Bygde. ungdommen NR. 4/2008, 73. årgang. Medlemsblad for NBU. verdensmesterenside 6 GOD JUL!

Transkript

1 Bygde ungdommen NR. 4/2008, 73. årgang. Medlemsblad for NBU. verdensmesterenside 6 OPPDRAG:AFRIKAside14 OG MYE MYE MER... GOD JUL!

2 Bygdeungdommen Leder: Kvalitet folkens, kvalitet Ofte så arrangeres unødvendige ting i NBU. Har ikke du vært med på et arrangement som egentlig var litt rævva? Har du ikke tenkt: Kostet ikke dette arrangementet mer enn det smakte? Var det bra, når det møtte opp bare 10 stk, mens det var informert til mange hundre? Vi er alle enige om at lokallagsaktiviteten er det viktigste NBU driver med! Problemet er bare at det ofte følger det med flere skuffelser enn gleder med aktiviteten. Tilbudet treffer ikke helt, det møter opp litt for få, de som arrangerer blir demotivert, de som møter opp blir skuffet over at de var de eneste osv. Spørsmålet blir da, hva skal en gjøre for å motvirke dette? Hva skal en gjøre for å få folk til å komme. Den gode gamle forklaringa er: Det ble informert for dårlig, folk hadde ikke hørt om arrangementet. Ja jo, mye ligger her, vi i NBU undervurderer behovet for kommunikasjon. Medlemmene må bombarderes med info. Du som arrangerer må kjøre løpet ut, det holder ikke med en enkel SMS en uke før. Og til deg som bare skal møte opp, du din sosekopp, tenk på hvor mye arbeid som ligger bak: engasjer deg! Men noen ganger holder det jaggu med en SMS, til og med de største sosekoppene kommer, og de som arrangerer sitter igjen med masse motivasjon for lite arbeid. Hvorfor? Hva skal NBU gjøre for å øke suksessfaktoren? Min oppfordring er: For det første, less is more! Det er bedre med et bra arrangement, en tre middelmådige. Og tenk kost/nytte: Tror dere egentlig at det vil komme folk? Legg ikke opp til et kjempearrangement, når bare en promille av medlemmene er gira! Om dere skal ha supersmale ting, ikke legg ned for mye energi. Og glem tradisjoner, vitsen er ikke å gjøre ting sånn som før, vitsen er å ta ting et steg videre. Om en fest var suksess i fjor, så er det ikke sikkert at det vil funke i år. Og om dere gjør en hel rekke arrangement, gi dere på topp, ikke vent til det stopper seg selv. Og Folkens, kvalitetssikring, kvalitetssikring. Og til dere som skal møte opp, men er usikre på om dere gidder: Møt opp! Om dere synes at arrangementet er rævva, si ifra da, vær konstruktiv og fortell hva du vil drive med. Husk: døm dem ikke, de vet ikke hva de gjør så lenge de ikke vet hva du vil! God Jul. Ha det artig. Bygde ungdommen NR. 4/2008, 73. årgang. Medlemsblad for NBU. 04 verdensmesteren 14 OPPDRAG:AFRIKA 22 test:sjekketriks Opplag: 5500 Redaktør/grafisk form: Jens Fremming Anderssen Trykk: Stens Trykkeri Forsidefoto: Øyvind Alm Dødlinje neste nr: ISSN: Annonsepriser: 1/1-side: kr, 1/2-side: kr, 1/4-side: kr, 1/8-side: kr. Alle priser eks. mva. Adresse: NBU Pb Grønland 0135 Oslo Tlf: Fax: post@nbu.no Signerte innlegg representerer ikke nødvendigvis NBUs standpunkt.

3 Bygdeungdommen Bygdeungdommen nye SENTRALSTYRET I NORGES BYGDEUNGDOMSLAG NAVN: Karin Åsbø ALDER: 23 VERV: Organisatorisk nestleder LOKALLAG: Surnadal, Møre og Romsdal Hvorfor har du sagt ja til å sitte i sentralstyret? Fordi BU er utrolig moro, og å sitte i sentralstyret var noe jeg hadde lyst til pga av nye utfordringer og erfaringer. Hva er det viktigste du har tenkt å gjøre i år? I år har jeg i samarbeid med org.utvalget planer om blant annet å lage et høstkurstipshefte og å arrangere et skikkelig lærerikt Vårkurs. Hva er din yndlingsaktivitet i NBU? Det må være de oversosiale helgene der du møter alle BUerne fra resten av landet og selvfølgelig landsstevne. Jeg velger her Voss BU pga at de har utrolig mye allsidig aktivitet, stilige herrebunader og at de faktisk greier å lage en fest ut av å spise smalahove! Inger Johanne om Karin: Juggel (jugl ), matmor og haiketommel. NAVN: Linn Irene Langsholt ALDER: 23 VERV: Tevlingsleder LOKALLAG: Borge BU, Østfold Hvorfor har du sagt ja til å sitte i sentralstyret? Ble litt overraska da jeg ble spurt, men tenkte at dette var noe jeg virkelig ville og noe jeg hadde lyst til å gjennomføre. Hadde et inntrykk av at et slikt verv var morsomt, lærerikt og veldig spennende, og det er det:) Det viser seg at antakelsen var helt rett:) Hva er det viktigste du har tenkt å gjøre i år? Fokus på tevlingskurs i lokallag og fylkeslag, markedsføre tevlingene i NBU i og utenfor organisasjonen enda mer, lytte til medlemmenes ønsker og handle i tråd med dette, videreutvikle de tevlingene vi har, snakke med trivelige NBUere og ha det gøy!:) Hva er din yndlingsaktivitet i NBU? Tevling og swing Vi har jo så veldig mange bra lokallag i NBU så er vanskelig å trekke fram én. I den senere tid har jeg vært imponert over Valdres BU som er et nyoppstarta lokallag i Oppland med stor glød. Har nylig hatt filmkveld, oppretta hjemmeside, store planer i aksjonsuka med blant annet pizzatevling og vært i lokalavisa. Virker som at de er en motivert og super gjeng, artig med nystarta lokallag som går rett på sak:) Karin om Linn Irene: Linn er utrolig moro og har en humor som smitter over på andre. Linn er en god venn og nachspiel-kompis. Linn har kunnskap på mange områder og er en ressurs for sentralstyret VI AVSLØRER HER MAKTENS SANNE FJES! NAVN: Anders Klaseie ALDER: 22år VERV: Bygdepolitisk nestleder LOKALLAG Eidsvoll, Akershus Hvorfor har du sagt ja til å sitte i sentralstyret? Store muligheter for å utvikle meg selv, og en del muligheter til å påvirke samfunnet. Syntes NBU driver med grådig mye bra som vi må klare å få frem. Hva er det viktigste du har tenkt å gjøre i år? Bygge sakte men sikkert opp igjen den politiske aktiviteten i NBU. Særlig mål om at flere lokallag skal «tørre» å ta kontakt med lokal media og lokale politkere. Hva er din yndlingsaktivitet i NBU? Årsmøtet, moro å debattere og diskutere litt fra talerstolen. Ellers er det tevling (TRT, motorsag, melking) som er det jeg setter høyest av vanlige aktiviteter. Da vil jeg trekke frem Jevnaker BU. De var så godt som døde med under ti medlemmer og 500kr på konto for et drøyt år siden. Nå er det snart 40medlemmer og har kr på konto. Jevnaker BU er deleiere i ett lagshus og har hatt mange bra fester der. Temafester med mye folk, bra med vakter og trygg og god stemning. De har kanskje ikke vært så flinke til å gjenoppta de gamle tradisjonelle BU aktivitetene ennå, men har gjort ting som ungdommene i bygda har møtt opp på. Alle ungdommene i bygda vet i dag hva BU er og det gir dem alle muligheter til å fortsette å utvikle bygda fremover. Jippi! Patrick om Anders: Engasjert, snakkesalig og flink. NAVN: Patrick Reurink ALDER: 23 år VERV: Ordfører i representantskapet LOKALLAG: Surnadal BU, Møre og Romsdal Hvorfor har du sagt ja til å sitte i sentralstyret? - Jeg sitter som direktevalgt ordfører, og jeg eller Kjerstin er dermed med på hvert styremøte sentralstyret har. Formelt sett sitter vi ikke i sentralstyret, men vi er der og passer på dem. Det er flere grunnet til at jeg har takket ja, og det har med interesse, engasjement og muligheter å gjøre. Du får være med å utvikle deg selv, en organisasjon, lære mye nyttig og ha det kjøle gøittj på veien. Hva er det viktigste du har tenkt å gjøre i år? - Være en god ordfører. Hva er din yndlingsaktivitet i NBU? - Her er det vanskelig å velge, da vi har så masse artig og givende i organisasjonen. Yndlingsaktiviteten er vanskelig å beskrive fordi det er mangfoldet av aktiviteter som er det spennende, men jeg vil vel si at representantskapsmøtene og vårkurs/ høstkurs er av de mest fengslende for min del. - Voss BU vil jeg trekke frem. De er en engasjerende gjeng, de holder på med mye og variert og det gløder virkelig av dem. Kjerstin om Patrick: Utrolig strukturert. Han viser en stor interesse for BU og er svært opptatt av organisasjonen vår. Han er opptatt av videreutvikling av BU. Han ser de enkelte BU medlemmer og deres interesser og er reflektert og imøtekommende. NAVN: Gunnar Hoseth Husby ALDER 26 VERV: Leder LOKALLAG: BU Samhald, Sør-trøndelag Hvorfor har du sagt ja til å sitte i sentralstyret? Fordi det er der du virkelig lærer mest i BU, sentralstyrevervet er egenutvikling så det monner! Fordi jeg vil være med på å gjøre NBU til å bli en bedre organisasjon. Fordi jeg vil gi noe tilbake til BU som takk for alt det har gitt meg, og ikke minst fordi det er skikkelig moro. Hva er det viktigste du har tenkt å gjøre i år? Hjelpe resten av sentralstyret med jobben sin gjennom å motivere, lede, være kreativ og nytenkende, og skape et godt samarbeidsklima mellom styret og sekretariatet. Hva er din yndlingsaktivitet i NBU? Må nok innrømme at det er fest gitt, og det å møte nye folk. Jeg vil skryte av Verdal BU, de er få, men kjempeflinke til å arrangere, har orden i sysakene, er gode på media og et godt eksempel på at et lite lag også kan fungere godt! Linn Irene om Gunnar: Gunnar er en utrolig dyktig leder, trønder til fingerspissene og kan alt om historie! NAVN: Kristin Samskott ALDER: 24 VERV: 1.vara sentralstyret LOKALLAG: Meldal, Sør-trøndelag Hvorfor har du sagt ja til å sitte i sentralstyret? Det å jobbe for å få NBU enda bedre og samtidig kunne ha det kjempemoro på veien var mye av min motivasjon. Til syvende og sist visste jeg at jeg kom til å angre mer på å si nei enn å si ja. Hva er det viktigste du har tenkt å gjøre i år? Jeg vil være en god støttespiller for resten av styret, jobbe for mangfold i organisasjonen og hjelpe til der det trengs i god 1.vara-stil. Jeg har også tenkt å være en god leder for det nyopprettede informasjonsutvalget, og sammen med denne gjengen skal jeg jobbe for at vi skal få gode profileringsartikler i NBU. Samtidig er det viktig for meg at det neste holdningsprosjektet i NBU blir et prosjekt våre medlemmer kan stå inne for. Hva er din yndlingsaktivitet i NBU? Her blir det å treffe og jabbe sjit med gamle og nye kjente favoritten. Om vi tar oss en swing, en fest, hiver oss på en argumentasjonsrunde om seriøse eller useriøse tema eller quizzer i tillegg er frøkna her godt fornøyd. I dag ble jeg kjempeimponert av Time BU fra Rogaland; etter å ha sett deres allsidige og oppfinnsomme aksjonsukeprogram er det ikke annet å gjøre enn å bøye seg i støvet. Dekkskiftetevling, bløtkaketevling, Singstar og bilspill-tevling, biljardturnering, skrekkfilmvisning og snøparty var bare noe av det denne gjengen klarte å gjennomføre på en liten uke. Tommel opp! Anders om Kristin: Utrolig god til å komme med de «enkle» men mest geniale forslagene. Grådig bra arbeidskapasitet, alltid positiv, og gir mye energi til alle rundt seg. Ikke sååå peiling på landbruk, men vet etter ei stund i sentralstyret at svarte kuer ikke melker sjokolademelk =P NAVN: Kjerstin G. Lundgård ALDER: 23 år VERV: Varaordfører LOKALLAG: Romedal BU, Hedmark Hvorfor har du sagt ja til å sitte i sentralstyret? Jeg har vært mange år i lokallagsstyre og fylkesstyret (sitter vel forsåvidt der ennå..) og synes det var på tide at jeg kunne forhåpentligvis bidra litt inn i sentralstyret også. Jeg tror også at jeg kan bidra med en litt annen synsvinkel på en del saker. Hva er det viktigste du har tenkt å gjøre i år? Hmmm.. lede rep.skap og årsmøte på en like god måte som det har blitt gjort de siste årene. og det er også min oppgave å være litt «vaktbikkje» inn i sentralstyret - og det har jeg tenkt å være. Hva er din yndlingsaktivitet i NBU? Kurs og gode lokallagsaktiviteter. Når lokallaga arrangerer f.eks. kulturkvelder (som vi har i hedmark), medlemskvelder så synes jeg det er veldig hyggelig. da treffes mange trivelige folk og skravla går! kurs synes jeg også er artig fordi da gjør vi noe vi får utbytte av senere, samt at vi treffes og har det sosialt og det er jo selvsagt en god kombinasjon så må jeg selvsagt nevne stevner! Både fylkesstevne og landsstevne! Det er artig det! Her har jeg lyst til å trekke fram Voss BU i Hordaland. Et stort lokallag med masse aktivitet i et fylke der kanskje BU ellers ikke er kjent. Voss BU utmerker seg som et lokallag som gang på gang tenker stort og som gjennomfører mange gode og spennende aktiviteter. De viser seg alltid fram på en positiv måte og har mye godt humør på lager. Jeg er imponert over hvordan de klarer å engasjere bygda si og jeg synes også det er artig at de klarer å inngå et samarbeid med Kari Traa på profileringsartikler. Kristin om Kjerstin: Kjerstin er verdensmester i ufattelig arbeidskapasitet, det er jeg helt overbevist om. Dama imponerer i tillegg med stor innsikt i organisasjonen og stort engasjement for lokallagene. Humøret er det heller ingenting å si på, og at Hedmark er stolt av sin Panser skjønner jeg utrolig godt! NAVN: Inger Johanne Sveen ALDER: 21 VERV: Kulturleder LOKALLAG:Vestre Toten, Oppland Hvorfor har du sagt ja til å sitte i sentralstyret? Hvorfor ikke? Enhver som takker nei til ei ufordring er ei pingle, og je er itte ei pingle. Dessuten er det jo en fryd å få være med å forme en organisasjon som har så mye for seg og som jeg anser for å være ytterst genial.. Hva er det viktigste du har tenkt å gjøre i år? Inspirere, informere og inkludere. Hva er din yndlingsaktivitet i NBU? Tre ting: allsang, tevling og å sitte rundt en skakt bord, midt på natta på landsstevne og høre på trønderskrøner, rogalandsskarring og lokale helters desperate forsøk på å overbevise folka rundt bordet om at det er ingen - INGEN - som har ei bestemor med mer mål hogstklar skog enn dem. Ringsaker BU: Rett over dammen bortaførr der je bor har vi Ringsaker, og der er det bra folk altså! Det er liksom støtt noe som skjer og støtt når dom reiser bort så har dom på seg dom fineste klæa, er nypusse og strigle og smiler fra øre tell øre. Dom er rett og slett en skikkelig grom del ta NBU. Gunnar om Inger Johanne: Hun er et oppkomme av rare innfall og kreativitet, men under overflaten er hun litt småkonservativ, drepende effektiv og har en hang til orden. Hun har stor sans for det meste ved britisk kultur, er en globetrotter av rang, men norsk geografi er hun ikke helt stø på. Hun regner nemlig Surnadal med til trøndelag. Noe som er greit for trønderne, men ikke fullt så greit for møringene.

4 Bygdeungdommen Bygdeungdommen RESULTATER VM I MOTORSAG 08 Individuell klasse U24 1. Norge - Ole Harald L. Kveseth Sveits - Orlando Lerch Sverige - Patrik Sjöberg 1589 TETT PÅ OLE HARALD KVESETH OLE HARALDS MERITTLISTE: plass Skole-NM 1plass sverdsnuing NBU-NM 1plass Norhoggmesterskap 2plass sverdsnuing Skole-EM plass skole-nm 1plass skole-em 1plass sverdsnuing skole-em 2plass presisjonskapp skole-em 1plass VM 1plass sverdsnuing VM 2plass felling VM 2plass kvisting VM 1plass Stavsmarten 1plass Norhoggmesterskap Individuell klasse profesjonell 1. Sveits - Balz Recher Finland - Jukka Perämäki Russland - Alexander Surovtsev Norge - Jon Erik Solberg Norge - Tom Vidar Hoel Norge - Martin Skovseth 1538 Lag 1.Tyskland Sveits Liechtenstein Norge 4661 Landsstafett 1. Nederland Sverige Sveits Norge 790 MESTERIMOTORSAG Tekst: Øyvind Sogn Ole Harald Løvenskiold Kveseth gikk til topps under VM i Motorsag i Tyskland, og nå skal vi en gang for alle få bekreftet myten om verdensmestere blir født tannlause og nakne som oss andre her på jorden. Verdensmester Ole Harald! Er det deilig å kunne smykke seg med denne tittelen? Ja, skal jo ikke klaga på det. Det er alltid fint å oppnå det målet man har jobba mot! Du er godt kjent i motorsagmiljøet i Norge, både i og utenfor BU, tross din unge alder! Når begynte du å interessere deg for motorsaga? Jeg var jo med far min i skogen og hogg tømmer når jeg var liten, men da så jeg vel mest på. Mitt første tre felte jeg faktisk ikke for mer en 3 år siden, men etter det ble interessen bare større og større. Myten sier at nordmenn flest er verdensmestere på ski, men så er vi jo da også født med slikt på beina. I NBU blir det født nye mestere hvert år, nå senest en verdensmester i Motorsag - vi tenker med gru på om motorsagmesterene er født med en sådan i hånd. Men fra å bli interessert til å bli verdensmester er det jo en viss løpebane. Hva fikk deg hekta? Det begynte jo med skolemesterskapet på Sønsterud i Da var jeg bare tilskuer, men hadde lyst til å prøve meg året etter. Jeg begynte å trene på kjedebytte, det ble artigere og artigere, og så ble det etter hvert trening på alle de andre øvelsene. Jeg begynte å få dreisen på flere av øvelsene og jeg kunne ikke stoppe. Fram til i dag har jeg hatt mange timer med trening og teknikkutvikling. Teknikkutvikling? Jeg har lært mange nye metoder å gjøre øvelsene på gjennom å se på andre. Det viktigste for å komme på toppen av pallen er uansett å kunne holde konsentrasjonen oppe, og være 100% på hugget under konkurranse, for da har du bare ett forsøk. Det gjelder å være konsentrert? Ja, det nytter ikke å saga fort hvis du ikke er konsentrert på sikkerheten og presisjonen i tillegg. Du er bare 19 år, og vi må vel anta at du har fått god oppbakking for å nå dit du nå har kommet. Noen som bør nevnes i seierstalen? Må vel nevne mamma og pappa for at dom fikk meg interessert i skog, og STIHL som har vært behjelpelige med sager og utstyr. Anders som treningskamerat og kjæresten min Heidi som psykisk trener, manager og fast tidtaker. Og jeg vil nevne Jon Erik Solberg som var den første proffe tevleren som jeg møtte og som kom på skolen og viste oss hvordan tevling i motorsag fungerer. Alle aktive utøvere har forbilder. Hvem er ditt idol? Det er jo egentlig Jon Erik som var idolet, så det er jo litt kult at jeg har gjort det bedre en han flere ganger nå. Hvorfor akkurat Jon Erik? Han var den første motorsagtevleren jeg møtte, og jeg syntes jo han var drit god! Du smykker deg jo også med tittelen Europamester i skogferdigheter for landbruksskoleelever. Hva er forskjellen fra denne type konkurranse til NBUs tevlinger? Det er de samme motorsagøvelsene, pluss at det er en skogløype i tillegg med skogfaglige spørsmål. Og skolen du representerte heter? I fjor gikk jeg på Sønsterud vgs, i år har jeg begynt på Høgskolen i Hedmark, Evenstad. Ei motorsag er i utgangspunktet et resultat av industrialiseringa i landbruket. Den brukes som redskap for enkelt å få bukt med tømmer som skal felles og sendes videre til foredling. Ser du på saga som et leketøy? For meg er det vel mest et leketøy, men det hender at jeg bruker den til å jobbe i skogen innimellom. Sikkerheten settes høyt på NBUs motorsgarenaer. Hvordan ser du på dette? Sikkerheten er egentlig det viktigste, og jeg passer alltid på å ha på øreklokkene selv om jeg bare skal sage en liten stund. Bruker du sikkerhetsutstyret også under øving hjemme i Kirkenær? Ja, det har jeg alltid på, for det er kjett om jeg skulle kappe av meg et bein eller noe Lukter vi noen ulykker eller nestenulykker? Det nærmeste er vel at treet at begynt å falle mens jeg ligger foran og justerer brytekanten, ellers har jeg kjørt av kjedet et par ganger på kvisting. Like før konkurransen starter merker tilskuerne på motorsagarenaen at tevlernes konsentrasjon er til å ta og føle på. Hva tenker du på i sekundene før startskuddet går? Da prøver jeg å holde konsentrasjonen på topp, og fokusere på hva jeg skal gjøre. Så prøver jeg å tenke på fart, for det er alltid artig å saga fort. Legger du strategier før tevlingene? På de 4 første øvelsene er det egentlig bare å kjøre som jeg pleier, men på kvistinga kan man se litt hvordan det ligger an. Det er aldri noen ulempe å kviste feilfritt, så helt bånn gass lønner seg sjeldent. Du tevler i juniorklassen, men har stadig poengsummer som overgår de mest drevne seniorene. Poengsummene gjenspeiler jo din ferdighet med motorsaga. Har type og merke motorsag mye å si? Det er jo klart at STIHL er en favoritt i motorsagtevling. Særlig på kjedebytte har disse sagene en stor fordel. I tillegg er de overlegene i utvalg av utstyr og service. Favorittmotorsaga er derfor? STIHL 460 Magnum Motorsagtevlingene er sammensatt av ulike konkurransegrener. Hvor er du best? Min største styrke er at jeg ganske god på alle øvelser, men det er nok kjedebytte jeg er best i forhold til resten av verden. Fordi? Det er det jeg har trent mest på og jeg ble faktisk verdensmester i denne øvelsen uansett alder. Hvor er det vernestøvelen trykker mest? Under stortåa kanskje? Hehe, nei det er som oftest under/overkapp som ikke blir helt som det skal, men det er en vanskelig øvelse og få helt perfekt. For å bli god må man trene mye. Hvordan trener du best? Den beste treninga får du i konkurranse, derfor er det lurest å ta hver øvelse kun 1-2 ganger per treningsøkt. Det kan også være en fordel å ha noen å trene sammen med! Hva sier familien til ditt valg av konkurransegren? De syntes det bare er kult, begge brødrene mine begynner å bli like hekta, så det kan godt hende vi får se mer til dom framover. Drar slekta fordeler av din lidenskap til skog og presisjonsarbeid? Det kan bli litt ved hvis dom er heldige Motorsagarenaene i NBU er ulike. Det tevles individuelt, i lag og i cup. Noen favoritter? Lag har jeg ikke prøvd enda, men det er sikkert kult. STIHL-cup med fart og action er i hvert fall tøffest. Hva er det verste med å være motorsagmann? Det er egentlig ikke så mye som er verst, men det kan bli litt mange kilometer i bil noen ganger. Hehe, jeg trodde kanskje det verste var å bli varm og svett under hjelmen! Drar du fordeler av å være motorsagtevler og/eller verdensmester? Lukter jeg noen knallgode sjekketriks? På kjedebytte er det noen som har sagt at det er viktig å få tuppen inn i skjeden, men det er vel ikke akkurat noe sjekketriks. Ellers kan jeg jo si at jeg er verdensmester i kjedebytte, så jeg er rask med fingra og veit hvordan de skal brukes. Og sjekketrikset funka på? Heidi, kjæresten min, men hu visste ikke om motorsaginteressen min før vi traff hverandre. Men motorsaginteressen la sikkert ingen demper på følelsene lell! Heidi bør i hvert fall være i kategorien jenter som mener at barske menn bruker motorsag! Interessen for motorsag har ligget i gutten i mange år, men han sier selv at foreldrene har lært ham opp til å bli glad i skogen, og hans første tre ble felt for bare 3 år siden. Utfra dette så kan vi vel tolke det dit hen at selv ikke motorsagmestere er født med utstyret i henda, og skje lov og takk for dette! Vi takker Ole Harald for intervjuet og er med dette sikre på at med hans ferdigheter så er Kvesethslekta berga med selvhogde juletrær i alle stuer. God Jul Ole Harald!

5 Bygdeungdommen Bygdeungdommen Ole Erik Aulstad u VAR DU PÅ PLASS I BJERKRHEIM I HØST OG TEVLET OG TEVLET OG TEVLET OG IKKE HELT VET HVORDAN DET EGENTLIG GIKK HER ER DE ENDELIGE? RESULTATENE FRA HAUSTARRANGEMENTET 08 THE BEST HØSTARRANGEMENT EVER! Tekst: Hanna Kåsin Vangen Langt og lenger enn langt var det nok noen som tenkte der de satt på forskjellige transportmidler på vei til årets høstarrangement i Bjerkreim. Men alt dette var glemt i det sola kom frem og viste Rogaland fra sin beste side. Flere av deltakerne hadde tatt turen allerede torsdag for å delta på NM Motorsag og NM i Maskinmelking. I tillegg til disse to NM-tevlingene ble det fredag arrangert en mer uhøytidelig duell mellom Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og NBUs tevlingsleder Linn Irene Langsholt. Sistnevnte måtte se seg slått av ministeren med hele to millimeter. Pittergarden Da det i programmet ble opplyst om at fredagens arrangement skulle bli holdt på Pittergarden var det få av oss som hadde noen forestillinger om hva det ville innebære. Så vi fulgte ordre og vandret etter Herr Lode og før vi fikk vendt oss til mørket stod vi på et gardstun. Pittergarden viste seg å være en ombygd låve i skikkelig countrystil med dansegulv og ordentlige innedoer ute. Det hele ble toppet med swingbar musikk fra Tommy og Tigeren og en kyllingsuppe jeg tror få vil glemme. Med tevling i sentrum Igjen, før vi fikk vennet oss til mørket var det morgen og en dag fylt til randen (og litt over det) av tevlinger stod foran oss. I og med at VM i saueklipping foregikk samme helgen var flere av tevlingene lagt til andre steder enn på skolen. Bløtkakepyntere tok turen opp på området for VM i saueklipping mens motorsagtevlerne reise ned i Vikeså sentrum hvor arenaen var satt opp. Ekstriørbedømming av sau og gris, grønt og grovt, mønstring av hest, dialekttevling og osteanretning ble arrangert på skoleområdet. De kan det med å organisere rogalendingene, i løpet av dagen gikk det busser kontinuerlig mellom disse tre områdene slik at logistikken var aldri noe tema. NM i bløtkakepynting Mens noen deltok for første gang og tok ting litt som de kom, var det ingen tvil om at konkurransen var i gang for flere. En bølge av konsentrasjon spredde seg på arenaen i det tevlerene ankom. Noen hadde klare planer om hvordan resultatet skulle bli, mens andre lot tilfeldighetene råde. Men uansett var det ikke tvil om at det var nå det gjaldt, det er tross alt snakk om NM. Dette poengterte dommerne i sin lille peptalk til tevlerene, men de var samtidig klare på at det tross alt var viktig å kose seg. For de mindre rutinerte var dette en mulighet til å gjøre seg noen nyttige erfaringer. Noen oppdaget at verktøy er alt, et grytelokk kom til nytte når bunnen skulle deles og flyttes. Andre kunne rapportere at en kakebunn ikke tåler like mye som en leca blokk, det var ikke som å føre på murpuss. Forsyningsfat var også en avgjørende faktor kunne flere av deltakerne bekrefte, det gjelder å få med seg alt i ryddige former hele veien til bordet. Premiering og mat i god forening Lørdag kveld var det igjen tid for Rogaland å flekse sine organisatoriske muskler. I busser gikk ferden til Undheim hvor banketten fant sted. Her kunne de friste med et skikkelig måltid som mange satte såpass stor pris på at et avbrekk med premieutdeling var sårt trengt før desserten. Etter annen omgang med premieutdeling var vi alle klare for kveldens underholdning og litt bevegelse på dansegulvet som åpenbarte seg. Før vi ble fraktet trygt tilbake til skolen for videre nattelige aktiviteter. NM i Maskinmjølking lausdrift junior 1. Steinar Søyland - Rogaland Iselin Torland - Rogaland 87,75 3. Erling Søyland - Rogaland 82 NM i Maskinmjølking lausdrift senior 1. Kristin Søyland - Rogaland 97,5 2. Øyvind Sogn -Oppland 79,25 3. Nikolay Valheim - Rogaland 75,65 NM i Motorsag junior 1. Anders Farnes - Vestfold 1431,5 2. Hans Petter Hagen - Oppland Ole Erik Aulstad - Oppland 1349 NM i Motorsag dame 1. Ida Rise - Oppland Ada Josefine Gudim - Østfold Trude Granhus - Akershus 1011 NM i Motorsag senior utfordrar 1. Rikard Pettersen - Østfold Martin S. Linnerud - Hedmark Sondre Stubrud - Oppland 1265 NM i Motorsag senior elite 1. Ole Ludvig Gjøby - Østfold Hans Oskar Gudim - Østfold Halfdan Brattlien - Oppland 1511 NM i Eksteriørbedømming av sau junior 1. Kristian Goa - Rogaland 87, Anne Håland - Rogaland Steinar Søyland - Rogaland 86,375 NM i Eksteriørbedømming av sau senior 1. Tellef Lima - Rogaland 92, Øyvind Sogn - Oppland 90,75 3. Stine Marie Idland - Rogaland 90,5 NM i Eksteriørbedømming av gris junior 1 Marte Tønseth - Hedmark 89, Karoline Tjåland - Rogaland 88,75 3. Ragnhild T. Bjørke - Hordaland 88,375 NM i Eksteriørbedømming av gris senior 1. Ole Martin Snesrud - Hedm. 90, Ansten Tøsti - Hedmark Nikolay Valheim - Rogaland 88,375 NM i Osteanretning junior 1. Elin Sikveland - Rogaland Kristian Goa - Rogaland 86,75 3. Karoline Tjåland - Rogaland 86 NM i Osteanretning senior 1. Agnethe Snesrud - Hedmark 97,5 2. Lene Sikveland - Rogaland Unn Iren Nygård - Rogaland 91,5 NM i Blautkakepynting junior 1. May Tove Gudmestad- Rogaland Karoline Tjåland - Rogaland Agnethe Børresen - Hedmark 45,5 NM i Blautkakepynting senior 1. Agnethe Snesrud - Hedmark Lene Sikveland - Rogaland 90,5 3. Solfrid Kyllingstad - Rogaland 78 NM i Mønstring av hest junior 1. Ida Rise _ Oppland Marte Olimb - Oppland Elin Lemd - Oppland 56 NM i Mønstring av hest senior 1. Elin Marie Johannesen - Østfold Frøydis Barstad - Oppland 49 NBUM i Grønt og grovt junior 1. Elin Sikveland - Rogaland 66 Steinar Søyland Karoline Tjåland 2. May Tove GudmestadRogaland 61 Chris Finne Kari Nærland 3. Andrea Skullestad - Østfold 55 Simen Kirkerud Marianne Torgrimsby NBUM i Grønt og grovt senior 1. Elise Folkvord - Rogaland 92 Rune Lode Lene Sikveland 2. Julie Skar - Hedmark 91,5 Ole Martin Snesrud Agnethe Snesrud 3. Unn Iren Nygård - Rogaland 91 Kjetil Nedrebø Gunn Rita Pollestad NBUM i Dialektkunnskap 1. Tina Bjørnvold - Akershus 21,5 Eli Anne Nyerrød Marthe Bogstad Amund Tømte 2. Kjerstin G. Lundgård -Hedmark 21 Agnethe Snesrud Ansten Tøsti Ole Martin Snesrud 2. Gunnar Husby - Midt-Norge 21 Karin Åsbø Tor Odin Ekle Vinner av vandrepokalen for Eksteriørbedømming av sau 2008 Tellef Lima - Rogaland Vinner av vandrepokalen i Motorsag (NM) 2008 Ole Ludvig Gjøby - Østfold Vinner av sirkelpokalen 2008 Asgaut Søyland - Rogaland Dette er forøvrig tredje gang han vinner denne pokalen. Da er regelen at han får beholde den til odel og eie. Gratulerer! Haustarrangementets beste tevler 2008 Agnethe Snesrud - Hedmark

6 Bygdeungdommen Bygdeungdommen ANNONSE I 2008 var det kun tre syklister på vei til Hoston på dette jordet. I 2009 vil det være plassen for din drømmeferie, når du og minst 1000 andre kommer hit på Totensafari! På Totensafari treffer du igjen gamle kjente, nye kjente, bekjente og snart kjente...ta gjerne med deg sjørøvergjengen din eller andre artige folk, så vi kan bli kjent med dem også! Totensafari byr på eksotiske aktiviteter og spennende opplevelser til alle døgnets tider...hva med spøkelsesvandring, akevittseminar eller noen helt råe konserter? Vel, det eneste du må gjøre for å få med deg all moroa er og komme til Toten den juli i Så enkelt er det! Mer info er å finne på på facebook (NBUs Landsstevne i 2009) og ellers i BU sine infokanaler og på ulike arrangementer. Å bygge en veldig bra motorsag er ganske vanskelig. Det er derfor vi ikke gjør så mye annet. STIHLs motorsager får du kjøpt hos faghandelen. Finn din nærmeste faghandel på: The leader gives it all.

7 Bygdeungdommen Bygdeungdommen RUSKMOCUP 2009 Aurskog-Høland Bygdeungdomslag arrangerer Ruskmocup lørdag 7. februar. Opprop kl 8.00 Adresse for dagen: Felleskjøpet (silo n) på Bjørkelangen. Kontaktperson: Anders Nygård Tlf Uttak til rekruttlaget! Resultatene fra Ruskmocupen teller sammen med resultatene fra NM i motorsagsom uttak til rekruttlaget. NORGESCUPEN2008 Norgescupen har bestått av 6 ulike tevlingsarrangement. Ruskmo-cup, Totenmesterskapet, STIHL-cup (på NBUs Landsstevne), Østfold-cup, Stavstevlinga og NORHOGGmesterskapet. For å bli tatt i betraktning i Norgescup-resultatet må du ha deltatt på minimum 4 av tevlingsarrangementene, og ha betalt medlemskap i NORHOGG. Resultat Norgescupen: Junior: 1. Ole Harald Kveseth - Hedmark 120p 2. Thomas Berger - Oppland 115p 3. Anders Nygård - Oppland 69p Dame: 1. Ida Rise - Oppland 150p 2. Trude Granhus- Akershus 138p 3. Marte Syrdahl Grette - Buskerud 118p Senior: 1. Halfdan Bratlien - Oppland 145p 2. Knut Ødegårdstuen - Oppland 129p 3. Hans Oskar Gudim - Østfold 123p 8.november ble det arrangert NORHOGG-mesterskap i Hokksund i Buskerud. NORHOGG og Buskerud BU hadde gått sammen om å arrangere mesterskapet på Toppenhaug. NORHOGGMESTERKAPET2008 Tekst: Marte Syrdahl Grette, Knut Ove Eggum og Øyvind Sogn Foto: Marte Syrdahl Grette Totalt stilte 29 tevlere opp i de tre klassene; dame, herre junior og herre senior. Etter opprop fordelte tevlerne seg i to grupper, noen dro på felling først, mens andre startet med stadionøvelsene. Fellinga foregikk på Bermingrudmoen, ikke langs fra tevlingsarenaen. Fellefeltet bestod denne gangen av furu i et relativt flatt område og fellinga foregikk på to linjer. Stadionøvelsene foregikk også på to linjer, bak fjøset på gårdsysteriet. Stener Bratlien var som vanlig hoveddommer og hadde fått med seg flere lokale, dyktige dommere og skrivere til å bedømme dagens innsats. Mange av tevlerne var gamle travere i motorsag-miljøet, men det var også en del nye fjes blant tevlerne. Tomb videregående skole ser ut til å rekruttere flere lovende motorsagtevlere i både dameklassen og herre junior. Etter felling og stadionøvelsene skrek sulten i dommernes mager, så da blei det tid til en matpause for både tevlere og dommere før kvistinga gikk av stabelen. Kun 4 i hver klasse fikk kviste da mørket kom sigende på og de fleste ikke ønsket å kviste med hodelykt. Premieutdelinga foregikk inne på Hemsen. Resultater fra NORHOGG- MESTERSKAPET : Damer: 1. Trude Granhus - Akershus 1274p 2. Therese Ommedal - Tomb 1203p 3. Tone Ødegård - Buskerud 963p Herre junior: 1. Ole Harald Kveseth - Hedmark 1677p 2. Hans Petter Hagen - Oppland 1440p 3. Anders Farnes -Vestfold 1436p Herre senior: 1. Jon Erik Solberg - Vestfold 1658p 2. Halfdan Bratlien - Oppland 1565p 3. Hans Oskar Gudim - Østfold 1555p Etter tevling og opprydding møttes medlemmene i NORHOGG til årsmøte. På årsmøtet blei det blant annet tatt opp saker som medlemsrekruttering, tevlingsplan for 2009, samarbeid med NBU og revidering av tevlingsreglene. Til slutt på årsmøtet blei det utdeling av premier i Norgescupen før middagen ventet. Årsmøtet og årsmøtemiddagen blei holdt på Hemsen på Eiker gårdsysteri. Nå er det min tur, sier NBU og vil ha flere unge og da gjerne jenter - til å ta over gård. Men hva med: SKOGENSDØTRE LIKESTILT MED SØNNENE? Tekst: Ane Møller Gabrielsen ÅRSMØTE I NORHOGG Styret i NORHOGG 2008/2009 Leder: Hans Oskar Gudim, Østfold Styremedlem: Knut Ove Eggum, Akershus Styremedlem: Jon Erik Solberg, Vestfold Styremedlem: Marte Syrdahl Grette, Buskerud Styremedlem: Marte Olimb, Oppland I skogbruket jobbes det også der med å få jentene med. Et eksempel er organisasjonen Jenter i Skogbruket, en ideell organisasjon som arbeider for å motivere og stimulere jenter i alle aldre til deltakelse og engasjement på alle plan innen skogbruket. Ifølge organisasjonen sysselsetter primærskogbruket mer enn 5500 personer, og bare én av seks er kvinner. Tilsvarende tall på skogeiersiden er én av fire. For NBUs medlemmer er det ikke ukjent at jenter kan svinge motorsag og kjøre traktor og hogstmaskiner på lik linje med menn, men holdningen om at skogbruk er et yrke som krever mannlig fysikk henger igjen. Sosialantropolog Gro Follo har nylig tatt doktorgrad på kjønn i skogbruket, og i avhandlingen med den fengende tittelen «Det norske familieskogbruket, dets kvinnelige og mannlige skogeiere, forvaltningsaktivitet og metaforiske forbindelser» setter hun fingeren på en del faktorer vi i NBU også skal ha i bakhodet når vi setter fokus på Vil du bli medlem i NORHOGG? 100 kr for junior og jenter 200 kr for senior Kontonummer: Merk betalingen med navnet til den det betales for. kjønnsfordelingen i landbruket. Det viser seg nemlig at de færreste har åpne motforestillinger mot kvinnelige skogeiere, men det Follo kaller hårfine mikroprosesser løfter menn fram og gjør det lettere å ta over skogen hvis du har kromosomkombinasjonen XY. Disse prosessene handler om blant annet økonomi, tradisjoner og følelser, og er ikke lette å verken avdekke eller endre. Når det nå satses på å øke kvinneandelen, både fra Skogeiersamvirket og fra det offentliges side, vektlegges et nytteperspektiv som bunner i at kvinner er annerledes enn menn, og at de derfor vil tilføre skogbruket nye perspektiver og økonomisk vekst. Dette er ikke en helt ufarlig strategi, for hva hvis kvinner i skogbruket ikke er så veldig forskjellige fra menn i skogbruket? Skal man la være å satse på likestilling da? Eller skal man satse på et skogbruk og et jordbruk der alle får samme muligheter uavhengig av kjønn?

8 Bygdeungdommen Bygdeungdommen Bildet: Artikkelforfatteren med Kilimanjaro i bakgrunnen. NBU I VERDEN Norges Bygdeungdomslaget er organisasjonen for alle ungdommer på bygda Tekst: Lars Halvor Stokstad OPPDRAG: AFRIKA Hva skjer når en enkel bygdeungdom skal ut i den store verden? Når en som er avhengig av mjølk og poteter må leve på ris og bananer? Dette er historien om NBUs utsending til Uganda og Tanzania. De som interesserer seg for internasjonale spørsmål og ønsker å oppleve en bygdeverden utenfor egne landegrenser har også sin plass innafor organisasjonen vår, nemlig i det internasjonale utvalget i NBU. Tidligere har Internasjonalt utvalg blant annet sørget for at to heldige oppdagere med interesse for solidaritet hvert år fikk reise til Guatemala på utveksling og oppleve bygdelivet sammen med mayaindianerne i søsterorganisasjonen kac shumill. I samarbeid med Norad og Norges Vel har NBU hjulpet til og støttet Kac Shumill gjennom et ti år langt prosjekt som ble avsluttet i Nå legger vi igjen grunnlaget for det videre internasjonale arbeidet i NBU som skal gjøre det mulig for deg å se deg om litt uttafor bygda. Internasjonalt utvalg har nå ansvar for å utarbeide et nytt internasjonalt prosjekt, som skal fremlegges på NBUs årsmøte i Gi innspill eller still spørsmål til internasjonalt utvalg. Leder:Ingvild Tillerbakk ingvildtill@gmail.com Utvalgsmedlem:May Lise Igelsrud maylisei@hotmail.com Kontaktperson i sekretariatet: Generalsekretær i NBU:Randi Ledaal Gjertsen: general@nbu.no Fakta om Uganda : Rikt på naturressurser, men dårlige ledere og mye interne uroligheter har ført til at landet i dag har store økonomiske problemer. 80 prosent av Ugandas befolkning er bønder, og landet er selvforsynt med mat. Kaffe er den klart viktigste eksportvaren, og har i perioder stått for 90 prosent av landets eksportinntekter. Landet er derfor svært sårbart for kaffeprisen på verdensmarkedet. Tidlig om morgenen, 26. oktober på Gardermoen, møtes reisefølget. Representanter fra Bondelaget, Landbrukssamvirket og NBU. Turen går til Kampala, hovedstaden i Uganda, en by på ekvator, fjernt fra Norge og norsk kultur. Her består programmet av å besøke bønder og bygdefolk, og vi skal også i møter med landbrukets organisasjoner i Uganda. Jungeltur Etter halvannen times kjøretur på veger vi i Norge ikke ville vurdert å kalle veger, svinger minibussen inn på en sideveg, og så bærer det ut i bushen. Langt der ute møter vi et lite samfunn, som synes det er stor stas å få besøk fra Norge. Flere av barna har aldri sett hvite før, og vi får mange rare blikk før vi bli mottatt med Afrikansk dans og trommespill. Til servering får vi geit og høne kokt i poser av bananblader og bananer av alle slag (stekt, kokt, grillet og stuet). Men til drikke får vi selvsagt den urafrikanske drikken Coca-Cola! Etter en omvisning i bananskogen og på jordene rettes igjen nesa mot Kampala sentrum - og 15 år gamle sikkerhetsvakter med rifler og pumpehagler. Kiliamanjaro next Neste stopp på ruta er Arusha, en by i Tanzania like ved foten av verdens høyeste frittstående fjell Kiliamanjaro. Området ligger høyt, vi befinner oss på 1500 moh, men det er lite som minner om dette. Rundt oss er det vekslende landskap, mellom tørre sletter og frodige åser. Her besøker vi en kaffeplantasje, og et samvirkeforetak som tar i mot kaffe fra bøndene og selger den videre. Det største høydepunktet var kanskje et meieribesøk. Høyt opp i lia innunder det omtalte fjellet, etter noen kilometer på veier som til og med kan skremme oss som har kjørt mye på norske fjelloverganger, kommer vi til et velfungerende samfunn, med sitt eget meieri, skole og kirke. Her var det også stor gjestfrihet, og det var tydelig at det var stas med besøk fra Norge. Her oppe var det også mange ungdommer, og det var artig å diskutere hvordan Afrikanske bygdeungdommer ser på tilværelsen kontra det vi ser i Norge. For selv om forskjellene kan virke enorme, og vi kan føle at vi befinner oss på en helt annen klode enn her hjemme, er det påfallende hvordan enkelte utfordringer er direkte sammenlignbare. Skolegang, men hva så? Vi kommer i prat med en ung gutt, anslagsvis i års alderen. Han forteller om skolegangen han har hatt. Ja, for han er en av de som er så heldige at de har fått muligheten til dette. I alle fall delvis, for foreldrene hans var så fattige at denne gutten og broren måtte gå annethvert år på skole. Nå hadde de ikke lenger mulighet til å gå på skole i det hele tatt og han måtte forsøke å finne seg en slags jobb, forklarte han. Og det å finne seg en jobb i dette området er definitivt ikke lett. Her er det enormt overskudd på arbeidskraft og er du heldig får du en elendig betalt jobb der du antakelig føler at du er totalt overflødig. Mange flytter inn mot byen for å prøve lykken, men her blir nok lett gleden kortvarig. Noen kan riktignok være heldige og få innpass på rett sted, men det er slett ikke normalen. De områdene vi så mest elendighet og fattigdom var helt klart forstedene rundt byene der de som hadde flyttet inn mot byen bodde i noe vi knapt ville definere som skur. En annen vi kom i snakk med var mer heldig. Han hadde fått muligheten til høyere utdanning. I akkurat det lille området der han bodde, kunne faktisk hele 40 % gjøre dette. Han bodde nemlig i et lite bygdelag der saker og ting var på godt stell og mange av ungdommene fikk muligheter de fleste i Tanzania bare kan fantasere om. Men dette står nok ikke bare på penger, det står også mye på organisering og system. Eggtransport og oksekjøring Etter to netter i Arusha er neste stopp Dar Es Salam. Som turen til Kilimanjaro skjer også denne med fly. En miksmaster fra et lokalt flyselskap, og en opplevelse i seg selv. Dar Es Salam er hovedstaden i Tanzania og en av de største havnebyene på Afrikas østkyst. Bybildet er ganske fjernt fra det vi ser i Norge og det første vi sperret øyne opp for å se var hvordan de transporterte egg. Dette skjedde nemlig med sykkel, langs en fire- felts veg. Og om du tror de syklet med et par kartonger kan du tro om igjen. Her var det stablet brett på brett med egg på bagasjebrettet og stabelen var som regel vesentlig høyere enn syklisten selv! Ut mot havet Etter en dag i byen, bærer det ut på havet med kurs mot Zanzibar, ei øy rett utenfor Tanzanias fastland, i det indiske hav. Denne øya er kjent for flotte strender, og er et mye besøkt turiststed. Mindre kjent er all fattigdommen lenger inn på øya, der det er total mangel på arbeidsplasser, og det meste av transport foregår med okser, med eller uten ei enkel kjerre. Her er det helt klart store utfordringer for å få samfunnet på beina. Etter ei intensiv uke i et fremmed kontinent er det tid for hjemreise til minusgrader og mat man trygt kan spise. Men uansett ga turen masse god erfaring, og det kan absolutt være fristende å besøke Afrika igjen! Her er det lave språkbarrierer og liten tidsforskjell. Og til dere som vil høre mer om turen er det bare å henge med i tida som kommer! Fakta om Tanzania: Selv om Tanzania er svært fattig, har landet de siste årene hatt en stabil økonomisk vekst. Denne veksten har imidlertid ikke kommet den fattige delen av befolkningen til gode, og over halvparten av befolkningen lever for under en dollar om dagen. Hovednæringen i Tanzania er jordbruk som sysselsetter nærmere 80 prosent av befolkningen. Det meste av jordbruket foregår på selvforsyningsnivå. Tradisjonelt var kaffe det viktigste eksportproduktet, men ble i løpet av 1990-tallet forbigått av cashewnøtter. I dag er gull landets viktigste eksportartikkel. På tross av den økonomiske veksten er myndighetene i Tanzania helt avhengig av internasjonal bistand, og over 40 prosent av statsbudsjettet er finansiert gjennom bistandsmidler. Innbyggere: Uganda Tanzania Norge Befolkning under 15 år Uganda ca 50% av befolkningen Tanzania ca 44% av befolkningen Norge ca 19% av befolkningen Lese- og skrivekyndighet blant unge Uganda 86,3% Tanzania 77,5% Norge 98% Unge år som arbeider Uganda 71,20% Tanzania 70,40% Norge 55,90% Forventet levealder Uganda: kvinner 52 år/menn 51 år Tanzania: kvinner 54/menn 51 Norge: kvinner 83/menn 78

9 Bygdeungdommen Bygdeungdommen AMOTØ KAMPENFORTSETTER A/Ø - kamp, står for Akershus/Østfold - kamp, og som navnet tilsier: Her skal det kappes mellom våre to stolte fylkeslag. Anne Storihle Linerud, Ingrid Antonsen og Agnethe Jovall møtte ordfører i Ringsaker Anita Ihle Steen som selv er en tidligere BU-medlem. Som umiddelbart tiltak for kommunen foreslo de å satse på nytt kultuhus. Eksemplifisert ved en selvbygget LEGO-skisse. Foto: Ivar Bae/Ringsaker Blad Tekst: Johan Blakkisrud, nestleder i Eidsvoll BU Dette har vært en årelangtradisjon, og disse naboene har braketsammen gang på gang så det har slått gnister. Dette året skulle kappestriden utkjempes i Eidsvoll i Akershus, nærmere bestemt Skistua, ei koselig lita stue nære E6. Hvilke tevlinger det tevles i, er stort sett opp til lokallagenes ambisiøse nivå og pengepung, men som regel er det snakk om vanlige tevlinger som TRT, motorsag, moped og øksekasting, disse testosteronfylte (selv om jentene så ut til å ha overtaket på gutta i alt som kunne brumme) beskjeftigelsene kan avløses av noe som appellerer mer til de mer myke sider, som Grønt og grovt tevling, uten mat og drikke, duger som kjent helten ikke. I avdelingen for de litt mer alternative hadde vi ekstriørbedømming av bil, her gjaldt det å ha gode øyne for bilens atributter, der vurderingsposter som harry-faktor er spesielt viktig å få med seg. Tevlingene startet tidlig lørdag og var ikke ferdig før godt utpå ettermiddagen, dette ga arrangørene en kort luke til å rigge stua opp til fest, her skulle det stues inn nærmere 120 velstriglede ungdommer som skulle få lov til å utfolde seg på dansegulv og i diverse mørke hjørner. Enkelte hadde jo startet allerede, og de mest ivrige måtte høflig stues bort på provisoriske vorspiel i delikate garderober. Akershus sitt store gourmetkjøkken utenom Brandbu og Bagatell ligger jo som kjent i Eidsvoll, og Nebbenes Kro kunne friste med de herligeste kjøttkaker på denne sida av Mjøsa. For de som sliter noe mer for å få endene til å møtes, kunne wienerpølser i en aldri-stengt kiosk være etfullblods og rimeligere alternativ. Så, kun en time før festen skulle ta seg opp skjedde det utenkelige: Plutselig ble det bekmørkt, strømmen hadde rett og slett dratt sin kos. Vi regnet med at det allerede var 30/40 personer inne i lokalene, men holdt allikevel hodene våre kalde. Lommelykter ble fyrt opp, og en hodelykt ble plutselig gull verdt. Trass stummende mørke, ble det skikkelig stemning av masse stearinlys, og etter hvert fikk vi opp et aggregat som kunne drive musikkanlegget. Det gikk til-ogmed å se dom som danset i en og annen kamerablits! Opplegget kan virkelig anbefales for skikkelig stemningsskapning. Da strømmen kom tilbake var det med vill jubel, men ærlig talt det gjorde ikke rare forskjellen. Også så søte alle blir i litt dunkel belysning da. Og hvem vant hele sulamitten? Er det et spørsmål? Akershus vel! Tekst og foto Marte Larsen Tønseth Løten Bygdeungdomslag fremhever kvinnelige sjeler i bygda ved å utfordre dem i ei tevling. I AKSJON MED BYGDEUNGDOMMEN Tekst: Anders Klaseie BYGDEPOLITISKARBEID Hva skal du som medlem i NBU svare hvis du får spørsmålet: Hva bør kommunen gjøre for å få oss tilbake? Her finner du en tipsliste med forslag som vi i NBU mener kan fungere. Politikere, Løten liljer og næringa tok utfordringa på strak arm og stilte sporty opp. I anledning aksjonsuka Norges bygdeungdomslag har hatt gående med et tema som heter, Nå er det min tur, er jenter viktige for å få bygdehjulet til å gå rundt, og NBU ønsker å sette fokus på dette. I hovedsak går prosjektet ut på å skape blest om nyskapning og likestilling på bygda. Jenter er i mindretall innen entrepenørskap og egne foretak på bygda, og prosjektet er til for å klargjøre hva som skal til for å holde jenter igjen fra å flytte til byer og det å få dem til bake etter endt utdanning i byer. I den anledning ville Løten BU få frem kvinner i bygda fra forskjellige poster som var villige til å stille opp til ei tevling. Bente Elin Lilleøkseth kom med innspill på hva hun og kommunen gjør for bygda, vinklet inn på akkurat dette prosjektet. Deltakerne Vi hadde med oss Bente Elin Lilleøkseth og Anne Karin Torp Adolfsen på et lag, de stilte for politikerne. Sissel Bronken og Kirsten Bergseng kjempet om tittelen for næringa. Kjersti Hoff og Ida Askselsen fra Løten Liljer. Oppstart Det var klargjort til ei Handymantevling, det er ei ganske ny tevling, sier Aasmund Bye Sørum, tevlingsleder i Hedmark BU. I denne tevlingen var det en trappes som skulle monteres. Engasjementet var på topp. Første klokka ble stoppet etter 12min. Videre kom de andre helt likt på 14.min. Vinneren ble Løten Liljer! Konkurrentene kom med varme gratulasjoner til vinneren. Ordføreren svarer bygdeungdommen Prosjektet til NBU er rettet mot noen utfordringer til lokallag og ordførere i landet. Løten BU tok utfordringen på strak arm og satte seg ned sammen med Bente Elin Lilleøkseth etter tevlingen. Bygdeungdommen var svært spent på hva politikerne og hele kommunen gjør for å få ungdom til å flytte tilbake til bygda. Lilleøkseth fortalte det var god markedsføring avbygda. Det å ha nok barnehageplasser og skoletilbud er en veldig viktig faktor for å få familier til å bosette seg i Løten. Nå i høst var første gang på lenge det har vært full barnehagedekning, sier Bente Elin engasjerende hvor hun sitter behagelig på den rett monterte trapesen. Hvor hun også nevnte det var en Velkomstgruppe som ble opprettet for nye i bygda. Hva blir gjort for å få yngre til å ta over gård? var det neste store spørsmålet. Bente Elin sa det ble jobbet intenst for å få inn flere yngre i politikken. Det er i forbindelse med det, blitt opprettet et kommunestyre for barn og ungdom for de under 18år. Det å ha et optimalt tilbud med rådgivning og nå har det blitt opprettet en liten landbrukshage på Blæstad med landbrukskontorer og regnskapskontor, legger Lilleøkseth til. I aksjonsuka i år har vi i NBU sendt brev til alle landets bygdeordførere, der vi spør om hva de gjør for å få ungdommen tilbake. Flere lokallag hadde overrekkelse av brevet til sin ordfører med lokal presse tilstede. Bygdekveld i byen Flere kommuner tar med seg næringslivsaktører fra kommunen sin og drar inn til byen for å møte ungdommen på deres arena. Dette for å skape nettverk mellom ungdommene, for å få de til å se hva bygda si har å by på og vise at de hjemmefra faktisk bryr seg om ungdommen som har flyttet ut. Surnadal og Halsa er eksempler på kommuner som har satt i gang slike tiltak. Gratis lokalavis Ungdom vil vite hva som skjer i hjemkommunen sin, og i studietiden er budsjettet ofte litt for trangt til å se at aviser bør prioriteres. Vær med og hel- eller delsubsidier lokalavisen til studenter som ønsker å ha lokalavisa, og på denne måten ser de hva som skjer hjemme, og hvilke jobber og andre interessante ting som skjer der hjemme. Eksempler på dette ser vi blant annet i Alta. Referansegrupper blant utflyttede innbyggere Hva skal til for at de som har flyttet til ut for å utdanne seg, eller skaffet seg arbeid, skal vurdere å flytte tilbake? Vågå er et eksempel på en kommune som har en referansegruppe i Oslo som sier hva som skal til for at de i skal vurdere å flytte hjem igjen. Dette gir kommunen, og det lokale næringslivet viktig input om hvilken retning det vil være lurt å gå for å få folk tilbake. E-postlister Ta utgangspunkt i skolelister og kartlegg e-postadressene til ungdommen i kommunen både for de utflytta og de som fortsatt er bosatt der, gjerne fra år, og send ut e-post om viktige hendelser som skjer i kommunen som angår dem. Er det jobbutlysninger som krever en viss kompetanse og et visst utdanningsnivå? Det er en sjanse for at noen i din kommune besitter dette, uten at dere vet det, og uten at han vet at det er slike muligheter hjemme. Møteplasser for utflyttede innbyggerog lokalt næringsliv Arrangement og møteplasser for utflyttede innbyggere og lokalt næringsliv og kommune både i kommunen og utenfor er en fin mulighet for å snakke sammen og finne ut hvilke forventninger og mulighet som foreligger. Eksempler på dette er juletreff, og sommertreff som det eksempelvis har vært i Surnadal og Sunndal. Behjelpelig og åpen Ta henvendelser fra alle som ønsker å vite mer om kommunen, både utflyttet og potensielle innflyttere seriøst og vær behjelpelig og åpen. Det er fint å høre at det er fint vær og god stemning hjemme men det viktigste er at vi blir geleidet til folk som kan svare på spørsmål vi har om kommunen, og muligheter for å flytte hjem. En ting er at den som har flyttet ut vil tilbake, men han eller hun har også i mange tilfeller en ektefelle og også eventuelle barn; hvilke muligheter er det for disse i din kommune nå, og de kommende årene.