Helheten er musisk! Nora Kulset, Vår vestlige musikk-kultur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helheten er musisk! Nora Kulset, 2002. Vår vestlige musikk-kultur"

Transkript

1 Helheten er musisk! Nora Kulset, 2002 Vår vestlige musikk-kultur Nordmenn flest er i dag av den oppfatning av at musikkutøving er noe som tilhører A: De med utdannelse på feltet eller B: "de musikalske". Hvem er "de musikalske"? Hva vil det si å være "musikalsk"? I Ghana har man et ordspråk som sier at den som ikke er musikalsk, ikke kan snakke. Vedkommende er stum, og man synes litt synd på en person som er stum. Det er et handikap. (John Collin i Frøshaug & Aarhus 1995). Dersom vi skulle overføre dette ordspråket til vår kultur, vil jeg påstå at de aller fleste av oss ville endt opp som stumme. Ikke fordi vi ikke er musikalske, men fordi vi har laget oss en utrolig snever ramme for hvem som får slippe inn i båsen av "de musikalske". Og de andre tier. "Klassisk musikk" og dens begrensende effekt For å forstå hvorfor det har blitt slik, må vi ta en snartur innom musikkfilosofien. Norges allmenne musikk-kultur er sterkt preget av det som kan kalles "vestlig kunstmusikk" og som på folkemunne heter "klassisk musikk". Et av de viktigste momentene innen denne tradisjonen, er det tilbakeskuende. Det handler om musikk som er skrevet av komponister som er døde. Vi kan tro at dette er noe som alltid har vært slik, men det er ikke tilfellet. Mens de vi i dag ser på som "de store mestrene" (Bach, Mozart, Beethoven osv.) fremdeles var i live, var det vanlig at nykomponert musikk ble framført. Vi vet alle at Mozart døde som en fattig og lite anerkjent komponist i forhold til statusen han i dag har. I en begrenset tidsperiode og i et begrenset geografisk område, oppsto det musikk som i de siste hundre årene har dominert den vestlige verdens musikk-kultur og vår oppfatning av og syn på musikk. At så mange store byer i vesten har bygget flotte opera- og konserthus kun for å fremføre denne typen musikk, forteller oss noe om hvor sentral denne forholdsvis nye musikktradisjonen har blitt innenfor vestlig musikk-kultur (Weber 1999 i Cook & Everest). Grunnen til at dette skjedde, er fremveksten av det som i musikkvitenskapen heter "kanon". Da tenker vi ikke på å synge "Fader Jakob" flerstemt, men den religiøse betydningen av ordet.

2 Å bli kanonisert innenfor katolisismen, er det samme som å få helgenstatus. Innenfor musikkvitenskapen handler det om spørsmålene rundt hvordan noen få komponister fra en begrenset tidsperiode har fått lov til å dominere vårt musikksyn så overveldende. De har på et eller annet tidspunkt blitt kanonisert, fått helgenstatus. Vi skal ikke gå mer inn på beskrivelsen av kanon og de ulike typene av kanon i denne artikkelen men derimot nøye oss med å slå fast at gjennom dette fenomenet, har et helt samfunn samlet anerkjent denne tidsperiodens musikk som "det vakre", og utøvere av denne musikken som "de dyktige". Musikken glipper for oss Tilbake til vår stumhet. Det er kanskje ikke så rart at vi blir stumme når den musikalske målestokken som er lagt inn i kulturen vår er musikk som ble skrevet for den adelige fiffen i Østerrike og Tyskland på og 1800-tallet? Gjennom de siste hundre årene har musikklivet i den vestlige verden blitt stadig mer institusjonalisert og profesjonalisert (Weber 1999). Den vanlige musiseringen ute blant folk ble "lavkultur"; noe som ikke var så godt ansett som den kanoniserte musikken og dens utøvere. Og sakte men sikkert har musikken ute blant folk (og da mener jeg virkelig mannen i gata) i store deler av den vestlige verden, stilnet hen. Musikkutøving er noe som tilhører musikkutdannede; de som er utdannet til å ta vare på musikken, å regelrett konservere den (derav det tidligere navnet "musikk-konservatoriet"). Musikken er sosialisert til å tilhøre institusjoner. Vi anser at man må være i besittelse av en ekstra gave eller talent for å kunne utøve eller skape musikk. Vi har blitt stumme fordi rammene for å være musikalske har blitt så stramme. Det er nødvendig å tilføye at bildet er noe mer komplekst enn hva som her tegnes opp, men vi ender likevel opp med at den vestlige kunstmusikktradisjonen har spilt en viktig brikke i vår "forstumming".

3 Men hva er musikk egentlig? Dette vet heldigvis ikke et nyfødt barn! "Et barn er født med hundre språk, men blir frarøvet nittini", sa den italienske filosofen og pedagogen Loris Malaguzzi som grunnla de spesielle barnehagene i Reggio Emilia i Nord- Italia (Wallin 1996). Ja, et barn er født med hundre språk. Et barn kan uten problem gi uttrykk for hva det vil lenge før det behersker talespråket. Barnet bruker mimikk, gestikulering, lyder - alt i en meningsfull rytmisk sammenheng. Men hvem er det som frarøver de disse nittini språkene? Det kan selvsagt ikke være andre enn oss voksne, som gjennom vår egen begrensning, er dårlige rollemodeller for de små. Det er vi som lærer de at å uttrykke seg gjennom annet enn talespråket, både er vanskelig og skremmende. Det er vi som lærer de å putte ulike uttrykksformer i bås. Barn har ingen oppfatning av at dans og sang er to ulike ting. Eller fysisk fostring. Eller drama. Eller forming. Eller "Jeg kjenner ei lita jente med stor evne til begeistring. Hun er tospråklig, og kanskje var det derfor ordet ble som det ble. Hun fant nemlig opp et nytt ord denne jenta, helt nytt - for henne: "Mosika!" Trykket var på den første stavelsen, og hun sa det med utropstegn! Hver gang hun hørte musikk, enten det var nært eller langt unna, kom dette: "Mosika!". Spontan begeistring og glede lyste med utropstegnet. "Hører du, det er jo musikk! Musikk er flott! Vi må løpe dit musikken er, sammen. Kom! Musikk er godt! Kom hit til meg, musikken!" Alt dette, og sikkert mye mer, sammenfattet i ett ord: "Mosika!" ( ) (Berre 2000, s. 13) Musikk er et uttrykk for de små barna som ennå ikke er sosialisert inn i vestlig tankegang rundt dette med musikalitet. En naturlig del av livet. Alle små spedbarn har jo snakket med sin mor ved hjelp av dette språket; Trevarthens begrep "motherese" er jo det samme som musikk! (Trevarthen, 1988) Hvor kommer musikken fra? I følge bl.a. Ellen Dissanayake (Dissanayake 2000), kan vi se musikken som det aller første og biologisk nødvendige språket mellom mor og nyfødt barn. For at barnet skal overleve, må

4 mor være der. Hun må gi barnet kjærlighet, omsorg, mat. Det må dannes gjensidig fysisk og psykisk kontakt mellom mor og barn. Ved at begge oppfatter at den andre part sender signaler om å oppnå kontakt, vil mor og barn kommunisere med hverandre. Mor kan kommunisere all den kjærligheten som er biologisk nødvendig for barnet dersom det skal vokse opp, og barnet kan kommunisere sin kjærlighet og hengivenhet til mor slik at hun på sin side vil bli stadig mer knyttet til barnet. Vi vet alle at det ikke hjelper om kun den ene part i et forhold er forelsket! Vi trenger bekreftelse på den andres følelser, så også i et sunt samspill mellom foreldre og barn. Problemet er jo at den lille nyfødte ikke kan snakke med mor. Hvordan skal kommunikasjonen mellom de to da foregå? Hva slags språk er det naturen har gitt oss? Musikk! (Dissanayake 2000). Følelsesspråket Motherese og musikk - to sider av samme sak. Motherese er språket du kan høre mellom spedbarn og mor (noen ganger også far og besteforeldre). Motherese er vokaliseringer og ansiktsuttrykk; den voksne speiler og møter barnets ansiktsuttrykk og vokaliseringer og får svar tilbake av barnet. På denne måten oppstår en positiv kontaktsirkel mellom spedbarnet og mor/far med utstrekning og gjensvar, der spedbarnet får bekreftet at det blir hørt og sett (Abrahamsen 1997). Spedbarnet blir aktivt kontaktsøkende fordi hun vet at hun får svar tilbake. utstrekning gjensvar gjensvar utstrekning den positive kontaktsirkelen

5 Nettopp slik knyttet mor og barn de livsnødvendige båndene. Mor fikk kontakt med det lille barnet og fikk respons og kjærlighet fra den lille. Babyen på sin side, fikk alt det den trengte av omsorg, nærhet, kontakt og trygghet, samtidig som den lærte seg å ta i mot og vise kjærlighet. (Dissanayake 2000). Det er viktig å understreke nettopp det emosjonelle innholdet i dette språket. Det er følelser som formidles, ikke ord eller fakta. Man kan like gjerne si "neimen, for en fæl nese du har da, lille venn!" som "for en skjønn liten tass du er!" - det er tonefallet og intonasjonen som formidler at vi elsker dette lille barnet, ikke innholdet i ordene. Det er musikken i stemmen, om du vil. Derfor mener flere forskere i dag at det er nettopp her; i det aller første samspillet mellom mor og nyfødt barn, at musikken oppsto (Wallin, Merker & Brown 2000). Musikken går fra å være den livsnødvendige dialogen mellom mor og barn til å være kommunikasjon mellom mennesker; voksne og barn. Den blir mindre viktig til å formidle konkrete behov, dette tar talespråket seg av. Vi ser at musikk og talespråk her skiller vei. Man lærer seg å snakke og kan dermed sette ord på følelser, behov og opplevelser. Likevel fortsetter musikken å være en viktig kommunikasjonskilde mellom mennesker, fordi musikken beholder følelsesaspektet. Slik kan vi si at musikken er følelsesspråket vårt. Musikken taler rett til følelsene våre - både når vi utøver (synger, spiller og danser), lytter til og skaper (komponerer) musikk. Grunnene til dette, er lette å forstå når man ser denne illustrasjonen: illustrasjon hentet fra Jane Healy (1987) "Your Child's Growing Mind"

6 Musikk oppfattes nemlig av den limbiske sonen i hjernen. Dette er ganske logisk når du ser hvor ørets plassering er i forhold til hjernen - de aller fleste nervetrådene som går fra øret inn i hjernen, treffer den limbiske sonen, også kalt kattehjernen (Healy 1987). Det er i den limbiske sonen at følelsene våre sitter. Den limbiske hjernens nervetråder er sterkt mottakelige for endorfiner som bl.a. frigjøres av musikk. Endorfiner er kroppens naturlige morfin og resulterer i at vi føler velvære og blir avslappet. Musikk er et av de sterkeste midler vi har til å uttrykke følelser. Vi lærer oss å hanskes følelser og uttrykke følelser. Vi lærer oss å håndtere komplekse følelsesmessige relasjoner, vi lærer oss at vi kan føle dypt og intenst uten at vi nødvendigvis må foreta oss en handling (Hagen 2001). Det er derfor fristende å trekke den konklusjonen at vi som er stumme, er stumme fordi vi ikke tør slippe følelsene til. Musikken som vekker alle disse følelsene i oss, er noe vi vegrer oss litt for å gi oss i kast med. Med et nyfødt barn på armen, synger alle mødre i samspill med sitt barn, de danser og vugger for å få barnet til å trives. Men når barnet lærer å snakke, rygger vi tilbake på tørr grunn og putter det inn i båsene "sang" og "dans". Det spontane og ekte ved det forsvinner, og vi tar det frem i planlagte situasjoner som i en musikksamling eller et prosjekt i fysisk fostring. Det er her vi sakte men sikkert frarøver barna nittini av deres hundre språk. Helhet skal det være La oss nå gå tilbake til start. Hvordan skal vi best mulig drive med musikk i barnehagen? Hvorfor er det viktig å drive med musikk? Og hva bør man kunne? Kort om hvordan Når vi nå vet det vi vet, ser vi at vi i alle fall ikke kan tenke på musikk som prosjekt. Vi kan ikke ha musikk som satsningsområde i et år for så å legge det til side igjen neste år. Musikk er ikke noe man skal ta fram og se på av og til. Musikk er en del av livet. Musikken var selve utgangspunktet for at vi kunne gjøre oss forstått. Den taler til oss sterkere enn noe annet. Er det ikke slik kanskje, at du kan høre en sang fra ungdomstida di, og dermed husker du hvilken fest du var på, hvilke klær du brukte, personer du nesten har glemt, lukter og smaker? Minner kan komme strømmende på, og de er ikke bare i bilder. De kommer med fullt sanseapparat;

7 lyder, følelser, smaker, lukter. Musikk er uendelig mye mer enn det å ha musikksamling hver onsdag kl Kort om hvorfor Vi har sett at musikken er det aller første språket vårt, og vi har sett hvordan dette språket beholder sitt følelsesaspekt og følger oss gjennom hele livet. Problemet ligger i at vi voksne stort sett er passive mottakere av musikk; de aller fleste av oss ender opp som lyttere. Barna er skapende, utøvende og lyttende. De innehar fremdeles hele spekteret av dette språket. Vi ønsker jo ikke å fortsette å frarøve barn nittini språk, så vi får heller benytte sjansen til å lære oss noen av språkene på nytt, vekke til live barndommens kunster. Be en gruppe voksne mennesker skrive ned sangene de husker fra de er små. Syng noen av sangene sammen med de. La de skrive ned hva de kjenner når dere synger. Da får du grunnene til hvorfor musikk er viktig. Jeg snakker av egen erfaring, men flere andre har opplevd det samme (Bjørkvold 1999). Kort om dette "å kunne noe om musikk" En kursdeltaker hos meg svarte en gang perfekt på spørsmålet: "Hva mener du man må kunne for å drive med musikk i barnehagen?" Spørsmålet var selvsagt ment som en vennligsinnet "felle"; meningen med det var å avlive dårlige holdninger og myter som ofte dukker opp. Vedkommende svarte: "Det handler ikke om kunnskap, men om holdning". Det er så riktig som det kan få blitt. Summen av dette er like innlysende som den kan være vanskelig å leve etter i praksis. Vi må gjøre som barnet - ikke tenke på uttrykksformene som noe som er atskilt fra hverandre. Vi må rive ned veggene og slippe lyset inn. Ikke tenk på musikk som et isolert fenomen - men tenk musisk.

8 Det musiske Først må vi takke Jon-Roar Bjørkvold. Uten han hadde vi alle fremdeles strevd med å finne ord til å skulle beskrive en helhetsfilosofi som har som mål å se alle enkeltdeler uten at det går på bekostning av helheten. Å ivareta uttrykksmangfoldet hos mennesket, den skapende kraften i oss alle, å kjenne at vi har en kropp som lever og pulserer. Men Bjørkvold blåste liv i antikkens uttrykk "musisk" (Bjørkvold 1989). Og for dere som ennå ikke kjenner begrepet "musisk", dets opprinnelse og innhold, følger her en kort innføring: De ni muser I gresk mytologi fortelles det om musenes fødsel. Det musiske var de olympiske gudenes gave til menneskene. Det musiske var tilværelsens stemme, det ene som manglet etter at Zevs hadde skapt en fullkommen verden. Det musiske skulle fortelle om og lovprise denne fullkomne verdenen i ord og toner. De ni muser ble født for å ta hånd om språk, diktning, dans, tonekunst - alt som kunne omfattes av det grekerne la i ordet "musisk" (Varkøy 1993). De ni muser fremstilles som unge vakre piker med kroner eller blomster i håret. De elsker alle kunstnere og hvisker dem i øret hva de skal gjøre. Det interessante er hva slags "kunstfag" de ni ulike musene passer ekstra godt på, og det er også her forståelsen av "det musiske" kommer inn i bildet. Urania måler og gransker universets mysterier med sin himmelblå drakt og stjernekrone på hodet, Polyhymnia er musen for sang og veltalenhet, hvitkledd og med perlekrone, Evterpe med sin fløyte, er musen for hyrdemusikk, fløytespill og blåseinstrumenter, Erato tar seg av lyrisk poesi og dans og har blomster i håret og en lyre i hånden, Melpomene holder en dolk og står for sørgespillet, Terpsikore med laurbærkrans i håret, har dans og harpespill som sine områder, Kalliope er muse for heltediktning og veltalenhet. Hun holder en trompet og en bok, Klio er beskytteren for historien. Hun holder ofte en papirrull og en griffel, Talia tar seg av lystspillet, og holder en maske og en hyrdestav i hendene. (Hauge 1991).

9 Vi ser her at De ni muser favner mer enn "musikk, dans, drama og forming", som er vår vestlige kulturs naturlige begrepsoppfatning av "kunstfag". Det er ikke en gang delt inn i båser hvor en muse står for "musikk", en for "drama" osv. Vi ser for eksempel at både Polyhymnia, Evterpe og Terpsikore tar seg av musikk og at både Talia og Melpomene står for dramafaget. I tillegg fins både Urania med sitt vitenskapsfilosofiske utgangspunkt og Klio med sin historiske. Det er snakk om mer enn hva vi til daglig omtaler som "estetiske fag". Dersom vi i tillegg ser for oss at de menneskene som først forholdt seg til de olympiske gudene og heltene, i tillegg anså idrett som en naturlig del av det å være menneske (jf. de olympiske leker), begynner vi å forstå hva begrepet musisk kan innebære og hvilke vidtrekkende konsekvenser en helhetstankegang som denne kan få. Det musiske menneske hører hjemme i en form for økologisk helhetstenkning, sier Jon-Roar Bjørkvold (Bjørkvold 1989), og han fortsetter: "Om vi ikke prøver å se i større helheter, ikke bare på tvers av fag og genre, men også på tvers av kulturer og aldersgrupper, vitenskap og poesi, mister vi Det musiske menneske av syne". (Bjørkvold 1989, s. 12) Det musiske står med andre ord for et mangfold av uttrykksmuligheter, der vi ser alle "fag" under ett. Vi ser helheten og legger fra oss vanen med å planlegge bruk av disse kun ut fra temaarbeide og satsningsområder. Den nye helhetlige hverdagen Holdningsendringen Hvilke konsekvenser vil et slikt musisk ståsted få for hverdagen i barnehagen? Vi må for tredje gang gå tilbake til start. Hvordan og hvorfor skal vi drive med musikk i barnehagen? Vi skal nå først som sist like godt bytte ut ordet "musikk" med "musisk" og heller stille spørsmålet: Hvordan skal vi få en musisk hverdag i barnehagen? Vi vet fra foregående at dette like mye dreier seg om en holdning, som det dreier seg om det "å kunne". Vi skal faktisk se litt bort fra dette med "å kunne". Vi skal i stedet konsentrere oss om "å ville". Alle som vil være musiske har et godt utgangspunkt. Når man i tillegg kan vise

10 til det faktum at man omgås små barn hver eneste dag, ja da er man et langt stykke på vei allerede. Bjørkvold har uttalt: "Å være sammen med barn er som å være ved livets kilde. Å se barn som tar latteren helt ut, som tar gråten helt ut, som stuper kråke på en slik måte at som tar livet helt ut!" (Bjørkvold i Frøshaug & Aarhus 1995). Dette er kanskje en noe banal uttalelse, men likevel fullt ut sannferdig. Det er faktisk å være ved livets kilde, uansett hvor mange mandager som fins. Barn uttrykker seg så levende og vil ha uttrykket ekte og nært. Vi voksne kan bare suge til oss og lære. Med det mener jeg ikke at vi skal slippe løs vårt tøylesløse raseri eller glemme kunsten å bokstavelig talt svelge våre skuffelser. Jeg tenker på det musiske. Barndommen er musisk (Bjørkvold 1989, Varkøy 1993). Voksenlivet er umusisk. Barna har helheten, mens vi voksne prøver å gjenskape den gjennom tverrfaglige prosjekt i beste mening. Svaret er så såre enkelt; vekk det musiske til live i deg igjen, og du får helheten! Det er snakk om holdning, intet annet. Og litt til Nei vel, så er det ikke riktig så enkelt. Men det er der det må begynne. Det er ikke ved å bli flinkere til å spille gitar eller kjøpe en ny bok om formgivning med barn. Slikt blir det fragmenter av, bruddstykker som vi kaller emner og tema. Og det er helheten vi nå er på jakt etter. Det lange gode stabile løpet. Men hva trenger vi mer enn en holdningsendring? Vi har mistet evnen til å utøve og skape musikk. Det ligger ikke i vår kultur lenger. Vi nøyer oss med å bruke én av de tre grunnleggende forholdene vi har til musikk, nemlig å lytte. De to andre forholdene; å utøve og å skape/komponere (Fredens 1991), overlater vi til de kulturen vår har utpekt som "de musikalske". Sangen Vi må kunne noen sanger å synge, det er innlysende nok. Vi må faktisk kunne mange sanger, for når vi har som utgangspunkt at vi skal ha musikken med oss hver dag dagen gjennom, må vi ha et stort repertoar å øse av i ulike situasjoner. Og ved å kunne mange melodier, følger også et annet positivt element med; nemlig at det er lettere å skape egne melodier når vi har mange andre i hodet. Man blir friere til å synge og dikte selv når kroppen er full av melodier og rytmer av ulike slag. Her har utdanningsinstitusjonene for førskolelærere et stort ansvar. Det er viktig å kjenne gleden ved å synge, jf. det jeg nevnte om voksnes opplevelse av å synge gamle barnesanger.

11 Det er viktig å være trygg på sin egen stemme og vite at man har et stort repertoar å bruke av. Sang har utviklet seg til å bli et altfor oversett fag innen musikk. Kanskje er det fordi mange av oss som underviser i dag, har et anstrengt forhold til egne timer i faget "sang" fra barneskolen. Der var det ikke mye musisk stemning! Alt for mange "sangtimer" på høgskolenivå er også i dag preget av den gammeldagse sangtimen. For jeg tenker ikke på at vi skal streve oss gjennom en sangbok fra perm til perm, jeg tenker på å vekke til live den sanggleden vi en gang hadde - som barn. Det er da vi forstår hvorfor det er godt å synge, at det kan være den reneste terapi å synge, at det kan gjøre underverker for liten og stor i barnehagen å sitte på sandkassekanten kl 1625 å synge med barna som blir hentet tilslutt. Den ekte sanggleden vekker vi bare dersom vi trykker på følelsene - og det skjer ved å vekke minner til live. For essensen i det hele er å synge de sangene som ligger nettopp ditt hjerte nærmest. Hopp over Hakkebakkeskogen til daglig dersom dette er sanger som går på gammel tomgang, men syng de for all del dersom du kjenner musikken i de! Dansen og rytmen Når vi fødes, har vi hørt en jevn puls i flere måneder. En puls som representerer trygghet, nærhet, det kjente. Dette er mors hjerteslag som slår ca 60 slag i minuttet dag og natt. Vi fødes ikke som ubeskrevne blad. Den dagen vi fødes, har vi jo egentlig allerede levd i ni mnd, selv om vi i vår kultur sier at vi er en dag gammel når vi i virkeligheten er ni mnd og en dag. Erfaringene vi har gjort i fosterlivet, tar vi videre med oss i livet utenfor livmoren. Pulsopplevelsen er allerede lagt til grunn i oss. Grunnpulsen, vår indre puls, er vi alle født med. Det er denne pulsen som er motoren i kroppen vår, og som gjør at vi kan lære å krabbe, å gå, å sykle osv (Hammershøj 1995). Det er dette som får et lite barn som sitter i tripp-trappstolen til å rugge kroppen frem og tilbake når det hører musikk. Det reagerer spontant og kroppslig på musikken. Det er naturlig å uttrykke musikken gjennom kroppen. Her er det også et stort gap mellom barn og voksne i vår kultur. Vi har lenge ment at små spedbarn skal være i ro. Mens de i andre kulturer binder barnet fast til ryggen og fortsetter med det til barnet er to år, legger vi barnet på et rolig soverom og sier "hysj, hysj, nå skal barnet sove" og lister oss på tå ut (Lind og Neumann 1983). Det første skritt på veien til å slutte å danse er allerede tatt. Den beste måten å finne tilbake til vårt naturlige behov for å reagere kroppslig på musikk, er å røre på kroppen! De aller fleste av oss kjenner det rykker litt i god-foten når helt spesielle sanger spilles, men brorparten holder igjen og nøyer seg med å trampe takten. Her er det bare å skride til verket. Du trenger ikke være noen John Travolta for å danse, du trenger bare å ha

12 en kropp. Også her er det viktig å kjenne på hva som føles riktig. Resultatet skal ikke bli en gjeng voksne som leker at de danser, ei heller en gruppe ville barn og voksne som har fredagsdisko med "Hits for Kids", fistelstemmer og høyt blodtrykk. Ville og leende barn er ikke nødvendigvis sammenfallende med barn som får utfolde seg musisk. Det autentiske Jeg har tidligere pekt på at barn i sin musiske virkelighet er opptatt av det ekte og nære, det autentiske. Min gamle lærer Gerd Abrahamsen sa en gang til meg (og hun tenkte på ens valg av pedagogisk ståsted, like fullt uttrykte hun seg så vakkert og musisk!) "Du må få det under skjorta, Nora, det er først da du kan danse med det!" Det er nettopp det som gjelder. Å bruke det som en kan danse med. Det andre får vente, modnes eller forlates. Det er bare det du kan danse med som duger i din nye musiske hverdag. Det er dette som er det autentiske, det ektefølte. Den musiske helheten Tenk på hva det er vi som voksne skaper, og hva det er som er en del av den naturlige helheten. Tenk på hvor mange musiske element som faktisk er til stede i hverdagen. Nyt dem, maksimer dem for egen del og lær deg å bruke dem! Det er vi som kan lære av barna og siden tilrettelegge på best mulig måte, vi trenger ikke skape nye kunstige situasjoner. Det musiske er det helhetlige. Den musiske hverdagen er en helhetlig hverdag. Det musiske mennesket er et menneske som benytter seg av hverdagens mange muligheter til skapende nærvær. Et menneske som er rikt på uttrykksmuligheter. Det er dit vi må komme, og det er her hva vi kaller "de estetiske fagene" kan hjelpe oss. Men de kan bare hjelpe oss dersom vi endrer holdningene våre. Estetiske fag må ut, og De ni muser må inn. Vi river veggene og slipper lyset inn. Slik kan vi voksne unnslippe vår stramme og begrensende vestlige musikkkultur og tre inn i den musiske virkeligheten sammen med barna. Vi må benytte oss av det før barna også er sosialisert inn i vår verden av stumme mennesker.

13 Litteraturliste Abrahamsen, Gerd (1997): Forelesning, HiS Bjørkvold, Jon-Roar (1989): Det musiske menneske Freidig Forlag, Oslo Bjørkvold, Jon-Roar (1999): Skilpaddens sang Freidig Forlag, Oslo Dissanayake, Ellen (2000): "Antecedents of the Temporal Arts in Early Mother-Infant Interaction" I Wallin, Merker & Brown (red.): The origins of music MIT-press, Cambridge Fredens, Kjeld (1991): Musikalsk odyssé Folkekolens Musiklærerforening, Herning Hagen, Conrad (2001): Foredrag Landsmøte Foreningen Musikk fra livets begynnelse, Bryne Hammershøj, Henny (1995): Barnets musikalske vei Tano, Oslo Hauge, Nanna Lindefjeld (1991): Antikkens guder og helter Cappelen, Oslo Healy, Jane (1987): Your Child's Growing Mind Doubleday, New York Lind, John og Neumann, Sigrid (1983): Musikk i livets begynnelse Aventura forlag, Oslo (Nytt opplag utgitt på Norsk Musikforlag 2000) Trevarthen, Colwyn (1987): "Infants trying to talk" I Söderbergh, Ragnhild (red.): Children's creative communication, Lund University Press, Lund Varkøy, Øivind (1993): Hvorfor musikk? ad notam, Oslo Wallin, Karin (1996): Reggio Emilia och de hundra språken Liber, Stockholm Wallin, Merker & Brown, (red.) (2000): The origins of music MIT-press, Cambridge Weber, William (1999): "The History of Musical Cannon" I Cook & Everest: Rethinking Music Oxford University Press Filmdokumentar: Frøshaug & Aarhus (1995): Når øyeblikket synger - om det musiske i mennesker med Afrika som speil Visions Oslo. DMMHs publikasjonsserie 2002 Copyright - Nora Kulset

"Om vårt medfødte morsmål"

Om vårt medfødte morsmål "Om vårt medfødte morsmål" av Nora Kulset Artikkel publisert i tidsskriftet Fødsel i Fokus 1/98. Da vår førstefødte hadde bodd i magen i tre-fire måneder, plukket vi ut en sang vi likte og sang denne for

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Månedsbrev fra Kirsebær. September 2013

Månedsbrev fra Kirsebær. September 2013 Kjære foreldre! Velkommen til et nytt barnehageår i Liakroken barnehage! Vi sier ekstra velkommen til Niklas, Linnea, Sara og Aurora som nettopp er begynt hos oss på Kirsebær. Vi gleder oss til et godt

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Fra sang til språk. Nora B. Kulset. Institutt for musikk, NTNU. Kunnskap for en bedre verden

Fra sang til språk. Nora B. Kulset. Institutt for musikk, NTNU. Kunnskap for en bedre verden Fra sang til språk Nora B. Kulset Institutt for musikk, NTNU Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden 2 Hvorfor har vi musikk? synkronisering kommunikasjon glede Kunnskap for en bedre

Detaljer

Hvis dine ører henger ned!

Hvis dine ører henger ned! 2016 Hvis dine ører henger ned! Fokus på voksenrollen Bakgrunn for valg av prosjekt Da vi satte oss ned for å diskutere mulige prosjekter, startet vi med å se tilbake på hvilke prosjekter vi har hatt tidligere,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til

Detaljer

22 V e r k t ø y k a s s a N R 3 2 0 0 6

22 V e r k t ø y k a s s a N R 3 2 0 0 6 22 V e r k t ø y k a s s a N R 3 2 0 0 6 Syng og sans med kort! Det startet med at William på to år kom hjem fra barnehagen og sang «Bæ, bæ, lille lam» til et illustrert sangkort. En genial idé, tenkte

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser

Detaljer

MÅNEDSBREV FRA MÅNEN FOR NOVEMBER OG DESEMBER

MÅNEDSBREV FRA MÅNEN FOR NOVEMBER OG DESEMBER MÅNEDSBREV FRA MÅNEN FOR NOVEMBER OG DESEMBER «Vi kommer i morra, vi!» Blid og glad reiser Leonora fra barnehagen, og vil bare si i fra at hun kommer i morgen også. Og når en ny dag kommer, er de små klare

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

HALVTÅRSPLAN FOR ANDUNGANE OG FUGLAREIRET 2015-2016

HALVTÅRSPLAN FOR ANDUNGANE OG FUGLAREIRET 2015-2016 HALVTÅRSPLAN FOR ANDUNGANE OG FUGLAREIRET 2015-2016 1 August, september, oktober og november «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen.

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles

Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Catherine Opie Sunrise, 2009 C-print, 50 x 37 1/2 Catherine Opie, Courtesy Regen Projects, Los Angeles Stillhet Erling Kagge Stillhet i støyens tid Gleden ved å stenge verden ute I Hvis jeg ikke kan gå,

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2012 Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år! Vi håper dere alle har hatt en fin sommer og kost dere masse med de herlige små barna deres som plutselig

Detaljer

Sentrerende bønn. Innledning

Sentrerende bønn. Innledning Sentrerende bønn Innledning Sentrerende bønn er en form for kristen meditasjon, nærmere bestemt en kontemplativ meditasjonsform. Hensikten er å åpne opp for kontemplasjon som er en gave fra Gud og tro

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET AUGUST 2016 Hei alle sammen! Da var vi i gang med et nytt barnehageår her i Dronningåsen barnehage. I løpet av denne måneden har Skjoldet fått 12 nye barn på avdelingen.

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

HALVTÅRSPLAN FOR ANDUNGANE OG FUGLAREIRET

HALVTÅRSPLAN FOR ANDUNGANE OG FUGLAREIRET HALVTÅRSPLAN FOR ANDUNGANE OG FUGLAREIRET 2016-2017 1 August, september, oktober og november «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen.

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 5-7 Lærer: Marit Valle og Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer,

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

MÅNEDSBREV FRA BLÅBÆR - SEP 2013

MÅNEDSBREV FRA BLÅBÆR - SEP 2013 MÅNEDSBREV FRA BLÅBÆR - SEP 2013 Liakroken barnehage Kjære foreldre! Velkommen til et nytt barnehageår i Liakroken barnehage! Vi vil si velkommen til Julian, Xander, Matteo, Kasper, Marcus, Madelen, Emely,

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Årsplan for Trollebo 2016/2017 Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike

Detaljer

TILBAKEBLIKK FRA BRINGEBÆR-OKTOBER 2016

TILBAKEBLIKK FRA BRINGEBÆR-OKTOBER 2016 TILBAKEBLIKK FRA BRINGEBÆR-OKTOBER 2016 Liakroken barnehage For tiden er det mange barn som er opptatt av venner/bestevenner. De snakker mye om dette både med oss voksne og barna seg imellom. I oktober

Detaljer

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen? Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Multifunksjonshemming Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Presentasjon av elevgruppe og program Hvem konferansen handler om: Barn, unge og voksne som Rune Nærpersoner som

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 Forrige halvår var fullt av utforskende og nysgjerrige barn som bare vokste og vokste. Språket gikk fra enstavelsesord til hele setninger, de som krabbet begynte

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

KoiKoi: Ritkompendiet

KoiKoi: Ritkompendiet KoiKoi: Ritkompendiet Om rit på KoiKoi KoiKoi vil i stor grad dreie seg om ritualer og ritualenes funksjon i Ankoi-samfunnet. Under finner du beskrivelser av alle rit arrangørene har planlagt. Dere står

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2014. Hei alle sammen og tusen takk for en lærerik og spennende måned sammen med barna deres. Det er en utrolig fin barnegruppe som har gjort mye kjekt sammen,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2012 Hei alle sammen! Vi takker for enda en måned sammen med barna deres. Det har vært en fin måned og vår første måned med full barnegruppe. Det har på noen områder

Detaljer

STORKLUBBEN REGNBUEN BARNEHAGE. Elle melle Deg fortelle Skipet går Ut i år Rygg i rand To i spann Snipp snapp snute - Du er ute.

STORKLUBBEN REGNBUEN BARNEHAGE. Elle melle Deg fortelle Skipet går Ut i år Rygg i rand To i spann Snipp snapp snute - Du er ute. STORKLUBBEN 2014-2015 REGNBUEN BARNEHAGE Elle melle Deg fortelle Skipet går Ut i år Rygg i rand To i spann Snipp snapp snute - Du er ute. 1 FORORD Dette er en årsplan for Storklubben ved Regnbuen Barnehage.

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske

Detaljer

Årsplan i Musikk 5. klasse 2015-16

Årsplan i Musikk 5. klasse 2015-16 Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

SULTEN OG SKJØNNHETEN* * ESSAY

SULTEN OG SKJØNNHETEN* * ESSAY ERLAND KIØSTERUD SULTEN OG SKJØNNHETEN* * ESSAY FORLAGET OKTOBER 2016 INNHOLD Innledning Det skyldløse dyret i meg Den hjemløse kroppen Ikke mitt fellesskap Stillhetens fortelling stillheten i fortellingen

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, APRIL, Hei alle sammen!

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, APRIL, Hei alle sammen! PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, APRIL, 2017. Hei alle sammen! Måneden har gått fort. Vi har hatt mye kjekk og utforskende ute lek, vi har holdt på med påskeforberedelser, vi har hatt felles bursdagsfeiring,

Detaljer

JERNALDERGÅRDEN OKTOBER INFORMASJON MÅNEDEN SOM GIKK H Ø S T E N

JERNALDERGÅRDEN OKTOBER INFORMASJON MÅNEDEN SOM GIKK H Ø S T E N H Ø S T E N 2 0 1 6 JERNALDERGÅRDEN OKTOBER MÅNEDEN SOM GIKK Da vil vi få takke for måneden som har gått og flott oppmøte på foreldremøte. Referat ligger tilgjengelig på vår nettside, men kom gjerne å

Detaljer

Overordnet mål for barnehagen Begrunnelse Årsplan 2016/2017 MÅNEDSPLAN FOR RØDSTRUPENE

Overordnet mål for barnehagen Begrunnelse Årsplan 2016/2017 MÅNEDSPLAN FOR RØDSTRUPENE MÅNEDSPLAN FOR RØDSTRUPENE Velkommen til et nytt barnehageår. Spesielt velkommen til J., N., A., S. og H., som begynner på Rødstrupene denne måneden. Velkommen til S. og T.som begynner på Grønnfinkene.

Detaljer

PERIODEPLAN FOR JANUAR OG FEBRUAR

PERIODEPLAN FOR JANUAR OG FEBRUAR PERIODEPLAN FOR JANUAR OG FEBRUAR Tilbakeblikk fra desember: Det var mange ulike kjekke aktiviteter i desember. Vi hadde adventer hver dag, juleverksteder med baking laging av gaver, felleser nissefest.

Detaljer

Prosjekt. Hei alle sammen

Prosjekt. Hei alle sammen Hei alle sammen September kom med mer sommervær en hele resten av året til sammen, og det utnyttet vi til det fulle på Sverdet. Vi har brukt herlige dager i solen til å bli bedre kjent med hverandre, leke

Detaljer

September 2016 Håndtrykket

September 2016 Håndtrykket September 2016 Håndtrykket UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 35 1. Lekegrupper 2. Ut på tur 36 5. 6. 7. 8. Vi lager mat av jordens grøde 9. Vi koser oss i Tunet 37 12. HURRA! Bea og Lea 4 år! 13.

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeideren som forbilde i dramaarbeidet

Barne- og ungdomsarbeideren som forbilde i dramaarbeidet Barne- og ungdomsarbeideren som forbilde i dramaarbeidet Fagstoff LANDSLAGET DRAMA I SKOLEN (LDS) V/ METTE NYHEIM, GURI BENTE HÅRBERG Idet du trer inn i rollen som barne- og ungdomsarbeider, blir du en

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer