KRISTEN KUNST I FREMMEDE VERDENSDELER
|
|
- Eivind Knutsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KRISTEN KUNST I FREMMEDE VERDENSDELER a" JOHAN B. HYGEN Afluosiatisclze clzristliclze Kzrert. Mit 282 Abbildungen. Av Arno Lehmann. Evangclische Verlagsanstalt, Berlin s. MDN Vcst-tysk utgave: Verlag Fr. Bahn, Konstanz. Engelsk otgavc: Cancordia Publishing House, St. Louis, Missouri, U.S.A. I 1955 utga religionrforskercn og teolagen Arno Lehlnann.Die Kunrt der Jungen Kirchen.. som tidligere er omtalt i dette tidsskrift (1957 s. 215 fg. Ifjor kom fortsettelsen, i utvidct format og mcd et enda stprre og allsidigere billedmateriale, son1 gjpr boken ti1 et praktverk. Dct Lehnlann fprst og fremst vil, er 3 vekke interesse for den kunstneriske virksamhet i de unge kirker, sarlig i Afiika og Asia. Her mangler det cnn3 nieget, rnener ha". Misjonsselskapcne, son, skulle vzre de naturlige mescner, har ikke alltid tilstrekkelig forst8else. Det har vsrt smatt med oppdrag for de innfnte kunstnere. Ganske npkternt sier Lehnlann at man ikke kan vente lutter mesterverker. Det drcier seg om en begynnelse, og brytningen mellom europeisk og hjemlig tradisjon voider szrlige vanskeligheter. Naturlig nok har misjonsrene brakt med seg billedmateriale hjemmefra, ofte av skrgpelig kvalitet, og nhr de skulie bygge kirker, bygget de dem slik de var rant ti1 at en kirke skulle se ut. hiisjonarencs sbilledstonn. mot innfpdt kunst har vzrt skarpt fordpmt. Denne dommcn vil Lehn~ann ikke istemme. Misjonzrene handlet i god tro. De sh bare hedcnskapet, ikke kunstcn i disse bildene og bygningene. Men i dag er situasjoncn en annen, og i stigende grad blir de hjetniige kunstformcr i skulptur, maleri, arkitektur, musikk asv. tatt i bruk. Dette er ogs2 ngdvendig, menex Lehmsnn. Den oppblusscnde nasjonalisme vil ikke finne seg i llaen hulturell og kunstnerisk kolonialisme. Enda viktigere er imidlertid sclve kontaktproblemct. De cnropeiske kunstformer kjennes i stor utstrekning som fremmede og skaper ikke den kontakt med budskapet som n~eningcn var. Ogsa kunsten er et sprgk, og alle mp f3 hare evangeliet pa sitt eget sprak. Fom@k i denne retning mh stgttes og oppmuntres, selv om ikke alt cr like vellykket. Det mb skapes kristen kunst ut fra afrikanernes, asiatenes og dc pvrige folkegruppers cgen livsfplelse, tradisjon og cgenart. Risikomomentene er Lehmann fullt klar over. Tradisjonene i arkitektur, billedkunst, murikk og dans er ofte nsr forbundet med religipse forestillinger fra
2 den gamle religion. Kunsten er ladet med en symbolbetydning som kan lcgge faren far synkretisme nzr. Denne faren er de kristne fra dc unge kirkcr ogs5 oppmerksomme pi. Mot Kristusfretnstillinger av en indisk maler, A. Thomas, er det s5- ledes blitt innvendt at de ti1 forreksling ligner Buddha eller en hindu-helgen. Nettopp ved at det velgcs en hjemlig uttrykksforru, vekkcs det litt for hjemligc assosiasjoner, og det nye ved kristendommen kolnmer ikke klart nok fiem. S% langt fra 2 ville lukke 9ynen.e far denne faren vil Lehmann tvcrt imot at man skal se den klart, og ncttopp demed kunne motvirke den. Alt har sin risiko, men det er ikke frykten soln skal bestcmmc. Der hvor noe nytt skal vokse frem, 1st det eksperimenteres, selv om ikke alle eksperimenter faller like heldig ut. Szrlige sparsmil melder seg i forbindelse med 'den sorte Kristus. og aden sorte Maria. (for katolikkene: 'den sorte Madonna.). Allerede for afrikanernc er saken ikke si enkel. P% den ene side kan slike fremstillinger tale orniddclbnrt ti1 dem: Han er kammet ti1 oss, han er v3r egen Kristus. Lehmann fortcller ogs5 om noen negerbarn som hadde sett filmen *Pilgrim's Progress* pa skolen og spurte:.hvorfor er det ingen sorte mennesker i himmelen? Alle englcne var jo hvitel. P5 den anncn side er de sant ti1 de europeiske fremstiliingene. Kanskje den hvitc Madonna er mektigere enn den sarte? -Vi vil ha samme Madonna son? dc hvite., var reaksjonen i Jadotville da den sorte madonna fra Katanga ble vist frem. Imidlertid har den afrikanske, den indiskc, den kinesiske og den indianske Kristus erobret en stadig Castere plas i de unge kirkers kunst. Om det vlrkcr fremtnedartet pi oss, kan vi Leks. tenke p3 hvordan Henrik Sarensens utpreget - - l~ordiske Kristus er blitt godtatt hos ass uten syndcrlige betenkelighetcr. Men hva lned det historiske? Historiens Iesus fra Nasaret var hverken skandi nav, neger eller inder, men jme. Mi han ikke fremstilles med jadiske trckk og ifprt palestinensisk drakt fra begynnelsen av vir tirlsregning? M3 ikkc ogs3 land. skapet og miljaet "arc mest lnulig autentisk? Vi vet at dette er fonakt i et stort antall verker innenfor europeisk kristen kunst. hfen vi har ogs5 nok av eksempler pi det motsatte. Brueghel den eldre (1600-tallet) flytter f. eks. den bibelske historie inn i det hollandske landskap, selv om llan nlalcr Kristus selv pq mcr tradi. sjonelt "is. Dette er et prinsipielt spgrsrnil, og Lehmann gir et teologisk war. Svaret fin. ner han i inkarnasjonen. Ved 5 gi inn i dell synlige wrdcn har Gud gitt denne verdeo en ny verdighet. Cud har talt ti1 menneskenc pi deres egct sprik og sq B si rettet seg etter dem. Det ene evangelium forkynnes pfi de mange sprik og ut. trykkes i mangfoldet av tankeformer og kunst-tradisjoner. Sam ct eget spr5k kan derfor ogsi kunsten beholde sin originalitet..det finnes iogen from enhetspensel. Vi har hele tiden den indiske, den japanske, den afrikanskc pcnscl.. -Alt er der - ogs5 landets fargcrl. Forkynnelse er alltid og overalt.oversettclse., og kunsten mi ses ondcr syns. punkt av kommunikasjon. Kolnmunikasjon er ikke bare mcddclelse. Den cr 055
3 kontakt. Forkynnelsens mil er a opprette Icvcnde san~funn nlellom Cud og mennesker. Derfor mi den tale i et.spr%k. som kan oppfanges av det lyttcnde ere og det Det behpver ikke i bli synkretisme av det. Synkretistne er sam. menblanding av trosinnhold, men denne faren er, mener Lehmann, minst like stor der hvor man mener i klare scg uten A tilrettelegge uttrykksfonncne ut fra menneskenes egen tenke- og fplemite. Nar negeren maler Kristus sort (og Hcnrik Sprensen maler ha111 nordisk blond). er det altsa uttrykk for inkarnasjonens universalitet. At ogsi europeiske kunstnere har vart inne pa sppnmilet, ser man forpvrig av rlwn eiendomn~elige farspk. Pa alterbildet i 0stre Frikirke i Oslo har Erik Harry Johannessen gitt den komfestede en bli farge - en farge som intet ~nenneske bar, og som derfor er naytralt i forhold ti1 alle raser. Andre har teguet Kristi hode bare i kontur, uten utfyllende og karakteriserende trckk, for enhver mi selv finne sin Kristus ag se hans trekk far sitt indre aye. Lehmann kommer ogsi inn pi diktning, drama, danr og munikk. Hvor ofte tenker vi egentlig pi at vir lnusikk mi virke like fremmedartct og kanskje ubehagelig pi fl-emmede folkeslag som deres pi ass? En indisk drosjesjifpr hle spurt om nir gudstjenesten i en bestemt kirke var slutt. Svaret var, fartcller Lchmann:.Det vet jeg ikke, men det cr alltid en larmende stay der fire ganger, og hittil har jeg hare hprt to.. Det minner meg om min barndom. Sam postlt~diunl brukte organisten ofte Halleluja-koret fra HHndels.hlessiars, og han elsket i bruke fullt verk. Jeg ble alltid livende redd og troddc for rammc alvor at meningen vur fi skremme oss ut av kirken! At europeisk nlusikk ikke har nae selvfalgelig monopol og er den enestc natorlige og riktige musikk, er forpvrig alminnelig anerkjent i dag. Lehmann vil slett ikke bannlyse europeiske melodier fra de unge kirken salmcsang, like lite soln han vil utelukke all europeisk pivirkning i kunsten ellers. Men han lncner at det er nflvendig i underwtte aktivt bestrcklscne pi i skape en kirkelig sang og musikk son, bygger pi innfadt ~nusikkfplelse og tradisjoa. Han cr ingen rornantiker som s& 3 si angrer pi historien. Han vil ikke g9 baklcngs ti1 kunstformer fra tiden fpr den internasjonale samferdscl og rendyrke dem i full isola. sjon fra alle pavirkninger utenfra. Det han vil, er at de unge kirkcr skal finne scg sclv og sitt eget ogsi i kunsten og utvikle det etter sin egenart. Et sarlig vanskelig punkt har dansen uart, men ogsi her kan man incrke cn voksende forstielse. Det dreier seg, sier Lehmann, om noe annet enn det som faller ass i tankene nir det cr tale om dam. For afrikaneren - ag for mange andre folk - er dans en naturlig ag npdvendig uttrykksmate bxde i sorg og gledc. Lehmann sitcrer en misjonzr:.jeg kan ikke forestille meg at afrikanske negere kan prise Gud nten dans, for den er i sa hey grad en del av hcle deres vcrden.. En europeer kan sparre om det sprnrner seg at meningheten danser ettcr den hellige nattverd. Afrikaneren srarer: ~Sknllc ri ikkc glede oss nir alle ire s).ncler er blitt tilgitt?. Her - son, overfor billedkunsten - nytter rlct ikke fclle overflatliskc dom- 57
4 me1 ot fra europeiske forutsetninger. Det som kan virke frelnmedartct inntil det sjokkerende pa oss, kan kjennes naturlig og riktig pi en helt anncn bakgrunn. Om f.eks. noen av rle krusifikser Lehmann avbildcr, kan virke nesten frartatcnde, si tenk pi noen av de curopeiskc, sengotiske lidelsmkrusifiksene. De cr neppe mindre frastptendc. %fen de var et naturlig uttrykk far senmiddclalderens bots. stemning og lidelsesmystikk. Kirken mitte kanskje gjennom denne perioden. Kristendam~nen er i irhundrenes lap blitt prcgct av europeisk 2nd og kulturformer. hien den hadde sitt utspring i Asia. Litt forsiktige skal ui nok vzre med binde den for fast ti1 den europeiske kultur. Pi den annen side bar kristen- rlommen hat1 nzr to tusen irs histarie i Europa. I Upct av denne historie har den bide opptatt i scg verclifulle kulturelementer og selv vart en kulturskapende fnktar av rang. Det ville rr;cre utakknemlig 6 ringcakte denne histarie, og urimelig a iiiene at den ikke hadde noe i gi andrc folk. hlen ogsi antlre har sin kultur med selvstendig livsrett og nied brlingelser far 5 bidra ti1 den kristne kultur, ogs2 pi kunstens omride. Dette er forarrig sparslnftl sotn ikke bare angir kunsten. Hva med teologien? Den kristnc tcologi blc utfonnet i et hellenistisk nnilja og mitte, for i bli forstat1 av tidens menncsker, oppta tankeformer og begreper som de ti1 en viss grad var fortralige med. Ogsa her kan det altsi tales om en coversettelse.. Det viste seg mulig i naytralisere fremmedelementene, kanskje ikke fullstendig, men iallfall si langt at kristendommens substans ble bevart. Pi denne miten er det skapt en teologisk tradisjon soln vi er fortrolige med og kan bcvege oss noks4 naturlig innenfor. Heller ikke her i Europn er denne saken imidlcrtid hclt uproblematisk. Den hellenistiske filosofi, soln i sin tid var et bnxkbart og kanskje nadvendig hjelpe. middel, er i historiens lap korn~net pi avstand fra oss. Vel er meget av denne arv frcmdeles lcvende pi forskjellig vis, men den er ikke den indelige luft vi puster i pi samme mate suu~ aldtidsmenneskenc. Noe av det samme gjelder en dcl av forutsetningcne for den tealogiske tenkning - og dc tealogiske stridigheter - sencre gjennom arhundrene. Nir sakcn ligger slik an lor oss sotn stir i denne tmdisjon, er den ikke enklere for mennesker sotu tilegncr seg kriatendo~nmen innenfor et helt annet milja, ut fra anrlre forutsetninger og en annen mentalitet. Som kjent er dette er misjonsteologisk problem av betydelige dimensjoncr: Hvor langt skal man gi inn pi misjonslanrlencs egne tradisjoner og de tilvantc tankcformer, og hvor mi man trekke grensen for 4 bevare kristendommen i dens renhet? Hvor sterkt skal de llnge kirkcr kjenne seg forpliktet pi eurapcisk teologisk og kirkelig tradisjon? Kan man tenke seg en indisk, en afrikansk eller en japansk teologi som gar sine egne veier, mer cller mindre uavhengig av europeiske problemstillinger og problem- I@ninger? Sparsmftlene i forbindelse n~cd den kristne kunst er altsi ikke noen temmelig uvesentlig spesialitet, men et ledd i et meget omfattende og vesentlig sakkompleks. Dette skulle tilsi, son, Lehmann ogsi appfordrer til, at r.i inntar en samtidig 58
5 Cipcn og lngj\c~idc Ilaldning ti1 den h~lnst ll;~n gir osy cl:sc~llplcr 11% i billc~l~lclen nv sit: rerk. Inntryhket rr, sum man ken \SIIIC blnttdct. llcr CT ~crker soall oecll~e~iscr rcd sin skjonnlrct og utlryhkskraft, og (let cr nnclre som ritkcr prilrtitisc, oskjdillle og I,nrb;triske, anen trors sin Iremrnudhct lor uss hatr Tare iortmlige ug tnlc!!dc lor cle folk som hnr irelnbrakt dctn. I%lant de ling man Icggcr merke til, cr nocn tctt ko!~sentrertc trerelicllcl- i store, LmItigc lurmcl-, merl bibelske inutiect: Alnal~a~o, Job, oppsta~,dclic~r, Emmnus~ opplcrelacn, nisse arlrcidcnc, utfort a\, to ganle ilngc. ~rstafril<;~nske hunst~rcrc, Cornelio og Gabriel, er ramtidig frent~>rrrla~tcdc og tilgjengcligc. Den nngc Linesiske maleren Juhnn) Slrck (Slrek Kai-Sung) har sntt rlcn crangcli~ke llislu~ic inn i et hlasiisk kinesisk lanclsknp, kjent ir;~ tallpsc tr~ejln;tlerier, Hus llerc av rlr indiske konstnerne merker iuan narmerc kontnkt mcd c~tropeirk n,aleri. Inell ~>.atorligris ogsa s:c~prcgcrlc trckk. I dear j;tp;cnske Ihotl\t fin~lcr vi itlt - 11.a strcng tva~lisjo!ralisnrc ti1 mo<lernismc. Yttrrst selsuxn~ne og ncstcn innreritt;tktige \irkcr nocn aibci<lcr In S)~Grtitlca, ~~~crr llcr 1in1,cr- vi ogs3 nocn line ug oligialalc tankcr uttryl,t. En nokr% primitist lorarbeidct korscertelscsg~t~pl,c i (let h%1-<ile jcrntrc cr utstyrt med en meset stor lug1 pa toppel, nr korset. Dcn er ss~~~bol 1'3 rlcn Hellige,tlrd, og professor ficedom lorklarer den slik:.l>ctte virer ;st konst~~cl-car h;%r gjort scg tankcr om lidclsen. IIan kuntle ikke forestillc scg at I~Icrrctr Jesus krlone ittllolde de ir)ktclige sctlcrtene utrll den llclligr Ands trdrt. Dcnne ti~tlkct, bar ikke lulttlct tloc 111- trykk i dcn vcstlige knnst.. Til den sistc setningco m3 <let lor$xrig Ihemcl-kcs at \'ictor S~~litll liar he~nstilt lnds-duen i lurbiodclse toed korsel fir sitt alterl,ildc i (;rul,belr kirkc. ll3de p3 X)<;ui,rea og i Sorge cr dct clr personlig innlevelse i Golgitta~n~ystetirt sotn lr;~ lretnbmkt "11 t~g inotis-kombinasjon - s3 Corskjellige IIC cllers CT. 1'5 S!-Guioc;, fitlner \i 0x55 et cien~lo~n~oclig sytnl,ol uvcr co kirkcdgr. Oga3 (let er en due, mcn ikhe SUIII s!.n~iml p3 den Hclligc nd. Det er Noas clue sum rlpy tit a\ nkcn hlisjon;cren fikk f$lgctrtlc forklaring:.slik speider duen lrcr for ;I sc om <let heraker Ired pa john, ism blant dcnr soul kommcr ti1 gorlitjcnestcll.~ ~iaa~skje en slik due uvcr kirkedarcn krtnne irengei nndlc stcrler ugsi? 1)isse lorklaringcnc cr hcntet ira kothzneotnrcne bak i bokcn ti1 cle cnkclte r,ildcnc. Iler finncr ogs% registcr over bildcne og lortegt~elrr uvcr llvur de cr lhentct In, snlnt crr utfflrlig Ibibliugrafi. I pcrmen cr (let dcssuten lagt inn en liste urcr tillene pa l,il<lene p:r cngclsk, franrk, r~~srisk og svensk. 1:orlaget har gitt :let intrressantc og t;tnkcvckhot~lc verlct ct I~~rstchlassses utrt)r, ug irl,rorluksjollenc cr llrcget golle.
MISJONEN OG KUNSTEN. JOl4AN B. HYGEN
MISJONEN OG KUNSTEN RY JOl4AN B. HYGEN En misjonzr viste engang frem et bilde av en liten hvit gutt giende pi en farlig vei med en skytsengel omgitt av lysende glorie ved sin side. En liten hund var ogsi
DetaljerBibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008
Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske
DetaljerSTUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE
STUDIUM AV DEN HEDENSKE KULTUR - EN MISJONSOPPGAVE AV MISJONSPREST OTTO CHR. DAHL Den gwiske lsreren og KFUM-sekretzren Rafam' Andrianjafy som bes$kte Norge siste sommer, kom i et foredrag med f@lgende
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerDet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:
Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte
DetaljerTil frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.
Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss
DetaljerJanuar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4
n i Me Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 Være sammen Bibelen forteller mye om fellesskap. Gud selv utgjør et fellesskap, fordi han er Fader, Sønn og Hellig Ånd. Guds
DetaljerAlterets hellige Sakrament.
Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det
DetaljerHVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?
1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.
DetaljerPreken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund
Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var
DetaljerFor så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap
DetaljerIntervju med Hans Eiler Hammer om:
1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn
DetaljerUlike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015
Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner
DetaljerFørste del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.
Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det
DetaljerORDNING FOR KONFIRMASJON
ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1
DetaljerDen hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.
Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for
DetaljerLokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»):
Lista sokn FORSLAG sept 2012 Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»): SAMLING Forberedelse Klokkeringing Informasjon/Kunngjøring (evt. på storskjerm)
DetaljerS.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse
S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og
DetaljerDåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen.
DÅPEN. Dåpen er en av de første praktiske bevis på frelsen. Ingen mennesker har funnet på sannheten om den bibelske dåp, hverken pinsevenner eller andre venner, men som vi skal se senere i dette emne,
DetaljerBokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes
Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av
DetaljerPREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN
PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien
DetaljerDette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.
Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
Detaljer1.5 Luthers lille katekisme.
Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og
DetaljerTidslinjen - Den store fortellingen i Bibelen. Hilde Heitmann Heid Leganger-Krogstad
Tidslinjen - Den store fortellingen i Bibelen Hilde Heitmann Heid Leganger-Krogstad Tidslinjen Den store fortellingen i Bibelen Mål: Gi identitetsbærende fortellinger Gi fortellinger som kan ta bolig
DetaljerKonfirmantsamling 6 JESUS
Konfirmantsamling 6 JESUS Til deg som konfirmantleder Samling 6: JESUS FØR SAMLINGEN o Be for samlingen. o Be for hver enkelt med navn. o Be om Den hellige ånds ledelse i deres hjerter og om at du som
DetaljerDet står skrevet hos evangelisten Johannes i kapittel 1:
Preken juledag i Fjellhamar kirke 25. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Johannes i kapittel 1: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var
DetaljerDÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.
INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,
DetaljerDersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege
Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta
ADVENTSKALENDER Bibelvers og bibelbønner - av Mia Holta Et bibelvers for hver dag i denne nissen her. Noen dager er det den ekstra lapp med en gave. Da kommer det en overraskelse Skriv ut side 2 og 3 med
DetaljerMatt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015
Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes
DetaljerVi en menighet. En vakker kropp. Se på illustrasjonen av sirkler ut fra korset. Hvor opplever du at du er for øyeblikket? Hvor vil du gjerne være?
Vi en menighet Ord-assosiasjon > Hvilke ord, ideer og tanker assosierer du med ordet menighet? > Hva assosierer du med familie? > For noen er det positivt ladet å tenke på kirken som familie, for andre
DetaljerMisjonsbefalingene. 7. juni 2015
Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal
DetaljerPreken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel
Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier
DetaljerHvorfor valgte Gud tunger?
Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt
DetaljerTrosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».
GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,
DetaljerVi ber for hver søster og bror som må lide
Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul
DetaljerEmne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen.
Nådegaver og Helbredelse. Emne vi nå skal se på er også grunnfestet ut fra bibelen. En bibelsk nytestamentlig menighet tror på og forkynner også denne bibelske sannhet om nådegaver og helbredelse. Dette
DetaljerJesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter
Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller
DetaljerDette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen
Parasha 33 Brit Hadashah 2. Korinterne kapittel 6 Johannes kapittel 4, 5. Johannes kapittel, 2, 3, 4, 5 2. Korinterne Kapittel 6 4 Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI
DetaljerUke Mål Pensum Sidetall i bok Sanger Utenatstoff Kunne gjøre rede for kristen misjon,
Årsplan i kristendom 8.klasse skoleåret 2019/2020 Læreverk: Tro som bærer, KRLE-kunnskap 8.trinn, Njål Skrunes (red), NLA høgskolen Lærer: Heidi Angelsen Uke Mål Pensum Sidetall i bok Sanger Utenatstoff
DetaljerDet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:
Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena
DetaljerEn usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet
Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,
DetaljerKristendommen og andre kulturer
Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden
Detaljer1. januar Anne Franks visdom
1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer
DetaljerTROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet
DetaljerDrevet av Guds kjærlighet
Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske
DetaljerI de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.
Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:
Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.
DetaljerEN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper
EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?
DetaljerÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012. Breivikbotn skole
ÅRSPLAN I RLE 1. OG 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter
DetaljerHALVTÅRSPLAN FOR ANDUNGANE OG FUGLAREIRET 2015-2016
HALVTÅRSPLAN FOR ANDUNGANE OG FUGLAREIRET 2015-2016 1 August, september, oktober og november «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen.
DetaljerOrdet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com
Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle
DetaljerLokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid
Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud
DetaljerNår ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen
I. Når ateismen åpner seg som en avgrunn i sjelen 1. Jesus beskrives i Det nye testamentet som en kenotisk personlighet. Det betyr at han viser sin styrke i sin svakhet. Det greske ordet kenosis finnes
DetaljerOrdinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste
1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:
Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus
DetaljerOrdning for nattverd... 2. Hva nattverden er... 2. Nattverden i Luthers lille katekisme... 2. Noen praktiske råd... 3. Nattverdhandlingen...
ORDNING FOR NATTVERD BOKMÅ INNHOD Ordning for nattverd... 2 Hva nattverden er... 2 Nattverden i uthers lille katekisme... 2 Noen praktiske råd... 3 Nattverdhandlingen... 5 1. Innbydelse... 5 2. Innstiftelsesordene...
DetaljerSå til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?
Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en
DetaljerG2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.
G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere
DetaljerSØNDAG Morgenbønn (Laudes)
SØNDAG Morgenbønn (Laudes) Inngang L Herre, lukk opp mine lepper, A så min munn kan lovprise deg. L Ære være Faderen A nå og alltid og i Sang Sal 93 I Herren er konge, * han har kledd seg i høyhet, II
Detaljerdem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker
Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne
DetaljerKristendom: Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk:
Vi har bruker læreverket Vivo. Elevene arbeider i Arbeidsbok i dette faget. I møte med flere kulturer vil et livssynsmessig mangfold sette preg på samfunnet. Å kjenne til ulike religioner og livssyn, etikk
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:
Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus
DetaljerPreken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19.
Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Denne preken skal være til gleden. Den er ikke forsvarstale for nytt orgel. Det trenger det ikke. Men kanskje orgel og glede har noe med hverandre å gjøre? Verken
DetaljerNOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961
NOEN TANKER OM KRISTEN MISJON 1961 a" ERLING KAYSER Denne artikkel, som er sendt oee fra Indonesia av forf., behandler et epvrrsmdl eom etdr midt i sentret av den kristne verdensmisjon i dag: den vesterlandske
DetaljerGuds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp
Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:
DetaljerStore ord i Den lille bibel
Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen
DetaljerLokal læreplan KRLE 9. trinn
Lokal læreplan KRLE 9. trinn Lærebok: Horisonter Antall uker 6 Kompetansemål (direkte fra læreplanen) Læringsmål Tema: Hinduisme Vurdering og egenvurdering: (VFL) Dialog Prøve/fagtekst Egenvurdering Læringsstrategi
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerHVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?
HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner
Detaljerwww.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet
Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid
Detaljer1. mai Vår ende av båten
1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,
DetaljerHvem er Den Hellige Ånd?
Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere
DetaljerStolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»
1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
DetaljerHenrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem
Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss
DetaljerHva er et menneske? I helgen har jeg vært sammen med Meg selv Kroppen min Og mitt høyere jeg
Hva er et menneske? I helgen har jeg vært sammen med Meg selv Kroppen min Og mitt høyere jeg Det har vært en deilig opplevelse Et sosialt samvær Hvor alle parter Har deltatt aktivt i de prosesser Som har
DetaljerBEGRAVELSEN BEGRAVELSESRITUALET
BEGRAVELSEN Ved begravelsen overlater Kirken den døde i Skaperens hender og ber om at Jesu død og oppstandelse må fullbyrdes i det mennesket som Gud har skapt i sitt bilde og bestemt til evig liv. Gudstjenesten
DetaljerLast ned Kristologi - Torleiv Austad. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kristologi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Kristologi - Torleiv Austad Last ned Forfatter: Torleiv Austad ISBN: 9788276349733 Antall sider: 236 Format: PDF Filstørrelse:35.90 Mb Kristologi er et fagområde i teologien som omhandler studiet
DetaljerDe kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.
Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner
DetaljerBibelsk! og historisk! gmnnlag
188 NORSK TIDSSKRIFT FOR M1SJO.I' 311995 Cartigny-uttalelsen om gudstjenesteliv og kultur Bibelsk! og historisk! gmnnlag Forord Denne uttalelsen ble ti1 pi den fmrste konferansen i Det lutherske verdensforb~~nds
DetaljerEr du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien
DetaljerTalen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.
Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og
DetaljerJesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst
Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr
DetaljerNORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM
NORSKE MISJONSLEDERE BESBKER NORSKE MISJONSMARKER AV B JARNE KVAM Chr. Suemeii: Under Sydkorset. Det Norske Misjonsforbunds Forlag. Hovedkommisjon: Ansgar Forlag. Oslo 1948. 101 s. Tomnod lrn"geu: ICallet
DetaljerGud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!
34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden
DetaljerModige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp
Modige samtaler om respekt, identitet, seksualitet og kropp KKROPP ØVELSER: KROPP Innledning KROPPEN ER SENTRAL i kristen tro. Gud skapte mennesket som kropp, i sitt bilde. I Jesus Kristus fikk Gud kropp,
DetaljerGitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?
Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Ane Lusie: Jeg tror at Gud er snill, men at Gud kan bli sint eller irritert hvis menneskene gjør noe galt. Så ser jeg for meg Gud som en mann. En høy mann
DetaljerAnerkjennelse: Camp Rock
Anerkjennelse: Camp Rock Tema: Biblevers: A2 bli godtatt, anerkjent For vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger som Gud pa forha nd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem Vi
DetaljerVELSIGNELSE AV HUS OG HJEM
KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus
DetaljerOMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON?
OMVELTNING I SYNET PA KIRKE OG MISJON? AV EIVIND BERGGRAV Kristne mennesker er tilbwyelige ti1 8 vare si opptatt av de kriser som avisene forteller om, at de ikke har tanke ti1 overs for de kriser som
Detaljer