Det internasjonale polaråret SIDE 14. Oljeulykken på Fedje: Nina tar saken. Gorillaer i kryssild SIDE 22. Liv i frossen vinterskog SIDE 28

Transkript

1 U T G I S A V W W F - N O R G E N R 1 / A R G A N G Det internasjonale polaråret SIDE 4 Oljeulykken på Fedje: Nina tar saken SIDE 14 Gorillaer i kryssild SIDE 22 Liv i frossen vinterskog SIDE 28

2 I n n h o l d L e d e r WWF-lyspunkter ISSN x Det internasjonale polaråret side 4 Ekstreme Antarktis side 8 Jordas fryseboks smelter side 11 «A licence to krill» side 12 Oljeulykken på Fedje: Nina tar saken side 14 Medlemssider Lavpris-Jørgen side 18 Rødt lys for Ansvarlig utgiver: WWF-Norge - Postboks 6784, St. Olavsplass, 0130 Oslo E-post: info@wwf.no Hjemmeside: Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A Bankgiro: DnB norske arter side 20 Gorillaer i kryssild side 22 Panorama side 24 Pandaklubben side 26 Liv i frossen vinterskog side 28 Ansvarlig redaktør: Tom Schandy 2 Verdens Natur - nr Art Director: Fernando del Valle -Tellus Foundation Annonser: Knut F. Horn, kfhorn@wwf.no, telf Administrasjon/fundraising: Generalsekretær: Rasmus Hansson. Adm.sjef: Marianne Lodgaard. Regn-skapsfører: Tom Paulsen. Markedssjef: Knut Frederik Horn. Fundraiser: Eivind Sørlie. Resepsjonist: Marianne Linnerud. Adm-rådgiver: Anne Grefsrud. IT-medarbeider: Martinus Larsen. Spagat Med klimaproblemet som hovedmotor er miljøvern nå en sentral sak i politikk, i media og for folk flest. Lignende tilstander hadde vi på 1980-tallet, da Gro Harlem Brundtland tok miljøspørsmål inn i den politiske varmen og gjorde begrepet bærekraft til noe alle måtte kunne. Høye ambisjoner om utslippskutt, vern og energiøkonomisering ble vedtatt. Men bølgen ble raskt til en bølgedal: Få industriledere og finanspolitikere gadd late som miljø interesserte dem. I dag er det sjelden jeg åpner en avis eller deltar i en konferanse uten at finansakrobater, toppolitikere, fagforeningspamper og redaktører maner til innsats for miljøet. De er så enige med WWF at jeg av og til lurer på hva nytt jeg kan si. Selv Fremskrittspartiet skal få seg miljøprofil. WWF har bidratt til denne miljøbølgen gjennom stadig å minne om utfordringene, påpeke hvor politikken svikter og ved konkrete tiltak. I fjor bygde vi opp Ren Kyst WWF-ere frivillige oljevern. I januar måtte de i aksjon etter Server-forliset på Fedje. Nær 150 WWFere ble skamrost av ordføreren og Kystverket. Nå følger WWF opp med politisk arbeid for å styrke norsk oljevern. I fjor forhandlet vi fram en ny Levende Skogavtale som vil gjøre norsk skogsdrift mer miljøvennlig. Vi fikk skognæringens støtte til å etablere den beste internasjonale skogsertifiseringen, FSC, i Norge. Fiskerinæringen tar nå i bruk den tilsvarende sertifiseringen for miljøvennlig fiske, MSC. Vi fikk utvidet de midlertidig oljefrie områdene i forvaltningsplanen for Barentshavet. I flere år har vi arbeidet intenst for å få Storting og regjering med på en kraftig opptrap- Kommunikasjon: Informasjonsansv.: Tor Traasdahl. Inforådgiver: Elizabeth Kjønø. Medlemsekr.: Mathias V. Lockert. Verveansv.: Lisa Kjøren. Fagavdelingene: Fagsjef/ass. gnr.skr.: Dag Tore Seierstad. Koordinator havmiljø: Maren Esmark. Klimarådgiver: Arild Skedsmo. Prosjektleder Ren kyst!: Nina Jensen. Rådgiver havmiljø: Anne Beth Skrede. Koordinator landmiljø/eu-rådgiver: Rasmus Reinvang. Rådgiver biomangfold: ping av miljø i bistanden. Nå kommer uttellingen i form av mange nye WWF-prosjekter for bevaring av naturressurser i Afrika. Medlemstall og økonomi vokser raskt. Vi fortsetter å styrke den bredeste fagstaben i norsk miljøbevegelse og dermed vår påvirkningskraft. WWF vokser raskt, det er bra. At alle snart er enige med oss, er også bra. Men aldri har spagaten mellom ord og handling i miljøpolitikken vært større: Mens regjeringen snakker oss etter munnen, heier den fram større ressursforbruk og økt oljevirksomhet i nord, avviser mål for kutt i CO2-utslipp, fortsetter norsk overfiske, pruter på skogvernet og skyter all ulv som stikker snuten utenfor den vesle ulvesonen. Det internasjonale polaråret har nettopp startet. Det er en glimrende anledning for Norge til å få trykk på klimasaken. For i polarspørsmål er Norge en stormakt. Vi for vår del lover å stå på videre for å tvinge fram en miljøpolitikk som ligner mer på festtalene. Greier vi ikke det, kan spagaten slå over i en ny miljøbølgedal. Rasmus Hansson generalsekretær Kristin Thorsrud Teien. Rådgiver skog/formidling: Christian Pedersen. Koordinator program for miljø og utvikling: Svein Erik Hårklau. Inforådgiver miljø og utvikling: Andreas B. Schei. Miljørådgivere miljø utvikl.: Andrew P. Kroglund, Anne Martinussen. Æresmedlemer: H.M. Kong Harald V. Jens P. Raanaas Medlemssatser: Livstidsmedlemsskap: Student/lavinnteksmedlem: 500 per år Medlem: 375 per år Student/pensjonist/arbeidsledig/ pandaklubbmedl. (under 16 år): 140 per år Elitevenn: per år Bedriftsmedlem: per år Testamentariske gaver: Ta kontakt med adm. sjefen på telefon eller e-post: info@wwf.no Trykk: Stavanger Offset Forsidefoto: Keiserpingvinunge fra Rosshavet. Foto: Tom Schandy Papir: Munken Lynx (FSC-godkjent) FOTO: SEBASTIAN PROBST EIDE Verden vil verne Trillemarka Gaupa tangerer nasjonalt fastsatt bestandsmål I følge nye beregninger er det familiegrupper av gaupe i Norge, og det nasjonale bestandsmålet tangeres dermed. På grunn av for høyt fastsatte kvoter i perioden 1996 til 2004 gikk bestanden drastisk ned og nådde bunnivå i 2004 med 44 registrerte familiegrupper. WWF og andre naturvernorganisasjoner har fulgt utviklingen og bidratt til sterkt reduserte kvoter de siste årene, noe som har bidratt til bestandsveksten. Regionale bestandsmål er nådd i Sør- og Midt- Norge, mens bestandene i region 7 (Nordland) og 8 (Troms og Finnmark) må økes betraktelig før de regionale målene er nådd. Bestandene i disse Hele Europa følger vernkampen i Trillemarka. FOTO: TOM SCHANDY. På bare noen dager i høst og vinter mottok statsminister Stoltenberg og utenriksminister e-poster fra mennesker: Folk fra Andorra, Bahrain, Chile, India, Jamaica Japan, Swaziland, USA, Usbekistan og over 100 andre land har sendt følgende budskap: Vern hele Trillemarka-Rollagsfjell! Det er WWF som står bak aksjonen. Engasjerte verdensborgere legger blant annet vekt på at vern av Trillemarka er av stor betydning for å nå de internasjonale målene om å stanse tapet av biologisk mangfold. Mer enn 130 rødlistearter er registrert i området. Miljøvernminister Helen Bjørnøy har bekreftet at utfallet av Trillemarka-saken vil få betydning for Norges miljøomdømme internasjonalt. Mange uttrykker overraskelse og bekymring over at Norge, som har et godt miljøry, ligger langt etter forskernes anbefalinger når det gjelder vern av skog og biologisk mangfold. Norge har vernet bare 1,5 prosent av sin produktive skog, til tross for at forskerne har slått fast at det på kort sikt må vernes minst 4,6 prosent for å bevare biologisk mangfold. På sikt anbefaler skogforskere at ca. 10 prosent av den produktive skogen vernes for å sikre alt biologisk mangfold i norsk skog. regionene ser imidlertid ut til å være i vekst, og det er positivt at det for andre året på råd ikke er tildelt jaktkvoter i disse regionene. Utviklingen i region 6 (Møre og Romsdal, Trøndelag) er imidlertid bekymringsfull. Rovviltnemnden i regionen har vedtatt en oppsiktsvekkende høy kvote for årets kvotejakt, og en høy fellingsprosent her vil ikke bare kunne få konsekvenser på regionalt nivå, men også føre til at vi igjen kommer under det nasjonale målet om 65 årlige ynglinger av gaupe. WWF-Norge klaget derfor nemndens vedtak inn for miljøverndepartementet i januar Gaupebestanden er i positiv utvikling (bilde fra kontrollerte forhold). FOTO: TOM SCHANDY. Første forsøk på totalfreding av fiskeri i Namibia Ved årsskiftet ble ferskvannsfisket i Kalimbeza-området i Namibias Caprivi-region stanset. Dette er Namibias første forsøk på totalfredning av et ferskvannsfiskeri i en periode. Forsøket ble utviklet i tett samarbeid med lokalsamfunn, de tradisjonelle lederne for lokalsamfunnene og offentlige myndigheter på grensen mellom Namibia, Zambia og Botswana og gjennomført med støtte fra WWF-Norges fiskeprosjekt i Zambezi-Chobe elvesystemet. WWF vurderer den lokale støtten som avgjørende for gjennomføringen av prosjektet. Folk i Kalimbeza-området er svært avhengige av fisk som levebrød og rammes hardt når fiskeressursene nå er redusert på grunn av overfiske. I Zambezi-vassdraget finnes 160 arter ferskvannsfisk og flere av disse er sjeldne eller truet. Fiskeressursene sikrer verdifullt protein og inntekter lokalt. WWF viderefører dette spennende prosjektet. Kanskje kan det være en modell for lignende naturverntiltak der folk er direkte avhengige av naturen for å overleve. Som et gammelt kinesisk ordtak sier: Det er bedre å lære en mann å fiske enn å gi ham en fisk... Verdens Natur - nr

3 Antarktis Polaråret Antarktis Polaråret Tekst & foto: Tom Schandy Mektige isfjell utenfor Syd Georgia ville fjellrekke i Antarktis. Det internasjonale polaråret De to neste årene vil det bli stor fokus både på Arktis og Antarktis, for vi er nå inne det internasjonale polaråret Det er et stort forskningsprogram som vil gi polarforskningen et viktig løft. Klimaforskning er en viktig del av dette arbeidet. et internasjonale polaråret er et forskningsprogram i regi av Verdens vitenskapelige union (ICSU) og Verdens meteorologiske organisasjon (WMO). I og med at Polaråret åpnet 1. mars i år og varer i to år har forskerne mulighet til å gjennomføre datainnsamling i to påfølgende sesonger både i Arktis og i Antarktis. Fundamental betydning Polaråret er først og fremst et stort samarbeids- og samordningsinitiativ. For å besvare presserende spørsmål om jordas miljøtilstand, kreves det tung og mangfoldig forskerinnsats, teknologi, logistikk og et geografisk omfang som overskrider det selv de største nasjoner kan makte alene. Det er videre et hovedpoeng at de dataene som frambringes, skal være åpent tilgjengelige for forskere fra hele verden. Den store visjonen for Polaråret er å gjennomføre banebrytende polarforskning som kan etterlate en varig kunnskaps- og samarbeidsarv for kommende generasjoner. Bøyepingvin med sine to unger på Syd Georgia. 4 Verdens Natur nr Verdens Natur - nr

4 Antarktis Polaråret F A K T A POLARÅRET SKAL: lenge spilt en helt sentral rolle i vår streben etter å besvare noen av de mest påtrengende spørsmålene innen vitenskapen, slik som jordas historie, utvikling og endringer i klimaet, økosystemenes funksjonsmåte, og dyrs, planters og menneskesamfunnets grensebetingelser. En stor del av jordas vannreservoarer er bundet i polar is. Det er derfor viktig å overvåke og beregne stabiliteten til massene av innlandsis på Grønland og i Antarktis for å kunne forutsi fremtidens havnivå. Særegne polare arter, økosystem og befolkninger vil høyst sannsynlig utsettes for store påkjenninger gjennom miljøendringer. Parallelt med klimaendringene øker nå interessen for utnyttelse av ressursene i polarområdene, så vel for petroleum i nord som for de marine levende ressursene både i Arktis og Antarktis. En bærekraftig ressursutnyttelse stiller store krav til kunnskap om hvordan ressurser, natur og samfunn blir påvirket, særlig i lys av klimaeffekten. Norge fremtredende Norge vil innta en framtredende rolle under Polaråret , ikke minst i kraft av at vi har sterke forskningsmiljøer med et omfattende internasjonalt nettverk og gode fasiliteter og logistikkstøtte både i Arktis og i Antarktis. Med en bevilgning på 330 millioner over 4 år, er Norge også blant de største bidragsyterne. Norske fagmiljøer har deltatt tungt i planleggingen av Polaråret. Av 206 internasjonalt godkjente prosjekter, er det norsk deltakelse i vel halvparten. Mer om WWF og Arktis, se panda.org/artic Programmme. ➊ etablere miljøstatus for polare miljøer for å kunne identifisere framtidige endringer. ➋ framskaffe sett av nøkkeldata som er nødvendige for å forstå de faktorene som utløser forandringer i polare miljøer. ➌ gjøre det mulig for framtidige generasjoner å forstå sammenhengen mellom polene og resten av kloden. ➍ utløse nye koordinerte, tverrfaglige og multinasjonale undersøkelser. ➎ utnytte det unike utgangspunktet i polare områder for å sette i verk observasjoner av viktige fenomener for vår egen klode og i det ytre rom. ➏ tilveiebringe datasett omkring endrede livsvilkår for menneskesamfunn rundt Nordpolen. WWF OG POLARÅRET Samtidig som det internasjonale polaråret ble lansert 1. mars, varslet WWF opptrapping av arbeidet for å stoppe ikke-bærekraftig fiske, marin forurensning og klimaendring i Sørishavet. Organisasjonen ønsker også å opprette et nettverk av marine reservater innen 2012, inkludert områder i Rosshavet. Rosshavet er fysisk og økologisk en unik del av Sørishavet og leveområde for en rekke arter, inkludert verdens største virvelløse dyr, kolossblekkspruten. Den antarktiske halvøy i motsatt ende av kontinentet er blant de regionene på jorda hvor effekten av den globale oppvarmingen ses tydeligst. Det er derfor viktig å sette fokus på disse økosystemene. To skipshavarier i Antarktis, hvorav det ene var det norske Hurtigruteskipet MS «Nordkapp», resulterte nylig i oljeutslipp nær Deception island. WWF vil derfor arbeide for bedre vern av disse farvannene til neste møte i Antarktis-traktaten, som skal holdes i India i april-mai. Over: Tett i tett med hekkende kongepingviner på Syd Georgia. Ingen pingvin hekker lenger sør på jorda enn adeliepingvinen. Denne er fotografert langt sør i Rosshavet. Polaråret vil få en svært mangfoldig faglig profil. I motsetning til tidligere Polarår er også den menneskelige dimensjonen inkludert. Programmet vil likevel først og fremst øke kunnskapen om naturvitenskapelige prosesser i polarområdene og deres globale betydning. Det har blitt stadig klarere at polarområdene er av fundamental betydning for hele kloden. Denne erkjennelsen har fått ny aktualitet ved at Arktis nå gjennomgår dramatiske klimaendringer. Når temperaturstigningen er den dobbelte av verdensgjennomsnittet og drivisutbredelsen minsker med åtte prosent hvert tiår, er det et forvarsel om globale endringer. Derfor blir intensivert klimaforskning en hovedstolpe i Polaråret Forskning i polarområdene har LES MER på Polårets norske hjemmeside: Verdens Natur kommer til å bringe mer stoff om polområdene, både Arktis og Antarktis i kommende numre. Keiserpingviner på isen jordas mest ekstreme skapning trives i is og kulde. Disse bor i Rosshavet. 6 Verdens Natur - nr Verdens Natur - nr

5 Antarktis Polaråret Antarktis Polaråret Tekst & foto: Tom Schandy «Glitrende hvitt, skinnende blått, svart som en ravn, landet ser ut som et eventyr. Tinde på tinde, fjelltopp etter fjelltopp - bresprekker, mer vilt enn noe annet land på vår klode - det ligger der, usett og ubeseiret» Roald Amundsen etter å ha oppdaget Dronning Maud Land i Ekstreme Antarktis Alt ved Antarktis er ekstremt. Det er det kaldeste, tørreste, høyeste og mest isfylte kontinent i verden. I godvær er det også verdens vakreste sted. Takket være krillen er Antarktis også hjem for store mengder pingviner og seler. Lemairekanalen på den antarktiske halvøy er en kontinentets vakreste passasjer. M orgensola gløder i hundrevis av små og store isfjell, og spredt på isflakene sitter morgenfriske adeliepingviner. Vi er på vei gjennom Antarktissundet helt nord på den antarktiske halvøy. At sundet også kalles is-avenyen er lett å forstå, for på alle kanter driver massive katedraler av isfjell forbi. De fleste er av typen tabular iceberg - rektangulære isfjell som har brukket av fra den store isbarrieren eller is-shelfen som velter seg hundrevis av kilometer ut i Weddelhavet. Isfjellene formes av havet og sola til en forbløffende mengder former, og fargenyansene varierer fra dypblått til blendende hvitt. De er av alle størrelser, men det største har vi allerede sett. Under overfarten fra Sør-Georgia målte radaren et isfjell som var åtte kilometer langt. Et land av is Vi er på vei inn i eventyrland - et land hvor mennesket er en fremmed. Her rår naturkreftene grunnen. Antarktis er superlativenes kontinent - for det er det høyeste, kaldeste, tørreste og mest vindfulle sted på jord. Hele 98 prosent av kontinentet er dekket av is og snø - og mer enn 75 prosent av jordas ferskvann er bundet opp i isen her nede. Bare mengden av den årlige kalvingsisen overstiger menneskehetens totale vannforbruk. I isen ligger fjellkjeder på størrelse med Alpene begravd i opptil fire kilometer tykk is. Hvis all isen skulle smelte, ville verdenshavene stige med 60 meter. «Verden vil ikke høste noen fordeler av det store, utilgjengelige isødet i sør», rapporterte briten James Cook, etter at han seilte hit som første menneske i Cook tok feil. Snart kom selfangere og hvalfangene og tømte havet for sjøpattedyr. Nordmennene var blant de mest aktive og deltok i utryddelseskrigen som nesten sendte blåhval og andre store bardehvaler til de evige havdyp. Alt i alt ble det drept mer enn 1,4 millioner hval i Sørishavet, og da var bestanden av blåhval redusert til én prosent av den opprinnelige. Fortsatt er de store bardehvalene svært fåtallige. Vi ser bare to knølhval, men det øvrige livet i Antarktis åpenbarer seg i fullt monn. På isflakene seiler adeliepingvinene fredelig omkring. De kikker forundret på det store skipet, og noen velger å kaste seg hodestups til sjøs. Av og til ser vi også isflak med krabbeetersel - antagelig verdens vanligste store pattedyr utenom mennesket. Anslagsvis 30 millioner individer av denne arten lever året rundt i den antarktiske drivisen. Til tross for navnet, står ikke krabber på menyen, men krill - dette fem-centimeter lange krepsdyret som er hovedføden for de fleste pingviner, seler og hvaler i Antarktis. Desimeringen av hvalene førte til at det ble mer krill tilgjengelig for andre skapninger. Pelsselen på Sør-Georgia, som rundt 1910 var desimert til en bestand på bare 100 dyr, teller i dag rundt tre millioner individer. Flere pingvin-arter har også økt i antall. Takket være krillen er det mange steder i Sørishavet et yrende liv. Her lever 33 millioner seler av sju arter med en vekt på tilsammen 7 millioner tonn, samt 75 millioner pingviner og sjøfugl med en vekt på tilsammen 400 millioner tonn. Den tallrikeste pingvinarten er gulltoppingvinen med sine 11 millioner par, hvorav 5,4 millioner hekker på Sør Georgia. Nede på selve kontinentet finnes også den mektige keiserpingvinen - jordas tøffeste skapning: Hunnen legger sitt ene egg midtvinters, og hannen ruger i to måneder uten å ta til seg næring. Det skjer mens vinterstormer raser forbi i opptil 200 km/t, og gradestokken kryper til kalde grader. Adeliepingvinenes show Krillen er svært flekkvis fordelt i Sørishavet. Borte fra myldreplassene er det nesten tomt for liv. Hvis man spredde alle pingvinene utover hele Sørishavet, ville det bare bli 0,12 mg pingvin per kvadratkilometer. Den antarktiske halvøy er imidlertid blant de rikeste plassene i Antarktis. Halvøya med sine omkringliggende øyer har et langt mer innbydende ansikt enn resten av kontinentet. Klimaet er mildere, og mesteparten av de to prosentene med isfri mark finnes nettopp her. Det er glitrende sol, og har ligger isen helt ned til sjøen. En gruppe adeliepingviner står i kjole og hvitt og tar oss imot i det vi stiger ut av gummibåtene i Bay of Hope Håpets Bukt. De 8 Verdens Natur - nr Verdens Natur - nr

6 F A K T A Antarktis Polaråret DETTE ER ANTARKTIS: Kontinentet er 14 mill. km 2 - eller like stort som USA og Mexico tilsammen. Isen er i gjennomsnitt 2160 meter tykk, men noen steder hele 4000 meter tykk. Hvis all isen i Antarktis smeltet, ville havet stige 60 meter. Samtidig ville kontinentet stige 500 meter på grunn av mindre vekt. Antarktis er det kaldeste kontinent på jorda. Det er målt - 90 grader Celsius. Gjennomsnittlig vintertemperatur er - 60, mens vanlig sommertemperatur på Sydpolpunktet er James Cook oppdaget Antarktis i Nordmannen Carsten Borgrevink var første menneske som satte sin fot på selve kontinentet i 1895, mens Roald Amundsen var første mann til selve sydpolpunktet, den 14. desember Plantelivet består av moser og lav. Det er bare registrert to blomsterplanter. Det hekker 27 fuglearter i Antarktis, og det forekommer seks ynglende selarter. Av hval er det observert 10 arter. Antarktistraktaten ble undertegnet i 1959 av 12 nasjoner, Norge inkludert. Avtalen har som mål å beskytte naturen i Antarktis og hindre en militarisering av området. Norge gjør krav på tre biland i Antarktis, Dronning Maud Land, som er sju ganger større enn Norge, Peter 1. øy, samt Bouvetøya som er norsk naturreservat, og som ligger utenfor Antarktistraktatens virkeområde. er cirka 70 centimeter høye, er svarte og hvite og har en karakteristisk hvit øyering. Utseendemessig er de kanskje ikke blant de mest spennende pingvinene, men på sjarmskalaen scorer de høyt. Langs pingvinenes aveny går det en strøm av fugler til og fra sjøen. De passerer oss på to-tre meters hold. Kommer de til ei snøflate, legger de seg ned på magen, og skyver seg fram ved hjelp av de stive vingene. Vel nede på et isflak kaster de seg hodestups til sjøs. En gruppe adelier ser ut til å ha glemt livets alvor, og driver reneste showet for meg. Gang på gang kaster pingviner seg til sjøs. I full fart svømmer de rundt bukta - hopper opp og ned av vannet i reneste delfin-stil. De er kanskje borte i fire-fem minutter, men så kommer hele gjengen inn mot land igjen. Én etter én skyter de opp av sjøen som torpedoer - den ene høyere enn den andre - og lander pladask på magefettet. Lemaire-kanalen Noen dager senere kommer vi til Lemaire-kanalen. Den trange kanalen er som skåret ut mellom høye fjell og mektige isbreer - Antarktis` svar på Sognefjorden. Alt klaffer denne morgenen. Lav morgensol som får fjellene til å gløde i sin hvite glasur. Morgentåka ligger rundt toppene, mens isfjellene dupper i solglitteret. To knølhvaler kommer rett mot båten. De blåser vannsøyler, går i dykk, forsvinner under isbryteren og kommer opp på andre siden. Jeg står på øverste dekk og fotograferer hvalene rett ovenfra - som fra fly. Knølhvalene forsvinner, men de er ikke de eneste hvalene vi ser. Vågehvalen som vi fangster på langs Norskekysten, ser jeg også - likeså småflokker med spekkhoggere som patruljerer i de mange sundene og fjordene. Sakte entrer vi Lemaire-kanalen, og det blir en utrolig opplevelse. Fjellene reiser seg majestetisk på hver side. Isbreer velter seg ut i havet. Den timeslange gjennomfarten er ubeskrivelig vakker. Lemaire-kanalen er ikke det eneste vakre stedet på kontinentet. Slike steder finnes i drøssevis - og de aller fleste får aldri besøk av båter og turister. Og bra er kanskje det, for Antarktis bør bevares som en eksklusiv villmark. Heldigvis har verdens nasjoner gjennom den internasjonale Antarktistraktaten bestemt at ingen mineralutvinning eller annen industriell aktivitet skal finne sted de neste 50 år. Likevel er menneskeheten i ferd med å gjøre noe med dette kontinentet. Den globale oppvarmingen ses også tydelig i Antarktis, og mye spenning er knyttet til nettopp hva som kommer til å skje med de enorme ismassene her nede når jordas middeltemperatur sakte, men sikkert kryper oppover. En gruppe adeliepingviner skyter opp av vannet som torpedoer etter en forfriskende dukkeryt i ishavet. Jordas fryseboks i sør Antarktis kan virke som et bunnsolid helvete, men forskerne hevder nå at menneskehetens oppvarming av atmosfæren påvirker den enorme ismaskinen. Jordas fryseboks smelter Han hadde nok fått seg en god latter polfareren Roald Amundsen hvis noen i 1911 hadde hevdet at menneskene kunne påvirke det høyeste, kaldeste, tørreste og mest forblåst sted på jord. I dag snart 100 år etter hevder vitenskapen at vi faktisk allerede har påvirket de store ismassene og at det fortsatt kommer til å skje endringer i sør i fremtiden. Klimaforskning er et viktig forskningsfelt i Antarktis. Ikke uten grunn: En oppvarming av jordatmos-færen og deretter en avsmelting av isen i Antarktis, vil nemlig kunne få dramatiske konsekvenser for hele jorda. Hvis all isen smelter, vil havnivået stige nærmere 60 meter og legge verdens kystbyer under vann. Vest-Antarktis til sjøs? Det er neppe noen Antarktis-forsker som hevder at all isen i sør vil smelte på grunn av våre utslipp av karbondioksid. Mesteparten av den østlige delen av Antarktis hviler nemlig på fjell, og her vil varmere vær føre til mer skyer og dermed også mer nedbør det vil si snø! I denne regionen vil derfor drivhuseffekten føre til at breene legger på seg. I Vest-Antarktis er situasjonen en annen. Her ligger iskappen på en film av smeltevann, men den hindres i å flyte til havs på grunn av to flytende iskapper, nemlig Ross-iskappen i Rosshavet og Ronne Filchner-iskappen i Weddelhavet, samt omkransende Vakker, blå ishule i Rosshavet. fjellformasjoner. Isbremmene er i likevekt ved at de kalver cirka samme mengde is i fronten som de mottar fra isbreene og isstrømmene, men drivhuseffekten kan sette denne balansen i fare. Mer is til havet En global havnivåøkning vil kunne føre til at havet løfter på den store iskappen i Weddelhavet og Rosshavet, slik at isen oftere brekker opp. Forskerne regner med at havet stiger med to mm i året. Innen år 2030 kan havet ha steget 15 cm - og innen år 2100 nærmere 50 cm. Dette kan endre likevektsforholdet og starte en prosess hvor store ismasser over tid driver ned fra kontinentet og ut i havet. Det er allerede registrert isstrømmer som frakter 40 prosent mer is ut i sjøen enn hva den mottar bakfra. I verste fall kan all isen i Vest-Antarktis - totalt 1-2 millioner kubikk-kilometer is - forsvinne til havs. Det vil kunne føre til at verdenshavene stiger med fem til sju meter. De fleste forskere beroliger imidlertid med at dette dramatiske scenariet fortsatt ligger et langt stykke inn i fremtiden. Temperaturøkning Selv om en ekstrem nedsmelting ligger et langt stykke inn i fremtiden, observerer forskerne allerede i dag endringer i Antarktis som kan skyldes global oppvarming av atmosfæren. Og det er dramatisk nok. I løpet av de siste 50 årene har den gjennomsnittlige temperaturen på den antarktiske halvøya økt med 2,5 grader Celsius. Dette fører til at isen brekker opp, flyter til sjøs og smelter. I løpet av de siste 50 årene har mer enn totredeler av Wordie-iskappen på halvøya forsvunnet. Det utgjør cirka 8000 kvadratkilometer eller et areal tilsvarende Luxembourg. I 1995 løsnet et 1300 kvadratkilometer stort stykke fra Larsen A-iskappen og drev til sjøs i form av flere tusen små isfjell. Færre pingviner Også pingvinene påvirkes av det varmere klimaet. Bestanden av adeliepingviner på den antarktiske halvøy har gått tilbake de siste 20 årene. Bare siden 1987 har bestanden i enkelte kolonier gått tilbake med 30 prosent, og det kan skyldes at bestanden av det vesle krepsdyret krill er redusert de senere årene - trolig på grunn av varmere havvann. Krill er det viktigste næringsemnet for både hval, sel og pingvin - og er således en bærebjelke i det økologiske systemet i Antarktis. Et forskerteam har påvist at rekrutteringen til krillbestanden er best etter vintre med mye sjøis, mens bestanden av salper får et oppsving etter vintre med lite sjøis. Dette er tønneformede, gjennomsiktige planktondyr som påvirker krillens reproduksjon og larvenes overlevelse. På 50-tallet var fire av fem vintre kalde med omfattende sjøisdekke, men etter 1970 er bare en eller to av fem vintre kalde som tidligere. Også andre steder er det registrert en tilbakegang av pingviner. På Campbell Island sør for New Zealand har bestanden av klippehopperpingviner gått tilbake med mer enn 90 prosent, og på Bouvetøya har forskere fra Norsk Polarinstitutt registrert en tilbakegang på 67 prosent i bestanden av ringpingviner i løpet av en tiårsperiode - fra 1979 til Vinteren 1996/97 var forskerne nok en gang på Bouvetøya og kunne påvise ytterligere reduksjon. Norske forskere har ikke nok informasjon til å si at denne tilbakegangen skyldes et varmere klima, men summen av alle observasjonene tyder på Antarktis går en varmere fremtid i møte. 10 Verdens Natur - nr Verdens Natur - nr

7 Antarktis Polaråret Tekst: Nina Jensen F A K T A Krill Antarktisk krill (Euphausia superba) «A licence to krill» Krill er et bittelite krepsdyr som lever i Antarktis, men la ikke størrelsen lure deg Krabaten er mat for gigantiske hvaler, millioner av pingviner og sjøfugler og viktigste næringskilde for mange fiskearter. I tillegg kan krillen vise seg å være verdt milliarder av kroner. Det lille krepsdyret krill er bærebjelken i hele økosystemet i Antarktis. FOTO: UWE KILS. rill ser ut som små reker, men blir bare fem centimeter lange og veier bare to gram. Men til tross for at de er små, er de trolig det viktigste dyret i det antarktiske økosystemet - som mat for hval, pingvin, blekksprut, sel, sjøfugl og fisk. Krillen anslås av mange til å være et av de mest tallrike dyrene på jorden, og utgjør en av de største ansamlingene av marint liv i verden. Den tilbringer størstedelen av sitt fem-sju-årige liv i så store og tette stimer at de dekker flere kilometer i hver retning, med inntil krill per kubikkmeter! Det er nettopp denne stimdannelsen som gjør at den kan fiskes med trål. Det estimeres at den totale vekten av krill i Antarktis er et sted mellom 50 og 500 millioner tonn. Krillen lever pelagisk (oppe i sjøen) og beveger seg opp og ned i vannsøylen. Den senker seg ned i dypet for å unngå å bli spist på dagen og kommer opp igjen til overflaten for å spise plankton om kvelden. Larvene svømmer to kilometer rett opp En krill kan kan legge inntil egg i løpet av den antarktiske sommeren, som er i januar februar. Man tror at eggene synker til rundt meter før de klekkes. Etter klekking begynner larvene sin lange vandring på inntil 10 dager opp til overflaten for å spise. Krillen vokser ved å skifte skall den kvitter seg med det gamle skallet og utvider seg mens det nye skallet fremdeles er mykt. Det er usikkert hvor gammel krillen blir, men i fangenskap har den blitt hele 11 år. Det er derfor ikke urimelig å anta at krill i naturen kan bli rundt 6 8 år. Krillen spiser både dyre- og planteplankton. Studier har vist at krillen kan overleve hele 200 dager uten mat ved å senke forbrenningen og krympe i størrelse noe som er helt unikt for arten. Hva med klimaendringene? Krillen er under hardt press både fra en økende fiskeflåte, men også som følge av klimaendringer. Næringskjeden i Antarktis er kort og tett sammenvevd, og dramatiske endringer i en bestand vil få store konsekvenser for de andre artene. Dette gjør det ekstremt viktig å ha en god, økosystembasert forvaltning som sikrer disse ressursene også for fremtiden. Denne må også ta hensyn til det økologiske samspillet mellom krill, artene som er avhengig av den, og det kommersielle fisket. En verdifull ressurs også for mennesker Antarktisk krill forvaltes og reguleres av organisasjonen CCAMLR (Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources). CCAMLR ble opprettet i I nesten 40 år har det antarktiske krillfisket vært det største fisket i Sørishavet, og både Russland, Japan, Chile, Sør-Korea, Polen og Norge er viktige aktører. Fra 1990 til 2000 ble det fisket rundt tonn krill årlig, men dette tallet har vokst betraktelig siden Kvotene i det området der fisket tillates, er satt basert på føre-var-prinsippet, og det er kun lov å fiske tonn i året. Dette er for å sikre at krillressursene ikke blir overfisket i enkelte områder og for å forhindre at arter som pingvin og sel skal gå tom for mat. WWF og CCAMLR WWF jobber for at CCAMLR skal styrke forskningen i Sørishavet. Dette for å sikre at beslutninger til enhver tid tas basert på beste tilgjengelige vitenskapelige kunnskap. Det gjelder for eksempel effekter av klimaendringer på krill, og mulige effekter av krillfisket på økosystemet. er en nøkkelart i det antarktiske økosystem i Sørishavet. Krillen blir 6 cm lang og veier 2 gram. Krillolje inneholder virkestoffet astaxanthin, som regnes som naturens sterkeste antioksidant. Antioksidanter beskytter cellene i kroppen vår mot såkalte frie oksygenradikaler og kan på denne måten verne oss mot blant annet kreft og hjertesykdommer. Krill reduserer mengden drivhusgasser i atmosfæren. Det er anslått at mengden CO 2 som overføres til havbunnen fra krillen, tilsvarer årlige utslipp fra 35 millioner biler. Krabbeeterselen har utviklet spesielle tenner for krillfangst. Dietten er deretter: 98 prosent er - krill. WWF og Aker Aker ASA er et stort selskap, også innen krillfiske. De kan komme til å ta så mye som tonn krill i året av en totalkvote i deres område på tonn. WWF skal hjelpe selskapet med å opptre bærekraftig i Antarktis. WWF er representert i CCAMLAR, som er forvaltningsorganet for Antarktis. Her fastsettes kvotene for krill. Hvis en aktør ikke følger reglene og ikke opptrer bærekraftig, vil det kunne få konsekvenser for retten til å fiske, både når det gjelder kvotestørrelse. I grove tilfeller kan fartøyet bli svartelistet. I WWFs avtale med Aker ASA har organisasjonen naturligvis sikret seg full adgang til å kritisere selskapet offentlig dersom det skjer uheldigheter. Og selskapet har forpliktet seg til å være pådriver i kampen mot ulovlig fiske, som er et stort problem, særlig i Barentshavet. 12 Verdens Natur - nr Verdens Natur - nr