ÅRSRAPPORT Kortversjon Layout : info STFK

Transkript

1 ÅRSRAPPORT Kortversjon 2010 Layout : info STFK

2 innbyggere kvadratkilometer 25 kommuner : 2010 Vi leverer tjenester vi kan være stolte over Fylkeskommunen er en produsent av offentlige tjenester og mange benyttet fylkeskommunens tilbud i 2010: Høsten 2010 fikk elever plass i videregående skole Innen tannhelse var det pasienter som ble kontrollert eller fikk behandling Det ble foretatt 27,3 millioner kollektivreiser i fylket Omtrent elever- i grunn og videregående skole brukte skoleskyssordningen Transporten for funksjonshemmede hadde brukere i hele fylket Den kulturelle skolesekken formidlet et tilbud til mer enn elever i grunn- og videregående skole Jeg vil takke alle ansatte for engasjement og innsats gjennom året Bare gjennom et godt, gjensidig og respektfullt samspill mellom politiske ledelse og ansatte kan vi nå våre mål effektivt. Vi vil fortsette å være grensesprengende ved å spille hverandre gode i arbeidet! Foto: GT 2010 er det 8.året i rekken hvor regnskapet viser et regnskapsmessig overskudd. Det regnskapsmessige resultatet er på 48 millioner kroner. I tillegg til dette er ubundet disposisjonsfond økt fra 142 til 194 millioner kroner. Milian Myraunet Fylkesrådmann Resultatet kan tilskrives lave kapitalkostnader, merverdiavgift kompensasjon, økte skatteinntekter, økte statlige overføringer og gjennomgående god styring på driften. Vi har bygd et solid rentefond for å møte høyere renteutgifter i framtida. Vi nedbetaler våre lån som avtalt og gjelda har ikke økt. I sum er dette en positiv utvikling er det første driftsåret etter forvaltningsreformen og flere nye oppgaver har utfordret organisasjonens kapasitet og kompetanse. Mest omfattende er endringene på veisektoren hvor ansvaret har økt betydellig og med det også aktiviteten, både på driftog investeringssiden. Spesielt utfordrende blir dette når statlige overføringer ikke står i samsvar med forpliktelsene. Fylkeskommunen er nå vegeier for 80% av alle veiene i fylket. Modellen for samarbeid med Statens Vegvesen har ennå ikke funnet den optimale form. Uheldige omstendigheter i flere veiprosjekter har ikke gitt så rask framdrift som planlagt. Det regionale forskningsfondet gjennomførte sin første tildelingsrunde i 2010 og 40 millioner kroner skal bidra til å øke innovasjonskraft og kompetanse i regionens næringsliv både innenfor privat og offentlig virksomhet. Gjennomføringen av handlingsplan for Klima og energi er i gang og flere interne tiltak, herunder innenfor kollektivtrafikken er iverksatt, blai aktivt samarbeid med Miljøpakken i Trondheim. 2 Fylkeskommunen er en viktig regional utviklingsaktør, og utøver sin rolle i partnerskap med kommuner, regionråd, næringsutviklingsselskaper, statlige etater, bedrifter, utdannings- og forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner. Gjennomføringen skjer i utviklingsprosjekter og gjennom fylkeskommunens egen tjenesteproduksjon.

3 POLITIKK Fylkestinget er øverste politiske organ og består av 37 representanter. Disse er folkevalgt for Fylkestinget er delt i 4 komiteer med hver sine saksområder: Komité Komité Komité Komité for for for for Samferdsel, areal og miljø Næring og nyskaping Opplæring Kultur, idrett og velferd Komiteene behandler og innstiller for saker som avgjøres i Fylkestinget. Kvinneandelen i tinget er 43 %. :fakta Fylkestingets sammensetning pr Det norske Arbeiderparti 16 Fremskrittspartiet 6 Høyre 5 Sosialistisk venstreparti 3 Senterpartiet 3 Kristelige Folkeparti 2 Venstre 1 Rødt 1 Fylkesutvalget består av 9 medlemmer og har beslutningsmyndighet i saker som krever politisk behandling, men som ikke er av overordnet prinsipiell betydning. Kvinneandelen her er 22 %. Administrasjonsutvalget består av politikere (arbeidsgivere) og representanter fra arbeidstakersiden. Utvalget behandler saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. ÅRETS FYLKESKUNSTNERE 2010 Kontrollutvalget velges av Fylkestinget og skal på vegne av tinget føre løpende tilsyn med den fylkeskommunale forvaltningen. Årets fylkeskunstnere var Jovan Pavlovic (musikk) fra Trondheim og Cathinka Mæhlum (glasskunst) fra Rissa. Andre politiske råd og utvalg Begge to ble brukt av fylkeskommunen og flere andre i ulike sammenhenger. Ungdommens fylkesting Eldreråd Rådet for funksjonshemmede Klagenemnder Arbeidsmiljøutvalg Integreringsutvalg Fylkesordføreren i Sør-Trøndelag er Tore O. Sandvik (AP) En utstilling av Cathinka Mælums glasskunst ble vist i Fylkeshuset i oktober. Jovan Pavlovic hadde sin avslutningskonsert i forbindelse med Transform-festivalen i Trondheim. Foto: Therese Lee Jansen

4 KLIMA OG MILJØ Handlingsprogrammet knyttet til klima -og energiplanen ble vedtatt i fylkestinget i juni Det jobbes med konkret oppfølging av planen. Klima og energi Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommuner bestilte våren 2010 en rapport om industriens ENØK-potensiale og potensialet innenfor vannkraft i Trøndelag. Rapporten tok for seg 15 utvalgte industribedrifter som står for 76 % av det totale forbruket, totalt ca. 2,9 TWh. Ved hjelp av ENØK tiltak, kan energibruken reduseres med 0,9 TWh. Sparepotensialet for vannkraft, i oppgraderings- og utvidelsesprosjekter, er på ca. 0,49 TWh. Foto: Image Library/ INFO STfk Vi ser nå på muligheten for å gjennomføre tiltak som kan realisere potensialet. For de største industribedriftene viser rapporten at en rekke tiltak er både bedriftsøkonomisk lønnsomme og strømbesparende. For noen små og mellomstore bedrifter er utfordringen manglende kompetanse til å identifisere og gjennomføre ENØK-tiltak. Tiltak som kan bidra til gode søknader fra bedrifter i Trøndelag til Enova vil være sentrale elementer i en oppfølging og realisering av potensialet. Tiltak som kan sikre gjennomføring, er at arbeidet kan koples opp mot attraktive finansieringsløsninger for bedriftene. Fylkeskommunen har satt av penger i 2011-budsjett til en oppfølging av arbeidet gjort gjennom ENØK-rapporten. Bevilgningen vil bli fulgt av administrasjonen med en mer detaljert prosjektplan som skal legges fram for fylkesutvalget. Nærmere prosjektplan er under utarbeidelse. Felles Fjellrev Fjellreven er i ferd med å dø ut både i Norge og Sverige. I interregprosjektet Felles Fjellrev samarbeider forvaltningsorganisasjonene på begge sider av grensa om forvaltning, tiltak, forskning og overvåkning av fjellreven. Prosjektet startet i 2010, har en totalramme på 11,5 millioner norske kroner og strekker seg over fire år. Det er delfinansiert med 3 millioner svenske kroner og ca. 1,8 millioner norske kroner gjennom EU- og Interreg-midler. Formålet med interregprosjektet er å øke fjellrevens muligheter til å etablere seg i grensefjellene, Børgefjell, Helags og på Dovrefjell. Videre at landene lærer av hverandres forvaltningsmetoder, samt deler kunnskap omkring utfordringen med å bevare fjellreven. 6 Til tross for at fjellreven ble totalfredet i Norge i 1930 og Sverige i 1928 er den et av Skandinavias mest utrydningstruede pattedyr. Det anslås at det er ca. 120 voksne individer av fjellrev igjen i Norge og Sverige. Analyser viser også at fjellreven sør i Norge og Sverige har tapt ca. 25 prosent av den genetiske variasjonen de siste hundre årene. Det har tidligere vært begrenset omfang av tiltak rettet mot å øke fjellrevbestanden. Foto: Jan P. Bolstad

5 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Elev- og privatisteksamen Muntlig og praktisk eksamen arrangeres av eksamenskontoret i samarbeid med videregående skoler som har kompetanse innen de respektive programområdene. Privatister har anledning til å avlegge både lokalgitt og sentralgitt eksamen ved sine nærskoler. I 2010 ble det avholdt eleveksamener, og antallet privatister økte; i alt privatisteksamener ble avholdt. En av fylkeskommunens hovedoppgaver er utvikling, planlegging og gjennomføring av videregående opplæring i skole og arbeidsliv. Oppgaver i tilknytning til dette er voksenopplæring og undervisning i institusjoner og fengsel, pedagogisk psykologisk tjeneste, oppfølgingstjeneste og kursvirksomhet. Fylkeskommunen arbeider også for at skolene fungerer som gode aktører for utvikling i lokalmiljø og samfunnsliv i sine distrikt. Fylkeskommunen har 22 videregående skoler, 8 i Trondheim og 14 i andre kommuner. Elevinntak Høsten 2009 ble elever fordelt på fylkeskommunens videregående skoler. 86,69 % av søkerne på første årstrinn fikk sitt primære utdanningsønske oppfylt, en nedgang på 1 prosentpoeng fra Frafall 5,3 % av elevene sluttet i løpet av 2010, og dette ligger litt over landsgjennomsnittet på 5,0 %. Samhandlingsplanen for bedre gjennomføring videreføres med tiltak for å hindre frafall. Alle elever som slutter, får veiledning og tilbud fra Oppfølgingstjenesten (OT) som finnes ved alle videregående skoler. Læringsresutater Elever i Sør-Trøndelag har jevnt over gode resultater og får karakterer på, eller over, gjennomsnittet for landet. Våre elever er blant de beste i landet når det gjelder å gjennomføre opplæringa. (Kilde: Skoleporten.no og SSB). Foto: GT Kompetanseutvikling I 2010 ble arbeidet med fagnettverkene videreført. STFK deltar fortsatt i den nasjonale satsingen på videreutdanning av lærere. Innen fag vi er tilbudt fra Fylkesmannen fikk vi med 20 deltakere etter vedtatt sentral modell, der stat og fylkeskommune spleiset på 40% frikjøp. Aktiviteten vedrørende kompetanseutvikling innen fag- og yrkesopplæringen har også vært stor. Det er gjennomført flere kurs for bedriftsledere, faglig ledere, instruktører/veiledere i lærebedrifter. Disse kursene var grunnleggende for nye lærebedrifter eller ansatte som ikke tidligere har vært involvert i arbeid med lærlinger. De fleste kommunene ble besøkt eller hadde tilbud om å delta på veilederkurs sammen med nabokommuner. Det var stor oppslutning fra faglige ledere, tilsynsrepresentanter og veiledere i kommunene. Mange opplæringskontor gjennomførte også kompetanseutviklingstiltak for sine medlemsbedrifter. Det ble avviklet regionvise samlinger for førsteårslærlinger høsten De regionvise lærlingsamlingene inngår i fylkeskommunens arbeid med veiledning og kvalitetssikring av opplæring i bedrift. Prosjekt Sør-Trøndelag har deltatt i det nasjonale skoleutviklingsprogrammet Fra ord tilhandling. Programmets hovedmål var å sette flere skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø og en større faglig og sosial framgang for elevene både på kort og lang sikt. Hovedvirkemiddlet var å gi støtte til prosjekter basert på et trekantsamarbeid mellom skole, skoleeier og eksterne kompetansemiljø. De 3 skolene som deltok, hadde, økt og bedre gjennomføring som mål for sine tiltak i prosjektet. I tillegg kom en skole i gang i den nasjonale satsningen Bedre læringsmiljø. Det siste prosjektet ble avsluttet i Engelskprosjektet på Rissa og Åfjord har ført til økt IKT kompetanse blant lærerne, økt samarbeid og mer tilpasset opplæring for elever på yrkesfag. På Tiller videregående har innføring av konsekvenspedagogikk ført til bedre læringsmiljø på service og samferdsel, og entreprenørskap gitt mer variert og praksisretta undervisning på studiespesialiserende. Et forskningsprosjekt i samarbeid med Pedagogisk institutt, NTNU, er videreført i skoler deltar i undersøkelsen, og svarene fra elevene bekrefter bl.a. den store betydningen av god relasjon mellom lærer og elev. IKT Høsten 2010 fikk alle elever på vg1 hver sin bærbare PC. Satsingen har fått navnet Elevløftet. Kompetanseutvikling av lærere i digitale ferdigheter og pedagogisk bruk av IKT har vært og er viktig for å sikre at PCen blir et bidrag til pedagogisk utvikling og ikke en tidstyv. Digital kompetanse er gjennom 8 9

6 Kunnskapsløftet definert som en grunnleggende ferdighet på linje med å uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese og regne. Norsk digital læringsarena videreføres, og det registreres økt bruk av didgitale læremidler fra elevene. Kvalitetsarbeidet Arbeidet med den årlige kvalitetsprosessen for videregående opplæring, ble i 2010 preget av videre utvikling av ESK (Elektronisk Støtte til Kvalitetsprosessen) og bruken av systemet for styrende dokumenter i videregående opplæring. Utvikling og produksjon av en tilstandsrapporten for videregående opplæring for skoleåret var et nybrottsarbeid i Begge disse oppgavene er store og ressurskrevende og må ivaretas årlig. Kvalitetslederne har hatt en samling der integrasjon av kvalitetsarbeidet for elevene og lærlingene var et sentralt tema. Endelig var skolenes lokale forbedringsplaner særlig fokusert i 2010, ikke minst i forbindelse med skolenettverkssamlingene i oktober-november. Disse forbedringsplanene som er knyttet til (Balansert Målstyring) BMS-resultatene, er svært viktige elementer i videregående opplærings kvalitetsprosess. Realfagssatsing i videregående skole I 2010 ble Lektor II-ordningen videreført ved to av de videregående skolene. En lærer er frikjøpt i 50% stilling for å arbeide ved Skolelaboratoriet på realfagsbygget på NTNU, - et laboratorium som gir ny kunnskap for lærere og elever. Videreutdanning for lærere i entreprenørskap ble etablert. Undervisningsopplegget Fornybare Trøndelag ble ferdigstilt. Dette er et nettbasert undervisningsopplegg i naturfag og samfunnsfag der fylkesplanen tas med i arbeidet for å løse framtidsscenarioet Trøndelag 2050 med fokus på miljø. Opplegget er svar på en bestilling fra fylkesrådmannen som ønsket å gjøre fylkesplanen kjent blant fylkeskommunens elever i videregående skoler. Opplæring i bedrift I 2010 ble det inngått 1182 lærekontrakter (en økning på 70 kontrakter sammenliknet med 2009) og 26 opplæringskontrakter. Tiltakspakken for fagopplæring ble vedtatt i juni, og gjorde det mulig å styrke arbeidet for flere læreplasser. En handlingsplan for formidling av lærlinger ble utarbeidet for å bedre overgangen skole bedrift og ansvarliggjøre skolene i formidlingsarbeidet. Brusbokssatellitt (Cansat), et undervisningsprosjekt for de store høyder: Tre elever og en lærer ved Heimdal videregående skole deltok i Arliss2010 (A Rocket Launch for International Student Rockets) i Black Rock Desert i Nevada, USA. Invitasjonen til å delta kom via et japansk universitet etter at guttene vant den norske Cansat-finalen på Andøya i vår. Foto: Heimdal vgs Toppidrett: Ragnhild Lillehagen Mowinckel ble i 2010 nr 5 i kombinasjon (utfor/slalåm) i junior- VM i Frankrike. Ragnhild er elev ved Oppdal videregående skole, og kjører for Oppdal Alpin Elite. Glad rørlegger: Micke Daniel Aaslund ble som rørleggerlærling i 2007 utsatt for en alvorlig trafikkulykke som gjorde han til rullestolbruker. Etter lang rehabilitering kunne han i 2010 likevel ta svennebrev som rørlegger. Stian Brå Nordsæther fra firmaet Mesterblikk AS ble årets lærlig i ventilasjon- og blikkenslagerfaget, og under Yrkes-NM på Lillehammer vant han gull. Foto Oppdal vgs (t.v.)/stfk Enklere tilgang til læremidler på internett - En kode i mitt hode Det er en ønsket trend og et godt miljøtiltak at flere og flere læremidler flyttes fra bøker til internett. Utfordringen for brukerne har vært å huske ulike brukernavn og passord hos de forskjellige tjenesteleverandørene, som var nødvendige for å få tilgang til læremidlene. Vi vet ofte heller ikke hvordan leverandørene oppbevarer brukeropplysningene og hva de brukes til. Kunnskapsdepartementet har valgt å etablere Feide, som er en nasjonal løsning for enkel og trygg pålogging til læremidler på internett for elever, studenter, lærere og annet pedagogisk personale. Målet er at samme person skal ha et brukernavn og et passord til flest mulig slike tjenester. Senter for IKT i utdanningen har ansvar for at Feide innføres i hele sektoren. Siden 2008 har det vært fokusert på innføring i grunnskolene, en formidabel utfordring når alle landets 430 kommuner skal delta. Det var tidligere få relevante tjenester for grunnskolen, men et større tilbud har gitt en økende aksept for løsningen i grunnskolen. Foto: GT For de 49 kommunene i Trøndelagsfylkene er det etablert et prosjekt kalt TrønderFeide. Sør-Trøndelag fylkeskommune etablerte og leder dette prosjektet. Prosjektet inngår som en del av satsningen i etrøndelag. Pr. april 2011 er 21 kommuner i Trøndelag, herav 10 sør-trønder 11 kommuner, blitt Feide-godkjent. Ambisjonen er at alle kommuner skal være Feide-godkjent innen 30. september kommuner i Midtre Namdal har imidlertid besluttet å utsette innføringen til 2012.

7 12 Styret REGIONAL UTVIKLING En av fylkeskommunens hovedoppgaver er å være pådriver og tilrettelegger for regional utvikling. Fylkeskommunen ivaretar en rekke forvaltnings- og utviklingsoppgaver innenfor områder som kulturutvikling, næringsutvikling, samferdsel, areal og veg. Herunder initierer fylkeskommunen en rekke prosjekter, partnerskap og nettverk Regionalt forskningsfond Midt-Norge Regionalt forskningsfond Midt-Norge (RFF Midt-Norge) ble etablert i 2010, og er et samarbeid mellom Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommune. Sør-Trøndelag er vertsfylket og har sekretariatsleder, Møre og Romsdal har styreleder og Nord-Trøndelag nestleder. RFF Midt-Norges bestillingsbrev og handlingsplan viser fem satsningsområder for fondets utlysninger i 2010 og 2011: Maritim sektor Marin sektor Fornybar energi og miljøteknologi Verdikjede mat (land og sjø sektor) Innovasjon i offentlig sektor Fondet utlyste 40 millioner kroner på de 5 satsningsområdene 1. september Interessen for fondet var meget positiv med 109 søknader på over 121 millioner kroner.. Søkerne kom fra offentlig sektor, næringsliv og FoU-institusjoner. Midt-Norge var den regionen med flest søknader. for Regionale forskningsfond Midt-Norge. Bak fra venstre:, Harald Nordal, Svein Atle Roseth, Morten Midjo, Kristian Hveem Foran fra venstre; Ida Munkeby, Bergljot Landstad (styreleder), Marit Rolseth og Ingvild Kjerkhol (nestleder). Foto: Inger Johanne Moene, INFO Møre og Romsdal fylkeskommune Internasjonalisering Chongqing er vår kinesiske vennskapsregion. Sør-Trøndelag fylkeskommune var ansvarlig for Norway Days i Chongqing den En delegasjon på nesten 100 personer fra Trøndelag var til stede, ledet av fylkesordfører Tore O. Sandvik. Arrangementet ble oppfattet som meget vellykket både på norsk og kinesisk side. Arrangementet var en manifestasjon av vennskaps- og samarbeidsforholdet mellom Trøndelag og Chongqing. Et mulig samarbeid om miljøteknologi har høyeste prioritet i relasjonene til Chongqing. Norway Days, aktiviteter innenfor kultur, næringsliv, forskning, utdanning, og politisk dialog på høyt nivå: Nærings- og handelsminister Trond Giske møtte Bo Xilai, partisekretær i Chongqing og medlem av Politbyrået til Det kinesiske kommunistiske parti, i Beijing. In Folk Style : Vennskapskonsert i Chongqing Grand Theatre. Kveldens artister var TrondheimSolistene, Sissel Kyrkjebø (sang), fylkeskunstner Jovan Pavlovic (trekkspill), Emilia Amper (nøkkelharpe), Liu Guangyu (erhu), Liu Guang (baryton). In Norwegian Style : Kunst- og fotoutstilling i China Three Gorges Museum. Utstillingen bestod av flere deler, bl.a. kunstverk fra Håkon Gullvåg, fotografieserier Trøndelag Images og Norway through Chinese Eyes, og en videohilsen fra Gro Harlem Brundtland. NTNU og Chongqing University. Rektor Torbjørn Digernes ledet en delegasjon av 21 personer med forskere innen materialer, vann og miljø og energiforskning. Toppledelsen fra SINTEF hadde møte med Chongqing Environmental Protection Bureau og Chongqing Science and Technology Commission. I tillegg til SINTEF var 12 trønderske bedrifter representert. Et næringslivsbasert program ble lagt til rette med seminar og site visits med fokus på Chongqings økonomiske utvikling. Elever og lærere fra Byåsen videregående skole og Trondheim Katedralskole besøkte sin partnerskole Middle School Affiliated with Southwest University i Beibei. Fylkesordføreren hadde møte med varapartisekretær, ordfører, varaordfører og formann i Chongqing folkekongress. Øverst: Trøndertopper i Chongqing. Foto: Jens Petter Søraa. Midten: Utstilling åpnes med Gullvåg og politisk ledelse i Sør-Trøndelag og Chongqing. Foto: Gerard Dalen. Nederst: Liu Guangyu og TrondheimSolistene i samspill. Foto: Jens Petter Søraa.

8 14 Kulturnæring Det er gjennomført to piloter for forretningsutvikling for kulturnæringsaktører; Lev Godt av Kunsten Din og UtKultur. Lev Godt av Kunsten Din var et utviklingsprogram for 5 kunstnere som har fått stor oppmerksomhet også nasjonalt: I tillegg er det gjennomført et program for 12 nyoppstartede bedrifter innenfor kulturnæring (film, musikk, foto, design, dans, digital kunst) Begge pilotene skal evalueres, og erfaringene blir viktige i arbeidet med å få etablert en kulturnæringsinkubator i Trondheim. Areal og miljø Sør-Trøndelag fylkeskommune har behandlet 405 planer og 439 dispensasjonssøknader etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen har også vært aktivt med i mange av planprosessene, sælig i større veg- og infrastrukturanlegg. Fylkeskommunen deltar i et nasjonalt program for villreinområdene, og har igangsatt regional planprosess i Forollhogna. I et felles planarbeid med Hedmark fylkeskommune og de berørte kommunene arbeider vi med en regional plan for verdensarvområdet Røros. Sør-Trøndelag fylkeskommune har deltatt i arbeidet med en interkommunal plan for kystsonen. Her ses det på muligheter for etablering av lokal/ regional/nasjonal kystpark. Sametinget og fylkene i sørsamisk område revidert i 2010 en avtale om videreutvikling av Aajege språk og kompetansesentre, bokbussamarbeid og samarbeid om bysamiske spørsmål. Sør-Trøndelag fylkeskommune ble vannregionmyndighet fra Dette er fulgt opp av arbeide med å utarbeide planprogram, konstituere nytt vannregionutvalg, reetablere regional referansegruppe, samt å forberede opprettelsen av vannområdeutvalg. Fylkeskommunen har nå også fått ansvar for forvaltning av vilt og ferskvannsfisk. Kulturminner Det er avgitt arkeologisk uttalelse til i alt 421 plansaker i av disse ble befart og det ble det gjort arkeologiske funn på i alt 19. Sør-Trøndelag fylkeskommune ble i 2010 med på det internasjonale prosjektet Reisemål Nord. Sentralt i prosjektet står aktiv bruk av kulturminnene i reiselivssammenheng. Vi har holdt 2 kurs/seminarer om kulturminner i kommunene i fylket. Fylkeskommunen tilgjengeliggjør sitt arbeid med kulturminner på nettsiden Kulturminner får verdi gjennom synliggjøring og dermed opplevelser av dem. I 2010 har vi særlig arbeidet med disse helhetlige kulturmiljøene og prosjektene både knyttet til eldre og nyere tid: Kulturmiljøet Refsnes i Rissa kommune Gravfeltet Vang i Oppdal kommune Kulturmiljøet Dolmsundet i Hitra kommune Kvernfjellprosjektet Forellhognaprosjektet Pilotprosjekt Pilegrimsleden. Avsluttet etter planen Husnycklen. Interregprosjekt med formål opplæring av kommunale bygge- og plansaksbehandlere i identifisering av kulturminneverdier i eksisterende bebyggelse. Verdensarven Røros og circumferensen Fredningsforslag for Thamshavnbanen som teknisk- industrielt kulturminne ble ferdig utarbeidet og overlevert Riksantikvaren 29. november Utover dette har det vært fokus på sluttføring av tilrettelegging for funksjonshemmede ved helleristninger og gravhaug på Strand i Osen kommune. Det er iverksatt et samarbeid mellom Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner og Sverresborg Trøndelag Folkemuseum om å ta i bruk mobiltelefoner til utadrettet virksomhet i formidling av kulturminner i marka, særlig med hensyn til universell utforming. Gjennom et satellittprosjekt prøver vi ut automatiserte metoder for å finne kulturminner som ikke er synlige på markoverflata. I 2010 fikk arbeidet med å restaurere de privateide fredede husene i fylket et nødvendig løft. Til sammen fikk om lag 40 fredede bygninger tilskudd på nær 6 millioner i 2010 fra Norsk kulturminnefond og Riksantikvaren. Fylkesveger Som en følge av forvaltningsreformen ble de tidligere Øvrige riksveger overført til fylkeskommunene fra 1. januar Dette er en styrking av fylkeskommunenes rolle som vegeier og regional utviklingsaktør. For Sør-Trøndelag fylkeskommune medførte reformen at fylkeskommunen fra 2010 har ansvar for ca 80% av vegnettet i fylket, inkl alle ferjesambandene. Fylkeskommunen har ansvar for det meste av kollektivtransporten og samlet har fylkeskommunen en stor portefølge innenfor samferdselsområdet. Forvaltningsreformen åpnet for rentefrie lån til fylkeskommunene for utbygging av fylkesvegnettet. Sør-Trøndelag fylkeskommune har fremmet to store vegpakker for bompengeinnkreving overfor Staten, den såkalte Laksevegen og Fosenpakken. For sistnevnte startet utbygginga i oktober For drift og vedlikehold av fylkesvegnettet ble det lagt inn en økning både for gamle og nye fylkesveger. Bakgrunnen er et ønske om å stoppe ytterligere forfall. Vi legger opp til at etterslepet på vedlikehold av vegene våre skal reduseres i årene fremover. Foto: SVV

9 Kollektivtransport Andre runde i konkurranseutsettingen av kollektivtrafikken i Trondheim ble gjennomført i 2010 med oppstart august Dermed er offentlige kjøp av alle bussrutene i Trondheim basert på anbud. Det heleide fylkeskommunale selskapet, AtB AS, står for planlegging, kjøp og markedsføring av kollektivtrafikken i byen, og etter hvert også for resten av fylket. Avtalen med Samferdselsdepartementet om belønningsmidler og Miljøpakken for Trondheim gjør det mulig å satse på økt kollektivtilbud i Trondheim og utbygging av infrastruktur for kollektivtrafikken. En investering i sanntidsinformasjonssystem er et eksempel på ny infrastruktur. For kollektivtrafikk i distriktet ble det gjennomført et forprosjekt med sikte på å samordne offentlig betalte transporter basert på bestillingstransport. Dette forprosjektet skal i 2011 utprøves via en pilot i to kommuner i fylket. Foto: AtB Regional transportplan (RTP) De tre midt-norske fylkene (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal) vedtok i 2010 å utarbeide en felles regional transportplan. Planen skal være regionens innspill til neste rullering av Nasjonal Transportplan for perioden Videre skal planen være det overordnede og strategiske plandokumentet for drift og investering i samferdselssektoren i Midt-Norge. Arbeidet med RTP ledes av en styringsgruppe med fylkespolitikere fra de tre fylkene. Planen ble behandlet av fylkestinget i juni Skoleskyss Etter opplæringsloven har fylkeskommunen ansvar for skoleskyss til elever i grunn- og videregående skole. Elever i 1. klasse, klasse og på videregående, har rett til gratis skoleskyss dersom de bor henholdsvis 2, 4 og 6 km fra skolen. Syke, skadde og funksjonshemmede har på bakgrunn av legeattest rett til gratis skoleskyss uavhengig av avstand. I 2010 ga Sør-Trøndelag fylkeskommune skoleskyss til drøyt 8000 grunnskoleelever og omlag 5400 elever i videregående skole. Transport for funksjonshemmede Gjennom universell utforming av holdeplasser, materiell og lignende, arbeider fylkeskommunen aktivt med å legge til rette for at funksjonshemmede kan benytte all offentlig transport. Fylkeskommunen har i tillegg ansvaret for å gi et transporttilbud til personer som har problemer med å benytte det ordinære kollektivtilbudet: TT-ordningen i fylket har i 2010 gitt et tilbud til ca 8400 brukere, hvorav ca 7200 har benyttet seg av ordningen. Det er to år siden overgang til elektroniske kort og dataløsning ble innført og det fungerer bra. Løyver i Sør-Trøndelag Fylkeskommunen har ansvaret for tildeling og oppfølging av gods-, turvogn- og drosjeløyvene i fylket. Ved utgangen av 2010 var det: I overkant av 2000 godsløyver fordelt på ca 520 løyvehavere 555 turvognløyver fordelt på 57 løyvehavere I Sør-Trøndelag er det for tiden 538 drosjeløyver: 262 hovedløyver og 97 reserveløyver i Trondheim. I Trondheim er det 4 flere hovedløyver og 40 færre reserveløyver enn ved utgangen av hovedløyver og 91 reserveløyver i resten av fylket. Det er en nedgang på 3 drosjeløyver fra 2009 og en nedgang på 4 reservedrosjeløyver. Fylkestinget vedtok i juni 2010 å opprette en arbeidsgruppe som skulle utarbeide nye retningslinjer for drosjetrafikken i Trondheim. Gruppa har hatt to møter i løpet av høsten og våren, og ny sak om retningslinjene blir lagt fram for fylkestinget i juni

10 KULTUR Den kulturelle skolesekken (DKS) Den kulturelle skolesekken er den største kulturfestivalen i fylket. Størst fordi DKS når alle barn og unge mellom 6 og 19 år, og fordi DKS gir oppdrag til mange av regionens kunstnere. Størst også fordi DKS opptrer på mange ulike arenaer, blant annet gymsaler, kulturhus, konsertsaler, klasserom, bibliotek, kulturinstitusjoner, kirker og uteområder. Tall for skoleåret 2009/10 Tall for kommunene i fylket, inkl Trondheim Grunnskole Videregående skole UFU er representert i Den kulturelle skolesekkens kontaktutvalg, Mid Nordic Youth Network, Trafikksikkerhetsutvalget og arbeidsgruppa for bedre elevdemokrati. I 2010 har UFU deltatt på dialogmøte med barne- og likestillingsminister Audun Lysebakken, Ungdommens Nasjonalforsamling, Mid Nordic Youth Network Conferance i Wasa Finland og Sør-Samisk kulturfestival på Røros. Temaer UFU har vært opptatt av i 2010 er: Kollektivtransport, ungdomsdemokrati, kultur, miljø. Elevdemokrati og utdanning. Fylkeskulturprisen I 2010 ble fylkeskulturprisen tildelt Studentersamfundet i Trondheim, en av de største frivillige organisasjoner i fylket med stor aktivitet og arrangør av landets største festival UKA. Antall publikum Antall produksjoner Antall arrangement/hendelser Antall arrangement/hendelser Åpning av Rockheim Rockheim det nasjonale opplevelsessentret for pop og rock åpnet 19. august Rockheim skal samle inn, ta vare på og videreformidle norsk populærmusikk fra 1950-tallet og frem til i dag. Rockheim vil gi folk innsikt i musikken, menneskene og samfunnet forøvring gjennom blant annet utstillinger, opplevelsesrom, mediateket og scenen. Rockheim ligger på Brattøra i Trondheim. Ca halvparten av elevene i de videregående skolen i fylket har mottatt kunst gjennom DKS. Det har totalt vært 46 trønderske produksjoner på veien i grunnskolen og 7 trønderske produksjoner i videregående skole gjennom DKS i 2009/2010. Foto: Geir Mogen Det er utviklet tre prosjekt i nært samarbeid med den enkelte skole: Med Johan Falkberget som formidler Røros Her.Nå.Siden. Ny dramatikk scenekunstprosjekt Ringve Forfatter og skole - Fosen videregående skole Ungdomsfondet Ungdomsfondet er et samarbeid med blilyst-prosjektet, og mottok 124 søknader i Pengene deles ut til ungdom som søker tiltak av, for og med unge. Det ble tildelt kroner fordelt på kroner til blilyst-prosjektet og kroner til resten av fylket. Ungdomsfondet blir en permanent ordning fra 2011 og omfatter hele fylket. Det skal avsettes 1 million kroner til fondet pr år fra regionale utviklingsmidler. Ungdommens Fylkesutvalg (UFU) Ungdommens Fylkesutvalg behandlet 56 saker i UFU gjennomførte 9 møter, en regionsamling og arrangerte Ungdommens Fylkesting UFU har holdt appell på alle fem fylkesting i

11 Idrett- og friluftsanlegg Utvikling og samarbeid i folkebibliotekene Fordeling av spillemidler til idretts- og friluftsanlegg millioner kroner: søknader Søknadssum Regional utvikling ogantall store idrettsarrangement Fordelt mkr Fordelt mkr Ordningen med Mesterskapsagent /arrangementutvikler ble vedtatt opprettet som en permanent ,9 37,6 25,6 % ordning. Utvikling og finansiering i nært samarbeid med kommuner og arrangører av idretts- og kulturarrangement ,4 41,4 27,7 % En omfattende spørreundersøkelse for å vurdere status og muligheter for utvikling og samarbeid i alle folkebibliotekene i fylket ble gjennomført. Undersøkelsen følges i 2011 opp med møter med alle bibliotekene, og gir et godt bilde av mulighetene i hver kommune. Stikkord: kompetanse, planarbeid, samarbeid, IKT, biblioteket som lære - gjøre- og værested for alle innbyggerne. Ved utvikling og samarbeid internt i kommunen, på tvers av kommunegrenser, med fylkeskommune og stat skal bibliotekene utvikle seg i takt med innbyggernes behov. Regional utvikling og store idrettsarrangement Ordningen med Mesterskapsagent /arrangementutvikler ble vedtatt opprettet som en permanent ordning. Utvikling og finansiering i nært samarbeid med kommuner og arrangører av idretts- og kulturarrangement. Kulturtilskudd, inkl. spel og festivaler Antall søknader Festivaler/spel Antall søknader andre Søknadssum 1000 kr Tilskudd festivaler/spel Tilskudd andre SUM 1000 kr Bokbussen Bokbussen kjørte i 13 kommuner i Sør-Trøndelag, fra Roan i nord til Røros i sør, samt til skoler med sørsamiske elever i Nord-Trøndelag og Hedmark. Bussen deltok på flere kulturarrangement i Sør- og Nord-Trøndelag. Det er bestilt ny bibliotek- og kulturbuss. Den skal gi et godt bibliotektilbud, ha moderne dataløsninger og stort fokus på utstillinger. Bussen blir innredet og utstyrt også med tanke på egne kulturarrangement og deltakelse på øvrige arrangement og festivaler. Bussen er tilpasset rullestolbrukere. Vi starter kjøring med nybussen fra skolestart Transportordning og litteratur En ny transportordning er satt i gang. Ordningen fører til god flyt og deling av litteratur- og informasjonsressurser mellom kommunene landet rundt til beste for lånerne. 20 Foto: INFO STfk 21

12 pasienter ble kontrollert eller behandlet innen tannhelse i fikk gratis behandling var betalende voksne TANNHELSE Den offentlige tannhelsetjenesten gir tilbud om fri tannbehandling til barn og unge til og med det året de fyller 18 år, psykisk utviklingshemmede og eldre, uføre og langtidssyke i institusjon og hjemmesykepleie. Dessuten gis det tilbud med lav egenandel til 19 og 20 åringer. Tjenesten gir tannbehandling til de innsatte i fengsler og til rusmisbrukere under kommunal omsorg. I tillegg ble det behandlet voksne betalende pasienter i I Sør-Trøndelag er det 29 er og 4 biklinikker Tannhelsetjenesten har høy skår på brukertilfredshet og service, og tjenesten har stor tillit i befolkningen. For brukerne er dyktige fagfolk den viktigste enkeltfaktoren, dernest trygghet i behandlingssituasjonen og at de føler seg velkommen på klinikken. Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt- Norge IKS Det er etablert et Interkommunalt selskap (IKS) eid av Møre og Romsdal fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Senteret skal bidra til å sikre: God tilgjengelighet på spesialisttjenester til befolkningen i hele regionen Praksisnær forskning Gode muligheter til desentralisert spesialistutdanning for tannlegene God geografisk spredning på spesialister, veilederkompetanse og forskningskompetanse knyttet til senteret Desentralisert spesialistutdanning i kjeveortopedi startet i august 2009 med 2 studenter og avsluttes våren Studentene følger teoriundervisningen ved UiO via elektronisk overføring til studio i Trondheim. Den kliniske undervisningen foregår ved en spesialistklinikk i Trondheim, med veileder fra Trondheim, Ålesund, Oslo og Haugesund. En dag pr.uke er avsatt til arbeid med en forskningsoppgave. Praksisnær forskning er et annet viktig område som er viet fokus i Prosjektet Fra ide til publisering ble avsluttet og manuskript til en artikkel er sendt til Tidende med håp om publisering. Det er videre tatt initiativ til samarbeid om forskning med NTNU. Det satses videre på å få istand samarbeid også med HUNT og å få i gang opplæring og forskningsprosjekter i Foto: NTNU Info Det er behandlet rundt færre pasienter enn i Denne reduksjonen representerer i hovedsak antall voksne. Tallet på antall voksne er beheftet med usikkerhet i 2010 p g av dataproblemer. Tallene for de prioriterte gruppene er imidlertid korrekte. Fylkeskommunen vil at brukerne skal ha det best mulige tilbud innenfor de økonomiske rammene. Sammenligninger viser at Sør-Trøndelag har lavere enhetskostnader og høyere produktivitet enn landsgjennomsnittet. Tilsynet med det prioriterte klientellet er tilfredsstillende. Bemanningssituasjonen var god i Det ble tilsatt flere tannpleiere, slik at det ved de fleste klinikkene er en effektiv personellsammensetning. Ventetiden på narkose er redusert fra 5,8 til 5,5 måneder. Det er nå flere pasienter enn tidligere i gruppen voksne betalende pasienter og rusmisbrukere. Disse prioriteres lavere enn gruppen psykisk utviklingshemmede, som har kort ventetid, og som utgjør den største gruppen av pasienter som har behov for narkosebehandling. Ventetiden for de prioriterte gruppene er 1-3 måneder. De med stort/akutt behov har kort ventetid. 22

13 SYKEFRAVÆR 2010 Arbeidssted Korttidsfravær Langtidsfravær Fraværsprosent Gerh. Schøhings skole 1,33 4,33 5,65 Arbeidssted Korttidsfravær Langtidsfravær Fraværsprosent Valentinlyst 1,90 0,00 1,90 Politisk ledelse 0,15 0,00 0,15 Arkivtjenesten 3,76 3,23 6,99 Fylkesrådmannen 0,00 0,00 0,00 Fylkestingssekretariatet Fylkesrådmannen, info Fylkesrådmannen, planleggere Økonomiavdelingen Personal- og organisasjonsavd Bygge- og eiendomstjenesten Jus- og innkjøstjenesten 0,26 2,46 2,73 2,49 1,28 3,77 0,00 0,00 0,00 1,04 11,95 12,99 1,46 7,50 8,96 1,45 7,11 8,56 3,03 0,00 3,03 IKT-tjenesten 1,67 0,57 2,24 Regnskapstjenesten 1,63 1,23 2,86 Fagenhet for vgo 2,64 3,42 6,05 Adolf Øiens skole 1,02 4,74 5,76 Brundalen vgs/ fengselet 0,92 0,00 0,92 Brundalen vgs 0,68 5,57 6,26 Byåsen vgs 1,39 5,03 6,42 Fosen vgs 1,16 4,12 5,28 Frøya vgs 1,32 3,58 4,90 Gauldal vgs 1,07 3,94 5,00 Heimdal vgs 1,38 3,38 4,76 Hitra vgs 0,87 6,63 7,50 Hemne vgs 1,73 3,73 5,46 Malvik vgs 1,72 4,46 6,17 Meldal vgs 0,80 3,09 3,89 Melhus vgs 1,37 5,34 6,71 Oppdal vgs 1,20 4,62 5,82 Orkdal vgs 1,22 4,33 5,56 Ringve vgs 1,30 3,61 4,91 Rissa vgs 1,04 3,89 4,93 Røros vgs 0,86 1,31 2,17 Selbu vgs 0,87 8,78 9,65 Skjetlein vgs 1,20 9,59 10,79 Strinda vgs 1,17 5,05 6,22 Tiller vgs 1,57 5,15 6,72 Trondheim katedralskole 1,45 4,30 5,76 Ladejarlen vgs 1,19 3,38 4,57 Åfjord vgs 0,87 0,73 1,59 Fylkestannlegen 1,10 7,10 8,20 Spesialisttjenester eller ressurstjenester 0,68 2,56 3,24 Løkken 0,41 7,53 7,93 Frøya 3,23 4,22 7,45 Hemne 3,19 17,26 20,45 Hitra 1,87 6,59 8,46 Orkdal 0,85 8,01 8,86 Skaun 3,14 2,00 5,14 Ørland 1,20 9,02 10,22 Holtålen Lundamo 0,44 0,00 0,44 1,69 6,99 8,68 Malvik 2,32 7,37 9,70 Melhus 1,85 1,33 3,18 Støren 2,51 1,57 4,08 Røros 0,71 0,00 0,71 Selbu 1,49 0,00 1,49 Oppdal 1,13 0,00 1,13 Byåsen 2,77 9,62 12,39 Rissa 0,72 5,50 6,22 Åfjord 2,16 0,00 2,16 Lade 2,10 5,49 7,59 Sentrum Heimdal 3,27 0,39 3,66 2,20 0,00 2,20 Klæbu 4,65 7,96 12,61 Tiller 2,37 3,88 6,25 Spongdal Risvollan 1,01 3,06 4,06 3,31 3,02 6,33 Brundalen Enhet for regional utvikling, Adm Enhet for regional utvikling, Areal og miljø Enhet for reginal utvikling. Næringsutv. enhet for regional utvikling, Samferdsel Enhet for regional utvikling, Kulturutvikl. 1,98 4,13 6,11 2,60 4,16 6,76 1,50 1,45 2,95 1,01 0,62 1,63 2,13 2,29 4,42 1,40 4,33 5,72 Fylkesbiblioteket 1,81 4,52 6,33 Oppsummert 1,33 4,41 5,

14 Driftsregnskapet beløp mill kr. Regnskap Budsjett Regnskap Statstilskudd og skatteinntekter 2354,0 2927,7 2909,0 Politisk styring og kontrollorganer 20,5 24,7 23,1 Administrasjon og intern service 91,1 141,5 78,2 Opplæring 1349,1 1393,8 1388,6 Tannhelse 96,2 91,5 93,7 Næringsutvikling, regional utvikling 81,5 92,9 88,9 Kultur 85,6 90,4 96,4 Samferdsel og vei 484,6 774,3 822,7 Kostnader 2208,6 2609,2 2591,5 Renter og avdrag 145,7 195,0 126,4 Motpost avskrivninger 110,7 108,0 108,0 Netto driftsresultat 174,8 235,8 406,5 Interne finanstransaksjoner 83,5 231,6 251,9 Overskudd 26,7 0 47, personer ansatt 2336 årsverk Administrasjon Sentraladministrasjonen har overordnet ansvar for fylkeskommunal forvaltning, samordner fylkes- kommunens tjenesteområder, og har ansvar for fylkesplanlegging og sektorovergripende planlegging. Sentraladministrasjonen består av fylkesrådmann og direktører, fylkesrådmannens stab, Økonomi- avdelingen, Regnskapstjenesten, IKT-Tjenesten, Bygge og eiendomstjenesten, Personal og organisasjonsavdelingen, Jus og innkjøpstjenesten og Arkivtjenesten. Arbeidsmiljø Sør-Trøndelag fylkeskommune gjennomførte sin 8.årlige medarbeiderundersøkelse for alle ansatte. Svarprosent for fylkeskommunen totalt var 67 %, en nedgang på 3%. Resultatene i medarbeiderundersøkelsen viser at de fleste er stolte av arbeidsplassen og trives godt i fylkeskommunen. Undersøkelsen gir også tilbakemelding om områder det er veldig viktig å ta tak i og utvikle videre. Sykefravær i Sør-Trøndelag fylkeskommune Tabellen viser at i 2010 var det en reduksjon i sykefraværet i videregående skoler, sentraladministrasjon og tannhelsetjenesten. 26 Investeringer i 2010 i mill kr Videregående skoler 218,6 Fylkesveier 192,5 Kollektivtransport 7,9 IKT 13,3 Tannklinikker 0,6 Egenkapinnskudd KLP 2,6 Totale investeringer 454,9 Likestilling Sykefraværet i Regional Utvikling er det samme som i Ved årsskiftet 2010/2011 var det 2751 personer ansatt i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Til sammen utfører disse 2336 årsverk. Blant de ansatte er det en overvekt av kvinner. Kvinneandelene er høyest i Tannhelsetjenesten med 86%, sentraladministrasjonen har 56 % og lavest i videregående skole med 52. Kvinneandelen på toppledernivå var 60 % og 45% på enhets/fagledernivå. 27

15 Foto: INFO STfk