HIV & kvinner Norsk Første utgave 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "www.aidsmap.com HIV & kvinner Norsk Første utgave 2010"

Transkript

1 HIV & kvinner Norsk Første utgave 2010

2 Denne utgaven er redigert av Positively UK (tidligere Positively Women) Første norske utgave 2010 Tilpasset fra fjerde engelske utgave 2010 Takk til Inger Sverreson Holmes for oversettelse av dette heftet. Innhold & design finansieres av det britiske NHS Pan-London HIV Prevention Programme og det britiske helsedepartementet, Department of Health. Oversettelser finansieres av Merck, Sharp og Dohme. Brosjyren er tilgjengelig i større skrift som en PDF-fil på vårt nettsted Informasjon i denne brosjyren bygger på anbefalt praksis for behandling og pleie av HIV i Europa.

3 HIV & kvinner Dette heftet handler om HIV og kvinner. Om du er nydiagnostisert med HIV eller har levd lenge med HIV, skal denne informasjonen hjelpe deg å finne svar på spørsmål om hvordan du kan ha et bra liv med viruset, og om hva du bør snakke med lege og andre involverte i din helseomsorg om. Heftet er ingen erstatning for samtaler med og veiledning fra lege. Du finner informasjon om dagliglivet med HIV samt om HIV-behandling, seksuell helse, prevensjon og svangerskap. En HIV-diagnose er en livsendrende hendelse. Det er viktig at du er klar over at en kvinne med HIV kan leve et sunt liv, få barn uten å videreføre HIV-viruset, arbeide, studere og ha fullverdige følelsesmessige og seksuelle forhold til andre mennesker.

4 Innhold Livet med HIV 1 OOFortelle andre at du har HIV 2 OOSårbarhet 2 Ta vare på helsen 3 Helseundersøkelser i forbindelse med HIV 5 HIV og din kropp 6 OOMenstruasjonssyklusen 6 OOFertilitet og menopausen 6 OOOsteoporose 7 OOReproduksjonshelse 8

5 Sex og HIV 12 OOForebygge overføring av HIV 12 OOSeksualitet og HIV 13 Prevensjon 14 Unnfangelse 18 OOPlanlegge svangerskap 18 Svangerskap og fødsel 23 OORedusere risikoen for å overføre HIV til barnet 23 OOBehandling under svangerskap 25 OOSikker behandling for å forhindre overføring fra mor til barn 28 OOHIV og fødsler 29 OOAmming og HIV 29 OOHelseomsorg under svangerskap 30

6 HIV-behandling hos kvinner 31 OOOverholde behandlingsplanen 32 OOBivirkninger av HIV-behandling hos kvinner 32 Andre helsekontroller og helseomsorg 35 Samtidig infeksjon med HIV og hepatitt 36 Mental helse, følelser og depresjon 37 Informere andre 38 OOKonfidensialitet 39 OORettslig ansvar for overføring av HIV 39 Fengsel og HIV 41 Spesialisthjelp 42 Oppsummering 43

7 Livet med HIV Vi spurte en gruppe kvinner som hadde levd med HIV en stund, hvordan det føltes og om reaksjonene deres da de fikk diagnosen for første gang. Livet med HIV Så spurte vi samme gruppe: Hva har hjulpet deg til å klare å leve livet slik du gjør det nå? Å snakke med andre kvinner med HIV, gjorde det lettere for meg å fortelle at jeg er HIV-positiv og å være meg selv. Dette skjer noen andre enn meg og Hvorfor meg? ble etterfulgt av sjokk, apati, redsel, sinne, skyld og skam. Følelsen av isolasjon, frykt for avvisning, angst for å ha et seksuelt forhold og å fortelle om tilstanden min, var overveldende. Men for noen kvinner var det en lettelse å få vite hva som hadde gjort dem syke. Det å se andre med HIV som takler livet og utfordrer bildet av sykdom og død. Å fastsette oppnåelige mål, studere, arbeide og ikke sette livet på vent. Et støttende helseteam. Det å se kvinner med HIV som så friske og vakre ut, var en inspirasjon. 1

8 Livet med HIV I praksis mente mange kvinner at veiledning, støtte fra andre og et bra helseteam hjalp dem å håndtere sine egne følelser. Det å kunne snakke om sin HIV-status, å få støtte fra venner og familie som ikke dømmer deg, å være en del av et støttende trossamfunn og personlig tro og åndelighet var alle faktorer som bidro til at kvinnene følte seg som mer enn et virus. Det finnes et liv etter HIV-diagnosen. Fortelle andre at du har HIV Mange kvinner gruer seg til å fortelle venner og familie om sin HIV-status. De frykter avvisning, vold, utestengning eller skyldspørsmål. Mange kvinner føler både aksept og lettelse når de deler en hemmelighet som ellers kan virke som en fryktelig byrde. Vi vet også at bare det å snakke med én person kan hjelpe deg å ta HIVlegemidlene dine regelmessig og riktig. Det går an å tenke på dette som en prosess, og du kan gradvis forberede noen på å få høre om at du lever med HIV. Snakk med andre kvinner om hvordan du kan forberede familie eller partnere og få støtte fra helsepersonale og støtteorganisasjoner. Under Informere andre snakker vi mer om hvordan du kan fortelle andre at du har HIV. Sårbarhet Noen kvinner med HIV er spesielt sårbare for å utnyttes seksuelt eller økonomisk fordi de frykter at andre skal få vite statusen deres. Snakk med helsepersonalet og støtteorganisasjonen 2

9 om hjelp til å leve trygt og uavhengig hvis du tror dette kan gjelde for deg. Ta vare på helsen 3 Ta vare på helsen HIV (humant immunsviktvirus) svekker immunsystemet ditt. Når du blir HIV-positiv, føler du deg kanskje ikke syk. Kanskje du ikke en gang vet at du har HIV. Når du har fått HIV-diagnose, må tilstanden til immunsystemet ditt måles regelmessig ved å vurdere CD4-celletallet ditt. Hvis CD4-tallet faller under et visst nivå, må du begynne med HIV-behandling. HIV-behandling kalles antiretroviralbehandling (ART). Den senker HIV-nivået i kroppen og styrker immunsystemet. Formålet med HIV-behandlingen er å få virusbelastningen til under 50 kopier/ml. Dette kalles ofte en upåviselig virusbelastning, fordi standard virusbelastningstester ikke klarer å påvise så

10 Ta vare på helsen små virusmengder. Det at en har en upåviselig virusbelastning, betyr at HIV fremdeles finnes i kroppen, men i et mye lavere nivå. HIV-behandling bidrar til å forhindre at du får visse sykdommer, som enkelte alvorlige infeksjoner og krefttyper. Noen av disse sykdommene kalles AIDS-definerende sykdommer, noe som vil si at HIV har utviklet seg. AIDS står for: Med riktig behandling og pleie er det mange med HIV som aldri opplever å få AIDS. Det er avhengig av en rekke faktorer, blant annet hvor bra du reagerer på behandlingen og på livsstilsfaktorer som påvirker helsen din, som kosthold, mosjon og røyking. Acquired ervervet, noe som du får Immune som har med kroppens immunsystem å gjøre Deficiency svekkelse, som svekker immunsystemet Syndrome en gruppe sykdommer. 4

11 Helseundersøkelser i forbindelse med HIV For å beskytte immunsystemet og ta vare på helsen din, anbefaler vi at du går til regelmessige helseundersøkelser. Her vurderes tilstanden til immunsystemet ditt for å avgjøre når du bør begynne med HIV-behandling. Etter at du har begynt med behandling, viser kontrollene hvor bra behandlingen fungerer og om det kan være nødvendig å justere denne. Du kan selv bidra ved å sørge for å møte til regelmessige avtaler og tenke gjennom hva som fungerer for deg og hva som ikke fungerer, før du møter til avtalene. Slik blir det også lettere for helsepersonalet å hjelpe i ditt spesifikke tilfelle. Det kan være lurt å skrive ned spørsmål når de Helseundersøkelser i forbindelse med HIV 5 dukker opp, slik at du husker å ta dem opp ved neste avtale. De viktigste blodprøvene ved overvåking av HIV er CD4-celleantall (for å måle hvor sterkt immunsystemet ditt er) og HIVvirusbelastningsprøve (for å måle virusnivået i blodet). Se NAMs hefte CD4, viral load and other tests for mer informasjon. Ditt CD4-celleantall kan variere i takt med menstruasjonssyklusen. P-piller kan senke CD4- celleantallet, men ikke i så stor grad at det utgjør noen helserisiko. Svangerskap kan senke CD4- celleantallet også. Dette skyldes at du har mer blod i kroppen når du er gravid. Etter at barnet er født, går CD4-antallet vanligvis tilbake til samme nivå som tidligere.

12 HIV og din kropp Menstruasjonssyklusen I tillegg til å påvirke immunsystemet kan HIV påvirke hormonsystemet. Du kan oppleve menstruasjonsendringer hvis du har lavt CD4- celleantall og/eller høy virusbelasting, og også hvis du bruker (eller har brukt) stoff. Dette er noen av endringene som kan oppstå: OOlange mellomrom mellom menstruasjoner OOmenstruasjonen uteblir (uten at det foreligger svangerskap). HIV og din kropp vurdere å begynne med antiretrovirusbehandling. Endringer i menstruasjonssyklusen kan også være et symptom på andre helseproblemer. Men husk at en uteblitt menstruasjon også kan bety at du er gravid. Unormale blødninger (for eksempel etter sex), blødning etter menopausen eller svært kraftige menstruasjoner må du også informere legen om. Kraftige menstruasjoner kan forårsakes av flere faktorer, blant annet fibromer (svulster som utvikler seg fra glattmuskulaturen i livmoren). Hvis tilstanden ikke behandles, kan blodtapet fra kraftige menstruasjoner føre til anemi (mangel på røde blodceller). Informer legen din hvis du legger merke til menstruasjonsendringer. Det kan bety at du må Fertilitet og menopausen HIV kan påvirke kroppens evne til å produsere 6

13 HIV og din kropp hormonene østrogen og progesteron. Det kan igjen påvirke fertiliteten (evnen til å bli gravid) eller føre til en tidlig menopause (slutt på fruktbar alder), særlig hvis CD4-celleantallet ditt er lavt. Hormonerstatningsbehandling (HRT) kan forskrives for å forebygge eller minske noen av symptomene på menopausen eller behandle for tidlig igangsatt menopause. HRT brukes vanligvis ikke langsiktig, da det kan øke risikoen for å utvikle andre lidelser, som brystkreft. HRT kan tas sammen med HIV-behandling. Spør legen din om det er interaksjoner mellom HRT og anti-hiv-legemidlene du får. Hvis du har spørsmål om symptomer på menopausen eller mulige interaksjoner mellom behandlinger, bør du snakke med helsepersonalet. Osteoporose Osteoporose svekkelse av benbygningen gjennom tap av bentetthet er mer vanlig hos kvinner som er gjennom menopausen, på grunn av det høye nivået av hormonendringer som oppstår under menopausen. Folk med HIV har ofte en lavere bentetthet enn normalt. Vi er ikke helt sikre på årsaken til dette, men det ser ut til at det forårsakes både av HIV og av effektene av behandlingen. Forskning antyder at visse anti-hiv-legemidler kan forårsake bentap. Benmineraltetthet kan måles smertefritt med en type skanning som kalles DEXA (Dual Energy X-ray Absorptiometry). Dette kan du ha fått tilbud om som en del av HIV-behandlingen. Hvis du har HIV 7

14 HIV og din kropp og er i menopausen, kan du be om det hvis du ikke allerede har fått tilbudet. Det er mye du kan gjøre for å redusere tap av bentetthet og effektene av dette. Dette omfatter mosjon (som å gå, løpe eller gå i trapper) og et sunt kosthold med tilstrekkelig kalsium og D-vitamin. Fet fisk og egg er bra kilder til D-vitamin (det samme er sollys). Kalsium finner du i meieriprodukter, grønne bladgrønnsaker, nøtter, soyabønner og mat laget av beriket mel. Det kan også være lurt å ta tilskudd av kalsium og D-vitamin, særlig hvis kostholdet ditt ikke inneholder tilstrekkelig av disse næringsstoffene. Det kan være skadelig å ta for mye tilskudd. Derfor bør du rådføre deg med noen på HIV-klinikken eller fastlegen din før du begynner å bruke det. Du kan også be om å få snakke med en dietetiker for å finne ut om du kan tilpasse kostholdet ditt for å øke mengden kalsium og D-vitamin du får i deg. Røyking og høyt alkoholinntak kan øke risikoen for osteoporose. Helsepersonalet kan gi deg mer veiledning om nyttige endringer i behandling og livsstil. Det finnes også behandlinger som forbedrer bentettheten, og dette kan helsepersonalet også gi deg mer informasjon om. Reproduksjonshelse Noen problemer forbundet med reproduksjonshelse (gynekologi) oppstår oftere hos kvinner med HIV og kan være mer alvorlige eller vanskelige å behandle. 8

15 HIV og din kropp Regelmessig overvåking for seksuelt overførbare sykdommer (SOS, eller kjønnssykdommer) er en viktig del av helseomsorgen din. Hvis du har en infeksjon som kan overføres seksuelt, må dine seksualpartnere gjennomgå en helseundersøkelse før dere har sex igjen, slik at de også kan få eventuelle infeksjoner diagnostisert og behandlet. Pelvioperitonitt (bekkenbetennelse) er alltid en alvorlig lidelse, særlig hvis du også har HIV. Det kan forårsakes av ubehandlede kjønnssykdommer, som gonoré og klamydia, samt av andre bakterier og infeksjoner, som tuberkulose. Bekkenbetennelse kan gjøre deg infertil (ikke i stand til å bli gravid). Symptomene omfatter: OOsmerter i nedre del av mageområdet OOvaginal utflod OOkramper under sex OOdype, indre smerter OOfeber OOoppkast OOtretthet OOuvanlig blødning fra skjeden 9

16 HIV og din kropp En vanlig underlivsundersøkelse omfatter prøver som kontrollerer for gonoré eller klamydia. Det kan være nødvendig med en skanning, eller en undersøkelse som kalles laparoskopi, for å se om bekkenbetennelsen har forårsaket cyster eller byller. Ved laparoskopi lager legen et lite snitt i magen der det stikkes inn en liten slange som gjør det mulig å se inn i bukhulen og bekkenet. Dette gjøres under generell anestesi. Hvis du har bekkenbetennelse, blir du behandlet med en kombinasjon av antibiotika. Det er viktig at behandlingen igangsettes tidlig, slik at risikoen for langvarig smerte og tilbakevendende betennelse forhindres. Kvinner som lever med HIV, kan ha større sannsynlighet for unormale celler i livmorhalsen, forårsaket av humant papillomvirus (HPV). Noen stammer av dette viruset kan føre til livmorhalskreft. Det er mulig at kroppen din blir frisk av HPV-infeksjonen på egen hånd, men det er mindre sannsynlighet for dette hos HIVpositive kvinner enn hos HIV-negative. Husk å gå til jevnlige underlivsundersøkelser for å kontrollere for disse cellene, slik at du kan få rettidig behandling for å fjerne dem. Alle HIV-positive kvinner bør gjennomgå en underlivsundersøkelse kort tid etter at de diagnostiseres med HIV, og deretter med jevne mellomrom. Europeiske retningslinjer anbefaler at kvinner går til underlivsundersøkelse hvert til hvert tredje år, men nasjonale retningslinjer kan anbefale hyppigere kontroller. Behandlingen mot unormale livmorhalsceller er svært effektiv, 10

17 HIV og din kropp såfremt den igangsettes tidlig. Andre HPV-stammer kan forårsake kjønnsvorter, men disse er ikke alltid lett å få øye på. De kan påvises ved livmorhalsscreening og behandles med krem eller ved å fryses eller svis bort. Genital herpes (herpes simplex-virus 2 eller HSV-2) kan vare lenger og være mer smertefullt hvis du har HIV. Antiviruslegemidlet aciclovir kan bidra til å forkorte varigheten på herpesepisoder. Hvis du regelmessig får utbrudd av herpes, kan du vurdere å bruke aciclovir hver dag for å forhindre det. Bakteriell vaginose er oppblomstring av bakteriene i skjeden, som oppstår hos mange kvinner, uansett HIV-status. Det kan øke risikoen for å overføre HIV-infeksjonen fra mor til barn. Symptomene omfatter uflod med fiskeaktig lukt. Sykdommen kan behandles med antibiotika. En må unngå å bruke parfymerte eller sterke såper ved vask av underlivet, for å unngå irritasjon. Overdreven vask av underlivet øker risikoen for å utvikle bakteriell vaginose. Selv om det er en økt risiko for soppinfeksjoner hvis du er HIV-positiv, som vaginal candidiasis (sopp), fungerer behandling bra. 11

18 Sex og HIV Mange kvinner med HIV får et midlertidig tap av sexlyst eller føler at sex blir smertefullt. Du kan også føle angst for å starte nye forhold eller overføre HIV til andre, eller blir redd for avvisning når du forteller at du har HIV. Det er viktig at du anerkjenner at disse følelsene er reelle, og at du forsøker å finne løsninger på dem. Ditt helseteam kan omfatte en psykolog eller veileder som kan hjelpe deg, men det kan også være like nyttig å snakke med en nær venn eller andre som har vært gjennom lignende erfaringer. Det trenger ikke å bli slutt på sex, lyst og glede selv om du har en HIV-diagnose Kanskje du trenger informasjon om sikker sex eller bruk Sex og HIV 12 av kondom og femidom. Helseteamet og støtteorganisasjoner kan gi deg dette. Forebygge overføring av HIV Risikoen for å overføre HIV er knyttet til mange faktorer, for eksempel virusbelastning og tilstedeværelse av andre seksuelt overførbare sykdommer. De viktigste forsiktighetsreglene for å unngå å overføre HIV til andre, er konsekvent bruk av kondom eller femidom, unngå ubeskyttet vaginalt eller analt samleie, unngå å dele sprøyter, følge retningslinjene for sikre svangerskap og fødsler og unngå å amme. Risikoen for å overføre HIV ved oralsex er lav. Hvis noen utfører oralsex på deg (også kalt

19 Sex og HIV cunnilingus, altså stimulering av de kvinnelige kjønnsorganene med lepper og tunge), kan de senke risikoen ytterligere ved å bruke en lateksserviett ( dental dam på engelsk, et produkt som er på vei inn på markedet nå). Dersom du utfører munnsex på andre, er spyttet ditt den eneste av dine kroppsvæsker de får kontakt med. Derfor er det ingen risiko for at HIV overføres. Den eneste mulige risikoen er hvis du blør i munnen. Kvinner er ofte sårbare under forhandlinger om sikker sex av sosiale og kulturelle årsaker. Dersom du har problemer med å overtale en partner til å bruke kondom, kan du forsøke å bruke femidom. Dermed får du selv kontrollen over sikkerheten, kan slappe bedre av og får økt glede av sexlivet. Snakk med helseteamet eller en støtteorganisasjon dersom du utsettes for utnyttelse forbundet med økonomi, sosialt eller på grunn av immigrasjon. De kan hjelpe deg å finne måter å løse situasjonen på. Seksualitet og HIV HIV-positive lesbiske, kvinner som har sex med andre kvinner, men som ikke identifiserer seg som lesbiske, og transseksuelle blir ofte stigmatisert på grunn av seksualitet i tillegg til på grunn av HIV-status. Risikoen for å overføre HIV under sex mellom kvinner er lav, og den kan senkes ytterligere ved å bruke en lateksserviett under oralsex. Hvis du og partneren din bruker samme sexleketøy, kan du overføre en infeksjon (også HIV). Det kan du 13

20 unngå ved å bruke et nytt kondom eller vaske leketøyet i varmt såpevann. Prevensjon 14 Prevensjon Både kondomer og femidomer beskytter svært effektivt mot svangerskap, overføring av HIV og de fleste seksuelt overførbare sykdommer. De må imidlertid brukes riktig for å kunne være effektive. Dersom du ikke er sikker på hvordan du bruker dem, kan du be om hjelp fra helseteamet. Du kan også få hjelp fra en rekke støtteorganisasjoner. Hvis et kondom sprekker under sex, er det mulig å ta en angrepille innen 72 timer etter samleiet, men helst tidligere. Det kan også hende du kan få nødsprevensjon fra fastlege, helsestasjon, apotek eller legevakt på ditt lokale sykehus. Det er viktig at du informere lege eller apotek om at du får

21 Prevensjon HIV-behandling, da noen anti-hiv-legemidler påvirker måten nødsprevensjon fungerer på, og det er nødvendig at du tar dobbelt av vanlig dose. Hvis du bruker spiral, kan ikke sædcellene nå frem til eggcellen og befrukte den. Det er den mest effektive nødsprevensjonsmetoden og forhindrer opptil 99 % av alle svangerskap. Metoden passer for kvinner med HIV, da den ikke inneholder hormoner. Dersom du velger spiral som langsiktig prevensjonsmetode, må du huske på at den ikke forhindrer overføring av HIV eller andre seksuelt overførbare sykdommer. Hvis partneren din er HIV-negativ og et kondom sprekker under sex, bør han oppsøke en helsestasjon eller legevakt så snart som mulig, og absolutt innen 72 timer. Han kan få forskrevet posteksponeringsprofylakse (PEP), et kort behandlingsforløp med anti-hiv-legemidler som kan forhindre at han smittes. Fordi det er viktig at kondomer brukes riktig hver gang for å forebygge svangerskap, kan det lønne seg å bruke ytterligere en prevensjonsmetode. Flere anti-hiv-legemidler og antibiotika påviker funksjonen til enkelte hormonelle prevensjonsmidler, og det er ikke sikkert at prevensjonsmidlet blir så effektivt som vanlig. Det er viktig at lege eller apotek veileder om mulige legemiddelinteraksjoner. 15

22 Prevensjon Disse hormonelle prevensjonsmidlene mer mindre effektive hvis du får HIV-behandling: OOkombinasjons-p-piller OOminipillen (inneholder kun progestogen) OOp-plastre et lite, beige plaster som påføres huden, og som byttes ut én gang i uken OOp-implantater en liten, fleksibel stang som settes inn under huden i overarmen, og som gir effekt i opptil tre år OOvaginalringer en liten, fleksibel ring som settes inn i skjeden og sitter på plass i tre uker hver måned. Flere typer prevensjonsmidler påvirkes ikke av anti-hiv-legemidler. Det gjelder vanlig spiral (IUD), Mirena intrauterint innlegg (IUS) og p-sprøyte (Depo-Provera). En spiral er en liten, T-formet enhet av plast og kopper som settes inn i livmoren. Den frigjør kopper til kroppen, og dette forårsaker endringer som forhindrer at sædceller befrukter eggceller. Du gjennomgår en underlivsundersøkelse, og eventuelle infeksjoner behandles, før lege eller sykepleier setter inn en spiral. Spiralen kan enkelt fjernes hvis du skulle ønske det. Mirena intrauterint innlegg er en liten plastenhet som også settes inn i livmoren. Det inneholder hormoner som reduserer risikoen for kraftige menstruasjoner (av og til forsvinner 16

23 Prevensjon menstruasjonen helt). Innlegget kan også brukes av kvinner med kraftig og smertefull menstruasjon som et alternativ til hysterektomi. Den må settes inn av lege eller sykepleier etter underlivsundersøkelse og behandling av alle seksuelt overførbare sykdommer. Innlegget har effekt i fem år. Den vanligste typen p-sprøyte kalles Depo-Provera. Den inneholder hormonet progestogen, og hver injeksjon varer i 12 uker. veiledning om legemiddelinteraksjoner fra HIV-lege eller apoteket er viktig. Mens du bruker antibiotika, og i en uke etterpå, anbefales det at du bruker annen prevensjon i tillegg til det hormonelle prevensjonsmiddelet. Pessar er en fleksibel kapsel av gummi eller silikon som settes inn i skjeden hver gang du har sex. Denne metoden anbefales ikke for kvinner med HIV, da den må brukes sammen med et sæddrepende middel som kan irritere skjeden. Ingen av disse metodene forhindrer overføring av HIV eller andre seksuelt overførbare sykdommer. En rekke andre legemidler (f.eks. antibiotika) påvirker hormonelle prevensjonsmidler, så 17

24 Unnfangelse Alle kvinner har rett til å treffe egne valg om fertilitet og fødsel, uansett HIV-status, og du bør forvente og få samme nivå av støtte fra leger og helsepersonale som alle andre. Med effektiv HIV-behandling, reduksjon av virusbelastningen til et upåviselig nivå og en kontrollert fødsel, er det svært liten risiko for at en HIV-positiv kvinne overfører infeksjonen til barnet sitt. Planlegge svangerskap HIV-behandling kan redusere risikoen for å overføre HIV til barnet ditt. Dersom du er gravid eller planlegger å bli det, er det viktig at du finner ut hvordan du kan redusere risikoen Unnfangelse 18 for at barnet smittes med HIV, og å sikre at du bruker de legemidlene som passer best under svangerskap. Snakk med lege om det du tenker på eller bekymrer deg om. Hvis du snakker med andre HIV-positive kvinner som har født, kan det være lettere å treffe informerte beslutninger om svangerskap, fødsel og omsorg for barnets helse, som strategier for egen behandling og det å unngå å amme. Du kan forberede deg på svangerskapet ved å sørge for at virusbelastningen din er lav, og at partneren din har god allmennhelse, uten andre infeksjoner eller seksuelt overførbare sykdommer. Hvis du planlegger å bli gravid, kan du få råd om å forsøke å unnfange barnet på et tidspunkt da det er sannsynlig

25 Unnfangelse at virusbelastningen din er lav, eller lett kan kontrolleres med HIV-behandling. Dersom du har en opportunistisk infeksjon, bør du vente til den er behandlet eller til du ikke lenger trenger behandling for å unngå å få en slik infeksjon (noen ganger kalt profylakse). Britiske retningslinjer om håndtering av HIVinfeksjon hos gravide anbefaler tiltak HIVpositive kvinner kan treffe for å være bedre rustet ved unnfangelse, blant annet å ta folsyre (et vitamin som er nødvendig for at kroppen skal kunne danne nye celler). Dersom du tar et legemiddel som kalles cotrimoxazol (Septrin eller Bactrim) på grunn av en opportunistisk infeksjon eller som profylakse, kan det være nødvendig å ta en økt dose hvis du også bruker folsyre. Snakk med legen din hvis du planlegger å bli gravid, for å forsikre deg om at du bruker eller begynner å bruke de beste egnede HIVlegemidlene for gravide. Du må ikke delta i kliniske studier som undersøker effektiviteten til nye HIV-legemidler hvis du er gravid eller planlegger å bli gravid. Unnfangelse for par med forskjellig HIV-status Svangerskap gjennom ubeskyttet sex med en partner med forskjellig HIV-status (der den ene partneren er HIV-positiv, men ikke den andre) anbefales vanligvis ikke, da det innebærer en risiko for å overføre smitten til den HIV-negative partneren, selv om virusbelastningen din er upåviselig. 19

26 Unnfangelse For en HIV-positiv kvinne og en HIV-negativ mann Du kan trygt bli gravid hvis partneren din er HIV-negativ. Det kan gjøres gjennom egeninseminasjon, noen ganger kalt gjør det selvinseminasjon. Dette er en enkel prosess, og dere kan gjøre det hjemme. Du må være sikker på at verken du selv eller partneren din har en seksuelt overførbar sykdom før dere forsøker det. Den beste tiden er under eggløsningen (din fertile periode). Teknikken bør gjennomføres flere ganger i løpet av din fertile periode. 1. Partneren din må ejakulere i en beholder. Beholderen trenger ikke være steril, men den bør være ren og tørr. 2. Deretter trenger du en plastsprøyte. HIVklinikken kan gi deg dette, eller du kan bruke den typen som benyttes til å gi legemidler til spedbarn, som du får fra et apotek. 3. Vent i opptil 30 minutter til sæden blir mer flytende. 4. Trekk sprøyten først full av luft, og press luften ut igjen. Sett så spissen av sprøyten i væsken og trekk sæden sakte opp. 5. Legg deg i en komfortabel stilling på sengen med baken hevet på en pute. 6. Deretter skal du selv eller partneren sakte stikke sprøyten så langt inn i skjeden som mulig. 20

27 Unnfangelse 7. Sikt mot et område som ligger høyt opp i skjeden, mot livmorhalsen. 8. Press sakte innholdet ut av sprøyten. Fjern sprøyten forsiktig. 9. Forsøk å ligge i de neste 30 minuttene mens sæden finner veien gjennom livmorhalsen. Noe av sæden kan lekke ut, men dette er normalt. Det vil ikke si at det ikke har fungert. En alternativ måte er å ha sex med kondom. Etter samleiet trekkes penis ut av skjeden med kondomet på. Ta av kondomet, og bruk sprøyten til å overføre sæden til skjeden. Hvis du bruker denne teknikken, må du passe på at kondomet ikke inneholder sæddrepende midler. Helseteamet ditt kan gi deg sprøyter samt informasjon om hvordan du beregner og kjenner igjen tegnene på eggløsning. For en HIV-positiv mann og en HIV-negativ kvinne Sædvasking kan brukes for å skille ut sædvæsken, som inneholder HIV, fra spermiene, som ikke inneholder HIV. Gjenværende spermier legges i en substituttvæske og føres inn i skjeden din når du har eggløsning. Selv om det ikke kan garanteres absolutt at all HIV er fjernet, anses sædvasking som svært trygt. Sædvasking er ikke tilgjengelig over alt, og det kan være nødvendig å betale for dette. Legen 21

28 Unnfangelse din kan gi deg mer informasjon eller svare på spørsmål angående sædvasking. For å få tilgang til sædvasking, trenger dere henvisning fra partnerens lege med informasjon om hans virusbelastning og CD4-telling. Dere kan bli bedt om å bevise at dere er i et stabilt heteroseksuelt forhold. Dersom du har problemer med å unnfange, eller hvis partneren din har et lavt spermantall, er IVF (in vitro-fertilisering, eller prøverørsbefruktning) sammen med sædvasking en mulighet. Du kan be legen din om henvisning til en spesialist på kunstig befruktning, der dere vil få samme tjenester som par som ikke er HIV-positive. Suksessfrekvensen for sædvasking varierer etter hvordan spermiene implanteres. Dere kan også vurdere å bruke donorsæd. Unnfangelse for par der begge er HIVpositive Hvis begge er HIV-positive og har ubeskyttet sex, kan det føre til at én eller begge av dere blir reinfisert med en annen stamme av viruset, eller en legemiddelresistent stamme, særlig hvis den ene av dere får behandling og ikke den andre. Sædvasking kan brukes av par der begge har HIV og ønsker å unngå reinfeksjon. Hvis begge får HIV-behandling, har en upåviselig virusbelastning, ingen andre seksuelt 22

29 overførbare sykdommer og ingen av dere har sex med andre partnere, er risikoen for overføring ytterligere redusert, men ikke eliminert. Derfor er det ekstremt viktig at dere diskuterer de tilgjengelige alternativene og tilknyttet risiko med lege og helseteam før dere bestemmer dere for å ha ubeskyttet sex. Andre alternativer Snakk med helsepersonalet om din situasjon og andre muligheter. Det kan finnes en fertilitetsbehandling som passer for din situasjon. Adopsjon kan være et annet alternativ. Det at du har HIV trenger ikke å bety at du ikke kan adoptere, men din helse og dine spesifikke forhold må vurderes før du kan søke. Svangerskap og fødsel 23 Svangerskap og fødsel Redusere risikoen for å overføre HIV til barnet Testing for HIV under svangerskapet, tidlig diagnostisering og bruk av HIV-behandling kan bidra til å redusere risikoen for å overføre HIV til barnet. HIV-behandlingen reduserer risikoen for overføring på to måter. For det første reduseres din virusbelastning nivået av virus i blodet slik at barnet eksponeres for mindre av viruset under både svangerskap og fødsel. Formålet med HIVbehandlingen er å få virusbelastningen til under 50 kopier/ml. Dette kalles ofte en upåviselig

30 Svangerskap og fødsel virusbelastning. Det at en har en upåviselig virusbelastning betyr at HIV fremdeles finnes i kroppen, men i et mye lavere nivå. For det andre kan noen anti-hiv-legemidler også gå over i placenta (morkaken) og inn i barnets kropp, der de kan forhindre viruset i å få tak. Dette er også årsaken til at nyfødte får en kort kur med anti-hiv-legemidler (dette kalles PEP, eller posteksponeringsprofylakse) etter at de er født, hvis moren deres er HIV-positiv. En rekke faktorer kan gjøre det mer sannsynlig at du vil overføre HIV til barnet ditt. Disse omfatter: Under svangerskap OOSykdom på grunn av HIV OOHøy HIV-virusbelastning eller lavt CD4- celleantall OOSeksuelt overførbart infeksjon. Du bør gjennomgå en screening av seksuell helse tidlig i svangerskapet og på nytt i uke 28 OOBruk av narkotika, særlig i sprøyteform Under fødsel OOVannet går fire timer eller mer før fødsel OOUbehandlet seksuelt overførbar sykdom under fødsel OOVaginalfødsel (i motsetning til keisersnitt) hvis du har påviselig virusbelastning 24

31 Svangerskap og fødsel OOFødselskomplikasjoner, for eksempel behov for å bruke tang OOPrematur fødsel Etter fødsel OOFor å unngå å overføre HIV til barnet, er det best å bruke morsmelkerstatning, da morsmelk kan inneholde virus. Du bør ha tilgang til hjelp til å skaffe morsmelkerstatning og det nødvendige utstyret. Be helseteamet om hjelp, og be dem om å beskytte din konfidensialitet hvis venner eller familiemedlemmer spør hvorfor du ikke ammer. Behandling under svangerskap Dersom du har bra helse Dersom du har et høyt CD4-celleantall, lav virusbelastning og ikke er syk på grunn av HIVinfeksjon, anbefaler europeiske retningslinjer at du begynner å bruke antiretroviralbehandling i de siste tre månedene (siste trimester) av svangerskapet. Det kan også være nødvendig å få en intravenøs injeksjon med AZT (zidovudin, Retrovir) under fødselen. Hvis virusbelastningen din er redusert til under 50 kopier/ml, kan du bli tilbudt å velge planlagt vaginal fødsel fremfor keisersnitt. Snakk med lege eller spesialistjordmor om dine alternativer, slik at du kan foreta en informert beslutning om den beste fødselen for deg. Dersom du har god helse i begynnelsen av svangerskapet, men blir syk på grunn av HIV 25

32 Svangerskap og fødsel senere i svangerskapet og må begynne med antiretroviralbehandling, bør formålet være å redusere virusbelastningen til et upåviselig nivå. Du bør fortsette å bruke HIV-behandling etter at barnet er født. Barnet ditt vil få behandling med AZT-sirup i fire uker etter fødsel. Hvis du har høy virusbelastning Hvis HIV har forårsaket betydelig skade på immunsystemet ditt, eller hvis du har en høy virusbelastning, anbefales det at du begynner HIV-behandling. Dette omfatter to legemidler fra klassen nukleoside reverstranskriptasehemmere (NRTI-er), helst AZT og 3TC (lamivudin, Epvir) og enten ikkenukleosid revers-transkriptasehemmeren (NNRTI) nevirapin (Viramune) eller en proteasehemmer. Jo høyere virusbelastning, jo tidligere under svangerskapet må du begynne med behandlingen. Hvis du fremdeles har en påviselig virusbelastning før fødselen, må du ha keisersnitt, men hvis virusbelastningen er under 50 kopier/ml og det ikke finnes åpenbare problemer ved svangerskapet, kan det være mulig å ha en planlagt vaginalfødsel. Barnet ditt vil få behandling med AZT-sirup i fire uker etter fødsel. Hvis du allerede får behandling Dersom du blir gravid mens du bruker effektiv HIV-behandling, anbefales det at du fortsetter å bruke denne behandlingen. 26

33 Svangerskap og fødsel Barnet ditt vil få behandling med antiretroviral sirup (vanligvis AZT) i fire uker etter fødsel. Hvis du blir gravid mens du får HIV-behandling og anti-hiv-legemidlene ikke begrenser virusbelastningen din til et upåviselig nivå, bør du få gjennomført en resistenstest for å påvise beste legemiddelalternativer og så bytte til disse legemidlene. Formålet bør være å få virusbelastningen ned til et upåviselig nivå innen fødselen. Barnet ditt får behandling med en antiretroviral sirup (som viruset ditt ikke er resistent mot) i fire uker etter fødsel. Dersom du diagnostiseres sent i svangerskapet Dersom du diagnostiseres med HIV sent i svangerskapet (32 uker eller senere), må du begynne å bruke HIV-behandling umiddelbart. En blodprøve tas for å påvise en eventuell resistens mot anti-hiv-legemidler. De vanligste legemidlene som brukes i slike situasjoner, er AZT, 3TC og nevirapin, da disse legemidlene kan gå raskt via morkaken og inn i barnets kropp. Barnet får vanligvis behandling med samme kombinasjon av tre legemidler (AZT, 3TC og nevirapin) som sirup i fire uker etter fødselen. Dersom du diagnostiseres under fødsel eller etterpå Dersom du diagnostiseres som HIV-positiv like før eller under fødsel, får du vanligvis en dose med AZT som injeksjon og orale doser av 3TC 27

34 Svangerskap og fødsel og nevirapin. Barnet ditt må også få en trippel kombinasjon av anti-hiv-legemidler i fire uker. Dersom du diagnostiseres like etter fødsel, får du ikke anti-hiv-legemidler, men barnet må ta en trippelkombinasjon av anti-hiv-legemidler i fire uker. Sikker behandling for å forhindre overføring fra mor til barn Det finnes noen tegn på en lett økt risiko for å få for tidlig fødte barn eller barn med lav fødselsvekt dersom moren bruker anti-hivlegemidler under svangerskapet, særlig hvis moren tar en proteasehemmer. Dette er imidlertid et kontroversielt spørsmål, og andre tegn antyder at bruk av anti-hiv-legemidler ikke forårsaker prematur fødsel. Barnets utvikling vil trolig påvirkes av alle legemidler du tar i løpet av de første 14 dagene av svangerskapet. AZT er det eneste legemidlet som er testet ut spesielt for bruk under svangerskap og påvist å være trygt. Kun to legemidler ddl (didanosin, Videx, Videx EC) og efavirenz (Sustiva eller Stocrin) har gitt opphav til bekymring om en mulig forbindelse med fødselsdefekter. Forskning antyder nå imidlertid at ingen av anti-hivlegemidlene er knyttet til en økt forekomst av fødselsdefekter. Ultralydundersøkelsen som de fleste kvinner går gjennom i begynnelsen av svangerskapet, kan påvise eventuelle fysiske problemer ved barnets utvikling. 28

35 Svangerskap og fødsel HIV og fødsler Risikoen for at barnet skal få HIV, reduseres ved planlagt keisersnitt. Dette planlegges vanligvis til 38. svangerskapsuke. Hvis du begynner å få veer tidligere, gjennomføres vanligvis keisersnittet snarere. Bruk av anti- HIV-legemidler under keisersnitt reduserer risikoen for å overføre HIV til barnet til et svært lavt nivå. Som for all kirurgi, innebærer imidlertid keisersnitt noe risiko. Denne risikoen bør du få informasjon om før du samtykker til inngrepet. Du anbefales sterkt å ta keisersnitt hvis du har en påviselig virusbelastning, eller hvis det eneste anti-hiv-legemidlet du tok under svangerskapet var AZT. Hvis virusbelastningen din har vært konsekvent under 50 kopier/ml, kan det være mulig for deg å ha en aktivt administrert vaginalfødsel. Det vil si at lege og jordmor overvåker deg nøye og passer på at fødselen ikke varer for lenge, slik at risikoen for å overføre HIV til barnet holdes på et lavt nivå. Amming og HIV Amming medfører risiko for å overføre HIV til barnet ditt. Risikoen for overføring kan være så høy som én av åtte, avhengig av din egen helsetilstand, hvor lenge ammingen fortsetter og om barnet får mat eller drikke i tillegg til morsmelken (dette ser ut til å redusere risikoen for overføring av HIV). 29

36 Svangerskap og fødsel I land der sikre alternativer til amming er tilgjengelig, anbefales du å gi barnet morsmelkserstatning fra fødselen av. Detaljert veiledning og støtte om hvordan du kan gjøre dette, får du fra helseteamet ditt, samt fra støtteorganisasjonene. Snakk med helseteamet eller støtteorganisasjonen hvis du har problemer med å betale for morsmelkserstatningen og utstyret du trenger. Du kan få hjelp og støtte til å forklare hvorfor du ikke ammer til andre uten å opplyse om din HIV-status hvis du snakker med andre mødre med HIV om hvordan de har fått til dette. Ditt helseteam eller støtteorganisasjon kan også hjelpe deg med dette. Helseomsorg under svangerskap Du vil trolig møte et team av forskjellig helsepersonale innen svangerskaps-, fødselsog nyfødtomsorg. Du kan fremdeles bruke HIV-klinikken, men i tillegg til HIV-legen og -helsepersonalet, kommer du også trolig til å ha avtaler hos fødselslege (obstetriker), spesialistjordmor og barnelege. Andre du kan møte på kan være, avhengig av hva du ønsker eller trenger, pasientstøtte, jordmor fra helsestasjonen, rådgiver, psykolog, sosialarbeider eller juridisk veileder. God svangerskapsomsorg vil hjelpe deg å redusere risikoen for å overføre HIV, samt holde deg frisk under svangerskapet. Ditt helseteam og støtteorganisasjonen kan hjelpe deg å etterleve behandlingsplaner og svare på spørsmål du kan 30

37 ha om din egen og barnets helse samt hjelpe deg med andre eventuelle problemer, f.eks. bolig, økonomi eller bruk av alkohol og stoff. HIV-behandling hos kvinner 31 HIV-behandling hos kvinner Behandlingseffektivitet hos kvinner Hvis du vil finne ut mer om antiretroviralbehandling, kan du se NAMs hefte HIVbehandling i denne serien. Kvinner får ofte høyere nivåer av noen anti-hivlegemidler i blodet enn menn. Dette er trolig fordi menn ofte veier mer enn kvinner. Høyere nivåer av et legemiddel i blodet kan bety at mer er tilgjengelig for å bekjempe HIV, men den negative effekten er at du kanskje får flere bivirkninger. Kjønnsforskjellene når det gjelder bivirkninger kan også skyldes en interaksjon mellom HIVlegemidler og kjønnshormoner.

38 HIV-behandling hos kvinner Begynne med behandling Du bekymrer deg kanskje over å starte og overholde behandling. Diskuter det du bekymrer deg om med legen din og med andre som allerede får HIV-behandling. Da kan du lære om hvilke strategier de har brukt for å redusere bivirkninger og klare å overholde behandlingsplanen. Overholde behandlingsplanen Ved HIV-behandling brukes sterke legemidler som fungerer svært godt hvis de tas på riktig måte. Det er viktig at du tar legemidlene på riktig dag og til riktig tid, hver dag, slik legen forskriver. Det at du tar behandlingen rettidig og ikke går glipp av noen doser, er en av de viktigste faktorene for at din HIV skal holdes under kontroll. Hvis du synes det er vanskelig å ta behandlingen på riktig måte, bør du snakke med noen i HIV-helseteamet så snart som mulig. Du kan også snakke med andre kvinner som har fått til å følge behandlingsopplegget både hjemme og på arbeid. Det å opprettholde en sunn livsstil og ha et godt støttenettverk er andre viktige faktorer som hjelper deg å ha det så bra som mulig. Bivirkninger av HIV-behandling hos kvinner Som alle legemidler, kan HIV-behandling forårsake bivirkninger. Det er viktig at du alltid forteller lege eller sykepleier om nye symptomer som kan skyldes bivirkninger, da de kan hjelpe deg å håndtere dem. 32

39 HIV-behandling hos kvinner De fleste bivirkninger oppstår kort tid etter at du begynner å bruke et legemiddel og går tilbake over tid. Vanlige bivirkninger omfatter kvalme, diaré, hodepine og tretthet. Ditt helseteam bør snakke med deg om hvilke bivirkninger du kan forvente og hvordan du minimaliserer effekten. Noen legemidler kan forårsake hudutslett, og det er svært viktig at du informerer lege dersom du får dette, i tilfelle det er tegn på en allergisk reaksjon. Hvis du vil finne ut mer om mulige bivirkninger eller HIV-behandling generelt, kan du se NAMs hefte Bivirkninger i denne serien. På grunn av mulige bivirkninger trenger kvinner som får visse legemidler, nærmere klinisk overvåking og laboratorieovervåking for å unngå potensielle problemer. Hvis du bekymrer deg om noen aspekter av behandlingen din, må du snakke med lege, apotek, støttearbeider eller pasientveileder om dette, og de kan hjelpe deg å treffe de behandlingsvalgene som passer best for deg. Bivirkningene nedenfor er ikke vanlige, men rammer likevel oftere kvinner enn menn. Lipodystrofi: Dette er når fett samler seg opp i visse deler av kroppen og fører til synlig endring av kroppsform. Det kan også oppstå en reduksjon i fett i andre områder av kroppen. Dette heter lipoatrofi. Noen studier antyder at lipodystrofi kan ramme kvinner oftere enn menn, og at det er mer sannsynlig at kvinner får uvanlige fettansamlinger i visse deler av kroppen, for eksempel brystene, uten fettapet som ofte oppstår hos menn. 33

40 HIV-behandling hos kvinner Kroppsendringer kan oppleves som et problem. Om dette skjer, må du diskutere det med legen din og snakke med andre HIV-positive kvinner som har hatt, og kommet seg gjennom, lignende opplevelser. Under lipodystrofi oppstår også endringer i nivået av fett og sukker i blodet. Dette kan føre til høyt blodsukker, høyt blodtrykk og økt nivå av kolesterol og triglyserider. Regelmessig overvåking av disse er viktig, da høye nivåer ofte er forbundet med økt risiko for diabetes, hjertesykdom og slag. Dersom du tar hormonerstatningsbehandling (HRT, behandling for kvinner som gjennomgår menopausen) samtidig med HIV-behandling, må du snakke med legen din om risikofaktorene, da HRT også kan øke risikoen for slag. Laktisk acidose: Laktisk acidose er et økt laktatnivå i blodet (hyperlaktatemi). Laktat, eller melkesyre, er et biprodukt når kroppen behandler sukker, særlig under mosjon. Og det forårsaker muskelproblemer og leverskade. Laktisk acidose er en alvorlig bivirkning av behandling med eldre legemidler i NRTI-klassen, hovedsakelig d4t, men oppstår svært sjelden ved bruk av de vanligste legemidlene i denne gruppen, som abacavir (Ziagen), FTC (emtricabin, Emtriva), 3TC (lamivudin, Epivir) og tenofovir (Viread). Kvinner ser ut til å ha større risiko for å utvikle laktisk acidose enn menn. Du kan finne ut mer om symptomene på laktisk acidose i NAMs hefte Bivirkninger. Hvis du tror du opplever noen av disse bivirkningene, er det viktig at du informerer legen din så snart som mulig. 34

41 Menstruasjonsendringer: Menstruasjonsendringer, inkludert uregelmessig, kraftig menstruasjon, er forbundet med noen proteasehemmere. Snakk med legen din hvis det er noe du bekymrer deg om. Andre helsekontroller og helseomsorg 35 Andre helsekontroller og helseomsorg Mammografi Hvis du er over 50 år, blir du innkalt til brystscreening (mammografi) hvert tredje år for å kontrollere for unormale tilstander og brystkreft. Du bør også undersøke brystene selv med jevne mellomrom. Be helsepersonalet vise deg hvordan du gjør dette. HPV-vaksine Hvis du er mellom 13 og 26 år, anbefales det at du tar en forebyggende kvadrivalent HPV-vaksine, med mindre CD4-tellingen din er under 200 eller du tidligere har vært eksponert for HPV gjennom seksuell kontakt (det kan påvises ved en blodprøve).

42 Beskyttelse mot varicella Varicella zoster (VZV) er viruset som forårsaker vannkopper og helvetesild. Hvis du aldri har hatt vannkopper eller helvetesild og du utsettes for en av disse sykdommene, bør du rådføre deg med lege umiddelbart. Hvis du også tester seronegativ for varicella zoster-virus (dvs. at du ikke har antistoffer mot VZV i blodet), bør du få posteksponeringsprofylakse (forebyggende behandling) med et legemiddel som kalles VariZIG innen 96 timer. Hvis du tester seronegativ for VZV og CD4- tellingen din er over 200, kan du anses som å være vaksinert mot viruset. Samtidig infeksjon med HIV og hepatitt Samtidig infeksjon med HIV og hepatitt Hepatitt er en virusinfeksjon som påvirker leveren. Noen typer hepatitt B og C kan forårsake langvarige, alvorlige helseproblemer. Mange med HIV har også samtidig infeksjon med hepatitt B eller C. Behandling er imidlertid tilgjengelig for begge typer hepatitt. Behandlingsbeslutningene for samtidig infeksjon treffes på individuelt grunnlag. Ribavirin er et viktig legemiddel ved behandling av hepatitt C. Du må ikke ta det hvis du er gravid, da det er mulig at det kan fremkalle abort eller at barnet får misdannelser eller andre problemer. 36

43 Ribavirin kan gå over i sædceller. Det er viktig at en mann som får ribavirinbehandling ikke unnfanger et barn, og at ribavirin ikke får nå frem til et ufødt barn. Par som er behandlet med ribavirin, bør unngå svangerskap (og ubeskyttet sex) i minst seks måneder etter fullført behandling. Mental helse, følelser og depresjon Mental helse, følelser og depresjon Kvinner med HIV forteller ofte om følelser av isolasjon, depresjon, søvnmangel og angst knyttet til diagnosen. En HIV-diagnose er en livsendrende hendelse, og disse responsene er ikke uventet. Noen ganger er støtte fra andre med HIV, venner og familie tilstrekkelig til å hjelpe deg å finne en vei fremover, men det kan også være fint å snakke med en veileder eller terapeut av og til, eller det kan hjelpe å få legemidler mot depresjon eller andre mentale helseproblemer. Ikke glem dine egne helsebehov selv om du har ansvaret for å passe på andre. 37

44 Din HIV-klinikk eller fastlege kan henvise deg til spesialist. Du kan også kontakte en støtteorganisasjon som tilbyr slike tjenester. Informere andre Informere andre Det kan virke skremmende å måtte fortelle andre om din HIV-status. Det er viktig at du bruker tid på å tenke gjennom fordelene og ulempene ved å gjøre dette. Du er kanskje redd for avvisning eller utelukkelse, eller til og med vold, hvis du forteller om din HIV-status til partner, familie, venner eller arbeidsgiver. Mange mennesker informerer partner, familie, venner og kolleger om at de er HIV-positive og får aksept og støtte. Noen kan bli oppbrakt eller reagere på en vond måte. I noen tilfeller har kvinner vært utsatt for vold når de har informert partneren sin. 38

45 Informere andre Du har ikke plikt til å informere arbeidsgiveren din om at du er HIV-positiv (med mindre arbeidet ditt kan innebære risiko for overføring av viruset) eller å informere barnets skole dersom barnet er HIV-positivt. Du kan diskutere dette med støtte-, behandlingseller pasientrettighetsorganisasjoner, da disse tilbyr spesialtjenester og støtte for kvinner og familier som lever med HIV. Det kan være lurt å snakke gjennom problemstillingen med en av disse instansene, særlig når det er barn i bildet. Konfidensialitet Din pasientjournal er konfidensiell, og ingen kan lese den uten ditt samtykke. Dersom du bekymrer deg for å fortelle noen at du har HIV eller er redd for at noen skal finne det ut, må du passe på at du informerer sykehuset, fastlege og alle helse- og støtteorganisasjoner du er i kontakt med, om dette. Din HIV-klinikk eller støtteorganisasjon kan også hjelpe deg og bidra som støttespiller: det vil for eksempel si at de kan snakke på dine vegne med helse- eller sosialansatte hvis du ikke føler deg komfortabel med å gjøre det selv. Rettslig ansvar for overføring av HIV Noen har blitt trukket for retten for å ha overført HIV. Noen har blitt anklaget for å overføre HIV bevisst og med vilje eller for å ha opptrådt uforsvarlig. Man kan anses som uforsvarlig hvis man vet at man kan overføre HIV under sex og likevel tar risikoen. 39

46 Informere andre Hvis du har ubeskyttet sex med en partner uten å fortelle om din HIV-status og partneren som et resultat av dette blir HIV-positiv, kan han/hun anklage deg for uforsvarlig overføring av HIV. Det er ikke lovstridig å bare ha usikker sex og du kan kun stilles til ansvar hvis partneren ikke visste at du hadde HIV, dere ikke hadde sikker sex og partneren blir smittet på grunn av dette. Hvis noen anklager deg, er det viktig at du oppsøker juridisk eksperthjelp og personlig støtte så snart som mulig. Vitenskapelig sett er det svært vanskelig å bevise hvem som har smittet hvem, men det å etterforskes, trekkes for retten og få sin personlige og seksuelle bakgrunn offentliggjort, kan være ødeleggende. Hvis du planlegger å gå til rettssak mot noen, er det også en god idé å diskutere situasjonen din med lege og støttenettverk. Prosessen kan ta lang tid og være traumatisk. HIV og barn Amming medfører risiko for å overføre HIV, og det anbefales at du bruker morsmelkserstatning. Hvis du ammer, kan dette anses juridisk som du utsetter barnet ditt for fare. Hittil har ingen slike rettssaker mot en mor ført frem. Det kan anses som en barnevernssak, noe som kan bety at barnevernet blir involvert i å vurdere ditt barns velferd. Hvis du har barn som ble født før du fikk HIV-diagnose, anbefales det at de testes for HIV, uansett hvor gamle de er. Dersom du 40

47 bekymrer deg for dette, kan du snakke med støtteorganisasjonen og helseteamet. Fengsel og HIV Fengsel og HIV Kvinner i fengsel skal ha tilgang til helseomsorg i samme omfang og av samme kvalitet som resten av befolkningen. Dersom du får behandling, er det viktig at den ikke avbrytes mens du sitter i fengsel, og at helsen din overvåkes regelmessig. Dersom du nektes tilgang til behandling eller regelmessige kontroller, må du rapportere det snarest til fengslets helseteam. 41

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Prevensjon Av Maren og Sven Weum

Prevensjon Av Maren og Sven Weum Prevensjon Av Maren og Sven Weum Sammendrag Ulike prevensjonsmidler hindrer graviditet ved hjelp av forskjellige mekanismer. Kondom og pessar hindrer sædcellene i å befrukte egget. P-piller, p-plaster,

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

INFORMASJON TIL PASIENTEN TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program

INFORMASJON TIL PASIENTEN TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program INFORMASJON TIL PASIENTEN TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program 1 Innhold Om denne brosjyren... 3 Kontraindikasjoner... 3 Informasjon om fødselsdefekter...

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Prevensjon. Her forklarer vi litt om ulike former for prevensjon

Prevensjon. Her forklarer vi litt om ulike former for prevensjon Prevensjon Her forklarer vi litt om ulike former for prevensjon NØDPREVENSJON Den mest benyttede nødprevensjon er nødprevensjonspillen, også kalt krisepillen. Den kan brukes hvis den vanlige metoden mislykkes,

Detaljer

Prevensjon. Spørsmål:

Prevensjon. Spørsmål: Prevensjon Gjennom alle tider har mennesker forsøkt å kontrollere fruktbarheten. Gjennombruddet kom imidlertid først etter andre verdenskrig da man begynte med hormonell prevensjon og mer effektive spiraler.

Detaljer

www.aidsmap.com HIV-behandling Norsk Første utgave 2010

www.aidsmap.com HIV-behandling Norsk Første utgave 2010 www.aidsmap.com HIV-behandling Norsk Første utgave 2010 Skrevet av Michael Carter Første norske utgave - 2010 Tilpasset fra fjerde engelske utgave - 2008 Takk til Kirsti Spaven for oversettelse av denne

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. ellaone 30 mg tablett ulipristalacetat

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. ellaone 30 mg tablett ulipristalacetat PAKNINGSVEDLEGG 1 Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren ellaone 30 mg tablett ulipristalacetat Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon

Detaljer

Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol)

Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol) Les mer Hvis du ønsker mer informasjon om Diflucan, les pakningsvedlegget som følger med pakningen eller gå inn på www.diflucan.no. Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol) Pfizer AS Lilleakerveien

Detaljer

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Dette bør du vite om humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Denne informasjonen om HPV og livmorhalskreft er utarbeidet av gynekolog Kari Anne Trosterud, Kvinnelegen i Hedmark/Elverum.

Detaljer

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem

Novartis Norge AS N-0510 OSLO. Pakningsvedlegg. Vectavir krem Novartis Norge AS N-0510 OSLO Vectavir krem Godkjent 10.11.2006 Novartis Side 2 PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Vectavir 1% krem Penciklovir Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Kjønnssykdommer og hiv

Kjønnssykdommer og hiv Kjønnssykdommer og hiv KJØNNSSYKDOM- MER OG HIV Kjønnssykdommer, eller seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) som de også kalles, smitter via kjønnsorgan, munn og endetarm. Enkelte sykdommer, som hiv og

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

HIV. Fra å dø av til å leve med

HIV. Fra å dø av til å leve med HIV Fra å dø av til å leve med Viktige år 1981 1983 1987 1991 1996 1999 AIDS definert som et syndrom Oppfattet som en infeksjon HIV påvist og dyrket AZT (zidovudin) behandling ddi o.a.nukleosidanaloger

Detaljer

Jinarc Viktig sikkerhets- informasjon til pasienter

Jinarc Viktig sikkerhets- informasjon til pasienter Jinarc (tolvaptan) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Informasjon om sterilisering

Informasjon om sterilisering Informasjon om sterilisering I henhold til lov av 3. juni 1977 IS-2048 B Her får du svar på: Hva er sterilisering? Hvor effektiv er sterilisering som prevensjonsmetode? Hvordan utføres inngrepet? Hvilke

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Canesten kombinasjonspakning (vaginaltabletter 100 mg og krem 1 %) klotrimaziol

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Canesten kombinasjonspakning (vaginaltabletter 100 mg og krem 1 %) klotrimaziol PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Canesten kombinasjonspakning (vaginaltabletter 100 mg og krem 1 %) klotrimaziol Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget. Det inneholder informasjon som er viktig

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter

Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter Lojuxta (lomitapid)-kapsler Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter Dette dokumentet gir viktig informasjon om noen av bivirkningene som er forbundet med Lojuxta, hva du kan gjøre for å forhindre dem

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal RESULTATER FRA INTERNETT- UNDERSØKELSE BLANT MSM (EMIS) Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal på vegne av EMIS-Norge teamet Presentasjon på Smittevernsdagene 8 juni 2012 Tilgjengelig i 13 uker

Detaljer

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

bruksanvisninger For produktet Stor bli gravid pakke (conception kit)

bruksanvisninger For produktet Stor bli gravid pakke (conception kit) bruksanvisninger For produktet Stor bli gravid pakke (conception kit) Les instruksjonen nøye før bruk. Hvis du har spørsmål, kan du sende mail til post@fertil.no. Introduksjon: Zestica Conception Kit inneholder

Detaljer

Graviditet hos kvinner med cystisk fibrose (CF)

Graviditet hos kvinner med cystisk fibrose (CF) Norsk senter for cystisk fibrose Nasjonale kompetansetjenester for sjeldne diagnoser og funksjonshemninger Graviditet hos kvinner med cystisk fibrose (CF) Av Pål Leyell Finstad, overlege,. Målgruppe Denne

Detaljer

Hva kan føre til seksuelle problemer etter hjerneslag?

Hva kan føre til seksuelle problemer etter hjerneslag? Sex etter hjerneslag Å elske er en viktig del av mange forhold. Men et hjerneslag kan føre til fysiske eller følelsesmessige endringer som kan ha innvirkning på ditt sexliv. Ofte vil informasjon og oppmuntring

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Nynorsk

Fakta om hiv og aids. Nynorsk Fakta om hiv og aids Nynorsk Hiv og aids Aids er ein alvorleg sjukdom som sidan byrjinga av 1980-talet har spreidd seg over heile verda. Aids kjem av eit virus, hiv, som blir overført frå person til person

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Pasientinformasjon. For deg som har fått Donaxyl (dekvaliniumklorid) for behandling av bakteriell vaginose

Pasientinformasjon. For deg som har fått Donaxyl (dekvaliniumklorid) for behandling av bakteriell vaginose Pasientinformasjon For deg som har fått Donaxyl (dekvaliniumklorid) for behandling av bakteriell vaginose Bakteriell vaginose Bakteriell vaginose er den vanligste årsaken til illeluktende utflod hos kvinner.

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

hva er forebyggende tuberkulosebehandling?

hva er forebyggende tuberkulosebehandling? hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 1 Innhold Hva er forebyggende tuberkulosebehandling? 3 Hva vil det si å være smittet av TB-bakterien uten å være syk? 3 Hvorfor gis TB-medisiner til personer

Detaljer

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Når er du ungdom? Barn er i ulik alder når de begynner å føle seg som ungdommer. Kroppen og følelsene kan være i utakt. Puberteten kommer ofte tidligere

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Mirena 20 mikrogram/24 timer, intrauterint innlegg levonorgestrel

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Mirena 20 mikrogram/24 timer, intrauterint innlegg levonorgestrel Vis forsiktighet ved bruk av Mirena Oppsøk en spesialist for å få vite om du skal fortsette å bruke Mirena eller fjerne innlegget dersom noen av følgende tilstander foreligger eller opptrer for første

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal EMIS-funn i Norge Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal Presentasjon på Aksepts fagkonferanse 12 juni 2012 BAKGRUNN Samarbeids -prosjekt emis-project.eu Nettverk Spørreskjema på 25 språk June 18,

Detaljer

VEILEDNING FOR LEGER OG APOTEK TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program

VEILEDNING FOR LEGER OG APOTEK TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program VEILEDNING FOR LEGER OG APOTEK TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program 1 10/2014 Innhold Veiledning for leger som forskriver TOCTINO... 3 Viktige fakta... 3

Detaljer

Referansegruppe for lesbisk og homofil helse Seksuell helse for homofile, bifile og andre menn som har sex med menn

Referansegruppe for lesbisk og homofil helse Seksuell helse for homofile, bifile og andre menn som har sex med menn Seksuell helse for homofile, bifile og andre menn som har sex med menn Mari Bjørkman Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Mari.bjrkman@gmail.com Hanne Børke-Fykse Rosa Kompetanse hanne@llh.no Menn

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Spørsmål du som jente lurer på, men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om

Spørsmål du som jente lurer på, men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om Spørsmål du som jente lurer på,? men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om Hvorfor ble jeg født med blæreekstrofi og epispadi Ei jente sier: 1] (BE/E)? Årsaken til at noen barn blir født med dette

Detaljer

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians)

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) APPENDIX 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) Evaluering av RELIS svar vedrørende legemidler og graviditet

Detaljer

Om kroppene våre, sex og sånn. Undervisning til filmen «Sex på kartet»

Om kroppene våre, sex og sånn. Undervisning til filmen «Sex på kartet» Om kroppene våre, sex og sånn Undervisning til filmen «Sex på kartet» Temaer Jentekroppen Guttekroppen Orgasme Seksuelle rettigheter Seksuelle plikter Prevensjon Kjønnssykdommer Fleip eller fakta? Til

Detaljer

NYE FAGLIGE RETNINGSLINJER FOR OPPFØLGNING OG BEHANDLING AV HIV 2014 Bente Magny Bergersen Seksjonsoverlege Infeksjonsmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål 1 2 2 Bygger som før på de europeiske

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris) Allergivaksinasjon Allergivaksinasjon 3 Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med allergivaksinasjon, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du

Detaljer

SJEKKLISTE OG BEKREFTELSESSKJEMA FOR LEGE TOCTINO (ALITRETINOIN)

SJEKKLISTE OG BEKREFTELSESSKJEMA FOR LEGE TOCTINO (ALITRETINOIN) SJEKKLISTE OG BEKREFTELSESSKJEMA FOR LEGE TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program Pasientens navn 1 TOCTINO tilhører en klasse med legemidler som vi vet forårsaker

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er

Detaljer

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Et utviklingsanliggende Et menneskerettighetsanliggende Et sensitivt og kontroversielt område Karl Evang-seminaret 18. oktober

Detaljer

Dagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi

Dagens tekst. Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 1 Dagens tekst Blødninger i graviditet Pre-eklampsi/eklampsi 2 Årsaker til blødning i tidlig graviditet Spontan abort Ekstrauterin graviditet Traume 3 Spontan abort Vanligst før 12. svangerskapsuke Ofte

Detaljer

Bevisstgjøring om prevensjon, sterilisering og abort

Bevisstgjøring om prevensjon, sterilisering og abort Bevisstgjøring om prevensjon, sterilisering og abort Tekst: Bernt Barstad ess@exben.no Uønsket svangerskap er noe man søker å unngå. Som tjenesteyter vil man kunne komme opp i situasjoner hvor man skal

Detaljer

INNHOLD 6 BEDRE LESBISK HELSE FOR KVINNER SOM HAR SEX MED KVINNER. 9 GÅ REGELMESSIG TIL UNDERLIVSUNDERSØKELSER 12 Følg med på kroppen din

INNHOLD 6 BEDRE LESBISK HELSE FOR KVINNER SOM HAR SEX MED KVINNER. 9 GÅ REGELMESSIG TIL UNDERLIVSUNDERSØKELSER 12 Følg med på kroppen din INNHOLD 6 BEDRE LESBISK HELSE FOR KVINNER SOM HAR SEX MED KVINNER 9 GÅ REGELMESSIG TIL UNDERLIVSUNDERSØKELSER 12 Følg med på kroppen din 12 SJEKK BRYSTENE DINE 12 Slik kan du oppdage brystkreft 15 Mulige

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 11 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 11 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 11 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 11 God bedring! I dette kapittelet stifter vi bekjentskap med ulike helseinstitusjoner. Karim brekker beinet når han spiller

Detaljer

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.

Detaljer

SAFE-SEX MANUAL. Sikkerhetsopplegg Russ

SAFE-SEX MANUAL. Sikkerhetsopplegg Russ SAFE-SEX MANUAL Sikkerhetsopplegg Russ Safety topics Innledning Om kondomer Kondomskole Kjønnssykdommer Rettigheter og plikter Prevensjon Diskusjonstemaer Fleip eller fakta Visste du..? Beskyttelse vs

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid PAKNINGSVEDLEGG 1 Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Norcuron 10 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning vekuroniumbromid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette

Detaljer

Otezla 10 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 20 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 30 mg tabletter, filmdrasjerte apremilast

Otezla 10 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 20 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 30 mg tabletter, filmdrasjerte apremilast Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten Otezla 10 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 20 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 30 mg tabletter, filmdrasjerte apremilast Dette legemidlet er underlagt særlig

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA)

Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA) Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA) Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac

BCG-medac. Behandling med BCG-medac NO BCG-medac Behandling med BCG-medac Behandlingen av overfladisk blærekreft følger en bestemt plan og denne brosjyren er ment som en veileder i behandlingsforløpet. Urinblærekreft Det finnes mange typer

Detaljer

Retningslinje for barselomsorgen

Retningslinje for barselomsorgen Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling

Detaljer

www.aidsmap.com Bivirkninger Norsk Første utgave 2010

www.aidsmap.com Bivirkninger Norsk Første utgave 2010 www.aidsmap.com Bivirkninger Norsk Første utgave 2010 Skrevet av Michael Carter Første norske utgave 2010 Tilpasset fra første engelske utgave 2009 Takk til Kirsti Spaven for oversettelse av denne ressursen

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

Om hivinfeksjon Bestilling:

Om hivinfeksjon Bestilling: Om hivinfeksjon Om hivinfeksjon - informasjon og hjelp til å orientere seg for deg som har fått en positiv hivtest Dette er en revidert versjon av Om hivinfeksjon. Den opprinnelige versjonen er skrevet

Detaljer

Pakningsvedlegg. Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet.

Pakningsvedlegg. Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Pakningsvedlegg Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet. Scheriproct stikkpiller og kombinasjonspakning: Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale STUDIESPØRSMÅL TIL AMNING- en håndbog for sundhedspersonale NY utgave per oktober 2008 Sundhetsstyrelsen, Danmark Studiespørsmål til AMNING en håndbog for sundhedspersonale Sundhedsstyrelsen 2008. Enkelte

Detaljer

En oppdatering om hormonell prevensjon

En oppdatering om hormonell prevensjon En oppdatering om hormonell prevensjon Fagdag i Arendal 20.03.14 Marius Johansen Medisinskfaglig ansvarlig lege Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Sex og Samfunn siden 1971 1992 1993 1994 1995

Detaljer

Graviditet og abort. Her forklarer vi litt om graviditet og abort

Graviditet og abort. Her forklarer vi litt om graviditet og abort Graviditet og abort Her forklarer vi litt om graviditet og abort GRAVIDITET OG ABORT Å bli gravid er alltid en spesiell opplevelse! Lengselen etter barn har ingenting med kjønn eller seksuell legning å

Detaljer