om ville dyr, livet i skogen og jakt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "om ville dyr, livet i skogen og jakt"

Transkript

1 FAKTA OM i NORGE om ville dyr, livet i skogen og jakt Brennerivn. 7, 0182 Oslo (+47) Jakt i Norge har en rekke utfordringer innen dyrevelferd og dyreetikk. Skadeskyting og troféjakt er eksempler på dette. Her gir Dyrevernalliansen deg fakta om jakt, og avliver også noen myter. Oppdatert // nøkkeltall Antall elg skutt og drept i jaktsesongen 2010/11: Antall hjort skutt og drept i jaktsesongen 2010/11: Antall rådyr skutt og drept i jaktsesongen 2010/11: Antall ryper (lirype og fjellrype) skutt og drept i jaktsesongen 2010/11: Antall harer skutt og drept i jaktsesongen 2010/11: Antall rødrev skutt og drept i jaktsesongen 2010/11: Antall jegere jaktet i jaktsesongen 2010/11: Kroner brukt på jakt (utstyr og utøvelse) i 2005: Verdi av høstet kjøtt fra jakt i 2005: [1] [2] [3] [4] [5] [5] [6] 800 millioner [7] millioner [8] // FAKTA OM Ville dyr Elgkalver vil instinktivt sparke etter små ting som blir dratt foran dem, for eksempel en fotball. Dette er en evne som blir viktig senere i livet, for eksempel når en elgku sparker etter en ulv som forsøker å ta kalven hennes.[8] Hos hjort, rådyr og hare ligger ungene gjemt i vegetasjonen, mens moren beiter i nærheten. Hun kommer tilbake mange ganger om dagen for å gi den melk. Moren beskytter ungene sine mot rovdyr, og en rådyrmor vil for eksempel ikke nøle med å jage bort en rev som forsøker å komme nær kalven hennes.[8] Hannhjorten reklamerer for fruktbarheten sin til hunnhjorten ved å vise frem geviret. Jo større gevir og flere takker på endene, jo mer fruktbar er han.[8] Om vinteren graver rypa seg ned i snøen, hvor den ligger godt isolert mot kulden over. I stedet for å grave seg ned, styrter orrfuglen ned i snøen slik at den dykker langt ned i snølaget.[8] Over hjort ble skutt og drept i jaktsesongen 2010/2011. istockphoto

2 //INNHOLD DYRENE DET ES PÅ AVLIVING AV VILT UNDER MYTER SKUDDPREMIER KILDER // DYRENE DET ES PÅ STORVILT: Storviltet i Norge består av blant annet elg, hjort, rådyr og villrein. Jaktsesongen starter om høsten og avsluttes før jul. Elg: Elgen er det største landdyret i Europa. Elgen har dårlig syn, men hørselen og luktesansen er veldig god. De første dagene etter fødselen knytter elgkua og kalven et sterkt bånd gjennom lukt, lyder og nærhet. Elgkua er en svært beskyttende mor, og hun kan bli veldig aggressiv hvis noe truer kalven hennes.[9] Hjort: Hjorten har et elegant utseende, og hannhjorten kan få et stort gevir som veier opp til 4,5 kg. Geviret bruker han til å sjarmere hunnhjorten (hinden), og for å drive vekk andre hanner. Kalven kan gå sammen med moren i over ett år, og hun passer godt på den. Alle som truer kalven hennes kan regne med å få seg et hardt spark.[9] Rådyr: Rådyret har vært en del av den norske naturen i over år. I dag er det flere rådyr i Norge enn det noen gang har vært tidligere. Rådyrmoren kan utsette svangerskapet i flere måneder, ved at fosterutviklingen går i dvale. Slik sørger hun for at kalven fødes på en bestemt tid av året, og dermed får en så god start på livet som mulig.[9] Villrein: Reinen lever høyt oppe i fjellene, hvor den er helt avhengig av lav på vinterstid. Både hannreinen (bukken) og hunnreinen (simla) har gevir. Mens bukken feller geviret, beholder simla sitt gevir gjennom kalvingstida, når hun trenger det for å forsvare ungene sine. Reinen er hovedsakelig aktiv på dagen, og om nettene ligger dyrene sammen i flokker og hviler. En av simlene holder vakt, og sørger alltid for å ha god oversikt over området rundt flokken mens hun speider etter rovdyr eller andre farer.[9] Elgen har veldig god hørsel og luktesans. istockphoto Rådyrmoren kan sørge for at kalven blir født på en bestemt tid av året, for å gi den en god start på livet. istockphoto

3 Småvilt Småviltet som jaktes i Norge består av flere fuglearter, slik som ryper, storfugl, orrfugl, ender og gjess. I tillegg jaktes det på noen arter av pattedyr, i hovedsak harer og rødrev. Hønsefugler (rype, storfugl og orrfugl): Hønsefuglene blir i Norge hele året, og trekker aldri sørover om vinteren. De tilbringer vintertiden med å spise kvister fra bjørk, gråor og furu. Om våren legger fuglene egg som de ruger og passer godt på i tre-fire uker. Kort tid etter at eggene har klekket legger familien ut på vandring. De spiser det de finner av insekter, planteskudd, bær, blomster og frø.[9] Hare: Hos haren er hunnen større enn hannen. Haren er hvit om vinteren og skifter til en grå-brun pels om sommeren. Den er mest aktiv om natten, og ser faktisk bedre i mørke enn i dagslys. Haren lager stort sett ikke lyd, og de eneste gangene du hører en hare, er hvis den er skremt. Dersom den er skadeskutt eller tatt av rovdyr, skriker den veldig høyt. Hareunger blir født med åpne øyne og pels, og er selvstendige etter kun noen få dager.[9] Selv om du kan se hare på dagtid, er den mest aktiv på natten og ser bedre i mørket enn i dagslys. Corel Rødrev: Reven har godt nattesyn, og meget god luktesans og hørsel. Den har en unik evne til å bedømme retning og avstand fra en lydkilde. Dette gjør den til en dyktig jeger av smågnagere under snøen om vinteren. Rever lever i par, og begge foreldrene tar seg av ungene. Mens moren dier de små valpene, henter revefar mat til familien. Moren tar etter hvert med seg ungene ut av hiet og lærer dem å finne mat selv.[9] Andefugler: Hos andefuglene har ofte hannen en flott fargedrakt for å imponere damene. Hannene skifter til denne praktdrakten på sommeren, og de mister flygeevnen i flere uker mens flygefjærene i praktdrakten utvikles. [9] Noen andefugler trekker sørover om vinteren, og returnerer om våren for å hekke i Norge.[12,13] // Avliving under jakt Store rovdyr og hjortedyr skytes som regel med rifle og storviltammunisjon. Den mest effektive metoden for å sikre at dyret dør momentant er et skudd i hjernen. Fordi hjernen er et svært lite målområde benyttes ikke dette i jakt, da risikoen for skadeskyting er for stor. Derfor er målet å treffe dyret med et skudd i brystet. Ved et slikt skudd dør dyrene som regel av forblødning. Selv ved et skudd direkte i hjertet kan en voksen elg eller hjort oppleve sekunder med panikkangst før den faller om. Jakt med pil og bue er i dag ikke tillatt i Norge. Du kan lese mer om buejakt her: Under jakt utsettes dyrene for et høyt stressnivå. Ved noen jaktformer brukes hunder til å skremme viltet i retning jegerne, og de panikkslagne dyrene blir skutt i stor fart. Dette gjelder spesielt for småvilt, slik som hare og rev.[15]

4 // Myter om jakt "EN ER EN NØDVENDIG BESTANDSREGULERING FOR Å UNNGÅ AT VI OVERSVØMMES AV VILT Det er en utbredt myte at jakt er nødvendig, men økosystemet i norske skoger er mye mer komplekst enn som så. Til tross for at bestandene av småvilt synker, er viljen til å jakte fortsatt stor.[16] Viltforvaltningen holder storviltbestandene kunstig høye ved fôring, rovviltjakt og rettet avskyting. Noen arter av storvilt har nå vokst seg så store at de forårsaker skade på eiendom og sprer parasitter og sykdommer.[17,18] Fôring: Mattilgangen på vinteren setter ofte et tak på populasjonsstørrelsen til storviltet. Til tross for at vi i Norge ikke har hatt noen stor tradisjon for å sette ut fôr til viltet, er det mange som de siste årene har fått øynene opp for hvordan de kan øke bestanden av storvilt på denne måten.[19,20] Denne fôringen skjer både for å lede elgen bort fra ulykkesbelastede veistrekninger, og for å opprettholde tettheten av jaktbart storvilt.[21] Fjerning av rovdyr: Gjennom systematisk jakt på våre fire store rovdyr i Norge (ulv, bjørn, jerv og gaupe), holdes bestandene av disse langt under hva som ellers ville vært normalt. Alle disse artene står på vår nasjonale rødliste over arter som står i fare for å forsvinne fra norsk natur. Norge ligger langt etter store deler av resten av Europa, hvor de store rovdyrene er beskyttet av loven. [22] Store rovdyr bidrar naturlig til å regulere bestanden av byttedyr, og skaper et artsrikt samfunn ved å hindre hjorteviltet fra å beite ned skogen for kraftig.[21] Strategisk jakt: Jaktstrategien som benyttes kan bidra til å opprettholde det høye tallet av vilt. Rettet avskytning betyr at store hanner og unge hunner blir skutt, og fruktbare hunner blir spart.[21] Denne strategien er svært utbredt i Norge.[25] Dette bygger opp populasjonene av hjortevilt, da mange fruktbare hunner betyr større produksjon av unge dyr. Elgbestandene i Norge holdes kunstig høye gjennom strategisk jakt. istockphoto Antallet elg i Norge blitt seksdoblet de siste 30 årene, og dette påfører skogeierne store tap ettersom elgen beiter ned og gjør stor skade på skogen. Dette skaper et paradoks ved at grunneierne i noen områder får erstatning fordi ulven har tatt for mange elg, mens andre i samme område er misfornøyde fordi det høye antallet elg påfører skogen store skader. [26] Det er blitt beregnet at over 85 % av norsk elg dør som følge av jakt. Særlig elgokser opplever et stort jaktpress. Over halvparten av Norges voksne elgokser dør på grunn av jakt hvert år, og enkelte år er dette tallet høyere enn 80 %.[27] Viltpåkjørsler: Det høye antallet vilt i Norge fører til at det forekommer mange viltpåkjørsler på norske veier. Viltpåkjørsler er farlig både for mennesker og dyr. I gjennomsnitt blir 19 hjortevilt påkjørt hver dag av bil eller tog i Norge. [28] Slike ulykker oppstår ofte i områder med høye bestander av hjortevilt, og der det er kjente dyretråkk. I Norge har bilførere en plikt til å melde fra om viltpåkjørsler til den lokale viltnemnda. "NORDMENN DRIVER FOR BILLIG MATAUK OG IKKE TROFÉ Jegere i Norge har stort sett jaktet for rekreasjonen og matens skyld.[25] Dog er det en økende trend for troféjakt blant norske jegere, og noen betaler flere titalls tusen kroner for troféjakt i utlandet.[29,30] Billig matauk blir også nevnt som et argument for jakt, ettersom det er store mengder kjøtt som tilsynelatende kan høstes for en billig penge. I realiteten er viltkjøttet som skytes i Norge ikke særlig billig. I 2005 brukte norske jegere eksempelvis 800 millioner kroner på overnatting, guiding og utstyr.[7] Samtidig høstes det omtrent tonn viltkjøtt årlig til en verdi av mellom millioner kroner.[8]

5 UNDER AVLIVES DYRENE RASKT, OG DE LIDER IKKE De fleste individer av storvilt dør relativt raskt etter at jegeren har avløst første skudd. Dessverre er det likevel mange dyr som ikke dør med en gang, men som lider en lang og pinefull død. Når en jeger i Norge tar første skudd mot en elg, hjort eller villrein, blir omtrent 3,5 % av skuddene skadeskudd.[35] Dette tallet er basert på jegernes egne rapporteringer, så det egentlige tallet er antakelig høyere enn dette. Med utgangspunkt i antall elg, hjort og villrein som ble jaktet i jaktsesongen 2010/2011, betyr det at godt over dyr måtte skytes flere ganger før de døde. Mange skadeskutte dyr flykter fra jegeren og kan dermed ikke avlives raskt. Disse individene kan ha en lang periode med lidelse i vente før de dør. Et eventuelt ettersøk startes ikke før en time etter at et dyr er blitt skadeskutt. Det skadde dyret jages da med hund. Dette skaper en veldig stressende og smertefull opplevelse for dyret, og før det finnes igjen og kan bli avlivet. De som ikke er så heldige risikerer en lang og smertefull død hvor de enten blør i hjel eller til slutt må gi etter for en infeksjon i skuddsåret. Rypejakt med haglgevær medfører stor risiko for skadeskyting. Mange ryper lever lenge med hagl i kroppen. istockphoto Under jakt med haglgevær, slik som rypejakten, er risikoen for skadeskyting stor fordi haglet spres utover ved avfyring. Skuddet kan derfor ikke siktes nøyaktig. Ofte skytes det på flokker av fugl i stor bevegelse. En undersøkelse av ryper som ble funnet døde under høyspentledninger viste at omtrent halvparten hadde hagl i kroppen.[31] I Danmark viste en undersøkelse at en stor andel av ville kortnebbgjess, en art av gås som også finnes i Norge, hadde hagl i kroppen som følge av skadeskyting. Det ble anslått at for hver andre gås som ble drept og samlet inn, var det minst én som ble skadeskutt og levde videre med hagl i kroppen.[32,33] Det betyr at i overkant av kortnebbgjess blir skadeskutt med hagl årlig i Danmark.[34] DET ER VANLIG Å VÆRE JEGER I NORGE Det er lett å få inntrykk av at det er vanlig å gå på jakt i Norge, og at det å være jeger nærmest er synonymt med det å være norsk. I realiteten er det veldig få nordmenn som har jakt som hobby. Enhver som deltar på jakt må være registrert i Jegerregisteret. For å innlemmes i registeret, må jegerprøven være avlagt, og sesongens jegeravgift må betales før en kan jakte.[28] I sesongen 2010/11 var kun én av ti nordmenn registrert i jegerregisteret ( personer).[36] Blant disse var det under halvparten som betalte jegeravgiften, og mer enn en fjerdedel av disse igjen dro aldri på jakt i denne sesongen.[36] Det vil si at kun 2,91 % av Norges befolkning jaktet denne sesongen.[37,38] Til sammenligning har over fire av fem nordmenn (81 %) over 16 år vært på minst en kort fottur i skogen eller på fjellet i det samme året.[39]

6 ER VIKTIG FOR NATUROPPLEVELSEN Mange begrunner jaktturer med at de er viktige for ens livskvalitet på grunn av de unike naturopplevelsene. Det er imidlertid mange som nyter naturen uten gevær. Turgåing, sopp- og bærhøsting, fjellvandring, sykling og padling er bare noen av de mange mulighetene for å oppleve naturen i Norge. Ønskes det nære naturopplevelser med vilt i skogen, kan man bytte ut geværet med et kamera. På den måten kan skogens konge fanges på film, og nestemann har også muligheten til å få oppleve det majestetiske dyret. // Skuddpremier Det er i dag tillatt for kommuner i Norge å innføre skuddpremie på vilt som gjør skade.[40,41] Dyrevelferdsloven sier at Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker.[42] Allikevel defineres noen dyrs naturlige adferd som skade. Det kan være for eksempel skade på hus og hytter, eller beiting av skog.[43] Når et rovdyr dreper og spiser jaktbare arter av småvilt, blir de ofte betegnet som skadedyr. Det finnes skudd-premie på både mår, røyskatt, kråke og rev enkelte steder i landet, i et forsøk på å øke populasjonene av jaktbart småvilt, og da spesielt jaktbar fugl.(44,45] Til tross for at det hvert år deles ut millioner i slike skuddpremier, ser ikke dette ut til å ha noen effekt på småviltbestandene. Dette tyder sterkt på at det er andre faktorer som kontrollerer populasjonene av småvilt, som for eksempel tap av viktige områder til tømmerhogst og veiutbygging.[45,46] Felles for flere av dyrene det er skuddpremie på er at de er svært tilpasningsdyktige, og de lever godt på avfallet vårt.[41] Det kan føre til at uttak fra jegernes side har liten effekt på bestanden.[47] Høyere belønning til de som skyter flest dyr har også en uheldig effekt på folks innstilling til dyreartene våre. Skuddpremier kan føre til at enkelte arter blir sett på som bedre enn andre, et foreldet syn som ikke er i overenstemmelse med dyrevelferdsloven. Rødrev er blant artene det utlyses skuddpremie på mange steder i Norge. istockphoto // alternativ ANDRE MÅTER Å NYTE NATUREN PÅ Dra på teltturer Padle i kano Gå på tur i fjellet eller i skogen Høste sopp og bær Naturfoto (fotojakt) Orientering Fuglekikking

7 // DYrEVErNALLIANSENS ARBEID I 2012 sa Miljøverndepartementet nei til en prøveordning av jakt med pil og bue i Norge. Dyrevernalliansen arbeider for å beholde dette forbudet mot jakt med pil og bue. // Du kan hjelpe viltet i norge hva du kan gjøre Ikke forstyrr ville dyr. Dersom du kommer over et alvorlig skadd dyr bør du enten ta med dyret til veterinær eller ringe viltnemnda på Du kan mate fugler om vinteren med korn, frø, meiseboller og halve kokosnøtter. Mennesker og dyr kan fint bo side om side: du kan dele litt av hagen din med ville dyr ved å for eksempel la gresset gro, og en komposthaug kan være et yndet hjem for piggsvin. Bli medlem i Dyrevernalliansen i dag! Jo flere vi er, jo sterkere blir vi. Naturfoto er en måte å oppleve ville dyr i sitt rette element. istockphoto // KILDER [1] Statistisk sentralbyrå, Elgjakt, etter fylke, Tabell, URL: ssb.no/elgjakt, publisert [2] Statistisk sentralbyrå, Hjortejakt, etter fylke, Tabell, URL: ssb.no/hjortejakt, publisert [3] Statistisk sentralbyrå, Felte rådyr, Tabell, URL: ssb.no, publisert [4] Statistisk sentralbyrå, Småviltjakt. Antall felte ryper, etter fylke, Tabell, URL: ssb.no/srjakt, publisert [5] Statistisk sentralbyrå, Utbytte av småviltjakta, Tabell, URL: ssb.no. [6] Statistisk sentralbyrå, Antall jegere, etter jaktutøvelse og bostedsfylke, Tabell, URL: ssb.no/jeja, publisert [7] Løken, P., Milliardjakten, Aftenposten 7. september [8] Hjeljord, O., Viltet biologi og forvaltning, Tun Forlag, [9] Braanaas, T., Pattedyrboka: samspelet i naturen, 2. utgave, Det Norske Samlaget, [10] Punsvik, T. og Storaas, T., Viltet i landskapet Lærebok og veileder i landskapsøkologi, Fagbokforlaget,

8 2002. [11] Store norske leksikon, "Andefamilien", URL: snl.no/andefamilien, hentet 21. september [12] Store norske leksikon, "Stokkand", URL: snl.no/stokkand, hentet 21. september [13] Store norske leksikon, "Grågås", URL: snl.no/grågås, hentet 21. september [14] Øen, E. O., Avlivingsmetoder for store pattedyr, Norsk Veterinærtidsskrift 108, [15] Store norske leksikon, Jakt, URL: snl.no/jakt, hentet 21. september [16] Norsk Ornitologisk Forening, Rypejakta er i gang, men ikke bare ryper blir felt, URL: birdlife.no, publisert 11. september [17] Storaas, T., Gundersen, H., Henriksen H. and Andreassen, H. P., The economic value of moose in Norway A review, Alces 37, , [18] Eisen, L. and Lane, R.S., Vectors of Borrelia burgdorferi sensu lato, In: Gray, J.S., Kahl, O., Lane, R.S. and Stanek, G. (eds.), Lyme borreliosis: Biology, Epidemiology and Control, CAB International, [19] Storaas, T. & Punsvik, T., Viltforvaltning, Landbruksforlaget, [20] Putman, R. J. and Staines, B. W., Supplementary winter feeding of wild red deer Cervus elaphus in Europe and North America: justifications, feeding practice and effectiveness, Mammal review 34, , [21] Haakaas, E., Vilt mye elg, Aftenposten 25. februar [22]WWF, Rovdyrene våre, URL: wwf.no, hentet 1. august 2012, udatert. [23] WWF, Ulvens tilbakekomst, URL: wwf.no, hentet 1. august 2012, udatert. [24] Nielsen, E. B. and Solberg, E. J., Patterns of hunting mortality in Norwegian moose (Alces alces) populations, European Journal of Wildlife Research 52, , [25] Milner, J. M., Bonenfant, C., Mysterud, A., Gaillard, J., Csányi, S. and Stenseth, N. C., Temporal and spatial development of red deer harvesting in Europe: biological and cultural factors Journal of Applied Ecology 43, , [26] Mathismoen, O. Elgstammen kan kollapse, Aftenposten, URL: aftenposten.no, 19. juli [27] Solberg, E.J., Loison, A., Sæther, B-E. and Strand, O., Age-specific harvest mortality in a Norwegian moose Alces alces population. - Wildlife Biology 6, 41-52, [28] Statistisk sentralbyrå, Jakt og fritidsfiske, URL: hentet 7. september 2012, udatert. [29] Sæther, T., På nye jaktmarker, Aftenposten 3. september [30] Haakaas, E., Troféjakt i Afrika tar av, Aftenposten 14. august [31] St.meld. nr. 12 ( ), Om dyrehold og dyrevelferd, Landbruks- og matdepartementet. [32] Noer, H. and Madsen. J., Shotgun pellet loads and infliction rates in pink-footed geese Anser brachyrhynchus, Wildlife Biology 2, 65-73, [33] Madsen, J. and Noer, H., Decreased survival of pink-footed geese Anser brachyrhynchus carrying shotgun pellets, Wildlife Biology 2, 75-82, [34] Miljøministeriet Danmark, Anskydning af vildt, Faglig rapport fra Danmarks Miljøundersøgelser, [35] Norges Jeger- og Fiskerforbund og Direktoratet for Naturforvaltning, Bedre jakt, Sluttrapport etter fire undersøkelser og skudd mot hjortevilt, Rapport, [36] Statistisk sentralbyrå, Jegere, etter bostedsfylke, Tabell, URL: ssb.no/jegerreg, publisert [37] Statistisk sentralbyrå, Antall jegere, etter jaktutøvelse og bostedsfylke, Tabell, URL: ssb.no/jeja, publisert [38] Statistisk sentralbyrå, Folkemengde 1. januar 2011 og endringene i 4. kvartal 2010, Fylkesoversikt, Tabell, URL: ssb.no/folkendrkv, publisert [39] Statistisk sentralbyrå, Levekårsundersøkelsen Friluftsliv, Høyt utdannede går mest på ski, Tabell, URL: ssb.no/fritid, publisert [40] Lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven), 51. [41] Direktoratet for Naturforvaltning, Fylkesmannen kan gi kommunene fullmakt til å fastsette skuddpremie, brev til fylkesmenn, 17. januar [42] Lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd, 3. [43] Norges Jeger- og Fiskerforbund, "Innfører skuddpremie på mink", URL: njff.no, publisert 30. august [44] Norsk Ornitologisk Forening, "Skuddpremie på fugler et gufs fra fortida", URL: birdlife.no, publisert 5. januar [45] Trana, K. og Erlandsen, M., Hvor ble det av småviltet?, URL: nrk.no, publisert 04. oktober [46] Undheim, E. A., Betaler millioner forgjeves, Nationen, 5. oktober [47] Norges Jeger- og Fiskerforbund, Femdoblet fangst med skuddpremie, URL: njff.no, publisert 24. august 2011.

FAKTA OM JAKT I NORGE

FAKTA OM JAKT I NORGE FAKTA OM I NORGE OM VILLE DYR, LIVET I SKOGEN OG Oppdatert 04.04.2017 Jakt i Norge har en rekke utfordringer innen dyrevelferd og dyreetikk. Skadeskyting og troféjakt er eksempler på dette. Her gir Dyrevernalliansen

Detaljer

Hver femte mann er jeger

Hver femte mann er jeger Jakt og jegere i Norge Hver femte mann er jeger Jakt er mange menns store høsteventyr, men også kvinner opplever urgleden ved å ferdes i naturen for å nedlegge et dyr. På landsnivå er 20 prosent av mennene

Detaljer

Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon?

Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon? Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon? A. Ja B. Nei C. Ja, dersom jaktkameraten skyter først 2. Spørsmål Du er på

Detaljer

1. Spørsmål Disse jegerne er på vei til sitt jaktterreng. Bærer de våpnene på en forsvarlig måte?

1. Spørsmål Disse jegerne er på vei til sitt jaktterreng. Bærer de våpnene på en forsvarlig måte? Eksamen 2 1. Spørsmål Disse jegerne er på vei til sitt jaktterreng. Bærer de våpnene på en forsvarlig måte? A. ja B. nei C. nei, alle må bære det i reim over skuldra 2. Spørsmål Disse jegerne er på sjøfugljakt

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Velkommen til jegerprøvekurs 20. Arrangør:

Velkommen til jegerprøvekurs 20. Arrangør: Velkommen til jegerprøvekurs 20 Arrangør: Jegerprøveinstruktør Navn: Mobil: E-post: Informasjon 30 timer kurs: - Teori - Praktiske øvelser - Artskunnskap - Opplæring i fangst - Rifle- og hagleskyting -

Detaljer

Velkommen til samling 7. Jaktformer

Velkommen til samling 7. Jaktformer Velkommen til samling 7 Jaktformer Oppsummering samling 6 Hvilke to lover er helt sentrale for jegeren i Norge? Hva er naturmangfoldloven? Hva er aldersgrense for å drive småviltjakt? Hvilke dyr blir regna

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Målestokk Ekvidistanse GPS Du bedømmer ofte avstanden til å være for kort: I kraftig sollys og klarvær med snø, fordi gjenstander, dyr og mennesker ( objektet) kommer så tydelig fram mot bakgrunnen.

Detaljer

VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE

VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE - 1 - VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE Innhold VILTSTELL PLAN FOR SKRAUTVÅL SAMEIE... 1 1 ORGANISERING... 1 2 MÅLSETTING... 1 3 JAKTSTYRETS OPPGAVER... 1 4 JAKTPRODUKTER... 3 STORVILTJAKT... 3 SMÅVILTJAKT...

Detaljer

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås Årsmøte Østfold Utmarkslag 1. Statusrapport for hjortelusflua 2. Kort presentasjon av Villsvin som art og status i Østfold i dag Status for hjortelusflua Mindre hjortelus høsten 2007 enn høsten h 2006

Detaljer

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Utfordringer med forvaltningen av hjort i Agder Erling L. Meisingset Bioforsk Kvinnesdal, 08.04.2015 Felt hjort i Norge 1950-2014 Bestandsutvikling

Detaljer

Framlagt på møte 21.02.2013 Styresak 08-2013 Saksnr. 12/01792 Arknr. 712.0

Framlagt på møte 21.02.2013 Styresak 08-2013 Saksnr. 12/01792 Arknr. 712.0 BRUK AV SKUDDPREMIE PÅ SMÅ ROVVILT 1. Innledning Etter flere år med lave hønsefuglbestander har det kommet mange henvendelser om innføring av skuddpremie på små rovvilt. Ryper og skogsfugl har mange naturlige

Detaljer

* Kartlegge viltresursene av de jaktbare arter og foreslå kvoter for hvert år /jaktperiode.

* Kartlegge viltresursene av de jaktbare arter og foreslå kvoter for hvert år /jaktperiode. Viltstell plan for Skrautvål sameie 1 ORGANISERING Jakten i Skrautvål sameie forvaltes av et jaktstyre på 3 medlemmer (sameiere) og 1 varamann, som velges på årsmøtet i sameiet for 3 år om gangen. Ett

Detaljer

Velkommen til samling 6. Lover og forskrifter

Velkommen til samling 6. Lover og forskrifter Velkommen til samling 6 Lover og forskrifter Temaer samling 6 Lover og forskrifter Bakgrunn for regelverk Gjennomgang av de viktigste lovene og forskriftene Kort innføring i andre relevante vedtak Forvaltningsnivå

Detaljer

- Oppgaver og plikter er ikke forskriftsfestet. - Hver enkelt deltaker er ansvarlig for sine handlinger

- Oppgaver og plikter er ikke forskriftsfestet. - Hver enkelt deltaker er ansvarlig for sine handlinger Viltloven (jaktlederen) 26a. Det skal utpekes en jaktleder Men.. - Oppgaver og plikter er ikke forskriftsfestet. - Hver enkelt deltaker er ansvarlig for sine handlinger Jaktlederen bør - Koordinere jakta

Detaljer

Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring?

Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring? Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring? Oddgeir Andersen og Hilde K. Wam 30. mai 2013 Status for ryper og skogsfugl i Norge Mange rypejegere (50-60 000 jegere årlig), relativt stabilt antall Jaktutbyttet

Detaljer

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Arkivsak-dok. 10/02399-5 Saksbehandler Tonje Rundbråten Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 22.9.2010 UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Det åpnes

Detaljer

Velkommen til samling 8. Ettersøk

Velkommen til samling 8. Ettersøk Velkommen til samling 8 Ettersøk Skadeskyting og ettersøk noe som kan skje meg? Jakten utøves på storsamfunnets premisser Uforsvarlig skyting vet vi nok til å unngå Skadeskyting ved uhell og feilvurderinger

Detaljer

INNHOLD. Velkommen til jegerprøven... 13. Introduksjon... 17. Holdninger til jakt og jaktutøvelse... 25. Våpen og våpenlovgivning... 49.

INNHOLD. Velkommen til jegerprøven... 13. Introduksjon... 17. Holdninger til jakt og jaktutøvelse... 25. Våpen og våpenlovgivning... 49. INNHOLD Velkommen til jegerprøven... 13 Introduksjon... 17 Kapittel 1 Holdninger til jakt og jaktutøvelse... 25 Jakt og holdninger... 25 Jaktutøvelse slik at samfunnet kan akseptere den... 29 Regler for

Detaljer

Vilt- og fiskesamling 2016

Vilt- og fiskesamling 2016 Willy Rudborg Fylkesinstruktør ettersøk NJFF Nordland Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst Forskrift om forvaltning av hjortevilt Definisjoner Bestansplan Bestandsplanområde Vald Jaktfelt Bestandsplan

Detaljer

Holdninger til jakt og jakttider

Holdninger til jakt og jakttider Innhold 9 Oppsummering av hovedfunn 3 Jaktens påvirkning på ferdsel i utmarka 2 Sammenligning av jegere og utmarksbrukere 4 2 Metode 3 Utvalg 4 Jakttider Tillit til kommunen og fylkeskommunen 39 Bruk av

Detaljer

Utkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt

Utkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt Utkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning den xx. yy 2013 i medhold av lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W.

Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W. REFERAT TIL: FRA: EMNE: MIKAEL LØKEN, HANS TH. KIÆR, OLE RANDIN KLOKKERENGEN, LARS BUTTINGSRUD, LISE BERGER SVENKERUD, OVE SÆTRENG JO PETTER GRINDSTAD, REFERENT REFERAT UTVALGSMØTE 12. NOVEMBER 2009 BÆREKRAFTIG

Detaljer

VILTNEMNDA MØTEINNKALLING SAKLISTE TYNSET KOMMUNE. Møtested: Klåvån Møtedato: Tid: Kl /12 RAPPORT FRA VILTOPPSYNET

VILTNEMNDA MØTEINNKALLING SAKLISTE TYNSET KOMMUNE. Møtested: Klåvån Møtedato: Tid: Kl /12 RAPPORT FRA VILTOPPSYNET TYNSET KOMMUNE Møtested: Klåvån Møtedato: 05.10.2012 Tid: Kl. 14.00 MØTEINNKALLING VILTNEMNDA SAKLISTE Saksnr. Tittel 4/12 RAPPORT FRA VILTOPPSYNET 5/12 HØRINGSUTTALELSE -UTVIDET JAKTTID PÅ ELG I OS KOMMUNE

Detaljer

Ettersøk. - avtaler, - bruk av lys og. - nye regler. Roar Lundby. Norges Jeger- & Fiskerforbund

Ettersøk. - avtaler, - bruk av lys og. - nye regler. Roar Lundby. Norges Jeger- & Fiskerforbund Ettersøk - avtaler, - bruk av lys og - nye regler. Roar Lundby Norges Jeger- & Fiskerforbund Hell, 6.november 2014 Avtaler Frykter at vi vil miste mange ettersøksekvipasjer etter 1.april 2016. Ønsker å

Detaljer

Orientering om fallviltarbeid. Kari Bjørneraas, Naturdatas viltkonferanse 7. november 2014

Orientering om fallviltarbeid. Kari Bjørneraas, Naturdatas viltkonferanse 7. november 2014 Orientering om fallviltarbeid Kari Bjørneraas, Naturdatas viltkonferanse 7. november 2014 Hva forbinder du med fallviltarbeid? Ettersøk ved påkjørsler hjortevilt kostnader håndtering av de som ikke dør

Detaljer

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring FORSLAG TIL Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 31. mars 2022 Høring 2016-352 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 31. AUGUST 2016 RONNY WOLLERT

Detaljer

Rådyrforvaltning i Averøy kommune

Rådyrforvaltning i Averøy kommune Rådyrforvaltning i Averøy kommune Tekst og foto: Miljøvernleder /skogbrukssjef i Averøy kommune Dag Bjerkestrand Rådyrøya på Nord-Vestlandet Største rådyrkommunen i Møre og Romsdal Norges 4. største rådyrkommune

Detaljer

Forvaltning av elgstammen - sammen med rovvilt.

Forvaltning av elgstammen - sammen med rovvilt. Forvaltning av elgstammen - sammen med rovvilt. Informasjonsmøte i Elgregionråd Øst, 13.februar 2013 v/ Frank Robert Lund, Trysil Utmarkstjenester 1 Elg / ulv. SKANDULV har samlet 8 års unike GPS-baserte

Detaljer

Jaktfakta nytt og nyttig om jakt i Norge

Jaktfakta nytt og nyttig om jakt i Norge Jaktfakta 2016 -nytt og nyttig om jakt i Norge Dette notatet er en sammenstilling av jaktinformasjon som i all hovedsakelighet baserer seg på den statistikk Statistisk Sentralbyrå årlig fører over landets

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Hjorteviltjakt. -Dyret -Jegeren -Jaktkameratene.

Hjorteviltjakt. -Dyret -Jegeren -Jaktkameratene. Hjorteviltjakt Til glede for: -Dyret -Jegeren -Jaktkameratene Rart med det Utrolig hvor dødelig det er med et skudd gjennom begge lungene. Bom og skadeskyting på hjortevilt. Elg Hjort Villrein Rådyr Sto

Detaljer

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt

Detaljer

Instruks til jaktlagene i Bardu kommune

Instruks til jaktlagene i Bardu kommune Instruks til jaktlagene i Bardu kommune Instruksen gjelder også for jaktlag i andre kommuner som er knyttet til bestandsplanområder som administreres fra Bardu kommune. Skjemaer og innsamlet biologisk

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi Figurer kapittel 11: Populasjonsbiologi Figur s. 359 Antall individer i populasjonen f > d Antall individer i populasjonen Tid f < d Antall individer i populasjonen Tid f = d Tid Når fødselsraten er høyere

Detaljer

Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune

Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune I henhold til sak 8/13 viltnemda, sak 26/13 Komite for kommunal utvikling og sak 52/13 Kommunestyre ble det vedtatt: «Meråker kommune starter

Detaljer

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd

Detaljer

Delegasjon av myndighet til uttak av vilt av sikkerhetshensyn m.v.

Delegasjon av myndighet til uttak av vilt av sikkerhetshensyn m.v. Delegasjon av myndighet til uttak av vilt av sikkerhetshensyn m.v. Uttak av vilt krever hjemmel Naturmangfoldloven 15 første ledd: 15. (forvaltningsprinsipp) 1 Høsting 2 og annet uttak 3 av naturlig viltlevende

Detaljer

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden Forslag til revidering av: Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden 2017-2022 Versjon 06.06.2017 Den kommunale forvaltningen av hjorteviltet bygger på naturmangfoldloven og

Detaljer

Tilrettelegging for effektiv jakt på store rovdyr

Tilrettelegging for effektiv jakt på store rovdyr Tilrettelegging for effektiv jakt på store rovdyr Vidar Holthe Norges Skogeierforbund Gardermoen, 5. februar 2013 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Grunneierrett Bjørn, gaupe, ulv og jerv er storvilt Kvote- og

Detaljer

HØYRING - FORSKRIFT - REVISJON AV FORSKRIFT OM JAKT, FANGST 1.APRIL MARS 2022 UTVALSNR : UTVAL : MØTEDATO :

HØYRING - FORSKRIFT - REVISJON AV FORSKRIFT OM JAKT, FANGST 1.APRIL MARS 2022 UTVALSNR : UTVAL : MØTEDATO : Hægebostad kommune Arkiv: K40/K60/&00 Saksmappe: 2010/773-7 Sakshandsamar: John Ivar Bjelland Dato: 27.05.2016 HØYRING - FORSKRIFT - REVISJON AV FORSKRIFT OM JAKT, FANGST 1.APRIL 2017-31.MARS 2022 UTVALSNR

Detaljer

Høringsinnspill forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april

Høringsinnspill forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april Saknr. 15/10580-6 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Høringsinnspill forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017-31. mars 2022 Innstilling til vedtak:

Detaljer

Saksnr: Utvalg: Dato: 24/16 Viltnemnda

Saksnr: Utvalg: Dato: 24/16 Viltnemnda Kvinesdal kommune Høring på nye jakt- og fangsttider for 217-222 Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: K4 28/485 7662/216 Edgar Vegge Saksnr: Utvalg: Dato: 24/16 Viltnemnda 31.5.216 Rådmannens

Detaljer

Velkommen til samling 7. Jaktformer

Velkommen til samling 7. Jaktformer Velkommen til samling 7 Jaktformer Temaer samling 7 Jaktformer med og uten hund Ettersøk av skadd vilt Jaktformer med hund Bandhund Hunderaser Norsk elghund svart og grå Aktuelle arter Elg, villrein, hjort

Detaljer

Rypeprosjektet i Agder. Presentasjon ved Øystein Stamland, jakt- og viltstellutvalget NJFF Vest-Agder

Rypeprosjektet i Agder. Presentasjon ved Øystein Stamland, jakt- og viltstellutvalget NJFF Vest-Agder Rypeprosjektet i Agder Presentasjon ved Øystein Stamland, jakt- og viltstellutvalget NJFF Vest-Agder Rypeprosjektet i Agder Høst 2013 «fagseminar om ryper» på Bykle Hotell Initiativtakere var fylkesmenn/fylkeskommuner

Detaljer

Elgjegermøte Aurskog Høland 18.9.14

Elgjegermøte Aurskog Høland 18.9.14 Elgjegermøte Aurskog Høland 18.9.14 -Elgforvaltningen og stor okse? -Tilrettelagt elgjakt. Ulike utleie former? Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Havass Skog SA Viken Skog SA

Detaljer

Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis.

Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis. Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis. Ønskelig, hvis mulig, å måle eventuelle effekter på enkeltarter av

Detaljer

Jaktstatistikk 2004-2006

Jaktstatistikk 2004-2006 Norges offisielle statistikk D 393 Jaktstatistikk 2004-2006 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk,

Detaljer

Jaktfakta nytt og nyttig om jakt i Norge

Jaktfakta nytt og nyttig om jakt i Norge Jaktfakta 2017 -nytt og nyttig om jakt i Norge Dette notatet er en sammenstilling av jaktinformasjon som i all hovedsakelighet baserer seg på den statistikk Statistisk Sentralbyrå årlig fører over landets

Detaljer

Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi?

Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi? Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi? Underveisrapport fra Bedre Rådyrjakt Rådyrjakta 2013 977 førsteskudd mot rådyr Hjelper du oss videre? Flere spørreskjema fra rådyrjakta 2014 kan gi oss sikrere svar.

Detaljer

Endringer i viltloven. Ved Arild Sørensen

Endringer i viltloven. Ved Arild Sørensen Endringer i viltloven Ved Arild Sørensen Miljødirektoratet Jakt og fangst Jakt og fangst er friluftsliv Friluftsliv er helse Ivaretakelse av naturmangfold Human jakt Verdiskaping Salg av jakt og fiske

Detaljer

Høringssvar ny forskrift om jakt og fangsttider for perioden

Høringssvar ny forskrift om jakt og fangsttider for perioden Høringssvar ny forskrift om jakt og fangsttider for perioden 2017 2022 Hjort: Selv om jakttid på rådyr, hjort og villrein ikke er gjenstand for høring, må det likevel påpekes at den tidlige jaktstarten

Detaljer

Ettersøk av skadet storvilt

Ettersøk av skadet storvilt Ettersøk av skadet storvilt Froland kommune Øyvin Froland Lovverk Jakt skal utøves på en human måte. Viltet skal avlives så raskt som mulig ved skadeskyting. Dette er primært en oppgave for jeger og jaktlag,

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

Vår ref /4261. Konsekvensvurdering endring av reguleringen av blyhagl

Vår ref /4261. Konsekvensvurdering endring av reguleringen av blyhagl Klima- og Miljødepartementet (KLD) Vår ref 10.03.2015 12/4261 Konsekvensvurdering endring av reguleringen av blyhagl Stortinget vedtok den 4. februar 2015 å innføre blyhagl på jakt utenom våtmarker og

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2012 samt årene 2003 2012 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (7 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst Eidskog 7 vald 1 Elgregionråd

Detaljer

FOR nr 515: Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i

FOR nr 515: Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i Side 1 av 7 FOR 2004-03-08 nr 515: Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning DATO: FOR-2004-03-08-515 DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet) AVD/DIR: Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Oslo. HOP-kommunene Andre interesserte

Oslo. HOP-kommunene Andre interesserte Oslo HOP-kommunene Andre interesserte Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Saksbehandler: Bjørnar Ytrehus, tlf 23 21 63 55 bjornar.ytrehus@vetinst.no

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi?

Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi? Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi? Oppsummering av 1409 førsteskudd mot rådyr En jegerundersøkelse i regi av NJFF, finansiert av Miljødirektoratet NJFF 2015 1 Ramme for undersøkelsen Datainnsamling

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten GREVLING I HAGEN?

Oslo kommune Bymiljøetaten GREVLING I HAGEN? Oslo kommune Bymiljøetaten GREVLING I HAGEN? Tips & råd 1 ET SPENNENDE DYR Grevlingen er det største rovdyret de fl este mennesker får se i vill tilstand i Norge. Dyr i nærmiljøet gir muligheter for naturopplevelser

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Marker kommune.

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Marker kommune. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Marker kommune. Vedtatt Marker viltnemnd 25.02.2013 Forslag april 2016 Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Marker Den kommunale forvaltningen

Detaljer

Raumaprosjektet 2009.

Raumaprosjektet 2009. Raumaprosjektet 29. Registrering av treffpunkt i slakt. Rapport nr 2 Mars 29 1 Bakgrunn for undersøkelsen. Rauma kommune, Åndalsnes og omeng jeger og fiskerforening og Møre og Romsdal NJFF samarbeider

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Vilt- og innlandsfiskenemnda. Utvalg: Møtested: , Fayegården Dato: Tidspunkt: 16:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Vilt- og innlandsfiskenemnda. Utvalg: Møtested: , Fayegården Dato: Tidspunkt: 16:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Vilt- og innlandsfiskenemnda, Fayegården Dato: 18.12.2012 Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00. Vararepresentanter møter

Detaljer

Revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt. Erik Lund, DN

Revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt. Erik Lund, DN Revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt Erik Lund, DN Hvorfor skal vi revidere? Vi har jo verdens beste forvaltning av hjortevilt! (Hafjell 2002) For fortsatt å være i tetsjiktet - kreves at

Detaljer

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune.

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog kommune. Vedtatt i viltnemda. 05.03.2013 sak.06/13. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog Den kommunale forvaltningen av hjortevilt

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1

Detaljer

HUMAN JAKTUTØVELSE. " Skyt aldri på for lange hold - hjortevilt i ro, max 150 meter - hjortevilt i bevegelse, (gange) max 80 meter

HUMAN JAKTUTØVELSE.  Skyt aldri på for lange hold - hjortevilt i ro, max 150 meter - hjortevilt i bevegelse, (gange) max 80 meter " Skyt aldri på for lange hold - hjortevilt i ro, max 150 meter - hjortevilt i bevegelse, (gange) max 80 meter " Skyt aldri på dyr som står tett (flokk) " Skyt aldri på friske dyr i flukt " Skyt aldri

Detaljer

Viktige forholdsregler

Viktige forholdsregler BLE DET BOM? Viktige forholdsregler Hvert år blir dyr skadeskutt under jakt, og noen blir påført store lidelser. Det er ikke realistisk å tro at skadeskyting av vilt kan unngås helt, men enhver jeger har

Detaljer

4. Jakt. Landbruket i Norge 2009. Jakt. Figur 4.1. Hjortevilt. Felt elg, hjort og villrein. 1955-2009. Elg Villrein Hjort

4. Jakt. Landbruket i Norge 2009. Jakt. Figur 4.1. Hjortevilt. Felt elg, hjort og villrein. 1955-2009. Elg Villrein Hjort Landbruket i Norge 2009 Jakt 4. Jakt Jakt er og har vore ein viktig del av naturbruken, og bortimot kvar tiande mann over 6 år går kvart år på jakt. Kvar fjerde mann er registrert som jeger i det nasjonale

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

REFERATSAKER/ DRØFTINGSSAKER TOLGA VILTNEMND

REFERATSAKER/ DRØFTINGSSAKER TOLGA VILTNEMND Møtested: Storstua kommunehuset Møtedato: Mandag 18.01.2016 Tid: 19:30-22:00 MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE Saksnr. 1/16 2/16 Tittel REFERATSAKER/ DRØFTINGSSAKER TOLGA VILTNEMND 18.01.2016 STORVILTJAKT

Detaljer

Elg-jaktlagets ettertanke

Elg-jaktlagets ettertanke Elg-jaktlagets ettertanke 7500 elg-skyttere vil dele sin erfaring med dere. Har dere noe å lære? Elg-jaktlagets ettertanke Hvor gode er dere? Ingen vet hvor god han er før han har sammenlignet seg med

Detaljer

Fylkeskommunen og småviltforvaltninga

Fylkeskommunen og småviltforvaltninga Fylkeskommunen og småviltforvaltninga Rune Hedegart, Nord-Trøndelag fylkeskommune Flå 28.04.2015 Jeg kommer innom Fylkeskommunens ansvar innenfor småviltforvaltningen. Elgen «stjeler» ressurser og oppmerksomhet.

Detaljer

Bestandsstatus for jaktbare småviltarter

Bestandsstatus for jaktbare småviltarter Bestandsstatus for jaktbare småviltarter Arne Follestad & Hans Chr. Pedersen Småviltseminar, Flå 26.-27. april 2016 NINA Rapport 1178 Oppdrag fra Miljødirektoratet og brukes som faktagrunnlag for ny jakttidshøring

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune

Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune Dag Bastholm, plan- og miljøleder 19.05.2011 19.05.2011 1 Mye nytt har skjedd for fylkeskommunen på kort tid - Revidert plandel til plan og bygningsloven

Detaljer

INSTRUKS for utføring av offentlige ettersøk i Averøy kommune

INSTRUKS for utføring av offentlige ettersøk i Averøy kommune INSTRUKS for utføring av offentlige ettersøk i Averøy kommune Foto: Dag Bjerkestrand Vedtatt av Forvaltingsutvalget i Averøy kommune i saken «Endring av avtaler ved offentlige ettersøk av skadd vilt» i

Detaljer

PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2015

PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2015 PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2015 Foto: Dag Bjerkestrand Rapport utarbeidet av Averøy kommune ved skogbrukssjef/miljøvernleder Dag Bjerkestrand 21.12.2015 1. Lovgrunnlag I henhold

Detaljer

Forsidefoto: Kjell- Erik Moseid. Foto: Kjell- Erik Moseid

Forsidefoto: Kjell- Erik Moseid. Foto: Kjell- Erik Moseid 2008 Skitt Jakt Innhold Godt nytt jakt- og fangstår!................... 3 Rekruttering til jakt veien fra jegerprøveeksamen til jakt.......... 4 Hvordan bli en bedre villreinjeger?............ 5 Skadeskyting

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring

Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring Meråker kommune Arkiv: K40 Arkivsaksnr: 2017/177-37 Saksbehandler: Anne Marie Haneborg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/17 06.06.2017 Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning

Detaljer

NB NB! NB! Kl. 19.00 er alle utmarkslag i Stokke og Stokke og Sandefjord storvald invitert til oppsummeringsmøte etter hjorteviltjakten 2008

NB NB! NB! Kl. 19.00 er alle utmarkslag i Stokke og Stokke og Sandefjord storvald invitert til oppsummeringsmøte etter hjorteviltjakten 2008 STOKKE KOMMUNE VILTNEMNDA Møteinnkalling Møtested: Kantina i Rådhuset, 3. etg. Dato: 04.03.2009 Tidspunkt: 18.00 NB NB! Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33 29 51 09, el. e-post: ingrid.knotten.haugberg@stokke.kommune.no

Detaljer

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN OM BRUK AV NØDVERGERETTEN NØDVERGEPARAGRAFEN: (LOV OM FORVALTNING AV NATURENS MANGFOLD av 19. juni 2009, 17) Alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk Smågnagere, krypdyr og lakse-

Detaljer

Høring på forslag til endring i forskrift 22.03.2002 nr 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst

Høring på forslag til endring i forskrift 22.03.2002 nr 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst Direktoratet for Naturforvaltning Namsos, 30. september 2011 Ansvarlig advokat: Bjørn Terje Smistad Vår ref. oppgis ved henvendelse: 11/01045 Deres ref.: 2011/8483 ARE-FR-TST Høring på forslag til endring

Detaljer

En bioøkonomisk tilnærming i elgforvaltningen

En bioøkonomisk tilnærming i elgforvaltningen En bioøkonomisk tilnærming i elgforvaltningen Harry P. Andreassen Høgskolen i Hedmark avdeling for Skog- og Utmarksfag Evenstad Høsting av elg og hjort: en bioøkonomisk tilnærming NFR-prosjekt 2003-2007

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Fotspor etter pattedyr

Fotspor etter pattedyr De fleste ville dyr er svært sky. Mange pattedyr er aktive bare når det er mørkt, og sees derfor sjelden, men de avsetter fotspor som avslører deres tilstedeværelse i et område. For å bestemme hvilket

Detaljer

Forvaltningen må bygge på lovgrunnlaget.

Forvaltningen må bygge på lovgrunnlaget. Forvaltning Forvaltningen av elgstammen er sammensatt, og har stor betydning for: Det økonomiske utbyttet av jakta Verdiproduksjonen i store skogområder der det foregår overbeiting. Totale skader på foryngelse

Detaljer

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012.

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012. Fylkeskommunens myndighet til å utvide eller innskrenke jakttida for elg og hjort og utvide jakttida på kanadagås og stripegås samt fylkesmannens myndighet til å utvide jakttida for grågås. Retningslinjer

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE Utvalg: VILTNEMNDA Møtested: Møterom Lidalsbygget Møtedato: 16.11.2006 Tid: kl 19.00 MØTEINNKALLING Mulige forfall meldes snarest til Rådmannskontoret tlf. 72 46 00 00. Saksliste blir også utsendt til

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Vilt- og innlandsfiskenemnda. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 16:30. Møterom 3, Storgata 7, (Wielgården)

Møteinnkalling. Halden kommune. Vilt- og innlandsfiskenemnda. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 16:30. Møterom 3, Storgata 7, (Wielgården) Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 16.02.2016 Tidspunkt: 16:30 Vilt- og innlandsfiskenemnda Møterom 3, Storgata 7, (Wielgården) Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00

Detaljer

Våpenloven. Omfatter vanlig sivil besittelse av alle typer skytevåpen, våpendeler og ammunisjon

Våpenloven. Omfatter vanlig sivil besittelse av alle typer skytevåpen, våpendeler og ammunisjon Våpenloven Omfatter vanlig sivil besittelse av alle typer skytevåpen, våpendeler og ammunisjon Krever tillatelse fra politiet for alle våpen med grovere kaliber enn 4.5mm. (Gjelder også luft og fjærvåpen)

Detaljer

Jaktstatistikk. Statistisk innsamling og pålitelighet

Jaktstatistikk. Statistisk innsamling og pålitelighet Jaktstatistikk Statistisk innsamling og pålitelighet 1 Innhold Datainnsamling Datakvalitet Resultater Oppsummering 2 Datainnsamling Skjemaene sendes ut i mars Alle som har løst jegeravgiftskort for ett

Detaljer

Bedre jakt på hjort, elg og villrein. Sluttrapport etter fire undersøkelser og 12.000 skudd mot hjortevilt.

Bedre jakt på hjort, elg og villrein. Sluttrapport etter fire undersøkelser og 12.000 skudd mot hjortevilt. Norges Jeger- og Fiskerforbund Direktoratet for naturforvaltning Bedre jakt på hjort, elg og villrein. Sluttrapport etter fire undersøkelser og 12.000 skudd mot hjortevilt. Undersøkelsene er gjort av NJFF

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen i Nord-Trøndelag fra Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Hjorteviltforvaltningen i Nord-Trøndelag fra Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune Hjorteviltforvaltningen i Nord-Trøndelag fra 2010 Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Regionreformen. MEN fortsatt ligger det aller meste av offentlig forvaltning

Detaljer

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Viltnemnd innkalles til møte på Rådhuset 03.05.2016 kl. 19:30-00:00 Vararepresentanter

Detaljer

NINA Temahefte 33. Foto: john D. C. Linnell og Lars Gangås

NINA Temahefte 33. Foto: john D. C. Linnell og Lars Gangås Foto: john D. C. Linnell og Lars Gangås 50 6. Hvilke konsekvenser har økende bestander av ulv og gaupe for bærekraftig bruk av hjorteviltressursene? John D. C. Linnell, Erling J. Solberg, Hans Chr. Pedersen,

Detaljer