om ville dyr, livet i skogen og jakt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "om ville dyr, livet i skogen og jakt"

Transkript

1 FAKTA OM i NORGE om ville dyr, livet i skogen og jakt Brennerivn. 7, 0182 Oslo (+47) Jakt i Norge har en rekke utfordringer innen dyrevelferd og dyreetikk. Skadeskyting og troféjakt er eksempler på dette. Her gir Dyrevernalliansen deg fakta om jakt, og avliver også noen myter. Oppdatert // nøkkeltall Antall elg skutt og drept i jaktsesongen 2010/11: Antall hjort skutt og drept i jaktsesongen 2010/11: Antall rådyr skutt og drept i jaktsesongen 2010/11: Antall ryper (lirype og fjellrype) skutt og drept i jaktsesongen 2010/11: Antall harer skutt og drept i jaktsesongen 2010/11: Antall rødrev skutt og drept i jaktsesongen 2010/11: Antall jegere jaktet i jaktsesongen 2010/11: Kroner brukt på jakt (utstyr og utøvelse) i 2005: Verdi av høstet kjøtt fra jakt i 2005: [1] [2] [3] [4] [5] [5] [6] 800 millioner [7] millioner [8] // FAKTA OM Ville dyr Elgkalver vil instinktivt sparke etter små ting som blir dratt foran dem, for eksempel en fotball. Dette er en evne som blir viktig senere i livet, for eksempel når en elgku sparker etter en ulv som forsøker å ta kalven hennes.[8] Hos hjort, rådyr og hare ligger ungene gjemt i vegetasjonen, mens moren beiter i nærheten. Hun kommer tilbake mange ganger om dagen for å gi den melk. Moren beskytter ungene sine mot rovdyr, og en rådyrmor vil for eksempel ikke nøle med å jage bort en rev som forsøker å komme nær kalven hennes.[8] Hannhjorten reklamerer for fruktbarheten sin til hunnhjorten ved å vise frem geviret. Jo større gevir og flere takker på endene, jo mer fruktbar er han.[8] Om vinteren graver rypa seg ned i snøen, hvor den ligger godt isolert mot kulden over. I stedet for å grave seg ned, styrter orrfuglen ned i snøen slik at den dykker langt ned i snølaget.[8] Over hjort ble skutt og drept i jaktsesongen 2010/2011. istockphoto

2 //INNHOLD DYRENE DET ES PÅ AVLIVING AV VILT UNDER MYTER SKUDDPREMIER KILDER // DYRENE DET ES PÅ STORVILT: Storviltet i Norge består av blant annet elg, hjort, rådyr og villrein. Jaktsesongen starter om høsten og avsluttes før jul. Elg: Elgen er det største landdyret i Europa. Elgen har dårlig syn, men hørselen og luktesansen er veldig god. De første dagene etter fødselen knytter elgkua og kalven et sterkt bånd gjennom lukt, lyder og nærhet. Elgkua er en svært beskyttende mor, og hun kan bli veldig aggressiv hvis noe truer kalven hennes.[9] Hjort: Hjorten har et elegant utseende, og hannhjorten kan få et stort gevir som veier opp til 4,5 kg. Geviret bruker han til å sjarmere hunnhjorten (hinden), og for å drive vekk andre hanner. Kalven kan gå sammen med moren i over ett år, og hun passer godt på den. Alle som truer kalven hennes kan regne med å få seg et hardt spark.[9] Rådyr: Rådyret har vært en del av den norske naturen i over år. I dag er det flere rådyr i Norge enn det noen gang har vært tidligere. Rådyrmoren kan utsette svangerskapet i flere måneder, ved at fosterutviklingen går i dvale. Slik sørger hun for at kalven fødes på en bestemt tid av året, og dermed får en så god start på livet som mulig.[9] Villrein: Reinen lever høyt oppe i fjellene, hvor den er helt avhengig av lav på vinterstid. Både hannreinen (bukken) og hunnreinen (simla) har gevir. Mens bukken feller geviret, beholder simla sitt gevir gjennom kalvingstida, når hun trenger det for å forsvare ungene sine. Reinen er hovedsakelig aktiv på dagen, og om nettene ligger dyrene sammen i flokker og hviler. En av simlene holder vakt, og sørger alltid for å ha god oversikt over området rundt flokken mens hun speider etter rovdyr eller andre farer.[9] Elgen har veldig god hørsel og luktesans. istockphoto Rådyrmoren kan sørge for at kalven blir født på en bestemt tid av året, for å gi den en god start på livet. istockphoto

3 Småvilt Småviltet som jaktes i Norge består av flere fuglearter, slik som ryper, storfugl, orrfugl, ender og gjess. I tillegg jaktes det på noen arter av pattedyr, i hovedsak harer og rødrev. Hønsefugler (rype, storfugl og orrfugl): Hønsefuglene blir i Norge hele året, og trekker aldri sørover om vinteren. De tilbringer vintertiden med å spise kvister fra bjørk, gråor og furu. Om våren legger fuglene egg som de ruger og passer godt på i tre-fire uker. Kort tid etter at eggene har klekket legger familien ut på vandring. De spiser det de finner av insekter, planteskudd, bær, blomster og frø.[9] Hare: Hos haren er hunnen større enn hannen. Haren er hvit om vinteren og skifter til en grå-brun pels om sommeren. Den er mest aktiv om natten, og ser faktisk bedre i mørke enn i dagslys. Haren lager stort sett ikke lyd, og de eneste gangene du hører en hare, er hvis den er skremt. Dersom den er skadeskutt eller tatt av rovdyr, skriker den veldig høyt. Hareunger blir født med åpne øyne og pels, og er selvstendige etter kun noen få dager.[9] Selv om du kan se hare på dagtid, er den mest aktiv på natten og ser bedre i mørket enn i dagslys. Corel Rødrev: Reven har godt nattesyn, og meget god luktesans og hørsel. Den har en unik evne til å bedømme retning og avstand fra en lydkilde. Dette gjør den til en dyktig jeger av smågnagere under snøen om vinteren. Rever lever i par, og begge foreldrene tar seg av ungene. Mens moren dier de små valpene, henter revefar mat til familien. Moren tar etter hvert med seg ungene ut av hiet og lærer dem å finne mat selv.[9] Andefugler: Hos andefuglene har ofte hannen en flott fargedrakt for å imponere damene. Hannene skifter til denne praktdrakten på sommeren, og de mister flygeevnen i flere uker mens flygefjærene i praktdrakten utvikles. [9] Noen andefugler trekker sørover om vinteren, og returnerer om våren for å hekke i Norge.[12,13] // Avliving under jakt Store rovdyr og hjortedyr skytes som regel med rifle og storviltammunisjon. Den mest effektive metoden for å sikre at dyret dør momentant er et skudd i hjernen. Fordi hjernen er et svært lite målområde benyttes ikke dette i jakt, da risikoen for skadeskyting er for stor. Derfor er målet å treffe dyret med et skudd i brystet. Ved et slikt skudd dør dyrene som regel av forblødning. Selv ved et skudd direkte i hjertet kan en voksen elg eller hjort oppleve sekunder med panikkangst før den faller om. Jakt med pil og bue er i dag ikke tillatt i Norge. Du kan lese mer om buejakt her: Under jakt utsettes dyrene for et høyt stressnivå. Ved noen jaktformer brukes hunder til å skremme viltet i retning jegerne, og de panikkslagne dyrene blir skutt i stor fart. Dette gjelder spesielt for småvilt, slik som hare og rev.[15]

4 // Myter om jakt "EN ER EN NØDVENDIG BESTANDSREGULERING FOR Å UNNGÅ AT VI OVERSVØMMES AV VILT Det er en utbredt myte at jakt er nødvendig, men økosystemet i norske skoger er mye mer komplekst enn som så. Til tross for at bestandene av småvilt synker, er viljen til å jakte fortsatt stor.[16] Viltforvaltningen holder storviltbestandene kunstig høye ved fôring, rovviltjakt og rettet avskyting. Noen arter av storvilt har nå vokst seg så store at de forårsaker skade på eiendom og sprer parasitter og sykdommer.[17,18] Fôring: Mattilgangen på vinteren setter ofte et tak på populasjonsstørrelsen til storviltet. Til tross for at vi i Norge ikke har hatt noen stor tradisjon for å sette ut fôr til viltet, er det mange som de siste årene har fått øynene opp for hvordan de kan øke bestanden av storvilt på denne måten.[19,20] Denne fôringen skjer både for å lede elgen bort fra ulykkesbelastede veistrekninger, og for å opprettholde tettheten av jaktbart storvilt.[21] Fjerning av rovdyr: Gjennom systematisk jakt på våre fire store rovdyr i Norge (ulv, bjørn, jerv og gaupe), holdes bestandene av disse langt under hva som ellers ville vært normalt. Alle disse artene står på vår nasjonale rødliste over arter som står i fare for å forsvinne fra norsk natur. Norge ligger langt etter store deler av resten av Europa, hvor de store rovdyrene er beskyttet av loven. [22] Store rovdyr bidrar naturlig til å regulere bestanden av byttedyr, og skaper et artsrikt samfunn ved å hindre hjorteviltet fra å beite ned skogen for kraftig.[21] Strategisk jakt: Jaktstrategien som benyttes kan bidra til å opprettholde det høye tallet av vilt. Rettet avskytning betyr at store hanner og unge hunner blir skutt, og fruktbare hunner blir spart.[21] Denne strategien er svært utbredt i Norge.[25] Dette bygger opp populasjonene av hjortevilt, da mange fruktbare hunner betyr større produksjon av unge dyr. Elgbestandene i Norge holdes kunstig høye gjennom strategisk jakt. istockphoto Antallet elg i Norge blitt seksdoblet de siste 30 årene, og dette påfører skogeierne store tap ettersom elgen beiter ned og gjør stor skade på skogen. Dette skaper et paradoks ved at grunneierne i noen områder får erstatning fordi ulven har tatt for mange elg, mens andre i samme område er misfornøyde fordi det høye antallet elg påfører skogen store skader. [26] Det er blitt beregnet at over 85 % av norsk elg dør som følge av jakt. Særlig elgokser opplever et stort jaktpress. Over halvparten av Norges voksne elgokser dør på grunn av jakt hvert år, og enkelte år er dette tallet høyere enn 80 %.[27] Viltpåkjørsler: Det høye antallet vilt i Norge fører til at det forekommer mange viltpåkjørsler på norske veier. Viltpåkjørsler er farlig både for mennesker og dyr. I gjennomsnitt blir 19 hjortevilt påkjørt hver dag av bil eller tog i Norge. [28] Slike ulykker oppstår ofte i områder med høye bestander av hjortevilt, og der det er kjente dyretråkk. I Norge har bilførere en plikt til å melde fra om viltpåkjørsler til den lokale viltnemnda. "NORDMENN DRIVER FOR BILLIG MATAUK OG IKKE TROFÉ Jegere i Norge har stort sett jaktet for rekreasjonen og matens skyld.[25] Dog er det en økende trend for troféjakt blant norske jegere, og noen betaler flere titalls tusen kroner for troféjakt i utlandet.[29,30] Billig matauk blir også nevnt som et argument for jakt, ettersom det er store mengder kjøtt som tilsynelatende kan høstes for en billig penge. I realiteten er viltkjøttet som skytes i Norge ikke særlig billig. I 2005 brukte norske jegere eksempelvis 800 millioner kroner på overnatting, guiding og utstyr.[7] Samtidig høstes det omtrent tonn viltkjøtt årlig til en verdi av mellom millioner kroner.[8]

5 UNDER AVLIVES DYRENE RASKT, OG DE LIDER IKKE De fleste individer av storvilt dør relativt raskt etter at jegeren har avløst første skudd. Dessverre er det likevel mange dyr som ikke dør med en gang, men som lider en lang og pinefull død. Når en jeger i Norge tar første skudd mot en elg, hjort eller villrein, blir omtrent 3,5 % av skuddene skadeskudd.[35] Dette tallet er basert på jegernes egne rapporteringer, så det egentlige tallet er antakelig høyere enn dette. Med utgangspunkt i antall elg, hjort og villrein som ble jaktet i jaktsesongen 2010/2011, betyr det at godt over dyr måtte skytes flere ganger før de døde. Mange skadeskutte dyr flykter fra jegeren og kan dermed ikke avlives raskt. Disse individene kan ha en lang periode med lidelse i vente før de dør. Et eventuelt ettersøk startes ikke før en time etter at et dyr er blitt skadeskutt. Det skadde dyret jages da med hund. Dette skaper en veldig stressende og smertefull opplevelse for dyret, og før det finnes igjen og kan bli avlivet. De som ikke er så heldige risikerer en lang og smertefull død hvor de enten blør i hjel eller til slutt må gi etter for en infeksjon i skuddsåret. Rypejakt med haglgevær medfører stor risiko for skadeskyting. Mange ryper lever lenge med hagl i kroppen. istockphoto Under jakt med haglgevær, slik som rypejakten, er risikoen for skadeskyting stor fordi haglet spres utover ved avfyring. Skuddet kan derfor ikke siktes nøyaktig. Ofte skytes det på flokker av fugl i stor bevegelse. En undersøkelse av ryper som ble funnet døde under høyspentledninger viste at omtrent halvparten hadde hagl i kroppen.[31] I Danmark viste en undersøkelse at en stor andel av ville kortnebbgjess, en art av gås som også finnes i Norge, hadde hagl i kroppen som følge av skadeskyting. Det ble anslått at for hver andre gås som ble drept og samlet inn, var det minst én som ble skadeskutt og levde videre med hagl i kroppen.[32,33] Det betyr at i overkant av kortnebbgjess blir skadeskutt med hagl årlig i Danmark.[34] DET ER VANLIG Å VÆRE JEGER I NORGE Det er lett å få inntrykk av at det er vanlig å gå på jakt i Norge, og at det å være jeger nærmest er synonymt med det å være norsk. I realiteten er det veldig få nordmenn som har jakt som hobby. Enhver som deltar på jakt må være registrert i Jegerregisteret. For å innlemmes i registeret, må jegerprøven være avlagt, og sesongens jegeravgift må betales før en kan jakte.[28] I sesongen 2010/11 var kun én av ti nordmenn registrert i jegerregisteret ( personer).[36] Blant disse var det under halvparten som betalte jegeravgiften, og mer enn en fjerdedel av disse igjen dro aldri på jakt i denne sesongen.[36] Det vil si at kun 2,91 % av Norges befolkning jaktet denne sesongen.[37,38] Til sammenligning har over fire av fem nordmenn (81 %) over 16 år vært på minst en kort fottur i skogen eller på fjellet i det samme året.[39]

6 ER VIKTIG FOR NATUROPPLEVELSEN Mange begrunner jaktturer med at de er viktige for ens livskvalitet på grunn av de unike naturopplevelsene. Det er imidlertid mange som nyter naturen uten gevær. Turgåing, sopp- og bærhøsting, fjellvandring, sykling og padling er bare noen av de mange mulighetene for å oppleve naturen i Norge. Ønskes det nære naturopplevelser med vilt i skogen, kan man bytte ut geværet med et kamera. På den måten kan skogens konge fanges på film, og nestemann har også muligheten til å få oppleve det majestetiske dyret. // Skuddpremier Det er i dag tillatt for kommuner i Norge å innføre skuddpremie på vilt som gjør skade.[40,41] Dyrevelferdsloven sier at Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker.[42] Allikevel defineres noen dyrs naturlige adferd som skade. Det kan være for eksempel skade på hus og hytter, eller beiting av skog.[43] Når et rovdyr dreper og spiser jaktbare arter av småvilt, blir de ofte betegnet som skadedyr. Det finnes skudd-premie på både mår, røyskatt, kråke og rev enkelte steder i landet, i et forsøk på å øke populasjonene av jaktbart småvilt, og da spesielt jaktbar fugl.(44,45] Til tross for at det hvert år deles ut millioner i slike skuddpremier, ser ikke dette ut til å ha noen effekt på småviltbestandene. Dette tyder sterkt på at det er andre faktorer som kontrollerer populasjonene av småvilt, som for eksempel tap av viktige områder til tømmerhogst og veiutbygging.[45,46] Felles for flere av dyrene det er skuddpremie på er at de er svært tilpasningsdyktige, og de lever godt på avfallet vårt.[41] Det kan føre til at uttak fra jegernes side har liten effekt på bestanden.[47] Høyere belønning til de som skyter flest dyr har også en uheldig effekt på folks innstilling til dyreartene våre. Skuddpremier kan føre til at enkelte arter blir sett på som bedre enn andre, et foreldet syn som ikke er i overenstemmelse med dyrevelferdsloven. Rødrev er blant artene det utlyses skuddpremie på mange steder i Norge. istockphoto // alternativ ANDRE MÅTER Å NYTE NATUREN PÅ Dra på teltturer Padle i kano Gå på tur i fjellet eller i skogen Høste sopp og bær Naturfoto (fotojakt) Orientering Fuglekikking

7 // DYrEVErNALLIANSENS ARBEID I 2012 sa Miljøverndepartementet nei til en prøveordning av jakt med pil og bue i Norge. Dyrevernalliansen arbeider for å beholde dette forbudet mot jakt med pil og bue. // Du kan hjelpe viltet i norge hva du kan gjøre Ikke forstyrr ville dyr. Dersom du kommer over et alvorlig skadd dyr bør du enten ta med dyret til veterinær eller ringe viltnemnda på Du kan mate fugler om vinteren med korn, frø, meiseboller og halve kokosnøtter. Mennesker og dyr kan fint bo side om side: du kan dele litt av hagen din med ville dyr ved å for eksempel la gresset gro, og en komposthaug kan være et yndet hjem for piggsvin. Bli medlem i Dyrevernalliansen i dag! Jo flere vi er, jo sterkere blir vi. Naturfoto er en måte å oppleve ville dyr i sitt rette element. istockphoto // KILDER [1] Statistisk sentralbyrå, Elgjakt, etter fylke, Tabell, URL: ssb.no/elgjakt, publisert [2] Statistisk sentralbyrå, Hjortejakt, etter fylke, Tabell, URL: ssb.no/hjortejakt, publisert [3] Statistisk sentralbyrå, Felte rådyr, Tabell, URL: ssb.no, publisert [4] Statistisk sentralbyrå, Småviltjakt. Antall felte ryper, etter fylke, Tabell, URL: ssb.no/srjakt, publisert [5] Statistisk sentralbyrå, Utbytte av småviltjakta, Tabell, URL: ssb.no. [6] Statistisk sentralbyrå, Antall jegere, etter jaktutøvelse og bostedsfylke, Tabell, URL: ssb.no/jeja, publisert [7] Løken, P., Milliardjakten, Aftenposten 7. september [8] Hjeljord, O., Viltet biologi og forvaltning, Tun Forlag, [9] Braanaas, T., Pattedyrboka: samspelet i naturen, 2. utgave, Det Norske Samlaget, [10] Punsvik, T. og Storaas, T., Viltet i landskapet Lærebok og veileder i landskapsøkologi, Fagbokforlaget,

8 2002. [11] Store norske leksikon, "Andefamilien", URL: snl.no/andefamilien, hentet 21. september [12] Store norske leksikon, "Stokkand", URL: snl.no/stokkand, hentet 21. september [13] Store norske leksikon, "Grågås", URL: snl.no/grågås, hentet 21. september [14] Øen, E. O., Avlivingsmetoder for store pattedyr, Norsk Veterinærtidsskrift 108, [15] Store norske leksikon, Jakt, URL: snl.no/jakt, hentet 21. september [16] Norsk Ornitologisk Forening, Rypejakta er i gang, men ikke bare ryper blir felt, URL: birdlife.no, publisert 11. september [17] Storaas, T., Gundersen, H., Henriksen H. and Andreassen, H. P., The economic value of moose in Norway A review, Alces 37, , [18] Eisen, L. and Lane, R.S., Vectors of Borrelia burgdorferi sensu lato, In: Gray, J.S., Kahl, O., Lane, R.S. and Stanek, G. (eds.), Lyme borreliosis: Biology, Epidemiology and Control, CAB International, [19] Storaas, T. & Punsvik, T., Viltforvaltning, Landbruksforlaget, [20] Putman, R. J. and Staines, B. W., Supplementary winter feeding of wild red deer Cervus elaphus in Europe and North America: justifications, feeding practice and effectiveness, Mammal review 34, , [21] Haakaas, E., Vilt mye elg, Aftenposten 25. februar [22]WWF, Rovdyrene våre, URL: wwf.no, hentet 1. august 2012, udatert. [23] WWF, Ulvens tilbakekomst, URL: wwf.no, hentet 1. august 2012, udatert. [24] Nielsen, E. B. and Solberg, E. J., Patterns of hunting mortality in Norwegian moose (Alces alces) populations, European Journal of Wildlife Research 52, , [25] Milner, J. M., Bonenfant, C., Mysterud, A., Gaillard, J., Csányi, S. and Stenseth, N. C., Temporal and spatial development of red deer harvesting in Europe: biological and cultural factors Journal of Applied Ecology 43, , [26] Mathismoen, O. Elgstammen kan kollapse, Aftenposten, URL: aftenposten.no, 19. juli [27] Solberg, E.J., Loison, A., Sæther, B-E. and Strand, O., Age-specific harvest mortality in a Norwegian moose Alces alces population. - Wildlife Biology 6, 41-52, [28] Statistisk sentralbyrå, Jakt og fritidsfiske, URL: hentet 7. september 2012, udatert. [29] Sæther, T., På nye jaktmarker, Aftenposten 3. september [30] Haakaas, E., Troféjakt i Afrika tar av, Aftenposten 14. august [31] St.meld. nr. 12 ( ), Om dyrehold og dyrevelferd, Landbruks- og matdepartementet. [32] Noer, H. and Madsen. J., Shotgun pellet loads and infliction rates in pink-footed geese Anser brachyrhynchus, Wildlife Biology 2, 65-73, [33] Madsen, J. and Noer, H., Decreased survival of pink-footed geese Anser brachyrhynchus carrying shotgun pellets, Wildlife Biology 2, 75-82, [34] Miljøministeriet Danmark, Anskydning af vildt, Faglig rapport fra Danmarks Miljøundersøgelser, [35] Norges Jeger- og Fiskerforbund og Direktoratet for Naturforvaltning, Bedre jakt, Sluttrapport etter fire undersøkelser og skudd mot hjortevilt, Rapport, [36] Statistisk sentralbyrå, Jegere, etter bostedsfylke, Tabell, URL: ssb.no/jegerreg, publisert [37] Statistisk sentralbyrå, Antall jegere, etter jaktutøvelse og bostedsfylke, Tabell, URL: ssb.no/jeja, publisert [38] Statistisk sentralbyrå, Folkemengde 1. januar 2011 og endringene i 4. kvartal 2010, Fylkesoversikt, Tabell, URL: ssb.no/folkendrkv, publisert [39] Statistisk sentralbyrå, Levekårsundersøkelsen Friluftsliv, Høyt utdannede går mest på ski, Tabell, URL: ssb.no/fritid, publisert [40] Lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven), 51. [41] Direktoratet for Naturforvaltning, Fylkesmannen kan gi kommunene fullmakt til å fastsette skuddpremie, brev til fylkesmenn, 17. januar [42] Lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd, 3. [43] Norges Jeger- og Fiskerforbund, "Innfører skuddpremie på mink", URL: njff.no, publisert 30. august [44] Norsk Ornitologisk Forening, "Skuddpremie på fugler et gufs fra fortida", URL: birdlife.no, publisert 5. januar [45] Trana, K. og Erlandsen, M., Hvor ble det av småviltet?, URL: nrk.no, publisert 04. oktober [46] Undheim, E. A., Betaler millioner forgjeves, Nationen, 5. oktober [47] Norges Jeger- og Fiskerforbund, Femdoblet fangst med skuddpremie, URL: njff.no, publisert 24. august 2011.

Hver femte mann er jeger

Hver femte mann er jeger Jakt og jegere i Norge Hver femte mann er jeger Jakt er mange menns store høsteventyr, men også kvinner opplever urgleden ved å ferdes i naturen for å nedlegge et dyr. På landsnivå er 20 prosent av mennene

Detaljer

Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon?

Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon? Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon? A. Ja B. Nei C. Ja, dersom jaktkameraten skyter først 2. Spørsmål Du er på

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Målestokk Ekvidistanse GPS Du bedømmer ofte avstanden til å være for kort: I kraftig sollys og klarvær med snø, fordi gjenstander, dyr og mennesker ( objektet) kommer så tydelig fram mot bakgrunnen.

Detaljer

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås Årsmøte Østfold Utmarkslag 1. Statusrapport for hjortelusflua 2. Kort presentasjon av Villsvin som art og status i Østfold i dag Status for hjortelusflua Mindre hjortelus høsten 2007 enn høsten h 2006

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE

VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE - 1 - VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE Innhold VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE... 1 1 ORGANISERING... 1 2 MÅLSETTING... 1 3 JAKTSTYRETS OPPGAVER... 1 4 JAKTPRODUKTER... 3 STORVILTJAKT... 3 SMÅVILTJAKT...

Detaljer

Framlagt på møte 21.02.2013 Styresak 08-2013 Saksnr. 12/01792 Arknr. 712.0

Framlagt på møte 21.02.2013 Styresak 08-2013 Saksnr. 12/01792 Arknr. 712.0 BRUK AV SKUDDPREMIE PÅ SMÅ ROVVILT 1. Innledning Etter flere år med lave hønsefuglbestander har det kommet mange henvendelser om innføring av skuddpremie på små rovvilt. Ryper og skogsfugl har mange naturlige

Detaljer

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Utfordringer med forvaltningen av hjort i Agder Erling L. Meisingset Bioforsk Kvinnesdal, 08.04.2015 Felt hjort i Norge 1950-2014 Bestandsutvikling

Detaljer

Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring?

Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring? Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring? Oddgeir Andersen og Hilde K. Wam 30. mai 2013 Status for ryper og skogsfugl i Norge Mange rypejegere (50-60 000 jegere årlig), relativt stabilt antall Jaktutbyttet

Detaljer

Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W.

Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W. REFERAT TIL: FRA: EMNE: MIKAEL LØKEN, HANS TH. KIÆR, OLE RANDIN KLOKKERENGEN, LARS BUTTINGSRUD, LISE BERGER SVENKERUD, OVE SÆTRENG JO PETTER GRINDSTAD, REFERENT REFERAT UTVALGSMØTE 12. NOVEMBER 2009 BÆREKRAFTIG

Detaljer

INNHOLD. Velkommen til jegerprøven... 13. Introduksjon... 17. Holdninger til jakt og jaktutøvelse... 25. Våpen og våpenlovgivning... 49.

INNHOLD. Velkommen til jegerprøven... 13. Introduksjon... 17. Holdninger til jakt og jaktutøvelse... 25. Våpen og våpenlovgivning... 49. INNHOLD Velkommen til jegerprøven... 13 Introduksjon... 17 Kapittel 1 Holdninger til jakt og jaktutøvelse... 25 Jakt og holdninger... 25 Jaktutøvelse slik at samfunnet kan akseptere den... 29 Regler for

Detaljer

* Kartlegge viltresursene av de jaktbare arter og foreslå kvoter for hvert år /jaktperiode.

* Kartlegge viltresursene av de jaktbare arter og foreslå kvoter for hvert år /jaktperiode. Viltstell plan for Skrautvål sameie 1 ORGANISERING Jakten i Skrautvål sameie forvaltes av et jaktstyre på 3 medlemmer (sameiere) og 1 varamann, som velges på årsmøtet i sameiet for 3 år om gangen. Ett

Detaljer

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Arkivsak-dok. 10/02399-5 Saksbehandler Tonje Rundbråten Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 22.9.2010 UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Det åpnes

Detaljer

Orientering om fallviltarbeid. Kari Bjørneraas, Naturdatas viltkonferanse 7. november 2014

Orientering om fallviltarbeid. Kari Bjørneraas, Naturdatas viltkonferanse 7. november 2014 Orientering om fallviltarbeid Kari Bjørneraas, Naturdatas viltkonferanse 7. november 2014 Hva forbinder du med fallviltarbeid? Ettersøk ved påkjørsler hjortevilt kostnader håndtering av de som ikke dør

Detaljer

Ettersøk. - avtaler, - bruk av lys og. - nye regler. Roar Lundby. Norges Jeger- & Fiskerforbund

Ettersøk. - avtaler, - bruk av lys og. - nye regler. Roar Lundby. Norges Jeger- & Fiskerforbund Ettersøk - avtaler, - bruk av lys og - nye regler. Roar Lundby Norges Jeger- & Fiskerforbund Hell, 6.november 2014 Avtaler Frykter at vi vil miste mange ettersøksekvipasjer etter 1.april 2016. Ønsker å

Detaljer

Holdninger til jakt og jakttider

Holdninger til jakt og jakttider Innhold 9 Oppsummering av hovedfunn 3 Jaktens påvirkning på ferdsel i utmarka 2 Sammenligning av jegere og utmarksbrukere 4 2 Metode 3 Utvalg 4 Jakttider Tillit til kommunen og fylkeskommunen 39 Bruk av

Detaljer

Jaktstatistikk 2004-2006

Jaktstatistikk 2004-2006 Norges offisielle statistikk D 393 Jaktstatistikk 2004-2006 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk,

Detaljer

4. Jakt. Landbruket i Norge 2009. Jakt. Figur 4.1. Hjortevilt. Felt elg, hjort og villrein. 1955-2009. Elg Villrein Hjort

4. Jakt. Landbruket i Norge 2009. Jakt. Figur 4.1. Hjortevilt. Felt elg, hjort og villrein. 1955-2009. Elg Villrein Hjort Landbruket i Norge 2009 Jakt 4. Jakt Jakt er og har vore ein viktig del av naturbruken, og bortimot kvar tiande mann over 6 år går kvart år på jakt. Kvar fjerde mann er registrert som jeger i det nasjonale

Detaljer

Endringer i viltloven. Ved Arild Sørensen

Endringer i viltloven. Ved Arild Sørensen Endringer i viltloven Ved Arild Sørensen Miljødirektoratet Jakt og fangst Jakt og fangst er friluftsliv Friluftsliv er helse Ivaretakelse av naturmangfold Human jakt Verdiskaping Salg av jakt og fiske

Detaljer

Instruks til jaktlagene i Bardu kommune

Instruks til jaktlagene i Bardu kommune Instruks til jaktlagene i Bardu kommune Instruksen gjelder også for jaktlag i andre kommuner som er knyttet til bestandsplanområder som administreres fra Bardu kommune. Skjemaer og innsamlet biologisk

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Forvaltning av elgstammen - sammen med rovvilt.

Forvaltning av elgstammen - sammen med rovvilt. Forvaltning av elgstammen - sammen med rovvilt. Informasjonsmøte i Elgregionråd Øst, 13.februar 2013 v/ Frank Robert Lund, Trysil Utmarkstjenester 1 Elg / ulv. SKANDULV har samlet 8 års unike GPS-baserte

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Elgjegermøte Aurskog Høland 18.9.14

Elgjegermøte Aurskog Høland 18.9.14 Elgjegermøte Aurskog Høland 18.9.14 -Elgforvaltningen og stor okse? -Tilrettelagt elgjakt. Ulike utleie former? Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Havass Skog SA Viken Skog SA

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten GREVLING I HAGEN?

Oslo kommune Bymiljøetaten GREVLING I HAGEN? Oslo kommune Bymiljøetaten GREVLING I HAGEN? Tips & råd 1 ET SPENNENDE DYR Grevlingen er det største rovdyret de fl este mennesker får se i vill tilstand i Norge. Dyr i nærmiljøet gir muligheter for naturopplevelser

Detaljer

Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi?

Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi? Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi? Underveisrapport fra Bedre Rådyrjakt Rådyrjakta 2013 977 førsteskudd mot rådyr Hjelper du oss videre? Flere spørreskjema fra rådyrjakta 2014 kan gi oss sikrere svar.

Detaljer

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Viltnemnd innkalles til møte på Rådhuset 03.05.2016 kl. 19:30-00:00 Vararepresentanter

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune

Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune Dag Bastholm, plan- og miljøleder 19.05.2011 19.05.2011 1 Mye nytt har skjedd for fylkeskommunen på kort tid - Revidert plandel til plan og bygningsloven

Detaljer

Jaktstatistikk. Statistisk innsamling og pålitelighet

Jaktstatistikk. Statistisk innsamling og pålitelighet Jaktstatistikk Statistisk innsamling og pålitelighet 1 Innhold Datainnsamling Datakvalitet Resultater Oppsummering 2 Datainnsamling Skjemaene sendes ut i mars Alle som har løst jegeravgiftskort for ett

Detaljer

INSTRUKS for utføring av offentlige ettersøk i Averøy kommune

INSTRUKS for utføring av offentlige ettersøk i Averøy kommune INSTRUKS for utføring av offentlige ettersøk i Averøy kommune Foto: Dag Bjerkestrand Vedtatt av Forvaltingsutvalget i Averøy kommune i saken «Endring av avtaler ved offentlige ettersøk av skadd vilt» i

Detaljer

Forsidefoto: Kjell- Erik Moseid. Foto: Kjell- Erik Moseid

Forsidefoto: Kjell- Erik Moseid. Foto: Kjell- Erik Moseid 2008 Skitt Jakt Innhold Godt nytt jakt- og fangstår!................... 3 Rekruttering til jakt veien fra jegerprøveeksamen til jakt.......... 4 Hvordan bli en bedre villreinjeger?............ 5 Skadeskyting

Detaljer

Hjort Direktoratet for naturforvaltning foreslår å utvide den ordinære jakttiden for hjort fra 10.09-15.11 til 01.09-23.12.

Hjort Direktoratet for naturforvaltning foreslår å utvide den ordinære jakttiden for hjort fra 10.09-15.11 til 01.09-23.12. Til Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Deres ref: Vår ref:ca Dato: 12.09.2011 Høring på forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1.

Detaljer

NB NB! NB! Kl. 19.00 er alle utmarkslag i Stokke og Stokke og Sandefjord storvald invitert til oppsummeringsmøte etter hjorteviltjakten 2008

NB NB! NB! Kl. 19.00 er alle utmarkslag i Stokke og Stokke og Sandefjord storvald invitert til oppsummeringsmøte etter hjorteviltjakten 2008 STOKKE KOMMUNE VILTNEMNDA Møteinnkalling Møtested: Kantina i Rådhuset, 3. etg. Dato: 04.03.2009 Tidspunkt: 18.00 NB NB! Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33 29 51 09, el. e-post: ingrid.knotten.haugberg@stokke.kommune.no

Detaljer

Villsvin. - til glede og besvær UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD

Villsvin. - til glede og besvær UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Villsvin - til glede og besvær UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Villsvinet - utdødd art på full fart tilbake starten av 2000-tallet har enkelte streifdyr krysset grensen til Norge, og et økende

Detaljer

Innst. S. nr. 27. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:110 (2006-2007)

Innst. S. nr. 27. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:110 (2006-2007) Innst. S. nr. 27 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:110 (2006-2007) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Raumaprosjektet 2009.

Raumaprosjektet 2009. Raumaprosjektet 29. Registrering av treffpunkt i slakt. Rapport nr 2 Mars 29 1 Bakgrunn for undersøkelsen. Rauma kommune, Åndalsnes og omeng jeger og fiskerforening og Møre og Romsdal NJFF samarbeider

Detaljer

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012.

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012. Fylkeskommunens myndighet til å utvide eller innskrenke jakttida for elg og hjort og utvide jakttida på kanadagås og stripegås samt fylkesmannens myndighet til å utvide jakttida for grågås. Retningslinjer

Detaljer

Fotspor etter pattedyr

Fotspor etter pattedyr De fleste ville dyr er svært sky. Mange pattedyr er aktive bare når det er mørkt, og sees derfor sjelden, men de avsetter fotspor som avslører deres tilstedeværelse i et område. For å bestemme hvilket

Detaljer

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN OM BRUK AV NØDVERGERETTEN NØDVERGEPARAGRAFEN: (LOV OM FORVALTNING AV NATURENS MANGFOLD av 19. juni 2009, 17) Alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk Smågnagere, krypdyr og lakse-

Detaljer

Oslo. HOP-kommunene Andre interesserte

Oslo. HOP-kommunene Andre interesserte Oslo HOP-kommunene Andre interesserte Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Saksbehandler: Bjørnar Ytrehus, tlf 23 21 63 55 bjornar.ytrehus@vetinst.no

Detaljer

RÅDET FOR DYREETIKK Oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet

RÅDET FOR DYREETIKK Oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet RÅDET FOR DYREETIKK Oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet Cecilie M. Mejdell (sekretariatsansvarlig) Veterinærinstituttet P.b. 8156 Dep 0033 Oslo Tlf.: 23 21 63 85

Detaljer

NINA Temahefte 33. Foto: john D. C. Linnell og Lars Gangås

NINA Temahefte 33. Foto: john D. C. Linnell og Lars Gangås Foto: john D. C. Linnell og Lars Gangås 50 6. Hvilke konsekvenser har økende bestander av ulv og gaupe for bærekraftig bruk av hjorteviltressursene? John D. C. Linnell, Erling J. Solberg, Hans Chr. Pedersen,

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

En bioøkonomisk tilnærming i elgforvaltningen

En bioøkonomisk tilnærming i elgforvaltningen En bioøkonomisk tilnærming i elgforvaltningen Harry P. Andreassen Høgskolen i Hedmark avdeling for Skog- og Utmarksfag Evenstad Høsting av elg og hjort: en bioøkonomisk tilnærming NFR-prosjekt 2003-2007

Detaljer

Viktige forholdsregler

Viktige forholdsregler BLE DET BOM? Viktige forholdsregler Hvert år blir dyr skadeskutt under jakt, og noen blir påført store lidelser. Det er ikke realistisk å tro at skadeskyting av vilt kan unngås helt, men enhver jeger har

Detaljer

Høring på forslag til endring i forskrift 22.03.2002 nr 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst

Høring på forslag til endring i forskrift 22.03.2002 nr 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst Direktoratet for Naturforvaltning Namsos, 30. september 2011 Ansvarlig advokat: Bjørn Terje Smistad Vår ref. oppgis ved henvendelse: 11/01045 Deres ref.: 2011/8483 ARE-FR-TST Høring på forslag til endring

Detaljer

HÅNDBOK. Håndbok 29-2011. Skitt jakt

HÅNDBOK. Håndbok 29-2011. Skitt jakt HÅNDBOK Håndbok 29-2011 Skitt jakt Jaktåret 2011/2012 Skitt jakt Jaktåret 2011/2012 DN-håndbok 29-2011 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Mars 2011 Antall sider: 20 Emneord: Jakt, fangst,

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere

Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere Jakt på store rovdyr adgang for tilreisende jegere Innledning På bakgrunn av begrenset fellingsresultat de siste årene, anmodet rovviltnemnda for Troms og Finnmark om at Finnmarkseiendommen (FeFo) må åpne

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

Fylkeskommunen og småviltforvaltninga

Fylkeskommunen og småviltforvaltninga Fylkeskommunen og småviltforvaltninga Rune Hedegart, Nord-Trøndelag fylkeskommune Flå 28.04.2015 Jeg kommer innom Fylkeskommunens ansvar innenfor småviltforvaltningen. Elgen «stjeler» ressurser og oppmerksomhet.

Detaljer

Jaktrett 1. Har visse jaktrettigheter tilligget bestemte gårder eller enkeltpersoner?

Jaktrett 1. Har visse jaktrettigheter tilligget bestemte gårder eller enkeltpersoner? Norsk etnologisk gransking Bygdøy i april 1961 Emne nr. 83 JAKT Etter avtale er emnelisten Jakt og fangst som Norsk Skogbruksmuseum i Elverum har utgitt, benyttet som grunnlag for emnelistene nr. 83, 84

Detaljer

Elg-jaktlagets ettertanke

Elg-jaktlagets ettertanke Elg-jaktlagets ettertanke 7500 elg-skyttere vil dele sin erfaring med dere. Har dere noe å lære? Elg-jaktlagets ettertanke Hvor gode er dere? Ingen vet hvor god han er før han har sammenlignet seg med

Detaljer

Bedre jakt på hjort, elg og villrein. Sluttrapport etter fire undersøkelser og 12.000 skudd mot hjortevilt.

Bedre jakt på hjort, elg og villrein. Sluttrapport etter fire undersøkelser og 12.000 skudd mot hjortevilt. Norges Jeger- og Fiskerforbund Direktoratet for naturforvaltning Bedre jakt på hjort, elg og villrein. Sluttrapport etter fire undersøkelser og 12.000 skudd mot hjortevilt. Undersøkelsene er gjort av NJFF

Detaljer

Bærer vi kraftig?? Økologisk bærekraftig Økonomisk bærekraftig Sosialt bærekraftig

Bærer vi kraftig?? Økologisk bærekraftig Økonomisk bærekraftig Sosialt bærekraftig Bærer vi kraftig?? Økologisk bærekraftig Økonomisk bærekraftig Sosialt bærekraftig Skoglovens formålsparagraf Viltlovens formålsparagraf Naturmangfoldloven?? Verdi for hvem - optimering Grunneier som aktiv

Detaljer

Muligheter og begrensninger i den nye hjorteviltforskriften. Hva sier lovverket? Naturdatas viltkonferanse 2013

Muligheter og begrensninger i den nye hjorteviltforskriften. Hva sier lovverket? Naturdatas viltkonferanse 2013 Muligheter og begrensninger i den nye hjorteviltforskriften. Hva sier lovverket? Naturdatas viltkonferanse 2013 Uttak av hjortevilt flere regelverk Forbud mot uttak uten hjemmel, Naturmangfoldloven 15

Detaljer

Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune. Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8

Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune. Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8 Ås kommune Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 19.08.2015 Rådmannens innstilling:

Detaljer

Rødreven sett fra grunneier. Rødreven sett fra grunneier

Rødreven sett fra grunneier. Rødreven sett fra grunneier 1 Rødreven sett fra grunneier Rødreven sett fra grunneier Vidar Holthe Norges Skogeierforbund Trondheim 29. mars 2011 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 NORGES SKOGEIERFORBUND 2 Page 1 2 Rødreven og skogen Forholdsvis

Detaljer

Kvoter for lisensfelling på jerv 2010/2011

Kvoter for lisensfelling på jerv 2010/2011 ROVVILTNEMNDA I REGION 8 Troms og Finnmark Deres ref Vår ref Arkivnr 21/216 Dato 25.8.21 Kvoter for lisensfelling på jerv 21/211 På møte i Rovviltnemnda for region 8 den 24.8.9 i sak 18/1 ble følgende

Detaljer

RØMSKOG KOMMUNE. Møteprotokoll. Utvalg: Viltnemd Møtested: Kommunehuset, gamle spisesal Møtedato: 29.03.2016 Tidspunkt: 20.00

RØMSKOG KOMMUNE. Møteprotokoll. Utvalg: Viltnemd Møtested: Kommunehuset, gamle spisesal Møtedato: 29.03.2016 Tidspunkt: 20.00 RØMSKOG KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Viltnemd Møtested: Kommunehuset, gamle spisesal Møtedato: 29.03.2016 Tidspunkt: 20.00 Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder John Sigmund Moen Nestleder Hilde Rasmussen

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE Utvalg: VILTNEMNDA Møtested: Møterom Lidalsbygget Møtedato: 16.11.2006 Tid: kl 19.00 MØTEINNKALLING Mulige forfall meldes snarest til Rådmannskontoret tlf. 72 46 00 00. Saksliste blir også utsendt til

Detaljer

Høringsnotat Forslag til endringer i forskrift 22. mars 2002 nr 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst

Høringsnotat Forslag til endringer i forskrift 22. mars 2002 nr 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst Høringsnotat Forslag til endringer i forskrift 22. mars 2002 nr 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst Innledning Direktoratet for naturforvaltning (DN) ser nå behov for å revidere noen av bestemmelsene

Detaljer

Studieplan for jegerprøvens obligatoriske kurs

Studieplan for jegerprøvens obligatoriske kurs Studieplan for jegerprøvens obligatoriske kurs Fastsatt av Miljødirektoratet 1. juli 2013 Innhold 1. Samling Jakt og holdninger 2. Samling Våpen og våpenlovgivningen 3. Samling Human og sikker jakt i praksis

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

Elgregionråd Øst. Historien og samarbeidet. Organisering Arbeidsoppgaver og -planer. 11. februar 2004 Elgreginråd Øst 1

Elgregionråd Øst. Historien og samarbeidet. Organisering Arbeidsoppgaver og -planer. 11. februar 2004 Elgreginråd Øst 1 Elgregionråd Øst En kort presentasjon Historien og samarbeidet Etablering og formål Organisering Arbeidsoppgaver og -planer 11. februar 2004 Elgreginråd Øst 1 Elgregionråd Øst 2 fylker 7 kommuner 29 vald

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JEGEREN OG ULVEN

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JEGEREN OG ULVEN NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JEGEREN OG ULVEN Forsidefoto: istockphoto Baksidefoto: Shutterstock JEGERSTEMMEN Vi i Norges Jeger- og Fiskerforbund føler ofte at jegerens stemme i alt for liten grad blir

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Skitt. Jakt

Direktoratet for naturforvaltning. Skitt. Jakt Direktoratet for naturforvaltning 2002 Skitt Jakt 1 Innhold 3 Godt nytt jakt- og fangstår til dere alle 4 Nye jakttider gjeldende fra 1. april 2002 7 Ny forskrift om utøvelse av jakt og fangst 8 Ny forskrift

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I VARDAL GRUNNEIERLAG 2016

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I VARDAL GRUNNEIERLAG 2016 INNKALLING TIL ÅRSMØTE I VARDAL GRUNNEIERLAG 2016 Årsmøtet avholdes på Osbakken torsdag 31. mars 2016 kl. 19.00 Saksliste: 1. Godkjenning av innkalling og saksliste 2. Valg av to til å undertegne protokollen

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2015/479-7 K40 Torbjørn Fosser, 02.03.2015

Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2015/479-7 K40 Torbjørn Fosser, 02.03.2015 Halden kommune Miljø og landbruk Høringsparter Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Saksbehandler: Dato: 2015/479-7 K40 Torbjørn Fosser, 02.03.2015 Høring på utvidet jakttid på elg i Halden Halden kommune v/vilt-

Detaljer

Jakt på ulv. Eivind Lurås. NJFF og Jakt- og Fiskesenteret

Jakt på ulv. Eivind Lurås. NJFF og Jakt- og Fiskesenteret Jakt på ulv Eivind Lurås NJFF og Jakt- og Fiskesenteret November 2014 Skal snakke litt om Forberedelser/administrasjon Lovverk, instrukser, kontroll Organisering Sporing Jakt Trofeet Håndtering av presse/ikke

Detaljer

Våpenloven. Omfatter vanlig sivil besittelse av alle typer skytevåpen, våpendeler og ammunisjon

Våpenloven. Omfatter vanlig sivil besittelse av alle typer skytevåpen, våpendeler og ammunisjon Våpenloven Omfatter vanlig sivil besittelse av alle typer skytevåpen, våpendeler og ammunisjon Krever tillatelse fra politiet for alle våpen med grovere kaliber enn 4.5mm. (Gjelder også luft og fjærvåpen)

Detaljer

Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret

Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret Knut Madslien DVM, PhD Rica Hell, Værnes 7. November, 2013 Innhold Introduksjon definisjon av sykdom opprinnelig helseovervåking av hjortevilt Helseovervåking

Detaljer

LOGG AV NETTET OG LOGG PÅ LIVET!

LOGG AV NETTET OG LOGG PÅ LIVET! LOGG AV NETTET OG LOGG PÅ LIVET! Barne- og ungdomsgruppa/ Jakt- og fiskeskolen Steinkjer Jeger- og Fiskerforening - 2014 - Om barne- og ungdomsgruppa Sommeren 2014 gikk det en reklame for en av Norges

Detaljer

Ny vurdering av forbudet mot bruk av blyhagl

Ny vurdering av forbudet mot bruk av blyhagl Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 03.06.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/7823 Saksbehandler: Audun Heggelund Ny vurdering av forbudet mot

Detaljer

RØMSKOG KOMMUNE Utvikling. Møteinnkalling. Utvalg: VILTNEMD Møtested: Møtedato: 28.04.2014 Tidspunkt: 19:00-21:00

RØMSKOG KOMMUNE Utvikling. Møteinnkalling. Utvalg: VILTNEMD Møtested: Møtedato: 28.04.2014 Tidspunkt: 19:00-21:00 Utvikling Møteinnkalling Utvalg: VILTNEMD Møtested: Møtedato: 28.04.2014 Tidspunkt: 19:00-21:00 Forfall meldes på tlf. 69859177 eller postmottak@romskog.kommune.no, administrasjonen sørger for innkalling

Detaljer

Regler/rutiner for Ettersøk.

Regler/rutiner for Ettersøk. Regler/rutiner for Ettersøk. Veiledningshefte for ettersøk, Lierne kommune Først en begrepsforklaring: Det er i denne sammenhengen snakk om to organiseringsnivå under jakta. 1. 1: Jaktfelt (også kalt jaktvald)

Detaljer

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Viltutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 18.11.2008 Tidspunkt: 14:00

Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Viltutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 18.11.2008 Tidspunkt: 14:00 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Viltutvalget Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: 18.11.2008 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 18 92 00. Vararepresentanter

Detaljer

Innhold. Alle fotos: Kjell-Erik Moseid. Foto: Grete Mikalsen

Innhold. Alle fotos: Kjell-Erik Moseid. Foto: Grete Mikalsen 2007 Skitt Jakt Innhold Godt nytt jakt- og fangstår!.................... 3 Jakttidene for perioden 2007 2012.............. 4 Hvordan bli en bedre hjorteviltjeger?............ 6 Bør du velge fint eller

Detaljer

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning MØTEINNKALLING Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Møtedato: 22.06.2016 Møtested: Rådhuset, Laura Kieler Tidspunkt: 15:30 - Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf. 741699206 eller e-post:

Detaljer

Velkommen til jegerprøvekurs 20. Arrangør:

Velkommen til jegerprøvekurs 20. Arrangør: Velkommen til jegerprøvekurs 20 Arrangør: Jegerprøveinstruktør Navn: Mobil: E-post: Informasjon 30 timer kurs: - Teori - Praktiske øvelser - Artskunnskap - Opplæring i fangst - Rifle- og hagleskyting -

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

Høy fellingskvote, skifte av sekretær og ønske om felles jaktområde

Høy fellingskvote, skifte av sekretær og ønske om felles jaktområde Høy fellingskvote, skifte av sekretær og ønske om felles jaktområde Heidi Ydse har takket for seg etter to travle år som utvalgssekretær i Forollhogna villreinområde. Jobbsituasjonen har gjort det vanskelig

Detaljer

Jaktbestemmelser/-instruks 2015/2016

Jaktbestemmelser/-instruks 2015/2016 Ski Jeger- og Fiskerforening Side 1 av 5 i Ski Jeger- og Fiskerforening har utarbeidet nye jaktbestemmelser for sesongen 2014/2015, godkjent av styret. Rett til jakt Et hvert medlem av Ski Jeger- og Fiskerforening

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV «Allemannsretten» Historie og betydning Gammel sedvanerett til bruk av naturen Viktig også for landbruket og hytteeiere (de må ofte gå/ferdes over annen manns grunn for å komme til egen eiendom) Lovfestet

Detaljer

ÅLEN OG HALTDALEN FJELLSTYRER. Muligheter for jakt og fiske

ÅLEN OG HALTDALEN FJELLSTYRER. Muligheter for jakt og fiske ÅLEN OG HALTDALEN FJELLSTYRER Muligheter for jakt og fiske Jakt og fiske på statsallmenning reguleres av fjelloven med forskrifter Jakt: - 23 Lik rett for de som siste året har vært og fortsatt er fastboende

Detaljer

Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte 22.10.2009

Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte 22.10.2009 Organisering av hjorteviltforvaltningen i Hedmark Innledning I forvaltningen av våre skogeiendommer er det slik i Norge i dag at det er delte roller og ansvar mellom forskjellige offentlige myndigheter

Detaljer

Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift

Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift Saknr. 14/1946-14 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Har du spørsmål angående jegeravgiftskortet? Ta kontakt med Jegerregisteret på tlf 75 00 79 99

Har du spørsmål angående jegeravgiftskortet? Ta kontakt med Jegerregisteret på tlf 75 00 79 99 Har du spørsmål angående jegeravgiftskortet? Ta kontakt med Jegerregisteret på tlf 75 00 79 99 Har du spørsmål til utfylling av rapportskjema? Ta kontakt med Statistisk sentralbyrå på tlf 62 88 56 00 Har

Detaljer

DRIVJAKT. Vær kjapp og ta kontakt med oss!

DRIVJAKT. Vær kjapp og ta kontakt med oss! DRIVJAKT JANUAR 2014 JAKT I SLOVAKIA & POLEN Enjoy Hunting AS jaktreiser til Slovakia.& Polen. To kjente og kjære jaktdestinasjon i hjertet av Europa. w w w.e njoyh un t i ng.no 1 DRIVJAKT Bli med på en

Detaljer

Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no

Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no Merkeprosjekt og utviklingsprosjekt hjort Hordaland og Sogn «HordaHjort» 2008-2013 www.hordahjort.no En liten oppsummering av prosjektet Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Bergen 11.12.13

Detaljer

Mål og retningslinjer for det jaktbare viltet (viltforvaltningen) i Kongsvinger kommune

Mål og retningslinjer for det jaktbare viltet (viltforvaltningen) i Kongsvinger kommune KONGSVINGER KOMMUNE STRATEGIDOKUMENT Mål og retningslinjer for det jaktbare viltet (viltforvaltningen) i Kongsvinger kommune Foto av Per Rudi Vedtatt i Utvalg for teknikk 15. november 2005 STRATEGIDOKUMENT...1

Detaljer

Grunneiers syn på organisering og bestandsplanlegging for hjortevilt

Grunneiers syn på organisering og bestandsplanlegging for hjortevilt Grunneiers syn på organisering og bestandsplanlegging for hjortevilt Vidar Holthe Norges Skogeierforbund Notodden 24. april 2014 1 God forvaltning Nok kunnskap til å gjøre de rette valg Ansvar og myndighet

Detaljer

Reiseliv og hensyn til dyrelivet

Reiseliv og hensyn til dyrelivet Direktoratet for naturforvaltning (DN) er det sentrale, utøvende og rådgivende for valtnings organet innenfor bevaring av biologisk mangfold, friluftsliv og bruk av natur ressurser. DNs visjon, For liv

Detaljer

Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 14/3238 20.02.2015 Sak 2015/840 10.04.2015 Ark 434.11

Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 14/3238 20.02.2015 Sak 2015/840 10.04.2015 Ark 434.11 FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Deres ref Deres dato Vår ref Vår dato 14/3238 20.02.2015

Detaljer