Møtestad: Hareid rådhus Dato: måndag, Tid:14:00

Transkript

1 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus Dato: måndag, Tid:14:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn, jr. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Møtesekretariatet kallar inn varamedlemar som må hente lesebrett på Hareid rådhus. Politiske saker som vert handsama i lukka møte er unnatekne offentleg innsyn og innhaldet er underlagt teieplikt. Møtet er ope for publikum, med unnatak av saker som vert handsama i lukka møte. Saksdokumenta i original og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på heimesida til Hareid kommune frå og med og til møtet vert halde. Side1

2 SAKLISTE MED SAKSDOKUMENT Saksnr Tittel Arkivsaksnr PS 116/13 PS 117/13 RS 22/13 PS 118/13 Politiske saker Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av protokoll førre møte Referat saker Vidareføring av vedtak i kommunestyret PS 52/12 og PS 43/13 Politiske saker Birho Ali Husein - Klage på reguleringsvedtak sak PS KST 71/13 - Reguleringsplan - Detaljregulering Brekkebakke gnr 41/17 m.fl. 2013/ /1118 PS 119/13 Handlingsprogram /1426 PS 120/13 Salmar Organic AS - søknad om endring av innehavar og skifte av fiskeslag frå torsk til laks på lokalitet Hagardsneset 2013/856 Hareid, Anders Riise ordførar Anne-Karete Mork utvalsekretær Side2

3 Politiskesaker Side3

4 Politiskesaker PS117/13Godkjenningavprotokollførremøte Side4

5 Referatsaker Side5

6 Referatsaker Side6

7 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/1421 Løpenr /2013 Klassering 035 Sakshandsamar: Helga Bøe-Grimstad, Servicetorg og politisk sekretariat Utvalsaksnr Utval Møtedato 22/13 Formannskapet Kommunestyret VIDAREFØRING AV VEDTAK I KOMMUNESTYRET PS 52/12 OG PS 43/13 / 2013/1421 Tilråding frå rådmannen: Kommunestyret gjer vedtak om vidareføring av PS 52/12 og 43/13 til det vert nytt kommune- og fylkestingsval i 2015: PS 52/12 Hareid kommunestyre har gjort vedtak om å gi Oskar Grimstad permisjon frå politiske verv i Hareid kommune frå Det vart gjort suppleringsval til kommunestyret, KST PS 43/12. Hareid kommunestyre gjer vedtak om slik suppleringsval i formannskapet frå : Andre varamedlem i formannskapet vert Øyvind Grimstad. Tredje varamedlem i formannskapet vert Truls Røyset Håbakk. PS 43/13: Hareid kommunestyre imøtekjem Oskar Grimstad sin søknad om permisjon frå politiske verv i Hareid kommune frå Hareid kommunestyre gjer vedtak om slike suppleringsval: Fast medlem i kommunestyret i perioden vert Truls Håbakk. Dei andre på varalista rykkjer ein plass opp. Ny 7.vara vert Bente Bjørvig. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side7

8 Vedlegg: Nr. Namn 1 Melding om vedtak - fritak frå politiske verv - Oskar Grimstad 2 melding om vedtak frå møte i kommunestyre permisjon får politiske verv - Oskar Grimstad- varamedlem i formannskapet Uprenta saksvedlegg: Kommunelova Kap Kommunelova Kap 2 15 Samandrag av saka: Oskar Grimstad søkte i 2012 permisjon frå sine politiske verv i Hareid kommune. Saksopplysningar: Søknaden vart innvilga til gjeldande stortingsperiode var over. Som de alle veit er FRP no i regjering og Oskar Grimstad er medlem i både valkomiteen og energi- og miljøkomiteen. Han søkjer difor om permisjon som medlem i kommunestyret og som varamedlem for formannskapet ut denne kommune valperioda. Vurdering og konklusjon: Ifølgje komml. 15, nr 2, kan kommunestyret frita for eit kortare tidsrom eller for resten av valperioden den som ikkje utan uforholdsmessige vanskar eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Etter mi vurdering fyller Oskar Grimstad dette kravet, og rår til at han vert given permisjon for den tida han møter fast på Stortinget. Oskar Grimstad får fritak frå sitt politiske verv i Hareid kommune. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende Miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Ingen kjende Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Helga Bøe-Grimstad leiar servicetorg og politisk sekretariat Utvalssak nr: Side: 2 av 2 Side8

9 HAREID KOMMUNE Servicekontoret MELDING OM VEDTAK frå møte i kommunestyret Saksnr Løpenr. Klassering Avd / sakshandsamar Dato 2012/ / SET/ HBG PS 43/12 Fritak frå politisk verv - Oskar Grimstad Kommunestyret si handsaming: Dag Audun Eliassen kom til i møtet igjen 21 voterande Kjartan Grimstad stilte spørsmål ved sin eigen habilitet grunna slektskap til søkjar. Han gjekk frå. 20 voterande Han vart samrøystes kjend inhabil jf. forv.l. 6 b. Det vart påpeika at Oskar Grimstad søkjer permisjon ikkje fritak, ut stortingsperioda. Vidare vert frå dato endra frå 19.4 til 26.4 Røysting: Samrøystes Vedtak: Hareid kommunestyre imøtekjem Oskar Grimstad sin søknad om permisjon frå politiske verv i Hareid kommune frå Hareid kommunestyre gjer vedtak om slike suppleringsval: Fast medlem i kommunestyret i perioden vert Truls Håbakk. Dei andre på varalista rykkjer ein plass opp. Ny 7.vara vert Bente Bjørvig. Hareid, Rett utskrift: Anne-Karete Mork utvalsekretær Utskrift sendt: sakshandsamar for ekspedering Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side9

10 HAREID KOMMUNE Servicekontoret MELDING OM VEDTAK frå møte i kommunestyret Saksnr Løpenr. Klassering Avd / sakshandsamar Dato 2012/ / SET/ HBG PS 52/12 Permisjon frå politiske verv - Oskar Grimstad - varamedlem i formannskapet Kommunestyret si handsaming: Siv-Marit Røyset Kaldhol og Ranja Dimmen Alme kom tilbake i møtet 21 voterande Kjartan Grimstad stilte spørsmål om sin habilitet 20 voterande Samrøystes kjend habil Kjartan Grimstad kom tilbake i møtet 21 voterande FRP ved Perny Ann Nilsen kom med følgjande forslag til tredje varamedlem: Tredje varamedlem i formannskapet vert Truls Røyset Håbakk. Røysting: Det vart fyrst røysta over tilrådinga samrøystes Det vart så røysta over forslaget frå FRP om ny 3. vara - samrøystes Vedtak: Hareid kommunestyre har gjort vedtak om å gi Oskar Grimstad permisjon frå politiske verv i Hareid kommune frå Det vart gjort suppleringsval til kommunestyret, KST PS 43/12. Hareid kommunestyre gjer vedtak om slik suppleringsval i formannskapet frå : Andre varamedlem i formannskapet vert Øyvind Grimstad. Tredje varamedlem i formannskapet vert Truls Røyset Håbakk. Hareid, Rett utskrift: Reidun Auflem Vik Utvalsekretær Utskrift sendt: sakshandsamar for ekspedering Postadresse: postmottak@hareid.kommune.no Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side10

11 Politiskesaker Side11

12 Politiskesaker Side12

13 SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2012/1118 Løpenr. 9941/2013 Klassering Sakshandsamar: Signe Rønnestad Kanstad, Plan, utvikling, byggesak og geodata Utvalsaksnr Utval Møtedato 118/13 Formannskapet Kommunestyret BIRHO ALI HUSEIN - KLAGE PÅ REGULERINGSVEDTAK SAK PS KST 71/13 - REGULERINGSPLAN - DETALJREGULERING BREKKEBAKKE GNR 41/17 M.FL. / 2012/1118 Tilråding frå rådmannen: Klage frå Birho Ali Husein og Kale Hamid Ahmad på kommunestyret sitt vedtak i møte , sak PS KST 71/13 vert teke til følgje. Arealføremålet for gnr. 44 brn. 4 i reguleringsplan Detaljregulering Brekkebakke, Plan Id vert endra til bustadføremål, BYA 35%. Reguleringsføresegnene vert å justere i samsvar med dette. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side13

14 Vedlegg: Nr. Namn Dato Klage på kommunestyret sitt vedtak sak PS KST 71/13 frå Birho Ali Husein og Kale Hamid Ahmad for det som gjeld deira eigedom GBnr 44/4. Godkjent reguleringsplan - detaljregulering for Brekkebakke PlanId , Jf sak PS 71/13 i møte (Plankart, føresegner, planomtale og illustrasjonsplan) Planstatus pr reg.området ved Hardartun Kopi av varslingsskriv frå Leite & Howden ved oppstart av reguleringsarbeid for «Brekkebakke» Kopi av varslingsskriv frå Hareid kommune ved utlegging av reguleringsplan Detaljregulering Brekkebakke til offentleg ettersyn Kopi av annonse i Vikebladet kunngjering plan til off. ettersyn Uprenta saksvedlegg: Utskrift sak PS 71/13 i møte : Detaljregulering Brekkebakke handsaming av merknader ved 1. gongs off. ettersyn -Slutthandsaming/eigengodkjenning. Samandrag av saka: Birho Ali Husein og Kale Hamid Ahmad, eigar av GBnr 44/4 har klaga på kommunestyret sitt vedtak i møte , sak PS KST 71/13, der kommunestyret godkjende reguleringsplan detaljregulering Brekkebakke, GBnr 41/17 m.fl. i Hareid. Klagen retta seg mot arealføremålet som er lagt på deira eigedom der føremålet er endra frå bustadføremål til offentleg føremål. Dei grunngjev klagen med at dei ikkje har vore varsla om denne arealendringa og at dei heller ikkje har motteke sendinga frå kommunen ved utlegging av planforslaget til offentleg ettersyn. Dei viser til at dei kjøpte bustadhuset av Hareid kommune i 2002 og har fornya alt. Dei føler arealendringa urimeleg og meiner dette vil redusere verdien på huset deira, noko dei ikkje kan akseptere. Ber kommunen om å gjere om vedtaket på dette punkt og endre arealføremålet på eigedomen deira tilbake til bustadføremål. Administrasjonen meiner det er grunnlag for å imøtekome klagen og rår såleis til at klagen blir tatt til følgje og arealføremålet for GBnr 41/4 endra tilbake til bustadføremål. Saksopplysningar: Klagen er motteken innan klagefristen og kan takast opp til handsaming. Til saka kan opplysast: I møte , sak PS FSK 134/12 gav formannskapet TotalBygg AS oppstartsløyve til å starte reguleringsendring detaljregulering for «Brekkebakke», gnr 41/17 m.fl. Siktemålet med reguleringa var å legge til rette for eit leiligheitsbygg i området ved Hardartun med utgangspunkt i inngått avtale med eigar av 41/17. Tiltaket medførte behov for endring av reguleringsplan for Hareid sentrum (2006) og Håbakk-Hovlid-Teigane (1978). Leite & Howden vart engasjert som utførande planleggar. Oppstart av reguleringsarbeidet vart varsla med kunngjering og brev til aktuelle høyringspartar, grunneigarar o.a. i samsvar med pbl 12-8 og 12-14, herunder også til Birho Ali Husein og Kale Hame Ahmed. (Vedlegg 4). Utvalssak nr: Side: 2 av 4 Side14

15 I varslingsskrivet vart det m.a. opplyst at «Formålet med planarbeidet er å omregulere planområdet til blokkbebyggelse, frittliggende småhusbebyggelse og offentlig tjenesteyting». Følgjande merknader/innspel er registrert ved forvarslinga og handsama i planomtalen: - frå Fylkesmannen vedk. samfunnstryggleik og barn og unge - frå Hareid kommune som m.a. ber om a kommunens langsiktige behov for areal til institusjonen Hardartun må vurderast. Ingen merknader eller innspel frå private grunneigarar eller naboar. Arbeidet med reguleringsplanen pågjekk vinteren og våren Fleire utkast vart sendt administrasjonen til vurdering. Forslag til reguleringsplan Detaljregulering Brekkebakke vart sendt kommunen den I planmøte (administrativt) den vart det bestemt å be arkitekten endre arealføremålet for kommunen si tomt GBnr 44/35 + GBnr 44/4 frå bustadføremål til offentleg føremål. Dette for å sikre dei langsiktige interessene knytt til Hardartun og framtidig behov for tilrettelagde bustader. Planforslaget vart deretter justert av arkitekten og endeleg planforslag revidert , sendt kommunen til handsaming. Eigaren av 44/4 vart ikkje «førehandsvarsla» om denne endringa før planen vart fremja til formannskapet for utlegging til offentleg ettersyn. Formannskapet handsama planforslaget i møte den , sak PS 103/13 og vedtok å legge planforslaget ut til offentleg ettersyn (pbl 12-10). Planen vart deretter kunngjort utlagt til offentleg ettersyn på Hareid rådhus, servicekontoret og på kommunen si heimeside. Off. mynde, grunneigarar o.a. vart varsla særskilt i eige skriv datert , vedlagt sakdokument, plankart, føresegner, planomtale og illustrasjonsplan, med merknadsfrist 12. august Denne sendinga meiner eigar av 44/4 at han ikkje har motteke og har såleis ikkje hatt høve til å kome med merknad. Kommunen meiner at sendinga har vorte sendt til alle som står oppført som mottakarar i brevet, men kommunen har ikkje noko bevis på at sendinga kom fram til mottakar. Sendinga frå kommunen vart ikkje sendt rekommandert, noko som heller ikkje er eit krav etter lova. Vurdering og konklusjon: Administrasjonen meiner det er grunnlag for å gi Birho Ali Husein og Kale Hamid Ahmad medhald i klagen, og grunngjev dette med at dei burde vore varsla om arealendringa for eigedomen (44/4) og gitt høve til innspel før reguleringsplanen vart ferdigstilt og utlagt til offentleg ettersyn. Ved oppstartsvarsling av planarbeidet hausten 2012 var hovudfokuset på planane tilrettelegging av eit leiligheitsbygg på 44/17. Det vart ikkje signalisert behov for arealbruksendring for 44/4 i samband med oppstart av reguleringsarbeidet. Administrasjonen sitt forslag om å endre arealføremåla for 44/4 må sjåast i samanheng med ynskje om å sikre kommunen sitt framtidige behov for areal til tilrettelagde bustader tilknytt Hardartun. Dette var også spelt inn til planansvarleg ved oppstartsvarslinga, utan at konkret vurdering av kva areal dette skulle omfatte. Eit anna moment som klagaren framheld er det økonomiske aspektet og forutsigbarheita som må kunne forventast i høve godkjende reguleringsplanar. Då Birho Ali Husein og Kale Hamid Ahmad kjøpte eigedomen frå kommunen i 2002 var eigedomen regulert til bustadføremål. Tidlegare var eigedomen regulert til off. føremål, men vart omregulert til bustadføremål før sal. Det er rimeleg at eigaren var i god tru ved å kjøpe eigedomen til bustadføremål og gjennomføre nødvendige utbetringar. Utvalssak nr: Side: 3 av 4 Side15

16 Ut frå ei samla vurdering av saka og klagaren sine ankepunkt, finn administrasjonen å kunne tilrå at klagen blir teke til følgje og arealbruksføremålet for gnr 44/4 endra tilbake til bustadføremål. Rådmannen legg saka fram for formannskap og kommunestyre med tilråding i samsvar med dette. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende Miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Ingen kjende Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Signe Rønnestad Kanstad leiar plan- og utviklingsavdelinga Utvalssak nr: Side: 4 av 4 Side16

17 Birho Ali Husein Kale Hamid Ahmad Reina Hareid 0 9 Fylkesmannen i More og Romsdal "KLAGE PA VEDTAK" Vi vil klage på Haried Kommunestyretsitt vedtak på sak PS KST 71/13 den om reguleringsplanenesomfewertil at vår enebolig 6060 HareidReina 9 ( GB nr44/ 4) blirtil offentligformålfra bostedformål, derforvil vi be dere om å avlysevedtaketeller endre vår eiendomsareal tilbaketil bostedformål,fordi dette påvirkereiendomsverdiennegativtog den begrenserom bygging,riving, ombyggingi branntilfeller og m.m. Vi lurerogså på om hvorforkommunenikke har kontaktetoss direkteom saken.de sier at de har sendtet brevtil oss i juni, men vi har ikkemottatt noe brev. Vi kjøptedette huseti 2002 av Hareid kommuneog vi har fornyetnesten alt. Dette Vedtaket rammer oss veldigog den redusererverdien på vårt husog vi er i en veldigdårligsituasjon,derforkan vi ikkeaksepteredet. Vi håpervedtaketbliravlyst. Med vennlighilsen Birho Ali Husein Kale Hamid Ahmad Hareid Side17

18 TEIKNFORKLARING Plandata Bygningar og anlegg (PBL NR.1) Bustadar- blokk (BB) Tenesteyting (O) Leikeplass felles (lf) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Køyreveg avkjørsel offentleg (Vo) Køyreveg avkjørsel felles (Vf) Side18 X Fortau Grønstruktur Turveg Anna veggrunn - tekniske anlegg Omsynsoner Sikringsone - Frisikt Reguleringsplan-Juridiske linjer og punkt PBL2008 Sikringsonegrense Linjesymbol Planen si avgrensning Formålsgrense Eigedomsgrense som skal opphevast Byggegrense Avkjørsel Brekkebakke gnr 41 bnr 17 m.fl med føresegner. I medhald av i plan- og bygningslova har Hareid kommunestyre i møte den , sak PS KST 71/13 vedteke ovanfornemde detaljregulering med føresegner slik han er innteikna på dette kartet Kommunens stempel, signatur og dato Kartopplysningar Kilde for basiskart: FLYFOTO Dato for basiskart: Koordinatsystem: Euref89, UTM sone 32 Høgdegrunnlag: NGO 1954 Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk 1: m Basiskartet er teikna med svak gråfarge N X REGULERINGSENDRING DETALJREGULERING ETTER PBL AV 2008 Brekkebakke gnr 41 bnr 17 m.fl Plandato Sist revidert HAREID kommune MED TILHØYRANDE REGULERINGSFØRESEGNER SAKSHANDSAMING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA Dato for kunngjering av Kommunestyrets vedtak: SAKSNR. DATO Kommunestyrets vedtak: PS KST 71/ Y Y Y gongs handsaming Offentlig ettersyn frå 2. gongs handsaming Offentlig ettersyn frå gongs handsaming Vedtak om oppstart av planarbeidet PLANEN UTARBEIDET AV: Leite Howden Arkitekt og Ingeniørkonto Y Papirkvalitet: HRP 92 90g PS FSK 126/ PS 103/ PS FSK 134/ PLANID. TEIKNR. SAKSH SRK

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Planbeskrivelse Reguleringsplan - detaljregulering for Brekkebakke Gnr 41 Bnr 17 med flere, Hareid kommune Dato: , rev , rev PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan detaljregulering for Brekkebakke, Gnr 41 Bnr 17 med flere, Hareid kommune Illustrasjon: Reguleringsplan Brekkebakke Plankonsulent: Leite og Howden AS, Ystenesgt. 12, 6003 Ålesund 1 Side23

24 Planbeskrivelse Reguleringsplan - detaljregulering for Brekkebakke Gnr 41 Bnr 17 med flere, Hareid kommune Dato: , rev , rev Sammendrag Planforslaget inkluderer et areal på ca 6,3 dekar som blir regulert til blokkbebyggelse, offentlig tjenesteyting, vegareal, fortau, parkeringsareal, turveg/sti og lekeareal. For området O1 er planforslaget slik det foreligger, utarbeidet etter innspill fra kommunen. For øvrig areal er planen utarbeidet i henhold til overordnede planer, og det er ikke innkommet merknader fra naboer eller grunneiere. Merknader fra offentlige instanser er positive, men med krav til ROS-analyse og ivaretaking av barn og ungdoms interesser. 2 Bakgrunn 2.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å tilrettelegge for konsentrert bebyggelse med flermannsboliger og leilighetsbygg innenfor planområdet. Etter innspill fra kommunen er område O1 foreslått som område for offentlig tjenesteyting med planbestemmelser som gir muligheter for blokkbebyggelse. 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Forslagsstiller er Total-Bygg Hjørungavåg AS, plankonsulent er Leite og Howden AS. Deler av området er privateid, deler av området er kommunal eiendom. 2.3 Utbyggingsavtaler Utbyggingsavtale skal inngås mellom kommunen og utbygger av område BB i forbindelse med opparbeiding av lekeplassen, opparbeiding av nytt parkeringsareal nord for eksisterende parkeringsareal på område O2 og opparbeiding av turveg/sti til lekeplassen. 2.4 Krav om konsekvensutredning På grunn av at planen er i henhold til overordnede planer, er det ikke stilt krav til konsekvensutredning. 3 Planprosessen 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, evt. planprogram Planens oppstart ble varslet i Vikebladet og Sunnmørsposten Grunneiere og naboer ble varslet pr brev med flere kartvedlegg Oppstartskonferanse med kommunen ble avholdt , i tillegg til møter og dialog med kommunen under planarbeidet. Plankonsulent: Leite og Howden AS, Ystenesgt. 12, 6003 Ålesund Illustrasjon: Kommuneplan 2 Side24

25 Planbeskrivelse Reguleringsplan - detaljregulering for Brekkebakke Gnr 41 Bnr 17 med flere, Hareid kommune Dato: , rev , rev Planstatus og rammebetingelser 4.1 Overordnede planer Kommuneplanens arealdel Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til boligbebyggelse nåværende og tjenesteyting nåværende. 4.2 Gjeldende reguleringsplaner Gjeldende reguleringsplaner for området er Plan for Håbakk-Hovlid-Teigane samt Reguleringsplan Hareid sentrum. Området er i reguleringsplanene avsatt til boligformål og ofentlig formål. Illustrasjon: Gjeldende reguleringsplan 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Beliggenhet Beliggenhet Planområdet er beliggende i Hareid sentrum ved sjukeheimen Hadartun. Illustrasjon: Plassering av reguleringsområdet Avgrensning og størrelse på planområdet Planområdet er avgrenset av eksisterende veg Kvisla i sørvest, eksisterende veg Solsteinen i nordvest, eksisterende veg Reina i nord og av eksisterende internveg for sjukeheimen Hadartun i øst. Planområdets størrelse er ca 6,4 dekar. Illustrasjon: Avgrensning og størrelse på planområdet Plankonsulent: Leite og Howden AS, Ystenesgt. 12, 6003 Ålesund 3 Side25

26 Planbeskrivelse Reguleringsplan - detaljregulering for Brekkebakke Gnr 41 Bnr 17 med flere, Hareid kommune Dato: , rev , rev Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Området er i dag bebygget med frittliggende boliger i sørøst og øst, og med kommunal flermannsbolig i nord. Bebyggelse i sør er planlagt revet. Deler av det kommunale arealet er pr i dag parkeringsplass for sjukeheimsområdet, dette blir uendret i denne planen. 5.3 Stedets karakter Struktur og estetikk/ byform Rett øst for planområdet finnes institusjonen Hadartun Illustrasjon: Dagens arealbruk som er sykehjem. Nord for området finnes en eksisterende barnehage, som pr. i dag har parkeringsplasser innenfor aktuelt reguleringsområde. Eksisterende bebyggelse Bebyggelse i omegnen er en blanding av frittliggende boligbebyggelse og flermannsboliger. 5.4 Landskap Topografi og landskap Terrenget er skrånende mot nordvest med en gjennomsnittlig stigning på ca 1:12. Solforhold Det er gode solforhold innenfor planområdet. Illustrasjon: Foto tatt fra krysset mellom Kvisla og Solsteinen - eksisterende bebyggelse Lokalklima Klimaet er typisk nordvestklima med kjølig sommer og rikelige nedbørsmengder og mye vind. 5.5 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert kulturminner eller kulturmiljø i området. 5.6 Naturverdier Ingen naturverdier er registrert innenfor området. Plankonsulent: Leite og Howden AS, Ystenesgt. 12, 6003 Ålesund 4 Side26

27 Planbeskrivelse Reguleringsplan - detaljregulering for Brekkebakke Gnr 41 Bnr 17 med flere, Hareid kommune Dato: , rev , rev Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Det finnes ingen areal registrert for uteområder særlig for rekreasjon. 5.8 Trafikkforhold Vegen Kvisla, Solsteinen og Reina er samleveger for beboere i nærområdet. Vegen Kvisla har eksisterende fortau. Kjøreatkomst Området har pr i dag 4 kjøreadkomster frå samlevegane, 2 stk frå Kvisla og 2 stk frå Reina. Vegsystem Reguleringsområdet har ikke vegsystem, kun private adkomster. Trafikkmengde Området genererer pr i dag trafikk til kommunal p-plass i sør, 4 boenheter i 2 stk tomannsboliger i nord samt til 3 frittstående bustader. Ulykkessituasjon Ingen kjente ulykkessteder innafor området. Trafikksikkerhet for myke trafikanter Vegen Kvisla, som er den samlevegen det vil bli mest trafikk på i framtida har eksisterende fortau. Kollektivtilbud 5 minutters gange fra området finnes det kollektivtilbud med hurtigbåt, ferge og buss. 5.9 Barns interesser Pr i dag finnes det ingen leikeplasser for barn innafor reguleringsområdet Sosial infrastruktur Skolekapasitet nærmeste skole er plassert ca 3 minutters gange fra området, og det er opplyst fra kommunen at skolen har tilstrekkelig kapasitet. Barnehagedekning nærmeste barnehage er plassert rett nord for reguleringsområdet, og det er opplyst at kommunen fra desember 2013 vil ha full barnehagedekning. Plankonsulent: Leite og Howden AS, Ystenesgt. 12, 6003 Ålesund 5 Side27

28 Planbeskrivelse Reguleringsplan - detaljregulering for Brekkebakke Gnr 41 Bnr 17 med flere, Hareid kommune Dato: , rev , rev Teknisk infrastruktur Vann og avløp Dette er avklart med kommunen jfr. oppstartskonferanse El-forsyning avklart jfr. oppstartskonferanse Energiforsyning og alternativ energi, fjernvarme m.m ikke tilrettelagt/etablert pr dd Grunnforhold Stabilitetsforhold Ifølge NGE sitt lausmassekart ligg planområdet innafor marine strandavsetninger. I startfasen av reguleringsarbeidet var vi i kontakt med kommunen vedr. dette. Kommunens medarbeidere har vært involvert med bygging av vegen Kvisla på 90-tallet uten at det ble registrert ustabile masser i området. Man har derfor ikke mistanke til at det er ustabile masser i grunnen, men med bakgrunn i NGE s lausmassekart vil man kontrollere grunnen med tanke på dette i forbindelse med byggestart. Ledninger Innafor reguleringsområdet finnes det kommunale ledninger som strekker seg frå vegen Reina, over reguleringsområdet og videre til bebyggelse på motsatt side av vegen Kvisla. I om lag same trasé finnes rørtrasé med høgspent og fiber. I tillegg finnes ledninger hovudsakleg til bygningane innafor området samt ein høgspentkabel langs austleg del av reguleringsområdet frå sør i retning nord. Illustrasjoner: Ledningskart mottatt fra kommunen Evt. rasfare Ifølge Miljøatlas 2010 ligg området ikke innafor område med aktsomhet for snø og steinskredområder, område for steinsprang eller kvikkleire, og vi vurderer at det ikke er rasfare i området Støyforhold Området er ikke utsatt for særlig støy frå industri eller bedrifter. Vegane rundt reguleringsområdet er samleveger til boligområder i tillegg til adkomst til sjukeheimen, og støy innafor området er ikke vurdert slik at det er nødvendig med særskilt utgreiing av dette. Plankonsulent: Leite og Howden AS, Ystenesgt. 12, 6003 Ålesund 6 Side28

29 Planbeskrivelse Reguleringsplan - detaljregulering for Brekkebakke Gnr 41 Bnr 17 med flere, Hareid kommune Dato: , rev , rev Luftforurensing Området er ikke utsatt for luftforurensing fra bedrifter eller næringsliv i omegnen Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Rasfare Vi har innhentet informasjon fra Skredatlas som viser at området ikke er utsatt for rasfare. Flomfare ikke aktuelt for området Vind ikke mer utsatt en andre Støy ingen støy fra næringsliv eller andre i området Luftforurensing og forurensing i grunnen ingen kjente forurensinger i området Beredskap og ulykkesrisiko Avstand til legekontor ca 200 meter avstand til brannvern ca 1 km Illustrasjon: Viser at rasfare ikke er aktuelt for området 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk Formålet med reguleringsarbeidet er hovedsakelig å tilrettelegge for tettere bebyggelse med flermannsboliger og leilighetsbygg. I tillegg er eksisterende parkeringsplasser ivaretatt samt areal for lek og nødvendige adkomster til de forskjellige arealene. Offentlig areal i østlig del har fått mindre justeringer i og med at lekearealet er plasser her. Etter innspill fra kommunen er området O1 planlagt til offentlig tjenesteyting med planbestemmelser som tilrettelegger for blokkbebyggelse Reguleringsformål Areal for bolig er regulert til blokkbebyggelse i sør. Areal som tidligere var regulert til parkering med avkjørsel til vegen Reina, vil fortsatt ha dette formålet, kun med en liten justering. Felles leikeareal er regulert innenfor det tidligere offentlige området, og det er regulert inn en avkjørsel i sør som er avkjørsel til det offentlige området samt til avkjørsel for område for blokkbebyggelse. I tillegg viser vi eksisterende fortau som regulert fortau samt en ny turveg/sti som er adkomst til lekeplassen. I planens nordre del er arealet regulert til offentlig tjenesteyting. 6.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Aktuelle reguleringsformål for boligbebyggelse er blokkbebyggelse. I teknisk forskrifts vedlegg I er det oppgitt følgende om disse formålene: Om ikke annet er gitt i bestemmelser, Plankonsulent: Leite og Howden AS, Ystenesgt. 12, 6003 Ålesund 7 Side29

30 Planbeskrivelse Reguleringsplan - detaljregulering for Brekkebakke Gnr 41 Bnr 17 med flere, Hareid kommune Dato: , rev , rev skal blokkbebyggelse tolkes som leilighetsbygg med mer enn 2 etasjer. I tillegg er det benyttet formål for lekeplass og offentlig område, kjøreveg, annet vegareal, parkering, fortau, turveg/sti Reguleringsformålene gjennomgås og løsningene beskrives For området BB, bustader blokker er det lagt til rette for blokk i inntil 3 etasjer pluss underetasje og BYA 60 % utnyttelse. For området O1, offentlig tjenesteyting er det lagt til rette for blokk i inntil 3 etasjer pluss underetasje og BYA 60 % utnyttelse. Det er ikke avsatt areal til parkering i den nordlige del av området slik tidligere planer har vist, men parkeringsareal til ansatte i barnehagen er sikret gjennom planbestemmelsene. For området O2, offentlig tjenesteyting er det lagt til rette for parkering og for blokk i inntil 3 etasjer pluss underetasje og BYA 60 % utnyttelse. Det er satt av plass til felles lekeareal på tidligere offentlig areal med adkomst via regulert turveg/sti. Det er regulert inn adkomst til sykehjemsområdet samt til sørlige del av området BB med formålet kjøreveg, og dette er også gjort for innkjøring til BB lenger nord. 6.3 Bebyggelsens plassering og utforming Bebyggelse for området BB er under planlegging, og er et leilighetsbygg i 3 etasjer pluss underetasje. Området BB er bebygget pr i dag, men planen åpner for høyere utnyttelse dersom man i fremtiden ønsker å bygge nytt her. Området O2 er pr i dag brukt til parkeringsplass og vegareal, og det foreligger planer for utvidelse av eksisterende parkeringsplass innenfor formålet. Illustrasjon: Profil gjennom planlagt bygg på område BB Bebyggelsens høyde For områdene BB og O er tillatt mønehøyde satt til 12,5 meter og gesimshøyde til 10,5 meter. Dersom bygget ikke har møne, er gesimshøyde satt til 11,5 meter. Plankonsulent: Leite og Howden AS, Ystenesgt. 12, 6003 Ålesund 8 Side30

31 Planbeskrivelse Reguleringsplan - detaljregulering for Brekkebakke Gnr 41 Bnr 17 med flere, Hareid kommune Dato: , rev , rev Grad av utnytting Man følger her kommuneplanen som har bestemt at formålet BB skal ha 60 % utnyttelse. Offentlig areal innenfor denne planen er gitt samme utnyttelse som BB Antall boliger, leilighetsfordeling Området O har 5 eksisterende boenheter pr i dag der 4 er i firemannsbolig og en i enebolig. For dette området er det ikke planlagt nybygg pr i dag. For området BB er det planlagt 15 nye boenheter i leilighetsbygg. 6.4 Boligmiljø/ bokvalitet De fleste leilighetene for BB er sørvestvendt, 3 leiligheter er sørøstvendt. Alle beboere får privat uteareal i tillegg til felles uteareal som har universell utforming. Bygningen får heis og tiltaket kan tilby 1 parkeringsplass i carport for inntil 10 boenheter. 6.5 Parkering Hareid kommune har opplyst at krav til parkeringsdekning for området er 1,25 p-plasser pr boenhet. Man har for denne planen vurdert at det er tilstrekkelig å avsette 1 parkeringsplass pr boenhet på grunn av plasseringen Illustrasjon: Viser planlagt bebyggelse på område BB nær sjukeheimen og sannsynligheten for at beboere i stor grad vil være eldre personer som ikke har behov for parkeringsplass. Utforming og lokalisering av parkeringsanlegg For BB er 4 p-plasser planlagt i carport samt 1 handicap-parkering plassert på terreng i samme høyde som planlagt heis. 9 p-plasser er plassert i sør i carport og utendørs med gangareal med stigning 1:12 til heis og trapp. 2 p- plasser er planlagt kjøpt av kommunen innenfor arealet rett nordøst for bygningen der det i forbindelse med utbygging vil bli opparbeidet nye parkeringsplasser jfr. rekkefølgebestemmelser. 6.6 Tilknytning til infrastruktur Adkomst til området blir omtrent som tidligere for området. Området BB har i tillegg til tidligere adkomst fra Kvisla nå også adkomst fra sør via eksisterende adkomst til eksisterende kommunal p-plass. Området O1 har adkomster som tidligere fra vegen Reina. Plankonsulent: Leite og Howden AS, Ystenesgt. 12, 6003 Ålesund 9 Side31

32 Planbeskrivelse Reguleringsplan - detaljregulering for Brekkebakke Gnr 41 Bnr 17 med flere, Hareid kommune Dato: , rev , rev Utforming av veger Bredde og stigningsforhold For regulert avkjørsel i sør, som er eksisterende avkjørsel til offentlig område, er vegbredde den samme som i gjeldende reguleringsplan for Håbakk-Hovlid-Teigene, dette er en bredde på 6,7. For øvrige regulerte avkjørsler er vegbredde 5 meter. Sistnevnte er private avkjørsler. Ingen avkjørsel blir brattere enn 1: Tilgjengelighet for gående og syklende Eksisterende fortau har fått justert areal slik at det opparbeidede arealet nå er innenfor korrekt formål. Ny turveg/sti er regulert frem til lekeplass. 6.9 Universell utforming Planlagt bygg for område BB vil få uteareal som tilfredsstiller krav til universell utforming. Universell tilgjengelighet for BB løses ved at parkering og heis for deler av området blir plassert på samme høyde. Øvrig del av parkeringsareal vil få en stigning på gangarealet på 1: Uteoppholdsareal Privat og felles uteoppholdsareal Hver boenhet har vestvendt terrasse eller balkong på ca 8 m2. I tillegg har de fleste beboerne i 1. etasje et privat uteareal utover opparbeidet terrasse. Fellesareal innenfor området er på ca 300 m2 hvorav halvparten er plassert på vestsiden og øvrig areal på nord og østsiden. Størrelse, lokalisering, kvalitet på uteoppholdsareal Størsteparten av felles uteoppholdsareal vil få samme høyde som bygningens inngangsparti og dermed ha en god tilgjengelighet for alle. Lekeplasser Felles lekeplass for reguleringsområdet er plassert øst for BB og er ca 200 m2, dette er også arealkravet i kommuneplanen Rekkefølgebestemmelser Det er gitt 3 stk rekkefølgebestemmelser i planbestemmelsene. Disse ivaretar spørsmål vedr. etablering av kommunaltekniske anlegg, opparbeiding av lekeareal, nytt parkeingsareal på O2 og gangveg til lekeplass samt krav til avtale om kjøp av parkeringsplasser. Plankonsulent: Leite og Howden AS, Ystenesgt. 12, 6003 Ålesund 10 Side32

33 Planbeskrivelse Reguleringsplan - detaljregulering for Brekkebakke Gnr 41 Bnr 17 med flere, Hareid kommune Dato: , rev , rev Konsekvensutredning Reguleringsplanen er ikke konsekvensutredningspliktig og vi vurderer at dette er på grunn av at overordnede planer legges til grunn for reguleringsplanen. 8 Virkninger/konsekvenser av planforslaget Planen tilrettelegger for mange nye boenheter i området. Dette kan føre til mer trafikk, men vi vurderer at antallet nye boenheter ikke er så stort at trafikken vil bli merkbart større på grunn av nærheten til institusjonen Hadartun og den trafikken som dette medfører. Nye boenheter i området er positivt for kommunens innbyggere, spesielt siden det blir planlagt tilgjengelige boenheter og heis i bygningen. Boenhetene vil representere et tilbud særlig til eldre som ønsker å bo i nærheten av sjukeheimen Hadartun, som har forskjellige aktuelle tilbud til eldre som letter deres hverdag. Planen er for den sørlige delen i overenstemmelse med overordnede planer. For den nordlige delen av planområdet er formålet endret fra boligformål til offentlig tjenesteyting, men områdets planbestemmelser tilrettelegger for samme type bygninger som for området BB, og kommunen tenker seg at det her skal komme fremtidige omsorgsboliger. Vi vurderer at planen ikke har virkning på landskap, stedets karakter og byform/estetikk på grunn av nærhet til eksisterende institusjon. Planen gir ingen virkning på kulturminner og kulturmiljø, det samme gjelder for naturverdier, biologisk mangfold, verdifull vegetasjon, viltinteresser, økologiske funksjoner, rekreasjonsinteresser, uteområder. Planen innebærer ingen særlige endringer i vegforhold i området. Det kan bli mer trafikk enn tidligere, men tatt i betrakting at her også er en eksisterende avkjørsel til p-plass for sjukeheimen, vurderer vi at endringen vil bli lite merkbar. For området BB er adkomsten plassert på samme sted som eksisterende parkering og vi vurderer at det heller ikke her vil bli særlige merkbare endringer i og med at her også er eksisterende p-plass for barnehagen på nordsiden. Når det gjelder trafikkforhold generelt så er området plassert like ved sjukeheimen Hadartun, hvilket innebærer en del eksisterende trafikk i området med kjøring til og fra, varelevering etc. Kollektivtilbudet er bra med ferge, hurtigbåt og buss i 5 minutters gangavstand. Vegen Kvisla har eksisterende fortau. 8.1 Barns interesser Vi vurderer at det er mest sannsynlig at bebyggelse i området er mest ettertraktet av eldre beboere på grunn av nærheten til sjukeheimen Hadartun. Barn og unges interesser er likevel ivaretatt ved innregulering av felles lekeplass på 200 m2, som er arealkravet i kommuneplanen for denne type område. 8.2 Sosial infrastruktur Skolekapasitet Ny bebyggelse vil ikke gi virkninger i forhold til skolekapasitet, det er opplyst fra kommunen at skolen har tilstrekkelig kapasitet for å dekke bebyggelse innenfor Plankonsulent: Leite og Howden AS, Ystenesgt. 12, 6003 Ålesund 11 Side33

34 Planbeskrivelse Reguleringsplan - detaljregulering for Brekkebakke Gnr 41 Bnr 17 med flere, Hareid kommune Dato: , rev , rev reguleringsområdet. Barnehagekapasitet Ny bebyggelse vil ikke gi virkninger i forhold til barnehagekapasitet, det er opplyst at kommunen fra desember 2013 vil ha full barnehagedekning. 8.3 Universell tilgjengelighet Reguleringsområdet har et hellende terreng. For planlagt bygg for område BB er det likevel lagt til rette for opparbeiding av fellesområde med universell tilgjengelighet. Gangadkomst til byggverk for BB er på nordsiden planlagt med trinnfri adkomst. For de som har parkering på sørsiden av BB vil adkomsten ha en stigning på 1:12, på grunn av det hellende terrenget. For de som vil få parkering på kommunens p-plass er stigningsforholdene tilsvarende. 8.4 Energibehov energiforbruk elforsyning Dette er avklart med kommunen jfr. Oppstartskonferanse. 8.5 ROS Rasfare Planforslaget medfører ingen konsekvens. Ifølge Miljøatlas 2010 ligger området ikke innenfor område med aktsomhet for snø og steinskredområder, område for steinsprang eller kvikkleire, og vi vurderer at det ikke er rasfare i området. Flomfare Planforslaget medfører ingen konsekvens. Ingen flomfare i området. Vind - Planforslaget medfører ingen konsekvens. Ikke mer utsatt enn andre bygninger i området. Støy - Planforslaget medfører ingen konsekvens. Området er ikke utsatt for særlig støy frå industri eller bedrifter. Vegane rundt reguleringsområdet er samleveger til boligområder i tillegg til adkomst til sjukeheimen, og støy innafor området er ikke vurdert slik at det er nødvendig med særskilt utgreiing av dette. Luftforurensning - Planforslaget medfører ingen konsekvens. Ingen kjente forurensinger i området. Forurensning i grunnen - Planforslaget medfører ingen konsekvens. Ingen kjente forurensinger i området Beredskap og ulykkesrisiko Planforslaget medfører ingen konsekvens. Avstand til legekontor ca 200 meter avstand til brannvern ca 1 km. 8.6 Jordressurser/landbruk Planforslaget medfører ingen konsekvens. Området har ingen jordressurser for landbruk. 8.7 Teknisk infrastruktur Vann og avløp Dette er avklart med kommunen jfr. oppstartskonferanse El-forsyning avklart jfr. oppstartskonferanse 8.8 Økonomiske konsekvenser for kommunen I og med at kommunen er grunneier innenfor området kan reguleringen medføre Plankonsulent: Leite og Howden AS, Ystenesgt. 12, 6003 Ålesund 12 Side34

35 Planbeskrivelse Reguleringsplan - detaljregulering for Brekkebakke Gnr 41 Bnr 17 med flere, Hareid kommune Dato: , rev , rev økonomiske konsekvenser for kommunen i form av høyere tomteverdi og i form av kostnader i forbindelse med opparbeiding av felles lekeplass og turveg/sti frem til lekeplassen. 8.9 Konsekvenser for næringsinteresser ingen konsekvenser 8.10 Interessemotsetninger ingen kjente 9 Innkomne innspill 9.1 Merknader Noregs vassdrags og energidirektorat Påpeker at området ligger innenfor NGU sitt løsmassekart for marine strandavsetninger og utelukker ikke at det finnes ustabile avsetninger som for eksempel leire i grunnen. Det må foretas geotekninsk undersøkelse dersom det er mistanke om eller blir påvist ustabile masser. Viser til retningslinjer og utgreiing av potensiell og reel fare. Kommentar: Vi har vært i kontakt med personer innenfor kommunen som har vært involvert i bygging av vegen Kvisla på 90-tallet og med bakgrunn i denne dialogen vurder vi at det ikke er mistanke om ustabile masser i området. Man vil likevel med bakgrunn i NGE s lausmassekart kontrollere grunnen med tanke på dette i forbindelse med byggestart Fylkesmannen i Møre og Romsdal Minner om ROS analyse ref PBL 4-3 og Krav til at man tar vare på barn og unges interesser. Kommentar: ROS analyse vedlegges planforslaget. Barn og unges interesser er ivaretatt i planen ved avsetting av et areal på ca 200 m2 til opparbeiding av lekeplass Statens vegvesen Peker på at det vil bli en god del mer trafikk på det interne vegnettet og ber kommunen vurdere om det er nødvendig med tiltak for bedre trafikkforhold langs vegane i området før utbygging. Kommentar: Vi vurderer at vegene i området har god nok standard for å dekke økt trafikk som følge av utbygging. Vegen Kvisla har eksisterende fortau Hareid kommune Plan, utvikling, byggesak og geodata (kommunalsjef velferd og kommmunalsjef kommunaltekninsk drift) Er økende behov for mindre men tilrettelagte boliger nær Hadartun. Ikke optimale p-forhold pr i dag og problemer med varelevering til kjøkkenet pr i dag. Plassering av blokk 4 m fra sørøstgrensa på 41/57 og trafikk og p-areal for Hadartun. Tilkomst må gå utenom Plankonsulent: Leite og Howden AS, Ystenesgt. 12, 6003 Ålesund 13 Side35

36 Planbeskrivelse Reguleringsplan - detaljregulering for Brekkebakke Gnr 41 Bnr 17 med flere, Hareid kommune Dato: , rev , rev kommunens areal for parkering og transport. Kommentar: Innspillet er tatt til etterretning og planen er utført i dialog med kommunen. 10 Avsluttende kommentar Vår vurdering er at overordnede planer og krav er ivaretatt i dette planforslaget samt at vedlagte dokumentasjon viser at planlagt ny bebyggelse vil passe inn i området. Ålesund, Rev Rev for Leite og Howden AS Maria H. Skylstad Plankonsulent: Leite og Howden AS, Ystenesgt. 12, 6003 Ålesund 14 Side36

37 ILLUSTRASJONSPLAN Reguleringplan Brekkebakke Viser planlagt bebyggelse for området BB - 15 boenheter Hareid kommune Saksnr Målestokk 1:500 Dato: Rev Rev PROFIL A-A +30,5 Side37 HCP Carport +30,5 Heis +30,5 Trapp 1: Trapp +30, , Carport P +29 P P PROFIL A-A

38 Side38

39 Side39

40 Side40

41 Side41

42 Side42

43 Side43

44 Side44

45 Side45

46 Side46

47 Side47

48 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/1426 Løpenr /2013 Klassering 124 Sakshandsamar: Bent Arild Grytten, Rådmannen Utvalsaksnr Utval Møtedato 119/13 Formannskapet Næring og miljøutvalet Levekårsutvalet Kommunestyret HANDLINGSPROGRAM / 2013/1426 Tilråding frå rådmannen: Kommunestyret vedtek Handlingsprogram m/betalingssatsar slik det ligg føre som saksvedlegg. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side48

49 Vedlegg: Nr. Namn 1 Handlingsprogram Betalingssatsar Kommentar til innprioritering av tiltak/avgang til drift/investering Saksopplysningar: Rådmannen legg med dette fram forslag til Handlingsprogram for politisk handsaming. Vurdering og konklusjon: Handlingsprogrammet skal vere eit oversyn og ein plan over kommunen si drift dei komande fire åra. Ved utarbeiding av handlingsprogrammet har rådmannen lagt vekt på å oppretthalde ei mest muleg forsvarleg drift av kommunen sine tenestetilbod, samstundes som kommunen er pålagt å dekke inn tidlegare akkumulert meirforbruk og gjenopprette ein berekraftig økonomisk balanse. I samband med dette er det, etter rådmannen sitt syn, viktig at fylgjande sentrale føresetnadar vert sikra: Kommunen bør sikre at naudsynte inntektsmessige potensiale vert nytta, for å bidra til at kommunen kan oppretthalde eit forsvarleg tenestetilbod og dekke inn akkumulert driftsunderskot. Kommunen bør legge tilhøva til rette for at den årlege belastninga i høve inndekking av tidlegare meirforbruk vert overkomeleg. I den samanheng er det tatt utgangspunkt i ein føresetnad om å dele inndekkinga på tre år i staden for to år. For at dette skal kunne gjennomførast, må ein søke til KRD via Fylkesmannen i Møre og Romsdal, som igjen gir tilråding til KRD. Etter det ein kjenner til, vil Fylkesmannen berre gi positiv tilråding, dersom kommunen gjer vedtak, som reelt kan styrke den økonomiske situasjonen. Jfr. punktet ovanfor. Kommunen bør ha høve til å få godkjend dei mest naudsynte låneopptaka til nye investeringar, slik at ein ikkje vert påført større skadeverknader grunna full stopp av naudsynte investeringsprosjekt. For at dette skal kunne skje må Fylkesmannen vere overtydd om at kommunen gjer reelle grep for å etablere ein berekraftig kommuneøkonomi. Kommunen bør ha eit forsiktig investeringsnivå, slik at kommunen si samla gjeld ikkje vert auka, før økonomien gjer at ei eventuell auke i lånegjelda vert forsvarleg. Kommunen bør vise vilje til å få etablert eit disposisjonsfond, etter at akkumulert underskot er dekt inn. Disposisjonsfondet skal vere ein buffar og ei muleg kjelde for eigenfinansiering av investeringsprosjekt. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende. Miljøkonsekvensar: Ingen kjende. Økonomiske konsekvensar: Handlingsprogrammet sin budsjettdel er eit juridisk bindande dokument og set rammer for kommunen si drift i budsjettåret Ein viser elles til Handlingsprogram m/betalingssatsar for nærare spesifisiering. Utvalssak nr: Side: 2 av 3 Side49

50 Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Utvalssak nr: Side: 3 av 3 Side50

51 HANDLINGSPROGRAM ÅRSBUDSJETT ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT 2014 Kommentarar og tal Kommunestyret sitt vedtak Side51

52 FORORD Rådmannen legg med dette fram forslag til handlingsprogram for perioden Handlingsprogrammet samordnar budsjett for 2014, økonomiplan for og til ein viss grad, målformuleringar for drifta. Nytt av året er at målformuleringsdelen for utvalde tenester innan sektorane «Velferd» og «Oppvekst» er utvida. Dette er knytt til kommunen sitt engasjement i KS effektiviseringsnettverk og det handlar om ei forbetring og utviding av eit målstyringskonsept. Arbeidet vert vidareført i neste års budsjett og handlingsprogram, der ein vil ta sikte på å rulle ut det nemnte målstyringskonseptet i alle tenestene. Sidan Hareid kommune no er på Robek-lista, er det knytt særskilte krav til budsjettvedtaket. Fylkesmannen i Møre og Romsdal kjem difor til å ha eit skjerpa fokus i høve lovlegkontroll og godkjenning av låneopptak, så lenge kommunen opprettheld status som Robek-kommune. I tillegg er det også for denne budsjetthandsaminga knytt eit krav om politisk handsaming av forpliktande plan for å kome ut av Robek. Det er fylkesmannen som legg dette kravet på oss. Det er elles lagt til grunn at det frå politisk hald er eit ynskje at rådmannen arbeider fram eit framlegg ut frå den økonomiske situasjonen og føringar som ligg i tidlegare politiske vedtak. Arbeidet med handlingsplanen er som regel krevjande. Det er ekstra krevjande i periodar då vi skal dekke inn tidlegare driftsunderskot i tillegg til å tilpasse driftsnivået til inntektene våre. Rådmannen vonar likevel at materialet som ligg føre gjev eit tilstrekkeleg godt grunnlag for dei folkevalde til å gjere gode vedtak, til beste for dei som bur i kommunen. Hareid, Bent Arild Grytten Rådmann Side52

53 Handlingsprogram Innhald 1 Rådmannen sitt forslag til vedtak Handlingsprogram Årsbudsjett 2014 og økonomiplan Drift... 2 Investering/finansiering Rådmannen si innleiing: Kommunen som samfunnsutviklar: Kommunen som tenesteprodusent: Kommunen som arbeidsgjevar: Rådmannen har hatt følgjande økonomiske mål for arbeidet med Styringsdokumentet: Viktige suksessfaktorar: Rådmannen sine framlegg til tiltak Kommunen sine rammevilkår Folketalsutvikling Utvikling i befolkninga siste 10 år Frie inntekter Skatt og rammetilskot Andre frie inntekter Premieavvik Finansutgifter og inntekter Renteutgifter og utbytte Renteutgifter og avdrag på eksisterande lån Forpliktande plan for inndekning av meirforbruk Eigedomskatt Drift Budsjettprosessen og rådmannen sitt forslag til driftsbudsjettet 2014 og økonomiplan Budsjettarbeidet for 2014 byggjer på gjeldande detaljbudsjett for Framskriving av forventa løns- og prisvekst for Registrering av behov med grunnlag i vedtak og planar Tiltak som er meld inn i budsjettprosessen Tiltak som er innarbeidd i rådmannen sitt forslag til budsjett Rådmannen sitt forslag til Årsbudsjett 2014 og økonomiplan INVESTERINGAR Hovudoversyn over investeringane Rådmannen sitt framlegg - Samla oversyn etter ansvar Innmelde forslag til investeringar Sektor Sektor for sentraladministrasjon Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Sektor for kommunalteknisk drift Sektor for oppvekst Sektor for velferd Hareid kommune Side 1 av 51 Rådmannen Side53

54 Handlingsprogram RÅDMANNEN SITT FORSLAG TIL VEDTAK 1.1 Handlingsprogram Kommunestyret vedtek Handlingsprogram for m/ vedlegg 1 og 2, med dei retningsgjevande mål og premissar som går fram av handlingsprogramdokumentet 2. Handlingsprogrammet omfattar kommunen sin økonomiplan for perioden og årsbudsjett for 2014 etter kommunelova 3. Handlingsprogrammet skal rullerast hausten Årsbudsjett 2014 og økonomiplan Kommunestyret gjer slikt vedtak: Drift 1. Skatt på inntekt og formue vert utlikna etter dei maksimale inntektsskattesatsar som Stortinget fastset. 2. Handlingsprogrammet gjeld som årsbudsjett for 2014 og økonomiplan for Årsbudsjett/økonomiplan vert vedteke med følgjande driftshovudtal: BUDSJETTSKJEMA 1A: Hovudoversikt over finans, m/netto budsjettramme til fordeling til tenesteområda Finansområde Budsjett Økonomiplan (heile tusen) Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskot Skatt på eigedom Andre generelle statstilskot Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjonar og andre finansutgifter Avdrag på lån Til dekning av tidlegare års meirforbruk Til ubundne avsetningar Til bundne avsetningar Bruk av ubundne avsetningar Bruk av bundne avsetningar Overført til investeringsregnskapet Sum til fordeling drift Saldert budsjett Hareid kommune Side 2 av 51 Rådmannen Side54

55 Handlingsprogram Årsbudsjett/økonomiplan vert vedteke med følgjande nettoutgifter på dei enkelte rammeområde: BUDSJETTSKJEMA 1B: Netto bindande budsjettramme for resultateiningane: Budsjett Økonomiplan Resultateining /Avdelingar (heile tusen) POLITISK STYRING OG KONTROLL RÅDMANN OG KOMMUNALSJEFAR ØKONOMI OG FINANS PERSONALAVDELING PLAN OG UTVIKLINGSAVDELING SERVICETORGET IKT-AVDELING NAV-KOMMUNE BRANNVERN Sum sentraladministrasjon OPPVEKSTKONTOR BIGSET SKULE HAREID SKULE HJØRUNGAVÅG SKULE HAREID UNGDOMSKULE BIGSET BARNEHAGE HAREID BARNEHAGE SYVERPLASSEN BARNEHAGE Sum oppvekst HELSE OG KOORDINERANDE EINING VELFERDSKONTOR SJUKEHEIM LANGTID SKUKEHEIM KORTTID KJØKKEN HEIMETENESTE EINING HEIMETENESTE EINING BU- OG HABILITETSAVDELINGA Sum velferd HAREID MUSIK- OG KULTURSKULE RESSURSENTER KULTURKONTOR BIBLIOTEK KULTURTILTAK NÆRINGSTILTAK TRUSAMFUNN Sum næring, kultur og samfunnsutvikling KOMMUNAL TEKNIKK SJØLVKOSTOMRÅDE BYGG Sum kommunalteknikk og bygg Sum fordelt til resultateiningane Hareid kommune Side 3 av 51 Rådmannen Side55

56 Handlingsprogram Følgjande endringar i høve til driftsoversikta i saksutgreiinga vert vedtekne: Handlingsprogram for Budsjettrammene for 2014 er bindande for rammeområda (sektornivå) og må ikkje overskridast utan at det skjer etter samtykkje frå kommunestyret eller etter fullmakter gjeve i økonomireglementet. Rådmannen får mynde til å omdisponere løyvingane på resultateiningsnivå innanfor den samla løyvinga til den einskilde sektoren. 6. Vedtekne nye tiltak skal ikkje setjast i verk før fylkesmannen har godkjend budsjettet. 7. Vidare fordeling av driftsbudsjettet frå rammenivå vert å handtere i samsvar med økonomireglementet. 8. Rådmannen får fullmakt til å ta opp nødvendige likviditetslån innanfor ei kredittramme avgrensa til 25 mill. kroner. Investering/finansiering 1. Følgjande investeringsramme vert vedteken (Budsjettskjema 2A): FINANSIERING: Budsjettskjema 2A Overføring frå drift Sal av grunn - diverse Momskompensasjon Unytta lånemidlar Fond Tilskot Låneopptak 2014: Sum finansiering av inv.programmet Investeringane vert vedtekne finansiert slik (Budsjettskjema 2B): Budsjettskjema 2B HAMN Hareid hamn- rehab betongkai VATN Reservevassforsyning mot Ulstein VATN Ny inntaksledning Hammarstøylvatnet VATN Fornying vassledningsnett VATN VA- Røyset, 1. byggesteg KLOAKK KLoakkledning Liaset-Øvrelid KLOAKK Fornying kloakknett KLOAKK Behandlingsanlegg kloakk Hareid KLOAKK Avskjerande ledningsanlegg Grimstad-Geilane KLOAKK Avløpsanlegg Hareidd hamn - nordre molo UTLEIGEBUSTAD Ny prestebustad UTLÅNSORDNING Startlån Hareid kommune Side 4 av 51 Rådmannen Side56

57 Handlingsprogram Sum sjølvfinansierande prosjekt PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Bustadfelt Holstad - tilrettelegging bustadtomter KOMMUNALTEKNIKK Byggefelt Holstad, tekniske anlegg PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Pålhaugen 2 - grunnkjøp PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Eliasgarden - grunnkjøp PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Hareidsmyrane Industriområde - grunnkjøp PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Ymse grunnkjøp Sum utbyggingsprosjekt Servicetorg og pol.sekr. Lesebrett til politikarar / kontrollutval 000 PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Hareid nye kyrkjegard - grunnkjøp (oppstarta) IT-AVDELING Fellesprosjekt fiberkabel Hareid-Ulstein IT-AVDELING SSIKT - Hareid sin del av investeringane IT-AVDELING IT/læremiddel i skulane KJØKKEN Ny kombidampar Tryggleiksalarmar - analog linje går ut og vi må HEIMESJUKEPLEIE kjøpe inn nye alarmar for framtida KULTURVERN/MUSEER Kvitnes dokumentasjonssenter KULTURVERN/MUSEER Skilting av kulturminne Ovra KULTURVERN/MUSEER Kulturminneplan-oppstart arbeid GEODATA Ortofotografering BRANNVERN Ny tankbil BRANNVERN Ny vaktbil BRANNVERN Meir utstyr ny brannstasjon KOMMUNALTEKNISK KONTOR Gjerdeelva, førebygging VEGAR Fast dekke VEGAR Pålhaugen VEGAR Eliasgarden, tekniske anlegg FDV BYGNINGAR Forprosjekt avlastningsbustadar FDV BYGNINGAR Sjukeheimen, ventilasjon FDV BYGNINGAR Brannstasjon, nytt taktekke FDV BYGNINGAR Sansehage FDV BYGNINGAR Bigset barnehage, vognrom, leikeskur,uteområde FDV BYGNINGAR Bigset barnehage, vognrom, leikeskur,uteområde FDV BYGNINGAR Syverplassen barnehage, vognskur Syverplassen barnehage- utviding/ny FDV BYGNINGAR parkeringsplass FDV BYGNINGAR Rådhuset, ny taktekking FDV BYGNINGAR Brannvarsling Hareidhallen (NYTT PROSJEKT) HAREID SOKN Utviding stell av driftsområdet på kyrkjegarden HAREID SOKN Asfaltering av parkeringsplassen + lys HAREID SOKN Nytt golv og varmesystem i kyrkjeskipet HAREID SOKN Løpar til midtgangen i kyrkja HAREID SOKN Nye lysarmatur i kyrkja Nytt inngangsparti med universell utforming inkl nye HAREID SOKN toalett og kjøkkenkrok FINANS Kjøp av eigenandel i KLP Sum sikrings- og utbyggingsprosjekt Sum investeringsprosjekt Hareid kommune Side 5 av 51 Rådmannen Side57

58 Handlingsprogram Her av lån til: * Sjølvkostprosjekt vatn og avløp * Utleigebustadar * Formidlingslån / Startlån * Utbyggingsprosjekt * Sikrings- og utviklingsprosjekt Sum investering Investeringsoversyn ordna etter ansvar i høve organisasjonsnivå kan finnast i kapittel Dei avdragstider som går fram av kap. 5.2 i handlingsplanen vert vedtekne. 4. Investeringar skal ikkje settast i gang før lånetilsagn og eventuelle tilsagn om investeringstilskot ligg føre. Finansiering ved sal av kapitalvarer skal også vere gjennomført før igangsetting. 5. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre låneopptak, herunder godkjenne lånevilkår og skrive under lånedokument, innanfor dei rammer som er gjeve. 6. Godgjerdsle til ordførar for 2014 vert fastsett til. gongar av til ei kvar tid grunnbeløpet i folketrygda. (regulert pr. 1.5 kvart år) 7. Godgjerdsle til varaordførar for 2014 vert fastsett til. gongar av til ei kvar tid grunnbeløpet i folketrygda. (regulert pr. 1.5 kvart år) 8. Formannskapet får mynde til å disponere inntil kr ,- som reserverte tilleggsløyvingar under ansvar Ordførar får fullmakt til å disponere midlar under reserverte tilleggsløyvingar på ansvar 111 avgrensa til einskildbeløp inntil kr 3 000,- innanfor ei ramme på kr , Rådmannen får fullmakt til å garantere for lån avgrensa til kr ,- pr person og innan for ei samla ramme på kr ,- for 2014, jf. 5-4 i lov om sosiale tenester. 11. Betalingssatsar sjå vedlegg 1 Med mindre anna er sagt særskilt gjeld følgjande: Satsane er i kroner Satsane gjeld frå Meirverdiavgift kjem i tillegg For sjølvfinansierande område skal ev. overskot plasserast på tilhøyrande fond Hareid kommune Side 6 av 51 Rådmannen Side58

59 Handlingsprogram RÅDMANNEN SI INNLEIING: Som kjend er Hareid kommune inne på Robek-lista. Og dette vil vere situasjonen heilt til alt tidlegare akkumulert og eventuelt framtidig underskot på rekneskapen er dekt inn. Pr var det akkumulerte underskotet på om lag 16,2 mill. kroner. Situasjonen er såleis utfordrande både for politikarane og dei tilsette i Hareid kommune. Det fins ingen snarveg ut frå dette uføret. Utfordringa er i første rekke å syte for at tenesteproduksjonen i handlingsprogramperioden, og då primært i den perioden då tidlegare års underskot skal dekkast inn, ikkje vert for sterkt skadelidande. Denne oppgåva er krevjande, slik at ein kan oppleve at utviklinga av Hareidsamfunnet vert påverka i negativ retning i denne perioden. Ein kan vanskeleg drive eit godt utviklingsarbeid og dekke inn gammalt driftsunderskot samstundes. Særleg ikkje sidan det er grunn til å tru at fylkesmannen vil legge sterke restriksjonar på kommunen sitt høve til å ta opp nye lån. Rådmannen leverer også denne gongen eit saldert budsjett i balanse, slik kommunelova krev. Men sidan kommunen har Robek-status er dette ikkje nok. I tillegg er rådmannen forplikta til å legge fram ei sak om forpliktande plan til kommunestyret sitt budsjettmøte i desember. Budsjett og forpliktande plan skal vedtakast i same kommunestyremøte og det må vere samanheng mellom tiltaka i forpliktande plan og dei faktiske rammene i handlingsprogrammet. Ein forpliktande plan skal vise naudsynte tiltak i høve det å kunne oppnå tilstrekkeleg rekneskapsmessig netto driftsresultat i kommunen. 2.1 Kommunen som samfunnsutviklar: Kommunen har ei viktig rolle som utviklar av Hareidsamfunnet. Noko av dette speglast direkte av budsjett og handlingsprogram, eksempelvis gjennom løyvingar til viktige samfunnsmessige funksjonar som skule, barnehage, helse, omsorg og teknisk infrastruktur. Men også gjennom vårt arbeid elles, som tenesteprodusent, og gjennom det å vere ein stor arbeidsgjevar i kommunen, vert vi ein viktig premissleverandør til samfunnsutviklinga. Som rådmann er det mitt mål, trass i dei avgrensingane som økonomien vil sette, at kommunen skal være ein utviklar, ein tilretteleggar og ein samarbeidspartner for resten av Hareidsamfunnet. Gjennom samspel mellom kommune, næringsliv og frivillige organisasjonar og anna frivillig arbeid, kan gode løysingar skapast. 2.2 Kommunen som tenesteprodusent: Utfordringa framover vert at brukarmedverknad skal bli ein naturleg del av tankegangen til alle oss som er kommunalt tilsette. Berre gjennom å produsere gode tenester, og i godt samarbeid med brukarane våre, kan vi skape legitimitet som organisasjon. Brukarundersøkingar som metodikk, vert innført i 2014 og vidareført i komande år av handlingsprogrammet. Vårt hovudmål er å verte ei profesjonell og serviceretta kommune. Vidare at kvar einskild tilsette gir ei kvalitativt god teneste i dei daglege møta med brukarane i kommunen. Ei ekstra utfordring vil vi møte i dei tronge økonomiske rammene og i vår status som ROBEK-kommune. 2.3 Kommunen som arbeidsgjevar: Dei tilsette er kommunen sin viktigaste ressurs og skal ha fokus i høve dette. Rådmannen erfarar at mange tilsette i kommunen opplever høg grad av belastning i arbeidet, i ein krevjande kvardag. Det vil være ei målsetting å møte denne utfordringa med ein aktiv personalpolitikk og god leiing. Utfordringa framover finn vi først og fremst på to felt: Dei tilsette må få gode mulegheiter til å utvikle seg i jobben sin. Dette inneberer både å legge til rette for kompetanseutvikling, men og til å organisere tenesta slik at ein får interessante arbeidsoppgåver og variasjon i dagane. Dette vil være eit svært viktig konkurransefortrinn for å kunne rekruttere og halde på fagfolk framover. Fokus på grad av nærvær i arbeidet må fortsatt aukast. Høgt sjukefråvær kostar både økonomisk og menneskelig og det ligg ei betydeleg oppside i det å arbeide for å legge til Hareid kommune Side 7 av 51 Rådmannen Side59

60 Handlingsprogram rette for at dei tilsette skal trivast i arbeidet, slik at terskelen for å vere borte frå arbeidet skal kunne hevast. Alt sjølvsagt, slik at dei rette omsyn, både til den tilsette, dei nære kollegaene og brukarane, vert tekne i vare. Dersom ein manglar fokus på dette viktige området, kan ein elles erfare ein vond sirkel, der presset på dei som er tilbake på jobb, blir så stort, at og dei vil stå i fare for å verte sjukmelde. Arbeidet med fortsatt fokus på nærvær vert forsterka. Metodikk for systematiske medarbeidarundersøkingar vert innført frå og med 2014 og vil bli vidareført i åra som kjem. 2.4 Rådmannen har hatt følgjande økonomiske mål for arbeidet med Styringsdokumentet: Mål 1 - Hareid ut av ROBEK. Få balanse mellom budsjett og rekneskap betre økonomistyring. Ein vil i arbeidet med budsjettkontrollane både ha fokus på kortsiktige tiltak som kan ta ned kostnadane, og på sterk kostnadskontroll, slik at ein ikkje får overraskingar på slutten av året. Med eit overforbruk over tid, slik som Hareid har hatt, krevjast det større driftsmessige tiltak for å oppnå balanse. Men ei styrking av ressurssituasjonen på økonomisida er sterkt etterspurd. Etablering av ein Kontrollarfunksjon ville ha vore ei kjærkomen styrking av økonomifunksjonen og kunne ha gitt eit betydeleg potensiale for betring av økonomistyring og utvikling / vedlikehald av leiaravtalar. Rådmannen har førebels ikkje funne rom for å foreslå dette som tiltak i framlegget som no ligg føre, men ynskjer å arbeide vidare for å greie ut mulegheitene for å etablere denne viktige funksjonen, så snart som muleg. Andre viktige tiltak, som er lettare tilgjengeleg innanfor handlingsrommet vårt, er generell styrking av kompetansen i organisasjonen i bruk av eksisterande rapporteringssystem og programvare, samt innføring av supplerande programvare for bruk lokalt, i einingane si økonomistyring. Mål 2 Starte oppbygging av disposisjonsfond i handlingsprogramperioden og legge grunnlaget for driftsmessig rom for eigenkapital til investeringer i framtida. Som ROBEK-kommune er jobb nummer ein å reetablere økonomisk balanse. I ein slik situasjon ligg normalt oppbygging av vesentlege disposisjonsfond eit stykke inn i framtida. Men når meirforbruket frå tidlegere år er dekt inn, er det avgjerande at ein opprettheld eit overskot, slik at ein har økonomisk handlefridom framover. Dette vil, på sikt, både kunne bidra til at låneopptak vert reduserte (ved at en har eigenkapital til investeringar), og at en har buffarar til å takle uføresette situasjonar. Gitt Hareid kommune sin situasjon er dette ei langsiktig oppgåve. I handlingsprogramperioden vert det, i rådmannen sitt framlegg, lagt opp til at ein ikkje skal auke lånegjelda i den perioden kommunen er i ROBEK. Dette vil lett kunne føre til eit akkumulert investeringsbehov, som nok vil vise igjen i første året etter at akkumulert underskot er dekt inn. Men etter det bør kommunen ta sikte på å bygge disposisjonsfond med sikte på å etablere bufferar og redusere trongen for lånefinansiering av nye investeringar. Mål 3 utvikle styringsdokument som sikrar måloppnåing av dei økonomiske måla, nemnt ovanfor. Budsjett og handlingsprogram bør spegle dei reelle utfordringane. Grunna dei vanskelege økonomiske rammevilkåra ser ein ofte at dei same tiltaka vert melde inn år etter år. Ofte er dette reelle og allereie etablerte innsatsfaktorar, som ein i ein viss grad ikkje kan velje bort. Og det som ikkje kan veljast bort i den verkelege drifta, bør ein heller ikkje velje bort i budsjettarbeidet. Resultatet blir i så fall eit lite realistisk budsjett og eit skeivt bilete av dei verkelege utfordringane. Så langt som muleg, har ein forsøkt å etterleve dette prinsippet i styringsdokumentet som no vert lagt fram. Og ein har kome eit stykke på veg, grunna ei god fordeling i statsbudsjettet, refinansiering av lån med høg rente og ein føresetnad om at kommunen skal få høve til å nytte eigedomskatt som inntektskjelde. I tillegg tek ein sikte på at ein ikkje skal auke lånegjelda i den perioden kommunen er på ROBEK-lista. I praksis vil det seie at kommunen ikkje bør gjere nye låneopptak som overstig avdrag på allereie etablert lånegjeld i dei åra då kommunen skal dekke inn akkumulert underskot. På den måten sikrar ein at kommunen ikkje pådrar seg auka finanskostnader, gitt uendra rente. Hareid kommune Side 8 av 51 Rådmannen Side60

61 Handlingsprogram Viktige suksessfaktorar: Skal ein lykkast med å få økonomien på fote, må ein ha dei tilsette med i prosessen. Det er naudsynt å få til samarbeid og samhandling, både på forslag til tiltak, og i gjennomføringa av tiltak. Vi må få til gode prosessar, med medverknad på alle nivå, det være seg i politiske fora, i møte mellom rådmannen og hovudtillitsvalde, og ute i dei einskilde einingane. Leiing er eit område av kritisk art, og det er heilt naudsynt å ha fokus på leiing om ein skal lykkast med å drifte Hareid kommune på ein best muleg måte. Det skal leggast opp til å etablere eit heilskapeleg styringssystem der resultatbasert leiing er grunnpilaren. For å få til dette må ein etablere tette rapporteringar frå den einskilde eininga, og ha fokus på at einingar med særskilte utfordringar følgjast tett opp frå rådmannens si leiargruppe. Tydelege, resultatfokuserte og tilstedeverande leiarar vert eit sentralt punkt. Rådmannen ynskjer å rose fagforeiningane, for at dei både stiller opp i prosessar, og bidrar konstruktivt til dei gode løysingane. Og ikkje minst: Vi må jobbe både kort- og langsiktig. Det tar tid å gjennomføre større tiltak, og i mellomtida må vi leve med stramme budsjett. Målet er at dei tiltaka vi gjennomfører skal gi effekt etter kvart. 2.6 Rådmannen sine framlegg til tiltak Rådmannen har i sine framlegg til budsjett, hatt fokus på utvikling av Hareid kommune, innanfor dei økonomiske rammene og det regimet som eksisterer i ROBEK. Dette er avgjerande for at Hareid kommune skal kunne leve med og kome ut av ROBEK, samstundes som kommunen skal vere ein god plass å bu i. Det er krevjande å være offensiv i utbygging av nødvendig infrastruktur om ein samstundes må redusere kommunen sitt driftsnivå for å forsvare auka finanskostnader. Vi kan ikkje rekne med å klare begge deler på ein gong. Det er derfor, i rådmannen sitt framlegg, ikkje tatt høgde for investeringar som krev låneopptak ut over årleg nedbetaling av gjeld, etter at det er korrigert for mva-kompensasjonen. På driftssida er dei største tiltaka knytt til reell budsjettering av barnevernet og til kostnader i samband med driftsstøtte til nye private barnehageplassar. Desse to tiltaka legg åleine beslag på ein stor del av tilgjengelege nye midlar i budsjettet. Utover dette, vert det gjort framlegg om å rette opp underbudsjettering i nokre einingar, samt ei naudsynt styrking av nokre tenester i sektor for Velferd. For meir detaljerte opplysningar vert det å vise til liste over godkjende / ikkje godkjende nye tiltak. Det er likevel grunn til å nemne at ein har lagt opp til å styrke byggesaksbehandlings funksjonen med ei heil stilling. Det vert føresett at styrkinga skal vere sjølvfinansierande gjennom auke i gebyra og i auka aktivitet. Men for at dette skal kunne verte gjennomført, slik det er tenkt, er ein sjølvsagt avhengig av at tenesta vert etterspurd i tilstrekkeleg grad, og dette er til dels avhengig av eksterne, lite påverkelege faktorar. Hareid kommune Side 9 av 51 Rådmannen Side61

62 Handlingsprogram KOMMUNEN SINE RAMMEVILKÅR 3.1 Folketalsutvikling Utvikling i befolkninga siste 10 år. Utviklinga i folketalet og samansetjinga av denne er eit av dei viktigaste faktorane ved utforming av utviklingstiltak for kommunen generelt og dei kommunale tenestene spesielt. Tabellen nedanfor viser folketalsutviklinga i Hareid for perioden pr til Folketalet i Hareid gjekk jamt opp fram til 2002, for så å gå nedover med heile 143 personar fram til og med Sterk og aukande vekst frå 2007, og opp til 5057 pr Hovudtendensen er at den yngste gruppa 0 15 år er svært stabil. Den yrkesaktive gruppa år hadde sterk auke i 2007 og positiv vekst utover til Aldersgruppa 1-5 år viser positiv vekst, mens ungdomsskulegruppa viser synkande tendens. Aldersgruppa 67 og eldre har generelt ein auke på om lag 2 % dei siste åra. HAREID pr Menn Kvinner år år Sum barnehage år år Sum grunnskule år år år år år år og eldre år år og eldre Sum folketal Årlig %-vis endring 0,4-1,0-1,3-0,3-0,5 0,8 1,4 1,6 0,9 1,5 1,4 1,1 HAREID pr Barn og unge (0-15 år) Vgs og arbeidsliv ( år) Eldre (67 år og over) Sum folketal %-vis endring frå året før Barn og unge (0-15 år) -0,4-4,0-3,0-1,1-1,1-1,5-0,5 2,1-1,0 0,3 0,6 0,0 Vgs og arbeidsliv (16-0,6 0,1-1,2-0,4-0,4 3,5 2,5 1,7 1,3 2,5 1,5 1,3 66 år) Eldre (67 år og over) 0,7-1,2 1,2 1,8 0,1-2,2-0,3 0,6 2,1-1,5 2,0 2,1 Prognosane framover viser framleis folketalsvekst for Hareid. Hareid kommune Side 10 av 51 Rådmannen Side62

63 Handlingsprogram Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskot, skatteinntekter, ( ekskl. eigedomsskatt ) momskompensasjon frå investeringar og andre ikkje øyremerka statlege tilskot, og er hovudsak finansieringskjelda for finanskostnadar og driftsrammene for tenesteområda Skatt og rammetilskot Regjeringa sitt opplegg for frie inntekter i form av skatt på formue og inntekt samt rammetilskot viser følgjande: Tusen kroner Skatteinntekter Rammetilskot Sum skatt og rammetilskot (avrunda ) Desse frie inntektene er innarbeidd i handlingsprogrammet i form av skatt og rammetilskot Regjeringa sin tildelte ramme for Hareid, med grunnlag i Statsbudsjettet for 2014 HAREID Innbyggjartilskot (likt beløp pr innb) Utgiftsutjamning Overgangsordningar (INGAR frå 2009) Saker særskilt fond (fysioterapi/kvalifiseringsrpro) Ordinært skjønn inkl. Bortfall av dif.arb.avg Kompensasjon Samhandlingsreforma RNB2009/RNB2010/Prop59S/RNB Sum rammetilskot utan inntektsutjamning Netto inntektsutjamning Sum rammetilskot Rammetilskot - endring i % 85,8 7,8 8,9 9,6 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % -7,9 9 6,33 2,95 Andre skatteinntekter (eigedomsskatt) Sum skatt og rammetilskot (avrunda) Tabellen ovanfor viser at innbyggjartilskotet med 5064 innbyggjarar pr innbyggjarar aukar med om lag 6,3 mill. Like eins har utgiftsutjaminga auka vesentleg dei 2 siste åra, frå nær kr. 0 i 2012 til nær 10 mill. for Samla auke i frie inntekter frå 2013 til 2014 vil venteleg bli nær 15 mill. Etter framskriving av forventa og vekta løns- og prisvekst på 3 %, tilsvarande 6,2 mill., vil kommunen kunne få ein realvekst i frie inntekter på nær 9 mill. frå 2013 til Dette skal m.a. dekke endring i demografi og ulike tiltaksordningar som er innarbeidd i Statsbudsjettet Andre frie inntekter Det er under Andre frie inntekter innarbeidd følgjande: Inntekt Rekneskap Rekneskap Budsjett Budsjett Momskomp. (inv.) Flyktningetilskot Rentekompensasjon inv.lån Premieavvik Utbytte (inkl. ekstra emisjonsutbytte 2013 kr. 3,3 mill Sum Momskompensasjon I 2009 hadde driftsrekneskapen ei inntekt frå momskompensasjon frå investering på. 9 mill. Stegvis avvikling av ordninga med 20% kvart år har føre til stor inntektsreduksjon i desse åra. For 2014 er ordninga avvikla og inntekta kr. 0. Hareid kommune Side 11 av 51 Rådmannen Side63

64 Handlingsprogram Tap av driftsinntekter frå momskompensasjon på kr. 9 mill. i 2009 til kr. 0 i 2014 har vore og er framleis eit sentralt moment i kommunen sine økonomiske utfordringar og tilpassingsbehov Flyktningetilskot Flyktningetilskotet har - med målsetting om årleg opphald på ca. 50 flyktningar som oppeber integreringstilskot ein prognose på 5,6 mill. for 2014, og opp mot 6,0 mill. i 2016, alt etter samansetningar i flyktningegruppa og satsar pr. årsintervall Rentekompensasjon for investeringar Rentekompensasjon for investeringsreformer innan skulebygg og institusjonsbygg, er budsjettert til kr. 2,5 mill. pr. år. Desse inntektane har gradvis gått ned, saman med nivået i marknadsrent, og kan ha i seg ein vel positiv prognose for Premieavvik Premieavvik gir uttrykk for forskjellen mellom betalt pensjonspremie og bokført premie. Årleg premieavvik positivt eller negativt akkumulerer seg opp til ei framtidig utgift/inntekt som skal fordelast på rekneskapen dei neste 15 år, frå 2011 dei neste 10 år. I eit år med finanskrise og låg rente får pensjonsfondet låg avkastning frå finansmarknaden, og årleg premie må stige tilsvarande for å dekke forpliktelsar. Premien må betalast og belastar likviditeten, mens ein meir «normal» premieutgift/inntekt vert belasta rekneskapen. Negativ premieavvik vert bokført som inntekt, og positivt avvik vert bokført som utgift. Årleg premie, premieavvik og avsetning til dekning for tidlegare års premieavvik - med påslag av 14,1 % arbeids-gjevaravgift - vert bokført i rekneskapen funksjonskode 170 og 171. Akkumulert premieavvik er per på til saman kr. 14 mill., som belastar kommunen sin likviditet på same vis som akkumulert rekneskapsmessig meirforbruk. Netto premieavvik frå Statens pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse svingar slik frå år til år: 2011 kr ( utgift, rekneskap) 2012 kr ( inntekt rekneskap) 2013 kr ( inntekt, budsjettert prognose) 2014 kr ( inntekt, budsjettert prognose) Det knyter seg stor usikkerheit til budsjettert prognose grunna usikker utvikling i finansmarknaden. I budsjettforslaget for 2014 er det med ein ibuande risiko for endring i finansmarknaden - budsjettert med ca. 4,6 mill. i inntekt, og ca. 1,7 mill. i avsetning til dekning for tidlegare års inntektsført premieavvik. Dette gir eit budsjettert netto positivt bidrag / inntekt på 2.9 mill. for Finansutgifter og inntekter Renteutgifter og utbytte Renteinntekter og utbytte er budsjettert til kr. 1,4 mill., og samansett av følgjande: Aksjeutbytte Tussa. kr. 1,0 mill. Renter på bankinnskot. kr. 0,4 mill Renteutgifter og avdrag på eksisterande lån Kommunen har pr ca. 340 mill. i ekstern lånegjeld, fordelt på: 23 mill. i formidlingslån / utlån til andre. 317 mill. i investeringslån. I tillegg har kommunen eit likviditetslån på 15 mill. (definert som kortsiktig gjeld) Kommunen sine renteutgifter har stabilisert seg dei siste åra.: Hareid kommune Side 12 av 51 Rådmannen Side64

65 Handlingsprogram : kr. 11,7 mill. ( rekneskap) 2012: kr. 11,9 mill. ( rekneskap) 2013: kr. 11,7 mill. ( budsjett) Vekta gj.snittleg rente for heile porteføljen er pr på 3.12 %, mot 3,58 % i I løpet av 2014 går rentebindinsperiodane for heile 96 % av låneportefølgjen ut, og må refinansierast. Ved refinansiering av så stor del av låneportefølgjen i 2014, vil ein måtte spesielt som Robek-kommune -ta omsyn til bl.a. følgjande moment: Lågast mogleg rentekostnad tilseier i dagens marknad framleis kort rentebinding. Sikre stabilitet og «kjent rentekostnad» med lenger bindingsperiode, og dermed lågast mogleg risiko for renteoppgang i planperioden. I budsjettforslaget for 2014 er det lagt inn ein prognose på 9,5 mill. i renteutgifter. Denne prognosen byggjer på forventning om framleis nedgang i gjennomsnittsrenta, etter refinansiering av store deler av låneportefølgjen. Som netto rentebelastning for kommunen, er det budsjettert med ein «intern renterefusjon» av rentekostnadar frå sjølvkostområda startlån, vatn og avløp på ca. 2 mill.. Avdrag på lån skal i utgangspunktet følgje avdragsprofilen på låneportefølgjen, og er primært ei likviditetsbudsjettering for betaling av avdrag. I rekneskapen vert det i tillegg til betalt avdrag også vurdert om vekta avdragsbelastning i høve til økonomisk gjenverande levetid for kommunens realaktiva, inventar, utstyr, maskiner bygg og anlegg, er større enn betalt avdrag. Er vekta årleg avskriving / minimumsavdrag størst enn betalt avdrag, skal rekneskapen belastast med beløpet for kalkulert minimumsavdrag. Det er for 2014 burdsjettert med 11,5 mill. i avdrag på investeringslån. 3.4 Forpliktande plan for inndekning av meirforbruk Meirforbruket i 2009, 2010, 2011 og 2012 er på tilsaman 16,2 mill. Hareid kommune vart i 2009 meldt ut av ROBEK-ordninga. Kommunen vart i 2011 meldt inn igjen i ROBEK. Kommunen har gått med slikt meirforbruk dei siste 3 åra: ,1 mill ,4 mill ,7 mill ,0 mill. Kommunen har sidan 2011 budsjetter følgjande avsetning til dekning for tidl. års meirforbruk, utan å makte oppfølging i rekneskapane: ,1 mill ,9 mill ,0 mill. Ved avslutning av rekneskapane i 2011 og 2012 har ein måtte stryke budsjettert avsetning grunna for svakt netto driftsresultat. Kvartalsrapporten pr signaliserer at heller ikkje i 2013 vil kommunen makte å følgje opp budsjettert avsetning. Kommunen vart i 2011 meldt inn i ROBEK etter kommunelova 60 nr 1 bokstav c, fordi kommunen vedtok å dekke meirforbruket i 2009 og 2010 over meir enn 2 år, altså 4 år. I 2013 er kommunen meldt inn i ROBEK etter 60 nr. 1 boksta d, fordi kommunen ikkje føl opp eige vedtak om «forpliktande plan» for inndekning av akk. meirforbruk. I sak om rekneskapsrapport pr vil kommunestyret den venteleg vedta å søke Kommunal- og regionaldepartementet om løyve til å dekke akkumulert meirforbruk på tilsaman kr. 16,2 mill. for åra , med avsetning på 5,4 mill. pr. år i åra Dette er lagt til grunn i rådmannen sitt forslag til budsjett for 2014, og økonomiplanen Hareid kommune Side 13 av 51 Rådmannen Side65

66 Handlingsprogram Kommunestyret vil i same møte venteleg vedta følgjande handlingsplan for å understøtte søknaden om forlenging av perioden for avsetning til dekning av meirforbruket: Handsame sak om ev. innføring av eigedomsskatt i Hareid frå Halde investeringsbudsjettet på eit nivå som ikkje belasta kommuneøkonomien ytterlegare før akkumulert underskot er dekt inn. Gjere naudsynte vurderingar i høve organisatoriske strukturar Utarbeide «Forpliktande plan for » for realisering av tiltak som skal sikre reell rekneskapsmessig avsetning til dekning av akkumulert meirforbruk på 16,2 mill. 3.5 Eigedomskatt Sak om innføring av eigedomsskatt i Hareid har tidlegare vert handsama i budsjettmøta i des og Ny sak om ev. prinsippvedtak om innføring av eigedomsskatt vert som nemnt ovanfor - handsama i kommunestyret den Det er ingen tvil om at kommunen treng ei styrking av inntektsgrunnlaget dersom ein skal makte å bære den utgiftsaktivitet kommunen har hatt dei siste åra. Styrking av inntektsgrunnlaget vil bidra til: meir realistiske driftsbudsjett for tenesteiningane og dermed unngå meirforbruk å skape eit netto driftsresultat som vil sikre avsetning til dekning av akk. meirforbruk å kome ut av ROBEK og få tilbake «sjølvstyret» for finansiering av investeringar. Rådmannen sitt forslag til budsjett for 2014 og økonomiplanen for har i seg følgjande forsiktig vurdert anslag for inntekt frå eigedomsskatt: ,0 mill. (estimert netto etter etableringskostnadar) ,0 mill ,0 mill ,0 mill. Sikrare prognose får ein først når ev. vedtak er gjort, og kommunen får tilgang til Skattedirektoratet sitt Register for formuegrunnlag for likning av eigedomsformue i Hareid» Desse inntektene skal venteleg vere med å sikre gjennomføring av forpliktande plan for avsetning til dekning av akkumulert meirforbruk i , og starte ei oppbygging av «driftsbuffer» gjennom ein «forsiktig» start på avsetning til disposisjonsfond i og 4,2 mill. i 2017 når meirforbruket på 16,2 mill. er inndekt. Rådmannen sitt forslag til driftsbudsjett vil venteleg etter ovanståande føresetnadar gi meir realistiske driftsrammer for tenesteområda, enn det så har vert dei siste åra. Det er såleis grunn til å forvente at «god styring» etter tildelte netto driftsrammer skal sikre eit tilstrekkeleg netto driftsresultat som skal kunne «bære kommunen ut av ROBEK» i samsvar med ny forpliktande plan. Hareid kommune Side 14 av 51 Rådmannen Side66

67 Handlingsprogram DRIFT 4.1 Budsjettprosessen og rådmannen sitt forslag til driftsbudsjettet 2014 og økonomiplan I det følgjande vil vi gje eit kort resymé for budsjettprosessen fram mot saldering av budsjett og økonomiplan. Vidare vil kapittelet gje ei oversikt over kva tiltak som er prioritert inn i økonomiplanen og kva tiltak som ikkje er prioritert inn. Nederst i kapittelet er rådmannen sitt forslag til driftsbudsjett for 2014 og økonomiplan for I flg. gjeldande økonomireglement skal budsjettet vedtakast på netto områdenivå, Etter seinare vedteken organisasjonsplan med vekt på resultateiningar skal budsjettet vedtakast på resultateiningsnivå / avdelingsnivå Budsjettarbeidet for 2014 byggjer på gjeldande detaljbudsjett for 2013 Som grunnlag for budsjettarbeidet og nye økonomiske rammer for sektorane i 2014, har ein lagd til grunn justert gjeldande driftsbudsjett for Framskriving av forventa løns- og prisvekst for 2014 For at dei overførde ressursane på 2013-nivå skal få oppretthalde sin økonomiske kjøpekraft over til 2014, er ressursane framskrivne med forventa løns- og prisvekst frå 2013 til 2014 med følgjande justeringssatsar med grunnlag i Statsbudsjettet for 2014: Lønsområdet 3,5 % (løn- og sosiale utgifter) Innkjøpsområdet 2,0 % ( forventa prisutvikling) Inntektsområdet 3,0 % ( satsar for brukarbetaling, tilsvarande kommunal deflator) Deflator for kommuneområdet gir uttrykk for ein vekta gjennomsnittleg verdi for løns- og prisveksten, der løn er vekta ca. 65% og andre driftsutgifter ca. 35%. Dette er nytta for generell oppskriving av bl.a. satsar og regulativ for betaling av kommunale tenester Registrering av behov med grunnlag i vedtak og planar Resultateiningane melder inn til budsjettprosessen for 2014: Avgang, tiltak som ikkje skal drivast vidare i 2014 Vidare drift, tiltak som er starta opp i 2013 og skal drivast vidare i 2014 Nye tiltak som det er gjort vedtak om skal setjast i verk i 2014 eller seinare i planperioden. Det er registert eit nettovolum for endringar / nye tiltak på til saman 18,85 mill., som i hovudtrekk kjem av: framskriving av forventa løns- og prisvekst oppfølging av enkeltvedtak oppfølging av planmål forskriftskrav andre behov registert i sektorane Tiltak som er meld inn i budsjettprosessen FORSLAG TIL DRIFTSTILTAK FRÅ TENESTEEININGANE BUDSJETT Ø K O N O M I P L A N Tiltak Tiltak Ansvar SEKRETARIAT FOR KONTROLLUTVAL SEKRETARIAT FOR KONTROLLUTVAL Tilskot til kontrollutvalsekretariatet Lesebrett til kontrollutvalet Hareid kommune Side 15 av 51 Rådmannen Side67

68 Handlingsprogram SEKRETARIAT FOR Kontrollutval, til fri disp KONTROLLUTVAL SEKRETARIAT FOR KONTROLLUTVAL Vest kontrollutvalsekr OVERFORMYNDERI Overføring av overformynderiet til Fylkesmannen ØKONOMIAVDELING Bankavtale PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Avgiftsfrie gebyrinntekter PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Drift av beredskapstiltak (ny budsjettpost) Serviceavtalar og reparasjonar PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Kjøp av EDB-utstyr Kontorutstyr PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Fordelte utgifter/internt salg PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Kursutgifter IT-AVDELING IT/læremiddel i skulane IT-AVDELING SSIKT - Hareid sin del av driftsutgiftene FELLESUTGIFTER Kontigent Kystvegen FELLESUTGIFTER Underbudsjettert IKS BIGSET SKULE skyssutgifter svymjeopplæring BIGSET SKULE kurs spesialundervisning BIGSET SKULE leksehjelp 2 t/v BIGSET SKULE assistent SFO 50% HAREID SKULE Auke i antal klasser HAREID SKULE Auke i utgift barn i fosterheim HAREID UNGDOMSSKULE Heilårsverknad av spesped-prosjekt starta i aug HAREID MUSIKK- OG KULTURSKULE Kulturskuletime ved dei tre barneskulane BIGSET BARNEHAGE auka lønsutgifter BIGSET BARNEHAGE generelle driftsutgifter/materiell Hareid kommune Side 16 av 51 Rådmannen Side68

69 Handlingsprogram HAREID BARNEHAGE styrking lønnsbudsjett SYVERPLASSEN BARNEHAGE TILSKOT PRIVATE BARNEHAGAR HELSE OG KOORDINERANDE EINING Auka lønsramme Utvida Grønmyr bhg Tilskot Overgrepsmottak HELSE OG KOORDINERANDE EINING Miljøretta helsevern i skular og barnehagar - undersøking av inneklima HELSESTASJON Auke i ressurs statsbud HELSESTASJON Nødnett LEGETENESTE Nattlegevakt- red utgifter LEGETENESTE Feilbudjetterte inntekter turnuslege PSYKIATRI Auke i ressurs PSYKIATRI Auke i budsjettramme til DAGSENTER Auke ressurs dagsenter NAV-KONTOR kjøp av VTA-plassar på Ulshav BARNEVERNSTENESTE arbeidsgodtgjersle, fosterheimar BARNEVERNSTENESTE utgiftsdekning, fosterheimar BARNEVERNSTENESTE Konsulenttenester, advokat,psykolog BARNEVERNSTENESTE kjøp av tenester frå staten, institusjonsplass BARNEVERNSTENESTE Overføring til andre, kjøp av tiltak LANGTIDSAVDELINGA Auke sjukepleiedekning skjerma avdeling LANGTIDSAVDELINGA Tilleggsløn til vikarar og ekstrahjelp KORTIDSAVDELINGA Rette opp underbudsjettering tilleggsløn til vikarar og ekstrahjelp KJØKKEN Kompetanseheving- nytt matmerkingssystem KJØKKEN Internkontroll.Fornying av avtalar HEIMESJUKEPLEIE Midlar til å ivaretake leigebilparken best mogeleg Hareid kommune Side 17 av 51 Rådmannen Side69

70 Handlingsprogram HEIMESJUKEPLEIE Rette opp underbudjsettering tilleggsløn til vikarar og ekstrahjelper BU OG HABILITERING Statsbudsjetet i rammene til psykisk utviklingshemma over 16 år BU OG HABILITERING Forventa barnebustad i budsjettår tiltak meldt frå barnevernet BIBLIOTEK Barnebibliotekar BIBLIOTEK Samlingsutvikling BIBLIOTEK Digital utvikling BYGGESAKSBEHANDLING Ny sakshandsamar byggjesak/plan BYGGESAKSBEHANDLING Gebyrinntekter, byggesak BYGGESAKSBEHANDLING Serviceavtalar og reparasjonar (Norkart) GEODATA Serviceavtalar og reparasjonar (Norkart) GEODATA Tinglysing GEODATA Gebyrinntekter GEODATA Fordelte utgifter/internt salg GEODATA Verktøy og utstyr BRANNVERN Underbuds. lønn og pensjon BRANNVERN Arbeidskle BRANNVERN Kurs BRANNVERN Verktøy og utstyr BRANNVERN Serviceavtalar og reperasjon BRANNVERN Kjøp fra kommune BRANNVERN Vaktlag inkl sos avg BRANNVERN Nødnett KOMMUNALTEKNISK KONTOR KOMMUNALTEKNISK KONTOR Lønsjustering kommunalsjef i samsvar med reell lønsauke Hareid stadion, etterfylling av granulat og drensspyling VEGAR Lønsjustering einingsleiar i samsvar med reell Hareid kommune Side 18 av 51 Rådmannen Side70

71 Handlingsprogram lønsvekst HAREID SOKN Kyrkjeverje, auke frå 70 til 100 % stilling HAREID SOKN Kyrkjetenar, auke frå 100 til 180 % stilling HAREID SOKN Fjerne tre og stubbar HAREID SOKN Gudstenestereforma, nytt materiell HAREID SOKN Prestestova, takreparasjon og oppretting HAREID SOKN Vedlikehald kyrkja innvendig og utvendig Sum forslag til driftstiltak Tiltak som er innarbeidd i rådmannen sitt forslag til budsjett Tiltak Innprioriterte tiltak LØNS- OG PRISFRAMSKRIVING: Lønsglidning frå 2013 til 2014, 3,5 % Prisvekst, (innkjøpsområdet) 2,0 % Generell oppjustering av brukarbetalingsregulativ, deflator 3,0 % Sum løns- og prisstigning frå 2013 til Variablar - val 2. kvart år Tilskot til kontrollutvalsekretariatet Vest kontrollutvalsekr Overformynderi til Fylket Overføring av lønsmidlar for kommuneoverlege Bankavtale Bedriftshelseteneste Avgiftsfrie gebyrinntekter Drift av berekskapstiltak (ny budsjettpost) Serviceavtalar og reparasjonar Kjøp av EDB-utstyr Fordelte utgifter/internt salg SSIKT - Hareid sin del av driftsutgiftene Bortfall av stillingsheimel IKT Kontingent Kystvegen Underbudsjettert IKS Ny sakshandsamar byggjesak/plan Gebyrinntekter Serviceavtalar og reparasjonar (Norkart) Serviceavtalar og reparasjonar (Norkart) Tinglysing Hareid kommune Side 19 av 51 Rådmannen Side71

72 Handlingsprogram Gebyrinntekter Fordelte utgifter/internt salg Verktøy og utstyr Underbuds. lønn og pensjon Arbeidskle Kurs Verktøy og utstyr Serviceavtalar og reperasjon Kjøp frå kommune Naudnett kjøp av VTA-plassar på Ulshav arbeidsgodtgjersle, fosterheimar utgiftsdekning, fosterheimar Konsulenttenester, advokat, psykolog kjøp av tenester frå staten, institusjonsplass Overføring til andre, kjøp av tiltak Skjønstilskot, Barnevern Tilskot, Landbrukskontor SENTRALADMINISTRASJONEN Auke i antal klasser Auke i utgift barn i fosterheim Heilårsverknad av spesped-prosjekt starta i Utvida Grønmyr bhg OPPVEKST Tilskot Overgrepsmottak Miljøretta helsevern i skular og barnehagar undersøking av inneklima Auke i ressurs statsbud Naudnett Nattlegevakt- red utgifter Feilbudsjetterte inntekter turnuslege Rette opp budsjettering løn til kommunalsjef Auke sjukepleiedekning skjerma avdeling Tilleggsløn til vikarar og ekstrahjelp Rette opp underbudsjettering tilleggsløn til vikarar og ekstrahjelp Overføring av lønsmidlar reinhaldarar til kommunale bygg Rette opp underbudsjettering tilleggsløn til vikarar og ekstrahjelper Styrking av psykiatritenesta Statsbudsjettet i rammene til psykisk utviklingshemma over 16 år Tiltak i samarbeid med barnevernet i budsjettår tiltak ressurskrevjande brukarar VELFERD Kulturskuletime ved dei tre barneskulane Samlingsutvikling Digital utvikling Framskriv kjøpekraft FRÅ 2013, 3,5 % Hareid kommune Side 20 av 51 Rådmannen Side72

73 Handlingsprogram NÆRING, KULTUR OG UTVIKLING Lønsjustering kommunalsjef i samsvar med reell lønsauke Hareid stadion, etterfylling av granulat og drensspyling Lønsjustering einingsleiar i samsvar med reell lønsvekst Saldere sjølvkost vatn, avsetn. til fond Saldering sjølvkost avløp, avsetn. til fond Saldering sjølvkost renovasjon, avsetning Saldere sjølvkost, slamtømming, avsetning Overføring av lønsmidlar frå Velferd til reinhald av institusjon KOMMUNALTEKNIKK, DRIFT SUM NETTO TILTAK, TENESTEININGANE Momskom frå investering, slutt i Skatteanslag Rammetilskot Skjønstilskot ( Fylkesmannen ) Akk. premieavvik Renteinntekter og aksjeutbytte frå Tussa Utbytte «Ha-park» Motpost rente og avdrag VA Renteprognose Eigenkap.innskot KLP Disp.fond Flyktningtilskot Akk meirforbruk Eigedomsskatt FINANS Grunna positiv finansiell ramme j.fr. kap. 3 framfor, er eit samla nettovolum på kr. 12,6 mill. prioritert inn på tenesteområda sine budsjettrammer i rådmannen sitt forslag til driftsbudsjett for 2014 og økonomiplan Løyving til ny barnehageavdeling i Holstad barnehage, og løyving til styrking av barneverntenesta utgjer ein stor del av volumet for dei prioriterte tiltaka. Budsjettforslaget vil venteleg gje ei meir realistisk budsjettramme for «problemområda i 2013», og samtidig gje budsjettdekning for nye tiltak som er vedtatt både lokalt i kommunen og sentral gjennom Statsbudsjettet. Hareid kommune Side 21 av 51 Rådmannen Side73

74 Handlingsprogram Rådmannen sitt forslag til Årsbudsjett 2014 og økonomiplan Oversikta nedanfor er rådmannen sitt forslag til driftsbudsjett for 2014 og økonomiplan for Årsbudsjettet for 2014 og økonomiplanperioden byggjer på og er i samsvar med Statsbudsjettet sine føresetnadar og prognose for frie inntekter og for venta løns- og prisstigning. Nedanståande budsjettskjema 1A og 1B vert - saman med tilråding frå formannskapet og endeleg vedtak i kommunestyret - det formelle Årsbudsjett 2014 og Økonomiplan BUDSJETTSKJEMA 1A: Hovudoversikt over finans, m/netto budsjettramme til fordeling til tenesteområda (heile tusen) Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskot Skatt på eigedom Andre generelle statstilskot Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Avdrag på lån Til dekning av tidlegare års meirforbruk Til ubundne avsetningar Til bundne avsetningar Bruk av ubundne avsetningar Bruk av bundne avsetningar Overført til investeringsregnskapet Sum til fordeling drift Saldert budsjett BUDSJETTSKJEMA 1B: Netto bindande budsjettramme for resultateiningane: Budsjett Økonomiplan Resultateining POLITISK STYRING OG KONTROLL RÅDMANN OG KOMMUNALSJEFAR ØKONOMI OG FINANS PERSONALAVDELING PLAN OG UTVIKLINGSAVDELING SERVICETORGET IKT-AVDELING NAV-KOMMUNE BRANNVERN Sum sentraladministrasjon OPPVEKSTKONTOR BIGSET SKULE HAREID SKULE HJØRUNGAVÅG SKULE HAREID UNGDOMSKULE BIGSET BARNEHAGE HAREID BARNEHAGE SYVERPLASSEN BARNEHAGE Sum oppvekst HELSE OG KOORDINERANDE EINING VELFERDSKONTOR Hareid kommune Side 22 av 51 Rådmannen Side74

75 Handlingsprogram SJUKEHEIM LANGTID SKUKEHEIM KORTTID KJØKKEN HEIMETENESTE EINING HEIMETENESTE EINING BU- OG HABILITETSAVDELINGA Sum velferd HAREID MUSIK- OG KULTURSKULE RESSURSENTER KULTURKONTOR BIBLIOTEK KULTURTILTAK NÆRINGSTILTAK TRUSAMFUNN Sum næring, kultur og samfunnsutvikling KOMMUNAL TEKNIKK SJØLVKOSTOMRÅDE BYGG Sum kommunalteknisk drift Sum fordelt til resultateiningane Vedteke budsjettramme for 2014 er bindande for forvaltninga av rammene: Sitat frå kommunelova 47: Årsbudsjettets bindande virkning: 1. Kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer. Dette gjelder ikke for utbetalinger kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta, jf. 46 nr. 1 tredje punktum. ( 46 nr. 1, 3. punktum:.utbetalinger som kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta.) 2. Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal administrasjonssjefen, kommunerådets leder eller fylkesrådets leder gi melding til kommunestyret eller fylkestinget. 3. Får kommunestyret eller fylkestinget melding etter nr. 2 foran, skal det foreta nødvendige endringer i budsjettet. Det samme gjelder når det på annen måte gjøres kjent med forhold som kan bety vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet. Hareid kommune Side 23 av 51 Rådmannen Side75

76 Handlingsprogram INVESTERINGAR Hareid kommune er ei ROBEK-kommune. Dette set sitt preg på prioriteringane som det vert gjort framlegg om i investeringsbudsjettet. Dette er ikkje tida for å planlegge mange tiltak for utvikling av kommunen. Ein bør i første rekke ta sikte på å investere i det som er mest naudsynt for å sikre at tenestene, brukarane og arbeidstakarane ikkje i for stor grad vert skadelidande. Det er og venta at Fylkesmannen kan sette så strenge krav til kommunen sitt høve til å ta opp nye lån, at framlegget til investeringsbudsjettet denne gongen vert svært avgrensa. Det er difor lagt opp til ein profil som gjer at lånegjelda ikkje skal auke i den tida kommunen er på ROBEK-lista. Slik handlingsprogrammet no ligg føre, vil det seie i det tre første åra av handlingsprogrammet. Først i det siste året i handlingsprogrammet vert det lagt opp til ei monaleg auke i investeringane. Det er mellom anna naudsynt å gjere investeringar for å utvikle kommunen og legge til rette for at det vert utvikla nye bustads- og industriområde, samt syte for at kommuneadministrasjonen har gode fasilitetar og verkty i tenesteproduksjonen. Samstundes er det avgjerande at lånegjelda ikkje veks til eit nivå som legg beslag på ein for stor del av kommunen sine driftsmidlar. Hareid kommune bør ha ei målsetting om at investeringar i større grad vert sjølvfinansierte og bør i så måte arbeide for at netto driftsresultat over tid vert godt nok til at kommunen kan etablere eit disposisjonsfond, som buffar for uføresette driftskostnader og eigenfinansiering av investeringsprosjekt. Ikkje all lånegjeld belastar kommuneøkonomien. Ein god del av investeringane er knytt til VARområdet eller anna sjølvfinansierande aktivitet. Men det har vist seg at Fylkesmannen, som tilsynsmynde, ikkje alltid skiljer mellom sjølvfinansierande og ordinære investeringsprosjekt. Det er såleis ingen automatikk i at lån til nye sjølvfinansierande prosjekt vert godkjende. 5.1 Hovudoversyn over investeringane FINANSIERING: Budsjettskjema 2A Overføring frå drift Sal av grunn - diverse Momskompensasjon Unytta lånemidlar Fond Tilskot Låneopptak 2014: Sum finansiering av inv.programmet Budsjettskjema 2B HAMN Hareid hamn- rehab betongkai VATN Reservevassforsyning mot Ulstein VATN Ny inntaksledning Hammarstøylvatnet VATN Fornying vassledningsnett VATN VA- Røyset, 1. byggesteg KLOAKK Kloakkledning Liaset-Øvrelid KLOAKK Fornying kloakknett KLOAKK Behandlingsanlegg kloakk Hareid KLOAKK Avskjerande ledningsanlegg Grimstad-Geilane KLOAKK Avløpsanlegg Hareidd hamn - nordre molo UTLEIGEBUSTAD Ny prestebustad UTLÅNSORDNING Startlån Hareid kommune Side 24 av 51 Rådmannen Side76

77 Handlingsprogram Sum sjølvfinansierande prosjekt PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Bustadfelt Holstad - tilrettelegging bustadtomter KOMMUNALTEKNIKK Byggefelt Holstad, tekniske anlegg PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Pålhaugen 2 - grunnkjøp PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Eliasgarden - grunnkjøp PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Hareidsmyrane Industriområde - grunnkjøp PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Ymse grunnkjøp Sum utbyggingsprosjekt Servicetorg og pol.sekr. Lesebrett til politikarar / kontrollutval 000 PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Hareid nye kyrkjegard - grunnkjøp (oppstarta) IT-AVDELING Fellesprosjekt fiberkabel Hareid-Ulstein IT-AVDELING SSIKT - Hareid sin del av investeringane IT-AVDELING IT/læremiddel i skulane KJØKKEN Ny kombidampar Tryggleiksalarmar - analog linje går ut og vi må HEIMESJUKEPLEIE kjøpe inn nye alarmar for framtida KULTURVERN/MUSEER Kvitnes dokumentasjonssenter KULTURVERN/MUSEER Skilting av kulturminne Ovra KULTURVERN/MUSEER Kulturminneplan-oppstart arbeid GEODATA Ortofotografering BRANNVERN Ny tankbil BRANNVERN Ny vaktbil BRANNVERN Meir utstyr ny brannstasjon KOMMUNALTEKNISK KONTOR Gjerdeelva, førebygging VEGAR Fast dekke VEGAR Pålhaugen VEGAR Eliasgarden, tekniske anlegg FDV BYGNINGAR Forprosjekt avlastningsbustadar FDV BYGNINGAR Sjukeheimen, ventilasjon FDV BYGNINGAR Brannstasjon, nytt taktekke FDV BYGNINGAR Sansehage FDV BYGNINGAR Bigset barnehage, vognrom, leikeskur,uteområde FDV BYGNINGAR Bigset barnehage, vognrom, leikeskur,uteområde FDV BYGNINGAR Syverplassen barnehage, vognskur Syverplassen barnehage- utviding/ny FDV BYGNINGAR parkeringsplass FDV BYGNINGAR Rådhuset, ny taktekking FDV BYGNINGAR Brannvarsling Hareidhallen (NYTT PROSJEKT) HAREID SOKN Utviding stell av driftsområdet på kyrkjegarden HAREID SOKN Asfaltering av parkeringsplassen + lys HAREID SOKN Nytt golv og varmesystem i kyrkjeskipet HAREID SOKN Løpar til midtgangen i kyrkja HAREID SOKN Nye lysarmatur i kyrkja Nytt inngangsparti med universell utforming inkl nye HAREID SOKN toalett og kjøkkenkrok FINANS Kjøp av eigenandel i KLP Sum sikrings- og utbyggingsprosjekt Sum investeringsprosjekt Hareid kommune Side 25 av 51 Rådmannen Side77

78 Handlingsprogram Her av lån til: * Sjølvkostprosjekt vatn og avløp * Utleigebustadar * Formidlingslån / Startlån * Utbyggingsprosjekt * Sikrings- og utviklingsprosjekt Sum investering Rådmannen sitt framlegg - Samla oversyn etter ansvar Rådmannen sitt forslag til investeringsbudsjett ANSVAR TILTAK Lesebrett til politikarar / kontrollutval Plan- og utvikl.avd. Hareid nye kyrkjegard - grunnkjøp Plan- og utvikl.avd. Bustadfelt Holstad - tilrettelegging bustadtomter Plan- og utvikl.avd. Pålhaugen 2 - grunnkjøp Plan- og utvikl.avd. Eliasgarden - grunnkjøp Plan- og utvikl.avd. Hareidsmyrane Industriområde - grunnkjøp Plan- og utvikl.avd. Ymse grunnkjøp IT-avdeling Fellesprosjekt fiberkabel Hareid-Ulstein IT-avdeling SSIKT - Hareid sin del av investeringane IT-avdeling IT/læremiddel i skulane Servicetorg og pol.sekr. Startlån Kjøkken Ny kombidampar Heimesjukepleie Tryggleiksalarmar - analog linje går ut Kulturvern/museer Kvitnes dokumentasjonssenter Kulturvern/museer Skilting av kulturminne Ovra Kulturvern/museer Kulturminneplan-oppstart arbeid Geodata Ortofotografering Brannvern Ny tankbil Brannvern Ny vaktbil Brannvern Meir utstyr ny brannstasjon KOM.TEKN. DRIFT Gjerdeelva, førebygging Vegar Fast dekke Vegar Pålhaugen Vegar Eliasgarden, tekniske anlegg Hamn Hareid hamn- rehab betongkai Vatn Reservevassforsyning mot Ulstein Vatn Ny inntaksledning Hammarstøylvatnet Vatn Fornying vassledningsnett Vatn VA- Røyset, 1. byggesteg Kloakk KLoakkledning Liaset-Øvrelid Kloakk Fornying kloakknett Kloakk Behandlingsanlegg kloakk Hareid Kloakk Avskjerande ledningsanlegg Grimstad-Geilane Kloakk Avløpsanlegg Hareidd hamn - nordre molo Byggefelt Holstad, tekniske anlegg FDV Bygningar Forprosjekt avlastningsbustadar FDV Bygningar Sjukeheimen, ventilasjon FDV Bygningar Brannstasjon, nytt taktekke FDV Bygningar Ny prestebustad FDV Bygningar Sansehage FDV Bygningar Bigset barnehage, vognrom, leikeskur,uteområde Hareid kommune Side 26 av 51 Rådmannen Side78

79 Handlingsprogram FDV Bygningar Bigset barnehage, vognrom, leikeskur,uteområde FDV Bygningar Syverplassen barnehage, vognskur FDV Bygningar Syverplassen barnehage- utviding/ny parkeringsplass FDV Bygningar Rådhuset, ny taktekking FDV Bygningar Brannvarsling Hareidhallen Hareid Sokn Utviding stell av driftsområdet på kyrkjegarden Hareid Sokn Asfaltering av parkeringsplassen + lys Hareid Sokn Nytt golv og varmesystem i kyrkjeskipet Hareid Sokn Løpar til midtgangen i kyrkja Hareid Sokn Nye lysarmatur i kyrkja Nytt inngangsparti med universell utforming inkl nye Hareid Sokn toalett og kjøkkenkrok Finans Kjøp av eigenandel i KLP SUM INVESTERING Innmelde forslag til investeringar Ansvar Prosjekt KOMMUNESTYRE Lesebrett politikarar / kontrollutval PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Hareid nye kyrkjegard - grunnkjøp PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Bustadfelt Holstad - tilrettelegging bustadtomter PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Bustadfelt Holstad - tilrettelegging bustadtomter PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Pålhaugen 2 - grunnkjøp PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Bustadfelt Bigset Vest - grunnkjøp og regulering PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Bustadfelt Hjørungavåg - detaljregulering PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Reiten - grunnkjøp PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Eliasgarden - grunnkjøp PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Hareidsmyrane Industriområde - grunnkjøp PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Bustadfelt Melshornlia - grunnkjøp 1. byggjesteg PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Hytteområde Haugen - detaljregulering PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Sal av grunn - diverse PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Ymse grunnkjøp IT-AVDELING Fellesprosjekt fiberkabel Hareid-Ulstein IT-AVDELING SSIKT - Hareid sin del av investeringane IT-AVDELING IT/læremiddel i skulane FORMIDLINGSLÅN Startlån (NYTT PROSJEKT) OMSORGSKONTOR Prosjektering bustader til unge vaksne KJØKKEN Ny kombidampar Tryggleiksalarmar - analog linje går ut og vi må kjøpe inn HEIMESJUKEPLEIE nye alarmar for framtida KULTURVERN/MUSEER Kvitnes dokumentasjonssenter KULTURVERN/MUSEER Skilting av kulturminne Ovra KULTURVERN/MUSEER Kulturminneplan-oppstart arbeid GEODATA Ortofotografering Hareid kommune Side 27 av 51 Rådmannen Side79

80 Handlingsprogram BRANNVERN Ny tankbil BRANNVERN Ny vaktbil BRANNVERN Meir utstyr ny brannstasjon KOMMUNALTEKNISK KONTOR Gjerdeelva, førebygging VEGAR Fast dekke VEGAR Pålhaugen VEGAR Eliasgarden, tekniske anlegg VEGAR Reiten, tekniske anlegg GATELYS Gatelys gangveg til Brandal HAMN Hareid hamn- rehab betongkai VATN Reservevassforsyning mot Ulstein VATN Ny inntaksledning Hammarstøylvatnet VATN Fornying vassledningsnett VATN VA- Røyset, 1. byggesteg VATN Gravemaskin KLOAKK Kloakkledning Liaset - Øvrelid KLOAKK KLoakkledning Liaset-Øvrelid KLOAKK Fornying kloakknett KLOAKK Behandlingsanlegg kloakk Hareid KLOAKK Varebil KLOAKK Avskjerande ledningsanlegg Grimstad-Geilane KLOAKK Avløpsanlegg Hareidd hamn - nordre molo Kommunalteknikk Byggefelt Holstad, tekniske anlegg Kommunalteknikk Byggefelt Melshornlia, tekniske anlegg Kommunalteknikk Hareidsmyrane, 1. byggesteg FDV BYGNINGAR Brannsikring Hjørungavåg skule FDV BYGNINGAR Forprosjekt avlastningsbustadar FDV BYGNINGAR Hjørungavåg skule, ledelys FDV BYGNINGAR Sjukeheimen, ventilasjon FDV BYGNINGAR Brannstasjon, nytt taktekke FDV BYGNINGAR Ny prestebustad FDV BYGNINGAR Sansehage FDV BYGNINGAR Myrtunet, ny brannalarm FDV BYGNINGAR Hareid ungdomsskule, ny taktekking FDV BYGNINGAR Biblioteket, ny belysning FDV BYGNINGAR Sjukeheimen- ombygging bufellesskap FDV BYGNINGAR Bigset barnehage, vognrom, leikeskur,uteområde FDV BYGNINGAR Bigset barnehage, vognrom, leikeskur,tilskot FDV BYGNINGAR Syverplassen barnehage, vognskur FDV BYGNINGAR Syverplassen barnehage- utviding/ny parkeringsplass FDV BYGNINGAR Rådhuset, ny taktekking FDV BYGNINGAR Brannvarsling Hareidhallen (NYTT PROSJEKT) FDV BYGNINGAR Legesenteret, ny ventilasjon FDV BYGNINGAR Hareid barnehage, ventilasjon HAREID SOKN Utviding stell av driftsområdet på kyrkjegarden HAREID SOKN Asfaltering av parkeringsplassen + lys HAREID SOKN Nytt golv og varmesystem i kyrkjeskipet Hareid kommune Side 28 av 51 Rådmannen Side80

81 Handlingsprogram HAREID SOKN Løpar til midtgangen i kyrkja HAREID SOKN Nye lysarmatur i kyrkja Nytt inngangsparti med universell utforming inkl nye HAREID SOKN toalett og kjøkkenkrok SUM INNMELDE FORSLAG TIL INV.PROSJEKT Hareid kommune Side 29 av 51 Rådmannen Side81

82 Handlingsprogram SEKTOR 6.1 Sektor for sentraladministrasjon Skildring av sektor Sektor for sentraladministrasjonen omfattar dei viktigaste felles stab- og støttefunksjonane i kommuneadministrasjonen. Desse funksjonane skal syte for at dei tenesteproduserande einingane får ha størst muleg fokus på dei brukarretta tenestene. Stab- og støttefunksjonane skal og fungere som ein ressurs for rådmannen i høve strategisk planlegging. Og i tillegg yte publikumsretta tenester, som til dømes informasjon og byggesaksbehandling. I sentraladministrasjonen finn ein og ei brannvernavdeling, som har viktige oppgåver i høve førebygging av brann og ulykker samt aktivt operativt ansvar ved ulykker og tilfelle av brann. Det skal og nemnast at resultateininga NAV-kommune sorterer under sentraladministrasjonen. Hovudaktiviteten til resultateininga er knytt til barnevern og hjelp til økonomisk vanskelegstilte. Sektoren omfattar administrativ leiing og styring av desse einingane: Rådmann og kommunalsjefar (administrativ eining) Økonomi (avdeling) Løn og personal (avdeling) Servicetorg og politisk sekretariat (avdeling) Plan, utvikling, byggesak, og geodata (avdeling) IKT (avdeling) Brann (avdeling) NAV kommune (resultateining) Nærare skildring av einingane med målsettingar og ressursinnsats vert å finne nedanfor i separate avsnitt. Hovudutfordringa for sentraladministrasjonen, sett under eitt, vert å oppretthalde ei kostnadseffektiv drift og samstundes syte for å legge til rette for eit tilfredsstillande forvaltnings- og tenestenivå. Det vert og ei utfordring å vidareutvikle kommunen som ein attraktiv arbeidsgjevar for å sikre god rekruttering og lågast muleg sjukefråver. I samband med dette blir godt omdøme eit nøkkelord og eit viktig hovudfokus Mål Hovudmål Sentraladministrasjonen skal syte for naudsynte stab- og støttetenester til kommunen sine tenesteytande einingar. Politikarar, publikum, samt andre offentlege og private verksemder skal få naudsynt og korrekt informasjon og service, utan unødig ventetid. Sektoren skal vere utviklingsorientert og ha eit spesielt ansvar for at heile kommunen si verksemd er i tråd med lov og retningslinjer og syte for at kommunen sitt omdøme vert forvalta på ein god måte Resultatmål Alle einingar i kommunen skal i løpet av 2014 ha utvikla eit målstyringskonsept med styringskort, for bruk i budsjettet for Kommunen skal i løpet av 2014 etablere ei ordning med årshjul, for økonomistyringa og andre relevante prosessar. Sentraladministrasjonen skal i løpet av 2014 og 2015 redusere avviket mellom budsjett og rekneskap. Målsetting på lengre sikt er ned mot 0% avvik. Hareid kommune Side 30 av 51 Rådmannen Side82

83 Handlingsprogram I løpet av 2014 skal det vere etablert eit system med leiaravtalar og oppfølging, for alle leiarar med resultatansvar. Alle leiarar med budsjettansvar skal ha naudsynt opplæring i bruk av Agresso budsjettmodul, før budsjettarbeidet startar. Alle leiarar med budsjettansvar skal ha opplæring i Agresso-rapporteringsmodul innan 1. halvår SSIKT Driftssenter skal vere etablert innan 1. halvår Ressursinnsats Rammer for driftsbudsjett Sentraladministrasjonen (tal i heile 1000 kr) Budsjettår Netto utgifter Kommentar til tiltak/avgang drift og investering Sjå vedlegg 2 Kommentar til innprioritering av tiltak/avgang til drift og investering Politisk styring og kontroll Skildring Politisk styring og kontroll omfattar: Folkevalde organ Interkommunale samarbeidsorgan Val Tilskot til politiske parti Revisjon (kommunestyret sitt kontrollorgan) Overformynderiet Mål Funksjonen skal arbeide for at: Medlemmane i fagutvala har kompetanse innan for sitt fagfelt Utvalsleiar er klar over sine eigne budsjettrammer og forheld seg til dei Jobbe for eit godt samarbeidsklima mellom politikarar og administrasjon Ressursinnsats Rammer for driftsbudsjett (tal i heile 1000 kr) Budsjettår Netto utgifter Kommentar til tiltak/avgang drift og investering Sjå vedlegg 2 Kommentar til innprioritering av tiltak/avgang til drift og investering Hareid kommune Side 31 av 51 Rådmannen Side83

84 Handlingsprogram Brannvern Skildring av stabsavdeling Avdeling for brann har følgjande einingar: Brannvern Feiing og tilsyn Brannvernet skal driftast i samsvar med brann- og eksplosjonsvernlova, samt godkjend brannordning for kommunen. Brannvernet skal gjennomføre brannførebyggande tiltak gjennom året som branntilsyn, informasjons tiltak mot bedrifter, skular og barnehagar m.a. Brannvernet er også den viktigaste beredskapsressursen i kommunen, brannvernet skal ved brann og andre ulykker gjere innsats for å verne liv, miljø og verdiar Mål Hovudmål Målsetninga for Hareid brannvern er å redusere tal branntilløp og betydelige personskader til eit absolutt minimum. Samt å utføre det brannforebyggende arbeidet og dekke behovet for beredskap ved brann og ulykker Resultatmål Gjennomføre minst 10 brannøvingar. Sørgje for at alle nytilsette får gå grunnkurs. Gjennomføre alle årlege branntilsyn i samsvar med lovverket. Gjennomføre feiing etter oppsett rodeplan Ressursinnsats Rammer for driftsbudsjett (tal i heile 1000 kr) Budsjettår Netto utgifter Kommentar til tiltak/avgang drift og investering Sjå vedlegg 2 Kommentar til innprioritering av tiltak/avgang til drift og investering IT-avdelinga Skildring av stabsavdelinga IT-avdelinga er ein stabsfunksjon som skal gi tenester heile organisasjonen med infrastruktur og drift av kommunen sine applikasjonar, både i administrasjon og skule/barnehage. I tillegg har IT-avdelinga fått eit ansvar for eit interkommunal driftssenter, SSIKT-Driftssenter Mål Hovudmål IKT-avdelinga skal oppretthalde ei kostnadseffektiv drift og yte tenester slik at tilsette, publikum og folkevalde får det verktyet dei treng for ein effektiv tenesteproduksjon, samhandling kommune/publikum og effektiv sakshandsaming i politiske organ. Hareid kommune Side 32 av 51 Rådmannen Side84

85 Handlingsprogram Resultatmål Fullføre klientstrategien med tynne klientar i heile organisasjonen der det er teneleg i løpet av Syte for den praktiske tilrettelegginga i samband med etablering av vertskommuneavtalen for SSIKT-Driftssenteret, i 2014 Avvik mellom budsjett og rekneskap skal reduserast i Målsetting på lengre sikt er ned mot 0% avvik Ressursinnsats Rammer for driftsbudsjett (tal i heile 1000 kr) Budsjettår Netto utgifter Kommentar til tiltak/avgang drift og investering Sjå vedlegg 2 Kommentar til innprioritering av tiltak/avgang til drift og investering Plan, utvikling, byggesak og geodata Skildring av stabsavdelinga Avdelinga er sett saman av den tidlegare Plan- og Utviklingsavdelinga og det tidlegare området Brann, Byggesak og Geodata, med unntak av Brann, som no er blitt ei eiga avdeling i rådmannen sin stab. Endringa har blitt gjort i tråd med kommunestyret sine vedtak i høve organisasjonsendring. Det er no 4,75 årsverk i avdelinga, fordelt på fem stillingar. Arbeidsoppgåvene fordeler seg mellom sakshandsaming og rådgjeving i utbyggingssaker, frådelingssaker, ajourføring av digitale kartdata/planregister, kjøp og sal av grunn til ymse utbyggingsføremål, sal av kommunale tomter, plansaksbehandling, beredskapsplan, reguleringsplanar og kommunale plan- og utviklingsprosjekt m.v. Avdelinga har ein del nøkkelfunksjonar med til dels spesialiserte oppgåver. Avdelinga har pr. i dag god kompetanse på fagfelta, men det er viktig å ha fokus på vidare kompetanse-utvikling og rekruttering. Det er stort press på avdelinga med omsyn på arbeidsoppgåvene, og sårbarheit ved vakansar og/eller sjukdom kan lett oppstå. For å styrke kapasiteten på byggesaksbehandling vert det foreslått oppretta ei ny stilling frå Stillinga er føresett å vere sjølvfinansierande via gebyrinntekter Mål Hovudmål Avdeling for plan, utvikling, byggesak og geodata skal vere ein bidragsytar i arbeidet med å utvikle kommunen som samfunn på ulike nivå. Avdelinga skal syte for ei effektiv og god sakshandsaming av søknader etter plan- og bygningslova innanfor dei tidsrammer som er sett, gjennomføre tilsyn og oppmålingsforretningar innanfor gitte krav og vere eit serviceorgan overfor innbyggjarar og politisk/administrativt nivå i Hareid kommune Resultatmål Reguleringsplan Holstad, planavklaring/slutthandsaming i løpet av 2014 Reguleringsplan Ovrasanden friluftsområde - planavklaring med fylket, nytt off. ettersyn 2014, slutthandsaming ultimo 2014/primo 2015 Regulering bustadfelt Bigset vest (B6), oppstart i 2015 Regulering bustadfelt Hjørungavåg ved skulen i 2016 Regulering hytteområde Åsen/Engeskaret oppstart i 2015 Gjennomføre grunnkjøp for 1. byggesteg i Hareidsmyrane i løpet av 2014 Hareid kommune Side 33 av 51 Rådmannen Side85

86 Handlingsprogram Fullføre grunnkjøp for bustadområdet Pålhaugen 2 i 2014 Gjennomføre grunnkjøp for tilkomstveg og tomter vest for kyrkjegarden (Eliasgarden) i 2014 Gjennomføre grunnkjøp til utviding av kyrkjegarden i 2014 Etablere rutine for gjennomføring av tilsyn med føretak i byggesaker i 2014 Vidareføring av beredskapsarbeidet/beredskapsplan, herunder varslingsteneste og etablering av beredskapsrutiner i Ressursinnsats Rammer for driftsbudsjett (tal i heile 1000 kr) Budsjettår Netto utgifter Kommentar til tiltak/avgang drift og investering Sjå vedlegg 2 Kommentar til innprioritering av tiltak/avgang til drift og investering Løn og personalavdelinga Skildring av stabsavdelinga Løn og personalavdelinga har i dag tre tilsette. Vi har ein rådgjevande og utøvande funksjon overfor leiarar med personalansvar og tilsette. I følgje KOSTRA har Hareid kommune 451 sysselsette. I oktober 2013 vart det utbetalt 570 løner/godtgjersler. Arbeidet er i stor grad heimla i lover, forskrifter, avtaleverk og lokale vedtak. Vi yter mellom anna tenester innanfor følgjande områder; tilsetting, fråvær, oppseiing, løn, refusjon, pensjon, personforsikring, lønsforhandlingar, HMS, AKAN, bedriftshelseteneste og inkluderande arbeidsliv (IA). Avdelinga yter også tenester til Hareid sokn. Avdelinga er også representert i arbeid med arbeidsmiljøutval, hovudtillitsvalde, vernetenesta og ulike interne og eksterne samarbeidsfora Mål Hovudmål Løn og personalavdelinga skal: Utvikle og forbetre kommunen sin funksjon som arbeidsgjevar. Levere tenester i rett omfang og kvalitet, til rett tid og rett kostnad. Auke leiarkompetansen innan personalområdet Resultatmål Kompetanse og motivasjon med nærvær. I løpet av 2014 skal det gjennomførast minst eitt hevande prosjekt/prosess for leiarar med personalansvar innanfor kompetanse, motivasjon og nærvær. Medarbeidartilfredsheit. I løpet av 2014 skal det gjennomførast medarbeidarundersøking for alle tilsette i kommunen. Tydeleg leiarskap. I løpet av 2014 skal det utarbeidast og implementerast nye leiaravtalar på alle nivå i kommunen. Hareid kommune Side 34 av 51 Rådmannen Side86

87 Handlingsprogram Ressursinnsats Rammer for driftsbudsjett (tal i heile 1000 kr) Budsjettår Netto utgifter Kommentar til tiltak/avgang drift og investering Sjå vedlegg 2 Kommentar til innprioritering av tiltak/avgang til drift og investering Servicetorg og politisk sekretariat Skildring av stabsavdelinga Servicetorg og politisk sekretariat har ein nøkkelfunksjon i forhold til skjeringa mellom publikum og organisasjonen. Mykje av kontakta frå innbyggjarane går via servicetorg og politisk sekretariat. Vi yter tenester innanfor følgjande felt arkiv, utval, TV-aksjon, transportstøtte, tildeling av følgjekort, utleige Hareidhallen/symjehallen, søknad frå lag og organisasjonar, Infoland, valarbeid, næringsfondet, bustønad, startlån, bustadtilskot, tilsett portal, innbyggjarportal, beredskapssystem, ambulerande skjenkeløyve, oppgåve for omsett alkohol og sikkerheitsansvar personvern. Utfordringane framover vert å klare å utføre tenestene våre på ein meir effektiv måte samtidig med eller som ein følgje av reduksjon i årsverk ved avdelinga. Vi må heile tida jobbe for at kundane får opplysningane dei treng bl.a. via nettsida vår, at arkivet er lett tilgjengeleg og at vi jobbar innanfor dei rammene lova gir Mål Hovudmål Servicetorg og politisk sekretariat skal vere med på å styrke Hareid kommune sitt omdøme, syte for relevant og korrekt informasjon, arbeide for eit godt arbeidsmiljø og syte for at det er god sikkerheit rundt personvern. Avdelinga skal syte for at det vert lagt til rette for politiske møte og at relevant saksmateriell vert formidla på ein korrekt måte. Avdelinga skal syte for at all relevant informasjon vert arkivert i tråd med lov og forskrift Resultatmål Innføring av ny tilsettportal, oppstart Målet er at den er på plass innan juni Innbyggjarportal, at alle sektorane har fått informasjon om sine einingar og tenester innan juni Utsending av møtedokument elektronisk. Møte med ordførar (ev. fl. politikarar) vår og haust 2014, ta tak i utfordringane rundt denne utsendinga. Beredskapssystem. Få lagt inn rette opplysningar i systemet og endra plattforma vår til ei meir brukarvenleg plattform innan sommaren Sikkerheitsansvarleg personvern. I løpet av fyrste delen av 2014 skal einingsleiarane sektor for Velferd har fått opplæring til sjølve å gjennomføre KOMPIS-opplæringa til sine tilsette. Kurs for nytilsette og andre som ikkje har vore med på kurs, eitt times kurs vår og haust Generell ROS-analyse vere klar fyrste halvdel av 2014 og i løpet av 2014 lage ferdig rutinar/prosedyrar for personvern. Gjer fleire arkivdelar fullelektronisk, planarkivet og året etter personalarkivet. I 2014 vil vi jobbe med rutinar for dei full elektroniske arkivdelane og få avslutta sakene som er knytt mot dei arkivdelane Ressursinnsats Rammer for driftsbudsjett Budsjettår Netto utgifter Hareid kommune Side 35 av 51 Rådmannen Side87

88 Handlingsprogram Kommentar til tiltak/avgang drift og investering Sjå vedlegg 2 Kommentar til innprioritering av tiltak/avgang til drift og investering Økonomi Skildring av stabsavdelinga Økonomi og Finans er samansett av følgjande ansvarsområde og budsjettramme: Økonomiavdeling kr (netto utgift for drift av økonomiavd.) Tilleggsløyvingar kr ( Til disp. for formannskapet ) Landbrukskontor kr ( Tilskot til interkomm. samarb.) Finans kr (netto til disp. for tenesteprod. ) Avdelinga forvaltar gjennom skatt- og finansområdet store fellesressursar gjennom skattar og avgifter på ca. kr. 450 mill. gjeldsforvaltning på ca. kr. 340 mill. frie driftsinntekter på ca. kr. 250 mill. som skal stå til disposisjon for finansiering av tenesteproduksjonen i fagsektorane og utvikling av kommunale tenester Mål Hovudmål Økonomiavdelinga skal vere ein ressurs i den strategiske planlegginga i kommunen og vere støttefunksjon i budsjettprosessar og økonomiske utfordringar i kommuneorganisasjonen. Økonomiavdelinga skal dessutan, innanfor dei krav, reglement og lovverk som kommunen er underlagt, produsere skatterekneskap og kommunerekneskap på ein effektiv måte, syte for innkrevjing av skatt og kommunale krav, drive finans- og gjeldsforvaltning, samt stå for driftsbudsjettering og rapportering til lokale- og sentrale myndigheiter. Elektronisk verkty for nemnte fagfunksjonar skal vidareutviklast og driftast, herunder legge til rette for både inngåande og utgåande e-faktura til kundar og leverandørar Resultatmål Avvik mellom avdelinga sitt driftsbudsjett og rekneskap skal reduserast i Målsetting på lengre sikt er 0% avvik. Alle leiarar med budsjettansvar skal ha naudsynt opplæring i bruk av Agresso budsjettmodul, før budsjettarbeidet startar. Alle leiarar med budsjettansvar skal ha opplæring i Agresso-rapporteringsmodul innan 1. halvår Refinansiere kommunen sitt samla låneopptak med lågare vekta rente enn noverande status. Medvirke til å vidareutvikle Hareid kommunen som «e-kommune», ved bl.a. å tilby fullelektronisk handsaming av inngåande faktura frå leverandørar og utgåande faktura til kundar i løpet av Bidra til å få i gang direkte fakturering for betalingstenester frå Velferd i løpet av 2014 Hareid kommune Side 36 av 51 Rådmannen Side88

89 Handlingsprogram Ressursinnsats Rammer for driftsbudsjett (tal i heile 1000 kr) Budsjettår Netto inntekt Kommentar til tiltak/avgang drift og investering I 2014 vil økonomiavdelinga med ei ekstraløyving på kr i 2014 gjennomføre eit forskriftspålagt anbodskjøp for kommunen sin driftsbanktenester. Resultateininga NAV sosial Skildring av stabsavdelinga Dette rammeområdet omfattar dei lovpålagde kommunale oppgåvene i NAV i tillegg til barneverntenesta. NAV Hareid skal ha eit samla tenestetilbod til innbyggarane i kommunen og tilby tenester som tidlegare vart gitt av NAV arbeid, NAV trygd, samt ei rekkje lovpålagde tenester frå den kommunale sosial- og barneverntenesta. Ved å samordne desse tenestene er målet å gje innbyggarane eit betre tilbod enn det vi greier kvar for oss. Eit av hovudmåla med NAV-reforma er å få fleire i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Det lovpålagde tilbodet frå sosialtenesta er: råd og rettleiing til sosialt vanskelegstilte, kvalifiseringsprogram for å få langtidsmottakarar av sosialhjelp i arbeid, økonomisk stønad til vanskelegstilte i ein overgangsperiode, gjeldsrådgjeving og hjelp til å skaffe midlertidig husvære. Barneverntenesta si oppgåve er å sikre at alle barn og unge skal ha omsorg, tryggleik og høve til god utvikling. Barnevernet skal verne barn og unge mot omsorgssvikt og motverke at dei lid fysisk og psykisk overlast. Vert barnevernet kjent med slike forhold, har det ei lovbestemt plikt til, straks å undersøke korleis barnet har det og om det må setjast i verk tiltak. Etter lova har barneverntenesta plikt til å gjennomgå meldinga snarast og eventuelt gjennomføre ei nærare undersøking innan 3 månader. I Hareid har vi, over fleire år. tatt mot flyktningar som skal busetjast. I tillegg ser vi at Hareid er ei attraktiv kommune for ein del utanlandske arbeidssøkjarar som har valt å busetje seg i vår kommune. Dette har både positive og negative konsekvensar. Det er ei utfordring å skulle kvalifisere denne gruppa, både språkleg og fagleg, til å kome i ordinært arbeid og kunne forsyte seg og familien sin. Barnevernet si største utfordring er å halde dei lovpålagde fristane og ha høveleg tilgang til gode hjelpe- og omsorgstiltak der dette trengst Mål Hovudmål NAV Hareid bygger på dei overordna mål i arbeids- og velferdsforvaltninga om at fleire menneske skal få mulegheit til å kome i arbeid og aktivitet og at færre skal vere på passive stønader. NAV Hareid skal: vere eit fullverdig NAV-kontor for innbyggarane i Hareid ha fokus på menneske, mål og resultat sikre gode samarbeidsformer og brukarmedverknad Resultatmål Mål 1. Barneverntenesta skal redusere talet på fristoverskridingar etter 3 og 6 månader i høve tala for Resultatet skal vere betre enn i Hareid kommune Side 37 av 51 Rådmannen Side89

90 Handlingsprogram Mål 2. Ungdom under 24 år skal ha eit individuelt tilpassa tilbod og berre unntaksvis og i korte periodar få utbetalt økonomisk sosialhjelp. Målet er at vi ikkje skal ha ungdomar i denne kategorien, men målsettinga er å vere endå betre enn i Mål 3. Talet på sosialhjelpsmottakarar med økonomisk sosialhjelp som einaste inntekt skal reduserast i høve tala for Tala skal vere endå betre enn i Mål 4. Personar med alvorlege gjeldsproblem skal få tilbod om hjelp frå gjeldsrådgjevar til å løyse desse innan rimeleg tid. Mål 5. Sjukefråveret skal haldast på eit lågt nivå og sjukefråveret skal vere lågare enn i Ressursinnsats Rammer for driftsbudsjett (tal i heile 1000 kr) Budsjettår Netto utgifter Kommentar til tiltak/avgang drift og investering Sjå vedlegg 2 Kommentar til innprioritering av tiltak/avgang til drift og investering Hareid kommune Side 38 av 51 Rådmannen Side90

91 Handlingsprogram Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Skildring av sektor Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling omfattar desse resultateiningane: Ressurssenteret Biblioteket Hareid Musikk- og Kulturskule Trussamfunn Kulturavdelinga Einingane vert leia av einingsleiar med fag-, økonomi- og personalansvar som rapporterer til kommunalsjef. Sektoren har 21,6 årsverk fordelt på 39 tilsette. Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling har ansvar for kommunale tenester som musikk- og kulturskule, bibliotek, vaksenopplæring, flyktningkontor, introduksjonsprogram, trussamfunn, kommunal kulturpolitikk, kontakt med frivillig sektor, prosjekt innan næring og utvikling av Hareidssamfunnet Mål Hovudmål Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling skal yte gode tenester i tråd med lover og regelverk som gjeld for sektoren. Ein skal arbeide for eit stimulerande oppvekst- og kulturmiljø for innbyggarane i kommunen, ved å utvikle det kulturhistoriske Hareid, støtte det frivillige arbeidet og gje bidrag til ei positiv utvikling for Hareid kommune Resultatmål 2014 Hareid sokn Utvide driftsområdet på Hareid kyrkjegard Ta i bruk den nye delen av kyrkjegarden Asfaltere parkeringsplassen for kyrkja/kyrkjegarden og montere lys der Kjøpe inn 100 eks av den nye Norsk Salmebok 2013 Ressurssenteret Introduksjonsprogrammet har som mål at alle deltakarar skal fullføre programmet Nå dei nasjonale måla om overgang til arbeid eller utdanning for busette flyktningar. Nå nasjonalt fastsette mål for norskopplæring. Musikk- og kulturskulen Oppfølging og kvalitetssikring av kulturskuletimen ved barneskulane. Redusere ventelistene ved vidare utvikling av effektiv drift Biblioteket Utvide sommaropningstidene med fire timar pr. veke Auke utlånet av barne- og ungdomsbøker med 5% Gratis bok og bibliotekinformasjon til alle nyfødde i kommunen Kultur Oppstart planarbeid kulturminneplan Arbeide vidare med digitalisering av kulturminne Vidareutvikle dei faste kulturelle institusjonane i Hareid kommune Felles God ressursstyring i einingane, målet er å halde seg innanfor +- 1% av budsjettet Ressursinnsats Hareid kommune Side 39 av 51 Rådmannen Side91

92 Handlingsprogram Rammer for driftsbudsjett (tal i heile 1000 kr) Budsjettår HAREID MUSIKK- OG KULTURSKULE Netto utgifter RESSURSSENTER Netto utgifter KULTURKONTOR Netto utgifter BIBLIOTEK Netto utgifter KULTURTILTAK Netto utgifter NÆRINGSTILTAK Netto utgifter TRUSAMFUNN Netto utgifter SEKTOR NÆRING KULTUR OG SAMFUNNSUTVIKLING Netto utgifter Kommentar til tiltak/avgang drift og investering Sjå vedlegg 2 Kommentar til innprioritering av tiltak/avgang til drift og investering Hareid kommune Side 40 av 51 Rådmannen Side92

93 Handlingsprogram Sektor for kommunalteknisk drift Resultateining kommunalteknikk og VAR Skildring av eininga Sektor for kommunalteknikk og VAR har følgjande ansvarsområde: Administrasjon Vegar og gater Gatelys Park / grøntanlegg / idrettsanlegg Hamnevesen Vassforsyning Kloakknett Slamtøming Renovasjon Dei 9 ansvarsområda vert leia av ein einingsleiar som har økonomi og personalansvar i tillegg til fagleg ansvar for si eining. Totalt 10 tilsette. Einingsleiar rapporterer til kommunalsjef Mål Hovudmål Yte gode tenester med dei resursane vi rår over. Bygge ut ein god infrastruktur. Sikre god trygg vassforsyning. Gjennomføre tiltak i samsvar med godkjend hovudplan for avløp. Yte godt vedlikehald av dei kommunale vegane innanfor vedtekne økonomiske rammer. Eininga skal sjå til at Hareid hamn vert forsvarleg drifta Resultatmål Kommunale avløpsanlegg skal planleggast, byggast og driftast med fagkunnskap. Revidere trafikktryggingsplan og gjennomføre tiltak i samsvar med handlingsprogram Kvalitetssikring av vassforsyning Revidere avløpsplan i perioden Gjennomføre tiltak i samsvar med overordna miljøkrav Gjennomføre krav til Internkontrollsystem for vatn og avløp (IKS), HMS Utarbeide plan og handlingsprogram for vegvedlikehald Utarbeide plan og handlingsprogram for park- og grøntvedlikehald Ressursinnsats Rammer for driftsbudsjett Budsjettår KOMMUNAL TEKNIKK Netto utgifter SJØLVKOSTOMRÅDE Netto utgifter Kommentar til tiltak/avgang drift og investering Sjå vedlegg 2 Kommentar til innprioritering av tiltak/avgang til drift og investering Resultateining kommunal eigedom - FDV Hareid kommune Side 41 av 51 Rådmannen Side93

94 Handlingsprogram Skildring av eininga Resultateining kommunal eigedom FDV har følgjande ansvarsområde: Administrasjonsbygg Barnehagar Kulturbygg Helseinstitusjonar Industribygg Skuler Utleigebustader Ansvarlig for gjennomføring av pålagde brannverntiltak Ansvarlig for vedlikehold på bygningsmassen Ansvarlig på «E-fokus» og energioppfølging Ansvarlig for kontrakter/ økonomi ved utleige av leilegheiter Ansvarlig for reinhold av formålsbygg Delta i utarbeiding av beredskapsplaner for bestemte områder Kontaktansvarlig mot KLP vedr. forsikringsspørsmål (for vårt område) Prosjektleiar og byggeleiar på byggeprosjekt Utvikling og utarbeiding av nye prosjekt Ansvarsområda blir leia av einingsleiar, samt leiande reinhaldar og leiande vaktmeister. Einingsleiar har ansvar for økonomi og personalansvar. Sektoren har 16,5 årsverk, fordelt på 22 personer. Einingsleiar rapporterer til kommunalsjef. Yte best mulig vedlikehold på bygningsmassen med dei ressursane vi har. Samarbeide best mulig med brukarane, der ein også har forståing for at behova er noko større enn disponible ressursar Mål Hovudmål Eininga skal forvalte kommunen sine eigedommar på ein forsvarleg måte og syte for at bygningsmassen til kommunen har ein best mulig standard, innanfor dei økonomiske rammene. Eininga skal ha fokus på at dei kommunale bygningane er trygge og er forsvarlege arbeidsplassar innanfor gjeldande lov- og regelverk og syte for best mulig vedlikehald, slik at kommunen si verksemd ikkje vert unødig hindra. Ha ein bygningsmasse som ikkje har høg alder, og som ikkje treng kostbart vedlikehold. Utarbeide ein 5-årsplan for bygningsmassen for vedlikehold, slik at ein kan arbeide meir forutsigbart og planmessig i framtida Resultatmål Ha best mulig rutiner for ettersyn/ vedlikehold. Ha eit løpande vedlikehald, reinhaldsrutinar og kontinuerlig oppsyn med utleigeobjekta. Utarbeide ein 5-årsplan for bygningsmassen for vedlikehold. Bygge på prestebustad. Fokus på tiltak som kan gi lavare energikostnader. Arbeide for å få høgare gjennomstraumshastigheit på utleigeleilegheitene. Maksimal butid i kommunale utleigeleilegheiter skal vere 4 år. Hareid kommune Side 42 av 51 Rådmannen Side94

95 Handlingsprogram Ressursinnsats Rammer for driftsbudsjett Budsjettår Netto utgifter Kommentar til tiltak/avgang drift og investering Sjå vedlegg 2 Kommentar til innprioritering av tiltak/avgang til drift og investering Hareid kommune Side 43 av 51 Rådmannen Side95

96 Handlingsprogram Sektor for oppvekst Skildring av sektor Sektor for oppvekst femnar om dei kommunale grunnskulane og barnehagane: Bigset barnehage Hareid barnehage Syverplassen barnehage Bigset skule Hareid skule Hjørungavåg skule Hareid ungdomsskule Oppvekstkontor administrativ teneste Sektoren vert leia av kommunalsjef og einingsleiarar med fag-, økonomi, og personalansvar. Einingsleiarane rapporterer til kommunalsjef. Sektoren har totalt 129,7 årsverk fordelt på 156 personar. Om sektoren Sektor for oppvekst har ansvar for kommunale oppgåver innan barnehage og grunnskule. Inneverande barnehageår har 294 barn eit tilbod i kommunal eller privat barnehage i Hareid. Etter utviding ved Grønmyr Barnehage Holstad pr , vil det totalt vere 335 barn i barnehagane i Hareid. Ved den offentlege grunnskulen i Hareid er det i inneverande skuleår 579 elevar. Ved grunnskulane har det fram til no vore tilstrekkjeleg tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Alle tilsette i undervisningsstillingar har godkjent utdanning. På barnehageområdet ser vi ein aukande tendens til mangelfull tilgang på førskulelærarar. Dette fører til at det i periodar vert nødvendig å gi dispensasjon frå utdanningskravet i mindre stillingsprosentar Mål Hovudmål Sektor for oppvekst skal yte gode tenester i tråd med lover og regelverk som gjeld for sektoren, viser særleg til Opplæringslova 1-1 og Barnehagelova 1. Sektoren skal leggje til rette for trygge og stimulerande oppvekstmiljø for alle brukargrupper som mottek tenester frå sektoren. Sektoren skal skape arenaer og miljø for utvikling, meistring og læring Utviklingsmål Sikre gode læringsmiljø/psyko-sosiale miljø som fremjar god utvikling og læring. Gi eit undervisningstilbod til elevane i grunnskulen som er tilpassa den enkelte eleven sine evner og føresetnadar. Oppfylle plikt til å skaffe barnehageplass til alle som har slik lovfesta rett. Ivareta plikter og rettar overfor brukarar samtidig med at dei økonomiske rammene set krav til omfang og organisering av tenestene. Vere attraktiv som arbeidsgjevar både med omsyn til eigne arbeidstakarar og i høve rekruttering. Hareid kommune Side 44 av 51 Rådmannen Side96

97 Handlingsprogram Styringskort grunnskule Status Mål Resultatmål Fornøgde brukarar/tenestekvalitet: Opplevd mobbing 7.trinn, på landsgjennomsnitt (skala 1-5, lav verdi = lite mobbing) 1,6 1,4 Opplevd mobbing 10.trinn, på landsgjennomsnitt (skala 1-5, lav verdi = lite mobbing) 1,2 1,4 Elevane si oppleving av faglege utfordringar 10.trinn, på landsgjennomsnitt (skala 1-5, høg verdi = positivt resultat) 3,9 4,1 Leseferdigheit 5.trinn, på landsgjennomsnitt: (prosent av elevmasse) Meistringsnivå 1 (lavast) 31,6% 27,5% Meistringsnivå 2 52,6% 47,4% Meistringsnivå 3 (høgst) 15,8% 25,1% Andel elevar i grunnskulen som får spesialundervisning, som K-gruppe 1 10,7% 10,5% Antal timar til spes.underv. av antal lærartimar totalt, som K-gruppe 1 26,2% 17,9% Fornøgde medarbeidarar: Gjennomført medarbeidarsamtalar 100% Nærversprosent medarbeidarar 91,5% 93% Stoltheit over arbeidsplassen (skala 1-6) 4 God ressursstyring: Samsvar budsjett/rekneskap (meirf. - / mindref. +) -4% 0% Måltal som er nytta i styringskortet er henta frå elevundersøkjinga, nasjonale prøver, KOSTRA, medarbeidarundersøkjing «bedrekommune» og budsjett/rekneskap. Viser også til Tilstandsrapport for grunnskulen i Hareid Ressursinnsats Rammer for driftsbudsjett Budsjettår OPPVEKSTKONTOR BIGSET SKULE HAREID SKULE HJØRUNGAVÅG SKULE HAREID UNGDOMSKULE BIGSET BARNEHAGE HAREID BARNEHAGE SYVERPLASSEN BARNEHAGE SEKTOR FOR OPPVEKST Kommentar til tiltak/avgang drift og investering Sjå vedlegg 2 Kommentar til innprioritering av tiltak/avgang til drift og investering Hareid kommune Side 45 av 51 Rådmannen Side97

98 Handlingsprogram Sektor for velferd Kommunalsjef Elly Kirkeslett Skildring av sektoren Generelt Sektor for velferd yter helse- og omsorgstenester. Folkehelesearbeidet er organisatorisk lagt til sektoren under Helse og koordinerande eining. Resultateiningane er ulike i antal tilsette då det er viktig med ei tenleg og naturleg inndeling. Resultateingane: Helse og koordinerande eining. Bu- og habiliteringsteneste Somatisk eining Korttidsavdeling, Buavdeling og Kjøkken Skjerma eining Heimetenester med Heimeskjukepleie og Omsorgsbustadar og praktisk bistand Velferdskontor sektorovergripande, administrativ teneste inkludert kommuneoverlege Dei 5 einingane vert leia av ein einingsleiar som har økonomi og personalansvar i tillegg til fagleg ansvar for si eininga. Dei rapporterer til kommunalsjef. Det er 100 årsverk fordelt på ca. 150 personar. Om sektoren Sektor for velferd har vore gjennom to omstillingar dei siste to åra. Det har vore ein krevjande prosess på alle nivå med nedskjeringar, stram styring og fokus på å sette ny organisering. Dette samtidig som Samhandlingsreforma vart sett i verk Utfordringa er å styre innafor dei stramme økonomiske rammene i ei tid der samfunnsutvklinga ber preg av mange born, unge og unge vaksne som har krav på tenester. Folkehelse og førebyggande arbeid vert endå viktigare for å unngå alt for store negative konsekvensar av usunt levesett og for å minke seinverknad av manglande tiltak på eit tidleg nok tidspunkt. Hareid kommune har Folkehelsekoordinator kombinert med stilling som einingsleiar. Dette viser seg å vere ein svært krevjande kombinasjon. For å få god nok effekt av Folkehelsekoordinator bør denne stillinga skiljast frå einingsleiar. Sektoren har fokus på kvardagsrehabilitering for at flest mogleg eldre kan bu lengst mogleg i eigen heim. Rehabilitering i sjukeheim og i heimen etter sjukdom og skade må ha høg prioritet. Det må vere eit mål å auke kompetansen innafor desse fagfelta både i form av vidareutdanning, men særleg nye stillingar for fysio- og ergoterapi. Forståing og positive haldningar blant tilsette til rehabilitering kan verte betre. Legetenesta har fått eit auka medansvar ved innføring av samhandlingsreforma. Dei er krumtappen for unødig bruk av spesialisthelsetenesta, der kommunen har medfinansiering. Øyeblikkeleg hjelp-tilbodet i sjukeheimen er ein del av dette. Negativ livsstil i befolkninga med påfølgande sosiale utfordringar og aukande antal psykisk sjuke som treng hjelp for meistre kvardagen er aukande. Tilgang på bustadar til denne gruppa er svært mangelfull. Utfordringane krev auka grad av kompetanse for å hjelpe desse personane på ein rett måte. Kompetanseutvikling og rett rekruttering må få større prioritet i sektoren generelt. Dokumentasjon i pasientjournal heng saman med fosvarlege tenester og rettsryggleik. Lav grunnbemanning fører mangelfull dokumentasjon. God leiing og leiarar med visjonar, gjennomføringsevne og evne til å sikre at tilsette har rett kompetanse er viktig for å styre tenestene i rett lei. Hareid kommune Side 46 av 51 Rådmannen Side98

99 Handlingsprogram Mål Hovudmål Helse- og omsorgstenestene i Hareid kommune skal møte innbyggjarane med respekt og likeverd. Tenestene skal vere tilgjengelege og samordna av godt kvalifisert personell og gode leiarar. Kommunen skal ha fokus på forsvarlege tenester innafor tildelte økonomiske rammer Utviklingsmål Folkehelsearbeidet og førebyggande tiltak må synleggjerast på tvers av sektorane og i samfunnet generelt ved hjelp av brukarmedverknad og frivillige organisasjonar. Styrke tenestene for å førebygge psykiske vanskar blant born og unge. Arbeide for at unge vaksne med nedsett bu- og arbeidsevne kan ha eigen bustad og meistre kvardagen med rett hjelp til rett tid. Styrke avlastningstilbodet til familiar som har store omsorgsoppgåver enten det gjeld for born, unge eller eldre. Rehabilitering og kvardagsrehabilitering skal bidra til at eldre kan bu lengst mogleg i eigen heim. Heimetenestene må utviklast til å meistre eit utvida spekter av behandling i heim Arbeide for utvikling av dag tilbod for eldre og demente heimebuande Utskrivingsklare pasientar frå sjukehus skal primært skrivast ut til eigen heim og få naudsynte helse- og omsorgstenester der Godt samarbeid med fastlegane om bruk av øyeblikkeleg hjelp i sjukeheim der dette kan erstatte innlegging i sjukehus. Så langt råd gi einerom til dei som har vedtak om langtidsplass. Styrke antal tilsette med høgskuleutdanning for å møte krav til ulik kompetanse. Å tilpasse tenestene til budsjettrammer som er vedteke av kommunestyret Tenester og Resultatmål Styringskort sektor for velferd Resultat Mål Resultatmål Fornøgde medarbeidarar: Medarbeidarsamtalar- gjennomført* 100% Nærver * 89% 92% Stoltheit over arbeidsplassen 1-6** 4,0 God ressursstyring: Samsvar mellom budsjett og rekneskap (meirf. - / mindref. +) -6,5% 0 *eigen statistikk **Bedrekommune/ks Velferdskontor Velferdskontor er fagleg og administrativt sektorovergripande. Rådgjevar Oddrun Alme Mork har særleg oppgåver når det gjeld teknisk kompetanse og oversikt i budsjettprosessen og fortløpande i rekneskap. Ho har delegert ansvar for vederlagsberekning, fakturaflyt og ein del rapporteringar. Hadartun utgjer 5000m2 og Mork er kontaktperson for det bygningsmessige i tillegg til det vaktmestertenesta tek seg av. Konsulent Gunn Marthe Pieroth bistår i dette arbeidet i tillegg til at ho koordinerer innkjøp. Dei har ansvar for resepsjonen, arkiv og post. Pga. nedskjeringar siste åra har resepsjonen stengt ein dag i veka og har redusert opningstid dei andre dagane. Kommuneoverlege Ottar Grimstad er organisatorisk plassert under velferdskontor. Stillinga (50%) er sjølvstendig med delgasjonar direkte frå rådmann. Oppgåvene til kommuneoverlegen er sektorovergripande, men det er likevel naturleg at det er helse og omsorgstenestene som nyttar hans ekspertise mest. Hareid kommune Side 47 av 51 Rådmannen Side99

100 Handlingsprogram Ottar Grimstad er og sjukeheimslege. Kombinasjonen av desse stillingane og at han har kontor ved Hadartun, gjer at kvaliteten på helse- og omsorgstenestene har blitt betra. Helse og koordinerande eining Einingsleiar Monica Svoren Helse og koordinerande eining består av helsestasjon og skulehelseteneste, legeteneste, privat og kommunal fysioterapi, ergoterapi, psykiatriteneste med dagsenter, støttekontaktordning, dagsenter for eldre og folkehelsearbeid. Koordinerande eining er i tillegg ei lovpålagt teneste med eiga forskrift. Eininga skal yte tenester til personar i alle aldrar, ulike nivå av førebygging, bidra i omsorg og behandlingsopplegg. Den totale breidda i kompetansen blant dei tilsette er større enn i dei andre einingane i velferd. Det krevst stor grad av samhandling innad i heile sektoren, men også mot NAV og andrelinetenesta. Psykiatri og rus er store utfordringar. Etter at sentral opptrappingsplanen for psykiatri opphøyrte, har satsinga stagnert. Velferd disponerer ikkje eigne bustadar til denne gruppa, noko som har blitt ei aukande utfordring. Eininga skal med sin spisskompetanse vere pådrivar i habilitering og rehabiliteringsarbeidet på tvers av einingane. Folkehelsearbeidet skal forankrast i heile kommuna. Helse- og koordinerande eining er eit godt utgangspunkt då her er mykje kompetanse. Men folkehelsekoordinator bør frigjerast frå kombinasjon med leiarstilling. Kommuneoverlegen bidreg og er rådgjevar i folkehelsarbeidet. INSTITUSJON Skjerma eining Einingsleiar Nina Ulstein Skjerma eining har 17 pasientar fordelt på to grupper. Alle har eige rom. Målgruppa er demente personar som vert vurdert til å trenge skjerming pga. åtferd og redusert forståing av sosiale normer. Skjerma eining skal ha arbeidsformer som er tilpassa demente, dei skal kunne bevege seg fritt innafor eit areal utan oppleve tvang. Personalet må ha særleg interesse og ønske om å tileigne seg kompetanse innafor demens. Ein stor del av personalgruppa tek del i eit to-årig opplegg for kompetanseheving Demensens ABC. Grunnbemanninga er på 0,7. ( 12,15 stheimel:17 pas). Målet må vere å komme nærare 1.0. Det er aukande grad av somatiske sjukdomar kombinert med demens. Mangel på sjukepleierstillingar aukar presset på alle faggrupper. Styringskort Skjerma eining Resultat Mål Resultatmål Teneste Tilbod til pårørande om individulle samtalar 100/70 1 gang pr år (tilbod /gjennomført)* Pårørandemøter (felles) x 2 pr år. Antal* 2 Alvorlege avvik medikamenthandtering (antal)* 0 Brukarundersøking ** Vert møtt med respekt skala 1-6 4,0 Medverknad i tenesteutforming 1-6 4,0 Opplever normal livs- og døgnrytme 1-6 4,0 God og nok ernæring 1-6 4,0 Tilbod om samvær og aktivitet 1-6 4,0 *eigen statistikk. ** Bedrekommune/ks Somatisk eining Einingsleiar Monica Småge Skeide Hareid kommune Side 48 av 51 Rådmannen Side100

101 Handlingsprogram Somatisk eining består av korttidsavdeling og buavdeling ( to avdelingar i tredje etasje) med til saman 32 pasientar. Begge avdelingane har ein fagkoordinator i 100% stilling med arbeid kvar tredje helg. Pasientane ved buavdelinga har langtidsvedtak og skal primært ikkje dele rom med andre. Avdelinga har eit dobbeltrom som skal nyttast til ektepar når det er behov for det. Når det ikkje er ektefeller vert romet nytta til ein eller to personar. At personar med langtidsvedtak bur saman med andre, er enten mellombels eller fordi to personar sterkt ønskjer det. Korttidsavdelinga har pasientar med langtidsvedtak, korttidsvedtak, avlastning og øyeblikkeleg hjelp døgnopphald. Denne avdelinga har difor større grad av gjennomstrøyming og krav til logistikk enn buavdelinga. Pasientar med langtidsvedtak skal også her ha einerom. Slik utviklinga har blitt med høg terskel for sjukeheimsplass, er det ein liten del av sengane som reelt er nytta til rehabilitering / utskriving til heim. Målet er kontinuerleg å ha 4 senger til det føremålet. Etter at samhandlingsreforma vart innført, er krav til kompetanse blitt auka både til fagarbeidarar og sjukepleiarar. Sjukepleiarane må meistre eit større spekter av ferdigheiter innafor behandling. Krav til god dokumentasjon er stort. Tempoet i avdelinga er høgt noko som medfører auka fare for feil. Forsvarleg medikamenthandtering og god rutinar har fokus. Styringskort somatisk eining Resultat Mål Resultatmål Teneste Andel plassar avsett til korttidsopphald % av antal plassar* 2 8 Antal liggedøgn for utskrivingsklare pasientar* 37 0 Svar på søknad om korttidsplassar og avlastning saksbehandlingstid i dagar** 10 Alvorlege avvik medikamenthandtering (antal)** 0 Brukarundersøking*** Vert møtt med respekt skala 1-6 4,0 Medverknad i tenesteutforming 1-6 4,0 Opplever normal livs- og døgnrytme 1-6 4,0 God og nok ernæring 1-6 4,0 Tilbod om samvær og aktivitet 1-6 4,0 *Kommunebarometeret **Eigen statistikk ***Bedrekommune/ks Kjøkken Kjøkkensjef Ann Cecilie Garnes Utgård Kjøkkenet vart under siste omorganiseringa lagt til somatisk eining. I 2013 rapporterte kjøkkensjefen direkte til kommunalsjef. Dette av praktiske og arbeidsmessige årsakar. Kjøkkenet leverer middag til heimebuaande og sørgjer for all mat til pasientane ved sjukeheimen. Dette krev godt og nært samarbeid med tilsette ved sjukeheimen og heimetenestene. Det har vore ein god del catering, men nedskjeringar gjer at dette tilbodet står i fare for å verte endå meir redusert. Gamalt utstyr har gradvis blitt skifta ut. Det neste som står for dør og må skiftast i næraste framtid er kombidamparen (kr ). Det er store krav til hygiene og internkontroll. Mattilsynet har jamlege tilsyn. Nytt matmerkingssystem er eit pålegg og det krevst økonomisk ressursar til opplæring. Heimetenestene Einingsleiar Unni Bergdal Heimetenestene består av to avdelingar, Heimesjukepleie og Omsorgsbustadar og praktisk bistand. Begge avdelingane har fagkoordinator i turnus. Personalet må samarbeide tett og ha felles målsettingar. Heimetenestene samarbeider med alle einingane, særleg Helse- og koordinerande eining og sjukeheimen. Ergo- og fysioterapeut er viktige ressurspersonar i habilitering og rehabilitering for heimebuande eldre. Det same gjeld satsinga på kvardagsrehabilitering for å førebygge utstrakt bruk av praktisk bistand. Samarbeidet og fagutvikling gjeld og psykiatri. Samarbeidet med sjukeheimen gjeld det særleg pasientflyten mellom desse einingane og utskrivingsklare pasientar frå sjukehusa. Ressursteamet vurderer no alle utskrivngsklare pasientar først og fremst for mogleg rehabilitering i heimen der dette er fagleg forsvarleg. Heimetenestene og Bu og hab har eit samarbeidsprosjekt i høve Hareid kommune Side 49 av 51 Rådmannen Side101

102 Handlingsprogram medikamenthandtering ved. (Bu og hab manglar vernepleiarar, som er likestilt med sjukepleiarar i høve medikamenthandtering.) Styringskort heimetenestene Resultat Mål Resultatmål Teneste Snitt tildelte timar i heimen,praktisk bistand karakter 1-6* 3,0 4,0 Snitt tildelte timar heimesjukepleie 1-6* 4,2 4,5 Svar på søknad om praktisk bistand ** -dagar 14 Alvorlege avvik i medikamenthandtering** 0 Brukarundersøking*** Vert møtt med respekt skala 1-6 4,0 Medverknad i tenesteutforming 1-6 4,0 Opplever normal livs- og døgnrytme 1-6 4,0 God og nok ernæring 1-6 4,0 Tilbod om samvær og aktivitet 1-6 4,0 *Kommunebarometeret ** eigen statistikk ***Betrekommune/ks Bu- og habiliteringseininga Einingsleiar Inger Anne Moltu Bu- og habilitering består av to avdelingar fastbuande psykisk utviklingshemma og avlastning til familiar med særleg tyngande omsorgsoppgåver for born under 18 år. Begge avdelingane har fagkoordinator i 100% stilling og i turnus. Personalet jobbar på tvers av avdelingane, men så langt råd opp mot færrast mogleg brukarar. Eininga samarbeider mest med Helse- og koordinerande eining i saker der grensesnittet i høve tenesteytinga ikkje er heilt klar og tiltak må gå på tvers av einingane. Søknadar og behov for avlastning er aukande. Helsestasjon og barnevern tek kontakt for samarbeid og planlegging så tidleg som råd. Foreldre ønskjer å ha omsorg for borna sine og dei strekker seg langt. Ofte «slit strikken» brått og venting på avlastning opplevast lang. Bu- og habilitering har slite med for få stillingar i lengre tid og har difor utstakt bruk av arbeidsavtalar på 3-6 mnd. for å gi lovpålagte tenester. Sjukefråveret har gått mykje ned etter at det har litt sett inn tiltak.eininga vil profittere på fleire høgre og nye stillingsheimlar for høgskuleutdanna og det er særleg behov for vernepleiarar Ressursinnsats Rammer for driftsbudsjett Rammer for sektor for velferd Helse og koordinerande eining Velferdskontor Skjerma eining * Somatisk eining * Kjøkken** Heimesjukepleie*** Omsorgsbustadar og praktisk bistand*** Bu- og habilitering Totalt netto driftsramme for velferd *Budsjettet er ikkje innretta i høve omfang av einingane 4022 og har 1/3 av pasientane og / har og ansvar 4026, Samhandlingsreforma inngår. **Kjøkken er organisatorisk lagt til einingsleiar for somatisk eining. *** 4031 og 4032 utgjer heimetenestene med ein einingsleiar Kommentar til tiltak/avgang drift og investering Sjå vedlegg 2 Kommentar til innprioritering av tiltak/avgang til drift og investering Hareid kommune Side 50 av 51 Rådmannen Side102

103 Handlingsprogram Hareid kommune Side 51 av 51 Rådmannen Side103

104 HAREID KOMMUNE Rådhusplassen Hareid Tlf postmottak@hareid.kommune.no Side104

105 VEDLEGG 1 BETALINGSSATSAR Side105

106 Handlingsprogram Innhald 1 Vedlegg Kommunale avgifter, gebyr og betalingssatsar Kommunale avgifter, gebyr og betalingssatsar Brannvern Kommunale avgifter, gebyr og betalingssatsar Plan, utvikling, byggesak og geodata Kommunale avgifter, gebyr og betalingssatsar Kommunalteknisk drift Kommunale avgifter, gebyr og betalingssatsar Næring, kultur og samfunnsutvikling Kommunale avgifter, gebyr og betalingssatsar - Oppvekst Kommunale avgifter, gebyr og betalingssatsar - Velferd Hareid kommune Side 1 av 18 Rådmannen Side106

107 Handlingsprogram VEDLEGG Kommunale avgifter, gebyr og betalingssatsar Kommunale avgifter, gebyr og betalingssatsar Brannvern Feiing og tilsyn Lovheimel: Lov nr. 20 av 14. juni 2002 om brann- og eksplosjonsvern, 28. Av omsyn til oppbygging av fond og reglane omkring fond i sjølvkostområde legg vi fram forslag om å ikkje auke feiegebyret for 2014: Feiegebyra vert då på same nivå som for 2013: Betalingssatsar Vanleg bustadhus, industri, skule, forsamlingslokale o.l. med feiing kvart 2. år og tilsyn kvart 4. år kr. 295,- Tillegg for ekstra pipe/pipeløp. kr. 56,- Rådmannen si tilråding: Hareid kommunestyre vedtek med heimel i 28 i Lov om brann- og eksplosjonsvern fylgjande gebyrsatsar for 2014: Vanleg bustadhus, industri, skular, forsamlingslokale o.l. med feiing kvart 2. år og tilsyn kvart 4. år betalar ei avgift på kr. 295,- pr. år. Tillegg for ekstra pipe/pipeløp kr. 56,- pr. år. Alle prisar skal tilleggast mva. Dei nye gebyrsatsane vert gjort gjeldande frå Eventuelt overskot skal plasserast på fond for feiing. Hareid kommune Side 2 av 18 Rådmannen Side107

108 Handlingsprogram Kommunale avgifter, gebyr og betalingssatsar Plan, utvikling, byggesak og geodata Sakshandsaming etter matrikkellova Lovheimel: Lov nr. 101 av 17. juni 2005 om eigedomsregistrering (matrikkellova) 21, med tilhøyrande forskrift nr. 864 av 26. juni Alle satsane er oppjusterte med 3,3 %, med unntak av Gebyrsatsar for arbeid etter Matrikkellova ( 5 i gebyrforskrift Vedteken av Hareid kommunestyre: Gjeldande frå dato: Gebyr for arbeid etter matrikkellova (Lovens 32, forskriftene 16) vert fastsett som følgjer: Kostnader som kommunen vert påført i samband med å hente inn relevante opplysningar i samband med den enkelte oppmålingsforretninga og gebyr og avgifter som kommunen skal krevje inn for statlege etatar som til dømes tinglysingsgebyr og dokumentavgift, vert fakturert vidare til rekvirenten og kjem i tillegg til satsane under Gebyrsatsar for arbeid etter Matrikkellova ( 5 i gebyrforskrift vedteken av Hareid kommunestyre - satsar gjeldande frå Rådmannen si tilråding: Hareid kommunestyre vedtek med heimel i matrikkellova (lovens 32, forskriftene 16) gebyrsatsar som opplista i Satsane er avgiftsfrie og skal ikkje tilleggast meirverdiavgift. 5.1 Oppretting av matrikkeleining Oppretting av matrikkeleining og festegrunn Areal frå m²: kr 12609,- Areal frå m² auke pr. påbegynt da: kr 549,- Areal over m² etter medgått tid, dog ikkje under sats for m² Matrikulering av eksisterande umatrikulert grunn av uteareal på eigarseksjon Areal frå m²: kr 4386,- Areal frå m² auke pr. påbegynt da: kr 549,- Areal over m² etter medgått tid, dog ikkje under sats for m² Oppmåling av uteareal på eigarseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal på inntil 1eigarseksjon: kr 8771,- Auke i gebyr for oppmåling av uteareal utover 1 eigarseksjon pr. seksjon: kr 2742, Oppretting av anleggseigedom Gebyr vert fastsett etter medgått tid: Timepris kr 549,- Minstegebyr kr 12609, Registrering av jordsameige Gebyr for registrering av eksisterande jordsameige vert fakturert etter medgått tid: Timepris kr 549,- Kostnadar som kommunen vert påført i samband med å hente inn relevante opplysningar i samband med oppmålingsforretning, vert fakturert vidare til rekvirenten Hareid kommune Side 3 av 18 Rådmannen Side108

109 Handlingsprogram Oppretting av tilleggsareal som eigen matrikkeleining som tillegg til eksisterande grunneigedom eller festegrunn. For areal inntil 2000 m²: kr 10416,- For areal over 2000 m² same gebyr som pkt Oppretting av matrikkeleining utan fullført oppmålingsforretning Satsar etter 5.1.1, 5.1.2, og gjeld, i tillegg kjem eit tilleggsgebyr for oppretting av matrikkeleining før fullført oppmålingsforretning på: kr 3838, Avbrot i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saka vert trekt før den er fullført, om den må avvisast, ikkje lar seg matrikkelføre på grunn av endra heimelsforhold eller om saka av andre grunnar ikkje kan fullførast, vert gebyrsatsane sett til 1/3 etter 5.1 og Grensejustering Grunneigedom, festegrunn og jordsameige Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eigedomar justerast med inntil 5 % av eigedomens areal. (maksimalgrensa er sett til 500 m²). Ein eigedom kan imidlertid ikkje avgi areal som i sum overstig 20 % av eigedomens areal før justeringa. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. Areal frå m²: kr kr 6031, Anleggseigedom For anleggseigedom kan volumet justerast med inntil 5 % av anleggseigendomens volum, men den maksimale grensa er satt til 1000 m³ Volum frå m³: kr kr 6031,- 5.4 Arealoverføring Grunneigedom, festegrunn og jordsameige Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomførast. Arealoverføring utløyser dokumentavgift. Dette gjeld ikkje arealoverføring til veg- og jernbaneføremål. Areal frå m²: kr 12609,- Areal frå auke pr. påbegynt da: kr 549, Anleggseigedom For anleggseigedom kan volum som skal overførast frå ei matrikkeleining til ei anna, - ikkje vere registrert på ei tredje matrikkeleining. Volum kan kun overførast til ei matrikkeleining dersom vilkåra for samanslåing er til stades. Matrikkeleininga skal utgjere eit samanhengande volum. Volum frå m3: kr 12609,- Volum frå auke pr. påbegynt 1000 m3: kr 549,- 5.5 Klarlegging av eksisterande grense der grensa tidligare er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkt: kr 1645,- For overskytende grensepunkt, pr. punkt: kr 549,- 5.6 Klarlegging av eksisterande grense der grensa ikkje tidligare er koordinatbestemt eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter: kr 5482,- Hareid kommune Side 4 av 18 Rådmannen Side109

110 Handlingsprogram For overskytande grensepunkt, pr. punkt: kr 1096,- Gebyr for klarlegging av rettar vert fakturert etter medgått tid. Timepris kr 549,- Dersom alle grensene kring eigedomen skal gåast opp, skal det betalast gebyr etter Privat grenseavtale Gebyr vert fastsett etter medgått tid: Timepris kr 549,- 5.8 Andre oppmålingstekniske arbeid Gebyr for tekniske arbeid som ikkje vert dekt av dei satsane som nemnde ovanfor, skal utreknast etter brukt tid: Timeprisen kr 549,- Ved markarbeid vert lagt til bruk av oppmålingsutstyr: Meirverdiavgift skal eventuelt leggast til etter gjeldande reglar. + mva kr 43,- pr. time. 5.9 Endringar i grunnlaget for matrikkelføring av saka Gjer rekvirenten under saksgangen endringar i grunnlaget for matrikkelføringa av saka, opprettheld ein likevel gebyret 5.10 Utferde matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider: kr 189,- Matrikkelbrev over 10 sider: kr 379,- Endring i maksimalsatsas vert regulert av Statens kartverk i takt med den årlege kostnadsutviklinga. Etter Statens Kartverk sin indeks for kart- og oppmålingsarbeid 4. kvartal, er stigning i indeksen mellom desember 2012 og desember 2011 på 4,04 %. Rådmannen si tilråding: Hareid kommunestyre vedtek med heimel i matrikkellova (lovens 32, forskriftene 16) gebyrsatsar som opplista i Satsane er avgiftsfrie og skal ikkje tilleggast meirverdiavgift. Hareid kommune Side 5 av 18 Rådmannen Side110

111 Handlingsprogram Gebyr etter plan og bygningslova Lovheimel: Lov nr. 71 av 27. juni 2008 Plan- og bygningslov, 33-1 (noverande plan- og bygningslov) Framlegg til nye satsar er lista opp i vedlagt tabell, "Satsar for sakshandsaming etter PBL" dat Rådmannen si tilråding: Hareid kommunestyre vedtek med heimel i 33-1 i Plan- og bygningslova at gebyrsatsane for 2014 vert i samsvar med tabellen "Satsar for sakshandsaming etter PBL" dat Dei nye gebyrsatsane vert gjort gjeldande frå Gebyrregulativ gjeldande frå dato: for handsaming av regulerings-, frådelings- og byggesaker og andre tiltak etter plan og bygningslova, samt tiltak etter eigarseksjoneringslova. Regulativet er heimla i plan- og bygningslova sin 33-1 samt eigarseksjoneringslova 7. Bygge- og frådelingssaker Gebyret er oppbygd av to element - eit grunnbeløp, og eit arealgebyr som fangar opp meirarbeidet som fylgje av storleiken på bygget/tiltaket. Satsane er lista opp i vedlagt tabell på der tiltak er gruppert etter kva omfang tiltaket har m.m. 1 Gebyret dekkjer Sakshandsaming av frådelings- og byggesaker, førehandskonferansar, dokumentkontroll, mellombels bruksløyve/ ferdigattestar og tilsyn i byggetida. Det vert i tillegg krevje gebyr for handsaming av føretak og ansvarsrettar, dispensasjon. Faktura skal sendast til tiltakshavar. Andre avtalar kan gjerast med Avdeling for Plan, utvikling, byggesak og geodata. 2 Betalingsplikt Alle som får utført tenester etter dette regulativet skal betale gebyr. Gebyret forfell til betaling 30 dagar etter fakturadato. Ved for sein betaling vert kravet tillagt kr. 50,- for kvar purring og påslag av renter, pt.12 % pa. 3 Tidspunkt for fastsetjing av gebyr Gebyret skal utreknast snarast etter at vedtak er gjort. Dette gjeld søknadar og meldingar av alle slag. 4 Handsaming av frådelings- og byggesøknad under eitt Der det føreligg søknad om både frådeling og byggeløyve, som omhandlar same formål, kan desse handsamast under eitt. Gebyret skal då utreknast fullt for byggesaka, medan frådelingsgebyret skal halverast. (eventuelt gebyr for dispensasjon kjem i tillegg). 5 Kombinerte bygg Dersom bygget har fleire funksjonar/føremål, vert gebyret utrekna etter dei einskilde føremåla. 6 Mellombelse bygningar Ved mellombelse bygg skal det betalast fullt gebyr. 7 Lokal godkjenning av føretak/ansvarsrett Ved første gongs lokal godkjenning av føretak, ved vesentlege endringar i føretaket, samt ved omfattande lovendringar, skal det betalast eit gebyr. Faktura skal sendast føretaket. For handsaming av ansvarsrettar generelt i byggesaka skal det reknast eitt gebyr pr. byggesak. Dette skal fakturerast tiltakshavar. Hareid kommune Side 6 av 18 Rådmannen Side111

112 Handlingsprogram Der søknad om lokal godkjenning av føretak kjem inn i etterkant av at byggesøknad er godkjend, skal det reknast eit eige gebyr pr. føretak, som skal dekke den delegerte handsaminga dette medfører. Faktura skal sendast føretaket. 8 Avslag Byggesaker (gjeld søknader etter 20 og 20-2): For vedtak som medfører avslag skal det betalast berre grunnbeløp for tiltak opp til 200 m2. Bygg over 200 m2 skal i tillegg betale eit arealgebyr i tillegg. Der det ligg føre dispensasjonssøknad som krev handsaming i hovudutvalet, skal dette fakturerast i tillegg etter ordinære satsar. Frådelingssaker: For vedtak som medfører avslag skal det betalast fullt gebyr. Dispensasjon frå arealplan, plan- og bygningslov og vedtekt 9 Søknad om dispensasjon For søknad om dispensasjon betalast eit gebyr. For søknader som er å vurdere som kurante og mindre omfattande som til dømes plassering av bygg utanfor byggelinje, overskriding av utnyttingsgrad, justering av tomtegrense og vert handsama saman med bygge- og frådelingssøknad, skal det betalast eit gebyr. Gebyret kjem i tillegg til gebyr for bygge-/frådelingssak. Private reguleringsframlegg 10 Følgjande søknader kan ein krevje handsamingsgebyr for: Privat forslag til reguleringsplan eller vesentleg endring av slik plan. (Jf. Pbl , ) Privat forslag til mindre vesentleg endring av reguleringsplan (inkl. endring av reguleringsføresegnene.(jf. Pbl 12-14, 2. ledd) Søknad om dispensasjon frå kommuneplan eller reguleringsplan. 11. Storleiken på gebyra: 1. Reguleringsplan/vesentleg endring av reguleringsplan. For alle forslag skal det betalast eit grunngebyr. Avhengig av storleiken på arealet skal det betalast eit tilleggsgebyr. Følgjande reguleringsformål vert unnateke berekning av gebyr: Friområde fråtrekt areal for bebyggelse, køyring og parkering. Spesialområde for bevaring, friluftsområde, naturvernområde eller grav- og urnelundar. Mindre vesentleg endring av reguleringsplan (inkl. endringar av reguleringsføresegnene). For alle forslag skal det betalast eit fast grunngebyr. 12 Særskilde bestemmelsar: Vert heile eller deler av eit planforslag forkasta ved politisk handsaming, kan teknisk sjef refundere inntil 50 % av den opphavlege storleik av gebyret. Områdeleiar for Byggesak/Geodata/Brann kan vurdere avkorting, eventuelt fråfall av gebyr for søknader som er grunna i ideelle motiver eller er av allmennytting karakter. 13 Betalingsvedtekter. Gebyret vert berekna etter dei satsane som gjeld på det tidspunkt når planframlegget vert registrert. Saka vert ikkje handsama i planutvalet før gebyr er innbetalt. Dersom forslag som skal handsamast politisk etter offentleg ettersyn vert trekt frå vidare handsaming etter utlegging, vert 20 % av innbetalt gebyr refundert. Gebyr for handsaming av forslag om mindre vesentleg reguleringsendring skal betalast etter at 1. vedtak er gjort i planutvalet. Elles gjeld for saker etter PBL 14 Urimeleg gebyr Hareid kommune Side 7 av 18 Rådmannen Side112

113 Handlingsprogram Dersom gebyret t.d. vert vurdert som svært urimeleg i høve til dei kostnadar kommunen har hatt med saka, eller urimeleg av andre grunnar, kan avdelingsleiar for Plan, utvikling, byggesak og geodata si avgjerd fastsette gebyr i høve til dette. 15 Klagerett Avdelingsleiar for Plan, utvikling, byggesak og geodata si avgjerd etter søknad om reduksjon av gebyr kan påklagast etter reglane i Forvaltningslova. 16 Regulering av gebyret Storleiken på gebyr etter desse reglar skal vurderast kvart år i samband med budsjettarbeidet. Avdelingsleiar for Plan, utvikling, byggesak og geodata skal legge forslag til justering av gebyret fram for politisk handsaming. Eigarseksjonering 17 For handsaming av søknad om seksjonering / reseksjonering vert gebyr sett til 3 * rettsgebyret med eit tillegg på 2 * rettsgebyret når synfaring er naudsynt i henhold til eigarseksjonslova (ESL) sin 7. Dersom uteareal skal seksjonerast på ein slik måte at det etter 9 i ESL skal utarbeidast målebrev etter reglane i delingslova, kjem gebyr for arbeid etter delingslova i tillegg. Satsar for sakshandsaming etter plan- og bygningslova Dato: Betalingssatsar Grunn beløp Gebyr pr. m² Gebyr pr. m² > 200 Bustad- og fritidsbygg ei brukseining, (inkl. garasje, etc.) kr kr 8,00 kr 2,00 Bustad- og fritidsbygg, Rekke, kjede, atrium-, horisontaldelt, o.l. kr kr 8,00 kr 2,00 Bustad- og fritidsbygg Tilbygg/påbygg kr kr 8,00 kr 2,00 Bustad- og fritidsbygg Ombygging(endra bruksareal), bruksendring kr kr 8,00 kr 2,00 Bustad- og fritidsbygg Fasadeendring, skifte av vindauge, tak og liknande kr Andre bygg 30-1 Nybygg kr kr 8,00 kr 2,00 Andre bygg 20-1 Til og påbygg kr kr 8,00 kr 2,00 Andre bygg 20-1 Omb/bruksendr kr kr 8,00 kr 2,00 Tiltak utan ansvarsrett (også landbruk) Nybygg 20-2 kr kr 8,00 kr 2,00 Tiltak utan ansvarsrett. Til/påbygg og bruksendringar 20-2 kr kr 8,00 kr 2,00 Mellombelse bygningar fullt gebyr tilsvarande andre bygg 20-1 kr kr 8,00 kr 2,00 Rev. Teikningar/tillegg/endringar, fornya byggeløyve kr kr 8,00 kr 2,00 Riving av bygg og anlegg Bygg < 100 m2 kr Riving av bygg og anlegg Bygg > 100 m2 kr kr 8,00 kr 2,00 Heis, tekn.innstall., skilt, støttemurar, master, kr Piper/fyringsanlegg kr Utandørsanlegg / Anlegg (av ein viss storleik) kr Anlegg i strandsona Hamner/fiskerianlegg,nyanlegg,molo,kai,flytebrygge kr Anlegg i strandsona. Søknad om justering, fornying av løyve kr Andre søknadspliktige tiltak etter 20-1 (kan vere mindre bygg, div. anlegg m.m.) kr kr 8,00 kr 2,00 Utplassering av bygg/anlegg kr 0 kr 0 Kontroll av utstikking kr 0 kr 0 Søknad om godkj. Av føretak Har ikkje sentral godkj.1. gongs gebyr kr Ansvarsrettar kr Sakshandsaming av lokal godkjenning, i etterkant av godkj. byggemeld. kr Søknad om igangsettingsløyve eit gebyr pr. søknad kr Søknad om dispensasjon (kurant) kr Hareid kommune Side 8 av 18 Rådmannen Side113

114 Handlingsprogram Søknad om dispensasjon kr Avslag på søknad 20-1 kr kr 2,00 Søknad om frådeling/grensejustering kr Hareid kommune Side 9 av 18 Rådmannen Side114

115 Handlingsprogram Gebyrregulativ for reguleringssaker Grunn beløp Gebyr pr. daa 0-10 Gebyr pr. daa > 10 Forslag til reguleringsplan/vesentleg endring av plan kr kr kr 500 Forslag til mindre vesentleg reguleringsendring kr Hareid kommune Side 10 av 18 Rådmannen Side115

116 Handlingsprogram Kommunale avgifter, gebyr og betalingssatsar Kommunalteknisk drift Avløp Lovheimel: Del 4, kap. 11 i Forureiningsforskriften, kommunale vann og avløpsgebyrer, FOR Forskrift om vatn- og avløpsgebyr for Hareid kommune, rev Gebyrregulativ VA for Hareid kommune, Saksopplysningar: Storleiken på avløpsgebyra skal fastsetjast årleg av kommunestyret. Kommunestyret vedtok i sak 75/05-K at kommunen skal krevje inn gebyr for avløp utifrå sjølvkostprinsippet, slik at underskot innanfor sektoren kan framførast mot seinare overskot. Hareid kommune har eit todelt årsgebyr for avløp. Den faste delen som er kalla Abonnementsgebyr skal reflektere kommunen sine faste kostnader som i hovudsak er knyta til investeringar i leidningsnett og øvrige anlegg. Den variable delen som er kalla Forbruksgebyr skal reflektere kommunen sine variable kostnader som i hovudsak er knytt til utgiftene med å få samle inn og transportere bort forureina avløpsvatn. Denne delen av kostnadane er fordelt på abonnentane etter forbruk, anten stipulert eller målt (etter vassmålar). Det er i budsjettet lagt opp til at avløpssektoren skal vere sjølvfinansierande. Kommunestyret har den , sak 36/2007 godkjent hovudplan for avløp for Hareid kommune som legg opp til ein omfattande renovering av avløpsnettet. Med dei nye endringane i avløpsdelen i Forureiningsforskrifta, der prinsipielle minstekrav er relativt klart definert, vil mål og ambisjonsnivå måtte bli knytt opp mot oppdatering/opprydding i eksisterande utsleppsløyve som ikkje tilfredsstiller dei nye minstekrava. Vedteken Handlingsplan for avløp har eit omfattande investeringsprogram frå 2007 til Inntektene har auka som følgje av eit omfattande utbygging- og rehabiliteringsprogram som har gitt fleire abonnentar og lavare driftskostnader. Store fondsavsetningar ga grunnlag for å ikkje auke avgifta i Som følgje av store investeringar i 2014 foreslår administrasjonen ei auke på ca. 3,4 % i årsgebyret. Det er ikkje lagt opp til å auke tilknytingsavgifta som er kr. 5000,- Avløp Hareid kommunestyre vedtek med heimel i 5, 6, 7 i Forskrift om vass- og avløpsgebyr for Hareid kommune, rev følgjande gebyrsatsar for avløp: Forslag til avløpsgebyr 2014 (Gebyrregulativet pkt. 5): Alle beløp i kroner. Meirverdiavgift kjem i tillegg. Tilknytingsgebyr Eingongsgebyr for tilknyting pr. abonnent Gebyr Årsgebyr Abonnementsgebyr (fast årleg gebyr) abonnementsgebyr + forbruksgebyr pr. abonnent Næring 681 Bustad 681 Forbruksgebyr (variabelt årleg gebyr) Einingspris for avløp pr m3 Ved bruk av vassmålar: 9,10 Ved stipulert forbruk: [gj.snitt bruksareal BRA]*spesifikt forbruk*einingspris* J faktor Abonnentane vert plassert i aktuell gruppe etter Br. Areal der følgjande forbruksgebyr er utrekna: Gruppe 1 < 150 m Gruppe m Gruppe 3 > 300 m Hytteabonnentar 0,5 x stipulert forbruksgebyr Hareid kommune Side 11 av 18 Rådmannen Side116

117 Handlingsprogram Vassforsyning Lovheimel: Del 4, kap. 11 i Forurensningsforskriften, kommunale vann og avløpsgebyrer, FOR Forskrift om vatn- og avløpsgebyr for Hareid kommune, rev Gebyrregulativ for vatn og avløp for Hareid kommune, Saksopplysningar: Storleiken på vassgebyra skal fastsetjast årleg av kommunestyret. Kommunestyret vedtok i sak 75/05-K at kommunen skal krevje inn gebyr for vatn utifrå sjølvkostprinsippet, slik at underskot innanfor sektoren kan framførast mot seinare overskot. Hareid kommune har eit todelt årsgebyr for vatn. Den faste delen som er kalla Abonnementsgebyr skal reflektere kommunen sine faste kostnader som i hovudsak er knyta til investeringar i leidningsnett og øvrige anlegg. Den variable delen som er kalla Forbruksgebyr skal reflektere kommunen sine variable kostnader som i hovudsak er knyta til drift av vassbehandlingsanlegget og vedlikehald av leidningsnettet. Denne delen av kostnadane er fordelt på abonnentane etter forbruk, anten stipulert eller målt (etter vassmålar). Det er i budsjettet lagt opp til at vassforsyninga skal vere sjølvfinansierande. Rehabilitering av ledningsnettet ved utskifting av gamle asbestcementrør har gitt positiv effekt ved langt færre ledningsbrudd og lavare driftskostnader. I tillegg har vi fått mange nye abonnenter. Til sammen har dette gitt svært positive driftsresultat der delar av overskuddet frå fond kan tilbakeførast til abonnentane i form av lavare avgift. Årsgebyret er redusert med ca. 13 %. Einingsprisen er redusert med ca.13 % til kr.10,30 /m3. Det er ikkje lagt opp til endring i tilknytingsavgifta som er kr. 5000,- og vassmålarleige. Årleg vassmålarleige er redusert med ca. 13%. Vassforsyning Hareid kommunestyre vedtek med heimel i 5, 6, 7 i Forskrift om vass- og avløpsgebyr for Hareid kommune, rev , følgjande gebyrsatsar for vatn: Forslag til vassgebyr 2014 (Gebyrregulativet pkt. 5): Alle beløp i kroner. Meirverdiavgift kjem i tillegg. Tilknytingsgebyr Gebyr Eingongsgebyr for tilknyting pr. abonnent (Abb.gebyr + forbr.gebyr) pr. abonnent Abonnementsgebyr (fast årleg gebyr) Næring Bustad Forbruksgebyr (variabelt årleg gebyr) Einingspris for vatn pr. m3 10,30 Ved bruk av vassmålar: Einingspris * forbruk Ved stipulert forbruk: [gj.snitt bruksareal BRA]*spesifikt forbruk*einingspris* J faktor Abonnentane vert plassert i aktuell gruppe etter bruksareal der følgjande forbruksgebyr er utrekna: Gruppe 1 < 150 m Gruppe m Gruppe 3 > 300 m Hytteabonnentar 0,5 x stipulert forbruksgebyr Årleg vassmålarleige Tilknytningsdimensjon: T.o.m. 3/4" 194 Tilknytningsdimensjon: 1 " 232 Tilknytningsdimensjon: 1 1/2 " 358 Hareid kommune Side 12 av 18 Rådmannen Side117

118 Handlingsprogram Kommunale avgifter, gebyr og betalingssatsar Næring, kultur og samfunnsutvikling Gjeldande for 1. januar desember 2014 Leigesatsane gjeld for utleige til frivillige lag/organisasjonar som har inntektsgivande arrangement. Satsane er auka med 3 % i høve Hareid kommunestyre vedtek slike satsar for utleige av kulturbygg/-anlegg: HAREIDHALLEN Leigetakarar frå Hareid: Frå andre kommunar: 1/1 hall med 2 garderobar og dusj pr time kr kr /1 hall utan garderobar pr time kr kr /3 hall med 2 garderobar og dusj pr time kr 260,- kr 350,- 2/3 hall utan garderobar pr time kr 160,- kr 220,- 1/3 hall med 1 garderobe og dusj pr time kr 210,- kr 250,- 1/3 hall utan garderobe pr time kr 130,- kr 150,- 1 garderobe med dusj pr time kr 130,- kr 200,- Døgnleige (meir enn 9 timar) A. 1/1 hall med to garderobar og dusj- pr døgn kr 3.430,- kr 4.490,- 1/1 hall utan garderobar og dusj kr 1.740,- kr 2.490,- B. 2/3 hall med 2 garderobar og dusj kr 2.490,- kr 3.240,- 2/3 hall utan garderobar og dusj kr 1.250,- kr 1.740,- C. 1/3 hall med to garderobar og dusj kr 1.490,- kr 2.310,- 1/3 hall utan garderobe kr 890,- kr 1.180,- 1 garderobe med dusj kr 940,- kr 1.250,- Amfiet pr gong kr 1.250,- Dersom vaktmeister blir kalla inn av leigetakar utanom vanleg arbeidstid, må leigetakar betale ekstra for dette. SYMJEHALLEN A. Vaksne Born Familie Klippekort med rabatt 10 klipp B. Symjehall med garderobe og dusj Symjehall med to garderobar og dusj Badstove Leigesatsar kr 90,- pr gong kr 30,- pr gong kr 130,-pr gong kr 290,-pr gong kr 370,- pr time kr 410,- pr time kr 160,- pr time UNGDOMSKAFEEN Utleige Leigesats kr 630,- pr gong Hareid kommune Side 13 av 18 Rådmannen Side118

119 Handlingsprogram HAREID KUNSTGRASBANE Treningstid 1,5 time Leigetakarar frå Hareid: Frå andre kommunar: ½ bane (60-64m) Kr. 130,- Kr ,- 11 ar bane (64x105m) Kr. 210,- Kr ,- Kamp 2,5 time ½ bane Kr. 250,- Kr ,- Heil bane Kr. 350,- Kr ,- HAREID STADION Grasbana Leigetakarar frå Hareid Leigetakarar frå andre kommunar Treningstid 1,5 time Kr. 230,- Kr ,- Kamp 2,5 time Kr. 400,- Kr ,- Friidrettsanlegget Stemne pr dag Kr. 300,- Kr ,- Grusbana, utleige til anna aktivitet enn idrett Kr ,- Kr ,- Hareid Musikk- og Kulturskule Elevavgift Kr ,- Hareid kyrkjegard Festeavgift graver Kr. 150,- Hareid kommune Side 14 av 18 Rådmannen Side119

120 Handlingsprogram Kommunale avgifter, gebyr og betalingssatsar - Oppvekst Betalingssats for barnehage. Søskenmoderasjon i barnehage vert som i 2013, 40% for barn nr 2 og 50% for barn nr 3. og fleire. Foreldrebetaling barnehage 2014 Tilbod Sats Sats med 40% rabatt Sats med 50% rabatt 5 dg. pr. veke 100% dg. pr. veke 80% dg. pr. veke 60% Matpengar ( kjem i tillegg til den ordinære foreldrebetalinga) Syverplassen og Hareid bhg Bigset bhg 5 dg. Pr veke 100 % dg. pr. veke 80 % dg. pr. veke 60 % dg/2 dg pr. veke 50 % Satsar for betaling utover tildelt opphaldstid 2013: Før kl (ordinær stengetid) Pris pr. einskildtime utover standard tilbod ved faste avtalar: Etter kl (ordinær stengetid) Pris pr. einskildtime utover standard tilbod ved tilfeldig overtid: Inntil 3 timar: kr. 62,- pr. time 4 timar og meir: kr Pr. påbegynt time: kr. 170, Betalingssatsar for skulefritidsordning Søskenmoderasjon i SFO: 40% for barn nr 2 og 50% for barn nr 3. og fleire. Prisen for opphald i SFO inkluderer betaling for frukt/ mjølk. Matpengar kr 1,- på begge tilbod. Tilbod Sats Sats med 40% rabatt Sats med 50% rabatt 25 t/v opphaldstid t/v opphaldstid Einskildtimar (utover avtala opphaldstid) Ferietilbod timesats kr 45,- (inkl. mat) Leigesatsar for skulebygg Leigesatsane er justerte med i gjennomsnitt 10% i høve til 2012-nivået. Alle satsar i kroner SKULANE Frivillege m/inntektsgivande arrangement Næringsliv A Klasserom, spesialrom pr. gong/dag Aula, lesesal, musikkrom pr. gong/dag Lesesal pr. gong/dag Aula gang pr. gong/dag B Ein gymsal utan garderobe og dusj pr. gong/time Ein gymsal med garderobe og dusj pr. gong/time Ein gymsal med to garderobar og dusj pr. gong/time Hareid kommune Side 15 av 18 Rådmannen Side120

121 Handlingsprogram Hareid kommune Side 16 av 18 Rådmannen Side121

122 Handlingsprogram Kommunale avgifter, gebyr og betalingssatsar - Velferd Betalingssatsar frå : Hareid kommunestyre vedtek framlegg til betalingssatsar for helse og omsorgstenester vist i dette dokumentet. Satsane gjeld frå , er avgiftsfrie og skal ikkje tillegast mva Betalingssatsar for heimehjelp Inntil 2G gjeld betalingssatsen i tabellen uavhengig kor mange timar den enkelte brukar har fått tildelt. Over 2 G er betalingssatsen kr 255,- pr. time inntil ein når satsane i tabellen. Tildelte timar utover satsane i tabellen skal ikkje brukaren betale for. Betalingssatsar Vedtak 2013 Framlegg 2014 Inntil 2 G pr. månad uavhengig av tildelte timar Kr 175,- Kr 180,- Sentral forskrift Over 2 G pr. månad og time Kr 225,- Kr 255,- Timepris 2-3 G maksimalsats pr. månad uavhengig av tildelte timar Kr 890,- Kr 1050,- Inntil 4 timar 3-4 G maksimalsats pr. månad uavhengig av tildelte timar Kr 1250,- Kr 1295,- Inntil 5 timar 4-5 G maksimalsats pr. månad uavhengig av tildelte timar Kr 1550,- Kr 1800,- Inntil 7 timar Over 5 G maksimalsats pr. månad uavhengig av tildelte timar Kr 1890,- Kr 2090,- Inntil 8 timar Betalingssatsar for mat frå institusjonskjøkken Betalingssatsar Betalingssatsar 2013 Framlegg 2014 Full kost pr. månad i spisesal Kr 2800,- Kr 2950,- Frukost Kr 35,- Kr 37,- Kveldsmat Kr 35,- Kr 37,- Middag/middagsombering/sal av middag i spisesal Kr 75,- Kr 80, Andre betalingssatsar Betalingssatsar Betalingssatsar 2013 Framlegg 2014 Tryggleiksalarm pr. månad Kr 250,- Kr 280,- Korttidsopphald pr. døgn Kr 137,-Sentral forskrift Kr 142,- Sentral forskrift Dagopphald Kr 72,-Sentral forskrift Kr 74,-Sentral forskrift Nattopphald Kr 72,-Sentral forskrift Kr 74,-Sentral forskrift Leige av rom i 4. etasje bufellesskapet Hadartun Kr 110,- pr. døgn Kr 115,- pr. døgn Satsar for korttidsopphald og dag-/ natt-opphald er fastsett gjennom sentral forskrift. Det same gjeld brukarbetaling for heimehjelp inntil 2 G. Kommunestyret i Hareid vedtek at sektor for velferd til ei kvar tid skal ta betaling etter maksimalsatsane for korttidsopphald og dagplass/nattplass fastsett gjennom sentral forskrift. Dette inneber at satsane kan endrast utan nytt vedtak i kommunestyret dersom satsane vert auka i inneverande budsjettperiode. Vederlag for institusjonsopphald Syner til forskrift om eigenandel for kommunale helse- og omsorgstenester i institusjon m.v. kan kommunen krevje eigenandel for opphald i institusjon som nemnt i Helse og omsorgtjenestjensteloven Kurdøgnprisen var for 2013 fastsett til kr 1756,- pr. døgn. Hareid kommune Side 17 av 18 Rådmannen Side122

123 Handlingsprogram For 2014 vert kurdøgnprisen auka med 3 % og vert fastsett til: kr 1809,-. Hareid kommune Side 18 av 18 Rådmannen Side123

124 VEDLEGG 2 TIL HANDLINGSPROGRAM KOMMENTAR TIL TILTAK Side124

125 Innhold Tiltak som er innarbeidd i rådmannen sitt forslag til driftsbudsjett... 2 Tiltak som ikkje er innarbeidd i rådmannen sitt forslag til driftsbudsjett Kommentarar til forslag til investeringstiltak Side125

126 Tiltak som er innarbeidd i rådmannen sitt forslag til driftsbudsjett Beløpa i heile 1000, må lesast som kvart års endring ( tilgang / avgang ) i høve til forteikn er redusert utgift eller auka inntekt STORTINGS- OG KOMMUNEVAL Tiltak: Variabler - val 2. kvart år, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: For dette ansvaret vert det ulikt budsjett grunna val 2. kvart år. Eg har også diffirensiert noko på kommuneval og stortingsval. Det kan hende eg må oppjustere litt i stortingsvalåret. Dette veit eg betre når reknskapet for 2013 ligg føre SEKRETARIAT FOR KONTROLLUTVAL Tiltak: Tilskot til kontrollutvalsekretariatet, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Ansvaret vart auka opp med omlag kr frå 2012 til 2013, grunna at budsjettramma 2012 var for låg. Det har vore ein merkbar auke i tilskotet til kontrollutvalsekretariatet noko som gjer at dette ansvaret heller ikkje i år klarer å halde seg innanfor dei løyvde rammene. Ansvaret må difor få tilført minst kr for å gå i balanse SEKRETARIAT FOR KONTROLLUTVAL Tiltak: Vest kontrollutvalsekr., 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Auke i utgifter til kontrollutvalssekretariatet, over år. 2 Side126

127 ØKONOMIAVDELING Tiltak: Bankavtale, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: I følgje gjeldande regelverk skal kommunane ut i marknaden og kjøpe driftsbanktenester. På førespørsel er det gitt ei prisantydning på ca for kjøp av konsulentteneste for denne prosessen. Dette bør prioriterast i PERSONALAVDELING Tiltak: Bedriftshelseteneste, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Lovpålagt bedriftshelseteneste og arbeidsgjevaransvar PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Tiltak: Avgiftsfrie gebyrinntekter, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Finansiering basert på nytt gebyrregulativ (Handlingsplanen) PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Tiltak: Drift av berekskapstiltak (ny budsjettpost), 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Viser til kommunestyret sitt vedtak sak PS 99/12 vedkomande innnkjøp av satelitttelefonar og TV. Beløpet gjeld lisenskostnader og abonnement. 3 Side127

128 PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Tiltak: Serviceavtalar og reparasjonar, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Ny kostnadsklasse pga auka folketal. (Norkart) PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Tiltak: Kjøp av EDB-utstyr, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Behovet er redusert PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Tiltak: Fordelte utgifter/internt salg, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Fordelte utgifter/internt blir redusert. Erfaring viser at denne posten har vore sett for høgt IT-AVDELING Tiltak: SSIKT - Hareid sin del av driftsutgiftene, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Hareid kommune sin del av driftsutgiftene i nytt interkommunale driftssentral for IKT, Søre Sunnmøre IKT, Hareid ( SSIKT ) 4 Side128

129 IT-AVDELING Tiltak: Avgang av stillingsheimel IKT, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Avgang av stillingsheimel i Hareid kommune, som går inn i SSIKT FELLESUTGIFTER Tiltak: Kontingent Kystvegen, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Kystvegen er det bestemt politisk at vi skal vere ein del av og med det følgjer det ein årleg kontingent. Det er ikkje definert kvar den skal belastast i 2013 og den er difor trekt frå ansvar kommunestyret. Ansvar fellesutgifter bør tilførast midlar slik at denne kontingenten vert belasta dette ansvaret FELLESUTGIFTER Tiltak: Underbudsjettert IKS, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Søre sunnmøre innkjøpssentral, e-post frå Herøy, 11. okt kontingent 2014, kr HAREID SKULE Tiltak: Auke i antal klasser, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: 5 Side129

130 HAREID SKULE Tiltak: Auke i utgift barn i fosterheim, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: HAREID UNGDOMSSKULE Tiltak: Heilårsverknad av spesped-prosjekt starta i aug 2013, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: HAREID MUSIKK- OG KULTURSKULE Tiltak: Kulturskuletime ved dei tre barneskulane, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Kulturskuletimen.La inn for hausten 2013 kr.80000,- Fekk ,- Kulturskuletimen er no godt igang for 4.klassingane ved dei tre barneskulane i kommuna.kostnaden for dette, 4 skuletimar i veka, vert kr ,- for 2014 og vidare år BIGSET BARNEHAGE Tiltak: auka lønsutgifter, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: 6 Side130

131 HAREID BARNEHAGE Tiltak: styrking lønnsbudsjett, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: SYVERPLASSEN BARNEHAGE Tiltak: Auka lønsramme, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: TILSKOT PRIVATE BARNEHAGAR Tiltak: Utvida Grønmyr bhg, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: HELSE OG KOORDINERANDE EINING Tiltak: Tilskot Overgrepsmottak, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Vi er einaste kommune i området her som ikkje deltek på overgrepsmottaket. Det betyr at personar frå vår kommune som blir utsatt for valdtekt eller andre overgrep ikkje får same hjelp. Frå 2015 skal overgrepsmottaka over til helseforetaka. 7 Side131

132 HELSE OG KOORDINERANDE EINING Tiltak: Miljøretta helsevern i skular og barnehagar - undersøking av inneklima, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Politisk sak LKU osv den HELSESTASJON Tiltak: Auke i ressurs statsbud, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Statsbudsjettet: Auke i rammene til helsestasjon og skulehelseteneste for førebyggande arbeid blant barn og unge LEGETENESTE Tiltak: Nødnett, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Nødnett blir innføret i Det blir ein topp i 2014 pga investering og oppstartkostnader. Vi må ha prosjekt i lag med sjukehuset i Volda og dei andre kommunene omkring dette LEGETENESTE Tiltak: Nattlegevakt- red utgifter, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Reduserte utgifter fordi fleire kommuner deler på det. Innføringa av pensjon for stillingar under 14 timar/veke gjer at kostnadsredusjonen ikkje er så stor som tidlegare annonsert. 8 Side132

133 LEGETENESTE Tiltak: Feilbudjetterte inntekter turnuslege, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Vi hadde turnuslege våren 2011 og det var da budsjettert med innntekter frå trygderefusjon og pasientbetaling. Desse inntektene er feilaktig blitt med på budsjettet for 2012 og 2013 også, men kjem ikkje inn PSYKIATRI Tiltak: Styrking av psykiatritenesta, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: 1,5 stilling i styrking i psykiatritenesta. Gjeld 3 brukarar/ pasientar. Vert vurdert til ikkje å trenge fast nattevakt pr i dag, men tilsyn av etablert nattpatrulje. Kr inkludert helgetillegg på kr pr år NAV-KONTOR Tiltak: kjøp av VTA-plassar på Ulshav, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Tiltak Kommunen har hatt 5 VTA-plassar på Ulshav som eit arbeids- og aktivitetstilbod til personar som er i ferd med å verte uføretrygda eller som allereie har ei uføretrygd. Tiltaket har som formål å gje funksjonshemma eit tilbod om dagleg aktivitet/ sysselsetting. Kommunen har mange unge uføre med behov for aktivitet på dagtid, og Sanzibar dekkjer ikkje tilbodet til alle aktuelle brukarar BARNEVERNSTENESTE Tiltak: arbeidsgodtgjersle, fosterheimar, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Tiltak Talet på barn i fosterheimar har auka og utgiftene til 9 Side133

134 arbeidsgodtgjersle etter KS sine satsar har også auka. Der ein tidlegare gjorde avtale om 1 KS sats, kan det no verte kravd 3-4x KS sine satsar. Avtalen om avtalen vert gjort etter forhandlingar med fosterheimane og i samråd med Bufetat, som evt kan gå inn og refundere satsar som kjem over den kommunale betalinga. Kommunen har i dag 16 barn i fosterheim BARNEVERNSTENESTE Tiltak: utgiftsdekning, fosterheimar, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Tiltak Utgiftsdekninga til barn i fosterheim har også auka, men ikkje i så stor grad som arbeidsgodtgjersla. Fosterheimane kan t.d. få 1 utgiftsdekning og 3 utgiftsdekningar etter KS sine satsar.feire born i fosterheim fører til press på denne budsjettposten BARNEVERNSTENESTE Tiltak: Konsulenttenester, advokat,psykolog, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Tiltak Barneverntenesta er avhengig av å kjøpe advokattenester i samband med vurdering i forkant og gjennomføring av saker til fylkesnemnda. Trenden går også i retning av av at alle avgjerder i fylkesnemnda vert anka til tingrett og lagmannsrett av den private parten. Dette fører til vesentleg auke i utgiftene til kjøp av advokattenester. I samband med gjennomføring av desse sakene, vert det ofte kravd sakkunnige utgreiingar frå psykolog, som ein også ser eir ei aukande utgift BARNEVERNSTENESTE Tiltak: kjøp av tenester frå staten, institusjonsplass, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Tiltak Ikkje alle barn kan plasserast i fosterheim frå dag 1 og ikkje alle barn har nytte av å verte plassert i fosterheim, men er avhengig av eit anna tilbod. Då kan institusjonsplass vere eit alternativ. Dette er dyrt og den kommunale eigenandelen er høg. 10 Side134

135 BARNEVERNSTENESTE Tiltak: Overføring til andre, kjøp av tiltak, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Tiltak For å forsøke å hindre at barn og unge vert tatt under omsorg av barnevernet, har ein tilgang på ei rekkje hjelpetiltak som skal kunne nyttast. Desse hjelpetiltaka har ulik kostnad, men kjøp av slike tenester for å hindre endå dyrare tiltak er ein aukande utgiftspost for barnevernet BARNEVERNSTENESTE Tiltak: Skjønstilskot, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: OMSORGSKONTOR Tiltak: Rette opp missforståing av budsjettering løn til kommunalsjef, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Rette opp misforståing av budsjettering løn til kommunalsjef, elles vil eininga gå i minus også i LANGTIDSAVDELINGA Tiltak: Auke sjukepleiedekning skjerma avdeling, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Skjerma avdeling er ikkje sjølvgåande på sjukepleiedekning. Med den lave pleiefaktoren vi har på sjukeheimen blir det ei ekstra utfordring/belastning for personalet. For lite fagkompetanse går også utover fagleg forsvarleg teneste. For at 11 Side135

136 skjerma eining skal kunne vere sjølvgåande treng avdelinga 3 sjukepleiarar til. Med å få innvilga 100% st, kan den evt delast og gi oss to personar, altså eit steg på veien. Ottar Grimstad som sjukeheimslege har også påpeika dette LANGTIDSAVDELINGA Tiltak: Tilleggsløn til vikarar og ekstrahjelp, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Tariffesta løn for turnusarbeidande. Underbudsjettert over mange år KORTIDSAVDELINGA Tiltak: Rette opp underbudsjettering tilleggsløn til vikarar og ekstrahjelp, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Underbudsjettering over fleire år. Avtalefesta tilleggsløn vikarar og ekstrahjelp KJØKKEN Tiltak: Overføring av lønsmidlar reinhaldarar til kommunale bygg -, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: HEIMESJUKEPLEIE Tiltak: Rette opp underbudjsettering tilleggsløn til vikarar og ekstrahjelper, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: 12 Side136

137 BU OG HABILITERING Tiltak: Statsbudsjetet i rammene til psykisk utviklingshemma over 16 år, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: I statsbudsjettet er det auke i ramma for psykisk utviklingshemma over 16 år. Auke frå Kr til kr For 13 brukarar innber dett kr BU OG HABILITERING Tiltak: Forventa barnebustad i budsjettår tiltak meldt frå barnevernet, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Barnevernet har meldt om tiltak for eit mindrårig barn Barnebustad- vil medføre ca 4 stillingheimlar. Evt auke i avlastning om ikkje barnebustad (=institusjon) BIBLIOTEK Tiltak: Samlingsutvikling, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Skal Hareid kommune ha eit tilfredsstillande og oppdatert bibliotektilbod til alle aldersgrupper må det kome ei budsjettauke til medieinnkjøp BIBLIOTEK Tiltak: Digital utvikling, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Folkebiblioteket skal vere med på å sikre lik og fri tilgong til kunnskap for alle. 13 Side137

138 Biblioteket treng ekstra midlar for å komme i gong med e-bokutlån og også for å tilby andre digitale plattformar til innbyggjarane i Hareid kommune BYGGESAKSBEHANDLING Tiltak: Ny sakshandsamar byggjesak/plan, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Det er behov for ei kombinert ny stilling for byggesak og plan. Pr. i dag har vi berre byggesaksbehandlar i 75% stilling. Anna grunngjeving: Folketalsauke Kompleksitet/krav til sakashandsaming,lovpålagde tilsyn og kontrollar Behov for styrking av plansaksbehandling BYGGESAKSBEHANDLING Tiltak: Gebyrinntekter, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: BYGGESAKSBEHANDLING Tiltak: Serviceavtalar og reparasjonar (Norkart), 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Auka kostnader pga folketal/ny kostnadsklasse GEODATA Tiltak: Serviceavtalar og reparasjonar (Norkart), 2014 (i 1000 kroner) Side138

139 Kommentarer: På grunn av folketalsauke kjem kommunen over i ny kostnadsklasse. Budsjettposten er auka i tråd med ny kostnad GEODATA Tiltak: Tinglysing, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Staten har redusert tingysingsgebyret. Budsjettposten kan reduserast med kr GEODATA Tiltak: Gebyrinntekter, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Gebyrinntektene kan aukast med GEODATA Tiltak: Fordelte utgifter/internt salg, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Inntekstposten er stipulert utfrå erfaring i GEODATA Tiltak: Verktøy og utstyr, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Denne posten går til innkjøp av ymse driftsutgifter for i forbindelse med oppmåling (stikker,batteri, spraymaling m.m.) 15 Side139

140 BRANNVERN Tiltak: Underbuds. lønn og pensjon, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Vaktgodtgjersle har auka meir enn budsjettert. I tillegg er det i sentrale lønsforhandlingar avtalt utvida pensjonsrettar som ikkje er budsjettert. Også ny dom i rettsak der små stillingar også har pensjonsrettar, noko som råkar oss, som heller ikkje er budsjettert BRANNVERN Tiltak: Arbeidskle, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Røykdykkarutstyret er eldre krev meir reperasjon og må snart skiftast. Kle er forbruksvare. Ikkje tilstrekkeleg budsjettert i forhold til desse krava BRANNVERN Tiltak: Kurs, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Lovkrav om at alle skal ha ta grunnkurs for brannkonstabler BRANNVERN Tiltak: Verktøy og utstyr, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Vi har ein del eldre utstyr som krev utskifting. Utstyr til brannvesen er svært dyrt. Vi treng difor ei auke i budsjettet for å kunne kjøpe naudsynt utstyr. 16 Side140

141 BRANNVERN Tiltak: Serviceavtalar og reperasjon, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Etter kjøp av ny brannbil, er det etablert nokre serviceavtalar som ikkje er budsjettert. Desse er naudsynte då det gjeld livsviktig utstyr BRANNVERN Tiltak: Kjøp fra kommune, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Kontigenten for IUA (akutt forureining i sjø eller på land) og 110-sentralen er ført her. Desse kontigentane er basert på folketall. Sidan folketallet i Hareid aukar, og i tillegg har generell prisstigning, aukar desse kontigentane meir enn budsjettert, dette har no pågått i fleire år BRANNVERN Tiltak: Nødnett, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Det er vedtatt at alle naudetatane skal over på nytt sambandsutstyr kalt Nødnett. Dette har for Hareid sin del oppstart ein gong i KOMMUNALTEKNISK KONTOR Tiltak: Hareid stadion, etterfylling av granulat og drensspyling, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: 17 Side141

142 REINHALD Tiltak: Overføring av lønsmidlar frå Velferd til reinhald av institusjon, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: LANDBRUKSKONTOR Tiltak: Tilskot, Landbrukskontor, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Reduserte utgifter til landbrukskontoret for 2014 sett i.h.t HAREID SOKN Tiltak: Framskriv kjøpekraft, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Framskriving av forventa løns- og prisvekst på 3,0 % (kommunal deflator) for å oppretthalde «kjøpekrafta» frå 2013 til Sum løyving i 2014 til Hareid sokn: kr Side142

143 Tiltak som ikkje er innarbeidd i rådmannen sitt forslag til driftsbudsjett Beløpa i heile 1000, må lesast som kvart års endring ( tilgang / avgang ) i høve til forteikn er redusert utgift eller auka inntekt PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Tiltak: Kontorutstyr, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Det er behov for innkjøp av nytt arkivskap m.m PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Tiltak: Kursutgifter, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Kursposten bør aukast slik at han er nyttbar. Kursa som er knytta til plan eller eigedomsforvaltning har oftast ei høg kostnadsramme BIGSET SKULE Tiltak: skyssutgifter svymjeopplæring, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Elevane på trinn er for unge til å sykle - må ha busskyss. Gjennom vinterhalvåret må også elevane i klasse få tilbod om busskyss. Alternativet er å ikkje tilby lovpålagt symjeundervisning. 19 Side143

144 BIGSET SKULE Tiltak: kurs spesialundervisning, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Skulen har fleire elevar med utfordrande diagnoser. Det er stort behov for kursing av tilsette. Mange av desse kursa blir tilbudt ved spesialkompetansesentera i større byar i Noreg BIGSET SKULE Tiltak: leksehjelp 2 t/v, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Skulen har ikkje tilbudt lovpålagt leksehjelp dei siste to åra, då ein ikkje har funne midlar til dette HAREID UNGDOMSSKULE Tiltak: Nytt tiltak, spesped. Startar opp august 2014, Berekna 5/ , 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: BIGSET BARNEHAGE Tiltak: generelle driftsutgifter/materiell, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: 20 Side144

145 PSYKIATRI Tiltak: Auke i ressurs, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Det er stor auke i etterspørselen av tenester innen psykiatri, og antalet brukarar av tenesta har auka. Hareid kommune har ikkje psykolog, og derfor er trykket høgt på dei som arbeider innan psykiatriteamet. Vi har dreia tenesta meir over på yngre brukarar, og der er det eit stort behov. Dette er eit viktig førebyggande arbeid PSYKIATRI Tiltak: Auke i budsjettramme til, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Helse og koordinerande eining tok over ansvaret for støttekontaktane frå Nav Lønnsramma som fylgde ordninga dekker på langt nær dei faktiske utgiftene. Det er stor etterspørsel etter tenesta, og det er ei billig og førebyggande teneste, som kan medverke til å utsette eller forhindre meir kostbare tiltak og tenester DAGSENTER Tiltak: Auke ressurs dagsenter, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Dagsenteret har dobla antal brukarar utan auke i bemanning. Det er fortsatt stor etterspørsel om dagplass frå eldre heimebuande. Som eit ledd i å nå måla i Samhandlingsreforma, arbeider vi for at eldre skal kunne bu lengre i eigen bustad og vere mest mogleg sjølvhjelpte. Dagsenteret er difor eit satsingsområde. Det kan medverke til utsetting av behov for sjukeheimsplass, og omsorgsbustad OMSORGSKONTOR Tiltak: Auke i merkantil ressurs, 2014 (i 1000 kroner) Side145

146 Kommentarer: 40% er redusert siste åra. Rådgjevar bør frigjerast frå resepsjon og ein del forfallande arbeid der KJØKKEN Tiltak: Kompetanseheving- nytt matmerkingssystem, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Det er viktig at dei ansatte får lære dette matmerkingsprogrammet frå starten av,for på sikt må alle på kjøkkenet lære å bruke dette KJØKKEN Tiltak: Internkontroll.Fornying av avtalar, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Fornying av avtalar m ISO-Piloten og Mare Safety(Serviceavt utstyr) HEIMESJUKEPLEIE Tiltak: Midlar til å ivaretake leigebilparken best mogeleg, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: BIBLIOTEK Tiltak: Barnebibliotekar, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Ein barnebibliotekar må snarleg på plass for å ta seg av formidlingsbiten og arbeidet med auking av leselyst og leseferdigheiter hos born og unge i kommuna. 22 Side146

147 BRANNVERN Tiltak: Vaktlag inkl sos avg, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Etter brannlovas forskrift om dimensjonering av brannvesen, så er det krav om vaktlag i Hareid kommune, då tettstaden Hareid er over 3000 innbyggarar BRANNVERN Tiltak: Lønn brannsjef, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: HAREID SOKN Tiltak: Kyrkjeverje, auke frå 7% til 100%, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Kyrkjeverjestillinga er svært omfattande: Ansvar for økonomi og budsjett, ansvar for kyrkje- og kyrkjegardsdrift, sakshandsamar og sekretær for sokneråd og fellesråd, leiing av kyrkjekontoret og personalansvar for dei tilsette (6-7 personar). Alt dette er lovpålagde ting, og det er heilt uråd å gjere ein fullgod jobb i ei 70%-stilling. Mao er det ein del ting som no ikkje vert gjorde - noko som er uhaldbart i lengda. Kyrkjeverja kan elles samanliknast med ein områdeleiar i kommunen, og det er vel ingen av dei som har redusert stilling? Kostnad: Kr frå HAREID SOKN Tiltak: Kyrkjetenar auke frå 100 til 180% frå 1.6, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Kyrkjetenaren har m.a. følgjande oppgåver: Rydding, reinhald og vedlikehald i kyrkja, 23 Side147

148 oppgåver før, under og etter gudstenester, førebuing og gjennomføring av gravferder og vigsler, ajourføring av gravprotokoll og gravkart, yte service til dei som nyttar kyrkjegarden, nødvendig stell og vedlikehald av kyrkjegarden inkl. maskiner, reiskapar og bygningar. Alt på 1980-talet vart det rekna ut av Helge Klingberg, som var kyrkjegardeeksperten i direktoratet gjennom ei årrekke, at det i Hareid var arbeid for kyrkjetenar i 150 % stilling. Etter det har bruken av kyrkja auka svært mykje og kyrkjegarden har vorte monaleg større- og frå er der om lag 10 mål til som skal stellast. Soknet har pr no kyrkjetenar i 100 % stilling, og brukar i tillegg lønnsmidlar tilsvarande om lag 40 % stilling til td sommarhjelp, ekstra mann ved graving i høve gravferder, og vikar når kyrkjetenaren har frihelger. Behovet er altså stort for auke i stillinga. I og med at kyrkjegarden no vert utvida med byggetrinn 1, er det nøkternt å seie at det er behov for ei 80 % stilling ekstra. Kostnad: Kr i 2014, seinare kr pr år HAREID SOKN Tiltak: Fjerne tre og stubbar, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Fjerne tre og stubbar: Dei siste åra er ein god del av dei gamle lønnetrea på kyrkjegarden fjerna, men framleis er der for mange att. Dei gjer at det er store og sterke røter i jorda der det skal gravast, og mange av dei er så gamle at dei etter kvart kan vere til fare for folk som oppheld seg i nærleiken. I tillegg får vi kommetarar om at det er vanskeleg å sjå kyrkja og kyrkjetårnet frå m.a. sjøen. Etter at mange store tre er felte, står der no att over 20 stubbar, og fleire vert det når fleire tre vert tekne. Då trea utanfor rådhuset vart saga ned i vår, vart stubbane fjerna umiddelbart. Svært mange menneske oppsøkjer kyrkjegarden jamleg, og har eit ynskje om at der skal vere minst like velstelt som på rådhusplenen. Kostnad: Kr i HAREID SOKN Tiltak: Gudstenestereforma -nytt materiell, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Gudstenestereforma nytt materiell: Gudstenestereformen frå desember 2012 gjer at kyrkja har behov for nytt materiell og ny programvare. Berre ny salmebok, som kjem ut i haust, vil koste kr 339 pr stk. I tillegg kjem liturgihefte og digital programvare. Vi reknar ikkje med å kunne kjøpe inn tilstrekkeleg mengde av alt det første året, men vil la investeringa gå over fleire år. Kostnad: Kr pr år 24 Side148

149 HAREID SOKN Tiltak: Prestestova-takreparasjon og oppretting, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Takreparasjon og oppretting av prestestova: Prestestova er, så langt vi veit, det eldste huset i kommunen. Ho vart opprusta og flytta inn på kyrkjegarden for ca 50 år sidan. No syner det seg at grunnmuren har byrja å sige, og festa for torvtaket har slitna, slik at det vil kome til å skli ned. Det vert søkt Kulturminnefondet om støtte til utbetringar, men vi må rekne med at dette ikkje dekker alt. Kostnad: Kr i 2014 og HAREID SOKN Tiltak: Vedlikehald av kyrkja innvendig og utvendig, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Vedlikehald av kyrkja innvendig og utvendig: Gjennom mange år har det grunna dårleg økonomi vore gjort lite vedlikehald på kyrkja. No er det fleire ting som det er stort behov for å utbetre. M.a. er fleire utvendige bord rotne, og målinga flassar særleg rundt inngangspartiet og på drivveggen mot sør. Innvendig vart kyrkja oppattmåla til 100-årsjubileet i 1977, men det er no behov for nymåling fleire stadar. Ein merkar også godt at det kjem kald trekk ned langs søylene innvendig i kyrkja, så ei vindtetting her er svært ynskjeleg ikkje minst med tanke på straumforbruket i kyrkja. Kostnad: Kr i Side149

150 Kommentarar til forslag til investeringstiltak 10 - SENTRALADMINISTRASJONEN KOMMUNESTYRE Tiltak: Nye lesebrett til politikarar, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: I 2015 er det kommuneval. Lesebretta som no er i bruk vil det vere behov for å skifte ut SEKRETARIAT FOR KONTROLLUTVAL Tiltak: Lesebrett til kontrollutvalet, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Kontrollutvalsekretariatet har meldt inn ynskje om lesebrett utvalsmedlemmane. I kontrollutvalet i Hareid er der 5 medlemar, det må reknast ca. kr pr. lesebrett PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Tiltak: Hareid nye kyrkjegard - grunnkjøp, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Skjønnet for grunn til den nye kyrkjegarden er utsett. 1. utbetaling etter avtalen vert forventa i Utfallet av anken er usikkert, men foreslår at vi vidarefører tidlegare forventa kostnad. 26 Side150

151 PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Tiltak: Bustadfelt Holstad - tilrettelegging bustadtomter, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Bustadfelt Holstad er under regulering. Utfrå innspel frå fylkeskommunen må det påreknast kostnader (ny undersøking) i samband med frigjevingssøknad for dei område i planen som er kravd automatisk freda etter kulturminnelova. Det vil også kunne påreknast reguleringskostnader(i noko grad) dersom planen må ha ei 3. høyringsrunde. Planen er under justering etter merknader ved 2. gongs off. ettersyn. Føreslegne beløp for dei to siste åra i perioden gjeld forventa grunnkjøpskostnader PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Tiltak: Pålhaugen 2 - grunnkjøp, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Det er forventa at restinnløysing av tomtearealet på Pålhaugen 2 skal kunne gjennomførast i PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Tiltak: Bustadfelt Bigset Vest - grunnkjøp og regulering, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Det vert foreslått avsett midlar til grunninnløysing i 2014 og reguleringsarbeid i Utvidingsareal for bustadfeltet Bigset Vest i samsvar med kommuneplanen PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Tiltak: Bustadfelt Hjørungavåg - detaljregulering, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Gjeld reguleringskostnader for bustadområde ved skulen i Hjørungavåg. Området er 27 Side151

152 avsett i kommuneplanen. Kommunen har framleis ledige tomter i Engane Nord, så reguleringsarbeidet for nytt bustadfelt blir foreslått utsett til PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Tiltak: Reiten - grunnkjøp, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Gjeld kjøp grunn til fullføring av vegen Reiten. Framført veg her vil gi mulegheiter for salg av 2 kommunale bustadtomter i eit sentralt bustadområde PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Tiltak: Eliasgarden - grunnkjøp, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Gjeld kjøp av veggrunn i samsvar med avtale knytt til utviding av kyrkjegarden. Framført veg her vil opne for bygging på 3 regulerte bustadtomter, Jf. reguleringsplanen PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Tiltak: Hareidsmyrane Industriområde - grunnkjøp, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Området er regulert og innleiiande grunnforhandlingar er starta opp men har blitt utsett m.a. grunna budsjettsituasjonen. Vi ser det som viktig at forhandlingane kan halde fram med sikte på gjennomføring av eit 1. byggjesteg for Hareidsmyrane industriområde i perioden PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Tiltak: Bustadfelt Melshornlia - grunnkjøp 1. byggjesteg, 2014 (i 1000 kroner) Side152

153 Kommentarer: Vi har ført opp midlar til grunnkjøp med tanke på å tilretteleggje utbygging av eit 1. byggjesteg i Melshornlia i 2016 og Kommunen bør tilrettelegge byggjeklare tomter i sentrum, men av grunnar som vil vere kjent har vi utsett dette til slutten av perioden PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Tiltak: Hytteområde Haugen - detaljregulering, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Midlar til dette reguleringsarbeidet vart avsett investeringsbudsjettet for 2013, men vart ved budsjettrevisjon utsett til Tiltaket har forankring i FSK vedtak sak PS 147/10 der formannskapet bad om at hytteområdet vart regulert med tanke på salg av hyttetomtene PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Tiltak: Sal av grunn - diverse, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Inntektsposten er redusert i forhold til tidlegare. Kommunen har forholdsvis knapt med salgbart areal utanom Engane Nord og i Vadbakken (Skolgemyrane). Det same gjeld for industriareala PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Tiltak: Ymse grunnkjøp, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: 29 Side153

154 IT-AVDELING Tiltak: Fellesprosjekt fiberkabel Hareid-Ulstein, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: IT-AVDELING Tiltak: SSIKT - Hareid sin del av investeringane, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Hareid kommune sin del av felles investeringsprogram i Søre Sunnmøre IKT IT-AVDELING Tiltak: IT/læremiddel i skulane, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: GEODATA Tiltak: Ortofotografering, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Gjeld ajourføring kart/ortofoto i samsvar med handlingsplan/geodataplan for Møre og Romsdal fylke GEODATA Tiltak: Nytt GPS-utstyr, 2014 (i 1000 kroner) Side154

155 Kommentarer: Investeringa er nødvendig. Utstyret vi har er gått ut av produksjon/gammalt og utdatert. Vi bør fornye utstyret seinast i BRANNVERN Tiltak: Ny tankbil, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: BRANNVERN Tiltak: Ny vaktbil, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: BRANNVERN Tiltak: Meir utstyr ny brannstasjon, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: For å kunne nytte nybygget til brannstasjon, trengs meir utstyr. Arbeidsbenkar, garderobeutstyr m.m. 31 Side155

156 30 - VELFERD OMSORGSKONTOR Tiltak: Prosjektering bustader til unge vaksne, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Prosjektering i høve bustadar til unge vaksne med nedsett funksjonsevne. Mål : bygging av nye bustadar 5-6 med fellesareal KJØKKEN Tiltak: Ny kombidampar, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Den minste kombidamparen går med halv effekt sidan det eine elementet er øydelagt.lite hensiktsmessig og koste på denne sidan den er 22 år gamal HEIMESJUKEPLEIE Tiltak: Tryggleiksalarmar - analog linje går ut og vi må kjøpe inn nye alarmar for framtida, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: 32 Side156

157 40 - NÆRING, KULTUR OG SAMFUNNUTVIKLING KULTURVERN/MUSEER Tiltak: Kvitnes dokumentasjonssenter, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: KULTURVERN/MUSEER Tiltak: Skilting av kulturminne Ovra, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: KULTURVERN/MUSEER Tiltak: Kulturminneplan-oppstart arbeid, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Jfr vedtak i kommunestyret i sak PS 119/12 Kommunal planstrategi for hareid kommune HAREID SOKN Tiltak: Utviding stell av driftsområdet på kyrkjegarden, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Utviding/stell av driftsområdet på kyrkjegarden: Når byggetrinn 1 vert teke i bruk som ny kyrkjegard frå , vil gravfølgja på veg til grava måtte passere gjennom eksisterande driftsområde. I tillegg til ein del utstyr som traktorskuffe, tilhengarar ol, er der søppelcontainer og søppeldunkar, haugar av gammal og ny jord, gamle gravsteinar mm. Pga myrjord er der også veldig vått. Det er derfor ønskeleg å drenere området og å utvide asfalten, slik at der ser ryddigare ut. I tillegg er det 33 Side157

158 planlagt å sette opp eit gjerde og ein port for å skjerme for innsyn. Kostnad: Kr i HAREID SOKN Tiltak: Asfaltering av parkeringsplassen + lys, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Asfaltering av parkeringsplassen + lys: Parkeringsplassen ved kyrkja er ikkje i god stand, der er holer og store steinar kjem opp. Ei asfaltering ville avhjelpe dette, og også spare inn framtidige utgifter til grusing. I tillegg er det svært mørkt på parkeringsplassen, og det er derfor ynskjeleg med eit gatelys der. Ein vil lett kunne sette opp ei lykt i ein eksisterande stolpe. Kostnad: Kr i HAREID SOKN Tiltak: Nytt golv og varmesystem i kyrkjeskipet, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Nytt golv og varmesystem i kyrkjeskipet: Dette vart det jobba mykje med i , og eit lån vart innvilga til dette formålet. Etter avslag frå riksantikvaren på dei løysingane soknet ynskjer, vart det heile lagt i bero for ein periode, men etter samtale med biskopen under visitasen hausten 2011, er arbeidet med golv og varmesystem no teke oppatt og ny søknad vil verte innsend med d et første. Kostnad: Kr i HAREID SOKN Tiltak: Løpar til midtgangen i kyrkja, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Løpar til midtgangen i kyrkja: Til det nye kyrkjegolvet trengst det ein ny løpar. Den gamle var heilt utsliten, og vart derfor kasta for nokre år sidan. Kostnad: Kr i Side158

159 HAREID SOKN Tiltak: Nye lysarmatur i kyrkja, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Nye lysarmatur i kyrkja: Det syner seg at det er vanskeleg å nytte lyspærer av ny type i mange av dei gamle lysekrunene i kyrkjeskipet, då haldarane sprekk eller smuldrar opp. Det er derfor nødvendig å skifte dei ut i løpet av ikkje så lang tid. Kostnad: Kr i HAREID SOKN Tiltak: Nytt inngangsparti med universell utforming inkl nye toalett og kjøkkenkrok, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Nytt inngangsparti med universell utforming: Hareid kyrkje er ikkje godt nok tilrettelagt for rullestol-brukarar og andre rørslehemma. Ved legginga av nytt golv ynskjer ein å gjere korpartiet tilgjengeleg for alle. Men inngangs-partiet vil framleis vere vanskeleg tilgjengeleg, med trappetrinn i to avdelingar, og toaletta er det uråd å nytte for ein person i rullestol. Dei er elles lite hygieniske for alle brukarar, då der er berre kaldt vatn. I tillegg er det stort behov for ei lita kjøkkenkrå, då der kvar søndag er kyrkjekaffi, og også andre dagar i veka føregår det servering til born og unge i trusopplæringa. Soknet ynskjer derfor å starte planlegging av eit nytt inngangsparti/våpenhus som tek omsyn til alle desse behova. Td kan ein hente idear frå Vartdal kyrkje som vart bygt om lag samtidig og etter same teikningane. Dei bygde nytt våpenhus for rundt 25 år sidan. Kostnad: Kr i 2016 og i Side159

160 50 - KOMMUNALTEKNISK DRIFT KOMMUNALTEKNISK KONTOR Tiltak: Gjerdeelva, førebygging, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Gjennomføring i 2014 under føresetnad av at NVE si medvirkning i prosjektet i form av prosjektering og tilskudd. Ventar på svar frå NVE om medvirkning VEGAR Tiltak: Fast dekke, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Binding av overflata av vegar og plassar med bituminøst dekke er god økonomi mht. slitasje frå klima og trafikk. Det vil redusere vedlikehaldskostnadane sommar som vinter vesentleg. Det er også stort behov for reasfaltering VEGAR Tiltak: Pålhaugen 2, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Utbygging av tekniske anlegg i 2015, ferdig i VEGAR Tiltak: Eliasgarden, tekniske anlegg, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Utbygging av tekniske anlegg i Side160

161 VEGAR Tiltak: Reiten, tekniske anlegg, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Utbygging av tekniske anlegg er skyvd ut til GATELYS Tiltak: Gatelys gangveg til Brandal, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Ikkje medteke i H Montering av ca. 40 lyspunkt over ei strekning på omlag 1,6 km. Utstikk frå trederør for elkabel vart etablerte langs heile strekninga i samband med utbygginga av g-/s-vegen HAMN Tiltak: Hareid hamn- rehab betongkai, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: I Hareid hamn har vi to kaier som bør rehabiliterast. Av tryggleiksgrunnar har vi lagt inn budsjettmidlar til rehabilitering av betongkaia. Trekaia mot nord på ytre molo må stengast VATN Tiltak: Reservevassforsyning mot Ulstein, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Knyte saman ny trasè over eidet med eksisterande pvc-leidning på Rise. Totallengde 850m, herav 475m asbest som blir skifta. Ledningsdimensjon skal aukast til 225 mm 37 Side161

162 PVC. Det må også byggast 2 trykkreguleringsstasjonar. Begge må innehalde utstyr for både trykkforsterking (vatn frå Hareid til Ulstein) og trykkreduksjon (vatn frå Ulstein til Hareid). Dette anlegget må til for å få i stand eit system med gjensidig reservevassforsyning mellom Hareid og Ulstein. Mattilsynet har gitt varsel og vedtak om pålegg i skriv dat om m.a. reservevassforsyning.vedk. reservevassforsyning - til budsjettarbeid. Etter å ha gått gjennom økonomien i prosjektet (65127) er situasjonen slik: Budsjettbeløp 2013: 4,000 mill kr. Konsulentutgifter: 0,120 «Hareid sin del av anl. over Eidet: 2,000 «Beløp kvalitetssikra. Liten faktura att. Att av 4 mill når siste fakt. er betalt «Restbehov midlar for komplett anlegg: Konsulentutgifter: 0,150 mill. kr. Vassleidning: 1,063 «425 lm Vasskummar: 0,070 «2 stk Trykkreguleringsstasjonar: 2,000 «2 stk Grunnkjøp, reg., m.m. til stasjonane: 0,100 «ca 200 m2 Restbehov 3,383 «Samla restbehov tilleggsløyvingar: (3, ) mill. kr. = ca. 1,5 mill. kr VATN Tiltak: Ny inntaksledning Hammarstøylvatnet, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Noverande innretning er av eldre dato og fungerer dårleg. Det er registrert store lekkasjar gjennom demninga i noverande rørtrase. Tiltaket gjeld legging av ny inntaksleidning m. sil, føring gjennom demninga og bygging av hus over ventilkum. Gammal innretning skal fjernast heilt. Tenkt utbygging i (samarbeid med Tussa) VATN Tiltak: Fornying vassledningsnett, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Midlane er tenkt nytta til utbygging av mindre vassleidningsprosjekt. Skifte ut tilgrodde vassrør av støypjern, defekte slusekummar og brannkummar VATN Tiltak: VA- Røyset, 1. byggesteg, 2014 (i 1000 kroner) Side162

163 Kommentarer: Røyset har vassforsyning frå private brønnar, med dårleg vasshygiene. Avløpa renn mot Snipsøyrvatnet. Innbyggarinitiativ. Utbygging i 2016 og VATN Tiltak: Gravemaskin, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Kjøp/leasing av nyare brukt gravemaskin m. noko utstyr vil vere klart kostnadsbesparande. Stort behov då vi seinaste åra fleire gongar har opplevt vanskar med å skaffe gravemaskin når vi treng det. 6-7-tonns vektklasse. Vil for det meste bli brukt innan vassforsyning og avløp AVLØP Tiltak: Kloakkledning Liaset - Øvrelid, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: AVLØP Tiltak: KLoakkledning Liaset-Øvrelid, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Restarbeid, tilsåing etc AVLØP Tiltak: Fornying kloakknett, 2014 (i 1000 kroner) Side163

164 Kommentarer: Fornying kloakknett i samsvar med godkjent avløpsplan AVLØP Tiltak: Behandlingsanlegg kloakk Hareid, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Ihht. avløpsplan. Forprosjekt/-rapport om val av renseløysingar for Hareid, Hjørungavåg og Brandal i 2014.Bygge ut behandlingsanlegg i Hareid i AVLØP Tiltak: Varebil, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Kjøp-/leasing av varebil som erstating for kondemnert varebil AVLØP Tiltak: Avskjerande ledningsanlegg Grimstad-Geilane, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Prosjektet ligg inne i hovudplan for avløp i perioden Avskjerande leidning vil redusere utsleppa frå private avløpsanlegg til Grimstadvatnet. Utbygging i AVLØP Tiltak: Avløpsanlegg Hareid hamn - nordre molo, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Området er detaljregulert. Ny bebyggelse i området gjer det naudsynt å bygge ut avskjerande avløpsanlegg og pumpestasjon ihht. avløpsplan. 40 Side164

165 6599 UTBYGGING Tiltak: Byggefelt Holstad, tekniske anlegg, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Utbygging i Stipulerte kostnader må revurderast etter prosjektering/anbodsrunde. Tiltak: Byggefelt Melshornlia, tekniske anlegg, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Ikkje medteke i Handlingsprogram Tiltak: Hareidsmyrane, 1. byggesteg, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Ikkje medteke i Handlingsprogram Hareid sentrum - miljøgate mv. I Kjøpmannsgata må vass-, kloakk- og drensleidningar skiftast ut i ei lengde på ca. 150 meter. Planen er å samordne dette med at gata blir oppgradert til miljøgate. Finansiering ikkje medteke i H Side165

166 FDV BYGNINGAR Tiltak: Brannsikring Hjørungavåg skule, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Tiltak: Forprosjekt avlastningsbustadar, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Kommunen må kartlegge behovet for avlastningsbustadar. Etter at kartlegging er utført, må det planleggast nye bustadar for denne gruppa, basert på behov. Tiltak: Hjørungavåg skule, ledelys, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Ledelysa har begynt å bli dårlige grunna alder. Nokre har slutta å fungere. Lysa er såpass gamle, at service ikkje er mulig lenger. Tiltak: Sjukeheimen, ventilasjon, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Ventilasjonen på denne avdelinga (3. etg.) er ikkje bra. Når luftkvaliteten er for dårleg, kan dette gi negative helseeffektar for både pasientar og tilsette. Tiltak: Brannstasjon, nytt taktekke, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Taktekkinga har gått ut på dato. Der er stadige lekkasjar som må reparerast. Når tekking er for gamal blir det stadig vanskeligare å reparere. 42 Side166

167 Tiltak: Ny prestebustad, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Som følgje av sal av den gamle, er ny prestebustad planlagd. Den er ferdig teikna, og kan leggast ut for anbodsinnbyding i løpet av kort tid. Bustaden er i si heilheit sjølvfinansierande i form av oppgjer for sal av den gamle, samt finansiell støtte frå Opplysningsvesenets Fond. Tiltak: Sansehage, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Sansehage har vore eit stort ønske i lang tid. Skal bl. a. innehalde 70 m2 med terrasse, der det i dag er grasplen Tiltak: Myrtunet, ny brannalarm, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Tiltak: Hareid ungdomsskule, ny taktekking, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Tiltak: Biblioteket, ny belysning, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: 43 Side167

168 Tiltak: Sjukeheimen- ombygging bufellesskap, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Tiltak: Bigset barnehage, vognrom, leikeskur,uteområde, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Bigset barnehage har behov for vognrom, leikeskur og opparbeiding av uteområde. Det er veldig dårleg plass innvendig. Å la vognene stå ute i regn og snø går ikkje. Leikeskur er noko borna treng. Det er også behov for å lage til uteområdet betre, slik at borna har gode leikeplasser. Tiltak: Syverplassen barnehage, vognskur, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Syverplassen barnehage har behov for vognskur. Med plassproblem inne, kan ikkje vognene stå ute i ver og vind. Tiltak: Syverplassen barnehage- utviding/ny parkeringsplass, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Barnehagen har eit stort behov for fleire parkeringsplasser. Dagens parkeringsplass er altfor liten. Spesielt vinterstida er dette veldig utfordrande. Tiltak: Rådhuset, ny taktekking, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Taktekkinga har begynt å bli veldig dårleg, med stadige reparasjonar. Hareidhallen, brannvarsling (Nytt prosjekt) Hareidhallen (gymsalen) har i dag ikkje brannvarsling. Der finst brannvarsling nokre andre plasser i bygget, men noko av dette har slutta å fungere, pga. alder. Av det som fungerer, er ingenting linka mot Side168

169 Tiltak: Legesenteret, ny ventilasjon, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Dagens ventilasjon er for dårleg og gamal. Inneklimaet for legane er dårleg. Spesielt på slutten av dagen er der mykje plage med tung luft. Å opne vindu for å få friskluft, er ikkje ei gangbar løysing for eit legekontor Tiltak: Hareid barnehage, ventilasjon, 2014 (i 1000 kroner) Kommentarer: Ventilasjonen på Hareid barnehage er dårleg og delvis defekt. Ein forholdsvis enkel operasjon vil vere å skifte aggregata, utan å skifte røropplegget. Det er ikkje sikkert røropplegget er bra nok ut ifra dagens krav, men med to nye aggregat vil ein få eit vesentleg betre luft inne. 45 Side169

170 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/856 Løpenr /2013 Klassering U43 Sakshandsamar: Signe Rønnestad Kanstad, Plan, utvikling, byggesak og geodata Utvalsaksnr Utval Møtedato 120/13 Formannskapet SALMAR ORGANIC AS - SØKNAD OM LØYVE TIL NY INNEHAVAR OG NY ART PÅ LOKALITET «HAGARSNESET» / 2013/856 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommune har ut frå sitt ansvarsområde ingen merknad til søknaden frå SalMar Organic AS om endring av innehavar og artsendring på lokalitet «Hagarsneset». Merknaden frå Ranja Dimmen Alme m.fl. i høve ovannemnde søknad vert oversendt Møre og Romsdal fylkeskommune til handsaming. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side170

171 Vedlegg: Nr. Namn Møre og Romsdal fylkeskommune oversending av søknad frå SalMar Organic AS om løyve til ny innehavar og ny art på lokaliteten «Hagarsneset» Søknad datert frå SalMar Organic AS Kopi av kunngjeringsannonse i Sunnmørsposten og Vikebladet Merknad frå Ranja Dimmen Alme m/fl Kopi av brev frå Kystverket - vedtak/løyve til SalMar Organic AS til oppdrett av matfisk på lokaliteten «Hagarsneset» i Hareid kommune Samandrag av saka/saksopplysningar: Møre og Romsdal fylkeskommune har oversendt søknad frå SalMar Organic AS om løyve til ny innehavar og ny art på lokaliteten «Hagarsneset» for utlegging til offentleg ettersyn, samt innsending av mogleg uttale ut frå kommunen sitt ansvarsområde. Søknaden datert , vedlagt kartutsnitt og miljørapportar har vore kunngjort i Vikebladet og Sunnmørsposten og utlagt til offentleg ettersyn på Hareid rådhus, servicekontoret og på kommunen si heimeside i tida Til søknaden er innkome merknad frå Ranja Dimmen Alme m.fl. som er naboar til oppdrettsanlegget ved Haggardsneset. Kommunen har òg motteke kopi av uttale til fylket i høve søknaden, der kystverket har gjeve løyve utfrå sitt ansvarsområde. Merknaden frå Ranja Dimmen Alme m.fl. og kopi av Kystverket sitt brev ligg ved til orientering. Lokaliteten «Hagarsneset» vart i 2004 gitt løyve til matfiskoppdrett av torsk. I 2007 vart gjeve løyve til å auke produksjonen på lokaliteten til 3120 tonn MTB. Løyvet galdt oppdrett av matfisk av torsk og sei. Vedlagde søknad frå SalMar Organic AS gjeld søknad om godkjenning av eigarskifte samt produksjon av ny art (laks) på lokaliteten. Det er ikkje søkt om produksjonsauke på lokaliteten. Til orientering kan opplysast at selskapet i samband med søknadsprosessen for anleggsetableringa på lokaliteten har søkt kommunen om dispensasjon frå kommuneplanen for den delen av anlegget som fell utanfor NFFFA-sona i kommuneplanen. Dispensasjonssøknaden er kunngjort og utlagt til off. ettersyn og vil bli fremja for formannskapet til handsaming som eiga sak når høyringsfristen er ute. Vurdering og konklusjon Administrasjonen kan ikkje sjå at søknaden om godkjenning av eigarskifte og artsendring berører kommunen sitt ansvarsområde etter plan- og bygningslova. Men med tilvising til at naboar til anlegget har merknad til søknaden vert saka lagt fram for formannskapet til handsaming. Ankepunkta som merknadsstillar har til artsendringa på lokaliteten ligg utanfor kommunen sitt kompetanseområde og må vurderast av rette mynde i samband med fylket si handsaming av søknaden. Rådmannen viser til at endring av eigarskifte og artsendring frå torsk og sei til laks på lokaliteten «Hagarsneset» ikkje berører kommunen sitt ansvarsområde etter planog bygningslova, og legg saka fram for formannskapet med tilråding i samsvar med dette. Merknaden frå Ranja Dimmen Alme m.fl. vert oversendt Møre og Romsdal fylkeskommune til handsaming. Utvalssak nr: Side: 2 av 3 Side171

172 Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende. Miljøkonsekvensar: Ingen kjende. Økonomiske konsekvensar: Ingen kjende Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Signe Rønnestad Kanstad leiar plan- og utviklingsavdelinga Utvalssak nr: Side: 3 av 3 Side172

173 Side173

174 Side174

175 Side175

176 Side176

177 Side177

178 Lokalitetsrapport; Hagarsneset Anlegg: Cod Farmers ASA Lokalitets nr: Konsesjons nr: M/HD 10, 13, 14, 15 Kommune: Hareid Rapport nr: BR Fiske-Liv AS Adresse avdelingskontor: Dragsund, 6080 Gurskøy Telefon Telefaks Org. nr Side178

179 Lokalitetsrapport; Hagarsneset 2 Tittel: Lokalitetsrapport; Hagarsneset Forfattar: Svein Olav Humberset Tilgjengelegheit: Henvending kunde. Antal sider: 37 Prosjektansvarleg (sign): Vegard Aambø Langvatn Kystlab-rapport nr: BR Dato rapport: Oppdragsgivar: Cod Farmers ASA v/rune Vartdal Samandrag: Lokalitetsnamn: Hagarsneset Lokalitetsnummer: Fylke: Møre og Romsdal Kommune: Hareid Kartkoordinater (Fiskeridir.): Straumforhold ( 5 m djupn): Straumforhold (15 m djupn): Straumforhold (NS 9415): Bølgeforhold (NS 9415): 62º N / 6º Ø GPS-posisjon (senter): Maksimal, cm/s: 86,0 Gj.snitt, cm/s: 11,3 Variasjon (%): 108,8 Signifikant maks. (cm/s): 25,9 Signifikant min. (cm/s): 1,1 Hovudstraumretning (º): Maksimal, cm/s: 32,8 Gj.snitt, cm/s: 6,7 Variasjon (%): 92,0 Signifikant maks. (cm/s): 14,0 Signifikant min. (cm/s): 1,1 Hovudstraumretning (º): Maksimal straum, hhv. 10- og 50 år, beregnet (cm/s): 141,9 og 159,1 Signifikant bølgehøgde, Hs, hhv. 10- og 50 år (m): 2,16 og 2,49 frå sørvest 62º N / 6º Ø Vindforhold (NS 9415): Andre forhold: Referanse vindfart hhv. 10- og 50 år (m/s): Basis vindfart, hhv. 10- og 50 år, beregnet (cm/s): N: 25,8/29,0, NØ: 25,0/28,0, Ø: 25,0/28,0, SØ: 25,0/28,0, S: 25,0/28,0, SV: 25,0/28,0, V: 25,8/29,0, NV: 25,8/29,0 N: 24,2/27,2, NØ: 17,6/19,7, Ø: 26,4/29,6,, SØ: 29,4/32,9, S: 26,4/29,6, SV: 29,4/32,9, V: 30,3/34,1, NV: 24,2/27,2 Emneord: Bunntopografi, NS 9415, NS-EN , NS , straumålingar, lokalitetsklassifisering, vind, bølger, strøklengde, pikperiode, signifikant bølgehøgde og spissheitsparameter. Side179

180 Lokalitetsrapport; Hagarsneset 3 Forord Denne rapporten beskriver resultat frå undersøkelsar og utrekningar knytt til det undersøkte området. Dragsund, 28. september 2012 Svein Olav Humberset Vegard Aambø Langvatn Side180

181 Lokalitetsrapport; Hagarsneset 4 Innhald Forord 3 Innhald Innleiing.5 2. Material og metodar Straum Straummålar og val av målestad Vurdering av straumdata Straumkrefter Bølgekrefter Vindgenererte bølger Fastsetting av havdønningar Andre bølgeforhold Vindfart og vindretning Påvirking av is Nedising av anlegg Drivis og innfrysing Kvalitetskontroll og sjekkliste Beskrivelse av anleggsområdet Resultat og diskusjon Straumforhold Straumforhold 5 meters djupn Straumforhold 15 meters djupn Straumbilete og klassifisering Straumkrefter Bølgeforhold Vindgenererte bølger Fastsetting av havdønningar Andre bølgeforhold Vindfart og vindretning Ispåverknad Nedising av anlegg Drivis og innfrysing Kvalitetskontroll og sjekkliste Konklusjon Litteratur og referansar.. 24 Vedlegg Side181

182 Lokalitetsrapport; Hagarsneset 5 1. Innleiing Hovudelementa i denne lokalitetsrapporten er kartlegging av straumforhold og klassifisering i høve eksponering. Rømming av oppdrettsfisk er uønska. Rømming kan mellom anna vere eit resultat av at det ikkje har vore einheitlege fysiske krav til utstyret som er brukt i oppdrett. Lokalitetar som skal brukast til akvakultur, skal vere klassifisert i høve eksponeringsgrad som t.d. bølgehøgde og straumfart. Hovudkomponentane og totalanlegg som blir brukt på lokaliteten, skal vere klassifisert på ein slik måte at dei tåler maksimalverdiane for eksponeringsparametera som blir utrekna for lokaliteten. Figur 1 viser eit oversiktskart over Vartdalsfjorden og tilstøytande fjordar. Lokalitetsområde har GPS koordinatar (senter): 62º N / 6º Ø. Figur 1: Oversiktsbilde av Vartdalsfjorden, lokaliteten er markert med eit fiskesymbol. Side182

183 Lokalitetsrapport; Hagarsneset 6 2. Material og metodar 2.1 Straum Straummålar og val av målestad Undersøkinga er gjort etter NS :1999. Utstyret omfattar straummålar, modell Mini Current meter modell SD-6000, avlesingseinheit modell SD 40 og programvare (SD 6000W versjon , 2011) for bearbeiding av innsamla data. Figur 2: Instrument, straummåling. Figur 3: Instrument, oppankring. Prosedyrar for bruk av instrumentet er gjort etter instruks frå leverandør, Sensordata. Før utsettinga vart utstyret kontrollert for fysisk status, batteristatus, instrumentinnstilling, minnestatus og anoder. Utstyr til oppankring, tau, oppdriftsbøyer og markeringsbøyer vart supplert av fiskeoppdrettaren. Målarane vart plassert om lag 250 m nord frå det nordaustre hjørnet (sjå figur 6). Dette er det mest straumutsatte punktet og det vil vere representativt for straumforholda ved oppdrettsanlegget. Det vart nytta to målarar på 5 og 15 m djupne Vurdering av straumdata Ved opptak av måleinstrument var det ingen teikn til begroing eller annan fysisk skade som kan ha påverka målingane. Rådata frå straummålingar vart gjennomgått og kontrollert i forkant av framstilling av data til rapporten. Verdiane nytta i denne rapporten er truverdige og utan behov for støyfiltrering eller annan korreksjon Straumkrefter Kyststraumen kjem frå Østersjøen og rører seg langs vestkysten av Noreg. Den bidreg til ei gradvis innblanding av vatn frå Atlanteren, og dette vatnet vil vere ei kjelde til dei vassmassar som vert frakta inn og ut av fjordar med tidevatn og estuarin sirkulasjon. Vassutskifting mellom fjordar og kystvatn over terskelnivå skuldast forskjellar i vasstand og indre trykkforskjellar (ulik tettheit i vatn på same djup). Det er fleire miljøfaktorar som bidreg til danninga av straum og som endrar straumen når den først er danna. Side183

184 Lokalitetsrapport; Hagarsneset 7 Dei viktigaste staumfaktorane er: 1) Tidevasstraum/det halvdaglige tidevatnet som skuldast tiltrekkingskreftene frå månen og sola og som bidreg til forskjell i vasstand, som igjen fører til tidevasstraumer. 2) Vindgenerert overflatestraum som kan variere i styrke ved retning, området sin topografi og med årstid (haust- og vinterstormar). Kan også føre til oppstuing i fjordsystem. 3) Utbrot frå kyststraumen som oppstår etter vind frå sørvest og oppstuing av vatn i Kattegat. Etter slike periodar kan ein få utbrot frå kyststraumen som går inn i fjordane (Jensen, Ø. og Maroni, K., 2010). 4) Vårflaum/snø- og issmelting vil føre til auka ferskvatnsavrenning frå land. Brakkvasslag i overflata og mellomsjiktet kan i periodar bidra mykje på den totale straumhastigheita i fjorden. Denne rapporten baserer seg på målingar av straum i en månad og tek ikkje hensyn til årstidsvariasjonane. Straumstyrke kan på ein lokalitet variere mykje gjennom året (Jensen, Ø. og Maroni, K., 2010). Dersom dimensjonerande straumhastigheit med ein returperiode på 50 år, basert på ei måling i ein månad blir lågare enn 50 cm/s, skal den dimensjonerande straumhastigheita settast til 50 cm/s. Dei andre verdiane i straumrosa skal justerast tilsvarande (NS 9415:2009, ref ). For stadfesting av straumlast vart høgaste observerte maksimalverdi (frå 5 eller 15 m) nytta. Det vart antatt at prinsippet om maksimalverdi skal brukast i tilsvarande utrekningar for bølge- og vindlast Bølgekrefter Vindgenererte bølger Fastsetting av bølgetilstand bygger på NS 9415:2009 og NS-EN :2005. Fastsetting av bølgeparametera vart gjort ut i frå strøklengde og vindforhold. Vidare vart det fastsett i kor stor grad lokaliteten er utsett for havbølger (H) eller lokalt genererte bølger frå vind (V). Lokaliteten er primært utsett for vindgenererte bølger. Bølgeforholda er difor beskriven ut ifrå vinddata (tabell NA.4 (901.1), NS-EN ), og strøklengde er oppmålt ved hjelp av elektroniske sjøkart. Strøklengd er avstanden frå oppdrettsanlegget til næraste land i vindretninga, eller motsett. Effektiv strøklengde tek hensyn til bredda til strøket. I smale fjordarmar kan den effektive strøklengda bli betydeleg mindre enn den målte. Signifikant bølgehøgde er fastsett ut ifrå effektiv strøklengde og vindfart for 10 minutts middelvind. Den signifikante bølgehøgda er gjennomsnittet av den tredjedelen av bølgene som er høgast. Justert vindfart U A er definert ved hjelp av vindfarta, U (m/s) i denne likninga: U A = 0,71 U 1,23 (likning 1) Signifikant bølgehøgde, H S, for ei måling med ei varighet på 3 timar og ei returperiode på 50 år, er gitt ved følgande formel: H S = 5, U A F 1/2 (likning 2) Side184

185 Lokalitetsrapport; Hagarsneset 8 Pikperiode i bølgespekteret for ei måling med ei varigheit på 3 timar er gitt ved T P : T P = 6, (U A F) 1/3 (likning 3) Spissheitsparameter er ein faktor som blir brukt for modellering av bølgeforholda (jonswap-spekter), og er gitt i utrekningane. Formelen er som følger: γ = 44 (H s /F) 2/7 (likning 4) Denne verdien blir ikkje brukt vidare i denne rapporten. H s (m = meter) er signifikant bølgehøgde for ei måling med ei varigheit på 3 timer og ein returperiode på 50 år. T p (s = sekunder) er pikperiode i bølgespekteret for ei måling med ei varighet på 3 timar. Tillegg C, normativt, i NS 9415:2009 blir brukt for kontroll av utrekningar. For estimering av forventa ekstremverdi med spesifisert returperiode er multiplikasjonsfaktorane gjengitt i tabell 1 brukt. Denne tabellen blir brukt for utrekning av straum, vind og bølger for ulike tidsperiodar. Tabell 1: Multiplikasjonsfaktor som resultat av returperiode. Returperiode (år) Multiplikasjonsfaktor 1,4 1,65 1,85 2, Fastsetting av havdønningar Det skal vurderast om havdønningar opptrer på lokaliteten. Dersom dette er tilfelle skal det gjerast utrekningar av bølgehøgde og periode ved egna metodar (NS 9415:2009, ref ) Andre bølgeforhold Det skal vurderast om følgande effektar kan ha påvirkning på bølgeforholda: 1) Skipsgenererte bølger frå maritim trafikk. 2) Bølgerefleksjon, dersom lokaliteten ligger nær eit bratt fjell eller liknande. 3) Bølgetog, fleire krefter verkar i same retning, i.e. to fjordsystem møtast eller vindgenerert sjø kombinert med havdønningar. 4) Bølge-/strauminteraksjon, endringar av bølgespekteret pga. straum. Side185

186 Lokalitetsrapport; Hagarsneset Vindfart og vindretning Metodar for utrekning av vindforhold bygger på følgande standardar: NS 9415:2009 og NS-EN :2005. Basisvindfart V b blir definert som middelvindfart over 10 minutt, 10 meter over flatt landskap for terrengkategori II (sjå tabell 4.1, C), og med spesifisert returperiode eller årleg sannsynligheit for overskriding. Basisvindfart blir fastsett ut ifrå likning 5: der V b = V REF C ÅRS C HOH C SAN C RET (likning 5) V REF = er referansevindfart, som vist i eigen tabell. C RET = er retningsfaktoren som kan veljast, 1,0 for alle vindretningar. Eventuelt lågare verdi for enkelte sektorar. C ÅRS = er årstidsfaktoren som blir sett lik 1,0 C HOH = er nivåfaktoren som blir sett lik 1,0 C r(z) = terrengruheitsfaktor C SAN = er ein faktor som blir bestemt ut i frå årleg sannsynligheit for overskridelse, og blir satt lik 1,0. NS-EN angir 50 årsvind for området med spreidte små bygg og tre (Terrengkategori II) som referansefart. For kystnære områder utan trer og busker (Terrengkategori I) er vindfarta 17 % høgare. Verdiane for C RET er fastsett ved retningsavhengig analyse av observasjonsdata for ei rekke vindobservasjonsstasjonar eller referansestasjonar. Regional retningsavhengigheit ligg til grunn for datatabell NA.4 (901.4), NS-EN Påvirkning av is Nedising av anlegg Fare for isdannelse på oppdrettsanlegg skal dokumenterast. Lufttemperatur, vind og vindeksponering, bølger og bølgeeksponering, samt sjøtemperatur er faktorar som kan takast med i vurderinga. Meteorologiske historiske data og erfaring frå området nyttast ved ei slik vurdering Drivis og innfrysing Fare for drivis og innfrysing skal vurderast og dokumenterast, med tilvising av mulig tid på året at dette kan skje. 2.5 Kvalitetskontroll og sjekkliste Rapporten vert kontrollert iht. Fiske-Liv AS sine interne prosedyrar. Til dette nyttast ei separat sjekkliste, der kvart av punkta iht. NS 9415:2009 er kommentert. Straummålaren og behandling av straumdata oppfyller krav gitt iht.ns 9415:2009, ref og i NS :1999. For utfyllande informasjon om straumdata, visast det til vedlegg 1. For utrekning av strøklengder, botnkartlegging og anleggstegningar er dataprogrammet Olex versjon 7.32 frå ) nytta. Side186

187 2.6 Beskrivelse av anleggsområdet Lokalitetsrapport; Hagarsneset 10 Lokalitetsområdet ligg nord i Vartdalsfjorden, aust for Hareidlandet. Vartdalsfjorden strekker seg her i nordaustleg retning og er ca. 22 km lang. Bredda på sundet i det aktuelle området er ca. 2,7 km. Største djup i området er på ca. 330 meter. Figur 4 viser lokalitetsområdet med innteikna anlegg. Lokaliteten er sammensett av to rammer med ti 65 x 65 meters bur i 2 x 5 formasjon. Avstanden til land frå sørvestleg hjørne på anlegget er ca. 175 meter på det kortaste. Tabell 4 angir posisjonane for anlegget. Senter av lokalitetsområde har GPS koordinatar: 62º N / 6º Ø. Figur 4: Anlegg med fortøyingar ved lokalitet Hagarsnes. Størrelsen på anleggsområdet er 125 x 310 meter x 2. Side187

188 Lokalitetsrapport; Hagarsneset 11 Tabell 2 viser hjørneposisjonar og senterpunkt for rammene på anlegget. Tabell 2: Sjøkartposisjonar for hjørna på anleggsområdet. Plassering Nord Aust Senter 62 º º NØ 62 º º NV 62 º º SV 62 º º SØ 62 º º NØ 62 º º NV 62 º º SV 62 º º SØ 62 º º Anlegget ligg i gul sektor frå fyret på Yksnøya. Figur 5. Vartdalsfjorden med fyr, lyktesektorar og sektorlinjer. Side188

189 Lokalitetsrapport; Hagarsneset Resultat og diskusjon 3.1 Straumforhold Straummålingane vart gjennomført i perioda 28.juli til 08. august 2012 på 5 og 15 meters djup. Resultatdata er gjengitt i tabell 3, 4, og 5, figur 6, samt vedlegg 1. Figurane viser straumretningane ved ulike djup (15º sektorer). Avstanden til land var ca. 320 meter og djupet der straummålarane stod var ca. 161 meter. Posisjon for instrumentrigg: 62º N / 6º Ø. Figur 6: Hovudstraumretningar (relativ vassfluks %) for 5 m (venstre straumrose) og 15 m (høgre straumrose). Rundingen markerer posisjonen for straumriggen Straumforhold, 5 meters djup Straumen på 5 m djup hadde ei gjennomsnittsfart på 11,3 cm/sekund, som er den statistiske middelverdien for alle målingane. Variasjonen (CV) i måleresultata er utrekna til 108,8 %. Variasjonen er visualisert i straumrapporten (vedlegg 1). Hovudstraumretninga går mot nordaust. Største 15º-sektor er 45º, og 39,0 % av vassmassane gjekk i denne retninga i måleperioden. Summen av sektorane i retningane 30º - 60º viser at 51,3 % av vatnet gjekk i desse tre sektorane. Maksimal straumfart vart målt til 86,0 cm/s (2. august, retning 227º). Andelen straummålingar mindre/lik 1 cm/s var 26,7 %. Signifikant maksimalverdi var 25,9 cm/s, mens signifikant minimumsverdi var 1,1cm/s. Side189

190 Lokalitetsrapport; Hagarsneset Straumforhold, 15 meters djup Gjennomsnittsverdien på 15 m djup var 6,7 cm/sekund. Variasjonen (CV) i måleresultata er utrekna til 92,0 %. Hovudstraumretninga går mot sørvest. Største 15º-sektor er 195º med 34,9 % av vassmassane. Summen av sektorane innan 195º- 225º viser at 62,2 % av vatnet gjekk i desse tre sektorane. Maksimal straumfart vart målt til 32,8 cm/s (25. juli retning 209º). Andelen straumålingar mindre/lik 1 cm/s var 26,2 %. Signifikant maksimalverdi var 14,0 cm/s, medan signifikant minimumsverdi var 1,1 cm/s. Tabell 3: Statistisk samandrag av straumdata. 5 m djup 15 m djup Straummålar ID Datautvalg Straumfart, maksimal, cm/s 86,0 32,8 Straumfart, gjennomsnitt (cm/s) 11,3 6,7 Variasjon (%) 108,8 92,0 Signifikant maks 25,9 14,0 Signifikant min 1,1 1,1 Straumstyrke mindre eller lik 1 cm/sek (%) 26,7 26,2 Hovudstraumretning (15º- sektorer) Hovudstraumretning i 15º-sektor angir største måleverdi. For øvrige data sjå resultata som er gitt i vedlegg 1 i denne rapporten Straumbilde og klassifisering Straumfarta som vart målt på 5 m djup er utgangspunktet for klassifiseringa. Maksimalverdien i måleperioda på 5 meters djup var 86,0 cm/s. Målte maksimale straumverdiar mot retning og estimerte ekstremverdiar for 10 og 50-års returperiodar er presentert i tabell 4 og 5. Utrekninga viser at 10- årsstraumen vart 141,9 cm/s, og 159,1 cm/s for 50-årsstraumen. Då 50-årsstraumen i dette tilfelle er over 50,0 cm/s, er det ikkje behov for korreksjon av straumhastigheit. Side190

191 Lokalitetsrapport; Hagarsneset 14 Tabell 4: Stramverdiar 5 m djup mot retning med maksimal verdiar for 10 og 50 års Returperiode (korrigert for utrekna straumhastigheit ved maksstraum under 50 cm/s). Retning Maks verdier Maks (cm/s) 10 år Maks (cm/s) 50 år Korr. Faktor Korr. maks (cm/s) 10 år Korr. maks (cm/s) 50 år 0 13,4 22,1 24, ,4 32,0 35, ,8 85,5 95, ,2 120,8 135, ,4 71,6 80, ,0 19,8 22, ,6 14,2 15, ,2 21,8 24, ,4 23,8 26, ,4 15,5 17, ,6 22,4 25, ,2 35,0 39, ,2 36,6 41, ,0 46,2 51, ,6 108,2 121, ,0 141,9 159, ,4 74,9 84, ,8 26,1 29, ,6 12,5 14, ,2 13,5 15, ,4 8,9 10, ,4 8,9 10, ,8 16,2 18, ,8 16,2 18,1 0 0 Side191

192 Lokalitetsrapport; Hagarsneset 15 Tabell 5: Straumverdiar 15 m djup mot retning med maksimal verdiar for 10 og 50 års returperiode (korrigert for utrekna straumhastigheit ved maksstraum under 50 m/s). Retning Maks verdier Maks (cm/s) 10 år Maks (cm/s) 50 år Korr. Faktor Korr. maks (cm/s) 10 år Korr. maks (cm/s) 50 år 0 5,6 9,2 10, ,0 41,3 46, ,8 40,9 45, ,6 30,7 34, ,2 18,5 20, ,4 10,6 11, ,8 7,9 8, ,6 7,6 8, ,4 8,9 10, ,0 6,6 7, ,0 6,6 7, ,6 10,9 12, ,8 29,4 32, ,8 54,1 60, ,4 48,5 54, ,8 34,3 38, ,6 17,5 19, ,8 11,2 12, ,4 7,3 8, ,0 6,6 7, ,6 9,2 10, ,2 6,9 7, ,2 3,6 4, ,0 6,6 7, Straumkrefter Faktorar som vurderast å kunne bidra til det totale straumbilde: 1) Tidevasstraum/ det halvdaglige tidevatnet: Tidevasstraumen oppstår på grunnlag av skilnader i vasstand, og vil vere ein faktor av stor betydning på lokaliteten. Straumfarta vil bli påverka og vil auke ved batymetriske og topografiske innsnevringar (i.e. grunner, nes, tersklar), medan den vil minke ved batymetriske og topografiske utvidingar (djupområder og bukter). Anleggsområdet ligg relativt ope til, og det er djupt aust for anlegget. Truleg vil ikkje tidevasstraumen si hastigheit endrast betraktelig nær anleggsområdet. 2) Vindgenerert overflatestraum: Dei lengste strøka kjem frå nordaustleg og sørvestleg retning. Vind frå desse retningane kan bidra til auka straumhastigheit i overflatelaga. Dette vil vere spesielt gjeldande ved 5 m. 3) Utbrot frå kyststraumen: Er ikkje observert ved lokaliteten, men kan vere inkludert i målingane. 4) Vårflaum/snø- og issmelting: Lite observert ved lokaliteten, då den ligg langt ute i fjordsystemet. Også truleg lite gjeldande ut i frå tidspunktet straumålingane vart utførte på. Side192

193 Lokalitetsrapport; Hagarsneset Bølgeforhold Vindgenererte bølger Det er gjort utrekningar for åtte strøklengder (tabell 6 og 7). Tabell 11 og 12 viser samanfattande informasjon om utrekningar for bølgeforhold og pikperiode. Regulære bølger (= alle bølger er like høge) er eit teoretisk fenomen. I virkeligheita er det ei rekkje bølger med ulike høgder og hastigheiter. Derfor er omgrepet «signifikant bølgehøgde» innført. Dette er eit teoretisk gjennomsnitt til 1/3 av dei største bølgene. Signifikant bølgehøgde frå sørvest er (hhv. 10- og 50 år), H S = 2,16 og 2,49 m. Tabell 6: Resultatutreknignar av bølgeforhold (10- og 50 års returperiode) gir følgande resultat for signifikant bølgehøgde. Retning Eff. strøk (nm) H s (m) 10 år H s (m) 50 år Nord 0,4 0,50 0,58 Nordaust 7,4 1,45 1,66 Aust 2,2 0,79 0,91 Søraust 1,2 0,58 0,67 Sør 1,7 1,14 1,31 Sørvest 4,7 2,16 2,49 Vest 0,5 0,73 0,85 Nordvest 0,3 0,43 0,50 Pikperiode frå sørvest (hhv. 10- og 50 år), T P = 4,6 og 4,8 s. Tabell 7: Resultatutrekning av pikperiode (10- og 50 års returperiode). Retning Eff. strøk (nm) T p (s) 10 år T p (s) 50 år Nord 0,4 1,9 2,0 Nordaust 7,4 4,3 4,5 Aust 2,2 2,9 3,0 Søraust 1,2 2,4 2,5 Sør 1,7 3,1 3,3 Sørvest 4,7 4,6 4,8 Vest 0,5 2,2 2,3 Nordvest 0,3 1,7 1,8 Kalkulerte resultat samsvarar godt med H S - og T P - diagram i NS 9415, Tillegg C (normativt) Fastsetting av havdønningar Ut i frå lokal kunnskap er det ikkje observert havdønningar ved lokaliteten. Om desse opptrer er det i så tilfelle i svært liten grad, då lokaliteten ligg godt skjerma og langt inne i fjorden (pers. komm., Håvard Rogne -driftsleiar). Side193

194 Lokalitetsrapport; Hagarsneset Andre bølgeforhold Andre faktorar som kan ha påvirkning på bølgeforholda: 1) Skipsgenererte bølger frå maritim trafikk: Fiske- og fritidsbåtar, lasteskip, cruisesskip, offshoreskip og rutebåtar utgjer skipstrafikken i området. Desse passerar på djupt vatn ca. 500 m frå anleggsområdet. Bølgene vil treffe anlegget. Bølgepåvirkning frå denne båttrafikken har relativ liten innvirkning på lokaliteten. 2) Bølgerefleksjon: Opptrer ikkje ved lokalitet, då det er grunt vatn på innsida av anlegget som grensar mot land. 3) Bølgetog: Ikkje erfart ved anlegget. Dersom det opptrer så vert denne faktoren ansett som liten. 4) Bølge-/strauminteraksjon: Ikkje erfart ved anlegget. Dersom dette opptrer så vert denne faktoren ansett som liten. 3.3 Vindfart og vindretning Tabell 8 viser referansevindfart for kommunen lokaliteten ligg i. For utfyllande informasjon er også opplysningar for tilgrensa kommunar tatt med. Tabell 8: Referansevindfart, V REF for Hareid og nærliggande kommunar. Kommune Kommune nr V REF (m/s) Fylke Ulstein Møre og Romsdal Hareid Møre og Romsdal Volda Møre og Romsdal Ørsta Møre og Romsdal Verdiane for V REF er basert på ein ekstremverdianalyse av vindmålingar, og er ikkje knytt til noko spesiell årstid eller vindretning. Lengste strøklengde går i nordleg retning ut Vartdalsfjorden og endar ved Kobbeneset i Skodje kommune. Dette strøket er 21,6 nautiske mil (nm) og er vekta ned til ei effektiv strøklengde for ±12º til 7,4 nm. Strøka mot søraust, aust og søraust er korte og endar i Vartdal, Ørsta kommune. Strøket mot sør er lengre og endar i Velsvika og er på 8,13 nm. Strøka mot sørvest, vest og nordvest er korte og endar i fjøra på Hareidlandet. Dei tilgrensa kommunane har V REF som vist i tabell 5. V REF for Hareid er basis for utrekningar: V REF = 29 m/s. Basisdata for utrekningar er gjengitt i tabellen nedanfor (tabell 9). I tabell 11 og 12 er samanfattande informasjon om utrekningar av vind gjengitt. Det er gjort utrekningar for åtte strøklengder (tabell 7). Side194

195 Lokalitetsrapport; Hagarsneset 18 Tabell 9: Basisdata for vind og bølger. Vindretning Retning (º) Retningsfaktor Avstand (nm) Eff. strøk Nord 20 0,8 0,62 0,4 Nordaust 62 0,6 21,6 7,4 Aust 69 0,6 4,14 1,7 Søraust 117 1,0 1,45 1,2 Sør 202 0,9 2,53 1,7 Sørvest 214 1,0 8,13 4,7 Vest 250 1,0 0,80 0,5 Nordvest 302 0,8 0,31 0,3 Anlegget ved Hagarsneset er lokalisert 320 meter, i luftlinje, frå kystlinja ved Hareidlandet. Vindfarta er korrigert med ein faktor på 1,00 (100 % av V REF ). For samtlige strøklengder er terrengkategorien fastsett til 1. Høgste vindlast kjem frå vest (hhv. 10- og 50 år), med en Vb = 30,3 og 34,1 m/s. Retningsfaktoren for vinden forklarer forskjellane. Tabell 10: Resultatutrekningar av vindforhold (10- og 50 års returperiode) gir følgande resultat for basis vindfart. Retning Eff. strøk (nm) Vb (m/s) 10 år Vb (m/s) 50 år Nord 0,4 24,2 27,2 Nordaust 7,4 17,6 19,7 Aust 2,2 17,6 19,7 Søraust 1,2 17,6 19,7 Sør 1,7 26,4 29,6 Sørvest 4,7 29,4 32,9 Vest 0,5 30,3 34,1 Nordvest 0,3 24,2 27,2 Side195

196 Lokalitetsrapport; Hagarsneset 19 Figur 7 illustrerer strøklengdene, frå den mest utsette delen av anleggsområdet, innteikna i sjøkart. Figur 7: Strøklengder for lokalitet Hagarsneset. Side196

197 Lokalitetsrapport; Hagarsneset 20 Tabell 11 og 12 viser sammennfattande informasjon og utrekningar av vindforhold, signifikant bølgehøgde, pikperiode og spissheitsparameter for strøklengder i åtte retningar for 10 og 50 års returperiode. Tabell 11: Samanfattande informasjon og utrekningar, vindforhold, signifikant bølgehøgde, pikperiode og spissheitsparameter for strøklengder i åtte retningar, 10 års returperiode. N NØ Ø SØ S SV V NV V REF 25, ,8 25,8 Terrengkategori Kystavstand (faktor) 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 C RET 0,8 0,8 0,6 0,6 0,9 1,0 1,0 0,8 HOH (m) Cr (z) 1,17 1,17 1,17 1,17 1,17 1,17 1,17 1,17 Eff. Strøklengde (nm) 0,4 7,4 2,2 1,2 1,7 4,7 0,5 0,3 Eff. Strøklengde (m) Vb (basis vindhastigheit) 24,2 17,6 17,6 17,6 26,4 29,4 30,3 24,2 UA (justert vindfart) 35,8 24,2 24,2 24,2 39,8 45,3 47,1 35,8 Hs (signifikant bølgehøgde) 0,50 1,45 0,79 0,58 1,14 2,16 0,73 0,43 Tp (pikperiode) 1,9 4,3 2,9 2,4 3,1 4,6 2,2 1,7 Spissheitsparameter 5,46 3,22 3,83 4,17 4,58 4,11 5,72 5,69 Tabell 12: Samanfattande informasjon og utrekningar, vindforhold, signifikant bølgehøgde, pikperiode og spissheitsparameter for strøklengder i åtte retningar, 50 års returperiode. N NØ Ø SØ S SV V NV V REF Terrengkategori Kystavstand (faktor) 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 C RET 0,8 0,8 0,6 0,6 0,9 1,0 1,0 0,8 HOH (m) Cr (z) 1,17 1,17 1,17 1,17 1,17 1,17 1,17 1,17 Eff. Strøklengde (nm) 0,4 7,4 2,2 1,2 1,7 4,7 0,5 0,3 Eff. Strøklengde (m) Vb (basis vindhastigheit) 27,2 19,7 19,7 19,7 29,6 32,9 34,1 27,2 UA (justert vindfart) 41,4 27,8 27,8 27,8 45,8 52,1 54,4 41,4 Hs (signifikant bølgehøgde) 0,58 1,66 0,91 0,67 1,31 2,49 0,85 0,50 Tp (pikperiode) 2,0 4,5 3,0 2,5 3,3 4,8 2,3 1,8 Spissheitsparameter 5,69 3,35 3,98 4,34 4,76 4,27 5,96 5,93 Side197

198 Lokalitetsrapport; Hagarsneset Ispåvirkning Nedising av anlegg Nedising av anlegget vil ikkje skje på ein lokalitet som ligg i dette området. Ising vil kunne oppstå ved lufttemperatur under -1,7 ºC, vind over 9 m/s og ved havtemperatur under 7 ºC (Meteorologisk institutt). Middelverdiane presentert for temperatur over en 30 års periode (tabell 13 og figur 8) viser kun verdiar over null ºC. Lokaliteten ligg plassert relativt langt ute i fjordsystemet, så periodar med låg salinitet som lettare kan forårsake frysing er dermed mindre sannsynleg. Tabell 13: Månadsnormalar for vêrsituasjonen ved Hareid - Grimstad, stasjonsnr Måleperiode Viser middel temperatur ( C), og nedbør (mm). Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Middel. 0,5 0,7 2,2 4,5 8,9 11, ,2 7,8 3,5 1,6 6,5 t ( C) Nedbør mm Figur 8: Grafisk framstilling av månadsnormalar for vêrsituasjonen ved Hareid - Grimstad, stasjonsnr Måleperiode Viser middeltemperatur ( C), og nedbør (mm). Data henta frå CC BY 3.0, met.no, Meteorologisk institutt (eklima@met.no), Drivis og innfrysing Ut i frå meteorologiske data og lokal kunnskap er det ikkje fare for drivis eller innfrysing på lokaliteten. Side198

199 Lokalitetsrapport; Hagarsneset Kvalitetskontroll og sjekkliste Nøkkelparameter som inngår i denne rapporten er gjennomgått og kontrollert iht. NS 9415:2009 (Tabell 14). Tabell 14: Sjekkliste for kontroll av parametere som skal inngå i rapporten iht. NS 9415:2009. Parameter Kontrollert Kommentar Straum Vurdering truverdige målingar Ok Utført etter NS : 1999 Grunngitt plassering målar Ok Fastsetting straum 10 og 50 års returperiode Ok For fastsetting av straumlast vart høgste observerte maksimalverdi (frå 5 eller 15 m) nytta. Korrigering dersom <50 cm/s Ok Ikkje nødvendig Vurdering straumfaktorar Ok Bølger Fastsetting vindgenererte bølger Ok Utført etter NS 9415:2009 og NS-EN :2005 Vurdering av havdønningar Ok Andre bølgeforhold Ok Vind Fastsetting vindhastigheit 10 og 50 års returperiode Ok Utført etter NS 9415:2009 og NS-EN :2005 Verdiar for straum, bølger og vind oppgitt i minst åtte retningar Is Nedising av anlegg Drivis og innfrysing Beskrivelse av anleggsområdet Dokumentasjon av: instrumenter, datainnsamling, -behandling, - redigering, -kvalitet og kartunderlag Ok Ok Ok Ok Ok Bølger og vind oppgitt i åtte retningar. Straum oppgitt i 15 sektorar. Straummålaren og behandling av straumdata tilfredsstiller krav gitt iht.ns 9415:2009, ref og i NS :1999. For utfyllande informasjon om straumdata, visast det til vedlegg 1. For utrekning av strøklengder, bunnkartlegging og anleggstegningar er dataprogrammet Olex versjon 7.32, ) nytta. Side199

200 Lokalitetsrapport; Hagarsneset Konklusjon Lokalitetsområdet ligg nord i Vartdalsfjorden. GPS referanse for senter av anlegget: 62º N / 6º Ø. Straumforholda vart undersøkt i perioden 28. juli til 29. august 2012 på 5 og 15 meters djup. Generelt var andelen straummålingar mindre/lik 1 cm/s liten, noko som indikerer gode straumforhold ved lokaliteten. Instrumentriggen stod på ca. 161 meters djup. Straumen på 5 meter gjekk hovudsakeleg i nordaustleg retning, medan straumen på 15 meter gjekk meir i sørvestleg retning (sjå vedlegg 1). Straumen på 5 m hadde ei gjennomsnittleg fart på 11,3 cm/s. Variasjonen var 108,8 %, og andelen straumdata mindre/lik 1 cm/s er utrekna til 26,7 %. Straumen på 15 m hadde ei gjennomsnittlig fart på 6,7 cm/s. Variasjonen var 92,0 %, og andelen straumdata mindre/lik 1 cm/s er utrekna til 26,2 %. Maksimalverdien i måleperioden vart målt på 5 meters djup, og var 86,0 cm/s (2. august, retning 227 ). Dette gir estimerte ekstremverdiar for straum på 141,9 cm/s, og 159,1 cm/s (returperiode på hhv. 10- og 50 år). Største signifikante bølgehøgde, (H s ) kjem frå sørvest (med returperiode på hhv. 10- og 50 år), H S = 2,16 og 2,49 m. Lengste pikperiode, (T p ) vart utrekna til 4,6 og 4,8 s (hhv. 10- og 50 år) frå sørvest. Lengste strøk går mot nordaust og er 21,6 nm (vekta ned til 7,4 nm). Referansevindfarten for området ved Hareid (V REF ) er 29 m/s. Høgaste vindlast kjem frå vest (hhv. 10- og 50 år), med en Vb = 34,1 og 30,3 m/s. Side200

201 Lokalitetsrapport; Hagarsneset Litteratur og referansar Jensen, Ø. og Maroni, K., Urekninga av dimensjonerande strømhastighet for oppdrettslokalitet. Faktaark frå FHF, SINTEF og FHL. Meteorologisk institutt: Varsel om ising Meteorologisk institutt: eklima. Søketeneste for tilgang historiske meteorologiske data NS-EN : Eurokode 1: Laster på konstruksjonar. Del 1-4: Allmenne laster. Vindlaster. Norsk Standard 2005/2009: 145 s. NS-EN : 2005/AC: Rettelsesblad AC. Eurokode 1: Laster på konstruksjonar. Del 1-4: Allmenne laster. Vindlaster. Norsk Standard 2010: 10 s. NS 9415: Flytende oppdrettsanlegg. Krav til lokalitetsundersøking, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utføring, montering og drift. Norsk Standard 2009: 101 s. NS : Oseanografi. Del 1: Straumålingar i faste punkter. Norsk Standard, 1.utg. 1999: 6 s. Users manual: Mini current meter model SD Sensordata AS, 2003: 38 s. Side201

202 Lokalitetsrapport; Hagarsneset 25 Vedlegg 1: Data for straummålingar Straum - 5 meter TEMPERATURE File name: Hag1002.SD6 Ref. number: 1002 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5916 Data displayed from: 15:46-28.Jun-12 To: 17:36-08.Aug-12 15,0 14,5 14,0 13,5 13,0 12,5 12,0 11,5 11,0 10,5 10,0 9,5 9,0 0 Temperature ( C) CURRENT SPEED File name: Hag1002.SD6 Ref. number: 1002 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5916 Data displayed from: 15:46-28.Jun-12 To: 17:36-08.Aug-12 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 65,0 60,0 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 0 Current speed (cm/s) Days Days Side202

203 CURRENT SPEED BAR CHART File name: Hag1002.SD6 Ref. number: 1002 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5916 Data displayed from: 15:46-28.Jun-12 To: 17:36-08.Aug Number of measurements Lokalitetsrapport; Hagarsneset CURRENT DIRECTION BAR CHART File name: Hag1002.SD6 Ref. number: 1002 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5916 Data displayed from: 15:46-28.Jun-12 To: 17:36-08.Aug Number of measurements cm/s Deg Side203

204 PROGRESSIVE VECTOR File name: Hag1002.SD6 Ref. number: 1002 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5916 Data displayed from: 15:46-28.Jun-12 To: 17:36-08.Aug-12 Lokalitetsrapport; Hagarsneset 27 Neumann parameter: Average speed: 11.3 cm/s Rest speed: 1.2 cm/s Rest direction: 78 deg. km N km E CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Hag1002.SD6 Ref. number: 1002 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5916 Data displayed from: 15:46-28.Jun-12 To: 17:36-08.Aug-12 N N Maximum velocity (cm/s) per 15 deg sector Mean velocity (cm/s) per 15 deg sector Side204

205 Lokalitetsrapport; Hagarsneset 28 CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Hag1002.SD6 Ref. number: 1002 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5916 Data displayed from: 15:46-28.Jun-12 To: 17:36-08.Aug-12 N N Relative water flux (%) per 15 deg sector STICK DIAGRAM File name: Hag1002.SD6 Ref. number: 1002 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5916 Data displayed from: 15:46-28.Jun-12 To: 17:36-08.Aug-12 Current speed (cm/s) Number of measurements per 15 deg sector 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0-10,0-20,0-30,0-40,0-50,0-60,0-70,0-80,0-90, Days Side205

206 Sum% Lokalitetsrapport; Hagarsneset 29 CURRENT SPEED / DIRECTION MATRIX File name: Hag1002.SD6 Ref. number: 1002 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5916 Data displayed from: 15:46-28.Jun-12 To: 17:36-08.Aug-12 Current speed groups Total flow Max Sum% m³/m² % curr STATISTICAL SUMMARY Total East / west North / south Mean current speed (cm/s) 11,3 8,1 7,7 Variance (cm/s)² 152,322 89,433 67,965 Standard deviation (cm/s) 12,342 9,457 8,244 Mean standard deviation 1,088 1,174 1,075 Maximum current velocity 86,0 Minimum current velocity 0,6 Significant max velocity 25,9 Significant min velocity 1,1 Side206

207 Straum - 15 meter TEMPERATURE File name: Hag1056.SD6 Ref. number: 1056 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5916 Data displayed from: 15:47-28.Jun-12 To: 17:37-08.Aug-12 13,5 13,0 12,5 Temperature ( C) Lokalitetsrapport; Hagarsneset 30 12,0 11,5 11,0 10,5 10,0 9,5 9,0 8,5 8, CURRENT SPEED File name: Hag1056.SD6 Ref. number: 1056 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5916 Data displayed from: 15:47-28.Jun-12 To: 17:37-08.Aug-12 34,0 32,0 30,0 28,0 26,0 24,0 22,0 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 0 Current speed (cm/s) Days Days Side207

208 CURRENT SPEED BAR CHART File name: Hag1056.SD6 Ref. number: 1056 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5916 Data displayed from: 15:47-28.Jun-12 To: 17:37-08.Aug Number of measurements Lokalitetsrapport; Hagarsneset CURRENT DIRECTION BAR CHART File name: Hag1056.SD6 Ref. number: 1056 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5916 Data displayed from: 15:47-28.Jun-12 To: 17:37-08.Aug Number of measurements cm/s Deg Side208

209 PROGRESSIVE VECTOR File name: Hag1056.SD6 Ref. number: 1056 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5916 Data displayed from: 15:47-28.Jun-12 To: 17:37-08.Aug-12 Lokalitetsrapport; Hagarsneset 32 Neumann parameter: Average speed: 6.7 cm/s Rest speed: 2.4 cm/s Rest direction: 202 deg. km N km E CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Hag1056.SD6 Ref. number: 1056 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5916 Data displayed from: 15:47-28.Jun-12 To: 17:37-08.Aug-12 N N Maximum velocity (cm/s) per 15 deg sector Mean velocity (cm/s) per 15 deg sector Side209

210 Lokalitetsrapport; Hagarsneset 33 CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Hag1056.SD6 Ref. number: 1056 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5916 Data displayed from: 15:47-28.Jun-12 To: 17:37-08.Aug-12 N N Relative water flux (%) per 15 deg sector STICK DIAGRAM File name: Hag1056.SD6 Ref. number: 1056 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5916 Data displayed from: 15:47-28.Jun-12 To: 17:37-08.Aug-12 Current speed (cm/s) Number of measurements per 15 deg sector 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0-25,0-30,0-35, Days Side210

211 Sum% Lokalitetsrapport; Hagarsneset 34 CURRENT SPEED / DIRECTION MATRIX File name: Hag1056.SD6 Ref. number: 1056 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5916 Data displayed from: 15:47-28.Jun-12 To: 17:37-08.Aug-12 Current speed groups Total flow Max Sum% m³/m² % curr STATISTICAL SUMMARY Total East / west North / south Mean current speed (cm/s) 6,7 3,5 5,5 Variance (cm/s)² 37,705 10,733 29,046 Standard deviation (cm/s) 6,140 3,276 5,389 Mean standard deviation 0,920 0,925 0,984 Maximum current velocity 32,8 Minimum current velocity 0,2 Significant max velocity 14,0 Significant min velocity 1,1 Side211

212 Lokalitetsrapport; Hagarsneset 35 Load table at 5 m Sector Meas 10 y 50 y 0 ±22,5 19,40 32,01 35,89 45 ±22,5 73,20 120,78 135,42 90 ±22,5 29,60 48,84 54, ±22,5 14,40 23,76 26, ±22,5 22,20 36,63 41, ±22,5 86,00 141,90 159, ±22,5 39,80 65,67 73, ±22,5 9,40 15,51 17,39 Load table at 15 m Sector Meas 10 y 50 y 0 ±22,5 7,40 12,21 13,69 45 ±22,5 25,00 41,25 46,25 90 ±22,5 8,60 14,19 15, ±22,5 5,40 8,91 9, ±22,5 25,80 42,57 47, ±22,5 32,80 54,12 60, ±22,5 8,60 14,19 15, ±22,5 5,60 9,24 10,36 Side212

213 Begge dybder MOORING LOAD CURRENT (measured velocity) File name: Hag1002.SD6 (+ Hag1056.SD6) Series number: 1 Number of measurements in data set: 5916 Data displayed from: 15:46-28.Jun-12 To: 17:36-08.Aug-12 N Lokalitetsrapport; Hagarsneset 36 N Ref. number: 1002 Interval time: 10 Minutes Upper (red) max velocity (cm/s) and concurrent lower (blue) velocity STICK DIAGRAM File name: Hag1002.SD6 (+ Hag1056.SD6) Series number: 1 Number of measurements in data set: 5916 Data displayed from: 15:46-28.Jun-12 To: 17:36-08.Aug-12 Current speed (cm/s) Lower (red) max velocity (cm/s) and concurrent upper (blue) velocity Ref. number: 1002 Interval time: 10 Minutes 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0-10,0-20,0-30,0-40,0-50,0-60,0-70,0-80,0-90, Days Side213

214 Dybde: 5 m STICK DIAGRAM File name: Hag1002.SD6 Series number: 1 Number of measurements in data set: 5916 Data displayed from: 15:46-28.Jun-12 To: 17:36-08.Aug-12 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0-10,0-20,0-30,0-40,0-50,0-60,0-70,0-80,0-90,0 Current speed (cm/s) Lokalitetsrapport; Hagarsneset 37 Ref. number: 1002 Interval time: 10 Minutes Dybde: 15 m STICK DIAGRAM File name: Hag1056.SD6 Series number: 1 Number of measurements in data set: 5916 Data displayed from: 15:47-28.Jun-12 To: 17:37-08.Aug-12 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0-25,0-30,0-35,0 Current speed (cm/s) Days Ref. number: 1056 Interval time: 10 Minutes Days Side214

215 Miljøundersøkelse (NS 9410); Hagarsneset Dato: 21. juni 2011 Anlegg: Atlantic Cod Farms AS Lokalitets nr: Konsesjons nr: M/HD 10, 13, 14, 15 Kommune: Hareid Rapport nr: BR Lokalitetstilstand: 1 Kystlab AS Adresse avdelingskontor: Dragsund, 6080 Gurskøy Telefon Telefaks kystlab.sunnmore@kystlab.no Org. nr Side215

216 Miljøundersøkelse (NS 9410); Hagarsneset 2 Tittel: Miljøundersøkelse (NS 9410); Hagarsneset Forfatter: Sondre Veberg Larsen Sammendrag: Tilgjengelighet: Henvendelse kunde. Antall sider: 19 Prosjektansvarlig (sign): Vegard Aambø Langvatn Kystlab-rapport nr.: BR Dato feltarbeid: Oppdragsgiver: Atlantic Cod Farms AS v/rune Vartdal Lokalitetsnavnnummer: Hagarsneset Lokalitets Fylke: Møre og Romsdal Kommune: Hareid Koordinater: N / Ø GPS-posisjon: N / Ø MTB-tillatelse: 3120 tonn Fiskegruppe 2009 (generasjon): Biomasse: 490 tonn Fôrforbruk: 700 tonn Akkumulert biomasse: MOM- B (NS 9410) tilstand/indeks: 490 tonn Produksjonsstatus: Gruppe I parameter: Akseptabel, 0,00 Gruppe II parameter: 1 (1), 0,70 (0,40) Gruppe III parameter: 1, 0,04 Gruppe II + III parameter: 1, 0,37 Lokalitetstilstand: 1 Oppbygging biomasse Generelt: Sedimentet bestod av sand, silt, skjellsand og grus. Emneord: Lokalitetsundersøkelse, MOM-B, NS 9410, sediment og grenseverdi. Side216

217 Miljøundersøkelse (NS 9410); Hagarsneset 3 Forord En miljøundersøkelse, type NS 9410, er utført på oppdrag for Atlantic Cod Farms AS. Lokaliteten heter Hagarsneset og ligger i Hareid kommune, Møre og Romsdal. Denne rapporten skal etter opplysninger fra kunden, brukes som dokumentasjon av miljøtilstanden ved lokaliteten. Takk til Roy Torset for god bistand under feltarbeidet. Molde, Sondre Veberg Larsen Vegard Aambø Langvatn Figur 1: Foto fra anlegget ved lokaliteten Hagarsneset. Side217

218 Miljøundersøkelse (NS 9410); Hagarsneset 4 Innhold Forord... 3 Innhold Innledning Materialer og metoder Grabbprøver: Faunaundersøkelse (gruppe I parameter) Grabbprøver: ph/eh (gruppe II parameter) Grabbprøver: Sedimentkarakteristikk (gruppe III parameter) Fastsettelse av middeltilstand, MOM-systemet og undersøkelsesfrekvens Resultater Prøveskjema (Skjema B.1, NS 9410) Prøvetakningspunkt (Skjema B.2, NS 9410) Konklusjon Litteratur og referanser Vedlegg Side218

219 Miljøundersøkelse (NS 9410); Hagarsneset 5 1. Innledning Kystlab AS har fått i oppdrag av Atlantic Cod Farms AS å undersøke miljøforholda ved lokaliteten Hagarsneset. Undersøkelsen er gjort etter Norsk Standard NS 9410, og utgjør MOM B-delen (Miljøovervåking av marine matfiskanlegg). Resultatene vil være sammenlignbare med eventuelle oppfølgende undersøkelser etter standarden (NS 9410). Resultatene fra undersøkelsen beskriver dagens miljøforhold for dyr, kjemiske forhold ved sedimentet (ph/eh) og sensorisk vurdering av sedimentet. Det er tidligere utført et lignende undersøkelse, sist i januar Resultatet fra denne undersøkelsen er beskrevet i rapporten BR Hovedresultatet fra denne undersøkelsen var: Middeltilstand lokalitet: 1. Lokaliteten hadde en biomasse på omlag 490 tonn ved undersøkelsestidspunktet Figur 1 viser foto av lokalitetsområdet. Figur 2 er utsnittet av et digitalt sjøkart med lokaliteten Hagarsneset markert med et fisketegn. Anlegget ligger på vestsida midt i Vartdalsfjorden, og har GPSkoordinater (senter av anlegget): N / Ø. Figur 2: Oversiktsbilde (utdrag fra digitalt sjøkart) med lokaliteten Hagarsneset, markert med et fiskesymbol. Side219

220 Miljøundersøkelse (NS 9410); Hagarsneset 6 2. Materialer og metoder Undersøkelser av miljøforholda ble gjort etter NS Bunnprøvene ble tatt med en 0,025 m 2 van Veen grabb, modell fra KC Denmark AS (se figur 3). Resultat for gruppe I (faunaundersøkelse), gruppe II (ph/eh) og gruppe III (sedimentkarakteristikk) parameter er gitt i skjema B.1 (Tillegg B, NS 9410), og resultatet for prøvetakningsstasjonene er gitt i skjema B.2 (Tillegg B, NS 9410). Alle prøvetakningsstasjoner var innenfor anleggsområdet og GPS-koordinater er oppgitt. Parameterne ble gitt poeng etter hvor mye sedimentet var påvirket av organisk stoff. Dess høyere poengsum, dess mer påvirket var sedimentet. Ut i fra poengsummene ble tilstanden til lokaliteten kalkulert. For å kunne fastsette lokalitetstilstanden, ble det beregnet følgende for hver parametergruppe: - Indeks: Middelverdi av alle prøver - Tilstand: Gruppe (middeltilstand for hver parametergruppe) Tilstand for enkeltprøver ble også bestemt. Figur 3: van Veen grabb. 2.1 Grabbprøver: Faunaundersøkelse (gruppe I parameter) Bunndyrsundersøkelser ble utført for å vurdere effekten av organisk belastning. Denne delen av undersøkelsen skiller kun mellom akseptable og uakseptable forhold på lokaliteten. Vanninnholdet i grabben ble dekantert og innholdet ble filtrert gjennom rister fra 5 mm til 1 mm. Bunndyr ble registrert i skjema B.1 (NS 9410), dyr større enn 1 mm gir 0 poeng, ingen dyr gir 1 poeng. Dyra ble videre klassifisert i skjema B.2 (NS 9410). 2.2 Grabbprøver: ph/eh (gruppe II parameter) ph og Eh er overordna kjemiske parametere kontrollert henholdsvis av syre-base- og reduksjonsoksidasjonslikevekter i prøva. For måling av ph ble det benyttet et instrument fra Sentron/Argus med tilhørende elektrode (ISFET-teknologi), se figur 4. Redokspotensialet ble målt ved hjelp av et instrument av typen Radiometer, modell PHM 201, med M 241 Pt elektrode og en referanseelektrode (begge fra Radiometer), se figur 5. Utstyret ble kalibrert mot standarder for ph (4,0 og 7,0) og Eh (420 mv), ca 1 time før igangsetting av målingene. Elektrodene ble ført ca 1 cm ned i sedimentet ved måling. Avlesing av redokspotensial ved drift < 0,2 mv/sekund. Elektrodene stod i sjøvann mellom målingene. Inspeksjonslukene (Figur 3: A og B) på grabben gjør det mulig å måle ph/eh uten at sedimentet ble påvirket nevneverdig av oksygen. Side220

221 Miljøundersøkelse (NS 9410); Hagarsneset 7 Figur 4: ph-meter og elektrode. Figur 5: Redoks-instrument med elektroder. På grunnlag av målt ph og Eh, og korrigert verdi for Eh, ble figur 6 (Figur D.1, Tillegg D, NS 9410) brukt til å finne tilstanden for hver enkeltprøve. Figur 6: Poengavlesing på grunnlag av redokspotensialet (Eh) og ph (Figur D.1, NS 9410). Side221

222 Miljøundersøkelse (NS 9410); Hagarsneset Grabbprøver: Sedimentkarakteristikk(gruppe III parameter) Gruppe III parameter omfatter: Gassbobler, farge, lukt, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse. Skjemaet under gir poengbedømming for sensoriske parameter. Poengsummen for hver prøve ble multiplisert med 0,22 og middelverdien for de korrigerte summene ble satt under indeks. Tilstanden for gruppe III parameter, både for hver enkelt prøve og for parametergruppe III ble bedømt etter tabell 2 (Skjema B.1, NS 9410). Tabell 2: Fastsettelse av tilstanden for den enkelte prøva og tilstanden for hver parametergruppe (Skjema B.1, NS 9410). X: indeks ph/eh x < 1,1 1,1 x < 2,1 2,1 x < 3 x 3,1 Korrigert sum Middelverdi (gr.ii & III) Tilstand (prøve) Tilstand (gruppe II) Tilstand (gruppe III) Tilstand (gruppe II & III) Fastsettelse av middeltilstand, MOM-systemet og undersøkelsesfrekvens Middeltilstanden for lokaliteten ble avlest i tabell 3 (Skjema B.1, NS 9410). Gruppe I parameter skiller kun mellom akseptabel og uakseptabel tilstand, mens gruppe II og gruppe III potensielt har fire tilstandsnivå. Tabell 3: Fastsettelse av middeltilstand (Skjema B.1, NS 9410). Tilstand (gruppe I) Tilstand (gruppe II & III) Lokalitetstilstand A 1, 2 eller 3 1, 2 eller 3 A eller 2 1 eller Frekvensen på B-undersøkelsen tar utgangspunkt i tilstanden på lokaliteten (nærsona), og følger tabell 4 (tabell 2, NS 9410) Undersøkelsestidspunkt ble bestemt ut i fra driftssyklus på lokaliteten. Prøvene skal primært tas i intensive produksjonsperioder. Tabell 4: Frekvens for B-undersøkelser på lokaliteten (Tabell 2, NS 9410). Lokalitetstilstand Overvåkningsnivå 1 meget god Hvert 2. år 2 god Hvert år 3 dårlig Hver 6. måned 4 meget dårlig Utvidet B-undersøkelse senest etter to måneder Side222

223 Miljøundersøkelse (NS 9410); Hagarsneset 9 3. Resultater Denne rapporten inneholder resultater og vurderinger gjort 21. juni Dypet på grabbhogga varierte fra ca 70 til 173 meter. Topografisk bunnkart viser økende dybde mot sørøst. Sedimentet bestod av sand og silt, med noe skjellsand og grus. Prøvetakningspunkta er gitt i tabell 5 og figur 7. Tabell 6 (Skjema B.1) viser en systematisk framstilling av resultatene og tabell 8 (Skjema B.2) beskriver egenskapene ved prøvetakningsstasjonene. En arbeidsbåt med vinsj ble brukt i feltarbeidet og prøvene ble tatt inntil merdkantene. Figur 7: Prøvetakningsstasjoner (utdrag fra digitalt sjøkart). Stasjonene er nummerert 1-10, tilstand 1-2:, tilstand 3:, tilstand 4:. Dette korresponderer til prøvetakningspunkta gitt i resultattabellene. Røde flagg markerer ytterpunkta (markeringsbøyene) til anlegget. Side223

224 Miljøundersøkelse (NS 9410); Hagarsneset 10 Tabell 5: Sjøkartposisjoner for prøvetakningspunkta. Stasjon Merd Nord Øst 1 M15S 62 º º M14S 62 º º M13S 62 º º M12S 62 º º M11S 62 º º M6N 62 º º M7N 62 º º M8N 62 º º M9N 62 º º M10N 62 º º Prøveskjema (Skjema B.1, NS 9410) Tabell 6 viser en systematisk framstilling av resultatene fra feltundersøkelsen. Gruppe I parameter: Det ble funnet dyr i ti av ti grabbprøver. Dette gir indeks = 0,00 og tilstand A, akseptabel. Gruppe II-parameter: Omfatter den kjemiske tilstanden til sedimentet målt som ph/eh. Prøve 3-7 hadde for lite sediment til prøvetakning, og ble gitt 1 poeng med bakgrunn i sensoriske parametere og skjema B.2. Prøve 8-10 ble gitt 0 poeng, og prøve 1 og 2 ble gitt 1 poeng for lav ph/eh. Tilstanden var 1 for alle prøver. Indeksen er beregnet til 0,70 og det gir tilstand 1 for denne parametergruppa. Ved å utelate prøvene uten målt verdi blir indeksen satt til 0,40, og tilstanden blir uforandret. Gruppe III-parameter: Ingen prøver fikk poeng for gassbobler, farge, lukt, konsistens eller grabbvolum. Prøve 1 og prøve 9 ble gitt 1 poeng for slamtykkelse. Tilstanden var 1 for alle prøver. Indeksen er beregnet til 0,04, og det gir tilstand 1. Middelverdi av gruppe II og III parameter: Tilstanden var 1 for alle prøver. Indeksen er beregnet til 0,37 og det gir tilstand 1. Ut i fra informasjonen ovenfor ble lokalitetstilstanden fastsatt til 1. Side224

225 Miljøundersøkelse (NS 9410); Hagarsneset 11 Tabell 6: Prøveskjema (B.1, NS 9410). Prøvekjema B.1 Firma: Lokalitet: Atlantic Cod Farms AS Hagarsneset Lok.nr.: Dato: Gr. Parameter Poeng Prøve nr. Indeks I Dyr Ja (0) Nei (1) ,00 Tilstand (gr. I) A II ph Målt verdi 7,5 7,5 7,6 7,6 7,9 Eh (mv) Målt verdi ref.potens ph/eh Poeng tillegg D ,70 Tilstand (prøve) Tilstand (gr. II) 1 III Gassbobler Ja (4) Nei (0) Farge Lys/grå (0) Brun/svart (2) Lukt Ingen (0) Noe (2) Sterk (4) Konsistens Fast (0) Myk (2) Løs (4) Grabbvolum v < 1/4 (0) /4<v<3/4 (1) v > 3/4 (2) Slamtykkelse 0-2 cm (0) cm (1) 1 1 > 8 cm (2) Sum Korr. Sum 0, ,22 0 0,04 Tilstand (prøve) Tilstand (gr. III) 1 II & Middelverdi (Gruppe II & III) 0,61 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0 0,11 0 0,37 III Tilstand (prøve) Tilstand (gr. II & III) 1 ph/eh Korr. sum Indeks Tilstand Middelverdi <1,1 1 1,1 - < 2,1 2 2,1 - < 3,1 3 >3,1 4 Tilstand Gruppe I Gruppe II og III A 1, 2, 3, 4 4 1, 2, LOKALITETSTILSTAND Lokalitetstilstand 1, 2, 3, 4 1, 2, Signatur: (utdrag fra NS 9410 Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg: s. 15) Side225

226 Miljøundersøkelse (NS 9410); Hagarsneset 12 Tabell 7: Skjema for kontrollbetingelser (Skjema B.1, NS 9410). Sjøvann Sediment ph-buffer Temperatur 15,5 10,2 - ph 7,7 Ref. elektrodens 0 E h (mv) 130 potensial (mv) 3.2 Prøvetakningspunkt (Skjema B.2, NS 9410) Generelle egenskaper ved ti grabbstasjoner er gjengitt i tabell 8. I samme tabell er det også oppgitt prøvetaknings-id. Dyp for prøvetakning er anslått ut i fra lengda på grabbtauet, og posisjoner i olex kart (ca m). Grus ble funnet i sedimentet ved stasjon 4 og 5, skjellsand ved stasjon 3, 4 og 6, sand ved stasjon 1-3 og 7-10 og silt ved stasjon 1, 2 og stasjon Lite sediment ble funnet for analysering ved stasjon 3-7. Faunaen bestod hovedsakelig av bevegelige børstemarker. Det ble funnet (antall i parentes bak stasjonsnummer) børstemarker (bevegelige) ved samtlige stasjoner: 1 (15), 2 (75+), 3 (2), 4 (3), 6 (2), 7 (1), 8 (50+), 9 (35+) og 10 (75+). Det ble funnet (antall i parentes bak stasjonsnummer) skjell (levende) ved stasjon: 1 (1), 2 (25), 8 (2), 9 (7) og 10 (5). Det ble funnet krepsdyr (levende) ved stasjon 5 (1) og stasjon 8 (1). Det ble funnet pigghuder (levende) ved stasjon 7 (1) og stasjon 10 (3). Andre dyr som ble observert var et albueskjell ved stasjon 6. Det ble observert (100+) av mangebørstemarken Malacoceros fuliginosa ved stasjon 1 og stasjon 9. Side226

227 Miljøundersøkelse (NS 9410); Hagarsneset 13 Tabell 8: Skjema for prøvetakningspunkt (B.2, NS 9410). Prøvetakningspunkt (nr) Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Primærsediment Grus X X Skjellsand X X X Sand X X X X X X X Mudder Silt X X X X X Leire Fjellbunn Steinbunn Pigghuder, antall 1 3 Krepsdyr, antall 1 1 Skjell, antall Børstemark, antall Andre dyr, antall Albueskjell (Patella vulgata) 1 Malacoceros fuliginosa (trulig) Beggiatoa Fôr Fekalier Dyr fra anleggsinstallasjonen Lite sediment i grabb X X X X X Grabbareal Side227

228 Miljøundersøkelse (NS 9410); Hagarsneset 14 Tabellene nedenfor oppsummerer undersøkelsen (tabell 9), og gir en oversikt over en tidligere undersøkelse, med biomasse, fôrforbruk og akkumulert biomasse (tabell 10). Tabell 9: Oppsummering av MOM B-undersøkelsen. Antall stasjoner/grabbhogg og sedimenttype Stasjoner: 10 Grabbhogg: 10 Sedimenttype: Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende sand silt grus Antall grabbstasjoner (gruppe II og III parameter) med følgende tilstand Tilstand 1: 10 Tilstand 3: 0 Tilstand 2: 0 Tilstand 4: 0 Indeks og lokalitetstilstand (1-4) Illustrert middeltilstand (indeks) Tabell 10: Tidligere gjennomførte undersøkelser med tilstand, biomasse, utfôring og akkumulert biomasse på undersøkelsestidspunktet. Dato feltarbeid Generasjon Lokalitetstilstand (NS 9410) Biomasse Fôrforbruk Akkumulert biomasse Side228

229 Miljøundersøkelse (NS 9410); Hagarsneset Konklusjon Den 21. juni 2011 ble lokaliteten Hagarsneset undersøkt etter NS 9410, MOM-B. Ved undersøkelsestidspunktet stod det omlag 490 tonn med fisk i anlegget. Området består av sand og silt, med innslag av skjellsand og grus. Tilstanden for gruppe I parameter (faunaundersøkelsen): Det ble funnet dyr i ti av ti prøver, som gir tilstand A, akseptabel. Tilstanden for gruppe II parameter ble fastsatt til 1. Fem av ti prøver hadde for lite sediment til prøvetakning, og ble gitt 1 poeng med bakgrunn i sensoriske parameter og skjema B.2. Av de resterende prøvene ble tre prøver gitt 0 poeng, og to prøver 1 poeng. Ved å utelate prøvene uten målt verdi blir tilstanden uforandret. Tilstanden for gruppe III parameter ble fastsatt til 1. To prøver ble gitt 1 poeng for slamtykkelse. Middelverdien for gruppe II og III ble fastsatt til 0,37. Tilstanden var 1 for ti av ti prøver. Lokalitetstilstanden er fastsatt til 1. Bunnen på lokaliteten bærer lite preg av produksjonen. Hardbunn gav lite sediment for analysering ved fem stasjoner. Side229

230 Miljøundersøkelse (NS 9410); Hagarsneset Litteratur og referanser NS 9410:2007. Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Norsk Standard 2007; 23 sider. NS 9410: 2007/AC: Rettelsesblad AC. Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Norsk Standard 2009: 3 s. NS 9422:1998. Retningslinjer for sedimentprøvetaking i marine områder. Norsk Standard 1998; 11 sider. Side230

231 Miljøundersøkelse (NS 9410); Hagarsneset Vedlegg 1 Bilde av innholdet fra grabben på prøvestasjonene Side231

232 Miljøundersøkelse (NS 9410); Hagarsneset 18 Side232

233 Miljøundersøkelse (NS 9410); Hagarsneset 19 Side233

234 Raumagruppen Matfisk Dødfiskhåndtering Dok.id.: Type dok. : Prosedyre Utgave: 1.00 Skrevet av: Jan-Vidar Olsen Gjelder fra: Godkjent av: Ingjarl Skarvøy Side nr: 1 av 3 Formål: Redusere smittepress og forurensning på lokaliteten. Kunne ha god kontroll med dødelighet og biomasse. Omfang: All håndtering av dødfisk og svimere. Ansvarlig: Driftsleder og røktere. Gjennomføring Utførelse 1. Hver lokalitet skal ha er eget system for dødfiskhåndtering (ensilasjekvern og lagertank). 2. Merdene skal kontrolleres for dødfisk daglig. 3. Egne stamper for dødfisk skal benyttes. 4. Destruering av fisk/fjerning av svimere. Fisken skal bedøves før avliving og bedøvd når døden inntrer. Bedøving skal skje med slag mot hodet eller medikament. 5. Kamera benyttes for å kontrollere at dødfiskhåv/liftup fungerer og at dødfisken er fjernet. 6. Dødfisk og svimere som tas opp skal tilsettes syre og kvernes samme dag. 7. Alt utstyr/båter som benyttes i dette arbeidet skal rengjøres daglig. Forøket dødelighet Ved uavklart forøket dødelighet skal disse varsles: 8. Produksjonssjef 9. Tilsynsveterinær 10. Selskapets ledelse har ansvaret for at Mattilsynet i gjeldende distrikt blir varslet. Mattilsynet DK Romsdal, Tel: Registrering 11. Mengde dødfisk skal registreres på enhetsnivå i FishTalk. 12. Fish Talk skal oppdateres minimum 3 ganger pr. uke. Mandag, onsdag og fredag. 13. Antall dødfisk skal registreres etter dødsårsak. Flere dødsårsaker kan oppgis hvis dette er aktuelt. RaumaGruppen AS 6240 Ørskog Utskriftsdato Side234