på Hovset i Ulstein til sals! Selgar treff du på tlf

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "på Hovset i Ulstein til sals! Selgar treff du på tlf. 915 88 166"

Transkript

1 2- og 4-mannsbustader 2- & 4-mannsbustader lle einingane har carport Høg standard 6 einingar selde 4 reserverte på Hovset i Ulstein til sals! elgar treff du på tlf aunesmarka, 6065 Ulsteinvik lf post: jå også siste nytt på internett: FJ jeder mykkelåser 19. desember pplag U Ulsteinvik - lf Julelys ide 10 Forskar hjerne ide anglar folk ide erkesteinar i frika ide 8-9 suzi -ax - verlegne spesifikasjoner*! tørst motor - 3,0l avest dieselforbruk avest C2 utslipp tørst hengervekt - 3 tonn tørst nyttelast - over 1100 kg neste med elektronisk 4x4 innkobling utomatgir tilgjenglig på alle modeller Verdensuksessen suzu nå i orge! Vi presenterer nå suzu -ax. suzu er en av verdens største dieselprodusenter. suzus ledende og moderne dieselteknologi gir lave C2 utslipp fra selv 3,0l sterke motorer. ed grønne skilter, 4x4 og 22,5 cm bakkeklaring er suzu perfekt for norske forhold! suzu setter en ny standar med kombinasjonen 4x4, iesel og utomatgir. tillegg leveres -ax med meget høyt standard utstyrsnivå som f.eks. Cruise Controll, tåkelys, blinklys i speilene og alu.felger. ed sitt mål om null utslipp i fremtiden har oyota nå inngått et samarbeid med tanke på å bruke suzus moderne diesel teknologi i sine biler! 3,0 2 dørs varebil kr ,- automatgir ,- 3,0 4 dørs varebil kr ,- automatgir ,- 3,0 4 dørs 5 -seter kr ,- automatgir ,- Veil. priser lev. Ørsta. nkl. frakt og lev. omkostning. C2 utslipp fra g/km. rivstofforbruk fra 8,4-9,0/100 km *ref. FV. sammenligning Ø. elefon: Åpent: , tors , lør ratisavis for: Hareid - Herøy - ande - Ulstein - Vanylven - Volda - Ørsta

2 2 nsdag 19. desember 2007 amn og næring egionavisa Postboks 424, 6067 Ulsteinvik Besøksadr.: yrkjegata 8 elefon: elefax: edaktør/agleg leiar Hugo ntonsen obil: algssjef ine Urke lf. dir.: obil: paltist/reporter Fredrik teen eporter nna oksøyr lf: ekretær/salg ari H. Berge lf. dir.: Produksjon Janne ren unheim lf. dir.: Produksjonsleiar unlaug leppe lf. dir.: Ørsta-kontoret: Besøksadr.: 3. etg., Ørsta org elefax: algskonsulent agne rumsvik obil: alg og produksjon unn Homberset obil: nerbygg : Fem år på ystelandet tter fem år på ystelandet i Ørsta kan nerbygg vise til ei rivande utvikling. msetnaden har gått frå 13 millionar kroner i 2002 til 46 millionar kroner i Utsiktene er gode for verksemda, som ser etter arbeidskraft og tomter for bygging på søre unnmøre. nerbygg vart starta i 1993 av agnar nerhaug. Verksemda heldt til på Håvoll i Ørsta kommune og hadde bustadbygging som hovudgeskjeft. - g starta opp nerbygg åleine, og tilsette etterkvart ein lærling. et var jetil Helset, og heldigvis er han framleis tilsett hos oss, seier agnar nerhaug til egionavisa. amarbeid nerbygg utvikla seg sakte men sikkert og fekk etterkvart eit nært samarbeid med Ørsta relast på ystelandet. å denne verksemda gjekk konkurs i 2002 overtok nerbygg drifta og framdrifta av elementfabrikken som Ørsta relast hadde bygd opp. - et var naudsynt å redusere talet på tilsette, men nøkkelpersonane i Ørsta relast vart henta over til nerbygg. På denne måten sikra vi oss tilsette med lang erfaring i byggefaget, forklarer nerhaug. Han viser til at leiinga diskuterte mange konstellasjonar for å starte opp igjen, men at dei enda opp med det som er i dag. ivande utvikling - Vi har dei fem siste åra hatt ei rivande utvikling, der vi har gått frå om lag 13 millionar kroner i omsetnad i 2002 til om lag 46 millionar kroner i For fem år sidan var vi 10 tilsette, og no er vi 38 tilsette på lønningslista. Vi har framleis behov for arbeidskraft, og det vi treng er sjølvstendige tømrarar, påpeikar nerhaug. en daglege leiaren i nerbygg viser til at utviklinga har gått veldig bra, og at dei har auka jamt og trutt. Heile søre nerbygg på ystelandet har gått frå om lag 13 millionar kroner i omsetnad i 2002 til omlag 46 millionar kroner i rne ied (t.v.) blir leiar av nerbygg Bolig og orbjørn Vartdal (t.h.) blir leiar av nerbygg relast frå nyttår. agnar nerhaug skal ha 50 prosent stilling i begge to. (Foto: agne rumsvik.) arknaden for nerbygg, som er forhandlar for ordbohus, er dei sju kommunane på søre unnmøre, men Ørsta og Volda er primærområdet. - Vi leverer imidlertid element og ferdige råbygg til to firma i olde, så vi er også representerte utanfor regionen. tørste prosjekta vi har bygd i det siste er eit bygg i orenskriver Bullsgt. i Ålesund. et er eit bygg med 15 leilegheiter og det største trehuset som til då var bygd av ein orbohusforhandlar. et er vi litt stolte av, smiler den daglege leiaren for nerbygg. anglar tomter agnar nerhaug er stolt av sine tilsette og er ikkje i tvil om at arbeidsstokken er viktig med tanke på den utviklinga dei har hatt. - nerbygg består av ein flott arbeidstokk som skal ha ein stor del av æra for at utviklinga har gått så bra. Utsiktene ser også bra ut. Vi har aldri hatt så stor ordrereserve som vi har no. tørste problemet for oss som driv mest på -marknaden (eigne og andre sine tomter) er mangel på tomter. nesten alle kommuner vi arbeider er det mangel på attraktive tomter. Folk vil ha einebustad, men med dei tomteprisane som vi har no, så er det nesten umogleg, påpeikar han. aselle løpet av dei fem siste åra har nerbygg vore tre gonger på pallen som gaselle. - Første året var vi nummer to. et andre året vann vi i øre og omsdal og det året var vi nummer 36 i orge, trur eg. et tredje året var vi nr. 3. et er ikkje mange verksemder som har klart det, seier ein stolt bedriftsleiar, som kan fortelje om spennande ting som skjer frå nyttår. å deler nerbygg verksemda i tre delar. - nerbygg slik det er no, skal eige nerbygg relast og nerbygg Bolig. orbjørn Vartdal skal vere leiar i nerbygg relast og rne ied skal vere leiar i nerbygg Bolig. g skal ha 50 prosent stilling i begge to, samt det gamle nerbygg. På den måten håper vi å halde fram den gode utviklinga som vi har hatt dei fem åra på ystelandet, seier agnar nerhaug. tor ordrereserve ed 15 hus i ordrereserve kan nerbygg gå 2008 i møte med mykje arbeid på papiret. Problemet er å skaffe nok arbeidskraft. - Vi har stort behov for tømrarar, men det er likt over heile landet. et er svært vanskelig å oppdrive sjølvstendige tømrarar, seier nerhaug, som derfor sel langt meir elementbygg enn tidligare. - På den måten kan huskjøpar gjere mykje meir av jobben sjølv, og ikkje vere avhengig av tømrarar for å kome seg i hus, seier han. ay ut/sats: egionavisa rykk: ogn og Fjordane vistrykk pplag: istribusjon: Posten ratis til alle i Hareid, Herøy, ande, Ulstein, Vanylven, Volda og Ørsta. visa blir også distribuert ved Widerøeutgangen på Hovden, Ørsta, i kafeen på Ålesund ufthavn, Vigra, på attbussen til slo, på F-ferger Hareid-ulasundet, og på strategiske møteplassar i regionen ye egionavisa rond Berg (39) blir ny maritim personalsjef i ries ffshore. Berg kommer fra stillingen som rektor ved unnmøre Folkehøgskule i Ulsteinvik, en stilling han har hatt siden ries ffshore har som ambisjon å utvikle seg til å bli en betydelig internasjonal aktør innen offshore/ - supply shipping. et var VV fra erlandsøya som vant avesekken på ca kr fra butikkene på Fosnavåg Brygge på lørdag. rond Berg til ries ffshore For å nå dette målet er en god organisasjon avgjørende. n av de største utfordringene fremover blir å beholde og videreutvikle dagens ansatte samt å rekruttere og lære opp nye kollegaer. et er en bevisst strategi fra vår side å styrke personalavdelingen med en ressurs som rond, sier administrerende direktør Jostein ætrenes i ries ffshore. Han legger ikke skjul på sin tilfredshet med å få rond Berg om bord og legger til at det han mangler av aritim bakgrunn og erfaring tar han igjen mange ganger gjennom sine menneskelige egenskaper. Han kommer til å bli en glimrende CCH for våre seilende. Berg sier han har hatt tretten svært interessante og lærerike år på unnmøre Folkehøgskule, derav de siste ti som rektor. iden var nå moden for å gå videre til nye utfordringer og da jeg fikk tilbud om å kunne bidra til videreutviklingen av ries ffshore kombinert med å kunne fortsette med å jobbe med folk ble det vanskelig å si nei, sier han og legger til : jeg gleder meg til å komme i gang. Han vil tiltre stillingen 1. juni perioden fram til juni vil une Paulsen, tidligere maritim personalsjef i Bourbon ffshore orway fungere som maritim personalsjef. rond Berg, som er gift med Beate har tre barn i alderen år og er bosatt i Ulsteinvik. ries ffshore er et fullintegrert rederi med hovedkontor i Ålesund. Per dato opererer og eier selskapet fem supplyskip som alle går på kontrakt i ordsjøen. tillegg har selskapet et supplyskip under bygging ved yklebust Verft for levering høsten ries ffshore sysselsetter i dag i underkant av 100 personer. Bjørn og agne i Bygderadioen Fredag kveld er Bjørn Holsvik og agne rumsvik tilbake med nattsending i Bygderadio Vest. tter å ha hatt kvar si sending for seg sjølv er dei no saman igjen om julesendinga som tek til klokka Fredagens sending vil innehalde mykje fin musikk, konkurranser og flotte premiar, seier Bjørn Holsvik til egionavisa. Programleiarane lovar også ei overrasking eller to på telefon frå fjerne himmelstrok. radisjonen tru inntek dei to radiovertane studio i Volda med julekaker, kaffi og god julestemning. - Vi håper lyttarane er med å skape god radio med å ringe inn på konkurranser og med kjekke julehelsingar, seier Bjørn og agne.

3 egionavisa sjå kva som skjer! nsdag 19. desember Julejazz i Herøy Herøy Jazzforum og restaurant aki arrangerar ny festkveld på kulturhuset 3. juledag. fjor var fyrste gongen det vart arrangert julejazz i Herøy, og arrangementet vart ein kjempesuksess. ei hardtsvingande JuleBokkane i Bokkeeidars Blues Band hadde vel knapt gått av scena før dei vart hyra inn til å spele i år også. Bokkeeidars har over tjue års fartstid som liveband, byr på masse trøkk og stor publikumsapell. fjor fekk dei med seg unge lokale jazzistar frå Herøy som oppvarmarar. ei gjorde ein glitrande prestasjon, og stiller på nytt i år. idan sist har dei jobba knallhardt for å få på plass materialet til årets julejazz, det blir spanande å høyre utviklinga. Julejazzen i Herøy er eit heilaftans arrangement, der dei dyktige kokkane frå aki serverar kvit bacalao. å går det slag i slag, med heftige jazzrytmar utover kvelden. Vi ynskjer alle hjarteleg velkomne til ny festkveld med stemning til tusen! jå nettsidene til jazzforumet, for meir info om arrangementet. arane med gitarane spelar romjula inn Henning vitnes på jøborg Fredag 1. februar får jøborg kulturhus i Ulsteinvik besøk av den kjende musikaren Henning vitnes. vitnes kom med ny plate i september i år, «temmer i resset», som han allereie har mottat platina for har til no kjøpt det nye albumet, og i haust har nær av det norske folk fått med seg konserten. om ein konsekvens av denne suksessen, har også tidlegare vitnes - album igjen plassert seg på V-lista. vitnes fortsett turneen på vårparten, og legg altså turen innom Ulsteinvik fredag 1. februar. Her vil han spele frå den siste plata si, i tillegg til gjenhøyr med gamle klassikarar. et vert sagt at den siste plata er den beste plata vitnes har laga i si karriere. Han har gitt ut til saman 20 plater, i si 30 år lange karriere. ortversjon er at Henning vitnes med dei tolv songane som utgjer «temmer i resset» har gått i land med sine aller mest varierte plater, både melodisk, arrangements- og tekstmessig. at oss undersøke synet ditt lf jøgt. 3 - Ulsteinvik Æ BH it godt barndomsminne od jul til alle gamle kolleger i helsesektoren og gode venner i Ulsteinvik fra nger- agrethe isle-ilsen i Fredrikstad Først skapte ud eselet. ud sa til eselet: u skal kalles et esel. u skal slite dagen lang og bli kalt dum som et brød. u skal bli 20 år gammel. selet svarte: rgh, det høres ikke ut som et godt liv. an vi ikke si at jeg bare skal bli 5 år? ud aksepterer. U U U V - VC FUP "arane med gitarane"; Øyvin ønnesyn og une rtesvåg. ldri ei romjul utan arane med gitarane, kan ein vel snart seie når dei for tredje året på rad inntek affebaren i Ulsteinvik med svingande musikk for ein kvar smak. agen å merke seg er tredje juledag, og arrangør er som vanleg Ulstein Jazz- & Bluesklubb. radisjonen tru blir det også i år forskjellige konstellasjonar, denne gongen tre. arane med gitarane er kjende for dei fleste etter kvart; Øyvin ønnesyn; tåle asmussen og une rtesvåg. teely Band greier ikkje heilt å bli samde om kva dei skal kalle seg: leven Band? Jostein Band? ei har etterkvart halde på eit par år allereie og no altså kalla teely Band ; erete Brandal odø, Jostein torøy, eiv rne ydal, tåle asmussen og Øyvin ønnesyn. he Cars With od Jul! he uitars er ein stamversjon av arane med gitarane der dei tre karane som vanlegvis spelar akustisk i lag, her slepp seg lause og rockar etter alle kunstens reglar og litt til. tore delar av kvelden blir også den lokale eminente trommeslagar Bertil ødenes med, eller rettare sagt trommespelar. Her kan publikum i løpet av kvelden få tenke over skilnaden på å slå og spele. usikken for kvelden vert ein del frå 60-talet, mest frå 70- og 80- talet og litt nyare musikk. Banda stiller med stort sett nytt repertoar med musikk av artistar så ulike som Beatles, agles, eil Young, teely an, Pat etheny, eep Purple og mange, mange fleire. Heilskapen i dette får vi i form av nye versjonar av gamle og nye låtar, gjort på lokalt vis. et er framleis råd å sikre seg billettar til denne storhendinga, så vel møtt til ein fantastisk 3. juledag! HU søndagsåpent 23. desember å skapte ud hunden. ud sa: u skal kalles en hund, leve som et underkastet dyr, spise rester fra middagsbordet og passe på huset. u skal bli 35 år gammel. Hunden svarte: an vi ikke si at jeg skal bli 15 år? ud aksepterte å skapte ud papegøyen. ud sa: u skal kalles en papegøye. u skal sitte i et hjørne av stuen og gjenta alt hva folk sier, til stor irritasjon for alle. u skal bli 75 år. Papegøyen sa: an vi ikke bli enige om 50 år? ud aksepterer. å skapte ud mannen. ud sa: u skal være et menneske, mannen, du skal leve det gode liv. u skal være klok og intelligent og du styrer og bestemmer over denne verden. u skal leve i 20 år. annen sa: et lyder som et riktig godt liv, men kan det ikke vare litt lengre? (Her bruker mannen sin intelligens for første gang.) an jeg ikke få de 15 årene som eselet ikke ville ha, de 20 som hunden avslo og de 25 årene papegøyen ikke hadde lyst på? ud aksepterer. erfor lever mannen et deilig liv inntil han blir 20. å blir han gift. e neste 15 år sliter han dagen lang og blir kalt dum som et brød. eretter får han barn, lever av rester fra bordet og passer på huset de neste 20 år. e siste 25 årene av sitt liv sitter han i hjørnet av stuen og gjentar alt hva folk sier, til irritasjon for alle. Vi reparerer alle ur. Frå små mekaniske til store vegg- og golvur jå vårt store utvalg av mote- og kvalitetsur i vår butikk Urmakermester verre austad ærling aila angstad Urmaker agnhild austad Bjørndalvegen 3 UV - lf j g g FVÅ UV

4 4 nsdag 19. desember 2007 egionavisa der sola alltid skin... ppsida kikkerten i nest største flause jur ingstad (38) Yrke: eksjonsleiar, nb Bur i: Prinsdalen i slo jur ingstad føler seg framleis som sunnmøring, sjølv om han har budd i hovudstaden sidan g prøver stadig vekk å snakke slo-mål på tøys til kona jur ingstad mi, men ho seier det ikkje høyres så veldig bra ut, ler jur. Han var ferdig utdanna jurist i 1996, og hadde i fleire år slo ufthavn ardermoen som sin daglege arbeidsplass, før han begynte å forhandle kontrakter for nb i ontraktsrett er òg jur sitt spesialfelt. jur har vore lidenskapleg seglar heilt sidan barndomen, og bruker så mykje tid som mogleg om bord i den 40 fots store havseglaren sin. g neste år har han store planar om å gjere det stort både i kagenog Færderseilasen. sommar måtte vi bryte i Færderseilasen, men vi var langt ifrå dei einaste det var nemleg fullstendig vindstille, sukkar jur. Flausa er henta fra ungdomen, omtrent 1987, tippar jur - ei tid då han og tvillingbroren, Bård, dagleg blei tekne for å vere den andre. heile oppveksten var det nesten daglegdags at folk ikkje klarde å skilje mellom tvillingbroren min og meg sjølv. en det var stort sett dei som ikkje kjende oss personleg som sleit mest. Uansett var det ofte at eg ikkje orka å forklare at eg ikkje var Bård, dersom eg trudde at det kom til å bli ein kort samtale. å jatta eg berre med og sa hei og hå. en ein gong traff eg mora til ein kompis inne på unnmørsbanken i Ulsteinvik, og samtalen blei lengre enn eg hadde rekna med. På denne tida var bror min andrekeeper på Hødd, og hadde nettopp sluppe til på bana og gjort ei fin redningsbragd. ora til kompisen min skraut voldsomt av den flotte redninga eg gjorde på førre kamp, og eg tok sjølvsagt på meg æra for alt i hop, og la ut om korleis det hadde vore. å tok ho eit steg tilbake og sa: u er ikkje Bård, du! Jaudå, det er eg, sa eg, og gjekk rakrygga og roleg ut av banken igjen. en eg såg på henne at ho ikkje trudde på meg Ja, det er mogleg at ho gjennomskua deg, jur, men det viktigaste er at du gjekk frå åstaden med stil og rak rygg. Vi takkar for finfin flause, og jur sender stafettpinnen vidare til inda Brevik i Ulsteinvik. ppsida tek meir enn gjerne imot språkblødmer, fiffigheiter eller kommentarar. a eit bilete og send det til eller som til Bidrag på trykk vert premierte med eit flaxlodd. ukke til! odt sagt «ei kan ikkje ha det enkelt, dei som har teke autoritet som sanning, og ikkje sanninga som autoritet.» Y ( ) ars Ødegård årleg med gjevarglede på Bildeler. jølv i adventstida skal dei ha betalt for småkakene sine, tihi! nnsendar er ars Ødegard frå Haddal. ytt ord Vi samlar framleis på nye avisord her på ppsida. dag: mfetaminsjåfør. mfetaminsjåføren var tidlegare bussjåfør, men fekk stoffskifteproblem, og køyrer i dag amfetamin på deltid. kkje rart han vart teken for speeding, forresten. odlukt Parfymelle er avslørt av rne iverstøl i Ulsteinvik. in skikkeleg gjerrig fyr må stå bak. nkel krue, til dømes. Frå V nett i går. Vekeblikk Ønskeliste orge er på gåvetoppen i jula, for berre islendingane brukar meir kroner per person enn oss sjølve. Vi har alt vi treng, og det blir vanskelegare finne ut kva ein skal gje til sine kjæraste og nærmaste. Vi har rekonstruert ei ønskeliste til ein gjennomsnittleg 12-åring i 1967, og samanlikna den med lista til ein gjennomsnittleg 12-åring i Berre for å minne oss alle på at tida går, og at behova endrar seg i takt med tilboda. 1974: ki 2007: pod med 160 gigabytes minne Flatskjerm tereoanlegg med fire høgtalarar rampoline obiltelefon nowboard (det gamle har så teit farge) adiostyrt minihelikopter Hest ffroad-sykkel Hettegensar egndress i goretex ikthjørnet in står gjerne i mot når det stormar in trekk pusten og hentar fram reservekreftene et kan hende ein endåtil må duke nakken for å kome seg framover en medan du kjempar og stavrar: øft hovudet opp av og til - så du ser kvar du er Julegåvetips il ho som har alt, bortsett frå ein armkrok å sove på. jekk kar. en litt smal over brystet, kanskje? Hermeteiknsjuka va meiner dei eigentleg med å bruke hermeteikn her? r det berre på tull? r handdukane eigentleg for dei ikkjekresne? ushi g nissen vil ha sushi i grautfatet i år, melder orske issers entralforbund. g han tek gjerne meir enn éin pinne til. ei seier alltid at dei blonde har det meir morosamt. en veit dei det sjølv? Hildegunn

5 egionavisa nsdag 19. desember mfi orges største senterfamilie åva til den som har alt : JU YÅ på Hotel lexandra 3. juledag: how med jetil lton John rodås og he ansfield Band, med gjesteartistar B og V ans i lex til orkesteret BY 4. og 5. juledag: ans i lex til orkesteret V H 6. juledag: ans i lex til orkesteret Y yttårsaftan: peritiff og 4-rettars yttårsmeny ans i lex til orkesteret Y. tort fyrverkeri F JUP! lexandra Bad & P tor spa-avdeling og badeanlegg ute og inne H X Y - FJ lf: Fax: lektronisk gåvekort F: Y H - Valgfritt beløp (kr 200,- til 9.999,-) - ngen bruk av pin-kode - an brukast i dei fleste butikkane i alle mfisenter - an brukast inntil 5 gongar - Praktisk omslag følgjer med (omslag + kort kr 10,-) - ratis å brukast - an kjøpast hjå Bok og edia og Wistex P: nsdag 19/12: orsdag 20/12: Fredag 21/12: aurdag 22/12: Jule-/nyttårsaftan: omjula: JU ute frå onsdag og fram til jul! mørestipend Vi har starta jakta på fleire unge talent som brenn for noko dei har lyst å utvikle til noko meir. es meir og søk om mørestipend på sbm.no/gnist. øknadsfrist 1. mars od parkering! ulsteinvik amfi.no

6 6 nsdag 19. desember 2007 egionavisa Vill og vakker F rett & slett enneskenaturen har nemleg ordna seg slik at dei aller fleste helst vil ha håret til naboen, og ikkje berre ektefellen. v alle dyreartane, er det stort sett berre menneska som pyntar seg med meir enn dei har festa på kroppen frå før. å eg vaks opp hadde vi ei dame i bygda som vi ungane kalla for jåledama. Jåledama lukta som ein heil parfymebutikk, og vi var langt over hovudet fascinerte av at lukta av henne hang i vêret i evigheiter etter at ho hadde passert sjølv i frisk bris. ngenting var tilfeldig med jåledama, det var friske fargar i alle ledd, flotte belter, vesker, glinsande smykker, press i buksa, og ikkje minst eit andlet som var så sminka at vi ikkje var heilt sikre på om vi hadde kjent henne igjen utan sminke. en jåledama var snill med oss ungane, ho prata og tulla alltid med oss, og det hende seg at vi fekk eit eple eller noko anna godt å tygge på om vi leika på utsida der ho budde. g sjølv om det ikkje alltid var dei heilt store linjene vi små var opptekne av på den tida, hugsar eg at følgjande spørsmål dukka opp frå tid til annan: orleis pyntar eigentleg jåledama seg når ho skal på fest? dag er både kvinner og menn blitt jåledamer, særleg i urbane strok, men eg skulle tru at aldersgruppa seksten til femti heng godt med i distrikta òg. kkje minst veit vi at det handlar om så mykje meir enn berre sminke. dag heiter det styling, og det er heilheitsinntrykket det handlar om. lt skal stemme; fargar, frisyre, klede og sko. m du er så heldig å verte portrettintervjua i eit glansa magasin i dag, er premien ei fullstendig styling frå topp til tå. Bladet spanderer stylisten, sjølvsagt - som oftast ei dame, men gjerne òg ein mann - som skal sørge for at intervjuobjektet framstår som ein lekkerbisken, uansett kva utgangspunktet skulle vere. g dersom fotografen kan jobben sin, framstår objektet som uoppnåeleg og guddommeleg, vill og vakker. en først og fremst som eit objekt. apping av augebryn blant kvinner er ofte teiknet på at ein har gått over terskelen, og begynt på eit oppussingskøyr av systemet som i mange tilfelle manglar sidestykke sjølv i byggebransjen. ange nappar så mykje at brynet til slutt sluttar å gro. å må ein teikne opp brynet i staden kvar einaste dag. Forstå det den som kan. Utover det snakkar vi peeling, napping, brushing, sliping, augekrem, pannekrem, dagkrem, nattkrem, voksing og fjerning av uønska hårvekst med laser. et handlar ganske enkelt om ein gigantindustri, og det er mange aktørar som vil ha sin del av kaka. et er då vi finn opp nye ord som mikrogranular, flavonidar og silkeprotein. Vi er ikkje sikre på kva det er, men vi har skjøna at det er viktige saker for alle som vil ha eit hår som fungerer.. Håret er generelt gjenstand for mykje frustrasjon blant sjølvbevisste og moderne menneske. enneskenaturen har nemleg ordna seg slik at dei aller fleste helst vil ha håret til naboen, og ikkje berre ektefellen. For har du flatt hår, vil du helst ha krøllar, og omvendt. g det er lenge sidan dei motebevisste slutta med sjampo. dag heiter det hårkur, må vite, og vi brukar gjerne sju hundre spenn på slike små bokser. tillegg får vi vite frå frisøren at det er livsfarleg å bruke billige sjampovariantar frå kolonialbutikken. g er du mannleg fotballspelar, er det om å gjere å sjå ut som ein teikneseriefigur på håret. et skal vere striper og bustete, men på den rette måten. m tjue år kjem vi til å le oss fillete av desse frisyrene, og eg har allereie begynt å småhumre. Vi er så fikserte på utsjånad at det burde vere på tide å stille eit par kontrollspørsmål. in fredagsgjest i eit underhaldningsprogram på fjernsynet har det med å sjå skikkeleg ut, og uansett kor interessant bodskapen hans eller hennar måtte vere, kjem dette gjerne i bakgrunnen dersom ikkje hår, sminke og klesstil er på topp. ærleg gjeld dette for kvinner, og dei er nærmast forplikta til å sjå lekre ut om dei skulle ha noko viktig å formidle i beste sendetid. vinner i maktposisjonar bør vere lekre og sjarmerande, elles vert dei fort hekser i det offentlege romet. Utan å ta stilling til noko som helst i Valla/Yssen-saka, er eg temmeleg overbevist om at Valla aldri hadde fått eit slikt hardkøyr mot seg, dersom ho til dømes hadde sett ut som orthe kappel eller iri alvig. Valla har enkelte maskuline trekk i andletet sitt, og menneskenaturen toler slikt berre frå menn. ifor var det enkelt å gjere erd iv Valla til heksa i denne saka, til stor glede for journalistar med hyperpolarisert formidlingsevne. Ver glad for den nasen du har, song artisten og musikaren var edaas. jølv var edaas utstyrt med eit sett auge som ein aldri fekk kontakt med, uansett kor mykje edaas ville. en det stoppa ikkje var edaas. g takk og lov for det. jå på det nasegrevet! seier heile nasjonen i kor kvar gong Barbara treisand viser seg på V. g er det nokon som har pengar til å fikse på nasen, så er det nettopp Barbara treisand. en ho let vere, heldigvis. For kva skjer her i verda når alle er like symmetriske, glatte og strigla? ei beste og viktigaste måtane å vere vakker på, kan ikkje sjåast med det blotte auget. en vi er ikkje heilt overbevist enno.

7 egionavisa nsdag 19. desember

8 8 nsdag 19. desember 2007 egionavisa erkesteinane til enya usikkgruppa/institusjonen erkesteinane er i desse dagar engasjert i eit samarbeid på tvers av landegrensene. athare-slummen i enya er den eine merkesteinleiaren, Jostein Bjørndal, i full sving med å byggje opp musikkgruppa «the ilestones». amstundes er to kenyanaske sosialarbeidarar, Boniface Vanja uko og lfons sai ativi, som driv liknande arbeid i airobi, for tida stasjonerte i Volda for å utveksle erfaringar og idéar. Prosjektet er eit utviklingsprosjekt i regi av et orske Fredskorpset i samarbeid med Høgskulen i Volda og athare Youth ports ssociation (Y). aman skal dei utveksle kunnskap om arbeid med funksjonshindra ungdomar i begge land. Jostein Bjørndal har lang røynsle med freds- og utvekslingsarbeid i fleire afrikanske land gjennom m.a. orsk Folkehjelp, edd Barna, orad og F. aman med høgskulelektor ngun lepp har han i ei årrekkje vore engasjert i ulikt arbeid i enya, og dette ga idégrunnlaget for eit samarbeidsprosjekt mellom Volda og airobi. eiste til enya aman med sin gode venn og erkesteinmakker Øyvind ied, bestemte dei seg for å utveksle både arbeidskraft og kunnskap for å hjelpe begge land å gjere eit betre arbeid med funksjonshindra menneske. tter at vi hadde møttest og etablerte erkesteinane, spelte Jostein opp ein ball til meg og spurde om vi kanskje kunne ta med nokre av gruppemedlemene til enya og spele musikken vår der, seier ied. et var ein draum som vi også fekk realisert gjennom dokumentaren «t s Hard to be a ock n roller». peranza film ei syntes det var kjempestilig og spanande at vi ville gjere det til ein del av filmen. å vi reiste ned til enya og spelte mellom anna ein konsert inne i slummen i athare. et var noko som representerte noko heilt nytt, og Y syntes dette var svært interessant, seier ied. Vi hadde ei periode på to år der vi jobba med forprosjektet, så søkte vi forprosjektmidlar frå et orske Fredskorpset, som vi fekk då vi var nede og filma dokumentarfilmen fekk vi god kontakt med Y, og etablerte samarbeid med dei. CB-pedagogikk Jostein er for tida heime på juleferie, men bur til dagleg i airobi der han saman med tresfjordingen ngrid Bjermeland arbeider med «Playback»-prosjektet som er basert på den pedagogiske plattforma Community Based ehabilitation (CB). Y jobbar i grunnen med dei same virkemidlane som vi gjer, men dei brukar idrett i staden for musikk, seier Bjørndal. Øyvind ied og Jostein Bjørndal har stor tru på CB-pedagogikken, som dei nyttar svært mykje gjennom arbeidet sitt i erkesteinane. et nermaste vi kjem når ein kort skal forklare denne involveringsmetodikken som femnar både om eit utvida læringsomgrep og ein heilskapspedagogikk, er tilnærmingar og arbeidsmåtar som liknar mykje på det gamle rundtvig i si tid stod for, seier Bjørndal. ei to musikkpedagogane har i ei årrekkje arbeidd svært hardt for å byggje opp institusjonen erkesteinane og hjelpe medlemene å takle det sjølvstendige livet i samfunnet på ein betre måte. g føler ofte at utviklingshindra vert stigmatisert og plassert vekk, og er ikkje ein del av samfunnet anna enn når samfunnet synes det er greitt. Vert du behandla med respekt, viser du respekt. Vert du ikkje behandla med respekt, kan du ikkje vise respekt tilbake. ette gjeld alle marginaliserte grupper, seier ied. Vil avlive fordommar Vi driv ikkje med musikk for at medlemane våre skal verte flinke å spele musikk i eit vakuum. år erkesteinane står på scena, er det ikkje berre viktig å lære og spele, men også å meistre, delta, samhandle og føle å vere integrerte. et viktigaste er kanskje at det ikkje berre er vi som skal lære, men at ålmenta kring oss også skal lære noko av oss. et har utvikla seg til eit lokalt eigedomsforhold til erkesteinane, og det er i røynda ein viktig del av Community Based ehabilitation, meiner Bjørndal. Vi har og håpa på det skal ta vekk ein del fordommar og myter som vi diverre veit eksisterer i høve denne gruppa menneske som vi ikkje kallar funksjonshemma, men funksjonshindra. et er eit bevisst ordval. Ved å kalle dei hindra, vil det seie at ei funksjons«hemming» blir gjort betinga av konteksten som vedkomande agerer i. ngen støtteordningar frika arbeider Bjørndal no med å gjere undersøkingar kring funksjonshindra sin situasjon i athare-slummen, som er ein ein av dei største slummane i verda. entralt i arbeidet står også etableringa av musikkgruppa og eit meir langsiktig mål vert å bygge eit lydstudio inne i slummen. Fleire hundre tusen menneske bur i athare som ligg nokre kilometer utanfor bykjernen av airobi. For innbyggjarane som har psykiske eller fysiske hindringar, er kvardagen svært tøff. Vi veit at funksjonshindra er dei mest marginaliserte av alle som er marginaliserte i eit slikt samfunn som athare-slummen er. et eksisterer omlag ingen støtteordningar der, seier Bjørndal. ange utfordringar et har vore ein kjempejobb å orientere seg i eit heilt nytt arbeidsmiljø. Å jobbe i ein slum fordrar ein heilt annan arbeidsmåte enn du er van med. Forutsetningane for å gjere noko er heilt annleis. Berre å få tak i ein gitarstreng kan vere vanskeleg. ersom ein mikrofon ikkje virkar, kan ein ikkje berre kjøpe ein ny, ein må lodde den. et er heile tida snakk om å improvisere. et er store utfordringar når berre det å kome seg på jobb kan ta opp til fleire timar. et er snakk om bussar og drosjar som ikkje kjem, og telefonen fungerer ikkje alltid. år ein jobbar i eit slikt prosjekt som dette er det ikkje noko som heiter arbeidstid, fortel han. kkje «erkesteinane 2» en kenyanske musikkgruppa han er involvert i å byggje opp, har mange likskapar med gruppa i Volda, men han fortel at «the ilestones», som den heiter, ikkje har som mål å verte ein blåkopi av erkesteinane. ellom anna skal gruppa tilpassast dei lokale høva og situasjonen i slummen, så det seier seg sjølv at ikkje alt kan gjerast på same viset som heime i Volda. år ein planlegg eit slikt prosjekt er det mange ting som ikkje blir slik som det var tenkt. in ting er å ha ein idé og ein plan,

9 egionavisa nsdag 19. desember JU til alle sunnmøringer og velkommen til fjells i vinter! HV V erkesteinane på vitjing i slummen. Her spelar både erkesteinane og ilestones saman. Hotell - Hytter arlsvogna Fjellbad ***** kiterreng ingebufjellet kisenter lf Vi sender gjerne vår nye brosjyre! Øyvind ied, Jostein Bjørndal og udvik Flåskjær saman med lokale ilestones -representantar og -elevar. F: PV men ei anna sak er at det går lang tid å omsetje idéane og sette ting ut i praksis i ei lokal form som kan vere levedyktig. et viktigaste for oss er å ikkje lage ein «kvit elefant», noko som ikkje er levedyktig og står for seg sjølv. Heile tida blir det difor ein balansegang med å få ting til å skje, samstundes at du ikkje kjem frå utsida og initierar noko som ikkje er levedyktig. ifor er det viktig å la dei lokale kreftene og ressursane finne si eiga form og eigedomsforhold til eit slikt prosjekt. ette skal ikkje bli erkesteinane 2, men noko som er deira sitt. et prøver vi å vere veldig bevisste på, seier han. F: J V Frå venstre Øyvind ied, Boniface Vanja uko, Jostein Bjørndal, lfons sai ativi og assistent ndreas Humberseth. Jostein Bjørndal saman med representantar for Y i airobi. 5 grunner til å ta laser nærsynte, langsynte og skjeve hornhinner hos oss: ratis uforpliktende forundersøkelse (utføres kun av øyelege = spesialist i øyesykdommer) lle oppfølginger av våre øyeleger gen vakttlf. 24 t i døgnet ruppe-/familierabatt entefri nedbetaling Øyelegene Frode austad og ichard van Volkman orkenesgt. 1, Ålesund r. austad utfører operasjon av tunge øyelokk/poser under øynene, tåreveisproblemer m.m. JUP: P 20.des:10-22 F 21.des:10-20 U 22.des: B! Ø 23. desember: (Fosnavåg har stengt) JU- YÅF JU istriktets eneste xpert-butikker finner du i Ulsteinvik og Fosnavåg F 6. U in lokale forhandler finner du i Ulsteinvik, aunesmarka, Brændehaugen 1, Fosnavåg Brygge, lf

10 10 nsdag 19. desember 2007 egionavisa ein gamal fjøs i Follestaddalen i Ørsta finn ein oppskrifta på ekte julestemning. evande lys er noko som høyrer jula til, og ålfrid Halse har tusenvis av dei. g det du ikkje finn, kan du lage sjølv. et første som slår i mot ein når ein opnar fjøsdøra er slett ikkje sur fjøslukt, men eit virrvarr av gode dufter frå ei mengd lys i alle former og fasongar. nne i lysfjøset er det noko for ein kvar smak, og det er lov å ta seg svært god tid og studere alle dei spesielle stearinlysa. Pussa opp fjøsen Halse fekk idéen om å lage til den spesielle lysfjøsen etter at ho hadde klargjort den til eit bryllaup. Fjøsen vart så fin etter oppussinga at det gjekk an å bruke den vidare, og slik vart det. For fire år sidan gjekk ho i gong med å installere utstyr for produksjon av stearinlys, og kjøpe inn spesielle lys frå andre utsal. dag er fjøsen full av lys i alle former og variantar. tearin og parafin kjøper ho inn i kilovis frå slo, og varmar det i ei enorm stearingryte. in kan sjølv velge kva farge ein vil ha på lysa sine. nne-johanne teinnes og Åse Bjørnerem Vatne er her i gong med å farge dei i julefargar. ysande julestemning i fjøset an farge sjølv o i julestria er det høgsesong for stearinlys, og mange tek turen til lysfjøset for å handle inn lys med særpreg eller sette sitt eige særpreg på lysa. i stor metallgryte med alle regnbogen sine fargar kan nyttast dersom ein vil ha ein spesiell farge på lysa sine. g har ein ekstra god tid, kan ein dyppe sine eigne. en skal ein støype eigne lys, må ein vere her eitt døgn. in treng minst tredve dypp, og så må ein kjøle lysa mellom kvar gong, seier Halse. Heilaften Fjøset er lagt opp slik at ein godt kan gjere lyshandelen til ein heilaften med god mat og drikke til. å egionavisa var innom fjøset fredag, var ei gruppe tilsette ved rehabiliteringsavdelinga på Ørstaheimen der på julemiddag, og fekk servert både mat og kaffi mellom handlerundene. et er alltid koselig å kome hit, og det er svært god atmosfære, meinte Åse Bjørnerem Vatne, som plar vere innom fjøset for å kjøpe lys av og til. g har kjøpt lys til både 60-årsdagar og bryllaup her, for ein kan lage personlege helsingar ved å skrive til dømes namn på lysa. F: J V

11 egionavisa nsdag 19. desember ønskjer alle sine kundar og lesarar F: F JY HØ od Jul Åpningstider i jula 26. desember: desember: desember: desember: /31. desember og 1. januar: tengt Vi ønsker alle våre kunder en riktig JU! - tlf Busetnadssoga for Volda band 3: Høydalen ustefjorden Hjartåbygda Boka er no i sal ved sørviskontoret i Volda, hos Haugen Bok og otabene. en kan også tingast frå Volda folkebibliotek, tlf , -post: Boka kostar kr 600,- Band 1 alsfjorden og band 2 Folkestad-ilsfjorden- Bjørkedalen er framleis på lager. Volda kommune, kultur- og næringsavdelinga Julegavetips! U F 100% FYB lle indekraft-kundar får 100% fornybar energi inkludert i kraftavtalen sin. ussa har ulike kraftavtalar, tilpassa ulike behov. F P arknadspris, en nordiske kraftbørsen (ord Pool). nkludert 100% fornybar energi. F B 50% marknadspris + 50% fastpris. nkludert 100% fornybar energi. F FP vtalt fastpris. nkludert 100% fornybar energi. olpass fra Brun og Blid. u bestemmer selv verdien! e B! Vi har åpent hver dag i jula! 9 På unnmøre har vi tilgang på mektigare naturopplevingar enn dei fleste kan drøyme om. Vi har mykje å vere stolte av og mykje å ta vare på. ifor blir indekraft frå ussa no levert med opphavsgaranti: arantien dokumenterer at straumen er produsert utan utslepp av C 2 og utan radioaktivt avfall. Ved å kjøpe straum frå ussa bidreg du dermed til å etterspørje straum som kjem frå fornybare energikjelder. a eit framtidsretta miljøvalg du også. a kontakt med ussa kundesenter på telefon

12 12 nsdag 19. desember 2007 egionavisa ari ubedåre jensler et er noko med desse kjenslene våre. Vi kan vere så opptekne og arbeidsame vi berre vil, men dei lurer bak oss heile vegen. okre gonger fyller dei oss med varme, musikk og deilige fargar, og andre gonger riv dei oss i fillebitar. g innimellom får dei oss til å flyge slik at vi aldri har lyst til å lande. ei er med oss natt og dag, vinter og vår. in kollega påstod han ikkje var så kjenslevar at det gjorde noko. kkje grein han, heller. et var han blitt for gamal til. rur du kjenslene prøver å fortelje oss noko? ara og eg var i lett filosofisk raudvinshumør. g hadde fyr på peisen og jazz på stereoen. in perfekt kveld for to kjenslevare og søkande sjeler i det stummande og sunnmørske nattemørket. m eg trur? g veit at dei gjer det! ropte ara. vifor skulle dei elles vere der? undra ho og greip etter vinflaska. Ho trekte pusten og eg såg at ho hadde eit langt resonnement under tunga. Ho rakk ikkje å svare seg sjølv, før eg avbraut henne: Ja, men når eg sørgar, til dømes, over ein kjærast som ikkje vil ha meg meir å er han ikkje kjærasten din lenger, om han ikkje vil ha deg, altså Hysj, no, di rotte la meg få fullføre! knisebrølte eg. Fullfør! va er poenget med kjærleiksorg, til dømes? ara meinte eg var heilt på viddene, og det var eg jo. g veit jo at kjensler er det som gjer oss menneske til menneske. en kva då med oss som alltid har for mykje av dei dårlege kjenslene, dei tunge, såre og vonde kjenslene? et er ikkje rettferdig. - Ja, men der sit jo ingen og fordelar kjensler, kjære deg! kal liksom den store skaparen ha vore litt uvøren med akkurat deg, då? orry, jenta mi! er sølte eg visstnok ein altfor stor slump med sorg over halve livet ditt. Jaja, du får berre tørke opp så godt du kan et er ikkje slik, vennen! g veit jo det! småtordna eg. g prøvde likevel å forstå litt meir. Ja, men kva er det, då? va vil desse kjenslene med meg? ara tygde, og spurte om løyve til å prøve éin gong til på det resonnementet som eg nyleg hadde brote av. jenslene repeterer seg sjølv, så lenge du ikkje lærer leksa di. et er difor du alltid vert så såra, ari. u veljer livet ditt kvar einaste dag. g kjenslene fortel deg litt om kva nivå du er på. m du har uforløyste oppgåver og knutar i dag, får du lekser i form av kjensler kvar einaste dag. ei er rettesnorer og små vegvisarar. ekser? ven er læraren, då? u, ari. u er både lærar og elev på éin gong. oko av sjela di får kroppen din til å vibrere, og det er dette vi trur er oss. en vi er så mykje, mykje meir og denne delen av oss kan betrakte og reflektere, og sende kjenslene inn i kroppen din, slik at du kan lik at eg kan velje noko anna! ropte eg. o er du inne på noko, herlock! Vi var stille nokre minutt. et er det som er så godt med ara. et vert aldri pinleg stille mellom oss. å fekk eg noko på tunga, og ara ba meg spytte ut. Vi må vere litt meir detektivar i sinna og kjenslene våre, må vi ikkje? Bingo, nspector orse! ropte ara. g etterforskinga var i full gang. anglar arbeidskraft ari ubedåre

13 egionavisa nsdag 19. desember o konkurrerande maskinentreprenørar i Herøy og ande slo seg saman til urvoll og Furesund s ved inngangen til Fusjonen har bore frukter i form av økonomisk vekst og dobla arbeidsstokk, men mangel på arbeidskraft set ein dempar på marknaden prega av hektisk byggjeaktivitet. askinentreprenørane Birger Furesund s i Herøy og urvoll askin s i ande samla troppane sine i det dei tok steget over i 2007 og såleis såg urvoll og Furesund s dagens lys. agleg leiar ved bedrifta som har hovudsete i Herøy, ivind Berge, fortel at målet med fusjonen var å stå betre rusta i kampen om dei stadig fleire og større entreprenøroppdraga på Ytre øre: onkurrerer med dei store Vi har blitt den største maskinentreprenøren på Ytre øre både i høve tilsette og omsetnad, og fusjonen har gjort oss i stand til å ta på oss større oppdrag. uka kapasitet gjer oss konkurransedyktige ovanfor entreprenørverksemder av same storleik som tidlegare berre var å finne på den andre sida av fjorden - i Ålesund, Ørsta og Volda. t vi er lokalt basert er eit fortrinn i konkurransen om oppdraga på Ytre øre, seier Berge som medgir at fusjonen, som har funne stad samstundes som den maritime industrien går som best og byggjeaktiviteten er på sitt høgste, har bore gode frukter. Høg byggjeaktivitet et er voldsamt mykje arbeid i marknaden. et er høgkonjunktur i den maritime industrien, og heldigvis ser ein at dei som tener store pengar, brukar desse i lokalsamfunnet - mellom anna i form av eigedomsinvesteringar. Ulstein har vore ei føregangskommune i så måte, men ein ser at Herøy no kjem etter. Ulstein og Herøy er det i dag markert høg byggeaktivitet. kkurat no trur eg det er meir enn nok arbeid for alle maskinentreprenørane på Ytre, seier Berge som reknar med at bedrifta har omsett for omlag 26 millionar kroner i amarbeid år dei mange nye eigedomsprosjekta får klarsignal om byggjestart, må det maskinentreprenørar til for å klargjere grunnen - enten i ei rolle som hovudentreprenør eller som underleverandør av tenester. jølv om det er stor konkurranse mellom entreprenørar også på den lokale marknaden, støttar dei fleste bedriftene opp om kvarandre. Vi leiger kvarandre sine maskiner og arbeidskraft ved store oppdrag eller kjøper masse med kvarandre, seier Berge. P - PØ: m ein skal prøve å sjå positivt på situasjonen, så legg mangelen på arbeidskraft ein dempar på den voldsamme veksten, seier dagleg leiar i maskinentreprenørfirmaet urvoll og Furesund s i Herøy, ivind Berge. obling av tilsette i 2007 rass i godt samarbeid mellom maskinentreprenørane i møtet med den store byggjeaktiviteten, slit også deira næring med mangel på arbeidskraft. tter fusjonen ved nyttår talde urvoll og Furesund s totalt 10 tilsette. løpet av året har dei vakse med sju nye tilsette. tilegg har dei i dag tre som er fast innleigde. løpet av året har vi mest dobla den totale arbeidsstokken vår. jølv om utviklinga neste år ikkje vert like eksplosiv, vil vi likevel ha behov for fleire faste tilsette framover. Vi annonserer etter arbeidskraft med jamne mellomrom, men utan å få napp. Vi ønskjer oss også fleire lærlingar, men det er det håplaust å få tak i, sukkar Berge. angel på arbeidskraft angelen på arbeidskraft femner om alt frå lastebilsjåførar, anleggsmaskinførarar til sprengingsbasar. tillegg krev fusjonen - og eit stadig meir komplisert regelverk - ein større administrasjon, men det har også vist seg vanskeleg å få tak i arbeidskraft til å fylle kontoret. Vi har som målsetjing å bli ei leiande bedrift på H og kvalitetssikring. erfor driv vi mykje med internopplæring og opplæring av kundar. gså av den grunn treng vi å styrke administrasjonen vår, seier Berge som trass i mangelen på arbeidskraft ser lyst på framtida for næringa: in fartsdempar m ein skal prøve å sjå positivt på situasjonen, så legg mangelen på arbeidskraft ein dempar på den voldsamme veksten. en maritime industrien er konjunkturavhengig og vi er også veldig avhengig av den. ngenting kan vekse inn i himmelen, så det kan vere greitt å ha noko som dempar litt. åleis kan ein lettare halde hovudet kaldt når det kokar av aktivitet. ettopp fordi mykje av arbeidstilfanget i dag er konjunkturavhengig, er Berge glad for at bedrifta også har rammeavtaler med kundar som er meir uavhengig av konjunkturar - så som Herøy kommune og ussa. Førebudd på motgang år det byrjar å butte i mot i den maritime næringa, vil varsellampene byrje å lyse hjå oss. Vi har brukt dei gode tidene til å fase ut gamalt utstyr og ruste opp maskinparken vår. en siste tida har vi mellom anna fokusert meir på det offentlege vegnettet som snart står klar for opprusting. år nedgangstidene innan byggbransjen kjem, vil vi voneleg få ein stigande aktivitet der, seier Berge som minner om at vedlikehald og opprusting av vass- og kloakknett, samt kabelnett for straum og telekommunikasjon, er og vil halde fram med å vere konjunkturuavhengige aktivitetar også i framtida. F: -P/ ØY BF: løpet av 2007 har maskinentreprenørfirmaet urvoll og Furesund s auka talet på faste tilsette frå 10 til 17. Framleis treng dei fleire, men tilgangen på arbeidskraft er minimal. Her er nokre av arbeidskarane samla til lunsj. U UU: Her ser vi urvoll og Furesund s i full sving med grunn- og anleggsarbeidet på Ulstein ungdomsskule. Vi takkar for i år og ynskjer pningstid: Juleaftan: vd. Ulstein, æbø og Vartdal: tengt vd. i Volda og Ørsta: omula: yttårsaftan: Vit at vi er der. Y P: urvoll og Furesund s har brukt dei gode tidene til å fase ut gamalt utstyr og ruste opp maskinparken sin. Her ser vi sjåfør veinung eine i ein ny ercedes-doning med ikkje mindre enn 600 hestekrefter i tillegg til fjernstyrt tipp på kasse, semihengar, flytthengar og spesialhengar for spesialtransport. JU! undesenteret tlf Juleaftan: omjula: yttårsaftan:

14 14 nsdag 19. desember 2007 egionavisa Barnesida er levert av orsk Barneblad og ynorsk Pressekontor od jul på ulike språk rabisk: Bulgarsk: Belgisk: ansk: ngelsk: speranto: stisk: Finsk: Fransk: resk: Hindu: slandsk: ndonesisk: rsk: sraelsk (hebraisk): taliensk: Japansk: 'd iilad aid ua ana aida chestita oleda, chestita ojdestvo (Belgia nord) Vrolijk erstfeest, (Belgia sør) Joyeux oël lædelig Jul erry Christmas Bonan ristnaskon Häid jõule! Hyvaa joulua Joyeux oël ala Christouyenna hub aya Baras ledileg Jol elamat Hari atal ollaig hona huit o'adim esimkha Buone Feste atalizie hinnen omedeto, urisumasu medeto JU PUY J Ca. 75 stk 4 dl sukker 2 dl kremfløyte 100 g margarin 25 marshmallows 200 g kokesjokolade 1. Bland sukker, fløyte, margarin og småbitar av marshmallows i ei gryte. edanfor finn du alle orda som skal vere i kryssordløysinga. om ei lita hjelp har vi alt plassert eitt av orda på rett stad. 2 bokstavar:, B,, Ø, 3 bokstavar:, Å,, Ø, Å 4 bokstavar:,, U,, UB 5 bokstavar: 6 bokstavar:, Ø 7 bokstavar: ØU 8 bokstavar: 2. ok opp medan du rører til alt har smelta (ca. 10 minuttar). Ha i kokesjokoladen i små bitar og rør til han har smelta. 3. egg bakepapir i ei lita langpanne og pensle papiret med litt olje. Hell massen i panna og la det stå nokre timar før du deler karamellane i bitar. øysing på puslekryssord Ø B Å U U Ø

15 egionavisa nsdag 19. desember : ndrea (1 ½) har fått seg ei syster, som heiter Hedda. Ho var 3530 gram og 50 cm. vy Bakken og eif ndre Baade, Haddal : tine Fjørtoft Holta og dd gil Holta frå Ulstein har fått seg ei jente. milie var 3460 gram og 52 cm : aria vergrov og Jon rne ilsen i Ørsta har fått seg ein gut, som heiter din. isjebroren til Patrick (11) var 3440 gram og 50 cm : omine (3) har fått seg ein bror, som heiter mil. Han var 3750 gram og 48 cm. ristine idtlid og homas jerde, oldtustranda. ifte 17.12: imon (8) og mma (snart 2) har fått seg ei syster. iril var 3930 gram og 49 cm. Hilde og tian Bjerkvik, Volda : ara (7) og lias (4) har fått seg ei syster. Ho var 3900 gram og 52 cm. rene og rlend rumsvik, Volda 10.12: arcela ( 1 ½) har fått seg ein bror. eidulf uis var 3520 gram og 51 cm. Pilar Palacios oltu og Frank oy oltu, oldtustranda : strid Bjørdal og vein rik revsnes i Bjørdalen har fått seg ei jente. isjesystera til ynne (10 ½), tine (8 ½), atias (4), lisa (4) og irik (2 ½) var 3100 gram og 50 cm : Fride vart fødd i Volda. Ho var 3200 gr. og 49 cm. tolte foreldre er Heidi undal og dd- obert tøylen, eikong : obias (5) og eodor (4) har fått seg ein bror. Han var 4290 gram og 52 cm. una Vike og nge Petter Harsvik, ggesbønes. rude undal, Volda og le Christian Fet, Ørsta, har gifta seg. agen vart feira på osætra i Ørsta 7. august Blåhuset, lf post: Pakketilbud med blitz! 4.799,- Veil ,- ikon 40 m/ikkor 18-55mm og ikon B-40 Blitz 6,1 megapiksler med X sensor 2,5 C skjerm 12 motivprogram ukkertid fra 30-1/4000 sek. ppstart 0,18 sek. 470 bilder pr. opplading (16) CP 9-21 (20)

16 od Jul 16 nsdag 19. desember 2007 egionavisa orske juletradisjoner og gammel overtro! Jul og juleforberedelser, ordene fyller oss med mange gode følelser. g hvem blir ikke revet med av julestemningen. Julen var den gang som nå, en hviletid, en avkobling fra stress og mas - en tid for samvær, felleskap, fest og ikke minst mat. Foruten feiringen av Jesu fødsel, føler vel også vår generasjon glede over at solen snur og at lysere tider er i vente. Vi gleder oss til jul og alt det den rommer, på samme måte som generasjoner før oss har gjort. Jul Jul var opprinnelig et fellesnordisk navn på den store norrøne midtvintersfesten, jólablot som ble feiret omkring vintersolverv. «Juleblot» eller «midtvintersblot» ble markert ved idtvintersnatten 12. januar. Julen er første gang beskrevet i en kvae til Harald Hårfagre fra rundt år 900 der det heter seg å «drikke jul». ed ekstra god mat og med juleøl hyllet man gudene og solens gjenkomst i den mørkeste tiden på året. Juleølet skulle være av sterkeste sort så det ble en skikkelig rotbløyte. iden orge allerede hadde en midtvintersfest, bød det ikke på noe problem når Håkon den ode fastsatte at juledagen skulle være den 25.desember. en med kristningen av orge og med gammel norsk folketro ble julen også en tid for frykt. an malte tjærekors over dørene, for å holde onde vetter fra folk og fe. ærlig fryktet man overnaturlige vesener som dro fra gård til gård for å stjele øl og mat og man fryktet at vesenene tok mennesker med seg ille julaften ille julaften ble gjerne kalt ollesmesse (lat.: horlaci episcopi et confessoris) til minne om den islandske biskop horlak horhaldsson fra kålholt ( ). e mange undrene som ble knyttet til hans navn, gjorde ham kjent ikke bare i de nordiske land, men visstnok helt ned til onstantinopel, hvor en kirke skal ha blitt bygget til hans ære ble han godkjent som lokal helgen på lltinget uten å være kanonisert av irken. Paven har senere gjort ham til helgen. Helgendyrkelsen kjennes kun fra Vestlandet og ord-orge, foruten på sland, hvor man også feirer ham 20. juni. Primstavmerket var et halvkors. røndelag og ord- orge ble dagen kalt jursmesse. edbør denne dagen ville vedvare i syv uker. enkelte bygder på Østlandet ble dagen også kalt akukvelden, da bakte man spesielle julekaker. Julaften Julaften, 24. desember, er dagen etter lille julaften og før første juledag. de fleste kristne samfunn er dagen en offentlig fridag i større eller mindre grad. mange land er julaften dagen da juletreet pyntes, mens i orge gjøres dette vanligvis på kvelden dagen før. For mange katolske kristne er det en tradisjon å gå i midnattsmesse ved midnatt på julaften. like messer holdes i kirker over hele verden, og de markerer begynnelsen på juletiden. en orske irke er det julegudstjeneser på ettermiddagen og i noen menigheter også midnattsmesse. 1. juledag Juledagen (lat.: nativitas domini). et var først fra 400-tallet at irken la Jesu fødselsdag til denne dato. Hos oss var Juledagen den viktigste merkedagen i hele året for både grøde, vær og kjærlighet. Joledag klår, gjer eit godt år, pleide man å si. Juledagsmorgen lette man under bordet etter korn som hadde falt ned under julekveldsmåltidet. e ga varsel om det kommende års grøde. Første juledag holdt man seg hjemme hos seg selv. en som gikk på besøk til folk og derved viste sin uoppdragenhet, ble i ord-orge kalt Juledags- Petter. et var en skam. 2. juledag nnen juledag. taffansmesse (lat.: tephanus protomartyr) til minne om den første martyr, innført som kirkefest i tilknytning til julen i ca tefanus ble regnet som hestens skytshelgen; ifølge legenden skal han ha vært stallknekt hos Herodes. enne dagen var det over hele orden vanlig at unge menn red om kapp. Under enhver omstendighet var det viktig at hestene fikk løpe seg svette, det ville beskytte dem mot sykdom hele det kommende året. ette er nok en eldre, hedensk skikk som har inngått i feiringen av dagen, muligens i tilknytning til vintersolvervet, hvor larm og bråk skulle jage bort onde makter som nettopp nå i midtvintermørket fantes overalt. noen land har dette i stedet blitt en anledning til å ri ut på jakt. Fikk man se solen i fjellbygdene denne dagen, ville kornet bli modent om høsten. Fra annendagen kunne barna også kle seg ut og gå julebukk fram til tyvendedagen. omjul omjul eller romhelg er en norsk betegnelse for perioden mellom julehelga og nyttår, det vil si fra tredje juledag 27. desember til og med nyttårsaften 31. desember. radisjonelt var romjula imidlertid perioden mellom helligdagene i jula og trettendedagen (Hellig tre kongers dag 6. januar). rdet romhelg kommer fra det norrøne rúmheilagr som betyr «som ikke trenger å holdes strengt hellig». 28. desember Barnedag (lat.: nnocentum festum martyris), messe til minne om de uskyldige barn som kong Herodes lot drepe i Betlehem under leting etter Jesusbarnet. enne dagen skulle barna få noe godt å spise, gå på besøk til hverandre og ellers ha det moro på de voksnes bekostning. rolig er skikken bevart i vår tids juletrefester. en hørte ellers til årets uheldige dager, hvor man ikke skulle foreta seg viktige ting. lik været var på Barnedagen skulle det bli den kommende sommer. Jólablot Jólablot eller juleblot var en høytid i fornordisk religion som pågikk rundt vintersolverv i slutten på desember og varte i tre dager. Juleblot var den mest høytidelige offerfesten. et er usikkert om man gjorde offer, dvs. blot, for fruktbarhet, for de døde eller som en sol-og lysfest som motsvar til den mørke vinteren. an regner med at de kristne valgte å feire Jesu fødsel på denne tiden for å gjøre det enklere å kristne folket. radisjoner og symbol Juletre Juletre er et av julens viktigste symboler i nyere tid i store deler av den vestlige verden. enne skikken er opprinnelig fra chlesien i yskland. Bruken av juletre startet på slutten av 1500-tallet og spredte seg fra yskland utover uropa. kikken kjennes siden slutten av det 16. århundre. katolske deler av uropa ble juletreet lenge betraktet som en protestantisk skikk, men også protestantiske prester var lenge motstandere mot juletreet. år det første juletreet ble pyntet i orge, vet vi ikke, men tudentersamfunnet i Christiania arrangerte juletrefester i årene. en eldste norske beskrivelsen av et juletre stammer fra Jørgen oe, som i 1842 skrev et brev om juleforberedelsene og om julaften på es: «Veed u hvad et Juletræ ær? - Vi træda ind gjennem et Par abinetter i den store spisesal, der staare Juletræet, en amerikansk ran. en hæver sig fra en med raperier forziret Platform, i en straalende Belysning af amper fra renene, der i forskjellig farvet ys sprede et kjær af broget Pragt om det hele. e nu veed u hvad et Juletræ ær!» og 60-årene ble juletreet kjent i byene i orge og hos enkelte barnefamilier i bygdene, men det var først etter 1900 at juletreskikken slo gjennom, da skolelærere begynte å arrangere juletrefester. På noen isolerte steder kom den ikke før i 1930, og enkelte steder møtte skikken kraftig motstand av religiøse grunner. ord-orge så f.eks. læstadianerne på juletreet som stor synd. ymbolsk sett står juletreet for gjenfødelse og påminnelse om vårens grønne tid, og er i seg selv også symbolet på selve livet. en i dag står juletreet tilbake som en festlig del av julen. Juletrepynt - ymbolene på treet en eldste juletrepynt var kaker, epler, søtsaker og papirblomster. Juletreet var et gavetre som skulle høstes ved julens avslutning, vanligvis trettendedag jul. Å ha lys på juletreet ble vanlig først på tallet. jøpepynt ble alminnelig på norske juletrær i vårt århundre, i begynnelsen som tyske eksportvarer. et er kirkelig tradisjon å la forskjellig julepynt symbolisere ulike deler av det kristne julebudskapet. ysene står for Jesus, verdens lys. tjernen symboliserer stjernen som sto over Betlehem. Halmfigurer står for halmen i krybben. ulene symboliserer jorden, og uds kjærlighet til den. enkene står for brorskap. nglene var de første som forkynte julebudskapet til hyrdene på marken. Hjerter representerer uds kjærlighet. Fugler står for en hellige ånd, mens fisker er et gammelt kristent symbol. urvene med godterier er et bilde på uds gode gaver. ys e første juletrær på 1500-tallet hadde ikke lys. e eldste nedtegnelser om juletrelys er fra siste halvdel av 1600-tallet. orge har det vært vanlig med lys på juletreet helt siden skikken nådde landet i første halvdel av forrige århundre. tter hvert som juletreskikken spredte seg, ble teknikken for å feste lys på treet forbedret samtidig som kjøpelys erstattet hjemmestøpte talglys. et elektriske juletrelyset ble funnet opp av dward H. Johnson i Johnson arbeidet for selskapet til homas lva dison, som bare tre år tidligere hadde tent den første glødelampen. Først på slutten av 1920-tallet, da det amerikanske selskapet eneral lectric begynte å produsere elektriske lys som ikke ble for varme og som var overkommelige i pris, spredte bruken seg for alvor. etterkrigstiden er levende lys på juletrær blitt uvanlig, blant annet på grunn av brannfaren. Julebukk Før i tiden var en julebukk rett og slett en bukk som ble slaktet til jul for godt år. enere ble julebukk brukt om personer som gikk omkring i julen med en bukkemaske og lodden fell på seg. et var vanlig at gårdene fikk uventet besøk av utkledde personer. Jentene gikk kledd i gutteklær og omvendt. idtpunktet var «bukken». et var vanlig at et dyrehode - bukk eller geit - ble satt på en stang, og «bukken» hengte et skinn over kroppen. et var meningen at de skulle virke skremmende, og de rettet seg gjerne til barna på gården. m de hadde en spillemann med seg, ble det gjerne spilt opp til dans og de tok en svingom med gårdsfolket. et ble servert mat og en dram, for ingen måtte gå fra huset uten dèt. jorde de det, bar de jula ut. ppholdet varte gjerne en halv time og ble de gjenkjent måtte de ta av seg masken. Julens farger ødt, grønt, hvitt og gull.. julens farger har alle en betydning. ød: ette er Åndens og martyriets farge og står for ild og for blod. det mer tradisjonelle fargespråk kalles rødt også kjærlighetens farge. rønn: Her er symbolet for natur, ungdom og håpet om evig liv. et er av denne grunn julen er en fest

17 od Jul egionavisa nsdag 19. desember av håp, med et nyfødt barn som dets sentrale symbol. Hvit: r det religiøse symbolet som står for lys, renhet, glede og ære. Hvitt er sett i kappene til juleenglene, i julenissens skjegg og som julesnø. ull: tår for sollys og utstråling. et er fargen på julestjernene, glitter, talglys og elektrisk belysning. Fiolett: Botens, sorgens og forberedelsens farge. Vi møter denne fargen særlig i «forberedelsestidene», advent og faste, men også på Bots- og bededag. Julebord kikken med julebord oppstod i middelalderen, da det var vanlig å la maten stå framme hele jula slik at fattige og omstreifere kunne forsyne seg. Før var det også vanlig å la restene etter julemåltidet ligge igjen på bordet julenatta for å blidgjøre de underjordiske eller gårdsnissen. elve julebordets festform synes å ha røtter tilbake til de gamle romerske saturnalia-skikkene, altså etterlevninger etter den førkristne romerske desemberfesten, en ukelang løssluppen og kollektiv beruselse der vanlige regler og forbud ble satt til side. Bordet er fremdeles dekket med mange av de samme rettene som sto framme den gang, og her, mellom røkelaks, lutefisk og mørkt øl, finner vi en av de få juleskikker man mener har norrøn-hedensk opprinnelse: risehodet med eple i munnen. Hodet kom i sin tid til orge som en gammel engelsk tradisjon men britene mener de igjen fikk ideen fra norrøne vikinger. ikre nedtegnelser om julen som en spise- og drikkeorgie går uansett tilbake til middelalderen, mens julebordet slik vi nå kjenner det, altså er en oppfinnelse fra etterkrigstiden. Julenek Å sette opp julenek til småfuglene er en forholdsvis ny skikk, men betydningen har trolig røtter tilbake til hedensk tid. an trodde at vekst og grøde skyldtes åndenes virksomhet. anske sikkert trodde man også at kornet, som var så viktig for menneskene, hadde en iboende ånd. Under slåtten trakk denne seg tilbake til det siste hjørnet av åkeren, som altså fikk en spesiell betydning. Her ble de gjenstående aks til slutt samlet til et nek og gjemt til neste år; på den måten kunne bonden sikre seg selv og sine kraft til den kommende avling, som hans velferd var så avhengig av. v dette kornet, kalt skurbonden eller skurharran, ble det bakt en kake såkaken - som ble satt på julebordet. esten av neket ble bundet sammen og formet til et slags vesen som skulle legemliggjøre kornånden. Helt frem til forrige århundre kjente man skikken med å kle seg ut som kornånd og fungere som julenisse. et å reise kornneket midtvinters kjenner vi først fra 1700-tallet, selv om skikken sikkert er meget eldre, for vi vet at prestene forsøkte å hindre denne form for overtro. et var viktig at neket ble reist ved middagstid julaften; samtidig skjøt man julen inn. m man var sent ute med dette, risikerte man kommende år å få avlingen sent i hus. purv i neket før det var oppsatt, betydde dødsfall i familien. en kom småfuglene straks det var oppe, ga de varsel om et godt kornår. kjærer i neket betydde derimot dårlig avling, derfor passet mange på å jage skjærene vekk når juleneket ble reist. runnen til at skikken med julenekene kom til byene også, hadde selvsagt ingenting med bondens bekymring for kornproduksjonen å gjøre. ei da! Byfolkene hadde fått ideen fra alle de populære landlige julekortene med kretsende fugler rundt gyldne kornaks. et kom flere og flere julenek i bygårdene i ristiania, og i andre byer også. kikken med julenek er i alle fall helt fra 1700-tallet. il å begynne med var prestene svært skeptiske til skikken. rgumentet til kirkens menn var at tankegangen bak juleneket, kunne være overtroisk og dermed syndig. kikken med innpakkede «ufornuftige» overraskelsesgaver i byene kom ikke før i mellomkrigstiden. Fjøsstellet llers sørget man for å stelle godt med dyrene i juletiden. a skulle man ikke drive jakt, og alle snarer skulle sikres for julehelgen. e dyrene som holdt til i fjøs og stall fikk sin ekstra rasjon av matmor, fordi julenatten angivelig var lengre enn andre netter. Hesten fikk mange steder en ølskvett og en dram i foret, mens kyrene kunne få en neve malt. an nevnte navnet på hver enkelt ku under foringen og tilføyde: t nå, i kveld er det julekveld!. ange mente at dyrene kunne snakke julenatten. Julekort Julekorttradisjonen ble skapt av den britiske forretningsmannen Henry Cole i Cole hadde ikke tid til å skrive brev til alle sine venner og slektninger, og ba kunstneren John Calcott Horsley om å lage et kort for seg. Horsley tegnet en lykkelig familie som spiste julemiddag (og verdige trengende som fikk almisser til jul). eksten var «erry Christmas and a Happy ew Year to you». undt tusen kort ble trykket, og de ikke Cole trengte selv, solgte trykkeren videre for en ganske stiv pris: en shilling stykket begynte den tyskfødte ouis Prang å masseprodusere julekort i U. anmarks første julekort kom fra yskland og ble sendt på 1870-tallet årene sendte papirfirmaet evison ut de første danske julekortene i øbenhavn. otivet var en nisse, og kortene ble snart en suksess. forlengelsen av julekortene ble også andre lykkeønskningskort framstilt. ette var kort som kunne brukes på andre årstider, og dermed vokste det fram en helt ny bransje. undt 1900 var skikken med å sende julekort blitt vanlig også i orge ble julemerket oppfunnet i anmark av postmester inar Holbøll. ette var spesielle frimerker som ble solgt for å støtte veldedige formål, og skikken var i mange år også populær i orge. et første norske julekortet ble trykket hos Beyer i Bergen i 1870, men det var først på 1880-tallet at noen omfattende norsk julekortproduksjon kom i gang. ange kort var importert, særlig fra anmark og yskland. gså i orge ble skikken formet av Postverket. Først i 1883 ble det tillatt å sende private kort (det hadde vært atskillig skepsis mot at folk kunne lese åpent hva man hadde skrevet). Fra begynnelsen var motivene på kortene preget av de utenlandske forbildene, med «der Weihnachtsmann» og glade barn som går rundt juletreet. otivene på de første norske julekortene var nasjonalromantiske scener, særlig var reproduksjoner av dolph idemands maleri orsk Juleskikk fra 1843 populært. en første norske julekortnissen ble tegnet av Wilhelm arsen i en fremste norske nissetegner ble likevel ils Bergslien, som spesialiserte seg på humoristiske bilder med fyldige smånisser med stor lue og langt hvitt hår, plassert i norsk bondelandskap. et var også motesvingninger. Ved århundreskiftet var også «heltekort» populære, med bilder av Fridtjof ansen på ski eller Henrik bsen foran tortinget. undt unionsoppløsningen var det populært med patriotiske kort. På samme tid spredte julekortskikken seg fra byene til landsbygdene, og omtrent samtidig ble kort med klarere religiøse motiver også populære. issekortene har likevel beholdt stillingen. Under okkupasjonen ble kort med nisser i store, røde toppluer brukt som anti-tysk propaganda, inntil de tyske myndighetene i 1942 nedla forbud mot å tegne røde toppluer. Julebad år all jobb var unnagjort - både inne og ute - var det på tide med julebad. ette het også å «lauge» seg. ette er en skikk som er overlevert fra en fjern fortid, og den siste i en lang rekke av forberedelser til jul. et var vanlig å bade umiddelbart før julaften begynte, etter at huset var gjort rent og sengeklærne renset for utøy, dvs at de hadde «døytt klædi» og lagt rent på sengene. På gårdene sto karet ofte i fjøset eller i ildhuset, der vannet ble varmet opp i en bryggepanne. Badekaret var gjerne et stort trekar, en uthult trestamme, en balje eller en stamp. lle skulle vaske seg og skifte klær, og hovedregelen var at husbonden skulle i stampen først. eretter var det husfrua og barna sin tur, og til slutt tjenestefolket. lle brukte samme vann, og det ble ikke skiftet mellom hver vask. Håret ble som regel vasket for seg, men her ble vannet skiftet. en som gikk sist ut av badstuen, måtte legge godt på varmen. et skulle være godt og varmt en stund slik at de usynlige og de døde også skulle få anledning til å ta seg et bad. tter at de hadde vært i badstuen eller badekaret og fått på seg rene klær, fått seg en dram, en «laugedram», «vaskedram» eller «laugesup», gikk alle inn i stuen og hilste vennlig på hverandre med: «uds Fred og en lædelig Jul. Helse og undhet og alt som kjært er», og svaret lød: «et samme». Julenissen issen hadde en framtredende plass i julefeiringa. pprinnelig ble han kalt tomtegubben eller tomten, fordi man mente at han var gjengangeren etter den første bonden som hadde ryddet jorda og bygd på tomten. Han holdt til i fjøs eller låve, og måtte ha sin tallerken med god julegrøt hver julaften, ellers kunne han hevne seg. tter hvert ble vår egen tomtegubbe blandet sammen med den kristne helgenen t. icolaus. Julenissen stammer opprinnelig fra legendene om den kristne helgenen ankt ikolas, som skal ha vært biskop i havnebyen yra på 300-tallet. mrådet er i dag del av yrkia. Han hjalp blant annet barn og familiene deres når de trengte det, og han ble derfor tidlig æret som beskytter for barn og unge. Han er også vernehelgen for sjøfolk og andre. helgenlegendene fremstår ikolas gjerne som den usette velgjøreren. På 1200-tallet ble den store barnefesten i Frankrike lagt til minnedagen for ankt ikolas den 6. desember, dvs. ilsmesse i den gamle norske kirkekalenderen. Festen spredte seg etterhvert til andre land i uropa. kikken bestod blant annet i å gi små gaver, såkalte ikolas-gaver, og ofte kom ikolas selv med gavene. Ved siden av den kirkelige ikolas-festen oppstod det på 1400-tallet en tilsvarende tradisjon der ikolas kom med gaver i hjemmene. elv om det har vært flere gavegivere enn t. ikolas opp gjennom historien, er det likevel en klar forbindelse mellom ham og julenissen. På tross av det kristne opphavet, har den protestantiske kirken sett på Julenissen som en konkurrent til julebudskapet i kristen forstand og til Jesus-barnet. ederlenderne kalte ham for interklaas, og ga gaver til barna på helgenens dag den 6. desember. ederlandske utvandrere tok denne tradisjonen med seg til U. Her ble interklaas omdøpt til anta Claus eller bare anta. g man lot anta gi gaver på 1. juledag. løpet av de siste hundre årene har amerikanerne utstyrt anta med reinsdyr og slede og en masse små hjelpere. en tykke julenissen iført rød fløyelsdrakt med svart belte, og langt, hvitt, krøllete skjegg kom til orge på slutten av 1800-tallet. orge har det ellers lenge vært tradisjon at en voksen kler seg ut som Julenissen og kommer for å dele ut julegaver til de minste barna under familiefesten på julaften 24. desember. et er da vanlig å hilse selskapet med orda «r det noen snille barn her?». Julenisse med smågaver er også fast innslag på juletrefester som arrangeres av barnehager, skoler og andre i romjula eller etter nyttår. en norske julenissen bor i ongyearbyen på valbard. issen i kamp mot okkupasjonsmakten Visste du at nissen har vært litt av en provokatør? et er kanskje ikke så lett å forstå i dag, men under den andre verdenskrig var han med i en våpenløs kamp mot den tyske okkupasjonsmakten. et var ikke nissen selv som ble innkalt til Victoria terrasse, men kunstnere som hadde tegnet han på julekort med rød topplue og norske flagg, måtte forklare seg. For tyskerne var nissen farlig fordi den røde nisseluen ble et symbol for jøssingene. isseluen irriterte rett og slett den tyske sensuren. Faktisk så mye at det i en norsk avis 23. februar 1942 ble rykket inn en advarsel: V - Ø PPU Bruken av røde toppluer har tiltatt så sterkt i den senere tid at det fra nu av betraktes som demonstrasjon. Bruken av disse luer forbys derfor fra og med torsdag 26. februar Fra denne dag vil toppluer Vi starter øbelsalget torsdag 27. desember! 6090 Fosnavåg tlf , F U 10-16, YÅF 10-14

18 od Jul 18 nsdag 19. desember 2007 egionavisa bli fratatt enhver som opptrer med sådanne og straffeansvar gjort gjeldende mot vedkommende for barn under 14 år mot foreldre eller foresatte. Under krigen ble kortene med nasjonalistiske og norske nisser svært populære. isse gikk unna som varmt hvetebrød. ortene fikk høy pris på svartebørsen og ble et godt byttemiddel for mat og tobakk. et var ikke bare de røde nisseluene som tyskerne forarget seg over, men også det norske flagget. et rundskriv fra Poststyrelsen lille julaften 1941 sto det: tatspolitiet meddeler at en serie julekort nr. 500 til 509 fra firmaet Åsmund. ærdal, tavanger, er beslaglagt ved forlaget og hos detaljister, da kortenes utstyr dels strider mot flaggforordningen og gir uttrykk for ulovlig propaganda. ( ) kort som måtte befinne seg blant postsendingene bes stanset og straks sendt inn til 1ste postadministrasjon. ymbolikken var så tydelig på kortene at statspolitiet foretok en razzia i forlaget og hos tobakkshandlerne der kortene var til salgs. kylden ble lagt på flaggforordningen, men det var nok den billedmessige helheten sammen med ordene od orsk Jul, som var det provoserende. Fjøsnissen/nissen porene til fjøsnissene går flere tusen år tilbake i tiden, men vår kjære julenisse med skjegg og rød lue og som kommer og spiser grøt, fikk først navn og skikkelse på 1820-tallet. å la oss gå tilbake til fjøsnissen: Hans stamfar er haugbonden/tomten/tuftekallen/gardvorden. Han var en husvette og har nok blitt dyrket på de norske gårder siden bronsealderen. Fjøsnissen var en temperamentsfull liten kar, og holdt strengt på sin rett. På noen gårder hadde han sin egen seng på et loftsrom. engen måtte ikke brukes av andre, selv om man hadde gjester og det var trangt om plassen. Han hadde krav på øl og grøt ved høytidene, og hvis ikke folk kom med offer, kunne all slags ulykke ramme gården. Han satt så absolutt ikke på låven og gråt over manglende julegrøt, men gjorde noe med saken! Han tok hevn; flyttet folk mens de sov slik at de våknet oppe på låvetaket eller ute i en snødrive, eller han kunne tvinge dem til å danse natten lang. et var først mye senere at nissen ble en godslig fyr. et betydde svært mye for bonden og hans familie at de hadde en vennligsinnet nisse på gården. Han sørget nemlig for at dyrene holdt seg friske og vekket opp tjenestefolket når de måtte opp ekstra tidlig om morgenen. issen var en skøyer og gjorde mange streker. et kunne skje at han slapp ut alle kuene, og av og til skremte han budeia med å slukke alle lysene for henne. en alt i alt, var nissen en skikkelig kar. Hvis man bare stelte han vel, var han meget hjelpsom. Han kunne f.eks. hjelpe budeia i fjøset og kjøkkenjenta med skuring og vannbæring. Han gjorde gjerne dette mens hun sov. en, til gjengjeld måtte hun ikke glemme å sette ut en godbit til han på torsdagskvelden - og ikke minst på julekvelden! På julekvelden var skikken å sette ut både grøt, øl, kaker og andre godsaker. Julegrøten er det eneste som knytter folketroens lille, grå husnisse til julen. Julebaking gamle dager kunne julebaksten bestå av såkalte siktebrød, store eller små brød, som ble kalt julekaker, og småkaker. Felles for dem var at de ble dekorert på en eller annen måte. eigen ble skåret ut til runde soler, eller det ble laget figurer av den. n måte å dekorere kakene på var å bruke stempler av tre som det ble skåret mønster i. isse kunne brukes år etter år. n annen måte var å skjære mønster i en potet og bruke denne som stempel. et var også vanlig å forme kakene og brødene som kors eller husdyr. Peppernøttene har vært kjent siden tallet og var lenge den mest urbredte form for julegodter. nntil hjortesaltet kom på markedet, ble peppernøttene ganske harde, harde som nøtter. et fantes faktisk profesjonelle folk som reiste rundt i julestria og bakte for folk, men der hvor gårdsfolket bakte selv, var det husbondens jobb å bake brødene og kvinnfolka bakte julebaksten. år julekvelden endelig kom, måtte all julebakst være ferdig og fremme på bordet. en store julebakingen fant sted bare noen dager før høytiden for at alt skulle holde seg så fersk som mulig under hele julefeiringen. ok julekakene slutt for tidlig, var det en skam. lakt laktingen startet allerede om høsten og foregikk gjerne bak et uthus slik at gårdens folk ble spart for de redselsfulle hylene. et beste var å gjøre det ved siste voksende måne, da ble kjøttet drøyere og bedre. laktet skulle dekke årets forbruk, så det var ikke innrettet mot julen alene. yra som skulle på julebordet ble fetet opp og slaktet i begynnelsen av desember. v grisen fkk de flesk, ribbe, blodpølse, smult og syltestek. kyte jula inn et er mindre enn hundre år siden at det ennå var skikk mange steder å «skyte jula inn» med kraftige smell fra børse, pistol eller «kruttminer» (krutt i et minehull). et vanligste var å skyte ett eller tre skudd fra tunet eller en haug nær husene, aldri to. et ble så svart med skudd fra nabogårdene. Var det slik at alle ville være den som løste det siste skuddet, kunne de holde på «i det uendelige», for ingen ville gi seg før kruttet tok slutt. oen skjøt for å skremme tusser og troll, andre for å innvie til fest. Juleskuddene falt som regel om ettermiddagen, og det var helst voksne gutter som tok seg av dette. ange dro i flokk rundt mellom gårdene og fyrte av børsene så nær stuevinduene at folk skvatt og ble redde. llikevel gikk det ikke an å bli fornærmet, for det ble betraktet som en ære å få besøk på denne måten. Husbonden gikk derfor ut og inviterte skytterne inn på en dram. ongerøkelse økelse var en av de gavene Jesusbarnet fikk av de tre vise menn. avene som ble gitt skulle være det beste, mest verdifulle man hadde for å vise Jesus ære - gull, røkelse og myrra. ongerøkelse er en blanding av forskjellige harpikser og plantedeler som blomster, røtter og ved, og er tilsatt perubalsam og eteriske oljer. ange bruker mye gull i julepynten, masse godt krydder i maten, og røkelse, til minne om nettopp de gavene som vismennene gav Jesus. Juleved Folk hadde kun ved og stedvis torv å fyre med, så det var viktig at de på forhånd skaffet seg et så stort lager at de kunne holde huset godt og varmt hele jula gjennom uten å måtte bryte arbeidsfreden og redusere festaktivitetene. jula skulle ingen rom stå mørke, kalde og låste, og juleveden måtte være god og kraftig. et skulle helst være av sju forskjellige tresorter. Helst skulle det være hegg, or, selje, einer, krossved, geiteved og tysbast. Første fase med veden var ferdig før jul. eretter var det finhogging/kløyving av veden og omhyggelig oppstabling innendørs i gang, kjøkken, stue og skjul. På de fleste steder foregikk dette på julaften. Julestokk Å brenne julestokk var en utbredt europeisk skikk. an la en 3-4 meter lang kubbe i grua som ble tent på i enden. tter som stokken brant, ble den dyttet lenger inn i ildstedet. år stokken var brent opp, var julen over. ngland valgte de ut en stor kubbe som ble pyntet med sløyfer og bånd og trukket hjem gjennom skogen. øtte man følge med stokken måtte man hilse med bukking, neiing og løftet hatt. Julestokken var nemlig en lykkebringer! kjeløyde måtte ikke se stokken, og gravide og plattfotede måtte ikke komme nær den. en som skulle tenne stokken måtte ha nyvaskede hender. Julegaver et var på 1800-tallet - i yskland - at man begynte å legge små gaver i kurver som man hang på juletre. tter hvert ble gavene større og lagt under treet. Julegaver ble gitt etter gjenytelsesprinsippet og besto av mat og drikke og nyttegjenstander. et var vanlig at husbonden ga sine gårdsarbeidere nybrygget øl, nystøpte lys, kjøtt, brød, kaker og ost. Barna fikk gjerne en skål med kaker som de kunne spise når de ville, og dette ble tatt imot med stor glede. et var også vanlig skikk og bruk å gi de trengende ved juletider. angt inn i dette århundre var det i bondesamfunnet vanlig å gi strikkevarer. «Harde pakker» var borgerskapets luksus, noe det forble lenge. oe gjennombrudd i overraskelsesgavene kom ikke før i mellomkrigstiden. Julegaver innpakket i julegavepapir er en ikke mer enn litt over 100 års gammel tradisjon i orge. Fra først av var det mest nyttige ting, bonden og bondekona ga gaver til tjenerskap og barn som bestod av hjemmevevde stoffer, strikkete votter og strømper, sko og redskap. tter hvert utviklet det seg slik at man laget mer fantasifulle gaver, eller kjøpte pyntesaker, sjal og sølvspenner på markedene. Julefisk kystbygdene måtte mannfolkene skaffe julefisk. et var et førjulsarbeid som var viktig, for da fikk de alle ferskfisk på bordet - torsk, kveite eller sei. anglet de ferskfisken var lutefisken et godt alternativ. Julelys Å støpe lys var en magisk handling i det gamle bondesamfunnet. en beste tiden å støpe på var ved nymåne. På gårdene støpte de som regel mot slutten av november. et var best å være skikkelig forberedt på den mørkeste delen av mørketiden. en fineste talgen etter slaktingen ble brukt til julelys. ysene måtte være høyere enn vanlige hverdagslys. e skulle vare lenge, og de skulle brenne klart. e to største lysene skulle stå på spisebordet hele julekvelden og hele julenatten. ysene skulle brenne uavbrutt til minne om Jesusbarnet. kirkene brukte en bivoks til lysene. Bivoksen ble vurdert som renere, og mer hellig enn talgen. et var også viktig å ha et lys stående i vinduskarmen, slik at en søkende gjest kunne finne veien i mørket. idt på 1800-tallet ble det vanlig å bruke stearinlys i stedet for talglys. et har vært vanlig å støpe lys her i landet i vel tusen år. Julelys har lange tradisjoner over hele landet. e var av et spesielt slag, og skulle brenne hele julekvelden til 1. juledag. ngen måtte røre ved lyset eller ta ild av det. lukket lyset av seg selv i løpet av natten, var det et varsel om at noen i huset kom til å dø, eller at det ville skje en ulykke på gården det kommende året. fte brente mannen og kona hvert sitt lys julaften for å se hvem som kom til å leve lengst. Felles flatseng et var en landsomfattende julenattskikk å sove sammen på golvet. e bar inn halm fra låven og laget en felles flatseng for hele huslyden før de gikk til sengs denne natta. Både tjenere og voksen ungdom som ellers pleide å ligge i fjøset vinterstid, fikk nå komme inn og dele nattleie med husbondfolket, barn og legdekallen.lle lå fullt påkledt, kvinner og menn hver for seg og med ungene imellom. oen satt natta igjennom i halmen og våkte med lysene tent, mens andre sov. et var frykten for mørkemaktene som fikk folk til å søke sammen på denne måten. ndre oppfatninger er at alle senger i husene måtte stå tomme og oppredde for å ta imot de usynlige gjestene. isse krevde å få ligge godt denne natta. Å bryte denne skikken kunne straffe seg. ys på kirkegården kikken med å sette lys på kirkegården julaften kom til orge fra kontinentet i 1920-årene. ette var opprinnelig en katolsk skikk og en markering av samhørigheten med de døde. t det var en katolsk skikk kan forklare den sterke motstanden lysbruken på gravene ble møtt med mange steder i landet ysfest Julen er en lysfest! å langt tilbake vi kjenner historien - over hele verden - er vintersolverv feiret med lamper, fakler, talglys og fyrverkeri. olen skulle hjelpes til å vokse på ny. omerne feiret solvervsdagen den 25. desember før kristendommen seiret, ved å gå gjennom gatene med lys og fakler. irken la Jesu fødselsdag til samme dato og biskopene henviste til Jesu ord i Johannesevangeliet. Ølbrygging Brygging av øl var også en viktig del av juleforberedelsene, og startet som regel en uke eller to før jul. et var en så høytidelig handling at den var avmerket på primstaven som en tønne, og forberedelsene til bryggingen var mer omfattende enn noe annet gjøremål. Fra gammelt av var det allemannsdrikken i festhusholdningen, og hjemmebryggingen var faktisk den mest høytidelige juleforberedelsen (for noen var det en hellig handling som avtvang ærbødighet). et var viktig at bryggeren jobbet i stillhet og mest mulig usett. Ølet måtte også våkes over om nettene. ette måtte gjøres for å verne brygget mot synlige og usynlige skademakter. år ølet ble helt over på øltønna, gikk de på besøk til hverandre for å smake på det. lik gikk de fra den ene gården til den andre og det tok ofte flere dager før de hadde vært hos alle. ersom noen ikke kunne komme for å smake, måtte de gå med «uppskoka». eldre tid var en del av juleforberedelsene å skaffe brennevin. et måtte være julebrennevin i hver eneste stue, og var minst like viktig som ølet. Figurer tjerner, kors og blomster laget av tinn som pynt til juletreet, kom i salg fra slutten av tallet, eksportert fra ürnberg, ysklands leketøyshovedstad. mtrent samtidig startet produksjon i yskland av voksfigurer av Jesusbarnet og engler til å henge på treet. ye ble eksportert til tyske emigranter i U. Flagg Flagg på juletreet ble vanlig på 1800-tallet. Juletreet ble innført under det moderne nasjonale gjennombrudd, og flagget fikk en naturlig plass. lasskuler unsten å blåse glasskuler og figurer (blomster, epler, musikkinstrumenter, julenisser osv.) som juletrepynt, ble først og fremst utviklet i den lille tyske byen ausch, som hadde vært en glassblåserby siden slutten av 1500-tallet. På 1860-tallet fikk byen gass, noe som revolusjonerte industrien, og på slutten av århundret ble det laget nær 5000 forskjellige typer glassfigurer i byen. unsten besto i å blåse kulen, støpe den i riktig form, fylle opp på innsiden med sølvløsning og eventuelt male etterpå. Under første verdenskrig ble eksporten stoppet, og byen mistet sitt julemonopol. litter litrende pynt ble utviklet i Frankrike på 1500-tallet, opprinnelig som dekorasjon på uniformer. oppertråder ble trukket ut til hårtykkelse, og valset flate. Produksjonsmetoden ble forsøkt holdt hemmelig, uten hell, og i yskland ble glitter tatt i bruk som juletrepynt. litter er blant den eldste juletrepynten. odterier en vanligste pynten på norske juletrær fra 1800-tallet var godterier, julebrød, kakemenn og -koner, julegeiter og andre dyr, epler, appelsiner, nøtter, rosiner, sukker og andre godter til å fylle opp i julekurvene (av halm eller papir). tjerne Å sette stjerne i toppen har først og fremst slått gjennom som tradisjon i vårt århundre. På 1800-tallet kunne det stå et lys, et spyd eller en fugl i toppen. Vanligst var likevel en engel. Juleengelen var tyske protestanters alternativ til den katolske t. ikolaus.

19 egionavisa nsdag 19. desember en lille piken med svovelstikkene H.C. ndersen od Jul Julenissens reinsdyr om du sikkert veit har julenissen ni reinsdyr. Veit du kva alle heiter? Her har du navna til alle slik at du kan rope på dei dersom dei er litt seine på julaftan: asher, ancer, Prancer, Vixen, Comet, Cupid, onner, Blitzen, og selvfølgelig udolf. «onner und Blitzen» er tysk for torden og lyn. udolf er det eneste reinsdyret med rød nese. et var gresselig kaldt. et snedde, og det begynte å bli mørke kvelden. et var da også den siste kvelden i året, nyttårskvelden. denne kulden og i dette mørket gikk det en liten fattig pike, barhodet og med bare føtter gjennom gatene. Ja, egentlig hadde hun hatt tøfler på seg da hun gikk hjemmefra, men hva hjalp det? et var noen riktig svære tøfler, så store at moren hennes hadde brukt dem den siste tiden, og den lille piken mistet dem da hun skyndte seg over gaten, akkurat idet to vogner for forbi i voldsom fart. en ene tøffelen klarte hun ikke å finne igjen, og den andre tok en gutt og løp sin vei med. Han sa at han ville bruke den til vugge når han selv fikk barn. g der gikk den lille piken med de bare, små bena, som var røde og blå av kulde. et gammelt forkle hadde hun en mengde svovelstikker, og en bunt gikk hun med i handen. ngen hadde kjøpt noe av henne hele dagen. ngen hadde gitt henne en eneste liten skilling. ulten og forfrossen gikk hun der og så ulykkelig ut, stakkars liten. nefnuggene falt i det lange, gule håret som krøllet seg så pent i nakken, men slikt tenkte hun ikke det minste på. Ut av alle vinduer skinte det lys, og det luktet så deilig gåsestek i gaten, for det var jo nyttårsaften - ja, det tenkte hun på. Borte i en krok mellom to hus - det ene stakk litt mer fram i gaten enn det andre, satte hun seg og krøket seg godt sammen. e små bena hadde hun trukket oppunder seg, men hun frøs mer og mer, og hjem torde hun ikke gå, for hun hadde jo ikke solgt noen svovelstikker. kke hadde hun fått en eneste skilling heller, og faren kom til å slå henne. aldt var det hjemme også, for de bodde oppunder taket, og der pep vinden inn, enda det var dyttet med strå og filler i de største sprekkene. e små hendene hennes var nesten døde av kulde. Å - så godt som en liten svovelstikke ville gjøre! m hun bare vaget å dra en ut av bunten, ripe den mot veggen og varme fingrene! Hun trakk en ut, og ritsj! som den futtet og brant! uen var varm og klar som et lite lys da hun holdt handen omkring den. et var et underlig lys. en lille piken syntes hun satt foran en stor jernovn med blanke messingkuler og messingrør på. lden brant så vidunderlig og varmet så godt. Å, så deilig det var! en lille piken strakte allerede føttene fram for å varme dem også - da gikk flammen ut, kakkelovnen forsvant, og hun satt der med en liten stump av den utbrente svovelstikken i handen. Hun ripet av en ny, den brant og lyste, og der hvor lysskinnet falt på muren, ble den gjennomsiktig som et stykke flor. Hun så helt inn i stuen, hvor bordet sto dekket med skinnende hvit duk og fint porselen, og en stekt gås sto og dampet så deilig, fylt med svisker og epler. g det herligste av alt var at gåsen hoppet ned fra fatet og vraltet bortover gulvet med gaffel og kniv i ryggen, helt bort til den lille piken kom den. a sloknet svovelstikken, og så var det ikke noe annet å se enn den tykke, kalde murveggen igjen. BU torsdag fredag og lørdag: lle juleduker -30% Vi ønsker od Jul. omjulsåpent: Ulstein arn og Broderi 6065 Ulsteinvik - lf Forbered deg nå... od Jul å tente hun en ny. a satt hun under det vidunderligste juletre. et var enda større og finere pyntet enn det hun hadde sett gjennom glassdøren hos den rike kjøpmannen siste julekveld. usen lys brant på de grønne grenene, og farveglade bilder, slike som de pynter i butikkvinduene med, tittet ned på henne. en lille piken strakte begge hendene i været - og da sloknet svovelstikken. lle julelysene steg høyere og høyere, og nå så hun at de var de klare stjernene der oppe. n av dem falt og laget en lang ildstripe på himmelen. «å døde et menneske!» sa den lille piken, for gamle mor hadde sagt at når en stjerne faller, så går en sjel opp til ud. ormor, som nå var død, var det eneste menneske som hadde vært snill mot den lille piken. Hun strøk igjen en svovelstikke mot muren. en lyste opp rundt om, og i skinnet sto gamle mormor, så klar, så strålende, så mild og god. «ormor» ropte den lille piken. «Å, la meg få være med deg! jeg vet at du er borte når svovelstikken går ut, borte akkurat som den varme kakkelovnen, den deilige gåsesteken og det store, vakre juletreet!» g så strøk hun fort av alle de svovelstikkene som var igjen i bunten, for hun ville holde på mormoren. g svovelstikkene lyste med en slik glans at det ble lysere enn midt på lyse dagen. ormor hadde aldri vært så vakker før og så stor. Hun løftet den lille piken opp på armen sin, og de fløy i lys og glede, så høyt, så høyt. et fantes ingen kulde mer og ingen sult og angst - de var hos ud. en i kroken ved huset satt den lille piken og var død da den kalde morgenen kom, hun var frosset i hjel den siste kvelden i det gamle året. Hun satt der med røde kinn og et smil om munnen. yttårsmorgenen gikk opp over den lille døde, som satt der med svovelstikkene sine. n bunt av dem var nesten brent opp. Hun har villet varme seg, sa folk. ngen visste noe om alt det vakre hun hadde sett, og om hvordan hun var gått sammen med mormor inn til nyttårs glede i stråle....til boligsalget i 2008 Julen er en rolig høytid hvor alle tar seg god tid, dette gjelder også boligkjøperne. e som er på boligjakt på denne tiden av året benytter dagene i julen til å sitte å drømme og lete etter nytt hjem. a lønner det seg for deg som planlegger å selge din bolig å legge den ut i markedet allerede nå. iendomsegler 1 er i gang med å forberede boligåret ontakt oss i dag og bestill ratis eglerakst, så setter vi i gang med forberdelsene av ditt boligsalg, uten at du blir forstyrret i juleforberedelsene. iendomsmegler 1 Ulsteinvik ønsker od Jul og odt ytt år! ing

20 20 nsdag 19. desember 2007 Portrettet egionavisa in av verdas mest siterte forskarar dansar som ein robot på spisestua si medan han snakkar om ljåar og hesjing og tida føre ragsundbrua, på kav sunnmørsk. øt hjerneforskaren Jon torm- athisen (66). or lang tid vil det ta før ei datamaskin kan gjere det ei hjerne kan? et er hjerneforskaren som spør seg sjølv. ette med rtificial ntelligence, veit du. et er altså så mange kontaktar. i nervecelle i hjernen er regulert av tusenvis synapsar, men ikkje slike av og på-einingar som det er i ei datamaskin. var synapse er regulert på tusenvis av ulike måtar. et vert snakk om astronomiske summar av kontaktar til saman, men ein kan ikkje avskrive at det er mogleg å få til ein slags intelligens. Jon torm-athisen har bode på te. et er ikkje lett å kome til med eit spørsmål, men om eg legg ned pennen og slurpar litt ekstra i koppen, stoggar han sitt eige resonnement litt og stiller seg sjølv eit nytt spørsmål, eller fortel ei anekdote som kan underbyggje det han snakkar om. o røyser hjerneforskaren seg opp og slår ut med armane. g fekk sjå ein video av ein kollega. et var ein japanar som hadde laga ein robot som hadde auger, altså videokamera, og som registrerte rørsler du gjorde framføre den, og så imiterte roboten desse rørslene like etterpå. om ei ape, men det er jo ikkje nett intelligens. torm-athisen sparkar i lause lufta og vinkar med hendene. et var vel ei tidsforsinking? ei da, computerar er raske dei. e lo godt av denne roboten? Ja, det gjorde vi. r det slik at de hjerneforskarar sender videoklipp av robotar til kvarandre som vits , der andre sender nakne damer? Å nei, du. lik søppel-epost er altså så plagsamt. g vil verken ha nakne damer eller robotar. -post er uunnverleg, men det byr på mykje heft. enk på tida det tek. in fellesmail kan koste universitetet ein heil arbeidstime, om du legg saman tida alle mottakarane brukar på å lesa han. ei, no snakkar vi oss langt ut på viddene. ette høyrer ikkje heime i dette intervjuet. va høyrer heime i dette intervjuet? g har to kjepphestar: osjon og staten si finansiering av grunnforskinga. va interesser har du? Vokal folkemusikk. g er faktisk medlem av Ålesund spelemannslag. raumkvede, stev, Petter ass. et er mi store interesse. g ser klar samanheng mellom gammalstevet og den norrøne diktskatten. ppbygginga i gammalstevet er lik den i Håvamål. Vers i Håvamål kan du synge på gammalstevtonar. et er veldig morosamt. ynes eg, då. Hjerneforskaren røyser seg igjen. Han siterer engasjert frå Håvamål. Ja, veit du kva det tyder? et er evige sanningar. et tyder et finst ingen mann som er så god, at han ikkje har ei lyte. g den andre: ngen er så dårleg, at han ikkje dug til noko.

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Plassebakken Barnehage BA

Plassebakken Barnehage BA Plassebakken Post AUSTIGARD Januar 2012 www.plassebakken.no Godt nyttår No har vi starta på eit nytt år, tenk dei er ferdige med det første halve året i barnehagen allereie! I desember har vi gjort fole

Detaljer

3 dl havregryn 3 ss kakao ¼ ts kanel Ei klype salt 1 ts vaniljesukker 200 g kesam 5 ss honning Kokos

3 dl havregryn 3 ss kakao ¼ ts kanel Ei klype salt 1 ts vaniljesukker 200 g kesam 5 ss honning Kokos På veg inn i påskedagane planlegg eg gode ting ein kan kose seg med. Ein god marmelade, "sunt" påskegodteri og to deilige dessertar får du servert av meg i dag. Sjokolade er det klassiske påskesnopet,

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Jon Fosse. Andvake. Forteljing

Jon Fosse. Andvake. Forteljing Jon Fosse Andvake Forteljing 2007 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Omslag: Stian Hole/Blæst design Printed in Denmark Trykk og innbinding: Nørhaven Paperback AS, 2008 Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia,

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Jon Fosse. Lilla. Skodespel

Jon Fosse. Lilla. Skodespel Jon Fosse Lilla Skodespel Personar BASSISTEN 2 Ei uvanleg brei jerndør opnar seg og Guten kjem inn, held døra open, og Jenta kjem inn etter han, og han let døra att, det er ein lysbrytar til høgre for

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET JÆRLAPPEN Nr. 2, 2015 Meldingsblad for Vennelaget for Jærmuseet - Vitengarden 15. årgang MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET På statsbudsjettet fekk Jærmuseet midler til magasin og restureing. Det vil mellom anna

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN Oppsummering/ evaluering av månaden Også denne månaden har me vore mykje ute. Prøver å komma oss ut to gonger i løpet av dagen om veret er nokon lunde ok. Det er mykje sykling

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Kristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald

Kristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald Innhald Introduksjon... 1 Teori... 2 Den første beskrivelsen... 2 Den sekundære betydinga... 2 Assosiasjonar... 3 Målgruppa... 4 Kvifor har dei gjort det slik, og kvifor seier bildet kva det seier?...

Detaljer

www.kappdetgodeliv.no Jan Helgøy, Ordførar i Vanylven kommune

www.kappdetgodeliv.no Jan Helgøy, Ordførar i Vanylven kommune Dei unike dråpane i vest Området vårt er kalender-noreg i miniatyr. Vi samlar juvelane i eit fellesskap slik at dei skin enno klarare og tydelegare. Det er kjekkare å gå på skattejakt når ein går saman.

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 3, 4, 7 og 8 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer