Prosjekter i programmet Miljø og helse

Transkript

1 Prosjekter i programmet Miljø og helse Under er det gitt en oversikt over prosjekter i Miljø og helse i Deretter følger kortfattede sammendrag av prosjektene. Disse er utformet av prosjektlederne/stipendiatene. Sammendragene er i hovedsak gruppert etter forskningstema. Noen av prosjektene er relativt nystartede, mens andre kan ha gått over flere år. Dette vises ved at første år av Forskningsrådets bevilgningsperiode er angitt. Noen få prosjekter som fortsatt pågår, etter at Forskningsrådets bevilgning har gått ut, er også tatt med. En oversikt over programmets prosjekter kan også finnes i Nasjonal forskningsinformasjons (NFI) database. Prosjektoversikt (Ved å klikke på prosjekttittelen kommer du til det aktuelle prosjektsammendraget.) Miljøeffekter på testikkelceller betydning av DNA-reparasjon Plantevernmidler og kreftrisiko. Korttidstester, mekanismer og risikovurdering Årsaker til feilutvikling av mannlige genitalia Gen-miljø interaksjoner og lungekreftrisko Betydning av PAH og nitro-pah forbindelser for helseeffekter av dieseleksospartikler Partikler i inneluft forekomst, karakterisering og helseeffekter Stressresponser utløst av svevestøv i lunge og hjerte: Betydning av ultrafine partikler og metaller. Luftforurensning, svangerskapsutfall og komplikasjoner i Oslo Endringer i proteom-aktivitet og kjemokin-ekspresjonsmønstre i lungeepitelceller indusert av svevestøv. Mixed air pollution: ambient particles, acid aerosols, NO2 and ozone in development aggravation of the allergic response. Luftforurensning og astma/allergi blant barn i Oslo. 10 års oppfølging av 3754 Oslobarn født i 1992/93 Miljø og barneastmastudien del 2 (MBA-2): Allergologi-immunologi Partiklers forsterkereffekt på allergenspesifikk IgE-produksjon celler og mekanismer Forebyggende vaksinasjon mot allergier: grunnleggende arbeid i en musemodell Astma og allergi hos voksne i relasjon til miljøforhold i barneårene

2 Effekt på kvinners lungehelse ved reduksjon av innendørs partikkelforurensning. Et intervensjonsprosjekt med ovner i Guatemala Hvordan fører ultrafiolett stråling fra sola til forsinkede genforandringer i hudceller? Elektromagnetiske felt og biologiske effekter Markører for helseeffekter og eksponering som følge av fuktproblemer i yrkesbygg. En intervensjonsstudie. Virkninger av radioaktivt nedfall på kognitiv utvikling hos fostre i 2. trimester- av svangerskapet. Dampness in Buildings and Health (DBH). Sammenhenger mellom forekomst av muggsopp og VOC i fuktskadede boliger og helsereaksjoner hos barn. Inneklimaets betydning for utvikling av astma og allergi hos barn - En delstudie av Miljøog barneastmastudien 2 (MBA-2). Helsemessige og bruksmessige virkninger av utlekkingsprodukter fra PEX-rør brukt i innendørs drikkevannsinstallasjoner. Prosjektsammendrag Miljøeffekter på testikkelceller betydning av DNA-reparasjon Prosjektleder: Gunnar Brunborg Postdoktorstipendiat: Ann-Karin Olsen Første bevilgningsår: 2002 Prosjektnummer: /V40 Testikkelkreft, dårlig sædkvalitet og andre sykdommer knyttet til mannens reproduksjon er hyppige og økende i Norge. Dette kan medføre vanskeligheter med å lage barn, og barnets helse kan forringes. Miljø og livsstil er sannsynlige årsaksfaktorer. Målsettingene våre er å utvikle bedre metoder for å identifisere årsaksfaktorer, å identifisere kjemikalier som kan skade eller påvirke testikkelceller og å undersøke mekanismer som har betydning for skader på mannens kjønnsceller. Miljøfaktorer kan skade arvestoffet i kjønnsceller og vanligvis vil slike repareres. Arvestoffet i testikkelcellene er spesielt siden det er blåkopi for neste generasjon. Vi har tidligere funnet at testikkelceller mangler flere viktige reparasjonssystemer og at det i så måte er betydelige forskjeller mellom mennesket og rotte. Kjønnsceller er derfor spesielt sårbare overfor visse kjemikalier, de kan dø, eller de får feil som kan overføres til avkommet. Vi studerer disse problemene på flere måter. Vi forbedrer metodene for avsløring av kjønnscelleskadende miljøkjemikalier og måler deres evne til å introdusere mutasjoner i arvestoffet. Dette foregår bl.a. med genetisk endrete mus. Vi undersøker også mekanismene

3 bak den mangelfulle reparasjonen i testikkelceller. Kunnskapen som oppnås kan brukes til bedre å identifisere potensielt skadelige stoffer i miljøet, og gir bedre grunnlag for å kunne beskytte seg mot dem. Plantevernmidler og kreftrisiko. Korttidstester, mekanismer og risikovurdering Prosjektleder: Edgar Rivedal Doktorgradsstipendiat: Edward Leithe Institusjon: Universitetet i Oslo/Institutt for kreftforskning, Det Norske Radiumhospital Prosjektnummer: /V40 Helsemessig risikovurdering av miljøkjemikaler er basert på vurdering av resultater fra en rekke biologiske tester, bl. a. tester for kroniske skader som kreft. Forbindelser som fremkaller kreftsvulster i forsøksdyr, men der en ikke kan påvise direkte skade på arvestoffet (DNA) utgjør et problem fordi virkningsmekanismen ofte er ukjent. Kjemikaliers evne til å hemme gap junction intercellulær kommunikasjon (GJIC) er vist å være assosiert med kreftfremkallende effekt i forsøksdyr, men ikke med DNA-skadende aktivitet. Våre studier av effekt av plantevernmidler på GJIC har to siktemål. 1. Undersøke effekt på GJIC av de fleste (ca 100 stk) plantevernmidler i bruk i Norge. Vi har funnet at mange plantevernmidler er potente hemmere av GJIC mens de fleste ikke har noen effekt. Dette er data som kan inngå i grunnlagsmaterialet ved risikovurdering av forbindelsene. 2. De molekylære mekanismene for regulering av GJIC er ikke klarlagt. Plantevernmidler er kjemikaler med mange ulike biologiske effekter, som kan bidra til å gi økt forståelse av disse mekanismene. Årsaker til feilutvikling av mannlige genitalia Prosjektleder: Trine Berit Haugen Doktorgradsstipendiat: Elin Leirvoll Aschim Institusjon: Universitetet i Oslo/Kvinneklinikken, Rikshospitalet Første bevilgningsår: 2001 Prosjektnummer: /V40 Visse former for sykdommer eller misdannelser i mannlige kjønnsorganer som testikkelkreft, feilplassering av urinrørsmunningen, testikkel som ikke vandrer ned i pungen og redusert sædkvalitet, antas å ha økt i de fleste vestlige land i løpet av de siste tiårene. Våre studier av pasienter med disse tilstandene støtter tanken om at de har felles risikofaktorer, og at fosterlivet er en kritisk periode for påvirkning. Et interessant funn er sammenhengen mellom gravide kvinners vekt og risiko for å få testikkelkreft for menn født i samme tidsperiode. Mens forekomst av testikkelkreft øker både før og etter annen verdenskrig, viser den en utflating under krigen. I krigsperioden er også mors vekt lavere enn før og etter. Våre studier av betydningen av både kvinnelige og mannlige kjønnshormoner hos menn støtter ideen om at denne hormonbalansen er viktig. Dessuten kan det se ut som om enkelte personer kan være mer disponert enn andre for å utvikle sykdommer i kjønnsorganene, blant annet på grunn av genetiske variasjoner som påvirker effektiviteten av kjønnshormonene. Resultatene fra prosjektet bidrar til økt kunnskap om hvorfor misdannelser i mannlige kjønnsorganer oppstår. De kan også bidra til forståelsen av hvordan hormonforstyrrende forurensinger i miljøet kan øke risikoen for slike misdannelser.

4 Gen-miljø interaksjoner og lungekreftrisko Prosjektleder: Aage Haugen Doktorgradsstipendiat: Kent Hart Institusjon: Toksikologisk seksjon, Statens arbeidsmiljøinstitutt Første bevilgningsår: 2005 Prosjektnummer: /V40 Mennesker utsettes i varierende grad for ulike miljøforurensninger. Studier har vist at påvirkninger fra miljøet medvirker til utvikling av kreft. Målsetningen med prosjektet er å øke vår kunnskap om de grunnleggende mekanismene som er virksomme ved individuell følsomhet for kreftfremkallende stoffer: hvordan genetiske faktorer samspiller med miljøet når det gjelder kreftrisiko. Identifiseringen av sårbare grupper i befolkningen kan ha betydning for myndighetenes lover/forskrifter som angår eksponering for kjemiske stoffer. Lungekreft er en egnet modell for å studere gen-miljø interaksjoner siden de etiologiske faktorene er velkjente. Målsetningen med dette prosjektet er å studere genvarianter av betydning for oksidativt stress og kronisk inflammasjon i lungene, med hjelp av mikromatrise teknologi identifisere genresponser i lungene som er forskjellig uttrykt hos røykere og ikkerøykere, identifisere gener som viser stor variasjon i genuttrykk mellom individene og mulige genvarianter som kan forklare disse forskjellen, samt gjennomføre en molekylær epidemiologisk studie av 2000 lungekreftpasienter og friske kontroller. Betydning av PAH og nitro-pah forbindelser for helseeffekter av dieseleksospartikler Prosjektleder: Jørn A. Holme Doktorgradsstipendiat: Nana Asare Prosjektnummer: /V/40 PAH (polysyklisk aromatiske hydrokarboner) er en type miljøforurensning finnes på svevestøv og bidrar til lungekreft. Generelt ser mennesker ut til å være mer følsomme for helseeffekter av slike luftforurensningskomponenter enn resultater fra dyreeksperimenter indikerer. Studier av mekanismer for toksiske effekter av forurensningskomponenter på svevestøv er derfor viktig for å bedre risikovurderingen. Det er velkjent at PAH kan føre til DNA skade. Sammenlignet med de gen-skadende effektene vet en mindre om betydningen av betennelsesreaksjoner og celledød (apoptose) for utvikling av lungekreft. Betennelsesreaksjoner ser ut til å fremme utviklingen av kreft, mens apoptose ser ut til å motvike utviklingen ved at celler med mye DNA-skade blir fjernet, og ved å balansere celledeling. Resultater fra et tidligere prosjekt indikerer at enkelte PAH har egenskaper som gjør at celler som har fått DNA skade som skulle ha ført til apoptose likevel overlever, men da med en øket sannsynlighet for å få mutasjoner. Det er derfor viktig å klarlegge omfanget av kjemikalier som har slike egenskaper som sammen med de DNA skadende egenskaper kan være av stor betydning for kreftutvikling. Studier av noen utvalgte nitro-pah har vist at disse også kan bli omdannet til reaktive forbindelser i celler, føre til betennelses reaksjoner og apoptose.

5 Partikler i inneluft forekomst, karakterisering og helseeffekter Prosjektleder: Rune Becher Doktorgradsstipendiat: Kirsten E. Rakkestad Prosjektnummer: /V40 Eksponering for uteluftpartikler er forbundet med økt dødelighet og negative helseeffekter. Liknende sammenhenger forventes å finnes innendørs. Kunnskapen om inneluftpartikler er imidlertid mangelfull. I dette prosjektet har vi, i samarbeid med Norsk institutt for luftforskning (NILU), gjennomført innsamling og kjemisk karakterisering av inneluftpartikler fra ulike lokaliteter. De viste seg å inneholde bl.a. en rekke ftalater (plastmyknere). Enkelte befolkningsstudier har funnet en sammenheng mellom forekomst av slike ftalater i innemiljø og astmasymptomer hos barn. For å se på en eventuell slik sammenheng har vi gjort forsøk med ftalat-metabolitten MEHP (mono(2-ethyhexyl)ftalat) der vi har målt effekter på induksjon av betennelsesmediatorer (cytokiner), og celledød (apoptose/nekrose) i lungeceller fra rotte. Vi undersøker også cellulære mekanismer for de effektene vi ser. Muggsoppsporer er en viktig partikkeltype innendørs, spesielt i fuktskadde bygninger. Preliminære resultater med to vanlig forekommende muggsopp viser at deres potensiale til å føre til celledød og betennelsesreaksjoner er ulike. For å se på betydningen av muggsoppsporer versus deres mykotoksiner har vi startet studier hvor vi benytter kommersielt dyrkede muggsoppsporer med ulik sammensetning og nivå av mykotoksiner. Undersøkelser av denne typen kan bidra til sikrere helserisikovurderinger i inneklimasammenheng. Stressresponser utløst av svevestøv i lunge og hjerte: Betydning av ultrafine partikler og metaller Prosjektledere: Marit Låg/ Magne Refsnes Stipendiat: Annike Totlandsdal Institusjon: Nasjonalt folkehelseinstitutt/ Universitetet i Oslo Prosjektnummer: /V40 Forurensning med svevestøv er et alvorlig helseproblem i mange byer. Befolkningsstudier tyder på at eksponering for relativt lave konsentrasjoner i uteluft gir økning i lunge- og hjertekarlidelser. Det er slående at mange dør av hjertesvikt, infarkt eller arytmier. Befolkningsstudier tyder på størst effekt av små partikler (PM 2,5 ). Det er nå stor interesse for helseffekter av de aller minste partiklene (ultrafine partikler, PM 0,1 ). Det er også flere studier som tyder på at metaller i svevestøvet har betydning for helseeffektene. Hvordan svevestøv kan forårsake effekter på hjerte/karsystemet er uavklart. I dette prosjektet vil flere mulige mekanismer studeres. Kan svevestøv gi en økt frigjøring av betennelsesmediatorer fra lunge som så kan påvirke hjerte/karsystemet? Alternativt; kan

6 komponenter på svevestøvet (metaller) frigjøres til blodbanen og forårsake effekter? Til sist, kan ultrafine partikler direkte påvirke hjertet? Betennelsesreaksjoner synes å være viktige i alle tre mekanismene. Hvilken av mekanismene som dominerer vil avgjøre i hvilken grad partikkelstørrelse og/eller tilheftede komponenter er viktige for hjerte/karsykdom. Våre foreløpige resultater viser at aggregerte ultrafine karbonpartikler og løselige metaller (sink, kobber) kan gi betennelsesreaksjoner og andre stressresponser i dyrkede hjerteceller fra rotte. Tilsvarende effekter finner vi i dyrkede lungeceller. Vi undersøker nå om betennelsesmediatorer fra lunge kan utløse stressresponser i hjertet. Luftforurensning, svangerskapsutfall og komplikasjoner i Oslo Prosjektleder: Per Nafstad Doktorgradsstipendiat: Institusjon: Divisjon for epidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Første bevilgningsår: 2005 Prosjektnummer: /V40 Det stilles stadig spørsmål om hvorvidt forurenset byluft påvirker vår helse og flere undersøkelser har funnet at forurensning synes å øke risikoen for både hjerte og lungesykdommer eller symptomer. Man antar av sårbare grupper som hjertelungesyke er spesielt utsatt. En annen sårbar gruppe som det har vært stilt spørsmål om hvorvidt luftforurensning påvirker, er gravide og deres fostre. Så langt er den vitenskaplige dokumentasjonen for at det finnes slike sammenhenger begrenset og av blandet kvalitet og mer forskning er etterspurt av blant annet Eu og WHO. I dette prosjektet vil en undersøke om luftforurensningsnivåene på hjemstedet hos gravide Oslo-kvinner påvirker deres risiko for å utvikle svangerskapsplager og komplikasjon eller om den påvirker svangerskapslengde eller fosterets fødselsvekt. Dette vil bli gjort ved at en ved hjelp av matematiske modellberegninger estimere luftforurensningen på hjem- og arbeidssted for i størrelsesorden kvinner mens de var gravide i perioden Endringer i proteom-aktivitet og kjemokin-ekspresjonsmønstre i lungeepitelceller indusert av svevestøv Prosjektleder: Magne Refsnes Postdoktorstipendiat: Johan Øvrevik Første bevilgningsår: 2005 Prosjektnummer: /V40 Svevestøv antas å være et av verdens store miljøproblemer, og er beregnet å forårsake rundt årlige dødsfall på verdensbasis. Svevestøv består av en kompleks blanding av forbennings- og slitasjepartikler fra forskjellige kilder, og binder en rekke komponenter til overflaten (løselig fraksjon), deriblant metaller, svovel- og nitrogenoksider, PAH er, ulike gasser, bakteriekomponenter, muggsopp og allergener. Både partikkelkjerne og løselig fraksjon antas å kunne bidra til de negative helseeffektene av svevestøvet. Støvets sammensetning er trolig av stor betydning for helseeffektene, men det er fremdeles liten

7 kunnskap om bidraget til de enkelte komponentene. Dagens grenseverdier for luftforurensning og tiltak for å bedre luftkvaliteten er derfor kun basert på totalmengde støv i lufta. Dette prosjektet fokuserer på effekten av utvalgte svevestøvkomponenter på aktivering av intracellulære proteiner og produksjon og utskillelse av kjemokiner fra lungeepitelceller (cellene som utgjør den indre overflaten av lungene). Kjemokiner er signalstoffer som er viktige for å aktivere betennelsesreaksjoner, prosesser som ansees som sentrale for utviklingen av svevestøvs-relaterte sykdommer. Formålet med prosjektet er å få økt kunnskap om i hvilken grad de ulike komponentene kan bidra til negative helseeffekter av svevestøv. Med slik kunnskap kan en letter gjennomføre spesifikke tiltak for å redusere nivået av de mest helseskadelige forbindelsene i uteluften. Mixed air pollution: ambient particles, acid aerosols, NO2 and ozone in development aggravation of the allergic response Prosjektleder: Martinus Løvik Stipendiat: Torunn Alberg Første bevilgningsår: 2005 Prosjektnummer: /V40 Luftforurensning og astma/allergi blant barn i Oslo. 10 års oppfølging av 3754 Oslobarn født i 1992/93 Prosjektleder: Per Nafstad Doktorgradsstipendiat: Bente Oftedal Institusjon: Divisjon for epidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Prosjektnummer: /V40 Undersøkelsen tar utgangspunkt i en kohortundersøkelse blant 3754 Oslobarn født i 1992/93. Hovedmålsetning er å benytte innsamlede helsedata fra denne kohortundersøkelsen til å studere om luftforurensningseksponering fra tiden før fødsel og fram til 10 års alder kan påvirke utviklingen av obstruktive luftveissykdommer/symptomer og/eller allergi blant Oslobarn født i 1992/93. Dette gjøres i samarbeid med Norsk institutt for luftforskning (NILU), ved å bruke NILU sin EPISODE modell i AirQUIS systemet til å beregne luftforurensningseksponeringen i Oslo. Modellen beregner konsentrasjon av nitrogendioksyd og partikler pr. km 2 i Oslo ved hjelp av trafikktellinger, vedforbruk, utslipp fra industri og andre kilder, meteorologi, topografi og regionale bakgrunnskonsentrasjoner av nitrogendioksyd, ozon og partikler. Det er nå gjort en valideringsstudie av modellen ved å sammenligne modellberegninger med målinger fra målestasjoner i Oslo. Resultatene tyder på bra overensstemmelse mellom målinger og modell for nitrogendioksyd og fine partikler (partikler med diameter mindre enn 2.5 µm). For de større partiklene (partikler med diameter mindre enn 10 µm) er det noe dårligere samsvar. Etter avsluttet validering har vi ved hjelp av opplysninger om deltagernes hjemmeadresse (fra Folkeregisteret) tilskrevet en luftforurensningseksponering per måned på hjemstedet for hver enkelt deltager i perioden Denne eksponeringen er til nå brukt til å studere om luftforurensning har betydning for barnas lungefunksjon ved 10 års alder. Foreløbige resultater viser at

8 eksponering for luftforurensning over lang tid kan redusere utpustningshastigheten til luftstrømmen litt, men har for øvrig ingen betydning for andre aspekter ved barnas lungefunksjon. Senere vil vi bruke eksponeringen til å studere sammenhengen mellom luftforurensning og deltagernes astma, andre luftveissykdommer/symptomer og allergi. Miljø og barneastmastudien del 2 (MBA-2): Allergologi-immunologi Prosjektleder: Martinus Løvik Postdoktorstipendiat: Berit B Granum Første bevilgningsår: 2000 Prosjektnummer: /V40 Under miljø og barneastmastudien (MBA) i Oslo i ble rundt 3600 barn fulgt i to år med hensyn til utvikling av astmasymptomer og allergi. I miljø og barneastmastudien del 2 (MBA-2) har rundt 1200 av disse barna fått tilbud om å bli undersøkt på nytt. Dette er 1) barn som viste symptomer på astma eller allergi i løpet av de to første leveårene, samt friske kontroller til disse barna, og 2) barn som fikk målt lungefunksjonen kort tid etter fødselen. Formålet med delprosjektet MBA-2: Allergologi-immunologi er å finne markører som kan bidra til å forutsi hvilke barn som vil utvikle astma og allergi. Materialet vi arbeider med er navlesnorblod og blodprøver tatt av barna i 9-10 års alder. Vi har gjort målinger av IgG antistoffer i navlesnorblodet mot allergener vi vanligvis finner i hjemmene (f.eks. midd, katt, hund). IgG antistoffer i navlesnorblodet kommer fra mors blod, og en slik måling kan si noe om mors immunstatus vil kunne påvirke utviklingen av sykdom hos barnet. Vi fant ingen sammenheng mellom nivået av IgG antistoffer i navlesnorblodet og IgE antistoffer hos barnet ved 10 års alder. Nivået av allergen-spesifikt IgG ved fødselen kan dermed sannsynligvis ikke benyttes som en markør for utviklingen av allergisk sensibilisering. Med blodprøver tatt ved 9-10 års alder vil vi også undersøke om enkelte celletyper fra det naturlige (ikke-ervervede) immunforsvaret kan ha en avgjørende rolle for utvikling av allergisk sykdom hos barnet. Partiklers forsterkereffekt på allergenspesifikk IgE-produksjon celler og mekanismer Prosjektleder: Martinus Løvik Doktorgradsstipendiat: Unni Cecilie Nygaard Første bevilgningsår: 1999 Prosjektnummer: /V40

9 Trafikkforurensning er regnet som en av flere faktorer som kan bidra til at forekomsten av astma og allergi øker. Tidligere studier på Folkehelseinstituttet har vist at partikler i seg selv, og ikke bare på grunn av de kjemiske stoffene de bærer med seg, kan forsterke den allergiske responsen i mus. Vi arbeider nå med å undersøke hvilke responser i immunsystemet som gjør at allergi utvikles oftere og sterkere når cellene utsettes for partikler. Hvilke celler er involvert og hvordan endres cellenes egenskaper og samspill? I dette prosjektet har vi studert lymfeknute-celler fra mus som har fått polystyren-partikler med og uten allergen, fordi disse partiklene er rene og ikke gir fra seg kjemikalier. I tillegg har vi studert effekten av partikler som er innsamlet i ulike europeiske byer (EU-prosjektet RAIAP), der forholdet mellom partikkelforurensning og sykelighet av astma og allergi ser ut til å være forskjellig. Vi har studert hvilken betydning doser og arvelige anlegg (ulike musestammer) har for forsterkereffekten av partikler. Både polystyren-partikler og partikler fra byluft sammen med allergen endret sammensetningen av celler i lymfeknuten, sammenlignet med partikler alene og allergen alene. I tillegg endret partiklene cellesamarbeidet i lymfeknuten, målt som mengden av ulike signalstoffer som sitter på celleoverflaten eller skilles ut fra disse cellene. Små partikler ga en mye sterkere økning i allergisk respons enn de store partiklene, ved samme partikkelvekt. Vi har vist at partiklenes overflateareal eller partikkelantallet beskriver forsterkereffekten av partikler mye bedre enn partikkelvekten (som er dagens metode for å måle luftforurensning). Forebyggende vaksinasjon mot allergier: grunnleggende arbeid i en musemodell Prosjektleder: Martinus Løvik Første bevilgningsår: 2001 Prosjektnummer: /V40 Allergi er et stort og økende problem i den vestlige verden. Effektive forebyggende tiltak mot utvikling av allergi finnes ikke; nyere forskning viser imidlertid at en betydelig del av grunnlaget for allergi trolig legges før fødselen. Vårt mål er å etablere en musemodell for å studere hvordan mors respons mot allergen under svangerskapet påvirker barnets tilbøyelighet til å utvikle en allergisk immunrespons. Våre forsøk har vist at immunisering av gravide med allergener under bestemte forhold reduserer avkommets allergiske antistoff respons. Vi undersøker nå betingelsene for disse observasjonene. Blant annet ser vi på om det er antistoffer, celler eller allergen fra mor som er hovedansvarlig for reduksjonen i barnas allergiske respons. Så langt viser forsøkene at det må skje en immunrespons hos mor for at vi skal kunne se en reduksjon i barnas allergiske respons. Vi styrer også immunresponsen til gravide mus i allergisk eller i ikke-allergisk retning; og ser hvordan dette påvirker barna. Prosjektet kan gi ny kunnskap om muligheten for å forebygge allergi ved å vaksinere mor med allergener på en slik måte at tendensen til allergiutvikling hos barnet hemmes, og kan dermed gi grunnlag for forebyggende tiltak mot astma og allergi.

10 Astma og allergi hos voksne i relasjon til miljøforhold i barneårene Prosjektleder/postdoktorstipendiat: Cecilie Svanes Institusjon: Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen Prosjektnummer: /V/40 Det set ut til at barndomsmiljøet har betydning for astma og allergi resten av livet. Vi undersøker dette i to store internasjonale befolkningsundersøkelser, European Community Respiratory Health Survey og Respiratory Health in Northern Europe, der Bergen deltar som representant for Norge. Vi finner at astma i voksen alder er astma hyppigere hos dem som hadde lav fødselsvekt, svært ung mor, alvorlige luftveisinfeksjoner, foreldre som røkte eller som startet tidlig å røke selv. Man kan tenke seg at alvorlige lungeinfeksjoner, foreldres røking og egen røking før lungene er ferdig utviklet skader lungeutviklingen, og bidrar til permanent lavere lungefunksjon og øket risiko for astma. Tidlig kontakt med andre barn i familie og barnehage ser ut til å gi livslang beskyttelse mot allergi. Kjæledyr kommer i en mellom stilling flere forhold er med å avgjøre om kjæledyr fremkaller eller beskytter mot astma og allergi. Våre funn støtter hygienehypotesen, konseptet om at bakterier for eksempel fra kontakt med andre barn eller hunder under noen forhold kan bidra til en sunn immunologisk trening og gi permanent beskyttelse mot allergiutvikling. Kuriositet: Vi undersøkte om forskjellene i allergiforekomst i Europa kunne forklares av pollen eller solskinn det første leveåret, men fant at språkgruppe var den viktigste faktoren. Effekt på kvinners lungehelse ved reduksjon av innendørs partikkelforurensning. Et intervensjonsprosjekt med ovner i Guatemala Prosjektleder: Tone Smith-Sivertsen Institusjon: Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen Prosjektnummer: /V40 I fattige land over hele verden brukes det åpne ildsteder innendørs til matlaging og oppvarming. Disse fører til ekstremt høye nivåer av skadelige partikler i inneluften. Dette rammer særlig kvinner som tilbringer mange timer i døgnet nær bålet, og observasjonsstudier viser at slik inneforurensning kan føre til bl.a. kronisk obstruktiv lungesykdom. En stor randomisert intervensjonsstudie, den første av sitt slag, undersøker nå helsegevinsten ved å redusere innendørs partikkelforurensing ved hjelp av nye ovner. Feltarbeidet, som pågikk fra november 2002 til desember 2004, foregikk blant Mayabefolkningen i høylandet i Guatemala, der bruk av åpne ildsteder er utbredt. Prosjektet er et samarbeid mellom University of California Berkeley, Universidad del Valle Guatemala, University of Liverpool og Universitetet i Bergen. 534 husstander deltok, alle med et spedbarn i familien. Husstandene ble fulgt opp for å se etter helseforskjeller i intervensjonsgruppen (ny ovn) og referansegruppen (åpent ildsted). Hovedstudien fokuserer på lungebetennelser hos spedbarna. I den delen av studien som er finansiert av NFR, studerer vi lungehelsen til spedbarnas mødre. 504 kvinner gjennomgikk lungefunksjonstesting, PEF-målinger og spørreskjema-intervju. Resultatene vil tolkes sammen med målinger av forurensningsnivå i hjemmet. Resultater fra selve intervensjonen er foreløpig ikke klare. Undersøkelsen som ble foretatt før ovner ble installert tyder på at studiekvinnene hadde høy forekomst av lungeplager, hodepine og

11 øyeplager. Studien vil gi oss viktig kunnskap om hvordan høye konsentrasjoner av partikkelforurensning påvirker unge ikke-røykende kvinners lungehelse. Den vil dokumentere det forebyggende potensialet i å innstallere ovner som reduserer inneforurensningen. Resultatene vil kunne få store konsekvenser for prioritering av forebyggende helsetiltak i fattige land verden over. Hvordan fører ultrafiolett stråling fra sola til forsinkede genforandringer i hudceller? Prosjektleder/postdoktorstipendiat: Jostein Dahle Institusjon: Universitetet i Oslo/Institutt for kreftforskning, Det Norske Radiumhospital Første bevilgningsår: 2002 Prosjektnummer: /V40 Hudkreft er den hyppigst forekommende kreftgruppen i Norge. Hyppigheten av hudkreft, og spesielt føflekk-kreft som er dødelig, har økt sterkt de siste 50 årene. Ultrafiolett stråling fra sola forårsaker de fleste tilfellene av hudkreft. Bedre forståelse av hvordan ultrafiolett stråling forårsaker hudkreft kan dermed gi oss mulighet for å utvikle bedre beskyttelse mot hudkreft. Spesielt er det viktig å finne ut hvordan ultrafiolett stråling lager et stort antall genforandringer i hudceller som er nødvendig for å danne hudkreft. Tidligere antok man at ultrafiolett stråling hovedsakelig førte til genforandringer i hudceller kort tid etter bestråling. Våre forskningsresultater tyder imidlertid på at ultrafiolett stråling kan føre til genforandringer i celler lang tid etter bestråling. Slike genforandringer kan gi opphav til kreft. Ultrafiolett A og B stråling gir like mye av disse genforandringene. Dette er oppsiktsvekkende da ultrafiolett A kort tid etter bestråling gir omtrent 10 ganger lavere forekomst av genforandringer enn ultrafiolett B. Vi har nå funnet ut at vi kan hindre at ultrafiolett stråling gir forsinkede genforandringer ved å tilsette antioksidanter etter bestråling. Dette betyr at de forsinkede genforandringene kan skyldes en vedvarende økning i innholdet av reaktive oksygenforbindelser i cellene, og det har vi også funnet. En analyse av hvilken type genforandringer cellene hadde viste at genforandringene var sammenlignbare med genforandringer som reaktive oksygenforbindelser påfører cellene. Elektromagnetiske felt og biologiske virkninger Prosjektleder: Anders Johnsson/Gunnhild Oftedal Doktorgradsstipendiat: Aksel Straume Institusjon: Fysisk institutt, NTNU Første bevilgningsår: 2002 Prosjektnummer: /V40 Mange bekymrer seg for uheldige virkninger av elektromagnetiske felt fra bl.a. mobiltelefoner og fra strømnettet. I en tidligere norsk-svensk undersøkelse fant vi at antallet som rapporterte om ulike symptomer økte med bruken av mobiltelefoner. Som en del av dette prosjektet undersøker vi noen faktorer som evt. har betydning for symptomene: - Vi har undersøkt årsaken til at huden på og rundt øret blir varmere når vi snakker i mobiltelefon. Telefon i seg selv virker som en varmeisolator når den holdes inn til øret og dessuten blir huden varm fordi selve telefonen blir noe oppvarmet av strømmene og effekten som trekkes fra batteriet. Det var ikke mulig å måle noe bidrag fra de radiofrekvente feltene fra telefonen.

12 - I et kontrollert forsøk undersøker vi om de radiofrekvente signalene fra telefonen har betydning for hodepine eller annet ubehag i hodeområdet. Noen setter dette i forbindelse med mobiltelefonbruk. - Vi måler de lavfrekvente magnetfeltene fra ulike modeller av GSM-telefoner. I en annen del av prosjektet har vi målt lavfrekvente magnetfelt utendørs i sentrum av Trondheim. Stort sett er eksponeringen meget lav, men på begrensede områder (ofte nær trafostasjoner) er den relativt høy, men allikevel under anbefalte grenseverdiene. Om vinteren er verdiene vesentlig høyere enn om sommeren, og da spesielt på fortau med elektriske varmekabler som smelter snøen. Markører for helse-effekter og eksponering som følge av fuktproblemer i yrkesbygg. En intervensjonsstudie Prosjektleder: Bente E. Moen Doktorgradsstipendiat: Jan Vilhelm Bakke Institusjon: Universitetet i Bergen, Medisinske fakultet, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Seksjon for arbeidsmedisin. Prosjektnummer: /V40 Dette prosjektet utføres for å øke kunnskapen om sammenhengen mellom fukt i inneklima og helse. Mye forskning som er utført om temaet til nå er utilstrekkelig, og fører til at man utfører tiltak i fuktskadede bygg som man egentlig ikke vet om har noen betydning for helsen i det hele tatt. Resultatene fra dette prosjektet vil ha stor samfunnsmessig nytteverdi, uansett hva vi finner. Prosjektet utføres i samarbeid med Universitetet i Bergen, i to bygg der det har vært fuktskader, og i to kontrollbygg. I 2004 og 2005 ble det utført systematiske, tekniske inneklimamålinger i alle byggene, samt biologiske målinger. De ansatte ble undersøkt ved at de fylte ut et spørreskjema bygget på standardiserte instrumenter, tok en blodprøve (IgE og phadiatop), målte tårefilm, akustisk rhinometri og de ble tatt prøver av neseskyllevæske. Så langt har vi funnet at de ansatte i de fuktskadede byggene hadde mer subjektive helseplager enn i kontrollbyggene i Det er utført en intervensjon; endring i temperaturreguleringen. Vi er spent på resultatene av 2005-undersøkelsen som vi nå analyserer. Virkninger av radioaktivt nedfall på kognitiv utvikling hos fostre i 2. trimester- av svangerskapet. Prosjektleder: Bjørn Rishovd Rund Doktorgradsstipendiat: Kristin Sverdvik Heiervang Institusjon: Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Prosjektnummer: /V40 Formålet med prosjektet er å undersøke om selv moderate doser med radioaktiv stråling kan ha en skadelig effekt på den kognitive/mentale utvikling hvis bestrålingen skjer i den mest sårbare perioden av fosterstadiet. En gruppe 18 åringer som var på fosterstadiet, og hvor mødrene oppholdt seg i et område med relativt stor grad av radioaktivt nedfall under og etter Tsjernobyl-ulykken i april 1986, vil bli undersøkt. I disse områdene vil 100 ungdommer bli

13 undersøkt. Disse vil bli sammenlignet med en tilsvarende gruppe ungdommer som er født og oppvokst i områder uten radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl. Det vil bli anvendt nevropsykologiske tester, hvor særlig hukommelse, men også oppmerksomhet og evne til problemløsing og abstrakt tenkning, kartlegges. I tillegg vil sosiale og atferdsmessige forhold bli vurdert. Ungdommene som på fosterstadiet oppholdt seg i områder med mer radioaktivt nedfall, vil på de nevnte variabler bli sammenlignet med en gruppe som ikke ble utsatt for det samme radioaktive nedfallet. Hvis resultatet blir at vi finner kognitive forstyrrelser i den aktuelle gruppen, vil vi få nyttig kunnskap om hvordan ioniserende stråling virker på den menneskelige hjerne. Det bør i så fall settes inn kompensatoriske hjelpetiltak for dem som er rammet. I tilfelle vi ikke kan dokumentere kognitive dysfunksjoner, vil prosjektet kunne bidra til å avkrefte at radioaktiv bestråling i denne størrelsesorden har noen vesentlig innvirkning på hjernens utvikling. Dette er kunnskap som vil være av stor betydning for hele den delen av verden hvor det finnes kjernekraftverk, og hvor tilsvarende ulykker som Tsjernobyl kan skje. Dampness in Buildings and Health (DBH). Sammenhenger mellom forekomst av muggsopp og VOC i fuktskadede boliger og helsereaksjoner hos barn. Prosjektleder: Alena Bartonova Institusjon: Norsk institutt for luftforskning Prosjektnummer:157876/V40 Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom NILU og Mycoteam som undersøker sammenhenger mellom forekomst av muggsopp og flyktige organiske forbindelser (VOC) i fuktskadede boliger. Prosjektet inngår i et nordisk prosjekt om miljø og helsereaksjoner hos barn hvor 400 boliger i Sverige er undersøkt. Luftprøver for kjemisk analyse ble tatt på barnerommet. Av alle organiske forbindelser i hver prøve ble de 50 med høyest konsentrasjon identifisert, i alt 379 forskjellige organiske komponenter. Fuktskaderelaterte VOC ble funnet i 55% av boligene og VOC som forbindes med fukt uten biologisk aktivitet i 91% av boligene. De mykologiske prøvene ble tatt på to dyrkningsmedier i stue, kjøkken, barnets soverom og ute som referanseprøve. Prøvene ble analysert mht. antall levedyktige muggsoppsporer i luft for å avdekke forekomst av fuktskader med vekst av muggsopp i huset. Antallet kolonier og type muggsopp ble registrert. På en enkel empirisk indikatorskala fra 0 (ingen tegn til unormal forekomst av muggsopp) til 3 (klare indikasjoner på spredning av muggsopp) havnet 21 av de undersøkte boligene i kategori 3. En korrelasjonsanalyse viser at kjemiske indikatorer på fukt med biologisk aktivitet viser sammenheng med mykologiske prøver mens slikt samsvar ikke er funnet for de øvrige kjemiske forbindelsene. Dette funnet vil bidra til videreutvikling av en kjemisk metode for fuktskadedeteksjon.

14 Inneklimaets betydning for utvikling av astma og allergi hos barn - En delstudie av Miljø- og barneastmastudien 2 (MBA-2) Prosjektleder: Geir Hetland Stipendiat: Randi Jacobsen Første bevilgningsår: 2004 Prosjektnummer: /V40 Økningen av astma og allergi i den vestlige verden er trolig hovedsakelig forårsaket av miljøendringer. Viktige miljøfaktorer er infeksjoner og kjælepelsdyrhold tidlig i livet, samt innendørs fukt, som er en kjent risikofaktor for astma. Inneklimaet, hvor vi befinner oss 90% av tiden, inneholder forskjellige kjemiske, biologiske og mikrobielle substanser som kan påvirke kroppens immunsystem. Muggsopp inneholder for eksempel visse sukkerstoffer som kan fremme allergiutvikling. Metoder som skal brukes er i) kliniske undersøkelser (lungefunksjonsmåling, blod prøver m.m.) av ca 1100 barn i alderen år som inngår i MBA-2, ii) Analyse av allergener fra støvmidd, hund og katt i støvprøver fra innemiljø, samt endotoksin fra bakterier, iii) måling av IgG antistoffer i serum mot muggsoppsporer, som angir grad av barnas muggsoppeksponering, samt iv) Forsøke å samle inn og karakterisere muggsoppsporer i hjem med kjent fuktproblematikk. Målet er å besvare følgende spørsmål: Øker eksponering for allergener og/eller mikrobielle produkter i barndom risikoen for å utvikle astma og /eller allergi?. Helsemessige og bruksmessige virkninger av utlekkingsprodukter fra PEX-rør brukt i innendørs drikkevannsinstallasjoner Prosjektleder: Vidar Lund Første bevilgningsår: 2005 Prosjektnummer: /V40