Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Mjøsa, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Mjøsa, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 181/16 16/14520 Driftsstøtte til Ungt Entreprenørskap Hedmark 2016 Hedmark 182/16 16/14903 Regional medfinansiering innovasjonsstruktur Hedmark /16 16/11556 Regional medfinansiering - Omstilling i Elverumsregionen /16 16/14995 Regional medfinansiering omstillingsprosjekt Glåmdalsregionen /16 16/13723 Den kulturelle skolesekken 2016/ fordeling av spillemidler 186/16 14/11212 Tildeling av midler til Anno museum, avd. Glomdalsmuseet for utvikling og ferdigstilling av en permanent utstilling om kulturelt mangfold 187/16 16/12909 Klage på avslag om ettårig driftsstøtte for 2016 til Aukrustsenteret AS 188/16 16/13641 Regional planstrategi for Akershus høringsuttalelse 189/16 14/943 Informasjonskampanjen "Vilt på ville veger" 190/16 16/13326 Høring - Nytt avtaleregime for bompengesektoren

3 77470/ FD/FD/SK 033 Referatsaker - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Ekstrordinært møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad SAK 181/16 Driftsstøtte til Ungt Entreprenørskap Hedmark 2016 Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 181/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at tildeling av et tilleggstilskudd til Ungt Entreprenørskap Hedmark er forenlig med gjeldende planer, strategier og prioriteringer for Hedmark. Fylkesrådet bevilger Ungt Entreprenørskap Hedmark, 2305 Hamar, et tilskudd inntil kr av regionale utviklingsmidler fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste Tilskuddet gjelder for kalenderåret 2016 og kommer i tillegg til bevilgningen på kr som er gitt i Hedmark fylkeskommunes årsbudsjett for Det forutsettes at arbeidet med bedriftsprogrammer, aktivitet i alle kommuner og større privat finansiering intensiveres. For senere års bevilgninger vises til fylkesrådets vurderinger i saksframlegget. Generelle vilkår som gjelder for tilskuddet vil gå fram av tilsagnsbrevet. Vedlegg: - Søknad fra Ungt Entreprenørskap Hedmark - Handlingsplan for Ungt Entreprenørskap Hedmark Presentasjon fra generalforsamlinga til UE Hedmark Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 181/16 Saksutredning Driftsstøtte til Ungt Entreprenørskap Hedmark Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Ungt Entreprenørskap Hedmark (UE Hedmark) søker om et tilskudd på kr til drift av organisasjonen i Tilskuddet kommer i tillegg til kr som er det årlige bidraget i Hedmark fylkeskommunes budsjett. UE Hedmark var i 2015 det fylket som hadde høyest aktivitet sett i forhold til elevgrunnlag, og det hadde fjerde høyest aktivitet i absolutte tall. De ønsker å opprettholde denne aktiviteten i 2016, men vil vri aktiviteten mer over på deltakelse i bedriftsprogrammene både i grunn- og videregående skole og i høyere utdanning. Det søkes om tilleggstilskudd for å dekke økte kostnader med dette, samt den generelle økningen i lønns- og andre kostnader. Fylkesrådet synes det er svært positivt at Hedmark er best i landet på entreprenøraktiviteter gjennom UE, med de mulighetene dette gir ungdommene for egenutvikling, og det fylket kan tilføres på lengre sikt av nye bedrifter og aktive ledere. Fylkesrådet går med bakgrunn i dette inn for å bevilge det omsøkte tilleggstilskuddet for 2016, men mener at senere år bør andre finansiører ta en større del av kostnadsøkninga. Det må særlig satses på mer privat finansiering, jf. føringene i oppdragsbrevet fra NFD. Innledning og bakgrunn Ungt Entreprenørskap Norge Ungt Entreprenørskap er en ideell, landsomfattende forening med sjølstendige fylkesforeninger i hele landet. Formålet er: «I samspill med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører å jobbe for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg sjøl.» UE er medlem av et verdensomspennende nettverk (Junior Achievement Worldwide). Ungt Entreprenørskap får deler av sin finansiering direkte i oppdragsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Midlene fra NFD er tidligere fordelt likt på fylkene. Departementet har bestemt at grunntilskuddet pr. fylke fra og med 2016 skal reduseres fra kr til kr Restbeløpet skal så fordeles ut fra det faktiske antallet elever som deltar i UEs programmer, med en større andel pr. elev i ungdomsbedrift. For UE Hedmarks del betyr dette at tilskuddet fra UE Norge er redusert med kr (basert på innsendt budsjett). At reduksjonen ikke er større skyldes den store aktiviteten i fylket.

6 Sak 181/16 Departementet har i oppdragsbrevet for 2016 lagt vekt på at UE skal prioritere å: - Øke antallet elever som deltar i et (helst langvarig) entreprenørskapsprogram - Øke antall ungdomsbedrifter - Øke andelen jenter som deltar - Øke andelen privat finansiering til 40 % (på lengre sikt) Ungt Entreprenørskap Hedmark var i 2016 den fylkesforeningen som hadde høyest aktivitet målt opp mot elevgrunnlaget. I 2015 ble det registrert nesten elevtreff, dvs. elevers deltaking i et av UEs programmer (om én elev deltar på to forskjellige aktiviteter, teller dette som to treff). I absolutte tall ligger Hedmark på en fjerdeplass etter Akershus, Østfold og Trøndelag. Aktiviteten i Hedmark har økt kraftig siden 2011, da det var under elevtreff. Det er økning i både grunn- og videregående skole, og i høyere utdanning. Tallet på elever i ungdomsbedrift (videregående skole) har gått opp igjen etter en liten nedgang i 2014, mens tallet på elever i elevbedrift (grunnskolen) er halvert fra 2014 til Det har vært en stor økning i aktiviteten i Glåmdalen og Hamarregionen i Sør-Østerdal har nokså likt aktivitetstall som i 2014, mens Nord-Østerdal har hatt en markant nedgang. Noen kommuner har hatt svært lav eller ingen aktivitet. (Se vedlagt presentasjon fra UEHs generalforsamling for mer statistikk.) Ungt Entreprenørskap Hedmark har fem fast ansatte, og i tillegg en lærling og en prosjektmedarbeider. Den ene av rådgiverne har kontorsted på Tynset, de andre på Hamar. Foreningen finansierer sitt arbeid i hovedsak via offentlige drifts- og prosjekttilskudd og kontingenter. I budsjettet for 2016 står private aktører for 12,5 % av finansieringa, og det forutsettes et lite fall i denne prosentdelen for De to store private bidragsyterne i Hedmark er Sparebanken Hedmark og CC Stadion på Hamar. Hedmark fylkeskommune er den viktigste bidragsyteren for finansiering av virksomheten til UE Hedmark. I fylkeskommunens budsjett settes det hvert år av et tilskudd til UE Hedmarks virksomhet. Det budsjetterte tilskuddet på kr er ikke justert siden Det ble i 2013 gjennomført et møte mellom fylkesråden med ansvar for næringsutvikling og daglig leder i UE Hedmark, der muligheten for å søke om tilleggstilskudd eller få et større beløp inn i budsjettet ble diskutert. En økning i tilskuddet ble vurdert i arbeidet med fylkeskommunens budsjett for Det var da enighet om at en skulle benytte regionale utviklingsmidler for å kompensere for pris- og kostnadsveksten som har vært siden størrelsen på tilskuddet ble justert sist. Den samme vurderinga ble gjort i Det ble derfor i 2014 innvilga et tilleggstilskudd fra de regionale utviklingsmidlene på kr , slik at samla tilskudd fra Hedmark fylkeskommune var kr , og i 2015 et tilleggstilskudd på kr , til sammen kr UE Hedmark søker nå om at det samla driftstilskuddet fra fylkeskommunen økes til kr i år, med en videre økning til kr 2,0 mill. i -17. For inneværende år tilsvarer dette et tilleggstilskudd på kr

7 Sak 181/16 UE Hedmark deltar i Interregprosjektet «Grenseløst entreprenørskap» sammen med UE Akershus og Ung Företaksamhet Dalarna og Värmland Dette er finansiert med kr 1,8 mill. i Interregmidler og kr 1,1 mill. fra Hedmark fylkeskommune. Prosjektet «har til hensikt å stimulere innovative og nyskapende samarbeid som kan bidra til en samlet entreprenørskapskultur i videregående skole og næringslivet i regionene.» UE Norge utarbeidet for 2014 en oversikt over de forskjellige fylkeskommunenes finansiering av UEs fylkesorganisasjoner. Tilskudda varierte da fra kr til kr 2,9 mill. Hedmark fylkeskommune og Ungt Entreprenørskap Hedmark har en samarbeidsavtale som sist ble revidert i Formålet med avtalen er: «at partene skal arbeide for å styrke entreprenørskap, næringsutvikling og kompetanseheving i Hedmark. Dette vil en oppnå gjennom å utvikle kreativiteten og få fram entreprenørielle holdninger hos unge mennesker, og med dette legge grunnlaget for mer nyskapende virksomhet i Hedmark.» Om finansiering står det følgende: «HFK skal - Gi et årlig driftstilskudd til UE Hedmark til dekning av lønns-/driftsutgifter og husleie. Tilskuddsrammen er på kr i 2012 og vil hvert år bli fastsatt i forbindelse med fylkeskommunens årlige budsjettbehandling. UE Hedmark sine årlige planer og resultatrapportering vil inngå i grunnlaget ved vurdering av tilskuddets størrelse» Avtalen gjaldt i utgangspunktet ut 2015, men kan forlenges med ett år av gangen etter dette. Det ble ikke gjennomført samtaler om forlenging eller revisjon av avtalen i fjor. Dette vil bli gjennomført i høst. Hver fylkesforening i Ungt Entreprenørskap har eget styre og er ansvarlige for egen finansiering. I Hedmark ledes styret av Tove Gulbrandsen i Odal Næringshage. Fylkeskommunen har to styremedlemmer: Kjell Melby og Torunn H. Kornstad. Det gjøres oppmerksom på at saksbehandler for søknaden fra Ungt Entreprenørskap Hedmark dermed er styremedlem i organisasjonen. På grunn av sin særstilling er Ungt Entreprenørskap i forskrift unntatt fra forbudet mot driftsstøtte ved bruk av de regionale utviklingsmidlene. Saksopplysninger fakta Mål, resultater og effekter Overordna mål (hentet fra Strategiplan Ungt Entreprenørskap Hedmark for ): UE Hedmark skal bidra til å redusere frafallet i videregående skole UE Hedmark skal jobbe for at ungdom i Hedmark får mulighet til å delta i flest mulig entreprenørskapsprogram gjennom utdanningsløpet UE Hedmark skal bidra til økt samhandling mellom skole og næringsliv

8 Sak 181/16 UE Hedmark skal utvikle seg videre som en sterk og levedyktig organisasjon med en sentral posisjon i fylkets utdanningsprogram UE Hedmark skal fremstå som en positiv, seriøs og kompetent organisasjon i rollen som arbeidsgiver, programleverandør og samarbeidspartner Det er satt opp følgende visjon for arbeidet: «Ungt Entreprenørskap Hedmark skal utløse verdiskapende krefter blant fylkets barn og unge» Ungt Entreprenørskap måler som nevnt sin aktivitet (og sine resultater) i antall «elevtreff». I handlingsplanen for 2016 er satt opp følgende målsetting: «UE Hedmark skal i 2016 gjennomføre aktiviteter for elever.» Aktivitetstalla for bedriftsprogramma er særskilt tallfesta, med grunnlag i delmålet at «Ungt Entreprenørskap Hedmark har som målsetning at alle elever i fylket skal ha deltatt på ett eller flere bedriftsprogram i løpet av grunnutdanningen». Ei satsing på dette er også i tråd med oppdragsbrevet fra NFD til Ungt Entreprenørskap Norge. Måltalla innebærer en økning på ca. 12 %. Type program 2015/-16 (antall elever) 2016/-17 (antall elever) Elevbedrift Ungdomsbedrift Studentbedrift Sum UEH beskriver følgende effekter av sin virksomhet: Vi ønsker å bidra til en oppvoksende generasjon med tro på egne ferdigheter, som evner å se muligheter og som vil skape verdi for seg selv og andre. Elevene som deltar i UEs program får erfaring med kreative prosesser, idéutvikling, samarbeid, nettverksbygging, salg/markedsføring, bedriftsutvikling, økonomi og ledelse. Erfaringene antas å gi effekter som økt sannsynlighet for etableringer, bedre forutsetninger for valg av utdannelse/karrierevei, motivasjon for læring og verdiskaping, bevissthet om samfunnsmekanismer og sosiale perspektiver. Det vises i søknaden til NIFUs (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) følgeforskingsprosjekt om entreprenørskap i utdanninga (NIFU 2/2015). Det står i rapporten at «Særlig synes UE å ha en helt avgjørende rolle for entreprenørskapstilbudet i grunnopplæringen». I en tidligere rapport fra Østlandsforskning (ØF-notat 17/2011) stadfestes at «det er sammenheng mellom deltaking i ungdomsbedrift og senere utøvd entreprenørskap, vurdering av egen entreprenøriell kapasitet og lederansvar.»

9 Sak 181/16 Budsjett og finansiering Kostnadsplan Omsøkt SUM Godkjent 2016 Arrangement Driftskostnader Personalkostnader Sum kostnad Finansieringsplan SUM Godkjent 2016 Driftstilskudd HFK Tilleggstilskudd regionale utviklingsmidler HFK Samla driftstilskudd HFK (delsum) Interreg Kommunemedlemskap Private samarbeidspartnere Regionale prosjekter UE Norge Sum finansiering Vurderinger Ungt Entreprenørskap Hedmark har siden oppstarten blitt tildelt årlige driftstilskudd fra Hedmark fylkeskommune. Fylkesrådet vurderer UE som et viktig redskap for å sikre at det gis tilbud om entreprenørskapsopplæring på alle nivåer i skolen. Fylkesrådet mener dette fordi Barn og unge kan få kjennskap til mulighetene i egne lokalsamfunn, og til entreprenørskap som metode, i tråd med læreplaner for grunn- og videregående skole Dette for at flere skal etablere egne bedrifter i sine lokalsamfunn seinere i livet I tillegg kan slik opplæring ha andre positive effekter, som bedre kjennskap til egen økonomi, utvikling av kreativitet, evne til samarbeid med andre m.m. At Hedmark faktisk er best i landet på entreprenøraktiviteter gjennom UE synes fylkesrådet er svært positivt, med de mulighetene dette gir ungdommene for egenutvikling, og det fylket kan tilføres på lengre sikt av nye bedrifter og aktive ledere. NFD ønsker mer fokus på de langsiktige programmene, og da særlig ungdomsbedriftene. Dette er fulgt opp i UE Hedmarks planer for det kommende skoleåret. Fylkesrådet ser denne satsinga som fornuftig, og vurderer at UE Hedmarks satsing på større aktivitet innen programmene elev-, ungdoms-

10 Sak 181/16 og studentbedrifter som positivt. I følge søknaden vil denne satsinga gi mer arbeid for organisasjonen gjennom dialog/møtevirksomhet og spesiell satsing opp mot de skolene som ikke tilbyr bedriftsprogramma til sine elever. Det er også slik at den store aktiviteten krever mye ressurser. Det er søkt om kr fra de regionale utviklingsmidlene i tillegg til de kr som allerede er avsatt i fylkeskommunens budsjett. Dette er i tråd med UEs oppsatte budsjett for 2016 i fjorårets søknad. Det er i FR-sak 35/16 om fordeling av utviklingsmidlene for 2016 satt av kr til UE Hedmark, dvs. det samme beløpet som ble tildelt i I vurderinga fra 2015 står følgende om den videre utviklinga av tilskuddsmidler til UEH: «Det er i søknaden også satt opp at det samla tilskuddet fra fylkeskommunen øker til kr 1,8 mill. for 2016 og kr 2 mill. for Fylkesrådet har forståelse for at UE Hedmark ønsker en forutsigbarhet i framtidige tilskudd, og at nivået på disse heves noe i takt med den generelle kostnads- og aktivitetsøkninga, men kan ikke nå forskuttere noe vedtak for de to neste åra. En økning på kr hvert år kan synes mye, og senere søknader må underbygges med tall som viser at det er behov for dette Søker har i noen grad underbygget behovet for en ytterligere økning av driftstilskuddet fra fylkeskommunen, gjennom den økte satsinga på bedriftsprogramma men i hovedsak skyldes behovet for mer tilskudd at lønn og kostnader ellers øker. Totalkostnadene (inkl. Interreg) økes fra kr 4,82 mill. i 2015 (regnskap) til kr i 2016 (budsjett). Dette samtidig med at tilskuddet fra UE Norge er redusert med kr og at det budsjetteres med en økning i over kr i privat finansiering gjør at en kan vurdere å øke tilskuddet noe. Foreningen hadde ved årsskiftet en egenkapital på kr 2,8 mill. (redusert med kr siden forrige årsskifte pga. underskudd i 2015). Med så mange fast ansatte er det vurdert at egenkapitalen bør være såpass stor for å ha en buffer dersom noe finansiering skulle falle bort. Det vurderes at tilskudd kan ytes til Ungt Entreprenørskap uten at det er i strid med statsstøtteregelverket. Støtten vurderes ikke å være konkurransevridende, eller å virke inn på samhandelen innen EØS-området. Med grunnlag i bortfall av inntekter fra UE Norge og den økte satsinga på bedriftsprogramma går fylkesrådet inn for å øke tilskuddet fra de regionale utviklingsmidlene med kr som omsøkt. Økningen grunngis også i signaler som er gitt tidligere om at tilskuddet skal heves i takt med lønns- og kostnadsutviklinga. Fylkesrådet vil forutsette at arbeidet med bedriftsprogrammer, aktivitet i alle kommuner og større privat finansiering intensiveres. For senere år vurderer fylkesrådet det slik at andre finansiører bør ta en større del av kostnadsøkninga. Det må særlig satses på mer privat finansiering, jf. føringene i oppdragsbrevet fra NFD.

11 Sak 181/16 Konklusjon Fylkesrådet bevilger Ungt Entreprenørskap et tilskudd på kr fra de regionale utviklingsmidlene til drift av foreningen i Tilskuddet kommer i tillegg til kr som er avsatt i budsjettet.

12 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Espen Køhn SAK 182/16 Regional medfinansiering innovasjonsstruktur Hedmark 2016 Saksnr.: Utvalg Møtedato 182/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet mener at satsing på næringshager, og inkubatorer i regi av Hedmark kunnskapspark er i samsvar med strategiske satsinger og plan for innovasjonsstruktur og bevilger for 2016 kr. 5,1 millioner totalt med følgende fordeling: 1) Odal næringshage kr ) Magnor næringshage kr ) Solør næringshage kr ) Sør-Østerdal næringshage kr ) Røros næringshage kr ) Inkubatorer Hedmark Kunnskapspark kr ) Prosjektet «Regional utvikling», Hedmark Kunnskapspark kr Tilskuddet bevilges fra regionale utviklingsmidler, budsjettpost tjeneste 6510 Regional medfinansiering til SIVAs næringshageprogram og inkubatorprogram fordeles med samme prosentsats mht. artikkel 27 og 28 i statsstøtteregelverket som SIVA. Vedlegg: - Søknader fra SIVA næringshager og Hedmark kunnskapspark Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

13 Sak 182/16 Saksutredning Regional medfinansiering innovasjonsstruktur Hedmark 2016 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Hedmark har fra 2015 hatt fem næringshager som er med i det nasjonale næringshageprogrammet (10-årig program). Programmet eies av Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) og fylkeskommunene. SIVA er operatør for programmet. Næringshagene har vært er et viktig virkemiddel for etablering av kompetansearbeidsplasser i distriktene. Finansieringen fra SIVA og fylkeskommunen skal dekke 75 prosent av utgiftene til en utviklingsressurs i hver næringshage. Denne ressursen skal bidra til økt verdiskaping for den enkelte bedrift som har avtale med næringshagen. Tilskuddet fra Hedmark fylkeskommune for 2016 utgjør 25 prosent av utgiftene til utviklingsressursen, tilsvarende kr Fra 2017 er to næringshager vedtatt tatt ut av SIVAs næringshageprogram. Dette skjer på bakgrunn av en nasjonal evaluering. Grunnet for svak måloppnåelse iht programmet blir ikke næringshagene i Odal og Solør med videre. En inkubator er et virkemiddel for vekstbedrifter med internasjonalt potensiale. Kunnskapsparken i Hedmark er med i det nasjonale inkubatorprogrammet i regi av SIVA. Hele inkubatorprosessen er et strukturert opplegg fra idésøk og til bedriften er kommet over den vanskelige oppstartsfasen. Inkubatorens rolle i denne sammenheng er forretningsutvikling, sikring av patenter/rettigheter, kobling mot nettverk og finansiering. Inkubatoren i det nasjonale programmet finansieres av stat og fylkeskommune med totalt kr Hedmark bidrar med kr På bakgrunn av SIVAs nasjonale evaluering av inkubatorer har Hedmark kunnskapspark sin inkubator rykket opp til nest høyeste støttenivå. Dette medfører høyere støttenivå fra 2016 enn tidligere år. I prosjektet «Regional næringsutvikling», er Hedmark Kunnskapspark operatør og regional koordinator. Dette for å tilrettelegge for innovasjon og næringsutvikling i hele fylket, både for privat næringsliv og offentlig sektor. I dette prosjektet er det omsøkt kr fra Hedmark fylkeskommune. Totalt sett har sentrale aktører i innovasjonsstrukturen i Hedmark søkt om kr for Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune har de siste årene satset sterkt på å videreutvikle innovasjonsstrukturen i fylket. Satsningen ligger nedfelt i gjeldende strategi for innovasjonsstrukturen i Hedmark, og satsing på nasjonale innovasjonsprogram. I Hedmark har det i 2016 vært fem godkjente næringshager i det nasjonale næringshageprogrammet. Fra 2015 fungerer Røros næringshage som næringshage for bedrifter i hele Nord- Østerdal, også på Hedmarkssida. Hedmark Kunnskapspark er med i det nasjonale

14 Sak 182/16 inkubatorprogrammet. I disse to nasjonale programmene er SIVA operatør på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Når det gjelder næringshageprogrammet er fylkeskommunene eiere sammen med KMD. Samlet sett søkes det om 1,5 millioner fra de fem godkjente næringshagene. Hedmark Kunnskapspark søker om 2,8 mill.kr. i regional medfinansiering til inkubatorprogrammet samt kr til å fylle rollen som regional utvikler/ tilrettelegger. Saksopplysninger fakta Næringshager Gjeldende næringshageprogram hadde oppstart 1.juli Pr. i dag har Hedmark fem godkjente næringshager i dette programmet. Det er Odal-, Magnor-, Solør-, Sør-Østerdal- og Røros næringshage. Næringshagen skal være en pådriver og tilrettelegger for innovasjon og nyskaping med fokus på videreutvikling av forretningsmiljø, kompetanse, nettverk og profilering. I følge kriteriene for næringshageprogrammet skal næringshagen tilby bedriftene tilpassede tjenester innenfor områder som: Innovasjon og nyskaping Bedriftsmiljø Nettverk Kompetanse Profilering Internasjonalisering Den enkelte næringshage vil bli vurdert i forhold til måloppnåelse mht: Bedriftsmiljø/ fysisk samlokalisering med utviklingsressurs Avtale med tilstrekkelig antall målbedrifter i og utenfor næringshagen Økt verdiskaping gjennom vekst i eksisterende bedrifter og nyetableringer lokalt og regionalt Økonomisk merverdi for tilknyttete bedrifter lokalt og regionalt Å bidra til å lette tilgangen til internasjonale markeder fortrinnsvis gjennom eksisterende virkemidler Rapporteringen med fastlagte resultatindikatorer oversendes til SIVA som er KMD s operatør på programmet. Resultatene gjøres tilgjengelige for fylkeskommunen.

15 Sak 182/16 Næringshagene må også utvikle årlige handlingsplaner. Disse skal godkjennes av SIVA og fylkeskommunen. Måloppnåelsen vil være grunnlag for oppfølgingsdialogen/-møte som den enkelte næringshage, SIVA og Hedmark fylkeskommune gjennomfører. Manglende måloppnåelse kan medføre at en næringshage ikke blir med videre i det 10-årige programmet. Et av kriteriene for å bli godkjent som næringshage er at det er underskrevet målavtale med minimum bedrifter. Avtalene regulerer hva næringshagen skal yte til den enkelte bedrift mht. å øke verdiskapingen for bedriften. I tillegg kan næringshagene også ha utviklingsavtaler med bedrifter som ikke er fysisk plassert i næringshagen. Budsjett og finansiering Gjeldende næringshageprogram finansierer opp en utviklingsressurs som skal yte de tjenestene som ligger nedfelt i målavtalen mellom næringshagen og den enkelte bedrift. Evt. andre prosjekter som gjennomføres av en næringshage skal finansieres på andre måter. I Hedmark er ovennevnte utviklingsressurs i en næringshage estimert til en kostnad på 1,2 millioner (lønn, sosial utgifter, kontorleie mm.) Utviklingsressursen finansieres med kr fra SIVA, kr fra Hedmark fylkeskommune og kjøp av tjenester fra bedrifter i næringshagen på totalt kr i Våren 2016 gjennomførte SIVA en brei evaluering av alle næringshager i Norge. Tabellen nedenfor viser hvilke elementer som er kartlagt:

16 Sak 182/16 På bakgrunn av svake resultater i forhold til næringshageprogrammet er næringshagene i Odal og Solør ute av programmet fra 1.januar Gjenstående næringshager for Hedmark fra 2017 vil bli Magnor, Sør-Østerdal og Røros næringshage. Fra 2017 vil SIVA videre legge til grunn en annen finansieringsmodell med tre støttenivå. Det vil medføre et noe høyere støttebeløp til gjenværende næringshager. Inkubatorer Hedmark Kunnskapspark AS har deltatt i inkubatorprogrammet siden Hedmark fylkeskommune er regional medfinansiør. Inkubatorprogrammet retter seg både mot nyskaping ved universitets- og forskningsmiljøene og mot regionale nyskapingsmiljø. Fra 2016 er Hedmark Kunnskapspark inne i en ny programperiode. På bakgrunn av svært gode resultat har inkubatoren rykket opp et nivå i forhold til støtte fra SIVA. Dette medfører at det også er omsøkt mer regional medfinansiering. En inkubator er et miljø som i en tidlig fase bidrar til utvikling av en bedrift som har internasjonalt vekstpotensiale. Inkubatorens rolle er å bidra til kompetent rådgivning, forretningsutvikling, nettverksbygging, sikring av rettigheter og i noen tilfeller finansiering. Inkubatoren tar ansvar, eller har en rolle, i alle faser av en inkubasjonsprosess som er firedelt: 1) Idésøk. Strukturert arbeid for å finne potensielle deltakere til inkubatoren. Dette foregår i tett samarbeid med Innovasjon Norge, næringshager, næringsapparat i kommunene og forskjellige utviklingsselskap 2) Pre-inkubasjon. Avklaringsprosess mht. evt. opptak i inkubatorer. Tid: Ca.3 mnd.

17 Sak 182/16 3) Inkubasjon. Inkubasjonsfasen, vanligvis 2-3 år, er basert på milepæler som det enes om i obligatoriske halvårlige statusmøter med både inkubatorstyre og forretningsutviklere. I denne fase er det fortløpende kommunikasjon, jevnlige status- og arbeidsmøter, og behovsbasert bistand. 4) Post-inkubasjon. Bedriften er ute av inkubatoren, men forretningsutviklere er med på videreutvikling av bedriften. Kunnskapsparken er også ansvarlig for K+ i omstillingsprosjektet for Kongsvinger og Glåmdalsregionen. Målsettingen mht. til arbeidsplasser (årsverk) i inkubatorene er nye arbeidsplasser i Måltallet for bedriftsetableringer er 12. Budsjett og finansiering Kostnadene til drift av inkubatoren er kr Dette er finansiert med kr fra SIVA Det er søkt om kr fra Hedmark fylkeskommune som regional medfinansiering. Regionale utviklingsprosjekt Utover inkubatorvirksomheten, er det innenfor virksomhetsområdene Nettverks-koordinator og prosjektet «Regional næringsutvikling», at Hedmark Kunnskapspark har vært operatør og regional koordinator. Dette for å tilrettelegge for innovasjon og næringsutvikling i hele fylket. Hedmark Kunnskapspark (HKP) skal drive regionale utviklingsprosjekter i samarbeid med næringslivet, kommuner, forskningsmiljøer, universiteter, høgskoler, andre lokale innovasjonsmiljøer og offentlige virksomheter. I tillegg ønsker en å drive utviklingsprosjekter for å kommersialisere forskningsresultater og nye forretningsideer, effektivisere næringsliv og offentlig sektor. Regionale utviklingsprosjekt har tre hovedmål 1) HKP skal bidra til å styrke innovasjonsevnen, fokusere på FOU-aktiviteter, heve kompetansenivået, bedre effektiviteten, skaffe risikokapital, samt øke veksten og lønnsomheten innen næringslivet i fylket. 2) HKP skal i samarbeid med Høgskolen i Hedmark og andre utdanningsaktører bidra til at det etableres utdanningstilbud basert på næringslivets og offentlige virksomheters egne behov, samt innenfor vedtatte bransjemessige satsningsområder. 3) HKP skal bygge arenaer og nettverk mellom bedrifter og innovasjonsaktører i regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Budsjett og finansiering. Prosjektet «Regional næringsutvikling» har et budsjett på kr og søkes finansiert med regional medfinansiering på kr I tillegg kommer kr i egeninnsats. Vurderinger Næringshagene og Hedmark Kunnskapspark med inkubatordrift er viktige aktører i fylkets innovasjonsstruktur. Satsningene på disse aktørene og samspillet/rollefordelingen mellom dem er av stor betydning for å få etablert flere bedrifter med vekstpotensial. Nevnte aktører har kommet inn i disse statlige programmene gjennom en nasjonal konkurranse. I dette bildet hører det også med at deltakelse i programmet forutsetter regional medfinansiering.

18 Sak 182/16 Ut i fra de tilbakemeldinger Hedmark fylkeskommune har fått, bl.a. fra SIVA, leverer inkubatoren resultater på et godt nasjonalt nivå. Flere vekstbedrifter med internasjonalt potensiale er viktig fordi det vil øke antall kompetansearbeidsplasser i regionen, men vil også være med på å utvikle næringslivet for øvrig. Justert nasjonalt program for inkubatorer startet opp i Det er i den sammenheng viktig at Hedmark Kunnskapspark har rammebetingelser slik at de kan bidra til drift av nettverk, kople aktører, drive idésøk eller jobbe for etablering av et inkubatorfond. Støtten til prosjektet «Regional næringsutvikling» er viktig i den sammenheng. Hedmark har i 2016 hatt fem næringshager med i det nasjonale næringshageprogrammet. SIVA og fylkeskommunens bidrag til næringshager i programmet er knyttet opp til utviklingsressursen. I denne sammenheng er det av stor betydning at de to finansiørene følger opp dette gjennom bl.a. vurdering av måloppnåelse. Næringshageprogrammet er en notifisert ordning og det er av stor betydning at man følger retningslinjene for å unngå at tilskudd fra det offentlige virker konkurransevridende. Manglende måloppnåelse fra en næringshage vil medføre at man ikke blir med videre i programmet. Evaluering og analyse av resultater våren 2016 viser at to av næringshagene ikke har oppnådd tilfredsstillende resultat de siste årene. På den bakgrunn er det vedtatt av styret i Siva (som programstyre) at disse næringshagene fra 2017 ikke lenger er en del av programmet. Støtten til næringshagene og inkubator gis med bakgrunn i statsstøtteregelverkets art. 28 «Innovation aid for SMEs» og kan gis med støtteintensitet på inntil 75 prosent. All innovasjonsstøtte skal komme målbedrift til gode. Støtte til regionale utviklingsprosjekt gis med støtte i art 27 («Aid for innovation clusters») Konklusjon Fylkesrådet er av den oppfatning at næringshagene og Hedmark Kunnskapspark er viktige i fylkets innovasjonsstruktur. Vekst i kompetansearbeidsplasser er ikke minst viktig mht. økt attraktivitet og dermed befolkningsvekst. Fordi Hedmark fylkeskommune bruker relativt mye ressurser på denne delen av innovasjonsstrukturen, og har gjort det over flere år, legger fylkesrådet til grunn at man oppnår resultater på minst samme nivå framover. Manglende resultat vil medføre avkortning mht. støtteintensitet. Dette vil være spesielt viktig i årene framover dersom tildelingen av statlige midler til regional utvikling blir redusert. På bakgrunn av viktigheten med å utvikle kompetansearbeidsplasser i hele Hedmark bevilger fylkesrådet totalt kr. 5,1 mill. til næringshager og Hedmark Kunnskapspark for 2016.

19 Sak 182/16

20 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Espen Køhn SAK 183/16 Regional medfinansiering - Omstilling i Elverumsregionen 2016 Saksnr.: Utvalg Møtedato 183/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet mener at omstillingsprosjektet i Elverumsregionen samsvarer med vedtatte strategiske satsinger og vil kunne bidra til en positiv utvikling i regionen. Fylkesrådet bevilger Elverumsregionen Næringsutvikling (ERNU) inntil kr som regional medfinansiering for Tilskuddet bevilges fra regionale utviklingsmidler, budsjettpost tjeneste I tillegg bevilges kr. 1.mill.fra statlige omstillingsmidler tildelt fylkeskommunen på bakgrunn av innmeldte omstillingsutfordringer i fylket. Tilskuddet bevilges fra budsjettpost tjeneste 6520 omstillingsprogram. Det må søkes årlig om regional medfinansiering fra Hedmark fylkeskommune i hele prosjektperioden. Vedlegg: - Søknad om regional medfinansiering fra Elverumsregionen Næringsutvikling Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

21 Sak 183/16 Saksutredning Regional medfinansiering - Omstilling i Elverumsregionen 2016 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag På bakgrunn av nedleggelse av store, sentrale bedrifter i Elverum og generell utvikling for industrien med nedgang i arbeidsplasser for hele regionen, ble det i 2013 startet et arbeid for å utvikle et omstillingsprosjekt for Elverumsregionen (Elverum, Våler og Åmot kommune). Prosjektet, ved Elverumsregionen Næringsutvikling (ERNU) søker om kr i regional medfinansiering samt 1,0 million fra statlige omstillingsmidler. Fylkesrådet konkluderer med å innvilge et noe lavere beløp, hhv, kr og kr. 1 mill. Innledning og bakgrunn På bakgrunn av varslet nedleggelse av Takeda Nycomeds produksjonsanlegg i Elverum, Sperres Støperis nedleggelse og generell utvikling for industrien i området ble det i 2013 startet et arbeid for å utvikle et omstillingsprosjekt for Elverumsregionen (Elverum, Våler og Åmot kommune). Søknaden gjelder regional medfinansiering på kr til dette omstillingsarbeidet i Elverumsregionen, for I Søknaden fra ERNU er det også omsøkt 1 million av statlige omstillingsmidler. Saksopplysninger fakta Prosjektbeskrivelse Arbeidet ble utløst av beslutningen i Takedakonsernet om å nedlegge produksjonsvirksomheten i Elverum, med utfasing av all virksomhet innen mars Dette medførte nedleggelse av ca. 190 industriarbeidsplasser. Dette ble å oppfatte som en ny nedleggelse av industrivirksomhet i Norge i en rekke av mange, nå også en lønnsom bedrift som har levert gode økonomiske og faglige resultater i en årrekke, og med et betydelig innslag av høykompetent arbeidskraft. Rett etter nedleggingsbeslutningen for Takeda Nycomeds produksjon i Elverum kom beslutningen fra Sperrekonsernet om å avvikle støperiproduksjonen i Elverum, dette medførte nedleggelse av 40 arbeidsplasser i løpet av Litt lenger fram på forsommeren 2013 kom også beslutningen om å nedlegge virksomheten ved Tofte Cellulose, hvilket berører norsk skognæring i betydelig grad, herunder også skognæringen i Innlandet. Skognæringen er som følge av en rekke nedleggelser innenfor treforedlingssegmentet definert å være kriserammet. Disse forhold samt en rekke generelle trender i disfavør av norsk industriell produksjonsvirksomhet medvirker til at det lokalt (Elverum) og regionalt (Hedmark)ble tatt umiddelbare initiativ for å søke å iverksette et både kortsiktig og langsiktig omstillings- og nyskapingsarbeid for å søke å opprettholde, videreutvikle og nyutvikle næringsvirksomhet basert på eksisterende kompetanse og lokale/regionale naturressurser og fortrinn.

22 Sak 183/16 Kort status Omstillingsprogrammet har: - utløsende for etablering av 50 nye arbeidsplasser i regionen innen innsatsområdene Farmasøytisk industri. - utløsende for etablering av 30 nye arbeidsplasser innen Folkehelse. - bidratt til etablering av kompetanseklynge innen Folkehelse. - synliggjøring av næringsmuligheter innen Forsvarslogistikk. - igangsettelse av flere prosjekter innen Bioøkonomi. - utløsende for etablering av 1 arbeidsplass innen Bioøkonomi. Prosjektmål Effektmål og langsiktige resultater: I synlig grad bidra til ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser i Elverumregionen basert på regionens fortrinn og kompetanse innenfor innsatsområdene farmasøytisk-/ legemiddelproduksjon næring, bioøkonomisegmentet, folkehelsesegmentet og leveranser innen forsvarslogistikk. Delmål: Bidra til å skape brutto 150 arbeidsplasser i regionen i programperioden og en effekt av arbeidet, som bidrar til ytterligere 50 arbeidsplasser i den neste 5 årsperioden. Antall arbeidsplasser forutsetter at investeringskapital er driveren for etableringene. Det betyr med andre ord at kapitalen hovedsakelig kommer fra andre hold enn omstillingsprogrammet, men at programmet bidrar og kan være utløsende faktor for annen kapital. Bidra til økt verdiskaping hos de bedrifter som er direkte involvert i omstillingsprogrammet. 20 bedrifter i programperioden. Dette kommer i tillegg til målbar økning i brutto arbeidsplasser. Delmålene konkretiseres videre med: Antall arbeidsplasser pr innsatsområde 100 innen bioøkonomi farmasøytisk/legemiddel, 10 innen bioøkonomi 25 innen forsvarslogistikk 15 innen folkehelse Kompetanse: styret, kommunene, bedriftene. 15 kompetansehevende tiltak i perioden. Innovasjon og FoU Samhandling: arenaer, organisasjoner som Kunnskapsparken, Tretorget, Terningen Nettverk, FLO, SNU AS, oppmuntre til minimum 5 konkrete samhandlingsarenaer i perioden. Robusthet: soliditet, størrelse, bransjer, eierskap, jobbe for å skape grunnlag for et investornettverk eller prospekter kunnskapsheving. Kommunikasjon: interessentplan, infoplan, web, Infomøter 1-2 ganger pr år i hver kommune. Forankring Omstillingsarbeidet er forankret i de 3 eierkommunene i den forstand at alle nå er informert om status i arbeidet. Elverum, Åmot og Våler kommune har økonomisk og praktisk forpliktet seg til programmet Prosjektorganisering Prosjekteiere er Elverum, Åmot og Våler kommune. Prosjektansvar og ledelse er lagt til ERNU AS.

23 Sak 183/16 Styringgruppe nedsetter med nødvendige referansegrupper etc. Styringsgruppen ledes av ordfører i Elverum, Erik Hanstad. Medlemmer er Frank Larsen, Hedmark Kunnskapspark, Aasmund Hagen - assisterende rådmann i Elverum og Per Thoresen - styreleder i Curida AS. Observatører er: Anne Vigdis Ellingsen - næringssjef i Elverum, Johannes Skaar - Innovasjon Norge, Elisabeth Frydenlund - Forskningsrådet, Espen Køhn - Hedmark Fylkeskommune og Marie Låte - næringssjef i Åmot Samarbeidspartnere Fylkeskommunen, staten ved Innovasjon Norge og bedrifter. Aktører som tenkes inn her, kan være: Kompetansemiljøet på Curida AS, som består av farmasøytisk utviklings- og produksjonskompetanse. Disse er igang med å posisjonere seg innen farmasøytisk produksjon, forskning og kompetanse, og kan utgjøre navet i et innovasjonssenter/-nettverk. Hedmark Kunnskapspark har bioteknologi, IKT og spill, mat og opplevelser som sine satsingsområder, og jobber aktivt med nettverksbygging og rådgivning til vekstbedrifter. De drifter inkubatortjenesten i fylket. Kunnskapsparken har nylig vedtatt å utvide satsingen fra bioteknologi til bioøkonomi. Elverumregionen Næringsutvikling AS (ERNU) er kommunene Åmot, Våler og Elverum sitt verktøy for strategisk næringsutvikling basert på prosjektgjennomføring. Satsingsområdene er særlig samfunnssikkerhet og opplevelsesnæringene. Sør-Østerdals Næringshage AS er en viktig ressurs for å videreutvikle bedrifter og gründere i kommunene Åmot, Stor-Elvdal, Engerdal og Elverum. Tretorget AS er skognæringens utviklingsaktør og en viktig samarbeidspartner på forretningsidéer knyttet til mulighetene for utnytting av skogens råvarer enten til byggeformål eller til andre prosesser innenfor bioøkonomien. Arena Heidner er et samarbeid mellom 26 aktører innen bioteknologimiljøet i Hamarregionen, og har som visjon å bli det ledende fagmiljøet innen blågrønn bioteknologi i Norden. De har sitt utspring i det tradisjonsrike avlsmiljøet for dyr og planter. Høgskolen i Hedmark (HiHm) med Campus Elverum på Terningen Arena har folkehelse som den overordnede fag- og forskningsprofilen, og studietilbudet favner fra sykepleiefag og psykisk helse til idrett og friluftsliv. Campus Rena i Åmot har sin hovedvekt på økonomi og ledelse samt MBA i offentlig styring og ledelse. Campus Evenstad har sin hovedvekt på anvendt økologi og landbruksfag. Campus Hamar har sin hovedvekt på lærerutdanning og naturvitenskap. Terningen Nettverk består av ca. 20 private og offentlige aktører med fokus på folkehelse og innovasjon og har sitt utspring fra Terningen Arena og Høgskolen i Hedmark,avd. Elverum. Forsvarskoordinatoren i regionen bidrar i prosesser for å bevare og styrke samarbeidet mellom forsvaret og det sivile samfunn og samtidig påvirke til økt forsvarsaktivitet. Østerdal Garnison med Rena og Terningmoen leir er tyngdepunktet for Hæren i Sør-Norge. Crisis Training AS er et selskap som tilbyr unike metoder og verktøy for planlegging, gjennomføring og evaluering av større øvelser.

24 Sak 183/16 Budsjett og finansiering Tittel SUM Diverse kostnader Kjøp av tjenester Kontorleie/kontorhold Lønn/honorar Pris-/lønnsstigning Tjenestereiser Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Kommunene Elverumregionen Tilskudd omstilling KMD (Hfk) Økt innovasjon i næringslivet (Hfk) Sum finansiering I søknaden er det søkt om kr fra Hedmark fylkeskommune og 1,0 mill.kr. fra fylkeskommunens statlige omstillingsmidler. Vurderinger Omstillingsprosjektet i Elverumsregionen er basert på definerte satsningsområder. Valgte satsningsområder bygger på elementer hvor regionen har sammenliknbare fortrinn, både mht. kompetanse, FoU-miljø og råvarer. Denne typen spissede satsninger har erfaringsmessig høyere effekt enn mer generelle eller altomfattende omstillingsprosjekt. Fordi denne typen utviklingsarbeid tar tid er en prosjektperiode på fem år hensiktsmessig. Spesielt gjelder dette utvikling av nye bedrifter innenfor bioøkonomiområdet, og til dels også forsvarsrelatert virksomhet. Satsningsområdet mht. ny virksomhet i Takeda Nykomeds lokaler er hensiktsmessig av flere grunner. For det første vil det bidra til å opprettholde en stor andel arbeidsplasser i regionen. For det andre bidrar dette til å beholde kompetanse i regionen. For det tredje viser arbeidet fra forstudiefasen at det er et stort potensiale mht. leieproduksjon, blant annet for andre legemiddelprodusenter. Dette

25 Sak 183/16 arbeidet har materialisert seg i at en bedrift er etablert. Statsminister Erna Solberg åpner bedriften med i overkant av 40 ansatte 1.juli Omstillingsprosjektet har som ambisjon at det skal ha effekt for store deler av Sør-Østerdalsregionen. Primærområdet er Elverum, Våler og Åmot. Dette vurderes til å ha stor betydning. Øvrige kommuner i regionen har hatt en svakere arbeidsplassutvikling enn Elverum. En positiv arbeidsplassutvikling i regionsentret vil styrke hele bo- arbeidsmarkedsregionen. Regionfokuset og bruk av regionsenteret som motor bygger opp under både fylkeskommunal og nasjonal politikk. I søknaden er det omsøkt Hedmark fylkeskommune om kr I tillegg er det søkt om 1,0 mill. fra de statlige omstillingsmidlene som fylkeskommunen har fått utløst fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). For 2016 fikk Hedmark 4 mill.kr. i omstillingsmidler, basert på innmeldte omstillingsutfordringer. Fylkeskommunen velger selv hvilke omstillingsprosjekt en ønsker å støtte, samt støttenivå. For 2014 tildelte Hedmark fylkeskommune kr av regionale utviklingsmidler og kr 1 million fra statlige midler til prosjektet i Elverumsregionen. Basert på tidligere praksis til omstillingsprosjekt hvor den årlige støtten har ligget på samme nivå i hele prosjektperioden, bør en opprettholde samme støtte som i I dette ligger det at prosjektet vil ha mulighet til å søke ekstra regional finansiering til relevante prosjekter som evt. utvikles. I prosjektplanen legges det opp til en prosjektperiode på fem år, men det er fra vår side usikkerhet mht. statlig (og fylkeskommunal) medfinansiering i hele prosjektperioden. Pr. i dag har fylkeskommunen ikke fått informasjon om hvorvidt ordningen med statlige omstillingsmidler blir videreført eller utfaset de neste årene. Eller hvorvidt og i hvor stort omfang Hedmark får omstillingsmidler også framover. I tillegg er det stor usikkerhet mht. hvor mye regionale utviklingsmidler fylkeskommunen vil motta fra Kommunal og moderniseringsdepartementet i årene som kommer. Omstillingsprosjektet må derfor operere med en viss usikkerhet fra et år til et annet. Dette kan medføre noe svekket måloppnåelse for prosjektet. På den annen side vil det også kunne fungere som et insitament til at ressurser brukes der det vil gi størst gevinst. Slik omstillingsprosjektet er organisert pr. i dag bør det være mulig å tilpasse aktiviteten ut i fra til en hver tid gjeldende finansielle rammer. Tildeling vil dermed baseres på årlige søknader fra omstillingsprosjektet. Konklusjon Fylkesrådet er positiv til at det bevilges kr som regional medfinansiering til omstillingsprosjektet for Elverumsregionen. Dette begrunnes i at regionen som helhet har utfordringer

26 Sak 183/16 mht. arbeidsplassutvikling. Fylkesrådet bevilger også prosjektet 1.mill.kr.av de statlige omstillingsmidlene. Ved siden av den forventede regionale effekten vil fylkesrådet fremheve at spissingen som ligger i omstillingsprogrammet bygger opp under andre strategiske satsninger i fylket. Eksempler på dette er; Regional planstrategi, Skog- og trestrategien og FoU-strategi for Hedmark og Oppland samt satsingen på bioøkonomi i Innlandet. I tillegg vektlegges det at omstillingsprosjektet er basert på fortrinn som regionen har, noe som vil kunne gi merverdi i forhold til f.eks. videreutvikling av Terningen Arena eller bedriftsutvikling basert på Forsvarets tydelige tilstedeværelse i regionen. Det er flere usikkerhetselementer mht. statlig og fylkeskommunal medfinansiering framover, ikke minst til omstillingsprosjekter spesifikt. Prosjektet må derfor fremme årlige søknader. Regional medfinansiering må tilpasses fylkeskommunens økonomiske rammer. Ut i fra fylkesrådets vurdering bør de forskjellige omstillingsprosjektene i Hedmark se på hvordan en evt. kan samarbeide i åra som kommer. Dette gjelder spesielt mht. erfaringsutveksling og kompetansedeling/overføring

27 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Espen Køhn SAK 184/16 Regional medfinansiering omstillingsprosjekt Glåmdalsregionen Saksnr.: Utvalg Møtedato 184/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet mener at omstillingsprosjektet i Glåmdalsregionen samsvarer med vedtatte strategiske satsinger og vil kunne bidra til en positiv utvikling i regionen. Fylkesrådet bevilger Kongsvinger kommune totalt kr. 6,5 mill. for omstillingsprosjektet i 2015 og For 2015 bevilges kr fra regionale utviklingsmidler, budsjettpost tjeneste 6510 og kr 2 mill fra budsjettpost tjeneste 6520 Omstillingsprogram. For 2016 bevilges kr fra regionale utviklingsmidler, budsjettpost tjeneste 6510 og kr 3 mill fra budsjettpost tjeneste 6520 Omstillingsprogram. Det må søkes årlig om regional medfinansiering fra Hedmark fylkeskommune i hele prosjektperioden. Fylkesrådet ber søker om å bidra til større andel lokal medfinansiering for 2017 og 2018 samt at Omstillingsprosjekt og By- og regionprogrammet samordnes. Vedlegg: - Prosjektplan omstillingsprogram - Søknad fra Kongsvinger kommune Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

28 Sak 184/16 Saksutredning Regional medfinansiering Omstillingsprosjekt Glåmdalsregionen Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Foreliggende sak gjelder medfinansiering av omstillingsprosjekt i Kongsvinger og Glåmdalsregionen for 2015 og Totalt er det omsøkt 6,5 mill.kr. Det foreslås at det bevilges 1,5 mill. kr fra regionale utviklingsmidler og 5 mil.kr. fra statlige omstillingsmidler. Bakgrunnen for prosjektet er tap av 1200 arbeidsplasser de åtte siste åra. På bakgrunn av dette ble det startet et omstillingsprosjekt for Kongsvinger kommune i 2011 og som pågikk ut Fra 2015 er det geografiske nedslagsfeltet hele Glåmdalsregionen. Innhold og innretning på omstillingsprogrammet fra 2015 er basert på erfaringer og resultat fra perioden samt regionens komparative fortrinn. Saksopplysninger fakta Kongsvinger og Glåmdalsregionen, som har den største industritettheten i Hedmark, opplevde et tap av mer enn 700 arbeidsplasser under finanskrisa i Antall arbeidsplasser er i årene etter blitt redusert ytterligere med 500 plasser, slik at det nå er 1200 færre arbeidsplasser i Glåmdalen enn i For å bidra til strukturelle endringer og oppnå ny vekst, fikk kommunen omstillingsmidler til å gjennomføre to forprosjekter i 2010, og har deretter fått omstillingsmidler i årene Omstillingsstatusen innebærer at kommunen har blitt tilført ekstraordinære ressurser for å løse de strukturelle utfordringene innenfor næringslivet i Glåmdalen. I ble det gjort et stort forarbeid for å avklare hvordan omstillingsarbeidet skulle organiseres og legges opp. Det ble gjennomført to forprosjekter og inngått en samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen, SIVA, Innovasjon Norge i Hedmark og kommunen. Det ble avtalt at den ekstraordinære innsatsen for omstilling og utvikling skulle satses langs to hovedspor: En styrking av industriutviklingen for å få konsolidert Kongsvinger og regionen som en sentral industriregion i Innlandet. En økt satsing på kompetansebasert tjenesteyting primært forretningsbasert ut fra den antakelse om at her er det vekstmuligheter fremover og at arbeidsplasser innenfor disse virksomhetene ofte er en forutsetning for å kunne beholde og rekruttere godt utdannende og yngre mennesker til byen.