Helheten er musisk! Nora Kulset, Vår vestlige musikk-kultur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helheten er musisk! Nora Kulset, 2002. Vår vestlige musikk-kultur"

Transkript

1 Helheten er musisk! Nora Kulset, 2002 Vår vestlige musikk-kultur Nordmenn flest er i dag av den oppfatning av at musikkutøving er noe som tilhører A: De med utdannelse på feltet eller B: "de musikalske". Hvem er "de musikalske"? Hva vil det si å være "musikalsk"? I Ghana har man et ordspråk som sier at den som ikke er musikalsk, ikke kan snakke. Vedkommende er stum, og man synes litt synd på en person som er stum. Det er et handikap. (John Collin i Frøshaug & Aarhus 1995). Dersom vi skulle overføre dette ordspråket til vår kultur, vil jeg påstå at de aller fleste av oss ville endt opp som stumme. Ikke fordi vi ikke er musikalske, men fordi vi har laget oss en utrolig snever ramme for hvem som får slippe inn i båsen av "de musikalske". Og de andre tier. "Klassisk musikk" og dens begrensende effekt For å forstå hvorfor det har blitt slik, må vi ta en snartur innom musikkfilosofien. Norges allmenne musikk-kultur er sterkt preget av det som kan kalles "vestlig kunstmusikk" og som på folkemunne heter "klassisk musikk". Et av de viktigste momentene innen denne tradisjonen, er det tilbakeskuende. Det handler om musikk som er skrevet av komponister som er døde. Vi kan tro at dette er noe som alltid har vært slik, men det er ikke tilfellet. Mens de vi i dag ser på som "de store mestrene" (Bach, Mozart, Beethoven osv.) fremdeles var i live, var det vanlig at nykomponert musikk ble framført. Vi vet alle at Mozart døde som en fattig og lite anerkjent komponist i forhold til statusen han i dag har. I en begrenset tidsperiode og i et begrenset geografisk område, oppsto det musikk som i de siste hundre årene har dominert den vestlige verdens musikk-kultur og vår oppfatning av og syn på musikk. At så mange store byer i vesten har bygget flotte opera- og konserthus kun for å fremføre denne typen musikk, forteller oss noe om hvor sentral denne forholdsvis nye musikktradisjonen har blitt innenfor vestlig musikk-kultur (Weber 1999 i Cook & Everest). Grunnen til at dette skjedde, er fremveksten av det som i musikkvitenskapen heter "kanon". Da tenker vi ikke på å synge "Fader Jakob" flerstemt, men den religiøse betydningen av ordet.

2 Å bli kanonisert innenfor katolisismen, er det samme som å få helgenstatus. Innenfor musikkvitenskapen handler det om spørsmålene rundt hvordan noen få komponister fra en begrenset tidsperiode har fått lov til å dominere vårt musikksyn så overveldende. De har på et eller annet tidspunkt blitt kanonisert, fått helgenstatus. Vi skal ikke gå mer inn på beskrivelsen av kanon og de ulike typene av kanon i denne artikkelen men derimot nøye oss med å slå fast at gjennom dette fenomenet, har et helt samfunn samlet anerkjent denne tidsperiodens musikk som "det vakre", og utøvere av denne musikken som "de dyktige". Musikken glipper for oss Tilbake til vår stumhet. Det er kanskje ikke så rart at vi blir stumme når den musikalske målestokken som er lagt inn i kulturen vår er musikk som ble skrevet for den adelige fiffen i Østerrike og Tyskland på og 1800-tallet? Gjennom de siste hundre årene har musikklivet i den vestlige verden blitt stadig mer institusjonalisert og profesjonalisert (Weber 1999). Den vanlige musiseringen ute blant folk ble "lavkultur"; noe som ikke var så godt ansett som den kanoniserte musikken og dens utøvere. Og sakte men sikkert har musikken ute blant folk (og da mener jeg virkelig mannen i gata) i store deler av den vestlige verden, stilnet hen. Musikkutøving er noe som tilhører musikkutdannede; de som er utdannet til å ta vare på musikken, å regelrett konservere den (derav det tidligere navnet "musikk-konservatoriet"). Musikken er sosialisert til å tilhøre institusjoner. Vi anser at man må være i besittelse av en ekstra gave eller talent for å kunne utøve eller skape musikk. Vi har blitt stumme fordi rammene for å være musikalske har blitt så stramme. Det er nødvendig å tilføye at bildet er noe mer komplekst enn hva som her tegnes opp, men vi ender likevel opp med at den vestlige kunstmusikktradisjonen har spilt en viktig brikke i vår "forstumming".

3 Men hva er musikk egentlig? Dette vet heldigvis ikke et nyfødt barn! "Et barn er født med hundre språk, men blir frarøvet nittini", sa den italienske filosofen og pedagogen Loris Malaguzzi som grunnla de spesielle barnehagene i Reggio Emilia i Nord- Italia (Wallin 1996). Ja, et barn er født med hundre språk. Et barn kan uten problem gi uttrykk for hva det vil lenge før det behersker talespråket. Barnet bruker mimikk, gestikulering, lyder - alt i en meningsfull rytmisk sammenheng. Men hvem er det som frarøver de disse nittini språkene? Det kan selvsagt ikke være andre enn oss voksne, som gjennom vår egen begrensning, er dårlige rollemodeller for de små. Det er vi som lærer de at å uttrykke seg gjennom annet enn talespråket, både er vanskelig og skremmende. Det er vi som lærer de å putte ulike uttrykksformer i bås. Barn har ingen oppfatning av at dans og sang er to ulike ting. Eller fysisk fostring. Eller drama. Eller forming. Eller "Jeg kjenner ei lita jente med stor evne til begeistring. Hun er tospråklig, og kanskje var det derfor ordet ble som det ble. Hun fant nemlig opp et nytt ord denne jenta, helt nytt - for henne: "Mosika!" Trykket var på den første stavelsen, og hun sa det med utropstegn! Hver gang hun hørte musikk, enten det var nært eller langt unna, kom dette: "Mosika!". Spontan begeistring og glede lyste med utropstegnet. "Hører du, det er jo musikk! Musikk er flott! Vi må løpe dit musikken er, sammen. Kom! Musikk er godt! Kom hit til meg, musikken!" Alt dette, og sikkert mye mer, sammenfattet i ett ord: "Mosika!" ( ) (Berre 2000, s. 13) Musikk er et uttrykk for de små barna som ennå ikke er sosialisert inn i vestlig tankegang rundt dette med musikalitet. En naturlig del av livet. Alle små spedbarn har jo snakket med sin mor ved hjelp av dette språket; Trevarthens begrep "motherese" er jo det samme som musikk! (Trevarthen, 1988) Hvor kommer musikken fra? I følge bl.a. Ellen Dissanayake (Dissanayake 2000), kan vi se musikken som det aller første og biologisk nødvendige språket mellom mor og nyfødt barn. For at barnet skal overleve, må

4 mor være der. Hun må gi barnet kjærlighet, omsorg, mat. Det må dannes gjensidig fysisk og psykisk kontakt mellom mor og barn. Ved at begge oppfatter at den andre part sender signaler om å oppnå kontakt, vil mor og barn kommunisere med hverandre. Mor kan kommunisere all den kjærligheten som er biologisk nødvendig for barnet dersom det skal vokse opp, og barnet kan kommunisere sin kjærlighet og hengivenhet til mor slik at hun på sin side vil bli stadig mer knyttet til barnet. Vi vet alle at det ikke hjelper om kun den ene part i et forhold er forelsket! Vi trenger bekreftelse på den andres følelser, så også i et sunt samspill mellom foreldre og barn. Problemet er jo at den lille nyfødte ikke kan snakke med mor. Hvordan skal kommunikasjonen mellom de to da foregå? Hva slags språk er det naturen har gitt oss? Musikk! (Dissanayake 2000). Følelsesspråket Motherese og musikk - to sider av samme sak. Motherese er språket du kan høre mellom spedbarn og mor (noen ganger også far og besteforeldre). Motherese er vokaliseringer og ansiktsuttrykk; den voksne speiler og møter barnets ansiktsuttrykk og vokaliseringer og får svar tilbake av barnet. På denne måten oppstår en positiv kontaktsirkel mellom spedbarnet og mor/far med utstrekning og gjensvar, der spedbarnet får bekreftet at det blir hørt og sett (Abrahamsen 1997). Spedbarnet blir aktivt kontaktsøkende fordi hun vet at hun får svar tilbake. utstrekning gjensvar gjensvar utstrekning den positive kontaktsirkelen

5 Nettopp slik knyttet mor og barn de livsnødvendige båndene. Mor fikk kontakt med det lille barnet og fikk respons og kjærlighet fra den lille. Babyen på sin side, fikk alt det den trengte av omsorg, nærhet, kontakt og trygghet, samtidig som den lærte seg å ta i mot og vise kjærlighet. (Dissanayake 2000). Det er viktig å understreke nettopp det emosjonelle innholdet i dette språket. Det er følelser som formidles, ikke ord eller fakta. Man kan like gjerne si "neimen, for en fæl nese du har da, lille venn!" som "for en skjønn liten tass du er!" - det er tonefallet og intonasjonen som formidler at vi elsker dette lille barnet, ikke innholdet i ordene. Det er musikken i stemmen, om du vil. Derfor mener flere forskere i dag at det er nettopp her; i det aller første samspillet mellom mor og nyfødt barn, at musikken oppsto (Wallin, Merker & Brown 2000). Musikken går fra å være den livsnødvendige dialogen mellom mor og barn til å være kommunikasjon mellom mennesker; voksne og barn. Den blir mindre viktig til å formidle konkrete behov, dette tar talespråket seg av. Vi ser at musikk og talespråk her skiller vei. Man lærer seg å snakke og kan dermed sette ord på følelser, behov og opplevelser. Likevel fortsetter musikken å være en viktig kommunikasjonskilde mellom mennesker, fordi musikken beholder følelsesaspektet. Slik kan vi si at musikken er følelsesspråket vårt. Musikken taler rett til følelsene våre - både når vi utøver (synger, spiller og danser), lytter til og skaper (komponerer) musikk. Grunnene til dette, er lette å forstå når man ser denne illustrasjonen: illustrasjon hentet fra Jane Healy (1987) "Your Child's Growing Mind"

6 Musikk oppfattes nemlig av den limbiske sonen i hjernen. Dette er ganske logisk når du ser hvor ørets plassering er i forhold til hjernen - de aller fleste nervetrådene som går fra øret inn i hjernen, treffer den limbiske sonen, også kalt kattehjernen (Healy 1987). Det er i den limbiske sonen at følelsene våre sitter. Den limbiske hjernens nervetråder er sterkt mottakelige for endorfiner som bl.a. frigjøres av musikk. Endorfiner er kroppens naturlige morfin og resulterer i at vi føler velvære og blir avslappet. Musikk er et av de sterkeste midler vi har til å uttrykke følelser. Vi lærer oss å hanskes følelser og uttrykke følelser. Vi lærer oss å håndtere komplekse følelsesmessige relasjoner, vi lærer oss at vi kan føle dypt og intenst uten at vi nødvendigvis må foreta oss en handling (Hagen 2001). Det er derfor fristende å trekke den konklusjonen at vi som er stumme, er stumme fordi vi ikke tør slippe følelsene til. Musikken som vekker alle disse følelsene i oss, er noe vi vegrer oss litt for å gi oss i kast med. Med et nyfødt barn på armen, synger alle mødre i samspill med sitt barn, de danser og vugger for å få barnet til å trives. Men når barnet lærer å snakke, rygger vi tilbake på tørr grunn og putter det inn i båsene "sang" og "dans". Det spontane og ekte ved det forsvinner, og vi tar det frem i planlagte situasjoner som i en musikksamling eller et prosjekt i fysisk fostring. Det er her vi sakte men sikkert frarøver barna nittini av deres hundre språk. Helhet skal det være La oss nå gå tilbake til start. Hvordan skal vi best mulig drive med musikk i barnehagen? Hvorfor er det viktig å drive med musikk? Og hva bør man kunne? Kort om hvordan Når vi nå vet det vi vet, ser vi at vi i alle fall ikke kan tenke på musikk som prosjekt. Vi kan ikke ha musikk som satsningsområde i et år for så å legge det til side igjen neste år. Musikk er ikke noe man skal ta fram og se på av og til. Musikk er en del av livet. Musikken var selve utgangspunktet for at vi kunne gjøre oss forstått. Den taler til oss sterkere enn noe annet. Er det ikke slik kanskje, at du kan høre en sang fra ungdomstida di, og dermed husker du hvilken fest du var på, hvilke klær du brukte, personer du nesten har glemt, lukter og smaker? Minner kan komme strømmende på, og de er ikke bare i bilder. De kommer med fullt sanseapparat;

7 lyder, følelser, smaker, lukter. Musikk er uendelig mye mer enn det å ha musikksamling hver onsdag kl Kort om hvorfor Vi har sett at musikken er det aller første språket vårt, og vi har sett hvordan dette språket beholder sitt følelsesaspekt og følger oss gjennom hele livet. Problemet ligger i at vi voksne stort sett er passive mottakere av musikk; de aller fleste av oss ender opp som lyttere. Barna er skapende, utøvende og lyttende. De innehar fremdeles hele spekteret av dette språket. Vi ønsker jo ikke å fortsette å frarøve barn nittini språk, så vi får heller benytte sjansen til å lære oss noen av språkene på nytt, vekke til live barndommens kunster. Be en gruppe voksne mennesker skrive ned sangene de husker fra de er små. Syng noen av sangene sammen med de. La de skrive ned hva de kjenner når dere synger. Da får du grunnene til hvorfor musikk er viktig. Jeg snakker av egen erfaring, men flere andre har opplevd det samme (Bjørkvold 1999). Kort om dette "å kunne noe om musikk" En kursdeltaker hos meg svarte en gang perfekt på spørsmålet: "Hva mener du man må kunne for å drive med musikk i barnehagen?" Spørsmålet var selvsagt ment som en vennligsinnet "felle"; meningen med det var å avlive dårlige holdninger og myter som ofte dukker opp. Vedkommende svarte: "Det handler ikke om kunnskap, men om holdning". Det er så riktig som det kan få blitt. Summen av dette er like innlysende som den kan være vanskelig å leve etter i praksis. Vi må gjøre som barnet - ikke tenke på uttrykksformene som noe som er atskilt fra hverandre. Vi må rive ned veggene og slippe lyset inn. Ikke tenk på musikk som et isolert fenomen - men tenk musisk.

8 Det musiske Først må vi takke Jon-Roar Bjørkvold. Uten han hadde vi alle fremdeles strevd med å finne ord til å skulle beskrive en helhetsfilosofi som har som mål å se alle enkeltdeler uten at det går på bekostning av helheten. Å ivareta uttrykksmangfoldet hos mennesket, den skapende kraften i oss alle, å kjenne at vi har en kropp som lever og pulserer. Men Bjørkvold blåste liv i antikkens uttrykk "musisk" (Bjørkvold 1989). Og for dere som ennå ikke kjenner begrepet "musisk", dets opprinnelse og innhold, følger her en kort innføring: De ni muser I gresk mytologi fortelles det om musenes fødsel. Det musiske var de olympiske gudenes gave til menneskene. Det musiske var tilværelsens stemme, det ene som manglet etter at Zevs hadde skapt en fullkommen verden. Det musiske skulle fortelle om og lovprise denne fullkomne verdenen i ord og toner. De ni muser ble født for å ta hånd om språk, diktning, dans, tonekunst - alt som kunne omfattes av det grekerne la i ordet "musisk" (Varkøy 1993). De ni muser fremstilles som unge vakre piker med kroner eller blomster i håret. De elsker alle kunstnere og hvisker dem i øret hva de skal gjøre. Det interessante er hva slags "kunstfag" de ni ulike musene passer ekstra godt på, og det er også her forståelsen av "det musiske" kommer inn i bildet. Urania måler og gransker universets mysterier med sin himmelblå drakt og stjernekrone på hodet, Polyhymnia er musen for sang og veltalenhet, hvitkledd og med perlekrone, Evterpe med sin fløyte, er musen for hyrdemusikk, fløytespill og blåseinstrumenter, Erato tar seg av lyrisk poesi og dans og har blomster i håret og en lyre i hånden, Melpomene holder en dolk og står for sørgespillet, Terpsikore med laurbærkrans i håret, har dans og harpespill som sine områder, Kalliope er muse for heltediktning og veltalenhet. Hun holder en trompet og en bok, Klio er beskytteren for historien. Hun holder ofte en papirrull og en griffel, Talia tar seg av lystspillet, og holder en maske og en hyrdestav i hendene. (Hauge 1991).

9 Vi ser her at De ni muser favner mer enn "musikk, dans, drama og forming", som er vår vestlige kulturs naturlige begrepsoppfatning av "kunstfag". Det er ikke en gang delt inn i båser hvor en muse står for "musikk", en for "drama" osv. Vi ser for eksempel at både Polyhymnia, Evterpe og Terpsikore tar seg av musikk og at både Talia og Melpomene står for dramafaget. I tillegg fins både Urania med sitt vitenskapsfilosofiske utgangspunkt og Klio med sin historiske. Det er snakk om mer enn hva vi til daglig omtaler som "estetiske fag". Dersom vi i tillegg ser for oss at de menneskene som først forholdt seg til de olympiske gudene og heltene, i tillegg anså idrett som en naturlig del av det å være menneske (jf. de olympiske leker), begynner vi å forstå hva begrepet musisk kan innebære og hvilke vidtrekkende konsekvenser en helhetstankegang som denne kan få. Det musiske menneske hører hjemme i en form for økologisk helhetstenkning, sier Jon-Roar Bjørkvold (Bjørkvold 1989), og han fortsetter: "Om vi ikke prøver å se i større helheter, ikke bare på tvers av fag og genre, men også på tvers av kulturer og aldersgrupper, vitenskap og poesi, mister vi Det musiske menneske av syne". (Bjørkvold 1989, s. 12) Det musiske står med andre ord for et mangfold av uttrykksmuligheter, der vi ser alle "fag" under ett. Vi ser helheten og legger fra oss vanen med å planlegge bruk av disse kun ut fra temaarbeide og satsningsområder. Den nye helhetlige hverdagen Holdningsendringen Hvilke konsekvenser vil et slikt musisk ståsted få for hverdagen i barnehagen? Vi må for tredje gang gå tilbake til start. Hvordan og hvorfor skal vi drive med musikk i barnehagen? Vi skal nå først som sist like godt bytte ut ordet "musikk" med "musisk" og heller stille spørsmålet: Hvordan skal vi få en musisk hverdag i barnehagen? Vi vet fra foregående at dette like mye dreier seg om en holdning, som det dreier seg om det "å kunne". Vi skal faktisk se litt bort fra dette med "å kunne". Vi skal i stedet konsentrere oss om "å ville". Alle som vil være musiske har et godt utgangspunkt. Når man i tillegg kan vise

10 til det faktum at man omgås små barn hver eneste dag, ja da er man et langt stykke på vei allerede. Bjørkvold har uttalt: "Å være sammen med barn er som å være ved livets kilde. Å se barn som tar latteren helt ut, som tar gråten helt ut, som stuper kråke på en slik måte at som tar livet helt ut!" (Bjørkvold i Frøshaug & Aarhus 1995). Dette er kanskje en noe banal uttalelse, men likevel fullt ut sannferdig. Det er faktisk å være ved livets kilde, uansett hvor mange mandager som fins. Barn uttrykker seg så levende og vil ha uttrykket ekte og nært. Vi voksne kan bare suge til oss og lære. Med det mener jeg ikke at vi skal slippe løs vårt tøylesløse raseri eller glemme kunsten å bokstavelig talt svelge våre skuffelser. Jeg tenker på det musiske. Barndommen er musisk (Bjørkvold 1989, Varkøy 1993). Voksenlivet er umusisk. Barna har helheten, mens vi voksne prøver å gjenskape den gjennom tverrfaglige prosjekt i beste mening. Svaret er så såre enkelt; vekk det musiske til live i deg igjen, og du får helheten! Det er snakk om holdning, intet annet. Og litt til Nei vel, så er det ikke riktig så enkelt. Men det er der det må begynne. Det er ikke ved å bli flinkere til å spille gitar eller kjøpe en ny bok om formgivning med barn. Slikt blir det fragmenter av, bruddstykker som vi kaller emner og tema. Og det er helheten vi nå er på jakt etter. Det lange gode stabile løpet. Men hva trenger vi mer enn en holdningsendring? Vi har mistet evnen til å utøve og skape musikk. Det ligger ikke i vår kultur lenger. Vi nøyer oss med å bruke én av de tre grunnleggende forholdene vi har til musikk, nemlig å lytte. De to andre forholdene; å utøve og å skape/komponere (Fredens 1991), overlater vi til de kulturen vår har utpekt som "de musikalske". Sangen Vi må kunne noen sanger å synge, det er innlysende nok. Vi må faktisk kunne mange sanger, for når vi har som utgangspunkt at vi skal ha musikken med oss hver dag dagen gjennom, må vi ha et stort repertoar å øse av i ulike situasjoner. Og ved å kunne mange melodier, følger også et annet positivt element med; nemlig at det er lettere å skape egne melodier når vi har mange andre i hodet. Man blir friere til å synge og dikte selv når kroppen er full av melodier og rytmer av ulike slag. Her har utdanningsinstitusjonene for førskolelærere et stort ansvar. Det er viktig å kjenne gleden ved å synge, jf. det jeg nevnte om voksnes opplevelse av å synge gamle barnesanger.

11 Det er viktig å være trygg på sin egen stemme og vite at man har et stort repertoar å bruke av. Sang har utviklet seg til å bli et altfor oversett fag innen musikk. Kanskje er det fordi mange av oss som underviser i dag, har et anstrengt forhold til egne timer i faget "sang" fra barneskolen. Der var det ikke mye musisk stemning! Alt for mange "sangtimer" på høgskolenivå er også i dag preget av den gammeldagse sangtimen. For jeg tenker ikke på at vi skal streve oss gjennom en sangbok fra perm til perm, jeg tenker på å vekke til live den sanggleden vi en gang hadde - som barn. Det er da vi forstår hvorfor det er godt å synge, at det kan være den reneste terapi å synge, at det kan gjøre underverker for liten og stor i barnehagen å sitte på sandkassekanten kl 1625 å synge med barna som blir hentet tilslutt. Den ekte sanggleden vekker vi bare dersom vi trykker på følelsene - og det skjer ved å vekke minner til live. For essensen i det hele er å synge de sangene som ligger nettopp ditt hjerte nærmest. Hopp over Hakkebakkeskogen til daglig dersom dette er sanger som går på gammel tomgang, men syng de for all del dersom du kjenner musikken i de! Dansen og rytmen Når vi fødes, har vi hørt en jevn puls i flere måneder. En puls som representerer trygghet, nærhet, det kjente. Dette er mors hjerteslag som slår ca 60 slag i minuttet dag og natt. Vi fødes ikke som ubeskrevne blad. Den dagen vi fødes, har vi jo egentlig allerede levd i ni mnd, selv om vi i vår kultur sier at vi er en dag gammel når vi i virkeligheten er ni mnd og en dag. Erfaringene vi har gjort i fosterlivet, tar vi videre med oss i livet utenfor livmoren. Pulsopplevelsen er allerede lagt til grunn i oss. Grunnpulsen, vår indre puls, er vi alle født med. Det er denne pulsen som er motoren i kroppen vår, og som gjør at vi kan lære å krabbe, å gå, å sykle osv (Hammershøj 1995). Det er dette som får et lite barn som sitter i tripp-trappstolen til å rugge kroppen frem og tilbake når det hører musikk. Det reagerer spontant og kroppslig på musikken. Det er naturlig å uttrykke musikken gjennom kroppen. Her er det også et stort gap mellom barn og voksne i vår kultur. Vi har lenge ment at små spedbarn skal være i ro. Mens de i andre kulturer binder barnet fast til ryggen og fortsetter med det til barnet er to år, legger vi barnet på et rolig soverom og sier "hysj, hysj, nå skal barnet sove" og lister oss på tå ut (Lind og Neumann 1983). Det første skritt på veien til å slutte å danse er allerede tatt. Den beste måten å finne tilbake til vårt naturlige behov for å reagere kroppslig på musikk, er å røre på kroppen! De aller fleste av oss kjenner det rykker litt i god-foten når helt spesielle sanger spilles, men brorparten holder igjen og nøyer seg med å trampe takten. Her er det bare å skride til verket. Du trenger ikke være noen John Travolta for å danse, du trenger bare å ha

12 en kropp. Også her er det viktig å kjenne på hva som føles riktig. Resultatet skal ikke bli en gjeng voksne som leker at de danser, ei heller en gruppe ville barn og voksne som har fredagsdisko med "Hits for Kids", fistelstemmer og høyt blodtrykk. Ville og leende barn er ikke nødvendigvis sammenfallende med barn som får utfolde seg musisk. Det autentiske Jeg har tidligere pekt på at barn i sin musiske virkelighet er opptatt av det ekte og nære, det autentiske. Min gamle lærer Gerd Abrahamsen sa en gang til meg (og hun tenkte på ens valg av pedagogisk ståsted, like fullt uttrykte hun seg så vakkert og musisk!) "Du må få det under skjorta, Nora, det er først da du kan danse med det!" Det er nettopp det som gjelder. Å bruke det som en kan danse med. Det andre får vente, modnes eller forlates. Det er bare det du kan danse med som duger i din nye musiske hverdag. Det er dette som er det autentiske, det ektefølte. Den musiske helheten Tenk på hva det er vi som voksne skaper, og hva det er som er en del av den naturlige helheten. Tenk på hvor mange musiske element som faktisk er til stede i hverdagen. Nyt dem, maksimer dem for egen del og lær deg å bruke dem! Det er vi som kan lære av barna og siden tilrettelegge på best mulig måte, vi trenger ikke skape nye kunstige situasjoner. Det musiske er det helhetlige. Den musiske hverdagen er en helhetlig hverdag. Det musiske mennesket er et menneske som benytter seg av hverdagens mange muligheter til skapende nærvær. Et menneske som er rikt på uttrykksmuligheter. Det er dit vi må komme, og det er her hva vi kaller "de estetiske fagene" kan hjelpe oss. Men de kan bare hjelpe oss dersom vi endrer holdningene våre. Estetiske fag må ut, og De ni muser må inn. Vi river veggene og slipper lyset inn. Slik kan vi voksne unnslippe vår stramme og begrensende vestlige musikkkultur og tre inn i den musiske virkeligheten sammen med barna. Vi må benytte oss av det før barna også er sosialisert inn i vår verden av stumme mennesker.

13 Litteraturliste Abrahamsen, Gerd (1997): Forelesning, HiS Bjørkvold, Jon-Roar (1989): Det musiske menneske Freidig Forlag, Oslo Bjørkvold, Jon-Roar (1999): Skilpaddens sang Freidig Forlag, Oslo Dissanayake, Ellen (2000): "Antecedents of the Temporal Arts in Early Mother-Infant Interaction" I Wallin, Merker & Brown (red.): The origins of music MIT-press, Cambridge Fredens, Kjeld (1991): Musikalsk odyssé Folkekolens Musiklærerforening, Herning Hagen, Conrad (2001): Foredrag Landsmøte Foreningen Musikk fra livets begynnelse, Bryne Hammershøj, Henny (1995): Barnets musikalske vei Tano, Oslo Hauge, Nanna Lindefjeld (1991): Antikkens guder og helter Cappelen, Oslo Healy, Jane (1987): Your Child's Growing Mind Doubleday, New York Lind, John og Neumann, Sigrid (1983): Musikk i livets begynnelse Aventura forlag, Oslo (Nytt opplag utgitt på Norsk Musikforlag 2000) Trevarthen, Colwyn (1987): "Infants trying to talk" I Söderbergh, Ragnhild (red.): Children's creative communication, Lund University Press, Lund Varkøy, Øivind (1993): Hvorfor musikk? ad notam, Oslo Wallin, Karin (1996): Reggio Emilia och de hundra språken Liber, Stockholm Wallin, Merker & Brown, (red.) (2000): The origins of music MIT-press, Cambridge Weber, William (1999): "The History of Musical Cannon" I Cook & Everest: Rethinking Music Oxford University Press Filmdokumentar: Frøshaug & Aarhus (1995): Når øyeblikket synger - om det musiske i mennesker med Afrika som speil Visions Oslo. DMMHs publikasjonsserie 2002 Copyright - Nora Kulset

"Om vårt medfødte morsmål"

Om vårt medfødte morsmål "Om vårt medfødte morsmål" av Nora Kulset Artikkel publisert i tidsskriftet Fødsel i Fokus 1/98. Da vår førstefødte hadde bodd i magen i tre-fire måneder, plukket vi ut en sang vi likte og sang denne for

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser

Detaljer

Månedsbrev fra Kirsebær. September 2013

Månedsbrev fra Kirsebær. September 2013 Kjære foreldre! Velkommen til et nytt barnehageår i Liakroken barnehage! Vi sier ekstra velkommen til Niklas, Linnea, Sara og Aurora som nettopp er begynt hos oss på Kirsebær. Vi gleder oss til et godt

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Fra sang til språk. Nora B. Kulset. Institutt for musikk, NTNU. Kunnskap for en bedre verden

Fra sang til språk. Nora B. Kulset. Institutt for musikk, NTNU. Kunnskap for en bedre verden Fra sang til språk Nora B. Kulset Institutt for musikk, NTNU Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden 2 Hvorfor har vi musikk? synkronisering kommunikasjon glede Kunnskap for en bedre

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

Et liv på startstreken...

Et liv på startstreken... VOL sommerutgave VOL sommerutgave VOL sommerutgave vern om livet m e n n e s keve r d somm e r 2012 Etter 21 dager slår hjertet side 2 HVORFOR VELGER SÅ MANGE Å TA ABORT? side 4 Et liv på startstreken...

Detaljer

Årsplan i Musikk 5. klasse 2015-16

Årsplan i Musikk 5. klasse 2015-16 Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

22 V e r k t ø y k a s s a N R 3 2 0 0 6

22 V e r k t ø y k a s s a N R 3 2 0 0 6 22 V e r k t ø y k a s s a N R 3 2 0 0 6 Syng og sans med kort! Det startet med at William på to år kom hjem fra barnehagen og sang «Bæ, bæ, lille lam» til et illustrert sangkort. En genial idé, tenkte

Detaljer

Sentrerende bønn. Innledning

Sentrerende bønn. Innledning Sentrerende bønn Innledning Sentrerende bønn er en form for kristen meditasjon, nærmere bestemt en kontemplativ meditasjonsform. Hensikten er å åpne opp for kontemplasjon som er en gave fra Gud og tro

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Linn Olav Arntzen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1

Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Fullt ut levende Introduksjon til bevisstheten 1 Helt fra vi blir født lærer de fleste av oss at vi må gjøre noe, og vi må gjøre det med en gang for ikke å miste grepet om virkeligheten. Det tar form på

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Periodeplan Vinterbro barnehage. September - November 2010

Periodeplan Vinterbro barnehage. September - November 2010 Periodeplan Vinterbro barnehage September - November 2010 Avdeling: Fantasia Telefonnr:64 97 42 85 PRESENTASJON AV PERSONALET PÅ FANTASIA: Sara Olsson, pedagogisk team leder Monica Øien Eriksen, pedagogisk

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

HALVTÅRSPLAN FOR ANDUNGANE OG FUGLAREIRET 2015-2016

HALVTÅRSPLAN FOR ANDUNGANE OG FUGLAREIRET 2015-2016 HALVTÅRSPLAN FOR ANDUNGANE OG FUGLAREIRET 2015-2016 1 August, september, oktober og november «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen.

Detaljer

Velkommen. som deltaker i musikkgruppe!

Velkommen. som deltaker i musikkgruppe! 1 Velkommen som deltaker i musikkgruppe! Sang og musikk engasjerer hele mennesket, store som små. Vi har alle evne til å synge, leke og bevege oss til musikk. Mennesker fra ulike kulturer over hele jordkloden

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Formål med faget: Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning for hver enkelt

Detaljer

Tras i barnehagen og LeseLos i skolen

Tras i barnehagen og LeseLos i skolen Tras i barnehagen og LeseLos i skolen sett med en pedagogs øyne PEDAGOGER SOM ARBEIDER MED 4 8 ÅRINGER Samling 30. og 31. august 2012 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole PEDAGOGER SOM ARBEIDER

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

«Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling

«Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling «Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling Anne Helene Nordbø - prosjektansvarlig Anne Brita Thorød - veileder NAPHA oktober 2014 Ole Petter Jupskås

Detaljer

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til

Detaljer

Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang, Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Eli Aanensen, Elisabeth B. Langeland, Akersveien 4, 0177 OSLO Kirsten G. Varkøy og Karianne F. Moen Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids-punkt

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg?

Hva er indre ro? I daglig ordbruk bruker vi ofte ord som: Hvordan starter indre konflikt? Hvem er jeg? Hva er indre ro? Indre Ro (IR) er en behandlingsform som er utviklet av Keyhan Ighanian se www.indrero.com, og som Hans-Olav Håkonsen er utdannet til å hjelpe mennesker med. Behandlingen starter med å

Detaljer

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen? Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden

Detaljer

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna Universitetet i Stavanger Institutt for barnehagelærerutdanning Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna 30 studiepoeng Pedagogical

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

PERIODEPLAN FOR JANUAR OG FEBRUAR

PERIODEPLAN FOR JANUAR OG FEBRUAR PERIODEPLAN FOR JANUAR OG FEBRUAR Tilbakeblikk fra desember: Det var mange ulike kjekke aktiviteter i desember. Vi hadde adventer hver dag, juleverksteder med baking laging av gaver, felleser nissefest.

Detaljer

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2010 Trygghet og glede hver dag! Årsplan -2010 FORORD Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Evaluering Kommunikasjon - her og nå Organiseringens effekt

Evaluering Kommunikasjon - her og nå Organiseringens effekt Evaluering Kommunikasjon - her og nå Ved å utforske sammen, gjette, ord sette og spørre hva barna mener, opplever vi at vi har lært hvert enkelt barn å kjenne, og forstår mye av hva hvert barn mener med

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva

Detaljer

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter 3-årsplan 2013-2016 Velkommen til oss. I denne årsplanen vil dere få et innblikk i hva vi som barnehage vil arbeide med gjennom de neste 3 årene. Årsplanen vil

Detaljer

DIKT AV ANDRÉ BJERKE vedlegg til skolekonsert med trioen Ferner/Juliusson/Agergaard Improvisasjoner over André Bjerke

DIKT AV ANDRÉ BJERKE vedlegg til skolekonsert med trioen Ferner/Juliusson/Agergaard Improvisasjoner over André Bjerke DIKT AV ANDRÉ BJERKE vedlegg til skolekonsert med trioen Ferner/Juliusson/Agergaard Improvisasjoner over André Bjerke VERDENSFRED I STUEKROKEN (fra En jeger og hans hund, 1958) JEG SATT VED LAMPEN MED

Detaljer

Musisere. Komponere. Lytte

Musisere. Komponere. Lytte Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015

GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 GROVPLAN TEAM 4 ÅR Barnehageåret 2014/2015 1 SOLE BARNEHAGES VISJON OG VERDIGRUNNLAG Hos oss utvikler barn kunnskap og verdier for fremtiden Sole barnehage har et personale med mye erfaring og et høyt

Detaljer

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen Ubehag Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner Du kan ikke overlate kjærligheten til følelsene Psykolog Frode Thuen Innhold 1. Håpet Om hvorfor du ikke kommer

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie Årsplan i musikk for 6. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Joakim Hellenes Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over

Detaljer

MÅNEDSBREV FRA MÅNEN FOR NOVEMBER OG DESEMBER

MÅNEDSBREV FRA MÅNEN FOR NOVEMBER OG DESEMBER MÅNEDSBREV FRA MÅNEN FOR NOVEMBER OG DESEMBER «Vi kommer i morra, vi!» Blid og glad reiser Leonora fra barnehagen, og vil bare si i fra at hun kommer i morgen også. Og når en ny dag kommer, er de små klare

Detaljer

Michelle Gagnon. Ingen er alene. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal

Michelle Gagnon. Ingen er alene. Oversatt av Rune R. Moen. Gyldendal Michelle Gagnon Ingen er alene Oversatt av Rune R. Moen Gyldendal Til Esme og Taegan Himmelen ble vakrere, med stjernespekket krumning i et purpurfarget sentrum. Hun hadde funnet en gud, et fremtidig våpen.

Detaljer

CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie

CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie CELLO N MED DET RARE I! Målgruppe: aldersgruppen 3-6 år, men det er muligheter for å utvide konseptet også for andre aldersgrupper Cello n med det rare

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Preken julaften i Lørenskog kirke 24. desember 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer