ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2009 GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR ERLEND BULLVÅG LARS KOLVEREID TERJE MATHISEN BJØRN WILLY ÅMO

Transkript

1 ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2009 GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR ERLEND BULLVÅG LARS KOLVEREID TERJE MATHISEN BJØRN WILLY ÅMO

2 GLOBAL ENTREPRENEURSHIP MONITOR ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2009 Erlend Bullvåg, Lars Kolvereid, Terje Mathisen og Bjørn Willy Åmo Handelshøgskolen i Bodø Although data used in this work are collected by the GEM consortium, their analysis and interpretation are the sole responsibility of the authors.

3 Layout/trykk: Trykkeriet HiBO April 2010

4 INNHOLD GEM BEGREPER... 7 EXECUTIVE SUMMARY INTRODUKSJON ENTREPRENØRSKAP I NORGE ENTREPRENØRSKAP I ULIKE LAND HOLDNINGER TIL ENTREPRENØRSKAP RAMMEBETINGELSER FOR ENTREPRENØRSKAP I NORGE KVALITETEN PÅ ENTREPRENØRSKAP I NORGE FINANSIERING AV ENTREPRENØRSKAP KONKLUSJON POTENSIELLE FORSKNINGSOMRÅDER APPENDIKS APPENDIKS INNOVASJON NORGE HANDELSHØGSKOLEN I BODØ KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS KUNNSKAPSFONDET NORDLAND

5 Entreprenørskap i Norge 2009 TABELLER Tabell 5.1 Utsagn som minst 90% av ekspertene er enige i Tabell 5.2 Svake sider ved rammebetingelsene for entreprenørskap i Norge. Utsagn som maksimum 20% av ekspertene er enige i FIGURER Figur 1.1 Den reviderte forskningsmodellen for GEM prosjektet...12 Figur 2.1 TEA i Norge Figur 2.2 TEA etter fase Figur 2.3 Utvikling i antall involverte i tidligfase entreprenøriell aktivitet...14 Figur 2.4 Andel kvinner i tidligfase entreprenøriell aktivitet i Norge...15 Figur 2.5 Bransjevis fordeling av nyetableringer...15 Figur 2.6 Årsaker til at bedrifter ble nedlagt Figur 3.1 Tidlig fase entreprenøriell aktivitet i alle land som deltar i GEM Figur 3.2 Tidlig fase entreprenørskap sammenstilt med bruttonasjonalprodukt i alle land som deltar i GEM Figur 3.3 Tidligfase entreprenøriell aktivitet etter kjønn i GEM-land med innovasjonsdrevet økonomi Figur 3.4 Andelen av tidligfase entreprenører med moderat til høye vekstambisjoner Figur 3.5 Innovasjon. Andelen av tidligfase entreprenører i innovasjonsdrevne land med nye produkter og/eller nye markeder Figur 3.6 Andel av tidligfase entreprenører med eksportambisjoner i snitt preiode Figur 3.7 Andelen av befolkningen engasjert i tidligfase sosialt entreprenørskap sammenlignet med de innovasjonsdrevne landene i GEM Figur 4.1 Andel som mener at det er gode muligheter for etablering i nærmiljøet de neste seks månedene fordelt på menn, kvinner og populasjonene i alderen år...24 Figur 4.2 Mulighetsoppfatning i Norge og sammenlignbare land Figur 4.3 Andel av de som ser gode oppstartsmuligheter som oppgir at redsel for å mislykkes hindrer forsøk på oppstart Figur 4.4 Andel av de som ser muligheter som oppgir at redsel for å mislykkes hindrer forsøk Figur 4.5 Andel som mener de har tilstrekkelig kunnskap og kapabilitet for entreprenørskap Figur 4.6 Andel av befolkningen som mener entreprenørskap er god karrierevei for Figur 4.7 Andel av befolkning i innovasjonsdrevne økonomier som oppfatter entreprenørskap som en attraktiv karrierevei Figur 4.8 Vellykkede entreprenører har høy status Figur 4.9 Det er stor oppmerksomhet rundt entreprenørskap i mediene Figur 5.1 Tilgang på kapital

6 Figur 5.2 Entreprenøriell motivasjon i den norske befolkningen Figur 5.3 Fornøydhet blant de norske ekspertene for 2009 angående de 21 ulike undersøkte sammebetingelsene 30 Figur 5.4 Forutsetninger for entreprenørskap blant kvinner i Norge, Danmark, Finland, Island, Tyskland, Storbritannia og USA Figur 5.5 Kommersiell og profesjonell infrastruktur i Norge, Danmark, Finland, Island, Tyskland, Storbritannia og USA Figur 5.6 Hvordan utdanningssystemet støtter entreprenørskap blant barn og unge Figur 5.7 Hvordan utdanningssystemet støtter entreprenørskap blant voksne Figur 5.8 Entreprenørielle muligheter for høyvekstbedrifter i Norge, Danmark, Finland, Island, Tyskland, Storbritannia og USA Figur 5.9 Politisk prioritering med hensyn på entreprenørskap i Norge, Danmark, Finnland, Island, Tyskland, Storbritannia og USA Figur 5.10 Entreprenøriell motivasjon i Norge, Danmark, Finland, Island, Tyskland, Storbritannia og USA Figur 6.1 Andelen av befolkningen i Norge involvert i høypotensiale entreprenørskap Figur 6.2 Jobbskapning nå, og forventet jobbskapning om 5 år i tidligfase bedrifter og bedrifter eldre enn 42 måneder...37 Figur 6.3 Nyetableringer med høyvekstambisjoner etter sektor...38 Figur 6.4 Gjennomsnittlig antall medlemmer i gründerteamet i GEM-innovajsonsdrevne land Figur 6.5 Gjennomsnittlig antall medlemmer i norske etableringsteam etter fase...?? Figur 6.6 Eksportambisjoner blant norske nyetableringer i Figur. 6.7 Finanskrisens betydning for utfordringen med å starte bedrift og få til vekst i en bedrift sammelignet med for ett år siden...40 Figur 6.8 Nyetablerte og veletablerte entreprenørers oppfatning av finanskrisens effekt på tilgangen på forretningsmuligheter...41 Figur 7.1 Utbredelsen av uformelle investorer i GEM-landene i 2009, % andel av den voksne befolkningen i alderen år Figur 7.2 Andelen uformelle investorer i den norske befolkningen perioden

7 6 ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2009

8 GEM BEGREPER GEM Global Entrepreneurship Monitor. Et longitudinelt internasjonalt forskningsprosjekt som siden 1999 årlig har undersøk omfanget av og forholdene for entreprenørskap i ulike land. I 2009 deltar 54 land og territorier i GEM prosjektet. ETABLERINGSFORSØK et etableringsforsøk skjer når noen aktivt planlegger en ny bedrift. Det forutsettes at gründeren er medeier i bedriften og at han eller hun i løpet av de siste 12 månedene har gjennomført konkrete aktiviteter for å få bedriften opp og gå. Aktiviteter som å sette sammen et etablererteam, søke etter utstyr, spare penger til etableringen eller skrive en forretningsplan kan være eksempler på konkrete aktiviteter. For å regnes som et forsøk forutsettes det også at etablereren ikke har tatt ut lønn fra bedriften i mer enn 3 måneder. Ny bedrift en ny bedrift er under 42 måneder gammel, og gründeren har ikke mottatt lønn fra bedriften lengre enn den har eksistert. Etablert bedrift en etablert bedrift er en bedrift som er mer enn 42 måneder gammel. TEA Tidligfase Entreprenøriell Aktivitet. Dette er summen av etableringsforsøk og nye bedrifter, som involverer befolkningen mellom 18 og 64 år. Noen ganger er TEA lavere enn summen av etableringsforsøk og nye bedrifter. Dette er tilfeller hvor en person hevder å være involvert i et etableringsforsøk samtidig som han eller hun oppgir å eie en ny bedrift. Slike etablerere blir kun medregnet en gang. SEA Sosial entreprenøriell aktivitet. Entreprenørskap med en sosial innretning på aktiviteten. 7

9 8 ENTREPRENØRSKAP I NORGE 2009

10 EXECUTIVE SUMMARY MAIN CHARACTERISTICS OF ENTREPRENEURIAL ACTIVITY As the figure at the right indicates, the TEA rate for Norway for 2009 has experienced a small decrease since 2008 (now 8.53, down 0.2). Female involvement in entrepreneurship has decreased (now 4.48, down 0.7) while male involvement has increased (now 12.48, up 0.4). The nascent rate is down (now 5.04, down 0.6), while new business owner-manager rate has increased to 3.92 (up 0.7). Moreover, the established business ownership rate has increased since 2008 (now 8.28, up 0.6). Entrepreneurship due to necessity has increased slightly from 0.59 to Opportunity entrepreneurship in order to increase income has increased to 44% (up 11%), and opportunity entrepreneurship in order to increase independence has decreased to 34% (down 12%), while the rest have mixed motives. There is a small increase in growth expectations, 17.1% of the entrepreneurs expect to have 10 employees or more in 5 years time (up 0.5% since 2008). ENTREPRENEURIAL ACTIVITY AND THE ECONOMIC CRISIS Overall, Norway has not been much affected by the recent global economic crisis. However, during the second half of 2008, the export industry experienced problems and the rate of unemployment increased. The problems were particularly severe in the auto parts industry, the oil and gas technology industry and in the stockfish industry, as the export fell sharply. The government introduced programs for public spending related to the construction industry and introduced several financial instruments for banks, securing access to cash for the banking sector. Now the unemployment rate is decreasing. The current unemployment rate in the country is 2.7% (September 2009). The government also needed to give banks loans, since the banks stopped lending money to even viable firms. The availability of bank loans is now more or less normalized. However, the Norwegian experts agree that access to capital still is a problem in Norway for new businesses. Norway continues to be one of the most entrepreneurial countries in Europe in 2009, only surpassed by Iceland and Greece. Even if 39,3 % of early stage Norwegian entrepreneurs report that starting a company is harder now than one year ago, the percentage is well below the 50 % average for Innovation driven countries. CURRENT ISSUES The expert panel argues for further improvement in the conditions for entrepreneurship in Norway. They particularly point to the need for greater support from government, reduction of what 9

11 the new firms perceive as a massive bureaucracy, and that entrepreneurship is placed higher on the political agenda. Initiatives in order to provide improved overview over government regulations and current technology and network initiatives, will improve entrepreneurship conditions in Norway. The experts also regard difficult access to the domestic market as an obstacle to entrepreneurship. Compared to other countries, they are most positive about the physical infrastructure for entrepreneurship. The challenges for Norway are to foster a more entrepreneurial climate, to engage more females in entrepreneurship and to encourage young people to choose entrepreneurship as career path. Two of the main issues is probably to reduce the risk involved in entrepreneurship (for example by reducing the cost of starting a limited liability firm, as Sweden recently have done) and by reducing the bureaucracy facing the smallest firms (as several European countries recently have done). The government has launched several new initiatives to address these issues, but their effects remain to be evaluated. GEM IN ACTION GEM is often referred to in propositions and reports, which are documents presented to the Norwegian Parliament. GEM is also referred to in Norwegian Official Reports (NOU), which are made by committees and work groups appointed by the Ministry. Also, results from GEM are frequently used in speeches and articles presented by Ministers and their associates (for examples, see The GEM project is also mentioned at Innovation Norway s web pages ( no), and is often referred in media articles. For a comprehensive access to GEM information, please visit: 10

12 1 INTRODUKSJON Norge deltar i forskningsprosjektet Global Entrepreneurship Monitor (GEM) for tiende gang i GEM er en internasjonal gruppe av forskere som siden 1999 har samlet inn data fra en rekke forskjellige land. I 2009 deltok 54 forskjellige land i prosjektet. Målsetningen ved GEM er tredelt: 1. Å måle forskjeller mellom land når det gjelder nivået for entreprenørskap. 2. Å identifisere faktorer som kan forklare forskjeller i entreprenørskapsnivået mellom ulike land. 3. Å identifisere politiske virkemidler som kan fremme det nasjonale nivået for entreprenørskap. Tradisjonell analyse av økonomisk vekst overser som oftest rollen nye og små bedrifter har i økonomien. GEM benytter en mer omfattende tilnærming, der en måler nivået for entreprenørskap i hvert deltakerland og identifiserer flere forskjellige typer av entreprenørskap og faser i entreprenørskapsprosessen. Den forskningsmodellen som GEM benytter ble revidert i Revideringen ble nødvendig fordi ny forskning har bidratt til ny kunnskap om entreprenørskap og økonomisk vekst. I den reviderte modellen tar man hensyn til den økonomiske utviklingen i land, og entreprenørskap forventes å ta ulike former og ha forskjellige roller avhengig av det stadium landets økonomi befinner seg i. GEM konsentrerer seg om tre hovedfaser i lands økonomiske utvikling: (1) Faktordrevne økonomier, som i hovedsak er råvareprodusenter (kullproduksjon, utvinning av malm, olje etc.). (2) Effektivitetsdrevne økonomier, hvor storskala produksjon er en viktig faktor for landets utvikling. (3) Innovasjonsdrevne økonomier, der landets utvikling i stor grad bestemmes av innovasjon og nyskaping i næringslivet. Etter hvert som land utvikler sin økonomi vil de kunne bevege seg mellom disse tre ulike fasene. På tross av høy produksjon av råvarer som fisk og olje, har Norge en innovasjonsdrevet økonomi. I faktordrevne økonomier finner vi en stor utbredelse av entreprenørskap som skyldes nødvendighet. Det finnes bare en begrenset mengde med arbeidsplasser, og folk mangler andre gode muligheter til å livnære seg. Etter hvert som økonomien utvikler seg vil utbredelsen av entreprenørskap som skyldes nødvendighet gradvis bli redusert, fordi produktive bransjer vokser og kan tilby flere arbeidsplasser. I innovasjonsdrevne økonomier er det nesten ingen som starter bedrifter fordi de må. Her gjør folk det helt frivillig fordi de har et ønske om å realisere en forretningsidé. Det er viktig å være klar over at alle de tre forskjellige økonomiske aktivitetene - faktordrevet, effektivitetsdrevet og innovasjonsdrevet er tilstede i alle lands økonomier, men deres utbredelse og betydning for økonomisk vekst varierer. Siden Norge er en innovasjonsdrevet økonomi, velger vi i denne rapporten å sammenligne resultatene fra Norge med andre land med innovasjonsdrevne økonomier. Fordelt på land med faktordrevet økonomi, effektivitetsdrevet økonomi og innovasjonsdrevet økonomi er følgende land med i GEM 2009: Land med faktordrevet økonomi Algerie, Guatamala, Jamaica, Libanon, Marokko, Saudi Arabia, Syria, Tonga, Uganda, Venezuela, Vestbanken og Gaza stripen, Yemen. Land med effektivitetsdrevet økonomi Argentina, Bosnia og Hertzegovina, Brasil, Chile, Colombia, Croatia, Dominikanske Republikk, Ecuador, Ungarn, Iran, Jordan, Kina, Latvia, Malaysia, Panama, Peru, Romania, Russland, Serbia, Sør Afrika, Tunis, Uruguay. Land med innovasjonsdrevet økonomi Arabiske Emirater, Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Hong Kong, Island, Italia, Japan, Sør Korea, Nederland, Norge, Slovenia, Spania, Sveits, Storbritannia, Tyskland, USA. GEM MODELLEN Entreprenørskap er viktig for økonomisk utvikling. Entreprenørene former nye bedrifter og skaper nye innovasjoner. Dette øker tilpassningen av næringsstrukturen, tilfører ny konkurranse, og gjør eksisterende bedrifter mer produktive. Bidraget fra entreprenørskap vil variere avhengig av et lands 11

13 økonomiske utviklingsnivå. Den reviderte GEM modellen er vist i figur 1.1. I faktordrevne økonomier er fokus på basale nødvendigheter: utvikling av institusjoner, infrastruktur, makroøkonomisk stabilitet, helse og utdanning på grunnskolenivå. Disse forholdene vil støtte opp under entreprenørskap som skyldes nødvendighet, men vil ha liten eller ingen effekt for mulighetsdrevet entreprenørskap. Ettersom landets økonomi utvikler seg vil tilstedeværelsen av gode entreprenørielle rammebetingelser får stadig mer betydning. Slike entreprenørielle rammebetingelser inkluderer tilgangen på finansiering, tilstedeværelsen av et offentlig støtteapparat for etablerere, utdanning i entreprenørskap, spredning av forskning og utvikling, kommersiell og legal infrastruktur for entreprenørskap og regler som vedrører nyetableringer. DATAKILDER Hvert år samler GEM prosjektet inn en rekke forskjellige typer av data fra hvert deltakerland: Befolkningsundersøkelsen innsamling av intervjudata fra et tilfeldig og representativt utvalg av den yrkesaktive delen av befolkningen. I 2009 ble denne undersøkelsen i Norge gjennomført av TNS Gallup. Ekspertundersøkelsen data fra minimum 36 eksperter på entreprenørielle rammebetingelser. Sekundærdata fra pålitelige kilder. I 2009 ble det i befolkningsundersøkelsen samlet inn data fra minimum 2000 personer i hver av de 54 deltakerlandene. Personer som er mellom 18 og 64 år ble blant annet spurt om de forsøker å etablere en ny bedrift og om de eier og driver en nyetablert bedrift. På bakgrunn av svarene fra denne undersøkelsen ble det beregnet en score for entreprenørskap for hvert land. Eksperter innenfor de ulike entreprenørielle rammebetingelsene ble bedt om å fylle ut et spørreskjema. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål med faste svaralternativer om hver av de forskjellige rammebetingelsene for entreprenørskap. I spørreskjemaet ble ekspertene også bedt om å angi hva som etter deres mening kan gjøres for å forbedre forholdene for entreprenørskap. Ekspertene ble da invitert til å komme med råd innenfor hver av de ulike entreprenørielle rammebetingelsene. I 2009 ble det norske spørreskjemaet besvart av 36 eksperter. GEM har samlet inn en rekke forskjellige typer av sekundærdata som omhandler informasjon om landets økonomiske situasjon, demografiske kjennetegn ved befolkningen, landets kultur samt andre relevante temaer. Dataene er samlet inn fra flere forskjellige kilder, inkludert OECD, FN, Verdensbanken samt data fra andre internasjonale forskningsprosjekter som for eksempel the World Competitive Yearbook, og the Global Competitiveness Report. Denne enorme datainnsamlingen gir et svært godt bilde av situasjonen i det enkelte deltakerland. Den informasjonen som er samlet inn, gjør det mulig å sammenligne land så vel som å studere utviklingen i et land over tid. Denne rapporten gir kun en oversikt over et utvalg av det innsamlede datamaterialet. Figur 1.1 Den reviderte forskningsmodellen for GEM prosjektet 12

14 2 ENTREPRENØRSKAP I NORGE GEM måler entreprenørskap i tidlig fase ved at et representativt utvalg av befolkningen mellom 18 og 64 år blir spurt om deres entreprenørielle planer og involvering i tidligfase entreprenøriell aktivitet. Utviklingen av tidligfase entreprenøriell aktivitet (TEA) fra 2002 til 2009 er vist i figur 2.1 nedenfor. Total entreprenøriell aktivitet i Norge (TEA) er i ,5 %. TEA har i perioden 2002 til 2009 variert mellom 9,2 % og 6,2 %. Norges score falt fra 8,7 % i 2002, 7,5 % i 2003 og 7,0 i Ledet av sterk konjunkturoppgang, TEA i Norge i 2005 til 9,3 % og til 9,1 % i 2006, for deretter å falle til 6,5 % i Dette var det laveste nivået observert i Norge siden GEM målingene startet i år Det er ikke signifikant forskjell mellom Norges TEA score i 2008 og Betraktes utviklingen over tid, er normalnivået for forekomsten av tidligfase entreprenørskap i Norge 8,1 %. ENTREPRENØRSKAP I ULIKE FASER Vi kan skille mellom tre forskjellige typer av entreprenørskap: (1) Forsøk på oppstart av bedrifter, (2) nye bedrifter (som er yngre enn 42 måneder), og (3) etablerte bedrifter (som er eldre enn 24 måneder). Figur 2.1 TEA i Norge

15 Figur 2.2. viser utviklingen over tid av disse typene av entreprenørskap i Norge fra 2002 til Vi ser av figur 2.2 at det siden 2006 er det flere personer som eier nylig etablerte bedrifter enn det er personer som forsøker å starte nye bedrifter. Videre ser vi en klar nedgang i kurvene i 2007, som er det året da finanskrisen satte inn. Andelen som forsøker å etablere varierer fra 5,2 % i toppårene 2002 og 2006, til den laveste observerte verdien på 3,8 % i De siste par årene har det vært en klar økning i antall personer som eier etablerte bedrifter, mens det kun har vært en liten vekst i andelen av befolkningen som forsøker å starte ny bedrifter eller som er eiere av nye bedrifter. En del av forklaringen er også at flere bedrifter har gitt ansatte adgang til å kjøpe aksjer i egen bedrift som en del av lønnsystemet, og at frafallet av bedrifter har vært lavt. MANGE ER INVOLVERT GEM viser at et betydelig antall innbyggere i Norge i aldersgruppen aldersgruppen 16 til 64 år er involvert i tidligfase entreprenørskap i Norge. Basert på GEM målingene er i 2008 og 2009 er over innbyggere i Norge involvert i tidligfase entreprenøriell aktivitet. Entreprenørene utgjør dermed en formidabel gruppe i samfunnet, med stor demografisk bredde. ENTREPRENØRSKAP BLANT KVINNER OG MENN Det er i Norge satte klare politiske ambisjoner om å øke kvinneandelen av entreprenører til 40%. Av de som i 2008 var involvert i tidligfase entreprenøriell aktivitet i 2009 var 26,8 % kvinner. Denne målingen tar utgangspunkt i respondentens kjønn. I tillegg har vi kartlagt kjønnssammensetning i team og i de tilfeller et team står bak etableringen, er det undersøkt om det er forskjell mellom respondentenes kjønn og det kjønn Figur 2.2 TEA etter fase Figur 2.3 Utvikling i antall involverte i tidligfase entreprenøriell aktivitet 14

16 den ledende entreprenøren i forsøket har. Det viser deg etter en slik gjennomgang at kvinner er involvert i en eller annen rolle i entreprenørskap i 34,7 % av etableringsforsøkene. Kvinneandelen i de som forsøker å etablere bedrift kan derfor variere etter tilnærming for beregning. Uansett tilnærming, må det fortsatt satses for å øke kvinneandelen opp mot målsetningen om 40 %. Siste års negative trend øker behovet for mer kunnskap om hvorfor usikre konjunkturer ser ut til å berøre kvinner preferanser for entreprenørskap mer enn menns. Tidligfase entreprenørskap for kvinner falt jevnt i Norge fra 2000 til 2004 ned til i underkant av 4 % av den kvinnelige befolkningen i aldersgruppen år. Fra 2004 til 2006 vokser igjen aktiviteten blant norske kvinner til om lag 6 %, faller tilbake til like over 4 % i 2007, og ender på rundt 5 % i 2008 og Aktiviteten blant menn følger samme trend frem til 2004, vokser sterkt fra i 2005 til 14 %, for å falle tilbake til i overkant av 12 % i 2006, til 9 % i 2007, for så å stige til over 12 % i 2008 og Prosentandelen kvinnelige entreprenører var 26,8 % i Kvinneandelen i Norge har vært inne i en positiv trend frem til I 2008 og 2009 går andelen marginalt ned. Fortsatt satsning på økt entreprenøriell orientering blant kvinner bør prioriteres. Figur 2.4 til høyre Figur 2.4 Andel kvinner i tidligfase entreprenøriell aktivitet i Norge viser utviklingen i andel kvinner involvert i tidligfase entreprenørskap i Norge. BRANSJEMESSIG FORDELING AV TIDLIGFASE ENTREPRENØRIELL AKTIVITET I alle bransjer utenom primærnæringene er det flere etableringsforsøk og nye bedrifter enn det er etablerte bedrifter som er eldre enn 42 måneder (se figur 2.5). I primærnæringene er det betydelig lavere dynamikk, og de etablerte virksomhetene utgjør om lag 3 ganger så mange som nykommerne. Det er flest nyetablerere innenfor tjenesteytende bransjer på konsumentmarkedet, deretter tjenesteytende bransjer på bedriftsmarkedet og industri, mens det er færrest innenfor primærnæringene. Figur 2.5 nedenfor viser bransjefordelingen. Figur 2.5 Bransjevis fordeling av nyetableringer 15

17 NEDLEGGELSE AV BEDRIFTER 3,7 % av befolkningen har lagt ned en bedrift siste 12 måneder. Dette marginalt flere enn i 2008, da 3,4 % rapporterte å ha lagt ned bedriften. Ulike finansielle årsaker er til sammen den vanligste grunnen for nedleggelse 36 % har lagt ned bedriften enten som følge av at den tapte penger eller at det ikke lykkes med å skaffe finansiering. Om lag 1 av 4 har oppgir mulighet til å selge bedriften som årsaken, mens personlige årsaker og karrierevalg står for 35 % av årsakene. Bare 4 % oppgir at exit var planlagt på forhånd. I 2009 har andelen som har solgt bedriften økt sammenlignet med Figur 2.6 nedenfor oppsummer årsaker til at bedrifter ble nedlagt i Figur 2.6 Årsaker til at bedriften ble nedlagt 16

18 3 ENTREPRENØRSKAP I ULIKE LAND Norge er klassifisert som en av de 18 innovasjonsdrevne økonomier som deltar i GEM undersøkelsen. I denne gruppen inngår de skandinaviske landene, våre viktigste handelspartnere i EU og USA som mest relevante for å sammenligne norsk entreprenøriell aktivitet. Landene er klassifisert i henhold til den inndelingen som legges til grunn i Global Competitiveness report (Porter og Szhwab, ). I gruppen av innovasjonsdrevne økonomier er det i 2009 kun Emiratene, Island og Hellas som har en større andel av befolkningen involvert i forsøk på bedriftsetableringer enn Norge. Norges nivå er stabilt i 2009, mens spesielt USA har sett en sterk nedgang i den entreprenørielle aktiviteten. Blant våre viktige handelspartnere, har Danmark, Tyskland og Finland langt lavere andel av befolkningen involvert i tidligfase entreprenørskap. I 2009 ser finanskrisen ut til å ha forsterket den relativt sett større risikoaversjon og preferanser for å være ansatt sammenlignet med å være selvstendig, en finner i EU landene. Lav adel av befolkningen som involverer seg i entreprenørskap kan knyttes til at det er gode jobbmuligheter tilgjengelige. Arbeidsledigheten har imidlertid vokst sterkt i de fleste av de innovasjonsdrevne økonomiene i 2009, noe som skulle tilsi at flere søker mot entreprenørskap. Denne mekanismen har så langt uteblitt. En viktig årsak er knyttet til at det 2009 er en sterk reduksjon i befolkningens oppfatning av mulighetene for bedriftsetablering der de bor i EU, og at dette bidrar til at færre forsøker. I Norge øker mulighetstilgangen, mens den faller sterkt i EU landene. Figur 3.1 nedenfor oppsummerer involveringen i tidligfase entreprenørskap i GEM landene i folkningen i aldersgruppen år Andel av be Figur 3.1 Tidlig fase entreprenøriell aktivitet i alle land som deltar i GEM Porter, M. E. and K. Schwab (2008). The Global Competitiveness Report Geneva, Switzerland: World Economic Forum. 17

19 Når vi sammenligner TEA raten i Norge med andre land, er det viktig å ta med seg at det er forskjeller mellom landene mellom entreprenørers ambisjoner, og type bedrifter de etablerer. I Norge er det for eksempel mange som starter bedrifter de skal drive parallelt med annen jobb. På samme tid er innslaget av entreprenører med ambisjoner om å skape mange arbeidsplasser høyt i Norge. I Norge velger forholdsvis mange entreprenører å starte bedrifter rettet mot personkunder, mens det i mange av våre viktige handelspartnere er langt større fokus på tjenesteytende bedrifter i bedriftsmarkedet. En god strategi for Norge kan være å øke fokuset på bedrifter som har ambisjoner om å nå en viss størrelse, og på flere avanserte tjenestebedrifter. GEM forskningen har identifisert en U-formet sammenheng mellom landets økonomiske velstandsnivå og andelen som involverer seg i entreprenørskap. Figur 3.2 nedenfor viser denne sammenhengen. I de innovasjonsdrevne landene øker andelen av befolkningen involvert i entreprenørskap i takt med økende kjøpekraft. I et innovasjonsdrevet land som Norge, vil positiv velstandsutvikling, og stabile politiske forhold være pådrivere for økt entreprenøriell aktivitet, mens store bedrifters og offentlig tjenesteproduksjon vil bidra til å øke attraktiviteten av å være ansatt. Norges innslag av entreprenører som har bedrift parallelt med annen jobb er en naturlig tilpassning til rammebetingelsene. For å stimulere til økt økonomisk vekst blir det viktig å øke ambisjonene og attraktiviteten av å være entreprenør i Norge. Norge har på tross av finanskrisen svært lave nivåer av nødvendighetsdrevet entreprenørskap. For innovasjonsdreven økonomier, viser forskning av Acz og Szerb ( ), at når landene blir rikere, vokser entreprenørskapsnivåene langsommere enn veksten i velstand. Hvis en tenker seg at det er viktig å øke resultatene av den norske entreprenørielle aktiviteten, er det vel så viktig å stimulere ambisjoner og type bedrifter som etableres som å øke andelen involverte. Ønskes en slik kvalitetsheving, må oppmerksomheten i større grad dreies til entreprenører med vekstambisjoner, entreprenører med forretningsideer rette mot bedriftsmarkedet, og entreprenører med teknologiske ideer, og med globaliseringsmuligheter. Figur 3.2 nedenfor viser tidlig fase entreprenørskap sammenstilt med brutto nasjonalprodukt for GEM landene i Andel i alderg gruppen år involvert i tidligfase entreprenørskap Figur 3.2 Tidlig fase entreprenørskap sammenstilt med bruttonasjonalprodukt i alle land som deltar i GEM Acs, Z. J. and L. Szerb (2008). Gearing Up to Measure Entrepreneurship in a Global Economy, Mimeo, Faculty of Business and Economics, University of Pecs.

20 Acz og Szerb ( ) argumenterer for at betydningen av entreprenørskap for brutto nasjonalproduktet i et land er økende jo mer velstående landet er. I velstående land med innovasjonsdrevne økonomier, vil nye bedrifter bidra med en større andel av ny velstad gjennom de forretningsmulighetene de forfølger, enn eksisterende næringsliv. Effekten av entreprenørskap blir dermed større i innovasjonsdrevne økonomier når vilkårene er gode og mange av de nye bedriftene oppnår vekst. GEM prosjektet har som mål å identifisere faktorer som fremmer og hemmer entreprenørskap i innovasjonsdrevne land. Interessen for å involvere seg i entreprenørskap er forskjellig mellom menn og kvinner. I Norge er det en uttalt målsetning å øke kvinneandelen i entreprenørskap. GEM måler kvineandelen i befolkningen som oppgir at de er involvert i forsøk på etablering eller nylig har etablert bedrift. GEM har vist at det er store kulturelle forskjeller i kvinners deltakelse i entreprenørskap mellom landene. Mens det for eksempel i Guatemala og på Tonga er flere kvinner enn menn involvert i entreprenørskap enn menn, er kvinneandelen svært lav i flere arabiske og latinamerikanske land. I figur 3.3 nedenfor er kvinners deltakelse i tidligfase entreprenøriell aktivitet sammenlignet med andre innovasjonsdrevne land. I forhold til de Europeiske landene har Norge den femte høyeste deltakelsen i entreprenørskap blant kvinner. TEA for kvinner er 4,4 % i Island, som har den høyeste deltakelsen i Europa har en TEA for kvinner på 8 %, og USA har 5,9%. De innovasjonsdrevne landene med minst forskjell mellom kvinner og menns deltakelse er Tyskland, Finland, og Sveits. Alle disse landene har imidlertid lavere total entreprenøriell aktivitet i befolkningen enn Norge, men betydelig høyre kvinneandel enn Norge. Kultur og forskjeller i kjønnsroller er viktige forklaringer på forskjellene. ENTREPRENØRSKAP MED VEKSTAMBISJONER GEM klassifiserer forsøk og nye bedrifter i forhold til deres vekstambisjoner. Alle tidligfase entreprenører i GEM får spørsmålet om hvor mange ansatte de forventer å ha i tillegg til eierne om fem år. Ser en de siste 5 årene under ett, forventer 7 av 10 tidligfase entreprenører i GEM landene noen form for jobbskaping. Til sammenligning ligger andelen i Norge mellom 6 og 9 av 10 entreprenører. Figur 3.4 på neste side viser andelen av tidligfase entreprenører med moderate til høye vekstambisjoner i de innovasjonsdrevne økonomiene. I gjennomsnitt har 35,6 % av tidligfase entreprenører i Norge i perioden 2004 til 2009 ambisjoner om å skape 5 eller flere jobber i løpet av de kommende 5 år. Av de innovasjonsdrevne økonomiene kommer Norge på 17 plass av 24 land i forhold til vekstambisjoner. Det betyr at selv om Norge har en høy andel av tidligfase entre- Figur 3.3. Tidligfase entreprenøriell aktivitet etter kjønn i GEM land med innovasjonsdrevet økonomi. 3 Acs, Z. J. and L. Szerb (2008). Gearing Up to Measure Entrepreneurship in a Global Economy, Mimeo, Faculty of Business and Economics, University of Pecs. 19

21 Figur 3.4 Andelen av Tidligfase entreprenører med moderat til høye vekstambisjoner. prenører, er vekstambisjonene mer moderate enn i de fleste sammenlignbare land. En mulig konsekvens er dermed at bidraget fra entreprenørskap til økonomien per nyetablering blir noe mindre enn i land med høyere ambisjoner om vekst i sysselsetting. Selv om vekstambisjonene er moderate blant Norske entreprenører totalt sett ser vi av figur 3.4 at andelen entreprenører med høye vekstambisjoner i Norge er relativt sett høyere. Dette indikerer at den norske entreprenørskapskulturen produserer mange bedrifter med lave vekstambisjoner, få i mellom sjiktet med moderate vekstambisjoner, og relativt til andre innovasjonsdrevne land, en høyere andel med ambisjoner om høy vekst. I perioden fra 2004 til 2009 har den relative andelen av entreprenører med høye vekstambisjoner mer en doblet seg i Norge. 1,1 % av befolkningen er involvert i entreprenørskap med høye jobbskapingsambisjoner. Norge har dermed en niende høyeste vekstambisjonene av de 24 innovasjonsdrevne landene i GEM. Høyvekstentreprenører omtales ofte som Gaseller. De får stadig større oppmerksomhet fordi bidraget til økonomien og arbeidsmarkedet er relativt langt større enn antallet bedrifter. I en liten økonomi som Norge blir denne type bedrifter enda viktigere for velstandsutviklingen. Utviklingen i andelen entreprenører med høy potensial er positiv, men det er rom for betydelig mer innsats ovenfor denne gruppen av entreprenører. INNOVASJONSGRAD I NORGE SAMMENLIGNET MED ANDRE LAND Entreprenørskap er nært koblet til innovasjon. Klassiske modeller som Shumpeter (1934) 4 argumenterer for at innovasjon er det viktigste verktøy for å skape bevegelser i markeder, og øke effektiviteten i økonomien. Sett i et vekstperspektiv er entreprenørskap som flytter teknologiske eller markedsmessige grenser like viktige som de som kopierer innovatørenes nye løsninger og dermed sørger for å spre nye effektive løsninger i en sektor. I praksis står entreprenørene ovenfor et viktig valg som påvirker leveevnen til bedriften. Lanseres det for lite innovative løsninger vil eksisterende bedrifter ofte ha et fortrinn, og lanseres det for radikalt nye løsninger, kan det ta for lang tid å opparbeide interesse rundt produktet hos kundene, og bedriften dør av den grunn. Erfaringsmessig skapes de fleste radikale nye løsninger i større økonomier, og spres til andre land. Innovasjoner spres da fra land som evner å skape nye radikale innovasjoner som igjen blir adoptert i andre land. Mer stegvise innovasjoner skapes ofte i interaksjonen mellom lokale markeder og løsninger som utvikles lokalt eller adopteres utenfra. GEM kartlegger to mål på innovasjon. Respondentene ble spurt om i hvilken grad produktet eller tjenesten er nytt i forhold til kundenes nåværende løsninger. Entreprenørene ble så bedt om å vurdere graden av konkurranse bedriften møter, altså om bedriften møter mange, få eller 20 4 Schumpter, J. A. (1934). The Theory of Economic Development. Cambridge, MA: Harvard University

22 Figur 3.5 Innovasjon. Andelen av tidligfase entreprenører i innovasjonsdreven land med nye produkter og/eller nye markeder ingen konkurrenter i som tilbyr lignende produkter eller tjenester. Figur 3.5 ovenfor sammenligner andelen av tidligfase entreprenører med produkter som er nye for noen eller alle kunder med de øvrige innovasjonsdrevne økonomiene i GEM. I Norge oppfatter 30,8 % av de nye bedriftene at de både har et nytt produkt/tjeneste og at det oppfattes som nytt for markedet. Vi har dermed den 5 største andelen i Europa. Høyest andel i Europa har Danmark, Island og Irland med mellom 33 og 38 % av nye bedrifter med både nye produkter og nye markeder. Hvis en snur på dette betyr det i Norges tilfelle at 69,2 % av entreprenørene velger å etablere bedrifter der innovasjonsgraden er lav. I forhold til en skala der det enten foreligger nyhetsgrad i produktet eller det er nytt for det aktuelle markedet kjennetegner dette 56 % av de norske nyetableringene. En av tre tidligfase entreprenører har høy innovasjonsgrad, ytterligere 25 % har lav til moderat innovasjonsgrad og 45 % har lanserer verken et nytt produkt eller utvikler nytt marked. at internasjonale kunder kjøper produktet mens de er turister i landet eller utfører oppdrag i landet. Internasjonalisering klassifiseres i 2 nivåer. De mørke stolpene i figur 3.7 på neste side viser andelen av entreprenører med ambisjoner om en signifikant andel internasjonale kunder (25 % eller mer). De lysere fagrede kurvene er tillegget av de som har ambisjoner om å noen kunder utenlands. Figur 3.6 viser andelen av tidligfase entreprenører med internasjonal orientering i snitt for årene 2004 til I Norge er det 17 % av de nye virksomhetene som har ambisjoner om at mer en 25 % av kundene skal komme fra utlandet. Tar vi med de som venter mer en 5 % øker andelen til 58,6%. Eksportorienteringen er dermed forholdsvis lav i Norge sammenlignet med andre land i EU. Norge er en liten åpen økonomi, og andelen internasjonalt orienterte entreprenører var ventet å være høyere. Til sammenligning har entreprenører på Island, i Tyskland og Frankrike langt høyere internasjonaliseringsambisjoner enn Norske entreprenører. INTERNASJONALISERING Eksportambisjoner sier noe om hvilke intensjoner tidligfase entreprenører har om å søke markeder utenfor eget land. GEM måler her i hvilken grad kundene kommer fra andre land. Her tenker en både på eksport og på om kunder vil kjøpe produkter via internett, eller 21

23 Figur 3.6 Andel av tidligfase entreprenører med eksportambisjoner i snitt perioden 2004 til SOSIALT ENTREPRENØRSKAP I 2009 måler GEM for første gang utbredelsen av sosialt entreprenørskap i alle deltakerlandene. Følgende spørsmål ble stilt i befolkningsundersøkelsen: Forsøker du å starte, lede eller eier du en organisasjon som har en utpreget sosial, miljømessig eller samfunnsmessig innretning? Dette inkludere enhver aktivitet med sosial innretning, både for profitt og non-profitt. Resultatene fra de ulike landene fremkommer i figur 3.7. Som figur 3.7 viser kommer Norge på en 13. plass blant GEM landene med innovasjonsdrevet økonomi på dette målet. I Norge er 0,9 % ev befolkningen er involvert i denne type entreprenørskap som ikke overlapper med annen tidligfase entreprenøriell aktivitet. Utbredelsen av sosial entreprenørskap i Norge synes derfor å være relativt lav i forhold til andre land som det er naturlig å sammenligne seg med. I Norge er det etablert et register for frivillige organisasjoner. Etter om lag ett år er det registrert om lag enheter. Det er ventet en vekst i antall registrerte frivillige organisasjoner som følge av at det nå innfases en ordning med momsrefusjon for registrerte organisasjoner. Figur 3.7 Andelen av befolkningen engasjert i tidligfase sosialt entreprenørskap sammenlignet med De innovasjonsdrevne landene i GEM. 22

24 4 HOLDNINGER TIL ENTREPRENØRSKAP For at entreprenøriell aktivitet skal oppstå i Norge er det viktig at befolkningen ser muligheter for entreprenørskap i sitt nærområde og samtidig har de evner (kapasitet) som kreves for å starte ny bedrift. Når suksessfulle entreprenører får oppmerksomhet i nyhetsbildet vil statusen for entreprenørskap i befolkningen øke. Status og oppmerksomhet øker samtidig individenes oppfattelse av egen kapasitet for å starte bedrift selv om deres faktiske evner er uendret. Det er grunn til å tro at denne effekten forsterkes i perioder med gode konjunkturer. Det kan også være demografiske forskjeller i motivasjonen for entreprenørskap. Selv om en person er motivert for entreprenørskap, må aktiviteten fremstå som et mer attraktiv alternativ enn for eksempel annen jobb eller gi utsikter for høyre lønn enn det en jobb vil gi. GEM har undersøkt befolkningens oppfatning av muligheter, kapasitet, status og oppmerksomhet knyttet til entreprenørskap. Forholdene er undersøkt over flere år både i Norge og globalt. Mulighetene måles ved å spørre om det forventes at det vil oppstå gode muligheter til å starte en ny bedrift i nærmiljøet. Kapasiteten blir målt med andelen som svarer bekreftende på at de har egenskaper som er nødvendige for å kunne starte en ny bedrift. Statusen måles ved å spørre om en suksessfull entreprenørskap har høy status. Til sist måles oppmerksomhet med andelen som mener det er god dekning av entreprenørskap i media. MULIGHETER Selv om et individ er positiv til å starte bedrift er det på ingen måte sikkert at han eller hun blir involvert i entreprenøriell aktivitet. Det er mange faktorer å ta hensyn til når man vurderer å gå inn for entreprenørskap. En viktig vurdering er om forventet avkastning ved de entreprenørielle mulighetene en har tilgang til er høyere en ved alternativt arbeid. Alternativet er som regel å være ansatt med relativt fast inntekt. I land med sterk beskyttelse av ansatte antas dette å øke terskelen for å bli entreprenør. Man har videre et risikoelement ved å involvere seg i entreprenørskap som krever at avkastningen ved å involvere seg må være tilstrekkelig høyere enn det man får ved alternativt arbeid. Også demografiske karakteristika som kjønn, alder, tilgang på rollemodeller i familien kan påvirke individets ønske om å involvere seg i entreprenøriell aktivitet. I hele 2009 var finanskrisen gjeldende i den norske økonomien. GEM undersøkelsen viser allikevel at andelen som ser en mulighet for å etablere bedrift de neste seks månedene har økt med 10 prosentpoeng fra 39 % i 2008 til 49 % i Entreprenørene er dermed blitt betydelig mer optimistiske det siste året og ser store muligheter for bedriftsetablering. Til tross for den store veksten i 2009 er nivået fortsatt lavere sammenlignet med toppåret 2006 hvor 51 % så tilsvarende muligheter. Befolkningen i Norge fremstår i 2009 som de mest optimistiske i forhold til tilgangen på forretningsmuligheter av alle de innovasjonsdrevne landene som inngår i GEM. Som det fremkommer fra figur 4.1 på neste side er det en stigende trend for perioden som helhet med økning fra 44 % til 49 %. Oppfatningen av muligheter for etablering av bedrift de neste seks månedene er ulikt fordelt mellom kjønn. Gjennom hele perioden fra 2002 til 2009 oppgir en høyere andel av menn enn kvinner at de ser slike muligheter. Utviklingen har vært lik for menn og kvinner i årene frem til 2008 hvor kvinnenes andel har ligget 5-10 % lavere enn andelen for menn. Fra 2008 til 2009 har andel menn som ser muligheter økt fra 41 % til 54 %, mens tilsvarende andel for kvinner har steget noe mindre fra 37 % til 42 %. Denne utviklingen gir en høyere differanse mellom kjønnene i

25 Figur 4.1.Andel som mener at det er gode muligheter for etablering i nærmiljøet de neste seks månedene fordelt på menn, kvinner og populasjonene i alderen 18 til 64 år. I forhold til sammenlignbare land innen gruppen av innovasjonsdrevne økonomier viser figur 4.2 at Norge i 2009 hadde den høyeste andelen av befolkningen som ser muligheter de neste seks månedene. Norge er rangert øverst med en andel på 49 % etterfulgt av De Forente Arabiske Emirater med 45 % og Island med 44 %. Helt nederst finner vi Sør-Korea med 13 % og Japan med 8 %. Det uvektede gjennomsnittet for de 20 sammenlignbare landene er 28 %. Figur 4.2 Mulighetsoppfatning i Norge og sammenlignbare land. 24

26 Av de som ser muligheter for oppstart av bedrift de kommende 6 måneder, er det 26 % som utrykker at redselen for å mislykkes er en avgjørende grunn til at de ikke benytter seg av muligheten. Figur 4.3. viser at denne andelen har ligget mellom 20 % og 30 % i perioden fra 2002 til 2009 med til dels store variasjoner mellom kjønn. Andelen som er redd for å mislykkes var større for kvinner for alle år med unntak av 2005 og I 2008 var differansen mellom kjønnene på 12 prosentpoeng. Forskjellen var i 2009 redusert til 2 prosentpoeng med 27 % for kvinner og 25 % for menn. Andelen som oppgir at redselen for å mislykkes hindrer forsøk på etablering er særdeles lav i Norge sammenlignet med andre innovasjonsdrevne økonomier. Bare Belgia og Nederland har andeler på linje med Norge på rundt 26 %, mens man finner Hellas, Spania og Frankrike i motsatt ende av skalaen med tilsvarende andeler over 50 %. Det uveide gjennomsnittet for de innovasjonsdrevne landene er 38 %. Figur 4.4 nedenfor viser Norge sammenlignet med de øvrige innovasjonsdreven GEM landene. Figur 4.3 Andel av de som ser gode oppstartmuligheter som oppgir at redsel for å mislykkes hindrer forsøk på oppstart. Figur 4.4 Andelen av de som ser muligheter som oppgir at redsel for å mislykkes hindrer forsøk. 25

27 KAPASITETEN Et mål på kapasiteten til å utnytte forretningsideer er individenes egne vurderinger av kunnskap og evner som er nødvendige for å etablere en bedrift. Økende utdanningsnivå i befolkningen forventes å gi høyere entreprenøriell selvsikkerhet, mens økende kompleksitet, kompetansekrav og konkurransenivå kan dempe denne oppfatningen. Figur 4.5 viser at andelen av respondentene som mener at de har tilstrekkelig kunnskap og kapabilitet for entreprenørskap har vært mer eller mindre uendret fra 40 % i 2002 til 44 % Andelen har sunket fra 49 % i 2008 som var det høyeste i perioden. Det er klart skille mellom menn og kvinner når det gjelder oppfatning om egenskaper og kapabiliteter for entreprenørskap. I 2009 var denne andelen 35 % for kvinner og 52 % for menn, med et gjennomsnitt på 45 %. Dette gjelder for hele perioden fra 2002 til 2009 hvor andelen kvinner som mener å ha de nødvendige egenskapene for entreprenørskap har ligget % lavere enn tilsvarende andel for menn. Til tross for en redusert andel fra 49 % i 2008 har trenden for Norge vært stigende gjennom perioden med fra 41 % i 2002 til 45 % i Respondentene fra Norge har med en andel på 44 % om lag samme tillit til egne kunnskaper og evner som gjennomsnittet på 43 % for gruppen av innovasjonsdrevne land. I Europa har Hellas (58 %) den høyeste andelen av befolkningen som mener at de har de kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å starte egen bedrift. Tilsvarende andel er 50 % for Island og 35 % for Danmark og Finland. Entreprenørenes oppfatning av at de har den nødvendige kunnskap som skal til for å etablere bedrift vil i en viss grad være relatert til hvor krevende planer entreprenørene har. STATUS FOR ENTREPRENØRSKAP I SAMFUNNET Vurderingen av hvor attraktivt entreprenørskap er som karrierevei er en viktig indikator på holdninger for entreprenøriell aktivitet. Figur 4.6 viser hvordan oppfatningen i befolkningen varierer fra år til år. Andelen av den norske befolkningen som mener entreprenørskap er en god karrierevei har økt fra 56 % i 2003 til 62 % i Det siste året fra 2008 til 2009 har denne andelen økt betydelig fra 55 % til 62 %. Til sammenligning var andel på det høyeste i 2005 med 64 % og lavest i 2007 med 51 %. Befolkningens vurdering av attraktiviteten av å være entreprenør svinger i grove trekk motsatt av hvor godt arbeidsmarkedet i Norge er. Den globale GEM undersøkelsen viser at befolkningen i Norge har en oppfatning om entreprenørskap som en attraktiv karrierevei noe i overkant av gjennomsnittet Figur 4.5 Andel som mener de har tilstrekkelig kunnskap og kapabilitet for entreprenørskap. 26

28 i sammenlignbare land. Figur 4.7 viser at Nederland med 84 % og Japan med 28 % har henholdsvis den høyeste og laveste andelen. Et uvektet gjennomsnitt for 20 sammenlignbare land er 58 %. En annen indikator på status er andelen av befolkningen som mener at suksessfulle entreprenører har høy status. I 2009 var denne andelen 72 % for kvinner og 66 % for menn med et gjennomsnitt på 69 %. Dette er en betydelig økning fra 2008 hvor kjønnene var relativt like med en tilsvarende andel på 62 %. Dersom vi ser på perioden tilbake til 2003 har andelen som mener at suksessfulle entreprenører har høy status generelt vært høyest for kvinner. Norge ligger på gjennomsnittet for sammenlignbare land når det gjelder statusen til entreprenører. Jevnt over har en overveiende andel av befolkningen en oppfatning av at suksessfulle entreprenører har høy status. Ytterpunktene blant de innovasjonsdrevne økonomiene er Finland med den høyeste andelen på 88 % og Belgia med den laveste andelen på 49 %. Figur 4.6 Andel av befolkningen som mener entreprenørskap er en god karrierevei for Figur 4.7 Andel av befolkning i innovasjonsdrevne økonomier som oppfatter entreprenørskap som en attraktiv karrierevei. 27

29 Holdningen om at entreprenørskap er et godt karrierevalg og gir høy status dersom man lykkes står sterkt i Norge. Selvtilliten vi har i forhold til egen evne til å starte bedrift følger i stor grad samme bane som oppfatningen av entreprenørskap som en god karrierevei. Figur 4.8 viser Norges plassering. OPPMERKSOMHET I OMGIVELSENE Oppmerksomheten i omgivelsene er i stor grad samsvarende med dekningen i media. En god dekning av nyetableringer av bedrifter og suksessfulle entreprenører i nyhetene skaper interesse for entreprenørskap. I Norge mener 67 % at det er stor oppmerksomhet rundt entreprenørskap i mediene. Blant de innovasjonsdrevne landene er det bare Island (72 %), de Forente Arabiske Emirater (69 %) og Finland (68 %) som har høyere andeler i Det uveide gjennomsnittet for de sammenlignbare landene er 53 %. Figur 4.9 sammenligner oppmerksomheten i Norge med de øvrige innovasjonsdrevne landene. Figur 4.8 Vellykkede entreprenører har høy status. Figur 4.9 Det er stor oppmerksomhet rundt entreprenørskap i mediene. 28

30 RAMMEBETINGELSER FOR ENTREPRENØRSKAP I NORGE 5 For å beskrive rammebetingelsene for entreprenørskap i Norge benyttes svarene fra en gruppe på 36 eksperter på entreprenørskap. Noen av disse ekspertene er navngitt i Appendiks 2. Resultatene reflekterer ekspertenes vurdering av rammebetingelsene for entreprenørskap i Norge. Rammebetingelsene blir målt langs en 5-delt skala, der 1 er dårlig og 5 godt. Temaet Finansiering, for eksempel, består av 6 spørsmål som hver kan få fra 1 til 5 poeng. Hvis eksperten angir at en er helt enig i et utsagn, gir det 5 poeng. Er en helt uenig i utsagnet gir det 1 poeng. Topp score er derfor 30 poeng og laveste score er 6 for temaet finansiering. Jo høyere score, jo bedre ansees forholdene å være. Y-aksen på skalaen viser maks poeng mens X-aksen viser gjennomsnittsverdien for de nasjonale ekspertenes svar i et gitt år. Ut fra fargekodene kan en se utviklingen for hvert enkelt utsagn temaet er bygd opp av. HVILKE RAMMEBETINGELSER ER BLITT DÅRLIGERE I NORGE Finanskrisen viser seg også i ekspertdataene. Ikke uventet har tilgangen til kapital forverret seg de siste årene. Som en ser i figur 5.1 er det særlig tilgang på egenkapital og lån for nyetableringer og voksende bedrifter som ha blitt redusert fra 2008 til Figur 5.1. Tilgang på kapital. En tilsvarende nedgang i tilfredsheten med Kommersiell og profesjonell infrastruktur skyldes en stor nedgang for poeng til spørsmålet Det er lett for nye og voksende bedrifter å skaffe seg gode banktjenester. Vurderingen henger nært sammen med den generelle tilstramningen av tilgangen på kreditt fra bankene i Norge. Tilgangen til hjemmemarkedet har også hatt en svak nedgang de siste årene. Det skyldes i hovedsak en lavere score på spørsmålet Nye og voksende bedrifter har råd til å gå inn i nye markeder. Ekspertene mener også at den entreprenørielle kapasiteten i Norge har blitt noe svakere relativt sett til hvor krevende det er å etablere bedrift. Dette viser seg i lavere score på spørsmålene Mange kan reagere hurtig hvis det oppstår muligheter for å starte bedrifter og Mange har evnen til å organisere og å koordinere ressurser til en ny bedrift. Vi vet ikke om disse svarene er avgitt med tanke på kompetanse eller tilgang til ressurser. Besvarte ekspertene spørsmålet ut fra tilgang til økonomiske ressurser vil forholdet ventelig bedre seg når finanskrisen er ridd av. 29