NASAs Solar Dynamics Observatory (SDO) er vårt nye vindu mot sola. Her er solflekk nr 1112 i ferd med å fødes på solranda. (NASA) Hvem vinner?

Transkript

1 CO2? Sola? Planetene? Terje Wahl avdelingsdirektør, Norsk Romsenter Lørdag 16. oktober 2010 kl. 21:47 Ting skjer. I dagens utgave av Dagsavisen fastslås at det er "stor klimamistro" i folket. Og Stoltenberg veder hjem fra FN-tokt og melder at nå må man forlate FN-sporet hvis man skal få ned CO2-utslippene. Så nå er det på tide å stikke hånda inn i vepsebolet igjen, og spørre: Er Jorda i ferd med å koke over, eller var FNs klimapanel helt på jordet? Hva sier de siste målingene og vitenskapelige artiklene? I dag skal vi se på tre artikler - to hvor man nok kunne ha gjettet konklusjonen på forhånd, og en som har slått ned som en bombe. Og sentralt i dette står sola. NASAs Solar Dynamics Observatory (SDO) er vårt nye vindu mot sola. Her er solflekk nr 1112 i ferd med å fødes på solranda. (NASA) Hvem vinner?

2 Men først - de nyeste tallene. September er nå unnagjort, og de forskjellige estimatene for global temperatur tikker inn fra tallknuserne. Når det gjelder gjennomsnittstemperaturen hittil i år (jan - sept), sier tallene følgende: GISS (bakkenivå): 2010 er i teten, klart foran 2005 og NOAA (bakkenivå): 1998 og 2010 ligger likt, med 2005 et lite stykke bak. UAH (nedre troposfære): 1998 leder fortsatt på 2010, men avstanden krymper. Alle de tre årene som er omtalt her var El Ninjo-år, om enn med noe forskjellig styrke. Merk at 2005 spurtet sterkt (det var et sent omslag til kald La Nina det året). Så mitt foreløpige tips for sluttresultatet ved årets utløp er: GISS: "2010 ble det varmeste året som er målt hittil!" NOAA: "2005 er fortsatt det varmeste året hittil!" UAH og Hadley: "1998 er fortsatt det varmeste året hittil!" CO2-alarmklokkene hadde nok ringt mye sterkere dersom 2010 hadde ligget an til å bli en klar vinner på alle målinger. Men som tidligere nevnt på disse sider har hatt noen handicaps, sitt CO2-forsprang til tross. Er det fjell på Månen? Javisst - her sett fra SDO under en månepassasje foran sola nylig. (NASA)

3 CO2 i fokus 15 oktober kom artikkelen "Atmospheric CO2: Principal Control Knob Governing Earth's Temperature" på trykk i tidsskriftet Science, skrevet av Lacis, Schmidt, Rind og Ruedy. Hovedforfatter jobber ved NASA GISS i New York, og det er vel ingen overraskelse at artikkelen taler CO2'ens sak. Et av forfatternes hovedpoenger er den viktige forskjellen mellom vanndamp (som kan kondensere til skyer og regn i atmosfæren) og drivhusgassen CO2, som ikke kondenserer ved de temperaturer og trykk man finner i jordatmosfæren. Forfatterne viser, ved hjelp av simuleringer, at dersom man fjerner all CO2, så får man raskt en ganske bunnfrosset verden. Derfor framhever artikkelen (særlig) CO2 som kontrollbryter for klimaet, mens vanndamp og skyer primært responderer på CO2-nivået i atmosfæren. Artikkelen avsluttes, logisk nok, med noen ord om at de kraftige CO2-økningen må adresseres NÅ. Matematikeren i meg satte stor pris på den elegante måten å argumentere på ved å "ta bort" all CO2'en og se hva som da skjer i modellen. Mens fysikeren i meg følte ved første gjennomlesing at her ble nok litt for mange av virkelighetens nyanser borte. Planeter i fokus Omtrent samtidig har den kjente skeptiker Nicola Scafetta omsider fått publisert sin lange artikkel "Empirical evidence for a celestial origin of the climate oscillations and its implications" (Journal of Atmospheric and Solar-Terrestrial Physics). Scafetta, som sjelden skriver et avsnitt uten å skjelle ut FNs klimapanel, har her samlet en rekke geofysiske statistikker og sammenlikner dem med astronomiske baneberegninger bakover i tid for de viktigste planetene. Det dukker fram en rekke interessante topper i spekteret. Scafetta hevder hårdnakket at den lange syklusen på ca 60 år som er observert i temperaturmålinger her på jorda, synes å samsvare bra med Jupiters og Saturns baner. Gjennom hvilke fysiske mekanismer planetene innvirker på klimaet vårt er fortsatt noe uvisst både for leseren og Scafetta selv. De to mest opplagte mulighetene som framheves er at: Planetenes bevegelser påvirker solas posisjon i forhold til solsystemets massemiddelpunkt. Tidevannskreftene som oppstår på sola kan påvirke solaktiviteten, og dermed klimaet her på Jorda. Planetenes bevegelse påvirker Jord-Måne-systemets avstand og fart i forhold til sola. Scafettas trumfkort er at mens planetbevegelsene synes å frembringe svingninger som samsvarer meget bra med observerte temperatursvigninger (f eks AMO), så klarer ikke klimamodellene som ble kjørt for IPCC4 dette. Det er verd å merke seg at Scafetta (selvsagt) ikke utelukker at CO2-utslippene kan bidra til en oppvarming av Jorda, han bare sier at IPCC4 har tillagt CO2 altfor mye av æren for den raske temperaturøkningen de siste årtiene. For øvrig ville jeg gjerne likt litt mer analyse av hvordan "vulkan-støy" kan ha påvirket beregningene hans. Han presser nemlig veldig mange svingeperioder ut av bare 160 år med temperaturmålinger her på Jorda. Men sannsynligvis er han inne på noe riktig. En artig detalj: Blant mange sære ting drar Scafetta også fram den gamle kinesiske kalenderen som et "bevis" for at jordas klima har en 60-års syklus. Og standardverket om den kinesiske

4 kalenderens matematikk er skrevet av Helmer Aslaksen - norsk matematiker som etter doktorgrad på Berkely og militærtjeneste på FFI Kjeller ble ansatt ved universitetet i Singapore og utga "The mathematics of the Chinese calendar" der for et drøyt tiår siden. Ingen tvil om at det siste solflekkminimumet har vært både dypt og langvarig. Men like fullt er 2010 et varmt år. (NASA GISS) Sensasjonen Men den store overraskelsen, som allerede er omtalt på forskning.no og i mange andre media, er Joanna Haigh et al's artikkel "An influence of solar spectral variations on radiative forcing of climate", som nylig ble publisert i Nature. Her har forfatterne studert styrken på utstrålingen fra sola på en rekke forskjellige bølgelengder. Og det påvises at i satellittmålinger fra perioden (mens sola var på vei nedover mot et minimum) falt UV-strålingen (som dumper sin energi i stratosfæren) svært mye, mens mengden synlig lys faktisk økte noe. Dersom dette er riktig og typisk, så er solas påvirkning av stratosfæren enda større enn man har trodd, og solas klimapådriv ved bakken er ikke nødvendigvis i fase med solsyklusen. Det er fortsatt noe skepsis til om måleinstrumentene på SORCE-satellitten har vært riktig kalibrert i disse årene. Det har også vært framhevet at dette solflekkminimumet er meget spesielt. Men artikkelen illustrerer at man i klimasammenheng skal være forsiktig med bare å se på den totale utstrålingen fra sola. En troverdig modellering av solas innvirkning på Jordas klima, bør heretter i hvert fall inkludere tre forskjellige mekanismer: Oppvarmingen ved bakken (lys og nær-ir) Påvirkningen av stratosfæren (UV) Skjerming av kosmisk stråling som påvirker skydannelse Så avanserte var ikke de klimamodellene som ble kjørt for IPCC4. Men alt kan forbedres.

5 A propos CO2-utslipp - her er Børge Ousland & Co i hjemlige farvann etter sin arktiske rekord-jordomseiling. (Fra Børge Ouslands blogg). Oppdrag utført Til sist kan vi ønske Børge Ousland, skipper Thorleifsson og mannskap velkommen hjem til Norge. De er de første som har fullført en hel arktisk jordomseiling (på havoverflaten) i løpet av en sesong, selv om de har hatt betydelig mer hjelp fra vær-, navigasjons- og kommunikasjonssatellitter enn forne tiders polfarere. Ousland ble for øvrig intervjuet på radio for et par dager siden. Han kommenterte ærlig nok at et av toktets hovedmål har vært å påvise hvor redusert isdekket i Arktis nå er. Reporteren ga ham en lett jobb da spørsmålet lød "Hvordan kan du vite at dette skyldes klimaendringer?" "Jo - isen smelter fordi det har blitt varmere, og det er en klimaendring". Javisst. Det hadde vært noe mer interessant dersom journalistens spørsmål til Ousland hadde vært "Hvordan vet du at dette skyldes de menneskeskapte CO2-utslippene?" For derom strides fortsatt (noen av) de lærde. Men undertegnede er ikke lenger i tvil om at CO2-økningen i hvert fall har noe av skylda for at Jorda har blitt varmere i min tid. Men hvor mye - tja si det...?

6 Over til noe helt annet: Her er øya Jura, hvor forfatteren George Orwell hostet blod og skrev ferdig sin roman "1984" høsten for 62 år siden. Hvor ville Orwell stått i klimadebatten? Bilde tatt fra ENVISAT 11. okt. (ESA) Leserkommentarer:Solflekkperioder Skrevet av Arvid Oen :46:18 Dette var interessant. Du skriver imidlertid noe slikt som at det er litt underlig at 2010 blir et av de varmeste årene samtidig som solflekkaktiviteten har vært på et minimum, og det sågar et langt minimum. Men i følge professor Jan-Erik Solheim ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved UiO, er det solflekkperioden etter en lang solflekkperiode som får temperaturutslaget. (Han har sett på forholdene i Norge, og konklusjonene hans er derfor også for Norge. Men det er trolig at de vil gjeldefor hele Nord-Europa eller kanskje til og med den nordlige halvkule.) Konklusjonen til Solheim er at temperaturen vil synker markert i solflekkperioder etter en lang solflekkperiode. Den 23. solfrekkperioden varte i hele 12,6 år. Det var 3 år lenger en periode 22. Solflekkperiode 24 som startet i 2009, vil derfor etter Solheims undersøkelse gi et kaldere klima i Norge. Den negative temperaturutviklingen vil overstige de positive utslagene på 80 og 90-tallet. Hvis Solheims antagelse slår til, vil vi rundt år 2020 ha kommet tilbake til 1970-talls nivå på temperaturutvikling. Hvis så er tilfelle, vil alle som har hevdet at solens virkning på klima, har vært dramatisk undervurdert i klimamodellene, få en positiv empirisk tilbakemelding. Og dette vil samtidig være den siste snubletråden for samtlige klimaforskere. Mon tro hvilken troverdighet de står igjen med? Burde ikke Eia da gripe fatt i dem?

7 Noen kommentarer Skrevet av Terje Wahl :15:05 Et par kommentarer fra lesere Tuvnes: Ja, jeg følger med på hva Roy Spencer gjør, selv om jeg ikke har lest boka hans enda. Slik jeg ser det, er "juryen" fortsatt ute når det gjelder spørsmålet om han eller IPCC4 har rett vedr sky-feedback. Men Spencer har trolig rett i at det er særdeles vanskelig å avgjøre akkurat det spørsmålet på kort sikt, fordi været varierer så mye mer enn feedback-signalet. Jeg kommer mer tilbake til disse tingene når status skal gjøres opp ved årets slutt. Olsen: Ikke utenkelig at du får rett. Jeg var faktisk fristet til å tippe det samme... Pettersen: Det er litt mer komplisert enn du sier, for rundt de mørke solflekkene ligger det gjerne noen ekstra lyse områder. Men jeg er ikke ekspert på spektralfordelingen der. Rønning: Ja, det eneste alle er enige om i klimadebatten er at verden vet for lite om aerosolene og deres rolle. Det vil komme en rekke satellitter i årene framover for å rette på dette. Og flere laserobservatorier på bakken. Et interessant moment er at mens Vesten har redusert sine utslipp kraftig, er luften svært dårlig nå i Kina. Aerosolene er altså mye mindre symmetrisk fordelt på kloden enn CO2 og metan, og har endret mønster i løpet av industrialiseringen. Stråling kontra synlig lys Skrevet av Trond Arne Pettersen :20:41 Flott oppdatering. Hva gjelder den siste artikkelen som nevnes, om at sola stråler ut mer lys ved lav solaktivitet, så blir denne litt uklar slik den ble omtalt på forskning.no, der begrepene lys og stråling blandes sammen. Man sier jo ofte "synlig lys" for å understreke at det dreier seg om den del av spektret som kan oppfattes med øyet, og som nettopp er det vi tradisjonelt kaller lys. Det står for eksempel i artikkelen: "Hvert ellevte år er det maksimalt antall solflekker. Da lyser sola også litt kraftigere. Dette kalles solmaksimum, og skjer altså hvert 11 år." Er det ikke riktigere å si at, da sender sola ut mer stråling, men mindre synlige lys(?), akkurat som den (i følge det omtalte forskningarbeid) sender ut mer synlig lys, men totalt sett mindre stråling ved minimum? At den sender ut mindre synlig lys ved solflekkmaksimum ser man jo nær sagt med det blotte øyet (med solfilter helst da), da deler av overflaten dekkes av de mørkere solflekker som har lavere temperatur ( grader lavere) og dermed utstråler mindre synlig lys. Slik kan man i hvert fall resonnere ut fra å betrakte fenomenet, uten at man selvfølgelig kan "se" det som svakere ut fra vår daglige erfaring med dagslyset. Men dette kan altså måles, er det det betyr? Dersom det er nettopp denne "ekstra" mengden med synlig lys som gjør seg gjeldende ved

8 solflekkminimum, som følge av lys fra en uplettet sol så og si, som menes her, er jo dette interessant i forhold til oppvarming nær overflaten. Men blir det ikke likevel marginalt? Eller er det noe her jeg har misforstått? Noen som kan henvise til en god orientering om solaktivitet og stråling?