter Aggregater og vifter skal plasseres slik at brann ikke kan spres fra disse til brennbart innhold i rommet eller til andre brannceller. Tekniske rom, inklusive ventilasjonsrom, som betjener flere andre brannceller skal være egen branncelle. Preaksepterte ytelser for brannmotstand er angitt i veil. til TEK Akseptable plasseringer er: 1. Utendørs. 2. I egen branncelle. Hvis i loft må etasjeskiller være minst REI 60 og aggregat ha kapsling minst EI 30 A2-s1,d0. 3. I den branncellen aggregatet betjener. Herunder loft i enebolig når det ellers er ubenyttet. 4. I den brannseksjon aggregat betjener hvis det er kapslet i minst EI 30 A2-s1,d0 og seksjon ikke er delt i celler. 5. I ubenyttet loft i enebolig kan enkelt kjøkken-/toalett-avtrekk uten energigjenvinning installeres uten ytterligere krav enn for kjøkkenavtrekk. Gjelder ikke avtrekk fra avfallsrom, felleskjøkken/storkjøkken etc. BV Nett Veileder for brannsikker ventilering 10

11 Aggregater og vifter skal utføres av materialer som ikke bidrar vesentlig til brann. Filtre, pakninger, kileremmer, automatikk, elkomponenter etc anses ikke å bidra vesentlig. Røykvifte i trekk ut-anlegg skal brannklassifiseres. MERK: Røykvifter kan testes iht NS-EN og klassifiseres iht NS-EN Avtrekksvifte som skal være i drift (trekk ut) under brann krever forbikobling av luftfilter, gjenvinningssystem o.l. som kan antenne eller svikte i brann. For beregnede trekk ut-anlegg angis hvilke komponenter som må forbikobles eventuelt angis hvilke egenskaper de må ha for å tåle dimensjonerende røykavtrekk. Kjøleanlegg med eksplosjonsfarlig medium må vurderes særskilt. Filtre og lydfeller Filtre skal være ubrennbare eller plasseres slik at de ikke medfører vesentlig brannrisiko. Oppmerksomhet må vies filtre i trekk ut anlegg fordi røyk kan tette dem. Vanligvis kreves forbikobling for røykavtrekket i egen kanal. Lydfeller må også ha egenskaper og utformes så de ikke øker risiko for spredning av varme og røyk i trekk ut anlegg. MERK: Filtre og lydfeller må tilfredsstille de relevante materialegenskaper klassifisert iht NS-EN Eventuelt må dokumenteres som fravik at røyk og varme som avgis fra lydfeller og filtre i trekk ut anlegg blir håndtert av kanalnettet slik anlegget er utformet. Lydfeller må ikke vesentlig deformeres i varme. Varmevekslere og varmegjenvinningsutstyr Varmevekslere og varmegjenvinningsutstyr skal inngå i aggregat eller i kanal med kapsling minst A2-s1,d0 i metall med minst 850 o C smeltepunkt. Flatemateriale i varmeveksler kan ha lavere verdi, men plasseringen skal ikke bidra vesentlig til brannrisiko. Overflater bør utformes for å unngå støvansamling. Overflatebehandling aksepteres. Oppvarmede flater med elektriske element i varmevekslere må sikres mot overheting med to seriekoblede termostater. Eksempelvis hver på 120 o C der den ene tilbakestilles manuelt og den andre kan tilbakestilles automatisk. MERK: Materialegenskaper skal dokumenters med klasser iht NS-EN Spjeld for brann, flamme, røyk eller røykkontroll Brannspjeld angis typisk som klasse EI 60 (ve ho i o) og benyttes for å hindre at brann spres i kanal eller at kanal antenner brennbart materiale på andre siden av brannskiller. Tegn i parentes angir retninger: Det viste eksempel angir at spjeld er testet vertikalt og horisontalt og for brannpåkjenning fra begge sider se avsnitt Definisjoner. Brann og røykspjeld angis typisk som klasse EI 60 (ve ho i o) S og benyttes for å hindre at brann og røyk spres i kanal og hindre at kanal antenner brennbart materiale eller sprer røyk mellom brannceller. Spjeld skal lukke på røykdetektorsignal og må ha anordning for dette. Røykspjeld angis typisk som klasse E 30 (ve ho i o) S og benyttes for å hindre at røyk spres i kanal og ventiler mellom brannceller. Spjeld skal lukke på røykdetektorsignal og må ha anordning for dette. E-spjeld krever brannisolerte kanaler om skillet er EI 30. Hvis spjeld har oppnådd EI 30 i test kan isolasjon begrenses som under test. Røykkontrollspjeld angis typisk som klasse E 30 (ve ho i o) S og benyttes for styring av røyk til det fri eller for bypass etc. Spjeld skal styres til å åpne eller lukke på røykdetektorsignal og må ha anordning for dette. Failsafestillingen kan være åpen eller stengt, og anordningen må tilpasses det. MERK: Røykkontrollspjeld testes for 500, 1000 eller 1500 Pa undertrykk (brann-og røykspjeld for 300 Pa), men har ingen kanal i ovn utover utkraginger etc som produsent bestemmer og må utføres som testet i praktisk anvendelse. Brannspjeld uten kanal (overstrømsspjeld) støttes ikke av noen standard for produkt, klassifisering eller test. Tradisjonelt er slike testet i ovn, som en dør eller en gjennomføring, og sertifisert i EI klasse. For å unngå flammespredning i åpen stilling før spjeld er lukket og tett (inntil 2 min, men noen laboratorier tolker at svikt i integritet, stråling, isolasjon og røyk er tillatt inntil 5 min), ble det krevd sikkerhetsavstand til brennbart material og/eller fallgardin-type spjeld eller annen hurtig blokkering av flamme. I dag oppnås bare EI klasse for spjeld som under test er beskyttet av isolerte eller uisolerte kanaler; bruk uten kanal bør derfor skje med strenge forholdsregler*. BV Nett Veileder for brannsikker ventilering 11

12 MERK: Arbeidsgruppen i CEN for NS-EN dvs testen for brannspjeld i tett kanalsystem med målinger kun utenpå kanal har besluttet at spjeld som har oppnådd EI klasse iht denne også kan brukes uten kanal, men ser det som et kompromiss, og derfor anbefaler sikker avstand eller annen beskyttelse når slike brukes uten kanal. Men leder for arbeidsgruppen i CEN for produktstandrden NS-EN uttalte i oktober at det er en feiltolkning å tillate kanalspjeld brukt uten kanal. Han viser i stedet til arbeidet i CEN med egen test standard for overstrømspjeld uten kanalbeskyttelse som snart går til høring. MERK: Ingen standard krever det, men produsenter tilbyr oftest servomotor med returfjær. Manuell tilbakestilling er lite ønsket mhp drift. Typer spjeld-utforming Vanlige typer betegnes som foldegardin, enkeltblad, flerblad, konventil og intumescent. MERK: Produktstandard er NS-EN 15650:2009 Montering av spjeld Montering av spjeld i kanalnett og i vegg/dekke har medført feil utførelse eller feil plassering (spjeld for kanaler er godkjent for plassering i vegg eller på vegg og forveksles ofte). Avstivere i kanal-ramme, ikke-ettergivende kobling for varmeutvidelse av kanal, tetting mot vegg m.v. er viktig. Monteringsanvisninger kan være ulike, men rett utførelse skal framgå i produktdokumentasjon for klassifiserte spjeld. Veileder gir derfor ikke detaljerte anvisninger. Funksjonskontroll av spjeld Spjeld må funksjonstestes med hel lukke/åpne syklus og eventuell styring minst hver 6 måned. Spjeld med motor kan enkelt benytte motorstyring til dette. Veileder anbefaler testfrekvens hver 6 måned iht CEN, men hyppigere der miljø lett utsetter spjeld for korrosjon, fett og støvansamling eller bevegelse i kanalnett. Leverandør og eier kan enes om hyppigere funksjonstest hvis det ikke reduserer sikkerhet eller forstyrrer drift. MERK: Produktstandard er NS-EN 15650:2009. Spjeldfunksjoner er kompliserte og testes derfor nå for inntil sykluser. Kontrolleres automatisk/manuelt årlig (hvert 5. år USA), årlig (vanlig i Norge for brannspjeld uten motor), halvårlig (denne veileder og CEN), hver 14. dag (DK), hver uke (SE nå), hver 48. time (SE før). Høy frekvens var viktig før da spjeld ikke hadde produktstandard og det ofte var funksjonsproblem. Dersom nye spjeld, automasjon eller montering er dårlig, og/eller funksjonstest avslører feil, bør en bytte ut spjeld, reparere styring eller øke testfrekvensen. Avsløres flere svikt under kvartalsvis test bør spjeld/styring byttes eller repareres. Det er et kjent problem i Norge at pakninger på spjeldblad blir ødelagt av hyppig testing. BV Nett er ikke kjent med dokumentasjon som viser at frekvens oftere enn hver 6. måned kan være nødvendig for spjeld av den type som nå kan CE-merkes iht NS-EN 15650:2009. Stengetider for spjeld servoer og nedkjøringstid for vifter Stengetider for spjeld i kanal iht branntest NS-EN , -10 og -12 er inntil 2 min, men tiden som ble oppnådd i test gjelder for anvendelser. For beregnet B-anlegg må derfor stengetid tas hensyn til, eller annen stengetid kreves. MERK: Brannspjeld testes iht NS-EN eller -12 og klassifiseres iht NS-EN Produktgodkjenning følger NS-EN Røykkontrollspjeld testes iht NS-EN og klassifiseres iht NS-EN Produktgodkjenning følger NS-EN Kanaler Kanaler skal i sin helhet ha brannmotstand som de brannskiller de føres gjennom hvis det ikke er spjeld med lik motstand i skillet. Kanaler med brannmotstand testes iht NS-EN , klassifiseres iht NS-EN , og angis som for eksempel EI 60 (ve ho i o) A2-s1,d0. Parentes angir at produktet er testet for bruk ved ventilasjon vertikalt eller horisontalt og for brannmotstand fra brann i rom der kanal har avtrekksventil (i -innvendig påkjenning) og i rom der kanal utsettes for brann utenfra (o) (piler angir brannens retning, i eksempel er test bestått i begge retninger). Kanaler testes ved 300 Pa (o) og under 3 m/s (i) mtp ventilasjonsanlegg for normal bruk. Kanaler og røykkontrollspjeld i røykavtrekksystem for å bedre oppholdsklima i brannområdet, testes for 500, 1000 eller 1500 Pa. Merk: I innvendig test (i) kommer brannpåkjenningen av varme og røyk i avtrekkskanal fra to avtrekksventiler (disse utgjør totalt 50 % av kanaltverrsnittet) i kanal inn i lukket system ved 3 m/s. Svikt i kriteriene for E og I måles/observeres på utsiden av kanal.. Merk: Kanaler med andre ytelser er aktuelt i beregnede system. I påvente av anerkjent metode kan benyttes forenklet konservativ beregning iht vedlegg E. Brannmotstandsklassifiserte kanaler er typisk i metall og i klasse A2-s1,d0 med smeltepunkt minst 850 o C. Tettelister og brennbare deler som er beskyttet er unntak dersom brannmotstandstest iht NS-EN er bestått. Klassifiserte kanaler kan være prefabrikert med brannmotstand. Andre kanaler påmonteres mineralull-isolasjon på stedet. Begge typer kan testes iht NS-EN med samme bend, oppheng, branntetting, kanalgods og isolasjon som skal brukes. Kanaler testet etter NS-EN skal branntettes med tette-metode minimum av kvalitet som BV Nett Veileder for brannsikker ventilering 12

13 ble benyttet i testen. Prefabrikerte kanaler kan være stål med tynt ablativt/endotermisk belegg eller homogent gods i gips/ kalsiumsilikat. Når ikke annet framgår skal kanal i brannskiller ha klasse EI 30/EI 60 (ve ho i o) A2-s1,d0. Uavhengig av brannskiller stilles samme krav for avtrekkskanal fra kjøkken o.l. der det kan avsette seg brennbart materiale i kanalen. Kanaler i metall klassifisert som A2-s1,d0 med smeltepunkt >850 o C uten brannmotstand er tilstrekkelige når de: 1. Er koblet til branncelleklassifiserte spjeld i brannskiller 2. Er i branncelleklassifisert innkassing/himling eller sjakt 3. Er i og betjener kun én branncelle eller er i ventilasjonsrom som er egen branncelle 4. Er i tomt kryperom/loft med ubrennbare konstruksjoner, eller er ført utendørs. Kanaler klassifisert som E samt fleksibel kanal av spiralfalset aluminium uten brannmotstand er tilstrekkelig: 1. I småhus 2. Er innstøpt i dekker eller ført i jord Kanaler klassifisert iht NS-EN etter test iht NS-EN kan brukes i trekk ut anlegg. NS-EN er en test for å verifisere at kanaler klarer brannmotstanden til brannskiller de skal stå i ved å motstå standard testbrann utenfra og innenfra. Kanalene skal håndtere brannrøyk som kommer inn i kanalnett i ventilasjonsanlegg med trykkdifferanser som i normal drift. NS-EN er en tilleggstest for røykavtrekk-kanaler som aktivt trekker ut brannrøyk for å bedre oppholdsklima i en branncelle, og testes for 500, 1000 eller 1500 Pa (300 Pa i NS-EN ). Såkalte røykavtrekkanaler passerer andre brannceller enn det trekkes brannrøyk fra. NS-EN er en test for kanaler som kun fører brannrøyk fra en branncelle, testes kun for brann før overtenning og testes ikke iht NS-EN Det er brannstrategien for bygget og beregning og spesifikasjon av undertrykk i anlegget som avgjør om en benytter NS-EN kanaler (vanligst, dvs <300 Pa) eller benytter NS-EN og NS-EN kanaler i anlegget. Kanaler i f eks plast eller isolasjonsplater iht NS-NS-EN kan brukes når hygiene, kondens eller korrosjonsfare hindrer bruk av metall og en dokumentert brannstrategi angir hvordan kompenserende tiltak dekker risikoen ved slike fravik. VTEK avsnitt Preaksepterte ytelser rør- og kanalisolasjon gjelder når det er aktuelt å bruke isolasjon i klasse B, C eller D. Kanaler kan testes og klassifiseres S for tetthet mot røyk med romtemperatur, for eksempel EI 60 S. MERK: Kanal i trekk ut anlegg må tilfredsstille NS-EN 12237, NS-EN , NS-EN , NS-EN , NS-EN 1505, NS-EN 1506, NS-EN Kanal for forsert røykavtrekk må tilfredsstille NS-EN Kanaler som bare betjener en branncelle kan tilfredsstille NS-EN Produktstandarder er pren (prefabrikerte kanalseksjoner) og NS-EN (røykavtrekkskanaler). Kanaler i metall som påføres isolasjon på stedet har ikke egen produktstandard. Eksempelvis innebærer kravene over følgende for strategiene i vedlegg B: Strategi A1: Kanaler er ikke benyttet. Kun overstrøm luft fra rom til rom. Brann avgrenses til branncelle ved installasjon av spjeld med samme EI klasse som brannskillet. Strategi A2: Ingen krav til brannmotstand for kanaler. Kanalers materialegenskaper klassifiseres iht NS-EN Standard kanaler, spiro og stål firkant testes ikke,men ansees som klasse A2-s1;d0. Ikke metalliske kanaler fremstilt av isolasjonsplater iht NS-EN kan benyttes, enten i samsvar med VTEK10 eller med en dokumentert brannstrategi som angir hvordan fravik er kompensert. Slike ventilasjonssystem, dvs med kanaler uten brannmotstand, må kun tjene branncellen de er i eller det må benyttes brannspjeld i EI klasse tilsvarende motstand som for brannskillet. Alle system må uansett samsvare med brannstrategi for bygget. Strategi A3: Ventilasjonssystem med brannspjeld i E klasse i skillets brannmotstandstid. Brannisolasjonsytelsen I skal da tas av kanalnettet. Det krever ofte isolasjon i eller på kanalene, slik at spjeld+kanal+isolasjon totalt yter EI i klasse tilsvarende brannskillet. Kanaler kan ha integrert brannmotstand, eller påmonteres mineralull-isolasjon på stedet. Begge typer testes iht NS-EN med de bend, oppheng, branntetting, kanalgods og isolasjon som brukes i praksis. Kanaloppheng Kanalsystem må sikres mot å falle ned, vri eller bøye seg slik at brannmotstand i skiller svekkes under brann. Produsent av godkjent brannisolert kanal, eventuelt produsent av isolasjon montert byggeplass skal dokumentere og anvise type oppheng, materialtype, festeavstander og ankerfester samt eventuell isolasjon av opphengsstag. Oppheng må ha samme brannmotstand som kreves for installasjonene. MERK: Oppheng som ikke har brannklasse eller spesifiseres av produsent, kan utføres iht eksempler i vedlegg i DS 428. BV Nett Veileder for brannsikker ventilering 13

14 Gjennomføringer Gjennomføringer svikter oftest i ventilasjonsanlegg, ifølge BRE (20). Kanaler skal branntettes mot de brannskiller de føres gjennom uten å svekke skillenes brannmotstand. Produsent av brannklassifisert kanal eller spjeld skal angi tette-metoden som ble brukt ved test. For andre kanalgjennomføringer benyttes godkjent branntetting. MERK: Kanalgjennomføring testes iht NS-EN Utførelser iht SINTEF Byggforsk anvisning må oppdateres. Kontakt SINTEF NBL om gyldighet for tidligere produktdokumentasjon for branntetting uten luftstrøm/steng inne. For trekk-ut anlegg gjelder normalt EI brannmotstandskrav hele kanallengden. Produsentens anvisning vil beskrive nødvendig forsterkning mot buling, knekking og bøying i gjennomføringen. Eksempler er innvendige rørstag i kryss som støtter flatene i rektangulære kanaler eller hatte-profilkrans i stål som festes for hver 100 mm på runde kanaler. Gjennomføring i tak med brannklassifisering: For takkonstruksjon med tekking klasse B roof (t2) isoleres kanal med 50 mm i klasse A2-s1,d0, minst 100 mm over og under taket. Ved gjennomføring av kanal i tak med lavere eller ingen klasse skal benyttes kanal klasse EI 30/E 60 (ve ho i o) A2-s1,d0 i minst 300 mm under skillet mot taktekkingen til minst 300 mm over utvendig tak. Lett antennelig materiale i tak krever kanal med høy brannmotstand. MERK: Detaljer fins i DS 428 om dette. Ventiler, mindre fordelingskammer og tekstilkanaler Avtrekk ventiler, tilluft ventiler og luftkammer etc skal ikke vesentlig svekke kanalsystem eller spre brann og røyk. Synlige ventiler og overstrømsventiler i rommet kan normalt ha materialklasse F. Der de kan svekke brannskiller må de utføres med tilsvarende brannmotstand og eventuelt kombineres med klassifiserte spjeld. Tekstilkanaler (innblåsingsposer) skal ha klasse minst B-s1,d0. Inntil 5 % av overflatearealet kan utgjøres av komponenter i klasse F hvis de tilstøter materialklasse B-s1,d0 på alle sider. Kanaler må ikke legge seg over sprinklerhoder på f eks vegg dersom luften stoppes. Tekstilkanaler betraktes som diffusorer/innluftventiler i rom. Dersom de krysser brannskiller må det benyttes brannspjeld og kanal med brannmotstand i gjennomføring. Bedre klasse enn B-s1, d0 er aktuelt hvis tekstilkanaler utgjør en vesentlig del av brennbar innredning. Fleksible kanalforbindelser (kanalskjøter) Fleksible forbindelser i materialklasse A2s-1,d0 i kanalsystem kan benyttes ved aggregat eller ventiler i ubenyttede loft og for tilslutning av ventiler som betjener et annet rom og for tilslutning av ventiler med røykmotstand-klasse. Fleksible forbindelser må ikke monteres nært gjennomføringer i brannskiller slik at de blir svekket. Fleksible forbindelser i materialklasse F, for eksempel plast eller aluminium, kan benyttes for tilslutning av ventiler i samme rom som forbindelsen når ventilen ikke har krav om røykmotstand. Disse kan også benyttes for punktavsug i ubegrenset lengde når hele forbindelsen er synlig i samme rom. Forbindelser i inntil 400 mm lengde i materialklasse F kan brukes i ventilasjonsrom som er egen branncelle. Automatikk Aktivering av røykspjeld og vifter skal skje via røykdetektorer i heldekkende alarmanlegg iht NS-EN 54 serien. Brannspjeld kan aktiveres av varmeutløser på enheten eller av røyk-/varme-detektorer. Normalt bør detektorer i en branncelle aktivere alle spjeld i cellen. Brannstrategien kan dokumentere og foreskrive unntak fra dette. MERK: NS-EN 54-serien av standarder gjelder branndetektorer og brannalarmanlegg. MERK: E og EI spjeld kan stenges av varmeutløser fordi standard kanaler tåler røyk og varme inntil dette skjer. Motorstyrte spjeld benyttes for driftshensyn og er typisk røykdetektorstyrte, men kreves røykdetektorstyrt der det er fare for omluft. ES og EIS spjeld må være røykdetektorstyrte. En rapport (BRE, 20) beskriver respons under branntester. Nesten alle motoriserte spjeld lekker vesentlig røyk inntil intumescentpakning har ekspandert, og en viss mengde varm røyk under brannforløp. Standard for intumescentspjeld i kanal uten røykspjeld foreligger ikke, men slike fungerer tilsvarende og kan lekke mer røyk. Røykspjeld lukkes og stenges av motor med returfjær. Ved brann eller driftstans skal røykspjeld gå i sikker stilling, som oftest stengt. Ved steng inne-strategier må spjeld som regel stenges og vifter stanses. Ved trekk ut-strategier BV Nett Veileder for brannsikker ventilering 14

15 må spjeld oftest forbli åpne samtidig som vifte starter, fortsetter, forseres eller forbikobles til en egen varmemotstandsdyktig avtrekksenhet(vifte) for brann. Trekk ut strategi kan angi at tilluft skal stanses eller ikke, basert på forutsetninger ved bygget. Dersom tilluft stanses må det hindres at røyk spres i tilluftsystemet ved brannventiler eller motstrømsspjeld. Konverteringsanordning er et alternativ: tilluftsvifte snus eller egen avtrekksvifte ved brann bruker tilluftsystemet som avtrekk. Ved trekk-ut strategi må røykdetektor etter luftinntaket og røykdetektor foran avtrekksvifte i kanalsystemet kunne aktivere avtrekk ved røyk. På grunn av energisparing eller tilfeldige årsaker er ventilasjonsanlegg periodevis ikke i drift. Ved trekk ut strategi må det inngå løsninger for å aktivere systemet ved brann og for eventuelle kompenserende tiltak ved driftsstans, som for eksempel prioritert kraft/nødkraft-forsyning. Komponenter og system i automatikk skal ha feilsikker funksjon. Dvs svikt skal medføre aktivering som ved brann. Det er en fordel å kunne kjøre spjeld til ytterposisjon og feilovervåke funksjon automatisk og alle kritiske komponenter i trekk ut- eller steng inne-anlegg, som forutsettes aktivert ved brann, må funksjonstestes og logges minst hver 6. måned. Automatikk kan bli omfattende. Ved prosjektering må en vurdere hvilken informasjon eller styring som må overføres til eventuell bemannet sentral driftskontroll. En må ha øye for kombinasjoner av styring som kan kompromittere brannsikkerhet og ved usikkerhet må en tilrettelegge for feilsikker aktivering. SMÅ OG STORE SPJELD Rett montering er meget viktig. Produktdokumentasjonen anviser denne.(tilfeldige Illustrasjoner, ikke nødvendigvis produkt i norsk marked) BRANNISOLERTE KANALER Bruk av kanal, isolasjon, oppheng, bend og tetting m.v. som brukt i sertifiseringstest er meget viktig.se produktdokumentasjonen. Fra venstre mineralull på byggeplass, dernest mineralull på firkant og rund kanal og som ulike folieisolerte produkt. Mineralull fins i flere kvaliteter og tykkelser mm forekommer. Til høyre prefabrikerte systemkanaler med brannmotstand EI30/EI60 (belegg 2 mm). Utover dette fins vermiculite, silikatplater, intumescentplater m.m. (Tilfeldige illustrasjoner ikke nødvendigvis produkt i norsk marked) BV Nett Veileder for brannsikker ventilering 15

16 8 KONTROLL OG VEDLIKEHOLD Ventilasjonsystemer involverer mekanikk, automatikk, elkraft, detektorstyringer og byggteknikk som i alle detaljer må utføres mhp brannsikkerhet. Systemene forbinder alle rom i bygg med åpninger. Systemene er derfor naturlig sårbare for svikt og krever omfattende ferdigkontroll/-test og ikke minst vedlikehold fra prosjektering til drift. Tverrfaglig kontroll må utøves av både RIBr og RIV for å sikre samvirkning mellom den dokumenterte strategien fra RIBr og RIV sin prosjekterte løsning samt for å kontrollere at de involverte foretakene har forstått sine oppgaver rett. Uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse må også være tverrfaglig. Vedlikehold (reparasjon/service) bør foretas av kvalifisert firma som kan dokumentere nødvendig kompetanse. Spjeld som ikke kjøres og testes automatisk, prøves hver 6. måned. Kontraktsfestet servicekontroll bør skje årlig. Sjekkliste for komponenter KOMPONENT YTELSE INSTALLASJON/DESIGN IDRIFTSETTING VEDLIKEHOLD Inntak og avkast Ingen Minimum avstand for å hindre omluft Vifter som ikke eksponeres for røyk (STENG INNE) Vifter eksponert for røyk (TREKK UT) Kun ventilasjon Ventilasjon +å bidra ved brann Ventilasjon +røykavtrekk Dokumentasjonskontroll Besikte deler utenfra Ingen Stanser ved brann Kontrollere funksjonen Kontrollere at funksjon er aktiv Prioritet for feilsikker driftsmodus Skal ha klasse etter test NS-EN Feil skal føre til full drift/ aktivert avtrekk. Startes eller forseres ved brann. Brannsikker forlagt kabel. Riktig koblet til styrepanel/ brannalarmsentral Sjekk sikker funksjon. Sjekk sikringer og tilkoblinger. Sjekk sikker avstand til brennbart etter vifte Reguleringsspjeld Ingen spesielle Se NS-EN om adkomst til inspeksjon Kanalnett (STENG INNE) Kanalnett (TREKK UT) Kun ventilasjon Ventilasjon +røykavtrekk NS-EN NS-EN NS-EN NS-EN NS-EN NS-EN Røykkontroll spjeld NS-EN EN Til- og avtrekksventiler NS-EN NS-EN NS-EN Ingen svekning av brannmotstand i skiller. Brannrisikoanalyse for å bestemme kanal-klasser Ingen svekning av brannmotstand i skiller. Brannrisikoanalyse for å bestemme kanal-klasser Som prosjektert Som prosjektert Sjekk sikker funksjon. Sjekk sikringer og tilkoblinger. Sjekk sikker avstand til brennbart etter vifte. Sjekk sikker funksjon. Sjekk sikringer og tilkoblinger. Sjekk sikker avstand til brennbart etter vifte Sjekk posisjonene til spjeld motorspjeld verifiseres ved full test Iht produsentens anvisninger (som testet) Iht produsentens anvisninger (som testet) Automatisk test når mulig Strømretning, hastighet og trykkfall Sjekk sikker funksjon. Sjekk sikringer og tilkobling. Sjekk sikker avstand brennbart etter vifte Sjekk sikker funksjon. Sjekk sikringer og tilkobling. Sjekk sikker avstand brennbart etter vifte Sjekk posisjonene til spjeld NS-EN NS-EN Strøm, hastighet, lyd, rengjøring ifbm grundig kontroll Luftbehandlings-aggregat Se tekst kap 6 Se tekst kap 6 NS-EN NS-EN Luftfilter Se tekst kap 6 Se tekst kap 6 Kontroll og ev. skift MERK: Vedlikehold av kanaler og spjeld bør basere seg på NS-EN og aggregater på NS-EN Tabellen er basert på NS-EN 15423:2008. BV Nett Veileder for brannsikker ventilering 16

17 Overordnet kontroll av utførelse på stedet En enkel og viktig kontroll er å verifisere at alle føringer for luft gjennom vertikale og horisontale brannskiller er sikret med enten spjeld eller kanaler i samme brann-/røyk-motstand som skillene. Men det erstatter ikke full kontroll av utførelse. Særlig for trekk ut anlegg, dvs med brannmotstand i kanalnett, er det viktig å forstå hvilken brann og ventilasjons-strategi som er benyttet i bygget og mhp krav til nødenergi, vifter, bypass etc. 9 KILDER 1. Nordtest 034: Ventilation Ducts: Fire Resistance. Nordtest Nordtest 010: Fire Dampers: Efficiency to prevent fire spread. Nordtest VTEK10. Direktoratet for byggkvalitet VENTØK Håndbok i ventilasjon blader vedrørende brann. 5. Andersson, S: Brannsikring av ventilasjonsanlegg. Presentasjoner RIF branngruppe og RIF årsmøte Meland, Skåret, Jensen: Røykkontroll personsikkerhet ved brann i bygninger. Skarland Press Branntekniske retningslinjer for vvs-anlegg. Bergen brannvesen og VVS Foreningen Gruppe Bergen Norm for brandtekniske foranstaltninger ved ventilasjonsanlæg. Dansk Standard. DS utgave. 9. Jensen, L: Ventilationsbrandskydd med och utan spjäll. Lunds universitet Workshop: Brandgasspridning via ventilasjonssystemet. Brandkåren Attunda, Lunds tekniska högskola, Trox Auranor, Bevent Rasch AB, Brandskonsulten ABS, PFS Program Flow Systems. Lunds Universitet Backvik, Fagergren, Jensen: Installationsbrandskydd. Brandskyddslaget Praktiska lösningar Brannskydd ventilation. Svensk Ventilasjon og VVS Tekniska föreningen Regelsamling för funktionskontroll av ventilasjonssystem, OVK. Boverket Regelsamllng för byggande, BBR 2008 Del 1: Läsanvisningar. Boverket. 16. Johansson, Nils: Osäkerheter vid brandteknisk dimensjonering av ventilasjonssystem Univ. i Lund Miljöministeriets förordning om ventilationsanordningars brandsäkerhet. Helsingfors British Standard PD British Standard PD Approved Document B. UK Building Regulations. 21. Approved Document F. UK Building Regulations. 22. Examination of the fire resistance requirements for ducts and damper. BRE Volume 1 Fire Dampers (European) 2 nd Edition. Association for Specialist Fire Protection. 24. Fire resisting ductwork. Association for Specialist Fire Protection. European Version 1 st Edition 25. MacDonald and Stewart: Installing Fire-Resisting Ductwork and Dampers. GBG 81. BRE Global. 26. Fire, Smoke and Radiation Damper Installation Guide for HVAC Systems. SMACNA. US. 5th Edition NFPA Standard 101 Life Safety 28. UL, NFPA, ASTM, ICC og FM standarder om ventilasjon og brann: Mhp perspektivet, ikke referert/brukt. 29. Floyd, J: Coupling a Network HVAC Model to a Computational Fluid dynamics Model using Large Eddy Simulation. Interflam CEN og ISO standarder: Se vedlegg A. BV Nett Veileder for brannsikker ventilering 17

18 VEDLEGG A STANDARDER FOR DOKUMENTASJON AV BRANNSIKKERHET I VENTILASJONSANLEGG Standardene gjelder for ytelser og egenskaper til produkter ved prosjektering, utførelse og kontroll. Standarder for utvidet anvendelse (EXAP) basert på test er ferdige/snart ferdige, og er ikke med i listen nå. Grønt = Generelt for brannsikkerhet i ventilasjonsanlegg Orange = Viktigst for trekk ut-anlegg Rødt = Viktigst for steng inne-anlegg STANDARD NS-EN :2007+A1:2009 Fire classification of construction products and building elements - Part 1: Classification using data from reaction to fire tests NS-EN :2007+A1:2009 Fire classification of construction products and building elements - Part 2: Classification using data from fire resistance tests, excluding ventilation services NS-EN :2005+A1:2009 Fire classification of construction products and building elements - Part 3: Classification using data from fire resistance tests on products and elements used in building service installations: fire resisting ducts and fire dampers NS-EN :2007+A1:2009 Fire classification of construction products and building elements - Part 4: Classification using data from fire resistance tests on components of smoke control systems NS-EN :1999 Fire resistance tests for service installations - Part 1: Ducts BESKRIVELSE Klassifiseringssystemet for materialegenskaper ved brann. Kriterier, klasser og materialkategorier. Eksempel betegnelse klasse: A2s-1,d0 Klassifiseringssystem for brannmotstand ved brann. Kriterier og klasser for brannskiller, unntatt ventilasjonssystemer. Eksempel betegnelse klasse: EI 60 Klassifiseringssystem for brannmotstand ved brann. Kriterier og klasser for spjeld og kanaler. Eksempel betegnelse klasse: EI 60 Klassifiseringsystem for brannmotstand ved brann. Kriterier og klasser for produkt i røykkontroll. Eksempel betegnelse klasse: EI 60 Brannmotstandstest for kanaler. Kanaler testes i ovn mhp EI brannmotstand, i et lukket kanalsystem med kontrollert luftstrøm. Testes eventuelt også for kald og varm røyk lekkasjestrøm (S). I ovnen monteres to kanaler A og B som enten har integrert brannmotstand eller blir påmontert tilleggsisolasjon. Begge skal motstå brann fra alle kanter og sider i hele lengden, men B har to åpninger som til sammen utgjør 50 % av det kanaltverrsnittet B testes for (simulerer ventiler). Testen for B refereres som innvendig branntest og A som utvendig branntest. A har 90 grader avgreningskanal med et 90 grader bend og alle deler av A skal være lukket og fullt isolert. Kanalene testes under trykk 300 Pa. Luftstrøm i B reguleres mellom 3 m/s i en periode og mot null. Hvis formålet er røykventilasjon følger testen metoden i NS-EN for høyere trykk, dvs i en av tre klasser innen Pa, både mens vifte er av og vifte er på. Sviktkriteriene angis i NS-EN og måles iht NS-EN I tillegg til integritet, isolasjon og røyk er det sviktkriterier for bukling, buling og andre mekaniske defekter som kan oppstå under brann. Registreringene foretas på ueksponert side (utenfor ovnen) hvor det ikke er noen åpning. Testen skal verifisere at kanalsystemet med standard brannpåkjenning ikke skal kunne spre røyk til eller antenne på andre side av brannskillet dvs ikke føre til svekning av brannskillet. BV Nett Veileder for brannsikker ventilering 18

19 NS-EN :1999 Fire resistance tests for service installations - Part 2: Fire dampers Brannmotstandstest for spjeld. Spjeld testes i ovn mhp EI brannmotstand. Lukket kanalsystem med 300 Pa når testspjeld er lukket. Testes eventuelt for kald og varm røyk lekkasjestrøm (S). Spjeld testes begge veier. En kanal-ende i ovnen har spjeld mot tett kanal-ende og den andre har i ovnen en kanal med åpning tilsvarende en ventil. Spjeld kan testes i vegg eller i dekke og med spjeld i konstruksjonsskillet eller inntil dette, men alltid inne i lukket kanalsystem. Spjeld må lukke før 2 min, ved start skal de være åpne. Det registreres ikke svikt i åpen stilling og ikke før 5 min fra start test (spjeld-ytelse tillates å være ufullstendig/ha svikt i de første 5 min). Svikt for kriteriene E eller I måles utenpå kanal, på isolasjon på kanal og på flens (ingen målinger på ueksponert side av spjeld inne i kanal). S krav oppnås når spjeldlekkasje er <200 m 3 (h m 2 ). Hvis formålet er røykventilasjon følger testen metoden i NS-EN for høyere trykk, dvs i en av tre klasser innen Pa, samtidig som spjeld opereres både mens vifte er av og vifte er på. Produsent bestemmer om det skal testes med kanal-isolasjon og hvilken type, og eventuelt med spesifisert kanal i stedet for standard 1,5 mm stålplate. Sertifisering på bakgrunn av test er kun gyldig for montasjemåte og isolasjons-lengde og tykkelse som ble brukt i testen. Det er regler for anvendelse med andre materialer etc enn i test, som laboratoriene kan vurdere for hvert produkt. NS-EN :2009 Fire resistance tests for service installations - Part 3: Penetration seals NS-EN :2006+A1:2010 Fire resistance tests for service installations - Part 4: Linear joint seals NS-EN :2010 Fire resistance tests for service installations - Part 5: Service ducts and shafts NS-EN :2004 Fire resistance tests for service installations - Part 6: Raised access and hollow core floors NS-EN :2004 Fire resistance tests for service installations - Part 7: Conveyor systems and their closures NS-EN :2004 Fire resistance tests for service installations - Part 8: Smoke extraction ducts NS-EN :2008 Fire resistance tests for service installations - Part 9: Single compartment smoke extraction ducts NS-EN :2011 Fire resistance tests for service installations - Part 10: Smoke control dampers pren Fire resistance tests for service installations - Part 12: Nonmechanical fire dampers Sviktkriteriene angis i NS-EN og måles iht NS-EN Brannmotstandstest for branntette gjennomføringer Brannmotstandstest for branntette lineære gjennomføringer (i fuger eller skjøter) Brannmotstandstest for innkledte/innkassede føringsveier og sjakter for lufttransport/-kanaler Lite relevant Lite relevant Brannmotstandstest for kanaler beregnet for avtrekk i røykventilasjonsanlegg (for å bedre forhold i brannområdet). Kanaler er utenfor området de betjener (krysser flere brannceller). Test for trykkdifferanser i en av tre klasser innen Pa. Må bestå NS-EN (rombrann). Brannmotstandstest for kanaler beregnet avtrekk i røykventilasjonsanlegg (for å bedre forhold i brannområdet). Kanaler er kun i den branncellen de betjener. Testes for standard brannforløp inntil 600 o C, kun før overtenning. Brannmotstandstest for spjeld beregnet for trekk ut strategier (røykkontroll) med vifter i drift Brannmotstandstest lik NS-EN , for kanalspjeld uten bevegelige deler BV Nett Veileder for brannsikker ventilering 19

20 NS-EN 15423:2008 Ventilation for buildings - Fire precautions for air distribution systems in buildings NS-EN 15650:2010 Ventilation for buildings - Fire dampers prns-en Ventilation for buildings - Fire resisting duct sections NS-EN Ventilation for buildings Nonmetallic ducts ductwork made from insulation ductboards NS-EN :2005 Smoke and heat control systems - Pt 1: Specification for smoke barriers NS-EN :2005/A1:2006 Smoke and heat control systems - Pt 1: Specification for smoke barriers NS-EN :2005 Smoke and heat control systems - Part 10: Power supplies NS-EN :2005/AC:2007 Smoke and heat control systems - Part 10: Power supplies NS-EN :2003 Smoke and heat control systems - Part 2: Specification for natural smoke and heat exhaust ventilators NS-EN :2002 Smoke and heat control systems - Part 3: Specification for powered smoke and heat exhaust ventilators NS-EN :2005 Smoke and heat control systems - Part 6: Specification for pressure differential systems Kits NS-EN :2005/AC:2006 Smoke and heat control systems - Part 6: Specification for pressure differential systems Kits NS-EN :2011 Smoke and heat control systems - Part 7: Smoke duct sections NS-EN :2011 Smoke and heat control systems - Part 8: Smoke control dampers Oversikt standarder og forutsetninger for mekaniske ventilasjonsanlegg i bygg. Nyttig for dokumentasjon av komponenter, men lite om prosjektering og utførelse av anlegg. Produktstandard for spjeld. Angir hva spjeld skal testes for. En av ytelsene er brannmotstand som testes i NS-EN :1999 Ventilasjon i bygninger Kanalseksjoner med brannmotstand Produktstandard for kanalseksjoner. Angir hva kanalskesjoner testes for. En ytelse er brannmotstand, som testes i NS-EN :1999 Produktstandard for ikke-metalliske kanaler laget av isolasjonsplater. Angir ytelser som må testes. Materialrespons klassifiseres etter NS-EN Spesifikasjon for røykskjermer ifbm klima-/røykkontroll-systemer. Gyldig tidligere utgave. Spesifikasjon for røykcelleskiller ifbm klima-/røykkontroll-systemer. Gyldig nyere utgave. Siste rettelseblad Spesifikasjon strømforsyningsanlegg for røykkontrollsystemer. Gyldig tidligere utgave. Spesifikasjon strømforsyningsanlegg for røykkontrollsystemer. For vifter m.m. i drift under brann. Spesifikasjon for røykluker, naturlig ventilasjon. Spesifikasjon for røykluker, mekanisk ventilasjon. Standard for prosjektering av trykksetting av trapperom og rømningsveier. Gyldig utgave Standard for prosjektering av trykksetting av trapperom og rømningsveier. Gyldig utgave Produktstandard for røykavtrekkskanaler i trekk ut-system og for dedikerte røykavtrekksystem. Angir hva røykavtrekk-kanaler skal testes for. Produktstandard for spjeld beregnet for trekk ut-system og for dedikerte røykavtrekksystem. Angir hva røykavtrekk-spjeld skal testes for. BV Nett Veileder for brannsikker ventilering 20

Geir Jensen COWI. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 6 Juni 2012 BVN Veileder for brannsikker ventilering. Trondheim 7991 km

Geir Jensen COWI. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 6 Juni 2012 BVN Veileder for brannsikker ventilering. Trondheim 7991 km BVN Veileder for brannsikker ventilering Trondheim 7991 km Geir Jensen COWI 1 BV Nett (BVN) Veileder for brannsikker ventilering Utarbeidet av brann og ventilasjonsmiljøene i et bredt nettverk. Finansielt

Detaljer

Brannsikring av ventilasjon. Av Håkon Winterseth, Faglig leder, Firesafe

Brannsikring av ventilasjon. Av Håkon Winterseth, Faglig leder, Firesafe Brannsikring av ventilasjon Av Håkon Winterseth, Faglig leder, Firesafe Hva skal vi snakke om? BV Nett historien hva gjelder? Hvor viktig er dette - hvorfor dette nå har blitt en utfordring? Noen eksempler

Detaljer

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 1. INNLEDNING Det eksisterer en egen standard for denne type kanaler. Denne ble implementert

Detaljer

Brannsikker ventilasjon Endringer fra 2014

Brannsikker ventilasjon Endringer fra 2014 Brannsikker ventilasjon Endringer fra 2014 1 Detaljprosjektering: Kanalgjennomføring og brannisolasjon Innhold - Hvorfor skjer det egentlig endringer nå - Overgangsordning - Trekk ut strategi, Avtrekkskanal

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

NYE KRAV TIL BRANNISOLERING AV VENTILASJONSSYSTEMER

NYE KRAV TIL BRANNISOLERING AV VENTILASJONSSYSTEMER NYE KRAV TIL BRANNISOLERING AV VENTILASJONSSYSTEMER 1 Innhold - HVORFOR? - GAMMELT OG NYTT - OVERGANGEN - NY PROSJEKTERING - VENTILASJON I DRIFT UNDER BRANN - PRAKTISK LØSNING FRA GLAVA 2 Hvorfor skjer

Detaljer

TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner

TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner 25. MARS 2015 Roar Fogstad TEK 10 11-10. Tekniske installasjoner (1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke

Detaljer

på brannseksjoner presentasjonen

på brannseksjoner presentasjonen Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav

Detaljer

Røyk- og brannspredning i ventilasjonsanlegg

Røyk- og brannspredning i ventilasjonsanlegg - et sikkert valg! Brannsikring av ventilasjonsanlegg - gamle vaner holder ikke dagens krav - Sturla Ingebrigtsen Røyk- og brannspredning i ventilasjonsanlegg Hvordan sikrer vi ventilasjonskanaler i dag

Detaljer

Sturla Ingebrigtsen. En partner å regne med!

Sturla Ingebrigtsen. En partner å regne med! En partner å regne med! Fabrikk i Brandbu på Hadeland Sturla Ingebrigtsen Våre produkter Jethetter, takhatter Fortrengningsventiler Brannspjeld Spjeld, VAV Avtrekksventiler Ytterveggsrister, overstrømningsrister

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

En praktikers jordnære tilnærming.

En praktikers jordnære tilnærming. Gjennomføring av ventilasjonskanaler i branncellebegrensende konstruksjoner. En praktikers jordnære tilnærming. Håkon Winterseth Lover & Regler - oppbygging Lover og Forskrifter Er juridisk bindende MÅ

Detaljer

Våtromsplater. Isolitt Spydeberg og Stjørdal GLAVA A/S

Våtromsplater. Isolitt Spydeberg og Stjørdal GLAVA A/S Glassull Askim Glassull Stjørdal Våtromsplater Isolitt Spydeberg og Stjørdal GLAVA A/S Glavas samarbeidspartner på cellegummiisolasjon er Armacell Gmbh som produserer isolasjon over hele verden. De har

Detaljer

Bare problemer. En innledning om. Trykksetting trapperom. Geir Jensen COWI AS

Bare problemer. En innledning om. Trykksetting trapperom. Geir Jensen COWI AS Bare problemer En innledning om Geir Jensen COWI AS 1 Slik er trykksetting ment å fungere Ved røykutvikling i en branncelle skal trappen forbli røykfri for alle som evakuerer. Systemet fungerer med trykksettingsvifte

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

lindab vi forenkler byggingen Lindab Brann- og Røykspjeld Beskytter liv og bygning

lindab vi forenkler byggingen Lindab Brann- og Røykspjeld Beskytter liv og bygning lindab vi forenkler byggingen Lindab Brann- og Røykspjeld Beskytter liv og bygning Beskytt liv og bygning En brann i en bygning kan forårsake stor skade og gi store negative økonomiske konsekvenser for

Detaljer

Brannsikring av ventilasjonsanlegg. Stefan Andersson - Norconsult AS Fagkoordinator brannsikkerhet

Brannsikring av ventilasjonsanlegg. Stefan Andersson - Norconsult AS Fagkoordinator brannsikkerhet Brannsikring av ventilasjonsanlegg Stefan Andersson - Norconsult AS Fagkoordinator brannsikkerhet Målsetning Kort gjennomgå de branntekniske utfordringene med ventilasjonsanlegg ved brann. Få en oversiktlig

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

Vifter Ventilasjonsaggregater Luftfordelingsutstyr Røyk- og brannventilasjon Punktavsug Boligventilasjon. Brannsikring. av ventilasjonssystemer

Vifter Ventilasjonsaggregater Luftfordelingsutstyr Røyk- og brannventilasjon Punktavsug Boligventilasjon. Brannsikring. av ventilasjonssystemer Vifter Ventilasjonsaggregater Luftfordelingsutstyr Røyk- og brannventilasjon Punktavsug Boligventilasjon Brannsikring av ventilasjonssystemer 2 Plan- og Bygningsloven Plan- og Bygningsloven Gjennom Plan-

Detaljer

Beskrivelse av oppdraget:

Beskrivelse av oppdraget: Beskrivelse av oppdraget: BrannSafe AS har fått i oppdrag å forestå brannteknisk prosjektering utført under ansvarsrett iht. pbl/sak10. Det er krav om uavhengig kontroll av prosjektering (KPR). Tiltaket

Detaljer

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hva brenner og hvorfor brenner det? KRAVENE

Detaljer

SINTEF NBL as Norges branntekniske laboratorium

SINTEF NBL as Norges branntekniske laboratorium Sandwichelementer Anne Steen-Hansen, (Norges branntekniske laboratorium) anne.steen.hansen@sintef.no Seminar om brennbar isolasjon og bruk av plastprodukter i nye bygg Porsgrunn 23. mars 2011 1 Norges

Detaljer

Nye forskrifter, strengere krav?

Nye forskrifter, strengere krav? Grønt eller rødt lys for grønne bygg? Nye forskrifter, strengere krav? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, Brannvernkonferansen, Gardermoen Funksjonsbaserte regler > Muliggjør innovativ utforming av byggverk

Detaljer

CONLIT brannsikring av ventilasjonskanaler

CONLIT brannsikring av ventilasjonskanaler CONLIT brannsikring av ventilasjonskanaler Kanaler skal i sin helhet ha brannmotstand som de brannskiller de føres gjennom, hvis det ikke er spjeld med lik motstand i skillet. Kanaler med brannmotstand

Detaljer

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hvorfor blir

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

Brann og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og bygningsdel

Brann og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og bygningsdel 4 Tekniske installasjoner Tilfredsstillende sikkerhet i en bygning er betinget av at sentrale tekniske installasjoner opprettholder sin funksjon og brannmotstandsevne under hele eller deler av brannforløpet.

Detaljer

Glassrådgiver 2012-13

Glassrådgiver 2012-13 Glassrådgiver 2012-13 Brann Regelverk og klasser Martin Borg 13/2-13 Agenda Byggereglene Risikoklasser Brannklasser krav til bygg Brannklasser klassifisering av konstruksjoner Sertifisering/dokumentasjon

Detaljer

(4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011

(4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 FBA - Brannsikkerhet i bygninger (4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Det totale prosjekteringsgrunnlaget Norges

Detaljer

Detaljprosjektering regelverk og prinsipper VIDAR STENSTAD

Detaljprosjektering regelverk og prinsipper VIDAR STENSTAD Detaljprosjektering regelverk og prinsipper VIDAR STENSTAD Byggverkets livsløp - de ulike fasene E Endringer A Brann- sikkerhets- strategi B Detalj- prosjektering C U6ørelse D Bruk A: Brannsikkerhetsstrategi

Detaljer

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV SIDE 2/7 1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE Risikoklasse 3 for skole. Risikoklasse 2 for kontor, lager og tekniske rom. Skolen defineres i brannklasse 1 som følge av 1 tellende etasje. 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

Detaljer

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Funksjonskrav Ytelser Tekniske løsninger Standard Risikoanalyse NS 3901,

Detaljer

BRANNKONSEPT 2015 Brann og Ventilasjon

BRANNKONSEPT 2015 Brann og Ventilasjon BRANNKONSEPT 2015 Brann og Ventilasjon Kort om Ventistål Eid av Brødrene Dahl, et selskap i Saint Gobain gruppen. Søster-selskap av Bevegoi Sverige og Ølandi Danmark Raskest voksende ventilasjonsgrossist

Detaljer

MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl

MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl 1 (5) 2009 7 21 Generell produktbeskrivelse Typisk detaljtegning Protecta FR Akryl er konstruert for å forhindre spredning av brann, gass og røyk gjennom åpninger og

Detaljer

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10). Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2014-06-19 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Valmueveien Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Branntekniske momenter som bør med

Detaljer

Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5

Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5 Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5 Hvordan møter myndighetene u6ordringene? Funksjonsbaserte regler > Muliggjør

Detaljer

Monteringsanvisning. Brannhemmende akryl. Generell produktbeskrivelse. Installasjon. Brannklassifisering - tabell. Test standarder

Monteringsanvisning. Brannhemmende akryl. Generell produktbeskrivelse. Installasjon. Brannklassifisering - tabell. Test standarder Side 1 av 5 Generell produktbeskrivelse er utviklet for å forhindre spredning av brann, gass og røyk gjennom åpninger og tekniske gjennomføringer i brannklassifiserte vegger og dekker. ekspanderer når

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger. (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse

FBA - Brannsikkerhet i bygninger. (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse FBA - Brannsikkerhet i bygninger (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse Wiran R Bjørkmann prosjektleder i Standard Norge Oslo 5.mai 2010 1 Det totale prosjekteringsgrunnlaget Norges

Detaljer

Produkt- byggeprosjekter. Siv.ing Geir Drangsholt

Produkt- byggeprosjekter. Siv.ing Geir Drangsholt Produkt- dokumentasjon i byggeprosjekter Hvordan skal produktdokumentasjon brukes i praksis (mhp FDV, installasjoner, passiv brannsikring) i Hvordan dokumentere fravik i byggesaken Kursdagene Brannsikre

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Kurs Brannsikring av bygg 05.05.2010 Merete Ann Thune, PBE 1 En tilsynsarbeider 2 Hva møter oss av kvalitet?

Detaljer

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006 Detaljprosjektering av røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Røykventilasjon Røykventilasjon er et tiltak for å øke tilgjengelig rømningstid i bygninger

Detaljer

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a

Beskrivelse av hvilke Funksjonskrav med tilhørende ytelsesnivå som Veiledningen til Teknisk forskrift beskriver for Festningsåsen barnehage rev a Notat Prosjekt: Festningsåsen barnehag Utarbeidet av: Sak: Brannteknisk notat Geir Drangsholt Gradering: Internt Oppdragsnr.: 20130088 Dato: 12.12.2013 Åsvangveien 38 N7048 TRONDHEIM Tlf.: +47 73 94 48

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges

Detaljer

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Brannteknisk prosjektering og rådgivning Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Riktig prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN 2 Vanens makt Det siste en fisk er tilbøyelig til å oppdage, er vannet den svømmer i Vannet er så fundamentalt for fiskens livsmåte at det ikke blir satt spørsmålstegn

Detaljer

TROX Auranor. Vi har fokus på Brannsikring. Valg av brannsikringsstrategi og konsekvens for ventilasjonsanlegget.

TROX Auranor. Vi har fokus på Brannsikring. Valg av brannsikringsstrategi og konsekvens for ventilasjonsanlegget. TROX Auranor Valg av brannsikringsstrategi og konsekvens for ventilasjonsanlegget. De fleste brannskiller prosjekteres og utføres ulovlig! Vi har fokus på Brannsikring Brannsikringsstrategi Når man velger

Detaljer

Den lille VVS. En guide for isolering av VVSinstallasjoner. Mai 2014

Den lille VVS. En guide for isolering av VVSinstallasjoner. Mai 2014 Den lille VVS En guide for isolering av VVSinstallasjoner 3 Mai 2014 Den første utgaven av «Den lille tekniske» kom ut i januar 2010. Siden den gang har brukerne av håndboken dratt nytte av både dimensjoneringstabeller

Detaljer

BRANNAKRYL. Fugemasse for branntetting PRODUKTINFORMASJON

BRANNAKRYL. Fugemasse for branntetting PRODUKTINFORMASJON Side 1 av 6 SINTEF-godkjent for fuging og tetting av rør-, kabel- og kanalgjennomføringer (se monteringsanvisningen for detaljer) Kan brukes i de fleste typer konstruksjoner og gjennomføringer EI 30 >

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE Tiltakshaver: Vestvågøy Eiendomsdrift KF Brannteknisk redegjørelse Utført av arkitekt: Espen Aursand Arkitektkontor AS Sentral godkjenning Ansvarlig

Detaljer

Dokumentasjon av brannegenskaper

Dokumentasjon av brannegenskaper Dokumentasjon av brannegenskaper Anne Steen-Hansen, Forskningsleder SP Fire Research AS anne.steen.hansen@spfr.no Fagdag brann Direktoratet for byggkvalitet, 25. september 2014 Innhold Litt om brann Standardisert

Detaljer

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as. anne.steen.hansen@nbl.sintef.no.

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as. anne.steen.hansen@nbl.sintef.no. Branntekniske krav Anne Steen-Hansen anne.steen.hansen@nbl.sintef.no Avdelingssjef analyser og slokking Brannseminar Ptil 22. april 2009 1 Innhold Branntekniske krav hvor stilles hvilke krav, og hvorfor?

Detaljer

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser

Detaljer

MONTASJEANVISNING TYPISK DETALJTEGNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE BRANNKLASSIFISERING - TABELL INSTALLASJON TEST STANDARDER. www.graft.

MONTASJEANVISNING TYPISK DETALJTEGNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE BRANNKLASSIFISERING - TABELL INSTALLASJON TEST STANDARDER. www.graft. MONTASJEANVISNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE TYPISK DETALJTEGNING GRAFT FR Akryl er konstruert for å forhindre spredning av brann, gass, røyk og lyd gjennom åpninger og tekniske gjennomføringer i brannklassifiserte

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

PAROC Hvac Fire. Brannbeskyttelse for ventilasjonskanaler Monteringsanvisning til godkjenning SINTEF 020-0240

PAROC Hvac Fire. Brannbeskyttelse for ventilasjonskanaler Monteringsanvisning til godkjenning SINTEF 020-0240 PAROC Hvac Fire Brannbeskyttelse for ventilasjonskanaler Monteringsanvisning til godkjenning SINTEF 020-0240 Teknisk Isolering September 2014 Innhold Brannsikkerhet med PAROC steinull...3 PAROC Hvac Fire

Detaljer

Tre i fasader. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 2007-11-14. Per Jostein Hovde NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport

Tre i fasader. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 2007-11-14. Per Jostein Hovde NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport 1 Tre i fasader Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 2007-11-14 Per Jostein Hovde NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Vi har lange tradisjoner med bruk av tre i fasader 1 3 Nye byggeregler har

Detaljer

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje Kuben Tromsø 15.02.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 4 Status 4 Grunnlag og forutsetninger 4 3.1 Ansvarsbegrensning 4 3.2 Styrende dokumenter

Detaljer

LYTT TIL GLAVA BRANNISOLERING AV VENTILASJONSKANALER VIKTIG MELDING BRUK APPEN!

LYTT TIL GLAVA BRANNISOLERING AV VENTILASJONSKANALER VIKTIG MELDING BRUK APPEN! BRANNISOLERING AV VENTILASJONSKANALER Montasjeanvisning for ULTIMATE U Protect testet etter NS-EN 1366-1 for passiv brannbeskyttelse av kanaler. VIKTIG MELDING LYTT TIL GLAVA FRA 01.01.2014 ER DET NYE

Detaljer

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen Prosjekt Oslo/400053.1 13 1/3 120348-1 VIBES GATE 16 DATO: 03.05.2011 NOTAT: BRANNTEKNISK VURDERING MED TILTAKSPLAN OPAK AS er engasjert av borettslaget Vibes gate 16 for å utarbeide en brannteknisk vurdering

Detaljer

Norsk brannvernforening gjennom 87 år

Norsk brannvernforening gjennom 87 år BFO dagene 2010 Norsk brannvernforening gjennom 87 år Ved hver brand der forebygges, spares verdier for samfunnet (Forsikringsdirektør J. Ødegaard, 1923) Tok initiativ til å stifte en landsforening som

Detaljer

:1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg. :10 Innledning

:1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg. :10 Innledning :1 Luftkvalitet og ventilasjonsanlegg :10 Innledning Kravene til luftkvalitet og ventilasjonsanlegg har til hensikt å skape et godt inneklima og bidra til god energiøkonomi. :11 Definisjoner Avtrekksluft

Detaljer

Vifter Ventilasjonsaggregater Luftfordelingsutstyr Røyk- og brannventilasjon Punktavsug Boligventilasjon. Brannsikring. av ventilasjonssystemer

Vifter Ventilasjonsaggregater Luftfordelingsutstyr Røyk- og brannventilasjon Punktavsug Boligventilasjon. Brannsikring. av ventilasjonssystemer Vifter Ventilasjonsaggregater Luftfordelingsutstyr Røyk- og brannventilasjon Punktavsug Boligventilasjon Brannsikring av ventilasjonssystemer 2 Plan- og Bygningsloven Plan- og bygningsloven Gjennom Plan-

Detaljer

Prisliste ISOLASJON STÅLPROFIL. En god samarbeidspartner innen BLIKK OG VENTILASJON. Januar 2015

Prisliste ISOLASJON STÅLPROFIL. En god samarbeidspartner innen BLIKK OG VENTILASJON. Januar 2015 Januar 2015 STÅLPROFIL En god samarbeidspartner innen BLIKK OG VENTILASJON STÅLPROFIL AS - Industriveien 9-3174 Revetal - Postboks 48, 3164 REVETAL Telefon: 33 06 53 00, Telefax 33 06 53 09 www.staalprofil.no

Detaljer

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Vidar Stenstad Statens bygningstekniske etat Brannsikkerhet i bygninger - Trondheim 8.-9. januar 2009 Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Detaljer

Motek Brannstopp Fugemasse

Motek Brannstopp Fugemasse Fugemasse Fugemasse M.B.F. En fleksibel til branntetting av både rør, kabler, ventilasjon og fuger. Bruksområder Tetting av ventilasjonskanaler Tetting av gjennomføringer med kabler og kabelbunter Tetting

Detaljer

(10) Detaljprosjektering Skillende bygningsdeler

(10) Detaljprosjektering Skillende bygningsdeler Scandic Lerkendal Trondheim 7. januar 2015 Brannsikre bygg - riktig prosjektering (10) Detaljprosjektering Skillende bygningsdeler Grensesnitt faser og fag Tre, mur og betong Brann Fenomen Respons Scenarier

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3

Detaljer

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.11.2015 11-17. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap (1) Byggverk skal plasseres og utformes

Detaljer

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene.

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene. Side 2 av 6 UNDERLAGSMATERIALE Dette kapitlet beskriver en gjennomgang av prøvningsrapportene som ligger til grunn for vurderingen. De viktigste resultatene som er relevante for vurderingen gjengis her.

Detaljer

M.B.P. Motek Brannstopp Plate

M.B.P. Motek Brannstopp Plate M.B.P. Motek Brannstopp Plate Produktegenskaper: Klassifisert i alle typer konstruksjoner og gjennomføringer. Enkel å montere med pen overflate. Permanent fleksibel som tar opp bevegelse ved brann og mindre

Detaljer

Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner

Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner E03 27.06.12 For implementering GMUBE GMTSC GMKBE E02 08.06.12 For implementering GMUBE GMTSC GMKBE A01 21.03.12 For høring GMUBE GMTSC

Detaljer

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll Maridalsveien 205 Brannteknisk kontroll 1 BAKGRUNN FOR KONTROLL SWECO Norge as, avdeling Brann & Sikkerhet, er engasjert for å bistå med brannteknisk rådgivning i forbindelse med hovedombygging i Maridalsveien

Detaljer

Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW

Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW Trepelletsfyrte kjeler og varmluftsaggregat < 60kW Generelt Kjel og brenner skal tilfredstille gjeldende krav i lavspenningsdirektivet og maskindirektivet. Oppstillingsvilkår Det må legges til rette for

Detaljer

Nettstasjon I bygg branntekniske krav

Nettstasjon I bygg branntekniske krav NR 6038 VER 4 / 2012 Nettstasjon I bygg branntekniske krav Innhold Referanser: 1 1. Innledning 2 2. Brannkrav for nettstasjon i bygg 2 3. Forskriftskrav 6 3.1. Forskrift om elektriske forsyningsanlegg

Detaljer

Neuberggata 6 A-F, Oslo BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT

Neuberggata 6 A-F, Oslo BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT Juli 2010 Side 1 av 16 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE Sammendrag... 2 Forutsetninger... 3 1.1 Eiendomsinformasjon... 4 1.2 Branntekniske grunnlagsdata... 5 1.3 Bæresystem, etasjeskiller

Detaljer

Isolering av stålplatetak og nye EU-brannklasser

Isolering av stålplatetak og nye EU-brannklasser Isolering av stålplatetak og nye EU-brannklasser Nye EU-brannklasser og ny standard for isolasjon... Gjeldende byggeforskrift stiller krav til at all bygningsisolasjon skal kunne fremvise brannteknisk

Detaljer

NS-INSTA TS 950 Verifikasjon av funksjonskrav - Brannteknikk

NS-INSTA TS 950 Verifikasjon av funksjonskrav - Brannteknikk NS-INSTA TS 950 Verifikasjon av funksjonskrav - Brannteknikk John Utstrand COWI AS JUT@cowi.no 1 Innhold Fire safety engineering: application of engineering methods based on scientific principles NS-EN

Detaljer

Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen

Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen Branntomta Uavhengig kontroll av utførelsen Erfaringer og observasjoner Sivilingeniør Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 1 Hvorfor blir det avvik, feil og mangler ved

Detaljer

Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi

Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi Oppdragsnavn: Frognerhagen Dato: 19.11.2013 Oppdragsnr.: 13004 Rev. dato: 30.03.2014 Oppdragsgiver: Reiulf Ramstad Arkitekter AS Rev.nr.: 03 Utarbeidet av:

Detaljer

520.308. Byggforskserien. Yttervegger og tak i trehus med 30 minutters brannmotstand. 0 Generelt. 1 Generelle krav og anbefalinger

520.308. Byggforskserien. Yttervegger og tak i trehus med 30 minutters brannmotstand. 0 Generelt. 1 Generelle krav og anbefalinger Byggforskserien Yttervegger og tak i trehus med 30 minutters brannmotstand Byggdetaljer november 2010 520.308 0 Generelt 01 Innhold Denne anvisningen viser utførelse av yttervegger og tak med 30 minutters

Detaljer

MONTASJEANVISNING Protecta FR Brannplate

MONTASJEANVISNING Protecta FR Brannplate MONTASJEANVISNING Protecta FR Brannplate 1 (5) 2012 10 4 Generell produktbeskrivelse Protecta FR Brannplate er designet for å beholde brannmotstanden i brannklassifiserte vegger og dekker, der disse blir

Detaljer

Firesafe Fugemasse Akryl

Firesafe Fugemasse Akryl Side: 1 av 5 GENERELT FIRESAFE fugemasse Akryl er en brannhemmende enkomponent vannbasert akrylfugemasse med branntekniske egenskaper. BRUKSOMRÅDE n benyttes i hovedsak som brannsikker fugetetting av større

Detaljer

Motek Brannstopp fugemasse

Motek Brannstopp fugemasse NYHET! Bruksområder: Tetting av ventilasjonskanaler Tetting av gjennomføringer med kabler Tetting av gjennomføringer med kabelbunter Tetting av gjennomføringer med stålrør, kobber -og plastrør Tetting

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering SBC NO 068 3. utgave februar 2007 (Erstatter 2. utg. juni 2005) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering NS-EN

Detaljer

Garantert radonsikkert bygg!

Garantert radonsikkert bygg! Garantert radonsikkert bygg! Siden oppstarten i 2009 har Radonmannen AS utviklet seg til å bli ledende i Norge innenfor leveranse av forebyggende tiltak mot radon i nye bygg. Kundegruppen består hovedsakelig

Detaljer

Brannventilen kan leveres med microbrytere som indikerer åpen/lukket posisjon av ventilhodet.

Brannventilen kan leveres med microbrytere som indikerer åpen/lukket posisjon av ventilhodet. BRANNVENTIL EIS 60 BRANN SIKKERHET parametric libraries FUNKSJON BX-1H Brannventil er utviklet for bruk i alle typer bygninger hvor det er behov for separat avtrekk i egen brann celle. Brannventilen benyttes

Detaljer

Detaljprosjektering av et

Detaljprosjektering av et Detaljprosjektering av et ledesystem? Siv.ing. Geir Drangsholt C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 1 Hva skal vi med et ledesystem e? Sikre at alle kommer

Detaljer

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon 1 Kap. 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav Dokumentasjonen fra ansvarlig prosjekterende skal Bekrefte at tiltaket oppfyller krav i og forskrift om tekniske krav til byggverk

Detaljer

Haugvold sykehjem Brannsikring baderomskabiner Dato: 2010-06-18

Haugvold sykehjem Brannsikring baderomskabiner Dato: 2010-06-18 HaugvoldSykehjem 2010 06 18REV01 2010 04 30 BrannsikringBaderomskabiner Haugvoldsykehjem Brannsikring baderomskabiner Dato: 2010-06-18 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Dokument utarbeidet av: Kontrollør av

Detaljer

Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk. VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo

Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk. VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo Byggereglene Basissikkerhet i byggverk Sikkerhetsnivå Tekniske krav til byggverket TEK

Detaljer

STENSBERGGATA STUDENTHUS

STENSBERGGATA STUDENTHUS Side 1 av 7 SIO EIENDOM AS STENSBERGGATA STUDENTHUS FORTETNING Stensberggaten 13 0131 OSLO VVS ARBEIDER DEL 2 - VENTILASJON Juni 2012 Side 2 av 7 INNHOLD Ytelsesbeskrivelse VVS tekniske arbeider Del 1

Detaljer

Systemair brannspjeld

Systemair brannspjeld Systemair brannspjeld Brannklasse EI60S; EI90S og EI120S www.systemair.no Sirkulære og rektangulære brannspjeld Våre brannspjeld er utformet og sertifisert iht. EI-S. PK-I brannspjeld er beregnet for innfelling

Detaljer