Rapport for tilskudd til fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv- Statsbudsjettet 2013 kap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport for tilskudd til fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv- Statsbudsjettet 2013 kap. 719.73"

Transkript

1 Helsedirektoratet Postboks 7000, St.Olavs plass 0130 Oslo Att: Olov Belander Kopi: Helse- og omsorgsdepartementet Kulturdepartementet Vår referanse: v1 Deres referanse: 11/ Dato: 31. januar 2014 Rapport for tilskudd til fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv- Statsbudsjettet 2013 kap Idrettens folkehelse- og skoleprosjekter Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) viser til søknad fra NIF til Helsedirektoratet datert vedrørende tilskudd over statsbudsjettets kapittel 719 post 73, fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv, og videre til tildelingsbrev fra Helsedirektoratet til NIF datert NIF viser også til rapport fra NIF til Helsedirektoratet for 2012, datert , samt til tildelingsbrev til idrettsorganisasjonen av (vedlegg 1). I tillegg viser NIF til søknad til Helsedirektoratet av for Det har blitt avholdt møter mellom NIF og Helsedirektoratet vedr. status i arbeidet i 2013 relatert til avklaringer rundt benyttelse av midlene og søknads- og rapporteringsrutiner. Direktoratet har også vært på et prosjektbesøk vedr. idrett og skole i Akershus, og det samme prosjektet ble presentert under Folkehelsekonferansen i 2013 i Oslo. NIF ble for 2013 tildelt kr ,-, med et fratrekk på ubenyttede midler fra 2012 på kr ,-. Netto overføring fra Helsedirektoratet til NIF for 2013 ble da kr ,-. Helsedirektoratet tildelte i tillegg kr ,- til Norges Orienteringsforbund. Orienteringsforbundet vil rapportere direkte til Helsedirektoratet. Denne rapporten inneholder en bakgrunn for idrettens folkehelse- og skolearbeid, samt søknads- og tildelingsprosessen internt i organisasjonen. Deretter følger samlede resultater for idrettens satsing på dette området, samt NIFs oppfølging av dette arbeidet. Videre vil det enkelte tiltak og deres utvikling bli beskrevet. Til slutt nevnes utfordringer og videre arbeid.

2 Revisorattestert regnskapsrapport fra NIF for 2013, samt de enkelte prosjektenes regnskapsrapporter sendes Helsedirektoratet innen Mål Målsettingen for NIFs folkehelse- og skolearbeid er i tråd med nasjonal politikk på området; å fremme fysisk aktivitet blant fysisk inaktive, utjevne sosiale forskjeller i aktivitetsvaner og bidra til kontinuitet og langsiktighet. Delmålene for dette er: - å opprette og videreutvikle faste lavterskeltilbud i idrettslag - å gjennomføre aktivitetskampanjer - å organisere mosjonsarrangement - å levere aktivitet i inn i samarbeidsprosjekter - å utdanne treningskontakter - å tilby kompetansehevingstiltak for elever, lærere og ansatte i skole/sfo - å aktivisere barn i skole/sfo Med dette håper idretten at deltakerne av våre tilbud øker sitt aktivitetsnivå slik at de oppnår helsemyndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet, og at idretten bidrar til at disse blir fysisk aktive i et livsløpsperspektiv. En forutsetning for å nå målene er å samarbeide lokalt og regionalt med offentlige myndigheter, andre frivillige organisasjoner, institusjoner og næringsliv, noe som er et gjensidig ønske fra landets myndigheter. Idrettens folkehelse- og skolearbeid er forankret i blant annet St. Meld. nr. 47 Samhandlingsreformen, Prop. L 90 Lov om folkehelsearbeid og Meld. St. 34 Folkehelsemeldingen som pålegger kommunene og arbeide forebyggende og helsefremmende, og som oppfordrer kommunene til å samarbeide med frivillige organisasjoner for å nå målene, samt Meld. St. 26 Den norske idrettsmodellen, som anerkjenner idrettsbevegelsen som en viktig bidragsyter i det helsefremmende arbeidet. Målgrupper Idrettens folkehelsearbeid fokuserer i særlig grad på mennesker som ikke finner seg til rette i ordinære idrettstilbud, eller som ikke er tilsrekkelig fysisk aktive ut i fra helsemyndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet. For idrettens arbeid i skole/sfo er målgruppen alle skolebarn. Søknadsprosess og fordeling av midler til idrettens folkehelsearbeid Innenfor rammene og kriteriene gitt av Helsedirektoratet, NIFs overordnede strategi i Idrettspolitiske Dokument og NIFs mål for folkehelse- og skolearbeidet, ble det foretatt en utlysnings- og søknadsprosess senhøsten 2012 og på nyåret NIF mottok 2013 søknader fra 71 særforbund og idrettskretser (37 på folkehelse og 34 på skole/sfo) på til sammen kr ,- (kr ,- på folkehelse og kr ,- på skole/sfo). De innkomne søknadene ble sendt til Helsedirektoratet i sin helhet. 2

3 NIF har for de to hovedområdene tildelt til sammen 42 idrettskretser og særforbund. Tildeling til det enkelte prosjekt og beløp ses i vedlegg 1, tildelingsbrev til idrettsorganisasjonen av Tildeling fra NIF til organisasjonen for 2013 ble basert på føringer skissert i tildelingsbrevet fra Helsedirektoratet til NIF datert , samt kriterier gitt i utlysningsbrevet fra NIF til organisasjonen datert Se vedlegg 4. NIF har i tillegg benyttet kr ,- til faglig utvikling, oppfølging og forvaltning av ordningen. Tre folkehelseprosjekter hadde ubrukte midler i 2012, Norges snowboardforbund (kr ,-), Telemark idrettskrets (kr ,-) og Nord-Odal idrettsråd (kr ,-). De to førstnevnte søkte ikke om midler for 2013, og dermed ble midlene betalt tilbake til NIF, og viderefordelt til de omsøkte prosjektene. NIF viser til rapport for 2012 for disse to prosjektene. Nord-Odal idrettsråd søkte om overføring til 2013 for å videreføre prosjektet. Til informasjon har også NIF tildelt det sistnevnte prosjektet kr ,- av egne midler for Dette prosjektet blir omtalt i denne rapporten. Tre skoleprosjekter hadde ubrukte midler i 2012 som de har overført til 2013 (kr ,-). Disse har fått nye midler i 2013, og vil omfattes i denne rapporten. Dette gjelder Norges Fleridrettsforbund (Friskis&Svettis, kr ,-), Norges Danseforbund (kr.8.805,-) og Norges Svømmeforbund (kr ,-). Folkehelseprosjektet I Lag-saman om fysisk aktivietet i nærmiljøet har ikke kommet i gang med aktivitet i løpet av 2013 grunnet sykdom, samt skoleprosjektet På ski der du bor i regi av Norges Skiforbund har heller ikke iverksatt aktivitet grunnet snømangel i perioden. Disse to prosjektene har derfor ikke rapportert til NIF for 2013, men prosjektene søker om overføring av midlene til Disse to prosjektene søker også for 2014, slik at Helsedirektoratet er informert om dette. Eventuelle ubenyttede midler for 2013 ut over dette vil fremkomme i regnskapsrapporten som sendes Helsedirektoratet innen NIF ser på folkehelse- og skolearbeidet som en del av idrettens totale innsats for å inkludere mennesker som ikke finner seg godt til rette i idretten i dag. NIF har gjennom spillemidlene tilrettelagt for en styrking av aktivitet for idrett for funksjonshemmede gjennom rekrutterings- og kompetansetiltak i og gjennom særforbundene i 2013 med ca. 8,3 millioner kroner (post 3) og ca. 11,28 millioner (post 2). I tillegg kommer Olympiatoppens egne prioriterte midler rettet mot toppidrett for funksjonshemmede. For ordningen Inkludering i idrettslag ble det fordelt kr. 9,5 millioner for 2013 til idrettsrådene i de store byene i Norge. Dette er en tilskuddsordning som ble etablert av Kulturdepartementet i Ordningens målgruppe er barn, unge og voksne med minoritetsbakgrunn, med særskilt fokus på jenter. NIF ble også tildelt kr ,- fra ExtraStiftelsen for 2013 fordelt på 34 prosjekter med helserelaterte formål fordelt på alle idrettens organisasjonsledd. Resultater av idrettens folkehelse- og skolearbeid NIF har i 2013 videreført og utviklet sitt arbeid innenfor områdene idrett og folkehelse og økt fysisk aktivitet i skolen/sfo, og har stimulert og tilrettelagt for at idrettsbevegelsen har kunnet bidra til et målrettet folkehelsearbeid både innenfor og 3

4 utover dens kjernevirksomhet. Både særforbund, idrettskretser og idrettsråd har mobilisert sine nettverk og fått flere mennesker innenfor målgruppen i aktivitet gjennom idrettslag og skole. Resultatene fra prosjektene viser en god utvikling og viser noe av kapasiteten som ligger i idrettsorganisasjonen. Idrettslag har mange frivillige som ønsker å gjøre en ekstra innsats, fortrinnsvis mot betaling, og den store interessen blant særforbund og idrettskretser viser at det også er ønske mer sentralt om å inkludere flere. Rapportering fra folkehelseprosjektene viser at de når i overkant mennesker gjennom ukentlig mosjonstilbud og praktiske kurs med varighet over flere uker. I tillegg kommer er deltakere i Norges Bedriftsidrettsforbunds Sykle til jobbenkampanje og nærmere aktive i Norges Svømmeforbunds Svøm deg tilkampanje. I tillegg kommer også prosjekter som har registreringer av antall turmål, arrangementsdeltakere, teorikursdeltakere, deltakere som kun er registrert som lag i mosjonskampanje og utdannede treningskontakter. Vedlagt ligger en oversikt over antall deltakere som er i regelmessig aktivitet gjennom folkehelseprosjektene, fra 2009 til 2013 (vedlegg 2). Turneringer, registrerte turmål ol. er ikke medregnet. NIF registrerer at omtrent elever har tilbud om fysisk aktivitet, utenom kroppsøvingsfaget, flere dager i uken gjennom idrett- og skoleprosjektene. Den totale deltakelsen i enkeltarrangement når mer enn elever. Totalt i arbeidet med idrett i skole og SFO er det 838 grunnskoler og videregående skoler som deltar aktivt i tiltak sammen med idretten (jf. figur 1, som også viser antall deltakende skoler totalt og utvikling siden 2010 til 2013) Antall skoler m/avtale, Antall skoler m/avtale, Antall skoler m/avtale, Antall skoler m/avtale, 2013 Antall skoler m/avtale, 2010 Antall skoler m/avtale, 2011 Antall skoler m/avtale, 2012 Antall skoler m/avtale, 2013 Figur 1: Viser antall grunnskoler og videregående opplæring (vgs) som samarbeider med idrettens prosjekter i perioden Videre har omtrent 380 idrettslag som har direkte samarbeid med idrettskretser og særforbund. Det er gjennomført 974 kurs- og kompetansehevingstiltak for elever, lærere og ansatte i skolen og SFO, av disse er det gjennomført totalt 281 lærerkurs med lærere og ansatte i skolen (jf. figur 2, side 5, som viser antall deltakende lærere/ansatte i skolen og SFO på kurs i regi av idretten i perioden ), samt 693 kurs for elever. 4

5 Figur 2: Viser et estimat over antall lærere og ansatte i skole og SFO som har deltatt på kurs i perioden I perioden har mer enn lærere og elever deltatt på kurs i skoleprosjektene. Videre er det registrert 103 SFO med samarbeidsavtaler med idrettslagene, særforbundene og idrettskretsene innenfor prosjekter og tiltak i omtrent 133 kommuner fordelt i alle fylker. Det er vanskelig å anslå antall deltakere som er aktive, men eksempelvis er det i 2013 et høyere antall grunnskoler og videregående skoler enn i 2012 som deltar i prosjektene og som har økt fysisk aktivitet daglig og ukentlig, med et særskilt fokus på å nå én time fysisk aktivitet daglig. Lavterskelaktivitet foregår i friminutt, i timer og etter skoletid i idrettshaller og på skolens område. Sammenliknet med 2012 viser de kvantifiserbare dataene for 2013 positive tendenser og god måloppnåelse, men noen endringer i målgrupper m.fl. i prosjektene bidrar til at resultater over flere ikke alltid kan ses i sammenheng. Enkelte tiltak som mottok midler i 2012 i regi av idrettens organisasjonsledd søkte ikke om idrett i skole/sfo midler i 2013, og noen prosjekter fikk ikke innvilget midler igjen i Utjevning av sosiale helseforskjeller Det overordnete ansvaret for å bedre folkehelsen og å redusere sosiale helseforskjeller har sentrale, regionale og lokale myndigheter. Idrettens viktigste bidrag til å fremme folkehelsen og redusere sosiale helseforskjeller er å tilrettelegge for at flere mennesker blir fysisk aktive, samt å skape mestringsfølelse og sosiale nettverk. Idrettens folkehelse- og skoletiltak har i sin helhet ført til større involvering av grupper med såkalt lav sosioøkonomisk status, som mennesker utenfor arbeidslivet, funksjonshemmede og mennesker med innvandrerbakgrunn. Her kan nevnes Aktiv på Dagtid og Treningskontakter i regi av flere idrettskretser, Folkepulsen i Rogaland idrettskrets, Norges Golfforbunds Golf Grønn Glede og Norges Svømmeforbunds Svømmeopplæring for ungdom og voksne med flerkulturell bakgrunn. Den eksterne finansieringen prosjektene mottar gjør at deltakerne kan delta i aktiviteter uten kostnad eller til en rimelig pris, noe som er avgjørende for svært mange. Flere av prosjektene kan vise til undersøkelser blant deltakerne som viser at de har blitt mer aktive siden før deltakelsen i prosjektet, og noen har blitt medlemmer i idrettslag eller blir aktive på annen måte. Eksempelvis har 92 deltakere i Golf Grønn Glede blitt medlem i en klubb. Hele 97 % av deltakerne ønsker å fortsette med golf. 86 % har blitt aktive i henhold helsemyndighetenes anbefalinger om 3,5 timer eller mer i uka 5

6 etter deltakelse i tiltaket, mot 32 % før deltakelse. I Folkepulsen har en deltaker fra Sandnes mestringsenhet blitt instruktør for nybegynnergruppen i Lura Karateklubb. For skoleprosjektene spesielt kan det vises til at tiltakene er gjennomført i 133 kommuner fordelt i alle fylker. Tilskuddsmottakerne har gjennomført en rekke flere tiltak med og for lærere, ansatte og elever i 2013 enn i 2012, og fordelen med å samarbeide med skoler er at muligheten for å aktivisere alle skolelevene er stor. Til tross for mange tiltak, som foregår daglig og ukentlig, er det vanskelig for idretten å bekrefte at arbeidet utjevner sosiale helseforskjeller og når alle inaktive, men er et tilbud som betyr at omtrent elever kan delta i organisert fysisk aktivitet utenom kroppsøvingstimer. Aktivitetene er inkluderende og deltakelsen i lavterskeltilbud er god, og tilpasset elevene i skolen. Flere tidligere inaktive elever engasjerer seg i nye idretter som blir introdusert på skolene. I rapporteringen fra tiltakene vises det til at tidligere inaktive elever blir også mer fysisk aktive i skolehverdagen, og av disse blir en del medlemmer i idrettslag. Enkeltarrangement i regi av prosjektene når totalt over elever, og arrangement kan inspirere og motivere flere inaktive elever til økt fysisk aktivitet. NIF har ingen oversikt om elever er aktive medlemmer i norsk idrett eller om elevene er mindre fysisk aktive. Selv om prosjektene i regi av idrettskretser og særforbund er mer systematiske i arbeidet og bidrar til tydeligere kartlegginger av idrettslag og skoler, er det likevel behov for grundige kvalitative- og kvantitative studier for å kunne konkludere eller vise til tydeligere tendenser i større grad. For prosjektlederne er det i utgangspunktet krevende å koordinere arbeidet, og ofte er det mindre ressurser og rammer for gjennomføring av omfattende undersøkelser. I tillegg til dette vet idretten at gjennom ulike kurs og samarbeidsformer har mange skoleledere, lærere, kroppsøvingslærere, ansatte og elever økt interessen, blitt inspirert og bidratt til økt fysisk aktivitet i organiserte og uorganiserte former. I tillegg erfarer prosjektene jevnlig at skoleledelse, lærere, ansatte i SFO og elever har økte behov for mer kompetanse vedr fysisk aktivitet. Lavterskeltilbud Tiltakene utvikler sine aktivitetstilbud ut i fra behov og ønsker fra brukergruppene og samarbeidspartnerne, og mange tiltak tilbyr et mangfold av aktiviteter, som gjør at flere mennesker kan finne noe de både verdsetter og liker. Videre er aktivitetene tilpasset målgruppene, slik at deltakerne kan føle mestring. Idrettslag og klubber har dyktige instruktører og trenere som har mottatt nye deltakere med engasjement, kompetanse og forståelse, slik at deltakerne har følt trygghet og sosial tilhørighet. F. eks har 5 Friskis & Svettis- foreninger gjennomført 18 Kom i Gang-kurs for 238 inaktive ungdom og voksne i løpet av 2013, hvor minst 68 personer har blitt medlemmer og mosjonister i idrettslaget. Nordland idrettskrets har støttet 11 idrettslag som tilrettelegger for ukentlig aktivitet for inaktive ungdom, voksne og funksjonshemmede gjennom aktiviteter som orientering, trim og innebandy. I tillegg til faste, ukentlige aktiviteter blir det også organisert mosjonsarrangementog kampanjer, som har til hensikt både å engasjere personer som er fysisk inaktive eller lite aktive, men også personer som allerede er fysisk aktive. Sistnevnte gruppe kan være viktige ressurspersoner, som kan rekruttere flere deltakere og skape engasjement om aktivitetene. Eksempler på tilskuddsmottakere som har organisert arrangement/kampanjer er Norges Bedriftsidrettsforbunds Sykle til jobben- 6

7 kampanje, Norges Svømmeforbunds Svøm-langt-kampanje og Golfforbundets Golf Grønn Glede Open. Svært mange mennesker bruker av sin fritid og bidrar med sin kompetanse inn i tiltakene. Golf Grønn Glede - klubbene melder om i snitt 274 timer frivillig arbeid per klubb. Det sier seg selv at idrettens frivillighetskultur sparer det norske samfunn for store økonomiske kostnader- også sett i et folkehelseperspektiv. For tiltakene i idrett i skole/sfo som gjennomføres i samarbeid med elever og lærere i skolene og SFO er i hovedsak basert på lavterskelaktivitet. Erfaringer fra noen skoler viser at noen elever som ikke alltid deltar i kroppsøvingstimene, oftere og i større grad deltar i fysisk aktivitet ledet av ressurselever. Dette er et lavterskeltilbud, samt ingen krav til deltakelse eller vurdering. I de aller fleste tiltak vektlegges enkelt og billig utstyr, og det arbeides godt med å heve kompetansen blant ressurselever og lærere. Flere skoler prioriterer også egne midler for å delta i skoleprosjekter, slik at egnede aktiviteter blir bedre forankret og når flere elever i skoletiden. Kompetanseheving i skolen/sfo Med vekt på tiltakene idrettskretsene fremhever, er skolering av elever i grunnskole og videregående opplæring sentralt, herunder ressurselever, et positivt bidrag til økt egenkompetanse, men samtidig et bidrag for å motivere jevnaldrende, andre elever og barn i skole og SFO daglig eller flere ganger ukentlig. Totalt er det gjennomført 693 kurs med totalt deltakende elever i kurs i 2013 (jf. figur 3 som viser et estimat over antall elever i skole/sfo som har blitt skolert, samt deltatt på kurs i regi av idretten i perioden ). Figur 3: Viser et estimat over antall elever i SFO, grunnskole og videregående skole som har deltatt på kurs i perioden Kursene har varighet fra 30 minutter til 2-3 dager. I tillegg er erfaringene fra tiltak gode også for å gi et mer allsidig aktivitetstilbud i skolen, samt øke kompetansen til ufaglærte i SFO. Utover dette hevder mange skoleledere at tiltak ved bruk av ressurselever bidrar til økt fysisk aktivitet daglig for elever og bidrar godt i en psykososial kontekst, herunder at tiltak forebygger mobbing på den enkelte skole, samt at skolene fremhever at skolene ikke har lærerressurser eller egne midler for å gjennomføre eksisterende tiltak uten disse ressurselevene. Utover dette har fem idrettskretser initiert økt samarbeid og erfaringsutveksling for å forsterke tiltakene med solid forankring i kommune- og i fylkeskommuner, med 7

8 hovedvekt på langsiktighet i partnerskapsavtalene. Videre har én idrettskrets blitt tildelt betydelige midler over tre år fra Gjensidigestiftelsen. Idrettskretsene har gjennomført 316 kurs- og kompetansehevingstiltak. Kursene er godt forankret og er sentrale for økt kompetanse og kvalitet i aktivitetene i skole- og SFO- tiden. I tillegg har flere idrettskretser vektlagt økt samarbeid med videregående opplæring, herunder idrettslinjer, på grunn av at elevene er eldre og har mer kompetanse, samt fag i videregående, eksempelvis gjennom faget Aktiv i lek på barne- og ungdomsarbeiderlinjen og gjennom faget Treningsledelse. I disse fagene er det avsatt omfattende tid til praktisk gjennomføring. Enkelte idrettskretser ønsker i økt grad å kartlegge lærere og hvilket kompetansenivå de er på i forhold til fysisk aktivitet og i kroppsøvingsfaget. Et annet tiltak, Den fysiske skolesekken, organisert og ledet av Sør-Trøndelag idrettkrets sammen med fylkeskommunen med flere aktører har etablert egen nettside der kommuner og skoler kan «shoppe» foredrag, kurs og aktiviteter etter behov og interesse. Dette har blant annet bidratt til at 84 skoler med totalt lærere og voksne, samt elever, har deltatt på foredrag, kurs og aktivitet. De fleste idrettskretser arbeider aktivt med tiltak som kan bidra til gjennomføringen av én time daglig for alle elever i samarbeid med kommune, skoler og andre relevante aktører. En undersøkelse gjennomført TNS Gallup i 2012 av 610 lærere i grunnskolen viser at 1 av 5 lærere kun har fått kompetansehevende kurs i forhold til fysisk aktivitet og kroppsøving, samt at 7 av 10 lærere i grunnskolen mener at elevene i grunnskolen bør ha minst én time obligatorisk fysisk aktivitet daglig. Tiltak gjennomført over flere år fra særforbundene viser gode tendenser på flere områder. Blant annet har tildelte midler til klubbene i stor grad bidratt til økt prioritering av kurs- og kompetansehevingstiltak i skole og SFO lokalt, samt bidrag fra kvalifiserte og utdannende klubbinstruktører i enkelte idretter, for eksempel i dans. Utdanningsetaten i Oslo har etablert samarbeid med Norges Danseforbund vedr. dansetiltak i Aktivitetsskolen (AKS) for å forsterke arbeidet og aktiviteten. Videre har Norges Svømmeforbund bidratt til undervisningspakker til klubber som samarbeider med skoler. Undervisningspakkene er et svømmeundervisningsprogram som skal bidra til at elevene er svømmedyktige i etterkant. Det rapporteres om elever som ikke klarte å holde hodet over vann i det undervisningen begynte, og etter ti ganger kunne de aller fleste elevene svømme 25 meter og noen elever kunne svømme 200 meter. I tillegg er det stor deltakelse av barn i SFO, der den tilrettelagte aktiviteten er gratis. En viktig suksessfaktor har vært å inngå tydelige avtaler mellom klubb og skole, samt skolens lærere har forpliktet seg til deltakelse under kurset. Friskis & Svettis har et tiltak som har skolert lærere på kurs i Røris. Aktiviteten foregår i klasserom med musikk og er enkelt å igangsette, både elever og lærere kan lede aktiviteten. Dette tiltaket forsterker fysisk aktivitet i klasserommet, som ellers er preget av teoretisk undervisning. Konkrete utstyrspakker, med støtte fra sponsorer, fond og stiftelser, til skolene, slik som bordtennisbord, langnett og andre idrettspakker, som skolene ikke har eller kan prioritere midler til, har bidratt til mer naturlig kontakt og motivasjon mellom den lokale klubben/idrettslaget og skolen. Norges Bandyforbund med tiltaket Innebandy i skolen gjennomførte kurs i 15 fylker og har involvert elever og nesten 200 lærere. Innebandy er en aktivitet som har god forankring i skolen. Generelt har det vært en positiv utvikling videre i 2013, 8

9 eksempelvis jf figurer 2 nedenfor, der antall elever som har deltatt på kurs i perioden i regi av idretten er fremhevet. Samarbeid med lokale og regionale myndigheter og andre organisasjoner Mange av prosjektene har inngått samarbeid med og utviklet strategiske og operative kryssfinansieringsmodeller med det offentlige og andre organisasjoner. Folkehelseog skoleprosjektene har fått utløst en betydelig sum fra fylkeskommuner, kommuner, stiftelser, privat næringsliv eller andre bidragsytere (nøyaktig sum vil komme fram i regnskapsrapporter som sendes Helsedirektoratet innen ). Denne kryssfinansieringen styrker den lokale forankringen i prosjektene og muligheten til å rekruttere deltakere gjennom samarbeidspartnernes kanaler. Folkehelsemidlene bidrar til å videreutvikle og opprettholde et samarbeid om prosjektet som drives, og er således viktig for å få andre bidragsytere til å opprettholde sine bidrag. Det er også en økende tendens til samarbeid på tvers av idrettens organisasjonsledd, samt kommunale frisklivssentraler. F. eks. har Folkepulsen i Rogaland idrettskrets inngått samarbeid med Rogaland bandykrets for å aktivisere inaktiv ungdom gjennom nybegynnerkurs i innebandy. Aktiv på Dagtid Tromsø opprettet to aktivitetstilbud i uken som både Aktiv på Dagtid-deltakere og tidligere deltakere i frisklivssentralen kan benytte. Instruktørene er i hovedsak Aktiv på Dagtid- deltakere som har fått opplæring gjennom idrettskretsen. NIF oppfordrer til videre samarbeid både internt i idrettsorganisasjonen og med andre aktører. Mange av tilskuddsmottakerne legger også ned en betydelig egen investering i prosjektene (nøyaktig sum vil komme fram i regnskapsrapporter som sendes Helsedirektoratet innen ). Særforbund som har kretsapparat benytter dette som et aktivitetsskapende ledd, og de legger en stor innsats av tid og ressurser til å sette tiltakene ut i livet. Det samme kan sies om de frivilliges og instruktørenes innsats i klubbene. Noen mottakere velger midlertid å ikke benytte egne midler, da de holder fast på prinsippet om at ekstra innsats skal finansieres av eksterne midler, og de har ikke kapasitet uten disse midlene. Oppfølging NIFs avdeling for idrettsutvikling er ansvarlig for oppfølging og videreutvikling av folkehelse -og skolearbeidet i NIF. NIF arrangerte et tildelingsseminar våren 2013, hvor alle tilskuddsmottakere fikk informasjon om prosessen rundt søknad og tildeling, samt rapporteringskrav- og rutiner. Et slikt seminar har bidratt til enda bedre kontakt med tilskuddsmottakerne og ført til avklaringer i rapporteringsarbeidet. Det ble også arrangert et fagseminar høsten 2013, som tidligere år, men med flere deltakere fra samarbeidspartnere til prosjektene. På seminaret delte Røde Kors og Den Norske Turistforening sine erfaringer om prosjekt- og folkehelsearbeid. I tillegg var det to faglige innlegg om folkehelsearbeid og om fordelene med økt fysisk aktivitet i skolen, herunder forskning ved Geir Kåre Resaland ved Høgskolen i Sognog Fjordane. I evalueringen mente deltakerne at seminaret var svært relevant for dem, og de var fornøyde med de faglige innleggene. 9

10 NIF har vært i jevnlig kontakt med prosjektlederne utover seminarer og årlig rapportering både gjennom møter, telefon og e-post. NIF har også deltatt på flere konferanser med fysisk aktivitet og helse som tema, og har der synliggjort idrettens bidrag gjennom foredrag, stand og dialog. NIF har videre arbeidet på seminarer, i oppfølgingsarbeid og vært i kontakt med andre aktører for å få synliggjort og spredd gode erfaringer, slik at både idretten internt og offentlige myndigheter kan arbeide videre for å få flere mennesker i fysisk aktivitet. En egen arbeidsgruppe med representanter fra idrettsorganisasjonen har i løpet av 2013 utarbeidet folkehelsestrategien Aktiv inspirasjon (IS-sak 219, i IS-møte 28, ), om idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn. Denne strategien ble også presentert på fagseminaret høsten Strategien er for øvrig ute til høring i organisasjonen fram til 14.mars Høringsutkastet ligger tilgjengelig for alle på NIFs hjemmeside. NIFs videre arbeid på folkehelse- og skoleområdet i 2014 vil bygges på denne strategien. Utdyping folkehelse- og skoleprosjekter/tiltak NIF har mottatt fagrapporter for 2013 for det enkelte prosjekt etter utsendte maler, se vedlegg 5 og 6. Under følger en kort beskrivelse, samt resultater av de enkelte prosjektene. Dersom det er av interesse, kan Helsedirektoratet få oversendt fagroppertene til det enkelte prosjekt i sin helhet ved å kontakte NIF. Resultater folkehelseprosjekter Ti idrettskretser, åtte særforbund og en region har utviklet og forsterket sine folkehelseprosjekter i 2013, og fått en bedre forankring i egen organisasjon og blant samarbeidspartene. De fleste prosjektene har svært god måloppnåelse i forhold til mål beskrevet i søknad. Idrettskretser Ti idrettskretser har mottatt midler for å videreutvikle sine folkehelseprosjekter. Det er i hovedsak Aktiv på Dagtid og prosjekter som stimulerer idrettslag til å bli mer mosjonspreget. Disse idrettskretsene har skapt et tett samarbeid og partnerskap med lokale og regionale myndigheter, ulike organisasjoner og instanser, idrettsråd og idrettslag, som gir et godt utgangspunkt for forankring og informasjonskanaler ut til målgruppene. Prosjektene jobber kontinuerlig med blant annet å forbedre sine tilbud, utvide til flere kommuner, involvere flere idrettslag, kutte aktivitet der det ikke fungerer optimalt, samarbeide med lokale folkehelseaktører, å markedsføre seg selv og å skaffe langsiktig finansiering. Antall deltakere øker stort sett i de ulike prosjektene, de får gode tilbakemeldinger fra deltakere og samarbeidspartnere, og har ofte lokal medieoppmerksomhet. Aktiv på Dagtid (ApD) Idrettskretsene Oslo, Troms, Østfold, Møre og Romsdal og Akershus organiserer Aktiv på Dagtid. ApD har som målsetting å gi et aktivitetstilbud på dagtid for voksne mellom 18 og 67 år som er helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Aktiviteter som tilbys er trening i sal etter musikk, spinning, helsestudio, kampsport, klatring, golf, ballaktivitet, bowling, vanngym, gåturer etc. Prosjektledelsen har et stort kontaktnettverk opp mot blant annet fylkeskommunen, kommuner, helsetjenesten, NAV, bedrifter, kompetansesenter og voksenopplæring, som gjør at prosjektene er godt forankret og at informasjon om tilbudet når ut til nye deltakere. Leger og andre i 10

11 kommunehelsetjenesten kan henvise pasienter til tilbudet. ApD får stadig medieoppmerksomhet i både lokale og nasjonale medier, og blir trukket fram som et bra tiltak i blant annet Handlingsplan for fysisk aktivitet og Meld. St. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen. ApD er noe ulikt organisert fra idrettskrets til idrettskrets. Oslo, Troms og Østfold har aktivitets- og prosjektlederansvaret tilknyttet idrettskretsen. De knytter til seg aktivitetsleverandører både fra idrettslag, treningssentre og egne instruktører. I Møre og Romsdal og Akershus er det kommunen som har aktivitetsansvaret, mens idrettskretsene har en rådgivende og koordinerende rolle overfor idrettslag som bidrar inn med aktivitet i ApD. Det er dermed større bidrag fra idrettslag i disse to fylkene. Det ser ut til særlig golf og Friskis & Svettis er idretter som bidrar i ApD, men flere andre idretter er også involvert. Hvilke idrettslag som bidrar avhenger i prinsippet ikke av type aktivitet, men av kapasiteten til idrettslaget på dagtid. Eksempler gjør at det er grunn til å tro at veien over i ordinær idrettslagaktivitet på ettermiddagstid ser ut til å bli kortere dersom idrettslag står for aktiviteten. Noen av suksesskriterier for ApD er stabile og erfarne instruktører, engasjerte idrettslag, trygge og faste rammer, sosial møteplass og lav deltakeravgift. De fleste idrettskretsene har opprettet et samarbeid med kommunale frisklivssentraler i løpet av 2012 og ApD er et godt tilbud for deltakere i en frisklivssentral enten underveis i frisklivsperioden eller i etterkant. Oslo idrettskrets inngikk i 2012 et samarbeid med Helseetaten i Oslo kommune for å se om idretten har tilbud som passer for deltakere i frisklivssentraler. Informasjonsinnsamling foregikk i 2012, mens det ble utarbeidet en rapport i løpet av Rapporten viser at frisklivssentralene informerer sine deltakere om tiltak i regi av idrettskretsen (blant annet Aktiv på Dagtid, 60 + og treningskontakt) og tilbud i idrettslag (lavterskelaktivitet). Det er pr i dag få tilbud i idrettslag som dekker deltakernes ønsker og behov, da mange har svært dårlig helsetilstand, men Aktiv på Dagtid og 60 + gjør. Videre nevner rapporten noen kriterier som må være på plass for at idrettslaget skal kunne etablerere mosjonsaktivitet for voksne mennesker som er eller har vært deltakere i en frisklivssentral. Idrettslaget må ha kapasitet, dvs. en ansatt eller personer som har tid og lyst til å lede treningen. Idrettslaget må få ekstra finansiering til å lønne instruktørene og evt. til halleie, dersom aktiviteten skal foregå innendørs. Frisklivssentralene må ha oversikt over tilbudene og informere og motivere deltakerne for å få rekruttert deltakerne. Deltakerne må ønske selv å delta på aktivitetene. Aktiviteten kan foregå både på dag- og ettermiddagstid. Tilbudet må være i nærmiljøet. Deltakernes egenbetaling må være lav. Det må være møteplasser for idrettslag som bidrar i samarbeidet. Instruktørene må ha kunnskap om sin aktivitet og om deltakerne. Det må være sosial profil på aktiviteten. Forslag til aktiviteter er gågrupper med instruktør av ulik lengde, saltrening med utholdenhet og styrke, ballaktiviteter for menn og vannaktiviteter. I tillegg kan idrettslag organisere arrangement, oppmerkede stier i skogen, tur-orientering og åpen svømmehall. Dette er erfaringer som er i tråd med det prosjektene rapporterer om, og har dermed overføringsverdi til å gjelde samarbeidsprosjekter generelt. 11

12 To av idrettskretsene har en nedgang i antall deltakere sammenliknet med foregående år, mens tre har oppgang. Som kjent gjennomførte NOVA en evaluering av ApD Oslo våren 2011, finansiert av Helsedirektoratet, og funnene der viste: ApD blir av deltakerne ansett som et godt treningstilbud med høy kvalitet, det er rimelig å delta, det er et sosialt lavterskeltilbud, samt er en nøytral arena, dvs. ikke del av et hjelpeapparat. ApD gir mange mennesker med lav utdanning og lav inntekt, samt mennesker med innvandrerbakgrunn mestringsfølelse, sosial tilhørighet, struktur i hverdagen og ikke minst fysisk aktivitet, og er et godt tiltak for å redusere sosiale forskjeller i helse og aktivitetsvaner. Ikke minst er det etterspurt av deltakerne. Figur 4: Viser utviklingen i antall deltakere i Aktiv på Dagtid fra 2011 til ApD Oslo er forankret i Oslo kommune, gjennom kommunens folkehelseplan for Kommunen er også den største finansielle bidragsyteren, i tillegg til andre mindre finansieringskilder. Tiltaket har blitt drevet siden 1995, og har aktivitet 10 steder med deltakere fra alle bydeler i Oslo. Tiltaket er i kontinuerlig utvikling med endring av aktivitetssteder, aktiviteter og utdannelse av instruktører timeplaner sendes ut tre ganger i året, og det holdes stadig møter og foredrag for å holde tilbudet kjent og rekruttere nye deltakere. Det var totalt deltakere i 2013; med personlige kort og 720 avtalekort (kort mottatt gjennom behandlingsinstitusjon). Det var i tillegg 197 ledsagerkort. Dette er en liten nedgang fra 2012 (2.184 deltakere totalt, personlige kort, 830 avtalekort og 226 ledsagerkort i 2012). Dette skyldes nok at ApD Oslos hovedaktivitetssted ble flyttet to ganger i løpet av Det er for øvrig en liten økning av antall nye deltakere i 2013 (39 % var nye jf. 36,7 % i 2012). Det er mellom personer daglig som benytter seg av tilbudet. Idrettskretsen har i hovedsak benyttet folkehelsemidlene til å utvikle ApD Ung, aktivitetstilbud rettet mot deltakere mellom 18 og 30 år, samt en informasjonskampanje rettet mot disse. Fra februar 2013 har denne målgruppen fått tilbud om egne aktiviteter som helsestudio, trening og sal, klatring og ekstra arrangementer. Det var registrert 90 ApD-deltakere mellom 18 og 30 ved utgangen av 2013, men det har vært nokså dårlig oppmøte på timene. Tross egne tiltak har ikke ApD Oslo klart å øke andelen unge deltakere. Som en del av informasjonskampanjen 12

13 ble det holdt 16 foredrag om ApD for blant annet NAV, helsepersonell og frisklivssentraler. Høsten 2012 etablerte ApD et tilbud til kvinner fra frisklivssentralen i en av bydelene i Oslo, etter oppfordring fra frisklivssentralen. Det var dårlig oppmøte, så tilbudet ble åpnet for både kvinner og menn i 2013, med mye bedre oppmøte. Fire idrettslag er med og leverer aktivitet til ApD Oslo, ellers er treningen tilknyttet treningssentre eller haller organisert av ApD- instruktører. Den største aldersgruppen er år (33 %), og det har vært en stabil alderssammensetning de siste år, med en liten økning blant den eldste aldersgruppen på bekostning av den yngste. Det er flest kvinner (69 %), noe som er stabilt fra forrige år. Det er flest deltakere født i Norge, men 42 % er født utenfor Norge, en liten økning av denne andelen de siste år. Det er deltakere fra 80 forskjellige land, med den største andelen fra Norden, men også en betydelig andel fra Asia, Afrika og Europa for øvrig. Det er flest deltakere bosatt i bydelene Alna, Gamle Oslo og Østensjø. 47 % av deltakerne er uføretrygdet og 36 % mottar arbeidsavklaringspenger, noe som har vært stabilt de siste år. Mange har nakke- og skulderplager, ryggplager og psykiske lidelser. ApD Tromsø er i stor grad etablert som en fast del av Tromsø kommunes folkehelsearbeid. Både kommunen og Troms fylkeskommune gir økonomisk støtte, og tiltaket er inne med et fast beløp i Tromsø kommunes økonomiplan for Prosjektet har forankring i fylkeskommunens handlingsplan for folkehelse, idrett og friluftsliv Ny handlingsplan for idrett, anlegg og friluftsliv er på høring, og der er ApD forankret. Idrettskretsen samarbeider med Tromsø idrettsråd, idrettslag, NAV, Tromsø kommune med deres underliggende tjenester, Troms fylkeskommune folkehelseavdeling, samt ulike attføringsbedrifter. Det er både idrettslag, idrettslagsinstruktører og likemenn som leder treningen, og de tilbyr 13 timer organisert aktivitet hver uke. Det var i deltakere, en liten økning siden De fleste av deltakere oppgir at de enten er i svært liten eller ingen aktivitet før de ble med i ApD. Idrettskretsen ser en utvikling mot at det stadig kommer «tyngre» pasientgrupper til dem, spesielt med rus- og psykiatribakgrunn, samt livsstilsrelaterte utfordringer. Dette stiller høyere krav til idrettskretsen og instruktørene, og de er i dialog med helsetjenesten for å finne en god løsning på dette. ApD er tydelige på at de ikke ønsker å være et behandlingstilbud, men et aktivitetstilbud. Instruktørene melder om god fysisk framgang blant deltakerne. ApD Tromsø har også som mål å få etablert flere mosjonstilbud til sin målgruppe i idrettslag, men dette er utfordrende. De har for øvrig lyktes med å etablere felles mosjonstilbud sammen med Frisklivssentralen i Tromsø, der både deltakere fra ApD og Frisklivssentralen, etter endt reseptperiode, gis et treningstilbud av likemenn. Disse likemennene kommer i hovedsak fra deltakermassen i ApD, og idrettskretsen har gitt disse nødvendige kurs og kompetansepåfyll for å lede trening for andre. Frisklivssentralen stiller opp med fagpersonell innenfor helse og ernæring, for å komplettere tilbudet til målgruppen. Høsten 2013 startet de to grupper, en innegruppe i gymsal med fokus på kondisjon, styrke og bevegelighet til musikk, mens den andre gruppen var en ren gå-gruppe ute. ApD Tromsø har mange eksempler på at deltakere har begynt å trene i idrettslags ordinære aktivitet, noe som også er et av målene deres. 13

14 Alder, fordeling andel menn og kvinner og type trygdeytelse har vært nokså stabil i hele perioden til ApD Tromsø: Gjennomsnittsalder er 47 år (49 i 2012), 71 % kvinner (69 % i 2012) og flest uføretrygdede (43 % mot 47 % i 2012). Det er en økende andel på arbeidsavklaringspenger (39 % mot 32 % i 2012). Det vil bli oppstart av ApD Harstad i løpet av vinteren 2014, da finansiering fra hovedsakelig ExtraStiftelsen er på plass. ApD Østfold har hatt en jevn økning i antall involverte kommuner år for år siden starten i 2008, og har nå 17 av 18 kommuner med (15 i 2012). Antall deltakere var ved utgangen av , en økning fra i ApD Østfold tilbyr aktivitet både gjennom idrettslag og treningssentre. I 2013 var 7 idrettslag involvert med hovedsakelig aktivitetene golf, svømming og Friskis&Svettis. Dette er flere enn i 2012, da det var 5 idrettslag. Idrettskretsen arbeider for å involvere flere idrettslag. Av deltakerne er det flest på uføretrygd (45,9 %) og arbeidsavklaringspenger (33,2 %), samme fordeling som i Gjennomsnittsalderen er 46 år, og flertallet er kvinner (66 %). Dette har vært stabilt de siste årene. Andel ikke-etnisk norske er 23,8 %, en nedgang de siste årene. Men mange registreringsskjemaer er ufullstendig fylt ut, så det kan være annerledes. Inkluderende arbeidsliv-bedrifter (IA-bedrifter) som inngår avtale ApD Østfold får tilbud om å kjøpe treningskort for sine ansatte som er delvis sykemeldt, og kan få utgiftene dekket gjennom NAVs ordning med tilretteleggingstilskudd. Dette bidrar til at bedrifter velger ApD som tilbud for sine arbeidstakere. For ApD er dette et viktig bidrag til finansieringen av tiltaket. For 2013 solgte ApD Østfold 210 inkluderende arbeidslivskort. Flere kommuner tilbyr denne ordningen for sine ansatte. ApD Østfold er forankret i fylkets og fylkesmannens planer. I kommunene er tiltaket enten politisk eller administrativt forankret. I styringsgruppa for tiltaket sitter Østfold fylkeskommune, Østfoldhelsa, NAV Østfold og flere av kommunene. I Møre og Romsdal og Akershus opererer idrettskretsen, som sagt, som en støttespiller til kommunene, som er prosjektansvarlige for ApD. Idrettskretsene driver opplysningsarbeid, har instruktørkurs, utvikler informasjonsmateriell, formidler informasjon og er koordinator mellom idrettsråd, idrettslag og folkehelsekoordinatorer i kommuner med ApD. Idrettskretsene stimulerer idrettslag faglig og økonomisk til å bidra med aktivitet inn i tiltaket. Siden 2004 har Møre og Romsdal idrettskrets hatt et utvidet partnerskap for folkehelse med fylkeskommunen gjennom God Helse- programmet, og fylkeskommunen finansierer en stilling i idrettskretsen som har ansvaret for lavterskel fysisk aktivitet, deriblant ApD. Alle fylkets 36 kommuner er med i samarbeidet. Partene benytter hverandres nettverk og har de har god kontakt med folkehelsekoordinatorene i kommunene. Partnerskapet er forankret i Regional delplan Folkehelse og Handlingsprogrammet for fysisk aktivitet Pr er det 15 kommuner som har ApD i Møre og Romsdal, en økning fra 13 i De fleste kommunene har idrettslag knyttet til seg for å levere aktivitet, totalt 14

15 18, mot 13 og 7 i hhv og To av kommunene med 3 idrettslag knyttet til seg har ikke kommet i gang med ApD i 2013, men skal starte opp i Eksempler på idrettslag som «leverer» aktivitet til ApD er golf, turn og fleridrettslag. Det har vært en noe nedgang i antall deltakere fra 2012, fra til 610, med ukjent årsak. Men det kan skyldes at flere kommuner har opprettet frisklivssentraler som har tatt over deltakerne. Det har midlertid blitt opprettet samarbeid mellom ApD og frisklivssentraler i de fleste kommuner. Partene kobler aktivitetene sine sammen, og siden idrettslag er involvert i ApD, kan idretten fungere som et utslusningstiltak for deltakerne av frisklivssentraler. Det finnes eksempler på at dette er tilfellet. F. eks har et idrettslag opprettet et mosjonstilbud på ettermiddager der både ApD-deltakere og ordinære medlemmer trener. Noen deltakere har blitt fullverdige medlemmer av en golfklubb, som innebærer sosialt samvær, fellesskap og dugnad mm. Idrettskretsen er i involvert i utviklingen av frisklivssentralene i fylket, og skal jobbe videre med at idretten kan være et tilbud etter frisklivsperioden. Idrettskretsen har i løpet av 2013 videreført Aktiv på Dagtid ung, i samarbeid med NAV Møre og Romsdal, Molde kommune og Molde Hestesportklubb. Målgruppen er inaktiv ungdom som har utfordringer av ulik art. Det har vært få deltakere, men er svært betydningsfullt for de som er med. Idrettskretsen har gjennomført en skriftlig spørreundersøkelse blant involverte idrettslag, samt samtaler med to av idrettslagene. De oppgir at aktiviteten fungerer godt, men at det kan være litt vanskelig å komme i gang. Flere har svart at det er utfordrende med knapphet på menneskelige ressurser, men de er svært takknemlige for å kunne bidra, og takknemlige for den økonomiske støtten. ApD Akershus har hatt en liten nedgang i antall deltakelser, men en økning i antall deltakere det siste året. Antall deltakelser var i 2013 på mot i 2012, mens totalt antall deltakere var i 2013 mot i Totalt ni kommuner organiserer ApD, hvorav en er ny for En kommune startet opp i 2013, men avslutter ved utgangen av dette året. 17 idrettslag «leverer» aktivitet, som er to flere enn forrige år. Friskis&Svettis, golf, ski og fleridrettslag er representert. Idrettskretsen har kanalisert kr ,- til idrettslagene, som igjen har utløst kr ,- fra de tilhørende kommunene. Idrettskretsen gjennomførte en kompetansehevingssamling høsten 2013 for instruktører i ApD med 25 deltakere. I 2013 har idrettskretsen fokusert mye på å etablere en klar og tydelig profil og konsept rundt ApD. Nedgangen av antall deltakelser kan skyldes noe mindre arbeid på oppfølging av deltakere, men også på innskjerping av rapporteringsrutiner overfor idrettslag. Rekruttering av deltakere og oppfølging lokalt er et kontinuerlig arbeid, noe som skjer i samarbeid med kommunene, og vil få økt fokus i ApD Akershus har 68 % kvinner, 32 % menn og en gjennomsnittlig alder på 50 år. Deltakerne kan ved registrering velge om de vil oppgi fødeland, derfor er statistikken noe usikker her. Antall fødeland er 43 stk, og andel varierer fra kommune til kommune fra ingen til 32 %. De fleste deltakere har enten arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon. ApD samarbeider med frisklivssentraler der dette er etablert, og dette blir med på å øke tilgangen til deltakere. ApD inngår i flere av kommunenes folkehelsesatsning og er nevnt i flere kommuneplaner med faste tildelinger. Mest sannsynlig som et resultat av Samhandlingsreformen og Folkehelseloven. Det jobbes med at alle de involverte 15

16 kommunene skal forankre tiltaket i sine budsjett og folkehelseplaner, og det er økende interesse fra andre kommuner for å starte opp ApD. Midler er ofte begrensningen. Det er også økende interesse fra idrettslag til å tilrettelegge aktivitet for grupper som faller utenfor ordinær virksomhet. Akershus idrettskrets har partnerskapsavtale med fylkeskommunen, og er nevnt som eksempel i fylkeskommunens Folkehelsestrategi for Treningskontakt Hordaland og Oslo idrettskretser har videreutviklet sine treningskontaktprosjekter, mens Møre og Romsdal idrettskrets har ikke prioritert egen treningskontaktvirksomhet, men har gjennomført et kurs i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelse og Molde kommune. Prosjektene i Hordaland og Oslo som har som mål å gi alle som faller utenfor det ordinære idrettstilbudet muligheten til å drive fysisk aktivitet på sitt nivå. En treningskontakt skal hjelpe brukere som har vedtak om støttekontakt til dette. Målgruppen er funksjonshemmede, tidligere rusavhengige, psykisk syke, innvandrere og/eller andre som har rett til støttekontakt etter lov om sosiale tjenester og lov om barneverntjenester. Idrettskretsene samarbeider om skoleringskurs med kommuner eller bydeler. Treningskontaktene som blir skolert er personer og/eller eksisterende støttekontakter som har en interesse for å drive med fysisk aktivitet. Eksempler på aktivitet treningskontaktene er med på med sine deltakere er jogging, styrketrening, sykling, aerobic, fotball og klatring. Aktiviteten skjer både i og utenfor idrettslag. Kommunen/bydelen får ansvar i etterkant å matche bruker og treningskontakt og blir lønnet som støttekontakt. Kursene innebærer innføring i treningslære, ideer til aktiviteter, motivasjon og kommunikasjon, samt informasjon om etablerte tilbud i kommunen som de kan ta med sine brukere på. Idrettskretsen inngår avtaler med idrettslag og aktivitetsplasser som kan tilby aktiviteter for brukerne med tilhørende treningskontakter. Aktiv på Dagtid er et tilbud som passer godt til flere av disse brukerne. Hordaland idrettskrets (HIK) har drevet treningskontaktprosjektet siden 2007, og kretsen har inngått samarbeidsavtale med Hordaland Fylkeskommune for både kultur og idrett og folkehelse, og med flere kommuner i flere år framover. Treningskontakter er forankret i både idrettsplanen og partnerskapsavtalen for folkehelse i fylkeskommunen. Idrettskretsen har også samarbeid med Norges Padleforbund og Innebandy region Vest. Hordaland idrettskrets har flere konkrete målgrupper: inaktiv flerkulturell ungdom, inaktive psykisk syke/rusmiddelavhengige og fysisk inaktive ellers i befolkningen. Idrettskretsen har i 2013 organisert 3 treningskontaktkurs, med til sammen 72 deltakere. Tre idrettslag har idrettstilbud til målgruppen inaktiv flerkulturell ungdom, og 263 ungdom er aktive her, en økning på 6 i forhold til Idrettslagene har 20 treningskontakter knyttet til seg. 12 idrettslag har tilbud for 317 deltakere fra målgruppen psykisk syke/rusmiddelavhengige. Det er 3 idrettslag mer og 140 flere deltakere enn i Disse idrettslagene har involvert 21 treningskontakter. I tillegg har 9 idrettslag ordinær aktivitet for 658 mennesker som er fysisk inaktive, med 14 treningskontakter knyttet til seg. Dette har ikke idrettskretsen tall på for tidligere år. Siden starten har kretsen hatt 27 kurs i 23 kommuner og utdannet over 700 treningskontakter. Kursene får gode tilbakemeldinger. Kommunene sitter på 16

17 informasjon om antall vedtak om treningskontakt, og idrettskretsen får ikke denne informasjonen. Hordaland idrettskrets har drevet omfattende informasjonsvirksomhet av tiltaket til andre frivillige organisasjoner og offentlige etater, og melder fra om økende interesse fra flere brukergrupper om å bli involvert. Oslo idrettskrets (OIK) har pr avsluttet en treårig partnerskapsavtale med Helseetaten (HEL) i Oslo kommune, men har fortsatt partnerskapsavtaler med bydeler, nå åtte i antall (seks i 2012). OIK har driftet en nettverksgruppe for støttekontakttjenesten i Oslo i samarbeid med partnerskapsbydelene. Dette nettverket har bidratt til at prosjektet har nådd ut med sitt tilbud om treningskontakt og motivert til økt fokus på fysisk aktivitet og samarbeid med idrettslag i alle bydeler i Oslo kommune. Bydelene viser stadig økende fokus på fysisk aktivitet i sitt arbeid. Idrettskretsen har vært pådriver til å få bydelene til å inngå samarbeid med idrettslag for å opprette gruppetilbud til brukerne. Dette har resultert i at flere bydeler har opprettet et slikt samarbeid, men det er krevende. Det er usikkerhet omkring ansvar og forventninger til partene. Idrettskretsen skal arbeide mer for å få idrettslag til å kunne tilby aktivitet for målgruppen. Det har blitt gjennomført to treningskontaktkurs med 31 deltakere i løpet av 2013, samt en oppfølgingssamling med 70 deltakere. Dette er færre enn i 2012 (hhv. 40 og 150 stk.), men kan forklares med at det er stabile støttekontakter/treningskontakter, at de har kompetanse om fysisk aktivitet fra før, og at mange av bydelene ønsker kun å sende etablerte støttekontakter på kurs. Prosjektet har pågått siden 2009 og siden starten har det blitt avholdt ni treningskontaktkurs, med totalt 174 deltakere, samt fire oppfølgingssamling for treningskontakter. Av de 70 deltakerne som var på oppfølgingssamling var alle i oppdrag som støttekontakter. Disse tar med sine brukere enten i idrettslag eller i på andre aktiviteter. De åtte bydelene har til sammen 883 støttekontaktvedtak hvor 393 vedtak er dedikert til fysisk aktivitet. I 2012 var det seks bydeler med 636 støttekontaktvedtak hvor 147 vedtak var til fysisk aktivitet. Så dette er en stor økning. Det er også en økning i antall brukere som er fysisk aktive i en gruppe; 70 i 2013 mot 53 i Bydelene har samarbeid med 12 idrettslag, en økning på 5 fra Bydelene drifter også egne aktivitetsgrupper og benytter Aktiv på Dagtid. Møre og Romsdal idrettskrets (MRIK) har tidligere år hatt flere treningskontaktkurs i samarbeid med kommune, fylkeskommunen og idrettsråd. Idrettskretsen har ikke prioritert arbeid med treningskontakter i 2013, men gjennomført et pilotprosjekt samen med Nasjonalforeningen for folkehelsen i Møre og Romsdal og Molde kommune med tittel «Treningsvenn for personer med demens». Idrettskretsen sto for innholdet om fysisk aktivitet i teori og praksis under en av kursdagene. 15 personer deltok og i etterkant har 5 av dem blitt frivillig treningsvenn for 5 mennesker med demens. Pilotprosjektet anses som svært vellykket, med flere rørende historier, og skal spres til hele fylket og resten av landet av Nasjonalforeningen for folkehelsen. 17

18 Selv om idrettskretsen ikke har hatt treningskontaktkurs i 2013, er det fremdeles mange som jobber som treningskontakt (de har tidligere utdannet 98, hvor minst 52 er i oppdrag). Idrettskretsen vet at deres fokus på ordningen har ført til at flere funksjonshemmede har kommet i aktivitet vha. treningskontakt. For alle idrettskretsene er det generelt utfordrende å hente ut samlet dokumentasjon fra samarbeidende kommuner/bydeler om antall utdannede treningskontakter i oppdrag, samlet antall brukere som involveres og om hvordan treningskontaktordningen fungerer. Det er også utfordrende å få til forutsigbar finansiering fra det offentlige, og å finne varige løsninger for honorering og veiledning av treningskontakter i idrettslag. Fra 2014 veileder NIF idrettskretser med treningskontaktprosjekter å ha som målsetning å stimulere idrettslag til å bli mer mosjonspreget. Dersom treningskontakt er etterspurt som virkemiddel til å få mennesker i aktivitet i mosjonsgruppene, er dette et tiltak som idrettskretsene kan arbeide med i samarbeid med kommuner og fylkeskommuner. Folkepulsen er et samarbeid mellom Rogaland idrettskrets (RIK), Rogaland fylkeskommune og Norges idrettsforbund, for å øke fysisk aktivitet hos inaktive unge, voksne, mennesker med minoritetsbakgrunn og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Folkepulsen startet som prosjekt høsten 2009, men er etter ønske fra alle parter fortsatt som tiltak fra Folkepulsen inngår avtaler med og oppretter arbeidsgrupper med kommuner, idrettsråd og idrettslag for å forsterke eller opprette tilbud til målgruppen i deres kommuner. Det er dermed mange underprosjekter i Folkepulsen. All aktivitet i Folkepulsen blir organisert av idrettslag og innebærer aktiviteter som innebandy, fotball, golf, basistrening, karate og kjelkehockey. Målet er å opprette selvgående aktivitetsgrupper eller grupper som blir finansiert av kommunen. Tiltaket har egen nettside, med blant annet oversikt over involverte parter og faktaopplysninger om fysisk aktivitet og helse. Ved utgangen av 2013 var det 6 underprosjekter, hvorav to tidligere etablerte tiltak i Rogaland har blitt innlemmet i Folkepulsen; Vard-modellen i regi av SK Vard Haugesund og Folkepulsen Egersund i regi av Eik idrettslag. Antall prosjekter har variert noe siden oppstarten. Nytt av 2013 er et innebandytiltak i samarbeid med Rogaland bandykrets, der 249 elever på to skoler i Time kommune har fått en innføring i innebandy gjennom kroppsøvingstimene på skolen, samt at 46 elever har deltatt på et 10 ukers nybegynnerkurs i innebandy. En spørreundersøkelse blant ungdommen viste at 65 % av deltagerne ikke var medlem av et idrettslag før de ble med i prosjektet. 95 % oppgir at prosjektet har gjort dem mer eller delvis mer fysisk aktive. 70 % av deltagerne ønsker å fortsette med innebandytrening, 25 % kunne kanskje tenke seg å fortsette. Helsesøster har uttalt at prosjektet har rekruttert 6-8 personer med høy vekt som er under oppfølging fra kommunen. I tillegg til innebandy i Time kommune, finnes tidligere etablerte Folkepulsentiltak i Hå og Sandes kommuner, og som nevnt Haugesund og Egersund, samt gjennomføring av Paralympisk skoledag. 18

19 Det årlige arrangementet Paralympisk skoledag blei 2013 gjennomført med 250 elever med funksjonsnedsettelser. To idrettslag har fått flere nye medlemmer. Resterende underprosjekter har til sammen aktivitet i 10 idrettslag for 250 mennesker i målgruppen. Vard-modellen er ikke medregnet grunnet manglende rapport, men har hatt aktivitet i 2013 og hadde 71 mennesker med innvandrerbakgrunn aktive i idrettslaget i Idrettskretsen har arbeidet i hele 2013 med å få dette tiltaket til å oppfylle Folkepulsens kriterier for stønadsberettigelse, og har fått Haugesund kommune til å fatte et vedtak om framtidig kryssfinansiering og etablering av styringsgruppe sammen med Folkepulsen. Trim I Lag i regi av Nordland idrettskrets (NIK) stimulerer idrettslag til å etablere lavterskelaktivitetstilbud uten konkurranse, der man kan delta uavhengig av nivå, funksjonsevne, kjønn etc. Målet er å få flere inaktive ungdom, voksne og funksjonshemmede i regelmessig fysisk aktivitet i regi av idrettslagene. Idrettskretsen lyser ut midler som idrettslagene søker på, hvor det er presisert at aktivitetene skal nå tidligere inaktive og føre til nye medlemmer i idrettslagene. Ved tildeling prioriterer kretsen nye søkere, siden målet er at eksisterende prosjektdeltakere skal ha selvgående aktiviteter etter en oppstartsstøtte. Idrettslag som har fått tildeling tidligere, har altså mest sannsynlig også mosjonsaktivitet. Det er inngått samarbeidsavtale mellom idrettskretsen og fylkeskommunen gjennom Folkehelsealliansen Nordland. I tillegg er det inngått samarbeidsavtale med folkehelsekoordinatorene, frisklivssentralene og idrettsrådene i involverte kommuner. Kommunene implementerer Trim I Lag i sine planer, informerer om tilbudet, kobler brukere av «Aktiv på Dagtid»/»Aktiv hverdag» til aktivitetstilbud på kveldstid og legger forhold til rette for idrettslagene i forhold til lokalleie, halltid og pris. Det ble for 2013 tildelt 11 idrettslag til sammen kr ,- fordelt på 8 kommuner. Aktiviteter som klubbene har fått støtte til er turorientering, trim, innebandy, svømming og fotball. Dette er en nedgang i antall idrettslag siden 2012 (34 idrettslag i 17 kommuner), men skyldes endringer i arbeidsstokken og dermed sen utlysning av midlene. Idrettskretsen har ikke nøyaktig tall på deltakere, da noen idrettslag har faste aktiviteter, mens andre har registrering av antall besøk. Men tilbakemeldinger indikerer at hvert idrettslag som har faste aktiviteter har mellom deltakere, og de med registreringer har flere hundre. Rapportering for 2013 fra idrettslagene vil sendes idrettskretsen innen 31.mars Den store interessen ved forespørsler og utlysning av midler viser midlertid at det er stor interesse for å gi et lavterskeltilbud i idrettslagene, og at de ønsker å gi et bredt tilbud som omfavner flere. Nordland idrettskrets har gjennomført en spørreundersøkelse blant deltakende idrettslag siden oppstart (15 av 50 idrettslag svarte). 94 % har svart at prosjektet har bidratt til å få flere inaktive i aktivitet, 52 % sier at prosjektet har ført til nye medlemmer i idrettslaget, 82 % har videreført aktiviteten og 88 % oppgir at aktivitetene er gratis for deltakerne. Idrettskretsen har også fått tilbakemeldinger om at ungdom som før var aktive i idrettslag, men som hadde sluttet, nå er blitt aktive i disse tilbudene igjen. 19

20 Nord-Trøndelag idrettskrets (NTIK) har drevet prosjektet Norges Sprekeste Fylke siden 2007, etter at fylkeskommunen hadde oppfordret innbyggerne om å bli det sprekeste fylket i Norge. Prosjektet er forankret i strategi for folkehelsearbeid Nord-Trøndelag Idrettskretsen har inngått samarbeid med andre organisasjoner og privat næringsliv, og har en rekke tiltak for å få befolkningen i økt aktivitet. Målet er å øke aktivitetsnivået blant ungdom år og voksne f.o.m. 20 år og eldre som fra før er lite fysisk aktive. Idrettskretsen inngår utviklingsavtaler med idrettslag om å organisere ukentlig lavterskelaktivitet og gjennomføre mosjonsarrangement, såkalte fyrtårnsaktiviteter. Det er aktiviteter som familiedager, skileik, dans, svømming, aerobic, step, seniortrim, sykling osv. Idrettslaget får økonomisk støtte for gjennomføring, samt kompetanseheving og andre små goder. I tillegg fronter prosjektet en årlig mosjonskampanje med etterfølgende nettregistrering av aktivitet, noe som gjør at idrettslag og kommuner kan konkurrere om å være mest i aktivitet. Det ble ansatt ny prosjektleder høsten 2013 etter at prosjektet har ligget nede i ett år. Det har blitt inngått utviklingsavtaler med 13 idrettslag i 2013, avholdt 38 fyrtårnsaktiviteter og mosjonskampanjen «sprek høst 2013» med 93 registrerte lag og foreninger er gjennomført. I alle de 13 idrettslagene med utviklingsavtale er det satt i gang 28 ukentlige tiltak med anslagsvis 800 unike deltakere. Det har tidligere år vært et langt større antall idrettslag med i prosjektet, men flere av idrettslagene har opprettholdt sine aktiviteter på tross av liten oppfølging fra idrettskretsen. Det er også satt i gang tiltak særskilt rettet mot ungdom, samt jevnlig oppdatert nettsiden. Idrettsregistreringen viser at antall aktive i Nord-Trøndelag har økt de siste årene, både blant ungdom og voksne ( ungdom og voksne i 2012, mot hhv og i 2011). Idrettsregistreringen for 2013 er ikke klar ennå. I tillegg henviser prosjektleder til HUNT 3 og opplyser om at alle innbyggere i Nord- Trøndelag er regelmessig fysisk aktive. Hjemmesiden er godt besøkt og mange bruker den som treningsdagbok utenom kampanjeperioden også. Idrettskretsen vil arbeide videre for å inngå nye utviklingsavtaler med idrettslag slik at både ukentlige aktiviteter og mosjonsarrangement kan øke i omfang. Kretsen skal jobber for å øke markedsføringen og få kontakt med samarbeidsparter igjen. Sogn og Fjordane idrettskrins (SFIK) fikk tildelt folkehelsemidler for 2013 til sitt nyopprettede prosjekt I Lag-saman om fysisk aktivietet i nærmiljøet, men har ikke kommet i gang med aktivitet grunnet sykdom. Prosjektet søker om å overføre midlene til 2014, samt om ekstra midler for Målet er at idretten i Sogn og Fjordane skal samarbeide med offentlege institusjoner, andre frivillige organisasjoner og andre aktører for å øke generell fysisk aktivitet for innbyggerne i fylket. Kretsen ønsker å motivere idrettslag til å etablere og videreutvikle eksisterende mosjonstilbud, der glede og personlig mestring skal stå i fokus. Nord-Odal Idrettsråd skal gjennom prosjektet Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal bidra til gode oppvekstvilkår for barn og ungdom, og bedre helse og livskvalitet gjennom fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. Det er inngått samarbeid mellom Hedmark idrettskrets, idrettsrådene i Glåmdal og de syv kommunene i Glåmdal regionråd. Tiltaket er forankret i Glåmdal regionråd sitt 4-årsprogram (

Tildeling av midler til idrettens folkehelsearbeid og idrett i skole for 2014

Tildeling av midler til idrettens folkehelsearbeid og idrett i skole for 2014 Særforbundene og idrettskretsene Vår referanse: 491006v5 Dato: 14.april 2014 Tildeling av midler til idrettens folkehelsearbeid og idrett i skole for 2014 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske

Detaljer

RAPPORT 2014 HELSEDIREKTORATET IDRETTENS SKOLE- OG FOLKEHELSEPROSJEKTER, I REGI AV IDRETTSKRETSER OG SÆRFORBUND

RAPPORT 2014 HELSEDIREKTORATET IDRETTENS SKOLE- OG FOLKEHELSEPROSJEKTER, I REGI AV IDRETTSKRETSER OG SÆRFORBUND RAPPORT 2014 HELSEDIREKTORATET IDRETTENS SKOLE- OG FOLKEHELSEPROSJEKTER, I REGI AV IDRETTSKRETSER OG SÆRFORBUND Sverre Aarsand og Ann Katrin Eriksson, NIF 30.01.2015 Helsedirektoratet Postboks 7000, St.Olavs

Detaljer

Faglig rapport Treningskontakter Hordaland Februar 2010

Faglig rapport Treningskontakter Hordaland Februar 2010 Faglig rapport Treningskontakter Hordaland Februar 2010 Faglig rapport -for tildelte folkehelsemidler gjennom Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite Målsetning: Målsetning hentet ut

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 Hovedutfordringer for Tromsidretten 2012-2016 Flere, bedre og tidsriktige anlegg for idretten Flere og bedre idrettsarrangement Øke aktiviteten og engasjementet

Detaljer

Aktiv inspirasjon. Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn

Aktiv inspirasjon. Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn Aktiv inspirasjon Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Oktober 2014 Innledning Norges idrettsforbund er en medlemsorganisasjon,

Detaljer

IDRETTSGLEDE FOR ALLE!

IDRETTSGLEDE FOR ALLE! IDRETTSGLEDE FOR ALLE! Hva er idretten i Nordland? Antall idrettslag: 538 idrettslag i Nordland pr 31.12.10. Idrettslag i alle kommuner i Nordland Økning på 9.7% siden 2004 (490 lag i 2004) Medlemskap:

Detaljer

Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012

Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012 Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012 Organisasjon IOC Int. særforbund Stat (regjering/storting) NIF Fellesorgan for alle idretter i hele Norge Fylkeskommune Stortingsbenken

Detaljer

Frisklivssentralen i Sogndal

Frisklivssentralen i Sogndal Frisklivssentralen i Ane K. Solbraa Prosjektleder/Fysioterapeut Bakgrunn Frisklivssentral startet opp gjennom tilskuddsmidler fra Sogn og Fjordane Fylkes Prøveprosjekt fra 1.12.2007 til 1.06.2008, videreført

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Trim ILag. Folkehelseprosjekt i Nordland idrettskrets. Prosjektleder: Torben Simonsen Utviklingskonsulent Nordland idrettskrets

Trim ILag. Folkehelseprosjekt i Nordland idrettskrets. Prosjektleder: Torben Simonsen Utviklingskonsulent Nordland idrettskrets Trim ILag Folkehelseprosjekt i Nordland idrettskrets Prosjektleder: Torben Simonsen Utviklingskonsulent Nordland idrettskrets Hjernetrim: Da hun parkerte bilen utenfor hotellet skjønte hun at hun var konkurs

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

HORDALAND IDRETTSKRETS

HORDALAND IDRETTSKRETS Bergen 17.02.09 RAPPORT 2008 Treningskontakter Hordaland Treningskontakter Hordaland er et samarbeid mellom Hordaland Idrettskrets, Stiftelsen Bergensklinikkene og Helse Bergen, Tertnes DPS og kommunene

Detaljer

Hvordan etablere utstyrssentral Fysisk aktivitet og friluftsliv

Hvordan etablere utstyrssentral Fysisk aktivitet og friluftsliv Hvordan etablere utstyrssentral Fysisk aktivitet og friluftsliv IS-1781 Innhold Hva er en utstyrssentral 2 Bakgrunn 2 Hvorfor utstyrssentral 3 Felles mål 3 Suksesskriterier 3 Råd for etablering av utstyrssentral

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Treningskontakter Hordaland

Treningskontakter Hordaland Treningskontakter Hordaland Gunn Hilde Øymo, Norges idrettsforbund avd. Hordaland Idrettskrets Grethe Hillestad, Norges idrettsforbund avd. Hordaland Idrettskrets Anne-Kristine Aas, Norges idrettsforbund

Detaljer

Svøm langt 2015 Destinasjon Rhodos

Svøm langt 2015 Destinasjon Rhodos Svøm langt 2015 Destinasjon Rhodos Sluttrapport 1.0 Innledning Svømming er en av de mest brukte aktivitetene for å mosjonere. Norges Svømmeforbund har siden 1997 hatt svøm langt kampanjen som en årlig

Detaljer

Aktiv på Dagtid Jæren - Samhandling om tiltak som fungerer

Aktiv på Dagtid Jæren - Samhandling om tiltak som fungerer Aktiv på Dagtid Jæren - Samhandling om tiltak som fungerer Fysisk aktivitet, psykisk helse og rehabilitering Ingvild Kristiansen 7. aug 2013 Hvem er vi? Randi Kluge Vatne - Aktiv på Dagtid medlem Ingvild

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0117 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Ungdomsløftet i Midt-Buskerud

Søknadsnr. 2015-0117 Søknadsår 2015 Arkivsak Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Ungdomsløftet i Midt-Buskerud Søknad Søknadsnr. 2015-0117 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Regionale utviklingsmidler i Midt-Buskerud Ungdomsløftet i Midt-Buskerud Kort beskrivelse Midt-Buskerud har særlig gode forutsetninger

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Postboks 5000 0840 OSLO

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Postboks 5000 0840 OSLO Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Postboks 5000 0840 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/3022-18.12.2015 Spillemidler til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité for

Detaljer

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Sluttrapport 1.0 Innledning Svømming er en av de mest brukte aktivitetene for å mosjonere. Norges Svømmeforbund har siden 1997 hatt svøm langt kampanjen som en årlig mosjonskampanje

Detaljer

Handlingsplan. Idrettsglede for alle

Handlingsplan. Idrettsglede for alle Handlingsplan Visjon: Forretningside: Vi bidrar til å bedre rammevilkårene for idretten i Rogaland Verdier: Åpen og inkluderende Handlingsplanen er et supplement til Idrettspolitisk document (IPD) som

Detaljer

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede!

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede! Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016 Vi skaper idrettsglede! Vedtatt på kretstinget 2. juni 2012 Oslo Idrettskrets (OIK) er en av 19 idrettskretser i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22.04.2013 Møtested Hotell Royal Christiania, Biskop Gunnerus gate 3, Oslo Møtedato 22.04.2013 Tid 15:00 (etter dagskonfearansen)

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

Masterplanen Folkehelsearbeid i kommunene: Ordførerturer Læring i friluft

Masterplanen Folkehelsearbeid i kommunene: Ordførerturer Læring i friluft Handlingsprogram 2013 Masterplanen Masterplanen er et helhetlig konsept for å etablere langsiktige strategiske føringer for utvikling. Mål: Friluftsliv som verktøy for folkehelse Regionalt infrastrukturprogram

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015 STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL Visjon: - 2015 Livslang aktivitet i Ås IL Virksomhetsidé: Tilrettelegger for topp- og breddeidrett Ås IL skal som fleridrettslag være fremste tilrettelegger for livslang idrettsaktivitet

Detaljer

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 På vei mot fremtiden Norges Bedriftsidrettsforbund strategi- og handlingsplan 2013-2016 Innhold Innledning Visjon Virksomhetsidé Formål Målgruppe Fokus Enkelhet

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID

BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID D E T N Y T T E R! BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID Inspirasjonshefte til prosjektet «Aktiv i friluft» ved Friluftslivets fellesorganisasjon Helse er vår største rikdom. VIRGIL 2 FOREBYGG MER

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

PARTNERSKAP HELSEETATEN OG OSLO IDRETTSKRETS 2012-2013. Samarbeid mellom idretten og frikslivssentralene i Oslo

PARTNERSKAP HELSEETATEN OG OSLO IDRETTSKRETS 2012-2013. Samarbeid mellom idretten og frikslivssentralene i Oslo PARTNERSKAP HELSEETATEN OG OSLO IDRETTSKRETS 2012-2013 Samarbeid mellom idretten og frikslivssentralene i Oslo Oslo, 5. september 2013 INNHOLD INNHOLD... 2 INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 MÅL... 4 PROBLEMSTILLINGER...

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder . Saknr. 12/3475-3 Ark.nr. 243 C2 Saksbehandler: Kjersti Rønning Søknad om tilskudd til forprosjektet "Aktive unge til Ungdoms-OL Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Friskliv Ung 16-24 år

Friskliv Ung 16-24 år Friskliv Ung 16-24 år Liv Berit Hæg Spesialfysioterapeut i Drammen kommune Fysioteket Frisklivssentralen i Drammen Vega, 23 05 11 Bakgrunn Målsetning Målgruppe Frisklivsresept for ungdom Erfaringer til

Detaljer

DNT og lokalt folkehelsearbeid

DNT og lokalt folkehelsearbeid DNT og lokalt folkehelsearbeid Lise Corwin, Folkehelsesjef Hvem er jeg? Tidl. Folkehelsekoordinator i Hordaland Fylkeskommune Forvaltning Partnerskap Forsket på og forelest om partnerskap Master i helsefremmende

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Ungdom i bevegelse. Hvordan beholde flere ungdommer lengre innenfor den organiserte idretten?

Ungdom i bevegelse. Hvordan beholde flere ungdommer lengre innenfor den organiserte idretten? Ungdom i bevegelse Hvordan beholde flere ungdommer lengre innenfor den organiserte idretten? Lillehammer, 18. Februar 2016 Pierre -Nicolas Lemyre & Fam Lockert Innhold Bakgrunn for Jubileumsgaven Forsikringssenterets

Detaljer

Hva er Aktiv Skole 365?

Hva er Aktiv Skole 365? Hva er Aktiv Skole 365? Aktiv Skole 365 er en leder- og aktivitetsutdanning for barn og ungdom fra 5.-10. klasse. Prosjektet er et samarbeid mellom Telemark Idrettskrets og Telemark Fylkeskommune. Skolene

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune

Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Folkehelseplan og status frisklivssentral i Eigersund kommune Eli Sævareid Regional folkehelsesamling i Dalane 17.mars 2015 Folkehelseplan 2014-2017 side 2 Innledning og bakgrunn «Sammen for alle» Folkehelsearbeid:

Detaljer

Aktiv på Dagtid. - et aktivitetstilbud for personer helt eller delvis utenfor arbeidslivet. forebyggende tiltak for ansatte i IA-bedrifter

Aktiv på Dagtid. - et aktivitetstilbud for personer helt eller delvis utenfor arbeidslivet. forebyggende tiltak for ansatte i IA-bedrifter Aktiv på Dagtid - et aktivitetstilbud for personer helt eller delvis utenfor arbeidslivet forebyggende tiltak for ansatte i IA-bedrifter Aktiv på Dagtid - Kilde til helse, trivsel, mosjon, fellesskap og

Detaljer

«Gode modeller for lokalt samarbeid»

«Gode modeller for lokalt samarbeid» «Gode modeller for lokalt samarbeid» Hvordan kommunen kan jobbe sammen med frivillig sektor for å utvikle mer fysisk aktivitet i lokalmiljøet? Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator i Asker kommune

Detaljer

Bakgrunn Klæbu kommune

Bakgrunn Klæbu kommune Bakgrunn Klæbu kommune Opprettelse av FYSAK koordinator. Vedtak i kommunestyret desember 2011 50% stilling fra mai/juni 2012 Handlingsplan politisk godkjent februar Valg av strategi Fikk følgende utfordring:

Detaljer

UFO gir nye muligheter - tiltrekker ungdom til idrettslagene

UFO gir nye muligheter - tiltrekker ungdom til idrettslagene UFO gir nye muligheter - tiltrekker ungdom til idrettslagene Innholdsfortegnelse 1 MÅL OG RAMMER... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Prosjektmål... 3 1.3 Rammer... 4 2 ORGANISERING... 4 2.1 Prosjektledelse... 4

Detaljer

AKTIV OPPVEKST NORDLANDSPROSJEKTET. Samarbeid skole - idrett

AKTIV OPPVEKST NORDLANDSPROSJEKTET. Samarbeid skole - idrett AKTIV OPPVEKST NORDLANDSPROSJEKTET Samarbeid skole - idrett Evaluering Kolbjørn Hansen Høgskolen i Nesna Rapport: www.hinesna.no Bakgrunn Mangel på fysisk aktivitet er et økende helseproblem. Interessen

Detaljer

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III:

Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: Sluttrapport: Prosjektets navn: Økt nærvær redusert fravær: Gjennom målrettet og tilrettelagt fysisk aktivitet og livstils veiledning. del III: I Lyngdal Trene Mi! Prosjektets mål I Lyngdal Trene Mi! hovedmål:

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2015/2016

HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2015/2016 HANDLINGSPROGRAM TIL STRATEGI FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 2015/2016 Handlingsprogrammet er en direkte oppfølging av Strategi for idrett og i Buskerud, vedtatt av Hovedutvalg for

Detaljer

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura Melding til utvalg for kultur og oppvekst 06.12.10 143/10 Til : Utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Roald Brekke Dato : 22.11.10 RAPPORT KONGESOMMER 2010 Bakgrunn Kongesommer er navnet på de tilbud

Detaljer

«Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal»

«Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal» «Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal» Glåmdal regionråd 20.02.14 Ingunn Fossmellem, Tom Svellet Innhold Aktiv på dagtid Hva er på trappene i prosjektet? Erfaringer og utfordringer Prosjektets fremtid?

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT. Naturopplevelser for livet

Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT. Naturopplevelser for livet Tid for behandling! DNs nærmiljøsamling, Værnes 5. og 6. mars Lise Corwin, Folkehelsesjef DNT Hvem er jeg? Tidl. Folkehelsekoordinator i Hordaland Fylkeskommune Forvaltning Partnerskap Forsket på- og forelest

Detaljer

Molde kommune Helseavdelingen Folkehelsekoordinator

Molde kommune Helseavdelingen Folkehelsekoordinator Molde kommune Helseavdelingen Folkehelsekoordinator ÅRSRAPPORT 2005 Folkehelseutvalget i Molde 2005: Henriette Schou Mari Lund Johannessen Henning Fosse Hugo Tingvoll Arne Lillevik Anne Mette Nedbøberg

Detaljer

Modum. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: 6. Telefon: 7. Bakgrunn - Hvorfor gikk dere i gang?

Modum. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: 6. Telefon: 7. Bakgrunn - Hvorfor gikk dere i gang? Modum 2. Navn på prosjektet: Innovasjon for bedre folkehelse 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Innovasjon for bedre folkehelse gjennom utvikling av nye tiltak og modeller innen kommunesektoren. Arbeidet

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 01.11.2011 142/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 01.11.2011 142/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201105970 : E: 611 D11 &53 : Ane Eikehaugen, Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 01.11.2011 142/11 AVKLARING

Detaljer

Golfens samfunnsverdi. Status ved Wenche Pedersen Eksempel fra Asker GK v/per Bjørseth og Bjaavann GK v/per Anders Havnes

Golfens samfunnsverdi. Status ved Wenche Pedersen Eksempel fra Asker GK v/per Bjørseth og Bjaavann GK v/per Anders Havnes Golfens samfunnsverdi Status ved Wenche Pedersen Eksempel fra Asker GK v/per Bjørseth og Bjaavann GK v/per Anders Havnes Dette har vi prioritert å jobbe med i 2011: Påvirkningsarbeid sentralt og regionalt

Detaljer

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Tannhelsetjenesten har et sterkt tjenesteperspektiv med fokus på undersøkelse og behandling av pasienter,

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppa har bestått av 19 personer fra frivillig sektor og offentlig sektor på regionalt/kommunalt

Detaljer

Kampidrettenes anleggsplan

Kampidrettenes anleggsplan Kampidrettenes anleggsplan Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. KORT OM DE FEM KAMPIDRETTSFORBUNDENE... 4 3. DAGENS ANLEGGSSITUASJON FOR KAMPIDRETTENE... 4 4. SÆRLIGE UTFORDRINGER OG BEHOV FOR KAMPIDRETTENE...

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Partnerskap for folkehelse

Partnerskap for folkehelse Partnerskap for folkehelse Innhold: Info om partnerskapet Rapportering 2014 Informasjon om partnerskapet Består av 41 aktører: 26 kommuner Fire friluftsråd, Stavanger og Haugesund turistforening, Nasjonalforeningen

Detaljer

INNKALLING TIL STYREMØTE I MØRE OG ROMSDAL IDRETTSKRETS

INNKALLING TIL STYREMØTE I MØRE OG ROMSDAL IDRETTSKRETS INNKALLING TIL STYREMØTE I MØRE OG ROMSDAL IDRETTSKRETS MØTE NR.: 10/2014-2016 MØTESTED: Idrettssenteret Molde MØTEDATO: 21.10.15 KLOKKESLETT: 16:45-19:30, mat fra 16:10 MØRE OG ROMSDAL IDRETTSKRETS Idrettsvegen.

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark 2012-2016 Ressursgruppen har bestått av 10 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, og representerer et

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn i håndballklubbene

Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn i håndballklubbene Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn i klubbene fargerik Håndball for alle! Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn, i klubbene 2 3 fargerik Eksempel 1 Håndballskole for barn Samarbeid

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

ORGANISASJONS- OG HANDLINGSPLAN NESODDEN IDRETTSFORENING

ORGANISASJONS- OG HANDLINGSPLAN NESODDEN IDRETTSFORENING ORGANISASJONS- OG HANDLINGSPLAN 2015 NESODDEN IDRETTSFORENING Idrettens formål og verdier Nesodden IF skal være en åpen og demokratisk organisasjon der formålet er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund

Detaljer

NIFs FLYKTNINGFOND 2015 Radineh C. Omrani

NIFs FLYKTNINGFOND 2015 Radineh C. Omrani NIFs FLYKTNINGFOND 2015 Radineh C. Omrani Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Side 0 INNHOLD 1. Innledning s. 2 2. Målgruppe s. 2 2.1 Aktivitet på mottak s. 3 2.2 Inkludering i idrettslag

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

UTLYSNING AV MIDLER TIL BREDDEIDRETT, BARN OG UNGE, KOMPETANSEUTVIKLING OG FUNK-IDRETT (POST 3)

UTLYSNING AV MIDLER TIL BREDDEIDRETT, BARN OG UNGE, KOMPETANSEUTVIKLING OG FUNK-IDRETT (POST 3) Til alle klubber og kretser i Norges Hundekjørerforbund Associated to/medlem av: The Norwegian confederation of Sports/ Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) SOGNSVEIEN 73, N-0855

Detaljer

Hordaland Fotballkrets

Hordaland Fotballkrets Hordaland Fotballkrets - Fotballglede, muligheter og utfordringer for alle Integrering av barn, unge og voksne med minoritetsbakgrunn Mål med inkluderingsarbeidet Delmål Øke deltakelse i organisert idrettsaktivitet

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Rundskriv Q-10/2013. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60)

Rundskriv Q-10/2013. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60) Rundskriv Q-10/2013 Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Postboks 2233 3103 Tønsberg Til bykommunene

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Saknr. 14/10527-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at arbeid

Detaljer

Demensplan 2015-2,5 år igjen

Demensplan 2015-2,5 år igjen Demensplan 2015-2,5 år igjen Endringer Løfte fram de kommunale helseomsorgstjenestene og bidra til at omsorgstjenestens omdømme og status heves Gi helse- omsorgstjenestene den oppfølging og prioritet som

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Agenda Frisklivssentraler - hva, hvordan og hvorfor? Frisklivssentralen i Sandnes - organisering, drift og tilbud

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003]

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Undersøkelse om svømmedyktighet 2003 Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Prosjektinformasjon Side 2 Formål: Kartlegging av svømmedyktighet blant 5. klassinger og lærernes

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017.

HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. HANDLINGSPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT, FRILUFTSLIV OG ANLEGGSUTVIKLING I FRØYA KOMMUNE 2013 2017. 1 Innholdsfortegnelse: Side 3 Side 4 Side 5 Side 7 Visjon Overordnede mål for fysisk aktivitet og

Detaljer