Rapport for tilskudd til fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv- Statsbudsjettet 2013 kap

Transkript

1 Helsedirektoratet Postboks 7000, St.Olavs plass 0130 Oslo Att: Olov Belander Kopi: Helse- og omsorgsdepartementet Kulturdepartementet Vår referanse: v1 Deres referanse: 11/ Dato: 31. januar 2014 Rapport for tilskudd til fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv- Statsbudsjettet 2013 kap Idrettens folkehelse- og skoleprosjekter Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) viser til søknad fra NIF til Helsedirektoratet datert vedrørende tilskudd over statsbudsjettets kapittel 719 post 73, fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv, og videre til tildelingsbrev fra Helsedirektoratet til NIF datert NIF viser også til rapport fra NIF til Helsedirektoratet for 2012, datert , samt til tildelingsbrev til idrettsorganisasjonen av (vedlegg 1). I tillegg viser NIF til søknad til Helsedirektoratet av for Det har blitt avholdt møter mellom NIF og Helsedirektoratet vedr. status i arbeidet i 2013 relatert til avklaringer rundt benyttelse av midlene og søknads- og rapporteringsrutiner. Direktoratet har også vært på et prosjektbesøk vedr. idrett og skole i Akershus, og det samme prosjektet ble presentert under Folkehelsekonferansen i 2013 i Oslo. NIF ble for 2013 tildelt kr ,-, med et fratrekk på ubenyttede midler fra 2012 på kr ,-. Netto overføring fra Helsedirektoratet til NIF for 2013 ble da kr ,-. Helsedirektoratet tildelte i tillegg kr ,- til Norges Orienteringsforbund. Orienteringsforbundet vil rapportere direkte til Helsedirektoratet. Denne rapporten inneholder en bakgrunn for idrettens folkehelse- og skolearbeid, samt søknads- og tildelingsprosessen internt i organisasjonen. Deretter følger samlede resultater for idrettens satsing på dette området, samt NIFs oppfølging av dette arbeidet. Videre vil det enkelte tiltak og deres utvikling bli beskrevet. Til slutt nevnes utfordringer og videre arbeid.

2 Revisorattestert regnskapsrapport fra NIF for 2013, samt de enkelte prosjektenes regnskapsrapporter sendes Helsedirektoratet innen Mål Målsettingen for NIFs folkehelse- og skolearbeid er i tråd med nasjonal politikk på området; å fremme fysisk aktivitet blant fysisk inaktive, utjevne sosiale forskjeller i aktivitetsvaner og bidra til kontinuitet og langsiktighet. Delmålene for dette er: - å opprette og videreutvikle faste lavterskeltilbud i idrettslag - å gjennomføre aktivitetskampanjer - å organisere mosjonsarrangement - å levere aktivitet i inn i samarbeidsprosjekter - å utdanne treningskontakter - å tilby kompetansehevingstiltak for elever, lærere og ansatte i skole/sfo - å aktivisere barn i skole/sfo Med dette håper idretten at deltakerne av våre tilbud øker sitt aktivitetsnivå slik at de oppnår helsemyndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet, og at idretten bidrar til at disse blir fysisk aktive i et livsløpsperspektiv. En forutsetning for å nå målene er å samarbeide lokalt og regionalt med offentlige myndigheter, andre frivillige organisasjoner, institusjoner og næringsliv, noe som er et gjensidig ønske fra landets myndigheter. Idrettens folkehelse- og skolearbeid er forankret i blant annet St. Meld. nr. 47 Samhandlingsreformen, Prop. L 90 Lov om folkehelsearbeid og Meld. St. 34 Folkehelsemeldingen som pålegger kommunene og arbeide forebyggende og helsefremmende, og som oppfordrer kommunene til å samarbeide med frivillige organisasjoner for å nå målene, samt Meld. St. 26 Den norske idrettsmodellen, som anerkjenner idrettsbevegelsen som en viktig bidragsyter i det helsefremmende arbeidet. Målgrupper Idrettens folkehelsearbeid fokuserer i særlig grad på mennesker som ikke finner seg til rette i ordinære idrettstilbud, eller som ikke er tilsrekkelig fysisk aktive ut i fra helsemyndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet. For idrettens arbeid i skole/sfo er målgruppen alle skolebarn. Søknadsprosess og fordeling av midler til idrettens folkehelsearbeid Innenfor rammene og kriteriene gitt av Helsedirektoratet, NIFs overordnede strategi i Idrettspolitiske Dokument og NIFs mål for folkehelse- og skolearbeidet, ble det foretatt en utlysnings- og søknadsprosess senhøsten 2012 og på nyåret NIF mottok 2013 søknader fra 71 særforbund og idrettskretser (37 på folkehelse og 34 på skole/sfo) på til sammen kr ,- (kr ,- på folkehelse og kr ,- på skole/sfo). De innkomne søknadene ble sendt til Helsedirektoratet i sin helhet. 2

3 NIF har for de to hovedområdene tildelt til sammen 42 idrettskretser og særforbund. Tildeling til det enkelte prosjekt og beløp ses i vedlegg 1, tildelingsbrev til idrettsorganisasjonen av Tildeling fra NIF til organisasjonen for 2013 ble basert på føringer skissert i tildelingsbrevet fra Helsedirektoratet til NIF datert , samt kriterier gitt i utlysningsbrevet fra NIF til organisasjonen datert Se vedlegg 4. NIF har i tillegg benyttet kr ,- til faglig utvikling, oppfølging og forvaltning av ordningen. Tre folkehelseprosjekter hadde ubrukte midler i 2012, Norges snowboardforbund (kr ,-), Telemark idrettskrets (kr ,-) og Nord-Odal idrettsråd (kr ,-). De to førstnevnte søkte ikke om midler for 2013, og dermed ble midlene betalt tilbake til NIF, og viderefordelt til de omsøkte prosjektene. NIF viser til rapport for 2012 for disse to prosjektene. Nord-Odal idrettsråd søkte om overføring til 2013 for å videreføre prosjektet. Til informasjon har også NIF tildelt det sistnevnte prosjektet kr ,- av egne midler for Dette prosjektet blir omtalt i denne rapporten. Tre skoleprosjekter hadde ubrukte midler i 2012 som de har overført til 2013 (kr ,-). Disse har fått nye midler i 2013, og vil omfattes i denne rapporten. Dette gjelder Norges Fleridrettsforbund (Friskis&Svettis, kr ,-), Norges Danseforbund (kr.8.805,-) og Norges Svømmeforbund (kr ,-). Folkehelseprosjektet I Lag-saman om fysisk aktivietet i nærmiljøet har ikke kommet i gang med aktivitet i løpet av 2013 grunnet sykdom, samt skoleprosjektet På ski der du bor i regi av Norges Skiforbund har heller ikke iverksatt aktivitet grunnet snømangel i perioden. Disse to prosjektene har derfor ikke rapportert til NIF for 2013, men prosjektene søker om overføring av midlene til Disse to prosjektene søker også for 2014, slik at Helsedirektoratet er informert om dette. Eventuelle ubenyttede midler for 2013 ut over dette vil fremkomme i regnskapsrapporten som sendes Helsedirektoratet innen NIF ser på folkehelse- og skolearbeidet som en del av idrettens totale innsats for å inkludere mennesker som ikke finner seg godt til rette i idretten i dag. NIF har gjennom spillemidlene tilrettelagt for en styrking av aktivitet for idrett for funksjonshemmede gjennom rekrutterings- og kompetansetiltak i og gjennom særforbundene i 2013 med ca. 8,3 millioner kroner (post 3) og ca. 11,28 millioner (post 2). I tillegg kommer Olympiatoppens egne prioriterte midler rettet mot toppidrett for funksjonshemmede. For ordningen Inkludering i idrettslag ble det fordelt kr. 9,5 millioner for 2013 til idrettsrådene i de store byene i Norge. Dette er en tilskuddsordning som ble etablert av Kulturdepartementet i Ordningens målgruppe er barn, unge og voksne med minoritetsbakgrunn, med særskilt fokus på jenter. NIF ble også tildelt kr ,- fra ExtraStiftelsen for 2013 fordelt på 34 prosjekter med helserelaterte formål fordelt på alle idrettens organisasjonsledd. Resultater av idrettens folkehelse- og skolearbeid NIF har i 2013 videreført og utviklet sitt arbeid innenfor områdene idrett og folkehelse og økt fysisk aktivitet i skolen/sfo, og har stimulert og tilrettelagt for at idrettsbevegelsen har kunnet bidra til et målrettet folkehelsearbeid både innenfor og 3

4 utover dens kjernevirksomhet. Både særforbund, idrettskretser og idrettsråd har mobilisert sine nettverk og fått flere mennesker innenfor målgruppen i aktivitet gjennom idrettslag og skole. Resultatene fra prosjektene viser en god utvikling og viser noe av kapasiteten som ligger i idrettsorganisasjonen. Idrettslag har mange frivillige som ønsker å gjøre en ekstra innsats, fortrinnsvis mot betaling, og den store interessen blant særforbund og idrettskretser viser at det også er ønske mer sentralt om å inkludere flere. Rapportering fra folkehelseprosjektene viser at de når i overkant mennesker gjennom ukentlig mosjonstilbud og praktiske kurs med varighet over flere uker. I tillegg kommer er deltakere i Norges Bedriftsidrettsforbunds Sykle til jobbenkampanje og nærmere aktive i Norges Svømmeforbunds Svøm deg tilkampanje. I tillegg kommer også prosjekter som har registreringer av antall turmål, arrangementsdeltakere, teorikursdeltakere, deltakere som kun er registrert som lag i mosjonskampanje og utdannede treningskontakter. Vedlagt ligger en oversikt over antall deltakere som er i regelmessig aktivitet gjennom folkehelseprosjektene, fra 2009 til 2013 (vedlegg 2). Turneringer, registrerte turmål ol. er ikke medregnet. NIF registrerer at omtrent elever har tilbud om fysisk aktivitet, utenom kroppsøvingsfaget, flere dager i uken gjennom idrett- og skoleprosjektene. Den totale deltakelsen i enkeltarrangement når mer enn elever. Totalt i arbeidet med idrett i skole og SFO er det 838 grunnskoler og videregående skoler som deltar aktivt i tiltak sammen med idretten (jf. figur 1, som også viser antall deltakende skoler totalt og utvikling siden 2010 til 2013) Antall skoler m/avtale, Antall skoler m/avtale, Antall skoler m/avtale, Antall skoler m/avtale, 2013 Antall skoler m/avtale, 2010 Antall skoler m/avtale, 2011 Antall skoler m/avtale, 2012 Antall skoler m/avtale, 2013 Figur 1: Viser antall grunnskoler og videregående opplæring (vgs) som samarbeider med idrettens prosjekter i perioden Videre har omtrent 380 idrettslag som har direkte samarbeid med idrettskretser og særforbund. Det er gjennomført 974 kurs- og kompetansehevingstiltak for elever, lærere og ansatte i skolen og SFO, av disse er det gjennomført totalt 281 lærerkurs med lærere og ansatte i skolen (jf. figur 2, side 5, som viser antall deltakende lærere/ansatte i skolen og SFO på kurs i regi av idretten i perioden ), samt 693 kurs for elever. 4

5 Figur 2: Viser et estimat over antall lærere og ansatte i skole og SFO som har deltatt på kurs i perioden I perioden har mer enn lærere og elever deltatt på kurs i skoleprosjektene. Videre er det registrert 103 SFO med samarbeidsavtaler med idrettslagene, særforbundene og idrettskretsene innenfor prosjekter og tiltak i omtrent 133 kommuner fordelt i alle fylker. Det er vanskelig å anslå antall deltakere som er aktive, men eksempelvis er det i 2013 et høyere antall grunnskoler og videregående skoler enn i 2012 som deltar i prosjektene og som har økt fysisk aktivitet daglig og ukentlig, med et særskilt fokus på å nå én time fysisk aktivitet daglig. Lavterskelaktivitet foregår i friminutt, i timer og etter skoletid i idrettshaller og på skolens område. Sammenliknet med 2012 viser de kvantifiserbare dataene for 2013 positive tendenser og god måloppnåelse, men noen endringer i målgrupper m.fl. i prosjektene bidrar til at resultater over flere ikke alltid kan ses i sammenheng. Enkelte tiltak som mottok midler i 2012 i regi av idrettens organisasjonsledd søkte ikke om idrett i skole/sfo midler i 2013, og noen prosjekter fikk ikke innvilget midler igjen i Utjevning av sosiale helseforskjeller Det overordnete ansvaret for å bedre folkehelsen og å redusere sosiale helseforskjeller har sentrale, regionale og lokale myndigheter. Idrettens viktigste bidrag til å fremme folkehelsen og redusere sosiale helseforskjeller er å tilrettelegge for at flere mennesker blir fysisk aktive, samt å skape mestringsfølelse og sosiale nettverk. Idrettens folkehelse- og skoletiltak har i sin helhet ført til større involvering av grupper med såkalt lav sosioøkonomisk status, som mennesker utenfor arbeidslivet, funksjonshemmede og mennesker med innvandrerbakgrunn. Her kan nevnes Aktiv på Dagtid og Treningskontakter i regi av flere idrettskretser, Folkepulsen i Rogaland idrettskrets, Norges Golfforbunds Golf Grønn Glede og Norges Svømmeforbunds Svømmeopplæring for ungdom og voksne med flerkulturell bakgrunn. Den eksterne finansieringen prosjektene mottar gjør at deltakerne kan delta i aktiviteter uten kostnad eller til en rimelig pris, noe som er avgjørende for svært mange. Flere av prosjektene kan vise til undersøkelser blant deltakerne som viser at de har blitt mer aktive siden før deltakelsen i prosjektet, og noen har blitt medlemmer i idrettslag eller blir aktive på annen måte. Eksempelvis har 92 deltakere i Golf Grønn Glede blitt medlem i en klubb. Hele 97 % av deltakerne ønsker å fortsette med golf. 86 % har blitt aktive i henhold helsemyndighetenes anbefalinger om 3,5 timer eller mer i uka 5

6 etter deltakelse i tiltaket, mot 32 % før deltakelse. I Folkepulsen har en deltaker fra Sandnes mestringsenhet blitt instruktør for nybegynnergruppen i Lura Karateklubb. For skoleprosjektene spesielt kan det vises til at tiltakene er gjennomført i 133 kommuner fordelt i alle fylker. Tilskuddsmottakerne har gjennomført en rekke flere tiltak med og for lærere, ansatte og elever i 2013 enn i 2012, og fordelen med å samarbeide med skoler er at muligheten for å aktivisere alle skolelevene er stor. Til tross for mange tiltak, som foregår daglig og ukentlig, er det vanskelig for idretten å bekrefte at arbeidet utjevner sosiale helseforskjeller og når alle inaktive, men er et tilbud som betyr at omtrent elever kan delta i organisert fysisk aktivitet utenom kroppsøvingstimer. Aktivitetene er inkluderende og deltakelsen i lavterskeltilbud er god, og tilpasset elevene i skolen. Flere tidligere inaktive elever engasjerer seg i nye idretter som blir introdusert på skolene. I rapporteringen fra tiltakene vises det til at tidligere inaktive elever blir også mer fysisk aktive i skolehverdagen, og av disse blir en del medlemmer i idrettslag. Enkeltarrangement i regi av prosjektene når totalt over elever, og arrangement kan inspirere og motivere flere inaktive elever til økt fysisk aktivitet. NIF har ingen oversikt om elever er aktive medlemmer i norsk idrett eller om elevene er mindre fysisk aktive. Selv om prosjektene i regi av idrettskretser og særforbund er mer systematiske i arbeidet og bidrar til tydeligere kartlegginger av idrettslag og skoler, er det likevel behov for grundige kvalitative- og kvantitative studier for å kunne konkludere eller vise til tydeligere tendenser i større grad. For prosjektlederne er det i utgangspunktet krevende å koordinere arbeidet, og ofte er det mindre ressurser og rammer for gjennomføring av omfattende undersøkelser. I tillegg til dette vet idretten at gjennom ulike kurs og samarbeidsformer har mange skoleledere, lærere, kroppsøvingslærere, ansatte og elever økt interessen, blitt inspirert og bidratt til økt fysisk aktivitet i organiserte og uorganiserte former. I tillegg erfarer prosjektene jevnlig at skoleledelse, lærere, ansatte i SFO og elever har økte behov for mer kompetanse vedr fysisk aktivitet. Lavterskeltilbud Tiltakene utvikler sine aktivitetstilbud ut i fra behov og ønsker fra brukergruppene og samarbeidspartnerne, og mange tiltak tilbyr et mangfold av aktiviteter, som gjør at flere mennesker kan finne noe de både verdsetter og liker. Videre er aktivitetene tilpasset målgruppene, slik at deltakerne kan føle mestring. Idrettslag og klubber har dyktige instruktører og trenere som har mottatt nye deltakere med engasjement, kompetanse og forståelse, slik at deltakerne har følt trygghet og sosial tilhørighet. F. eks har 5 Friskis & Svettis- foreninger gjennomført 18 Kom i Gang-kurs for 238 inaktive ungdom og voksne i løpet av 2013, hvor minst 68 personer har blitt medlemmer og mosjonister i idrettslaget. Nordland idrettskrets har støttet 11 idrettslag som tilrettelegger for ukentlig aktivitet for inaktive ungdom, voksne og funksjonshemmede gjennom aktiviteter som orientering, trim og innebandy. I tillegg til faste, ukentlige aktiviteter blir det også organisert mosjonsarrangementog kampanjer, som har til hensikt både å engasjere personer som er fysisk inaktive eller lite aktive, men også personer som allerede er fysisk aktive. Sistnevnte gruppe kan være viktige ressurspersoner, som kan rekruttere flere deltakere og skape engasjement om aktivitetene. Eksempler på tilskuddsmottakere som har organisert arrangement/kampanjer er Norges Bedriftsidrettsforbunds Sykle til jobben- 6

7 kampanje, Norges Svømmeforbunds Svøm-langt-kampanje og Golfforbundets Golf Grønn Glede Open. Svært mange mennesker bruker av sin fritid og bidrar med sin kompetanse inn i tiltakene. Golf Grønn Glede - klubbene melder om i snitt 274 timer frivillig arbeid per klubb. Det sier seg selv at idrettens frivillighetskultur sparer det norske samfunn for store økonomiske kostnader- også sett i et folkehelseperspektiv. For tiltakene i idrett i skole/sfo som gjennomføres i samarbeid med elever og lærere i skolene og SFO er i hovedsak basert på lavterskelaktivitet. Erfaringer fra noen skoler viser at noen elever som ikke alltid deltar i kroppsøvingstimene, oftere og i større grad deltar i fysisk aktivitet ledet av ressurselever. Dette er et lavterskeltilbud, samt ingen krav til deltakelse eller vurdering. I de aller fleste tiltak vektlegges enkelt og billig utstyr, og det arbeides godt med å heve kompetansen blant ressurselever og lærere. Flere skoler prioriterer også egne midler for å delta i skoleprosjekter, slik at egnede aktiviteter blir bedre forankret og når flere elever i skoletiden. Kompetanseheving i skolen/sfo Med vekt på tiltakene idrettskretsene fremhever, er skolering av elever i grunnskole og videregående opplæring sentralt, herunder ressurselever, et positivt bidrag til økt egenkompetanse, men samtidig et bidrag for å motivere jevnaldrende, andre elever og barn i skole og SFO daglig eller flere ganger ukentlig. Totalt er det gjennomført 693 kurs med totalt deltakende elever i kurs i 2013 (jf. figur 3 som viser et estimat over antall elever i skole/sfo som har blitt skolert, samt deltatt på kurs i regi av idretten i perioden ). Figur 3: Viser et estimat over antall elever i SFO, grunnskole og videregående skole som har deltatt på kurs i perioden Kursene har varighet fra 30 minutter til 2-3 dager. I tillegg er erfaringene fra tiltak gode også for å gi et mer allsidig aktivitetstilbud i skolen, samt øke kompetansen til ufaglærte i SFO. Utover dette hevder mange skoleledere at tiltak ved bruk av ressurselever bidrar til økt fysisk aktivitet daglig for elever og bidrar godt i en psykososial kontekst, herunder at tiltak forebygger mobbing på den enkelte skole, samt at skolene fremhever at skolene ikke har lærerressurser eller egne midler for å gjennomføre eksisterende tiltak uten disse ressurselevene. Utover dette har fem idrettskretser initiert økt samarbeid og erfaringsutveksling for å forsterke tiltakene med solid forankring i kommune- og i fylkeskommuner, med 7

8 hovedvekt på langsiktighet i partnerskapsavtalene. Videre har én idrettskrets blitt tildelt betydelige midler over tre år fra Gjensidigestiftelsen. Idrettskretsene har gjennomført 316 kurs- og kompetansehevingstiltak. Kursene er godt forankret og er sentrale for økt kompetanse og kvalitet i aktivitetene i skole- og SFO- tiden. I tillegg har flere idrettskretser vektlagt økt samarbeid med videregående opplæring, herunder idrettslinjer, på grunn av at elevene er eldre og har mer kompetanse, samt fag i videregående, eksempelvis gjennom faget Aktiv i lek på barne- og ungdomsarbeiderlinjen og gjennom faget Treningsledelse. I disse fagene er det avsatt omfattende tid til praktisk gjennomføring. Enkelte idrettskretser ønsker i økt grad å kartlegge lærere og hvilket kompetansenivå de er på i forhold til fysisk aktivitet og i kroppsøvingsfaget. Et annet tiltak, Den fysiske skolesekken, organisert og ledet av Sør-Trøndelag idrettkrets sammen med fylkeskommunen med flere aktører har etablert egen nettside der kommuner og skoler kan «shoppe» foredrag, kurs og aktiviteter etter behov og interesse. Dette har blant annet bidratt til at 84 skoler med totalt lærere og voksne, samt elever, har deltatt på foredrag, kurs og aktivitet. De fleste idrettskretser arbeider aktivt med tiltak som kan bidra til gjennomføringen av én time daglig for alle elever i samarbeid med kommune, skoler og andre relevante aktører. En undersøkelse gjennomført TNS Gallup i 2012 av 610 lærere i grunnskolen viser at 1 av 5 lærere kun har fått kompetansehevende kurs i forhold til fysisk aktivitet og kroppsøving, samt at 7 av 10 lærere i grunnskolen mener at elevene i grunnskolen bør ha minst én time obligatorisk fysisk aktivitet daglig. Tiltak gjennomført over flere år fra særforbundene viser gode tendenser på flere områder. Blant annet har tildelte midler til klubbene i stor grad bidratt til økt prioritering av kurs- og kompetansehevingstiltak i skole og SFO lokalt, samt bidrag fra kvalifiserte og utdannende klubbinstruktører i enkelte idretter, for eksempel i dans. Utdanningsetaten i Oslo har etablert samarbeid med Norges Danseforbund vedr. dansetiltak i Aktivitetsskolen (AKS) for å forsterke arbeidet og aktiviteten. Videre har Norges Svømmeforbund bidratt til undervisningspakker til klubber som samarbeider med skoler. Undervisningspakkene er et svømmeundervisningsprogram som skal bidra til at elevene er svømmedyktige i etterkant. Det rapporteres om elever som ikke klarte å holde hodet over vann i det undervisningen begynte, og etter ti ganger kunne de aller fleste elevene svømme 25 meter og noen elever kunne svømme 200 meter. I tillegg er det stor deltakelse av barn i SFO, der den tilrettelagte aktiviteten er gratis. En viktig suksessfaktor har vært å inngå tydelige avtaler mellom klubb og skole, samt skolens lærere har forpliktet seg til deltakelse under kurset. Friskis & Svettis har et tiltak som har skolert lærere på kurs i Røris. Aktiviteten foregår i klasserom med musikk og er enkelt å igangsette, både elever og lærere kan lede aktiviteten. Dette tiltaket forsterker fysisk aktivitet i klasserommet, som ellers er preget av teoretisk undervisning. Konkrete utstyrspakker, med støtte fra sponsorer, fond og stiftelser, til skolene, slik som bordtennisbord, langnett og andre idrettspakker, som skolene ikke har eller kan prioritere midler til, har bidratt til mer naturlig kontakt og motivasjon mellom den lokale klubben/idrettslaget og skolen. Norges Bandyforbund med tiltaket Innebandy i skolen gjennomførte kurs i 15 fylker og har involvert elever og nesten 200 lærere. Innebandy er en aktivitet som har god forankring i skolen. Generelt har det vært en positiv utvikling videre i 2013, 8

9 eksempelvis jf figurer 2 nedenfor, der antall elever som har deltatt på kurs i perioden i regi av idretten er fremhevet. Samarbeid med lokale og regionale myndigheter og andre organisasjoner Mange av prosjektene har inngått samarbeid med og utviklet strategiske og operative kryssfinansieringsmodeller med det offentlige og andre organisasjoner. Folkehelseog skoleprosjektene har fått utløst en betydelig sum fra fylkeskommuner, kommuner, stiftelser, privat næringsliv eller andre bidragsytere (nøyaktig sum vil komme fram i regnskapsrapporter som sendes Helsedirektoratet innen ). Denne kryssfinansieringen styrker den lokale forankringen i prosjektene og muligheten til å rekruttere deltakere gjennom samarbeidspartnernes kanaler. Folkehelsemidlene bidrar til å videreutvikle og opprettholde et samarbeid om prosjektet som drives, og er således viktig for å få andre bidragsytere til å opprettholde sine bidrag. Det er også en økende tendens til samarbeid på tvers av idrettens organisasjonsledd, samt kommunale frisklivssentraler. F. eks. har Folkepulsen i Rogaland idrettskrets inngått samarbeid med Rogaland bandykrets for å aktivisere inaktiv ungdom gjennom nybegynnerkurs i innebandy. Aktiv på Dagtid Tromsø opprettet to aktivitetstilbud i uken som både Aktiv på Dagtid-deltakere og tidligere deltakere i frisklivssentralen kan benytte. Instruktørene er i hovedsak Aktiv på Dagtid- deltakere som har fått opplæring gjennom idrettskretsen. NIF oppfordrer til videre samarbeid både internt i idrettsorganisasjonen og med andre aktører. Mange av tilskuddsmottakerne legger også ned en betydelig egen investering i prosjektene (nøyaktig sum vil komme fram i regnskapsrapporter som sendes Helsedirektoratet innen ). Særforbund som har kretsapparat benytter dette som et aktivitetsskapende ledd, og de legger en stor innsats av tid og ressurser til å sette tiltakene ut i livet. Det samme kan sies om de frivilliges og instruktørenes innsats i klubbene. Noen mottakere velger midlertid å ikke benytte egne midler, da de holder fast på prinsippet om at ekstra innsats skal finansieres av eksterne midler, og de har ikke kapasitet uten disse midlene. Oppfølging NIFs avdeling for idrettsutvikling er ansvarlig for oppfølging og videreutvikling av folkehelse -og skolearbeidet i NIF. NIF arrangerte et tildelingsseminar våren 2013, hvor alle tilskuddsmottakere fikk informasjon om prosessen rundt søknad og tildeling, samt rapporteringskrav- og rutiner. Et slikt seminar har bidratt til enda bedre kontakt med tilskuddsmottakerne og ført til avklaringer i rapporteringsarbeidet. Det ble også arrangert et fagseminar høsten 2013, som tidligere år, men med flere deltakere fra samarbeidspartnere til prosjektene. På seminaret delte Røde Kors og Den Norske Turistforening sine erfaringer om prosjekt- og folkehelsearbeid. I tillegg var det to faglige innlegg om folkehelsearbeid og om fordelene med økt fysisk aktivitet i skolen, herunder forskning ved Geir Kåre Resaland ved Høgskolen i Sognog Fjordane. I evalueringen mente deltakerne at seminaret var svært relevant for dem, og de var fornøyde med de faglige innleggene. 9

10 NIF har vært i jevnlig kontakt med prosjektlederne utover seminarer og årlig rapportering både gjennom møter, telefon og e-post. NIF har også deltatt på flere konferanser med fysisk aktivitet og helse som tema, og har der synliggjort idrettens bidrag gjennom foredrag, stand og dialog. NIF har videre arbeidet på seminarer, i oppfølgingsarbeid og vært i kontakt med andre aktører for å få synliggjort og spredd gode erfaringer, slik at både idretten internt og offentlige myndigheter kan arbeide videre for å få flere mennesker i fysisk aktivitet. En egen arbeidsgruppe med representanter fra idrettsorganisasjonen har i løpet av 2013 utarbeidet folkehelsestrategien Aktiv inspirasjon (IS-sak 219, i IS-møte 28, ), om idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn. Denne strategien ble også presentert på fagseminaret høsten Strategien er for øvrig ute til høring i organisasjonen fram til 14.mars Høringsutkastet ligger tilgjengelig for alle på NIFs hjemmeside. NIFs videre arbeid på folkehelse- og skoleområdet i 2014 vil bygges på denne strategien. Utdyping folkehelse- og skoleprosjekter/tiltak NIF har mottatt fagrapporter for 2013 for det enkelte prosjekt etter utsendte maler, se vedlegg 5 og 6. Under følger en kort beskrivelse, samt resultater av de enkelte prosjektene. Dersom det er av interesse, kan Helsedirektoratet få oversendt fagroppertene til det enkelte prosjekt i sin helhet ved å kontakte NIF. Resultater folkehelseprosjekter Ti idrettskretser, åtte særforbund og en region har utviklet og forsterket sine folkehelseprosjekter i 2013, og fått en bedre forankring i egen organisasjon og blant samarbeidspartene. De fleste prosjektene har svært god måloppnåelse i forhold til mål beskrevet i søknad. Idrettskretser Ti idrettskretser har mottatt midler for å videreutvikle sine folkehelseprosjekter. Det er i hovedsak Aktiv på Dagtid og prosjekter som stimulerer idrettslag til å bli mer mosjonspreget. Disse idrettskretsene har skapt et tett samarbeid og partnerskap med lokale og regionale myndigheter, ulike organisasjoner og instanser, idrettsråd og idrettslag, som gir et godt utgangspunkt for forankring og informasjonskanaler ut til målgruppene. Prosjektene jobber kontinuerlig med blant annet å forbedre sine tilbud, utvide til flere kommuner, involvere flere idrettslag, kutte aktivitet der det ikke fungerer optimalt, samarbeide med lokale folkehelseaktører, å markedsføre seg selv og å skaffe langsiktig finansiering. Antall deltakere øker stort sett i de ulike prosjektene, de får gode tilbakemeldinger fra deltakere og samarbeidspartnere, og har ofte lokal medieoppmerksomhet. Aktiv på Dagtid (ApD) Idrettskretsene Oslo, Troms, Østfold, Møre og Romsdal og Akershus organiserer Aktiv på Dagtid. ApD har som målsetting å gi et aktivitetstilbud på dagtid for voksne mellom 18 og 67 år som er helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Aktiviteter som tilbys er trening i sal etter musikk, spinning, helsestudio, kampsport, klatring, golf, ballaktivitet, bowling, vanngym, gåturer etc. Prosjektledelsen har et stort kontaktnettverk opp mot blant annet fylkeskommunen, kommuner, helsetjenesten, NAV, bedrifter, kompetansesenter og voksenopplæring, som gjør at prosjektene er godt forankret og at informasjon om tilbudet når ut til nye deltakere. Leger og andre i 10

11 kommunehelsetjenesten kan henvise pasienter til tilbudet. ApD får stadig medieoppmerksomhet i både lokale og nasjonale medier, og blir trukket fram som et bra tiltak i blant annet Handlingsplan for fysisk aktivitet og Meld. St. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen. ApD er noe ulikt organisert fra idrettskrets til idrettskrets. Oslo, Troms og Østfold har aktivitets- og prosjektlederansvaret tilknyttet idrettskretsen. De knytter til seg aktivitetsleverandører både fra idrettslag, treningssentre og egne instruktører. I Møre og Romsdal og Akershus er det kommunen som har aktivitetsansvaret, mens idrettskretsene har en rådgivende og koordinerende rolle overfor idrettslag som bidrar inn med aktivitet i ApD. Det er dermed større bidrag fra idrettslag i disse to fylkene. Det ser ut til særlig golf og Friskis & Svettis er idretter som bidrar i ApD, men flere andre idretter er også involvert. Hvilke idrettslag som bidrar avhenger i prinsippet ikke av type aktivitet, men av kapasiteten til idrettslaget på dagtid. Eksempler gjør at det er grunn til å tro at veien over i ordinær idrettslagaktivitet på ettermiddagstid ser ut til å bli kortere dersom idrettslag står for aktiviteten. Noen av suksesskriterier for ApD er stabile og erfarne instruktører, engasjerte idrettslag, trygge og faste rammer, sosial møteplass og lav deltakeravgift. De fleste idrettskretsene har opprettet et samarbeid med kommunale frisklivssentraler i løpet av 2012 og ApD er et godt tilbud for deltakere i en frisklivssentral enten underveis i frisklivsperioden eller i etterkant. Oslo idrettskrets inngikk i 2012 et samarbeid med Helseetaten i Oslo kommune for å se om idretten har tilbud som passer for deltakere i frisklivssentraler. Informasjonsinnsamling foregikk i 2012, mens det ble utarbeidet en rapport i løpet av Rapporten viser at frisklivssentralene informerer sine deltakere om tiltak i regi av idrettskretsen (blant annet Aktiv på Dagtid, 60 + og treningskontakt) og tilbud i idrettslag (lavterskelaktivitet). Det er pr i dag få tilbud i idrettslag som dekker deltakernes ønsker og behov, da mange har svært dårlig helsetilstand, men Aktiv på Dagtid og 60 + gjør. Videre nevner rapporten noen kriterier som må være på plass for at idrettslaget skal kunne etablerere mosjonsaktivitet for voksne mennesker som er eller har vært deltakere i en frisklivssentral. Idrettslaget må ha kapasitet, dvs. en ansatt eller personer som har tid og lyst til å lede treningen. Idrettslaget må få ekstra finansiering til å lønne instruktørene og evt. til halleie, dersom aktiviteten skal foregå innendørs. Frisklivssentralene må ha oversikt over tilbudene og informere og motivere deltakerne for å få rekruttert deltakerne. Deltakerne må ønske selv å delta på aktivitetene. Aktiviteten kan foregå både på dag- og ettermiddagstid. Tilbudet må være i nærmiljøet. Deltakernes egenbetaling må være lav. Det må være møteplasser for idrettslag som bidrar i samarbeidet. Instruktørene må ha kunnskap om sin aktivitet og om deltakerne. Det må være sosial profil på aktiviteten. Forslag til aktiviteter er gågrupper med instruktør av ulik lengde, saltrening med utholdenhet og styrke, ballaktiviteter for menn og vannaktiviteter. I tillegg kan idrettslag organisere arrangement, oppmerkede stier i skogen, tur-orientering og åpen svømmehall. Dette er erfaringer som er i tråd med det prosjektene rapporterer om, og har dermed overføringsverdi til å gjelde samarbeidsprosjekter generelt. 11

12 To av idrettskretsene har en nedgang i antall deltakere sammenliknet med foregående år, mens tre har oppgang. Som kjent gjennomførte NOVA en evaluering av ApD Oslo våren 2011, finansiert av Helsedirektoratet, og funnene der viste: ApD blir av deltakerne ansett som et godt treningstilbud med høy kvalitet, det er rimelig å delta, det er et sosialt lavterskeltilbud, samt er en nøytral arena, dvs. ikke del av et hjelpeapparat. ApD gir mange mennesker med lav utdanning og lav inntekt, samt mennesker med innvandrerbakgrunn mestringsfølelse, sosial tilhørighet, struktur i hverdagen og ikke minst fysisk aktivitet, og er et godt tiltak for å redusere sosiale forskjeller i helse og aktivitetsvaner. Ikke minst er det etterspurt av deltakerne. Figur 4: Viser utviklingen i antall deltakere i Aktiv på Dagtid fra 2011 til ApD Oslo er forankret i Oslo kommune, gjennom kommunens folkehelseplan for Kommunen er også den største finansielle bidragsyteren, i tillegg til andre mindre finansieringskilder. Tiltaket har blitt drevet siden 1995, og har aktivitet 10 steder med deltakere fra alle bydeler i Oslo. Tiltaket er i kontinuerlig utvikling med endring av aktivitetssteder, aktiviteter og utdannelse av instruktører timeplaner sendes ut tre ganger i året, og det holdes stadig møter og foredrag for å holde tilbudet kjent og rekruttere nye deltakere. Det var totalt deltakere i 2013; med personlige kort og 720 avtalekort (kort mottatt gjennom behandlingsinstitusjon). Det var i tillegg 197 ledsagerkort. Dette er en liten nedgang fra 2012 (2.184 deltakere totalt, personlige kort, 830 avtalekort og 226 ledsagerkort i 2012). Dette skyldes nok at ApD Oslos hovedaktivitetssted ble flyttet to ganger i løpet av Det er for øvrig en liten økning av antall nye deltakere i 2013 (39 % var nye jf. 36,7 % i 2012). Det er mellom personer daglig som benytter seg av tilbudet. Idrettskretsen har i hovedsak benyttet folkehelsemidlene til å utvikle ApD Ung, aktivitetstilbud rettet mot deltakere mellom 18 og 30 år, samt en informasjonskampanje rettet mot disse. Fra februar 2013 har denne målgruppen fått tilbud om egne aktiviteter som helsestudio, trening og sal, klatring og ekstra arrangementer. Det var registrert 90 ApD-deltakere mellom 18 og 30 ved utgangen av 2013, men det har vært nokså dårlig oppmøte på timene. Tross egne tiltak har ikke ApD Oslo klart å øke andelen unge deltakere. Som en del av informasjonskampanjen 12

13 ble det holdt 16 foredrag om ApD for blant annet NAV, helsepersonell og frisklivssentraler. Høsten 2012 etablerte ApD et tilbud til kvinner fra frisklivssentralen i en av bydelene i Oslo, etter oppfordring fra frisklivssentralen. Det var dårlig oppmøte, så tilbudet ble åpnet for både kvinner og menn i 2013, med mye bedre oppmøte. Fire idrettslag er med og leverer aktivitet til ApD Oslo, ellers er treningen tilknyttet treningssentre eller haller organisert av ApD- instruktører. Den største aldersgruppen er år (33 %), og det har vært en stabil alderssammensetning de siste år, med en liten økning blant den eldste aldersgruppen på bekostning av den yngste. Det er flest kvinner (69 %), noe som er stabilt fra forrige år. Det er flest deltakere født i Norge, men 42 % er født utenfor Norge, en liten økning av denne andelen de siste år. Det er deltakere fra 80 forskjellige land, med den største andelen fra Norden, men også en betydelig andel fra Asia, Afrika og Europa for øvrig. Det er flest deltakere bosatt i bydelene Alna, Gamle Oslo og Østensjø. 47 % av deltakerne er uføretrygdet og 36 % mottar arbeidsavklaringspenger, noe som har vært stabilt de siste år. Mange har nakke- og skulderplager, ryggplager og psykiske lidelser. ApD Tromsø er i stor grad etablert som en fast del av Tromsø kommunes folkehelsearbeid. Både kommunen og Troms fylkeskommune gir økonomisk støtte, og tiltaket er inne med et fast beløp i Tromsø kommunes økonomiplan for Prosjektet har forankring i fylkeskommunens handlingsplan for folkehelse, idrett og friluftsliv Ny handlingsplan for idrett, anlegg og friluftsliv er på høring, og der er ApD forankret. Idrettskretsen samarbeider med Tromsø idrettsråd, idrettslag, NAV, Tromsø kommune med deres underliggende tjenester, Troms fylkeskommune folkehelseavdeling, samt ulike attføringsbedrifter. Det er både idrettslag, idrettslagsinstruktører og likemenn som leder treningen, og de tilbyr 13 timer organisert aktivitet hver uke. Det var i deltakere, en liten økning siden De fleste av deltakere oppgir at de enten er i svært liten eller ingen aktivitet før de ble med i ApD. Idrettskretsen ser en utvikling mot at det stadig kommer «tyngre» pasientgrupper til dem, spesielt med rus- og psykiatribakgrunn, samt livsstilsrelaterte utfordringer. Dette stiller høyere krav til idrettskretsen og instruktørene, og de er i dialog med helsetjenesten for å finne en god løsning på dette. ApD er tydelige på at de ikke ønsker å være et behandlingstilbud, men et aktivitetstilbud. Instruktørene melder om god fysisk framgang blant deltakerne. ApD Tromsø har også som mål å få etablert flere mosjonstilbud til sin målgruppe i idrettslag, men dette er utfordrende. De har for øvrig lyktes med å etablere felles mosjonstilbud sammen med Frisklivssentralen i Tromsø, der både deltakere fra ApD og Frisklivssentralen, etter endt reseptperiode, gis et treningstilbud av likemenn. Disse likemennene kommer i hovedsak fra deltakermassen i ApD, og idrettskretsen har gitt disse nødvendige kurs og kompetansepåfyll for å lede trening for andre. Frisklivssentralen stiller opp med fagpersonell innenfor helse og ernæring, for å komplettere tilbudet til målgruppen. Høsten 2013 startet de to grupper, en innegruppe i gymsal med fokus på kondisjon, styrke og bevegelighet til musikk, mens den andre gruppen var en ren gå-gruppe ute. ApD Tromsø har mange eksempler på at deltakere har begynt å trene i idrettslags ordinære aktivitet, noe som også er et av målene deres. 13

14 Alder, fordeling andel menn og kvinner og type trygdeytelse har vært nokså stabil i hele perioden til ApD Tromsø: Gjennomsnittsalder er 47 år (49 i 2012), 71 % kvinner (69 % i 2012) og flest uføretrygdede (43 % mot 47 % i 2012). Det er en økende andel på arbeidsavklaringspenger (39 % mot 32 % i 2012). Det vil bli oppstart av ApD Harstad i løpet av vinteren 2014, da finansiering fra hovedsakelig ExtraStiftelsen er på plass. ApD Østfold har hatt en jevn økning i antall involverte kommuner år for år siden starten i 2008, og har nå 17 av 18 kommuner med (15 i 2012). Antall deltakere var ved utgangen av , en økning fra i ApD Østfold tilbyr aktivitet både gjennom idrettslag og treningssentre. I 2013 var 7 idrettslag involvert med hovedsakelig aktivitetene golf, svømming og Friskis&Svettis. Dette er flere enn i 2012, da det var 5 idrettslag. Idrettskretsen arbeider for å involvere flere idrettslag. Av deltakerne er det flest på uføretrygd (45,9 %) og arbeidsavklaringspenger (33,2 %), samme fordeling som i Gjennomsnittsalderen er 46 år, og flertallet er kvinner (66 %). Dette har vært stabilt de siste årene. Andel ikke-etnisk norske er 23,8 %, en nedgang de siste årene. Men mange registreringsskjemaer er ufullstendig fylt ut, så det kan være annerledes. Inkluderende arbeidsliv-bedrifter (IA-bedrifter) som inngår avtale ApD Østfold får tilbud om å kjøpe treningskort for sine ansatte som er delvis sykemeldt, og kan få utgiftene dekket gjennom NAVs ordning med tilretteleggingstilskudd. Dette bidrar til at bedrifter velger ApD som tilbud for sine arbeidstakere. For ApD er dette et viktig bidrag til finansieringen av tiltaket. For 2013 solgte ApD Østfold 210 inkluderende arbeidslivskort. Flere kommuner tilbyr denne ordningen for sine ansatte. ApD Østfold er forankret i fylkets og fylkesmannens planer. I kommunene er tiltaket enten politisk eller administrativt forankret. I styringsgruppa for tiltaket sitter Østfold fylkeskommune, Østfoldhelsa, NAV Østfold og flere av kommunene. I Møre og Romsdal og Akershus opererer idrettskretsen, som sagt, som en støttespiller til kommunene, som er prosjektansvarlige for ApD. Idrettskretsene driver opplysningsarbeid, har instruktørkurs, utvikler informasjonsmateriell, formidler informasjon og er koordinator mellom idrettsråd, idrettslag og folkehelsekoordinatorer i kommuner med ApD. Idrettskretsene stimulerer idrettslag faglig og økonomisk til å bidra med aktivitet inn i tiltaket. Siden 2004 har Møre og Romsdal idrettskrets hatt et utvidet partnerskap for folkehelse med fylkeskommunen gjennom God Helse- programmet, og fylkeskommunen finansierer en stilling i idrettskretsen som har ansvaret for lavterskel fysisk aktivitet, deriblant ApD. Alle fylkets 36 kommuner er med i samarbeidet. Partene benytter hverandres nettverk og har de har god kontakt med folkehelsekoordinatorene i kommunene. Partnerskapet er forankret i Regional delplan Folkehelse og Handlingsprogrammet for fysisk aktivitet Pr er det 15 kommuner som har ApD i Møre og Romsdal, en økning fra 13 i De fleste kommunene har idrettslag knyttet til seg for å levere aktivitet, totalt 14

15 18, mot 13 og 7 i hhv og To av kommunene med 3 idrettslag knyttet til seg har ikke kommet i gang med ApD i 2013, men skal starte opp i Eksempler på idrettslag som «leverer» aktivitet til ApD er golf, turn og fleridrettslag. Det har vært en noe nedgang i antall deltakere fra 2012, fra til 610, med ukjent årsak. Men det kan skyldes at flere kommuner har opprettet frisklivssentraler som har tatt over deltakerne. Det har midlertid blitt opprettet samarbeid mellom ApD og frisklivssentraler i de fleste kommuner. Partene kobler aktivitetene sine sammen, og siden idrettslag er involvert i ApD, kan idretten fungere som et utslusningstiltak for deltakerne av frisklivssentraler. Det finnes eksempler på at dette er tilfellet. F. eks har et idrettslag opprettet et mosjonstilbud på ettermiddager der både ApD-deltakere og ordinære medlemmer trener. Noen deltakere har blitt fullverdige medlemmer av en golfklubb, som innebærer sosialt samvær, fellesskap og dugnad mm. Idrettskretsen er i involvert i utviklingen av frisklivssentralene i fylket, og skal jobbe videre med at idretten kan være et tilbud etter frisklivsperioden. Idrettskretsen har i løpet av 2013 videreført Aktiv på Dagtid ung, i samarbeid med NAV Møre og Romsdal, Molde kommune og Molde Hestesportklubb. Målgruppen er inaktiv ungdom som har utfordringer av ulik art. Det har vært få deltakere, men er svært betydningsfullt for de som er med. Idrettskretsen har gjennomført en skriftlig spørreundersøkelse blant involverte idrettslag, samt samtaler med to av idrettslagene. De oppgir at aktiviteten fungerer godt, men at det kan være litt vanskelig å komme i gang. Flere har svart at det er utfordrende med knapphet på menneskelige ressurser, men de er svært takknemlige for å kunne bidra, og takknemlige for den økonomiske støtten. ApD Akershus har hatt en liten nedgang i antall deltakelser, men en økning i antall deltakere det siste året. Antall deltakelser var i 2013 på mot i 2012, mens totalt antall deltakere var i 2013 mot i Totalt ni kommuner organiserer ApD, hvorav en er ny for En kommune startet opp i 2013, men avslutter ved utgangen av dette året. 17 idrettslag «leverer» aktivitet, som er to flere enn forrige år. Friskis&Svettis, golf, ski og fleridrettslag er representert. Idrettskretsen har kanalisert kr ,- til idrettslagene, som igjen har utløst kr ,- fra de tilhørende kommunene. Idrettskretsen gjennomførte en kompetansehevingssamling høsten 2013 for instruktører i ApD med 25 deltakere. I 2013 har idrettskretsen fokusert mye på å etablere en klar og tydelig profil og konsept rundt ApD. Nedgangen av antall deltakelser kan skyldes noe mindre arbeid på oppfølging av deltakere, men også på innskjerping av rapporteringsrutiner overfor idrettslag. Rekruttering av deltakere og oppfølging lokalt er et kontinuerlig arbeid, noe som skjer i samarbeid med kommunene, og vil få økt fokus i ApD Akershus har 68 % kvinner, 32 % menn og en gjennomsnittlig alder på 50 år. Deltakerne kan ved registrering velge om de vil oppgi fødeland, derfor er statistikken noe usikker her. Antall fødeland er 43 stk, og andel varierer fra kommune til kommune fra ingen til 32 %. De fleste deltakere har enten arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon. ApD samarbeider med frisklivssentraler der dette er etablert, og dette blir med på å øke tilgangen til deltakere. ApD inngår i flere av kommunenes folkehelsesatsning og er nevnt i flere kommuneplaner med faste tildelinger. Mest sannsynlig som et resultat av Samhandlingsreformen og Folkehelseloven. Det jobbes med at alle de involverte 15

16 kommunene skal forankre tiltaket i sine budsjett og folkehelseplaner, og det er økende interesse fra andre kommuner for å starte opp ApD. Midler er ofte begrensningen. Det er også økende interesse fra idrettslag til å tilrettelegge aktivitet for grupper som faller utenfor ordinær virksomhet. Akershus idrettskrets har partnerskapsavtale med fylkeskommunen, og er nevnt som eksempel i fylkeskommunens Folkehelsestrategi for Treningskontakt Hordaland og Oslo idrettskretser har videreutviklet sine treningskontaktprosjekter, mens Møre og Romsdal idrettskrets har ikke prioritert egen treningskontaktvirksomhet, men har gjennomført et kurs i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelse og Molde kommune. Prosjektene i Hordaland og Oslo som har som mål å gi alle som faller utenfor det ordinære idrettstilbudet muligheten til å drive fysisk aktivitet på sitt nivå. En treningskontakt skal hjelpe brukere som har vedtak om støttekontakt til dette. Målgruppen er funksjonshemmede, tidligere rusavhengige, psykisk syke, innvandrere og/eller andre som har rett til støttekontakt etter lov om sosiale tjenester og lov om barneverntjenester. Idrettskretsene samarbeider om skoleringskurs med kommuner eller bydeler. Treningskontaktene som blir skolert er personer og/eller eksisterende støttekontakter som har en interesse for å drive med fysisk aktivitet. Eksempler på aktivitet treningskontaktene er med på med sine deltakere er jogging, styrketrening, sykling, aerobic, fotball og klatring. Aktiviteten skjer både i og utenfor idrettslag. Kommunen/bydelen får ansvar i etterkant å matche bruker og treningskontakt og blir lønnet som støttekontakt. Kursene innebærer innføring i treningslære, ideer til aktiviteter, motivasjon og kommunikasjon, samt informasjon om etablerte tilbud i kommunen som de kan ta med sine brukere på. Idrettskretsen inngår avtaler med idrettslag og aktivitetsplasser som kan tilby aktiviteter for brukerne med tilhørende treningskontakter. Aktiv på Dagtid er et tilbud som passer godt til flere av disse brukerne. Hordaland idrettskrets (HIK) har drevet treningskontaktprosjektet siden 2007, og kretsen har inngått samarbeidsavtale med Hordaland Fylkeskommune for både kultur og idrett og folkehelse, og med flere kommuner i flere år framover. Treningskontakter er forankret i både idrettsplanen og partnerskapsavtalen for folkehelse i fylkeskommunen. Idrettskretsen har også samarbeid med Norges Padleforbund og Innebandy region Vest. Hordaland idrettskrets har flere konkrete målgrupper: inaktiv flerkulturell ungdom, inaktive psykisk syke/rusmiddelavhengige og fysisk inaktive ellers i befolkningen. Idrettskretsen har i 2013 organisert 3 treningskontaktkurs, med til sammen 72 deltakere. Tre idrettslag har idrettstilbud til målgruppen inaktiv flerkulturell ungdom, og 263 ungdom er aktive her, en økning på 6 i forhold til Idrettslagene har 20 treningskontakter knyttet til seg. 12 idrettslag har tilbud for 317 deltakere fra målgruppen psykisk syke/rusmiddelavhengige. Det er 3 idrettslag mer og 140 flere deltakere enn i Disse idrettslagene har involvert 21 treningskontakter. I tillegg har 9 idrettslag ordinær aktivitet for 658 mennesker som er fysisk inaktive, med 14 treningskontakter knyttet til seg. Dette har ikke idrettskretsen tall på for tidligere år. Siden starten har kretsen hatt 27 kurs i 23 kommuner og utdannet over 700 treningskontakter. Kursene får gode tilbakemeldinger. Kommunene sitter på 16

17 informasjon om antall vedtak om treningskontakt, og idrettskretsen får ikke denne informasjonen. Hordaland idrettskrets har drevet omfattende informasjonsvirksomhet av tiltaket til andre frivillige organisasjoner og offentlige etater, og melder fra om økende interesse fra flere brukergrupper om å bli involvert. Oslo idrettskrets (OIK) har pr avsluttet en treårig partnerskapsavtale med Helseetaten (HEL) i Oslo kommune, men har fortsatt partnerskapsavtaler med bydeler, nå åtte i antall (seks i 2012). OIK har driftet en nettverksgruppe for støttekontakttjenesten i Oslo i samarbeid med partnerskapsbydelene. Dette nettverket har bidratt til at prosjektet har nådd ut med sitt tilbud om treningskontakt og motivert til økt fokus på fysisk aktivitet og samarbeid med idrettslag i alle bydeler i Oslo kommune. Bydelene viser stadig økende fokus på fysisk aktivitet i sitt arbeid. Idrettskretsen har vært pådriver til å få bydelene til å inngå samarbeid med idrettslag for å opprette gruppetilbud til brukerne. Dette har resultert i at flere bydeler har opprettet et slikt samarbeid, men det er krevende. Det er usikkerhet omkring ansvar og forventninger til partene. Idrettskretsen skal arbeide mer for å få idrettslag til å kunne tilby aktivitet for målgruppen. Det har blitt gjennomført to treningskontaktkurs med 31 deltakere i løpet av 2013, samt en oppfølgingssamling med 70 deltakere. Dette er færre enn i 2012 (hhv. 40 og 150 stk.), men kan forklares med at det er stabile støttekontakter/treningskontakter, at de har kompetanse om fysisk aktivitet fra før, og at mange av bydelene ønsker kun å sende etablerte støttekontakter på kurs. Prosjektet har pågått siden 2009 og siden starten har det blitt avholdt ni treningskontaktkurs, med totalt 174 deltakere, samt fire oppfølgingssamling for treningskontakter. Av de 70 deltakerne som var på oppfølgingssamling var alle i oppdrag som støttekontakter. Disse tar med sine brukere enten i idrettslag eller i på andre aktiviteter. De åtte bydelene har til sammen 883 støttekontaktvedtak hvor 393 vedtak er dedikert til fysisk aktivitet. I 2012 var det seks bydeler med 636 støttekontaktvedtak hvor 147 vedtak var til fysisk aktivitet. Så dette er en stor økning. Det er også en økning i antall brukere som er fysisk aktive i en gruppe; 70 i 2013 mot 53 i Bydelene har samarbeid med 12 idrettslag, en økning på 5 fra Bydelene drifter også egne aktivitetsgrupper og benytter Aktiv på Dagtid. Møre og Romsdal idrettskrets (MRIK) har tidligere år hatt flere treningskontaktkurs i samarbeid med kommune, fylkeskommunen og idrettsråd. Idrettskretsen har ikke prioritert arbeid med treningskontakter i 2013, men gjennomført et pilotprosjekt samen med Nasjonalforeningen for folkehelsen i Møre og Romsdal og Molde kommune med tittel «Treningsvenn for personer med demens». Idrettskretsen sto for innholdet om fysisk aktivitet i teori og praksis under en av kursdagene. 15 personer deltok og i etterkant har 5 av dem blitt frivillig treningsvenn for 5 mennesker med demens. Pilotprosjektet anses som svært vellykket, med flere rørende historier, og skal spres til hele fylket og resten av landet av Nasjonalforeningen for folkehelsen. 17

18 Selv om idrettskretsen ikke har hatt treningskontaktkurs i 2013, er det fremdeles mange som jobber som treningskontakt (de har tidligere utdannet 98, hvor minst 52 er i oppdrag). Idrettskretsen vet at deres fokus på ordningen har ført til at flere funksjonshemmede har kommet i aktivitet vha. treningskontakt. For alle idrettskretsene er det generelt utfordrende å hente ut samlet dokumentasjon fra samarbeidende kommuner/bydeler om antall utdannede treningskontakter i oppdrag, samlet antall brukere som involveres og om hvordan treningskontaktordningen fungerer. Det er også utfordrende å få til forutsigbar finansiering fra det offentlige, og å finne varige løsninger for honorering og veiledning av treningskontakter i idrettslag. Fra 2014 veileder NIF idrettskretser med treningskontaktprosjekter å ha som målsetning å stimulere idrettslag til å bli mer mosjonspreget. Dersom treningskontakt er etterspurt som virkemiddel til å få mennesker i aktivitet i mosjonsgruppene, er dette et tiltak som idrettskretsene kan arbeide med i samarbeid med kommuner og fylkeskommuner. Folkepulsen er et samarbeid mellom Rogaland idrettskrets (RIK), Rogaland fylkeskommune og Norges idrettsforbund, for å øke fysisk aktivitet hos inaktive unge, voksne, mennesker med minoritetsbakgrunn og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Folkepulsen startet som prosjekt høsten 2009, men er etter ønske fra alle parter fortsatt som tiltak fra Folkepulsen inngår avtaler med og oppretter arbeidsgrupper med kommuner, idrettsråd og idrettslag for å forsterke eller opprette tilbud til målgruppen i deres kommuner. Det er dermed mange underprosjekter i Folkepulsen. All aktivitet i Folkepulsen blir organisert av idrettslag og innebærer aktiviteter som innebandy, fotball, golf, basistrening, karate og kjelkehockey. Målet er å opprette selvgående aktivitetsgrupper eller grupper som blir finansiert av kommunen. Tiltaket har egen nettside, med blant annet oversikt over involverte parter og faktaopplysninger om fysisk aktivitet og helse. Ved utgangen av 2013 var det 6 underprosjekter, hvorav to tidligere etablerte tiltak i Rogaland har blitt innlemmet i Folkepulsen; Vard-modellen i regi av SK Vard Haugesund og Folkepulsen Egersund i regi av Eik idrettslag. Antall prosjekter har variert noe siden oppstarten. Nytt av 2013 er et innebandytiltak i samarbeid med Rogaland bandykrets, der 249 elever på to skoler i Time kommune har fått en innføring i innebandy gjennom kroppsøvingstimene på skolen, samt at 46 elever har deltatt på et 10 ukers nybegynnerkurs i innebandy. En spørreundersøkelse blant ungdommen viste at 65 % av deltagerne ikke var medlem av et idrettslag før de ble med i prosjektet. 95 % oppgir at prosjektet har gjort dem mer eller delvis mer fysisk aktive. 70 % av deltagerne ønsker å fortsette med innebandytrening, 25 % kunne kanskje tenke seg å fortsette. Helsesøster har uttalt at prosjektet har rekruttert 6-8 personer med høy vekt som er under oppfølging fra kommunen. I tillegg til innebandy i Time kommune, finnes tidligere etablerte Folkepulsentiltak i Hå og Sandes kommuner, og som nevnt Haugesund og Egersund, samt gjennomføring av Paralympisk skoledag. 18

19 Det årlige arrangementet Paralympisk skoledag blei 2013 gjennomført med 250 elever med funksjonsnedsettelser. To idrettslag har fått flere nye medlemmer. Resterende underprosjekter har til sammen aktivitet i 10 idrettslag for 250 mennesker i målgruppen. Vard-modellen er ikke medregnet grunnet manglende rapport, men har hatt aktivitet i 2013 og hadde 71 mennesker med innvandrerbakgrunn aktive i idrettslaget i Idrettskretsen har arbeidet i hele 2013 med å få dette tiltaket til å oppfylle Folkepulsens kriterier for stønadsberettigelse, og har fått Haugesund kommune til å fatte et vedtak om framtidig kryssfinansiering og etablering av styringsgruppe sammen med Folkepulsen. Trim I Lag i regi av Nordland idrettskrets (NIK) stimulerer idrettslag til å etablere lavterskelaktivitetstilbud uten konkurranse, der man kan delta uavhengig av nivå, funksjonsevne, kjønn etc. Målet er å få flere inaktive ungdom, voksne og funksjonshemmede i regelmessig fysisk aktivitet i regi av idrettslagene. Idrettskretsen lyser ut midler som idrettslagene søker på, hvor det er presisert at aktivitetene skal nå tidligere inaktive og føre til nye medlemmer i idrettslagene. Ved tildeling prioriterer kretsen nye søkere, siden målet er at eksisterende prosjektdeltakere skal ha selvgående aktiviteter etter en oppstartsstøtte. Idrettslag som har fått tildeling tidligere, har altså mest sannsynlig også mosjonsaktivitet. Det er inngått samarbeidsavtale mellom idrettskretsen og fylkeskommunen gjennom Folkehelsealliansen Nordland. I tillegg er det inngått samarbeidsavtale med folkehelsekoordinatorene, frisklivssentralene og idrettsrådene i involverte kommuner. Kommunene implementerer Trim I Lag i sine planer, informerer om tilbudet, kobler brukere av «Aktiv på Dagtid»/»Aktiv hverdag» til aktivitetstilbud på kveldstid og legger forhold til rette for idrettslagene i forhold til lokalleie, halltid og pris. Det ble for 2013 tildelt 11 idrettslag til sammen kr ,- fordelt på 8 kommuner. Aktiviteter som klubbene har fått støtte til er turorientering, trim, innebandy, svømming og fotball. Dette er en nedgang i antall idrettslag siden 2012 (34 idrettslag i 17 kommuner), men skyldes endringer i arbeidsstokken og dermed sen utlysning av midlene. Idrettskretsen har ikke nøyaktig tall på deltakere, da noen idrettslag har faste aktiviteter, mens andre har registrering av antall besøk. Men tilbakemeldinger indikerer at hvert idrettslag som har faste aktiviteter har mellom deltakere, og de med registreringer har flere hundre. Rapportering for 2013 fra idrettslagene vil sendes idrettskretsen innen 31.mars Den store interessen ved forespørsler og utlysning av midler viser midlertid at det er stor interesse for å gi et lavterskeltilbud i idrettslagene, og at de ønsker å gi et bredt tilbud som omfavner flere. Nordland idrettskrets har gjennomført en spørreundersøkelse blant deltakende idrettslag siden oppstart (15 av 50 idrettslag svarte). 94 % har svart at prosjektet har bidratt til å få flere inaktive i aktivitet, 52 % sier at prosjektet har ført til nye medlemmer i idrettslaget, 82 % har videreført aktiviteten og 88 % oppgir at aktivitetene er gratis for deltakerne. Idrettskretsen har også fått tilbakemeldinger om at ungdom som før var aktive i idrettslag, men som hadde sluttet, nå er blitt aktive i disse tilbudene igjen. 19

20 Nord-Trøndelag idrettskrets (NTIK) har drevet prosjektet Norges Sprekeste Fylke siden 2007, etter at fylkeskommunen hadde oppfordret innbyggerne om å bli det sprekeste fylket i Norge. Prosjektet er forankret i strategi for folkehelsearbeid Nord-Trøndelag Idrettskretsen har inngått samarbeid med andre organisasjoner og privat næringsliv, og har en rekke tiltak for å få befolkningen i økt aktivitet. Målet er å øke aktivitetsnivået blant ungdom år og voksne f.o.m. 20 år og eldre som fra før er lite fysisk aktive. Idrettskretsen inngår utviklingsavtaler med idrettslag om å organisere ukentlig lavterskelaktivitet og gjennomføre mosjonsarrangement, såkalte fyrtårnsaktiviteter. Det er aktiviteter som familiedager, skileik, dans, svømming, aerobic, step, seniortrim, sykling osv. Idrettslaget får økonomisk støtte for gjennomføring, samt kompetanseheving og andre små goder. I tillegg fronter prosjektet en årlig mosjonskampanje med etterfølgende nettregistrering av aktivitet, noe som gjør at idrettslag og kommuner kan konkurrere om å være mest i aktivitet. Det ble ansatt ny prosjektleder høsten 2013 etter at prosjektet har ligget nede i ett år. Det har blitt inngått utviklingsavtaler med 13 idrettslag i 2013, avholdt 38 fyrtårnsaktiviteter og mosjonskampanjen «sprek høst 2013» med 93 registrerte lag og foreninger er gjennomført. I alle de 13 idrettslagene med utviklingsavtale er det satt i gang 28 ukentlige tiltak med anslagsvis 800 unike deltakere. Det har tidligere år vært et langt større antall idrettslag med i prosjektet, men flere av idrettslagene har opprettholdt sine aktiviteter på tross av liten oppfølging fra idrettskretsen. Det er også satt i gang tiltak særskilt rettet mot ungdom, samt jevnlig oppdatert nettsiden. Idrettsregistreringen viser at antall aktive i Nord-Trøndelag har økt de siste årene, både blant ungdom og voksne ( ungdom og voksne i 2012, mot hhv og i 2011). Idrettsregistreringen for 2013 er ikke klar ennå. I tillegg henviser prosjektleder til HUNT 3 og opplyser om at alle innbyggere i Nord- Trøndelag er regelmessig fysisk aktive. Hjemmesiden er godt besøkt og mange bruker den som treningsdagbok utenom kampanjeperioden også. Idrettskretsen vil arbeide videre for å inngå nye utviklingsavtaler med idrettslag slik at både ukentlige aktiviteter og mosjonsarrangement kan øke i omfang. Kretsen skal jobber for å øke markedsføringen og få kontakt med samarbeidsparter igjen. Sogn og Fjordane idrettskrins (SFIK) fikk tildelt folkehelsemidler for 2013 til sitt nyopprettede prosjekt I Lag-saman om fysisk aktivietet i nærmiljøet, men har ikke kommet i gang med aktivitet grunnet sykdom. Prosjektet søker om å overføre midlene til 2014, samt om ekstra midler for Målet er at idretten i Sogn og Fjordane skal samarbeide med offentlege institusjoner, andre frivillige organisasjoner og andre aktører for å øke generell fysisk aktivitet for innbyggerne i fylket. Kretsen ønsker å motivere idrettslag til å etablere og videreutvikle eksisterende mosjonstilbud, der glede og personlig mestring skal stå i fokus. Nord-Odal Idrettsråd skal gjennom prosjektet Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal bidra til gode oppvekstvilkår for barn og ungdom, og bedre helse og livskvalitet gjennom fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. Det er inngått samarbeid mellom Hedmark idrettskrets, idrettsrådene i Glåmdal og de syv kommunene i Glåmdal regionråd. Tiltaket er forankret i Glåmdal regionråd sitt 4-årsprogram (