Stadig flere tatt i juks

Transkript

1 Den økende graden av tabloidiseringen av samfunnet kjenner er ingen grenser kommentar nr. 3/10. februar tipstelefon: SiS nekter å snu Tviholder på depositumsordningen Foto: Jofrid Å. Lawrence Stadig flere tatt i juks Nyheter side 3 UiS får krisepakkepenger SiS vil ikke fjerne depositumordningen for de internasjonale studentene ved UiS, og er villige til å kjempe for å bli kvitt diskrimineringsstempelet. Wieneke Oomen og Moses O. Ajetunmobi fra ISU er oppgitt over vedtaket til SiS. side 2, 4, 5 og 14 Nyheter side 13 Se våre betingelser på eller kontakt oss på for å bli kunde hos oss du også. Bank. Forsikring. Og deg. SmiS utfordrer lokallagene: Sandnes Ulf dekket sin egen kamp mot SmiS. STIL møtte SmiS til volleyballkamp. Sport side 16 og 17

2 Studentmediene i Stavanger 4036 STAVANGER Øyvind Askeland Nyhetsredaktør tlf: nyheter@smis.no leder 10. februar 2009 Uakseptabel avgjørelse Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) velger å opprettholde dagens ordning med depositumbetaling fra internasjonale studenter, det reagerer studentorganisasjonene på. De internasjonale studentene må betale et depositum for å få bo i studentboligene knyttet til Universitetet i Stavanger (UiS) og SiS Bolig. Det må ikke studenter fra Norge, noe studentorganisasjonene mener er diskriminerende. Forståelsen for at det er uheldig for SiS å sitte igjen med svarteper hvis studentene flytter ut uten å betale, er selvfølgelig tilstede. Men hvor mange internasjonale studenter er det egentlig som stikker av uten å gjøre opp for seg? Er det slik at det har vært en stor utgiftspost for SiS når de tidligere ikke har hatt denne ordningen? Neppe, men det har visstnok vært en så stor plage at SiS velger å kreve dette depositumet av internasjonale studenter når de kommer til landet. Det som er svært merkverdig i denne saken er at SiS velger totalt å overse alle anbefalingene fra studentorganisasjonene, Studenttinget inkludert. Det kan vel ikke sies å være annet enn en grov undergraving av studentdemokratiet, som tross alt burde ha litt å si i en slik sak. SiS sier nå at saken har kommet til et prinsipielt stadie, og vil derfor ikke endre sitt vedtak om depositumordningen. Ledelsen i SiS sier at de er villige til å kjempe hardt for ikke å bli oppfattet som diskriminerende, og peker på at begrunnelsen deres for å ha denne ordningen bygger på et saklig grunnlag. Hvor saklig det er av SiS å si at de ikke vil endre vedtaket på grunnlag av prinsipper, kan diskuteres. Det ser ut som om det blir vanskelig å få til en løsning der de internasjonale studentene slipper å betale mer enn studenter fra Norge. Likevel burde det være mulig for SiS og studentorganisasjonene å sette seg ned å komme fram til et kompromiss som alle kan være fornøyde med. Da gjelder det selvsagt å sette de internasjonale studentene først, slik at de slipper den urettferdige behandlingen som for øyeblikket henger over dem. Det er på tide at SiS svelger noen kameler, stopper diskrimineringen, og avvikler depositumordningen for de internasjonale studentene. Dette er viktig Pål Karstensen Journalist i SmiS kommentar Den økende graden av tabloidiseringen av samfunnet kjenner ingen grenser, og spesielt avisene må starte å vise mer menneskelighet. Litt før klokken 10.00, fredag 30. januar, fant en eldre kvinne, som helt sikkert mange har fått med seg, en død baby lagt i en bærepose. Dette kom til å prege nyhetsbildet hele helgen, og den følgende uken, ettersom noe slikt vanligvis ikke skjer i Norge. Stort sett leser vi om ting som dette i andre land, og tenker selvfølgelig at det er synd på dem som er rammet og på hvilke monstre dette er, som kan finne på noe sånt. Nå har det skjedd i Norge. Derfor var det med stor forskrekkelse jeg åpnet Rogalands Avis (RA) dagen etter, og oppdaget en heller uheldig plassering av denne saken i avisen. Der stod det over to sider i tittelen «Fant død baby i bærepose», med undertittelen «Sjokkfunn i boligstrøk på Våland». Men bladde du over fra side seks og syv og til side åtte var det første som slo deg i ansiktet tittelen «Dette er viktig» med svære krigstyper. Den artikkelen handlet om at fylkeskommunen utviklet dataspill, og det fikk meg til å tenke. Har samfunnet vårt blitt så tabloid at dagens aviser gjør hva de kan for å selge det de har? Svaret for meg er selvfølgelig ja, ettersom de må selge aviser for å tjene penger, men ett sted må grensen gå. Nå er jeg rimelig sikker på at dette ikke var hensiktene til verken journalistene dette omfatter. For selv om journalisten som skrev artikkelen på side åtte burde valgt en bedre tittel, så skrev han bare den saken han fikk beskjed om. På samme måte redigerte deskjournalistene i RA artikkelen som hvilken som helst annen sak, før redaktøren gikk igjennom og godkjente den. Likevel, ett eller annet sted burde noen ha sett denne «feilen». Det er fullstendig uakseptabelt å veie saken om at fylkeskommunen utvikler dataspill høyere enn den tragedien som fant sted på Våland. Fordi i den store sammenhengen er det slettes ikke viktig, og i alle fall ikke når et lite barn har blitt forlatt av en desperat mor som nå trenger all den hjelpen hun kan få. Som journalist ønsker jeg meg heller et omsorgsfullt og varmt samfunn, enn Har samfunnet vårt blitt så tabloid at dagens aviser gjør hva de kan for å selge det de har? et kaldt, voldelig og tabloidisert samfunn som vi nå fort kan få. pka@smis.no Studentmediene i Stavanger arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo. Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) Det som er svært merkverdig i denne saken er at SiS velger totalt å overse alle anbefalinger fra studentorganisasjonene. Illustrasjon: May Linn Clement Journalister & fotografer: Tore Buchholdt Espedal, Tormod K. Åmotsbakken, Øyvind Askeland, Ina Steen Andersen, Eirik Dankel, Pål Karstensen, Rebecca Charboneau, Jofrid Åsland Lawrence, Magnus H. Wathne, Nada Bojic, Hilde Lorentsen, Karl Gunnar S. Karlsen, Kjetil Kopren Ullebø, Eli Toft- Eriksen, Ane H. Vincent, Torbjørn Kolstø, Lars André Dahl, Fredrik Brimsø, Ingeborg Oprann, Sigrid Helene Svendsen, Celine C. Normann, Mohammed Basefer, Therese Ravndal, Arshad M. Ali, Endre Stangeby, Lisa Lund Haga, Morten Eriksen, Ole-André Lagmandokk, Andreas Westlye og Kristoffer Møllevik Illustrasjon: May Linn Clement Layout: Jacob Dieset og Roy Kenneth Jacobsen Trykk: Bergensavisen trykk A/S Opplag: 5000

3 telefon: faks: tipstelefon: e-post: web: annonseansvarlig: ansvarlig redaktør: Tore Buchholdt Espedal - hugin@smis.no nyhetsredaktør: Øyvind Askeland - nyheter@smis.no kulturredaktør: Tormod K. Åmotsbakken - kultur@smis.no distribusjonsansvarlig: Jens Arve Nygård - distribusjon@smis.no markedssjef: Mauricio Diaz - annonse@smis.no deskjournalist: Ina Steen Andersen - isa@smis.no grafisk design: Jacob Dieset - jdi@smis.no EKSAMEN: Henriette Bringsvor (til venstre) og Lene Strømstad tror studenter velger å jukse fordi de ikke er godt nok forberedt. (Foto: Magnus Wathne) Seksdobling i juksesaker Tallet på eksamensjuks økte fra to tilfeller i 2007 til hele tolv tilfeller i 2008 ved UiS. Endre Stangeby tlf: est@smis.no tekst Dette er det høyeste antallet juksesaker siden kvalitetsreformen ble innført i Tilfellene fra 2008 var jevnt fordelt mellom innleveringsoppgaver og fusk i eksamenslokalene. Også ved universitetene i Oslo og Bergen har stadig flere studenter blitt tatt i juks siste årene. Fra 2003 til 2008 har antall juksesaker blitt tredoblet ved begge universitetene. Var så godt formulert Juridisk rådgiver ved Universitetet i Stavanger (UiS) Dennis Aske tror ikke det var mange flere som fusket i 2007 enn i 2008, men at universitetet har blitt flinkere til å avsløre juksemakerne. Vi har innført et dataprogram som skanner oppgavene elektronisk og sammenligner dem med mulige kilder. Det kan være en grunn til at flere har blitt tatt, sier han. Han forteller at mange av studentene som ble tatt har strøket i faget tidligere, og ser på juks som en siste mulighet til å bestå. Andre ser på plagiering som en lettvint måte å besvare hjemmeeksamener på. I et tilfelle spurte jeg studenten hvorfor han hadde levert inn en kopiert besvarelse. Svaret var at han syntes det var så godt formulert at han ikke så noen grunn til å skrive det om, forteller Aske. Han syntes det var så godt formulert at han ikke så noen grunn til å skrive det om. Prioriterer bort Studentene Henriette Bringsvor og Lene Strømstad tror noen studenter velger å jukse fordi de er dårlig forberedt. Mange eksamener på en gang kan føre til at noen prioriteres bort i leseperioden. Dermed kan nok enkelte Dennis Aske, juridisk rådgiver studenter finne på å jukse for å komme seg gjennom eksamener de ikke har lest godt nok til, sier Strømstad. Begge studentene føler at de ikke har reglene for kildehenvisninger helt klart for seg. De opplever å få forskjellige beskjeder fra ulike forelesere, og studentene forklarer at de er nødt til å spørre for å forsikre seg om at de henviser på riktig måte. Streng straff Ingen av dem vet om noen som har jukset ved UiS, men Henriette Bringsvor kan fortelle om et kull fra Høgskolen Stord/Haugesund som måtte ta eksamen på nytt etter at det ble funnet en jukselapp på jentedoen. Begge tror faren for å bli tatt i juks har blitt større de siste årene. Dessuten får vi beskjed om konsekvensene av å bli tatt i juks, sier Strømstad. Dennis Aske forteller at studenter som blir tatt i juks får annullert eksamenene sine. De risikerer også å bli utestengt fra universitetet i inntil ett år, og kan miste retten til å gå opp til eksamen ved andre universiteter og høyskoler. Alle studentene som ble tatt for eksamensjuks i 2008 ble utestengt fra UiS. Juks est@smis.no Juksesaker ved universitetene i Stavanger, Bergen og Oslo. År: UiS UiB UiO 2003: : : : : :

4 4 nyheter SmiS 10. februar 2009 SiS vil forsatt ha depositum for internasjonale studenter i studentboliger. ISO mener det er diskriminerende. Jofrid Å. Lawrence tlf: jal@smis.no tekst 1. februar vedtok Studentparlamentet at det bør være lik behandling av alle studenter. De ønsker å fjerne depositumet som internasjonale studenter må ut med for å leie studentbolig. Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) er uenig i parlamentets vedtak. De kommer også i fremtiden til å kreve depositum på 4000 kroner. Lov og plikt ISU hadde 4. februar et møte for å finne ut hva de skal gjøre videre i depositumsaken. Møtet var preget av engasjerte studenter som føler seg forskjellsbehandlet. SiS bør jobbe for at alle studenter har det bra. Uten engang å se på loven, mener jeg at SiS diskriminerer. De forskjellsbehandler studenter, sier Wieneke Oomen, visepresident i ISU Stavanger. Videre forteller hun at ISU ikke har ført saken som en prinsippsak. Kompromiss og en løsning på problemet er det organisasjonen ønsker. Det er stadig studenter som spør meg når de kan få tilbake depositumet sitt. Det er vondt å måtte si til dem at de nok ikke får det tilbake før de flytter ut. Moses O. Ajetunmobi, president i ISU Stavanger Vi vil gjerne komme til et kompromiss, og det sa jeg til ledelsen i SiS like før de vedtok forsatt å ha depositum for internasjonale studenter, sier en tydelig engasjert visepresident. Det hele bunner i hvordan loven tolkes. SiS tolker loven dit hen at de ikke diskriminerer, mens ISU mener at det helt klart er snakk om diskriminering. Vi mener det burde være SiS sin lov og plikt å jobbe for at alle studenter har det bra. Nå gjør de ikke jobben sin. Det er ikke gøy å være i konflikt med SiS på denne måten, sier Oomen. Mye penger Internasjonale studenter som kommer til Norge må altså fortsatt betale depositumet på 4000 kroner. For studenter som kommer SiS diskrim ISU legger ny HVA NÅ? ISU legger strategi for hvordan de skal gå videre i depositumsaken. Møtet var preget av engasjerte studenter som føler seg fra u-land og har begrenset med penger, kan det være vanskelig å skaffe til veie. Det er stadig studenter som spør meg når de kan få tilbake depositumet sitt. Det er vondt å måtte si til dem at de nok ikke får det tilbake før de flytter ut, sier Moses O. Ajetunmobi, president i ISU Stavanger. Likevel er det ikke alle internasjonale studenter som betaler depositum. Internasjonale studenter som søker gjennom samordna opptak slipper å betale depositum, mens studenter som søker gjennom internasjonale kontor må betale. Det er altså forskjellsbehandling her også, sier Ajetunmobi. Han understreker videre at han er veldig takknemlig for mye av det arbeidet SiS gjør, men han er uenig med SiS når det kommer til vedtaket om depositum. Jeg er her for å kjempe for internasjonale sudenter sine rettigheter. Jeg håper at vi sammen med SiS kan finne en bedre løsning. Det Jeg ser på det som ganske alvorlig at SiS Bolig ikke følger studenttingets oppfordring. er ikke akseptabelt slik det er i dag, konkluderer Ajetunmobi. Gaute Juveth, leder i StOr Alvorlig Listen over organisasjoner som ønsker depositumet fjernet er lang: Studenttinget, Studentparlamentet, Norsk Studentunion (NSU), Studentorganisasjonen (StOr) og International Student Union (ISU). Jeg ser på det som ganske alvorlig at SiS bolig ikke følger studenttingets oppfordring, sier leder for Studentorganisasjonen (StOr) Gaute Juveth til SmiS.Han forteller at StOr nå vil gå i dialog med SiS. Jeg kan ikke forstå at det ikke skal være mulig å finne en løsning på dette problemet, sier han. Prinsippsak Styreleder i SiS Daniel Haug Nystad forklarer at spørsmålet om depositum for internasjonale studen-

5 SmiS 10. februar 2009 nyheter 5 inerer studenter strategi forskjellsbehandlet. Til høyre: Wieneke Oomen, nestleder i ISU (Foto: Magnus Wathne) ter har blitt en prinsippsak. Det at saken har blitt ført som en prinsippsak av ISU gjør at vi i SiS ser annerledes på saken. Saken blir ikke bare et rent praktisk spørsmål om depositum for internasjonale studenter, men en prinsippell sak om diskriminering. Vi i SiS mener at vi ikke diskriminerer de internasjonale studentene, forteller han. Styrelederen mener at loven er klar og at SiS sitt grunnlag for å kreve inn depositum fra internasjonale studenter er saklig. Vi kan ikke godta at noen internasjonale studenter som ikke betaler for seg og reiser fra landet, ødelegger for alle andre. Da må vi Vi kommer til å kjempe hardt for å bevise at vi ikke diskriminerer de internasjonale studentene. Daniel Haug Nystad, styreleder i SiS kanskje heve leien for alle studenter i stedet, sier Nystad. Styrelederen har likevel forståelse for at mange reagerer på denne saken, og synes det er dumt at saken har blitt som den har blitt. Vi får se hvordan det går videre. Det er i hovedsak det at saken har blitt en prinsippsak som har låst oss. Vi kommer til å kjempe hardt for å bevise at vi ikke diskriminerer de internasjonale studentene, sier Nystad. Depositumsaken SiS krever depositum fra de internasjonale studentene som leier bolig gjennom SiS. Samskipnaden er redd for at studentene skal dra fra landet uten å betale for seg. Depositumet er på 4000 kroner. Norske statsborgere som leier studentbolig trenger ikke å betale depositum. Studenttinget, Studentparlamentet, Norsk Studentunion, Studentorganisasjonen og International Student Union mener depositumet er diskriminerende og ønsker å fjerne det.

6 6 nyheter SmiS 10. feburar 2009 hei student Lærerikt frivillig arbeid Navn: Ellen Hamre Alder: 22 år Studerer: Barnevernspedagogikk UiS-studenter bidrar til leksekafé Hva pleier du å gjøre i helgene? Dersom jeg ikke jobber pleier jeg å henge med venner, trene og gå ut på byen. Av og til går jeg på kino eller bowler. Hvor pleier du å gå ut? Jeg går vanligvis på Helt Rått først, og deretter Taket eller Hexagon. Hvordan ser du for deg fremtiden? Jeg ser for meg et hus på landet med mann og barn. Helst en Rexton i garasjen. Hehe. Jeg er ferdig utdannet barnevernspedagog og kanskje barnepsykolog. Forhåpentligvis er jeg lykkelig gift og har en jobb som jeg elsker. Hva liker du å gjøre på vinterhalvåret? Jeg foretrekker å reise til varmere strøk fordi kroppen min fungerer ikke på vinterhalvåret. Da polstrer jeg meg inn med varme klær og drømmer om å være et helt annet sted. Hva skal du i sommer? Da skal jeg sannsynligvis ut og reise. Jeg skal spille mye volleyball og grille masse. Utenom det skal jeg slappe av og jobbe litt innimellom. Hva er det beste som kunne skjedd deg akkurat nå? Det beste som kunne skjedd meg nå var at jeg lå på «beachen» med en paraplydrink i hånden og stråhatten på snei. :: Av Therese Ravndal VIKTIGE PRINSIPP: Harald Sævareid viser med t-skjorta kva Røde Kors står for. Røde Kors startar opp leksekafé for elevar i den vidaregåande skulen. Dei oppmodar studentar til å engasjera seg som frivillige leksehjelparar. :: Av Eli Toft-Eriksen & Kristoffer Møllevik (foto) Du får sabla godt samvit. Det er kjempegøy å sjå kor glade og fornøgde folk vert når dei har lært noko, seier Harald Sævareid til SmiS. Han har vore leksehjelpar på biblioteket i Stavanger sidan oktober i fjor, og trivast med å bruka ein ettermiddag anna kvar veke på å hjelpa elevar med leksene. Sævareid er sivilingeniør i industriell design og likar best matematikk. Han meiner det er viktig med fagleg breidde blant dei frivillige, og trur studentar kan vera gode leksehjelparar. Alle studentar kan vera med. Det viktigaste er at ein har sunn fornuft og har lyst å vera med og hjelpa, og kan stilla seg bak Røde Kors sine prinsipp, hevdar Sævareid og peikar på t-skjorta si. Lekser på kafé I Stavanger driv Røde Kors leksehjelp på biblioteket med ein god del studentar blant leksehjelparane. I mars startar dei opp eit utvida tilbod i Sandnes med mat og spel som ei hyggjeleg ramme rundt arbeidet. Cathrine Th. Tellnes frå Røde Kors meiner leksehjelp er ideelt for lærarstudentar. Som leksehjelpar får du ein annan type praksis i eit anna miljø. Elevane har oppsøkt tilbodet på eige initiativ, så det er ein annleis måte å verta kjent med aldersgruppa på. Det er ei veldig interessant erfaring å få med seg. Dessutan tek frivillig arbeid seg godt ut på cv-en, forklarer Tellnes. Smart tidsbruk Ho er også overtydd om verdien av å hjelpa andre utan å venta pengar i vederlag. Det er utruleg givande og meiningsfullt. Studentar tenkjer kanskje at dei burde ha gjort noko bra for samfunnet. Som leksehjelp er det tilrettelagt slik at dette verken er vanskeleg eller krev mykje tid. I Røde Kors får ein kurs og opplæring, slik at ein vert utrusta til å gjera oppgåvene. Ein kjem inn i eit godt og variert fellesskap, der alle har det same ønsket om å vera til hjelp og gjera noko for andre menneske, fortel Tellnes. Lars Petter Hauge bryr seg Du får sabla godt samvit. Harald Sævareid, leksehjelpar

7 SmiS 10. februar 2009 nyheter 7 he i p r o f e s s o r Navn: Tor Austad Alder: 64 år Institutt: Petroleumsteknologi Hva driver du med for tiden? Jeg forsker på økt oljeutvinning, basert på kjemiske metoder for oljeutvinning fra karbonatfelt. Det har jeg drevet med i de siste 15 årene. Faktisk har jeg blitt invitert ned til Saudi-Arabia for å fortelle om funnene våre, så den forskningen vi har gjort her kjenner ingen grenser. Har du funnet ut noe interessant i det siste? Vi finner alltid ut interessante ting, men i vår forskning på karbonatfelt har vi funnet ut at det er den samme strukturen på feltene i Barentshavet, som det er i på de største karbonatfeltene i Midtøsten. Hva er det beste med å være professor? Det beste er helt klart at vi får forske på det vi vil, samtidig som jeg har et team bestående av fire doktorgradstudenter og to postgradstudenter som jobber sammen med meg for å løse de spennende mysteriene vi forsker på. heller ikkje om at arbeidet ikkje er lønt. Han er studerer petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger (UiS). Ein kan ikkje sjå på leksehjelpa som ein jobb, men heller som ein sosial aktivitet. Ein vert kjent med andre leksehjelperar. Det er gøy at elevar lærer av deg. Det at eg kan vera med og hjelpa dei til å forstå matte, fysikk og kjemi er utruleg gøy, seier Hauge. Angrar ikkje Ein i klassa over meg fortalde meg om det, og så vart eg med. Eg møtte opp på Røde Kors-huset og fekk litt informasjon. Eg trur eg skreiv under same dagen, fortel Hauge om korleis det starta. Både Hauge og kollega Tina Trydal, som studerer miljøteknologi på masternivå ved UiS, har vore leksehjelparar i halvtanna år. Trydal oppmodar fleire studentar til å vera med. Å læra bort er ikkje alltid like enkelt som ein trur. Sjølv om eg ikkje er lærarstudent og får direkte bruk for erfaringa, så trur eg ho vil koma til nytte for meg personleg. To timar annakvar veke er ikkje mykje. Ein kastar likevel bort tida på mykje anna tull. Det som driv meg, er at eg får vera med og hjelpa ungdommar. Eg kjem til å fortsetja med dette, i alle fall til eg er ferdig med studia, seier Trydal. ete@smis.no Leksekafé Tysdag 3. mars er det oppstart for Leksekafé på Sandnes. Leksekafeen er eit samarbeid mellom Sandnes Røde Kors og Gand vidaregåande skule. Tilbodet inneheld eit enkelt måltid mat, kompetente leksehjelparar, ein roleg stad å konsentrera seg, samt sosialt samvær med kortog brettspel. Tilbodet er gratis og ope for alle elevar i den vidaregåande skulen i Sandnes kommune. Hva kunne vært bedre ved å være professor? Ingenting, å være professor er bare et privilegium. Av og til kan doktor- og postgradstudentene jeg har bli litt utålmodige og rastløse hvis vi forsker på noe vi ikke finner ut. Da må jeg bare berolige dem og fortelle at dette er helt normalt. Forresten, hva synes du om snøen her i Stavanger nå? Det skal ikke være snø i Stavanger, for da stopper alt opp. Den bare smelter også blir det slaps og vått. Selv liker jeg snø og har ikke noe imot det, men da må det være nok til at jeg kan gå på ski. :: Av Pål Karstensen

8

9 SmiS 10. februar 2009 nyheter 9 Ønsker studenter som vitnestøtte Å vitne i en sak kan være en stor påkjenning. Under mottoet «Et trygt vitne er et godt vitne, noe som bidrar til økt rettssikkerhet» har Jæren og Stavanger tingrett, i samarbeid med Røde Kors, satt i gang en ordning med vitnestøtter. :: Av Arshad M. Ali & Mohammed F. Basefer (foto) Å vitne mot foreldre og kjente, er en stor påkjenning for de det måtte gjelde. Det er viktig at de vet at noen er tilstede for dem, sier Siri Heigre, frivillighetskoordinator for Røde Kors i Stavanger, til SmiS. Ordningen med vitnestøtte finnes i de fleste storbyer. Her i regionen er det Jæren tingrett og Stavanger tingrett som har ønsket å få i gang en vitnestøtteordning i samarbeid med Røde Kors i Rogaland. Det ønskes også en lignende ordning i Haugesund. Planen er å etablere en fast ordning på landsbasis. De tok kontakt med oss fordi vi har drevet med frivillig arbeid over lang tid. Dessuten har Røde Kors i andre deler av landet allerede inngått avtaler med tingretten i forbindelse med vitnestøtte. Frivillige rekrutteres igjennom Røde Kors, men blir også kurset av tingretten, forklarer Heigre. Ordningen lyder slik at vitnestøttene vil jobbe et par ganger i måneden, og de som tar en slik jobb bør har evnene til å prate og omgås andre mennesker. Vitnestøtte Frivillig ordning. Man må være over 18 år. Handler mest om å være til støtte: Mellommenneskelige relasjoner. Vitnestøtten skal også veilede vitnet med praktiske ting som tidspunkt, og hvor vitnet skal sitte. Å vitne mot foreldre og kjente, er en stor påkjenning for de det måtte gjelde. Det er viktig at de vet at noen er tilstede for dem. Siri Heigre, frivillighetskoordinator Vise omsorg Vitnestøtten går hovedsaklig ut på å vise omsorg til vitnet før og etter rettsaken, samtidig som vitnestøtten skal prate med vitnet. Da skal man ikke bevege seg inn på temaer knyttet direkte til rettsaken, men vitnestøtten skal roe ned vitnet og pratet om hverdagslige ting. Utenom det handler det også om å bidra med praktiske opplysninger om hvor vitnet skal sitte i rettssalen og møtetidspunkter. Vitnet blir opplyst om vitnestøtteordningen via brosjyrer, og det er vitnet selv som oppsøker TRENGER FRIVILLIGE: Siri Heigre og Tone Grindland Gustafsson er frivillighetskoordinatorer for Røde Kors i Stavanger. vitnestøttekontoret. Det fordi ordningen skal være frivillig, og vitnet ikke skal føle seg forfulgt av vitnestøtten. Ønsker studenter For å melde seg inn som vitnestøtte, må man være over 18 år, og beherske det norske språket. Det er ikke satt noen krav til utdanning, og rulleblad skal heller ikke være noen hindring. Det blir på forhånd avtalt hvilke dager som passer for vitnestøtten. Røde Kors har allerede fått tak i noen frivillige. Men de håper å rekruttere flere, blant andre studenter. Vi ønsker frivillige som dekker hele aldersspekteret fra studenter, offshorearbeidere og pensjonister. Siden rettssakene er på dagtid er det naturlig å fokusere på disse gruppene. Vi trenger rundt personer, siden det er to vitnestøtter som er tilstede hver dag. Håpet vårt er å komme i gang med ordningen i mai, men er vi heldige med rekrutteringen kan vi begynne tidligere, forteller frivillighetskorrdinator Heigre. ama@smis.no

10 10 annonse SmiS 10. februar 2009 Hvorfor velge MacBook? Akkurat slike spørsmål elsker vi å svare på. Du kan kjøre Microsoft Of ce, så ler er kompatible med Windows. Den har Wi-Fifunksjonalitet tilgjengelige nettverk vises automatisk. Det er enkelt å dele bilder, lytte til musikk, lage egne lmer og mer. Drivere er forhåndsinstallerte, så det er bare å koble til kameraer og skrivere. Operativsystemet har ere enn 300 nyttige og brukervennlige funksjoner. Ja, du kan til og med kjøre Windows. Besøk Tell, din lokale Apple-ekspert - og spør oss om studentpriser. Tell AS Madlaveien 10, 4008 Stavanger Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple, Apple-logoen, Mac og MacBook er varemerker for Apple Inc., registrert i USA og andre land. Navn på andre produkter og selskaper som nevnes her, kan være varemerker for sine respektive firmaer. Microsoft Office selges separat. -studentavisen for sørlandet UNIKUM SØKER ANSVARLIG REDAKTØR Som ansvarlig redaktør vil du ha ansvaret for hele avisens virksomhet og du vil være avisens høyeste overordnede i den daglige driften. For mer informasjon ring tlf eller send mail til eaustvoll@hotmail.com Søknadfrist 18. februar. Send søknad med CV til Unikum, Gimlemoen 24, postboks 422, 4604 Kristiansand. Eller send søknad med CV til unikum@student.uia.no Vi trenger DEG! Studentmediene i Stavanger, også kjent som SmiS trenger fl ere medarbeidere. Så liker du å skrive, ta bilder, jobbe med radio, tegne, leke eller bare synes SmiS virker kult? Ikke nøl med å ta kontakt med ansvarlig redaktør Tore Buchholdt Espedal for mer informasjon. Per i dag har vi et avisopplag på omtrent 5000 annenhver uke, radiosending hver tirsdag og et nettsted ( som oppdateres kontinuerlig. Kontakt: , hugin@smis.no eller bank på det innerste kontoret i første etasje av paviljong 9.

11 SmiS 10. februar 2009 nyheter 11 FLERE STUDENTER: UiS er ett av universitetene som økte antall studenter i UiS med positiv studentvekst :: Av Pål Karstensen & Magnus H. Wathne (foto) 23. januar kom rapporten fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som forteller hvordan det står til med utdanningsinstitusjonene i Norge. Denne rapporten slår fast at selv om det på landsbasis var en økning i antall studenter på tre prosent i fjor, så sliter de største universitetene med negativ vekst. Universitet i Stavanger (UiS) er kjerringa mot strømmen, og har nå flere studenter enn noen gang. Det er utdanningsdirektør Kristofer Henrichsen ved UiS godt fornøyd med. Vi opplever en sterk nasjonal konkurranse om alle studenter, så vi er selvsagt godt fornøyd med en økning på over 100 studenter, sier Henrichsen til SmiS. Flere kvinner Mer nøyaktig er økningen av antallet studenter på 117 hoder, eller 1,45 prosent, i forhold til Statistikken viser at det er den kvinnelige andelen som har stått for den største økningen, med hele 83 nye kvinnelige studenter ved UiS. Henrichsen forteller at dette er en naturlig reaksjon på de siste årenes utdanningstrender. Vi har ikke hatt noen spesielle tiltak for å få rekruttert flest mulig kvinner, men dette er en trend som har vart over en del tid. Kvinner generelt viser en større tilbøyelighet til å studere, og da er det naturlig at deres antall også øker mest, opplyser utdanningsdirektøren. Vi opplever en sterk nasjonal konkurranse om alle studenter, så vi er selvsagt godt fornøyd med en økning. Gir økt press Selv om dette i utgangspunktet er en gledelig nyhet for UiS, krever det også større ressurser for et økonomisk presset universitet. Ressursdirektør John B. Møst forteller at selv om det er harde tider, så betyr ikke denne økningen Kristofer Henrichsen, utdanningsdirektør ved UiS allverden for universitetet. Det betyr ikke så veldig mye, for det er ikke den store prosentvise økningen. Dette studenttallet får heller ikke innvirkning før på 2010-budsjettet, men vi regner med at resultatbevilgningene da blir omtrent som i år. Det er positivt for universitetet at vi får flere studenter, men dette har ingen signifikant betydning for økonomien, beroliger ressursdirektøren. Det er de allerede populære økonomi- og ingeniørstudiene som har økt mest, og sammen med medieutdanningen er det disse studiene som er under det største presset. De mest populære studiene er alltid under press, og spesielt de økonomiske studieprogrammene. Vi har også hatt gode søkertall til ingeniørstudiene de siste årene, og med disse nye studentene blir det jo et økt press på både rom og lærekrefter. Foreløpig har det gått greit, og vi regulerer opptakstallene våre årlig ut fra den kapasiteten vi har, så det er en planlagt økning dette, meddeler Henrichsen. pka@smis.no Statistisk sentralbyrå publiserte i slutten av januar utdanningsstatistikk for Mens andre universiteter sliter med negativ vekst, er UiS blant vinnerne. Utdanningsstatistikk for 2008 Statistikken blir publisert av Statistisk Sentralbyrå, og viser oversikt over antall studenter på høyere utdanning. På landsbasis har antallet studenter økt med omtrent 3 prosent, mens UiS har hatt en vekst på 1,45 prosent. De fl este andre universitetene sliter med negativ vekst.

12 SmiS søker ny: SmiS er Studentmediene i Stavanger, etablert i 1977 som studentavis, nå som mediehus. Avisa kommer ut 18 ganger i året, TV-innslag vises på smis.no og radio sendes hele uka. Studentmediene i Stavanger (SmiS) søker en selvstendig person, helst med journalistutdanning eller erfaring. Du bør ha god kjennskap til, eller stor interesse for utdanningsstoff og populærkultur, samt det lokale studentmiljøet. Stillingen omfatter organisatorisk, økonomisk og redaksjonelt hovedansvar (med hjelp fra administrativ leder) for hele organisasjonen og alle redaksjonelle produkter. Søknadsfrist: Innen 5. mars. Søknad med CV sendes på e-post til huginstyret@smis.no med kopi til hugin@smis.no. Spørsmål om stillingen kan rettes til ansvarlig redaktør Tore Buchholdt Espedal. Tlf eller e-post: hugin@smis.no.

13 SmiS 10. februar 2009 nyheter 13 Får endelig universitetsmillioner Etter å ha opplevd å bli nedprioritert en rekke ganger, får UiS endelig et tilskudd som er på høyde med det et universitet kan forvente. :: Av Arshad M. Ali, Øyvind Askeland & Mohammed Basefer (foto) Aslaug Mikkelsen, rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), er strålende fornøyd med tildelingen av 67,1 millioner kroner som universitetet har fått som følge av krisepakken til regjeringen. Vi har i lang tid drevet med lobbyvirksomhet og kjempet hardt for å få mer penger på plass. Universitetet blir fortsatt finansiert som en høgskole, så denne pakken er et tegn på at ting beveger seg i riktig retning, sier Mikkelsen. Vedlikeholdsmillioner Av de 67,1 millionene, er 21,6 millioner kroner tiltenkt ni stipendiatstillinger, og 45,5 millioner til utbedring og vedlikehold av bygg. Vedlikehold av ytre og indre bygningsmasse gjør noe med humør og læringsklima. Det er klart det er kjekkere for ansatte og studenter, å jobbe og studere, når bygningene er pusset opp og utstyr er på plass. De ni stipendiatstillingene vil ha fokus på forskning, og knyttes tett opp mot de store utfordringene i samfunnet som energi og klima, sier Mikkelsen. Klimamillioner Universitetet har jobbet lenge for å sette klima og fornybar energi høyt på agendaen. Mikkelsen er derfor svært fornøyd med at universitetets forskningsselskap International Research Institute of Stavanger (IRIS) får fem millioner kroner til forskning på klima og vindkraft. Håpet er å etablere et senter med fokus på disse områdene. Realfagsmillioner Stipendiatstillingene som dekkes av krisepakken, er innenfor realfagsområdet. Selv om UiS i lang tid har hatt mest fokus på dette området, så betyr ikke dette at de andre linjene er godt nok dekket: Vi har jobbet i lang tid med, og har vært mest kjent for olje- og gass aktiviteter knyttet til, forskning og undervisning. Men de andre linjene er ikke godt nok dekket i det hele tatt. Det trengs stipendiatstillinger KRISEPAKKE: Aslaug Mikkelsen er fornøyd etter å ha sikret UiS 67,1 millioner kroner fra regjeringen. Universitetet blir fortsatt finansiert som en høgskole, så denne pakken er et tegn på at ting beveger seg i riktig retning. over hele fjøla. Støtten til disse stipendiatstillingene er øremerket fagområdene matematikk, naturvitenskap og teknologi, fra myndighetenes side. For det er store utfordringer når det kommer til realfagslinjene. Det er færre personer som søker seg til disse linjene, og elever har også større problemer innen realfagsområdet, forklarer Mikkelsen. Aslaug Mikkelsen, rektor ved UiS Ingen boligmillioner Ingen av de tildelte millionene vil bli øremerket studentboliger. Leder i SiS Bolig, Øyvind Lorentzen, forklarer at han likevel er positiv til krisepakken. Signalene regjeringen sender er positive, fordi de viser at man må ha kommet et stykke i prosessen med byggingen av studentboliger for å få tilsagn på nye. Det er klart at når vi ikke har begynt på de planlagte boligene, så er det andre som har kommet lenger og som dermed får støtte til nye prosjekter, sa Lorentzen til smis.no like etter at krisepakkeløsningen hadde blitt lagt fram. Men han innser også at det nå kan spøke for de planlagte boligene på campus. Til de planlagte studentboligene vil vi trenge finansiering en eller annen gang i prosessen. Jeg er dermed overbevist om at det er vår tur til å få midler i revidert budsjett, forklarer han. Men for å få den støtten SiS håper på, må det planlagte prosjektet snart startes på, det er nemlig det som blir den avgjørende faktoren når revidert budsjett legges fram til sommeren. UiS-millioner UiS får tildelt 67,1 millioner kroner til vedlikehold av bygg, og ni nye stipendiatstillinger. 5 millioner er øremerket til forskning på klima og vindkraft.

14 14 news in english SmiS 10. februar 2009 A matter of principle The Student Welfare Society in Stavanger (SiS) will continue to require a deposit for international students. They believe it has become a matter of principle. :: Translated by Rebecca Charboneau On February 1 the Student Parliament decided that there needs to be equal treatment of all students, and therefore wants to remove the deposit the international students need to pay in order to rent student housing. SiS disagrees with the Parliament s decision and will continue to require the deposit of 4000 kroner. Serious The list of student organizations that want the deposit removed is long: The Studentting (Assembly of student representatives from institutions belonging to SiS), the Student Parliament, the Norwegian Student Union (NSU), the Student Organisation (StOr) and the International Students Union (ISU) I see it as really serious that SiS housing does not follow the studentting s request, says StOr president, Gaute Juveth to SmiS. He says that StOr will now start discussions with SiS. I cannot understand that it is not possible to find a solution to this problem, he says. Matter of principle SiS board chair, Daniel Haug Nystad explains that the question about the deposit for international students has become a matter of principle. Because the case has been presented as a matter of principle by ISU, it makes us in SiS look at the case differently. The case becomes not just a simple practical question of deposit for international students, but it is a matter of principle about discrimination. We in SiS believe that we are not discriminating against the international students, says Nystad. He believes that the law is clear and that SiS s reasoning for requiring a deposit from international students is impartial. We cannot accept that some international students who do not pay for themselves leave the country and ruin it for others. Then we may have to raise the rent for all students instead, says Nystad. However, the board chair understands that many react strongly to this issue, and feels that it is unfortunate that it has become what it has become. We shall see how it goes. It is primarily that the issue has become a matter of principle that has brought us to an impasse We will fight hard to prove that we are not discriminating against the international students, says Nystad. Law and duty On February 4, ISU had a meeting to find out what they were going to do next about the deposit issue. The meeting was characterized by involved and active students who feel as if they are treated differently. SiS should ensure the students well-being. Without even looking at the law, I believe that SiS is discriminating. They are treating students differently, says Wieneke Oomen, Vice President of ISU Stavanger. Further, she says that ISU has not presented the issues as a matter of principle. Compromise and a solution to the problem is what the organization wants. We want to come to a compromise, which I said to the SiS administration before they made the decision to continue to have a deposit for international students, says a clearly involved Vice President. The whole issue originates in how the law is interpreted. SiS s interpretation of the law is such that they aren t discriminating, while ISU believes that it is clearly an issue of discrimination. We believe that it should be SiS s law and duty to ensure the students well-being. Now they are not doing their job. It is not fun to be in conflict with SiS in this way, says Oomen. A lot of money International students that come to Norway must continue to pay the deposit of 4000 kroner. For students who come from developing countries and have limited money, it can be difficult to obtain. There are continually more students who ask me when they can receive their deposit back. It is painful to have to tell them that they will not receive it back until they move out, says Moses O. Ajetunmobi, President of ISU Stavanger. However, not all of the international students need to pay a deposit. International students facts The deposit case SiS requires a deposit from the international students who rent housing from SiS. The Student Welfare Society is concerned that students will leave the country without paying. Norwegian citizens who rent student housing do not need to pay a deposit. who apply through samordna opptak (Norwegian Universities and Colleges Admission Service (NUCAS)) do not pay a deposit, while students who apply through the international office need to pay. It is also different treatment in this case, too, says Ajetunmobi. He emphasizes that he is very grateful for much of the work SiS does, but he does not agree with SiS when it comes to the decision regarding the deposit. I am here to fight for international students rights. I hope that we, together with SiS, can find a better solution. The current situation is not acceptable, concludes Ajetunmob. rch@smis.no The deposit is 4000 kroner. The Studentting, the Student Parliament, the Norwegian Student Union, the Student Organisation and the International Students Union believe that the deposit is discriminatory and want it removed. Studentavisa Hugin tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er tegn. Debatt Debatt Debatt Debatt Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Øyvind Askeland. Send ditt innlegg på e-postadresse hugin@smis.no Rett og slett skuffende Prosessen rundt Studentenes Hus har tatt en skuffende vending. Studentmediene i Stavanger (SmiS) har lenge vært involvert i prosessen rundt Studentenes Hus. Undertegnede har selv sittet i planleggingsgruppa som så dagens lys i februar SmiS, Ny Generasjon, Start UiS og Studentorganisasjonen (StOr) skulle i samarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS) og arkitekt finne ut hvordan vi sammen kunne skape et nytt hus for studentorganisasjonene. Planene med Studentenes Hus har lenge engasjert SmiS sine medarbeidere. Vi har følt oss bortgjemt, langt vekke fra pulsen på campus. Iveren over endelig å få flytte inn i et nytt og moderne lokale, mer sentralt og mer sosialt plassert enn dagens situasjon, gjorde sitt til at vi har vært dypt inne i prosessen. Derfor er det med enormt stor skuffelse at jeg blir fortalt at Studentstyret har valgt å foreslå at SmiS kastes ut av planene, før de virkelig er i gang. I et demokrati hadde jeg forventet at det hadde blitt nøye diskutert, men da ble jeg skuffet igjen. Dagens redaktør Tore Buchholdt Espedal hadde fått vite om prosessen ETTER at vedtaket var fattet, og ble mer informert enn involvert. Jeg synes det er fullstendig uakseptabelt at en så omfattende avgjørelse blir gjort uten at de involverte får legge fram sine argumenter. Spesielt når SmiS har lagt ned så mye tid i at prosjektet skal bli en realitet. Gaute Juveth, leder i StOr, har nok fulgt spillereglene for hvordan en sak skal legges fram, men det er for meg uforståelig at ikke ansvarlig redaktør har blitt gjort oppmerksom på planene. Jeg hadde håpet at slike avgjørelser ikke ble gjort i lukkede rom. Tidlig i planleggingen ble det klart at det kom til å bli trangt om plassen. Paviljong 9 kom til å bli stående, og de mindre engasjerte organisasjonene skulle etter planen få kontor der. Nå har vi kommet til en situasjon hvor den mest aktive organisasjonen i Stavanger blir stuet bort i hjørnet, mens resten får plass i Ullandhaugs nye bøttekott. Studentenes Hus har mistet mye av det som kunne gjort huset til en suksess. Å gjøre Paviljong 9 til et akseptabelt bytte for en plass i Studentenes Hus kommer ikke til å bli billig. Flere rom må lydisoleres for å gjøre plass til radio- og tv-studio. For å gjøre huset til en tilnærmet koselig plass, trengs det investeringer i nye møbler og ny maling. Arbeidstimer må legges ned for å gjøre et hus som var ment for fortiden, til å bli et hus for framtiden. SmiS bør få en garanti fra UiS om en solid støtte for å gjøre dette. Men det skal jeg se før jeg tror det. Til slutt: Engasjement skal premieres, ikke straffes. Juveth sitt argument om at SmiS allerede er synlig nok, faller på sin egen urimelighet. :: Av Øystein Jorem, tidligere ansvarlig redaktør i Studentavisa Hugin.

15 SmiS 10. februar 2009 sportsprofilen 15 Lengdeløper i hockeyhall Skøyteløperen Marit Fjellanger Bøhm kan ikke skøyte i Stavanger før den nye flerbrukshallen i Sørmarka er på plass. 20-åringen tar i bruk andre treningsmetoder for å holde det høye nivået oppe. :: Av Therese Ravndal & Ole-André Lagmandokk (foto) I Siddishallen i Stavanger står Marit Fjellanger Bøhm kledd i en blå, rød og hvit skøytedrakt. I ryggsekken har hun skøytene sine, og det er dem som opptar det meste av tiden til 20-åringen. Stavangerjenta har skøytet helt siden hun var seks år gammel og har vært vant til å reise landet rundt for å delta i skøyteløp og stevner. I fjor hadde hun sin beste sesongstart noensinne, helt til hun fikk kyssesyken. Men hun har ikke latt det stoppe henne, og hun har nylig begynt å trene igjen. Jeg måtte slutte å trene for en periode, noe som var dumt siden jeg hadde veldig god fremgang. Det ødela hele sesongen. Jeg lå da på andreplass i Norgescupen. Men jeg har begynt å trene litt igjen. Jeg trener mye fysisk og bruker noe som heter sklibrett. Da tar jeg ullsokkene over skoene mine og later som om jeg går på skøyter. Vi får lov til å bruke et rom i Hetlandshallen, og her blir det også en del løping og styrkeøvelser. I tillegg reiser jeg på løp hver helg og på treningsleirer for å få is, og jeg har en trener i Tønsberg som jeg reiser til, forteller Fjellanger Bøhm til SmiS. Marit Fjellanger Bøhm Alder: 20 år. Fra: Født og oppvokst på Tasta. Studerer: Første året på Markedsføring ved BI Stavanger. Aktuell: Skøyteløper i Stavanger Skøyteklubb. Skøyter på maten Skøyteløperen har ikke hvem som helst som trener i Stavanger - hun har sin egen pappa. Det kan by på både positive og negative overraskelser. Det blir ofte litt skøyter på maten hjemme. Likevel er det veldig kjekt å ha pappa som trener. Vi kan stikke ut å trene når det passer, sier Fjellanger Bøhm. Det blir også en del krangling, du vil ikke tro det. Men det ordner seg alltid til slutt, legger hun til. Vil være i toppen Fjellanger Bøhm begynte først å trene med ei jentegruppe på Østlandet. Etter hvert tok pappa og trener, Frode Bøhm, utdanning i skøytefag gjennom Norsk skøyteforbund for å kunne trene datteren. Han har selv alltid vært svært GLADJENTE: Marit Fjellanger Bøhm har slitt med kyssesyken og får ikke skøyte i Stavanger før hallen i Sørmarka er ferdig. Humøret har hun likevel i behold. sportsinteressert, og er i utgangspunktet utdannet fotballtrener. Da Marit tok skøytinga så seriøst, måtte vi bare satse. Det er både positive og negative sider ved å være far og trener samtidig. Det er veldig kjekt, samtidig som det har sine begrensninger. Relasjonen far og datter påvirker hvordan hun reagerer på tilbakemeldinger. Umiddelbare reaksjoner kommer raskere når det er faren som er trener, sier Frode Bøhm. Da Marit tok skøytinga så seriøst, måtte vi bare satse. Frode Bøhm, pappa og trener Målsettingen er ifølge treneren å nærme seg toppen i Norge og å komme blant de ti beste i Norgesmesterskapet. Med rett trening kan Marit nå langt, og hun er veldig flink teknisk, sier Frode Bøhm. Ofrer mye Faren er opptatt av at datteren skal klare å kombinere utdanning og trening på en mest mulig fornuftig måte. Det blir ofte litt skøyter på maten hjemme. Likevel er det veldig kjekt å ha pappa som trener. Det er viktig for meg at Marit tenker på utdanningen samtidig, slik at hun ikke står på bar bakke hvis hun skulle slutte å skøyte, sier han. Fjellanger Bøhm synes det er dumt at hun ikke kan skøyte i Stavanger og har vurdert å flytte på seg. Hun har flere ganger vært inne på tanken å flytte til Oslo, men venner og skole har holdt henne igjen. Marit Fjellanger Bøhm 20-åringen er nå klar for å begynne å trene for fullt igjen etter sykdommen og har planer om å være skøyteløper en god stund til. Denne sesongen blir nok litt vanskelig etter kyssesyken. Neste sesong blir uansett bedre, sier Fjellanger Bøhm. Og skøytejenta har ikke tenkt å gi seg med det første: Jeg kommer til å holde på så lenge jeg gidder. Det er kjekt å se hvor god man kan bli, også er konkurranseinstinktet en drivkraft, avslutter skøytetalentet. tra@smis.no

16 16 sport SmiS 10. februar 2009 Spillervurderinger Pål Karstensen: Fantastisk debut av sportsjournalisten. Det er nok ikke det siste vi ser av denne mannen mellom stengene. Tore B. Espedal: Var kaptein. Holdt god struktur i laget sitt, med god kommunikasjon. God i luftrommet. Øyvind Askeland: Enorm soloprestasjon som førte til scoring. Virket som om selvtilliten kom mot slutten av kampen, men fikk ikke uttelling før det var for sent. Jens Arve Nygård: Fremstod som fadder uten plan. Slet med tillit, men kompenserte med innsats og tæl. Virket lett og positiv, men løp mye mellom. Martin Arneberg: Virket engasjert, men fant aldri veien til målmaskene. Jacob Dieset: Hadde god stil, og ofret seg for laget ved flere anledninger. Uvant posisjon. Lars Kristian Aalgaard: Klarte aldri å omstille seg til at det ble brukt gymball fremfor futsalball og kom til få sjanser. Virket gammel og feit. John Are Larsen: Markerte seg mest i kampen mot Kruse Smith med en tunnel etterfulgt av en brasiliansk lobb. Fikk lite til mot Sandnes Ulf, men viste god innsats. annonse Semifinalen glapp etter forsvarsmis(s) SmiS Sandnes Ulfs A-lag 1-2. Det så ut til å bli et drama, før kreftene tok slutt. :: Av Morten Eriksen, spiss i Sandnes Ulf og lærerstudent Etter en relativt kjedelig åpningskamp mot Kruse Smith, trengte studentene tre poeng mot Sandnes Ulfs A-lag for å holde liv i drømmen om avansement til semifinalene. Til tross for en fantastisk scoring og keeperspill av ypperste klasse, var det arrangørlaget som trakk det lengste strået. Keeperkjempe Målet kommer etter en markeringsglipp i forsvaret, forteller keeper Pål Karstensen, som frem til da hadde vartet opp med et par dobbel- og trippelredninger som holdt studentene for alvor inne i kampen. Etter å ha holdt nullen mot Kruse Smith i første kamp så det lenge ut til at det var denne mannen som skulle legge hindringer i Sandnes Ulfs vei til semifinalen. Øystein Elvestads scoring etter fem minutt ble etterfulgt av en scoring av Ulvanes nyervervelse, Frode Handeland. Men da 0-2 var et faktum virket det som om Smi- Sene befant seg på et annet universitet. Men plutselig, ut av det lyseblå, banket Øyvind Askeland inn et kanonskudd på halvvolley. Flaks, ifølge Askeland selv. Mulig medaljekandidat Og selv om resten av laget håpet på ketchupeffekten i neste kamp, kunne representantene fra Universitetet i Stavanger (UiS) flytte fokuset over på kveldens utfordringer. Alt i alt en flott innsats jevnt over, i tillegg til at det ble vist tendenser som gjør at man ikke kan avskrive SmiS som en mulig medaljekandidat ved neste turnering. LAGFØLELSE: Det var ingen tvil om at SmiS-laget var det laget i turneringen med best samhold. Tross tap mot Sandnes Ulf, var humøret på topp. Bak fra venstre: Lars Kristian Aalgaard, Martin Arneberg, Øyvind Askeland og John Are Larsen. Andre rekke:jens Arve Nygård, Tore B. Espedal og Jacob Dieset. Foran: Pål Karstensen. (Foto: Andreas Westlye, Sandnes Ulf) Lagene Sandnes Ulf A-lag (formasjon 2 2 1): Øystein Elvestad Espen Hægeland Tom Erik Maldal Christian Torbjørnsen Frode Handeland Asle Andersen Johan Selvig Rune Jonassen (kapt.) Kjell Petter Schou SmiS (formasjon 5 0 0): Pål Karstensen Tore Espedal (kapt.) Øyvind Askeland Jens Arve Nygård Martin Arneberg Lars Kristian Aalgaard Jacob Dieset John Are Larsen (på lån fra Hitec Products) SmiS Sandnes Ulfs A-lag Sandnes Ulf utfordret SmiS og andre samarbeidspartnere til duell på fotballbanen. SmiS sendte ballen tilbake og utfordret Sandnes Ulf til å prøve seg som sportsjournalister. Turneringen fant sted inne på Elixia Forus i Sandnes. Begge lagene Sandnes Ulf stilte med nådde fi nalen, hvor laget til «de eldste» stakk av med pokalen etter straffer.!"#$%&'()'*'+,--%'.%('%/01)%&2"3#4')5&%("2"3#4',3' 0"016#%,7730/%&'2'#%$5,&%&'$"655%5'521')5(0""2"3',3'0&-%2(#12/8 7/+*,+-'""."9(4.+/"(8'2/0.9*#'8,0+/+*+.01C%*+$3%.9*.0#5%&'2')5(0""2"3#/25%"#$07%123'.%5,(,1,32> 9:$"0(#;&2#5<'=>'+)"2'?@@A'' B77#50&5<'0)3)#5'?@@A!"#$%&'()$"*$&*(+,-./+.01,-/+*#.""/%*-,*23*43%*5)/&&/(.-/6 CCC>)2,>",D#5)(2%&D7&,3&0.D)/.%54.0#5%& 7,*8'"*$9(3*5/"4/"-/*(/9*+.0*:;*(+,-/"+."#$%&'()$"*23* +/0/#$"*<<*=>*>>*>?*/00/%*/@2$(+6*,4@(+,-/"+."#$%&'()$"A,4B,.$B"$