Livets største glede. Hvordan kan flere kvinner overleve å få barn? Sparegruppen Kara Bara: Oumou var forlovet og ble gravid som 11-åring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Livets største glede. Hvordan kan flere kvinner overleve å få barn? Sparegruppen Kara Bara: Oumou var forlovet og ble gravid som 11-åring"

Transkript

1 Kvinner i Niger: Som gravide, står vi med én fot i graven Norske eksperter: Tore Godal og Berit Austveg om globalt helsearbeid Livsfarlig overtro: Nybakte mødre i Nepal må sove i fjøs Sparegruppen Kara Bara: Oumou var forlovet og ble gravid som 11-åring n r t e m a : m ø d r e h e l s e h j e l p t i l k v i n n e r h j e l p e r f l e r e Livets største glede Hvordan kan flere kvinner overleve å få barn?

2 2 INNHOLD LEDER 3 Hva er en epidemi? Av Marte Gerhardsen, generalsekretær CARE Side 16: To av Norges fremste eksperter, Berit Austveg i Helsetilsynet og Jens Stoltenbergs spesialrådgiver, Tore Godal, snakker om det globale arbeidet for bedre mødrehelse. Side 10: Icare har besøkt en landsby i Niger. Når kvinner blir gravide, står de med én fot i denne verdenen og én i graven. Men da er ungen allerede i magen, og du må gjøre det beste ut av det, sier firebarnsmoren Oubéda Chaïbou. CARE er en av verdens største hjelpeorganisasjoner. CARE jobber med nødhjelp og langsiktig bistand i 71 land. CARE har en stab på over ansatte, 90 prosent av dem er nasjonal stab. CARE gir årlig bistand til omtrent 65 millioner mennesker. CARE jobber med kvinnerettet bistand. Ansvarlig utgiver: CARE Universitetsgaten Oslo T: F: Giro: Side 20: I noen deler av Nepal må nybakte mødre sove i fjøs fordi de anses å være urene. CARE bekjemper slik livsfarlig overtro ved å spre kunnskap om helse. Innhold Leder: Hva er en epidemi? 3 Aktuelt: Nytt om CARE 4 Introduksjon: Mødrehelse på dagsordenen 6 Reportasje: Kvinner i Niger om å bli mor 10 Enquête: Hvorfor ble du jordmor? 15 Intervjuer: To eksperter om globalt helsearbeid 16 Reportasje: Livsfarlig overtro i Nepal 20 Kara Bara: Gravid som 11-åring 22 Hot Spots: Situasjoner å følge med på 26 Side 22: Oumou Osman Dibo (21) ble gravid første gang da hun var 11 år gammel. Hun er et av medlemmene i CAREs spare- og lånegruppe Kara Bara i Mali. Ansvarlig redaktør: Marte Gerhardsen Redaktør: Anders Nordstoga Redaksjon: Ida Sem Fossvik Eva Hauge Meetali Kakad Arild Olsen Gitte Skilbred Grafisk utforming: Rune Mortensen Forsidebilde: Ida Sem Fossvik/ CARE Trykk: Grøset Opplag: CARE er medlem av Innsamlingskontrollen. Kommentarer til bladet? Send epost til Utgis med støtte fra Norad. Kåret til Beste eksterne bedriftsblad og Beste design 2008 (PIN) Jeg kom over noen gamle aviser på hytta forrige helg, og fant et oppslag om svineinfluensaen. Det minnet meg om hvor stor oppmerksomhet dette viruset fikk. Helsemyndighetene i alle land satt i krisemøter, det var øverst på den politiske dagsordenen og det dominerte avisenes førstesider. Jeg begynte å lure på hvor mange som egentlig døde av denne epidemien? Med Google var ikke svaret langt unna. Ifølge WHO er 14,286 dødsfall bekreftet så langt. Selv om det virkelige antallet er høyere, spør mange seg om oppstyret var overdrevet. Det var naturligvis gode grunner til å ta svineinfluensaen på stort alvor. Mange liv ble sikkert reddet av tiltakene som ble satt i verk. Og usikkerheten var stor. Spørsmålet jeg stiller meg, er hvorfor vi ikke ser den samme innsatsen for å redde flere av de hundretusener av jenter og kvinner som dør hvert år av komplikasjoner når de er gravide, skal føde eller foreta abort. Trenger ikke et mirakel Vi venter ikke på noen ny vaksine eller ny behandlingsmetode for å redde de fleste av disse kvinnene. Vi trenger ikke noe medisinsk mirakel. Med samme helsetilbud som i Norge, ville de aller fleste overlevd. 99 prosent av dødsfallene i forbindelse med graviditet skjer i utviklingsland. Ingen annen dødsårsak diskriminerer like mye mellom fattig og rik. Kan det være derfor vi ikke har flere krisemøter om dette? Nesten hvert minutt dør en kvinne fordi hun ble gravid. Millioner må leve videre med store skader og smerter. I flere land hvor CARE arbeider, er sannsynligheten større for at en jente skal dø i forbindelse med graviditet, enn at hun vil få gå på skole. På side kan du lese en tankevekkende reportasje fra et av verdens fattigste land, Niger. «Når vi blir gravide, står vi med én fot i graven» sier en kvinne. De aksepterer dét. De tror ikke det kan være annerledes. De vet ikke at den store risikoen for å dø skyldes at de er sviktet av sin egen stat og av det internasjonale samfunnet. Vi må begynne å se mødredødelighet som en samfunnsødeleggende epidemi. Dødsfallene er ikke bare tragedier hver for seg. De forhinder utvikling og vekst. Når en mor dør, bryter familien sammen. Det blir vanskeligere for barna å gå på skole, de får mindre og dårligere mat og færre får vaksiner. Mødredødelighet henger også tett sammen med barnedødelighet. Når mor dør, øker sannsynligheten mange ganger for at hennes barn dør før de fyller fem år. Nye tall tyder på at mødredødeligheten er på vei ned globalt. Dette er oppløftende nyheter. Det viser at tiltak virker. Det rokker likevel ikke ved det grunnleggende faktum at altfor mange mødre dør. Og antallet har ikke gått ned alle steder. Enkelte steder kan det faktisk ha steget. Marte Gerhardsen på besøk hos CARE i Sri Lanka i mai Foto: Eva Hauge Inviterer til samarbeid 2010 er et viktig år for arbeidet mot mødredødelighet. I september skal FNs medlemsland samles for å gjøre opp status for tusenårsmålene, og stake ut kursen mot 2015, da målene skal være nådd. Minst fremgang har skjedd med mål nummer 5, som sier at mødredødeligheten skal reduseres med 75 prosent. FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, har lansert et initiativ for at mødredødelighet skal være et sentralt tema på toppmøtet om tusenårsmålene. En norsk lege som ble diplomat, Tore Godal, er en av Bans viktigste støttespillere. Godal kan du lese mer om på side 16. CARE har invitert flere andre hjelpeorganisasjoner til et internasjonalt samarbeid for å vise at vi gir kampen mot barne- og mødredødelighet høyest mulig prioritet de neste årene. Målet er at dette skal inspirere andre, både regjeringer, næringsliv og andre organisasjoner til å engasjere seg og forplikte seg. Verden kan ikke godta at så mange mammaer dør, når vi vet at vi kan redde de aller fleste. Les mer om CAREs arbeid på

3 4 AKTUELT AKTUELT 5 CARE skal hjelpe fattige å tjene på klimakvoter Den norske ambassaden og CARE i Tanzania skal samarbeide om å bremse avskoging. Den norske ambassaden i Tanzanias hovedstad, Dar es Salaam, har signert en kontrakt verdt over 5,65 millioner dollar med CARE om et prøveprosjekt for at lokale beboere skal kunne tjene på bevaring av skog. Målet er at tiltakene ikke bare skal redusere utslippene av klimagasser, men også bidra til bærekraftig utvikling, fattigdomsbekjempelse og trygge levebrødene til dem som er avhengige av skogen. CAREs generalsekretær, Marte Gerhardsen, tror prosjektet kan få stor betydning for det videre internasjonale klimaarbeidet, hvis det lykkes med å bremse avskogingen på en måte som kommer lokale innbyggere, og spesielt kvinner, til gode. Dette prosjektet sikrer at også fattige kvinner kan tjene på klimakvoter. Dette prosjektet sikrer at også fattige kvinner kan tjene på klimakvoter. Når vi støtter arbeid for å bevare skog, er det viktig at det kommer de fattigste til gode, og at også kvinner får sitte ved bordet og utforme avtalene om kvoter og kompensasjon, sier hun. Les mer: care.no/aktuelt USAs utenriksminister, Hillary Rodham Clinton, talte til CAREs nasjonale konferanse i Washington D.C. 11. mai. Foto: CARE USA Hillary Clinton: Fokuser på kvinner USAs utenriksminister talte under åpningen av CAREs nasjonale konferanse i Washington D.C. Vi må fokusere på kvinner for å få langvarige, bærekraftige og målbare resultater i fattigdomsbekjempelsen, sa den amerikanske utenriksministeren. Clinton påpekte at fattigdom rammer kvinner og barn hardest, og forklarte hvorfor denne erkjennelsen er viktig å legge til grunn i arbeidet for å skape utvikling og vekst. Hun skrøt av CAREs innsats på dette området. Effektive metoder CARE har brukt mange tiår på å utvikle effektive strategier for ernæring, helse for kvinner, barn og landbruksutvikling. Mange av de beste ideene for hvordan man skal løse disse problemene, er utviklet gjennom arbeidet til CARE og deres partnere. Vi vil bygge på dette, og kommer til å samarbeide tett med CARE, sa Clinton. Hun nevnte ernæring som en nøkkelfaktor i kampen mot fattigdom. Hun fortalte at den amerikanske regjeringen ville bidra til å utvikle bedre landbrukssystemer i flere fattige land. Dette vil føre til mindre underernæring, spesielt hvis vi fokuserer på å hjelpe kvinner. Det er større sannsynlighet for at de vil føre kunnskapen videre til sine barn, sa hun. En inspirerende tale CAREs generalsekretær i Norge, Marte Gerhardsen, var til stede på konferansen i USA. Hun synes Clintons tale var inspirerende. Det betyr mye at en person som Hillary Clintons støtter vårt arbeid. Det amerikanske utenriksdepartementet er en av verdens viktigste bistandsaktører. Det er positivt at de er inspirert av CAREs erfaringer om effektiv bistand og vil lære av våre metoder, sier Gerhardsen. Hillary Clinton er dessuten en svært kunnskapsrik og engasjert politiker, og vi er glade for å ha henne med på laget i kampen mot fattigdom. Se video av Clintons tale her: care.no/aktuelt CARE ber kvinner om råd En variert gruppe kvinner skal gi CARE nye ideer om bistand. Vi lagde en drømmeliste med kandidater, og nesten alle sa ja, forteller generalsekretær Marte Gerhardsen. Det nyetablerte kvinnerådet skal hjelpe CARE å utvikle seg som organisasjon. Det skal være et forum hvor nye ideer og innvendinger kan diskuteres. Etter planen skal rådet samles to ganger i året. Første møte var 20. mai i år. Helsetjenester skal bli gratis for alle gravide, ammende mødre og barn under fem år i Sierra Leone, melder BBC. Tiltaket, som finansieres hovedsakelig av FN og Storbritannia, forventes å redde 1,25 millioner liv. Det skal koste mindre enn 120 millioner kroner. Av 100 barn som blir født i Sierra Leone i dag, vil om lag 16 dø før de fyller fem år. Én av åtte kvinner risikerer å dø i forbindelse med graviditet. Siden gravide ofte ikke kan betale for blodoverføring og andre Vi ønsker hele tiden å bli bedre. Kvinnerådet skal hjelpe oss til å se på oss selv utenfra med et kritisk blikk. Disse kvinnene har vist vei, de er til inspirasjon for andre, og vi som organisasjon har masse å lære av dem, sier Gerhardsen. Engasjerte kvinner som skal bistå CARE: Kjersti Mo (Kamille), Bente Erichsen (Nobels fredssenter), Elisabeth Grieg (Grieg group), Nyonga Amundsen (Global Consultancy), Jorunn Berland (Finansforbundet), Marte Gerhardsen (CAREs generalsekretær), Eva Lystad (styreleder i CARE International), Ingeborg Gjærum (Norges naturvernforbund), Eva Bratholm (NORAD), Hilde Rød (DnB NOR), Asta Busingye Lydersen (Teatergruppen Queendom) og Anne Kjersti Langefoss (Strong PR). Flere av medlemmene i rådet var ikke til stede da bildet ble tatt, deriblant Haddy N'Jie, Shabana Rehman, Ellen Arnstad og Marit Breivik. Foto: Ida Sem Fossvik Gratis helsetjenester skal redde 1,25 millioner liv Gravide kvinner uten penger skal ikke lenger bli avvist på sykehus i Sierra Leone. grunnleggende tjenester, blir leger noen ganger tvunget til å la dem dø, opplyser landets ledende fødselslege og gynekolog, Dr Ibrahim Thorlie. Ikke fordi vi ønsker det, men fordi vi må, sier han til BBC. Det er skammelig hva slags valg vi noen ganger må ta. To gravide kvinner kommer til oss. De er begge i dårlig befatning, men vi behandler den ene, fordi hun har penger, og overser den andre, fordi hun ikke har, forteller Thorlie. Les mer: bbc.co.uk/africa Skoleelever ga kroner til Haiti I Østfold og i Hordaland har skoleelever jobbet for å hjelpe jordskjelvsofrene. Elevene ved Ramberg barneskole i Østfold satte av en uke i april til å tjene penger til jordskjelvsofrene. Alle skulle jobbe så mye de kunne etter skoletid, også fikk vi leksefri hele uken, forteller nestleder i elevrådet, Tobias Johansen (12), til Moss Avis. Mange rakte løv, noen gjorde husarbeid, andre solgte vafler eller kaffe og muffins til togpendlere. At de klarte å samle inn kroner, overrasket også elevene selv. Pengene er gitt til Fellesaksjonen, som er et samarbeid mellom CARE, Plan og UNICEF. Langsiktig støtte Elevene ved Fjell ungdomsskule i Hordaland besluttet at de ville gi pengene fra fjorårets «solidaritetsaksjon» til Haiti. Hvert år setter skolen utenfor Bergen av en skoledag i førjulstiden til innsamling av penger til et godt formål. Elevrådsformann Mathias Jakobsen forteller at de ville gi pengene til en organisasjon som drev langsiktig bistand, og at CARE da var et naturlig valg. Vi synes det er bedre å gi folk noe de kan arbeide med, for eksempel en ku, istedenfor bare å gi dem mat eller penger til å kjøpe mat, så de er tilbake der de var, etter at de har spist opp maten. Vi bør gi dem penger til å komme i gang, mener Mathias. De om lag 500 elevene ved ungdomsskolen samlet inn kroner til CARE. Én million til Rwanda CARE har fått flere store gaver i år. Grieg Foundation ga i april en million kroner til CAREs arbeid med spare- og lånegrupper i Rwanda. Styremedlem Elisabeth Grieg besøkte i fjor Rwanda i forbindelse med TVaksjonen. Der møtte hun medlemmer i gruppene. Det var et inspirerende besøk, som gjorde sterkt inntrykk på meg. CAREs spare- og lånegrupper er en enkel og genial form for mikrofinans, sa Grieg etter reisen. CARE har også nytt godt av studentenes engasjement i Trondheim. UKA-09 overførte i mai kroner av overskuddet fra deres kulturfestival til vårt arbeid. UKA bidro også til å sette innsamlingsrekord i Trondheim ved å rekruttere bøssebærere til TV-aksjonen vår i fjor. Elevrådsleder Maria Robertsen og nestleder Tobias Johansen rakte løv for å sende penger til Haiti. FOTO: Therese Alne Bolin/Moss Avis Takk til våre støttespillere: Amesto, DnB NOR, REMA 1000 Finansforbundet, Grieg, Henne Senterpartiet, SØRAL, Vanntanken OG ESTHETIQUE

4 6 MØDREHELSE 7 Endelig fattige kvinners tur? Livets største glede innebærer for mange kvinner en betydelig risiko for å dø. I år er mødrehelse endelig på den globale dagsordenen. Av Meetali Kakad og Anders Nordstoga Hvert år mister flere hundre tusen kvinner livet som følge av komplikasjoner i forbindelse med graviditet, fødsel eller abort. WHO anslo i 2005 det årlige antallet til å være , altså ett dødsfall hvert minutt. Og for hver kvinne som dør, får tjue livsvarige skader. Viktigere enn det nøyaktige antallet dødsfall, er det faktum at de aller fleste livene kunne vært reddet. Kvinnene dør fordi de ikke har tilgang til helsetjenester som norske kvinner tar for gitt. 99 prosent av dødsfallene skjer i utviklingsland. Ifølge de seneste tallene publisert i det medisinske tidsskriftet Lancet i år, skjer over halvparten i bare seks land: India, Nigeria, Afghanistan, Pakistan, Etiopia og DR Kongo. Langt etter Norge De vanligste årsakene til dødsfallene er de samme som tok livet av norske kvinner for over 100 år siden: blødning under eller etter fødsel, infeksjoner, slag som følge av høyt blodtrykk, at fødselen stopper opp eller utrygg abort. I Norge i dag kan vi effektivt forebygge eller behandle de fleste komplikasjoner. I mange andre land er det for dyrt eller upraktisk å oppsøke hjelp. Helsesentre mangler utstyr, medikamenter og kvalifisert personell. Mødredødelighet i verden K Mindre enn 1 av fødsler K 1-3 av fødsler K av 1000 fødsler K Mer enn 5.5 av fødsler K Data ikke tilgjengelig Kilde: UNICEF (2008) Progress for Children: A Report Card on Maternal Mortality West Hararghe i Etiopia: Meliya Abdella ble giftet bort som 14-åring, og ble gravid første gang da hun var 15. Fire år senere er hun nok en gang gravid. Nå vil hun være med på møter om familieplanlegging ved et lokalt helsesenter støttet av CARE. Når kvinner som Meliya får mer kontroll over hvor mange og når de vil ha barn, vil familiene deres også bli mindre sårbare når matprisene skyter i været etter tørkeperioder. Foto: CARE Det er også andre faktorer som bidrar til høyere mødredødelighet i utviklingsland. Mangel på likestilling bidrar mange steder til at kvinner har dårligere tilgang på helsetjenester enn menn. At en kvinne får nok og riktig ernæring og er frisk i løpet av svangerskapet, har mye å si for om hun og hennes nyfødte barn skal overleve. Mor og barns helse henger tett sammen. Hvis en mor dør etter fødselen, er sannsynligheten større for at også barnet dør før det fyller ett år. Viktig år for mødrehelse I 2000 vedtok FNs medlemsland åtte tusenårsmål som skulle oppnås innen Dette var første gang alle verdens land ble enige om felles mål i kampen mot fattigdom. Tusenårsmålene dekker mange faktorer som bidrar til fattigdom: helse, ernæring, utdanning, økonomisk sikkerhet, miljø og likestilling. For at mennesker ikke skal dø fordi de er fattige, må det gjøres en innsats på alle disse områdene. Mødrehelse er det området hvor det er gjort minst. Mål 3, 4 og 5 ligger langt bak de andre. FNs tusenårsmål 1 Utrydde ekstrem fattigdom og sult. 2 Oppnå grunnleggende skolegang for alle. 3 Fremme likestilling og styrke kvinners stilling. 4 Redusere barnedødelighet. 5 Redusere mødredødelighet. 6 Bekjempe HIV/AIDS, malaria og andre sykdommer. 7 Sikre bærekraftig utvikling. 8 Utvikle et globalt partnerskap for utvikling. Mødredødelighet I henhold til Verdens Helseorganisasjons definisjon omfatter dette begrepet kvinner som dør mens de er gravide eller i løpet av de første 42 dagene fra svangerskapet avsluttes, enten etter fødsel eller abort. De vanligste dødsårsakene er blødninger, infeksjoner og slag. Unge mødre er særlig utsatt. Reproduktiv helse Et begrep som omfatter graviditet, fødsel, abort, seksuelt overførbare sykdommer og andre lidelser knyttet til menn og kvinners kjønnsorganer og seksualliv. Det omfatter også vern mot overgrep, tilgang på prevensjonsmidler og kvinners rett til selv å bestemme når de vil ha barn. Fødselen viktigst Mødre- og barnedødelighet henger tett sammen. De fleste dødsfallene både blant mødre og barn skjer i forbindelse med selve fødselen. Hvert år dør om lag 8,8 millioner barn. 3,6 millioner mister livet i løpet av de første 28 dagene. Halvparten av dem dør som følge av det som skjer under selve fødselen. Hvis mor dør, øker også sannsynligheten for at barnet dør.

5 8 MØDREHELSE MØDREHELSE 9 Likestilling er nøkkelen til bedre mødrehelse Verdens mest anerkjente medisinske tidskrift tar til orde for en mindre ensidig medisinsk tilnærming til mødre og barns helse. Mor og datter i Nepal. Foto: Bryan Van der Beek/CARE En mor med sitt nydfødte barn i Sierra Leone. Foto: CARE Mor og barn i Rwanda. Foto: Jason Sangster/CARE I det globale arbeidet for å bedre mødre og barns helse blir betydningen av likestilling undervurdert, fremholder det britiske medisinske tidsskriftet The Lancet. Hele juniutgaven er viet til temaet. Økt likestilling mellom menn og kvinner er FNs tusenårsmål nummer tre. Analyser av hvordan økt likestilling også kan bidra til tusenårsmålene om redusert barnedødelighet og mødredødelighet, glimrer med sitt fravær i debatten, fastslår lederen til temanummeret. Teknologi ikke nok Kvinner og jenter utgjør 60 prosent av verdens fattigste og rundt tre av fire analfabeter. Med utdanning og rett til å bestemme over egne liv, kan de løfte seg selv og familiene ut av fattigdom og sykdom, de vil gifte seg senere, få færre og sunnere barn, som selv får lettere tilgang til utdanning, resonnerer The Lancet. Slik arbeider CARE for mødrehelse: Vi støtter etablering av lokale helsesentre, skaffer utstyr og utdanner helsepersonell. I våre spare- og lånegrupper kan kvinner låne penger til transport og behandling ved sykehus. Vi mobiliserer lokalsamfunn til å ta felles ansvar for helsetilbudet og stille myndigheter til ansvar. Vi sprer informasjon om familieplanlegging, faresignaler ved graviditet, hygiene og enkle livreddende teknikker. Vi driver politisk påvirkning globalt, nasjonalt og lokalt for å øke kvinners tilgang til helsetjenester. Mor og barn i Bangladesh. Foto: Josh Estey/CARE 2010 er et viktig år for mødre- og barnehelse. For å nå tusenårsmålene innen fem år, er en økt global innsats nødvendig. Flere initiativ er i år tatt for trappe opp innsatsen. FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, har lansert sin Joint Action Plan, for å sette kvinner og barns helse øverst på den globale dagsordenen. Planen skal lanseres på et toppmøte om tusenårsmålene i New York i september. Mødrehelse skal også være et sentralt tema på sommerens G8-møte i Canada. Trapper opp innsatsen Under den globale konferansen Women Deliver i Washington D.C. 7. juni lovte flere donorer å trappe opp innsatsen for mødrehelse. The Bill and Melinda Gates Foundation lovte ytterligere 1,5 milliarder dollar til arbeidet. - Det er ikke at verden ikke vet hvordan vi kan redde de mødrene og tre millioner nyfødte som dør hvert år. Det er at vi ikke har forsøkt hardt nok, sa Melinda Gates. Mor og datter i Peru. Foto: Valenda Campbell/CARE CARE bruker flere hundre millioner dollar årlig på forskjellige tiltak for bedre mødrehelse. Vi mener en helhetlig tilnærming er nødvendig. I tillegg til å sikre tilgang til tilstrekkelig svangerskapsomsorg, fødselshjelp, familieplanlegging og trygg abort, må kvinners sosiale posisjon styrkes. De må få større makt over eget liv. I år er også det globale politisk påvirkningsarbeidet særlig viktig. Vi må sikre gode handlingsplaner fra toppmøtene i Canada og New York. CARE i Norge har sammen med CARE i USA tatt en lederrolle i dette arbeidet. En rent medisinsk og teknologisk tilnærming til globalt helsearbeid har ført til at den politiske diskusjonen har utelatt likestilling, men uten å endre samfunnsstrukturer, vil ikke medisinske og teknologiske løsninger komme alle til gode, konstaterer lederen. Resultatet blir at den enorme ulikheten i tilgang på helsetjenester videreføres. Store utfordringer Tidsskriftet erkjenner at det er vanskelig å fremme likestilling, ettersom det som regel innebærer å utfordre normer og stereotyper med dype kulturelle røtter. Det er ikke nok å sørge for utdanning til jenter, på- En jente på skolebenken i Afghanistan. Utdanning bidrar også til bedre mødrehelse. Foto:: CARE peker lederen. Man må også fjerne diskriminerende sosiale strukturer. At en så viktig stemme i den globale helsedebatten som Lancet på denne måten setter sammenhengen mellom likestilling og helsearbeid på dagsordenen, ser vi på som veldig gledelig. Det er helt i tråd med CA- REs grunntanker og metoder. Uten å styrke kvinners stilling i samfunnene, vil vi ikke få ned mødredødeligheten til et akseptabelt nivå, sier Meetali Kakad, som jobber med mødrehelse for CARE i Norge. Les mer: thelancet.com Også andre deler av CAREs virksomhet bidrar til bedre mødrehelse: Gjennom spare- og lånegruppene får kvinner større økonomisk uavhengighet og sosial trygghet. Dette gjør dem i stand til å bestemme mer over seg selv og egen kropp. Vi arbeider for at flere jenter skal få gå på skole. Dette bidrar statistisk til senere ekteskap, senere graviditet, større tidsrom mellom hvert barn og dermed færre dødsfall. Les mer om mødrehelse på

6 10 REPORTASJE NIGER REPORTASJE NIGER 11 Gud hjelper meg når jeg føder. Jeg er ikke redd. Og jeg vil ikke fortelle noen at jeg føder, for da er snart hele landsbyen der for å se på. Oubéda Chaïbou Lille Kashatou (6 mnd) er Fouré Moussas yngste sønn. Han er født på sykehus, men hans to eldre søsken er begge er født hjemme i en leirhytte i landsbyen Tounga Makoki i Niger. Niger Fouré Sala (f.v.) Fouré Moussa og Habsou Saidi med sine minste barn på fanget. Når kvinner blir gravide, står de med én fot i denne verdenen og én i graven. Men da er ungen allerede i magen, og du må gjøre det beste ut av det, sier firebarnsmoren Oubéda Chaïbou. Tekst og foto: Ida Sem Fossvik Kan de bare stole på Gud? Kvinnene i landsbyen Tounga Makoki i Niger ser på hverandre og ler. Med munterhet og religiøs skjebnetro møter de farene forbundet med å være blant verdens fattigste. De bor i et land der mødredødeligheten er blant de høyeste i verden. Én av syv kvinner mister livet i forbindelse med svangerskap, fødsel eller utrygg abort i dette vestafrikanske landet. Alle her kjenner noen som har dødd på den måten, men nå er det lenge siden sist det skjedde. Det er en gave å bli gravid. Du må bare stole på at Gud hjelper deg, sier 25 år gamle Oubéda. Føder alene Sammen med fem andre kvinner, de fleste i tjueårene, sitter hun i ly fra den brennende solen under et stråtak. Det er rundt 42 grader, og ennå noen timer til varmen vil avta. Kvinnene tar sine sovende barn ned fra ryggen, og vifter dem i ansiktet for å avkjøle dem. Jeg har fire barn. Ingen av dem er født på sykehus, forteller Oubéda. De andre kvinnene nikker. Selv om mange nå drar på sykehuset, har de fleste også opplevd å føde hjemme. Når jeg kjenner at tiden er inne, stenger jeg meg inne i huset mitt. Jeg forteller de andre konene til mannen min at jeg har vondt i hodet, for at de skal la meg være i fred. Når barnet er ute, roper jeg på dem, og får dem til å hente jordmoren, så hun kan klippe navlestrengen, forteller hun. På spørsmål om hun er redd når hun ligger slik alene, rister hun på hodet og smiler. Gud hjelper meg når jeg føder. Jeg er ikke redd. Og jeg vil ikke fortelle noen at jeg føder, for da er snart hele landsbyen der for å se på. Fattigdom: 182. plass av 182 land på FNs indeks for mennesker og utvikling Befolkning: Lesekyndighet hos voksne kvinner: 15,1 % Lesekyndighet hos voksne menn: 42,9 % Mødredødelighet:! dødsfall!pr fødte barn Forventet levealder: 52,6 år Barnedødelighet: 116 dødsfall pr fødte barn

7 12 REPORTASJE NIGER REPORTASJE NIGER 13 Hvorfor føder du ikke på helsesenteret? Jeg er vel bare lat. Jeg har klart meg selv. Jeg har ikke vært til svangerskapskontroll heller. Men jeg har lært at jeg bør ha et nytt, rent tøystykke under meg når jeg føder, og ha vann og såpe tilgjengelig mens jeg ligger der, smiler hun, og innrømmer at dette har hun fått vite av andre kvinner som har vært på svangerskapskontroll. Gratis helsetjenester Det er bare noen få år siden landsbyen fikk sitt eget lille helsesenter. Den lille bygningen ligger like utenfor bebyggelsen. Det betjenes av en sykepleier, som kommer regelmessig fra et større helsesenter noen mil unna. Begge institusjonene er bygget av CARE, i samarbeid med lokale myndigheter. Dit kan kvinnene komme til gratis svangerskapskontroller og få opplæring i hvordan de bør leve for å begrense risikoen for komplikasjoner og gi babyen en best mulig start på livet. De får også kunnskaper om hvilke tegn som kan tyde på problemer i graviditeten og hvordan de kan oppsøke hjelp. Da jeg var gravid den tredje gangen, begynte jeg å blø to måneder inn i svangerskapet. Ettersom jeg allerede hadde mistet to ufødte barn, ble jeg redd for at jeg skulle miste dette også. Jeg fortalte mannen min at jeg måtte på sykehus for å sjekke om det var noe galt, og han tok meg med dit, forteller trebarnsmoren Fouré Moussa. På sykehuset fikk Fouré vite at alt var bra. De fulgte henne opp med regelmessige kontroller helt til hun endelig kunne føde sitt første barn. Selv om både det barnet og det neste ble født hjemme, dro hun på sykehuset da Kashatou kom til verden for seks måneder siden. Det er bedre å føde på sykehuset. De har medisiner og kunnskap hvis noe skulle gå galt, sier hun. Kvinnenes viktigste oppgave Kvinnene som har samlet seg under stråtaket, går nå over til å snakke om betydningen av å få barn. Noen ammer, andre klapper barna forsiktig på ryggen, eller strekker seg for å få tak i dem når de krabber for langt av gårde. Vi blir glade når vi får barn, for da får vi noen til å hjelpe oss med arbeidet, og de kan ta vare på oss når vi blir gamle, sier Adiza Nayoussa. Niger er det landet i verden der det fødes flest barn per innbygger. Halvparten av befolkningen er yngre enn 14 år. Befolkningsveksten er på over 3,5 prosent per år, om lag ti ganger så høy som i Norge. De som ikke kan få barn, er alltid stresset og bekymret. De er redde for at mannen skal skille seg fra dem eller ta en kone til. De har også lavere sosial status, forteller Fouré. Det er bedre å føde på sykehuset. De har medisiner og kunnskap hvis noe skulle gå galt. Fouré Moussa Å være mor betyr tydeligvis noe annet i Niger enn i Norge. Ingen av kvinnene vi møter, bruker tid på å snakke med barnet sitt. De kjæler og koser ikke mye heller, men et barn som står alene og gråter blir straks stille når moren løfter det inntil seg, eller knytter dem fast bak på ryggen. Nærheten og tryggheten er der, selv om den uttrykkes annerledes enn vi er vant til i Norge. Mange barn dør De fleste av kvinnene vi møter, har opplevd å miste ett eller flere barn. Det vanligste er at de dør før de fyller fem år. Med 116 dødsfall for hver tusen fødte, ligger Niger på fjerdeplass på listen over land med høyest barnedødelighet. Bintou Nomao er 45 år og har født 11 barn. Fem av dem er døde. Alle unntatt ett kom til verden i leirhytta hjemme i landsbyen. Da jeg fikk den ene datteren min, tok fødselen mye lengre tid enn vanlig. Jeg fikk henne ikke ut, og da ble jeg redd. Bintou Nomao Da jeg fikk den ene datteren min, tok fødselen mye lengre tid enn vanlig. Jeg fikk henne ikke ut, og da ble jeg redd, forteller hun. Bekymringen for at både hun og barnet kunne dø, gjorde at familien valgte å sende henne til helsesenteret i nærheten. Datteren ble født med keisersnitt. Det er den eneste gangen jeg har vært redd. Heldigvis kom jeg på sykehuset i tide, sier Bintou alvorlig. Til tross for at hun aldri har hatt komplikasjoner under fødslene sine, erklærer 25 år gamle Oubéda at hun neste gang vil føde på sykehus. Hvorfor har du skiftet mening?, spør en av de andre kvinnene. En fødsel er hardt arbeid, og jeg har alltid mye vondt. Men jeg har hørt at de som føder på sykehus får medisiner og slipper mye av den smerten jeg sliter med hjemme, svarer hun. CAREs helsearbeid i Niger CARE har bygget seks helsesentre og organiserer helseundervisning i om lag hundre landsbyer i Tahoua-regionen. Vi lærer opp helsearbeidere og medisinske assistenter som skal jobbe på helsesentrene. En stor del av helsearbeiderne reiser også ut i distriktene for å lære videre til kvinner og menn i landsbyene, forteller Ramatou Alfari, som leder CAREs program for matsikkerhet, helse og ernæring i regionen. Det meste av helseundervisningen foregår gjennom CAREs spare- og lånegrupper (se side 23). Både kvinner og menn får opplæring om graviditet, fødsel, familieplanlegging og ernæring. Behovet for informasjon er stort. Tror amming er farlig Mange kvinner tror det er farlig å amme rett etter fødselen. I redsel for at barna skal få utslett, gir mødrene dem kumelk eller sitronsaft de tre første dagene, forteller Alfari. CARE bruker de mødrene som er blitt overbevist om at det er bedre å amme fra dag én til å fortelle andre kvinner i landsbyene om hvorfor de bør gjøre det samme. Ofte er det lettere å få bukt med slik vranglære når kvinnene hører det fra andre mødre som de kan identifisere seg med, og som bor i samme landsby, forklarer Alfari. Lærer om faresignaler I arbeidet mot mødredødelighet legger CARE også vekt på å undervise lokale helsearbeidere om farene ved å være gravid. Vi lærer dem å kjenne igjen tegn på komplikasjoner, så de kan gi kvinnene informasjon eller sende dem til helsesentrene, dersom det er behov for det. På den måten reduserer vi risikoen for at kvinnene eller barna skal dø, sier Alfari. Gravide kvinner får opplæring og informasjon på det lokale helsesenteret i landsbyen Tounga Makoki i Niger. Barn vaksineres for stivkrampe på helsesenteret. CARE sørger for at helsesentrene har det utstyret de trenger, både til hverdagsbruk og ved utbrudd av epidemier. CARE deler også ut pakker med såpe, hansker og annet utstyr til bruk ved fødsler. Regelmessige møter CARE følger opp kvinnene med hjemmebesøk, for å undersøke hvordan de bruker opplæringen. Hver måned møtes nyopplærte og mer erfarne helsearbeidere i såkalte «støttegrupper». I disse gruppene forteller de som allerede har fått opplæring, andre om det de har lært. Vi har også inngått et samarbeid med skolene der ernæring nå er blitt en del av læreplanen, forteller hun. Opplæring i skolene Mange skolebarn har ansvar for å passe yngre søsken mens foreldrene arbeider. På skolen får de kunnskap om variert kosthold, viktigheten av vitaminer og enkle måter å bekjempe dehydrering, som de så kan ta med seg hjem og lære videre til foreldrene. Vi har lært opp nesten 80 lærere på denne måten og i år handler et av spørsmålene på den nasjonale eksamen om ernæring. Det er vi veldig stolte av, sier Alfari.

8 14 REPORTASJE NIGER Enquête 15 Hvorfor ble du jordmor? 1. Hvorfor ville du bli jordmor? 2. Hva er yrkes største utfordringer? 3. Hva er det beste med yrket? 4. Hvordan kan mødredødeligheten reduseres? Jordmor og fødselsassistenter hjelper en fødende kvinne på distriktssykehuset i Birni N'Konni i Niger. Helsesentre gull verdt Både behandling på sykehuset og videresending ved komplikasjoner er gratis for gravide kvinner. Lege- De lokale helsesentrene som CARE har bidratt til å etablere, er gull verdt for folk i området, sier doktor Idi Kalla. konsultasjoner for barn under fem år Jeg koster heller ingenting. Kalla er medisinsk sjef på distriktssykehuset i Konni i Niger. Sykehuset dekker et område med over innbyggere, men har bare tre leger. To er lokale, mens én lege er sponset av FNs utviklingsprogram, UNDP. Sykehuset disponerer én ambulanse. Bæres til sykehus Gitt disse knappe ressursene, er de lokale helsesentre en helt sentral del av det totale helsetilbudet, forklarer Kalla. Færre må reise langt for å få behandling, og sykehuset kan bruke en større del av ressursene på de mest alvorlige tilfellene. Før disse sentrene ble etablert, måtte folk reise langt for å treffe kvalifisert helsepersonell. Jeg har truffet mange som er blitt båret av familie og naboer i flere timer, før de kom fram til sykehuset. Etter at helsesentrene kom, slipper de det, sier han. Kan behandle de fleste Kalla forsikrer at sykehuset i Konni stort sett klarer å ta imot alle kvinner med svangerskapskomplikasjoner, men at de ikke alltid har kunnskapen og ressursene til å hjelpe dem. Da blir kvinnene sendt videre til større sykehus i Tahoua eller i hovedstaden Niamey. Nedgang i mødredødeligheten Til tross for at helsetilbudet er blitt bedre i distriktet, er det fortsatt mange kvinner som dør i forbindelse med svangerskap og graviditet. Ifølge Kalla har det vært en nedgang de seneste årene. Han mener bedre opplæring av jordmødre har bidratt til denne nedgangen. I tillegg har kvinnene selv fått mer kunnskap. De kjenner faresignalene bedre og tar tidligere kontakt med helsesentrene for å få medisinsk hjelp, sier han. har truffet mange som er blitt båret av familie og naboer i flere timer, før de kom fram til sykehuset. Etter at helsesentrene kom, slipper de det Idi Kalla Aase Devold Pay jordmor ved Oslo Universitetssykehus 1. Først og fremst fordi jeg er opptatt av kvinners seksuelle og reproduktive helse. Helt siden jeg begynte på sykepleierstudiene har jeg hatt et brennende ønske om å bli jordmor. 2. Den største utfordringen er at jeg i dette yrket møter mange ulike mennesker. Hvert møte er spesielt. Jeg møter folk i mange forskjellige situasjoner, alt fra helt normale omstendigheter, til det mest akutte og dramatiske. Det å sørge for god kommunikasjon med dem jeg møter, og å få kvinnene til å føle seg trygge, er viktig. 3. Det beste er disse møtene. De er alltid forskjellige og utfordrende. 4. Det er viktig å gi kvinnene kontroll over egen situasjon, spesielt over sin egen kropp. De må få tilbud om familieplanlegging, slik at de kan regulere antall barn og tidsrommet mellom dem. I tillegg må de ha tilgang på helsetjenester og medisinsk behandling gjennom hele svangerskapet, og under og etter fødselen. Paul Larsen jordmor ved Unn Narvik 1. Det var kanskje litt tilfeldig at jeg ble jordmor. Jeg ble tiltrukket av det livgivende. Jeg begynte på jordmorskolen etter at jeg hadde jobbet på en sykestue, der det også var en liten fødestue. 2. Det er utfordrende å møte folk i disse situasjonene. Hjelpe dem å finne trygghet, slik at de kan mestre fødselen og livet som følger. Det er alltid fascinerende når man opplever at kvinner er trygge under en fødsel. 3. Det intense møtet med enkeltpersoner. Den gode kontakten. 4. Det viktigste er å gi opplæring til kvinner om å ivareta en fødsel på enkelt vis, altså en enkel jordmorutdanning, i nærmiljøet. Det må være mye fokus på god hygiene. Marianne Dalhaug jordmor ved kvinneklinikken Helse Sunnmøre i Volda 1. Å bli jordmor var jentedrømmen min. Å arbeide som jordmor er i stor grad et selvstendig yrke, noe jeg fant tiltrekkende i seg selv. 2. Her i Norge er den største utfordringen for jordmødrene å verne om den naturlige fødselen. Stadig flere kvinner må føde på store institusjoner. Krav til effektivitet kan lett gjøre at en skynder på en ellers normal fødsel, og dermed gjør den til en medisinsk hendelse. 3. Det er en stor opplevelse hver gang et barn blir født. Jeg føler meg privilegert som får være med å dele denne opplevelsen med foreldrene! 4. Det viktigste må være å utdanne mer helsepersonell i de mest utsatte områdene. Det er selvsagt ønskelig at alle fødende skal ha kvalifisert hjelp når de skal føde. Dette er nok en utopi, men mange dødsfall kunne nok vært unngått med relativt enkle grep. Det å føde mange barn er også en risiko i seg selv, så tilgang til prevensjon vil også være med på å få ned mødredødeligheten. Det er en stor opplevelse hver gang et barn blir født. Marianne Dalhaug Norunn Solvang jordmor ved Haukeland Universitetssykehus og leder for Den norske jordmorforening i Hordaland. 1. Som ung jente kjente jeg en jordmor. Hun fascinerte meg med sin utstråling, og jeg kjente at det hun arbeidet med, måtte være det mest spennende av alle yrker. Jeg beholdt denne fascinasjonen, og tenkte at det må være fantastisk å hjelpe kvinner i det største av livets øyeblikk.. 2. Den største utfordringen i dag er å bevare jordmorkunsten opp i all medikaliseringen. Vi har mye teknisk utstyr, som må brukes med fornuft. Som fødselshjelpere kan vi lett sykeliggjøre en fødsel, og gripe for mye inn. Vi må ha tro på at kvinner kan føde! 3. Å kunne være tilstede og dele opplevelsen med en mor og en far når et barn fødes. Selv etter å ha vært jordmor i 25 år, kan denne gleden føles som en beruselse. Foreldrenes reaksjon smitter på meg. På en fødeavdeling henger sorgen og gleden sammen. Det kjennes også meningsfylt å kunne være til hjelp når en mor skal føde et dødt eller alvorlig sykt barn. 4. Det viktigste er kunnskap. Gi kvinner utdanning. I Norge sank mødre- og barnedødeligheten i takt med at det ble utdannet flere jordmødre. I utviklingsland dør kvinner i hovedsak av blødninger eller infeksjoner i forbindelse med fødsel, slik de også gjorde det i vårt land 100 år tilbake.

9 16 PROFILENE PROFILENE 17 Svigermor sa nei En historie fra India viser hvordan tradisjonelle kjønnsroller kan begrense kvinners tilgang til helsetjenester. Mangel på likestilling er kanskje den viktigste underliggende årsak til at arbeidet for bedre mødrehelse har kommet så kort, tror Tore Godal. For å illustrere problemet, forteller han en historie fra statsminister Jens Stoltenbergs besøk i India tidligere i år. Der har Norge gitt penger til kvinner for at de skal kunne betale for transport til sykehus når de skal føde. Stoltenberg snakket med en av kvinnene som hadde fått betaling for å komme på klinikk. Hun fortalte at nå har hun for første gang et «forhandlingskort overfor svigermor». Mannen ville nemlig spørre sin mor om det var nødvendig å bruke hans penger på å transportere kona til en klinikk. Da sier moren «Nei, nei, du var jo født hjemme, du er en flott kar, så det er ikke nødvendig.» Dermed skjer det ikke. Når helsetjenesten betaler, har de fått et forhandlingskort. Hvordan kan vi komme nærmere målet om tryggere svangerskap for kvinner i alle land? Vi har spurt to av Norges fremste eksperter. Lang vei til trygg graviditet Av Anders Nordstoga Raske løsninger for å redusere mødredødeligheten blant verdens fattige finnes ikke. Det tror verken Berit Austveg, seniorrådgiver i Helsetilsynet, eller Tore Godal, statsminister Jens Stoltenbergs spesialrådgiver om temaet. Det handler om gradvis å forbedre landenes helsetilbud, mener de. Ifølge Austveg er løsningen at alle må ha tilgang til akutte helsetjenester når de er gravide, skal føde eller foreta abort. Dette er nemlig svært uforutsigbare medisinske tilstander. Mange typer komplikasjoner kan oppstå, og de oppstår fort. Hvert tilfelle må vurderes for seg selv. Bare helsearbeidere med høy kompetanse og teknologi kan identifisere behovene, og reagere raskt nok, sier hun. Tore Godal er enig. Moren må komme til en sykestue med en kvalifisert jordmor, som har det nødvendige utstyret, og det må være mulig å videresende henne til et sykehus med fødselsleger, hvis det er behov for mer avansert hjelp, som keisersnitt, sier han. Problemet er at mange land er svært langt fra å kunne tilby slike helsetjenester til alle sine innbyggere et spesielt år 2010 er et viktig år for det globale arbeidet mot mødredødelighet. Både G8-landene og G20-landene har temaet høyt på sine sakslister når de møtes i Canada i juni. Dertil har FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, lansert et spesielt initiativ for å bruke mødre- og barnehelse som en drivkraft frem mot toppmøtet om tusenårsmålene i september. Å redusere mødredødeligheten er det femte av FNs åtte tusenårsmål. Ifølge Godal er dette området hvor det har skjedd minst fremgang siden målene ble lansert i Han tror manglende likestilling er den viktigste underliggende årsaken. Problemet illustrerer han med en historie fra statsministerens besøk i India (se egen sak: «Svigermor sa nei»). Godal påpeker også at vaksinasjoner, AIDS, malaria og tuberkulose har vært spesielt prioritert de seneste ti årene, kanskje på bekostning av andre tiltak. Denne situasjonen er nå i ferd med å snu. Mødre- og barnehelse vil bli prioritert. Dette området har hittil vært neglisjert, men 2010 ligger an til å bli et spesielt år, sier han. Berit Austveg og Tore Godal er begge svært engasjerte i det globale arbeidet for å sikre bedre helsetilbud for kvinner og barn. Problemet mange steder er at man må betale før man får behandling. Vi snakker her om hyperakutte situasjoner. Selv om man klarer å betale, kan forsinkelsen få katastrofale følger. Berit Austveg Tidligere studier fra Thailand viste at fem ganger så mange menn som kvinner kom til malariaklinikker, forteller Godal. Det er ikke fordi menn har mer malaria. Vi undersøkte antistoffer, og det var like mye malaria hos kvinner som hos menn. Så dette handler om kjønnsdiskriminering, sier han. PS: Enkelte er kritiske til dette belønningssystemet som Norge støtter i India. De mener at å betale kvinner for å ta bestemte valg, kan bidra til å styrke en kjønnsdiskriminerende holdning som tilsier at kvinner ikke er i stand til å velge selv. Denne tilnæringen bidrar ikke til å styrke kvinnenes mulighet til å definere selv hvor og hvordan hun helst vil føde. Noen steder kan det faktisk være farligere å føde på sykehus enn å føde hjemme. Å satse på et slikt belønningssystem uten også å satse på å utvikle et godt helsesystem, kan være katastrofalt for kvinnene det gjelder, sier politisk rådgiver Patricia Kaatee i Amnesty International i Norge.

10 18 PROFILENE PROFILENE 19 Berit Austveg Utdannet lege fra Universitetet i Oslo i Fra 1976 til 1988 ledet hun Helsetjeneste for innvandrere i Oslo. Siden den gang har hun jobbet på forskjellige måter med det hun selv kaller «seksuell og reproduktiv helse og rettigheter», deriblant som helserådgiver i det norske Utenriksdepartementet og for den srilankiske staten i Colombo. Senere har hun jobbet for FNs befolkningsfond (UNFPA) i New York og som helserådgiver ved den norske ambassaden i Tanzania. Hun har skrevet flere bøker og artikler om temaet. Siden 2002 har hun vært seniorrådgiver i Statens helsetilsyn. Det er en helt unik situasjon i Norge, med en statsminister, en utenriksminister og en utviklingsminister, som alle er engasjerte i dette. Tore Godal I beste fall tror Godal at to ting kan komme ut av at mødre- og barnehelse i år skal diskuteres på aller høyeste nivå i det internasjonale samfunnet. Det ene er at de landene som har de største problemene, utbedrer sine planer og setter inn nye hjelpemidler for å redusere mødre- og barnedødelighet. Det andre er at vi gir mer penger til de fattigste landene, som er avhengige av bistand for å kunne gjennomføre sine planer, sier han. Tore Godal Utdannet lege fra Universitetet i Oslo i Har arbeidet med global helse i 40 år, først tre år med forskning på spedalskhet i Etiopia. Fra 1974 til 1986 var han avdelingsdirektør ved Radiumhospitalet. Fra 1986 til 1998 ledet han et spesialprogram for tropiske sykdommer finansiert av FNs utviklingsprogram (UNDP), Verdensbanken og Verdens helseorganisasjon (WHO). Han var spesialrådgiver for WHOdirektør Gro Harlem Brundtland fra 1998 til 1999, og ble deretter første leder i den nyetablerte Globale allianse for vaksiner og immunisering (GAVI). Han jobbet som rådgiver i Bill and Melinda Gates Foundation i 2005, før han ble spesialrådgiver for statsministeren senere samme år. Tror du det kommer til å skje? Vi er i en vanskelig finansiell situasjon i verden i dag, men Canada står hardt på for å få G8 til å bevilge mer, og i planene til FNs generalsekretær legges det opp til at alle aktører skal bidra mer i 2011 også ikke-statlige organisasjoner. Aldri nei fra Jens? I bistandsmiljøet er det blitt sagt at spesialrådgiver Godal nyter så stor tillit hos statsminister Jens Stoltenberg, at han aldri får nei når han ber om penger til prosjekter for mødreog barnehelse. Nei, det er ikke riktig det, du, korrigerer Godal med et lite smil, før han sier alvorlig at statsministeren er «utrolig engasjert» i dette arbeidet, og derfor sikret midler tidlig i sin første periode. Det er en helt unik situasjon i Norge, med en statsminister, en utenriksminister og en utviklingsminister, som alle er engasjerte i dette. Det var fascinerende da president Obama var i Oslo, at mødre- og barnehelse var ett av fire områder vi ble enige om å samarbeide om, sier han. Norge gir blant annet 500 millioner kroner i året til tiltak for mødre- og barnehelse i fire utvalgte land: India, Pakistan, Nigeria og Tanzania. Vi valgte disse landene fordi vi regnet med at det ville være enklere å få gjennomslag i noen få store land enn mange små, forklarer Godal. Befolkningen i India er like stor som i Afrika sør for Sahara, hvor det er førti land, påpeker han. En del av de norske midlene brukes ifølge Godal på å fremme «resultatstyrt finansiering» ved sykehus. Dette betyr blant annet at leger og sykepleiere får betalt per kvinne de hjelper å føde. Der dette systemet er innført, har det raskt ført til at helsearbeiderne organiserer seg slik at sykehusene er åpne hele døgnet, syv dager i uken, mot tidligere, da legene ofte var innom bare to-tre timer på formiddagen, og ellers drev privat praksis. Det har også ført til at såkalte tradisjonelle jordmødre (ufaglærte jordmødre i utviklingsland, red. anm.) får incentiv til å hjelpe mødre å komme til sykestuen, forteller han. Spare- og lånegruppenes rolle Austveg tror CAREs spare- og lånegrupper kan bidra til å gjøre helsetjenester lettere tilgjengelige for fattige. I mange land må man betale for å komme til sykehus og for å få behandling. Hvis man får komplikasjoner, kan regningen bli svært høy. I mange av de samme landene får ikke kvinner disponere penger. Menn gjør ofte alt de kan for å hjelpe, men ikke alltid. Problemet mange steder er at man må betale før man får behandling. Vi snakker her om hyperakutte situasjoner. Selv om man klarer å betale, kan forsinkelsen få katastrofale følger, sier Austveg, og tar en tenkepause. CAREs spare- og lånegrupper bidrar til to ting, forklarer Austveg: De hjelper kvinner å skaffe penger når de trenger det, og de setter dem i bedre forhandlingsposisjon overfor helsepersonell. Uten penger er man helt hjelpesløs. Har man mulighet til å skaffe penger, blir det en helt annen likevekt mellom kvinner og helsepersonell. Dette gir kvinnene økt selvrespekt og forhandlingsstyrke. De trenger ikke tigge og be. De vet at de kan skaffe penger. Godal fremhever de ikke-statlige organisasjonenes evne til innovasjon innenfor sine spesialområder og deres rolle som bindeledd mellom befolkningen og det offentlige. Frivillige organisasjoner må finne sin nisje, men det er særlig i skjæringspunktet mellom befolkningen generelt og helsetjenesten at frivillige organisasjoner kan spille en unik rolle, mener Godal. Norges lykke: Sterke fagfolk og fremsynte politikere Fødestuene var helt sentrale da sykehusene ble bygget ut i Norge. Det var ingen selvfølge. Av Anders Nordstoga Norge var blant de første landene i verden som klarte å redusere mødredødeligheten, sammen med våre nordiske naboer og Nederland. Austveg har skrevet en bok om hvordan det skjedde: Kvinners helse på spill Et historisk og globalt perspektiv på fødsel og abort fra Det var en lykkelig kombinasjon av djerve og forutseende politikere, frivillige organisasjoner, flinke fagfolk og god forskning, oppsummerer hun. Første steg ble tatt med jordmorregulativet fra Da ble det forbudt å føde uten profesjonell jordmor. Straffene var strenge. Det var i sannhet et djervt steg, for det fantes ikke mange nok jordmødre. Loven ble heldigvis fulgt opp med tiltak. Kommuner ble tvunget til å skaffe til veie flere jordmødre. Kvinner ble sendt til København for å lære faget. Etter hvert ble de en mektig yrkesgruppe. Mystisk reduksjon Mødredødeligheten i Norge sank jevnt frem til slutten av 1800-tallet. Da skjedde noe rart. Mellom 1895 og 1905 sank den plutselig mye raskere. Årsaken til dette er ifølge Austveg litt av et mysterium. Hun mener det må ha mye med bedre hygiene å gjøre, ettersom det var antallet dødsfall på grunn av infeksjoner som sank mest. Antibiotika kom først femti år senere. Denne reduksjonen i Norge blir ikke mindre mystisk av at tiltak for å forbedre hygienen under fødsler ikke har hatt samme effekt i andre land. Så hva som skjedde i Norge på den tiden, vet jeg ikke, sier Austveg. Kanskje er forklaringen rett og slett at hygienen ved fødsler ble så mye forbedret at effekten ble tilsvarende stor, tror Austveg. Jordmødrene var høyt respekterte. De var en type helseprofeter. Folk var litt redde for dem. De håndterte liv og død, og var veldig strenge. «Varm vannet, jordmoren kommer» var det vanlig å si. De fikk folk til å vaske seg og rengjøre hjemmene sine, forteller hun. Fremsynte politikere Det neste viktige utviklingstrekket i Norge, var at fødselsavdelingene ble selve «ryggradene»i sykehusene, da de vokste frem fra 1930-tallet. Dette bidro til å redusere mødredødeligheten ytterligere. At fødsler ble prioritert på sykehusene, var ingen selvfølge. Kvinner hadde fremdeles lav sosial status. Æren for dette gir Austveg til «sterke fagfolk og fremsynte politikere». Hun forteller om enkelte «legendariske fødselsleger», som støttet at jordmødre skulle forestå fødsler. Av politikere nevner hun spesielt vår første sosialminister, Johan Castberg, hvis barnelover ga rettigheter til barn uavhengig av morens sivilstatus. De bidro med dette også til å gi flere gravide tilgang på helsetjenester. Dernest sørget frivillige organisasjoner for å etablere såkalte mødrehygienekontor, hvor kvinner fikk opplæring og prevensjonsmidler. Snart overtok staten disse kontorene. De ble forløperne til dagens helsestasjoner. God forskning var også viktig. Kvinner kunne etter hvert overleve keisersnitt. Systematisk dokumentasjon av dødsårsaker bidro til mer effektiv forebygging. En eksistensiell opplevelse Ved siden av behovet for et helsevesen som er i stand til å reagere raskt på akutte behov, mener Austveg at den viktigste lærdommen fra Norge er at helsetjenestene må utformes med tanke på hvordan kvinner selv opplever å være gravid. 2,5 2,0 1,5 1 0,5 0 Det er ofte dyrt og praktisk vanskelig å komme til sykehus. Derfor er det avgjørende at kvinnene opplever tjenestene som gode, for at de skal oppsøke dem. En fødsel er først og fremst en eksistensiell opplevelse, ikke bare en medisinsk risikofylt tid. Kvinnene har behov utover de rent medisinske. De må verdsettes og prioriteres, sier hun. Infeksjon Svangeskapsforgiftning Blødning Blodpropp Abort Fra Jan Maltau og Berthold Grünfelds Mødredødelighet i Norge Et medisinsk-historisk tilbakeblikk (1983)

11 20 REPORTASJE NEPAL 21 Jeg har fått mange nyttige råd i mødregruppen. Jeg er veldig takknemlig for hjelpen jeg har fått av gruppelederen gjennom svangerskapet og fødselen, sa kvinnen som står oppreist på bildet. Til høyre for henne sitter gruppeleder Chaudhary. Foto: Eva Hauge Livsfarlig overtro Kunnskap kan redde liv i et land hvor nybakte mødre ikke får drikke melk eller spise kjøtt. CARE jobber på flere måter for å bedre mødrehelsen i Nepal. Av Eva Hauge og Anders Nordstoga Chhaupadi heter tradisjonen som forbyr kvinner å sette føttene i egne hjem under menstruasjon og etter fødsel, fordi de da anses å være urene. I opptil ti dager må de sove i skur eller fjøs. De får ikke drikke melk, spise yoghurt, smør eller kjøtt, av frykt for at disse matvarene skal forderves for alltid. Menn må de for all del ikke komme nær. Blant hinduene i de vestlige delene av Nepal er Chhaupadi utbredt praksis. Som følge av uhygieniske forhold i fjøsene hvor de ofte må sove, lider kvinner i disse områdene ofte av diaré og smittsomme luftveissykdommer. Underernæring forekommer også. Ritualene bidrar til høy spedbarnsog mødredødelighet i vestlige Nepal. Landet topper disse statistikkene i Sør-Asia. En annen verden CARE i Nepal arbeider for å avskaffe skadelige tradisjoner som Chhaupadi ved å spre kunnskap om kvinners rettigheter og betydningen av profesjonell hjelp og pleie under og etter svangerskap. Nepal Fattigdom: 144. plass av 182 land på FNs indeks for mennesker og utvikling Befolkning: Lesekyndighet hos voksne kvinner: 35 % Lesekyndighet hos voksne menn: 63% Andel av kvinner i parlamentet: 20,5 % Det føles absurd at slike ritualer fremdeles pågår i Det skyldes kvinnenes svake posisjon i samfunnet og uvitenhet om de helsemessige konsekvensene. Man skal ikke reise langt fra byene, før man er i en helt annen verden, hvor kvinner lever under helt forferdelige forhold, sier generalsekretær Marte Gerhardsen, som besøkte Nepal i mai. Frivillige helsearbeidere CAREs arbeid for mødrehelse i Nepal handler om å gjøre helsetjenester lettere tilgjengelige, motivere helsearbeidere til å praktisere hensiktsmessig medisinsk behandling og gi dem nødvendig kompetanse og utstyr. CARE driver også sosialt arbeid for å forsinke ekteskap og graviditet blant unge kvinner, øke tiden mellom svangerskap og fremme sikker sex. En stor del av CAREs arbeid skjer i samarbeid med såkalte Female Community Health Volunteers (FCHV). Dette programmet ble etablert av det nepalske helsedepartementet i 1988 for å styrke helsetjenester på landsbygden ved å rekruttere lokale kvinner. I Nepal er FCHV-programmet et viktig bindeledd mellom de offentlige helsetjenestene og samfunnet for øvrig. Mødregrupper I flere landsbyer har CARE etablert mødregrupper, hvor kvinner møtes en eller to ganger i måneden for å få råd og diskutere helseproblemer i lokalsamfunnene. Gruppelederne er vanligvis FCHV-er. Representanter fra CARE i Norge deltok i mai på flere møter i Kailali-distriktet. Jeg er veldig glad for at CARE har etablert en mødregruppe i mitt lokalsamfunn. Før jobbet jeg alene, og jeg følte meg ikke trygg på at tjenestene jeg tilbød, var gode nok. Nå har vi et system for lettere å identifisere behov og svare på de behovene ved å gi råd i gruppene, sa en av gruppelederne, Kamala Devi Chaudhary, under et møte. Forventet levealder: 65,8 år Dødelighet for mødre: 830 dødsfall!pr fødte barn Hun kan forandre verden. Du kan hjelpe henne å gjøre det. Når kvinner får mulighet til å skaffe seg en inntekt, skaper hun en bedre fremtid for seg selv og familien. Gjennom CAREs mikrofinansgrupper finner kvinner selv veien ut av fattigdom. Som CARE-venn er du med på å gi fattige kvinner muligheter og håp. Bli CARE-venn! Se eller ring

12 22 SPARE- OG LÅNEGRUPPEN KARA BARA 23 Hva er spareog lånegrupper? Som CARE-venn gir du starthjelp til verdens fattigste kvinner og jenter, ved å støtte CAREs spare- og lånegrupper. 21 år gamle Oumou Osman Dibo i spare- og lånegruppen Kara Bara med to av sine sønner. Vennene mine ville ikke ha mer med meg å gjøre. De sa at jeg var blitt gammel, siden jeg hadde fått barn. Gruppene er lokale sparebanker, som eies og drives av fattige kvinner. Gjennom disse gruppene kan kvinnene få hjelp til å tjene egne penger. Dette gir mat på bordet, helsetjenester til barna og utdanning til hele familien. En gruppe har mellom 15 og 30 medlemmer. De fleste er kvinner. Hver uke samles de for å putte penger i en sparekasse. Medlemmene kan også ta opp lån. CARE gir ikke penger til gruppene, men lærer medlemmene hvordan de skal drive sparebanken og gir råd om hvilke aktiviteter kvinnene bør sette i gang for å kunne betale tilbake lånene. Det var ubeskrivelig vondt, og jeg gråt mye. Jeg var sikker på at jeg skulle dø. Gravid som 11-åring I Mali avtaler foreldre ofte å gifte bort døtrene mens de fremdeles er barn. Tekst og foto: Ida Sem Fossvik Oumou Osman Dibo ser sjenert ned i fanget sitt, der minstegutten Ousmane sover. Hennes eldste sønn, Hammadou, er ni år gammel snart like gammel som hun selv var, da hun først ble mor. Jeg var 11 år da jeg ble gravid første gang. Jeg var allerede forlovet, og det var han jeg skulle gifte meg med, som ikke klarte å vente. Han elsket meg for mye, forteller hun. 21-åringen sitter i ei lita hytte i landsbyen Ouo Saré i Mali der hun bor. Hun ser brydd ut. Det er ikke så ofte hun forteller denne historien. Utenfor skravler de andre landsbykvinnene og roper ordrer til barna. En geitebukk som står bundet like ved, breker høylytt. Selv skjønte først ikke Oumou at hun var blitt gravid. Ingen hadde fortalt henne hvordan slike ting foregikk. Det var tanten min som til slutt oppdaget det, fordi hun så at jeg ikke hadde vasket tøystykkene mine på lenge, sier hun. Tøystykkene som jentene bruker når de har mensen, vaskes og tørkes på samme måte som annet tøy. Mødre og tanter kan derfor følge med på hvor langt jentene har kommet i utviklingen. Ekteskap som beskyttelse Det var tante som fortalte meg hva det innebærer å være gravid. Jeg ble veldig redd og bekymret meg mye for hvordan det skulle gå. I tillegg ble jeg mobbet av vennene mine, forteller Oumou. Foreldrene hennes sa ingenting da de fikk høre om graviditeten. Så lenge jenta var forlovet, kunne de ikke nekte den kommende svigersønnen rettighetene hans. Foreldre inngår ofte avtaler om ekteskap når jentene er svært unge, for å beskytte dem mot Mali Befolkning: å bli brukt eller utnyttet av andre menn. Det er en måte å beskytte dem på. Dessverre hender det nok litt oftere enn de vil innrømme, at unge jenter blir gravide veldig tidlig. Men så tidlig som 11 år vet jeg ikke om jeg har hørt om før, sier Uwe Korus, assisterende landdirektør i CARE Mali. Lesekyndighet hos voksne kvinner: 39,6 % Lesekyndighet hos voksne menn: 53,5 % Dødelighet for mødre: 970 dødsfall!pr fødte barn CARE har drevet spare- og lånegrupper i 20 år. Vi vet at de virker. Gjennom gruppene får kvinnene mulighet til å komme seg ut av ekstrem fattigdom og oppnå større verdighet. De får større selvtillit og tro på egne evner. De søker mer kunnskap og stiller større krav til seg selv og samfunnet rundt seg. Som CARE venn gir du jenter og kvinner utdanning og økonomiske muligheter. De vil endre sine familier, sine landsbyer og til slutt sine land. CARE har så langt vært med på å starte over spare- og lånegrupper over hele verden. I alt nærmere 1,6 millioner mennesker deltar. Les mer om CAREs spare- og lånegrupper på

13 24 SPARE- OG LÅNEGRUPPEN KARA BARA SPARE- OG LÅNEGRUPPEN KARA BARA 25 Mødre i landsbyen Ouo Saré møtes med barna i skyggen under et tre. Jeg var 11 år da jeg ble gravid første gang. Jeg var allerede forlovet, og det var han jeg skulle gifte meg med, som ikke klarte å vente. Han elsket meg for mye. Medlemmene i spare- og lånegruppen Kara Bara. (Foto: Ida Sem Fossvik) Spare- og lånegruppen Kara Bara Kvinner jobber hardt i en malisk landsby, og småbarna er alltid med. Høy risiko Da CARE etablerte spare- og lånegruppen i Ouo Saré i fjor, var Oumou en av kvinnene som ble med. Foruten spare- og låneaktivitetene, bruker CARE gruppemøtene til å gi kvinnene kunnskap om blant annet prevensjon og hvor viktig det er å få kvalifisert helsehjelp når de er gravide. Til tross for at denne typen informasjon ikke var like tilgjengelig da Oumou ble gravid for ni år siden, hadde moren hennes lært nok til å ta henne med på sykehus da hun skulle føde. Siden jeg var så ung, var hun redd det skulle skje noe med meg, forklarer 21-åringen. I Mali dør én av 15 kvinner i forbindelse med svangerskap eller fødsel. Risikoen er enda større når et barn blir gravid. Landet har også en høy spedbarnsdødelighet. Per 1000 fødsler, dør 116 barn før de fyller ett år. I Norge er det samme tallet 3,6. Hard fødsel Da Oumou kom på sykehuset fikk hun hjelp av en sykepleier. Fødselen tok lang tid og var en stor påkjenning for den lille kroppen. De ga meg sprøyter for at ting skulle skje fortere. Det var ubeskrivelig vondt, og jeg gråt mye. Jeg var sikker på at jeg skulle dø, forteller hun. 21-åringen ser meg rett i øynene når hun forteller. Sjenansen som var der til og begynne med er plutselig borte. Selv om hun er ung, har hun opplevd mye, og hun virker stolt over at hun klarte en fødsel i så ung alder. Vennene sa hun var blitt gammel Ifølge Dogon-folkets tradisjoner er det jentas svigermor som har ansvaret for mor og barn de første 40 dagene etter fødselen. Oumou bodde hos svigermoren sin, men dro hjem til sin egen mor da de 40 dagene var over. Det var ikke bare godt å komme hjem. Vennene mine ville ikke ha mer med meg å gjøre. De sa at jeg var blitt gammel, siden jeg hadde fått barn, sier hun. I fire år bodde Oumou og sønnen hjemme, før hun giftet seg med barnefaren, og flyttet inn hos ham. Siden har hun fått to gutter til. De andre fødslene har gått greit, fordi hun visste mer om hva som ventet henne. Jeg var ikke redd da, forteller hun. Får informasjon fra CARE Ved å være medlem i spare- og lånegruppen Kara Bara har Oumou lært mye om familieplanlegging og svangerskap. Hun har lært om prevensjonsmidler, og fordelene med at barna ikke kommer for tett. I tillegg forteller CARE hvorfor det er viktig at jenter som er så unge som Oumou ikke blir gravide. Men grunnene til det vet jeg jo allerede, smiler hun. Selv om hun ikke har noen døtre, er Oumou ikke i tvil om hva hun vil gjøre hvis hun en gang skulle få ei jente. Jeg kommer ikke til å velge en ektemann til henne så tidlig. På den måten kan hun bo hjemme hos meg til hun blir gammel nok til å gifte seg, og da er det mindre sjanse for at hun blir gravid, tror hun. Les flere historier fra spare- og lånegruppen i Ouo Saré på Spare- og lånegruppen Kara Bara ligger i landsbyen Ouo Saré øst i Mali. Gruppen ble startet av CARE i mars Kvinnene har til nå spart 1862 kroner, der 1205 kroner er blitt investert til å kjøpe åtte sekker korn. Kornet ble kjøpt inn for en rimelig pris og kvinnene skal selge det videre i perioden juli-september, som kalles «den magre perioden» i Mali. I denne perioden stiger prisene på markedene kraftig. Oppkjøpet sikrer at medlemmene av spare- og lånegruppen har tilgang til rimelig korn i en ellers vanskelig periode. Det hjelper dem å nå målet om å sikre riktig mat og ernæring til medlemmene og familiene deres, spesielt barna. Her kan du se utviklingen i Kara Bara det siste året: Kara Bara Mai 2009 Sept Nov Mars 2010 Mai 2010 Medlemmer: Oppspart: 75 kroner 1200 kroner 1126 kroner 1452 kroner 1862 kroner Lånt ut: 0 kroner 430 kroner 768 kroner 520 kroner 464 kroner Forsikringsfond: 14 kroner 142 kroner 175 kroner 250 kroner 338 kroner * I tillegg har kvinnene fått inn 192 kroner i renter og 12 kroner i bøter.

14 HOTSPOTS 27 HOTSPOTS Hotspots er en fast spalte som retter søkelyset mot verdens konflikt og krisesituasjoner. 1 Niger Matkrisen tiltar De neste ukene vil mange husdyr dø fordi det ikke er nok fôr. Etter normale avlinger pleier bøndene å la restene stå igjen på åkrene. Dit tar gjeterne med dyrene så de kan spise det som er igjen etter innhøstingen. - Når avlingene er dårlige, tar bøndene med seg alt de kan fra jordene. Dermed er det ingenting igjen når dyrene kommer. Mange dyr dør også på grunn av all sanden de får i seg når de prøver å spise de få gresstråene som er igjen, forklarer Stephane Petitprez, nødhjelpssjef i CARE Niger. Noen steder er opp til 35 prosent av husdyrene allerede døde. Mange har vært nødt til å selge alle dyrene sine, noe som er svært sjelden, til og med i situasjoner med ekstrem matmangel. Ekstrem matmangel Niger er nå inne i en meget kritisk periode. En ny rapport fra landet viser at om lag halvparten av landets sju millioner innbyggere mangler mat. Før neste innhøstingen i september, er det ventet en ekstrem matmangel i de store jordbruksområdene sentralt i landet. Fortsatt er det nok mat på markedene mange steder, men lavere produksjon og reduserte inntekter blant folk flest gjør det vanskeligere å få kjøpt korn. - Et normalt år pleier jeg å høste rundt 300 kilo hirse. I år produserte jeg til sammen 100 kilo. Alt vi har råd til, er kassavapulver, som vi blander til grøt. Det fyller magen, men gir ingen næring, forteller Ali Chitoumou, som bor i landsbyen Moujjia i Tahoua-regionen. Gaza Haiti Niger Sudan Zimbabwe Mange har nå for lite mat i Niger. Foto: CARE Yemen Somalia - I fjor fikk vi veldig lite regn, og store deler av avlingene tørket inn. Vi legger oss ofte uten å ha spist middag. Vi har heller ikke melk til barna og jeg er bekymret for at de skal bli underernærte, sier Alis nabo, Attahirou Roro, alvorlig. Fokus på de mest sårbare Andelen underernærte barn er en nøkkelindikator på matusikkerhet. I Niger er det allerede flere underernærte barn nå enn på samme tid i fjor. Ifølge Famine Early Warning Systems Network (FEWSNET) vil dette tallet stige dramatisk i løpet av sommeren. CARE jobber i over 1000 landsbyer i Tahoua-regionen, samt i regionene Diffa og Maradi. Arbeidet er rettet mot de mest sårbare i samfunnet, særlig barn under tre år. CARE deler ut mat og gir folk arbeid, slik at de selv kan kjøpe mat til familien. - Det er dette arbeidet som gjør at vi fortsatt står oppreist, sier Ali Chitoumou. I tillegg har mange av spare- og lånegruppenes kornlagre fortsatt korn. Her kan medlemmene kjøpe både korn til å spise og såkorn til å sikre nye avlinger. Mange av kornbankene er imidlertid ikke blitt åpnet ennå, fordi medlemmene vet at de har enda dårligere tider i vente. Burma Thailand Afghanistan 2 Haiti Hjemløse flytter fra byen Sakte tømmes teltleirene. Gjenoppbyggingen av Haitis hovedstad vil ta mange år. Gjenoppbyggingen av Port-au-Prince etter jordskjelvet 12. januar skjer sakte. Anslag sier at det vil ta mellom tre og fem år bare å rydde opp i ruinene. Flyttingen av hundretusener fra provisoriske teltleire til mer permanente bosteder utenfor hovedstaden er i full gang. Dette haster. Når regn- og orkansesongen starter i juni, er mange av teltleirene utsatte for flom. I flyktningleirene er også kvinner svært sårbare for vold og overgrep. Voldtekt var et stort problem før jordskjelvet. Det er et større problem nå. De hygieniske forholdene i flyktningleirene er forferdelige. Det finnes ikke kloakksystemer. CARE har hittil nådd nærmere mennesker med blant annet mat, presenninger, telt, madrasser, kjøkkenutstyr, hygienepakker og vannkanner. Hjelpearbeidet er nå over i en ny fase, der en større del av ressursene brukes på gjenoppbygging. En sentral utfordring for gjenoppbyggingen vil være å sørge for mer solide bygninger. Om lag døde i jordskjelvet, og én million ble hjemløse. 3 Zimbabwe Mugabe gir ikke slipp Samlingsregjeringen har brakt ny økonomisk vekst, men fremtiden er usikker. Etter ti år med økonomisk nedgang og hyperinflasjon, vokste Zimbabwes økonomi med om lag fire prosent i fjor, kunne Det internasjonale pengefondet (IMF) rapportere i mai. Utsiktene for i år er likevel «høyst usikre», fastslår fondet. President Robert Mugabes krav om lokalt eierskap i alle selskaper som opererer i landet, holder utenlandske investorer borte. Kravet er en fortsettelse av presidentens mangeårige prosjekt om å overføre kapital til landets svarte befolkning. Tvangsovertalelser av gårder fra hvite har bidratt til den økonomiske kollapsen. Statsminister Morgan Tsvangirai inngikk i samlingsregjeringen etter å ha trukket sitt kandidatur ved presidentvalget i 2008, som følge av vold mot hans tilhengere. Mugabe har ikke oppfylt alle sine forpliktelser overfor regjeringspartneren. Håp om politisk endring knyttes nå til en folkeavstemning om ny grunnlov neste år. Deretter skal det avholdes nyvalg. 86 år gamle Mugabe har signalisert at han igjen vil stille som presidentkandidat. 4 Yemen Et land på kanten av stupet Utfordringer i kø for Midtøstens fattigste land. Terror er ikke det største problemet. Med hjelp av USA har den jemenittiske staten i år trappet opp innsatsen for å bekjempe terrorister og opprørere i landets isolerte hjørner. President Ali Abdallah Saleh, som har sittet ved makten siden 1978, leder en kamp på flere fronter: mot en separatistbevegelse i sør og opprørere i nord, så vel som spredte terrorister tilknyttet al-qaida. En våpenhvileavtale ble inngått i februar med separatistene i sør, men denne karakteriseres av eksperter som skjør. I nord har kampene pågått siden Over mennesker er drevet på flukt. Ifølge FN lider én av tre jemenitter av kronisk sult. Arbeidsledigheten er skyhøy. Over halvparten av befolkningen mellom 15 og 24 år mangler jobb. På toppen av dette kommer flyktninger fra det krigsherjede nabolandet Somalia. Det er den sviktende økonomien, utarming av ressurser, befolkningsvekst og arbeidsledighet som vil knekke staten, ikke terrorisme eller tradisjonelle sikkerhetsutfordringer, sier Christopher Boucek ved Carnegie Endowment for International Peace til Reuters. 5 Somalia Der moro er forbudt Ikke alle afrikanere kan glede seg til kontinentets første fotball-vm. I et land herjet av borgerkrig, hvor den internasjonalt anerkjente statsmakten kontrollerer bare en liten del av hovedstaden, og resten herjes av anarki eller islamistiske ekstremister, har gledene vært få. Nå er de blitt enda færre. Forbud er innført mot å lytte til musikk, se film og fotball. De som våger å se fotballkamper i skjul, risikerer å bli pisket opptil 30 ganger av patruljerende vigilanter som ser etter «antiislamsk» oppførsel. Vi kan ikke se våre favorittlag, gå på kino eller gjøre noe som helst som andre på vår alder gjør, sier 17 år gamle Loyann Lugacade til nyhetsbyrået IRIN. Han bor i et område av Mogadishu kontrollert av den militante al-shababbevegelsen. 18 år gamle Faradheere A day ble oppdaget en dag da han så på en film, men han klarte å rømme. Jeg har sett folk bli pisket, og det var ikke noe pent syn, så jeg løp, forteller han. På grunn av den store faren for de ansattes liv, er få humanitære organisasjoner til stede i Somalia. Det finnes ingen pålitelig statistikk om helse, utdanning eller økonomi. 6 Burma Orkanofre får ikke hjelp FN hadde regnet med mer støtte til gjenoppbyggingen etter orkanen Nargis. Minst mistet livet da orkanen Nargis rammet Burma i mai I alt 2,4 millioner mennesker ble berørt. Verdenssamfunnet reagerte raskt med en storstilt nødhjelpsoperasjon, selv om militærjuntaen ikke slapp all hjelp frem. Senere er pengekranene stengt av. Hundretusener mangler fremdeles permanente boliger. De er svært sårbare overfor nye naturkatastrofer. Den internasjonale støtten til gjenoppbyggingen har vært lav, lavere enn ventet, sier FNs humanitære koordinator i Burma, Bishow Parajuli, til nyhetsbyrået IRIN. Lite drikkevann er et særlig problem for mange. Flere steder er skadene som orkanen påførte vannsystemene, ennå ikke reparert. Til tross for de vedvarende problemene, trekker mange hjelpeorganisasjoner seg nå ut av de rammede områdene. CARE er blant de få som er igjen. Utbedring av vannforsyning er ett av områdene organisasjonen jobber med. CARE har 830 ansatte i Burma, hvorav bare ni er utenlandske. Burma har vært et militærdiktatur siden Afghanistan Kan krigen vinnes? Stor usikkerhet om hva som vil skje etter USAs varslede nedtrapping i Mens kampene mellom vestlige styrker og opprørere pågår for fullt i Afghanistan, fortsetter debatten om hva krigføringen kan oppnå. USAs president, Barack Obama, vil starte tilbaketrekningen av amerikanske soldater allerede fra USA og andre NATO-land har de seneste månedene sendt flere tusen ekstra soldater for å drive Taliban ut av områder hvor de hadde gjenvunnet kontrollen sør og vest i landet. Etter en storoffensiv i Marja i Helmand-provinsen, hvor mange sivile liv gikk tapt i feilslåtte bombeangrep, håpet USA å etablere en lokal afghansk styresmakt. Det har vist seg vanskelig for denne å vinne befolkningens tillit og støtte. Taliban er fremdeles til stede og sprer frykt, selv etter å ha blitt slått på slagmarken. Erfaringer som disse har fått flere til å snakke om mulighetene for å forhandle med bevegelsen om en politisk løsning. Blant andre Norges utenriksminister, Jonas Gahr Støre, har åpnet for dette. CARE har advart mot konsekvensene av å gi politiske maktposisjoner til mennesker med ideologisk mål om å undertrykke kvinner. 8 Thailand Opptøyer forsinker reformer Voldelige sammenstøt i hovedstaden rammer også fattige på landsbygda. Den seneste opptrappingen av Thailands langvarige politiske konflikt har fått store konsekvenser for landets økonomi. Turistnæringen påføres størst tap. Opptøyene i hovedstaden har ført til færre tilreisende i hele landet. Mange milliarder kroner har gått tapt. Dette kan føre til at sosiale reformer utsettes eller avlyses, tror eksperter. Det er stor sosial ulikhet i Thailand. Fattige på landsbygden har ikke fått ta del i landets økonomiske vekst, men i den pågående politiske konflikten er de blitt en viktig gruppe. Begge parter i konflikten kjemper om deres støtte. De har begge lovet å gjennomføre sosiale reformer som skal komme fattige til gode. Konflikten i Thailand står mellom tilhengere av tidligere statsminister Thaksin Shinawatra, som ble avsatt i et militærkupp i Han har størst støtte på landbygda. Ved makten i dag sitter representanter for den tradisjonelle urbane eliten. CARE er til stede i alle landets regioner. Vi hjelper de fattigste å få tilgang til helsetjenester og utdannelse. Vi støtter lokalt næringsliv blant annet ved å gi små lån, og lærer opp bønder i nye landbruksmetoder. 9 Sudan Flest flyktninger i verden Flere er internt fordrevet i Sudan enn i noe annet land. Fem millioner er på flukt. Vedvarende uroligheter har ført til nye store flyktningstrømmer i Sudan. Landet har nå den største internt fordrevne befolkningen i verden, ifølge rapporten Internal Displacement: Global Overview of Trends and Developments in I alt var over 27 millioner mennesker på flukt i verden mot slutten av 2009, fem millioner av dem i Sudan. Årsakene til de store flyktningstrømmene skyldes blant annet kamper mellom ulike stammer, angrep fra geriljagruppen Lord s Resistance Army og krangler mellom flyktninger og lokalbefolkning om landområder. Konfliktene blir forsterket av tørke og matmangel. En ny trend i volden er bevisste angrep på kvinner og barn, som ofte blir skutt mens de henter vann eller ved, eller jobber på åkrene. I april vant Omar El-Bashir presidentvalget, men resultatet var kontroversielt. Valg til parlamentene i Sudan og Sør-Sudan, samt planen om folkeavstemning om løsrivelse av Sør-Sudan har også bidratt til økt spenning i landet. CARE er til stede både i Nord- og Sør-Sudan. Vi jobber både med nødhjelp og langsiktig utvikling innenfor landbruk, miljø og grunnleggende helsetjenester. Gaza 6 av 10 har for lite mat Israel holder Gaza i et stramt grep. Blokaden har ført til matmangel, ifølge FN. Den snart tusen dager lange blokaden av Gazastripen har ført til at den palestinske befolkningen ikke har nok mat, ifølge en rapport fra FNs mat og landbruksorganisasjon (FAO). Om lag 60 prosent av befolkningen i Gaza får nå for lite å spise. Det finnes mat, problemet er at folk ikke har råd til å kjøpe den, sier Darah Leppert i FAO. Økende fattigdom og en arbeidsledighet på nesten 40 prosent gjør det vanskelig for innbyggerne å få dekket grunnbehovene sine. Gjentatte krav og press mot israelske myndigheter om å stoppe blokaden har ikke ført fram. Den første uken i mai forsøkte flere båter med aktivister å ta seg inn til Gaza med hjelpeforsyninger, som en protest mot blokaden. Israelske soldater gikk om bord på skipene, og minst 9 mennesker ble drept og mange skadet. CARE driver arbeid både i Gaza og på Vestbredden, innen reproduktiv helse, likestilling, demokratisk utvikling, lederopplæring, bevaring og utvikling av fiskeri og kapasitetsbygging innen sivilt samfunn.

15 Anonym Selsøyvik Havbruk AS Trenger du advokat? Hodneland - din juridiske samarbeidspartner Stortingsgaten 4, Oslo sentrum Telefon E-post

16 Sagstad Kassefabrikk A S Bo Styling og Foto AS Brødr. Kolstad Installasjon AS Steinsprutskade ordnes EFFEKTIVT og KOSTNADSFRITT for deg *, uansett bilmerke og modell. Venter du til ruta sprekker, må du betale egenandel. Samarbeidspartner med...og du: trenger du bil mens du venter, får du låne en av oss! * v/kasko eller delkasko Skriv inn adresse Tre grunner til å velge reisefrie møter: 1. Spar penger: Det koster å reise og du kan møtes via bredbånd for mye mindre! 2. Spar tid: Mindre tid på reise betyr mer tid på kontoret og med de du er glad i. 3. Spar miljøet: Når du reiser mindre, forurenses det mindre. Gjør et enkelt søk på og velg mellom tusenvis av videomøterom klare til bruk!

17 Returadresse CARE Universitetsgata OSLO Bli CARE-venn! For 230 kroner i måneden, hjelper du fattige kvinner og deres familier til en bedre hverdag og en tryggere framtid. Registrer deg på eller ring Følg CARE på internett! Nå kan du følge CAREs arbeid på Facebook og Twitter. Les mer på

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Et utviklingsanliggende Et menneskerettighetsanliggende Et sensitivt og kontroversielt område Karl Evang-seminaret 18. oktober

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Hva skjer. Reportasje

Hva skjer. Reportasje Serena (t.v.) er til stede for nybakte mamma Sorani både under og etter graviditeten. 44 Sykepleien nr. 08 2014 Tryggere fødsel i klinikken Dhaka. I Bangladesh føder stadig flere mødre sine barn på barselsklinikker

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Kvinners helse Globalt perspektiv

Kvinners helse Globalt perspektiv Kvinners helse Globalt perspektiv Molde 17. oktober 2011 Inger Johanne Rasmussen Vold mot kvinner rammer spesielt den reproduktive helse Partner vold Seksuelle overgrep Kulturelt skadelige tradisjoner

Detaljer

Vi starer hver dag med morgensamling med sang og bønn. Siste dagen besøker vi et veldig fint katolsk sykehus med bla. Tb, lepra og HIV pasienter.

Vi starer hver dag med morgensamling med sang og bønn. Siste dagen besøker vi et veldig fint katolsk sykehus med bla. Tb, lepra og HIV pasienter. Rapport fra helseteam til India oktober 2012 Av Elisabeth Aukrust Dette er ikke bare informasjon, men en invitasjon for leger og sykepleiere til å delta på helseteam i oktober 2015. Jeg er fastlege i Bærum,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Beskrivelse av Gold Standard prosjekt: Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Introduksjon Prosjektet i Mali innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer effektive og

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE LIKEVERD OVER Fattigdom og utvikling Kompetanse og erfaring fra norske funksjonshemmedes organisasjoner og pasientorganisasjoner skal bidra til å sette fokus på og inkludere funksjonshemmede og tuberkulosebekjempelse

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Hva var oppdraget? Bidra til grunnlaget for Redd Barna Norges ernæringsstrategi

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Hva er kjønnslemlestelse? Kjønnslemlestelse av jenter er en praksis knyttet til kultur, tradisjon og tro.

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Vil ha tryggere barselomsorg

Vil ha tryggere barselomsorg 44 Norske kvinner: Vil ha tryggere barselomsorg Norske kvinner krever bedre barselomsorg. De vil ikke lenger finne seg i jordmormangel, sommerstengte fødeavdelinger og dårlig oppfølging etter fødselen.

Detaljer

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Er retten universell? Har alle

Detaljer

Kenya. Kjære støttespiller til Tumaini!

Kenya. Kjære støttespiller til Tumaini! TUMAINI Kenya prosjektet skal yte konkret hjelp til bedre livskvalitet for barn, ungdommer, enker og barneledende familier ved å sikre utdannelse, helse og trygghet. skal bygge opp et helhetlig tilbud

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012 MILES2SMILES RAPPORT 2012 I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. PROSJEKTNAVN: Miles2Smiles MÅLGRUPPE: Barn og mødre som jobber på markedene

Detaljer

Observasjoner gjort de siste ukene:

Observasjoner gjort de siste ukene: Mission completed Etter tre uker i Aurangubad takker vi for oss og setter kursen østover mot Mumbai. Det er nesten litt trist å skulle reise herfra. Tre uker er ikke så lenge, men det føles som om vi har

Detaljer

Okhaldhunga Times Mars 2011

Okhaldhunga Times Mars 2011 Okhaldhunga Times Mars 2011 Kjære venner De siste tre årene er det gravd ut veier rundt om i fjellheimen i Nepal. De gir folk muligheter for både handel og fødselshjelp. På disse veiene presser folk seg

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

FNs Tusenårsmål for en bedre verden kan ikke oppfylles uten at alle får tilgang til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter.

FNs Tusenårsmål for en bedre verden kan ikke oppfylles uten at alle får tilgang til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter. Utgitt av & Tusenårsmålene Veien til utvikling FNs Tusenårsmål for en bedre verden kan ikke oppfylles uten at alle får tilgang til seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter. 2007/08 markerer en viktig

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER April 2016 «I Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!» Filipperne

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Sult på timeplanen ta del i Mollys verden

Sult på timeplanen ta del i Mollys verden Sult på timeplanen ta del i Mollys verden Fokus: Sult og ernæring Anledning: Verdens matdag, 16. oktober Trinn: 7-9 klasse Nødvendige hjelpemidler Internett Prosjektor/skjerm Penn og papir Introduksjon

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

foreldreløse barn gå ned. Det gjør det ikke. Nå øker det drastisk. Og det er andelen som blir foreldreløse pga AIDS som øker.

foreldreløse barn gå ned. Det gjør det ikke. Nå øker det drastisk. Og det er andelen som blir foreldreløse pga AIDS som øker. FOREDRAG TRONETT-KONFERANSEN Marte Jürgensen Som konferansens yngste innleder er jeg ganske beæret, veldig ydmyk og aldri så lite nervøs for å stå her foran dere i dag. Min bakgrunn er som medisiner, men

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kjære Mandal Soroptimist klubb, Mandal, 23.03.14

Kjære Mandal Soroptimist klubb, Mandal, 23.03.14 Kjære Mandal Soroptimist klubb, Mandal, 23.03.14 Tusen takk for gaven som dere gav til prosjektet «Training in Mama- and Neo-Natalie simulation models, South Kivu Province, DRC, 2013» Takk for gaven på

Detaljer

... Spark er mer enn bare kos...

... Spark er mer enn bare kos... Teller du spark kan du bidra til forskningen Husk at barnet skal sparke hver dag! Bli kjent med barnet ditt! Kjenn etter hver dag!... Spark er mer enn bare kos... www.telltrivselen.no BLI KJENT MED BARNET

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

ideell verden der alle er likestilte og frie til å ta informerte valg, og handle til beste for seg selv og en eventuell partner. Slik er det ikke.

ideell verden der alle er likestilte og frie til å ta informerte valg, og handle til beste for seg selv og en eventuell partner. Slik er det ikke. Kjære alle sammen. Tusen takk for invitasjonen til å snakke her i dag. Jeg kommer fra UNFPA, FNs befolkningsfond. Kort fortalt arbeider UNFPA for at alle svangerskap skal være ønsket, alle fødsler trygge,

Detaljer

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se!

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se! giveregiverglede Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds Nr 5/2002 Jeg kan se! Jeg kan se! For 200 kroner fikk Joao en ny fremtid! Da Joao Tome (40) ble blind, gikk han fra å være familiens trygge

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

Orientering vedrørende midlertidig stenging av Begnadalen helsestasjon.

Orientering vedrørende midlertidig stenging av Begnadalen helsestasjon. Orientering vedrørende midlertidig stenging av Begnadalen helsestasjon. På bakgrunn av ulike henvendelser vedr midlertidig stenging av Begnadalen helsestasjon har vi under redegjort for våre vurderinger

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Sammen for verdens mødre. Sør-Sudan: Strabasiøs reise for å stemme. Afghanistan: CARE sprer kunnskap som redder liv

Sammen for verdens mødre. Sør-Sudan: Strabasiøs reise for å stemme. Afghanistan: CARE sprer kunnskap som redder liv Afghanistan: CARE sprer kunnskap som redder liv Haiti: Ett år siden jordskjelvskatastrofen Sør-Sudan: Strabasiøs reise for å stemme Gå i hennes spor: Bli med på CAREs skrittkonkurranse nr. 1 2011 tema:

Detaljer

Bakgrunnslitteratur til undervisning

Bakgrunnslitteratur til undervisning Kll og TVE IMDi- 26-27 november 2014 V/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no eller justinaamidu@hotmail.com Bakgrunnslitteratur til undervisning Mest av denne

Detaljer

Okhaldhunga Times Desember 2011

Okhaldhunga Times Desember 2011 Okhaldhunga Times Desember 2011 Kjære venner! Nå er kontrakten endelig i boks! Nylig signerte doktor Olak Jirel, direktør for UMNs sykehusarbeid, byggekontrakten på vegne av Okhaldhunga Sykehus, sammen

Detaljer

Hun er glad for å ha lekser

Hun er glad for å ha lekser Side 4 5: Lese- og skriveopplæring i Rwanda Side 7 9: Støtt jenters utdanning i Afghanistan Side 10 11: CARE hjelper ofre for voldtekt i Øst-Kongo nr. 1 2013 t e m a : u t d a n n i n g hjelp til kvinner

Detaljer

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg.

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg. Stue, morgen ROBERT, mann i slutten av tjueårene, lener seg mot vinduskarmen og ser utover gata. Han virker svett og sliten, han studerer et par med barnevogn som går forbi under han. Han stryker knoklene

Detaljer

Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide

Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide 1 Helsedirektoratet v/rådgiver Kjersti Kellner Dato 4. februar 2014 Deres ref.: 13/10865-1 Kjersti Kellner Vår ref.: MPH Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse

Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse Medisinske aspekter av kvinnelig kjønnslemlestelse HISTORIKK : Omskjæring oppstod før kristendommen og Islam Kjerneområde i Nord-Sudan Fra keiserhoffene via handelsveiene Har fulgt etniske og kulturelle

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt sier professor John Collins ved London School of Economics. Denne uken ga han ut en rapport med kontroversielle forslag for å bedre verdens håndtering av rusmidler. Foto: LSE. Verdensledere: Derfor er

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Gratulerer med godkjenningen på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for

Detaljer