Den Norske Balletthøyskole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den Norske Balletthøyskole"

Transkript

1 Den Norske Balletthøyskole Revidering av akkreditert bachelorgradsstudium i dans og pedagogikk fase 2 NOKUTs rapporter ISSN [ ]

2 Forord Komiteen for revidering av akkreditering (Fase 2) av bachelorgradsstudiet i dans og pedagogikk ved Den Norske Balletthøyskole, DNBH, legger med dette frem sin rapport. Komiteen har vurdert materialet som ble innsendt, og har med stor interesse lyttet til de som ble intervjuet under institusjonsbesøket. Komiteen har sammenstilt sine inntrykk i denne rapporten og avgitt sine vurderinger, konklusjoner og anbefalinger i tråd med mandatet som ble gitt av NOKUT for revideringen av bachelorgradsstudiet ved Den Norske Balletthøyskole. Sted og dato Tove Ilsaas, førsteamanuensis Universitetet i Oslo PhD Karen Vedel, forsker University of Tampere Suzanne Bjørneboe, høgskolelektor Kunsthøgskolen i Oslo Renate Walberg, student Høgskolen i Tromsø Dag Jostein Nordaker, universitetslektor (leder) Universitetet i Stavanger

3 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 A) BAKGRUNN OG GRUNNLAG FOR VURDERINGEN... 4 BAKGRUNN... 4 KORT BESKRIVELSE AV INSTITUSJONEN... 4 GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN... 4 ORGANISERING AV RAPPORTEN... 5 B) STUDIETS MÅL OG PROFIL... 6 C) SAKKYNDIGES VURDERING I HENHOLD TIL NOKUTS FORSKRIFT DET SKAL FORELIGGE EN PLAN FOR STUDIET 2-1 (1) BESKRIVELSE KOMITEENS VURDERING KONKLUSJON INSTITUSJONEN SKAL HA ET STABILT FAGMILJØ KNYTTET TIL STUDIET 2-1 (2) BESKRIVELSE KOMITEENS VURDERING KONKLUSJON INFRASTRUKTUREN SKAL VÆRE TILPASSET ORGANISERING OG UNDERVISNINGSFORM OG RELATERES TIL STUDIETS MÅL 2-1 (3) BESKRIVELSE KOMITEENS VURDERING KONKLUSJON INSTITUSJONEN SKAL DELTA AKTIVT I INTERNASJONALT SAMARBEID INNENFOR FAGOMRÅDER MED RELEVANS FOR STUDIET 2-1 (4) BESKRIVELSE KOMITEENS VURDERING KONKLUSJON INSTITUSJONEN SKAL HA ORDNINGER FOR INTERNASJONALISERING KNYTTET TIL STUDIET 2-1 (5) BESKRIVELSE KOMITEENS VURDERING KONKLUSJON INSTITUSJONEN SKAL REDEGJØRE FOR HVORDAN STUDIET KVALITETSSIKRES I INSTITUSJONENS SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING 2-1 (6) BESKRIVELSE KOMITEENS VURDERING KONKLUSJON D) FAGLIG NIVÅ OG DOKUMENTERTE RESULTATER E) KONKLUSJON F) ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING KOMITEENS PÅPEKNING AV OMRÅDER FOR VIDERE UTVIKLING G) APPENDIKS SAKKYNDIG KOMITÉ MANDAT FOR SAKKYNDIGE KOMITEER VED REVIDERING AV AKKREDITERING AV STUDIER PROGRAM FOR INSTITUSJONSBESØK VED REVIDERING AV BACHELORGRAD I DANS OG PEDAGOGIKK VED DNBH

4 A) BAKGRUNN OG GRUNNLAG FOR VURDERINGEN Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 28. august 2006 å iverksette en revidering av bachelorgradsstudiet ved Den Norske Balletthøyskole (DNBH) i Oslo. Revideringen (fase 1) ble gjennomført i perioden oktober 2006 til september NOKUT fattet vedtak 12. september 2007 på bakgrunn av sakkyndig rapport og DNBHs kommentarer til rapporten. NOKUT anså at de faglige kriteriene ved revidering av akkreditering av bachelorgradsstudiet i dans og pedagogikk ved Den Norske Balletthøyskole ikke oppfylt. Den Norske Balletthøyskole ble gitt ett (1) år fra vedtaksdato til å dokumentere at de tilfredsstiller kriteriene. Revideringens fase 2 ble gjennomført i perioden september 2008 til januar Fase 2 er siste fase i revideringen av bachelogradsstudiet i dans og pedagogikk ved DNBH, og endelig vedtak skal fattes av styret etter en ny faglig vurdering. Den samme sakkyndige komiteen som har foretatt den faglige vurderingen ble oppnevnt 9. juni 2008 og består av: o universitetslektor Dag Jostein Nordaker, Universitetet i Stavanger (komiteens leder) o førsteamanuensis Tove Ilsaas, Universitetet i Oslo o forsker PhD Karen Vedel, University of Tampere o høgskolelektor Suzanne Bjørneboe, Kunsthøgskolen i Oslo o student Renate Mari Walberg, Høgskolen i Tromsø. Kort beskrivelse av institusjonen DNBH ble startet som Ballettinstituttet av Jorunn Kirkenær i Kirkenær har ikke vært involvert i driften av høyskolen siden Høyskolen blir i dag ledet av rektor Ann Kristin Norum. DNBH er en selveiende stiftelse drevet på ikke-kommersielt grunnlag. Høyskolen gir i dag et treårig bachelorgradsstudium innen dans og pedagogikk. Studentene velger fordypning i jazzdans eller moderne og samtidsdans. Høgskolen tar opp studenter hvert år og har i dag rundt 100 registrerte studenter fordelt på de tre studieårene. Institusjonen har 23 fast ansatte. I tillegg benyttes en rekke timelærere i ulike engasjementer og gjestepedagoger. Høgskolen har lokaler på Tøyen i Oslo. DNBH er organisert gjennom et ansvarlig styre med en ledergruppe under seg; ledergruppen er ledet av rektor. Ledergruppen består av administrasjonsleder, utviklingsleder og faglig leder. I tillegg har studieledere ansvaret for å samordne undervisning, veiledning og eksamen, og for å følge opp pedagoger og timelærere innen fagblokken. Grunnlaget for vurderingen Grunnlaget for vurderingen er forskrift fastsatt av NOKUT 25. januar 2006: Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning, 2-1 Standarder og kriterier for akkreditering av studier på lavere grads nivå. Det skal legges vekt på utdanningens faglige nivå og dokumenterte resultater. Den sakkyndige vurderingen baseres på indikatorer for dokumenterte resultater sammen med DNBHs selvevaluering, tilleggsdokumentasjon og institusjonsbesøket.

5 Organisering av rapporten Rapporten er disponert etter mal for selvevaluering og NOKUTs forskrift 2-1 Standarder og kriterier for akkreditering av studier på lavere grads nivå. I tillegg legges det vekt på utdanningens faglige nivå og dokumenterte resultater, jf 3-4 (1) i forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler fastsatt av Kunnskapsdepartementet 8. september Beskrivelsene i denne rapporten er hentet fra DNBHs egen selvevaluering. 5

6 B) STUDIETS MÅL OG PROFIL Studiets mål Avsluttet studium gir graden bachelor i dans og pedagogikk. Hovedmålet er å utdanne dansekunstnere på høyt nivå med høy dansepedagogisk kompetanse. Studentene skal bli i stand til å se hvordan dans kan utnyttes som et instrument for personlig og sosial utvikling innenfor etablerte så vel som nye kontekster. Studiets profil Skolen tilbyr en treårig scenisk utdanning i utøvende dansekunst. Studentene velger fordypning i jazzdans eller moderne og samtidsdans. Utdanningen legger stor vekt på praksis i scenisk og pedagogisk formidling og samarbeider derfor med en rekke institusjoner både internasjonalt og i skolens nærmiljø. DNBH har alltid hatt et samfunnsperspektiv på dansen som sin særlige profil. På grunnlag av visjonen om Dansen ut i samfunnet tilbyr DNBH en utdanning i utøvende dansekunst med særlig vekt på at dansen skal ha en utviklende og frigjørende funksjon. Den gjensidige avhengigheten mellom dansekunst og pedagogikk er derfor grunnleggende for DNBHs virksomhet. Skolen utdanner dansekunstnere under den forutsetning at de best utvikler seg gjennom formidling av dans, og at gode dansekunstnere også er de beste dansepedagoger. Dansefagene er orientert mot pedagogisk og scenisk formidling, mens de pedagogiske fagene ivaretar og utvikler dansekunsten og dens samfunnsmessige berettigelse. 6

7 C) SAKKYNDIGES VURDERING I HENHOLD TIL NOKUTs FORSKRIFT 1. Det skal foreligge en plan for studiet 2-1 (1) 1. Studiet skal ha et dekkende navn. 2. Opptakskravene skal være i samsvar med studiets mål, innhold og nivå. 3. Studiets mål skal være klart formulert. Av målene skal det fremgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studentene skal ha ved sluttført studium, samt hva slags kompetanse studiet gir i forhold til videre studier og/eller yrkesutøvelse. 4. Planen skal vise oppbygging av studiet med obligatoriske og valgfrie deler, bredde og fordypning. 5. Pensum og undervisning skal være egnet til å sikre kandidatenes kompetanse i relasjon til studiets mål. 6. Studiet skal gi studentene innføring i forsknings- og utviklingsarbeid. 7. Undervisningen skal bygge på relevant forskning, samt faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap 8. Eksamens- og vurderingsordningene skal være tilpasset den undervisning og veiledning som blir gitt og skal være egnet for å nå målene for studiet. 9. Opplegg for og gjennomføring av eventuell praksis skal være relatert til studiets mål, den øvrige undervisningen og den kompetansen kandidatene skal ha ved gjennomført studium Beskrivelse Studiet må ha et dekkende navn DNBH tildeler graden bachelor i dans og pedagogikk. Det toleddede navnet henspiller på at DNBH utdanner utøvende dansekunstnere med et gjennomgående samfunnsperspektiv. Begrepet pedagogikk poengterer DNBHs perspektiv på dansen som kunstform: Dansen er en særlig form for kreativ utfoldelse som involverer hele kroppen og hele mennesket på en måte som gjør den særlig egnet til å utvikle den enkeltes forståelse og bilde av seg selv i forhold til andre. Dette innebærer også en utvidet forståelse av dansekunsten som noe mer enn en selvstendig scenisk kunstform. Dansen anvendes scenisk i tradisjonelle sammenhenger, men tenkes og praktiseres vel så mye som en målrettet kunstnerisk og pedagogisk praksis innenfor andre samfunnsområder. Sammen med et høyt danseteknisk nivå oppretter, fastholder og utvikler pedagogikken samfunnsperspektivet på dansen. DNBH forstår pedagogikk som et mangfoldig fagområde som på ulike måter synliggjør og perspektiverer danserens erfaringer fra ulike former for framføring, formidling, veiledning og undervisning. Pedagogikken skal sikre kontinuerlig refleksjon over målsettinger og begrunne endringer. Det overordnede pedagogiske målet ved DNBH er å bidra til at enkeltindivider og grupper, studenter og studenters elevgrupper, får utvikle sitt dansekunstneriske uttrykk og øvrige bevegelsespotensiale på en måte som styrker selvfølelsen og virker frigjørende. DNBH anser at bachelorstudiet har et dekkende navn og at dette er synliggjort i studieplanen. 7

8 Samtidig erkjenner DNBH at det alltid vil være delte oppfatninger blant pedagoger og studenter om hvorvidt og ikke minst hvordan en lykkes i å ivareta samfunnsperspektivet i den konkrete undervisningen. Det er imidlertid viktig å ha in mente at en slik diskusjon i seg selv er en bekreftelse av skolens anliggende. Skolens strategi har da også utforskingen av forholdet mellom dansekunst og pedagogikk som omdreiningsakse. Opptakskravene skal være i samsvar med studiets mål, innhold og nivå Høyskolen tar opp inntil 35 studenter i hvert kull. Studentene søker på studiet som helhet og velger dansekunstnerisk fordypning for andre og tredje studieår i løpet av det første studieåret. For opptak til studiet kreves generell studiekompetanse. DNBH har i henhold til forskrift om opptak til universiteter og høyskoler fått unntak for søkere som kan dokumentere særlig gode danseferdigheter. Det er regler fastsatt av DNBH i forskrift om opptak, studier og eksamen ved DNBH, jf Det benyttes opptaksprøver med audition der søkerne vurderes i forhold til tekniske danseferdigheter og kunstnerisk uttrykksevne, og intervju der motivasjon og evne til å arbeide selvstendig og kreativt vurderes. Kriteriene for vurdering av søkerne er spesifisert i Prosedyrer og kriterier for bedømmelse av søkere til bachelorstudium i dans og pedagogikk ved DNBH. I tråd med skolens visjon skal minst 20 % av studentene komme fra distrikts- Norge. Studiets mål skal være klart formulert. Av målene skal det fremgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studentene skal ha ved sluttført studium, samt hva slags kompetanse studiet gir i forhold til videre studier og/eller yrkesutøvelse Avsluttet studium gir graden bachelor i dans og pedagogikk. Studiets mål er formulert i studieplanen kapittel 1.1. Hovedmålet er å utdanne dansekunstnere på høyt nivå med høy dansepedagogisk kompetanse. Studentene skal bli i stand til å se hvordan dans kan utnyttes som et instrument for personlig og sosial utvikling innenfor etablerte så vel som nye kontekster. De generelle målsettingene for studiet suppleres av mål spesifisert for fagblokkene. Hver målgruppe er implisitt disponert etter strukturen ferdighets-, kunnskaps- og holdningsmål. Målene uttrykker kompetanse studentene skal ha ved sluttført studium. Progresjonen innenfor de enkelte fagblokker kommer dels fram gjennom studieplanen, dels gjennom semesterplanene. Fordi studiet integrerer teori og praksis, dans og pedagogikk, er det problematisk å peke på hvilke fag som spesielt ivaretar de ulike hovedmålene. Dette er noe av bakgrunnen for studieplanens kapittel 12, som er en oversikt over arbeidskrav og eksamener fordelt på semestre. Studiet kvalifiserer blant annet for arbeid som dansekunstnere i institusjonsteatre, sceniske grupper, fjernsyns- og filmproduksjoner og danse- og dansepedagogisk virksomhet. DNBH legger vekt på å dyktiggjøre studentene til å kunne opprette egne pedagogiske foretak og nye arbeidsplasser innen dansekunstsektoren. Studiet gir grunnlag for høyere utdanning i pedagogiske og estetiske fag så vel som mer spesialiserte utdanninger i eksempelvis danseterapi, bevegelsesveiledning eller produksjon. 8

9 Studiet kvalifiserer for stipend basert på gjennomført kunstutdanning. Planen skal vise oppbygging av studiet med obligatoriske og valgfrie deler, bredde og fordypning En samlet oversikt over utdanningen fordelt på fagblokker og studiepoeng finnes i studieplanens kapittel 1.2. Det første studieåret er obligatorisk. Andre og tredje studieår velger studentene i samråd med fagpedagog fordypning i enten jazzdans eller i moderne og samtidsdans på bakgrunn av erfaringer fra den obligatoriske undervisningen i fagene og vurderingssamtaler. Den praktiske undervisningen i didaktikk er tilpasset fordypningene. Verken pedagogisk praksis eller forestillingsarbeid er synliggjort med egne studiepoeng. Dette er begrunnet med at de ulike fagene skal bygge opp under, trekke inn erfaringer fra og virke evaluerende og videreutviklende i forhold til disse to formene for praksis. Dessuten bidrar dette til å synliggjøre høyskolens profil også i studieplanens struktur: Praksis er overgripende. Målet om å utdanne dansekunstnere på høyt nivå med særlig pedagogisk kompetanse krever bredde innen fagene som tilbys. Dette krever integrasjon mellom fag, men også et videre arbeid med skolens filosofi slik strategiplanen legger opp til. Pensum og undervisning skal være egnet til å sikre kandidatenes kompetanse i relasjon til studiets mål Kompetanse som dansekunstner Utdanningen ved DNBH er en scenisk og undervisningsintensiv utdanning. Hoveddelen av undervisningen er studiobasert oppøving i dans. Studentene har omkring 400 klasser (1 klasse er 2 undervisningstimer à 45 min) dansefag hvert studieår. I tillegg kommer øvrige vesentlig praktiske fag som dansedidaktikk og musikk. DNBH vil understreke at en kunstutdanning alltid vil kreve innsats utover det normerte praktisk som teoretisk om et profesjonelt nivå vil oppnås. Studentene har derfor studioer til rådighet for individuell og gruppevis trening og innstudering også utover skolens ordinære undervisningstid. Det siste semesteret går hovedsakelig med til avslutningsforestillingen Den teoretiske undervisningen består hovedsakelig av lærerstyrte problemorienterte seminarer herunder analyse av forestillinger og samtaler med kunstnere. Undervisningen skal fremme studentenes evne til å reflektere over, forstå og kunne formidle innsikter, emner og problemer knyttet til det dansekunstneriske. Teorien skal skape forståelse for kunstneriske utrykk, men også bidra til utviklingen av eget kunstnerisk uttrykk. For eksempel skal studentene i dansevitenskap både koreografere ut i fra et estetisk verk og reflektere pedagogisk og estetisk over den egne komposisjonen. Studentene deltar i større forestillinger på etablerte scener minst en gang i studieåret, og forestillinger på alternative scener minst to ganger i løpet av det andre studieåret. DNBH arbeider for å gi grupper av studenter scenisk erfaring også i andre sammenhenger. Undervisningstilbudet innenfor de praktiske dansekunstneriske fagblokkene vil variere fra år til år ut i fra studentgruppenes interesser og nivå, karakteren av de ulike forestillingsarbeid og tilgangen til eksterne og interne undervisingsressurser. 9

10 Dansekunstnere med pedagogisk kompetanse. DNBH søker å virkeliggjøre en dialektisk pedagogisk filosofi der begreper, teorier og abstraksjoner gjenspeiler og kaster lys over praktiske erfaringer. For eksempel har studentene praksis med barn opp til seks år i første semester. Derfor får de også en innføring i barns psykiske og motoriske utvikling. De pedagogiske fagene ved DNBH følger to retninger. Den første er didaktisk og vesentlig praktisk og studiobasert. Hovedvekten ligger på bevegelser og kreativ dans i første studieår, og på ulike metoder og teknikker i formidling av dans i andre studieår. Didaktikken i det tredje studieåret henger sammen med egen undervisningspraksis og refleksjon rundt praksis i en pedagogisk fordypningsoppgave. Den andre retningen er teoretisk perspektiverende, men basert på det konkrete erfaringsbaserte. Når studentene i fagblokken Pedagogikk gis en innføring i fenomenologi, er det blant annet for å vise hvordan teorier og begreper kan løfte fram og tydeliggjøre erfaringer av det å danse og dermed også bidra til bevisstgjøringen omkring formidling av dans og bevegelse. Denne fagblokken har forøvrig en sentral funksjon i å forberede studentene for arbeidet med den pedagogiske fordypningsoppgaven i siste studieår. Her får de anledning til å gå noe mer i dybden på ett fagområde blant annet ved å legge opp mellom tre og fem hundre sider valgfritt pensum. I rapporten om revidering av bachelorgradsstudiet ved DNBH fra 2007, anbefaler NOKUT at to tredeler av studiet bør være dansefaglig og ca en tredel bør være pedagogisk. I en utdanning som DNBHs hvor nøkkelen er sammenhengen mellom danseteknikk og kunstnerisk uttrykk på den ene siden og pedagogisk kompetanse på den andre, er en slik atskillelse problematisk. Intensjonen med pedagogikken er nettopp å overveie dansen. Dansedidaktikken er et pedagogisk fag, men utvikler også studentenes danseferdigheter gjennom å oppøve kompetansen i å formidle dans. Likeledes vil et teoretisk emne som Gruppepsykologi i det tredje studieåret ta fram og diskutere studentenes opplevelse av å jobbe kunstnerisk i grupper noe som igjen styrker deres evne til samhandling og dermed også bidrar til å fremme den kunstneriske uttrykksevnen. Målt i studiepoeng vil vektingen mellom de ulike fagblokkene kunne leses dit hen at den samsvarer med NOKUTs anbefaling. Om en derimot ser på fordelingen av antall klasser, vil dansefagene, som antydet over, omfatte en større del av studiet. Pensum Pensum i de ulike fagblokkene bestemmes av fagmøtet. Fagmøtet som er et koordinerende og besluttende organ bestående av rektor, studieledere og fagpedagoger, vurderer hvorvidt pensumlitteraturen er relevant, aktuell og har pedagogiske kvaliteter slik at den kan være en hjelp for studentene til å nå de oppsatte målene. Pensum revideres kontinuerlig og er på til sammen drøyt 3000 sider fordelt på alle tre studieår. Mellom 300 og 500 sider legges som nevnt opp individuelt i tilknytning til fordypningsoppgaven i tredje studieår. Hver vår avholdes et fagmøte hvor pensumlistene gjennomgås og revideres. I studieplanen er pensumlitteraturen spesifisert i forhold til hvert enkelt fag. DNBH ønsker å presisere at denne delen av studieplanen revideres kontinuerlig av høyskolen innenfor de eksisterende rammer av nivå, omfang og fordeling. I litteraturlisten på skolens digitale 10

11 læringsplattform It s Learning, er pensum fordelt også på emner og studieår. Her finnes tips om støttelitteratur eller fordypningslitteratur. All pensumlitteratur er tilgjengelig enten i form av bøker som må kjøpes inn eller i kompendier som skaffes via skolen. All støttelitteratur er tilgjengelig i skolens bibliotek. En oversikt over pensum fordelt på fagblokker vises det til kapittel 13 i studieplanen. Studiet skal gi studentene innføring i forsknings- og utviklingsarbeid Kunstnerisk utviklingsarbeid DNBH forstår kunstnerisk utviklingsarbeid i tråd med rapporten Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid (UHR, 2007). Studentene deltar jevnlig i kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt fra første til siste semester, jf vedlegg i selvevalueringen Kvalitetssikring av praksis. Innføring i kunstnerisk utviklingsarbeid innebærer vurderinger og refleksjoner over et verks mening, iboende språk og formale løsninger. Studentene møter koreografer og utøvende kunstnere i forbindelse med forestillinger, men diskuterer også verk og prosesser både i undervisning og oppgaver. Våren 2008 fikk studentene, etter å ha bidratt under åpningen av Nasjonalmuseet Arkitektur tegnet av Sverre Fehn, i oppgave å reflektere over hvordan de anvendte Fehns tekster og filosofi til sine valg av koreografiske, tekniske og komposisjonelle verktøy. Som ledd i en tverrfaglig og integrert læringsprosess ble studentene også bedt om å sammenligne og vurdere selve innstuderingsfasen slik den ble styrt av henholdsvis profesjonelle koreografer og medstudenter. Det er særlig i fjerde semester at studentene i tillegg til å være utøvende også utvikler selvstendige kreative arbeider. Studentene arbeider her med interne og eksterne koreografer. I femte semester deltar de på workshops enten med inviterte internasjonalt aktive koreografer (blant annet fra Institut de Formation Profesionelle Rick Odums i Paris) eller eksternt på CODA Oslo International Dance Festival. Forøvrig bestreber høyskolen seg på å utnytte aktuelle muligheter. I desember inneværende år tilbys studentene også en workshop med Alexandra Beller (http://www.alexandrabellerdances.org) som i mange år turnerte verden rundt med Bill T. Jones og har undervist fast ved Dance New Amsterdam i New York det siste tiåret. Evalueringer ved høyskolen har vist at selv om studentene vitterlig har deltatt i kunstnerisk utviklingsarbeid, for eksempel i avslutningsforestillingen eller under arbeidet med å utvikle komposisjoner tilpasset en gitt arkitektur, svarer de likevel at de ikke er kjent med begrepet. Fra og med 2008 introduseres en teoretisk forståelse av begrepet allerede i det første semesteret. Utover den implisitte refleksjonen som ligger i en kunstnerisk framføring, møter studentene også koreografers og utøvende kunstneres eksplisitte refleksjoner omkring den kunstneriske prosessen i teoretiske fag som danseanalyse og praktiske fag som komposisjon. Studentene ser jevnlig forestillinger og har samtaler med utøvere og fagpedagoger i etterkant. Studentene reflekterer jevnlig over sin egen kunstneriske prosess skriftlig og muntlig. Pedagogisk utviklingsarbeid Gjennom autentiske praksissituasjoner utfordres studentene til å utvikle strategier og metoder for undervisning, veiledning og formidling av dans. De anspores til å tenke over og praktisere hvordan undervisningen må tilpasses individets og gruppens behov, ønsker og forventninger slik de uttrykkes eksplisitt og implisitt. All pedagogisk praksis (vedlegg 2.1.9) følges opp av 11

12 skriftlige oppgaver basert på kritisk refleksjon over eget pedagogisk virke med sikte på å utvikle pedagogisk og dansekunstnerisk uttrykk. Den internasjonale praksisen i første studieår gir studentene konkrete utfordringer å utvikle, tilpasse og vurdere undervisning for grupper i en tverrkulturell kontekst, og i å integrere pedagogisk og dansekunstnerisk utviklingsarbeid. Herunder må de også reflektere over muligheter og problemer som oppstår når ulike kulturer møtes. Studentene blir kjent med pedagogisk utviklingsarbeid i pedagogiske og didaktiske fag blant annet gjennom de veiledningsstrategier som benyttes i oppgaveskriving og praksis. Dette forbereder for og understøtter fordypningsoppgaven studentene skriver på basis av praksis i tredje studieår. Foruten at studentene selv finner fram til, motiverer og begrunner praksissted og målgruppe noe DNBH anser å være en vesentlig del av læringsprosessen gjøres denne avsluttende praksis på forhånd godkjent problemstilling. Vitenskapelig tenkning og skriving Innføringen i forskning er praktisk rettet mot kritisk vurdering og produksjon av egne tekster basert på vitenskapelige krav til dokumentasjon, begrunnelse og resonnement. I første studieår inngår nå et kurs i språk og kommunikasjon som blant annet diskuterer oppgaver skrevet av tidligere studenter. Med bakgrunn i evalueringen av pedagogisk eksamen våren 2008, gis andreårs studentene fra og med studieåret 2008/2009 et seminar med vekt på vitenskapelig utforsking av pedagogiske praksiser. Seminaret vil på den ene siden samle opp de kunnskaper og erfaringer studentene så langt har med forsknings- og utviklingsarbeid, på den andre siden konsentreres om å veilede studentene mot å formulere problemstillinger og diskutere metodebruk og mulige teoretiske perspektiver i arbeidet med fordypningsoppgaven. Beslektet med vitenskapelig tenkning er kritisk refleksjon rundt etiske problemstillinger og dilemmaer. Etikk er et eget emne i pedagogisk teori i andre studieår, men etiske problemstillinger reises gjennomgående eksempelvis i faget språk og kommunikasjon Studentene ved DNBH får kunnskap om og erfaring i kunstnerisk og pedagogisk utviklingsarbeid samt forskning gjennom problembasert undervisning og gjennom deltagelse i konkrete prosjekter som dels inngår i og dels forbereder for pedagogisk og kunstnerisk utviklingsarbeid. Samtidig har evalueringer vist at høyskolen ikke har skapt tilstrekkelig bevissthet om dette blant studentene. I videreutviklingen av studiet er det lagt vekt på å fremme en slik bevissthet i egne introduksjonskurs og oppgaveseminarer samt å gjøre den gjennomgående mer eksplisitt i øvrige fagblokker, som forestillingsarbeid. Undervisningen skal bygge på relevant forskning, samt faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap Undervisningen ved DNBH skal bygge på forskning, pedagogisk utviklingsarbeid og kunstnerisk utviklingsarbeid. Det er varierende i hvilken grad pedagogene er aktive innenfor FoU-arbeid. Gjennom de omfattende omstillinger studiet har vært gjennom, har alle pedagoger i større eller mindre grad vært involvert i den pedagogiske utviklingen av studieplan, fagblokker og emneplaner. Arbeidet som gjennom flere år er gjort for å utvikle en samlet struktur innen 12

13 dansedidaktikk tilpasset ulike ferdighetsnivå, og et forløp i undervisningen av moderne og samtidsdans, er eksempler på dette. Andre relevante eksempler på faglig utviklingsarbeid er en masteroppgave om danseprosjekt (Skreiberg 2007) og utformingen av spesialiseringer i henholdsvis dans og bevegelsesveiledning og dans, kunst og kulturformidling. Fagblokken trening og helse er et gjennomgående praktisk og teoretisk forløp i studiet som utvikles med sikte på en stadig bedre integrasjon mellom styrking av fysisk form og hensiktsmessige bevegelsesmønster i forhold til de krav som stilles i de dansetekniske fagene. Som ledd i denne prosessen er også dansepedagogenes kompetanse i funksjonell anatomi og treningslære hevet gjennom interne kurs. Av faglig utviklingsarbeid kan også nevnes en påbegynt tverrfaglig systematisering av undervisningsmateriale omkring elementenes bevegelseslære. Gjennom pedagogenes kompetanse bygger undervisningen på kunstnerisk utviklingsarbeid som i dansekunstfeltet henger tett sammen med erfaringskunnskap. Alle pedagogene som underviser i dansefag, er eller har vært aktive som utøvende dansere og/eller koreografer og har lang og variert undervisningserfaring. Workshops som studentene deltar på med aktuelle koreografer og kunstnere, er del av det kunstneriske utviklingsarbeidet som undervisningen bygger på. Det materialet som høsten 2008 utvikles i en workshop for tredjeårsstudentene med Magali Verin fra Institut de Formation Profesionelle Rick Odums i Paris, tas opp igjen i vårens arbeid med avslutningsforestillingen som vil bli delvis koreografert av Rick Odum. DNBHs bidrag til forskning på relevante områder for bachelorstudiet i dans og pedagogikk har vært begrenset. I og med strategiplanens målsetting om å synliggjøre og kritisk gjennomreflektere den legering av dansekunst og pedagogikk som særpreger utdanningen, åpnes imidlertid et forskingsfelt mellom dansekunst, estetikk og pedagogikk. Høyskolens tre bidrag på NOFOD (Nordic Forum for Dance Researchers)-konferansen denne høsten kan alle ses som innledende forsøk på å nærme seg dette feltet fra ulike perspektiver. For å styrke den forskningsfaglige tyngden på dette området arbeider høyskolen med å knytte til seg en professor II-stilling. Vedlagte dokumentasjon av høyskolens forsknings- og utviklingsarbeid bærer preg av de betydelige utfordringer man står overfor med hensyn til innrapportering og dokumentasjon av FoU-resultater. Dette er noe DNBH arbeider med i forbindelse med utviklingen av nytt system for helhetlig kvalitetssikring av institusjonens virksomhet. DNBH vurderer at undervisningen bygger på relevant pedagogisk, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, men erkjenner at det finnes et stort potensiale for å utnytte dette optimalt i studiet. Det krever ikke minst en ytterligere forbedring av dokumentasjonssystemet. Eksamens- og vurderingsordningene skal være tilpasset den undervisning og veiledning som blir gitt og skal være egnet for å nå målene for studiet Eksamens- og vurderingsordningene ved DNBH skal demonstrere studentenes kompetansenivå utad, virke bevisstgjørende for den enkelte student, bidra til å kvalitetssikre studentenes utvikling og utvikle læringsmiljøet ved skolen. Studentene vurderes i forhold til målsettinger for studiet og de enkelte fagblokker formulert i studieplan og semesterplaner. DNBH praktiserer uformell og formell vurdering. Med uformell vurdering forstås en løpende vurdering. I en dansekunstutdanning hvor hoveddelen av undervisningen er studiobasert, vil 13

14 fortløpende observasjon og veiledning alltid være sentralt. For å sikre progresjon og forståelse for egen utvikling har studentene en vurderingssamtale med pedagogene i de dansekunstneriske emnene mot slutten av hvert høstsemester. Herunder diskuteres både den løpende vurderingen og studentenes innsats og prestasjoner i forhold til oppsatte utviklingsmål. Midtveis i andre semester har studentene en vurderingssamtale med fagpedagoger med sikte på valg av fordypning i jazzdans eller moderne og samtidsdans. De formelle vurderingsformene omfatter ulike former for arbeidskrav og eksamener. Arbeidskravene må være godkjent senest tre uker før eksamen. En oversikt over og beskrivelse av alle arbeidskrav og eksamener finnes i studieplanens kapittel 12 Eksamen og vurderingsformer. Studentene avlegger eksamen hvert år. Det er fire former for eksamen: 1. Eksamen i forestillingsarbeid har form av en forestilling. Her vurderes studentene som utøvende kunstnere. Ved avsluttende eksamen skal studentene blant annet kunne utøve og skape dansekunst på høyt nivå (studieplanen, punkt 1.1). 2. Studentene avlegger eksamen i klassisk ballett hvert studieår. I første studieår avlegger de også eksamen i jazzdans og moderne og samtidsdans. I andre og tredje studieår avlegger de eksamen i enten jazzdans eller moderne og samtidsdans. Alle disse eksamenene har hver for seg form av en felles klasse der studentene vurderes individuelt. I tredje studieår skal studentene blant annet beherske klassisk teknikk og teknikk i jazzdans eller moderne og samtidsdans på høyt nivå (studieplanen, punkt 1.1). 3. Studentene avlegger eksamen i pedagogikk hvert år. Endelig eksamen i tredje studieår har form av 1) en fordypningsoppgave der studentene skal vise at de kan formidle og reflektere kritisk over sin egen praksis. Dette er en eksamensform som er forberedt gjennom tilsvarende eksamen i andre og tredje studieår, samt arbeidskrav i form av gruppeoppgaver. 4. Endelig eksamen i tredje studieår består også av 2) en vurdering av en autentisk undervisningssituasjon. Dette er en form studentene er kjent med gjennom veiledning i pedagogisk praksis fra første semester. Studentene må demonstrere dansefaglige ferdigheter og kunne formidle dans på en måte som er tilpasset målgruppen. Det er lagt vekt på at eksamener og arbeidskrav i første og andre studieår skal bygge opp mot og forberede avsluttende eksamener. Eksamensformene avspeiler direkte krav, forventninger og arbeidsformer i det yrkeslivet som studentene forberedes for. DNBH benytter ECTS-skalaen. Eksamen vurderes dels etter skalaen A-F, dels som bestått/ikke bestått der det kreves en prestasjon tilsvarende C eller bedre for å oppnå karakteren bestått. DNBHs forståelse av det nasjonale karaktersystemet finnes i studieplanens kapittel 12.1 Vurderingskriterier. For å gjennomføre avsluttende eksamener må alle tidligere arbeidskrav i studiet være godkjent og eksamener være bestått. DNBH vurderer at de eksamensformer og øvrige vurderingsformer som anvendes, bygger opp under studiets målsettinger, og at formene er velkjente for studentene gjennom tidligere undervisning og veiledning. Opplegg for og gjennomføring av eventuell praksis skal være relatert til studiets mål, den øvrige undervisningen og den kompetansen kandidatene skal ha ved gjennomført studium. Som helhet er studiet praksisbasert. Det er to former for praksis. I forestillingsarbeid 14

15 praktiserer studentene som dansekunstnere på etablerte og alternative scener, så som museer, konferanser, utstillinger eller t-banestasjoner. Gjennom jevnlig praksis i forestillingsarbeid hvert semester får studentene konkret erfaring med hva det vil si å være en utøvende dansekunstner. Som nevnt har endelig eksamen form av en avslutningsforestilling som viser hvorvidt studentene har oppnådd målet om å bli dansekunstnere på høyt nivå. I pedagogisk praksis anvender studentene dansekunsten instrumentelt, dvs. i forhold til et nærmere bestemt pedagogisk definert siktemål. Mens praksisstedene i første og andre studieår er fastlagte, oppfordres studentene blant annet som ledd i sin yrkesforberedelse til selv å finne praksissted i det siste studieåret. Gjennom de ulike praksiser med barn og unge i ulik alder og fra forskjellige kulturer får studentene autentisk praksis som dansekunstner med pedagogisk kompetanse. Dette understøttes blant annet av FUP, felles undervisningspraksis, hvor studentene under veiledning underviser hverandre. Begge former for praksis er bygd opp med tanke på at studenten skal få større og større utfordringer. Generelt er det også en utvikling fra det at studentene i første semester jobber i større grupper til at praksis blir mer individuell. I løpet av de ulike praksisperiodene veiledes studentene kontinuerlig, samtidig som undervisningen både forbereder for og bygger på praksis. Veileder i de ulike former for pedagogisk praksis har et særskilt ansvar for å vurdere den enkelte students skikkethet. Praksis består både av den sceniske opptreden eller spesifikke undervisning, og av forberedelser og etterarbeid av ulik art. Den integrerte undervisningsmodellen som DNBH praktiserer, forutsetter likesom den har til konsekvens, at de øvrige fagene både implisitt og eksplisitt anvendes i forhold til praksis. For eksempel er innføringen i barns psykiske og motoriske utvikling i første semester tilpasset og basert på studentenes praksis med barn. DNBH bemerker at både studieplan og selvevaluering benytter begrepet praktiske fag. Derved betegnes undervisning som er orientert mot å oppøve praktiske ferdigheter som en motsetning til teoretiske fag. Praktiske fag er altså noe annet enn praksis. Når DNBH hevder at utdanningen i dans og pedagogikk er bygd på praksis, henviser det til begge betydninger. Teorien på sin side skal utvikle studentenes forståelse av den dansekunstneriske praksisen for å dyktiggjøre dem som utøvere og pedagoger. Den tidligere NOKUT-rapporten peker på at praksisplasser og eksterne praksisveiledere må kvalitetssikres av institusjonen. Vedlegget Kvalitetssikring avpraksis inneholder en oversikt med korte beskrivelser av de ulike former for ordinære praksiser i studiet. Annen ekstraordinær praksis kan imidlertid forekomme som følge av for eksempel eksterne oppdrag. Etter behov avholder høyskolen kurs i veiledning for praksisveiledere. Et slikt kurs avholdes høsten Det er også utarbeidet avtaler om praksisgjennomføring med samarbeidende institusjoner. DNBH vurderer at de to formene for praksis er direkte yrkesforberedende og direkte relatert til målene for studiet. Undervisning og veiledning i øvrige fagblokker enn pedagogisk praksis og forestillingsarbeid henger også mer eller mindre direkte sammen med praksis Komiteens vurdering Studieplanen fremstår totalt som meget mer strukturert og gjennomarbeidet enn planforslaget som ble presentert i Det har vært gjennomført et betydelig arbeid frem mot det foreliggende produkt. At det har vært en omfattende prosess, ble bekreftet gjennom samtaler 15

16 med både studenter og ansatte. Det anses som en styrke at store deler av det faglige personalet har vært med i utarbeidelsen av planen, og at den såledels er forankret i hele institusjonen. Semesterplaner for de enkelte emner var ikke en del av materialet som ble forelagt komiteen på forhånd, ble lagt frem under institusjonsbesøket. Komiteen vil påpeke at noen av føringene og konkretiseringene derfra med fordel kan tas inn i selve studieplanen. Studiet skal ha et dekkende navn Komiteen vurderer navnet bachelorgrad i dans og pedagogikk som ikke dekkende slik studiet er fremstilt i studieplanen. DNBH presiserer både i selvevalueringen og under institusjonsbesøket at den tilbyr en utdanning i utøvende dansekunst. I samtale med ledelsen går det klart frem for komiteen at det ikke har vært et mål at de pedagogiske/didaktiske emner i planen skal føre til at studentene oppnår formell undervisningskompetanse for det norske skoleverket. Fastholder DNBH dette, og ikke ser det som mål å tilby et kunstfaglig studium som også gir kandidatene formell pedagogisk kompetanse, må navnet endres til bachelorgrad i dans og formidling, eller tilsvarende, og det må tydeligere fremgå i studieplanen at studiet ikke gir formell undervisningskompetanse for fast ansettelse i skoleverket. En studieplan fungerer som en kontrakt mellom høyskolen på den ene siden og studentene og samfunnet på den andre siden. En slik klargjøring er derfor viktig informasjon både for søkere og for fremtidige arbeidsgivere og eksterne samarbeidspartnere. Beskrivelsen av fagområdene i studieplanen må justeres i forhold til dette. Det anbefales at begrepet formidling nyttes i de fleste tilfeller der termen pedagogikk er brukt. Dersom DNBH ønsker å beholde navnet bachelorgrad i dans og pedagogikk, er det en forutsetning enten at PPU integreres i studiet med 30 studiepoeng didaktikk og 30 studiepoeng pedagogikk slik at krav i den nasjonale rammeplanen for PPU blir oppfylt, eller at DNBH i sin helhet benytter rammeplan for faglærerutdanning i musikk, dans og drama som utgangspunkt for en fagplan. Dersom DNBH går inn for å tilby studiet etter en av de nevnte rammeplaner, må studieplanen/fagplanen endres i henhold til en av disse rammeplanene. Komiteen vil presisere at vi opplever at uansett hvilken løsning DNBH velger, så er det slik at både studieplanen og studiet slik vi har lært det å kjenne, allerede i realiteten i stor grad tilfredsstiller kravene til faglærerutdanning i dans, og at DNBH dermed med relativt små endringer i studieplanen kan tilby studentene en formell kompetanse til å undervise i dans i det offentlige skoleverk. Andre og tredje års studenter gav i intervjuene uttrykk for stor usikkerhet om hvilken formell pedagogisk kompetanse de fikk etter endt utdannelse. Når det gjelder første års studenter, fikk komiteen vite at de har fått beskjed om at de ikke får formell pedagogisk kompetanse. Flere av de intervjuede studenter ga uttrykk for at de mente det var en fordel at studentene fikk en formell pedagogisk kompetanse inkludert i sin bachelorgrad. De videre kommentarer i denne rapporten forholder seg til den foreliggende plan, en plan som altså ikke har til hensikt å gi studentene en formell pedagogisk kompetanse. Opptakskravene skal være i samsvar med studiet mål, innhold og nivå Opptakskravene er blitt tydeliggjort og komiteen vurderer kriteriet som oppfylt. 16

17 Studiets mål skal være klart formulert. Av målene skal det fremgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studentene skal ha ved sluttført studium, samt hva slags kompetanse studiet gir i forhold til videre studier og/eller yrkesutøvelse DNBH sin beskrivelse av målene for studiet er totalt sett dekkende, og gir en god beskrivelse av hvilke kunnskaper ferdigheter og holdningen studentene skal ha ved sluttført studium, men komiteen mener at ordbruken med fordel kan dempes og realitetsorienteres. For eksempel er målene utøve og skape dansekunst på høyt nivå, og anvende et bredt repertoar i jazzdans eller moderne- og samtidsdans, svært ambisiøse. Å skape dansekunst på høyt nivå krever modning, og det er et relevant spørsmål om dette kan nås i løpet av et 3-årig studium på lavere grads nivå. I tillegg vil vi påpeke at målet om skaping av dans i liten grad blir spesifisert i de enkelte emner. Det bør presiseres gjennom hvilke emner studentene blir kvalifisert til å skape dansekunst, og hvilke redskaper de blir gitt. Det kan derfor stilles spørsmål ved om det er mulig å få studentene opp på et høyt nivå innen både utøving og skaping av dansekunst i løpet av en bachelorgradsutdanning. Komiteen råder DNBH til å foreta de nødvendige justeringer i enkelte av målformuleringene for å gi dem en noe mer nøktern utforming. Det går etter komiteens mening ikke tydelig nok frem av studieplanen hvilken kompetanse studiet gir i forhold til videre studier og/eller yrkesutøvelse. Det må som nevnt over gå klart frem av studieplanene at studiet ikke gir formell pedagogisk kompetanse i forhold til ansettelse i det offisielle skoleverk. Planen skal vise oppbygging av studiet med obligatoriske og valgfrie deler, bredde og fordypning Beskrivelsen av oppbyggingen av studiet har fått en langt mer logisk struktur og er på nesten alle punkt klarere å lese og forstå for potensielle studenter og andre interesserte. Komiteen vil likevel trekke frem ett punkt til en ytterligere forbedring av planen. Det gjelder beskrivelsen og profileringen av emnet forestillingsarbeid og de dansetekniske emnene. Disse beskrivelsene bør tydeliggjøres, spesielt sett i lys av målet om å utdanne kandidater på et høyt kunstnerisk nivå. For eksempel brukes begrep som koreografi og koreografiske metoder og arbeidsprosesser, men det fremgår ikke hvordan studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter innen disse disipliner og hvilken funksjon dette skal ha i deres utøvende kompetanse. Da disse kompetanser synes sentrale for totaliteten i DNBHs studium anbefaler komiteen at beskrivelsen av forestillingsarbeid ikke bare utvides og presiseres/konkretiseres, men også at emnet forestillingsarbeid gis separate studiepoeng. Pensum og undervisning skal være egnet til å sikre kandidatenes kompetanse i relasjon til studiets mål Komiteen er generelt godt tilfreds med hvorledes undervisningen og det teoretiske pensum i form av faglitteratur er tilpasset beskrivelsen av de enkelte emner. Hva angår dansepedagogikk og dansedidaktikk anbefaler likevel komiteen at det ryddes opp i litteraturlistene. Dersom intensjonene om ikke å tilby en formell pedagogisk utdanning opprettholdes, foreslår vi at disse to emnene beskrives samlet under en felles benevnelse, for eksempel noe i retning av formidling og didaktiske emner. 17

18 Studiet skal gi studentene innføring i forsknings- og utviklingsarbeid Både gjennom selvevalueringen og i samtaler med studenter og ansatte går det frem at studentene nå blir gitt en grunnleggende innføring i forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Dette kommer også frem i studieplanen blant annet gjennom emnet språk og kommunikasjon blir studentene gjort kjent med teoretiske og dansevitenskapelige begreper. Kriteriet anses oppfylt. Undervisning skal bygge på relevant forskning, samt faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap Studentene blir gjort kjent med vitenskapelige begreper, og de blir presentert for undervisningspersonalets forsknings- og utviklingsarbeid. Kriteriet anses oppfylt. Eksamens- og vurderingsordningene skal være tilpasset den undervisning og veiledning som blir gitt og skal være egnet for å nå målene for studiet Komiteen ser det som positivt at det nå foreligger en oversikt over studiet der de enkelte semestre med emner, arbeidskrav og vurdering er konkretisert. Det gir en sammenheng for både studenter og ansatte og tydeliggjør at studiet anvender en bred vifte av lærings-, eksamens- og vurderingsformer. For å bli klar og utvetydig må imidlertid den foreliggende oversikt utdypes, og særlig må det ryddes opp i hvilke begreper som blir brukt. Under punkt er det nødvendig å skille på og presisere hva som er arbeidskrav og hva som er arbeidsform. Likeledes må arbeidskrav klarere sees i relasjon til eksamen. DNBH bør vurdere om ikke arbeidskrav kan beskrives under hvert emne. Det er forvirrende når for eksempel logg står som løpende vurdering, når det å føre logg faktisk er et arbeidskrav. Det bør dessuten i overskriften innføres en kategori som angir eksamensform atskilt fra vurderingsform. Studieplanen fører opp som mulig eksamensform f.eks. både skriftlige oppgaver med selvvalgt problemstilling (mappeoppgaver), rapporter og forestillingsarbeid. Komiteen foreslår at det benyttes følgende kolonner i tabell 12.2: Emne Arbeidskrav Eksamensform Vurderingsform. Det må ryddes opp i bruken av termene godkjent/ikke godkjent og bestått/ikke bestått. I beskrivelsen av fagblokken pedagogisk praksis og de tilhørende emnene står det i studieplanen at det ikke er eksamen. Komiteen vil presisere at der studentene er pålagt obligatoriske arbeidskrav som vurderes, kan dette defineres som eksamen. Vi ser at studieplanen opererer med et nokså foreldet eksamensbegrep, og råder DNBH til å ta opp konsekvensen av at fenomenet og begrepet eksamen ikke lenger bare er skriftlig eller muntlig diskurs på en bestemt dato på høyskolen, men kan omfatte hjemmeeksamen og praktisk-kunstneriske visninger både på høyskolen og på andre arenaer (noe man jo har tatt konsekvensen av når det gjelder forestillingsarbeid, men altså ikke brukt konsekvent). Sett i lys av DNBHs vektlegging av det utøvende aspektet ved utdanningen, må det gjøres tydeligere hvilke kriterier som gjelder ved vurdering/eksamen i forestillingsarbeid. Det må med andre ord foretas en gjennomgang slik at studieplanen i alle deler samsvarer med forskrift om opptak, de konkrete studieemnene og eksamen ved DNBH. 18

19 Opplegg for og gjennomføring av eventuell praksis skal være relatert til studiets mål, den øvrige undervisningen og den kompetansen kandidatene skal ha ved gjennomført studium Praksis står i forhold til læringsmålene og den kompetansen kandidaten skal ha. Komiteens møte med praksisinstitusjoner viser at det på forhånd utarbeides kontrakter med oppsatte mål for begge parter, hvilket komiteen finner positivt. Likevel ser vi at målformuleringene slik de er nedtegnet i kontraktene ikke samsvarer fullt ut med målformuleringene i studieplanen. Komiteen anbefaler derfor DNBH å se nærmere på dette. Alt i alt finner komiteen at beskrivelsen av praksis, dens funksjon i utdanningen og sammenhengen mellom de utøvende og didaktiske emner i studiet er gjennomtenkt og overbevisende beskrevet Konklusjon Komiteen anser at Den Norske Balletthøyskole tilfredsstiller kriteriene i 2-1 (1) i NOKUTs forskrift på punktene 2, 4, 5, 6, 7 og 9. Kriteriene i 2-1 (1) punktene 1, 3,og 8 er ikke oppfylt. 2-1 (1) 1. Studiet skal ha et dekkende navn. Navnet må endres til bachelor i dans og formidling, eller tilsvarende, og beskrivelsen av fagområdene i studieplanen må justeres i forhold til dette. 2-1 (1) 3. Studiets mål skal være klart formulert. Av målene skal det fremgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studentene skal ha ved sluttført studium, samt hva slags kompetanse studiet gir i forhold til videre studier og/eller yrkesutøvelse. Det må gå klart frem av studieplanen at studiet ikke gir formell pedagogisk kompetanse for ansettelse i skoleverket. 2-1 (1) 8. Eksamens- og vurderingsordningene skal være tilpasset den undervisning og veiledning som blir gitt og skal være egnet for å nå målene for studiet. Det må ryddes opp i begrepene som blir brukt i forbindelse med eksamens- og vurderingsordninger for eksempel: arbeidskrav kontra arbeidsform, eksamensform kontra vurderingsform, samt begrepene godkjent/ikke godkjent og bestått/ikke bestått. 19

20 2. Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studiet 2-1 (2) 1. Størrelsen på fagmiljøet angis i årsverk, og skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres. 2. Minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal være ansatte med hovedstilling på institusjonen. 3. Minst 20 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse. 4. For studier med praksis skal fagmiljøet også ha erfaring fra praksisfeltet. 5. For områder der institusjonen har behov for supplerende kompetanse, skal det legges fram en realistisk plan for hvordan denne skal skaffes Beskrivelse I perioden var arbeidsmiljøet ved DNBH krevende og arbeidsbelastningen skjev, noe som blant annet skyldtes sykemeldinger. Høsten 2007 grep nyansatt administrasjonsleder med personal- og HMS-ansvar tak i dette. Prosessen har blant annet bestått i systematiske medarbeidersamtaler der egne kartleggingssamtaler med alle ansatte ble fulgt opp av grundige samtaler på to til tre timer med hver enkelt. Dette munnet ut i individuelle handlingsplaner som er fulgt opp gjennom konkrete tiltak eller som mål og virkemidler i en mer langsiktig strategisk plan. Fokus og målsetting for samtalene har i tillegg til generell trivsel, vært å finne en fordelingsnøkkel for hvordan høyskolen på best mulig måte kan utnytte de ressurser som finnes, gjennom å ivareta både den enkelte ansatte og høyskolens behov blant annet i forhold til å oppfylle kvalitetsreformens krav. Rutinen for medarbeidersamtaler er nå systematisert i kvalitetssikringssystemet gjennom årlige samtaler i februar mars (og oppfølgingssamtale i juni ved behov). Det gir tid til å evaluere og eventuelt innarbeide endringsforslag i god tid før neste skoleår. Både fast ansatte og timepedagoger gir uttrykk for at de trives ved høyskolen. En arbeidsmiljøundersøkelse foretatt i desember 2007 bekrefter at arbeidsmiljøet i dag er godt. Arbeidstilsynets pålegg om å forbedre det psykososiale miljøet ble avsluttet i brev av 28. januar Fagmiljøet ved DNBH tilknyttet studiet består dels av fast ansatte i hele og prosentvise stillinger, dels av timelærere. Det benyttes også gjestepedagoger. De interne ressursene bundet til de utgående spesialiseringene er inkludert i det fagmiljøet som regnes som knyttet til studiet. Størrelsen på fagmiljøet angis i årsverk, og skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres De fast ansatte på høyskolen teller 23 personer som bidrar med til sammen 19,2 årsverk. Medregent rektor (100 %) og kunstnerisk koordinator (50%), men unntatt internasjonal koordinator (100 %), bidrar de faglig ansatte med 13,2 årsverk. I tillegg kommer timepedagoger og gjestepedagoger. Timepedagogenes bidrag til bachelorstudiet i dans og pedagogikk anslås til inntil tre årsverk fordelt på et varierende antall personer. Vedlagt er likevel cv-ene til 15 av de som er jevnlig inne i studiet og som sådan representerer tyngden av 20

TILSVAR TIL RAPPORT: DEN NORSKE BALLETHØYSKOLE. REVIDERING AV AKKREDITERT BACHELORGRADSSTUDIUM I DANS OG PEDAGOGIKK FASE 2. Den Norske Balletthøyskole

TILSVAR TIL RAPPORT: DEN NORSKE BALLETHØYSKOLE. REVIDERING AV AKKREDITERT BACHELORGRADSSTUDIUM I DANS OG PEDAGOGIKK FASE 2. Den Norske Balletthøyskole TILSVAR TIL RAPPORT: DEN NORSKE BALLETHØYSKOLE. REVIDERING AV AKKREDITERT BACHELORGRADSSTUDIUM I DANS OG PEDAGOGIKK FASE 2 Den Norske Balletthøyskole 15.01.2009 TILSVAR TIL RAPPORT: DEN NORSKE BALLETHØYSKOLE.

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Tromsø Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.

Detaljer

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans

Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans Oslo musikk- og kulturskole Intensivt Kveldsstudium i Dans Avdeling dans Innledning......2 1. Innhold... 2 2. Mål.3 a. Dansetekniske hovedfag....3 b. Andre fag....4 c. Scenisk arbeid-kreativt arbeid....4

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Bachelor i idrett 180 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet. Det

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de

Detaljer

Studieplan, årsenhet idrett

Studieplan, årsenhet idrett Studieplan, årsenhet idrett Campus Alta 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan, årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte... 3

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Sosialt arbeid, sosionom

Sosialt arbeid, sosionom NO EN Sosialt arbeid, sosionom Ønsker du å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får et bedre liv? Vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter til å løse, redusere og forebygge sosiale problemer?

Detaljer

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor NO EN Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor Syns du at fysisk aktivitet for barn og ungdom er viktig? Vet du at manglende fysisk aktivitet og dårlig kosthold har ført til en sterk økning av livsstilsykdommer?

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 19.06.12 Revidert av dekan 28.11.14, 12.10.15 Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.

Detaljer

Studieplan for bachelorstudium i samtidsdans (Bachelor Degree in Contemporary Dance)

Studieplan for bachelorstudium i samtidsdans (Bachelor Degree in Contemporary Dance) Studieplan for bachelorstudium i samtidsdans ( Degree in Contemporary Dance) 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 19.06.12 Revidert av dekan 20.05.14, 23.06.15 Innholdsfortegnelse: DEL 1... 2 1.1 KORT

Detaljer

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 19.06.12 Revidert av dekan 28.11.14, 12.10.15, 06.04.16 Innholdsfortegnelse:

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse.

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse. EMNEKODE: 4KØ2 1-7 EMNENAVN Kroppsøving 2 for GLU 1-7, Physical Education 2 FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse. OMFANG

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer i fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid, og er lagt opp

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER Vedtatt av Utdanningsutvalget den 28. juni 2005 med hjemmel i vedtak i Styret for

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning

Detaljer

Idrettsvitenskap. Side 1 av 5 BACHELOR I IDRETTSSVITENSKAP

Idrettsvitenskap. Side 1 av 5 BACHELOR I IDRETTSSVITENSKAP NO EN Idrettsvitenskap Idrettsvitenskap, bachelorgradsstudium, gir deg en god teoretisk og praktisk bakgrunn for å arbeide med idrett i ulike roller. Gjennom studiet vil du få utviklet din evne til å lede

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger

Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger Kroppsøving og idrettsfag, faglærerutdanning, bachelorgradsstudium, Levanger Kroppsøving og idrettsfag, faglærer, bachelorgradsstudium, gir deg tre studieår med fokus på lærerrollen i kroppsøving og idrett.

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: KROPPSØVING Kode: KØ130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal Rammeplan 2. Innledning til

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over ett semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger på gjeldende rammeplaner for allmennlærerutdanningen og

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving klasse.

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving klasse. EMNEKODE: KØ2301-7 EMNENAVN Kroppsøving 2 for ALU 1-7, Physical Education 2 FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.- 7.klasse. OMFANG

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de

Detaljer

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner på 15 studiepoeng

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre. Studieplan Masterprogram i veiledningspedagogikk studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Masterprogram i veiledningspedagogikk Masterprogram i rettleiingspedagogikk

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Teaterproduksjon og skuespillerfag - Verdal

Teaterproduksjon og skuespillerfag - Verdal NO EN Teaterproduksjon og skuespillerfag - Verdal Går du med en stor drøm om å bli skuespiller? Da er Teaterproduksjon og skuespillerfag, bachelorgradsstudium, noe for deg! Skuespillerutdanningen ved Nord

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Praktisk kunnskap, master

Praktisk kunnskap, master NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i spesialpedagogikk er et fulltidsstudium som består av to moduler, hver på 15 studiepoeng. Progresjonen i studiet innebærer

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

dmmh.no Emneplan De yngste barna i barnehagen Fordypning 30 stp

dmmh.no Emneplan De yngste barna i barnehagen Fordypning 30 stp dmmh.no Emneplan Fordypning 30 stp 2015-2016 Navn Nynorsk Dei yngste barna i barnehagen Engelsk Early childhood, toddlers in kindergarten Studiepoeng 30 Heltid/Deltid Inngår som del av 3BLUHO Heltid Type

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING KUNSTFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING KUNSTFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK KUNSTFAG SIDE 45 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING KUNSTFAG Kort om studieretningen Studiets målsetting er å gi fordypning i fagdidaktikk i kunstfag

Detaljer