Kjønn og familiedannelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjønn og familiedannelse"

Transkript

1 Fra 1/15. Stadig flere menn faller utenfor familielivet. Har likestillingen gått for langt, eller er det snarere det motsatte som er problemet? I sin tid ved Statistisk sentralbyrå forsket Kari Skrede på spørsmålet. Livsløpet har endret seg mye for dagens unge sammenliknet med dem som vokste opp i de første tiårene av etterkrigstida. Økt satsing på utdanning, nye mønstre for familieetablering og utviklingen på arbeidsmarkedet har endret rammebetingelsene. Økt likestilling mellom kjønnene er en sentral del av dette bildet. I årskullene født etter 1960 har kvinnene i gjennomsnitt lengre utdanning enn jevnaldrende menn. Det er en høyere andel kvinner enn menn med universitets- og høgskoleutdanning, men en høyere andel menn med videregående fagutdanning. Samtidig har den sosiale differensieringen og betydningen av utdanning endret seg både i arbeidsog familielivet. Arbeidsmarkedet krever mer kompetanse, og det har blitt færre jobber for ikkefaglærte. Kompetansekravene forsterkes i lavkonjunkturperioder, hvor særlig unge på vei inn i arbeidsmarkedet blir utsatt for arbeidsløshet. Dette gjør det vanskeligere å velge mellom jobb og utdanning tidlig i livsløpet både for unge kvinner og unge menn. I perioden etter 1960 har Norge, i likhet med andre vestlige i-land, gjennomgått omfattende demografiske endringer, vanligvis omtalt som den andre demografiske overgangen [1]. Det tradisjonelle familiemønsteret tilsa ekteskap og barn tidlig i livsløpet. Nå ble det stadig mer vanlig med sene ekteskap og barn senere i livsløpet. Skilsmissehyppigheten har økt, og i mange land har det vært en markant økning av samboerskap. Samtidig har kvinnene fått mer utdanning, og mødre deltar oftere i lønnet arbeid. Endringene i fødselsmønsteret har gitt store svingninger i fruktbarheten, men mindre i Norge enn i de fleste andre vestlige i-land. Kjønn og familiedannelse Den løpende befolkningsstatistikken har tradisjonelt fulgt utviklingen i kvinnenes fruktbarhet. Utsettelsen av førstefødslene begynte for alvor på 1970-tallet og førte til synkende fruktbarhetstall [2] fram til Da var fruktbarheten nede i 1,66 barn pr kvinne, et foreløpig minimum for etterkrigstida. (For at befolkningen skal reprodusere seg på samme nivå, må dette tallet ligge på rundt 2,1 barn.) Senere har fruktbarheten igjen steget noe. Gjennom og 2000-tallet har den ligget i nærheten av reproduksjonsnivået, i motsetning til hva som er tilfellet i de fleste europeiske land. [3] Siden fruktbarheten varierer en god del over tid får vi et bedre mål for utviklingen ved å se på den såkalte kohortfruktbarheten [4], det vil si den faktiske utviklingen i barnetall og plassering av fødslene gjennom livsløpet for kvinner i ulike fødselskull. Ved inngangen til 2000-tallet hadde alle etterkrigskohortene av norske kvinner som hadde passert 40-års alder, oppnådd et gjennomsnittlig barnetall på minst reproduksjonsnivået eller svært nær det. Samtidig viste utviklingen økende forskjeller i barnetall i de yngre kvinnekohortene. Andelen barnløse kvinner og ettbarnsmødre hadde økt i de yngre kohortene. Det hadde også andelen kvinner med tre eller flere barn. Men andelen tobarnsmødre hadde gått markant ned sammenliknet med toppnivået fra sent på 1940-tallet og tidlig på 1950-tallet. [5] Endringene i mennenes familieetablering var ikke like godt dekket i den løpende statistikken. Men de endringene som var skjedd for kvinner, stimulerte interessen for bedre innsikt også i menns familieetablering. Med dette utgangspunktet tok Statistisk sentralbyrå initiativ til et forskningsprosjekt der en brukte data fra tilgjengelige registre for samtlige menn født i Norge i 1/8

2 hvert femte år i perioden Vi kunne dermed sammenlikne familiedannelse og familieutvikling for de unge generasjonene med utviklingen for generasjonene som vokste opp tidligere i etterkrigstida. Hovedhypotesen var at familiedannelsen gradvis er blitt mer sosialt selektiv og at utslagene her er sterkest for menn. Vi antok at dette var en konsekvens av at kvinnene var blitt økonomisk mer selvstendige. Dermed har de mulighet til å være mer selektive i valg av partner, og større makt og mulighet til å bryte ut av en utilfredsstillende familiesituasjon. Færre menn blir fedre I de yngre fødselskohortene var det større endringer i familieetableringen for menn enn for kvinner. Utsettelsen av første fødsel er mer markert for menn enn for kvinner [6]. Andelen barnløse ved ulike alderstrinn har økt for begge kjønn, men betydelig mer for menn enn for kvinner. Andelen barnløse var lavest i 1945-kohorten for både kvinner og menn. Fra 1945-kohorten til 1960-kohorten økte andel barnløse ved 40-års alder for kvinner fra 9 til 13 prosent, mens andelen barnløse menn gikk opp fra 17 til 26 prosent. Det er få kvinner som får sitt første barn etter fylte 40 år. For kvinner gir barnløsheten ved 40 år dermed en god pekepinn på det endelige nivået. Biologien setter ikke samme grense for menn. I kohortene fra og 1950-tallet var det likevel få menn som fikk sitt første barn etter 40. Vi må regne med at andelen eldre førstegangsfedre vil øke noe i de yngre kohortene. Det er likevel ikke grunn til å vente så denne andelen vil stige så sterkt at hele den sterke økningen i barnløshet for yngre generasjoner forsvinner senere i livsløpet. Én viktig grunn til at barnløsheten har økt mer for menn enn for kvinner, er en markert økning i andelen «flerkullsfedre», det vil si menn som har barn med mer enn én kvinne. I 1940-kohorten var det 7 prosent flerkullsfedre blant de mennene som var blitt fedre innen 60 års alder. I 1955-kohorten var det hele 12 prosent av mennene som var blitt flerkullsfedre allerede innen fylte 45. I 1960-kohorten var andelen flerkullsfedre nesten like høy allerede ved 40års alder. Økningen i andelen flerkullsfedre innebærer at en del kvinner som kunne vært valgt som partnere av de barnløse mennene, allerede er «opptatt». Satt på spissen kan vi si at utviklingen signaliserer en økt resirkulering av «pent brukte» menn i de yngre kohortene. Dermed vil andelen «ubrukte» og barnløse menn også øke i de samme fødselskullene. Utviklingen tyder på at vi etter hvert vil få en betydelig høyere andel barnløse menn. Dette ser vi allerede nå også i den løpende fødselsstatistikken. Statistisk sentralbyrå endret sin praksis på 2000-tallet og publiserer nå barnetallsfordeling både for kvinner og menn etter fødselskohort. [7] De nyeste tallene viser at av menn født i 1970 og 1973, var henholdsvis 27 og 28 prosent barnløse ved 40 år. Som ventet ser vi en økning i eldre førstegangsfedre. Blant menn født i 1960 ble andelen barnløse redusert med 3,5 prosentpoeng i aldersintervallet fra 40 til 50 år. Med 20 prosent barnløse ved 50 års alder, har likevel menn født i 1960 mye høyere barnløshet på dette alderstrinnet enn generasjonene født på og 1950-tallet. Økte forskjeller i familiedannelser Selv om de fleste unge kvinner og menn utsetter fødslene, er det fortsatt noen som starter tidlig. Ett av siktemålene med vårt prosjekt var å få økt innsikt i omfanget av fødsler i og utenfor samboerskap, særlig blant unge som starter tidlig. Det er i denne gruppen omfanget av fødsler utenfor ekteskap tradisjonelt har vært høyest. Norge hadde vært gjennom en periode med sterk vekst i andelen som var født utenfor ekteskap. Det var vanlig å anta at hovedtyngden av disse var født i samboerskap. Arbeidet med å legge om 2/8

3 fødselsstatistikken var i gang, men ennå ikke avsluttet. Fra tidlig på 2000-tallet har Statistisk sentralbyrå imidlertid registert mors samboerstatus som en egen kategori i fødselsstatistikken. Statistikken bekrefter en økning i andelen barn født med samboende foreldre i denne perioden, mens andelen gifte foreldre har blitt redusert. Andelen enslige mødre har ligget relativt stabilt på prosent. [8] Den løpende statistikken skiller ikke på samlivstatus for mødrene eller om mor er førstefødende eller om hun har barn fra før. Et forprosjekt viste imidlertid at andelen aleneboende mødre lå en god del høyere for førstefødslene enn for senere fødsler. Analysen var basert på fødselsmeldingene fra Andelen mødre som verken var gifte eller samboende ved barnets fødsel, var knapt 12 prosent for alle fødsler under ett og 19 prosent for de førstegangsfødende. [9] Endringene i samlivsformer og fødselsmønster gjenspeiles i mennenes familieetablering. I kohorten fikk 12 prosent av mennene sitt første barn utenfor ekteskap. Hovedtyngden av disse barna var født før faren ble 30 år. I 1965-kohorten øker andelen menn med første fødsel utenfor ekteskap også markert etter at 30-års alder er passert. Ved 35-års alder hadde om lag 65 prosent av fødselskohorten fått sitt første barn. Av disse hadde over halvparten fått første barn utenfor ekteskap. Av fødslene som fant sted før mennene fylte 25 år, var hovedtyngden utenfor ekteskap. Vår analyse viste at en betydelig andel av de tidlige fødslene utenfor ekteskap skjedde uten at foreldrene var samboende, eller var i samboerskap som ble oppløst kort tid etter fødselen. Vi brukte her registeropplysninger om fars forsørgerstatus (målt ved forsørgerfradraget [10] ) i året etter fødselen, som et felles mål for andel gifte og samboende fedre ved fødselen. Fedre i samboerforhold som ble oppløst kort tid etter fødselen, ble altså regnet som ikke-samboende fedre. Vi gjennomførte også en analyse hvor vi studerte overgangen fra fødsel utenfor ekteskap til samboerskap. Blant menn som fikk sitt første barn før de var fylt 25, var det få som bodde sammen med og forsørget barn året etter at barnet ble født. Sannsynligheten for å være samboende far året etter fødsel (blant menn som ikke fikk første barn i ekteskap) øker med mannens alder, utdanning og inntekt. Analysen viste også at sannsynligheten for førstefødsel uten overgang til samboerskap året etter, var markert høyere for de yngre kohortene. Parallelt med at det var blitt færre tidlige førstefødsler i de yngre kohortene sett under ett, var det en økende andel av disse fødslene som fant sted utenfor parforhold og i ustabile samboerforhold. Utviklingen hadde dermed gått i retning av mer markerte sosiale forskjeller i familiedannelsesprosessen i de yngre kohortene, mellom dem som får barn tidlig i livsløpet og dem som utsetter fødslene. Økonomi og sosial seleksjon En tidligere studie av utviklingen av levekårene i yngre fødselskohorter på første halvdel av tallet pekte i retning av at overgangsstønaden for enslige forsørgere [11] hadde hatt betydning for familieetableringen. Blant ugifte kvinner som ble mor før 25-års alder var det en stor andel som mottok overgangsstønad. Blant unge kvinner med lav utdanning hadde mødrene høyere inntekt enn kvinner uten barn. Dette trass i at unge gifte mødre med kort utdanning gjennomgående hadde svært lav inntekt. [12] Utviklingen i mennenes familieetablering støttet opp under antakelsen om at overgangsstønaden kan ha hatt betydning for omfanget av tidlige førstefødsler, spesielt når vi ser på utviklingen i et litt lengre tidsperspektiv. Da overgangsstønaden for ugifte mødre ble innført i 1967 (og erstattet den tidligere loven om enke- og morstrygd fra 1964), rådde fortsatt sterke normer om at barn helst skulle bli født i ekteskap. I de kohortene som etablerte seg med familie i de første tiårene etter krigen, var det mange som ble foreldre relativt tidlig i livsløpet. I denne perioden var det både mulig 3/8

4 og vanlig for menn å bli familieforsørger tidlig i livsløpet, og svært ofte var det første barnet allerede på vei når ekteskapet ble inngått. I disse kohortene kom de aller fleste førstefødslene i ekteskap. De relativt få førstefødslene utenfor ekteskap fant gjerne sted tidlig i livsløpet. [13] I tiårene som fulgte har normene endret seg. Å vinne sosial aksept gjennom ekteskap har fått mindre betydning. Begrepet «å være nødt til å gifte seg» er forsvunnet fra dagligtalen. I de aller fleste sosiale lag er det ikke lenger et sosialt stigma knyttet til å være ugift og enslig mor. Dermed blir det også en lavere terskel for å velge bort samboerforholdet eller å oppløse det kort tid etter at barnet er født. De som velges bort Parallelt med at overgangsstønaden har gitt kvinner økt økonomisk autonomi, er unge menns forsørgerevne svekket gjennom endringene i arbeidsmarkedet. Unge menn med kort utdanning står svakere på arbeidsmarkedet enn tidligere. De har dermed mindre økonomiske ressurser å tilby for en tidlig familieetablering. De tidligere fødslene bidrar til en lavere terskel for å bli far, samtidig som de bidrar til en høyere terskel for det nære faderskapet, altså at far bor sammen med og forsørger egne barn eller stebarn. Der vi kan sammenlikne eldre og yngre kohorter, ser vi en klart fallende andel som har blitt fedre ved alle alderstrinn, mens terskelen for det nære faderskap er blitt enda høyere. I kohorten av menn født i 1940 bodde tre fjerdedeler av mennene sammen med og forsørget barn ved 40-års alder (75 prosent). I 1960-kullet var denne andelen redusert til under to tredjedeler (63 prosent). Sosioøkonomiske kjennetegn påvirker sannsynligheten for ha blitt far før fylte 40 år såvel som sannsynligheten for å bo sammen med og forsørge barn ved samme alder. Menn som var blitt registrerte fedre før fylte 40, hadde i gjennomsnitt en bedre inntektsutvikling enn menn uten barn, også når en kontrollerer for ulik utdanning. Sosioøkonomiske kjennetegn slår enda sterkere ut for sannsynligheten for å være samboende far eller stefar ved 40-års alder. En mann med høy utdanning er langt oftere en samboende far. Den positive virkningen av utdanning øker markert for de yngre kohortene. Høyere inntekt gjør det også mer sannsynlig at en mann blir en samboende far, men betydningen er mindre enn for utdanning. Og det å bli far i ung alder, virker negativt på sannsynligheten for å være samboende far når man er 40. Den sterkere økningen i barnløsheten for menn enn for kvinner har nær sammenheng med hyppigere skilsmisser og oppløsning av samboerskap. Dermed blir også «bruktmarkedet» mer aktuelt som partnermarked. Dette gjelder i og for seg begge kjønn, men kvinners mer selvstendige stilling, økonomisk og sosialt, har gitt dem mulighet til å gå gjennom en lengre søkeperiode. Da kan en «pent brukt» mann med gode ressurser være en bedre kandidat til ny make enn en «ubrukt» mann med få ressurser. Samlivsoppløsningen bidrar altså til økningen i andelen av flerkullsfedre. Den sterkere sosiale seleksjonen til det nære faderskapet i de yngre fødselskohortene gjelder for fedre med barn bare i ett kull såvel som flerkullsfedre. Å være flerkullsfar er ikke i seg selv en sikker vei til det nære faderskapet. En senere undersøkelse av fødselshistoriene for menn fra kohortene fant at flerkullsfødsler for menn hadde et tosidig mønster i forhold til sosioøkonomiske ressurser. [14] Menn med høy sosioøkonomisk status har høyere sannsynlighet for å bli far med ny partner. Men det samme gjelder for menn med lav sosioøkonomisk status. Disse mennene har ofte ustabile samliv og høyere samlivsoppløsning. Funnene samsvarer godt med de tidligere funnene om hva som påvirker det nære faderskapet. 4/8

5 Forskjellene etter utdanning i den tidlige familiedannelsen blir forsterket senere i livet. Dette bekreftes av forskning på utdanningens betydning på skilsmisserisikoen. For førstegangs ekteskap inngått i perioden reduseres sannsynligheten for skilsmisse med økende utdanning for ektefellene altså at skilsmisserisikoen er høyest når ektefellene har kort utdanning. [15] Mer likestilling og større ulikheter? I den offentlige debatten hevdes det fra tid til annen at likestillingen er gått for langt, ofte med henvisning til de høyere tersklene for det nære faderskapet. Etter min mening viser utviklingen snarere at de sosiale forskjellene har blitt større. Endringene i familieetablering innebærer økte ulikheter både etter kjønn og utdanning. Det er for menn med kort utdanning vi kan se de tydeligste virkningene av kvinnenes økte økonomiske selvstendighet. Den sterkere «inntektssorteringen» av menn tyder på at kvinner velger bort menn som er dårligere forsørgere. Konflikten er altså knyttet mer til svikt i en tradisjonell forsørgerrolle enn til svikt i likestillingen. Denne konflikten er etter alt å dømme mer markert i dagens unge generasjoner enn i eldre generasjoner. Den gang hadde mennene mer å tilby som forsørgere, og ekteskapet betydde mer for den sosiale aksepten. Sterkere sosial seleksjon til det nære faderskapet kan heller ikke entydig tolkes som en virkning av at likestillingen er gått for langt. Det er selvsagt ikke så enkelt at mannens utdanning er det eneste kriteriet kvinner med lang utdanning legger til grunn for valg av partner. Kvinner som både ønsker seg barn og som ønsker å satse for fullt på en yrkeskarriere, vil imidlertid lete etter mulige partnere blant menn som ikke bare ønsker seg barn, men også er innstilt på selv å stille helhjertet opp på hjemmeplan. En mulig forklaring på økt omfang av flerkullsfedre kan være økt vegring mot foreldreansvaret blant barnløse menn. Det er flere tegn på at yngre menn ikke like høyt som kvinner prioriterer det å bli foreldre. [16] De europeiske verdiundersøkelsene tyder på at menn i noe mindre grad enn kvinner ønsker seg barn. Dette støttes også av en svensk undersøkelse om unges syn på familie og arbeid, hvor unge menn framstår som mindre motivert for barn [17]. Færre menn mener at det å få barn er meningen med livet og prioriterer i stedet arbeid og fritid. Liknende tendenser er senere funnet i en norsk undersøkelse av framtidsplaner, familie og samliv [18]. Et «likestillingsunderskudd» i fødslene? Alt i alt peker utviklingen i fødselsmønsteret snarere i retning av at likestillingen har et forbedringspotensiale enn at den er kommet for langt. Gir det noen mening å snakke om et «likestillingsunderskudd» i fødselsmønsteret altså at vi mangler noen fødsler som vi kunne ha hatt om likestillingen var kommet lengre? Her kan det være relevant å se på forholdet mellom barnløshet for menn og for kvinner. Både blant menn og kvinner blir det flere barnløse. Nærmere undersøkelser viser at barnløsheten ved 40-års alder nå er økende for kvinner med lang utdanning i yngre kohorter. Kanskje er det blitt vanskeligere for kvinner med lang utdanning å finne menn som tilfredsstiller de forventningene kvinnene har til menn som make og med-forelder. Dette kan ses som et tegn på et «likestillingsunderskudd» i fødselsmønsteret. Tradisjonelt har kvinner med lang utdanning søkt sine ektefeller (etter hvert også samboere) blant menn som selv har lang utdanning. Andelen kvinner med lang utdanning har økt. Selv om det blant dagens 40-åringer fortsatt er flere menn enn kvinner med lang utdanning, er mannsoverskuddet betydelig redusert. Denne utviklingen bare fortsetter. Dermed blir det sterkere konkurranse blant kvinnene om mennene på «øverste hylle». 5/8

6 Et annet tegn er ulikhetene i barnetall. Kvinner hvis utdanning er innenfor kvinnedominerte yrker som sykepleier og lærer har i gjennomsnitt flere barn enn kvinner med utdanning for mannsdominerte og nøytrale yrker [19]. De kvinnedominerte yrkene kjennetegnes av et høyt innslag av deltidsarbeid, også blant kvinner med relativ lang utdanning. Dette kan peke i retning av at det er par med «likestilling light» som så langt har høstet de største gevinstene av de sjenerøse familiepolitiske ordninger vi nå har i Norge. Denne utviklingen presenterer utfordringer både for menn og for kvinner. Vi ser altså tendenser til et «krympende faderskap», både hva gjelder andelen menn som blir fedre og andelen som bor sammen med barn senere. Familiedannelsen legger rammer for det senere livsløpet. De mange barnløse menn og menn med svakere tilknytning til sine barn vil kunne forsterke de framtidige utfordringene med en aldrende befolkning. En voksende eldrebefolkning hvor en betydelig andel eldre menn ikke har ektefelle eller egne barn, vil stille større krav til omsorgspolitikken. Litteraturliste: Bernhardt, Eva (2000) Familj og karriär. VälfärdsBulletinen 4: 4-5. Byberg, Ingvild Hauge, Aslaug Hurlen Foss & Turid Noack (2001) Gjete kongens harer rapport fra arbeidet med å få samboere mer innpasset i statistikken. Rapporter 2001/40. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Jensen, An-Magritt (2004) Harde fakta om myke menn. I: Anne Lise Ellingsæter & Arnlaug Leira (red) Familien og velferdsstaten utfordringer og dilemmaer. Oslo: Gyldendal Akademisk, Lappegård, Trude (2000) New fertility trends in Norway. 2 (3). Lappegård, Trude (2001) Valg av utdanning valg av livsløp? Utdanning og ulikhet i kvinners fruktbarhetsatferd. Tidsskrift for samfunnsforskning 42: Lappegård, Trude & Marit Rønsen (2013) Socioeconomic differences in multipartner fertility among Norwegian men. Demography 50(3): Lesthaeghe, Ron J (1995) The second demographic transition in Western countries An interpretation. I: Karen Oppenheim Mason & An-Magritt Jensen (red.) Gender and family change in industrialized countries. Oxford: Clarendon, Lyngstad, Torkild Hovde (2004) The impact of parents and spouses education on divorce rates in Norway. 10(5): Lyngstad, Torkild Hovde & Turid Noack (2005) Vil de velge bort familien? En analyse av unge nordmenns ekteskaps- og fruktbarhetsintensjoner. Tidsskrift for velferdsforskning 8: Noack, Turid & Lars Østby (1981) Fruktbarhet blant norske kvinner. Resultater fra Fruktbarhetsundersøkelsen Sosiale og økonomiske studier 49. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Rønsen, Marit & Kari Skrede (2005) Nordic fertility patterns compatible with gender equality? I: Anne Lise Ellingsæter & Arnlaug Leira (red.) Politicising Parenthood: Gender Relations in Scandinavian Welfare State Restructuring. Bristol: Policy Press. 6/8

7 Skrede, Kari (2002) Towards gender equality in Norway s young generations? I: Jørgen Carling (red.) Nordic demography: Trends and differentials, Scandinavian Population Studies, 13. Oslo: Unipub/Nordic Demographic Society, Skrede, Kari (2004a) Familiepolitikkens grense ved likestilling light? I: Anne Lise Ellingsæter & Arnlaug Leira (red.) Familien og velferdsstaten utfordringer og dilemmaer. Oslo: Gyldendal Akademisk, Skrede, Kari (2004b) Færre menn blir fedre. I: Økonomiske analyser 23(6): Skrede, Kari (2005) Foreldreskap i forandring færre menn blir fedre. Tidsskrift for kjønnsforskning 29(2). Skrede, Kari & Annemette Sørensen (1983) På spor av en ny kvinnerolle? I: Kari Skrede & Kristin Tornes (red.) Studier i kvinners livsløp. Oslo: Universitetsforlaget, van de Kaa, D J (1987) Europe s second demographic transition. Population Bulletin (42)1: Fotnoter: 1. Van de Kaa 1987, Lesthaege Fruktbarhetstallet måler periodefruktbarheten. Den beregnes på grunnlag av fødselstallene i et gitt år under forutsetning av at kvinnenes fruktbarhet over livsløpet er det samme som fruktbarhetsnivået i de enkelte aldersgruppene av kvinner i dette året. 3. Statistisk sentralbyrå 2015: /befolkning/fødte/statistikkbanken: Tabell Samlet fruktbarhetstall. 4. En kohort omfatter alle som er født i et bestemt år eller en bestemt tidsperiode. 5. Lappegård I fødselsregisteret er fødsel for menn definert som registrert farskap ved barnets fødsel. Adopsjoner er også inkludert i registeret, både for menn og kvinner. De aller fleste fødsler og adopsjoner i Norge har registrerte opplysninger om begge foreldre. 7. Statistisk sentralbyrå 2015: /befolkning/fødte/statistikkbanken: tabell 07870: Barnetallsfordeling etter kvinnen/mannens alder og fødselskohort. Tallene er basert på den bosatte befolkningen, som påvirkes av inn- og utvandring, og derfor ikke helt sammenliknbar med undersøkelsen hvor vi fulgte fødselskullet over livsløpet og korrigerte for avgang ved utvandring og dødsfall. Det er imidlertid relativt beskjedne forskjeller mellom tall som kan sammenliknes direkte. 8. Statistisk sentralbyrå 2015: 9. Byberg, Foss og Noack Forsørgerfradraget var et fradrag i skatt som ble innført ved skattereformen i Det omfattet forsørgelse av barn i alderen fra 16 til 20 år, altså for gamle til barnetrygd. I 1977 ble fradraget utvidet til å gjelde for barn i barnetrygdalder. Fradraget var delt mellom foreldrene og omfattet både egne barn og eventuelle stebarn, men ble gitt bare til foreldre eller steforeldre som bodde sammen med de forsørgete barna. Fradraget ble fjernet ved omleggingen av barnetrygden i Overgangsstønaden ble tidlig på 1970-tallet gjort kjønnsnøytral og utvidet til også å gjelde skilte og separerte forsørgere. Den overveiende andelen av stønadsmottakere har vært kvinner. Overgangsstønaden har gitt enslige forsørgere mulighet til å forsørge seg selv med støtte fra velferdsstaten i en overgangsperiode. Den kunne også benyttes som støtte til videre utdanning og dermed på sikt bidra til en bedret posisjon på arbeidsmarkedet for 7/8

8 aleneforsørgere. Ordningen ble altså i større grad enn tilsvarende ordninger i våre naboland en slags garantert minsteinntekt for en begrenset periode. Stønaden har gjennomgått omfattende endringer fra slutten av 1990-tallet. Men for mesteparten av perioden som dekkes av vår undersøkelse kunne stønaden opprettholdes inntil yngste barn var fylt ti år. 12. Skrede Noack og Østby 1981, Skrede og Sørensen Lappegård og Rønsen Lyngstad Jensen Bernhardt Lyngstad og Noack, Lappegård /8

Fruktbarhetsutviklingen i Norge

Fruktbarhetsutviklingen i Norge Økonomiske analyser 6/ Marit Rønsen I Norge i dag blir det født ca. 1,8 barn pr. kvinne. Det er langt færre enn på 196- og -tallet, da hver kvinne i gjennomsnitt fikk over barn, men langt flere enn i mange

Detaljer

Færre menn blir fedre 1 Kari Skrede

Færre menn blir fedre 1 Kari Skrede Økonomiske analyser 6/04 Færre menn blir fedre Færre menn blir fedre Kari Skrede Barnløsheten øker mer for menn enn for kvinner i dagens unge og yngre generasjoner. Det har også vært en markert nedgang

Detaljer

Familie og jobb i ulike kvinnegenerasjoner

Familie og jobb i ulike kvinnegenerasjoner Familie og jobb i ulike kvinnegenerasjoner Mann og barn er fortsatt en del av livet for de aller fleste kvinner, selv om takt og form har endret seg. Dagens unge kvinner har langt større valgfrihet i forhold

Detaljer

Fruktbarhet og familiepolitikk*

Fruktbarhet og familiepolitikk* Fruktbarhet og familiepolitikk* - Bør det bli enklere å få barn med kortere mellomrom? Stadig flere norske kvinner venter lenger før de etablerer seg med familie. For mange av disse kvinnene kan det være

Detaljer

Ungdom og demografi. Om endringer i demografisk atferd i overgangen fra ung til voksen. Trude Lappegård og Helge Brunborg

Ungdom og demografi. Om endringer i demografisk atferd i overgangen fra ung til voksen. Trude Lappegård og Helge Brunborg Ungdom og demografi Om endringer i demografisk atferd i overgangen fra ung til voksen Trude Lappegård og Helge Brunborg Ungdomstiden forlenges i begge retninger, og de demografiske begivenhetene som karakteriserer

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Gift, samboer eller «bare» kjæreste?

Gift, samboer eller «bare» kjæreste? Gift, samboer eller «bare» kjæreste? Stadig færre kjærestepar gifter seg direkte uten først å ha vært samboere. Og mange har erfaring fra flere samliv. Selv om nesten en tredel av alle enslige har en kjæreste,

Detaljer

Regionale variasjoner i fruktbarheten i Norge

Regionale variasjoner i fruktbarheten i Norge 99/7 Rapporter Reports Trude Lappegård Regionale variasjoner i fruktbarheten i Norge Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo- Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser,

Detaljer

Eldre, alene og bedre plass

Eldre, alene og bedre plass Folke- og boligtellingen 2 (FoB2), foreløpige tall Eldre, alene og bedre plass Vi lever litt lenger enn før. Stadig flere bor alene. Fra 99 til 2 økte antallet husholdninger og boliger med over prosent.

Detaljer

Samboerskap som foreldreskap

Samboerskap som foreldreskap 1 Vedlegg 4 (s. 286-304) NOU 1999: 25 Samboerne og samfunnet ISBN 82-583-0496-8 Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Statens trykning Innledning Samboerskap som foreldreskap An-Magritt Jensen, NTNU og Sten-Erik

Detaljer

Flere barn bor med far mot et vendepunkt?

Flere barn bor med far mot et vendepunkt? Flere barn bor med far mot et vendepunkt? Vel 33 barn bor nå med far noen med stemor, og ikke med mor. Det er langt flere enn i. Tallet er fremdeles beskjedent, men representerer en kraftig økning. Med

Detaljer

Barn bor med far når far bor med mor

Barn bor med far når far bor med mor Barn bor med far når far bor med mor Barns familier har gjennomgått store endringer de siste tiårene. Færre barn har gifte foreldre og færre lever i kjernefamilier overhodet, mens flere bor med enslige

Detaljer

An-Magritt Jensen og Sten- Erik Clausen SAMVÆR OG FRAVÆR. Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med NOTAT 1997:103

An-Magritt Jensen og Sten- Erik Clausen SAMVÆR OG FRAVÆR. Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med NOTAT 1997:103 An-Magritt Jensen og Sten- Erik Clausen SAMVÆR OG FRAVÆR Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med NOTAT 1997:103 1 Forord Nye familiemønstre setter nye rammer for samvær mellom barn og foreldre.

Detaljer

25 år med selvbestemt abort i Norge

25 år med selvbestemt abort i Norge 2 år med selvbestemt abort i Norge Lov om selvbestemt abort ble vedtatt 3. mai 978 og trådte i kraft året etter. Motstanderne av loven fryktet økte aborttall. 2 år etter at loven ble vedtatt, er aborttallene

Detaljer

Barn som bor med far bor også med mor

Barn som bor med far bor også med mor Barn som bor med far bor også med mor Omtrent halvparten av de barna som er registrert bosatt med far har to hjem. Foreldrene har delt omsorg og barna bor halve tiden med far, og den andre halve tiden

Detaljer

"Den norske superkvinnen"

Den norske superkvinnen Økonomiske analyser 4/21 Om fruktbarhetsutviklingen på 199-tallet og nye utfordringer for familiepolitikken Trude Lappegård Statsminister Jens Stoltenberg åpnet årets nyttårstale med å gratulere alle som

Detaljer

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013 Formell demografi 1 Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013 Forelesninger i formell demografi Pensum Rowland, Donald.T (2003). Demographic Methods and Concepts. Oxford: Oxford University Press.

Detaljer

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012

Formell demografi 1. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012 Formell demografi 1 Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012 Forelesninger i formell demografi Pensum Rowland, Donald.T (2003). Demographic Methods and Concepts. Oxford: Oxford University Press.

Detaljer

Barnløse menn -en empirisk analyse

Barnløse menn -en empirisk analyse Barnløse menn -en empirisk analyse av Jørgen Emil Gaarud Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master i samfunnsøkonomi Universitetet i Bergen, Institutt for økonomi August 2014

Detaljer

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn 1 Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn Seminar, Pandagruppen Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Lørenskog 27. januar 2011 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår,

Detaljer

Myter og fakta. Trude Lappegård. Fruktbarhet blant innvandrerkvinner:

Myter og fakta. Trude Lappegård. Fruktbarhet blant innvandrerkvinner: Fruktbarhet blant innvandrerkvinner: Myter og fakta Det er mange myter om innvandrerkvinner i Norge og hvor mange barn de får: Som myten at fruktbarheten i Norge er så høy fordi innvandrerkvinner får så

Detaljer

Ekteskap eller samboerskap?

Ekteskap eller samboerskap? Ekteskap eller samboerskap? Utgitt av: Barne- og familiedepartementet, juli 2005 Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra Departementenes publikasjonsregister

Detaljer

2/2006. Samfunnsspeilet 2/2006 20. årgang

2/2006. Samfunnsspeilet 2/2006 20. årgang 2/2006 Samfunnsspeilet 2/2006 20. årgang Samfunnsspeilet presenterer aktuelle analyser om levekår og livsstil. Samfunnsspeilet kommer ut seks ganger i året og gir viktig informasjon om sosiale, demografiske,

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

Samboere med felles barn: En gruppe med mye gjennomtrekk Turid Noack

Samboere med felles barn: En gruppe med mye gjennomtrekk Turid Noack Samboere med felles barn Økonomiske analyser 3/2002 Samboere med felles barn: En gruppe med mye gjennomtrekk Turid Noack Åtte prosent av dem som var samboere med felles barn ved inngangen til 1999, giftet

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Færre samboere enn gifte har felles økonomi

Færre samboere enn gifte har felles økonomi Færre samboere enn gifte har felles økonomi Det har vært en kraftig økning i samboerskap i de senere tiår, og samboerskap har i økende grad blitt likestilt med ekteskap når det gjelder en rekke økonomiske

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

SKILSMISSER I NORGE 1965-1985 RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 88/6 EN DEMOGRAFISK ANALYSE ØYSTEIN KRAVDAL OG TURID NOACK

SKILSMISSER I NORGE 1965-1985 RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 88/6 EN DEMOGRAFISK ANALYSE ØYSTEIN KRAVDAL OG TURID NOACK RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 88/6 SKILSMISSER I NORGE 1965-1985 EN DEMOGRAFISK ANALYSE AV ØYSTEIN KRAVDAL OG TURID NOACK STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO- KONGSVINGER 1988 ISBN 82-537-2587-6 ISSN 0332-8422

Detaljer

Respons Aserbajdsjan: Alenemødre

Respons Aserbajdsjan: Alenemødre Respons Aserbajdsjan: Alenemødre Problemstilling/spørsmål: Former for samliv Hvor mange gifter og skiller seg? Ulike grupper av alenemødre Er det vanlig med barn utenfor ekteskap? Er det forskjell på by

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Befolkning. Tanja Seland Forgaard

Befolkning. Tanja Seland Forgaard Befolkning Ved inngangen til 2004 bodde det 4 577 457 personer i Norge vel 25 200 flere enn ved forrige årsskifte. I 2003 døde det færre enn på mange år, og de som lever forventes å leve lenger enn noen

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Det er gjennomført flere analyser på de to datamaterialene som prosjektet har benyttet.

Det er gjennomført flere analyser på de to datamaterialene som prosjektet har benyttet. Tematisk sluttrapport. 1 Endringer i fruktbarhetsmønsteret Analysene under denne innfallsvinkelen har bygget videre på forskning gjennomført i et tidligere forskningsprosjekt Endringer i familiestruktur,

Detaljer

De fleste bor nær foreldre og voksne barn

De fleste bor nær foreldre og voksne barn De fleste bor nær foreldre og voksne barn Noen av oss har foreldre og barn boende svært langt unna, men de aller fleste har foreldre og/eller barn i en rimelig avstand, under 30 kilometer, fra der vi selv

Detaljer

På vei mot det likestilte samfunn?

På vei mot det likestilte samfunn? På vei mot det likestilte samfunn? Stadig flere kvinner tar steget ut i arbeidslivet. Flere kvinner enn menn har utdanning på universitets- eller høgskolenivå. Men det økte utdanningsnivået til kvinner

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Dagligdags og uutforsket

Dagligdags og uutforsket Samboerskap ved tusenårsskiftet: Dagligdags og uutforsket Annenhver av oss har egen erfaring fra samboerskap. Langt færre, knapt hver femte, er samboere her og nå. De fleste av dagens samboerskap er ekteskapsliknende

Detaljer

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Høsten 2013 Gjelder økonomiske ytelser. Hvilke situasjoner: Svangerskap, fødsel, adopsjon Aleneomsorg

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Høykonjunktur på boligmarkedet:

Høykonjunktur på boligmarkedet: Økonomiske analyser 5/21 : Unge er ikke blitt presset ut * Arne Andersen Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang ville se sin sjanse til en rimelig

Detaljer

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er:

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Folketrygden Bokmål 2004 1999 Familieytelser Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Barnefamilier Enslige forsørgere Tidligere

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Fruktbarhet. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2010

Fruktbarhet. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2010 Fruktbarhet Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2010 Oversikt dagens forelesning Hva er fruktbarhet? fekunditet vs. fertilitet naturlig fruktbarhet Hutteriter Mål for fruktbarhet summariske

Detaljer

Når jobber hun minst like mye som han?

Når jobber hun minst like mye som han? Når jobber hun minst like mye som han? Det er blitt ganske vanlig at kvinner jobber omtrent like mye som menn, men fremdeles jobber halvparten av kvinnene mindre enn sin partner. Når hun jobber mest, har

Detaljer

Dårlig fysisk helse ingen hindring for å jobbe?

Dårlig fysisk helse ingen hindring for å jobbe? Dårlig fysisk helse ingen hindring for å jobbe? Dårlig helse er en viktig grunn til ikke å være i arbeid. Dette viser analyser av aldersgruppen 40-79 år i LOGG-undersøkelsen. I høy alder betyr helse enda

Detaljer

Ingvild Hauge Byberg, Aslaug Hurlen Foss og Turid Noack

Ingvild Hauge Byberg, Aslaug Hurlen Foss og Turid Noack 200/40 Rapporter Reports Ingvild Hauge Byberg, Aslaug Hurlen Foss og Turid Noack Gjete kongens harer rapport fra arbeidet med å få samboerne mer innpasset i statistikken Statistisk sentralbyrå Statistics

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Flere aleneboende, men faure venneløse

Flere aleneboende, men faure venneløse Sosial kontakt Samfunnsspeilet 1/96 Flere aleneboende, men faure venneløse Stadig flere bor alene, og færre har besøkskontakt med mange naboer. Det mest påfallende utviklingstrekket i det sosiale kontaktmonsteret

Detaljer

Eldrebølgen eller er det en bølge?

Eldrebølgen eller er det en bølge? 1 Eldrebølgen eller er det en bølge? Ipsos MMI Fagdag Oslo 30. august 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen Statstisk sentralbyrå Hva preger befolkningsutviklingen i

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Fruktbarhet. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

Fruktbarhet. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013 Fruktbarhet Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013 Oversikt dagens forelesning Hva er fruktbarhet? fekunditet vs. fertilitet naturlig fruktbarhet Hutteriter Mål for fruktbarhet summariske

Detaljer

...11111 SOSIALT UTSYN 1989. Statistisk. gli %I b. A 6. sentralbyrå

...11111 SOSIALT UTSYN 1989. Statistisk. gli %I b. A 6. sentralbyrå SOSIALT UTSYN 1989 Denne utgaven av SOSIALT UTSYN beskriver hvordan levekårene i Norge har utviklet seg i 1980-årene. Grunnlaget er den offisielle statistikken, som ellers fins i en rekke ulike publikasjoner

Detaljer

Statistikk over barnevernsklienter

Statistikk over barnevernsklienter Statistikk over barnevernsklienter Mechthild Opperud, mechthild.opperud@broadpark.no 18.11.2013 Dette notat inneholder offisiell statistikk over antall barnevernklienter og utbredelse av tiltak 2008-2012,

Detaljer

En datter fra Kina. Trude Jakobsen

En datter fra Kina. Trude Jakobsen En datter fra Kina Familien Pedersen har en datter. Hun er tre år og ble adoptert fra Kina i 1999. I alt var det 1 familier som gjorde som familien Pedersen, mens det totalt var litt i overkant av 5 familier

Detaljer

5-6/2006. Samfunnsspeilet 5-6/2006 20. årgang

5-6/2006. Samfunnsspeilet 5-6/2006 20. årgang 5-6/2006 Samfunnsspeilet 5-6/2006 20. årgang Samfunnsspeilet presenterer aktuelle analyser om levekår og livsstil. Samfunnsspeilet kommer ut seks ganger i året og gir viktig informasjon om sosiale, demografiske,

Detaljer

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere norske menn og kvinner gifter seg med utenlandske ektefeller. Det har særlig vært en stor økning i norske menns ekteskapsinngåelser med

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Blant småbarnsfamilier har det vært en viss økning de siste åra, men fremdeles har bare 13 prosent av

Detaljer

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling

1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling Seniorer i Norge 2010 Befolkningens størrelse og aldersfordeling Kristina Kvarv Andreassen 1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling Befolkningens størrelse og sammensetning bestemmes av fødsler, dødsfall,

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Svekket helse mindre sosial kontakt

Svekket helse mindre sosial kontakt Svekket helse mindre sosial kontakt De aller fleste har hyppig kontakt med venner og familie. Vi har noen å snakke fortrolig med, og vi stoler på at noen stiller opp for oss når vi trenger det som mest.

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Mekling. for. foreldre

Mekling. for. foreldre Mekling for foreldre Hvorfor mekling? Denne brosjyren skal være en hjelp til deg som far eller mor når du nå står overfor noen vanskelige valg som også angår barna dine. Parforholdet tar slutt, men foreldreskapet

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Hvem er mest fornøyd med samlivet?

Hvem er mest fornøyd med samlivet? Hvem er mest fornøyd med samlivet? Norge og Sverige er land der samboerskap har en lang historie, og der denne samlivsformen er mest utbredt. I dag er et av fire samliv her til lands samboerskap. Men også

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Mer faktisk enn avtalt samvær

Mer faktisk enn avtalt samvær Samværsforeldres samvær med sine barn: Mer faktisk enn avtalt samvær Foreldre som ikke bor sammen, har gjerne avtale om hvor ofte barna skal få treffe faren. De fleste samværsfedrene er sammen med barna

Detaljer

Noen trenger sosialhjelp i tillegg

Noen trenger sosialhjelp i tillegg Mottakere av foreløpig uførestønad: Noen trenger sosialhjelp i tillegg Foreløpig uførestønad er en behovsprøvd ytelse som nyttes av én av fem nye uførepensjonister. Nesten én av ti som mottar denne stønaden

Detaljer

Lov om barnetrygd Bokmål 2004. Barnetrygd

Lov om barnetrygd Bokmål 2004. Barnetrygd Lov om barnetrygd Bokmål 2004 Barnetrygd Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter i forbindelse med det å ha barn. Den skal dessuten virke omfordelende mellom familier med og uten barn, og siktemålet

Detaljer

Toril Sandnes. Sosial og politisk deltaking De fleste har en fortrolig venn

Toril Sandnes. Sosial og politisk deltaking De fleste har en fortrolig venn De fleste har en fortrolig venn Flere bor alene, og økningen er størst blant de yngre. Det er omtrent like mange kvinner som menn som bor alene. Blant de yngre er det flest menn, blant de eldre er det

Detaljer

KAPITTEL V. En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode

KAPITTEL V. En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode KAPITTEL V En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode ANALYSE OG BESKRIVELSE Vi har tidligere sett at det I de senere år i Norge hvert år er blitt født omkring et par tusen barn utenfor

Detaljer

VELFERDSSTATENS FAMILIER

VELFERDSSTATENS FAMILIER ANNE LISE ELLINGSÆTER OG KARIN WIDERBERG (RED.) VELFERDSSTATENS FAMILIER NYE SOSIOLOGISKE PERSPEKTIVER UN1VERSIT Å7SB1BLI0THEK KIEL 1 &>, ^frralbibu0 ' 71HEK ' å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold KAPITTEL 1

Detaljer

Befolkningsutviklingen

Befolkningsutviklingen Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /7 Befolkningsutviklingen Befolkningsveksten i var den høyeste i norsk historie. Dette skyldes først og fremst en sterk økning i innvandringen, men også at det var færre

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier

Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Fafo-frokost 6.oktober 2009 Hanne C. Kavli og Marjan Nadim Kommentarer: Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt Forsker Thomas Walle Tema

Detaljer

Rapporter. Kunnskapsstatus om fruktbarhet og samliv i Norge

Rapporter. Kunnskapsstatus om fruktbarhet og samliv i Norge Rapporter Reports 2015/31 Lars Dommermuth, Rannveig Kaldager Hart, Trude Lappegård, Marit Rønsen og Kenneth Aarskaug Wiik Kunnskapsstatus om fruktbarhet og samliv i Norge Rapporter 2015/31 Lars Dommermuth,

Detaljer

Høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre til «Endring i folketrygdloven kapittel 15 - stønader til enslig mor eller far»

Høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre til «Endring i folketrygdloven kapittel 15 - stønader til enslig mor eller far» Deres ref Vår ref Dato 14/3976-09.12.14 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo postmottak@asd.dep.no Høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre til «Endring i folketrygdloven kapittel

Detaljer

Oppvekst med funksjonshemming familie, livsløp og overganger. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning

Oppvekst med funksjonshemming familie, livsløp og overganger. Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Oppvekst med funksjonshemming familie, livsløp og overganger Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Utgangspunkt I idealer og realiteter q Politiske mål Familier med funksjonshemmede barn skal ha samme mulighet

Detaljer

Fakta Anne-Kari Brattens foredrag på Senter for profesjonsstudier, HiOA den 5. desember 2013

Fakta Anne-Kari Brattens foredrag på Senter for profesjonsstudier, HiOA den 5. desember 2013 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med nesten 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE www.spekter.no Notat

Detaljer

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Johannes Bergh & Henning Finseraas 6. mars 2012 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har gjort et direkte kjøp av

Detaljer

Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå

Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå 1 Prosjekt: Mobilizing unutilized labour reserves. The role of part-time work and extended

Detaljer

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed BARNETRYGDEN Nullstill skjemaet før du lukker det SØKNAD OM BARNETRYGD Vennligst les orienteringen på side 3 og 4 før utfyllingen 1 Hva slags stønad søker du om? Ordinær barnetrygd 2 Opplysninger om deg

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer