SØKNAD OM NASJONALT SENTER FOR KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN

Transkript

1 SØKNAD OM NASJONALT SENTER FOR KUNST OG KULTUR I OPPLÆRINGEN HØGSKOLEN I BODØ AUGUST 2006

2 INNHOLD 1.0 Sammendrag av forutsetninger ved Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø Profesjonshøgskolen Institutt for lærerutdanning og kulturfag Kunst og kulturfagene ved Høgskolen i Bodø, Profesjonshøgskolen Nærmere om faglærerutdanninger i musikk, dans og drama Nærmere om kompetanse Senter for praktisk kunnskap Nærmere om master og dr. grad i praktisk kunnskap Nettverk og samarbeid Nærmere om samarbeid med Nordland fylkeskommune og Bodø kommune Nærmere om kunst og kultur i vertskapskommunen Bodø Partnerskapsavtale/samarbeid Nasjonalt og internasjonalt nettverk Skisse til organisering og bemanningsplan Lokalisering av det nasjonale senteret for kunst og kultur i opplæringen Skisse til virksomhetsplan for senteret for Vedlegg: Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Samarbeidsrelasjoner på kulturfeltet gjennom Nordland fylkeskommune Noen samarbeidsrelasjoner gjennom Bodø kommune Den kulturelle skolesekken Prosjektet "De malte Nordland" Oversiktsbilde Galleri Bodøgaard/Nordland Kultursenter Kompetanseoversikt 2

3 Vedrørende etablering av Kunst- og kultursenteret Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen Den 16. mai 2006 hadde Dagbladet et oppslag hvor departementets initiativ og planer om å etablere et nasjonalt senter for kunst og kultur ble omtalt. Dette utløste et ras av henvendelser til Høgskolen i Bodø fra sentrale personer og institusjoner innen kunst og kulturlivet i byen/regionen, flere kommuner, Nordland fylkeskommune og ikke minst egne ansatte innen kunst og kulturfagene. Signalene var unisone, entydige og overbevisende; Høgskolen i Bodø har svært gode forutsetninger for å ivareta den nasjonale rollen som senter for kunst og kultur i opplæringen, og har et særlig fortrinn i det nære samspill som eksisterer mellom høgskolen som utdannings- og forskningsinstitusjon, kulturlivet, offentlige aktører og næringsliv. Et nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen vil ha behov for vilje, kraft og evne til å ivareta sine oppgaver på en god måte. Utgangspunktet ved Høgskolen i Bodø er i så måte det aller beste. De institusjonelle rammebetingelsene er moderne og gode, vi har et kraftfullt og kompetent fagmiljø, samt lange og gode tradisjoner som utdannings- og forskningsinstitusjon i forhold til barnehage, skoleverk og kulturliv. I dette miljøet er det allerede høstet en rekke gode og relevante erfaringer som vil være viktig og gi trygghet for at senteret raskt kan ha en nasjonal betydning og verdi. Erfaringene bygger på et unikt og godt samarbeid mellom aktører innen det offentlige, næringsliv og kultur, noe som gir nyttige rammebetingelser for et nytt nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Gitt ovennevnte utgangspunkt opplever Høgskolen i Bodø det som viktig og naturlig å melde interesse for den nasjonale oppgaven som nå er utlyst fra departementet. Den entusiasme og det arbeid som oppslaget i riksdekkende media utløste gjør oss trygg på at de nødvendige institusjonelle forutsetninger er på plass, og at Høgskolen i Bodø har omgivelser med miljøer som vil bidra til at arbeidet med å styrke kunst og kultur i opplæringen vil bli ivaretatt på en svært god måte. 1.0 Sammendrag av forutsetninger ved Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø har lang og god tradisjon for lærer-/førskoleutdanning, har flere faglærerutdanninger innen kunst og kultur, gir relevante mastergradsutdanninger og søker nå om doktorgrad i praktisk kunnskap. Samlet sett gir Høgskolen i Bodø således studietilbud i hele utdanningspyramiden som det nasjonale senteret vil ha fokus på. Høgskolen i Bodø er den eneste lærerutdanningsinstitusjon i landet som gir faglærerutdanninger i både musikk, dans og drama. 3

4 I tillegg gis det utdanningstilbud i kunst og håndverksfag, samt litteratur. Høgskolen i Bodø er i en meget positiv utvikling. Ny og moderne infrastruktur (bygningsmasse, bibliotek m.m. ferdigstilt 2005) Ny og moderne infrastruktur for utdanning av lærere/førskolelærere også kunst og kulturfag (ferdigstilt våren 2003) En kompakt høgskole-/universitetscampus med en stor videregående skole (1100 elever) i sitt nærområde. En ny og spennende forskerutdanning som vil være relevant for kunst og kultur i opplæringen (NOKUT har til vurdering en søknad om PhD i praktisk kunnskap) Et aktivt og levende kulturliv i regionen/fylket. En proaktiv fylkeskommune med en rekke unike satsinger på kunst- og kulturområdet. Nære og gode samarbeidsrelasjoner mellom Nordland fylkeskommune, kommunene og Høgskolen i Bodø. Bodø er et kommunikasjonsmessig knutepunkt, med god tilgjengelighet for alle deler av landet (svært gode flyforbindelser) og korte avstander. Både Høgskolen i Bodø, nære samarbeidspartnere og kulturlivet i regionen er svært motivert for å bidra til at det nye nasjonale senteret skal kunne ivareta sin funksjon på en best mulig måte. Særlige fortrinn/vårt konsept 1. Høgskolen i Bodø har bred og solid fagkompetanse i kunst og kulturfag, og gir utdanningstilbud både i form av egne faglærerutdanninger (musikk, dans og drama), førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, studier i kulturkunnskap, relevante masterutdanninger og planlegger egen doktorgrad i praktisk kunnskap. Samlet gir dette kompetanse i forhold til hele utdanningspyramiden. 2. Det eksisterer en unik nærhet og god erfaring for samarbeid mellom høgskolen, offentlige aktører, næringsliv og kulturliv. Denne nærhet har gitt, og vil gi, mulighet for utvikling av prosjekter og tiltak som kan tjene som gode eksempler for integrering og optimalisering av kunst og kultur i opplæringen. 3. Høgskolen i Bodø, Nordland fylkeskommune, Bodø kommune og flere kulturinstitusjoner vil kunne utvikle en unik produksjonsarena for kunst og kultur, som kan tjene som verksted for tiltak rettet mot kunst og kultur i opplæringen. 4. Masterstudiet og doktorgradsstudiet i praktisk kunnskap (ved HBO) vil gi unike muligheter for nærhet til forskning innefor arbeidsområdene til et Senter for kunst og kultur i opplæringen. Gjennom miljøene for praktisk kunnskap legges det til rette for forskning både i forhold til barn og unges kulturopplevelser, men ikke minst viktig er den mulighet som ligger i forskning på de erfaringer som gjøres i barnehager, skole og blant førskolelærere, lærere og skoleledere. Over tid vil det erverves erfaringsbasert, anvendt kunnskap som åpenbart vil kunne ha betydning for utviklingen og arbeidet med kunst og kultur i opplæringen. Høgskolen i Bodø har allerede i dag en doktorgradsstudent og masterstudent innen praktisk kunnskap med fokus på kunst og kultur. Denne nærheten til relevante forskningsmiljøer er unik i en nasjonal og internasjonal sammenheng og vil være en helt spesiell dimensjon ved et Nasjonal senter for kunst og kultur i opplæringen dersom dette lokaliseres til Bodø. 4

5 5. Det er i den forbindelse viktig for oss å fremheve at Nordland fylkeskommune og Bodø kommune, både politisk og administrativt, uttrykker sterk vilje til å bidra til etableringen av et Nasjonalt senter. Nordland fylkeskommune og Bodø kommune vil inngå et forpliktende samarbeid med Høgskolen i Bodø, dersom Senteret lokaliseres i Bodø. Partene (høgskolen, fylkeskommunen og kommunen) er da enige om å formalisere samarbeidet i en avtale slik at nevnte kulturinstitusjoner/-satsinger i Nordland og Bodø direkte vil kunne understøtte Senterets virksomhet. Flere av disse institusjonene har utviklet svært gode undervisningsopplegg, pedagogiske verktøy og er meget god på formidling i forhold til barn og ungdom. Vi tror dette er svært viktige erfaringer og et meget nyttig utgangspunkt for et nytt nasjonalt senter på dette området. 1.1 Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø, som ble etablert i 1994, hadde sitt utspring i de tre etablerte høgskolene som da befant seg i Bodø; Høgskolesenteret i Nordland, Bodø lærerhøgskole og Nordland sykepleierhøgskole. Disse tre høgskolene ble etablert i henholdsvis 1970, 1951 og Siden etableringen av HBO i 1994 har det vært en klar strategi for utviklingen av den faglige profilen. Satsingen på utvikling av høyere grads studier har vært fremtredende de siste 10 årene, med utgangspunkt i de utdanningsprogrammene og det fagmiljøet som ble samorganisert i HBO har inntatt et aktivt forhold til de omfattende endringene som har skjedd når det gjelder nasjonale rammebetingelser for videre utvikling av høgre utdanning og forskning (bl.a. gjennom Kvalitetsreformen samt ny lov om universiteter og høgskoler). I perioden ble det etablert 11 masterstudier og 2 doktorgradsprogram, i tillegg til at det er videreutviklet og etablert en rekke studier på lavere grads nivå. Nå i 2006 vil HBO ta opp studenter til i overkant av 100 forskjellige studieprogrammer. Det er videre søkt om 2 nye doktorgradsprogram, og Høgskolen har som mål å bli vurdert som universitet i Profesjonshøgskolen Profesjonshøgskolen (PHS) tilbyr studier innen lærerutdanning og kulturfag, sykepleie- og helsefag og praktisk kunnskap. PHS ble opprettet 1. august 2003, da tidligere Avdeling for lærerutdanning, Avdeling for helsefag og Senter for profesjonsstudier ble slått sammen til en avdeling. Profesjonshøgskolen er den største avdelingen ved høgskolen, med over 2200 studenter. Avdelingen har erfaringer med organisering av ulike studietilbud. Høgskolen i Bodø gir tilbud om samlingsbaserte hel- og deltidsstudier, desentraliserte studier samt ordinære heltidsstudier og er en av de fremste institusjoner i landet hva gjelder utvikling og gjennomføring av nettbaserte studier. 5

6 Vår erfaring på området oppleves som en styrke i forhold til etableringen av et nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, da det åpenbart vil være viktig ha kjennskap og kunnskap om ulike studietilbuds egenart. 1.3 Institutt for lærerutdanning og kulturfag Studenter og ansatte ved Institutt for lærerutdanning og kulturfag holder til i nye lokaler tilrettelagt for fleksible læringsformer og med moderne spesialrom. Ved instituttet tilbys førskole-, allmenn- og faglærerutdanninger, samt halvårs- og årsstudier som også kan tas som valgfag eller videreutdanninger. Både på instituttet og ved Høgskolen i Bodø for øvrig har vi mye erfaring med å tilrettelegge, iverksette og gjennomføre etter- og videreutdanningstilbud (EVU-virksomhet). Slike tilbud skreddersys etter ønske fra oppdragsgivere, og kan være alt fra en enkel forelesning til oppfølging av større utviklingsprosjekter. Jf. mandatet til det nye senteret for kunst og kultur i opplæringen vil erfaring fra organisering og gjennomføring av EVU-tilbud kunne gi nyttige bidrag overfor andre utdanningsinstitusjoner og praksisfeltet. 1.4 Kunst og kulturfagene ved Høgskolen i Bodø, Profesjonshøgskolen I mandatet som er gitt det nye nasjonale senteret for kunst og kultur i opplæringen heter det; Senteret skal være et nasjonalt ressurssenter for kunst og kultur i opplæringen og favner barnehage, grunnskole, kulturskole og videregående opplæring, førskolelærere, lærere som underviser i kunst og kultur i grunnopplæringen og lærerutdanningen, skoleledere, studenter, forskere og læremiddelutviklere. Høgskolen i Bodø, Profesjonshøgskolen gir i dag studietilbud som gjør at vi har erfaringer med alle de målgrupper og målområder som her nevnes. Vi har i tillegg svært god bredde hva gjelder studietilbud med referanse til forskjellige kulturuttrykk i vår studieportefølje. For studieår 2006/2007 kan følgende nevnes: Faglærerutdanning i musikk (2. år) Faglærerutdanning i dans (2. år) Faglærerutdanning i drama (2. år) Kunst og håndverk (60 stp) Kunst og håndverk (30 stp) Musikk 1 (30 stp) PPU (30 stp) Master i praktisk kunnskap (ref kap 1.5.1) I tillegg har vi tidligere tilbudt studier innen nordisk litteratur og planlegger også dette fra studiestart høsten Avdeling for samfunnsfag gir også relevante studier innen kulturkunnskap (bachelor). 6

7 1.4.1 Nærmere om faglærerutdanninger i musikk, dans og drama Høgskolen i Bodø opprettet høsten 2005 tre parallelle faglærerutdanninger i musikk, dans og drama ved Profesjonshøgskolen, Institutt for lærerutdanning og kulturfag (ILUK). Høgskolen i Bodø ble således den første institusjon i Norge der alle tre fagene er representert under samme tak. Høgskolen har imidlertid erfaring med faglærerutdanning i dans fra tidlig tallet. Det ligger flere fordeler i å tilby parallelle faglærerutdanninger i musikk, dans og drama. Det er flere komponenter innenfor hvert fag hvor det kjøres felles undervisning. Blant annet i pedagogikk og kunstfagdidaktikk, men også i mindre emner og enkelte forelesninger som har felles interesse. Crossover- prosjekt blir mer og mer vanlig i kulturlivet og faglærerstudentene ved Høgskolen i Bodø får en unik mulighet til å bli kjent med de to andre fagene som de selv ikke har fordypning i. Faglærerutdanningene bygger på Rammeplanen for de aktuelle fagene, fastsatt av Utdannings- og Forskningsdepartementet, 3. april Det avholdes praktiske og teoretiske opptaksprøver hvor intervjudelen blir spesielt vektlagt med sikte på å rekruttere godt motiverte søkere for en faglærergjerning. Kravet er at studentene skal holde et høyt kunstnerisk nivå på sine hovedinstrumenter eller i sine teaterfaglige/dansefaglige kvalifikasjoner samtidig som det pedagogiske fundament står i sentrum. Bodø er en rik kulturby som har mange utøvere på høyt kunstnerisk nivå. Høgskolen i Bodø har knyttet til seg kapasiteter på ulike områder, spesielt innefor musikkfaget hvor det har vært behov for kompetanse både i hoved og biinstrumentopplæringen og i de teoretiske fagene. Det er utøvere som Jan Gunnar Hoff (jazzpiano), Bjørn Andor Drage (organist, komponist og dirigent) samt profesjonelle musikere fra Bodø Sinfonietta og Bodø Rhytm Group. Ved faglærerutdanningen i drama jobbes det nå med samarbeid i forhold til Nordland teater, Figurteater i Stamsund, Teater Nor, Norsk Luftfartsmuseum og Salten museum. På alle utdanningene jobbes det med å etablere et stadig bredere kontaktnett med hensyn til fagkompetanse både nasjonalt og internasjonalt. En slik nær integrasjon med kulturlivet oppleves som svært viktig for et nasjonalt senter innen kunst og kultur i opplæringen. Det må nevnes at studentene ved de ulike faglærerutdanningene bidrar til å styrke kulturlivet i Bodø og regionen for øvrig gjennom utøvende virksomhet på ulike kulturarenaer. Seksjonene for musikk og drama står også sterkt i forhold til grunnutdanningene ved Høgskolen, med lang erfaring i undervisning av førskole- og allmennlærerstudenter samt 7

8 barnevernspedagogstudenter. Faglærerutdanningen i dans har i løpet av sine 14 år etablert et godt nettverk av samarbeidspartnere på landsbasis. Studentene har også vært brukt som øvingsskole for videreutdanningsstudiene for profesjonelle dansere ved Kunsthøgskolen i Oslo. Gjennom faglærerstudentenes øvingspraksis ved Høgskolen i Bodø er det også et nært samarbeid mellom grunnskolene, de videregående skolene i Nordland samt kulturskoler i distriktet. Faglærerutdanningen i dans samarbeider eksempelvis neste studieår om et prosjekt i samarbeid med den Kulturelle skolesekken. Videre foregår det løpende samarbeidsprosjekter med barn og ungdom på ulike arenaer på tvers av fagene. Studentene får i løpet av studiet også viktig erfaring gjennom egne scenekunstproduksjoner, konserter og det å opptre på en scene rettet mot ulike målgrupper. Vi er av den klare oppfatning at den erfaring og den kraft som er knyttet til våre faglærerutdanninger i musikk, dans og drama vil være en særlig styrke for et nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen i Bodø Nærmere om kompetanse For nærmere om våre faglærerutdanninger vises det til følgende internettadresse Siden omfatter blant annet en nærmere redegjørelse for kompetansen blant våre egne ansatte ved høgskolen i Bodø (vedlegg 6). I tillegg er det i samme vedlegg presentert en oversikt over annen relevant kompetanse knyttet til Senter for praktisk kunnskap. 1.5 Senter for praktisk kunnskap Ved Senter for praktisk kunnskap gir Profesjonshøgskolen i dag et tilbud om masterstudier i praktisk kunnskap. Senteret er i ferd med å bli et nasjonalt og nordisk knutepunkt innen området. Praktisk kunnskap handler om å bevisstgjøre og videreutvikle yrkespraksis og den erfaringskunnskap som ligger i yrkespraksis. Studietilbudene innen praktisk kunnskap gir bl.a. mulighet for faglig fordypning og forskning innen kunst og kulturfag, og gjør at Høgskolen i Bodø har unike muligheter i forhold til sammenlignbare institusjoner. På bakgrunn av en eventuell faglærerutdanning i musikk, dans eller drama, og senere praksis, vil den enkelte yrkesutøvere deretter kunne ta en mastergrad i praktisk kunnskap. Vi har allerede erfaringer med masterstudenter som kunst og håndverkslærer (pedagogisk rettet), kunstformidler og møbelsnekker. Ved Høgskolen i Bodø er det i tillegg doktorgradsstudenter med retning innen praktisk kunstforskning, lærer (artistisk side) og filosofisk praksis. Dette er arbeid som vil kunne bidra med sentral kunnskap. Det er også slik at dette arbeidet generer nettverk og erfaring som vil være en nyttig kilde for et fremtidig nasjonalt senter på området. 8

9 1.5.1 Nærmere om master og dr. grad i praktisk kunnskap Det nye hovedfaget i praktisk kunnskap i Bodø ble etablert høsten Tilstrømningen av studenter har vært stor. Til hvert av de fire årlige opptakene har det meldt seg rundt hundre godt kvalifiserte søkere. For å få gjennomført studiet har Høgskolen i Bodø leid inn forskere og veiledere fra hele det skandinaviske fagmiljøet på dette området. Studiet er rettet mot erfarne yrkesutøvere som ønsker å utvikle et tettere forhold mellom teori- og praksisfeltet i sine fag. Behovet for en doktorgradsutdanning i praktisk kunnskap er stort. Bodømiljøet er ett av fire sentra i Skandinavia på det nye fagområdet, og har etablert samarbeid og avtaler om samarbeid med de tre andre fagmiljøene. En doktorgrad i praktisk kunnskap i Bodø vil være den første i sitt slag nasjonalt og internasjonalt. Til å forestå utredningen av den nye doktorgraden har Høgskolen i Bodø hatt en arbeidsgruppe med representanter fra hele Skandinavia der alle de toneangivende miljø i praktisk kunnskap har vært representert. Masterstudiet og doktorgradsstudiet i praktisk kunnskap (ved HBO) vil gi unike muligheter for nærhet til forskning innefor arbeidsområdene til et Senter for kunst og kultur i opplæringen. Gjennom miljøene for praktisk kunnskap legges det til rette for forskning både i forhold til barn og unges kulturopplevelser, men ikke minst viktig er den mulighet som ligger i forskning på de erfaringer som gjøres i barnehager, skole og blant førskolelærere, lærere og skoleledere. Over tid vil det erverves erfaringsbasert, anvendt kunnskap som åpenbart vil kunne ha betydning for utviklingen og arbeidet med kunst og kultur i opplæringen. Høgskolen i Bodø har allerede i dag en doktorgradsstudent og masterstudent innen praktisk kunnskap med fokus på kunst og kultur. Denne nærheten til relevante forskningsmiljøer er unik i en nasjonal og internasjonal sammenheng og vil være en helt spesiell dimensjon ved et Nasjonal senter for kunst og kultur i opplæringen dersom dette lokaliseres til Bodø. 2.0 Nettverk og samarbeid Gjennom ovennevnte tekst har Høgskolen i Bodø søkt å synliggjøre noen av våre egne forutsetninger for å kunne ivareta oppgaven som vertsinstitusjon for et nasjonalt senter innen kunst og kultur fag i opplæringen. Senteret vil i tillegg til å kunne spille på et aktivt og godt fagmiljø være avhengig av et integrert og godt samspill med andre viktige premissleverandører og kulturaktører. Et utgangspunkt i så måte vil være de muligheter som er å finne i nærområdene og regionen. Dette som basis for å ivareta senterets nasjonale funksjon. Det oppleves for oss som åpenbart at gode samarbeidsrelasjoner til kommunene og fylke er en nødvendig forutsetning for å kunne lykkes i arbeidet. Det er i den forbindelse viktig for oss å fremheve at Nordland fylkeskommune og Bodø kommune, både politisk og administrativt, uttrykker sterk vilje til å bidra til etableringen av et Nasjonalt senter. Nordland fylkeskommune og Bodø kommune vil inngå et forpliktende samarbeid med Høgskolen i Bodø, dersom Senteret lokaliseres i Bodø. Partene (høgskolen, fylkeskommunen og kommunen) er da enige om å formalisere samarbeidet i en avtale slik at nevnte kulturinstitusjoner/-satsinger i Nordland og Bodø direkte vil kunne understøtte Senterets virksomhet. Flere av disse institusjonene har utviklet svært gode undervisningsopplegg, pedagogiske verktøy og er meget god på formidling i forhold til barn og ungdom. Vi tror dette er svært viktige erfaringer og et meget nyttig utgangspunkt for et nytt nasjonalt senter på dette området. 9

10 Vedlagt (vedlegg 1) følger derfor (som eksempler) en nærmere beskrivelse av noe av det arbeid som i dag gjøres i forhold til Senter for barne- og ungdomskultur, Nordland Kunst og filmskole, Den kulturelle skolesekken (vedlegg 2), Musikk i Nordland, Nordland fylkesbibliotek, Kunst i Nordland, Scenekunst i Nord samt en oversikt over andre kulturinstitusjoner som Nordland fylkeskommune har samarbeid med. 2.1 Nærmere om samarbeid med Nordland fylkeskommune og Bodø kommune Nordland fylkeskommune opptrer svært aktivt i utvikling av kulturlivet i fylket. Dette har gitt seg utslag i at en rekke store satsinger (vedlegg 1) innenfor bibliotek og litteratur, samtidskunst, scenekunst, musikk, kunst- og filmutdanning og fysisk aktivitet har blitt gjennomført. Alle ut fra en tankegang om at det å arbeide i et desentralisert perspektiv er den eneste måten å nå hele fylkets befolkning på. Derfor er det i liten grad lagt vekt på å bygge opp institusjoner, og mer vekt på små, fleksible fagenheter med høy kompetanse. Nordland fylkeskommune skiller seg fra andre fylkeskommuner ved at man ikke bare ivaretar et utrednings- og forvaltningsansvar på kulturområdet, men også påtar seg ansvar for utvikling og drift av kunstproduserende enheter. I tillegg samarbeider naturligvis fylkeskommunen tett med andre kulturinstitusjoner både på lokalt, regional og nasjonalt så vel som internasjonalt nivå. Nordland fylkesting vedtok 15. juni 2006 en utviklingsplan for kultur som innebærer en økt økonomisk satsing på kultur med 10 mill kr fram mot I et samspill og samarbeid med et nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen vil dette kunne gi meget spennende synergier nasjonalt. Det finnes også flere eksempler på hvordan sentrale kulturinstitusjoner samvirker med skole og kommune for å gi barn og ungdom kulturopplevelser som en sentral del av opplæringen. I denne sammenheng kan et konkret eksempel være et prosjekt kalt De malte Nordland (vedlegg 3). Dette er et unikt samarbeid mellom Galleri Bodøgård, Bodøsjøen skole, Den kulturelle skolesekken og avdeling for oppvekst og kultur i Bodø kommune. Prosjektets formål er å medvirke til at elevene i grunnskolen og barn i barnehagene skal få en bedre mulighet til å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter i tråd med LP97, herunder å utvide elevenes evner til å erkjennelse og opplevelse av kunst, kultur og kulturhistorie, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse. Å bidra, fremskaffe informasjon om og utvikle slike eksempler vil være en av flere oppgaver for Senteret. 2.2 Nærmere om kunst og kultur i vertskapskommunen Bodø. Bodø kommune har god kulturell infrastruktur, mange ildsjeler/aktører, gode arenaer (bla Bodø kulturhus, Bodø Spektrum, to Norgesnettscener, Bodø kunstforening, Galleri Bodøgaard, Bodø domkirke) og gode kunstneriske miljøer. Det er mange kunstnere/frilansere som bor i Bodø og som har høy kompetanse innenfor flere sjangere. Det er utviklet et solid samarbeid på tvers av kunstformer (vedlegg 2). 10

11 2.3 Partnerskapsavtale/samarbeid Det er inngått partnerskapsavtaler mellom Nordland fylkeskommune og Bodø kommune. Avtalen har 3 hovedsamarbeidsområder. Et av disse er kulturbyen Bodø- Kultur er en viktig faktor for å skape identitet og tilhørighet til Nordland. Et av målene er å videreutvikle Bodø som vertskap for sentrale kultursatsinger i Nordland. 2.4 Nasjonalt og internasjonalt nettverk Nordland ligger langt nord i Europa. Nettopp av den grunn har nordlandssamfunnet alltid forholdt seg aktivt til samarbeid og utvikling i forhold til nasjonale og internasjonale samarbeidsparter 1. Ikke minst er dette fremtredende innenfor kultursektoren i Nordland. Kunstnere i fylket deltar i produksjoner ute i verden, og vise versa. Nordland fylkeskommune deltar i internasjonalt samarbeid gjennom to europeiske medlemsorganisasjoner; CPMR (Conference on Peripheral Maritime Regions) og AER (Assembly of European Regions). Videre deltar fylkeskommunen aktivt i multilateralt samarbeid innenfor Barentsregionen, Nordkalotten og Midt- Skandiasamarbeidet. Nordland fylkeskommune har bilaterale samarbeidsavtaler med Leningrad fylke i Russland, Klaipeda fylke i Litauen og republikken Komi i Russland. Det foreligger også skisse til en bilateral samarbeidsavtale på kulturområdet med republikken Karelen i Russland. Samarbeidet med Leningrad fylke har vart i nesten 20 år, og har også utløst et stort engasjement på lokalt nivå kommuner i Nordland har inngått samarbeidsavtaler med kommuner i Russland, hovedsakelig i Leningrad fylke. Nordnorsk Kunstnersentrum som er en landsdelsdekkende knutepunktinstitusjon har en stor og bred kunstner - og prosjektbank som hver dag brukes aktivt i skolene i landsdelen. I disse prosjektene hentes det inn kunstnere fra hele landet og fra andre land. Nordland er arenaen for flere internasjonale kulturfestivaler på kvalitativt meget høyt nivå. Bl.a. kan nevnes Lofoten Internasjonale Teaterfestival der scenekunstnere og forestillinger fra flere land vises, Lofoten Internasjonale Kunstfestival som er en biennale og som er blitt en av 1 På tallet hadde storbonden på Tjøtta egen teatertrupp - hentet fra kontinentet. Fra tidlig middelalder har tørrfiskhandelen mellom Europa og Nordland ført til utstrakt samhandling og utveksling av kulturelle impulser. Og slik er det også i dag: fisk, turisme, kunst og industriutvikling i Nordland foregår ikke som en del av lokal samfunnsutvikling, men som en offensiv samhandling mellom regionale, nasjonale og internasjonale miljøer. 11

12 Norges to viktigste arenaer for internasjonal samtidskunst og Lofoten Internasjonale Kammermusikkfestival som er kammermusikk av beste kvalitet. Også Nordland Musikkfestuke (Bodø) som primært er en musikkfestival, utgjør en viktig del av kulturdimensjonen i Nordlandssamfunnet. Alle disse festivalene har det til felles at både regionale, nasjonale og internasjonale kunstnere medvirker. Likeledes foregår det alltid en aktiv samhandling mellom festivalenes profesjonelle medvirkere og lokalsamfunnet (workshops og seminarer med skolene, næringslivet osv). Nobelprisvinneren Knut Hamsun er det fremste nordlandsikon i internasjonal sammenheng. Det arrangeres annethvert år Hamsundager på Hamarøy og annethvert år i utlandet. I 2005 var dette i Milano, i 2007 blir det i Berling og 2009 skal 150-årsjubileet for Hamsuns fødsel markeres med bl.a. Hamsundager i St. Petersburg. Nordland Teater som er fylkets regionteater utgjør også en kulturinstitusjon i aktiv samhandling med sine regionale kontakter som for eksempel Musikk i Nordland og Figurteatret, men også nasjonale og internasjonale kulturinstitusjoner. Dette kommer til uttrykk både gjennom repertoar, men særlig gjennom Vinterlysfestivalen, der teatret er vertskap for en rekke arrangement der kunstnere fra inn og utland deltar. Nordland har også en rekke frie profesjonelle teatergrupper som har markert seg både i Norge, men også internasjonalt; Teater Nor, Katma og Eilertsen & Granados Teaterkompani. Både institusjonsteatrene og de frie teatergruppene gjør gjestespill ved utenlandske scener så vel som at de gjør skoleforestillinger i eget fylke. Å samarbeide med ulike nasjonale og internasjonale nettverk innen de ulike samfunnsområdene har vært og vil fortsatt være en forutsetning, men også en ønsket måte å utvikle Nordlandssamfunnet på. Ulike måter å betrakte verden på, brytninger og utfordringer mellom ulike kulturer er spennende og skaper muligheter til ny vekst og utvikling. Dette gjelder enten man snakker om kultur, skole, entreprenørskap eller andre samfunnsområder. Vi tror at denne måten å forholde seg til nasjonale og internasjonale aktører også vil være viktig for det Nasjonale senteret for kunst og kultur i opplæringen. Kunsten og kulturen lever ikke i et lokalt, regionalt eller nasjonalt vakum, men vil i større grad i fremtiden måtte forholde seg til det lokale, regionale, nasjonale og ikke minst internasjonale. I så måte vil det være balansen mellom disse nivåene som sikrer lokal identitet og forståelse i en global sammenheng. 3.0 Skisse til organisering og bemanningsplan Jf. brev fra Kunnskapsdepartementet av 15. mai 2006 og vedlagte skisse til mandat vil senteret være organisert med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler 1-4 fjerde ledd administrativt underlagt Høgskolen i Bodø. Senteret skal være faglig underlagt departementets myndighet. Ansvaret for den faglige oppfølgingen er delegert til Utdanningsdirektoratet. Senteret planlegges organisert som en selvstendig faglig enhet, og styret ved Høgskolen i Bodø har således ikke ansvaret for, eller myndighet over, den faglige virksomheten ved senteret, jf. Universitets- og høgskolelovens 1-4 fjerde ledd. Senteret 12

13 ledes av en senterleder med faglig og administrativt ansvar for den daglige ledelsen av virksomheten. Utdanningsdirektoratet skal godkjenne årsplaner, budsjett og økonomi, motta rapport samt følge opp senterets virksomhet. Utdanningsdirektoratet er delegert ansvar for eventuelle endringer av avtaler. Jf. ovennevnte inneholder skissen til mandat og utkast til samarbeidsavtale klare føringer til organiseringen av senteret. Høgskolen i Bodø finner rammene som nyttige og viktige styringssignaler for å skape en formålstjenlig struktur og bemanning. Mandat gir også nødvendig substans for hvilke kompetanse som Senteret må inneha. På et overordnet nivå kan imidlertid følgende skisse tilkjennegis: Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Høgskolen i Bodø Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen Senteret må finne en organisering (med en kompetanse) som harmonerer med det mandat som er gitt. Fra departementet er det bare definert at Senteret skal ledes av en senterleder med faglig og administrativt ansvar for den daglige ledelsen av senteret. Senterlederen vil imidlertid være underlagt Høgskolen i Bodø i administrative spørsmål, mens den i faglige spørsmål skal være en selvstendig enhet, faglig uavhengig av høgskolen. Høgskolen i Bodø har erfaringen med denne måten å organisere virksomhet på gjennom SKUR, og opplever dette som nyttig for at Senteret så raskt som mulig skal komme over i en god driftsstruktur. Når det gjelder bemanningen vil det være naturlig at senteret i første driftsår får en liten administrativ enhet tilpasset senterets etableringsfase. Høgskolen i Bodø ser for seg at dette vil kunne innebære rekrutteringsprosser hvor man i første omgang søker å få plass leder for senteret. Det oppfattes videre som viktig at senteret raskt kommer i gang med å kartlegge og få kunnskap om gode eksempler og prosjekter, samt utvikler formidlings- /kommunikasjonskanaler i form av nettsted og møtesteder. Dette innebærer ansettelse 3-4 personer i stillinger som ivaretar denne type utfordringer og oppgaver. Høgskolen mener det vil være viktig å føre drøftinger med departement og direktorat omkring hvilke kompetanse vedkommende personer bør inneha. 13

14 En videre oppbygging må ses i forhold til kommende tiltaksplaner. Samtidig vil det være viktig å høste erfaringer ved andre nasjonale senter slik at senteret får en riktig dimensjonering og innretning. Høgskolen i Bodø ser det som viktig at senteret har et aktivt og nært forhold til kunst og kulturlivet. Dette særlig i lys av at senterets hovedoppgave er å gi kunstopplevelser og styrke kompetansen om kunst og kultur hos barn i barnehagen, elever, lærere og skoleledere, samt også i eget høgskolemiljø. Vi mener derfor at det på sikt bør vurderes noen ansettelser i stillingsbrøker, og hvor arbeidstaker forholder seg til to eller flere arbeidsgivere. På den måten mener vi det kan skapes gode synergier mellom Senteret, høgskolen, barnehage, skole og kulturliv, og gjennom dette styrke Senterets evne til erverve nødvendig erfaringer og kunnskap. Høgskolen i Bodø mener videre at man allerede i første driftsår bør (berede grunnen for å) utlyse et par stipendiatstillinger. Dette for å sikre forskning rundt sentrale problemområder, samt bygge nødvendig kompetanse og kunnskap. Skisse til bemanningsplan: Stillinger År Leder 2006/2007 Stilling 2006/2007 Stilling 2006/2007 Stilling 2006/2007 Stipendiat 2007 Stipendiat 2007 Ytterligere stillinger vurderes/utlyses 2007/2008 Et nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen i Bodø vil kunne nyttiggjøre seg av de fellesadministrative tjenester ved Høgskolen i Bodø. Dette gjelder generelle driftstjenester, IKT-tjenester, økonomikompetanse og systemer, bibilotektjenester m.m. Høgskolens øvrige lokaler/infrastruktur vil også kunne brukes til seminarer, konferanser, møter. 3.1 Lokalisering av det nasjonale senteret for kunst og kultur i opplæringen Et nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen vil åpenbart kunne finne sin lokalisering på campus ved Høgskolen i Bodø, og høgskolen ønsker å understreke at egnede lokaliteter vil bli stilt til disposisjon. I søkerprosessen har det imidlertid også kommet opp forslag om å kunne lokalisere senteret, eller deler av senteret, i tilknytning til Nordland kultursenter. Dette er et eget kultursenter i Bodø som drives av Nordland fylkeskommune. Dette er en forhenværende prestegård og landbruksskole, som fylkeskommunen nå har gjort om til et kultursenter. Her finnes i alt 18 bygninger på et 57 da stort område, med en samlet grunnflate på ca kvm. Senteret fungerer som kurs- og konferansesenter med 20 overnattingsrom og full servering, noe egen kulturproduksjon samt at lokaler leies ut til en rekke forskjellige aktører. 14

15 Nordland kultursenter vil kunne bli en samarbeidspartner for et nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, spesielt med tanke på gjennomføring av praktiske tiltak. I samme område har Galleri Bodøgaard (vedlegg 4) utbyggingsplaner. I dette ligger også et samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Bodø, Profesjonshøgskolen om oppbygning av et nordisk kompetansenettverk for Kunst som praktisk kunnskap. Den nære beliggenheten til Nordland kultursenter gjør det naturlig å tenke området/bygningsmassen som en mulig produksjonsarena for kunst og kultur tilpasset barn og ungdom. I så måte vil Høgskolen i Bodø, Nordland fylkeskommune og Bodø kommune gi et Nasjonalt senter tilgang til lokaliteter som vil gi svært spennende perspektiver innen billedkunst, musikk, dans og drama. Både kommunen og fylkeskommunen har markert en sterk interesse og vilje til å finne gode løsninger i samarbeid med høgskolen. I den grad departementet finner dette interessant vil Høgskolen kunne redegjøre nærmere for nevnte muligheter og planer. 4.0 Skisse til virksomhetsplan for senteret for Fra 1. november 2006 og påfølgende år vil senteret nødvendigvis befinne seg i en etableringsfase. Dette må tas hensyn til ved utarbeidelse av virksomhetsplan for etterspurte periode. Departementets strategiplan for vil nødvendigvis være et naturlig og nødvendig referansepunkt. Et åpenbart og viktig element i en virksomhetsplan for perioden 2006/2007 vil være rekruttering jf. kap. 3.0 og oppbyggingen av senteret. Det vil videre være nødvendig å skape en god struktur for et planmessig arbeid i et lengre tidsperspektiv, samt initiere tiltak som markerer senterets etablering og som vil/ha en umiddelbar betydning/effekt. I dette ligger også et behov for å invitere og samle relevante fagmiljøer til å bidra med å gi Senteret nødvendig og god substans. Dette kan bl.a. gjøres gjennom en oppstartskonferanse våren En virksomhetsplan for et Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen bør slik vi ser det være relatert til tre sentrale forhold: 1. Rekruttering/ansettelse av nødvendige personer/kompetanse 2. Planlegge og arrangere en oppstart konferanse våren Berede grunnen for et planmessig og godt arbeid i forhold til senterets mandat. 4. Etablere samarbeids-/nettverksavtaler med kulturinstitusjoner I forhold til pkt. 3 bør etter vårt syn mandatet fra departementet tjene som et godt utgangspunkt for arbeidet. Gi kunstopplevelser og styrke kompetansen om kunst og kultur Senterets hovedoppgave blir uttrykt å være å gi kunst- og kulturopplevelser og gjennom dette styrke kompetansen på området hos barn i barnehagene, elever, lærere og skoleledere. Det uttrykkes samtidig at det faglige arbeidet skal være basert på forsknings-, forsøks- og utviklingsprosjekter i nærkontakt med studenter og lærere Tiltak: Tiltak: Kartlegge relevante forsknings-, forsøks- og utviklingsprosjekter som har basis i kunst og kulturformidling i barnehage og skole. Utrede og vurdere etablering av et produksjonsveksted 15

16 Samordning av ulik kompetanse og strategier i spenningsfeltet skole kunst kulturliv Senteret skal fremme erfaringsutveksling mellom ulike bidragsytere og løfte frem synergieffekter som oppstår ved erfaringsutveksling. Tiltak: Foreta en nasjonal kartlegging av gode eksempler på samordning av ulik kompetanse og strategier i spenningsfeltet skole kunst kulturliv. Bistå høyskoler og universitet i forbindelse med lærerutdanning og etter- og videreutdanningstiltak Tiltak: Kartlegge ulike relevante utdannings- og etter- og videreutdanningstiltak. Tiltak: Utvikle en nettbasert mulighet for kommunikasjon/rådgivning Systematisere og informere om gode eksempler på formidling og opplevelse av kunst og kultur i opplæringen. Tiltak: Frembringe gode eksempler på formidling og opplevelse av kunst og kultur i opplæringen, systematisere denne og gjøre informasjonen tilgjengelig. Bistå Utdannings- og forskningsdepartementet og utdanningsdirektoratet med råd når det gjelder læreplanutvikling og kompetanseutvikling i kunst og kultur Tiltak: Skape møteplasser med departement og direktorat for nødvendig dialog. Tiltak: Kartlegge behandlingen av kunst og kultur i tidligere læreplaner Tiltak: Kartlegge ulike kompetanseutviklingstiltak innen kunst og kultur med sikte på å lage en nasjonal oversikt. Etablere og utvikle kontakter og samarbeid med aktuelle nasjonale, nordiske og internasjonale nettverk, organisasjoner og miljøer Tiltak: Kartlegge og skape oversikt over aktuelle nasjonale, nordiske og internasjonale nettverk. 16

17 Vedlegg 1: Senter for barne- og ungdomskultur Nordland fylkesting har i utviklingsplanen for kultur gått inn for å starte utredning av etablering av et senter for barne- og ungdomskultur i Nordland. Dette skal være et senter for utvikling av kompetanse i arbeidet med alle former for kunst- og kulturarbeid blant barn og unge i fylket. Et slikt senter vil være interessant å samarbeide med for et nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, fordi det kan innebære et økt kompetansemiljø på det samme området. Det vil også kunne fungere som et laboratorium for ideer og metoder som utvikles i det nasjonale senteret. Nordland fylkeskommune vil starte dette planleggingsarbeidet høsten Nordland Kunst- og Filmskole Nordland fylkeskommune driver en kunst- og filmskole i Kabelvåg i Lofoten. Skolen gir en toårig grunnutdanning innen billedkunst og film, med sikte på å kvalifisere studentene for opptak ved høgskoler og akedemier. Skolen har oppnådd meget gode resultater i så måte. Skolen tar inn inntil 30 studenter pr år. Det foregår for tiden planleggingsarbeid med sikte på å endre skolens status i forhold til nye krav innen utdanningssystemet. Den kulturelle skolesekken I St.meld. nr. 38 ( ) Den kulturelle skolesekken er det definert følgende mål for virksomheten: Den kulturelle skolesekken skal sikre et profesjonelt kulturtilbud til elever i grunnskolen Den kulturelle skolesekken skal legge til rette for at elever i grunnskolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et positivt forhold til kunst og kulturuttrykk av alle slag Den kulturelle skolesekken skal bidra til å utvikle en helhetlig innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål. Skoleåret 2005/06 ble det registrert ca elever i ulike skolesekkaktiviteter i Nordland. Da menes teaterforestillinger, kunstutstillinger, konserter, filosofiprosjekt, regionale prosjekter, kunstverksteder osv. Med ca grunnskolelever utgjør dette ca 5 Den kulturelle skolesekk opplevelser pr. elev. Kommunenes egne skolesekkprosjekter er da ikke tatt med. Disse utgjør en betydelig aktivitet og kommer altså i tillegg. Aktiviteten i Den kulturelle skolesekken i Nordland er tuftet på plan for Dks i Nordland samt kommunenes egne lokale planer. Vedtatt plan for Den kulturelle skolesekken i Nordland bygger på fire grunnpilarer: 17

18 Kompetanseutvikling på alle nivåer Lokale utviklingsprosjekter Kunst og kulturproduksjoner Regionale kunst og kultursatsinger Den kulturelle skolesekken (Dks) Nordland skiller seg vesentlig ut fra andre fylkers skolesekker ved at skolene i langt større grad enn andre fylker får besøk av skapende kunstnere som kommer inn i skolen og virker sammen med elevene. Kunstens vesen er i kontinuerlig endring, og kunst skapes i dag i stadig større grad i et samspill mellom ulike typer kunstuttrykk og kunstnere. (eks. Nordland teater og Musikk i Nordland inngår et samarbeid der de bestiller nyskreven musikk av samtidskomponist og gjør en nyoppsetting av Roald Dahls Heksene. Resultatet blir en teaterkonsert med samtidsmusikk og eventyr, som turnerer i skolene i Nordland) I mange andre fylker satses det i all hovedsak på ferdige, innkjøpte produksjoner og utøvende kunstnere som leverer en ferdig presentasjon. Nordland har valgt en modell der det primært er skapende kunstnere som deltar, og der skapelsen av kunst og kunstneriske prosesser ofte skjer i samspill med elever og lærere. (Eks. billedkunstner går inn i temaet Nordlys og jobber med realfag og kunst. Eller billedkunstner tar utgangspunkt i en forfatter og jobber visuelt med bakgrunn i dennes tekster. Sammen med elever og lærere.) Skoleåret 2006/07 vil Dks Nordand sende 48 ulike Dks - kulturproduksjoner på turne til skolene i fylket. I tillegg organiserer kommunene selv et stort antall lokale skolesekkproduksjoner og aktiviteter der elever møter kunst og kunstnere. Og sist, men ikke minst initierer Dks Nordland ca 150 kunstworkshoper i løpet av skoleåret der ulike kunstnere går inn og arbeider sammen med elever og lærere. Workshopene kan være innenfor områdene litteratur, scenekunst, film, visuell kunst, eller musikk. Etterspørselen fra skolene i fylket er svært stor. Den kulturelle skolesekkken har et godt samarbeid med Fylkesmannen i Nordland og de 8 Regionale kompetansekontorene i fylket vedrørende kompetanse i Dks. Også høgskolene i fylket er en del av det formelle kompetansenettverket. Høgskolen i Bodø har de siste årene utviklet egne studietilbud som har relevans for utøvere innen Den kulturelle skolesekken. Musikk i Nordland Musikk i Nordland er fylkeskommunens fagenhet for musikk. Den er beliggende i Narvik, men dekker hele fylket med sin virksomhet. Musikk i Nordland profilerer sin virksomhet i stor grad mot barn og unge, hvor produksjon av skolekonserter innenfor Rikskonsertenes skolekonsertordning er det viktigste elementet. Nordland fylkeskommune har inngått en avtale med Rikskonsertene som medfører at Musikk i Nordland har ansvaret for 75 % av all skolekonsertproduksjon i fylket (mens Rikskonsertene ivaretar de resterende 25%). Det er kun 5-6 fylkeskommuner som produserer en såpass stor andel av konsertene, og i Nordland betyr dette 18 konsertturneer med mer enn 600 konserter i løpet av et år. Kvaliteten på skolekonsertproduksjonene vurderes av et sentralt programråd, og de beste produksjonene blir anbefalt av dette programrådet. Det betyr at de legges ut på den nasjonale 18

19 skolekonsertkatalogen og produksjonene blir tilbudt andre fylker i skolekonsertordninga. Hele 80 % av produksjonene fra Musikk i Nordland har blitt anbefalt, og dette er helt i norgestoppen. Man kan dermed trygt si at Musikk i Nordland besitter topp kompetanse på musikkformidling til skoleelever. Musikk i Nordland har 11 musikerstillinger og 6 ansatte i administrasjonen. MiN-ensemblet er et kammermusikkensemble med fokus både på klassisk musikk og samtidsmusikk, som har høstet stor anerkjennelse for sine konserter, CD-utgivelser og internasjonale turneer. Til skolekonsertturneene engasjeres andre musikere etter behov. Nordland fylkesbibliotek Nordland fylkesbibliotek har et spesielt fokus på barn og ungdom i sitt arbeid. Dette omfatter litteraturformidling til barn og unge og utvikling av ungdoms kreative skriving. er et publiseringssted på internett for ungdom som skriver egne tekster. Interessen for dette tiltaket er svært stor, og antall innsendte bidrag har eksplodert de senere årene. Skrivebua er åpen for ungdom fra hele landet og hadde i 2005 over innsendte tekster. Kunst i Nordland Kunst i Nordland arbeider med kunstformidling på ulike nivåer. Kunst i Nordland er en kunstproduserende enhet i fylkeskommunen. Det største prosjektet er Skulpturlandskap Nordland, hvor første fase i prosjektet resulterte i 33 skulpturer i 33 kommuner. Skulpturlandskap Nordland kan forståes som et friluft kunstgalleri eller et Open Air Museum of Fine Art. Prosjektet har fått stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, og Skulpturlandskap Nordland er utgangspunkt for flere doktorgradsavhandlinger innenfor filosofi, kunsthistorie, samfunnsgeografi m.v. Skulpturlandskap Nordland er nå inne i fase to, og det skal produseres en skulptur annethvert år fram mot Prosjektet Kunstneriske Forstyrrelser ble igangsatt i forlengelsen av Skulpturlandskap Nordland, og i prosjektet fokuseres det på relasjonell estetikk. Alle kommuner i Nordland ble invitert til å være med i kunstprosjektet, og det har resultert i 18 stedsspesifikke kunstverk, i ulike samtidige kunstuttrykk. I tillegg ble det igangsatt en rekke sideprosjekter, og det siste er ennå ikke er vist offentlig. Prosjektet Kunstneriske Forstyrrelser er inne i en avslutningsfase, hvor flere av prosjektene blir videreført av vertskommune eller andre sammenslutninger utenom Kunst i Nordland. Formidlingen av disse to prosjektene favner vidt, og det er innhentet en rekke erfaringer fra mange ulike nivå, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det unike ved Skulpturlandskap Nordland var at det for befolkningen i mange kommuner ble det første nære møte med samtidskunsten, og dette i kommuner hvor kunst generelt var lavt prioritert. Dette samtidig med at Skulpturlandskap Nordland i internasjonal kunstsammenheng gikk for å være et meget interessant prosjekt, og hvor kunstprofesjonene utviste stor interesse for prosjektet. Formidlingen av prosjektene foregår på ulike nivå, hvor kunstformidlingen foregår innenfor den enkelte kommune, gjennom Kunst i Nordland, kunstnere, samt via tilknyttede skribenter og andre involverte. Begge prosjektene har det til felles at det er utarbeidet publikasjoner på høyt kvalitativt nivå. 19

20 Kunst i Nordland har to hele årsverk, hvorav et kunstfaglig. Kunst i Nordland har erfaring fra et meget godt kunstfaglig nasjonalt og internasjonalt nettverk, og kan lett knytte til seg ulik fagkompetanse innen kunst- og kulturformidling. Kunst i Nordland har tett kontakt med de offentlige kunstformidlingsinstitusjonene/ organisasjonene som SKINN, Nordnorsken, Nordnorsk Kunstnersentrum i Svolvær, Nordnorsk Kunstmuseum, samt private aktører som Galleri Espolin, Galleri Lofoten, Galleri 88, Galleri Thor Erdahl med flere. Innenfor dette rike fagmiljøet og i samarbeid med kommunene vil det kunne prøves ut ulike metoder innenfor formidling av kunst og kultur, samtid og fortid. Scenekunst i Nordland Nordland fylkeskommune samarbeider med kommunene i 7 regioner i fylket, hvor det er tilsatt profesjonell sceneinstruktør i hver region. Disse instruktørene arbeider i hovedsak med barn og ungdom på fritida, ved å bidra til oppsetting av ren rekke forskjellige forestillinger. Til en viss grad samarbeider instruktørene også med skoleverket og deltar i aktiviteter innenfor skolene. I løpet av ett år får ca 150 grupper med rundt deltakere instruksjonsbistand fra instruktørnettverket i Nordland. Ingen andre fylker har en tilsvarende ordning. Nordland fylkeskommune er medeier i Nordland Teater AS. Dette regionteateret fremstår i dag som et av de beste i landet når det gjelder turnéproduksjon og formidling av scenekunst. Det er et uttrykt mål at alle 44 kommuner i Nordland skal motta forestillinger fra Nordland Teater. Figurteateret i Nordland ligger i Stamsund i Lofoten. Dette er en nasjonal institusjon, hvor figurteaterensembler fra hele landet kan søke om å få produsere sine forestillinger. Forestillingene blir etter endt produksjonsperiode sendt på turné i Nordland, og deretter til andre steder i landet. Andre kulturinstitusjoner som Nordland fylkeskommune samarbeider med Nordland fylkeskommune har inngått avtale med Troms og Finnmark fylkeskommuner om drift av til sammen 12 kulturtiltak i landsdelen. Dette er: 1. Musikksamarbeid gjennom landsdelsmusikerordningen 2. Nordnorsk Kunstnersentrum 3. Festspillene i Nord-Norge 4. Nordnorsk Filmsenter 5. Nordnorsk Kulturråd 6. Den nordnorske kunstutstilling 7. Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge 8. Hålogaland Amatørteaterselskap 9. Nordland Kunst- og Filmskole 10. Nordnorsk Fartøyvernsenter 11.Nord-Norsk Jazzsenter 12. Nordnorsk landsdelsscene for dans 13. Trastad samlinger 20