ARBEIDSDOKUMENT. .SljS : 3 MOR-BARN INTERAKSJON OG SYKEHUSFORHOLD VED FOTOTERAPI FOR NEONATAL HYPÉRBILIRUBINEMI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ARBEIDSDOKUMENT. .SljS --1992: 3 MOR-BARN INTERAKSJON OG SYKEHUSFORHOLD VED FOTOTERAPI FOR NEONATAL HYPÉRBILIRUBINEMI"

Transkript

1 ARBEIDSDOKUMENT.SljS : 3 MOR-BARN INTERAKSJON OG SYKEHUSFORHOLD VED FOTOTERAPI FOR NEONATAL HYPÉRBILIRUBINEMI T. CHRISTENSEN, S. HODT, P.L. JACOBSEN OG J.B. REITAN STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE NATIONAL INSTITUTE OF RADIATION HYGIENE Østerndalen 25, P.O.Box 55, N-1345 Østerås, Norway Tel: (472) Fax: (472)

2 ARBEIDSDOKUMENT 1992 : 3 MOR-BARN INTERAKSJON OG SYKEHUSFORHOLD VED FOTOTERAPI FOR NEONATAL HYPERBILIRUBINEMI T. CHRISTENSEN, S. HODT*, P.L JACOBSEN** OG J.B. REITAN *Helsesøsterutdanningen, SUH, Oslo "Barneklinikken, Rikshospitalet, Oslo STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE NATIONAL INSTITUTE OF RADIATION HYGIENE Øslemdalen 25, P.O.Box 55, N-1345 Østerås. Norway Tel: (472) Fax: (472)

3 2 ENGLISH ABSTRACT MOTHER-INFANT INTERACTIONS AND HOSPITAL CONDITIONS RELATED TO THE TREATMENT OF HYPERBILIRUBINEMIA IN NEWBORNS By T Christensen, S. Hodt. P.L. Jacobsen and J.B. Reitan In order to be able to optimize the clinical practice of phototherapy, the effect of phototherapy on the contact between mother and child was investigated. 88 mothers were interviewed and asked questions related to the hospital conditions after delivery and the development of contact between mother and child. About 10% of the children had received phototherapy, while 34% had variable degrees of hyperbilirubinemia the first week after birth. In this limited study, few significant effects on factors as the duration and frequency of breast feeding were found. It seems like there is a tendency of lower score on the latter in groups reporting a feeling of unwanted separation after birth. Phototherapy lead in some cases to a feeling of less than optimal contact between mother and child. The results will be used to perform closer studies of interesting variables with the aim to make the clinical procedures more optimal. SAMMENDRAG 88 modre ble intervjuet av 30 helsesosterstudenter med tanke på å studere innvirkningen av medisinske prosedyrer ved sykehusopphold på kontakten mellom mor og barn rett etter fodselen. Særlig ble lysbehandling av gulsott fokusert på. Undersakelsen er relativt begrenset og er ment som en forundersokelse med tanke på å foreslå mer optimale behandlingsmetoder. Resultatene er i liten grad signifikante. En fant tendenser til at lysbehandling forer til en folelse av adskillelse hos modrene, i likhet med andre inngrep i forholdet til barnet like etter fodselen. Det kan også spores lavere ammefrekvens hos mortre med lysbehandlede barn. Resultatene er tenkt utdypet videre i fremtidige undersokelser.

4 INNLEDNING Omlag 30-50% av alle nyfødte får gulsott i storre eller mindre grad. Meget sterk gulsott, f.eks. ved bloduforlikelighet, kan være meget alvorlig og'gi svære senskader, men i de fleste tilfelle er gulsotten innen fysiologiske grenser og det trengs ingen behandling. Fototerapi av moderat gulsott hos nyfodte er en effektiv og forholdsvis bivirkningsfri behandlingsmåte. Man har imidlertid for dårlig kjennskap til hvordan behandlingen kan gis på den mest effektive måte, og også dårlig kjennskap til mulige Iangtidseffekter av behandlingen. Ved Medisinsk seksjon på Statens institutt for strålehygiene er det derfor startet arbeide for å vurdere denne behandlingen nøyere (Christensen og Reitan 1987). Eventuelle iangtidseffekter begrenser seg ikke bare til rene somatiske forhold. Behandlingen bryter inn i en tidlig utviklingsfase, og bl.a. mor/barn-relasjonen kan tenkes å bli påvirket. Dette gjelder både den fysiske adskillelse ved terapien, påvirkning av ammerytmer, engstelse i forbindelse med behandlingen osv. Det trengs okte kunnskaper om behandlingens innvirkning på mor/barnforholdet for å kunne foreslå optimaliseringstiltak som er hensiktsmessige ut fra en totalvurdering. Undersokelsen tar dermed sikte på å optimalisere behandlingen i forhold til kontakten mellom mor og barn. Negative effekter på denne kan vurderes på like linje med risiko for andre negative effekter som f. eks. hudskade hos barnet, fordoyelsesbesvær og mulige Iangtidseffekter av bilirubintoksisitet. Det ble derfor funnet sterkt ønskelig å stane et delprosjekt for å belyse disse forhold. Dette arbeidsdokument rapporterer en pilotstudie av lorholdene i Norge. Pilotstudien er gjennomført som et samarbeid mellom Medisinsk seksjon ved Statens institutt for strålehygiene. Barne- og ungdomspsykiatrisk team ved Barneklinikken på Rikshospitalet, og Helsesosterutdanningen ved Statens utdanningssenter for helsepersonell. Vi vil her hovedsakelig soke å identifisere viktige forhold som man må ta hensyn til når det skal legges opp en prosjektplan for det videre arbeid.

5 MATERIALE OG METODE I forbindelse med prosjektarbeide som ledd i utdannelsen hospiterte 30 studenter ved Helsesosterutdanningen ved Statens utdanningssenter for helsepersonell ved forskjellige helsestasjoner i Oslo og østlandsområdet. Ved spebarnskontroller på disse stasjonene ble modrene bedt om et intervju, og det ble presisert at det var helt frivillig å delta. Intervjuene ble foretatt etter et semistrukturert skjema, og tilsammen ble det intervjuet 88 mødre. Studentene hadde på forhand blitt spesielt orientert om behandlingsformen og opplegget av undersokelsen. Intervjuguiden finnes som vedlegg 1. Skjemaene er etterpå gjennomgått av forfatterne. I endel skjemaer var bare enkelte spørsmål besvart, men de viktigste var besvart i alle. Kvalitative ikke kodbare kommentarer og svar ble samlet og gruppert. Det er imidlertid ikke foretatt noen fullverdig kvalitativ analyse. De fleste svar ble kodet for statistisk bearbeidelse ved bruk av NCSS-programmet (Hintze 1987). Kvantiserbare svar ble kodet som vist i vedlegg 2. Svarene ble delt inn i grupper på grunnlag av svar på sentrale spørsmål i sporreskjemaet som vist i tabell 1. GRUPPE ANTALL (%) Alle 88 (100%) 1 Med gulsott 34 (39%) 2. Med lysbehandling 9 (10%)* 3 Adskilt mer enn ønsket Ikke adskilt Keisersnitt Fodselskomplikasjoner Ikke fodselskomplikasjoner 48 TABELL 1 Inndeling i grupper etter svar på sentrale spørsmål. {'To modre med barn som hadde vært lysbehandlet ble spesielt plukket ut til intervju av en student Disse to er ikke tatt med i antallel eller prosentandelen vist for gruppe 2.)

6 5 RESULTATER SAMMENSTILLING AV EN DEL KVANTITATIVE DATA For å finne forskjeller eller likheter i svarene på viktige spørsmål, ble ulike sammenligninger foretatt ved bruk av dataprogrammet NCSS. Man fant en del interessante sarnmenhenger som er presentert i tabellene 2-6 under. Den statistiske signifikansen er relativt dårlig ved de fleste sammenligninger. Dette kan selvfølgelig tilskrives det lave antall barn som var med i undersokelsen, men også andre faktorer. Eksempelvis kan sporsmålene ha blitt oppfattet forskjellig av forskjellige modre. Dessuten ble modrene intervjuet av ulike, utrente intervjuere. Særlig så det ut til at utslagene var store i forbindelse med sporsmålet om morsfølelsen. Her var man henvist til å tallbehandle meget svevende svar og tidsangivelser fra en dag til ett år. GRUPPE Alle 1. Med gulsott 2. Med lysbehandling 3. Adskilt mer enn onsket 4. Ikke adskilt -' - 5. Keisersnitt 6. Fodselskomphkasjoner 7 Ikke fodselskomplikasjoner Født før/etter termin, gjennomsnitt og hoyesle/laveste verdi er angitt (uker, minus betegner for) -0,6-1,0-9/ / / /2-2,1-9/0-0,3-4/ /2 TABELL 2 Tabellen viser fødselstidspunkt i forhold til termin. Alle grupper viser fødsel litt for termin. Man kan se den forventede tendens at de som har fått lysbehandling også er (odt for tidlig. Dette er I samsvar med at umodne enzymsystemer i leveren er en hoveda'sak til utvikling av gulsott, og denne umodenheten er forvernet å være spesielt alvorlig ved tor tidlig lodsel.

7 6 GRUPPE Alle 1. Med gulsott 2. Med lysbehandling 3. Adskilt mer enn ønsket 4. Ikke adskilt -" - 5. Keisersnitt 6. Fødselskomplikasjoner 7. Ikke fødselskomplikasjoner Når kom morsfølelsen, gjennomsnitt og hoyaste/lavesle verdi er angitt (dager etter fødselen) 5,6 1,6 0/7 1,5 0/6 1,3 0/6 7,4 0/180 1,6 0/6 4,5 0/28 7,4 0/180 TABELL 3, Tabellen viser når mødrene anga at morsfølelsen meldte seo. Som nevnt over, ga dette spørsmålet svært variable svar, og de tilsynelatende store forskjellene mellom noen grupper er hovedsakelig forårsake! av et lite antall svar med atypisk lang tid før morsfølelsen ble sagt å melde seg. Det var også vansker med å kode svar av typen "den kom etlerhvert og er i allefall sterk nå, X antall måneder etter fødselen*. GRUPPE Ammer du/har du ammet? (%ja) Alle Med gulsott Med lysbehandling Adskilt mer enn ønsket Ikke adskilt Keisersnitt Fødselskomplikasjoner Ikke fødselskomplikasjoner 98 TABELL 4. Tabellen viser hvor stor prosenlandel som enten ammet barnet før eller som fortsatt var i gang med amming ved tidspunktet for undersokelsen. Det kan observeres en tendens til at de som har vært adskilt fra barnet på grunn av lysbehandling eller keisersnitt. har hatt vanskeligere for å få amming igang.

8 7 GRUPPE Alle 1. Med gulsott 2. Med lysbehandling 3. Adskilt mer enn ønsket 4. Ikke adskilt Keisersnitt 6. Fodselskomplikasjoner 7. Ikke fodselskomplikasjoner Hvor lenge ammet du (måneder) 6.0 8,0 9,8 6,9 5,4 5,9 4,3 6.1 TABELL 5. Tabellen viser hvor lenge mødrene ammet sine barn. Dataene angir denne tiden kun for dem som anga at amminqen var avslutte!. Videre er ikke tatt med data for dem som aldri kom i gang med amming fd.v.s. variqhet tilnærmet 0 måneder). Det ser ut til at ammingen varte lenger ved gulsott og fototerapi. Dette er en uventet effekt og strider tilsynelatende mot andres data (mer om dette under). Observasjonen kan muligens tolkes som at barn som oppfattes som svake på grunn av gulsott, får ekstra omsorg. Ved kompliserte fodseler, er tendensen at ammingen varer kortere. Man skal være meget forsiktig med å tolke disse dataene for langt, siden modrene bare ble intervjuet en gang. Derved gir ikke undersokelsen dsta for ammevarigheten til dem som fremdeles var i gang med å amme ved tidspunktet for intervjuet. GRUPPE 1. Med gulsott 2. Med lysbehandling 3. Adskilt mer enn onsket 4. Ikke adskilt -' - 5. Keisersnitt 6. Fodselskomplikasjoner 7 Ikke fodselskomplikasjoner Mer adskilt fra barnet enn onsket (% adskilt mer enn onsket) TABELL 6 Tabellen angir om modrene ga uttrykk tor at de var mer adskilt fra sine barn enn onskel etter lodselen. Gruppe 4 og 5 gir selvsagt henholdsvis 100 og 0 % score på dette sporsmålet siden sorteringen av data har vært gjort på grunnlag av svar på disse to sporsmålene. Tendensen er som ventet. at fotoierapi og keisersnitt medforer mindre grad av kontakt enn moren onsker. SAMMENSTILLING AV ENDEL MYKDATA Svarskiemaene innehold! en rekke opptysninger og synspunkter på opplevelse av fødsel, fodselskomplikasjoner. behandling og ikke minst ettertokjende amming. Tatt i betraktning de vekslende forhold under intervjusituasjonen, det store anfall interv uere og med begrenset erfaring i interv)uundersokelser, er det vanskelig i trekke valide konklusfoner av materialet. Allikevel har vi Irukket ul etter vår oppfatning karakteristiske kommentarer i undergrupper av henholdsvis barn med og uten gulsott, med og ulen lysbehandling og mea og men mer adskillelse fra mor enn

9 onsket. Det bor imidlertid antores at det er vanskelig og sterkt skjønnsmessig å avgjore hvilke kommentarer man anser relevante i relasjon til henholdsvis gulsott, lysbehandling og adskillelse. 8 GULSOTT Av 34 barn med gulsott var det 19 svarskjemaer med spesielle kommentarer som ble antatt relatert til gulsotten. I 10 svarskjema på barn uten gulsott var omtalt forhold av samme karakter som var antatl relatert til gulsotten. Hos 6 var anfort at barna var slappe og sugde dårlig. Dette er et anerkjent forhold ved gulsott, men i 2 svarskjemaer for barn uten gulsott var anfort det samme. 3 modre fortalte at de seiv oppdaget gulsotten og måtte be om at det ble tatt prove til bilirubinbestemmelse. I ett tilfelle ble prove ikke tatt for barnet var kommet hjen. Barnet ble da reinnlagt og fikk lysbehandling. Modrene opplevde vansker med å bli trodd og bli tatt på alvor. Noen hadde blitt informert om gulsott som et normaffenomen, mens noen syntes informasjonen om gulsotten var mangelfull. For modre hvor det hadde vært kompfikasjoner ved fødselen, sectio caesarea eller andre spesielle forhold, var opplevelsen av gulsotten stort sett en biting i forhold til kuvose/respiratorbehandling og liknende. Disse modrene var de som hadde engstet seg mest. Men også modre med barn med ukomplisert gulsott hadde vært lei seg og tildels engstelige tor derte. Som hovedinntrykk finner vi at modrene nok var litt labile med noe utrygghet. kanskje fiksering i litt pussige detaljer, men i hovedsak ragene adekvat på torholdene vedrorende gulsotten. Derte vil etter vår opplatnmg si å plassere betydnmgen av gulsotten rimelig i forhold til normalsituasjon eller livstruende lodselskomplikas oner. LYSBEHANDLING I 6 svarskjemaer var anfort forhold om lysbehandling En mor Iryktel lysbehandling med lanke på adskillelse. men barnet fikk ikke behov lor lysbehandling En mor med barn med normaltorlopende gulsott fortalte al hennes lidligere barn hadde lått lysbehandling, og dette hadde hun opplevet aldeles Iryktelig En mor med barn med ABO uforlikelighet opplevet adskillelsen ved overflytting ul barneavd som negativ, men hadde s.tflig hengt seg sterkt opp i ai barnet likk penicillinbehandling uten at hun ble forklart hvorfor

10 <> 2 barn fikk lysbehandling bare ett døgn. Den ene av disse mødrene følte at morsfølelsen kom forst når de kom hjem fra klinikken, den andre anga å være redd og lei seg, men i begge tilfelle virker det som adskillelsen mer enn lysbehandlingen var det sentrale. En mor som hadde fått utført keisersnitt anga at lysbehandlingen av barnet var en bagatell sammenliknet med barnets prematuritet, sepsis og vannhode. ADSKILLELSE Av de modre som anga at de hadde vært mere separert fra barnet enn de hadde onsket var det Mere klare medisinske grunner bak. Adskillelsesproblematikken synes hovedsakelig å gå på kuvosebehandling, i noen grad lysbehandling utenom kuvøse. 7 hadde gjennomgått sectio. Flere av disse var premature 7-9 uker. Noen andre hadde barn i kuvose av andre medisinske årsaker, og noen var separert på grunn av fototerapi. Et par hadde fått overflyttet barnet til barneavdeling og seiv blitt igien på fodestedet. To modre opplevde det leit å ikke ha barnet hos seg når de andre på rommet hadde. En av disse ammet barnet hver 4de time, og syntes dette frem og tilbake'-opplegget var leit, en kalte situasinen 'abstinens' fra barnet. 2 andre modre opplevde i denne sammenheng adskillelsen sterkere. men i diametralt motsatt retning: Den ene opplevde det som adskilelse at barnet ble tatt hand om om natien av pleiepersonalet, tross hun hadde barnet på rommet hele dagen Under interviuet lortalte hun at hun var meget bekymre! for at alt skulle gå riktig til. og klarte nesten ikke være borte fra barnet i det hele tatt Den andre moren hadde gjennomgått sin tredje sectio og skulle onsket hun hadde fått mere fri' fra barnet. Allikevel fortalte denne moren at det fornge barn (sectio) likk lysbehandling Dette opplevde hun fryktelig, barnet likk ikke den trost det behovde. og hun folte maktesloshet overfor dette En mor opplevde det rommet barnet ble flyttet til (for lysbehandling) som upersonlig, og at dette var vanskelig å forholde seg til En mor anga at hun var utrygg overfor alt nytt. herunder lysbehandling Eilcrs gikk de Heste kommentarar på ulrygghet og at de var lei seg for kuvosebehandling Dette syntes allikevel å gå mest pd at de var engstelige i relasjon til årsaken til adskillelsen mer enn på adskillelsen i seg seiv oller ihverttall at de la mest vekt på den torste faktoren

11 10 DISKUSJON Det kan være noe tilfeldig hvem som har blitt intervjuet i denne undersøkelsen, og deltagelsen var frivillig. Prosentandelen med gulsott og med lysbehandling er relativt høy(tabell 1), men innenfor den variasjon som er rapportert ellers i litteraturen. I en tidligere studie (Christensen og Reitan 1987) anslo vi at 5-10% av norske barn i dag får fototerapi, og at dette tallet, tross beskjedne bivirkninger, muligvis er hoyere enn onskelig. I hvertfall understreker det betydningen av fortsatte undersokelser om behandlingen skulle medføre noen seneffekler. Skulle slike langtidsvirkninge' opptre, enten de er psykiske eller fysiske, representerer den hoye behandlingsprosenten et folkehelseproblem. Som ventet er de som har fått lysbehandling i gjennomsnitt fodt mest for tidlig (tabell 2). Derte henger sammen med at den manglende modning av leverkonjugeringsmekanismene tilsier behandli..gsbehov. Antall barn fodt for termin og tildels svært tidlig er okende med bednngen i perinatalomsorgen. Dette vil si at mdikasjonene for fototerapi også trolig vil oke fremover. Noe skuffende er at modre som registrerte gulsott seiv måne insistere på bilirubinmålinger, og at informasjonen tildels synes noe mangelfull. Amming er den optimale ernæringsform for spebarn, og antas å være en viktig faktor i utviklingen av mor/barn-relasjonen. I senere år har det vært propagandert for amming, og populariteten og aksepten av amming synes okende. Samtidig er det et økende problem at mødre, som av ulike grunner ikke får til ammingen, ka.' oppleve dette som et nederlag og en svikt i sin funksjon som mor Særlig for modre med kompliserte forlosninger, prematuritet og liknende kan glorifiseringen av amming, og slagord om at alle får det til om de bare vil, være en tilleggsbelastning til annen engstelse Modre som ikke kan amme sine barn fra starten av grunner som nevnt over. pleier å pumpe brystene og bringe melken til barneavdelingen. Mange klarer ved dette å starte/vedhkeholde melkeprodukspnen inntil barna seiv kan suge. I den g r ad fototerapi medfører adskillelse vil den influere på muligheter for naturlige ammerylmer Dersom fototerapien også gies i forbindelse med kuvosebehandling av premature vil disse problemer ymerligere forverres Hvordan lototerapien gjennomføres må derfor antas vesentlig å kunne influere på tidlig etablering av mor/barn forholdet Gjennomsnittlig ammet mødrene i denne undersøkelsen 6 måneder (tabell 5) Dette er omtrent som i andre undersokelser Vi vet imidlertid at ammevarighet og ammefrekvens varierer med en

12 11 rekke faktoren Vi har i våre data ingen opplysninger om utdannelsesbakgrunn. sosial status eller liknende. Nylander og Matheson (1989) fant at 80% av modre i Oslo ammet etter 3 måneder. men at denne prosenten okte med hoyere utdanning og sosialgruppe. Noe overraskende er funnet at ammevarigheten var hoyere ved gulsott og ved fototerapi enn gjennomsnittet (tabell 5). Dette er motsatt av hva som ble funnet i en svensk undersokelse (Elander og Lindberg 1986). Dette kan muligens tolkes som at barn som oppfattes som svake, får ekstra omsorg, og at man mere bevisst satser på å stimulere moren til bl.a. å holde ammingen i gang lenge. Man må i vurderingen av våre funn i forhold til den svenske undersokelsen, ha klart for seg at målingen av ammevarigheten ble gjort på ulike vis. I vår undersokelse ble ikke ammevarigheten hos de modre som ammet ved tidspunketet for intervjuet, registrert f.eks ved at disse modrene ble kontakte! senere. Elander og Lindberg (1986) har i sine data en tendens til at de modre som ammet etter noen få uker (f.eks. 4). (ortsatte å amme i de påfolgende uker i omtrent samme grad uansett om de hadde hatt barna hos seg (med eller uten fototerapi) eller om de hadde vært separert fra barne en konere periode på grunn av fototerapi. En kan derfor ikke utelukke at uoverensstemmelsen mellom våre og de svenske data er mindre enn ved forste oyekast. Når det gjelder ammefrekvensen er det en klar tendens både i våre data (tabell 4) og i data fra Elander og Lindberg (1984, 1986) til at den blir lavere ved prosedyrer som medforer separasion mellom mor og barn de forste levedager. Opplevelsen av ammesiluasjonen ved lysbehandling synes i dette materialet ikke bare god, jfr. kommentarer om at det var leit, at behandlingsrom virket upersonlige etc Det synes derfor å være muligheter lor ytterligere å bedre forholdene for ammingen. Elander og Lindberg ( ) har foreslått å bedre situasjonen ved å la foloterapi foregå i samme rom som moren oppholder seg, og delvis la moren ha ansvaret for omsorgen for barnet under fototerapi. Dette viste seg å ha positiv innvirkning på både ammevarigheten og ammefrekvensen. I nlleller hvor dette er medisinsk forsvarlig, særlig hos fullbårne og ellers friske barn. kan graden av adskillelse reduseres betydelig I tabell 6 går det klart fram at mange modre loler at de er mer adskilt fra sine barn enn onsket under fototerapien slik den praktiseres i dag Ved kompliserte fodsler var ammepenoden konere enn gjennomsnittet, mens ammefrekvensen lå nær gjennomsnittet Antagelig er adsknlelsen av så lang vanghet ved kompliserte fodsler at få klarer å opprettholde tilstrekkelig melkeproduksion i særlig tid Ved kompliserte fodsler og keisersnitt vil moren og barnet være fra hverandre en periode umiddelbart etter fodselen Monsteret ved fototerapi er annertedes i og med at fototerapi normalt forst settes i gang etter eit eller noen få levedogn Også det psykiske traume ved en komplisert todsel og lorstyrrelser i mor barn relasjonen kar lenkes å influere negativt Ihvenfall linnes en tendens til at de som hadde

13 12 vært adskilt fra barnet på grunn av keisersnitt eller lysbehandling hadde noe vanskeligere for å få amming i gang. Som ventet finner man også at fototerapi og keisersnitt medførte mindre grad av kontakt enn moren ønsket. Tallene er neppe signifikante, og det foreligger nok en viss interkorrelasjon mellom keisersnitt og lysbehandling. Det fremgår ellers av kommentarene at dersom det var alvorlige medisinske grunner til adskillelse og/eller kuvøsebehandling, så opplevdes selve fototerapien som en detalj i det hele. Der hvor slike tungtveiende forhold ikke forelå, ble derimot oppmerksomheten konsentrert mere om fototerapien. Vi tror derfor ikke man skal undervurdere betydningen av i og for seg ukomplisert gulsott og fototerapi for mor/barnforholdet. Man har indikasjoner fra andre studier på at forholdene rundt fototerapi kan bedres med tanke på kontakt mellom mor og barn. Særlig ser det ut til at morens disponible tid sammen med barnet er av betydning sammen med følelsen av kontroll over og kjennskap til behandlingssituasjonen. Det er tidligere påpekt (Christensen og Reitan 1987) at de fysiske forhold rundt behandlingen, f.eks. lysintensiteten, kan forbedres slik at fototerapien ikke nødvendigvis alltid må gis kontinuerlig, men k3n avbrytes i perioder om det er behov for dette. På dette grunnlag bør arbeidet med optimalisering av fototerapi fortsettes, også med tanke på barnets psyko-sosiale utvikling.

14 13 KONKLUSJON Pilotstudien stotter endel antagelser om at det i dag er et stort antall barn som behandles med fototerapi for neonatal hyperbilirubinemi, at dette, sammen med andre medisinske forhold, kan influere på kontakt/adskillelse mellom mor og barn, og at det er hospitalsrutiner som kan influere på disse forhold. Studien gir derimot bare begrensete holdepunkter for noen særlig konkretisering av hvilke forhold som er viktigst, og hvordan disse påvirker mor/barn interaksjonen på lengre sikt. Vi mener allikevel det er fremkommet såvidt mange punkter at det er grunnlag for å anta at en bredere kvalitativ studie vil kunne være av betydning tor å fastslå hvilke forhold som må tas hensyn til ved fototerapi for neonatal hyperbilirubinemi.

15 14 REFERANSER Christensen T, Reitan J: Fototerapi av hyperbilirubinemi hos nyfodte. SIS-rapport 1987:6. Osterås, Statens institutt for strålehygiene Elander G. Lindberg T: Short mother-infant separation during first week of life influences the duration of breast feeding. Acta Fed Scand 73: ,1984 Elander G, Lindberg T: Hospital routines in infants with hyperbilirubinemia influence the duration of breast feeding. Acta Ped Scand 75: ,1986 Elander G, Lindberg T: Vard av nyfodda fullgångna barn med okomplicerad hyperbilirubinemi - kuvosbehandling på barnklinik bada onbdig och kostsam. Lakartidningen 84:2949, 1987 Hintze JL: Number Cruncher Statistical System. Version 5.0 2/87 (NCSS). Manual.Utah. USA, 1987 Nylander G, Matheson I: Amming. Effekt av røyking og utdannelse. Tidsskr Nor Lægeforen 109:

16 VEDLEGG 1 INTERVJUGUIDE OM KONTAKT MELLOM MOR OG BARN MEDISINSKE OPPLYSNINGER Utfylt dato Barnets alder Nummer i søskenrekken Av student: (navn) Født for tidlig... For sent... Kommentar Hvem var tilstede under fødselen? Lege... Jordmor... Barnefar... Andre... (hvem ) Utviklet barnet gulsott? Ja... Nei... Hvem oppdaget gulsotten? Når Opplevde du barnet ditt som sykt på grunn av gulsotten? Ja... Nei Beskriv: Hva slags behandling ble gitt? Ingen... Lysbehandling... Annet... Ble barnet overflyttet til barneavdelingen for behandling? Ja Nei Andre steder...: Opplevde du uventede komplikasjoner i forbindelse med fødselen? Ja Nei Keisersnitt Kommentar: Var du mer adskilt fra barnet enn du ønsket etter fødselen? Ja... Nei... Hvorfor? Barnet var sykt... Mor syk Rutinene ved institusjonen var på den måten Andre grunner (beskriv): OPPLEVELSE AV BEHANDLINGSPROSEDYRER HVIS BARNET HAR VÆRT SYKT (legg serlig vekt på behandling av barnet som kan ha ført til at mor og barn har vert adskilt, herunder lysbehandling.) Hvordan reagerte du da du fikk vite at det var noe med barnet ditt? Redd Lei deg Sint Nektet Overrasket... Annet... Beskriv: Hadde du seiv merket at det var noe? Ja...Nei...

17 Fikk du nok informasjon? Ja... Nei... Hva synes du om den behandl ingen barnet ditt fikk? Beskriv: Hvordan påvirket behandlingen din kontakt med barnet? Positivt... Negativt Annet, Beskriv: MORSFØLELSE (Innled; mange har en tydelig opplevelse av norsfølelse før eller etter fødselen. Hadde du en følelse som du vil kalle morsfølelse? Hvis ikke relevant, hepp over) Når kom morsfølelsen for dette barnet? Med en gang, Etter dager, Etter... uker Eventuelt før fødselen Hendte det noe på sykehuset eller hjemme som du mener kan ha forstyrret morsfølelsen? Ja... Nei... Beskriv: Hvis flere barn: Kom morsfølelsen raskere eller senere for dette barn enn det/de forrige? Raskere Senere... Beskriv: AMMING Ammer du/ammet du? Ja...Nei (Hvorfor ikke ) Hvis nei, hopp til nest siste spørsmål. Kommer du til å amme like lenge som du kunne ønsket? Ja... Lenger... Kortere Hvorfor? Har, hadde, du melk nok? Ja...Nei

18 Hvis mor har sluttet å amme: Hvor lenge ammet du? Hvorfor sluttet du? uker (måneder) Ammet du lenger eller kortere enn du hadde tenkt på forhand? Lengre....Kortere Som jeg hadde tenkt Hvis annerledes enn tenkt: Hvorfor ble det annerledes? Sykdom... Lysbehandling... Begynte å jobbe,... Annet. Beskriv: OPPSUMMERING (GIS AV STUDENTEN LIKE ETTER INTERVJUET)

19 VEDLEGG 2 KODING AV SVAR OM KONTAKT MOR/BARN. NCSS Forkortelse og nummer på variabel Forklaring ALDER 1 ALDER I MÅNEDER TERM 2 TERMIN NEGATIVE TALL/0/POSITIVE TALL UKER BARNNO 3 NUMMER I SØSKENREKKEN GULSOTT 4 GULSOTT 1 JA 2 NEI BEHANDL 5 BEHANDLING 1 INGEN 2 FOTOTERAPI 0 ANNEN FLYTTET 6 OVERFLYTTET TIL BARNEAVD 1 JA 2 NEI 0 ANDRE STEDER FODKOMP 2 KOMPLIKASJONER VED FØDSELEN 1 JA 2 NEI 3 KEISERSNITT ADSKILT 8 MER ADSKILT ENN ØNSKET 1 JA 2 NEI SYKMOBA 9 BARN/MOR SYK 1 BARN SYKT 2 MOR SYK 3 BÅDE MOR OG BARN SYK 0 ANDRE GRUNNER INFO 10 NOK INFO 1 JA 2 NEI MORSFOL 11 NAR MORSFØLELSE 0 FØR FØD 1 MED EN GANG X DAGER RASKSEN 12 RASKERE ELLER SENERE ENN FORRIGE 1 RASKERE 2 SENERE 0 SAMME AMMER 13 AMMER DU 1 JA 2 NEI SOMONSK H LIKE LENGE SOM ØNSKET 1 JA 2 LENGRE 3 KORTERE AMMEVARIG 15 HVIS SLUTT, HVOR LENGE X ANTALL MÅNEDER SOMTENKT 15 LIKE LENGE SOM ØNSKET 1 JA 2 LENGRE 3 KORTERE

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013. Gratulerer med godkjenning på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for føde-

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Gratulerer med godkjenningen på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Hvordan opplever mødre tidlig hjemreise med sitt premature barn? Masteroppgave i psykisk helsearbeid Grete Rønning Bakgrunn Mai 2012 prosjektet; Nyfødt

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus?

Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hensikten med denne undersøkelsen er at tjenestene skal bli bedre for barn og pårørende. Vi vil derfor gjerne høre om dine erfaringer som

Detaljer

Nyfødt Intensiv Vestre Viken v/ avdelingssykepleier Birgitte Lenes Ekeberg. Vår NI fra 1.1.12. Hva ønsket vi med den nye avdelingen

Nyfødt Intensiv Vestre Viken v/ avdelingssykepleier Birgitte Lenes Ekeberg. Vår NI fra 1.1.12. Hva ønsket vi med den nye avdelingen Nyfødt Intensiv Vestre Viken v/ avdelingssykepleier Birgitte Lenes Ekeberg Vår NI fra 1.1.12 5000 fødsler, 17 senger barn + 30 senger foreldre 430 barn pr. år Tar imot barn født inntil 3 mnd før termin.

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00 0 døgn døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT indv. gruppe Antall brukere 34 5 36 3 8 36-6 07 Median

Detaljer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Anne Stenseth 10. Mars 2010 Det er også forstemmende at Riksrevisjonen i 2009

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV

STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV VEDLEGG III STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV av Anna-Pia Häggkvist Kap.1 Hvilke oppgaver og hvilket ansvar har vi som helsepersonell i forhold til amming av syke nyfødte

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr: 7-2015. Prosjektets tittel: Amming rett fra starten

Sluttrapport for POP gruppe nr: 7-2015. Prosjektets tittel: Amming rett fra starten Sluttrapport for POP gruppe nr: 7-2015 Prosjektets tittel: Amming rett fra starten Prosjektgruppen har bestått av: Rachel Myr, SSK, prosjektleder Lene Kristin Krabbesund, SSA Janne Listog, brukerrepresentant

Detaljer

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12

Detaljer

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012 1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende

Detaljer

... Spark er mer enn bare kos...

... Spark er mer enn bare kos... Teller du spark kan du bidra til forskningen Husk at barnet skal sparke hver dag! Bli kjent med barnet ditt! Kjenn etter hver dag!... Spark er mer enn bare kos... www.telltrivselen.no BLI KJENT MED BARNET

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H og I «Hjerte sykdommer» og «Lungesykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H og I «Hjerte sykdommer» og «Lungesykdommer» DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 8 9 4 Avtaletyper Indv Indv Indv Indv Gruppe Indv Gruppe Indv Gruppe Indv Gruppe Antall brukere 4 98 4 96 66 56 54 Median oppholdsdøgn 8 8-8 8 Andel i undergrupper 8 9

Detaljer

Retningslinje for barselomsorgen

Retningslinje for barselomsorgen Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint

Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint Advarer mot Powerpoint Kan fødselsangst kureres med sectio? Thorbjørn Brook Steen Overlege, fødeavdelingen Seksjonsansvar Føde Gyn Mottaket OUS Ullevål Tysk studie viser at Powerpoint-presentasjoner fungerer

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Behandling og koding av nyfødte. Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus

Behandling og koding av nyfødte. Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus Behandling og koding av nyfødte Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus Nyfødte, nasjonalt perspekgv 60 867 barn født i 2012 59 818 svangerskap

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

Prosjekt i TMA4260 Industriell Statistikk. Skrevet av Kristian Stormark og Achim Sanjay Manikarnika 14. november 2003

Prosjekt i TMA4260 Industriell Statistikk. Skrevet av Kristian Stormark og Achim Sanjay Manikarnika 14. november 2003 Prosjekt i TMA4260 Industriell Statistikk Skrevet av Kristian Stormark og Achim Sanjay Manikarnika 14. november 2003 Innholdsfortegnelse 1Problemstilling... 3 1.1 Valg av forsøk... 3 2 Valg av faktorer

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet

Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet VEDLEGG III STUDIEOPPLEGG TIL VIDEOEN "BRYST ER BEST" Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet Denne undervisningsvideoen fra Helsetilsynet(tidligere Statens helsetilsyn) er blitt svært positivt

Detaljer

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis?

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis? ØVELSER 3 personer i hver gruppe Øvelsene kan gjøres i rekkefølge (dersom det er tid) eller gruppen velger de øvelsene som virker interessante. Plansjene som ligger ved kan være til hjelp under øvelsene

Detaljer

Pasienters erfaringer med å be om kopi av egen journal

Pasienters erfaringer med å be om kopi av egen journal Pasienters erfaringer med å be om kopi av egen journal Torunn Wibe torunn.wibe@sye.oslo.kommune.no Bakgrunn Retten til å lese egen journal ble formalisert ved iverksetting av Lov om pasientrettigheter

Detaljer

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013. Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014 Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)

Detaljer

Torben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene 4.2.2014

Torben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene 4.2.2014 NACA-scores evne til å forutsi dødelighet og behov for avansert sykehusbehandling Alvorlighetsgradering Beskriver alvorlighet med en amerikansk alvorlighetsgradering NACA Lasse Raatiniemi, Kim Mikkelsen,

Detaljer

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak Møtesaksnummer 41/15 Saksnummer 14/00194 Dato 3. november 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn spørreundersøkelse blant landets nyfødt- og fødeavdelinger

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Møtesaksnummer 25/15 Saksnummer 14/00194 Dato 27. april 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Rådets tidligere behandling Denne saken er foreslått til behandling

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

Appendiks Alder ved invitasjon Norske dødelighetsstudier Norske overdiagnostikkstudier

Appendiks Alder ved invitasjon Norske dødelighetsstudier Norske overdiagnostikkstudier Ragnhild Sørum Falk. Hvorfor er resultater fra organisert mammografiscreening så vanskelig å tolke? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 1124 6. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen og er ikke bearbeidet

Detaljer

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Verdens statistikk-dag http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Signifikanstester Ønsker å teste hypotese om populasjon Bruker data til å teste hypotese Typisk prosedyre Beregn sannsynlighet for utfall av observator

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING

STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING VEDLEGG III STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING -en vejledning til sundhedspersonale. Sundhesstyrelsen 2003, Danmark Spørsmålene er utarbeidet av Tine Greve ved Nasjonalt ammesenter Kap. 1 Hvorfor

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.

Detaljer

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar Belastninger ved tilbakefall av myelomatose Pasientseminar 1 Agenda 1. Utgangspunkt for Belastninger ved tilbakefall-programmet ved myelomatose 2. Valgt metode / tilnærming for eksplorativ undersøkelse

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

FORSTERKET HELSESTASJON

FORSTERKET HELSESTASJON FORSTERKET HELSESTASJON HELSESTASJON FOR GRAVIDE OG SMÅBARNS BARNS- MØDRE MED RUSPROBLEMER Hvem er brukerne på Forsterket Helsestasjon? Tilbakeblikk på 8 års virksomhet. Hvem jobber på FSH Jordmor 50%

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer?

Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Når har vi gode (nok) sosiale indikatorer? Innlegg Nordisk statistikermøte Åbo august 2004 Seniorrådgiver Dag Ellingsen Statistisk sentralbyrå, Norge Jeg skal først si noe om hvilke sosiale indikatorer

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale STUDIESPØRSMÅL TIL AMNING- en håndbog for sundhedspersonale NY utgave per oktober 2008 Sundhetsstyrelsen, Danmark Studiespørsmål til AMNING en håndbog for sundhedspersonale Sundhedsstyrelsen 2008. Enkelte

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode (ca 2-3

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus JEG KOMMER FRA HAUGESUND SJUKEHUS, PSYKIATRISK BLOKK. SYKEHUSET ER INNTAKSSYKEHUS FOR

Detaljer

DEL 1 FORBEREDELSE TIL AMMING, TING DU BØR MEN IKKE MÅ VITE... 19

DEL 1 FORBEREDELSE TIL AMMING, TING DU BØR MEN IKKE MÅ VITE... 19 Amming.book Page 7 Thursday, March 6, 2008 4:51 PM Innhold Et bitte lite ammeleksikon med ord og begreper som brukes i boken............................... 13 Nyord og enkelte litt uklare begreper...................

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005 PLAN FOR OBSERVASJONSPRAKSIS. SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005 PLAN FOR OBSERVASJONSPRAKSIS. SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005 PLAN FOR OBSERVASJONSPRAKSIS SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull 02H Desember 2004 1 INNLEDNING I løpet av siste

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk

Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk 1 Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn Aslak Steinsbekk 2 Hva er homøopati Homoios = lignende, Patheia = lidelse Stimulere kroppens eget forsvar ved hjelp av likhetsprinsippet Samuel Hahnemann

Detaljer

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING NO9200017 MSN M03-2130 RÅD 1981 :1 NEI-NO--197 STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING PUBLIKASJONSSERIEN SIS RÅD Publikasjonsserien SIS RÅD fra Statens institutt for strålehygiene

Detaljer

Til deg som nylig har født!

Til deg som nylig har født! Til deg som nylig har født! 2011/ 2012 Undersøkelse om erfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen Hensikten med dette spørreskjemaet er å kartlegge hvordan kvinner som nylig har født opplever

Detaljer

Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012. Resultater for Sykehuset Innlandet Lillehammer. PasOpp rapport Nr 3 2013

Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012. Resultater for Sykehuset Innlandet Lillehammer. PasOpp rapport Nr 3 2013 Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2012 Resultater for Sykehuset Innlandet Lillehammer PasOpp rapport Nr 3 2013 Tittel English title Institusjon Ansvarlig Forfattere Pasienterfaringer med norske

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer