KOSTRA-analyse Nore og Uvdal kommune

Transkript

1 KOSTRAanalyse Nore og Uvdal kommune 3. november 2016 Versjon 2: Kommunaløkonomisk analyse KOSTRA

2 Innhold 1 Innledning Befolkningsutvikling Alderssammensetning Arbeidsmarked Etablererstøtte Husholdningssammensetning Boligtyper og boligbygging Prioriteringer Finansielle nøkkeltall Administrasjon Politisk styring og revisjon Barnehage Skole Barnevern Helsetjenester Pleie og omsorg Institusjonsomsorg Hjemmetjenester Sosialtjenesten Introduksjonsordningen Formålsbygg Kultur Kirke Samferdsel Kommuner i KOSTRAgruppe Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 2

3 1 Innledning KOSTRA står for KommuneStatRapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Det finnes tall om f.eks. pleie og omsorgstjenester, barnehagedekning og saksbehandlingstid, og man kan sammenligne kommuner med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet. 1.1 Befolkningsutvikling Å forutse befolkningsutviklingen i en kommune er komplisert. Man må legge til grunn en faktabasert og systematisk tilnærming, gjennom bruk av data og statistikk (SSB). I tillegg må kommunen med sin lokalkunnskap gjøre sine egne vurderinger av befolkningsutviklingen. Befolkningsutviklingen avhenger av svært mange faktorer: Innvandring Tilgang på arbeidsplasser i regionen Folkehelse / levekår Boligpolitikk / boligsosiale forhold Kommuneøkonomi Skoleplanlegging Miljø og samferdsel Nore og Uvdal kommune vedtok i 2010 kommuneplanens samfunnsdel med følgende satsningsområder: Folkehelse og bolyst Næringsutvikling og arbeidsplasser Hvordan man lykkes i å følge opp satsningsområdene i kommuneplanens samfunnsdel har stor betydning befolkningsutviklingen. Siden kommunene Nore og Uvdal ble sammenslått til en kommune i 1962 har det i grove trekk vært en negativ befolkningsutvikling i kommunen. Som det framgår av Figur 1 hadde Nore og Uvdal kommune en klar negativ befolkningsutvikling i perioden fra 2998 til 2503 personer. I perioden 2009 til 2014 hadde kommunen imidlertid en svak positiv utvikling (fra 2503 til 2557 personer), og man kan kanskje spore antydning til stabilisering i perioden SSB sitt hovedalternativ anslår en svak befolkningsreduksjon i årene som kommer, og anslår folkemengden i 2040 til å ligge på ca 2450 personer. Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 3

4 Folkemengde Hovedalternativ SSB MMMM Høy nettoinnvadring SSB MMMH Figur 1: Folketall i Nore og Uvdal kommune i perioden , samt framskrevet folkemengde fram til 2040 (kilde: SSB). For å se framover kan det også være nyttig å se bakover. I 2006 var framskrevet folkemengde i 2015 estimert til 2390 personer (SSB hovedalternativ). Faktisk folkemengde i 2015 var 2541 personer (Figur 2). Dette synliggjør at man ikke skal se seg blind på framskrivningene, og viktigheten av å tro på egne planer. Man kan også velge å tolke dette slik samfunnsdelens satsingsområder er fulgt opp, og aktiv bruk av næringsfond og andre virkemidler har gitt positive resultater Prognose 2006 faktisk utvikling Figur 2: Framskrevet folkemengde i 2006 sammenlignet med faktiske tall (Kilde: SSB og økonomiplan ) I følge kommunebarometeret 2016 er Nore og Uvdal kommune på 16. plass i landet rangert på inntektsnivå. Dette synliggjør at kommunen har økonomiske muskler til å gjøre kompenserende tiltak for å motvirke den negative befolkningsutviklingen som SSB vurderer å være mest sannsynlig for Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 4

5 kommunen. Dette krever imidlertid målrettede tiltak og planmessig økonomistyring som er godt forankret i kommunens styringsdokumenter Alderssammensetning. Nore og Uvdal kommune har allerede en gammel befolkning, og har en svært liten eldrebølge i vente. Eldrebølgen som skal skylle over landet de kommende årene forventes ikke å representere noe problem for Nore og Uvdal kommune siden eldreomsorgen allerede er godt utbygget i kommunen (NIBR notat 2015:105). Dette kommer fram av Figur 3. Som man ser at Figur 3 vil antall eldre i aldersgruppen over 80 år holde seg relativt stabilt neste 10 år. Det er grunn til å tro at disse tallene er relativt sikre siden dette er en aldersgruppe som i liten grad flytter. Det er imidlertid en mulig feilkilde i disse tallene dersom mange eldre fritidsbeboere i Nore og Uvdal kommune beslutter å bosette seg mer eller mindre permanent i fritidsboligen sin. Framskrivningen av antall barn i barnehage og skolealder har potensielt større feilmargin. Barnefamilier i etableringsfasen flytter oftere, og dette er en gruppe som i stor grad lar seg påvirke av jobbtilbud, boligtilbud, barnehage og skoletilbud ved valg av bosted. Nore og Uvdal kommune har de siste årene lagt fødselstall til grunn ved utarbeiding av prognoser for framtidig elevtall. Disse prognosene har vist seg å være for pessimistiske sammenlignet med faktisk elevtall i skolen. Årskullene pr er 16 % høyere enn fødselstallet i det respektive året i perioden En offensiv satsing på barnefamilier er et viktig grep for å motvirke befolkningsnedgang. Nore og Uvdal kommune har hatt netto innflytting de siste årene Nore og Uvdal år 1849 år 5066 år 6779 år 8089 år 90 år og eldre Figur 3: Framskrevet folkemengde etter aldersgrupper (Kilde: SSB hovedalternativ) Arbeidsmarked Nore og Uvdal kommune er i stor grad eget bo og arbeidsmarked (Figur 4). Dette forklares med et isolert arbeidsmarked med lang avstand til pendlingsomlandet (Vareide, Telemarksforskning 2013). Dette gjør det svært viktig at antall arbeidsplasser i kommunen opprettholdes. Som det framgår av Figur 5 nådde kommunen en topp i antall arbeidsplasser i 2013 med 1345 arbeidsplasser. Det har Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 5

6 vært en svak reduksjon i arbeidsplasser i 2014 og En mulig forklaring er at nedgangen i oljebransjen kan spores i nedgangen i lokale arbeidsplasser. 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Innpendling/sysselsatte Utpendling/ arb.takere bosatt Arbeider og bor i samme kommune /arbeidstakere i kommunen Kombinert Arb.markedsintegrasjon Figur 4: Innpendling, utpendling, arbeidsmarkedsintegrasjon (SSB) offentlig sektor privat sektor Figur 5: Antall ansatte i offentlig og privat sektor i Nore og Uvdal kommune (Kilde SSB). Når man ser på sysselsettingen fordelt på næring ser man en bekymringsfull reduksjon i antall ansatte innenfor jordbruk og skogbruk siste sju år (Figur 6). Nore og Uvdal kommune er en arealmessig stor kommune, og primærnæringen er viktig for å opprettholde befolkningsgrunnlaget. Reduksjonen i næringen synliggjør behovet for det pågående prosjektet «Framtidsretta Landbruk» der kommunen er en viktig bidragsyter. En annen næring som viser bekymringsfull reduksjon i antall ansatte er overnatting og servering. Dette er en næring som er viktig for kommunens besøksattraktivitet. Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 6

7 Hyttenæringen har overtatt for de ordinære reiselivsbedriftene som ikke har klart å følge med i utviklingen å tilpasse seg endrete rammebetingelser. Verdien av hyttenæringen for lokalt næringsliv ble beregnet til 225 mill kr årlig, i tillegg er det et potensial til å ta ut ytterligere 150 mill kr (Fritidsbolig undersøkelse 2015, Norsk Turistutvikling As). Bygg og anleggsnæringen er en viktig bransje i Nore og Uvdal, og kan forklares med høy andel hytter i kommunen. Anleggsnæringen tar også underentrepriser ved de store anleggsprosjektene på Østlandet. Uoppgitt Personlig tjenesteyting Helse og sosialtjenester Undervisning Offentlig administrasjon Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forretningsm. tjenesteytning, finans og eiendom Overnatting og servering Transport og lagring Handel Øvrige sekundærnæringer Kraftforsyning Metallvareindustri Bygg og anlegg Jordbruk/skogbruk Figur 6: Sysselsatte personer fordelt på næringer i Nore og Uvdal kommune Etablererstøtte Nore og Uvdal kommune fører en aktiv næringspolitikk, og har ved hjelp av næringsfondet flere støtteordninger rettet mot næringslivet deriblant støtte til ansettelse av lærlinger og støtte til nyetableringer. Statistikken viser at en stor andel av bedriftsetableringene overlever den vanskelige oppstartsperioden. I 2008 ble det etablert 23 bedrifter i Nore og Uvdal. 13 av disse bedriftene var fortsatt i drift i 2013, noe som gir en overlevelsesprosent på 56,5 %. På landsbasis overlevde 28,7 % Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 7

8 av bedriftene i samme periode (Kilde SSB og Laagendalsposten ) Husholdningssammensetning 17 % av befolkningen er aleneboende, 33 % av befolkningen bor i en husholdning bestående av par med barn. 5 % består av enslig mor eller far med barn. Aleneboende Par uten hjemmeboende barn 340 Par med barn Mor/Far med barn Enfamiliehusholdninger med voksne barn(yngste barn 18 år og over) Flerfamiliehusholdning 845 Ikke privathusholdning Figur 7: Husholdningssammensetning (Kilde SSB) (Med enfamiliehusholdning menes at alle i husholdningen regnes å tilhøre samme familie). Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 8

9 1.1.5 Boligtyper og boligbygging Befolkningen i Nore og Uvdal kommune bor i hovedsak i eneboliger (88 %). Figur 8 viser boligtypefordelingen i kommunen Enebolig Tomannsbolig 1343 Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Andre bygningstyper Figur 8: Boligtypefordeling (SSB) Det bygges generelt få boliger i kommunen. Figur 9 viser antall innvilgede byggetillatelser for boliger i perioden Ny bolig byggetillatelse Figur 9: Antall nye boliger (Kilde NUK årsmelding) Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 9

10 2 Prioriteringer Prioritering forteller hva kommunen bruker på ulike tjenester (netto). Prioritering handler om politiske valg. Indikatoren omfatter driftsutgiftene inkludert avskrivninger, minus driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene på ulike formål/tjenester Nore & Uvdal vs kommunegruppe 06 Netto driftsutgifter pr innbygger Figuren ovenfor viser hvordan Nore & Uvdal kommune velgere å bruke sine inntekter på viktige tjenester og endringer i ressursbruken i perioden Tallene vises relative netto driftsutgifter per innbygger i forhold til gjennomsnittet for kommuner i KOSTRAgruppe Finansielle nøkkeltall KOSTRAgruppa har valgt å trekke frem noen finansielle nøkkeltall for å belyse den overordnede økonomiske situasjonen i Nore & Uvdal. Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 10

11 8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter EAKUO Landet uten 0631 Flesberg 0632 Rollag 0633 Nore og Uvdal EKG06 Kostragruppe Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter, netto avdrag og netto tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler), samt kommunale utlån, utbytter og eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat er det viktigste resultatmålet for kommunene og bør over tid være minimum 1,75 prosent for å opprettholde kommunens verdier/formue. Dette måltallet er satt av Teknisk beregningsutvalg (TBU) i rapport fra november Nore og Uvdals resultat ble betraktelig bedret fra 2014 til 2015, resultatmessig bedre enn både Flesberg, Rollag og kommunegruppe 06. Nore og Uvdal har lagt til grunn at de skal ha 3,5 % i netto driftsresultat framover i tid. Dette fordi inntekter fra konsesjonsavgifter (skal avsettes til næringsfond) påvirker netto driftsresultat. I kommunens beregning av omstillingsbehov er det tatt høyde for denne størrelsen. Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 11

12 4 Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter 3,5 3 2,5 2 1, ,5 0 EAKUO Landet uten 0631 Flesberg 0632 Rollag 0633 Nore og Uvdal EKG06 Kostragruppe 06 Indikatoren viser netto finans og netto avdrag i prosent av driftsinntektene. Resultatbegrepet viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Rente og avdragbelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. Ekstraordinære avdrag og nedbetaling av lån vil ikke fremkomme fordi dette føres i investeringsregnskapet, det tas bare hensyn til transaksjoner i driftsregnskapet. I netto finans omfattes renteutgifter/inntekter og tap/gevinst på finansielle plasseringer (aksjer etc) som er definert som omløpsmidler i balansen, både realisert og urealisert tap/gevinst. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen Nore & Uvdal kommune ligger lavere enn alle vi sammenligner oss med. Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 12

13 80 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter EAKUO Landet uten 0631 Flesberg 0632 Rollag 0633 Nore og Uvdal EKG06 Kostragruppe 06 Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet Nore og Uvdal kommune har ca samme netto lånegjeld som de kommunene og gruppen de sammenligner seg med, men langt lavere enn egen KOSTRAgruppe og landsgjennomsnittet utenom. Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 13

14 4 Administrasjon Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb EAKUO Landet uten 0631 Flesberg 0632 Rollag 0633 Nore og Uvdal EKG06 Kostragruppe 06 Indikatoren viser de nettoutgiftene som er direkte relatert til administrasjon, administrasjonslokaler og politisk styring/kontroll samt servicefunksjoner knyttet til administrasjon og styring. Utgifter og inntekter knyttet til premieavvik og øvrige fellesutgifter inngår ikke i denne indikatoren. KOSTRAtallene viser at utgiftsnivå til administrasjon i Nore og Uvdal kommune er redusert noe fra 2013 til Den viser også at vi ligger høyere enn egen KOSTRAgruppe og langt høyere enn f.eks Flesberg som har omtrent samme innbyggertall som Nore og Uvdal. Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 14

15 5 Politisk styring og revisjon Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb EAKUO Landet uten 0631 Flesberg 0632 Rollag 0633 Nore og Uvdal EKG06 Kostragruppe Nore og Uvdal kommune bruker mindre enn Rollag og KOSTRAgruppen, men mer enn Flesberg til politisk styring. Nore og Uvdal kommune har høyere møtefrekvens enn Flesberg og flere representanter i kommunestyret. I denne perioden har Nore og Uvdal hatt dagmøter i kommunestyret, det er nå endret til kveldsmøter tilsvarende de andre Numedalskommunene. Rollags høye andel gjenspeiler færre innbyggere å dele utgiftene på. 600 Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb EAKUO Landet uten 0631 Flesberg 0632 Rollag 0633 Nore og Uvdal EKG06 Kostragruppe 06 Utgifter til revisjon og kontrollutvalg er lavere i Nore og Uvdal enn KOSTRAgruppen og Numedalskommunene. Regnskapsrevisjonen er stabil, det som gir utslag er eventuelle ekstra bestillinger i forhold til forvaltningsrevisjon. Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 15

16 6 Barnehage Andel barn 05 år med barnehageplass Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kostra gruppe Tabellen viser at i 2015 er 70 % av alle barn mellom 05 år i Nore og Uvdal i barnehagen. Dette er litt mindre enn KOSTRAgruppen som har 76 %. 80 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 05 år Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kostra gruppe 06 Vi ser av denne tabellen at Nore og Uvdal skiller seg ut ved at kun 29 % av innvandrerbarn 05 år med minoritetsspråklige bakgrunn var i barnehagen i Dette kan tyde på at flere tar ut kontantstøtte. Det kan også være negativt i forhold til integrering. Vi skal også huske på at % andelen slår veldig fort ut innen grupper hvor det er få barn. Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 16

17 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert opphold Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kostra gruppe Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon ) / (antall oppholdstimer)*1000 Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790), funksjonene 201, 211 og 221. Data er hentet fra kommuneregnskapet i 1000 kr. Nevner = Barn i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Antall barn 0 2 år vektes med 2, antall barn 3 år vektes med 1, 5 og 4 6 åringer vektes med 1. Oppholdstid 0 8 timer vektes med 6, timer, 9 16 vektes med 13 timer, timer vektes med 21 timer, timer vektes med 29 timer, timer vektes med 37 timer og 41 timer eller mer vektes med 45 timer. Dette ganges så med 48 uker. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Forklaring: politisk prioritering, høy bemanningsfaktor, flere og små driftsenhet. Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 17

18 Antall Kroner 7 Skole Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 615 år, konsern Ressursbruken har vært stabil gjennom de siste tre år i Nore og Uvdal kommune. Ressursbruken er høyere enn landet og Flesberg, men lavere enn KOSTRAgruppen og Rollag Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.10.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse er redusert fra 11 elever til 10 elever fra 2014 til 2015 i Nore og Uvdal kommune. Gruppestørrelsen ligger langt lavere enn gjennomsnitt for landet, men litt høyere enn egen KOSTRAgruppe. Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 18

19 Kroner Prosent Prosent Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Oversikten viser at 17 % av totale lærertimer er spesialundervisning i Dette er en nedgang fra 2013 og Det er også lavere enn de vi i denne tabellen sammenligner oss med Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Oversikten viser at 10 % av elevene fikk særskilt norskopplæring i Andelen var også høy i 2013 og Andelen er betydelig høyere de vi sammenligner oss med Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 19

20 Prosent Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordningen per bruker viser hvor mye det koster per bruker. Inntekter fra foreldrebetaling og andre inntekter er ikke med i nøkkeltallet. Utgiftene i Nore og Uvdal ligger lavere enn KOSTRAgruppe 6 og landsgjennomsnittet, men høyere enn Rollag og Flesberg. Tallene for 2014 mener vi er rapportert feil Andel innbyggere 69 år i kommunal SFO I 2015 benyttet 51 % av elevene på 1.4. trinn skolefritidsordningen. Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 20

21 Prosent Aksetittel 8 Barnevern Netto driftsutgifter per innbygger 017 år, barnevernstjenesten Nøkkeltallet inneholder utgifter til barnevernstjenesten (administrasjon osv.), tiltak i hjemmet og utenfor hjemmet Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 017 år Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 21

22 Kroner Kroner 9 Helsetjenester Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten ligger på ett høyere nivå i Nore og Uvdal enn for sammenlignbare kommuner Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons og skolehelsetj. pr. innb Netto driftsutgifter til forebygging barn og unge, helsestasjon og skolehelsetjenesten er høyere enn de sammenlignbare kommunene og KOSTRAgruppen. Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 22

23 Kroner Kroner 10 Pleie og omsorg Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie og omsorgtjenesten Ressursbruken er litt lavere enn Rollag og KOSTRAgruppen, men mye høyere enn landet og Flesberg. Den store forskjellen i forhold til Flesberg kan bl.a. forklares ved at andelen av befolkningen 80+ er høyere i Nore og Uvdal kommune enn i Flesberg Institusjonsomsorg Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Nøkkeltallet beskriver hvor mye det koster å produsere en institusjonsplass. Nore og Uvdal har høyest produksjonskostnader i forhold til sammenlignbare kommuner. Utgiftene i Nore og Uvdal har økt med 14 % prosent det siste året, mens både Flesberg, Rollag og KOSTRAgruppen reduserer. Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 23

24 Kroner Prosent Prosent Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef Nore og Uvdal har30 % dekningsgrad av institusjoner og boliger med heldøgnsbemanning i forhold til antall innbyggere 80+. Til flere innbyggere 80+ vi får til lavere vil dekningsgraden være Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Nøkkeltallet viser hvor mye det koster å produsere tjenester for en mottaker av hjemmetjenester. Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 24

25 Kroner Andel Andel hjemmeboere med høy timeinnsats Andelen hjemmeboende med høy timeinnsats øke, dvs. at flere har behov for omfattende hjemmetjenester. 11 Sosialtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2066 år Flesberg Rollag Nore og Uvdal Gruppe Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger 2066 år ligger på et middels nivå i forhold til sammenlignbare kommuner og er stabilt de to siste årene. Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 25

26 Prosent Kroner Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 2066 år Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 2066 år, av innbyggerne 2066 år Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger økte fra 2014 til Nivået er fortsatt høyere sammenlignet med Rollag og Flesberg, men lavere enn kommunegruppen. Antall sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2066 år har gått ned. Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 26

27 Kroner Kroner Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak pr. innbygger 2066 år Kommunale sysselsettingstiltak inkluderer tiltak for arbeidsledige, yrkes og utviklingshemmede. Det innbefatter også praksisplasser og tilskudd til bedrifter (inkl. ASVObedrifter). Kommunen bruker i sum mindre midler enn sammenlignbare kommuner til disse formål. 12 Introduksjonsordningen Brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger Flesberg Rollag Nore og Uvdal Nore & Uvdal har brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr. innbygger som ligger Lavere enn sammenlignbare kommuner. Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 2

28 Kroner Prosent De store forskjellene skyldes i hovedsak ulik dekningsgrad. Det er flere mottakere av introduksjonsstønad i Flesberg og Rollag. Spriket kan også synliggjøre at det kan være ulik praksis for føring av utgiftene som brukes i introduksjonsperioden. Det avspeiler også ulik organisering av arbeidet. 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Mottakere av introduksjonsstønad i prosent av antall innbyggere Flesberg Rollag Nore og Uvdal ,01 0,73 0, ,97 1,53 0, ,19 2,42 0,55 Mottakere av introduksjonsstønaden i prosent av antall innbyggere er 0,55 i Nore og Uvdal, mot 1,19 i Flesberg og 2,42 i Rollag. Det er store sprik i omfang og utviklingen i de enkelte kommunene. 13 Formålsbygg Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 3

29 Kroner Kroner Kroner Netto driftsutgifter til administrasjonslokaler per innbygger Administrasjonslokaler gjelder kommunehuset og innleie av kontorer i kioskgården Netto driftsutgifter til førskolelokaler per innbygger Gjelder tre barnehager, Nore, Uvdal og Rødberg Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger Gjelder utgifter ved skolene i Uvdal og Rødberg. I tillegg er det utgifter på Nore skole som går til samme funksjon. Det samme gjelder Tunhovd skole, den skulle vært over på førskole siden det er barnehage som drives der nå. Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 4

30 Kroner Kroner Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger Institusjonslokaler er Bergtun omsorgssenter. 50 % av utgiftene er avskrivninger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Som kommunale kulturbygg regnes 4 samfunnshus, Idrettshallen og Uvdal Herredshus 14 Kultur Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 5

31 Andel Kroner Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Nore og Uvdal kommune bruker betydelig mer midler i kultursektoren enn gruppe 6, landet og de andre Numedalskommunene Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk og kulturskole Oversikten viser at 23 % av elevene i grunnskolealder bruker kommunens musikk og kulturskole. Rollag kjøper plasser i Nore og Uvdal mens Flesberg kjøper plasser i Kongsberg. Det kan se ut til at rapporteringen her ikke er fullstendig. Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 6

32 Andel Kroner Netto driftsutgifter til kommunale musikk og kulturskoler, per innbygger 615 år Oversikten viser kommunens netto driftsutgifter til kommunal musikk og kulturskole pr innbygger mellom 615 år. Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger, konsern Oversikten viser kommunens netto driftsutgifter pr innbygger til folkebibliotek. Haer ligger Nore og Uvdal langt høyere enn de andre vi sammenligner oss med i oversikten. Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 7

33 Prosnet Andel Besøk i folkebibliotek per innbygger Oversikten viser antall besøk i folkebibliotek pr innbygger. Nore og Uvdal ligger stabilt med snitt på 3 innbyggere. Dette er lavere enn KOSTRAgruppe 6 og landsgjennomsnittet, men høyere enn Rollag. Det kan altså se ut til at det ikke er noen sammenheng med netto driftsutgifter pr innbygger og besøk. 1 0,8 0,6 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (f381) i forhold til kommunens totale driftsutgifter i prosent 0,4 0,2 0 0, ,7 0,6 0,1 0,5 0, ,8 0,8 0,9 0,7 0, ,8 0,7 0,1 0,9 0,7 Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 8

34 Kroner 15 Kirke Netto driftsutgifter til funksjon 390,393 pr. innbygger i kroner Note: Funksjon 390 Den Norske kirke og 393 Gravplasser og krematorier Nore & Uvdal har høyest netto driftsutgifter blant sammenligningskommunene. Det høye utgiftsnivået skyldes i hovedsak størrelsen på tilskuddet kommunen yter til det kirkelige fellesråd. Størrelsen på tilskuddet til kirken påvirker også tilskuddene til tros og livssamfunn utenfor den norske kirke, som beregnes på grunnlag av kommunens budsjetterte utgifter til den norske kirke justert for medlemstall. Tjenesteytingsavtalen mellom kommunen og kirkelig fellesråd påvirker også tilskuddet til andre trossamfunn. Nore og Uvdal kommune har 4 kirker og gravplasser, Rollag har 2 kirker og gravplasser og Flesberg har 3 kirker og gravplasser. Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 9

35 Kroner Kroner 16 Samferdsel Nto. dr.utg. i kr pr. innb., samferdsel i alt Det er stor forskjeller mellom sammenligningskommunene. Nivået er et uttrykk for elementene driftsressurser, innsats og effektivitet. Lavt ressursbruk kan føre til forfall av vegnettet Bto. inv.utg. i kr pr. innb., komm. veier og gater, konsern Investeringer til veier og gater varierer mye mellom kommunene og fra år til år. Kommunene kan ha ulik grense i forhold til hva som defineres som drift og investeringsutgifter. Reasfaltering kan være et eksempel på forskjeller mellom kommunene og føringsforskjeller. Da investeringsutgiftene varierer så mye, kan det være interessant å se på investeringer over tid. Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 10

36 2500 Bt.o inv.utg. i kr pr. innbygger, samferdsel i alt, konsern Flesberg Rollag Nore og Uvdal Figuren viser at investeringsvolumet varierer mye fra år til år og mellom kommunene. Dette tyder ikke på store forskjeller i forhold til politiske prioriteringer og føringspraksis. Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 11

37 17 Kommuner i KOSTRAgruppe Engerdal 0541 Etnedal 0545 Vang 0632 Rollag 0633 Nore og Uvdal 0831 Fyresdal 0929 Åmli 0938 Bygland 0940 Valle 1026 Åseral 1227 Jondal 1233 Ulvik 1266 Masfjorden 1422 Lærdal 1438 Bremanger 1524 Norddal 1573 Smøla 1665 Tydal 1739 Røyrvik 1740 Namsskogan 1742 Grong 1815 Vega 1826 Hattfjelldal 1828 Nesna 1838 Gildeskål 1839 Beiarn 1845 Sørfold 1849 Hamarøy 1850 Tysfjord 1853 Evenes 1856 Røst 1911 Kvæfjord 1917 Ibestad 1920 Lavangen 1936 Karlsøy 1938 Lyngen 1939 Storfjord 1940 Kåfjord 1943 Kvænangen 2014 Loppa 2015 Hasvik 2017 Kvalsund 2018 Måsøy 2022 Lebesby 2023 Gamvik 2024 Berlevåg 2025 Tana Versjon 2 KOSTRAanalyse NUK 12