SØKNAD OM NASJONALT SENTER FOR KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SØKNAD OM NASJONALT SENTER FOR KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN"

Transkript

1 SØKNAD OM NASJONALT SENTER FOR KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN HØGSKOLEN I BODØ AUGUST 2006

2 INNHOLD 1.0 Sammendrag av forutsetninger ved Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen Institutt for lærerutdanning og kulturfag Kunst og kulturfagene ved Høgskolen i Bodø, Profesjonshøgskolen Nærmere om faglærerutdanninger i musikk, dans og drama Nærmere om kompetanse Senter for praktisk kunnskap Nærmere om master og dr. grad i praktisk kunnskap Nettverk og samarbeid Nærmere om samarbeid med Nordland fylkeskommune og Bodø kommune Nærmere om kunst og kultur i vertskapskommunen Bodø Partnerskapsavtale/samarbeid Nasjonalt og internasjonalt nettverk Skisse til organisering og bemanningsplan Lokalisering av det nasjonale senteret for kunst og kultur i opplæringen Skisse til virksomhetsplan for senteret for Vedlegg: Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Samarbeidsrelasjoner på kulturfeltet gjennom Nordland fylkeskommune Noen samarbeidsrelasjoner gjennom Bodø kommune Den kulturelle skolesekken Prosjektet "De malte Nordland" Oversiktsbilde Galleri Bodøgaard/Nordland Kultursenter Kompetanseoversikt 2

3 Vedrørende etablering av Kunst- og kultursenteret Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen Den 16. mai 2006 hadde Dagbladet et oppslag hvor departementets initiativ og planer om å etablere et nasjonalt senter for kunst og kultur ble omtalt. Dette utløste et ras av henvendelser til Høgskolen i Bodø fra sentrale personer og institusjoner innen kunst og kulturlivet i byen/regionen, flere kommuner, Nordland fylkeskommune og ikke minst egne ansatte innen kunst og kulturfagene. Signalene var unisone, entydige og overbevisende; Høgskolen i Bodø har svært gode forutsetninger for å ivareta den nasjonale rollen som senter for kunst og kultur i opplæringen, og har et særlig fortrinn i det nære samspill som eksisterer mellom høgskolen som utdannings- og forskningsinstitusjon, kulturlivet, offentlige aktører og næringsliv. Et nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen vil ha behov for vilje, kraft og evne til å ivareta sine oppgaver på en god måte. Utgangspunktet ved Høgskolen i Bodø er i så måte det aller beste. De institusjonelle rammebetingelsene er moderne og gode, vi har et kraftfullt og kompetent fagmiljø, samt lange og gode tradisjoner som utdannings- og forskningsinstitusjon i forhold til barnehage, skoleverk og kulturliv. I dette miljøet er det allerede høstet en rekke gode og relevante erfaringer som vil være viktig og gi trygghet for at senteret raskt kan ha en nasjonal betydning og verdi. Erfaringene bygger på et unikt og godt samarbeid mellom aktører innen det offentlige, næringsliv og kultur, noe som gir nyttige rammebetingelser for et nytt nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Gitt ovennevnte utgangspunkt opplever Høgskolen i Bodø det som viktig og naturlig å melde interesse for den nasjonale oppgaven som nå er utlyst fra departementet. Den entusiasme og det arbeid som oppslaget i riksdekkende media utløste gjør oss trygg på at de nødvendige institusjonelle forutsetninger er på plass, og at Høgskolen i Bodø har omgivelser med miljøer som vil bidra til at arbeidet med å styrke kunst og kultur i opplæringen vil bli ivaretatt på en svært god måte. 1.0 Sammendrag av forutsetninger ved Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø har lang og god tradisjon for lærer-/førskoleutdanning, har flere faglærerutdanninger innen kunst og kultur, gir relevante mastergradsutdanninger og søker nå om doktorgrad i praktisk kunnskap. Samlet sett gir Høgskolen i Bodø således studietilbud i hele utdanningspyramiden som det nasjonale senteret vil ha fokus på. Høgskolen i Bodø er den eneste lærerutdanningsinstitusjon i landet som gir faglærerutdanninger i både musikk, dans og drama. 3

4 I tillegg gis det utdanningstilbud i kunst og håndverksfag, samt litteratur. Høgskolen i Bodø er i en meget positiv utvikling. Ny og moderne infrastruktur (bygningsmasse, bibliotek m.m. ferdigstilt 2005) Ny og moderne infrastruktur for utdanning av lærere/førskolelærere også kunst og kulturfag (ferdigstilt våren 2003) En kompakt høgskole-/universitetscampus med en stor videregående skole (1100 elever) i sitt nærområde. En ny og spennende forskerutdanning som vil være relevant for kunst og kultur i opplæringen (NOKUT har til vurdering en søknad om PhD i praktisk kunnskap) Et aktivt og levende kulturliv i regionen/fylket. En proaktiv fylkeskommune med en rekke unike satsinger på kunst- og kulturområdet. Nære og gode samarbeidsrelasjoner mellom Nordland fylkeskommune, kommunene og Høgskolen i Bodø. Bodø er et kommunikasjonsmessig knutepunkt, med god tilgjengelighet for alle deler av landet (svært gode flyforbindelser) og korte avstander. Både Høgskolen i Bodø, nære samarbeidspartnere og kulturlivet i regionen er svært motivert for å bidra til at det nye nasjonale senteret skal kunne ivareta sin funksjon på en best mulig måte. Særlige fortrinn/vårt konsept 1. Høgskolen i Bodø har bred og solid fagkompetanse i kunst og kulturfag, og gir utdanningstilbud både i form av egne faglærerutdanninger (musikk, dans og drama), førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, studier i kulturkunnskap, relevante masterutdanninger og planlegger egen doktorgrad i praktisk kunnskap. Samlet gir dette kompetanse i forhold til hele utdanningspyramiden. 2. Det eksisterer en unik nærhet og god erfaring for samarbeid mellom høgskolen, offentlige aktører, næringsliv og kulturliv. Denne nærhet har gitt, og vil gi, mulighet for utvikling av prosjekter og tiltak som kan tjene som gode eksempler for integrering og optimalisering av kunst og kultur i opplæringen. 3. Høgskolen i Bodø, Nordland fylkeskommune, Bodø kommune og flere kulturinstitusjoner vil kunne utvikle en unik produksjonsarena for kunst og kultur, som kan tjene som verksted for tiltak rettet mot kunst og kultur i opplæringen. 4. Masterstudiet og doktorgradsstudiet i praktisk kunnskap (ved HBO) vil gi unike muligheter for nærhet til forskning innefor arbeidsområdene til et Senter for kunst og kultur i opplæringen. Gjennom miljøene for praktisk kunnskap legges det til rette for forskning både i forhold til barn og unges kulturopplevelser, men ikke minst viktig er den mulighet som ligger i forskning på de erfaringer som gjøres i barnehager, skole og blant førskolelærere, lærere og skoleledere. Over tid vil det erverves erfaringsbasert, anvendt kunnskap som åpenbart vil kunne ha betydning for utviklingen og arbeidet med kunst og kultur i opplæringen. Høgskolen i Bodø har allerede i dag en doktorgradsstudent og masterstudent innen praktisk kunnskap med fokus på kunst og kultur. Denne nærheten til relevante forskningsmiljøer er unik i en nasjonal og internasjonal sammenheng og vil være en helt spesiell dimensjon ved et Nasjonal senter for kunst og kultur i opplæringen dersom dette lokaliseres til Bodø. 4

5 5. Det er i den forbindelse viktig for oss å fremheve at Nordland fylkeskommune og Bodø kommune, både politisk og administrativt, uttrykker sterk vilje til å bidra til etableringen av et Nasjonalt senter. Nordland fylkeskommune og Bodø kommune vil inngå et forpliktende samarbeid med Høgskolen i Bodø, dersom Senteret lokaliseres i Bodø. Partene (høgskolen, fylkeskommunen og kommunen) er da enige om å formalisere samarbeidet i en avtale slik at nevnte kulturinstitusjoner/-satsinger i Nordland og Bodø direkte vil kunne understøtte Senterets virksomhet. Flere av disse institusjonene har utviklet svært gode undervisningsopplegg, pedagogiske verktøy og er meget god på formidling i forhold til barn og ungdom. Vi tror dette er svært viktige erfaringer og et meget nyttig utgangspunkt for et nytt nasjonalt senter på dette området. 1.1 Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø, som ble etablert i 1994, hadde sitt utspring i de tre etablerte høgskolene som da befant seg i Bodø; Høgskolesenteret i Nordland, Bodø lærerhøgskole og Nordland sykepleierhøgskole. Disse tre høgskolene ble etablert i henholdsvis 1970, 1951 og Siden etableringen av HBO i 1994 har det vært en klar strategi for utviklingen av den faglige profilen. Satsingen på utvikling av høyere grads studier har vært fremtredende de siste 10 årene, med utgangspunkt i de utdanningsprogrammene og det fagmiljøet som ble samorganisert i HBO har inntatt et aktivt forhold til de omfattende endringene som har skjedd når det gjelder nasjonale rammebetingelser for videre utvikling av høgre utdanning og forskning (bl.a. gjennom Kvalitetsreformen samt ny lov om universiteter og høgskoler). I perioden ble det etablert 11 masterstudier og 2 doktorgradsprogram, i tillegg til at det er videreutviklet og etablert en rekke studier på lavere grads nivå. Nå i 2006 vil HBO ta opp studenter til i overkant av 100 forskjellige studieprogrammer. Det er videre søkt om 2 nye doktorgradsprogram, og Høgskolen har som mål å bli vurdert som universitet i Profesjonshøgskolen Profesjonshøgskolen (PHS) tilbyr studier innen lærerutdanning og kulturfag, sykepleie- og helsefag og praktisk kunnskap. PHS ble opprettet 1. august 2003, da tidligere Avdeling for lærerutdanning, Avdeling for helsefag og Senter for profesjonsstudier ble slått sammen til en avdeling. Profesjonshøgskolen er den største avdelingen ved høgskolen, med over 2200 studenter. Avdelingen har erfaringer med organisering av ulike studietilbud. Høgskolen i Bodø gir tilbud om samlingsbaserte hel- og deltidsstudier, desentraliserte studier samt ordinære heltidsstudier og er en av de fremste institusjoner i landet hva gjelder utvikling og gjennomføring av nettbaserte studier. 5

6 Vår erfaring på området oppleves som en styrke i forhold til etableringen av et nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, da det åpenbart vil være viktig ha kjennskap og kunnskap om ulike studietilbuds egenart. 1.3 Institutt for lærerutdanning og kulturfag Studenter og ansatte ved Institutt for lærerutdanning og kulturfag holder til i nye lokaler tilrettelagt for fleksible læringsformer og med moderne spesialrom. Ved instituttet tilbys førskole-, allmenn- og faglærerutdanninger, samt halvårs- og årsstudier som også kan tas som valgfag eller videreutdanninger. Både på instituttet og ved Høgskolen i Bodø for øvrig har vi mye erfaring med å tilrettelegge, iverksette og gjennomføre etter- og videreutdanningstilbud (EVU-virksomhet). Slike tilbud skreddersys etter ønske fra oppdragsgivere, og kan være alt fra en enkel forelesning til oppfølging av større utviklingsprosjekter. Jf. mandatet til det nye senteret for kunst og kultur i opplæringen vil erfaring fra organisering og gjennomføring av EVU-tilbud kunne gi nyttige bidrag overfor andre utdanningsinstitusjoner og praksisfeltet. 1.4 Kunst og kulturfagene ved Høgskolen i Bodø, Profesjonshøgskolen I mandatet som er gitt det nye nasjonale senteret for kunst og kultur i opplæringen heter det; Senteret skal være et nasjonalt ressurssenter for kunst og kultur i opplæringen og favner barnehage, grunnskole, kulturskole og videregående opplæring, førskolelærere, lærere som underviser i kunst og kultur i grunnopplæringen og lærerutdanningen, skoleledere, studenter, forskere og læremiddelutviklere. Høgskolen i Bodø, Profesjonshøgskolen gir i dag studietilbud som gjør at vi har erfaringer med alle de målgrupper og målområder som her nevnes. Vi har i tillegg svært god bredde hva gjelder studietilbud med referanse til forskjellige kulturuttrykk i vår studieportefølje. For studieår 2006/2007 kan følgende nevnes: Faglærerutdanning i musikk (2. år) Faglærerutdanning i dans (2. år) Faglærerutdanning i drama (2. år) Kunst og håndverk (60 stp) Kunst og håndverk (30 stp) Musikk 1 (30 stp) PPU (30 stp) Master i praktisk kunnskap (ref kap 1.5.1) I tillegg har vi tidligere tilbudt studier innen nordisk litteratur og planlegger også dette fra studiestart høsten Avdeling for samfunnsfag gir også relevante studier innen kulturkunnskap (bachelor). 6

7 1.4.1 Nærmere om faglærerutdanninger i musikk, dans og drama Høgskolen i Bodø opprettet høsten 2005 tre parallelle faglærerutdanninger i musikk, dans og drama ved Profesjonshøgskolen, Institutt for lærerutdanning og kulturfag (ILUK). Høgskolen i Bodø ble således den første institusjon i Norge der alle tre fagene er representert under samme tak. Høgskolen har imidlertid erfaring med faglærerutdanning i dans fra tidlig tallet. Det ligger flere fordeler i å tilby parallelle faglærerutdanninger i musikk, dans og drama. Det er flere komponenter innenfor hvert fag hvor det kjøres felles undervisning. Blant annet i pedagogikk og kunstfagdidaktikk, men også i mindre emner og enkelte forelesninger som har felles interesse. Crossover- prosjekt blir mer og mer vanlig i kulturlivet og faglærerstudentene ved Høgskolen i Bodø får en unik mulighet til å bli kjent med de to andre fagene som de selv ikke har fordypning i. Faglærerutdanningene bygger på Rammeplanen for de aktuelle fagene, fastsatt av Utdannings- og Forskningsdepartementet, 3. april Det avholdes praktiske og teoretiske opptaksprøver hvor intervjudelen blir spesielt vektlagt med sikte på å rekruttere godt motiverte søkere for en faglærergjerning. Kravet er at studentene skal holde et høyt kunstnerisk nivå på sine hovedinstrumenter eller i sine teaterfaglige/dansefaglige kvalifikasjoner samtidig som det pedagogiske fundament står i sentrum. Bodø er en rik kulturby som har mange utøvere på høyt kunstnerisk nivå. Høgskolen i Bodø har knyttet til seg kapasiteter på ulike områder, spesielt innefor musikkfaget hvor det har vært behov for kompetanse både i hoved og biinstrumentopplæringen og i de teoretiske fagene. Det er utøvere som Jan Gunnar Hoff (jazzpiano), Bjørn Andor Drage (organist, komponist og dirigent) samt profesjonelle musikere fra Bodø Sinfonietta og Bodø Rhytm Group. Ved faglærerutdanningen i drama jobbes det nå med samarbeid i forhold til Nordland teater, Figurteater i Stamsund, Teater Nor, Norsk Luftfartsmuseum og Salten museum. På alle utdanningene jobbes det med å etablere et stadig bredere kontaktnett med hensyn til fagkompetanse både nasjonalt og internasjonalt. En slik nær integrasjon med kulturlivet oppleves som svært viktig for et nasjonalt senter innen kunst og kultur i opplæringen. Det må nevnes at studentene ved de ulike faglærerutdanningene bidrar til å styrke kulturlivet i Bodø og regionen for øvrig gjennom utøvende virksomhet på ulike kulturarenaer. Seksjonene for musikk og drama står også sterkt i forhold til grunnutdanningene ved Høgskolen, med lang erfaring i undervisning av førskole- og allmennlærerstudenter samt 7

8 barnevernspedagogstudenter. Faglærerutdanningen i dans har i løpet av sine 14 år etablert et godt nettverk av samarbeidspartnere på landsbasis. Studentene har også vært brukt som øvingsskole for videreutdanningsstudiene for profesjonelle dansere ved Kunsthøgskolen i Oslo. Gjennom faglærerstudentenes øvingspraksis ved Høgskolen i Bodø er det også et nært samarbeid mellom grunnskolene, de videregående skolene i Nordland samt kulturskoler i distriktet. Faglærerutdanningen i dans samarbeider eksempelvis neste studieår om et prosjekt i samarbeid med den Kulturelle skolesekken. Videre foregår det løpende samarbeidsprosjekter med barn og ungdom på ulike arenaer på tvers av fagene. Studentene får i løpet av studiet også viktig erfaring gjennom egne scenekunstproduksjoner, konserter og det å opptre på en scene rettet mot ulike målgrupper. Vi er av den klare oppfatning at den erfaring og den kraft som er knyttet til våre faglærerutdanninger i musikk, dans og drama vil være en særlig styrke for et nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen i Bodø Nærmere om kompetanse For nærmere om våre faglærerutdanninger vises det til følgende internettadresse Siden omfatter blant annet en nærmere redegjørelse for kompetansen blant våre egne ansatte ved høgskolen i Bodø (vedlegg 6). I tillegg er det i samme vedlegg presentert en oversikt over annen relevant kompetanse knyttet til Senter for praktisk kunnskap. 1.5 Senter for praktisk kunnskap Ved Senter for praktisk kunnskap gir Profesjonshøgskolen i dag et tilbud om masterstudier i praktisk kunnskap. Senteret er i ferd med å bli et nasjonalt og nordisk knutepunkt innen området. Praktisk kunnskap handler om å bevisstgjøre og videreutvikle yrkespraksis og den erfaringskunnskap som ligger i yrkespraksis. Studietilbudene innen praktisk kunnskap gir bl.a. mulighet for faglig fordypning og forskning innen kunst og kulturfag, og gjør at Høgskolen i Bodø har unike muligheter i forhold til sammenlignbare institusjoner. På bakgrunn av en eventuell faglærerutdanning i musikk, dans eller drama, og senere praksis, vil den enkelte yrkesutøvere deretter kunne ta en mastergrad i praktisk kunnskap. Vi har allerede erfaringer med masterstudenter som kunst og håndverkslærer (pedagogisk rettet), kunstformidler og møbelsnekker. Ved Høgskolen i Bodø er det i tillegg doktorgradsstudenter med retning innen praktisk kunstforskning, lærer (artistisk side) og filosofisk praksis. Dette er arbeid som vil kunne bidra med sentral kunnskap. Det er også slik at dette arbeidet generer nettverk og erfaring som vil være en nyttig kilde for et fremtidig nasjonalt senter på området. 8

9 1.5.1 Nærmere om master og dr. grad i praktisk kunnskap Det nye hovedfaget i praktisk kunnskap i Bodø ble etablert høsten Tilstrømningen av studenter har vært stor. Til hvert av de fire årlige opptakene har det meldt seg rundt hundre godt kvalifiserte søkere. For å få gjennomført studiet har Høgskolen i Bodø leid inn forskere og veiledere fra hele det skandinaviske fagmiljøet på dette området. Studiet er rettet mot erfarne yrkesutøvere som ønsker å utvikle et tettere forhold mellom teori- og praksisfeltet i sine fag. Behovet for en doktorgradsutdanning i praktisk kunnskap er stort. Bodømiljøet er ett av fire sentra i Skandinavia på det nye fagområdet, og har etablert samarbeid og avtaler om samarbeid med de tre andre fagmiljøene. En doktorgrad i praktisk kunnskap i Bodø vil være den første i sitt slag nasjonalt og internasjonalt. Til å forestå utredningen av den nye doktorgraden har Høgskolen i Bodø hatt en arbeidsgruppe med representanter fra hele Skandinavia der alle de toneangivende miljø i praktisk kunnskap har vært representert. Masterstudiet og doktorgradsstudiet i praktisk kunnskap (ved HBO) vil gi unike muligheter for nærhet til forskning innefor arbeidsområdene til et Senter for kunst og kultur i opplæringen. Gjennom miljøene for praktisk kunnskap legges det til rette for forskning både i forhold til barn og unges kulturopplevelser, men ikke minst viktig er den mulighet som ligger i forskning på de erfaringer som gjøres i barnehager, skole og blant førskolelærere, lærere og skoleledere. Over tid vil det erverves erfaringsbasert, anvendt kunnskap som åpenbart vil kunne ha betydning for utviklingen og arbeidet med kunst og kultur i opplæringen. Høgskolen i Bodø har allerede i dag en doktorgradsstudent og masterstudent innen praktisk kunnskap med fokus på kunst og kultur. Denne nærheten til relevante forskningsmiljøer er unik i en nasjonal og internasjonal sammenheng og vil være en helt spesiell dimensjon ved et Nasjonal senter for kunst og kultur i opplæringen dersom dette lokaliseres til Bodø. 2.0 Nettverk og samarbeid Gjennom ovennevnte tekst har Høgskolen i Bodø søkt å synliggjøre noen av våre egne forutsetninger for å kunne ivareta oppgaven som vertsinstitusjon for et nasjonalt senter innen kunst og kultur fag i opplæringen. Senteret vil i tillegg til å kunne spille på et aktivt og godt fagmiljø være avhengig av et integrert og godt samspill med andre viktige premissleverandører og kulturaktører. Et utgangspunkt i så måte vil være de muligheter som er å finne i nærområdene og regionen. Dette som basis for å ivareta senterets nasjonale funksjon. Det oppleves for oss som åpenbart at gode samarbeidsrelasjoner til kommunene og fylke er en nødvendig forutsetning for å kunne lykkes i arbeidet. Det er i den forbindelse viktig for oss å fremheve at Nordland fylkeskommune og Bodø kommune, både politisk og administrativt, uttrykker sterk vilje til å bidra til etableringen av et Nasjonalt senter. Nordland fylkeskommune og Bodø kommune vil inngå et forpliktende samarbeid med Høgskolen i Bodø, dersom Senteret lokaliseres i Bodø. Partene (høgskolen, fylkeskommunen og kommunen) er da enige om å formalisere samarbeidet i en avtale slik at nevnte kulturinstitusjoner/-satsinger i Nordland og Bodø direkte vil kunne understøtte Senterets virksomhet. Flere av disse institusjonene har utviklet svært gode undervisningsopplegg, pedagogiske verktøy og er meget god på formidling i forhold til barn og ungdom. Vi tror dette er svært viktige erfaringer og et meget nyttig utgangspunkt for et nytt nasjonalt senter på dette området. 9

10 Vedlagt (vedlegg 1) følger derfor (som eksempler) en nærmere beskrivelse av noe av det arbeid som i dag gjøres i forhold til Senter for barne- og ungdomskultur, Nordland Kunst og filmskole, Den kulturelle skolesekken (vedlegg 2), Musikk i Nordland, Nordland fylkesbibliotek, Kunst i Nordland, Scenekunst i Nord samt en oversikt over andre kulturinstitusjoner som Nordland fylkeskommune har samarbeid med. 2.1 Nærmere om samarbeid med Nordland fylkeskommune og Bodø kommune Nordland fylkeskommune opptrer svært aktivt i utvikling av kulturlivet i fylket. Dette har gitt seg utslag i at en rekke store satsinger (vedlegg 1) innenfor bibliotek og litteratur, samtidskunst, scenekunst, musikk, kunst- og filmutdanning og fysisk aktivitet har blitt gjennomført. Alle ut fra en tankegang om at det å arbeide i et desentralisert perspektiv er den eneste måten å nå hele fylkets befolkning på. Derfor er det i liten grad lagt vekt på å bygge opp institusjoner, og mer vekt på små, fleksible fagenheter med høy kompetanse. Nordland fylkeskommune skiller seg fra andre fylkeskommuner ved at man ikke bare ivaretar et utrednings- og forvaltningsansvar på kulturområdet, men også påtar seg ansvar for utvikling og drift av kunstproduserende enheter. I tillegg samarbeider naturligvis fylkeskommunen tett med andre kulturinstitusjoner både på lokalt, regional og nasjonalt så vel som internasjonalt nivå. Nordland fylkesting vedtok 15. juni 2006 en utviklingsplan for kultur som innebærer en økt økonomisk satsing på kultur med 10 mill kr fram mot I et samspill og samarbeid med et nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen vil dette kunne gi meget spennende synergier nasjonalt. Det finnes også flere eksempler på hvordan sentrale kulturinstitusjoner samvirker med skole og kommune for å gi barn og ungdom kulturopplevelser som en sentral del av opplæringen. I denne sammenheng kan et konkret eksempel være et prosjekt kalt De malte Nordland (vedlegg 3). Dette er et unikt samarbeid mellom Galleri Bodøgård, Bodøsjøen skole, Den kulturelle skolesekken og avdeling for oppvekst og kultur i Bodø kommune. Prosjektets formål er å medvirke til at elevene i grunnskolen og barn i barnehagene skal få en bedre mulighet til å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter i tråd med LP97, herunder å utvide elevenes evner til å erkjennelse og opplevelse av kunst, kultur og kulturhistorie, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse. Å bidra, fremskaffe informasjon om og utvikle slike eksempler vil være en av flere oppgaver for Senteret. 2.2 Nærmere om kunst og kultur i vertskapskommunen Bodø. Bodø kommune har god kulturell infrastruktur, mange ildsjeler/aktører, gode arenaer (bla Bodø kulturhus, Bodø Spektrum, to Norgesnettscener, Bodø kunstforening, Galleri Bodøgaard, Bodø domkirke) og gode kunstneriske miljøer. Det er mange kunstnere/frilansere som bor i Bodø og som har høy kompetanse innenfor flere sjangere. Det er utviklet et solid samarbeid på tvers av kunstformer (vedlegg 2). 10

11 2.3 Partnerskapsavtale/samarbeid Det er inngått partnerskapsavtaler mellom Nordland fylkeskommune og Bodø kommune. Avtalen har 3 hovedsamarbeidsområder. Et av disse er kulturbyen Bodø- Kultur er en viktig faktor for å skape identitet og tilhørighet til Nordland. Et av målene er å videreutvikle Bodø som vertskap for sentrale kultursatsinger i Nordland. 2.4 Nasjonalt og internasjonalt nettverk Nordland ligger langt nord i Europa. Nettopp av den grunn har nordlandssamfunnet alltid forholdt seg aktivt til samarbeid og utvikling i forhold til nasjonale og internasjonale samarbeidsparter 1. Ikke minst er dette fremtredende innenfor kultursektoren i Nordland. Kunstnere i fylket deltar i produksjoner ute i verden, og vise versa. Nordland fylkeskommune deltar i internasjonalt samarbeid gjennom to europeiske medlemsorganisasjoner; CPMR (Conference on Peripheral Maritime Regions) og AER (Assembly of European Regions). Videre deltar fylkeskommunen aktivt i multilateralt samarbeid innenfor Barentsregionen, Nordkalotten og Midt- Skandiasamarbeidet. Nordland fylkeskommune har bilaterale samarbeidsavtaler med Leningrad fylke i Russland, Klaipeda fylke i Litauen og republikken Komi i Russland. Det foreligger også skisse til en bilateral samarbeidsavtale på kulturområdet med republikken Karelen i Russland. Samarbeidet med Leningrad fylke har vart i nesten 20 år, og har også utløst et stort engasjement på lokalt nivå kommuner i Nordland har inngått samarbeidsavtaler med kommuner i Russland, hovedsakelig i Leningrad fylke. Nordnorsk Kunstnersentrum som er en landsdelsdekkende knutepunktinstitusjon har en stor og bred kunstner - og prosjektbank som hver dag brukes aktivt i skolene i landsdelen. I disse prosjektene hentes det inn kunstnere fra hele landet og fra andre land. Nordland er arenaen for flere internasjonale kulturfestivaler på kvalitativt meget høyt nivå. Bl.a. kan nevnes Lofoten Internasjonale Teaterfestival der scenekunstnere og forestillinger fra flere land vises, Lofoten Internasjonale Kunstfestival som er en biennale og som er blitt en av 1 På tallet hadde storbonden på Tjøtta egen teatertrupp - hentet fra kontinentet. Fra tidlig middelalder har tørrfiskhandelen mellom Europa og Nordland ført til utstrakt samhandling og utveksling av kulturelle impulser. Og slik er det også i dag: fisk, turisme, kunst og industriutvikling i Nordland foregår ikke som en del av lokal samfunnsutvikling, men som en offensiv samhandling mellom regionale, nasjonale og internasjonale miljøer. 11

12 Norges to viktigste arenaer for internasjonal samtidskunst og Lofoten Internasjonale Kammermusikkfestival som er kammermusikk av beste kvalitet. Også Nordland Musikkfestuke (Bodø) som primært er en musikkfestival, utgjør en viktig del av kulturdimensjonen i Nordlandssamfunnet. Alle disse festivalene har det til felles at både regionale, nasjonale og internasjonale kunstnere medvirker. Likeledes foregår det alltid en aktiv samhandling mellom festivalenes profesjonelle medvirkere og lokalsamfunnet (workshops og seminarer med skolene, næringslivet osv). Nobelprisvinneren Knut Hamsun er det fremste nordlandsikon i internasjonal sammenheng. Det arrangeres annethvert år Hamsundager på Hamarøy og annethvert år i utlandet. I 2005 var dette i Milano, i 2007 blir det i Berling og 2009 skal 150-årsjubileet for Hamsuns fødsel markeres med bl.a. Hamsundager i St. Petersburg. Nordland Teater som er fylkets regionteater utgjør også en kulturinstitusjon i aktiv samhandling med sine regionale kontakter som for eksempel Musikk i Nordland og Figurteatret, men også nasjonale og internasjonale kulturinstitusjoner. Dette kommer til uttrykk både gjennom repertoar, men særlig gjennom Vinterlysfestivalen, der teatret er vertskap for en rekke arrangement der kunstnere fra inn og utland deltar. Nordland har også en rekke frie profesjonelle teatergrupper som har markert seg både i Norge, men også internasjonalt; Teater Nor, Katma og Eilertsen & Granados Teaterkompani. Både institusjonsteatrene og de frie teatergruppene gjør gjestespill ved utenlandske scener så vel som at de gjør skoleforestillinger i eget fylke. Å samarbeide med ulike nasjonale og internasjonale nettverk innen de ulike samfunnsområdene har vært og vil fortsatt være en forutsetning, men også en ønsket måte å utvikle Nordlandssamfunnet på. Ulike måter å betrakte verden på, brytninger og utfordringer mellom ulike kulturer er spennende og skaper muligheter til ny vekst og utvikling. Dette gjelder enten man snakker om kultur, skole, entreprenørskap eller andre samfunnsområder. Vi tror at denne måten å forholde seg til nasjonale og internasjonale aktører også vil være viktig for det Nasjonale senteret for kunst og kultur i opplæringen. Kunsten og kulturen lever ikke i et lokalt, regionalt eller nasjonalt vakum, men vil i større grad i fremtiden måtte forholde seg til det lokale, regionale, nasjonale og ikke minst internasjonale. I så måte vil det være balansen mellom disse nivåene som sikrer lokal identitet og forståelse i en global sammenheng. 3.0 Skisse til organisering og bemanningsplan Jf. brev fra Kunnskapsdepartementet av 15. mai 2006 og vedlagte skisse til mandat vil senteret være organisert med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler 1-4 fjerde ledd administrativt underlagt Høgskolen i Bodø. Senteret skal være faglig underlagt departementets myndighet. Ansvaret for den faglige oppfølgingen er delegert til Utdanningsdirektoratet. Senteret planlegges organisert som en selvstendig faglig enhet, og styret ved Høgskolen i Bodø har således ikke ansvaret for, eller myndighet over, den faglige virksomheten ved senteret, jf. Universitets- og høgskolelovens 1-4 fjerde ledd. Senteret 12

13 ledes av en senterleder med faglig og administrativt ansvar for den daglige ledelsen av virksomheten. Utdanningsdirektoratet skal godkjenne årsplaner, budsjett og økonomi, motta rapport samt følge opp senterets virksomhet. Utdanningsdirektoratet er delegert ansvar for eventuelle endringer av avtaler. Jf. ovennevnte inneholder skissen til mandat og utkast til samarbeidsavtale klare føringer til organiseringen av senteret. Høgskolen i Bodø finner rammene som nyttige og viktige styringssignaler for å skape en formålstjenlig struktur og bemanning. Mandat gir også nødvendig substans for hvilke kompetanse som Senteret må inneha. På et overordnet nivå kan imidlertid følgende skisse tilkjennegis: Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Høgskolen i Bodø Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen Senteret må finne en organisering (med en kompetanse) som harmonerer med det mandat som er gitt. Fra departementet er det bare definert at Senteret skal ledes av en senterleder med faglig og administrativt ansvar for den daglige ledelsen av senteret. Senterlederen vil imidlertid være underlagt Høgskolen i Bodø i administrative spørsmål, mens den i faglige spørsmål skal være en selvstendig enhet, faglig uavhengig av høgskolen. Høgskolen i Bodø har erfaringen med denne måten å organisere virksomhet på gjennom SKUR, og opplever dette som nyttig for at Senteret så raskt som mulig skal komme over i en god driftsstruktur. Når det gjelder bemanningen vil det være naturlig at senteret i første driftsår får en liten administrativ enhet tilpasset senterets etableringsfase. Høgskolen i Bodø ser for seg at dette vil kunne innebære rekrutteringsprosser hvor man i første omgang søker å få plass leder for senteret. Det oppfattes videre som viktig at senteret raskt kommer i gang med å kartlegge og få kunnskap om gode eksempler og prosjekter, samt utvikler formidlings- /kommunikasjonskanaler i form av nettsted og møtesteder. Dette innebærer ansettelse 3-4 personer i stillinger som ivaretar denne type utfordringer og oppgaver. Høgskolen mener det vil være viktig å føre drøftinger med departement og direktorat omkring hvilke kompetanse vedkommende personer bør inneha. 13

14 En videre oppbygging må ses i forhold til kommende tiltaksplaner. Samtidig vil det være viktig å høste erfaringer ved andre nasjonale senter slik at senteret får en riktig dimensjonering og innretning. Høgskolen i Bodø ser det som viktig at senteret har et aktivt og nært forhold til kunst og kulturlivet. Dette særlig i lys av at senterets hovedoppgave er å gi kunstopplevelser og styrke kompetansen om kunst og kultur hos barn i barnehagen, elever, lærere og skoleledere, samt også i eget høgskolemiljø. Vi mener derfor at det på sikt bør vurderes noen ansettelser i stillingsbrøker, og hvor arbeidstaker forholder seg til to eller flere arbeidsgivere. På den måten mener vi det kan skapes gode synergier mellom Senteret, høgskolen, barnehage, skole og kulturliv, og gjennom dette styrke Senterets evne til erverve nødvendig erfaringer og kunnskap. Høgskolen i Bodø mener videre at man allerede i første driftsår bør (berede grunnen for å) utlyse et par stipendiatstillinger. Dette for å sikre forskning rundt sentrale problemområder, samt bygge nødvendig kompetanse og kunnskap. Skisse til bemanningsplan: Stillinger År Leder 2006/2007 Stilling 2006/2007 Stilling 2006/2007 Stilling 2006/2007 Stipendiat 2007 Stipendiat 2007 Ytterligere stillinger vurderes/utlyses 2007/2008 Et nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen i Bodø vil kunne nyttiggjøre seg av de fellesadministrative tjenester ved Høgskolen i Bodø. Dette gjelder generelle driftstjenester, IKT-tjenester, økonomikompetanse og systemer, bibilotektjenester m.m. Høgskolens øvrige lokaler/infrastruktur vil også kunne brukes til seminarer, konferanser, møter. 3.1 Lokalisering av det nasjonale senteret for kunst og kultur i opplæringen Et nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen vil åpenbart kunne finne sin lokalisering på campus ved Høgskolen i Bodø, og høgskolen ønsker å understreke at egnede lokaliteter vil bli stilt til disposisjon. I søkerprosessen har det imidlertid også kommet opp forslag om å kunne lokalisere senteret, eller deler av senteret, i tilknytning til Nordland kultursenter. Dette er et eget kultursenter i Bodø som drives av Nordland fylkeskommune. Dette er en forhenværende prestegård og landbruksskole, som fylkeskommunen nå har gjort om til et kultursenter. Her finnes i alt 18 bygninger på et 57 da stort område, med en samlet grunnflate på ca kvm. Senteret fungerer som kurs- og konferansesenter med 20 overnattingsrom og full servering, noe egen kulturproduksjon samt at lokaler leies ut til en rekke forskjellige aktører. 14

15 Nordland kultursenter vil kunne bli en samarbeidspartner for et nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, spesielt med tanke på gjennomføring av praktiske tiltak. I samme område har Galleri Bodøgaard (vedlegg 4) utbyggingsplaner. I dette ligger også et samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Bodø, Profesjonshøgskolen om oppbygning av et nordisk kompetansenettverk for Kunst som praktisk kunnskap. Den nære beliggenheten til Nordland kultursenter gjør det naturlig å tenke området/bygningsmassen som en mulig produksjonsarena for kunst og kultur tilpasset barn og ungdom. I så måte vil Høgskolen i Bodø, Nordland fylkeskommune og Bodø kommune gi et Nasjonalt senter tilgang til lokaliteter som vil gi svært spennende perspektiver innen billedkunst, musikk, dans og drama. Både kommunen og fylkeskommunen har markert en sterk interesse og vilje til å finne gode løsninger i samarbeid med høgskolen. I den grad departementet finner dette interessant vil Høgskolen kunne redegjøre nærmere for nevnte muligheter og planer. 4.0 Skisse til virksomhetsplan for senteret for Fra 1. november 2006 og påfølgende år vil senteret nødvendigvis befinne seg i en etableringsfase. Dette må tas hensyn til ved utarbeidelse av virksomhetsplan for etterspurte periode. Departementets strategiplan for vil nødvendigvis være et naturlig og nødvendig referansepunkt. Et åpenbart og viktig element i en virksomhetsplan for perioden 2006/2007 vil være rekruttering jf. kap. 3.0 og oppbyggingen av senteret. Det vil videre være nødvendig å skape en god struktur for et planmessig arbeid i et lengre tidsperspektiv, samt initiere tiltak som markerer senterets etablering og som vil/ha en umiddelbar betydning/effekt. I dette ligger også et behov for å invitere og samle relevante fagmiljøer til å bidra med å gi Senteret nødvendig og god substans. Dette kan bl.a. gjøres gjennom en oppstartskonferanse våren En virksomhetsplan for et Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen bør slik vi ser det være relatert til tre sentrale forhold: 1. Rekruttering/ansettelse av nødvendige personer/kompetanse 2. Planlegge og arrangere en oppstart konferanse våren Berede grunnen for et planmessig og godt arbeid i forhold til senterets mandat. 4. Etablere samarbeids-/nettverksavtaler med kulturinstitusjoner I forhold til pkt. 3 bør etter vårt syn mandatet fra departementet tjene som et godt utgangspunkt for arbeidet. Gi kunstopplevelser og styrke kompetansen om kunst og kultur Senterets hovedoppgave blir uttrykt å være å gi kunst- og kulturopplevelser og gjennom dette styrke kompetansen på området hos barn i barnehagene, elever, lærere og skoleledere. Det uttrykkes samtidig at det faglige arbeidet skal være basert på forsknings-, forsøks- og utviklingsprosjekter i nærkontakt med studenter og lærere Tiltak: Tiltak: Kartlegge relevante forsknings-, forsøks- og utviklingsprosjekter som har basis i kunst og kulturformidling i barnehage og skole. Utrede og vurdere etablering av et produksjonsveksted 15

16 Samordning av ulik kompetanse og strategier i spenningsfeltet skole kunst kulturliv Senteret skal fremme erfaringsutveksling mellom ulike bidragsytere og løfte frem synergieffekter som oppstår ved erfaringsutveksling. Tiltak: Foreta en nasjonal kartlegging av gode eksempler på samordning av ulik kompetanse og strategier i spenningsfeltet skole kunst kulturliv. Bistå høyskoler og universitet i forbindelse med lærerutdanning og etter- og videreutdanningstiltak Tiltak: Kartlegge ulike relevante utdannings- og etter- og videreutdanningstiltak. Tiltak: Utvikle en nettbasert mulighet for kommunikasjon/rådgivning Systematisere og informere om gode eksempler på formidling og opplevelse av kunst og kultur i opplæringen. Tiltak: Frembringe gode eksempler på formidling og opplevelse av kunst og kultur i opplæringen, systematisere denne og gjøre informasjonen tilgjengelig. Bistå Utdannings- og forskningsdepartementet og utdanningsdirektoratet med råd når det gjelder læreplanutvikling og kompetanseutvikling i kunst og kultur Tiltak: Skape møteplasser med departement og direktorat for nødvendig dialog. Tiltak: Kartlegge behandlingen av kunst og kultur i tidligere læreplaner Tiltak: Kartlegge ulike kompetanseutviklingstiltak innen kunst og kultur med sikte på å lage en nasjonal oversikt. Etablere og utvikle kontakter og samarbeid med aktuelle nasjonale, nordiske og internasjonale nettverk, organisasjoner og miljøer Tiltak: Kartlegge og skape oversikt over aktuelle nasjonale, nordiske og internasjonale nettverk. 16

17 Vedlegg 1: Senter for barne- og ungdomskultur Nordland fylkesting har i utviklingsplanen for kultur gått inn for å starte utredning av etablering av et senter for barne- og ungdomskultur i Nordland. Dette skal være et senter for utvikling av kompetanse i arbeidet med alle former for kunst- og kulturarbeid blant barn og unge i fylket. Et slikt senter vil være interessant å samarbeide med for et nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, fordi det kan innebære et økt kompetansemiljø på det samme området. Det vil også kunne fungere som et laboratorium for ideer og metoder som utvikles i det nasjonale senteret. Nordland fylkeskommune vil starte dette planleggingsarbeidet høsten Nordland Kunst- og Filmskole Nordland fylkeskommune driver en kunst- og filmskole i Kabelvåg i Lofoten. Skolen gir en toårig grunnutdanning innen billedkunst og film, med sikte på å kvalifisere studentene for opptak ved høgskoler og akedemier. Skolen har oppnådd meget gode resultater i så måte. Skolen tar inn inntil 30 studenter pr år. Det foregår for tiden planleggingsarbeid med sikte på å endre skolens status i forhold til nye krav innen utdanningssystemet. Den kulturelle skolesekken I St.meld. nr. 38 ( ) Den kulturelle skolesekken er det definert følgende mål for virksomheten: Den kulturelle skolesekken skal sikre et profesjonelt kulturtilbud til elever i grunnskolen Den kulturelle skolesekken skal legge til rette for at elever i grunnskolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et positivt forhold til kunst og kulturuttrykk av alle slag Den kulturelle skolesekken skal bidra til å utvikle en helhetlig innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål. Skoleåret 2005/06 ble det registrert ca elever i ulike skolesekkaktiviteter i Nordland. Da menes teaterforestillinger, kunstutstillinger, konserter, filosofiprosjekt, regionale prosjekter, kunstverksteder osv. Med ca grunnskolelever utgjør dette ca 5 Den kulturelle skolesekk opplevelser pr. elev. Kommunenes egne skolesekkprosjekter er da ikke tatt med. Disse utgjør en betydelig aktivitet og kommer altså i tillegg. Aktiviteten i Den kulturelle skolesekken i Nordland er tuftet på plan for Dks i Nordland samt kommunenes egne lokale planer. Vedtatt plan for Den kulturelle skolesekken i Nordland bygger på fire grunnpilarer: 17

18 Kompetanseutvikling på alle nivåer Lokale utviklingsprosjekter Kunst og kulturproduksjoner Regionale kunst og kultursatsinger Den kulturelle skolesekken (Dks) Nordland skiller seg vesentlig ut fra andre fylkers skolesekker ved at skolene i langt større grad enn andre fylker får besøk av skapende kunstnere som kommer inn i skolen og virker sammen med elevene. Kunstens vesen er i kontinuerlig endring, og kunst skapes i dag i stadig større grad i et samspill mellom ulike typer kunstuttrykk og kunstnere. (eks. Nordland teater og Musikk i Nordland inngår et samarbeid der de bestiller nyskreven musikk av samtidskomponist og gjør en nyoppsetting av Roald Dahls Heksene. Resultatet blir en teaterkonsert med samtidsmusikk og eventyr, som turnerer i skolene i Nordland) I mange andre fylker satses det i all hovedsak på ferdige, innkjøpte produksjoner og utøvende kunstnere som leverer en ferdig presentasjon. Nordland har valgt en modell der det primært er skapende kunstnere som deltar, og der skapelsen av kunst og kunstneriske prosesser ofte skjer i samspill med elever og lærere. (Eks. billedkunstner går inn i temaet Nordlys og jobber med realfag og kunst. Eller billedkunstner tar utgangspunkt i en forfatter og jobber visuelt med bakgrunn i dennes tekster. Sammen med elever og lærere.) Skoleåret 2006/07 vil Dks Nordand sende 48 ulike Dks - kulturproduksjoner på turne til skolene i fylket. I tillegg organiserer kommunene selv et stort antall lokale skolesekkproduksjoner og aktiviteter der elever møter kunst og kunstnere. Og sist, men ikke minst initierer Dks Nordland ca 150 kunstworkshoper i løpet av skoleåret der ulike kunstnere går inn og arbeider sammen med elever og lærere. Workshopene kan være innenfor områdene litteratur, scenekunst, film, visuell kunst, eller musikk. Etterspørselen fra skolene i fylket er svært stor. Den kulturelle skolesekkken har et godt samarbeid med Fylkesmannen i Nordland og de 8 Regionale kompetansekontorene i fylket vedrørende kompetanse i Dks. Også høgskolene i fylket er en del av det formelle kompetansenettverket. Høgskolen i Bodø har de siste årene utviklet egne studietilbud som har relevans for utøvere innen Den kulturelle skolesekken. Musikk i Nordland Musikk i Nordland er fylkeskommunens fagenhet for musikk. Den er beliggende i Narvik, men dekker hele fylket med sin virksomhet. Musikk i Nordland profilerer sin virksomhet i stor grad mot barn og unge, hvor produksjon av skolekonserter innenfor Rikskonsertenes skolekonsertordning er det viktigste elementet. Nordland fylkeskommune har inngått en avtale med Rikskonsertene som medfører at Musikk i Nordland har ansvaret for 75 % av all skolekonsertproduksjon i fylket (mens Rikskonsertene ivaretar de resterende 25%). Det er kun 5-6 fylkeskommuner som produserer en såpass stor andel av konsertene, og i Nordland betyr dette 18 konsertturneer med mer enn 600 konserter i løpet av et år. Kvaliteten på skolekonsertproduksjonene vurderes av et sentralt programråd, og de beste produksjonene blir anbefalt av dette programrådet. Det betyr at de legges ut på den nasjonale 18

19 skolekonsertkatalogen og produksjonene blir tilbudt andre fylker i skolekonsertordninga. Hele 80 % av produksjonene fra Musikk i Nordland har blitt anbefalt, og dette er helt i norgestoppen. Man kan dermed trygt si at Musikk i Nordland besitter topp kompetanse på musikkformidling til skoleelever. Musikk i Nordland har 11 musikerstillinger og 6 ansatte i administrasjonen. MiN-ensemblet er et kammermusikkensemble med fokus både på klassisk musikk og samtidsmusikk, som har høstet stor anerkjennelse for sine konserter, CD-utgivelser og internasjonale turneer. Til skolekonsertturneene engasjeres andre musikere etter behov. Nordland fylkesbibliotek Nordland fylkesbibliotek har et spesielt fokus på barn og ungdom i sitt arbeid. Dette omfatter litteraturformidling til barn og unge og utvikling av ungdoms kreative skriving. er et publiseringssted på internett for ungdom som skriver egne tekster. Interessen for dette tiltaket er svært stor, og antall innsendte bidrag har eksplodert de senere årene. Skrivebua er åpen for ungdom fra hele landet og hadde i 2005 over innsendte tekster. Kunst i Nordland Kunst i Nordland arbeider med kunstformidling på ulike nivåer. Kunst i Nordland er en kunstproduserende enhet i fylkeskommunen. Det største prosjektet er Skulpturlandskap Nordland, hvor første fase i prosjektet resulterte i 33 skulpturer i 33 kommuner. Skulpturlandskap Nordland kan forståes som et friluft kunstgalleri eller et Open Air Museum of Fine Art. Prosjektet har fått stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, og Skulpturlandskap Nordland er utgangspunkt for flere doktorgradsavhandlinger innenfor filosofi, kunsthistorie, samfunnsgeografi m.v. Skulpturlandskap Nordland er nå inne i fase to, og det skal produseres en skulptur annethvert år fram mot Prosjektet Kunstneriske Forstyrrelser ble igangsatt i forlengelsen av Skulpturlandskap Nordland, og i prosjektet fokuseres det på relasjonell estetikk. Alle kommuner i Nordland ble invitert til å være med i kunstprosjektet, og det har resultert i 18 stedsspesifikke kunstverk, i ulike samtidige kunstuttrykk. I tillegg ble det igangsatt en rekke sideprosjekter, og det siste er ennå ikke er vist offentlig. Prosjektet Kunstneriske Forstyrrelser er inne i en avslutningsfase, hvor flere av prosjektene blir videreført av vertskommune eller andre sammenslutninger utenom Kunst i Nordland. Formidlingen av disse to prosjektene favner vidt, og det er innhentet en rekke erfaringer fra mange ulike nivå, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det unike ved Skulpturlandskap Nordland var at det for befolkningen i mange kommuner ble det første nære møte med samtidskunsten, og dette i kommuner hvor kunst generelt var lavt prioritert. Dette samtidig med at Skulpturlandskap Nordland i internasjonal kunstsammenheng gikk for å være et meget interessant prosjekt, og hvor kunstprofesjonene utviste stor interesse for prosjektet. Formidlingen av prosjektene foregår på ulike nivå, hvor kunstformidlingen foregår innenfor den enkelte kommune, gjennom Kunst i Nordland, kunstnere, samt via tilknyttede skribenter og andre involverte. Begge prosjektene har det til felles at det er utarbeidet publikasjoner på høyt kvalitativt nivå. 19

20 Kunst i Nordland har to hele årsverk, hvorav et kunstfaglig. Kunst i Nordland har erfaring fra et meget godt kunstfaglig nasjonalt og internasjonalt nettverk, og kan lett knytte til seg ulik fagkompetanse innen kunst- og kulturformidling. Kunst i Nordland har tett kontakt med de offentlige kunstformidlingsinstitusjonene/ organisasjonene som SKINN, Nordnorsken, Nordnorsk Kunstnersentrum i Svolvær, Nordnorsk Kunstmuseum, samt private aktører som Galleri Espolin, Galleri Lofoten, Galleri 88, Galleri Thor Erdahl med flere. Innenfor dette rike fagmiljøet og i samarbeid med kommunene vil det kunne prøves ut ulike metoder innenfor formidling av kunst og kultur, samtid og fortid. Scenekunst i Nordland Nordland fylkeskommune samarbeider med kommunene i 7 regioner i fylket, hvor det er tilsatt profesjonell sceneinstruktør i hver region. Disse instruktørene arbeider i hovedsak med barn og ungdom på fritida, ved å bidra til oppsetting av ren rekke forskjellige forestillinger. Til en viss grad samarbeider instruktørene også med skoleverket og deltar i aktiviteter innenfor skolene. I løpet av ett år får ca 150 grupper med rundt deltakere instruksjonsbistand fra instruktørnettverket i Nordland. Ingen andre fylker har en tilsvarende ordning. Nordland fylkeskommune er medeier i Nordland Teater AS. Dette regionteateret fremstår i dag som et av de beste i landet når det gjelder turnéproduksjon og formidling av scenekunst. Det er et uttrykt mål at alle 44 kommuner i Nordland skal motta forestillinger fra Nordland Teater. Figurteateret i Nordland ligger i Stamsund i Lofoten. Dette er en nasjonal institusjon, hvor figurteaterensembler fra hele landet kan søke om å få produsere sine forestillinger. Forestillingene blir etter endt produksjonsperiode sendt på turné i Nordland, og deretter til andre steder i landet. Andre kulturinstitusjoner som Nordland fylkeskommune samarbeider med Nordland fylkeskommune har inngått avtale med Troms og Finnmark fylkeskommuner om drift av til sammen 12 kulturtiltak i landsdelen. Dette er: 1. Musikksamarbeid gjennom landsdelsmusikerordningen 2. Nordnorsk Kunstnersentrum 3. Festspillene i Nord-Norge 4. Nordnorsk Filmsenter 5. Nordnorsk Kulturråd 6. Den nordnorske kunstutstilling 7. Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge 8. Hålogaland Amatørteaterselskap 9. Nordland Kunst- og Filmskole 10. Nordnorsk Fartøyvernsenter 11.Nord-Norsk Jazzsenter 12. Nordnorsk landsdelsscene for dans 13. Trastad samlinger 20

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

2. Fylkesrådet i Nordland er av den oppfatning at antall institusjoner med knutepunktstatus utvides:

2. Fylkesrådet i Nordland er av den oppfatning at antall institusjoner med knutepunktstatus utvides: \t, Nordland fylkeskommune SAKSPROTOKOLL Arkivsak: 200702091 Arkivnr.: 600 Saksbehandler: Kristin Nilsen Saksgang Fylkesrådet 18.09.2007 131/07 Sakstittel: Høringsuttalelse. Knutepunktoppdrag Fylkesrådet

Detaljer

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune BODØPILOTEN HVA ER BODØPILOTEN? Bodø kommune, Nordland fylkeskommune (Nfk), Universitetet i Nordland (UiN) og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har inngått en samarbeidsavtale for

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 Troms og Svalbard FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken fagseminar, visuell kunst 3. nov 2011 Målsetting: å skape en arena for diskusjon om visuell kunst i DKS i Sør-Trøndelag Målgruppe: Kunstnere, kunstmiljø, kunst- og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Dks skal bidra til å styrke og virkeliggjøre den estetiske dimensjonen i opplæringen. Dks skal sikre elever i grunnskolen profesjonelle kulturtilbud

Dks skal bidra til å styrke og virkeliggjøre den estetiske dimensjonen i opplæringen. Dks skal sikre elever i grunnskolen profesjonelle kulturtilbud Dks skal bidra til å styrke og virkeliggjøre den estetiske dimensjonen i opplæringen. Dks skal sikre elever i grunnskolen profesjonelle kulturtilbud og heve deres kulturelle kompetanse. Den kulturelle

Detaljer

Direkte støtte til tiltak for barn og ungdom: Kulturmidler som er med og finansiere tiltak for barn og ungdom:

Direkte støtte til tiltak for barn og ungdom: Kulturmidler som er med og finansiere tiltak for barn og ungdom: Utviklingsplanen for Rogaland er basert på Stortingsmeldingene 38 og 39 fra 2002-2003 og på Melding om fordeling av spelemidlar for skuleåret 2004/2005 og om fordelingsordning til og med skuleåret 2006/2007

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Plan for Den kulturelle skolesekken

Plan for Den kulturelle skolesekken Plan for Den kulturelle skolesekken Gildeskål kommune 2012/13 2015/16 1.0 Innholdsfortegnelse 1.0 Innholdsfortegnelse Side: 2 2.0 Innledning Side: 3 3.0 Den kulturelle skolesekken i Gildeskål kommune Side:

Detaljer

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 Virksomhetsstrategi A, B og C med tiltaksplaner Innledning Vi håper at alle våre medlemskommuner, fylkesavdelinger/regioner, samarbeidsparter og andre vil dra nytte av dette dokumentet

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 INNLEDNING Stiftelsen Nordnorsk Jazzsenter (NNJS) ble etablert i 1998 og er et regionalt produksjons-, formidlings- og kunnskapssenter for jazz med de tre

Detaljer

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 06.12.2010 70/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 06.12.2010 70/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201002034 : E: 243 B50 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 06.12.2010 70/10 DEN KULTURELLE

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

DET MULIGES KUNST Ti råd 1l kulturministeren og kunnskapsministeren

DET MULIGES KUNST Ti råd 1l kulturministeren og kunnskapsministeren DET MULIGES KUNST Ti råd 1l kulturministeren og kunnskapsministeren Ekspertgruppe for kunst og kultur i opplæringen Leder Eirik Birkeland Sissel Andsnes, Magne Espeland, Ann Evy Duun, Ole Hamre, Berit

Detaljer

Handlingsplan for BODØ piloten 2012 2015

Handlingsplan for BODØ piloten 2012 2015 Handlingsplan for BODØ piloten 2012 2015, Nordland fylkeskommune, Kunst og kultursenteret og Universitetet i Nordland vil sammen styrke kvaliteten på kunst- og kulturfagene i opplæringen. Dette ved å øke

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS

Fra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS Fra Storfjorduka 2008 DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune 1 3-ÅRIG PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Gjelder fra 1. november 2008-1. august 2011 Den kulturelle skolesekken i Storfjord kommune Region Nord-Troms

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

FRIVILLIG PROFESJONELL sammenheng og framtidsbehov. Ingvild Aas Rektor Molde kulturskole

FRIVILLIG PROFESJONELL sammenheng og framtidsbehov. Ingvild Aas Rektor Molde kulturskole FRIVILLIG PROFESJONELL sammenheng og framtidsbehov Ingvild Aas Rektor Molde kulturskole Fra KULTURUTREDNINGEN 2014, 12.21.. har det i lang tid vært et samvirke mellom det profesjonelle og det frivillige

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BODØPILOTEN 2015

HANDLINGSPLAN FOR BODØPILOTEN 2015 HANDLINGSPLAN FOR BODØPILOTEN Barnehage Aktiviteter Deltakere Tidspunkt Presentasjoner Evalueringsmøte Barnehager, Vår- eksterne fagpersoner som har vært inne i barnehagene, alle samarbeidspartene Lage

Detaljer

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

K U L T U R S K O L E FOR A L L E STRATEGI 2020 K U L T U R S K O L E FOR A L L E Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom endringer i den administrative strukturen og i den sammenheng har det vært naturlig å se på rådets politiske

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN Instruktør for det frivillige revy- og teaterfeltet 15 stp STUDIEÅRET 2012-2013 Deltid Alta/Tromsø

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014

VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 "Virksomhetsplan for perioden 2013 og 2014 er et resultat av Strategi 2020. Målene fra Strategi 2020 er utgangspunktet for nasjonale og regionale tiltak i kommende periode. Intensjonen

Detaljer

Kulturskolen som ressurs

Kulturskolen som ressurs Kulturskolen som ressurs Utvikling av de kommunale kulturskolene som gode lokale ressurssentre Hotell Bristol, 1. november Erling J. Myrseth, styreleder region Øst Norsk kulturskoleråd Medlemsorganisasjon

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Samarbeidsavtalen 2012-2015

Samarbeidsavtalen 2012-2015 BODØPILOTEN Samarbeidsavtalen 2012-2015 Formål Sammen skal vi øke barn og unges motivasjon og interesse for læring, ved å stimulere kreativitet og bruk av estetiske sans i opplæringen i skolene og barnehagene

Detaljer

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram.

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram. RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV KOMPETANSE VED TILSETTING ELLER OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLING VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (fastsatt av styret 8. mars 2013) 1. Innledning Retningslinjene gjelder

Detaljer

TROMSØ KONTAKTINFO STUDER BLÅS OG SLAGVERK LÆRERE PÅ BLÅS OG SLAGVERK KROGNESSVEIEN 33 UNIVERSITETET I TROMSØ MUSIKKONSERVATORIET 9037 TROMSØ

TROMSØ KONTAKTINFO STUDER BLÅS OG SLAGVERK LÆRERE PÅ BLÅS OG SLAGVERK KROGNESSVEIEN 33 UNIVERSITETET I TROMSØ MUSIKKONSERVATORIET 9037 TROMSØ KONSEN Musikkonservatoriet ved Universitet i Tromsø er en institusjon i drivende utvikling. Våre lærere er høyt kvalifiserte utøvende musikere, pedagoger og forskere som sammen jobber hardt for å gi studentene

Detaljer

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Profesjonsfaget i faglærerutdanningene Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Forskriftens formål Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 ØST FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til Landsmøtet 2014

Detaljer

Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune

Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune Temaplan for den kulturelle skolesekken 2015-2019 Levanger kommune Innhold FORORD FORMÅLET MED PLANEN HOVEDMÅL TEMAPLAN KLASSETRINN ORGANISERING KULTURKONTAKTENES ROLLE OG ANSVAR PRAKTISKE OPPLYSNINGER

Detaljer

Til Halden Kulturråd. Initiativet har fokus på følgende områder:

Til Halden Kulturråd. Initiativet har fokus på følgende områder: Til Kulturråd. I forbindelse med at Studentsamskipnaden i vurderer salg av Studentsamfundet i Violgt. har vi, en gruppe enkeltpersoner knyttet til kulturaktivitet i et håp og ønske om at kommune vil sikre

Detaljer

MÅL OG PRINSIPP FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN

MÅL OG PRINSIPP FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN HVA ER DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN? Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing som har som mål å gi alle skoleelever en best mulig kulturell utrustning i løpet av skoletiden. Gjennom møte med

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 21.06.2007 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/388 Innstilling fra utredningsgruppe til å utrede spørsmål om satsing på Henrik Ibsen Saken

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL 2012-2015

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL 2012-2015 PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I SIGDAL 2012-2015 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle elever i grunnskolen.

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres ref Vår ref 14/2614- Dato 19.06.2014 Den kulturelle skolesekken - fordeling av spillemidler for skoleåret 2014-2015

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 ROGALAND FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til Landsmøtet

Detaljer

BERLEVÅG. Plan for Den kulturelle skolesekken i Berlevåg kommune

BERLEVÅG. Plan for Den kulturelle skolesekken i Berlevåg kommune Plan for Den kulturelle skolesekken i Berlevåg kommune Planperiode 2006 2007 1 Den kulturelle skolesekken Berlevåg kommune Skoleåret 2006-2007 1. INNLEDNING 1.1 Overordnede mål Målsettingen for den kulturelle

Detaljer

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober)

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Den kulturelle skolesekken i Stor-Elvdal kommune Besøksadresse: Skoleveien 50 postadresse: 2480 Koppang telefon: faks: epostadresse: koppang.skole@storelvdal.kommune

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Barn er ikke en vase som skal bli fylt, men et bål som skal bli tent. Brancois Rabelais

Barn er ikke en vase som skal bli fylt, men et bål som skal bli tent. Brancois Rabelais Barn er ikke en vase som skal bli fylt, men et bål som skal bli tent. Brancois Rabelais 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord 2. Føringer 3. Mål 4. Organisering og økonomi 6. Lokal plan 7. Eksempler 2 1. FORORD

Detaljer

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken

håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken håndbok for kulturkontaktene i Snåsa Den kulturelle skolesekken - utarbeidet som hjelp til skolene og for å sikre kvalitet, standard og kontinuitet i det arbeidet som gjøres. En konkret håndbok for det

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT r Osifold ~i~k~n~1. Den kulturelle skolesekken: Melding om fordeling av spillemidler for skoleåret 2006/2007

DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT r Osifold ~i~k~n~1. Den kulturelle skolesekken: Melding om fordeling av spillemidler for skoleåret 2006/2007 DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT r Osifold ~i~k~n~1 Østfold fylkeskommune jl_~ entr~adrnan~strasjone~~,j Postboks 220 1702 SARPSBORG Saksnr, 2i~?Th/ ~ i): :::b9~~ ~/ ~ Deresref Vår ref Dato 2006/04736

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Plan for DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN

Plan for DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN MÅSØY KOMMUNE: Plan for DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Med tiltak for skoleåret 2006/2007. Den kulturelle skolesekken i Måsøy kommune. PLANGRUPPE. Ved utarbeiding av de 3 siste års planer, har arbeidsgruppen

Detaljer

kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.2010 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.2010 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendiatprogrammet og kvalifikasjonsrammeverket UHR 16.11.21 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendiatprogrammet (23 -) Treårige stipendiatstillinger

Detaljer

DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT Eks. Deres ref Vår ref Dato 2008/00914 KU/KU3 KSP sko 25.06.2008

DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT Eks. Deres ref Vår ref Dato 2008/00914 KU/KU3 KSP sko 25.06.2008 OPPI-AND F-Nq-KESKOMMUNE _.. _._._. Ark. Max år DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT Eks. U.O. Beh. Kopi Oppland fylkeskommune Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 2008/00914 KU/KU3

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Strategi for visuell kunst i Nord-Norge, -høringsuttalelse fra Bodø kommune

Strategi for visuell kunst i Nord-Norge, -høringsuttalelse fra Bodø kommune Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.02.2011 8141/2011 2011/1394 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/25 Formannskapet 23.02.2011 Strategi for visuell kunst i Nord-Norge, -høringsuttalelse

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Nordisk musikk- og kulturskoleunion Gardermoen 20. oktober 2008

Nordisk musikk- og kulturskoleunion Gardermoen 20. oktober 2008 Nordisk musikk- og kulturskoleunion Gardermoen 20. oktober 2008 Nettverk for estetiske fag innspill til forskning i tilknytning til Skapende læring - Strategi for kunst og kultur i opplæringen 2007-2010

Detaljer

Kulturindustrien i Tromsø

Kulturindustrien i Tromsø Kulturindustrien i Tromsø Erfaringer og muligheter presentert av Roar Dons Behov for innhold i opplevelsessamfunnet som vi i dag befinner oss i er sterkt økende og dagens og fremtidens eldre er villige

Detaljer

Prisforespørsel: Undervisningsopplegg / støttemateriell i valgfaget: Design og redesign

Prisforespørsel: Undervisningsopplegg / støttemateriell i valgfaget: Design og redesign : Undervisningsopplegg / støttemateriell i valgfaget: Design og redesign 22.mars.2013 1. INNLEDNING NASJONALT SENTER FOR KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden

Produksjonsguide VELKOMMEN til produksjonsguiden VELKOMMEN til produksjonsguiden Begrunnelser Tilrettelegging Kvalitet Muligheter Ressurser Vertskap Omsorg Rammer Verktøy Begrunnelser, rammer og mål Kan vi formulere en tydeligere målsetting og en klarere

Detaljer

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Musikk- og kulturskolens virksomhetsplan 2009.

Musikk- og kulturskolens virksomhetsplan 2009. SKEDSMO KOMMUNE Undervisningssektoren Musikk- og kulturskolens virksomhetsplan 2009. 27.01.2009 G. M u s ik k - o g k u ltu rs k o le n F. S k o le fritid s - o rd n in g e n E. B a rn e h a g e H. V o

Detaljer

Høringsuttale til KUDKD: Det muliges kunst

Høringsuttale til KUDKD: Det muliges kunst Kulturdepartementet 20. juni 2014 Høringsuttale til KUDKD: Det muliges kunst Norges Musikkorps Forbund ser med stor forventning på utviklingen og samordningen som ser ut til å skje innen kultur og utdanningsfeltet.

Detaljer

d-trøndelag Teater AS

d-trøndelag Teater AS Presentasjon d-trøndelag Teater AS Ketil Kolstad -teatersjef- Stiklestad, 01.12.2014 Om virksomheten historikk/bakgrunn - «Den nordtrønderske modellen» - Startet som teaterverksted 1983 - Navneskifte på

Detaljer

STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR

STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR Musikkonservatoriet Det kunstfaglige fakultet FORDYPNING I HOVEDINSTRUMENT, INSTRUMENTALPEDAGOGIKK, KIRKEMUSIKK ELLER KUNST- OG KULTURFORMIDLING Musikkonservatoriet

Detaljer

Modeller for erfaringsbasert master. Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB

Modeller for erfaringsbasert master. Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB Modeller for erfaringsbasert master Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB Kort om videreutdanning ved UiB Erfaringsbasert master bakgrunn kjennetegn Erfaringer og modeller

Detaljer

INNSPILL TIL KULTURUTREDNINGEN - NOU 2013:4

INNSPILL TIL KULTURUTREDNINGEN - NOU 2013:4 SEF BESTÅR AV KUNST I SKOLEN, KUNST OG DESIGN I SKOLEN OG MUSIKK I SKOLEN Til Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo 21.juni 2013 INNSPILL TIL KULTURUTREDNINGEN - NOU 2013:4 Samarbeidsforum for

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret

Detaljer