HØRINGSNOTAT LOVFESTING AV LØNN UNDER AMMEFRI. 1. Innledning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØRINGSNOTAT LOVFESTING AV LØNN UNDER AMMEFRI. 1. Innledning"

Transkript

1 HØRINGSNOTAT LOVFESTING AV LØNN UNDER AMMEFRI 1. Innledning Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet foreslår å lovfeste en begrenset rett til lønn under ammefri i barnets første leveår. Forslaget er en oppfølging av Meld. St. 6 ( ) Likestilling for likelønn (likelønnsmeldingen). Hensikten med lønnet ammefri er å legge til rette for at yrkesaktive mødre som gjenopptar arbeidet i barnets første leveår skal kunne fortsette å amme uten at dette medfører vesentlig inntektstap. Lønn under ammefri vil også legge til rette for økt yrkesdeltakelse blant kvinner som ammer. Økt yrkesdeltakelse for mødre i barnets første leveår åpner for at fedre kan ta en større del av foreldrepermisjonen og bidrar dermed til mer likestilte foreldreskap. 2. Bakgrunn Regjeringen sendte i juli 2009 høringsnotatet Rett til lønn under omsorgspermisjon ved fødsel og adopsjon og under ammefri. Alternative ordninger på offentlig høring. I høringsnotatet ble tre alternative løsninger for lønnet ammefri drøftet: lovfestet plikt for arbeidsgiver til å dekke lønn, en folketrygdytelse som dekker inntektstap eller avtalebasert lønn gjennom tariffavtale eller individuell avtale. Notatet ble sendt på høring til i alt 116 instanser. Av disse har 34 hatt merknader til høringsnotatet. Ikke alle som har hatt merknader til høringsnotatet har tatt klar stilling til hvilken løsning som bør velges for lønn under ammefri. Med unntak av arbeidsgiverforeningene er det bred enighet blant de som uttaler seg om at det bør sikres bedre rettigheter til lønn under ammefri enn de som kan sikres gjennom tariffavtaler. Et klart flertall av høringsinstansene anbefaler primært en folketrygdytelse som skal dekke inntektstap under ammefri. Av høringsinstansene som tilhører arbeidsgiversiden tok NHO, Finansnæringens arbeidsgiverforening, HSH (nå Virke) og arbeidsgiverforeningen SPEKTER til orde for en folketrygdløsning, av disse tok de tre førstnevnte uttrykkelig avstand fra en plikt for arbeidsgiver til å dekke lønn. KS mente at man burde søke å sikre rett til lønn under ammefri gjennom avtaler. Av høringsinstansene som representerer arbeidstakersiden tok UNIO, Norsk journalistlag og Sykepleierforbundet til orde for en plikt for arbeidsgiver til å dekke lønn. Akademikerne, LO, Norsk psykologforening, Tekna og NITO uttalte seg til fordel for en folketrygdløsning. Ingen av instansene på arbeidstakersiden har imidlertid tatt avstand fra en modell der arbeidsgiver dekker lønn. 1

2 Arbeids- og velferdsetaten understreket i sin høringsuttalelse at betalt ammefri gjennom folketrygden vil gi betydelige administrative kostnader, og anbefalte på dette grunnlaget en plikt for arbeidsgiver til å dekke lønn under ammefri. Arbeidstilsynet uttalte at lønn under ammefri bør sikres enten gjennom plikt for arbeidsgiver til å betale lønn eller gjennom en folketrygdytelse, og mener at fra et arbeidsmiljøsynspunkt er det ikke vesentlig forskjell mellom de to. Øvrige instanser som har uttalt seg om hvilken løsning som bør velges for lønn under ammefri har støttet en ytelse fra folketrygden. Dette inkluderer blant annet Barneombudet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Ammehjelpen, Norsk kvinnesaksforening og Norsk familie- og kvinneforbund. I arbeidet med likelønnsmeldingen vurderte regjeringen de tre alternativene i lys av høringsuttalelsene og konkluderte med at lønn under ammefri bør sikres gjennom lovfesting av en plikt for arbeidsgiver til å dekke lønn. Konklusjonen er i meldingen begrunnet med at avtalebasert lønn ikke vil sikre alle kvinner i privat sektor rett til lønnet ammefri og at en folketrygdytelse vil medføre betydelige administrative utgifter for Arbeids- og velferdsetaten og for arbeidsgiverne. En lovfestet plikt for arbeidsgiver til å dekke lønn anses som den beste løsningen for å sikre alle kvinner rett til lønn under ammefri. På denne bakgrunn varslet regjeringen i likelønnsmeldingen at den vurderer å lovfeste en plikt for arbeidsgiver til å dekke lønn under ammefri. Stortingsflertallet sluttet seg til dette under behandlingen av meldingen i april Som oppfølging av meldingen vil departementet fremme forslag om en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven. I dette notatet drøftes hvordan bestemmelsen best kan utformes. 3. Gjeldende rett Rett til ammefri følger av arbeidsmiljøloven 12-8, som lyder: 12-8 Ammefri Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag. Rett til ammefri er basert på kvinnens behov for fri fra arbeidet for å amme sitt barn. Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven 12-8 er en videreføring av 31 nr. 4 i arbeidervernloven av 1956 og 33 i arbeidsmiljøloven av Etter 1956-loven kunne kvinne som ammer sitt barn kreve den fritid som hun av den grunn trenger, og minst ½ time to ganger daglig. I 1977-loven ble det føyd til følgende alternativ: den fritid hun av 2

3 den grunn trenger og minst ½ time 2 ganger daglig, eller hun kan kreve arbeidstiden redusert med inntil 1 time pr. dag. I forarbeidene til 33 i 77-loven framgår følgende 1 : Regelen innebærer at hun kan kreve fri til sammen 1 time pr. dag, enten ved arbeidstidens begynnelse eller slutt, eller ½ time i begge ender. Hun må også kunne kreve 1 times pause, f. eks. i tilknytning til spisepausen, dersom dette er mer praktisk. Kvinnen kan altså selv velge hvilket av de alternativer loven oppstiller, hun vil benytte seg av. Under stortingsbehandlingen viste Kommunal- og miljøvernkomiteen til forslaget om at den som ammer selv avgjør når det er best for henne å nytte den reduserte arbeidstiden, og sa seg enig i dette. 2 For å klargjøre at kvinnen kan velge om hun vil kreve fri for å amme i løpet av arbeidsdagen eller om hun vil kreve at arbeidsdagen reduseres med inntil en time, ble ordlyden endret nok en gang i 2005-loven, i tråd med et forslag fra Arbeidslivslovutvalget. Henvisningene til minst en halv time to ganger daglig eller redusert arbeidstid er nå veiledende eksempler på hva en kvinne normalt bør kunne kreve. Uansett gjelder hovedregelen, som bygger på kvinnens behov og som ikke setter noen øvre grense verken for tid eller antall ganger hun må ha fri for å amme i løpet av arbeidsdagen. 3 Det fremgår imidlertid både av forarbeidene til arbeidsmiljøloven 4 og Arbeidslivslovutvalgets innstilling at bestemmelsen om ammefri erstatter den tidligere arbeidsmiljøloven 33, og skal fortolkes på samme måte. I motsetning til for eksempel reglene i arbeidsmiljøloven 12-6 om delvis permisjon, er det i lovteksten om ammefri ikke tatt forbehold om at ammefri kan gjennomføres uten vesentlige ulemper for virksomheten. Tvister om ammefri er i dag lagt til en partssammensatt tvisteløsningsnemnd, jf. arbeidsmiljøloven og 17-2, men det har så langt ikke vært oppe saker for nemnda om rett til ammefri. Bestemmelsen regulerer ikke rett til lønn under ammefri, dette er overlatt til partene og er til dels løst i tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler. Det er antatt at kvinnen ikke plikter å ta igjen ammefri med senere arbeid. Utbredelse av avtalefestet lønn under ammefri 1 Ot. prp. nr. 3 (195-76) Om lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. side Innst O. nr. 10 ( ) side 26 3 NOU 2004: 5 Arbeidslivslovutvalget side Ot. prp. nr. 49 ( ) Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. (arbeidsmiljøloven) side 324 3

4 FAFO har kartlagt omfanget av bestemmelser om lønnet ammefri i tariffavtaler i en upublisert oversikt fra Resultatet av kartleggingen var at tariffbundne arbeidstakere ikke var omfattet av ordninger med betalt ammefri, mens arbeidstakere var omfattet av tariffbestemmelser om ammefri en eller to timer per dag. Departementets høringsnotat Rett til lønn under omsorgspermisjon ved fødsel og adopsjon og under ammefri. Alternative ordninger av juli 2009, jf. pkt. 2 foran, har en mer komplett oversikt over avtaledekningen på side Dekningen etter den enkelte avtale varierer. I privat sektor er en time lønnet ammefri det vanligste i avtalene, i offentlig sektor gis det som hovedregel inntil to timer lønnet ammefri. En del avtaler har begrensninger i forhold til deltidsarbeid, ofte sett i forhold til krav til minste daglige arbeidstid, for eksempel gir hovedavtalen i staten to timer betalt ammefri kun ved full arbeidsdag og en time ved 2/3 arbeidsdag. 4. Departementets forslag Departementet foreslår at yrkesaktive mødre som ammer barnet og har behov for fri fra arbeidet for å amme, skal ha rett til lønn fra arbeidsgiver under ammefri inntil en time per dag i barnets første leveår. Departementet understreker at retten til lønnet ammefri ikke skal være en generell rett til nedkortet arbeidstid med lønn for kvinner med små barn. Retten skal kun være knyttet til behovet for fri fra arbeidet for å amme; andre behov for fri som følger av å ha små barn skal ikke dekkes av denne ordningen. Det foreslås ingen endringer i kvinners rett til fri fra arbeidet for å amme, slik denne er regulert i arbeidsmiljøloven Den nye bestemmelsen om rett til lønn skal supplere eksisterende lovbestemmelse om rett til fri. Arbeidsmiljøloven begrenser ikke retten til fri fra arbeidet for å amme, verken med hensyn til daglig fri eller varighet i forhold til barnets alder. Den foreslåtte bestemmelsen om lønn begrenser retten til inntil en time per dag i barnets første leveår. Retten til lønn er således ment å være snevrere enn retten til fri. Begrensningen på ett år er ikke ment å være et signal om at ammingen skal opphøre. Det er imidlertid grunn til å anta at det er enklere å tilpasse eventuell amming til arbeidet når barnet blir eldre; behovet for ammefri etter at barnet er ett år anses derfor mindre. Behovet for ammefri kan være større enn en time per dag. Kvinnen kan kreve den fri hun trenger, men arbeidsgiver kan ikke pålegges å betale lønn for mer enn en time ammefri per dag. Ordningen retter seg mot det daglige behovet for fri fra arbeidet for å amme. Selv om behovet av ulike grunner skulle være varierende fra dag til dag kan ikke ubenyttet ammefri fra en dag overføres til en annen dag. 4

5 4.1 Særlig om deltidsarbeidende I dagens tariffavtaler som gir rett til lønn under ammefri er det ulike løsninger for deltidsarbeidende. Noen avtaler gir ikke særlige bestemmelser om deltid, noen begrenser retten til ammefri proporsjonalt med arbeidstiden, mens andre setter minstekrav til daglig arbeidstid. Alle løsningene har det til felles at behovet for fri til å amme er en forutsetning for ammefri, uavhengig av den ytre grensen som er valgt. En lovfestet rett til lønnet ammefri må i utgangspunktet omfatte både heltids- og deltidsarbeidende kvinner som har behov for fri fra arbeidet for å amme, jf. EUs deltidsdirektiv (97/81/EF), rammeavtalen om deltidsarbeid og vernet mot diskriminering av deltidsansatte i arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljøloven 13-1(3) åpner for forskjellsbehandling av heltids- og deltidsarbeidende, men stiller krav til at forskjellsbehandlingen skal være saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig. Retten til ammefri retter seg mot et daglig behov for fri fra arbeidet. En gitt stillingsprosent på ukes- eller månedsbasis sier ikke nødvendigvis noe om det daglige behovet for ammefri. En kvinne som arbeider i en 60 prosent stilling kan for eksempel arbeide redusert tid hver dag eller arbeide tre fulle dager hver uke. Behovet for ammefri vil variere med hvordan arbeidstiden tas ut. Stillingsprosent er derfor ikke en god indikator på behovet for ammefri. Behovet for ammefri må etter departementets syn vurderes opp mot den daglige arbeidstiden. Med dette utgangspunktet kan det tenkes alternative løsninger for å ivareta deltidsarbeidende: Lik daglig rett til betalt ammefri for alle Et alternativ kunne være å gi alle yrkesaktive kvinner som ammer barn under ett år lik rett til betalt ammefri, uavhengig av antall daglige arbeidstimer. Dette ville gi deltidsarbeidende uforholdmessig gode rettigheter. Med en time betalt ammefri per dag vil en kvinne med fire timers arbeidsdag ha lønnet ammefri 25 prosent av arbeidstiden. En slik løsning synes ikke rimelig. Betalt ammefri proporsjonalt med daglig arbeidstid Et annet alternativ kunne være å gi deltidsarbeidende rett til betalt ammefri proporsjonalt med daglig arbeidstid, slik at kvinner som arbeider halv dag vil ha rett til en halv time ammefri. Denne løsningen ville også gi noen grupper deltidsarbeidende uforholdsmessig gode rettigheter. Basert på en vurdering av behovet for ammefri for kvinner med redusert daglig arbeidstid anses ikke dette som en god løsning. Betalt ammefri på dager med full arbeidstid Et tredje alternativ er å gi rett til lønnet ammefri på arbeidsdager med full arbeidstid. Med en slik løsning vil kvinner med daglig arbeidstid over et bestemt timetall få rett til betalt ammefri, mens kvinner med kortere daglig arbeidstid ikke vil få slik rett. Denne løsningen likestiller heltids- og deltidsarbeidende kvinner ved at alle får samme rett til lønnet ammefri de dagene de arbeider full dag. 5

6 Departementets vurdering Retten til lønn skal være knyttet til behovet for fri til amming. Departementet anser at behovet for fri for å amme er størst for kvinner som arbeider fulle arbeidsdager. For disse kan det være vanskelig å opprettholde ammingen uten tilpasninger i arbeidstiden. Kvinner som arbeider deltid i form av kortere arbeidsdager, kan lettere tilpasse ammingen til arbeidstiden. Enkelte deltidsarbeidende har imidlertid ujevn daglig arbeidstid og vil ha samme behov for ammefri som heltidsarbeidende på de dagene de arbeider full tid. Ettersom behovet for ammefri er et daglig behov, foreslås derfor at retten til lønn under ammefri omfatter både heltidsarbeidende og deltidsarbeidende kvinner, men slik at retten utløses på de dager kvinnen arbeider full eller tilnærmet full tid. Departementet har i sin vurdering lagt betydelig vekt på at det saklige behovet for ammefri er ulikt for kvinner som arbeider hele arbeidsdager og kvinner som arbeider reduserte arbeidsdager. Departementet legger også vekt på at en ordning med betalt ammefri basert på lønn fra arbeidsgiver ikke skal representere en unødig stor byrde for arbeidsgiverne, verken økonomisk eller administrativt. Eksemplene som er gitt i dagens bestemmelse i arbeidsmiljøloven om rett til ammefri er ment som typiske eksempler på hva som trengs ut i fra en vanlig full arbeidsdag. Departementet foreslår på denne bakgrunn at retten til lønnet ammefri inntrer på arbeidsdager med en arbeidstid som tilsvarer full eller tilnærmet full arbeidsdag. Deltidsansatte med lang arbeidstid færre dager i uken vil med denne løsningen ha rett til betalt ammefri, mens deltidsansatte som arbeider et redusert timetall hver dag vil som hovedregel ikke omfattes av ordningen. Forskjellsbehandlingen vil være basert på ulike behov for ammefri og er derfor etter departementets vurdering saklig begrunnet. 4.2 Spørsmål om dokumentasjon Betalt ammefri vil etter forslaget være begrenset til barnets første leveår, en periode hvor det er svært vanlig at barn ammes. Departementet antar at det vil være unødvendig å kreve at ammingen rutinemessig skal dokumenteres av helsepersonell. Det vil etter departementets vurdering være mer hensiktsmessig at arbeidsgivere som har begrunnet tvil om hvorvidt fritiden brukes til amming, kan etterspørre dokumentasjon i det enkelte tilfelle. 4.3 Forholdet til avtaleverket Departementet legger fram forslag om en minimumsløsning for lønnet ammefri betalt av arbeidsgiver. Det er ikke meningen med lovforslaget å gripe inn i rett til lønn under ammefri som er framforhandlet i avtaleverket og som gir bedre rettigheter for ammende kvinner. Lovbestemmelsen vil komme til anvendelse for arbeidstakere som ikke er omfattet av en avtale om lønn under ammefri eller der denne avtalen gir ammende dårligere rettigheter enn det som følger av loven. Det vil fortsatt være åpent for partene å opprettholde eller forhandle fram bedre løsninger for arbeidstakerne. 6

7 5. Nærmere om lovforslaget Forslaget innebærer at yrkesaktive kvinner som ammer barn under ett år får rett til lønnet ammefri hver dag de arbeider full eller tilnærmet full dag. Departementet legger vekt på at regelverket skal være mest mulig klart og enkelt å administrere for arbeidsgivere og samtidig ivareta de behov forslaget er ment å dekke for arbeidstakerne. I det følgende drøftes hvordan full/tilnærmet full arbeidsdag kan defineres i loven. 5.1 Definisjon av full arbeidsdag Arbeidsmiljøloven angir ikke timetall for heltid eller full dag. Loven har en øvre grense for alminnelig arbeidstid på ni timer. Full daglig arbeidstid er i de aller fleste tilfeller kortere i arbeidslivet og i dagligtale, vanligvis 7,5 8 timer. Hvis arbeidsmiljølovens begrep om alminnelig arbeidstid skulle legges til grunn, ville svært få, om noen, bli omfattet av ordningen. Selv om ordningen med lønnet ammefri er ment å omfatte kvinner som arbeider hele dager, må man derfor bruke andre begrep om og definisjoner av full arbeidstid enn de som finnes i arbeidsmiljøloven. Det kan tenkes flere løsninger; en løsning er å legge til grunn det som er heltid eller full arbeidsdag i den enkelte bedrift/virksomhet. En annen løsning er å angi et konkret minste timetall for daglig arbeidstid som utløser lønnet ammefri. Alt. 1 Full dag i den enkelte virksomhet utløser lønn under ammefri For de aller fleste bedrifter vil heltid være i tråd med vanlig full arbeidstid i arbeidslivet, men det kan finnes enkelte virksomheter og bransjer som avviker fra det som er mest vanlig. For bedrifter med kortere arbeidstid enn normalt i arbeidslivet, vil en regel om at arbeid på heltid utløser rett til lønnet ammefri, gi arbeidstakerne her bedre rettigheter enn i andre virksomheter. Det kan virke uheldig at arbeidstakere med like behov og lik arbeidstid har forskjellige lovfestede rettigheter etter hvilken bedrift de arbeider i. For virksomheter med lang arbeidstid kan det være urimelig om kvinner som ikke arbeider full tid, men tilnærmet full tid, faller utenfor ordningen med lønnet ammefri. En mulig løsning kunne være å bruke formuleringen full eller tilnærmet full tid i lovteksten for å indikere at det skal gjøres en noe romslig fortolkning fra arbeidsgivers side når retten til lønnet ammefri vurderes. Ulempen med en slik skjønnsregel er at den kan virke konfliktskapende i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Alt. 2 Et konkret minste timetall for daglig arbeidstid utløser lønn under ammefri Et annet alternativ er at loven angir en minimumsgrense for arbeidstid per dag for å få rett til lønnet ammefri. Etter departementets vurdering vil det være rimelig å sette denne grensen til 7,5 timer. Dette vil være i tråd med alminnelig forståelse av en full arbeidsdag og vil treffe de kvinnene som rett til lønnet ammefri er ment å omfatte. 7

8 Fordelen med en slik grense er at den vil være klar og gi lite rom for konflikter rundt innholdet i regelen. Departementets vurdering Departementet legger vekt på behovet for klare regler som ikke skaper konflikter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. En minimumsgrense for daglig arbeidstid er etter departementets vurdering den løsningen som gir minst rom for tolkningstvil, og som er lettest å forholde seg til for begge parter. En slik løsning forhindrer også at kvinner med like behov får ulike retter etter loven på grunn av organiseringen på arbeidsplassen. Virksomheter med lengre arbeidstid enn det som er mest vanlig i arbeidslivet vil også kunne gi utvidet rett til lønnet ammefri gjennom avtale; loven vil ikke hindre avtaler som er til gunst for arbeidstaker. Departementet foreslår på denne bakgrunn at kvinner som ammer barn under ett år får rett til en time lønnet ammefri per dag når den avtalte arbeidstiden er minimum 7,5 timer (tid brukt på ammefri er medregnet i arbeidstiden). 5.2 Lønnet ammefri for kvinner som arbeider tilnærmet full dag Kvinner som arbeider full eller tilnærmet full dag, men noe mindre enn 7,5 timer, vil kunne oppleve det som urimelig å falle helt utenfor muligheten til lønnet ammefri. Kvinner som arbeider 7 timer vil uten ammefri komme dårligere ut mht netto arbeidstid enn kvinner som arbeider 7,5 timer og har en time ammefri. Dette kan tale for å vurdere en delvis rett til lønnet ammefri for kvinner som arbeider tilnærmet full dag, for eksempel slik at kvinner som arbeider ½ time kortere, får ½ time lønnet ammefri. Det som kan tale mot en slik løsning er at den har et element av proporsjonalitet som gjør at kvinner med seks timers arbeidsdag kan oppleve det urimelig å falle utenfor ordningen. Departementets vurdering Departementet mener at en lovfestet ordning med betalt ammefri skal omfatte kvinner som arbeider full dag, men ser at det oppstår en uheldig terskelvirkning når kvinner med ubetydelig kortere arbeidstid uten rett til ammefri får netto lengre arbeidstid. Departementet foreslår derfor at kvinner som arbeider minimum 7 timer og mindre enn 7,5 timer gis rett til en halv time lønnet ammefri (tid brukt på ammefri er medregnet i arbeidstiden). 5.3 Fravær og pauser Et spørsmål som oppstår ved en timegrense for rett til lønnet ammefri er hva som skal regnes med i arbeidstiden den enkelte dag. Dette kan for eksempel gjelde matpauser, leilighetsvis fravær, akutt sykefravær og graderte foreldrepenger og sykepenger. Departementets vurdering Etter departementets vurdering bør daglige, planlagte pauser som er en naturlig del av arbeidsdagen regnes inn i arbeidstiden. Matpauser (lønnet eller ulønnet) og andre pauser der de ansatte forventes å være på arbeidsplassen eller som har nær 8

9 sammenheng med arbeidstiden bør derfor regnes inn. Korte, uforutsigbare og situasjonsbestemte fravær som lege- eller tannlegebesøk eller akutt sykefravær må også regnes inn i arbeidstiden ved vurdering av rett til lønnet ammefri. Fravær på grunn av forhold som graderte foreldrepenger eller gradert sykmelding skal derimot ikke regnes inn i den daglige arbeidstiden når retten til lønnet ammefri vurderes. 6. Tvisteløsning Etter gjeldende rett behandles tvist om rett til ulønnet ammefri av tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven jf Tvisteløsningsnemnda har ikke mandat til å ta stilling til konflikter som omhandler lønn for arbeidet. Departementet ser ikke grunn til å endre dette utgangspunktet med innføringen av plikt til å betale lønn under ammefri. Det vil fortsatt være et skille mellom rett til fri etter 12-8 første ledd, og eventuell rett til lønn under denne fritiden. I tilfeller hvor partene er enige om rett til fri, men er uenige om det foreligger rett til lønn må tvisten løses etter de ordinære reglene i tvisteloven og domstolsloven. I tilfeller hvor partene er uenige om retten til fri etter første ledd må saken først bringes opp for tvisteløsningsnemnda før den kan reises for de ordinære domstoler, jfr Nemnda skal kun behandle spørsmålet om det foreligger rett til fri, ikke om det foreligger rett til lønn. Selv om nemnda ikke tar stilling til lønn legger departementet til grunn at i de aller fleste sakene vil arbeidstaker og arbeidsgiver bli enige om lønnspørsmålet hvis nemnda kommer til at arbeidstakeren har rett til ammefri. 7. Økonomiske konsekvenser av forslaget 7.1 Omfanget av ammefri for hver enkelt ansatt Rett til lønn under ammefri vil i stor grad omfatte kvinner med rett til foreldrepenger som gjenopptar arbeidet i løpet av barnets første leveår. Etter folketrygdloven har foreldrene rett til 44 eller 54 uker foreldrepenger etter fødsel (med henholdsvis 100 eller 80 prosent dekning). Pt er tolv uker av perioden reservert far (fedrekvoten) når både mor og far har rett til foreldrepenger, resten av perioden er øremerket mor eller kan fordeles fritt foreldrene i mellom. Mange foreldre forlenger foreldrepengeperioden med ferie, dette kan gjøres mellom mors og fars uttak. Mor har etter arbeidsmiljøloven som hovedregel ikke lov til å arbeide de første seks ukene etter fødsel. Fram til barnet fyller ett år er maksimalt uttak av ammefri derfor 46 uker, eller ca 230 timer. Dette forutsetter imidlertid at mor kommer tilbake i arbeid seks uker etter fødsel, og at hun arbeider 46 uker sammenhengende samtidig som hun ammer. For å få rett til lønnet ammefri, må hun arbeide full dag. Departementet legger til grunn at dette vil være aktuelt for svært få mødre om noen i det hele tatt. 9

10 En del mødre velger å utvide foreldrepermisjonen med ulønnet permisjon. I slike tilfeller er det ikke uvanlig at far tar ut fedrekvoten mens mor er hjemme, eller at fedrekvoten utsettes til etter mors permisjon. For disse familiene vil ikke lønnet ammefri være aktuelt. 5 Uttaket av foreldrepenger for far er i de fleste tilfellene begrenset til fedrekvoten. For familier som tar ut foreldrepenger med 80 prosent dekning vil deler av denne falle utenfor barnets første leveår. I tillegg forlenger mange mødre foreldrepengeperioden sin med ferie. Tabellen under viser maksimal ammefriperiode etter foreldrenes valg av dekningsgrad for foreldrepenger når mor tar hele fellesperioden og far tar bare fedrekvoten. Maksimal ammefri med lønn når far tar bare fedrekvoten, etter valgt dekningsgrad: Foreldrepenger Uten ferie Med ferie 100 prosent dekning 20 uker 16 uker 80 prosent dekning 10 uker 6 uker Det er vanligere å ta ut foreldrepenger med 80 prosent dekning enn 100 prosent dekning. Departementet har ikke konkrete tall på bruk av ferie i forbindelse med foreldrepenger. Departementet finner likevel grunnlag for å si at det typiske uttaket av ammefri vil være tilsvarende fedrekvoten eller mindre. 7.2 Samlede kostnader for arbeidsgiverne Det finnes ikke tilgjengelig statistikk som viser bruk av ammefri, og det er heller ikke utarbeidet lønnsstatistikk for mødre som kan brukes til nøyaktig å beregne kostnadene ved lønnet ammefri. For å kunne gi et overslag over kostnadene har departementet måttet sammenstille data fra flere kilder. Ikke alle data er samlet inn på samme tid, og det er derfor grunn til å regne med at det er en viss unøyaktighet i beregningene. Slik som forslaget er utformet regner ikke departementet med at det vil påløpe merkostnader av betydning for virksomheter som allerede praktiserer ordninger med lønnet ammefri i dag. Kostnadene vil oppstå i virksomheter som i dag ikke har ordninger med lønnet ammefri. Om lag 45 prosent av arbeidstakerne i privat sektor er dekket av avtaler om ammefri. I tillegg til dette finnes det virksomheter som enten har bundet seg til lønnet ammefri gjennom lokale eller individuelle avtaler, eller som praktiserer ordningen uten å være bundet til det. Det foreligger ingen oversikter som viser hvor mange dette gjelder, og departementet har derfor ikke tatt hensyn til dette i beregningen av kostnadene. 5 Ulønnet permisjon er et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og det finnes derfor ikke registerdata for bruk av dette. I en utvalgsundersøkelse NAV publiserte i 2009 hadde 18 prosent av mødrene som svarte ulønnet permisjon. 10

11 Departementet har lagt til grunn følgende: Det er om lag mødre årlig som ikke er dekket av lønnet ammefri 6 63 prosent av mødrene ammer når barnet er ni måneder og 46 prosent ved 12 måneder 7 Kvinner i privat sektor i 2010 hadde en gjennomsnittlig månedslønn (omgjort til heltidsekvivalenter) på kroner 8 Mødrene vil gjennomsnittlig ta ut 3-4 måneder ammefri. For de fleste mødre vil det være aktuelt med ammefri under fedrekvoten eller en periode tilsvarende fedrekvoten. 3-4 måneder dekker en fjorten ukers fedrekvote med betydelig sikkerhetsmargin 9 For beregningens del er det lagt til grunn at kvinner med lang deltid har rett til ammefri men med halv virkning i forhold til kvinner som arbeider heltid. Det er lagt til grunn at kvinner som arbeider kort deltid ikke har rett til ammefri. Det understrekes at det etter forslaget vil avhenge av daglig arbeidstid om en kvinne med deltid (kort eller lang) har rett til ammefri med lønn, men BLD har ikke tilstrekkelige data om daglig arbeidstid til å anslå nøyaktig hvor mange kvinner med deltid som vil ha rett til ammefri. Departementet har ikke grunnlag for å ta hensyn til følgende faktorer i beregningen: Forskjeller i ammefrekvens mellom ulike grupper mødre Forskjeller i lønn mellom mødre med barn 0-1 år og snittlønn for mødre Forskjeller i bruk av foreldrepengeordningen mellom ulike grupper Forskjeller i arbeidstilpasningen mellom ulike grupper Bruk av ulønnet permisjon. Siden grunnlaget er svært usikkert har departementet valgt å legge inn et skjønnsmessig tillegg i det øvre spennet av beregningen, og har stipulert et tillegg for arbeidsgiveravgift, feriepenger og pensjonsforpliktelser. Ut i fra disse forutsetningene kan merkostnadene ved lønnet ammefri for arbeidsgiverne anslås til mellom 54 mill. kroner og 110 mill. kroner. Departementet antar at kostnadene vil ligge nærmere det nedre enn det maksimale anslaget. 7.3 Kostnader på bedriftsnivå Merutgiftene med lønnet ammefri vil ikke bli likt fordelt, men vil komme blant de bedriftene som ikke har lønnet ammefri i dag. Eksempler på bedrifter med tariffavtale, men uten sentralt avtalt rett til lønnet ammefri er bedrifter som er organisert i NHO reiseliv og Finansnæringens Arbeidsgiverorganisasjon. 6 Årlig er det ca fødsler. Ca 80 prosent av mødrene er yrkesaktive, og ca 40 prosent av de yrkesaktive kvinnene befinner seg i privat sektor. Ca. 20 prosent av de yrkesaktive mødrene i privat sektor arbeider så kort tid at de ikke vil bli omfattet av ordningen. Dette gir til sammen ca mødre i privat sektor som kan ta ut ammefri. Ca 45 prosent av disse er allerede dekket gjennom eksisterende avtaler. 7 Etter sist tilgjengelige tall om amming i Spedkost 12mnd (Helsedirektoratet 2009) 8 tall fra SSB 9 I 2011 tok menn ut ca 18 prosent av alle foreldrepengedager. 11

12 Når det gjelder bedrifter uten tariffavtale finnes disse i alle sektorer. Sett i forhold til kvinneandel og tariffdekning antar departementet at forslaget vil ha størst virkning for varehandel og privat og forretningsmessig tjenesteyting. Jo færre ansatte bedriften har, desto mindre er sannsynligheten for at bedriften har tariffavtale. 10 Det vil derfor være flere små bedrifter enn store bedrifter som blir omfattet av endringen. Det finnes ingen framstillinger av ammefrekvens sett i forhold til bransje og bedriftsstørrelse. Sannsynligheten for at barnet ammes øker med mors utdanning. Sannsynligheten for at mor og far deler foreldrepermisjonen utradisjonelt øker også med foreldrenes utdanningsnivå. Det kan derfor være grunn til å tro at bruken av ordningen vil bli større blant høyt utdannete arbeidstakere. 10 En oversikt over tariffdekning etter bransje og bedriftsstørrelse er inntatt i FAFO-notat 2010:07 Organisasjonsgrader og tariffavtaledekning i norsk arbeidsliv 2008 s 19 12

13 8. Lovforslag med kommentarer For å lovfeste rett til lønn under ammefri foreslår departementet at det legges til et nytt andre ledd i arbeidsmiljøloven 12-8 om ammefri Ammefri Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag. Nytt andre ledd Kvinne som har ammefri etter første ledd, har i barnets første leveår rett til lønn inntil en time hver dag dersom den avtalte arbeidstiden er 7,5 timer eller mer. Dersom arbeidstiden er minst 7 timer og mindre enn 7,5 timer gis det lønn inntil en halv time. Til første ledd Første ledd regulerer retten til fri for å amme. Bestemmelsen videreføres som i dag. Til andre ledd Første punktum angir et konkret timetall for daglig arbeidstid som utløser rett til inntil en time lønnet ammefri. Utgangspunktet for beregningen er avtalt arbeidstid før ammefri for den enkelte arbeidsdagen. Ordinære pauser i arbeidsdagen som matpause (med eller uten lønn) eller andre vanlige, korte pauser på arbeidsplassen regnes som arbeidstid. Det samme gjelder korte situasjonsbetingete nedkortinger av arbeidstiden, som for eksempel lege- eller tannlegebesøk eller akutt sykefravær. Andre reduksjoner i arbeidstiden som for eksempel delvis foreldrepermisjon eller gradert sykmelding med reduserte dager regnes ikke inn i arbeidstiden. Ulovlig fravær fra arbeidsplassen regnes ikke inn i arbeidstiden. Vurderingen av arbeidstiden gjøres for hver enkelt dag. Selv om arbeidsdagen er mer enn 7,5 timer en dag gjør ikke dette at andre dager i samme arbeidstidsordning kan regnes som fulle arbeidsdager hvis de er mindre enn 7,5 timer. Andre punktum gir rett til lønnet ammefri for kvinner som arbeider tilnærmet full tid, definert som minimum 7 timer og mindre enn 7,5 timer. I disse tilfellene gis det ammefri inntil en halv time. Regelen er tatt med for å unngå at kvinner som arbeider tilnærmet full tid, kommer dårligere ut mht. netto arbeidstid enn fulltidsarbeidende som får en time lønnet ammefri. 13

Disposisjon. Juridiske problemstillinger i forbindelse med svangerskap og foreldrepermisjon

Disposisjon. Juridiske problemstillinger i forbindelse med svangerskap og foreldrepermisjon Juridiske problemstillinger i forbindelse med svangerskap og foreldrepermisjon C-kurs 7. mars 2012 Radisson Blu, Gardermoen Rådgiver Liv Marit Fagerli Jus og arbeidsliv Disposisjon 1) Mens legen er gravid

Detaljer

Rettigheter ved svangerskap og fødsel

Rettigheter ved svangerskap og fødsel Rettigheter ved svangerskap og fødsel Legeforeningens tillitsvalgtkurs for tillitsvalgte på Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset Radisson Blu Bodø 9. - 10. april 2014 Jon Ole Whist Rådgiver Avdeling

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

Forslag til lovendringer fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd

Forslag til lovendringer fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd Barne- og likestillingsdepartementet Høringsnotat 26.05.2016 Forslag til lovendringer fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd Innholdsfortegnelse 1 Høringsnotatets hovedinnhold... 1 2 Bakgrunn...

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 26.06.09 Ref. nr.: 09/7450 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 39/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET

Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Familievennlig arbeidsliv FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENTET BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Anbefalinger for en familievennlig personalpolitikk i staten Et familievennlig

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken Ombudets uttalelse A er ansatt ved fabrikken X. X har en bonusordning som består av to komponenter. Den første komponenten er et beregningsgrunnlag, som baserer seg på resultater oppnådd av bedriften i

Detaljer

Ot.prp. nr. 51 (2007 2008)

Ot.prp. nr. 51 (2007 2008) Ot.prp. nr. 51 (2007 2008) Om lov om endringer i folketrygdloven (svangerskaps- og foreldrepenger med 100 prosent dekning for selvstendig næringsdrivende) Tilråding fra Barne- og likestillingsdepartementet

Detaljer

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygden, har rett på foreldrepenger eller engangsstønad. Du finner mer

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 24.02.2011 Ref. nr.: 10/25637 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 08/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte

Detaljer

Innst. 240 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 80 L (2009 2010)

Innst. 240 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 80 L (2009 2010) Innst. 240 L (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 80 L (2009 2010) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringer i folketrygdloven, kontantstøtteloven og

Detaljer

Månedsbrev - juni 2013

Månedsbrev - juni 2013 Månedsbrev - juni 2013 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA (Inkluderende Arbeidsliv) Hva inneholder månedsbrevet? I månedsbrevet får du som medlem oppdatert informasjon om aktualiteter innen temaene arbeidsgiversaker,

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 31.05.2016 Ref. nr.: 15/23554 Saksbehandler: Hallvar Hyldbakk VEDTAK NR 54/16 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

NYHETSBREV ARBEIDSLIV

NYHETSBREV ARBEIDSLIV NYHETSBREV ARBEIDSLIV Desember 2014 Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen fremmet den 5. og 12. desember 2014 forslag til en rekke, betydelige endringer i arbeidsmiljølovens

Detaljer

Endringsforslaget: 1. En utvidelse av omsorgspertnisjonen ved fødsel og adopsjon for deltakere i introduksjonsordningen fra 10 til 12 måneder

Endringsforslaget: 1. En utvidelse av omsorgspertnisjonen ved fødsel og adopsjon for deltakere i introduksjonsordningen fra 10 til 12 måneder Endringsforslaget: 1. En utvidelse av omsorgspertnisjonen ved fødsel og adopsjon for deltakere i introduksjonsordningen fra 10 til 12 måneder 1.1 Kort om dagens ordning Permisjon ved fødsel og adopsjon

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 02.09.08 Ref. nr.: 08/114 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK 31/08 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag den 08.04.08

Detaljer

RETTIGHETER VED GRAVIDITET OG FØDSEL - en brosjyre i arbeidsrett -

RETTIGHETER VED GRAVIDITET OG FØDSEL - en brosjyre i arbeidsrett - RETTIGHETER VED GRAVIDITET OG FØDSEL - en brosjyre i arbeidsrett - FORORD Denne brosjyren er utgitt av rettshjelpsorganisasjonene Juss-Buss og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). Denne brosjyren er

Detaljer

NOTAT OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / 21.09.

NOTAT OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / 21.09. NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / Dato: 21.09.2011 Bonusordning ikke diskriminerende for kvinne i foreldrepermisjon En kvinne anførte

Detaljer

Arbeidsmiljøloven utvalgte tema

Arbeidsmiljøloven utvalgte tema Arbeidsmiljøloven utvalgte tema Tillitsvalgtopplæring Modul 2 Gardermoen, 1. februar 2012 Spesialrådgiver/advokat Hanne Gillebo-Blom Fagsjef/advokat Frode Solberg Jus og arbeidsliv Foto: Colourbox L Utvalgte

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Vedlegg 6 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Nina Sverdrup Svendsen brukte i sin innledning. Arbeidslivslovutvalget Nedsatt august 2001 Partssammensatt Ny arbeidslivslov som skal

Detaljer

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Dato: 12.08.2011 Korrigert versjon 12.08.2011 // NOTAT Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom Arbeids-

Detaljer

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale.

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale. Sakens bakgrunn En gruppe eldre ansatte i Ålesund kommune hevder at de er diskriminert av Ålesund kommune. Klagerne er 65 år eller eldre. Klagen er begrunnet med at de ikke omfattes av alle de seniorpolitiske

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 09.06.2011 Ref. nr.: 11/7845 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 34/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo. Sarpsborg 05.02.2016

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo. Sarpsborg 05.02.2016 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Sarpsborg 05.02.2016 Svar på høring - forslag om endret fastsetting av grunnlaget for korttidsytelsene Infotjenester er en rådgivningsbedrift

Detaljer

Arbeidsmiljøloven utvalgte tema

Arbeidsmiljøloven utvalgte tema Arbeidsmiljøloven utvalgte tema Tillitsvalgtopplæring Modul 2 Soria Moria, 19. 21. november 2013 Seksjonssjef/advokat Hanne Gillebo-Blom Sjefadvokat Frode Solberg Jus og arbeidsliv Foto: Colourbox L Utvalgte

Detaljer

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet.

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet. ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Arbeidsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Oslo, 08.02.2013 Vår ref. 44466/HS50 Deres ref. 1274229 Høringssvar - Tiltak mot ufrivillig deltid Det vises til brev av

Detaljer

Kapittel 1 Fellesbestemmelser

Kapittel 1 Fellesbestemmelser KS forslag til endringer fremkommer i kursiv og gjennomstreket tekst. Kommentarer er merket med fet understrek. Kapittel 1 Fellesbestemmelser 3 Oppsigelse, omplassering 3.4.1 Ved omplassering/overgang

Detaljer

VEDTAK NR 26/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 26/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 23.06.2014 Ref. nr.: 14/70813 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 26/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn

Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1047-8-AAS 16.10.2008 Anonymisert versjon av uttalelse - ulik dekning av lønn ved uttak av foreldrepermisjon for kvinner og menn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser

Detaljer

Fremgangsmåte ved foreldrepermisjon. Gjelder fra: 01.juni 2015. Utarbeidet av: HR-seksjonen

Fremgangsmåte ved foreldrepermisjon. Gjelder fra: 01.juni 2015. Utarbeidet av: HR-seksjonen Lederhåndbok Prosedyre Fremgangsmåte ved foreldrepermisjon Gjelder fra: 01.juni 2015 : Utarbeidet av: HR-seksjonen Godkjent av: personaldirektør Bakgrunn og formål I samsvar med lov- og avtaleverk og interne

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

GRAVIDITET en veileder for ansatte i skoleverket

GRAVIDITET en veileder for ansatte i skoleverket GRAVIDITET en veileder for ansatte i skoleverket Sist oppdatert: august 2011 Hensikten med denne oversikten er å gi en innføring om rettigheter og muligheter som gjelder gravide arbeidstakere. Vi vil presisere

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 08.02.2013 2012/34049 DERES DATO DERES REFERANSE 13.12.2011 12/4229 VÅR SAKSBEHANDLER Tonje Faanes tlf 970 67 266 Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo SVAR PÅ HØRING

Detaljer

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 09.06.2011 Ref. nr.: 11/7343 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 35/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

VEDTAK NR 06/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 28. januar 2015.

VEDTAK NR 06/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 28. januar 2015. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 18.02.2015 Ref. nr.: 14/98387 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 06/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 22.12.2008 Ref. nr.: 08/34473 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 51/08 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom

Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom Dato: 16.01.07 Versjon fra RTV sist endret januar 2002 Korrigert versjon 15.02.2007 // NOTAT Veiledning for føring av statistikk over sykefravær og fravær ved barns sykdom Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011 NOTAT To kvinner klaget til Ombudet fordi arbeidsgiver ikke ville utbetale bonus for 2009, på bakgrunn av at de ikke hadde vært til stede på grunn av foreldrepermisjon. De hevdet at bonusen ikke var resultatbasert,

Detaljer

Kapittel 10. Arbeidstid

Kapittel 10. Arbeidstid Kapittel 1. Arbeidstid 1-1.Definisjoner (1) Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. (2) Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 13.05.2013 Ref. nr.: 13/5492 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Vi viser til høringsbrev av 12.10.2012.

Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling. Vi viser til høringsbrev av 12.10.2012. Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement Att: Marit Lorentzen postmottak@bld.dep.no Oslo, 17.01.2013 Vår ref. Deres ref: 12/6969 44186/HS34 Høring NOU 2012:15 Politikk for likestilling

Detaljer

I I Unio. Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen

I I Unio. Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen I I Unio Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Gun Hafsaas 14.10.2014 DOK/2014/01528 Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015

Detaljer

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 24.06.2015 Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 Endringer i AML fra 1. juli 2015 Midlertidige ansettelser Fireårsregelen Beredskapsvakt Gjennomsnittsberegning Overtid Søn- og helgedagsarbeid

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Arbeidsmiljøloven utvalgte tema. Utvalgte tema. Arbeidsmiljøloven. Tillitsvalgtopplæring Modul 2 Soria Moria, 19. 21. mars 2014

Arbeidsmiljøloven utvalgte tema. Utvalgte tema. Arbeidsmiljøloven. Tillitsvalgtopplæring Modul 2 Soria Moria, 19. 21. mars 2014 Arbeidsmiljøloven utvalgte tema Tillitsvalgtopplæring Modul 2 Soria Moria, 19. 21. mars 2014 Spesialrådgiver/advokat Kristin Krogvold Sjefadvokat Frode Solberg Jus og arbeidsliv Foto: Colourbox L Utvalgte

Detaljer

Avtaler i arbeidsforhold bruk mulighetene!

Avtaler i arbeidsforhold bruk mulighetene! Avtaler i arbeidsforhold bruk mulighetene! 15.11.2013 Copyright Aditro. All rights reserved. 1 15.11.2013 Copyright Aditro. All rights reserved. 2 1 Hva gjelder i arbeidsforhold? 15.11.2013 Copyright Aditro.

Detaljer

MÅNEDSBREV JUNI 2011 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA

MÅNEDSBREV JUNI 2011 ARBEIDSGIVERSAKER, HMS OG IA Månedsbrevet er sendt deg som abonnerer på vår nyhetsvarling innen temaene tariff og HMS. Er det andre i din bedrift som ønsker å abonnere på vårt månedsbrev og andre nyhetsvarslinger, kan de registrere

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Anonymisering - vikariat ikke forlenget

Anonymisering - vikariat ikke forlenget Anonymisering - vikariat ikke forlenget Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 12. desember 2010 fra NTL på vegne av A. NTL ber ombudet vurdere om A ble forskjellsbehandlet på grunn

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28.08.08 Ref. nr.: 08/7670 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK NR 28/08 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag den 19.06.08

Detaljer

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015 Advokat Gry Brandshaug Dale Forarbeider, lovvedtak og kgl. res. Endringer i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser

Detaljer

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Folketrygden Bokmål 2004 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Denne brosjyren gir en kort orientering om retten til ytelse i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Brosjyren er àjour pr

Detaljer

Oslo 15. november 2008 Marianne Jenum Hotvedt og Aslak Syse

Oslo 15. november 2008 Marianne Jenum Hotvedt og Aslak Syse Uten barn stopper Norge. Det er derfor viktig at samfunnet legger til rette, økonomisk og praktisk, for at barn kan ønskes velkommen av nybakte foreldre. Boka gir en oversikt og en innføring i rettigheter

Detaljer

Høringsuttalelse - ny utvidet unntaksordning for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen

Høringsuttalelse - ny utvidet unntaksordning for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no NB! Dette brevet sendes kun per e-post Vår ref.: Deres ref.: Dato: 14/1357-3- HEHL 26.09.2014 Høringsuttalelse - ny utvidet unntaksordning

Detaljer

VEDTAK NR 76/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 10. november 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5, Lillestrøm.

VEDTAK NR 76/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 10. november 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5, Lillestrøm. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 15.11.2010 Ref. nr.: 10/18135 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 76/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 10.

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 06.05.2013 Ref. nr.: 13/110 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

FAGDAG ØKONOMI/LØNN 2011 SYKELØNN

FAGDAG ØKONOMI/LØNN 2011 SYKELØNN FAGDAG ØKONOMI/LØNN 2011 SYKELØNN SYKELØNN Arbeidsgiver utbetaler sykelønn, fødselspenger og adopsjonspenger til arbeidstakere som omfattes av HTA 1 hele den tid arbeidstakeren har rett til slik stønad

Detaljer

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 26. mai 2003 Styresak nr: 044/03 B Dato skrevet: 16/05-03 Saksbehandler: Hilde Christiansen Vedrørende: Personalpolicy ansattes supplerende

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010 KS KRAV/TILBUD NR. 2 21. april 2010 kl. 14.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2010 Det vises til KS` krav/tilbud nr.1, 8.april 2010. For øvrig legger KS følgende til grunn:

Detaljer

Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor. Kristine Nergaard

Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor. Kristine Nergaard Tariffavtaledekning og AFP-dekning i privat sektor Kristine Nergaard Tema Tariffavtaler og tariffbinding Det norske tariffavtalesystemet Hvordan blir tariffavtaler til i norsk arbeidsliv Tariffavtaledekning

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble. www.homble-olsby.no

Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble. www.homble-olsby.no Endringer i arbeidsmiljøloven Kjapt inn - men for hvor lenge? Advokat Runar Homble Endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen varslet høsten 2013 flere endringer i arbeidsmiljøloven De konkrete forslagene

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten B-rundskriv nr.: B/8-2013 Dokument nr.: 13/01571-1 Arkivkode: 0 Dato: 22.10.2013 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Arbeid og fritid i helge- og høytider På bakgrunn

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 22.10.2009 Ref. nr.: 09/16128 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 80/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte

Detaljer

Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager)

Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager) Arbeidstakerorganisasjonenes kommentarer til KS B- rundskriv 12/2009: Arbeid på søn- og helgedager (røde dager) KS har i B-rundskriv 12/2009 gitt anbefaling om hvordan arbeidsmiljølovens regler om arbeid

Detaljer

VEDTAK NR 25/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 25/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 23.06.2014 Ref. nr.: 14/69825 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 25/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 19.

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Fleksitidsreglement. for ansatte i Ibestad kommune

Fleksitidsreglement. for ansatte i Ibestad kommune Fleksitidsreglement for ansatte i Ibestad kommune Vedtatt i administrasjonsutvalget 09.09.2009 Rev 1: Revidert i møte i administrasjonsutvalget 27.05.2013 Innhold 1 Definisjon... 3 2 Omfang... 3 3 Arbeidstid...

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 15.10.2015 Ref. nr.: 15/33078 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 62/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 17.

Detaljer

«Rett til lønn under omsorgspermisjon ved fødsel og adopsjon og under ammefri.»

«Rett til lønn under omsorgspermisjon ved fødsel og adopsjon og under ammefri.» Liv lagas kommentarer til «Rett til lønn under omsorgspermisjon ved fødsel og adopsjon og under ammefri.» Notat fra Barne- og likestillingsdepartementet Dette høringssvaret er sendt Barne- og likestillingsdepartementet

Detaljer

Innst. O. nr. 61. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Ot.prp. nr. 51 (2007 2008)

Innst. O. nr. 61. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Ot.prp. nr. 51 (2007 2008) Innst. O. nr. 61 (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Ot.prp. nr. 51 (2007 2008) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven (svangerskaps-

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om avslag på utvidelse av stillingsbrøk under graviditet og foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om avslag på utvidelse av stillingsbrøk under graviditet og foreldrepermisjon Dok. ref. 08/541-15/SF-414, SF-711, SF-900, SF- 961//CAS Dato: 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om avslag på utvidelse av stillingsbrøk under graviditet og foreldrepermisjon Likestillings-

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Min første jobb som nyutdannet. barnehagelærer

Min første jobb som nyutdannet. barnehagelærer Min første jobb som nyutdannet barnehagelærer Velkommen til din første arbeidsplass som nyutdannet barnehagelærer! Du er motivert med nye ideer og full av pågangsmot. Du har avsluttet en utdanning som

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS 08.11.2007

Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS 08.11.2007 Tilsynsrådet for advokatvirksomhet Postboks 720 Sentrum 0106 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 07/990-8-AAS 08.11.2007 UTTALELSE - FORSKJELLSBEHANDLING PÅ GRUNN AV UTNYTTELSE AV PERMISJONSRETTIGHETER FORBEHOLDT

Detaljer

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11 0181 OSLO Høring - Forslag om effektivisering av allmenngjøringsordningen

Detaljer

Virke og Parat kom torsdag 5. juni 2014 til enighet i forhandlingene om vårens tariffoppgjør.

Virke og Parat kom torsdag 5. juni 2014 til enighet i forhandlingene om vårens tariffoppgjør. Nr: 27/2014/KH Dato: 06.06.2014 Sendt til: Virkes medlemmer som er bundet av Verkstedoverenskomsten ENIGHET I FORHANDLINGENE MELLOM VIRKE OG PARAT OM VERKSTEDOVERENSKOMSTEN Virke og Parat kom torsdag 5.

Detaljer

Høringsnotat ÅPENHET OM LØNN: Forslag om lønnsstatistikker og opplysningsplikt i diskrimineringslovene

Høringsnotat ÅPENHET OM LØNN: Forslag om lønnsstatistikker og opplysningsplikt i diskrimineringslovene Høringsnotat ÅPENHET OM LØNN: Forslag om lønnsstatistikker og opplysningsplikt i diskrimineringslovene Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2 Innholdsfortegnelse 1 Oversikt over høringsnotatet

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo ,, 0104 dvs Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Nina-Merete Kristiansen Vår dato: 12.1 2.2012 Vår ref: 332769 Deres ret.: Medlemsnr.: Høring:

Detaljer

Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven

Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven Deres ref Vår ref Dato 15/996-06.07.2015 Vedrørende begrepet undervisningstime, samt beregningen av introduksjonsprogram på fulltid etter introduksjonsloven Vedrørende begrepet undervisningstime i introduksjonsloven

Detaljer

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Bent Høie KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Forskrift om endringer i forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)

Detaljer

Arbeidsliv i Norge. Elisabeth Olsen

Arbeidsliv i Norge. Elisabeth Olsen Arbeidsliv i Norge Elisabeth Olsen Norges Farmaceutiske Forening NFF er en fag- og profesjonsforening for alle farmasøyter uansett arbeidssted. Etablert: 2. november 1858 Antall medlemmer: 3120 NFF er

Detaljer

VEDTAK NR 09/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 31. januar 2013.

VEDTAK NR 09/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 31. januar 2013. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 05.03.2013 Ref. nr.: 12/26721 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 09/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

4.2 Frist for å kreve å bli i stillingen ved tvist om ulovlig midlertidig ansettelse (og for avskjed og oppsigelse i prøvetiden):

4.2 Frist for å kreve å bli i stillingen ved tvist om ulovlig midlertidig ansettelse (og for avskjed og oppsigelse i prøvetiden): 1 VEDLEGG 4: DIVERSE FORSLAG TIL LOVPRESISERINGER NHOs brev av 30.01.09 til endringer i arbeidsmiljøloven 4. Midlertidig ansettelse 4.1 Fireårsregelen ved midlertidig ansettelse: NHO støtter departementets

Detaljer

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008.

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. Anonymisert versjon Ombudets uttalelse Sak: 08/716 Lovandvendelse: likestillingsloven 3. Konklusjon: Brudd Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. X mener at det

Detaljer

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012

Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Vikarbyrådirektivet - nye regler om innleie/utleie Ved advokat i NHO Mat og Landbruk, Anne Løken. NLTs høstsamling 2012 Tema Bakgrunn for de nye reglene vikarbyrådirektivet Likebehandlingsprinsippet Tiltak

Detaljer