Kraftfull ubalanse Møt: Danseren og koreografen. Jakter på nordnorsk revyforfatter Skal portretteres og hylles på Latterhola

Transkript

1 4 Kraftfull ubalanse Møt: Danseren og koreografen Jakter på nordnorsk revyforfatter Skal portretteres og hylles på Latterhola IATA IDEA 2010: Storesøster og lillebror Future Voices: Stjernelag til Tromsø Kalenderen for revy og teater HATS-MAGASINET KOMPETANSESENTER FOR REVY OG TEATER HATS-MAGASINET KOMPETANSESENTER FOR REVY OG TEATER

2 leder av valkomiteen Reinert Aarseth Lars Nordmo Tove Størdal redaktør Irene Nordhaug Hansen produksjon og layout Tonje Karlsen ansvarlig utgiver HATS Vestregata 48 (Rådstua) Postboks Tromsø kontakt hats/magasinet Tlf: Fax: Web: E-post: åpningstider Hverdager Torsdager administrasjonen Irene Nordhaug Hansen daglig leder Elin Danielsen teaterfaglig konsulent Johanne Kjelsberg administrasjonssekretær Tonje Karlsen PR- og informasjonskonsulent Kristin Eriksen Bjørn manuskonsulent styret Kent Are Amundsen fungerende styreleder Birgit Kristensen Wanja Balstad Stein Alsos Elin Danielsen varamedlemmer: Tove Pettersen Johnny Olaussen Mariann Lødemel Monica Karlstad Paul Gunnar Jansen Siri Vembre Johanne Kjelsberg kontrollkomiteen Magne Pettersen leder Birgit Stein Kjell Johansen valgkomiteen Reinert Aarseth leder Tove Størdal Lars Nordmo hats-magasinet Produseres av HATS og sendes ut til medlemmer og samarbeidspartnere fire ganger årlig. trykk: Lundblad Media forsidefoto Fra Færøyene, Havgird. Foto: Jannik Gade 5 Møt: Danseren og koreografen Folkedanser fra Nord-Norge om ubalanse og grenseoppganger 10 Jakter på nordnorsk revyforfatter Norsk Revyfaglig Senter vil portrettere en nordnorsk revyforfatter under Latterhola 12 IATA og IDEA: Storesøster og lillebror IDEA-konferansen i Brasil setter lys på bærekraftig utvikling 17 Gullet i HATS sin manussamling Ragnar Olsen - en bauta innen oversettelse og bearbeiding av manus 21 Future Voices: Stjernelag til Tromsø Et stjernelag av instruktører kommer til Tromsø under Tromsø Dialog Tett på: Glimt i Leppa Teaterlaget fra Harstad bretter opp ermene og går igang med nye prosjekter Godt valg! Reinert Aarseth (Foto: Framtida ) Årsmøte 2011 nærmer seg, og vi i valgkomiteen har startet arbeidet med å sette sammen et nytt styre for perioden Valgkomiteen oppfordrer dere til å sende inn forslag til aktuelle styrekandidater på et tidlig tidspunkt. Dette fordi deres hjelp kan gjøre det lettere å finne fram til et styre med en samlet kompetanse for ledelse av HATS. I følge vedtektene skal det være en styre representant fra hvert av de tre nordligste fylkene, og disse medlemmene har to vara fra sitt fylke. Daglig leder understreker den viktige betydningen av at tillitsvalgte er bosatt og har sitt virke i hele lansdelen. Dette gjør at HATS opprettholder politisk legitimitet som interesseorganisasjon for hele Nord-Norge. I tillegg gir dette administrasjonen og styret kunnskap og innsikt i aktivitet og forhold i de enkelte fylkene. I tidligere tider var det kanskje slik at denne fylkesrepresentasjonen ble oppfattet dit hen at representantens hovedoppgave var å sørge for å dra aktivitet til sitt fylke. Nå er det heldigvis slik at styret har et samlet ansvar for hele landsdelen. HATS arbeider for en gruppe i kulturfeltet som har en unik evne til å samarbeide på tvers av geografiske plasseringer og profesjoner. Mange lurer nok på hvor mye arbeid det er å være med i styret, og det kan fortone seg forskjellig for det enkelte styremedlem i forhold til hvor mye tid man trenger til saksforberedelser, og hvilken rolle man har i styret. Styreleder har større arbeidsmengde enn andre styremedlemmer fordi denne har et ansvar for å følge opp administrasjonen mellom styremøtene. Dette ansvaret består i all hovedsak å holde kontakt med daglig leder, samt å være med når HATS skal møte politikere. Det nåværende styret har vært fleksibel og byttet på oppgavene med å representere HATS utad, slik at arbeidsbelastningen har vært fordelt. Det nåværende styret har også utnyttet kompetansen til de ulike styremedlemmene i fordeling av oppgavene. I HATS har det vært vanlig å ha inntil fire fysiske styremøter i året, samt noen telefonstyremøter når det er saker som må styrebehandles mellom disse møtene. Styremøtene er lagt til helger, og disse forsøkes lagt til steder og tidspunkter der det foregår andre aktiviteter for våre medlemmer. Dette har vært revyfestivalen i Lakselv, Festspillene i Nord-Norge eller egne kurshelger. Det nye styret som trer i kraft etter årsmøtet setter opp en plan for møteavvikling som kan fungere for dette styret. Daglig leder påpeker at styremedlemmene gjør en innsats på frivillig basis, og det er viktig at styremedlemmene opplever styrearbeidet som interessant. Dette oppnår man ved at det enkelte styremedlem opplever at dens kompetanse blir utnyttet, og at man i samarbeid med nye mennesker lærer noe nytt. Alle styremedlemmene får et lite honorar knyttet til styrevervet, uten at vi tror at dette har betydning for å motivere kandidater til styret. Styrearbeid i HATS er spennende, og byr på innsikt i alle forhold rundt drift av en organisasjon. Her nevnes for eksempel regnskap, arbeidsgiveransvar, politiske strømninger, strategiarbeid og sist men ikke minst være med og ta beslutninger som opprettholder HATS som viktig interesseorganisasjon. Administrasjonen forventer ikke at et styre skal være involvert i daglig drift, men i enkelte saker kan styret opprette ulike utvalg som skal arbeide sammen med administrasjonen. Dette kan for eksempel være i saker hvor daglig leder trenger innspill og råd. Dette er slik valgkomiteen forstår det, saker hvor det er viktig å ha med ett bredt spekter av perspektiver i ulike utredninger. Henvendelser til valgkomiteen kan enten gjøres til HATS-kontoret eller direkte til valgkomiteens leder. Godt Valg! 2 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

3 møt: danseren og koreografen hva er hats? HATS er et kompetansesenter for revy, teater og andre sceniske uttrykk i Nord- Norge og interesseorganisasjon for den nordnorske amatørteaterbevegelsen. Sigurd Johan Heide (Foto: privat) Vi tilbyr; lokale kurs på nybegynnerog viderekommende nivå, seminar og workshops på høyere nivå, lokal instruksjon, utlån av faglitteratur og manus, reise- og studiestipend, og teaterfaglig råd og veiledning. Kraftfull ubalanse hvorfor bli medlem? Du får rabatt på lokale HATS-kurs. Du får rabatter på våre workshops og seminarer. Kan en folkedanser fra Grytøya lage dansekunst? HATS magasinet har tatt en prat med koreograf, danser og pedagog Sigurd Johan Heide om modenhet, grenseoppganger og ubalanse. Aktørene fra Svartsjuke og længsel på Skjervøy (juni 1983) Cabaret på Skjervøy Ei av forestillingene fra årets markeringsdistrikt er «Cabaret i svartsjuke og længsel» - i hovedsak et Paal Sandø-produkt. Men han har hatt god hjelp. For det første fra Ragnar Olsen, Trygve Hoff og Habet/Bremnes på skriversiden, og fra Kurt Samuelsen, Arild Thorbergsen og Ragnhild S. Børresen på musikksiden. Cabaret består av 3 grupper, alle nystartet i forbindelse med festspillåret. I Skjervøy U.L. er det dannet teatergruppe, På Arnøya er det dannet Storband, og i tillegg skal et nytt kor delta i framførelsen av Cabareten. Arbeidet med Cabareten har altså allerede utvidet det lokale kulturtilbudet i Skjervøy-området. Spennende blir det å se det ferdige resultatet i Harstad lørdag 25. juni. Forestillingen er unik som markeringsdistriktets festforestilling. Samtidig har den gitt aktørene inspirasjon og nyttig erfaring når det gjelder å arbeide fram ei forestilling. Det snakkes allerede om en selvskrevet musical på Skjervøy. Utdrag fra HATS Bulletin nr.3 juni 1983 Reduserte annonsepriser i HATS- Magasinet. Du kan søke HATS-stipendet, og få støtte til teaterfaglig inspirasjon som reiser og opplevelser, billettutgifter og eksterne kurs. Du får førsteprioritet på våre kurs, workshops og seminarer. Du får HATS Magasinet og HATS infopakke fire ganger årlig. Du kan søke voksenopplæringsmidler fra Bli medlem og les mer på Medlemskap koster kr 900,-/år for et lag, gruppe eller organisasjon, og kr 200,-/ år for enkeltmedlemmer. annonseinfo Nå ut til over 700 teaterutøvere, revygrupper, kulturorganisasjoner og institusjoner i Nordland, Troms og Finnmark med en annonse i dette bladet. HATS Magasinet er det eneste landsdelsdekkende magasinet om teater og revy. annonsepriser Helside kr 8000,- ½ side kr 4500,- ¼ side kr 3000,- 1/8 side kr 2000,- Er du medlem? Send en mail til info@hats.no for reduserte annonsepriser. Neste deadline for annonser: 10. februar Grytøyværingen Heide er for tida aktuell som koreograf på teaterforestillinga Et Juleeventyr på Hålogaland Teater. Til daglig arbeider han som prosjektleder for Bygda Dansar; et undervisningsprosjekt gjennom Rådet for folkemusikk og folkedans. Tidligere i år avsluttet Heide en mastergrad i koreografi ved Kunsthøyskolen i Oslo -som den første uten formell danseut danning i annet enn folkedans. Mindreverdighetskompleks? Tradisjonelt har det vært et skille mellom folkedans og såkalt scenisk dans, der folkedansen anses som amatørens arena knyttet opp til sosiale fellesskap, og scenisk dans til det profesjonelle med status som egen kunstform. Danseviter og lektor i dans, Sidsel Pape, skriver i en kronikk 16. november på no at det fremdeles er ubalanse mellom folkedans og scenisk dans, der folkedansen fremstår med mindreverdighetskomplekser i forhold til den sceniske dansen. Materstudiet i koreografi på Kunsthøyskolen i Oslo har et trangt nåløye. Kun tre elever tas opp annethvert år. Studiet skal utdanne koreografer på høyeste nasjonale og internasjonale nivå som kan arbeide på etablerte scener så vel som i feltet for fri scenekunst, står det på skolens egen nettside. Heide kom fra folkedansmiljøet nordpå og klarte å passere nåløyet ved Kunsthøyskolen. Betyr det at noe er i ferd med å skje med den gamle grenseoppgangen amatør/profesjonell, folkekultur/finkultur? Opplevde du at du måtte bevise deg selv som danser og kunstner når du ble student i Oslo? - Nei, overhodet ikke. En av grunnene til at jeg kom inn på Kunsthøyskolen var at dansemiljøet selv var modent. I dag er norsk dans etablert og trygg på seg selv og kan derfor åpne opp for andre danseuttrykk og andre miljøer enn f. eks. det klassiske dansemiljøet og samtidsdansen. Jeg hadde fine år på kunsthøyskolen og opplevde respekt for det uttrykket jeg har og det jeg kom med. En artig anekdote i den forbindelse; jeg har i ettertid fått høre at en av de yngre dansestudentene har sagt at: Sigurd, ja, han kunne jo ikke danse, han, før han kom inn på kunsthøyskolen. Det sier kanskje noe om hvordan oppfattinga av hva som er dans eller ikke har vært, ler Heide. Håndverk Men hvorfor er det viktig for folkedansen å bli sett på som kunst? - Folkedansen er etter min mening så selvstendig og sterk at den fungerer godt som et utrykk på scenen. Tradisjonelt er folkedansen brukt til fest og har en estetikk som ikke retter seg utover mot et publikum, men heller at danseren selv føler glede og mestring. Når folkedansen tar plass på scenen tar man den ut av den tradisjonelle konteksten. Man bryter hele folkedansekonvensjonen; opplevelsen med det nære og intime samholdet der alle danser, og setter dansen inn i en ny kontekst der alt er lov. Da kan man bruke folkedansen sitt uttrykk til å formidle noe. Selv har jeg et sterkt behov for å formidle, uavhengig av danseform, og nå er det nå en gang folkedansen som er håndverket mitt, poengterer Heide. Hvorfor endres disse gamle grensegangene nå, tror du? Det har med modenhet å gjøre. Folkemusikken har lenge hatt tilhold på scenen og vært inne i utdanningssystemet på ulike måter, mens det for folkedansen sin del ikke er lenge siden den begynte å bli sett på som et enhetlig, kunstnerisk uttrykk. Leif Stinnerboms danseforestilling Meistermøy (2004), et samarbeid mellom Sogn og Fjordane Teater og Bygda Dansar, var en av de første forsøkene i vår tid. Frikar og Bygda Dansar har dessuten fungert som lokomotiver i Norge i utviklinga av scenisk folkedans. 4 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

4 Foto: Silje Onstad Hålien Fra forestillinga Kan du sjå det på meg? Foto: Mari Tollefsen Foto: Torill Steinjord Foto: Silje Onstad Hålien Energi Å utfordre begrepsdefinisjoner og fylle gamle begreper med nytt innhold skjer hele tida innafor alle kunstmiljøer. I boka Hva er kropp skriver Gunn Engelsrud at Dans er også blitt et forskningsfelt som i dag spenner over et vidt område fra notasjonssystemer og nedtegning av trinn i folkedansformer til antropologiske studier, dansehistorie og performancestudier. Dans er både en kunstform og en rituell helingspraksis. Hva er dans for deg i dag, Heide? -Jo eldre og klokere jeg blir jo mindre vet jeg om hva dans er. Men for meg, i dag, er dans det å få ut energi og å få energi, sier Heide etter en kort tenkepause. For Heide var det det etablerte folkedansmiljøet for barn og unge gjennom blant annet ungdomslaget som var utgangspunktet for danseinteressen. Han går tilbake til oppveksten på Grytøya utafor Harstad på og 90-tallet og forteller: -Det var leikaring på Grytøya, og alle var med der! På 90-tallet var det på det meste dansere på landsstevnene i Troms. Så du visste tidlig at det var danser du ville være? - Nei, det var egentlig helt tilfeldig. Jeg begynte å danse som barn, men det var først da jeg var år at jeg begynte å danse for alvor. Før det handla det mest om å springe seg igjennom faste mønster, men så begynte jeg å kjede meg mer i dansen. Jeg hadde ei nødvendighet for bevegelse - og for å bevege meg masse! Satte på musikk og utforsket ubalanse, mønster og variasjon. Og fikk overtalt gymlæreren på videregående til å la meg ha folkedans som fordypning i idrettsfag, ler han. Ta sjanser Det var egentlig lærer han skulle bli. Etter endt lærerutdanning ved tidligere Høgskolen i Tromsø fikk Heide imidlertid en telefon som endret framtidsplanene. Jeg hadde begynt å søke jobber etter lærerskolen, men fikk en telefon fra Rådet for Folkemusikk og Folkedans i Trondheim med tilbud om å være prosjektleder for Bygda Dansar. Av og til må man bare ta noen sjanser, og det har jeg aldri angra på! Prosjektet Bygda Dansar jobber fylkesvis med undervisning av lokale tradisjonsdanser. Målet er å spre kunnskap om lokal folkedans og å bygge opp et ensemble med etablerte tradisjonsdansere på frilansbasis. Med base og jobb i Trondheim ble det også mulighet for Heide å studere folkedans mer formelt, gjennom studier i dansevitenskap ved NTNU, før han kom inn ved Kunsthøyskolen i Oslo. Hva har to år som koreografistudent gjort med ditt forhold til dans? -Masse! Først og fremst koreografisk; dette med å plassere folk i tid og rom. I tillegg til å lære mer om andre danseformer som samtidsdans, klassisk og moderne, har jeg også blitt enda tryggere på det jeg selv representerer, konstaterer Heide. - Når det gjelder rommet jeg jobber i, så er særlig underlaget betydningsfullt for meg. Det å ha et underlag som gir motstand slik at danserne må bruke masse kraft gir et spennende utrykk. Inspirasjon kommer fra mange steder: spennende lyd/musikk, tekst, bevegelser eller et spennende rom. I en soloforestilling jeg lagde på Kunsthøyskolen var sirkulære bevegelser i folkedans utgangspunktet for hele koreografien. Der gikk jeg rundt min egen akse i fra 20 minutter til en og en halv time; en slags variant av den tyrkiske dervish-dansen, ler han. «Koreografi handler om timing. Om å treffe rett i tid og rom. Om å holde rundt noen i dansen og få det til å funke.» Rommets premisser - Da vi laget Kan du sjå det på meg? (2009) var grotta i Målselv, der vi satte opp forestillinga, selve utgangspunktet. Her vil vi lage forestilling, sa vi da vi hadde besøkt grotta første gang. Og romanen Is-slottet måtte bli bakteppet! fortsetter Heide. Det at det var konstant +4 grader i grotta ga imidlertid sine utfordringer: - Selve koreografien ble produsert i et lite rom på Kunsthøyskolen. Når vi så kom inn i den kalde grotta måtte vi gjøre mange endringer! Med underlaget for eksempel. Her valgte vi å bruke sand på HATS-MAGASINET

5 Fra forestillinga Kan du sjå det på meg? Foto: Mari Tollefsen gulvet, noe som ga utfordringer til bevegelsesmaterialet. Man må bruke uhorvelig mye krefter og jobbe mye med balansen på sand i forhold til et vanlig flatt gulv. Sanda kunne vi også bruke i selve dansen; til å sette folk fast i, kaste oppover veggen osv. Sanda dempa også en del av lyden, for det var vanvittig mye klang i grotta. Folkedansen er et kunstuttrykk som er tett knytta opp til et annet; musikken. Dans og musikk opptrer som to sider av samme sak, og setter premisser for hverandre. Er det folkemusikk du selv helst jobber med? - Jeg jobber med all slags musikk; synes det er artig å blande, alt fra atonalt til klassisk og støy. Men folkemusikk har jeg brukt mye. Uansett så handler det om å finne noe som passer til det man vil fortelle, det er mindre viktig hvilken sjanger det er. Og klang har jeg blitt veldig glad i; lange pauser og akkorder der lyden som oppstår etter at akkorden blir spilt får bety noe. Når vi lagde Kan du sjå det på meg? i Målselv tok også komponist Snorre Bjerk utgangspunkt i grotta når han lagde musikken, og brukte klangrommet som det var. På grensa til kollaps Hvordan jobber du som koreograf med danserens kropp? - Jeg arbeider bestandig med å skape dansen sammen med danseren, basert på det bevegelsesmaterialet som finnes i danserens kropp. Som koreograf er det viktig å finne en god dialog med danseren. Det er spennende å få fram minner og erfaringer hos mennesker gjennom bevegelser, også det som ikke er typiske dansebevegelser. Alle har et bevegelsesrepertoar i kroppen, og det er min oppgave å få dette til dans sammen med danseren. Synes det er utrolig fasinerende med ulike kropper og dansere som er atypiske. Er det en spesiell danser eller en type danser- du lar deg inspirere av? - Det er en del folkedansere jeg er veldig inspirert av. For eksempel Frode Rolandsgard. Det han gjør er så detaljrikt og musikalsk i møte mellom bevegelse og musikk. Man kan se melodien i musikken ut ifra det han gjør med kroppen sin. Så er det en del eldre nordnorske dansere fra 50- og 60-tallet. På den tida var hverdagen mindre prega av hjelpemidler enn i dag og mer prega av fysisk tungt arbeid, noe som gir en dansekropp som er kraftigere og sterkere enn i dag. Disse danserne var ikke økonomiske i bruk av muskelkraft i det hele tatt! De hadde krokete, bøyde kropper som danset med masse hopp, løft og fall, og en fantastisk balanse der man nesten faller, men tar seg inn hele tida. Konstant på grensa til full kollaps. Folkedanseren er faktisk nær hiphoperen; vi søker begge ned i gulvet og har stor romslighet for estetikk og den samme nærheten til musikken. Den samme ubalansen i balansen, avslutter en smilende Sigurd Johan Heide. T elin danielsen Referanser: Hva er kropp, kap. 5, s. 105, 2006, Gunn Engelsrud 8 HATS-MAGASINET

6 Jakter på nordnorsk revyforfatter Latterhola vises hvert år under NM i Revy på Høylandet, som arrangeres for 14. gang i Nå jakter Hanne Sagmo og Norsk Revyfaglig Senter (NRS) på en nordnorsk revyforfatter som skal portretteres i forestillingen. Etter Latterhola-forestillingen i 2009 fikk NRS en bronsekopi av revyforfatteren Mikal Høyem, forært av Høyems familie og initiativtaker og forfatter av boka om Mikal Høyem. På bildet fra venstre: Sturla Høyem(sønn av Mikal Høyem), Hanne Vilja Sagmo, Anita østby (daglig leder av NRS) og forfatter Odd Vanebo. Revy kan ofte være et bindeledd for en befolkning, ettersom den utgjør en arena som samler hele bygda og som i sine numre presenterer personligheter og miljøer alle i publikum kan kjenne seg igjen i. I Norsk Revyhistorisk arkiv finner vi skatter fra revyaktivitet over hele landet, og disse er perler for historikere som senere skal granske fortiden. For det er i revyene en får høre hva folk virkelig er opptatt av. - I revyene får vi oppleve folkets skadefrohet og datidens snakkis. Revyenes beskrivelser av hendelser og datidens personer som har våget å stikke hodet litt frem, er temmelig treffsikre. Forskjellen på før og nå er at vi nå er mer direkte og fremfører inn holdet uten innpakning. I gamle tekster gikk man litt mer rundt grøten, og en måtte kjenne konteksten for å forstå hva teksten virkelig handlet om. Slik kan en del gamle tekster være vanskelige å forstå, sier Hanne Vilja Sagmo, Norges eneste revykultivator, fra Norsk Revyfaglig Senter. Nordnorsk humor er fresk og har rykte på seg for å være litt råere enn for eksempel sørlandshumoren. AMATØRFORFATTERE I FOKUS Latterhola - hva er det? - Latterhola er en liten utendørs revyscene og en forestilling, der Norsk Revyfaglig Senter har vist produksjoner til revyforfattere gjennom tidene. Til nå har det for det meste vært profesjonelle forfattere, men i 2009 viste vi frem Mikal Høyems produksjon. Han er en amatørforfatter fra Malm, og det ble svært godt tatt i mot. For oss er det viktig å få frem amatørforfatterne, som har bidratt til å utvikle norsk revytradisjon, og som har levert tekster med høy kvalitet til lokale revyer. Vi mener at de fleste regioner har slike skrivekyndige personer, som mange har et varmt forhold til. Latterhola er viktig for å synliggjøre hvorfor det er så viktig å ta vare på revytekster, og hva som skjuler seg av skatter i samlingen til Norsk Revyhistorisk Arkiv, sier Sagmo. ØNSKER NORDNORSK HUMOR Og nå vil dere ha en nordnorsk forfatter til Latterhola? - Revytradisjonen står sterkt i nord, og det er viktig for oss å presentere hele landet under NM i Revy. Vi er sikker på at det finnes mange personer som har påvirket revytradisjonene og bidratt med tekster og innspill i mange år. Disse amatørene vil vi hedre og få fram i lyset. Vi kan vel også snakke om forskjellige revytradisjoner, ut fra at de ulike landsdelene har ulik humor og tar opp ulike tema. Nordnorsk humor er fresk og har rykte på seg for å være litt råere enn for eksempel sørlandshumoren. Det er viktig for oss å få frem hele landets humor, sier revykultivatoren, som gjerne vil ha fiskeviser og nordnorsk folkehumor på Høylandet. - I Trøndelag har vi elgvisa som en gjenganger på revyene, i nord har dere sikkert fiskeviser. oppfordrer til forslag Kan alle komme med forslag på revyforfatter, og hvordan kan revygruppene gå frem? - Alle revyaktører eller revygrupper som har en ide eller en forfatter de vil ha frem i lyset, må ta kontakt med Norsk Revyfaglig Senter. Vi kan hjelpe til med å sette sammen en forestilling, sjekke kvalitet, og komme med innspill. Forestillingen bør ha variasjon mellom ulike sjangere, men med overvekt av sang/musikk. Vi kan stille med skuespillere hvis det kniper på lokale krefter, men aller helst ønsker vi å ha skuespillere som allerede har et forhold til stoffet, og som ønsker å formidle forfatterens budskap og tekster til publikum. Det kan godt være en forestilling som allerede er blitt vist lokalt, sier Sagmo. - På Latterhola har vi ca 300 publikummere og det bruker å bli en kjempehyggelig stund med skjemt og alvor fra tidligere tider. Ikke minst er Latterhola-forestillingen viktig for å synliggjøre norsk revyhistorie, avslutter Sagmo. t tonje karlsen og hanne sagmo f norsk revyfaglig senter ved hanne sagmo Norsk Revyfaglig Senter Norsk Revyfaglig Senter (NRS) på Høylandet har ansvar for å samle inn revymateriale til Norsk Revyhistorisk Arkiv. I arkivet finnes revytekster fra fjern og nær fortid. Gamle tekster fra norske amatørrevyer viser folks holdninger og hva folk har vært opptatt av, på en helt annen måte enn historiebøkene. NRS ønsker alt av materiale av revygrupper i Norge. Materialet skal ha vært fremført tidligere, og det er viktig å ta med navn på forfatter og årstall. De ønsker seg tekster, program, DVD, bilder, plakater og så videre. NRS betaler porto etter avtale. Les mer om Norsk Revyfaglig Senter, og Latterhola, på hjemmesiden deres: 10 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

7 William Silva (Brasil), Kate Lushington (Canada) og Tim Prentki (England) ledet arbeidet i SIG7 En ildsjel av en lærer fra Belém har valgt seg et livsprosjekt i Amazonas-deltaet: bygget og drifter en skole for landsbyens barn IATA 2011 IDEA 2010 storesøster og lillebror i teaterverdenen Slik ligger julens paranøtter - mange i en stor nøtt Spesialvevde tepper for IDEA2010 som uttrykte årets tema Tordis Landvik På en gressplen utenfor Universitetet i Calgary i Canada, satt vi i 1983 og snakket om hvor artig det hadde vært om vi hadde fått til en IATA festival i Tromsø en gang. Vi var: John Ytterborg som den gang var generalsekretær i IATA, Magne Pettersen, som var nyslått rektor på Vefsn folkehøgskole og styremedlem i HATS, og undertegnede som var Norsk Amatørteaterrråds første representant sammen med Inga Bruteig (BUL i Trondheim). I tiden som har gått har IATA fått en lillebror gjennom etableringen av IDEA International Drama in Education Association i Siden den gang har det vært avholdt konferanser blant annet i Kenya, Norge, Canada, Hong Kong og Brasil. Og ikke minst; IATA skal ha sin verdensfestilval i Tromsø i 2011 fantastisk! IDEA er en viktig verdensomspennede organisasjon som består av medlemmer forankret i forskning innen drama, teater og utdanning - samt kunstnere, pedagoger og lærere. Alle har ett til felles; å gjøre drama og teater tilgjengelig for flest mulig på flest mulige arenaer. I Norge er mange medlemmer i IDEA gjennom den nasjonale organisasjonen Landslaget Drama i skolen (LDS) på samme måte som det er slik i de øvrige 92 land. Det jobbes både regionalt, nasjonalt og internasjonalt for å synliggjøre drama og teaterarbeidets betydning i og utenfor utdanningssystemet. Sommerens konferanse ble avholdt i Belém ved elvemunningen av Amazonas, i regionen Pará nord i Brasil - i paranøttenes hjemland bokstavelig talt. Den nasjonale organisasjonen Brazilian Network of Arteducadores, ABRA,var årets vertskap og arrangør. I løpet av ti dager var over tusen mennesker samlet for å utveksle forskning, kunnskap og erfaringer med drama og teater, gjennom forelesninger, workshops, videovisninger, posters og forestillinger. Da IDEA 2010 var i planleggingsfasen var også Augusto Boal involvert, men dessverre døde han før konferansen ble en realitet. Men, temaet for årets konferanse var i høyeste grad i Boals ånd; Live, Living Diversity! Embracing the Arts of Transformation! Det var flest deltakere fra Latin- Amerika, men også europeere var godt representert. Det lille landet vårt vekket til dels oppsikt ved å ha såpass mange som ti deltakere med bidrag til konferansen. Selv reiste jeg ned for å presentere noe fra mitt arbeid knyttet opp mot Mosjøen Byspill sin forestilling, Til Verket, av Edvard Rønning, med musikk av Raymond Enoksen, som hadde uroppføring i Denne forestillingen er den andre sceniske teksten Mosjøen Byspill har produsert og omhandler industrialiseringen på Helgeland på 1950-og 60-tallet. Gjennom 25 sanger formidles lokalhistorie basert på skriftlige og muntlige kilder. Deltakerne var i alderen år med svært ulik erfaring og bakgrunn fra amatørteater. Jeg forsøkte å sette fokus på ulike utfordringer et slikt prosjekt ga kunstnerisk, pedagogisk og terapeutisk, forstått som helsebringende. Det mest interessante ved konferansen var alle SIG-gruppene; Special Interest Groups. Hele tolv ulike grupper kunne man følge i løpet av konferansen. Med en variert meny var det bare å velge og vrake blant temaer, fra undervisning til terapi, kjønn og seksualitet, rase og etnisitet, fredsarbeid og demokrati, teknologi og nye media, tverrkulturelt arbeid, internasjonalt samarbeid, samt dramaturgi og manusskriving. Selv fulgte jeg en gruppe med tema: Sustainable Community Development bærekraftig utvikling i lokalsamfunn. Fokuset her var «kan lokalt teater skape bærekraftig utvikling av lokalsamfunn? Kan teater skape innovasjon på andre områder lokalt? Hvordan forholder lokalt teater seg til miljøspørsmålet?» Den første dagen var absolutt den mest interessante fordi vi her fikk presentert erfaringer fra Community Based Theatre fra alle verdens hjørner: I løpet av et par timer reiste vår gruppe rundt i hele verden: Blant ungdom i Favelaen Rio de Janeiro, til ungdom i Cape Town i Sør- Afrika til Primary School i Montreal, vi var i Mosjøen, i Belém og ikke minst langt inne i Amazonas. Den som gjorde størst inntrykk på meg, var kvinnen fra Amazonas som gjennom sitt lokale teaterarbeid hadde samlet mange kreative sjeler, og hvor teaterarbeidet ble videreutviklet til entreprenørskap som har vist seg å være nettopp bærekraftig. Teaterprosjektet ble møtested for mennesker med ideer som strakte seg langt utover teatervirksomheten, og med god trening i å sette ideer ut i livet gjennom teaterarbeidet var det ikke langt til å produsere oljer og kremer som nå er i distribusjon over store deler av Amazonas! Fantastisk! Med forestillinger og stunt ble det en begivenhetsrik konferanse også kunstnerisk. Neste IDEA konferanse blir i 2013 i Paris i Frankrike. Så, drama- og amatørteaterentusiaster i alle aldre: Fra å bare ha én verdensomspennende organisasjon i 1983 har vi nå fått to. Det burde love godt for framtida! Om det meste var bra, var det også svært kaotisk med logistikken. Belém var en svært utrygg by hvor jeg ikke fikk reise med offentlig buss, men måtte ta taxi fra sted til sted. Det slipper i alle fall deltakerne under IATA Så lykke til med forberedelsene til verdensfestivalen! T tordis landvik F tordis landvik 12 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

8 revy- og teaternyheter revy- og teaternyheter DUS-festival i Tromsø DUS Den unge scenen - ble opprettet i 2004 for å heve nivået på ungdomsteater i Norge. DUS bestiller og utvikler sceniske tekster skrevet for ungdom, og som fremføres av ungdom. Det arrangeres festivaler i ti deltakende regioner, og én nasjonal festival i Oslo for utvalgte grupper. Fra januar neste år skal Tromsø holde rundens første regionale festival, der Hålogaland Teater og HATS er samarbeidspartnere. Scenen blir på Hålogaland Teater, der fem grupper fra Troms og Finnmark skal konkurrere om å bli den gruppa som får opptre på den nasjonale festivalen i Oslo. Tromsø Dialog 2011 har valgt ut deltakergruppene Siste helg i oktober ble det offentliggjort hvilke teatergrupper som skal opptre på AITA/ IATAs internasjonale teaterfestival, Tromsø Dialog I alt har 57 bidrag fra Afrika, Asia, Europa, Nord- og Sør-Amerika strømmet inn med ønske om å fremføre forestillingen sin i Tromsø neste sommer. Gå inn på vår hjemmeside for å se navnet på gruppene. Fra Færøyene, Havgird. Foto: Jannik Gade Fra Finnmark: Dages Kulturverksted, Hammerfest Teaterensemble ved Alta videregående skole Samovar ongan, Kirkenes «Død hund» Eventyrmysteriet Fra Troms: Dramalinja ved Kongsbakken videregående skole, Tromsø Dream Theatre/KULTA, Tromsø Den nasjonale festivalen finner sted på Det Norske Teatret april 2011 Kongsbakken vgs ble tatt ut til den nasjonale festivalen i 2009 I februar 2011 er det duket for premiere på «Død Hund», satt opp av Teater Aksen. Teater Aksen er studentteatret ved Universitetet i Tromsø. Stykket er skrevet av Erik Smith-Meyer og skal utvikles i sammarbeid med Teater Aksen. Sjangeren er absurd komedie og satire. Stykket handler blant annet om dødsfall i en familie, arv, griskhet, sjalusi, vennskap og hovmod. Barnehager i Nordland får et eventyrlig besøk i Linda Mathisen og Hilde Stensland fremfører en magisk forestilling ved hjelp av barna. Slik begynner forestillingen: «Det var en gang to omstreifere som møtte noen barn...» Se mer på TEATER HAR du lyst til a lage teater et helt skolear..? Minner om søknadsfristen for kurs, instruksjon og stipend: 15. februar TRONDARNES FOLKEHoGSKOLE i HARSTAD Tommy Berg med russisk versjon av de tre bukkene bruse. Foto: Petter Vatn Fylkesrevyfestivalen 2010 Den oktober gikk Fylkesrevyfestivalen 2010 av stabelen i Lakselv. Med 13 lag og 25 påmeldte numre, var det duket for en helg med revykrefter samlet fra hele Finnmark fylke. Tommy Berg fra Altarevyen gjorde stor suksess med sitt russiske eventyr om De tre bukkene bruse. Han fikk publikumsprisen og ble kåret til beste monolog. Berg ble også vinneren av reise til Høylandet. Vinnerne: Beste sang: Talvikrevyen med Morgenstund Beste sketsj: 3 Griser med Nye friere Beste monolog, publikumsprisen og direkte kvalifisert til revyfestivalen på Høylandet: Tommy Berg i Altarevyen med Russisk eventyr Husk å melde deg og gruppa di på til Norsk Revyfestival - NM i revy! Gå inn på for å sjekke hvordan Frist innen 1.mars 2011 Vi sees på Høylandet juli HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

9 manuskonsulenten Ung, blakk og kreativ? Vil dere lage en konsert eller starte et band? Sette opp en teaterforestilling, arrangere dansekurs eller lære å sjonglere? Har dere planer om å lage film, bygge en skaterampe, lage festival, feire nasjonaldag - eller kanskje noe helt annet? Og så har dere ikke penger? Søk Frifond! Studér drama og teater Levende teater og genreforståelse, 15 stp. Samlinger i uke 4, 5, Teaterproduksjon, 15 stp. Samlinger i uke 11, 18, Drama 3, 30 stp. Samlinger vår- og høstsemestret Fordypningsmodul for for de som ønsker bachelor i Drama og Teater. Selvvalgt forsnings- og utviklingsprosjekt. Prosjektledelse, regi, dramaturgi. Kreativt musikkarbeid Operaprosjekt, 15 stp. Lær å skape en egen opera/musikkteater gjennom en operametodikk som kombinerer alle de estetiske fagene. Samlinger i uke 3 (studietur København), 4, 13, Pedagogisk utviklingsarbeid for førskolelærere med vekt på kunst, kultur og kreativitet, 30 stp. Samlinger i uke 7, 9 (4 d.) og 15, 20 (2 d.) For mer informasjon og søknadsfrist se Gullet i HATS sin manussamling Noe av det vi setter mest pris på i manussamlingen til HATS er tekstene som bærer Ragnar Olsens signatur. Foreløpig er samlingen på 27 titler, og vi legger stadig inn nye. Ragnar Olsen har siden 1980 skrevet, bearbeidet, oversatt og gjendiktet over 70 titler! Det meste av tida har han vært knyttet til Hålogaland Teater. Etter at han fikk Norsk Teaterlederforums oversetterpris for Shakespeare-oversettelsene på 90-tallet, har han hatt oppdrag for de største teatrene i landet. Mange av manusene er ypperlige for voksne amatørteatergrupper, ungdomsgrupper med en del erfaring og dramaklasser på videregående og folkehøgskoler. Ikke minst er det mange fantastiske sangtekster. Teatermiljøet i landsdelen er fullt av gode sangere, og blar man i Olsens manus dukker den ene viseskatten opp etter den andre. Hva er dine favoritter av alt du har oversatt og bearbeidet? - Shakespeare-oversettelsene, Jacques Brel-sangene og Antigone utmerker seg fordi de var store utfordringer, og fordi de ble veldig godt mottatt av publikum. Stein i lomma fordi det lyktes å plante et ur-irsk stykke i nordnorsk virkelighet slik at folk følte at det virkelig var nordnorsk. Cabaret fordi det er en fantastisk musikal som fikk enda dypere innhold gjennom instruktør Trond Lies manus-bearbeidelse. Jeg kunne nok nevnt flere favoritter, men det er disse som dukker opp sånn umiddelbart. Hvordan stiller du deg til at manusene gjøres tilgjengelig for amatørteaterbevegelsen? - Bare positivt! Hvorfor trenger vi å oversette til dialekt i Norge? - Ett av formålene med Hålogaland Teater var å utvikle et nordnorsk scenespråk, og det har vist seg å fungere. Det handler om nærhet og identifikasjon; noe tilbakemeldingene på f.eks. Shakespeare-forestillingene fortalte. Det henger nok også sammen med at dialekt er et muntlig språk, i motsetning til bokmål. Og teatertekst leveres muntlig. Jeg tenker alltid på det når jeg oversetter: Dette er ikke litteratur! Hva er skillet mellom oversettelse og bearbeidelse? - Med en bearbeidelse gjør vi større inngrep i teksten enn bare å formidle innholdet i originalreplikkene. Det kan være at handlinga flyttes geografisk (som Stein i lomma og Nessekongen Puntila), da må alle referanser til lokale forhold endres for å skape et troverdig univers. Det samme gjelder hvis man flytter ei handling i tid og forutsetter at det skal henge på greip uten anakronismer. Bør Børson jr. på HT ble flyttet både i tid og sted, og da måtte jeg ta meg store dramaturgiske og tekstlige friheter. En mindre omfattende bearbeidelse kan være strykninger og stokking av scener, reduksjon av antall karakterer osv. Oftest er det instruktøren som står for slik bearbeidelse. Mange sier at dine oversettelser av Shakespeare gjør at teksten oppleves som ny av folk som mener de kjenner den godt fra før. Hva tror du det kommer av? - Det har vært særlig viktig for meg å se Shakespeare som en praktisk teatermann, som skrev (muntlige!) tekster for skuespillere og publikum i sin samtid. Altså riste av meg overdreven ærbødighet og glemme at dette er stor verdenslitteratur - men for all del ikke glemme for en fantastisk dramatiker han var - og prøve å gjendikte mest mulig av hans poesi, humor og folkelighet på nordnorsk! t kristin eriksen bjørn f Ragnar Olsen Manuskonsulentens anbefalinger Hvis du ikke finner ditt favorittmanus i Dramas, så sjekk ut Ragnar Olsens hjemmeside. Der er det en oversikt over alle manusene han har skrevet, og han låner gjerne ut. Adressen er Når hjertet slår ut med arman Disse gjendiktningene av kjente Jacque Brel-sanger har rukket å bli en moderne klassiker. Fantastiske tekster. Fantastisk musikk. Viktigere med god formidling enn verdens beste sangstemme for å framføres. Bør settes opp årlig. Eller oftere. Lysistrata Spinnvill, helt nyskrevet versjon av Aristofanes 2000 år gamle komedie. Kvinnene på begge sider av frontlinjen bestemmer seg for å gå til sexstreik for å stoppe en meningsløs krig. Mye moro og litt alvor. direkte spill med publikum. Flotte nyskrevne sanger. Musikk av Tore Bruvoll, kjent fra Hekla Stålstrenga. Egner seg bra til dramalinjer og musikklinjer etc. Den lille krittringen Barneversjon av Brechts manus. Stiller spørsmål om moralsk eierskap: Hvem eier en ting? De som er glad i det og steller pent med det, eller den som eier det rent formelt? Kan spilles av barnegruppe. En midtsommernatts drøm Shakespeares mest lekne drama i en herlig oversettelse. Denne finnes for øvrig i flere versjoner i Dramas: også Eirik Junge Eliassens bearbeidelse og Samovarteatrets versjon er gode alternativer. Suverent stykke å sette opp i en litt erfaren ungdomsgruppe! HATS-MAGASINET

10 Mari Hagen var amatørteaterinstruktør ved Nordland Teater Minneord: Mari Hagen Fra forestillinga Sunná šiella av Inger Margrethe Olsen, som skal vises på den nordiske barneteaterfestivalen Davvi Mánát. Barn med nordisk fellesskap august 2011 inviterer Tana kulturskole til Nordisk barneteaterfestival: Davvi Mánát. Invitasjonen går ut til hele Norden og nærliggende land, og temaet for festivalen er «Hvem er jeg i historien?». I august neste år er det duket for barneteaterfestival i Tana. Festivalen blir arrangert annet hvert år i Norden, og Færøyene var fjorårets vert. Festivalen setter søkelyset på en felles nordisk identitet for barn. Invitasjoner er sendt ut til land hele Norden: Sverige, Finland, Danmark, Grønland, Island og Færøyene. Latvia, Estland, Litauen og Nordvest-Russland er også invitert. Temaet for neste års festival er Hvem er jeg i historien? og Kulturskolelærer Ebba Joks fra Tana håper at det skal føre til økt bevissthet rundt egen og andres kultur og historie. - Vi håper jo at barna skal reise herfra med en større internasjonal kompetanse, og en større nordisk identitet. Vi oppfordrer gruppene til å bruke sitt eget språk, for at barna skal være vant til å høre ulike nordiske språk, og for å utvikle større nordisk forståelse, sier hun. trosser språkbarrierene Er det vanskelig for barn å forstå teaterforestillinger på et annet språk enn sitt eget? - Det som er så fint med teater, er at ulike språk sjelden er en hindring for å få en god opplevelse. Man får mye ut av teaterforestillinger selv om de er på et språk du ikke kan. Noen utfordringer byr det jo på, men her må gruppene være flinke til å benytte seg av teaterets virkemidler for å tydeliggjøre historien. Gruppene må tenke visuelt, bruke symboler og handlinger for å få frem budskapet på en slik måte at alle kan forstå. Vi har jo de fleste av våre forestillinger på samisk, og det har vært en kjempefin opplevelse selv for de som ikke kan språket. spisskompetanse Tana Kulturskole representerte Norge også på Verdens barneteaterfestival som ble avholdt i Tyskland i juni i år. Kulturskolen har etter hvert utviklet en spisskompetanse på teater med barn som spiller teater for barn, og er glade for tillitten de har fått av Norsk teaterråd. - Vi er veldig glade for at Tana kommune, og Tana Kulturskole, får lov til å være arrangør av denne festivalen, sier Joks. I tillegg til barneteaterforestillinger på ettermiddagen og kvelden, blir dagene fylt med workshops for barn og voksne. Kursene som tilbys vil være teaterfaglige kurs, med fokus på blant annet nordlige kulturuttrykk, samenes tradisjonelle sang: joik, og inuittenes maskedans. Det blir også faglig påfyll for pedagoger og ledere. Tana byr på vakker natur fra fjord til vidde, og i august er det fremdeles lyse netter som vil sette en fin ramme for festivalen. t tonje karlsen f tana kulturskole Mangeårig amatørteaterinstruktør ved Nordland Teater, Mari Hagen, døde den 29. september i år, 56 år gammel. Meldingen kom som et sjokk. Jeg visste at Mari var syk, men ikke at hun var døende. Jeg husker veldig godt den første gangen jeg kom i kontakt med Mari. Det var i 1990, og jeg jobbet med et forumteaterprosjekt på Nord-Trøndelag Teater, et sted hun hadde jobbet før jeg kom dit. Vi hadde behov for fagpersoner med kjennskap til forumteater, hvilket Mari hadde, og jeg spurte om hun kunne bistå i utviklingen av prosjektet. Vår første samtale var da jeg ringte Mari i forbindelse med dette. Det utrolige var at samtalen varte i nesten to timer, og sjelden har jeg ledd så mye pr. telefon i et første møte med noen. Dette var i 1990, og siden har vi hatt kontakt som kolleger og venner. 17 år senere befant vi oss i en bil på fjellet øst for Mo i Rana. Vi var på vei mot Reinfjellet, Raudvatnet og Umbukta. I bilen satt selveste teaterlegenden Augusto Boal og hans sønn Julian Boal. Et omfattende samarbeidsprosjekt mellom HATS og Nordland Teater var en realitet og drivkraften i Mo var Mari. Vi var rimelig spente begge to, da vi skulle hente Augusto Boal på Røssvoll, flyplassen på Mo, et par kvelder tidligere. Mari hadde møtt Augusto Boal før for mange år siden. Boal hadde en lang reise bak seg da han ankom; fra Rio de Janeiro, via Paris, og så til Mo. Det var kaldt, utrolig kaldt. Jeg tror det var nærmere 20 minusgrader. Augusto kom fra 34 plussgrader i Rio! Mari gikk inn i ankomsthallen først og tok imot ham. Og han husket henne fra sist de møttes! Det var helt fantastisk å møte denne utrolige mannen; vakker, halvlangt sølvgrått hår og godt over 70. En mann som gjennom sitt forumteaterarbeid har gjort så mye for undertrykte mennesker over hele verden. Han ankom i en tynn frakk og med silkeskjerf, og ble ganske overrasket over hvor kaldt det var. Mari visste råd og ordnet opp for tynnkledde brasilianere i kulda. Dagen etter hentet hun en sekk med vinterklær og kledde Augusto og sønnen Julian opp i fjellanorakker, luer og votter og det hele. Så dro vi til fjells. Mari guidet og fortalte om dette vakre landskapet som hun følte seg i ett med, og som hun var så utrolig glad i og så stolt over å kunne vise frem. Det skulle bli det siste store prosjektet vi samarbeidet om. Det var i To år senere døde Augusto Boal, og nå er Mari også borte. Vi kan ikke lenger ta en kaffe og slå av en prat, eller gå på Babettes i Mo å ha gode samtaler over et glass vin, eller bare ta en prat over telefonen. Eller samarbeide i flere prosjekter. Mo i Rana og alle områdene rundt, visste jeg lite eller ingenting om før jeg møtte Mari; Selfors, Båsmoen, Mjølan, Nesna, Træna, Umbukta, Ytteren. «Du må ta dæ ein tur tel Træna og Lovund, Marit!» Sa Mari til meg flere ganger. Jeg tror Mari må ha vært den som jeg vet om som var mest stolt av og glad i Nordland Teater. Nordland Teater betydde så uendelig mye for henne. Gleden over det nye teaterbygget var enorm. Foajeen med mulighet for mange sosiale og kunstneriske møtepunkt. Hovedscenen. Blackboxen. Kantina med flott utsikt. Hun guidet meg gjennom teatret med stor entusiasme. Mari sitt kontor med hilsener fra mange av dem hun møtte i amatørteatrets tjeneste i regionen. Alle som ønsket å skape noe. Bryte egne grenser. Strekke seg. Våge noe nytt. Bli noe mer. Der var Mari. Initierte, oppmuntret og inspirerte, både som instruktør, manusforfatter og skuespiller. Hun har betydd uendelig mye for mange, mange mennesker, gjennom å være den som har vist tilstedeværelse for, tro på, entusiasme for og seriøs holdning til utallige teaterprosjekter i sin region og i andre deler av landsdelen. Med en spesiell omsorg for og evne til å engasjere barn og unge. Det er mange som er glad for å ha møtt Mari, og det er mange som vil savne deg dypt. Jeg er en av dem. Og jeg er takknemlig for å ha møtt deg. Veldig takknemlig. Min dypeste medfølelse går til dine aller nærmeste. Jeg vet Skoene i gangen ser etter deg Stearinlysene i stua venter i skumringen All musikken du har lyttet til vet hvor du er - Kunsten på veggene kjenner deg - Alle fargene er deg - De gode kaffekoppene gjør så godt de kan - Radioen på badet er stille i respekt - Hei, skråblikk! Hei, lattersmil! Hei, gode replikk! Et ord skriver seg til deg for å takke og bøyer seg til alle tider - Tåresymfoniens 3. sats klinger inn i solnedgangen. Farvel min venn. (ms november 2010) T Marit Solbu F øyvind bratt 18 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET

11 Julian Boal under Prosjekt Forumteater ved Nordland Teater. Stjernelag til Tromsø Kan teater endre verden? Teaterpioneren Augusto Boal ( ) mente det. Sommeren 2011 kommer et internasjonalt stjernelag med instruktører til Tromsø for å jobbe med og lære bort Boals forumteater til nordnorske ungdommer. Teknikkene Boal utviklet; Forumteater, Usynlig Teater og Lystens Regnbue, brukes i dag over store deler av verden og bidrar til endring både mellom enkeltmennesker og i offentlige lovverk. Forumteater er den mest kjente teknikken, og er forestillinger som Boal kaller generalprøve på virkeligheta. Her smelter skuespillere og tilskuere sammen til tilskuespillere som sammen undersøker problemløsninger. Hvor i et hendelsesforløp kan du stoppe opp, stille spørsmål og gjøre andre valg? Unik sjanse I 2007 og 2008 gjennomførte HATS i samarbeid med Mari Hagen ved Nordland Teater Prosjekt Forumteater. Den svenske forumteatergruppa Teater ReAgera, Henrik Lauge fra Duet teatret og ikke minst Augusto Boal selv og sønnen hans; Julian Boal, var i Mo og leda hver sin workshop. Og Prosjekt Forumteater ble en kjempesuk sess! Alle ville til Mo og lære forumteater! Ideen om et eget ungdomsprosjekt med fokus på forumteater under den internasjonale teaterfestivalen Tromsø Dialog 2011 kommer fra Rune Lundby, som er ansatt i Norsk teaterråd og produsent for festivalen. I juli 2011 inviterer vi derfor til Future Voices; et internasjonalt forumteaterprosjekt for ungdom og unge voksne fra 16 år og oppover. Målet med forumteater er å belyse og bryte ned gamle maktstrukturer gjennom å endre deg selv og å møte undertrykkeren på en alternativ måte. Boals metoder gir deg muligheten til å øve deg på å være subjekt, ikke objekt. Og nå har ungdommer i Nord-Norge sjansen til å få jobbe med et stjernelag av forumteaterutøvere; Julian Boal og den internasjonalt anerkjente forumteatergruppa Jana Sanskriti fra India kommer til Tromsø sammen med brasilianske Barbara Santos, portugisiske Gisella Mendoza og israelske Chen Alon; alle sammen verdenskjente pionerer innen teknikken. Unge stemmer Future Voices har fokus på den kommende generasjonen teaterkunstnere og spør: Hvordan kan teater være et verktøy i samfunnsdebatten og hvordan kan de unges egen stemme ta plass? Hvordan oppleves verden for unge mennesker i dag? Hva opplever de som aktuelle spørsmål som angår dem? Hvordan kan man løse konflikter uten bruk av vold og aggresjon? Prosjektet lar de unge selv svare, gjennom å lære seg å lage egne forumforestillinger i løpet av den juli-uka Future Voices varer. Future Voices består av forestillingene og workshops: Golden Girl og Where We Stand av den anerkjente indiske forumteatergruppa Jana Sanskriti med Sanjoy Ganguly i spissen, og workshops med fokus på hvordan man lager forumspill. Hvordan er jokerens/instruktørens rolle? Hvordan skaper man delaktighet fra publikums side; hvordan gå fra tilskuer til tilskuespiller? Hvordan kan forumteater bli virksomt? Et viktig mål er å lære opp unge jokere eller instruktører innafor forumteater som kan jobbe videre med teknikken i framtida. Det er viktig at vi hjelper nye generasjoner som har lyst å jobbe med teaterkunst på denne måten. Velkommen til Tromsø og Future Voices under Tromsø Dialog 2011! t elin danielsen f martin rydningen Les mer på HATS-MAGASINET

12 tett på vi saksa Teaterlaget Glimt i leppa med glimt i øyet «Damene er velkjente for sine morsomme revyer» I april 2008 ble følgende e-post sendt rundt blant venner og kjente i Harstad: «Går du med en liten skuespiller i magen, liker du å stå på en scene, er du flink å skrive eller er du kanskje flink til å synge?» Dette ble starten på Teaterlaget Glimt i leppa. I lokalene til Harstad skole holder ti spreke damer og tre kjekke menn til hver tirsdag kveld. «Det kunne nå vært greit med et par ekstra mannfolk i laget», det sier i alle fall jentene. Men presiserer at de er kokfornøyd med guttene som er med. Vi jobber hele tiden mot konkrete mål: forestillinger. Det sosiale ivaretas underveis. Alle bidrar på ulikt vis og tar ansvar for at vi skal komme i mål med det vi gjør. Det hersker trygghet og ro i laget som gjør at vi trives og har det bra sammen. Vi arrangerer temafester der vi slipper oss løs og lar kreativiteten blomstre. Her kan nevnes Tusen og en natt, Grand prix-fest og Rep-øvelse. Uforglemmelige øyeblikk, men dessverre unntatt offentligheten. I april 2009, etter mange sene kvelder med tekstskriving, kulisser, kostymer og ivrig øving, var det endelig klart for lagets aller første revyforestilling Livet og sånn en revy om livets små og store hendelser. For noen var dette aller første opptreden på en scene, så nervene var mildt sagt i høyspenn. God omtale i lokalavisa og masse flotte tilbakemeldinger fra publikum vi var i gang! Høsten 2010 satte vi opp vår andre revy Sånn går nu dagan. Et bestillingsverk fra Harstad kommune i forbindelse med deres arbeidsmiljøfestival «Festivalen 2010» og vi kan trygt si at det var en stor suksess for alle involvert. Fantastiske tilbakemeldinger, både i presse og fra publikum. Godt og vel 450 personer overvar de to forestillingene. Etterpå var det vemodig for oss at det var over. Teaterlaget Glimt i leppa består av (fra venstre): Liv Marit Steinvoll, Hege Nilsen, Kjersti Frostad, Are Justad, Rita Uri, Lars Georgsen, Johnny Gabrielsen, Anne-Merethe Ursin, Eva Melissa Mikalsen, Annette Ekman, Merethe Kristensen og Hege Langnes. Støtten fra HATS har gitt oss muligheten til å leie inn dyktige instruktører. På siste revy hadde vi god hjelp av Kine Hellebust. Med henne fikk vi en bratt læringskurve, men aldri har det vel vært artigere å holde på med revy. Profesjonelle instruktører er verd å bruke penger på! Vi har valgt å spare penger på kulisser og kostymer og skapt kvalitet på det vi gjør gjennom innleid lyd og lys, samt gode instruktører. Innimellom slagene har vi også hatt tid til dramatisering av eventyr for SFObarn. Dette kommer vi helt sikkert til å gjøre igjen, det er utrolig morsomt å spille for barn. Det er en opplevelse å se en voksen mann hoppe rundt i Rødhettekostyme - for oss også. Framover ser vi også et klart behov for å jobbe fram små sketsjer og figurer som kan brukes på andre bestillingsoppdrag som julebord, firmafester og bursdager. Etter å ha hvilt litt på lauvbærene, er vi nå klare til å brette opp ermene og gå i gang med nye prosjekter. Nå har vi lyst til å gjøre noe annet. Hva det blir vet vi ikke, men det er mange ulike ønsker på blokka. Kanskje en farse eller en musikal, eller noe dramatisk! t lars m. georgsen, leder Annette Ekman, vektig medlem Hege Heggen Langnes, ivrig medlem f teaterlaget glimt i leppa ROBUST REVY FRA REVYMAFIAEN Det Revymafiaen mangler i sluttpoenger gjør de opp for med treffsikre parodier og glitrende sangsnumre. Det er ingen lett oppgave å skrive revynumre som sitter som støpt hos det brede lag av publikum. Det kan raskt bli for internt; manglende sluttpoenger kan ødelegge et ellers glitrende nummer; eller det kan bli i overkant åpenbart. Men selv om enkelte av Revymafiaens sketsjer på årets revy den 17. i rekken lider under billige sluttpoenger, som det rasende festlige restaurantbesøket i Fire horer, eller prestenes oppgjør med overgrep i den katolske kirke i Aldri, drar de rutinerte revyaktørene forestillingen godt i havn. Mye av æren for akkurat det må nok tilskrives de mange sangnumrene som jevnt over holder høy kvalitet. (Bladet Tromsø, ) KULTURPRIS TIL ARTIGKJERRINGENE FRA VALBERG Lørdag kunne 17 stolte medlemmer av Valberg husmorlag motta Vestvågøy kommunes kulturpris for Husmorlaget fikk prisen for sin innsats i lokalmiljøet i Valberg. Damene er velkjente for sine morsomme revyer, og de hadde selvsagt laget en revy som ble presentert for et svært stort publikum. I revyinnslagene tok damene publikum med på et lite tilbakeblikk på hva de hadde utrettet i de 62 årene som laget har bestått. (Lofotposten, ) FESTLIG FYLKESFEST HAR 20-ÅRS JUBILEUM Kirkenes revy- og teaterlag (KROT) ser på Fylkesrevyfestivalen i Lakselv som årets høydepunkt. KROT har deltatt hele 18 ganger. Det holder til en tredje plass i antall deltakelser blant de ulike revy- og teaterlagene i fylket. Det er helt fantastisk å delta, for oss er Lakselv-turen årets høydepunkt. BLØGG er fantastisk profesjonelle og flinke til å arrangere, sier Wenche Riise i KROT. (Finnmarken, ) OPPFYLLER MARI HAGENS ØNSKE - Mo Ungdomsteater var Mari Hagens hjertebarn, sier Linda Mathisen. Hun har jobbet en del med ungdomsteatret og Hagen var med under den siste, og krevende forestillingen Romeo og Julie der Linda var instruktør. Hagen, som jobbet ved Nordland Teater i over 20 år, gikk bort for noen uker siden. I sommer sa hun at hun ønsket at vi startet en ny gruppe. Egentlig skulle noen slutte i år fordi de har blitt for gamle, men det ville ikke Mari. De får fortsette og vi starter en ny gruppe, sier Linda. (Rana Blad.no, ) FRISTATENS SENJA TIL OSLO - Det er sikkert ikke alle som er klar over at begrepet Fristaten Senja oppsto første gang på en revy i Vangsvik så langt tilbake som på 70-tallet. Selv om revyen lanserte ideen om Senja som en egen fristat med humor og glimt i øyet lå det sikkert allerede den gang alvor i bunn, opplyser prosjektleder Linda Mari Ødegård i Fristatens Senja. Hermod Hanssen og Trond Rønning skal visstnok ha vært veldig sentral i ideen om fristaten den gang. Fristaten Senja skal delta på 20-årsjubileet for Senjalaget i Oslo. Det viser at selv om man har flyttet fra Senja føler man fremdeles sterk tilknytning til den, og ønsker å formidle kultur og tradisjon man har hjemmefra med andre. (Troms Folkeblad, ) TAR FREM GAMLE PERLER I anledning U.L. Lysbøens hundreårsjubileum tas gamle revyperler frem fra arkivet. Rundt tretti revyskuespillere og scenepersonell er for tiden i sving på Lysbøen, der ungdomslagets hundreårsjubileum skal feires med revy. (Lofot-tidende, ) KOM ENDELIG HJEM Etter tre år var Tverrelvdalen veterankorps tilbake med revy, og denne gangen for første gang i Saga grendehus. Navnet på årets revy var derfor selvfølgelig På rett sia brua. Anledningen var også veterankorpsets 20-årsjubileum, og publikum fikk servert en festforestilling med både nye og gamle revynummer. Folk var fornøyd og alt gikk som planlagt. (Finnmark Dagblad, ) LITT SPRIKENDE AV TROMSØPALMEN Gjengen bak Tromsøpalmen går ikke av veien for å harselere med byens kjendiser og makthavere og gjør det til tider både treffsikkert og nådeløst. Som skal gjøres om man følger boka. Ikke alltid like velformulert, men med en røff og tøff kjerne. Revygjengen tar også for seg samfunnstendenser som iphoner, sjekking på treningssenter, fjernkontrolllikestilling og datareparasjoner. Og snur gjerne ting på hodet. (itromso, ) MEDLEMMERS INNSENDING TIL DENNE SIDEN HATS har abonnert på en medieovervåkningstjeneste som nå er sagt opp. Tjenesten har fungert dårlig og representerer en betydelig kostnad. Denne tjenesten har i dag ikke så stor betydning for driften ved HATS, og derfor har jeg besluttet at denne ikke skal videreføres. For å kunne lage «Vi saksa» i Magasinet er vi derfor avhengig av at medlemmene sender oss avisutklipp. Med vennlig hilsen Irene Nordhaug Hansen, redaktør 22 HATS-MAGASINET HATS-MAGASINET