Prosjekter i programmet Miljø og helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekter i programmet Miljø og helse"

Transkript

1 Prosjekter i programmet Miljø og helse Under er det gitt en oversikt over prosjekter i Miljø og helse i Deretter følger kortfattede sammendrag av prosjektene. Disse er utformet av prosjektlederne/stipendiatene. Sammendragene er i hovedsak gruppert etter forskningstema. Noen av prosjektene er relativt nystartede, mens andre kan ha gått over flere år. Dette vises ved at første år av Forskningsrådets bevilgningsperiode er angitt. Noen få prosjekter som fortsatt pågår, etter at Forskningsrådets bevilgning har gått ut, er også tatt med. En oversikt over programmets prosjekter kan også finnes i Nasjonal forskningsinformasjons (NFI) database. Prosjektoversikt (Ved å klikke på prosjekttittelen kommer du til det aktuelle prosjektsammendraget.) Miljøeffekter på testikkelceller betydning av DNA-reparasjon Plantevernmidler og kreftrisiko. Korttidstester, mekanismer og risikovurdering Årsaker til feilutvikling av mannlige genitalia Gen-miljø interaksjoner og lungekreftrisko Betydning av PAH og nitro-pah forbindelser for helseeffekter av dieseleksospartikler Partikler i inneluft forekomst, karakterisering og helseeffekter Stressresponser utløst av svevestøv i lunge og hjerte: Betydning av ultrafine partikler og metaller. Luftforurensning, svangerskapsutfall og komplikasjoner i Oslo Endringer i proteom-aktivitet og kjemokin-ekspresjonsmønstre i lungeepitelceller indusert av svevestøv. Mixed air pollution: ambient particles, acid aerosols, NO2 and ozone in development aggravation of the allergic response. Luftforurensning og astma/allergi blant barn i Oslo. 10 års oppfølging av 3754 Oslobarn født i 1992/93 Miljø og barneastmastudien del 2 (MBA-2): Allergologi-immunologi Partiklers forsterkereffekt på allergenspesifikk IgE-produksjon celler og mekanismer Forebyggende vaksinasjon mot allergier: grunnleggende arbeid i en musemodell Astma og allergi hos voksne i relasjon til miljøforhold i barneårene

2 Effekt på kvinners lungehelse ved reduksjon av innendørs partikkelforurensning. Et intervensjonsprosjekt med ovner i Guatemala Hvordan fører ultrafiolett stråling fra sola til forsinkede genforandringer i hudceller? Elektromagnetiske felt og biologiske effekter Markører for helseeffekter og eksponering som følge av fuktproblemer i yrkesbygg. En intervensjonsstudie. Virkninger av radioaktivt nedfall på kognitiv utvikling hos fostre i 2. trimester- av svangerskapet. Dampness in Buildings and Health (DBH). Sammenhenger mellom forekomst av muggsopp og VOC i fuktskadede boliger og helsereaksjoner hos barn. Inneklimaets betydning for utvikling av astma og allergi hos barn - En delstudie av Miljøog barneastmastudien 2 (MBA-2). Helsemessige og bruksmessige virkninger av utlekkingsprodukter fra PEX-rør brukt i innendørs drikkevannsinstallasjoner. Prosjektsammendrag Miljøeffekter på testikkelceller betydning av DNA-reparasjon Prosjektleder: Gunnar Brunborg Postdoktorstipendiat: Ann-Karin Olsen Første bevilgningsår: 2002 Prosjektnummer: /V40 Testikkelkreft, dårlig sædkvalitet og andre sykdommer knyttet til mannens reproduksjon er hyppige og økende i Norge. Dette kan medføre vanskeligheter med å lage barn, og barnets helse kan forringes. Miljø og livsstil er sannsynlige årsaksfaktorer. Målsettingene våre er å utvikle bedre metoder for å identifisere årsaksfaktorer, å identifisere kjemikalier som kan skade eller påvirke testikkelceller og å undersøke mekanismer som har betydning for skader på mannens kjønnsceller. Miljøfaktorer kan skade arvestoffet i kjønnsceller og vanligvis vil slike repareres. Arvestoffet i testikkelcellene er spesielt siden det er blåkopi for neste generasjon. Vi har tidligere funnet at testikkelceller mangler flere viktige reparasjonssystemer og at det i så måte er betydelige forskjeller mellom mennesket og rotte. Kjønnsceller er derfor spesielt sårbare overfor visse kjemikalier, de kan dø, eller de får feil som kan overføres til avkommet. Vi studerer disse problemene på flere måter. Vi forbedrer metodene for avsløring av kjønnscelleskadende miljøkjemikalier og måler deres evne til å introdusere mutasjoner i arvestoffet. Dette foregår bl.a. med genetisk endrete mus. Vi undersøker også mekanismene

3 bak den mangelfulle reparasjonen i testikkelceller. Kunnskapen som oppnås kan brukes til bedre å identifisere potensielt skadelige stoffer i miljøet, og gir bedre grunnlag for å kunne beskytte seg mot dem. Plantevernmidler og kreftrisiko. Korttidstester, mekanismer og risikovurdering Prosjektleder: Edgar Rivedal Doktorgradsstipendiat: Edward Leithe Institusjon: Universitetet i Oslo/Institutt for kreftforskning, Det Norske Radiumhospital Prosjektnummer: /V40 Helsemessig risikovurdering av miljøkjemikaler er basert på vurdering av resultater fra en rekke biologiske tester, bl. a. tester for kroniske skader som kreft. Forbindelser som fremkaller kreftsvulster i forsøksdyr, men der en ikke kan påvise direkte skade på arvestoffet (DNA) utgjør et problem fordi virkningsmekanismen ofte er ukjent. Kjemikaliers evne til å hemme gap junction intercellulær kommunikasjon (GJIC) er vist å være assosiert med kreftfremkallende effekt i forsøksdyr, men ikke med DNA-skadende aktivitet. Våre studier av effekt av plantevernmidler på GJIC har to siktemål. 1. Undersøke effekt på GJIC av de fleste (ca 100 stk) plantevernmidler i bruk i Norge. Vi har funnet at mange plantevernmidler er potente hemmere av GJIC mens de fleste ikke har noen effekt. Dette er data som kan inngå i grunnlagsmaterialet ved risikovurdering av forbindelsene. 2. De molekylære mekanismene for regulering av GJIC er ikke klarlagt. Plantevernmidler er kjemikaler med mange ulike biologiske effekter, som kan bidra til å gi økt forståelse av disse mekanismene. Årsaker til feilutvikling av mannlige genitalia Prosjektleder: Trine Berit Haugen Doktorgradsstipendiat: Elin Leirvoll Aschim Institusjon: Universitetet i Oslo/Kvinneklinikken, Rikshospitalet Første bevilgningsår: 2001 Prosjektnummer: /V40 Visse former for sykdommer eller misdannelser i mannlige kjønnsorganer som testikkelkreft, feilplassering av urinrørsmunningen, testikkel som ikke vandrer ned i pungen og redusert sædkvalitet, antas å ha økt i de fleste vestlige land i løpet av de siste tiårene. Våre studier av pasienter med disse tilstandene støtter tanken om at de har felles risikofaktorer, og at fosterlivet er en kritisk periode for påvirkning. Et interessant funn er sammenhengen mellom gravide kvinners vekt og risiko for å få testikkelkreft for menn født i samme tidsperiode. Mens forekomst av testikkelkreft øker både før og etter annen verdenskrig, viser den en utflating under krigen. I krigsperioden er også mors vekt lavere enn før og etter. Våre studier av betydningen av både kvinnelige og mannlige kjønnshormoner hos menn støtter ideen om at denne hormonbalansen er viktig. Dessuten kan det se ut som om enkelte personer kan være mer disponert enn andre for å utvikle sykdommer i kjønnsorganene, blant annet på grunn av genetiske variasjoner som påvirker effektiviteten av kjønnshormonene. Resultatene fra prosjektet bidrar til økt kunnskap om hvorfor misdannelser i mannlige kjønnsorganer oppstår. De kan også bidra til forståelsen av hvordan hormonforstyrrende forurensinger i miljøet kan øke risikoen for slike misdannelser.

4 Gen-miljø interaksjoner og lungekreftrisko Prosjektleder: Aage Haugen Doktorgradsstipendiat: Kent Hart Institusjon: Toksikologisk seksjon, Statens arbeidsmiljøinstitutt Første bevilgningsår: 2005 Prosjektnummer: /V40 Mennesker utsettes i varierende grad for ulike miljøforurensninger. Studier har vist at påvirkninger fra miljøet medvirker til utvikling av kreft. Målsetningen med prosjektet er å øke vår kunnskap om de grunnleggende mekanismene som er virksomme ved individuell følsomhet for kreftfremkallende stoffer: hvordan genetiske faktorer samspiller med miljøet når det gjelder kreftrisiko. Identifiseringen av sårbare grupper i befolkningen kan ha betydning for myndighetenes lover/forskrifter som angår eksponering for kjemiske stoffer. Lungekreft er en egnet modell for å studere gen-miljø interaksjoner siden de etiologiske faktorene er velkjente. Målsetningen med dette prosjektet er å studere genvarianter av betydning for oksidativt stress og kronisk inflammasjon i lungene, med hjelp av mikromatrise teknologi identifisere genresponser i lungene som er forskjellig uttrykt hos røykere og ikkerøykere, identifisere gener som viser stor variasjon i genuttrykk mellom individene og mulige genvarianter som kan forklare disse forskjellen, samt gjennomføre en molekylær epidemiologisk studie av 2000 lungekreftpasienter og friske kontroller. Betydning av PAH og nitro-pah forbindelser for helseeffekter av dieseleksospartikler Prosjektleder: Jørn A. Holme Doktorgradsstipendiat: Nana Asare Prosjektnummer: /V/40 PAH (polysyklisk aromatiske hydrokarboner) er en type miljøforurensning finnes på svevestøv og bidrar til lungekreft. Generelt ser mennesker ut til å være mer følsomme for helseeffekter av slike luftforurensningskomponenter enn resultater fra dyreeksperimenter indikerer. Studier av mekanismer for toksiske effekter av forurensningskomponenter på svevestøv er derfor viktig for å bedre risikovurderingen. Det er velkjent at PAH kan føre til DNA skade. Sammenlignet med de gen-skadende effektene vet en mindre om betydningen av betennelsesreaksjoner og celledød (apoptose) for utvikling av lungekreft. Betennelsesreaksjoner ser ut til å fremme utviklingen av kreft, mens apoptose ser ut til å motvike utviklingen ved at celler med mye DNA-skade blir fjernet, og ved å balansere celledeling. Resultater fra et tidligere prosjekt indikerer at enkelte PAH har egenskaper som gjør at celler som har fått DNA skade som skulle ha ført til apoptose likevel overlever, men da med en øket sannsynlighet for å få mutasjoner. Det er derfor viktig å klarlegge omfanget av kjemikalier som har slike egenskaper som sammen med de DNA skadende egenskaper kan være av stor betydning for kreftutvikling. Studier av noen utvalgte nitro-pah har vist at disse også kan bli omdannet til reaktive forbindelser i celler, føre til betennelses reaksjoner og apoptose.

5 Partikler i inneluft forekomst, karakterisering og helseeffekter Prosjektleder: Rune Becher Doktorgradsstipendiat: Kirsten E. Rakkestad Prosjektnummer: /V40 Eksponering for uteluftpartikler er forbundet med økt dødelighet og negative helseeffekter. Liknende sammenhenger forventes å finnes innendørs. Kunnskapen om inneluftpartikler er imidlertid mangelfull. I dette prosjektet har vi, i samarbeid med Norsk institutt for luftforskning (NILU), gjennomført innsamling og kjemisk karakterisering av inneluftpartikler fra ulike lokaliteter. De viste seg å inneholde bl.a. en rekke ftalater (plastmyknere). Enkelte befolkningsstudier har funnet en sammenheng mellom forekomst av slike ftalater i innemiljø og astmasymptomer hos barn. For å se på en eventuell slik sammenheng har vi gjort forsøk med ftalat-metabolitten MEHP (mono(2-ethyhexyl)ftalat) der vi har målt effekter på induksjon av betennelsesmediatorer (cytokiner), og celledød (apoptose/nekrose) i lungeceller fra rotte. Vi undersøker også cellulære mekanismer for de effektene vi ser. Muggsoppsporer er en viktig partikkeltype innendørs, spesielt i fuktskadde bygninger. Preliminære resultater med to vanlig forekommende muggsopp viser at deres potensiale til å føre til celledød og betennelsesreaksjoner er ulike. For å se på betydningen av muggsoppsporer versus deres mykotoksiner har vi startet studier hvor vi benytter kommersielt dyrkede muggsoppsporer med ulik sammensetning og nivå av mykotoksiner. Undersøkelser av denne typen kan bidra til sikrere helserisikovurderinger i inneklimasammenheng. Stressresponser utløst av svevestøv i lunge og hjerte: Betydning av ultrafine partikler og metaller Prosjektledere: Marit Låg/ Magne Refsnes Stipendiat: Annike Totlandsdal Institusjon: Nasjonalt folkehelseinstitutt/ Universitetet i Oslo Prosjektnummer: /V40 Forurensning med svevestøv er et alvorlig helseproblem i mange byer. Befolkningsstudier tyder på at eksponering for relativt lave konsentrasjoner i uteluft gir økning i lunge- og hjertekarlidelser. Det er slående at mange dør av hjertesvikt, infarkt eller arytmier. Befolkningsstudier tyder på størst effekt av små partikler (PM 2,5 ). Det er nå stor interesse for helseffekter av de aller minste partiklene (ultrafine partikler, PM 0,1 ). Det er også flere studier som tyder på at metaller i svevestøvet har betydning for helseeffektene. Hvordan svevestøv kan forårsake effekter på hjerte/karsystemet er uavklart. I dette prosjektet vil flere mulige mekanismer studeres. Kan svevestøv gi en økt frigjøring av betennelsesmediatorer fra lunge som så kan påvirke hjerte/karsystemet? Alternativt; kan

6 komponenter på svevestøvet (metaller) frigjøres til blodbanen og forårsake effekter? Til sist, kan ultrafine partikler direkte påvirke hjertet? Betennelsesreaksjoner synes å være viktige i alle tre mekanismene. Hvilken av mekanismene som dominerer vil avgjøre i hvilken grad partikkelstørrelse og/eller tilheftede komponenter er viktige for hjerte/karsykdom. Våre foreløpige resultater viser at aggregerte ultrafine karbonpartikler og løselige metaller (sink, kobber) kan gi betennelsesreaksjoner og andre stressresponser i dyrkede hjerteceller fra rotte. Tilsvarende effekter finner vi i dyrkede lungeceller. Vi undersøker nå om betennelsesmediatorer fra lunge kan utløse stressresponser i hjertet. Luftforurensning, svangerskapsutfall og komplikasjoner i Oslo Prosjektleder: Per Nafstad Doktorgradsstipendiat: Institusjon: Divisjon for epidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Første bevilgningsår: 2005 Prosjektnummer: /V40 Det stilles stadig spørsmål om hvorvidt forurenset byluft påvirker vår helse og flere undersøkelser har funnet at forurensning synes å øke risikoen for både hjerte og lungesykdommer eller symptomer. Man antar av sårbare grupper som hjertelungesyke er spesielt utsatt. En annen sårbar gruppe som det har vært stilt spørsmål om hvorvidt luftforurensning påvirker, er gravide og deres fostre. Så langt er den vitenskaplige dokumentasjonen for at det finnes slike sammenhenger begrenset og av blandet kvalitet og mer forskning er etterspurt av blant annet Eu og WHO. I dette prosjektet vil en undersøke om luftforurensningsnivåene på hjemstedet hos gravide Oslo-kvinner påvirker deres risiko for å utvikle svangerskapsplager og komplikasjon eller om den påvirker svangerskapslengde eller fosterets fødselsvekt. Dette vil bli gjort ved at en ved hjelp av matematiske modellberegninger estimere luftforurensningen på hjem- og arbeidssted for i størrelsesorden kvinner mens de var gravide i perioden Endringer i proteom-aktivitet og kjemokin-ekspresjonsmønstre i lungeepitelceller indusert av svevestøv Prosjektleder: Magne Refsnes Postdoktorstipendiat: Johan Øvrevik Første bevilgningsår: 2005 Prosjektnummer: /V40 Svevestøv antas å være et av verdens store miljøproblemer, og er beregnet å forårsake rundt årlige dødsfall på verdensbasis. Svevestøv består av en kompleks blanding av forbennings- og slitasjepartikler fra forskjellige kilder, og binder en rekke komponenter til overflaten (løselig fraksjon), deriblant metaller, svovel- og nitrogenoksider, PAH er, ulike gasser, bakteriekomponenter, muggsopp og allergener. Både partikkelkjerne og løselig fraksjon antas å kunne bidra til de negative helseeffektene av svevestøvet. Støvets sammensetning er trolig av stor betydning for helseeffektene, men det er fremdeles liten

7 kunnskap om bidraget til de enkelte komponentene. Dagens grenseverdier for luftforurensning og tiltak for å bedre luftkvaliteten er derfor kun basert på totalmengde støv i lufta. Dette prosjektet fokuserer på effekten av utvalgte svevestøvkomponenter på aktivering av intracellulære proteiner og produksjon og utskillelse av kjemokiner fra lungeepitelceller (cellene som utgjør den indre overflaten av lungene). Kjemokiner er signalstoffer som er viktige for å aktivere betennelsesreaksjoner, prosesser som ansees som sentrale for utviklingen av svevestøvs-relaterte sykdommer. Formålet med prosjektet er å få økt kunnskap om i hvilken grad de ulike komponentene kan bidra til negative helseeffekter av svevestøv. Med slik kunnskap kan en letter gjennomføre spesifikke tiltak for å redusere nivået av de mest helseskadelige forbindelsene i uteluften. Mixed air pollution: ambient particles, acid aerosols, NO2 and ozone in development aggravation of the allergic response Prosjektleder: Martinus Løvik Stipendiat: Torunn Alberg Første bevilgningsår: 2005 Prosjektnummer: /V40 Luftforurensning og astma/allergi blant barn i Oslo. 10 års oppfølging av 3754 Oslobarn født i 1992/93 Prosjektleder: Per Nafstad Doktorgradsstipendiat: Bente Oftedal Institusjon: Divisjon for epidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Prosjektnummer: /V40 Undersøkelsen tar utgangspunkt i en kohortundersøkelse blant 3754 Oslobarn født i 1992/93. Hovedmålsetning er å benytte innsamlede helsedata fra denne kohortundersøkelsen til å studere om luftforurensningseksponering fra tiden før fødsel og fram til 10 års alder kan påvirke utviklingen av obstruktive luftveissykdommer/symptomer og/eller allergi blant Oslobarn født i 1992/93. Dette gjøres i samarbeid med Norsk institutt for luftforskning (NILU), ved å bruke NILU sin EPISODE modell i AirQUIS systemet til å beregne luftforurensningseksponeringen i Oslo. Modellen beregner konsentrasjon av nitrogendioksyd og partikler pr. km 2 i Oslo ved hjelp av trafikktellinger, vedforbruk, utslipp fra industri og andre kilder, meteorologi, topografi og regionale bakgrunnskonsentrasjoner av nitrogendioksyd, ozon og partikler. Det er nå gjort en valideringsstudie av modellen ved å sammenligne modellberegninger med målinger fra målestasjoner i Oslo. Resultatene tyder på bra overensstemmelse mellom målinger og modell for nitrogendioksyd og fine partikler (partikler med diameter mindre enn 2.5 µm). For de større partiklene (partikler med diameter mindre enn 10 µm) er det noe dårligere samsvar. Etter avsluttet validering har vi ved hjelp av opplysninger om deltagernes hjemmeadresse (fra Folkeregisteret) tilskrevet en luftforurensningseksponering per måned på hjemstedet for hver enkelt deltager i perioden Denne eksponeringen er til nå brukt til å studere om luftforurensning har betydning for barnas lungefunksjon ved 10 års alder. Foreløbige resultater viser at

8 eksponering for luftforurensning over lang tid kan redusere utpustningshastigheten til luftstrømmen litt, men har for øvrig ingen betydning for andre aspekter ved barnas lungefunksjon. Senere vil vi bruke eksponeringen til å studere sammenhengen mellom luftforurensning og deltagernes astma, andre luftveissykdommer/symptomer og allergi. Miljø og barneastmastudien del 2 (MBA-2): Allergologi-immunologi Prosjektleder: Martinus Løvik Postdoktorstipendiat: Berit B Granum Første bevilgningsår: 2000 Prosjektnummer: /V40 Under miljø og barneastmastudien (MBA) i Oslo i ble rundt 3600 barn fulgt i to år med hensyn til utvikling av astmasymptomer og allergi. I miljø og barneastmastudien del 2 (MBA-2) har rundt 1200 av disse barna fått tilbud om å bli undersøkt på nytt. Dette er 1) barn som viste symptomer på astma eller allergi i løpet av de to første leveårene, samt friske kontroller til disse barna, og 2) barn som fikk målt lungefunksjonen kort tid etter fødselen. Formålet med delprosjektet MBA-2: Allergologi-immunologi er å finne markører som kan bidra til å forutsi hvilke barn som vil utvikle astma og allergi. Materialet vi arbeider med er navlesnorblod og blodprøver tatt av barna i 9-10 års alder. Vi har gjort målinger av IgG antistoffer i navlesnorblodet mot allergener vi vanligvis finner i hjemmene (f.eks. midd, katt, hund). IgG antistoffer i navlesnorblodet kommer fra mors blod, og en slik måling kan si noe om mors immunstatus vil kunne påvirke utviklingen av sykdom hos barnet. Vi fant ingen sammenheng mellom nivået av IgG antistoffer i navlesnorblodet og IgE antistoffer hos barnet ved 10 års alder. Nivået av allergen-spesifikt IgG ved fødselen kan dermed sannsynligvis ikke benyttes som en markør for utviklingen av allergisk sensibilisering. Med blodprøver tatt ved 9-10 års alder vil vi også undersøke om enkelte celletyper fra det naturlige (ikke-ervervede) immunforsvaret kan ha en avgjørende rolle for utvikling av allergisk sykdom hos barnet. Partiklers forsterkereffekt på allergenspesifikk IgE-produksjon celler og mekanismer Prosjektleder: Martinus Løvik Doktorgradsstipendiat: Unni Cecilie Nygaard Første bevilgningsår: 1999 Prosjektnummer: /V40

9 Trafikkforurensning er regnet som en av flere faktorer som kan bidra til at forekomsten av astma og allergi øker. Tidligere studier på Folkehelseinstituttet har vist at partikler i seg selv, og ikke bare på grunn av de kjemiske stoffene de bærer med seg, kan forsterke den allergiske responsen i mus. Vi arbeider nå med å undersøke hvilke responser i immunsystemet som gjør at allergi utvikles oftere og sterkere når cellene utsettes for partikler. Hvilke celler er involvert og hvordan endres cellenes egenskaper og samspill? I dette prosjektet har vi studert lymfeknute-celler fra mus som har fått polystyren-partikler med og uten allergen, fordi disse partiklene er rene og ikke gir fra seg kjemikalier. I tillegg har vi studert effekten av partikler som er innsamlet i ulike europeiske byer (EU-prosjektet RAIAP), der forholdet mellom partikkelforurensning og sykelighet av astma og allergi ser ut til å være forskjellig. Vi har studert hvilken betydning doser og arvelige anlegg (ulike musestammer) har for forsterkereffekten av partikler. Både polystyren-partikler og partikler fra byluft sammen med allergen endret sammensetningen av celler i lymfeknuten, sammenlignet med partikler alene og allergen alene. I tillegg endret partiklene cellesamarbeidet i lymfeknuten, målt som mengden av ulike signalstoffer som sitter på celleoverflaten eller skilles ut fra disse cellene. Små partikler ga en mye sterkere økning i allergisk respons enn de store partiklene, ved samme partikkelvekt. Vi har vist at partiklenes overflateareal eller partikkelantallet beskriver forsterkereffekten av partikler mye bedre enn partikkelvekten (som er dagens metode for å måle luftforurensning). Forebyggende vaksinasjon mot allergier: grunnleggende arbeid i en musemodell Prosjektleder: Martinus Løvik Første bevilgningsår: 2001 Prosjektnummer: /V40 Allergi er et stort og økende problem i den vestlige verden. Effektive forebyggende tiltak mot utvikling av allergi finnes ikke; nyere forskning viser imidlertid at en betydelig del av grunnlaget for allergi trolig legges før fødselen. Vårt mål er å etablere en musemodell for å studere hvordan mors respons mot allergen under svangerskapet påvirker barnets tilbøyelighet til å utvikle en allergisk immunrespons. Våre forsøk har vist at immunisering av gravide med allergener under bestemte forhold reduserer avkommets allergiske antistoff respons. Vi undersøker nå betingelsene for disse observasjonene. Blant annet ser vi på om det er antistoffer, celler eller allergen fra mor som er hovedansvarlig for reduksjonen i barnas allergiske respons. Så langt viser forsøkene at det må skje en immunrespons hos mor for at vi skal kunne se en reduksjon i barnas allergiske respons. Vi styrer også immunresponsen til gravide mus i allergisk eller i ikke-allergisk retning; og ser hvordan dette påvirker barna. Prosjektet kan gi ny kunnskap om muligheten for å forebygge allergi ved å vaksinere mor med allergener på en slik måte at tendensen til allergiutvikling hos barnet hemmes, og kan dermed gi grunnlag for forebyggende tiltak mot astma og allergi.

10 Astma og allergi hos voksne i relasjon til miljøforhold i barneårene Prosjektleder/postdoktorstipendiat: Cecilie Svanes Institusjon: Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen Prosjektnummer: /V/40 Det set ut til at barndomsmiljøet har betydning for astma og allergi resten av livet. Vi undersøker dette i to store internasjonale befolkningsundersøkelser, European Community Respiratory Health Survey og Respiratory Health in Northern Europe, der Bergen deltar som representant for Norge. Vi finner at astma i voksen alder er astma hyppigere hos dem som hadde lav fødselsvekt, svært ung mor, alvorlige luftveisinfeksjoner, foreldre som røkte eller som startet tidlig å røke selv. Man kan tenke seg at alvorlige lungeinfeksjoner, foreldres røking og egen røking før lungene er ferdig utviklet skader lungeutviklingen, og bidrar til permanent lavere lungefunksjon og øket risiko for astma. Tidlig kontakt med andre barn i familie og barnehage ser ut til å gi livslang beskyttelse mot allergi. Kjæledyr kommer i en mellom stilling flere forhold er med å avgjøre om kjæledyr fremkaller eller beskytter mot astma og allergi. Våre funn støtter hygienehypotesen, konseptet om at bakterier for eksempel fra kontakt med andre barn eller hunder under noen forhold kan bidra til en sunn immunologisk trening og gi permanent beskyttelse mot allergiutvikling. Kuriositet: Vi undersøkte om forskjellene i allergiforekomst i Europa kunne forklares av pollen eller solskinn det første leveåret, men fant at språkgruppe var den viktigste faktoren. Effekt på kvinners lungehelse ved reduksjon av innendørs partikkelforurensning. Et intervensjonsprosjekt med ovner i Guatemala Prosjektleder: Tone Smith-Sivertsen Institusjon: Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen Prosjektnummer: /V40 I fattige land over hele verden brukes det åpne ildsteder innendørs til matlaging og oppvarming. Disse fører til ekstremt høye nivåer av skadelige partikler i inneluften. Dette rammer særlig kvinner som tilbringer mange timer i døgnet nær bålet, og observasjonsstudier viser at slik inneforurensning kan føre til bl.a. kronisk obstruktiv lungesykdom. En stor randomisert intervensjonsstudie, den første av sitt slag, undersøker nå helsegevinsten ved å redusere innendørs partikkelforurensing ved hjelp av nye ovner. Feltarbeidet, som pågikk fra november 2002 til desember 2004, foregikk blant Mayabefolkningen i høylandet i Guatemala, der bruk av åpne ildsteder er utbredt. Prosjektet er et samarbeid mellom University of California Berkeley, Universidad del Valle Guatemala, University of Liverpool og Universitetet i Bergen. 534 husstander deltok, alle med et spedbarn i familien. Husstandene ble fulgt opp for å se etter helseforskjeller i intervensjonsgruppen (ny ovn) og referansegruppen (åpent ildsted). Hovedstudien fokuserer på lungebetennelser hos spedbarna. I den delen av studien som er finansiert av NFR, studerer vi lungehelsen til spedbarnas mødre. 504 kvinner gjennomgikk lungefunksjonstesting, PEF-målinger og spørreskjema-intervju. Resultatene vil tolkes sammen med målinger av forurensningsnivå i hjemmet. Resultater fra selve intervensjonen er foreløpig ikke klare. Undersøkelsen som ble foretatt før ovner ble installert tyder på at studiekvinnene hadde høy forekomst av lungeplager, hodepine og

11 øyeplager. Studien vil gi oss viktig kunnskap om hvordan høye konsentrasjoner av partikkelforurensning påvirker unge ikke-røykende kvinners lungehelse. Den vil dokumentere det forebyggende potensialet i å innstallere ovner som reduserer inneforurensningen. Resultatene vil kunne få store konsekvenser for prioritering av forebyggende helsetiltak i fattige land verden over. Hvordan fører ultrafiolett stråling fra sola til forsinkede genforandringer i hudceller? Prosjektleder/postdoktorstipendiat: Jostein Dahle Institusjon: Universitetet i Oslo/Institutt for kreftforskning, Det Norske Radiumhospital Første bevilgningsår: 2002 Prosjektnummer: /V40 Hudkreft er den hyppigst forekommende kreftgruppen i Norge. Hyppigheten av hudkreft, og spesielt føflekk-kreft som er dødelig, har økt sterkt de siste 50 årene. Ultrafiolett stråling fra sola forårsaker de fleste tilfellene av hudkreft. Bedre forståelse av hvordan ultrafiolett stråling forårsaker hudkreft kan dermed gi oss mulighet for å utvikle bedre beskyttelse mot hudkreft. Spesielt er det viktig å finne ut hvordan ultrafiolett stråling lager et stort antall genforandringer i hudceller som er nødvendig for å danne hudkreft. Tidligere antok man at ultrafiolett stråling hovedsakelig førte til genforandringer i hudceller kort tid etter bestråling. Våre forskningsresultater tyder imidlertid på at ultrafiolett stråling kan føre til genforandringer i celler lang tid etter bestråling. Slike genforandringer kan gi opphav til kreft. Ultrafiolett A og B stråling gir like mye av disse genforandringene. Dette er oppsiktsvekkende da ultrafiolett A kort tid etter bestråling gir omtrent 10 ganger lavere forekomst av genforandringer enn ultrafiolett B. Vi har nå funnet ut at vi kan hindre at ultrafiolett stråling gir forsinkede genforandringer ved å tilsette antioksidanter etter bestråling. Dette betyr at de forsinkede genforandringene kan skyldes en vedvarende økning i innholdet av reaktive oksygenforbindelser i cellene, og det har vi også funnet. En analyse av hvilken type genforandringer cellene hadde viste at genforandringene var sammenlignbare med genforandringer som reaktive oksygenforbindelser påfører cellene. Elektromagnetiske felt og biologiske virkninger Prosjektleder: Anders Johnsson/Gunnhild Oftedal Doktorgradsstipendiat: Aksel Straume Institusjon: Fysisk institutt, NTNU Første bevilgningsår: 2002 Prosjektnummer: /V40 Mange bekymrer seg for uheldige virkninger av elektromagnetiske felt fra bl.a. mobiltelefoner og fra strømnettet. I en tidligere norsk-svensk undersøkelse fant vi at antallet som rapporterte om ulike symptomer økte med bruken av mobiltelefoner. Som en del av dette prosjektet undersøker vi noen faktorer som evt. har betydning for symptomene: - Vi har undersøkt årsaken til at huden på og rundt øret blir varmere når vi snakker i mobiltelefon. Telefon i seg selv virker som en varmeisolator når den holdes inn til øret og dessuten blir huden varm fordi selve telefonen blir noe oppvarmet av strømmene og effekten som trekkes fra batteriet. Det var ikke mulig å måle noe bidrag fra de radiofrekvente feltene fra telefonen.

12 - I et kontrollert forsøk undersøker vi om de radiofrekvente signalene fra telefonen har betydning for hodepine eller annet ubehag i hodeområdet. Noen setter dette i forbindelse med mobiltelefonbruk. - Vi måler de lavfrekvente magnetfeltene fra ulike modeller av GSM-telefoner. I en annen del av prosjektet har vi målt lavfrekvente magnetfelt utendørs i sentrum av Trondheim. Stort sett er eksponeringen meget lav, men på begrensede områder (ofte nær trafostasjoner) er den relativt høy, men allikevel under anbefalte grenseverdiene. Om vinteren er verdiene vesentlig høyere enn om sommeren, og da spesielt på fortau med elektriske varmekabler som smelter snøen. Markører for helse-effekter og eksponering som følge av fuktproblemer i yrkesbygg. En intervensjonsstudie Prosjektleder: Bente E. Moen Doktorgradsstipendiat: Jan Vilhelm Bakke Institusjon: Universitetet i Bergen, Medisinske fakultet, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Seksjon for arbeidsmedisin. Prosjektnummer: /V40 Dette prosjektet utføres for å øke kunnskapen om sammenhengen mellom fukt i inneklima og helse. Mye forskning som er utført om temaet til nå er utilstrekkelig, og fører til at man utfører tiltak i fuktskadede bygg som man egentlig ikke vet om har noen betydning for helsen i det hele tatt. Resultatene fra dette prosjektet vil ha stor samfunnsmessig nytteverdi, uansett hva vi finner. Prosjektet utføres i samarbeid med Universitetet i Bergen, i to bygg der det har vært fuktskader, og i to kontrollbygg. I 2004 og 2005 ble det utført systematiske, tekniske inneklimamålinger i alle byggene, samt biologiske målinger. De ansatte ble undersøkt ved at de fylte ut et spørreskjema bygget på standardiserte instrumenter, tok en blodprøve (IgE og phadiatop), målte tårefilm, akustisk rhinometri og de ble tatt prøver av neseskyllevæske. Så langt har vi funnet at de ansatte i de fuktskadede byggene hadde mer subjektive helseplager enn i kontrollbyggene i Det er utført en intervensjon; endring i temperaturreguleringen. Vi er spent på resultatene av 2005-undersøkelsen som vi nå analyserer. Virkninger av radioaktivt nedfall på kognitiv utvikling hos fostre i 2. trimester- av svangerskapet. Prosjektleder: Bjørn Rishovd Rund Doktorgradsstipendiat: Kristin Sverdvik Heiervang Institusjon: Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Prosjektnummer: /V40 Formålet med prosjektet er å undersøke om selv moderate doser med radioaktiv stråling kan ha en skadelig effekt på den kognitive/mentale utvikling hvis bestrålingen skjer i den mest sårbare perioden av fosterstadiet. En gruppe 18 åringer som var på fosterstadiet, og hvor mødrene oppholdt seg i et område med relativt stor grad av radioaktivt nedfall under og etter Tsjernobyl-ulykken i april 1986, vil bli undersøkt. I disse områdene vil 100 ungdommer bli

13 undersøkt. Disse vil bli sammenlignet med en tilsvarende gruppe ungdommer som er født og oppvokst i områder uten radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl. Det vil bli anvendt nevropsykologiske tester, hvor særlig hukommelse, men også oppmerksomhet og evne til problemløsing og abstrakt tenkning, kartlegges. I tillegg vil sosiale og atferdsmessige forhold bli vurdert. Ungdommene som på fosterstadiet oppholdt seg i områder med mer radioaktivt nedfall, vil på de nevnte variabler bli sammenlignet med en gruppe som ikke ble utsatt for det samme radioaktive nedfallet. Hvis resultatet blir at vi finner kognitive forstyrrelser i den aktuelle gruppen, vil vi få nyttig kunnskap om hvordan ioniserende stråling virker på den menneskelige hjerne. Det bør i så fall settes inn kompensatoriske hjelpetiltak for dem som er rammet. I tilfelle vi ikke kan dokumentere kognitive dysfunksjoner, vil prosjektet kunne bidra til å avkrefte at radioaktiv bestråling i denne størrelsesorden har noen vesentlig innvirkning på hjernens utvikling. Dette er kunnskap som vil være av stor betydning for hele den delen av verden hvor det finnes kjernekraftverk, og hvor tilsvarende ulykker som Tsjernobyl kan skje. Dampness in Buildings and Health (DBH). Sammenhenger mellom forekomst av muggsopp og VOC i fuktskadede boliger og helsereaksjoner hos barn. Prosjektleder: Alena Bartonova Institusjon: Norsk institutt for luftforskning Prosjektnummer:157876/V40 Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom NILU og Mycoteam som undersøker sammenhenger mellom forekomst av muggsopp og flyktige organiske forbindelser (VOC) i fuktskadede boliger. Prosjektet inngår i et nordisk prosjekt om miljø og helsereaksjoner hos barn hvor 400 boliger i Sverige er undersøkt. Luftprøver for kjemisk analyse ble tatt på barnerommet. Av alle organiske forbindelser i hver prøve ble de 50 med høyest konsentrasjon identifisert, i alt 379 forskjellige organiske komponenter. Fuktskaderelaterte VOC ble funnet i 55% av boligene og VOC som forbindes med fukt uten biologisk aktivitet i 91% av boligene. De mykologiske prøvene ble tatt på to dyrkningsmedier i stue, kjøkken, barnets soverom og ute som referanseprøve. Prøvene ble analysert mht. antall levedyktige muggsoppsporer i luft for å avdekke forekomst av fuktskader med vekst av muggsopp i huset. Antallet kolonier og type muggsopp ble registrert. På en enkel empirisk indikatorskala fra 0 (ingen tegn til unormal forekomst av muggsopp) til 3 (klare indikasjoner på spredning av muggsopp) havnet 21 av de undersøkte boligene i kategori 3. En korrelasjonsanalyse viser at kjemiske indikatorer på fukt med biologisk aktivitet viser sammenheng med mykologiske prøver mens slikt samsvar ikke er funnet for de øvrige kjemiske forbindelsene. Dette funnet vil bidra til videreutvikling av en kjemisk metode for fuktskadedeteksjon.

14 Inneklimaets betydning for utvikling av astma og allergi hos barn - En delstudie av Miljø- og barneastmastudien 2 (MBA-2) Prosjektleder: Geir Hetland Stipendiat: Randi Jacobsen Første bevilgningsår: 2004 Prosjektnummer: /V40 Økningen av astma og allergi i den vestlige verden er trolig hovedsakelig forårsaket av miljøendringer. Viktige miljøfaktorer er infeksjoner og kjælepelsdyrhold tidlig i livet, samt innendørs fukt, som er en kjent risikofaktor for astma. Inneklimaet, hvor vi befinner oss 90% av tiden, inneholder forskjellige kjemiske, biologiske og mikrobielle substanser som kan påvirke kroppens immunsystem. Muggsopp inneholder for eksempel visse sukkerstoffer som kan fremme allergiutvikling. Metoder som skal brukes er i) kliniske undersøkelser (lungefunksjonsmåling, blod prøver m.m.) av ca 1100 barn i alderen år som inngår i MBA-2, ii) Analyse av allergener fra støvmidd, hund og katt i støvprøver fra innemiljø, samt endotoksin fra bakterier, iii) måling av IgG antistoffer i serum mot muggsoppsporer, som angir grad av barnas muggsoppeksponering, samt iv) Forsøke å samle inn og karakterisere muggsoppsporer i hjem med kjent fuktproblematikk. Målet er å besvare følgende spørsmål: Øker eksponering for allergener og/eller mikrobielle produkter i barndom risikoen for å utvikle astma og /eller allergi?. Helsemessige og bruksmessige virkninger av utlekkingsprodukter fra PEX-rør brukt i innendørs drikkevannsinstallasjoner Prosjektleder: Vidar Lund Første bevilgningsår: 2005 Prosjektnummer: /V40

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden

Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng

Detaljer

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Støv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Støv og helse Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ulike typer svevestøv fra veitrafikk Forbrenningspartikler (fra eksos) Diesel/biodiesel Bensin Gass Slitasjepartikler

Detaljer

Svevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.

Svevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03. Svevestøv Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.2011, 15:11 Svevestøv er en kompleks blanding av mikroskopiske partikler i luften vi puster inn. Slike partikler kan dannes ved forbrenningsreaksjoner og

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Miljø og helse (2001-2005) Avslutningsbrosjyre

Miljø og helse (2001-2005) Avslutningsbrosjyre Miljøet påvirker helsen men hvordan? Miljø og helse (2001-2005) Avslutningsbrosjyre Norges forskningsråd Idé, tekst og design: Fete typer Trykk: Gamlebyen Grafiske as ISBN 82-12-02300-1 (trykksak) ISBN

Detaljer

Karbonfibre og rør kan forsterke allergiske responser i mus

Karbonfibre og rør kan forsterke allergiske responser i mus Karbonfibre og rør kan forsterke allergiske responser i mus Unni Cecilie Nygaard, Jitka Stilund Hansen, Mari Samuelsen, Torunn Alberg, Martinus Løvik Avdeling for miljøimmunologi Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest

Detaljer

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - Hva ønsker jeg å belyse Hva eksos består av, og hvilke helserisiko ulike komponenter i eksosen kan representere Ta mer mest utgangspunkt i eksos

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?

Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Helsebegrunnelser Bedre byluft forum 29. april 2014 Seniorrådgiver/lege Anders Smith Particulate matter (PM) (partikkelforurensning) PM10 0,1 µm langtransport

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Helseeffekter av luftforurensninger. Helseeffekter av luftforurensning. Byluft

Luftforurensning ute og inne. Helseeffekter av luftforurensninger. Helseeffekter av luftforurensning. Byluft Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hvorfor er utendørs

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

Økt komfort gir økt effektivitet

Økt komfort gir økt effektivitet Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt

Detaljer

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Lokal luftforurensning - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Generalsekretær Geir Endregard - Folkemøte 13. oktober 2010 Innhold Luftkvalitet og helse Grenseverdier og nasjonale mål

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

Nye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015

Nye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015 Nye varslingsklasser for luftkvalitet Bedre byluftsforum 26. november 2015 - Introduksjon: Nina Landvik, Miljødirektoratet - Fastsettelse av varslingsklassene: Marit Låg, Folkehelseinstituttet - Bedre

Detaljer

Hvorfor vasker vi? Oslo, 2010. Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos

Hvorfor vasker vi? Oslo, 2010. Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos Hvorfor vasker vi? Oslo, 2010 Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos 1 Spørreskjema-undersøkelsen (Skyberg et al. 2003) Tverrsnittsundersøkelse 11 kontorbedrifter Ikke problembedrifter Tekniske

Detaljer

Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos. Oslo 06.04.11

Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos. Oslo 06.04.11 Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos Oslo 06.04.11 Type gulv Harde eller halvharde gulv Tekstiltepper Plasttepper? Forskjellige typer partikler i kontormiljø (STAMIs

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Problemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall

Problemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall Håndtering av husholdningsavfall Hvor helsefarlig er det? Kari Kulvik Heldal Statens arbeidsmiljøinstitutt Avfallskonferansen 7, Bodø Helseplager ved avfallshåndtering Irritasjoner i luftveiene Toksisk

Detaljer

Program for Miljø og helse (2001-2005) SLUTTRAPPORT

Program for Miljø og helse (2001-2005) SLUTTRAPPORT Program for Miljø og helse (2001-2005) SLUTTRAPPORT Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Mål for programperioden... 3 3. Budsjett... 4 4. Prosjektportefølje... 4 5. Øvrige aktiviteter i programperioden...

Detaljer

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd. Innhold 1) Historisk tilbakeblikk 2) Vår tids forståelse av kreft 3) Kreftutvikling 4) Årsaksforhold 5) Kreft i Norge kreft i verden 6) Strategier

Detaljer

Reviderte anbefalte normer for inneklima

Reviderte anbefalte normer for inneklima Reviderte anbefalte normer for inneklima Nasjonalt folkehelseinstitutt 2013 Rune Becher Normbegrepet Folkehelseloven med forskrifter inneholder funksjons- eller resultatkrav, som åpner for skjønnsutøvelse,

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI

KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro

Detaljer

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS

Måling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer - Hvordan ta fakta ut av løse luften? Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige

Detaljer

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Marianne A. Riise Bergsaker, overlege Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Pressemelding Nr.: 5

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Reviderte faglige normer for inneklima

Reviderte faglige normer for inneklima Reviderte faglige normer for inneklima Johan Øvrevik Seniorforsker Avdeling for luftforurensning og støy Divisjon for miljømedisin Folkehelseinstituttet 1 Litt historikk 1990: Retningslinjer for inneluft

Detaljer

Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss?

Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss? Aerosoler -skal vi fortsatt bry oss? Magne Bråtveit Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen AEROSOLER Luftbårne partikler av fast stoff og/eller væske, dvs. støv, røyk og tåke. Faste partikler:

Detaljer

rapport 2013:9 Luftkvalitetskriterier Virkninger av luftforurensning på helse

rapport 2013:9 Luftkvalitetskriterier Virkninger av luftforurensning på helse rapport 2013:9 Luftkvalitetskriterier Virkninger av luftforurensning på helse rapport 2013:9 Luftkvalitetskriterier Virkninger av luftforurensning på helse Rapport 2013:9 Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke

Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Såkalte kombinasjonseffekter som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr er i praksis et lite

Detaljer

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner

å unngå allergenet (allergen = det stoffet som framkaller allergien) allergivaksinasjon symptomdempende medisiner Immunterapi kan hjelpe - Er det mulig å behandle dyreallergi? - Det mest vanlige har vært å behandle selve symptomene. Til dette bruker man gjerne antihistaminer, enten i form av tabletter, inhalasjonsspray,

Detaljer

Hva er det å være eksponert?

Hva er det å være eksponert? Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende

Detaljer

Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper

Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper Dr.ing. avhandling Brynhild Snilsberg (28:133) Trafikkmengden er høy i store byer i Norge. Bruk av piggdekk

Detaljer

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Høring - Skjerpede grenseverdier for svevestøv i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet Saksnr.: 2011/6923 Dokumentnr.: 141 Løpenr.: 169735/2015 Klassering: K23 Saksbehandler: Reidun Ottosen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kultur- og miljøutvalget Formannskapet Høring - Skjerpede

Detaljer

Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt

Morsmelk - en naturlig livseliksir som skaper debatt Morsmelk - en naturlig "livseliksir" som skaper debatt Helle Margrete Meltzer Forskningssjef, Folkehelseinstituttet Oslo 17. juni 2014 Vår fantastiske kropp Befruktet eggcelle Nyfødt individ består av

Detaljer

Luftkvalitetskriterier: Luftforurensninger og helse:

Luftkvalitetskriterier: Luftforurensninger og helse: Luftkvalitetskriterier: Luftforurensninger og helse: Per E. Schwarze Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bell et al, EHP 2001 Schwartz, PM2.5, EHP 2002 Nye resultater på luftforurensninger og helse Flere studier

Detaljer

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger: Nærmere avklaring av muligheten til å iverksette midlertidige trafikkbegrensede tiltak i perioder med lokal luftkvalitet som overstiger grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 God luftkvalitet forutsetter

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Fredrikstad kommune LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Årsrapport 2012 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10. januar 2013 SIDE

Detaljer

Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter

Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter II. Immuntoksikologi Martinus Løvik Professor emeritus Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin NTNU Tirsdag

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt EMF. Jan Alexander Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt

Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt EMF. Jan Alexander Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt EMF Jan Alexander Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er svake høyfrekvente EMF? Omtales ofte som radiofrekvente felt (RF felt) Tådlø Trådløs

Detaljer

Informasjon om forskningsprosjektet Nevrokognitiv utvikling

Informasjon om forskningsprosjektet Nevrokognitiv utvikling Informasjon om forskningsprosjektet Nevrokognitiv utvikling Bakgrunn og hensikt Kognisjon dreier seg om hvordan vi bearbeider informasjon og tenker. Sentrale kognitive funksjoner som vi ønsker å studere

Detaljer

MENVEO vaksine mot meningokokkinfeksjon gruppe A, C, W135 og Y (konjugert)

MENVEO vaksine mot meningokokkinfeksjon gruppe A, C, W135 og Y (konjugert) MENVEO vaksine mot meningokokkinfeksjon gruppe A, C, W135 og Y (konjugert) Christian Syvertsen, Seksjon for biologiske legemidler og vaksiner September 2010. Menveo godkjent i sentral prosedyre (EU) European

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Biologiske arbeidsmiljøfaktorer

Biologiske arbeidsmiljøfaktorer Innhold Biologiske arbeidsmiljøfaktorer Temadag St. Olav, 2011 Bioaerosoler hva er de og hvor finnes de? Målestrategi og målemetoder Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hva med nedbrytningsgasser?

Detaljer

Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna

Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna 1 Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna Eugen Gravningen Sørmo, Forsker, Dr scient Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Institutt for biologi, Realfagsbygget,

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Radon Gassen som dreper!

Radon Gassen som dreper! Radon Gassen som dreper! Enda farligere enn tidligere antatt Mål radon - den forårsaker lungekreft Radon finnes i hjemmet, barnehager, skoler og på arbeidsplasser Alfastråler Hva er radon? Radon skyldes

Detaljer

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord 1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS

Detaljer

Drikkevannet, vårt viktigste næringsmiddel

Drikkevannet, vårt viktigste næringsmiddel Drikkevannet, vårt viktigste næringsmiddel Geir Aamodt, professor i epidemiologi, seksjon for folkehelse, NMBU Haugesund, 10. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Kort sammendrag

Detaljer

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Videokonferanse NAAF en samarbeidspartener innen inneklima, HMS og miljørettet helsevern Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima,

Detaljer

Skapt av naturen, formet av forskning

Skapt av naturen, formet av forskning Skapt av naturen, formet av forskning Olivita er en unik blanding av omega-3 og antioksidanter Olivita skapt av naturen, formet av forskning Olivita kombinerer raffinert selolje med en spesiell, kaldpresset

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning

Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Ny kreftvaksine: Viktigheten av å kommersialisere medisinsk forskning Gustav Gaudernack Immunologisk avdeling Institutt for Kreftforskning Oslo Universitetsykehus-Radiumhospitalet Helse- og omsorgskonferansen

Detaljer

Tilstrekkelig eksponering.

Tilstrekkelig eksponering. Tilstrekkelig eksponering. Kurs i yrkesskader og yrkessykdommer Trondheim 5. 6.november 2009 Overlege Oddfrid Aas Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Folketrygdlovens krav 13-4. Yrkessykdommer

Detaljer

Inneklima og helse en utfordring

Inneklima og helse en utfordring Inneklima og helse en utfordring 1. Alminnelige plager 2. Fukt 3. Inneklimasyke Bente E. Moen Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen bente.moen@isf.uib.no 1. Alminnelige plager Trett Tung i hodet

Detaljer

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, 26. april 2012 Innhold Helsekonsekvenser Status i norske

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Ellen R.O. Strand Fagsjef / leder www.naaf.no/inneklima Inneklimakontoret Nasjonal rådgivning Telefon og epost fra hele landet: Private Arkitekter Bedriftshelsetjenester

Detaljer

Støy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy?

Støy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy? Støy og helse Hva vet vi om negative virkninger av støy? Transport - Miljø - Forskning 2. april 2008 Gunn Marit Aasvang Avdeling for luftforurensning og støy Divisjon for miljømedisin Å bo nær trafikk

Detaljer

Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016

Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016 Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016 Hvorfor er inneklima viktig for pasienter med KOLS? Du puster

Detaljer

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris) Allergivaksinasjon Allergivaksinasjon 3 Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med allergivaksinasjon, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer

Detaljer

Kommunenes Hus - Oslo. Inneklima. Partikkeltellinger 2012

Kommunenes Hus - Oslo. Inneklima. Partikkeltellinger 2012 Kommunenes Hus - Oslo Inneklima Partikkeltellinger 2012 Morten Kjelsaas Oslo desember 2012 1: Bakgrunn: Det har vært en del klager på innemiljøet av generell art. Kommunenes Hus ville derfor få undersøkt

Detaljer

Anbefalte faglige normer for inneklima

Anbefalte faglige normer for inneklima Anbefalte faglige normer for inneklima Johan Øvrevik Seniorforsker, PhD Avdeling for luftforurensning og støy Område for smittevern, miljø og helse Folkehelseinstituttet Tlf: 21 07 64 08 E-post: johan.ovrevik@fhi.no

Detaljer

DEFA helse og utslipp

DEFA helse og utslipp DEFA helse og utslipp http://www.vg.no/nyheter/innenriks/bil-og-miljoe/ny-rapport-doedelig-daarlig-oslo-luft/a/23357361/ VG følger Etter sammenligninger av om lag 50.000 dødsfall i Oslo gjennom 10 år,

Detaljer

Nasjonalt fuktseminar 7. april 2011. SINTEF Byggforsk 1

Nasjonalt fuktseminar 7. april 2011. SINTEF Byggforsk 1 Fukt muggsopp helse Nasjonalt fuktseminar 7. april 2011 Jonas Holme 1 Bakgrunn Mange studier rapporterer om en sammenheng mellom fuktproblemer i bygninger og en økt risiko for negative helseeffekter Begrenset

Detaljer

Eksponering-responsfunksjon for konsekvensutredning

Eksponering-responsfunksjon for konsekvensutredning Eksponering-responsfunksjon for konsekvensutredning Beregning av antall tilfeller av ulike helseskader som skyldes luftforurensning Nasjonalt folkehelseinstitutt Januar 2005 Innhold 1 Beregningsfunksjon...

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse Gunnar Bratheim Oppdragsleder Multiconsult Støyskjerming av bebyggelse hva er kravene? Miljøverndepartementets retningslinje

Detaljer

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield.

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Det er gjennomført en rekke undersøkelser med deltakere i alderen 18 til 70 år, som beviste effektiviteten av dette produktet.

Detaljer

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen

Detaljer

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer