Hvem får bli psy ko log?

Transkript

1 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li tikk, lønns- og fag po li tis ke spørs mål og ak tuelle sam funns te ma er. Hvem får bli psy ko log? Er vi i ferd med å få en situa sjon der kun bed re stil te unge kvinner blir psy ko lo ger? Freud kom ikke fra noe aka de misk hjem, og vil le kan skje ikke fått plass på da gens pro fe sjons stu di um. Av Reid ulf G. Watten Pro fes sor i psy ko lo gi, Høg sko len i Lil le ham mer Send ditt bi drag til: redaksjonen@psykologforeningen.no,, Tids skrift for Norsk Psy ko log for en in gen Post boks 419, Sen trum 0103 Oslo Skal norske psykologer delta i utvelgelsen av pasienter som skal få tilbud om aktiv,, dødshjelp? Overlege Morten Horn Jeg har et problem med å anbefale metoder som vitenskapen har torpedert fullstendig,, Rolf Lindgren om tankefeltterapi Mer og mer ble min stilling som psykologspesialist omgjort til kontorassistent Kim Larsen gremmes over arbeidshverdagen debatt: PRO FE SJONS STU DIET Med de nye opp taks reg le ne til pro fe sjonsstu diet i Oslo ute luk kes man ge re elt kva li fi ser te kan di da ter uten at det er sak lig grunn til det, skri ver Reid ulf G. Watten i det te inn leg get. I til legg gjør reg lene at den alle rede skje ve kjønns ba lan sen på stu di et for ster kes. 1 En for kor tet ver sjon av inn leg get har tid li ge re vært publi sert i Uni ver si tas I alle år har man ved Uni ver si te tet i Oslo (UiO) tatt opp stu den ter til pro fe sjons studiet i psy ko lo gi fra det gam le grunn fa get, se ne re års stu di et i psykologi. 1 I 2006 ved tok imid ler tid UiO at man som en prø ve ordning fra stu die året 2007/2008 skul le la oppta ket til pro fe sjons stu diet skje via Sam ordna opp tak (SO), alt så på grunn lag av ka rak te rer fra vi de re gå en de sko le og eventuelle til leggs po eng. Be grun nel se ne fin ner vi i Sty re sak 06/4613: 1) Man fri gjør et studie år som kan ut nyt tes bed re i et hel het lig studieløp. 2) Psy ko lo gi er det enes te pro fesjons stu diet som ikke alle rede er over ført til SO. 3) SO gir stør re kva li tets sik ring av sel ve opptaksarbeidet. 4) Man får en mer ryd dig be hand ling av sø ke re med uten landsk utdan ning og bakgrunn. 5) Det ty de lig gjør at UiO til byr to pa ral lel le stu die løp: pro fe sjons stu diet og bache lor/masterstudiet. 6) Det fjer ner krav om om fat ten de tilleggskvalifisering ut over vi de re gå en de skole. 7) Man fri gjør res sur ser ved instituttet. Omleggingen be grun nes alt så ikke i evidens som til sier at tid li ge re opptaksgrunnlag har vært en dår lig stra te gi for nor ske psyko lo gers fag li ge og ut dan nings mes si ge kva li tet, og den hvi ler hel ler ikke på en ar gumen ta sjon om at ka rak te rer fra vi de re gå ende sko le er den bes te pre dik tor på hvem som blir gode psy ko lo ger. Skjev re krut te ring til pro fe sjo nen? Rent me die mes sig har imid ler tid end rin gene vært svært ef fekt ful le. Psy ko lo gisk in stitutt og Uni ver si te tet i Oslo får nå vist at pro fe sjons stu diet er på «ti på topp-lis ten» over stu dier det er van ske ligst å kom me inn på. I in ne væ ren de år var det 44 stu die plasser på pro fe sjons stu diet, men 2488 sø ke re, hvor av 1023 had de stu di et som før s te priori tet. For de 105 stu die plas se ne i me di sin var det 2851 sø ke re, og 1139 som had de det som før s te pri ori tet. I prak sis be tyr dette at sø ker ne til pro fe sjons stu diet må ha topp ka rak te rer fra vi de re gå en de sko le. Bed re stil te kvin ner fa vo ri se res Hvem er det så som får sli ke ka rak te rer? Jo, både PISA-un der sø kel se ne og fle re nor ske ungdomsstudier (ek sem pel vis ved NOVA) vi ser en gam mel sam funns vi ten ska pe lig sann het, nem lig en høy po si tiv kor re la sjon mel lom sko le pre sta sjo ner og so sio øko nomisk sta tus. Det er de bed re stil te ung domme ne fra fa mi lier med god ut dan ning, god øko no mi og godt med res sur ser for øv rig som får gode ka rak te rer. I til legg kom mer kjønnsseleksjonen det er en stor over vekt av jen ter som får topp ka rak te rer på vi de re gå en de. Ikke overras kende det hel ler, da vi jo ser det sam me i ung doms sko len, som igjen re krut te rer til vi de re gå en de og der med re pro du se rer og for ster ker kjønnsseleksjonen. Den sam me kjønns ef fek ten ser vi i de fles te høye re utdan nin ger, også psy ko lo gi stu di et. Tal le ne fra årets SO-opp tak vi ser at hele 75,2% av sø ker ne til høs tens pro fe sjons stu di um var kvin ner, og hele 77,5% av førsteprioritetssøkerne (til sva rende tall for me di sin stu di et var 62,9 og 62,7%). Den ne kjønnsseleksjonen vil tro lig for ster kes ved UiOs nye opp 992 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar SEKS I ALLE FAG: Den nye ord nin gen ved Uni ver si te tet i Oslo, med opp tak til profesjosstudiet di rek te fra vi de re gå en de sko le, for ster ker en alle rede pro ble ma tisk ten densen: Sko le flin ke ung jen ter med pri vi le gert opp vekst er sterkt over re pre sen tert. Illu strasjon: YAY Micro taks krav, og vi ri si ke rer en «femininisering» av hele pro fe sjons stu diet med åre ne. Det er verdt å spør re seg om det er fle re sli ke unge (kvin ne li ge) psy ko lo ger vi har be hov for på de dis trikts psy kiat ris ke sentre ne, i de pe da go gisk-psy ko lo gis ke tje neste ne, i kom mu ne ne, be drif te ne, fengs le ne, bar ne ver net og på rus in sti tu sjo ne ne. Og mer ge ne relt, om det er dis se psy ko lo ge ne som er best i stand til å hånd te re suicidforsøk, kri se re ak sjo ner, sam livs vans ker, voldsut øve re, de pre sjo ner og angst li del ser. El ler er in sti tut tet pre get av en in tel lek tu ell «brightness-fik se ring», hvor det gjel der å ha en ung, in tel li gent, «form bar» og ukri tisk grup pe ung dom mer uten sær lig livs er faring el ler an nen ut dan ning, men som kan læ res opp til å bli gode un der vis nings- og FoU-avatarer, kan skje etter en mo dell fra det in stru men telt-ra sjo nel le me di sin stu diet? Det er vel kjent at man ge ved Psy ko logisk in sti tutt, UiO har stor be und ring for me di sin og ser det te stu di et som det na turli ge sam men lig nings grunn lag. Dis se bør imid ler tid mer ke seg end rin ge ne som nå er på gang: Ved me di sinsk fa kul tet på NTNU er man ikke len ger til freds med opp taksgrunn la get og øns ker for and rin ger, både inter vju da ta og er fa ring kan bli til lagt stor be tyd ning. Er det fle re sli ke unge (kvin ne li ge) psy ko lo ger vi har be hov for på de dis trikts psy kiat ris ke sen tre ne, i kom mu ne ne, fengs le ne, bar ne ver net og på rus in sti tu sjo ne ne? In gen inn spa ring i stu die tid En av be grun nel se ne for de nye reg lene var at man fri gjor de et stu die år som kun ne utnyt tes bed re i stu die lø pet. Men hva skjer i prak sis? Jo, profesjonsstudentene føl ger akku rat den sam me un der vis nin gen som studen te ne på års stu di et, det stu di et som alt så ikke len ger gjel der som opp tak til pro fesjons stu diet. Det var vel ikke me nin gen? Ikke bare det, profesjonsstudentene «slipper unna» med be stått/ ikke be stått på emne ne før s te året, mens års stu den te ne bedøm mes etter A F-ska la en på de sam me em ne ne. Det er gan ske un der lig. En hardtar bei den de års stu dent som får A, er ute lukket fra vi de re stu dier, men profesjonsstudentene som bare tren ger å stå, er sik ret vi de re avan se ment og får bli psy ko log. Den ne situa sjo nen er sak lig uri me lig og opp le ves sik kert som urett fer dig fra års studen te nes side. Man tren ger ikke være en grup pe dy na misk be ga vel se for å skjøn ne at det også må være svært uhel dig for student kul tu ren på in sti tut tet. Etter mitt syn inne bæ rer det i til legg en kren kel se av studie ret tig he ter, si den man ge re elt kva li fi serte kan di da ter nå ute luk kes fra pro fe sjonsstu diet uten sak lig grunn, det hele er med and re ord ju ri disk dis ku ta belt. Ord nin gen ute luk ker også en an nen viktig grup pe fra pro fe sjons stu diet: De med tidli ge re rele vant ut dan ning og yr kes- og livs erfa ring, slik som sy ke pleie re, fy sio te ra peu ter, øko no mer, so sio no mer, ju ris ter og tann le ger. Man ge av dis se øns ker psykologikompetanse og tar der for års stu di et for å lære fa get å kjenne og en kelte får lyst til å gå vi de re med psy ko lo gi en. Sli ke kan di da ter med «dobbelt kompetanse» er svært ver di ful le både i klinikk og forsk ning, men med de nye opp taksreg le ne vil de nå ute luk kes selv om de skulle ha A i alle em ner på års stu di et. Skal de vi de re, må de sør ge for å få 6 i de fles te fag på vi de re gå en de og der etter star te fra be gyn nelsen. Det er høyst for un der lig. Gjeninnfør den tid li ge re ord nin gen Mye ty der på at den nye opptaksordningen har for man ge nega tive si der, og UiO bør der for gjen inn fø re den tid li ge re ord nin gen. Na sjo nalt vil det te rik tig nok in ne bæ re konkur ran se mel lom uni ver si te te ne og Høgsko len i Lil le ham mer om kva li te ten på årsstu di et og hvem som pro du se rer de bes te kan di da te ne for vi de re psy ko lo gi stu di er, men jeg kan ikke fore stil le meg at UiO er mot stu die kon kur ran se. De tid li ge re opp taks reg le ne inne bæ rer selv sagt mer ad mi ni stra tivt ar beid for in stitut tet. Kan skje får man «gjen gan ger ne» som skal ha A, men er det bed re at «gjen gan gerpro ble met» flyt tes til Bjørk nes el ler and re vi de re gå en de sko ler? Dess uten er den ne lille grup pen tro lig mer et ir ri ta sjons mo ment enn sto re res surs kon su men ter, og de har sann syn lig vis svært høy stu die mo ti va sjon. Ved å gjen inn fø re den tid li ge re ord ningen får man ikke syn lig gjort hvor eks klu sivt og van ske lig det er å kom me inn på pro fesjons stu diet i psy ko lo gi ved UiO gjen nom det år lige SO-me die sho wet. Det får så være. Stu den te nes re el le kva li fi ka sjo ner og ret tig he ter bør pri ori te res høye re enn admi nist ra ti ve be kvem me lig hets hen syn for in sti tut tet og rankingjåleri. reidulf.g.watten@hil.no tidsskrift for norsk psykologforening

3 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Hvor er psy ko lo ge ne i dødshjelpsdebatten? Lege for enin gen tar sterk av stand fra ak tiv døds hjelp, både eu ta na si (le gen in ji se rer død brin gen de me di sin) og as si stert selv mord (le gen for skri ver en dø de lig dose me di si ner som pa si en ten selv skal inn ta). Norsk sy ke plei er for bund går også klart mot ak tiv døds hjelp. I kon trast til det te har nor ske psy ko lo ger en ga sjert seg lite i spørs må let. Mor ten Horn Over le ge, Nev ro lo gisk av de ling Oslo Uni ver si tets sy ke hus Ul le vål debatt: AK TIV DØDS HJELP Psy ko lo gen Kari Vi ge land har mar kert seg som til hen ger av ak tiv døds hjelp. «Vi bør ikke av vi se at ak tiv døds hjelp kan være en løs ning i spe sielle si tua sjo ner,» skrev hun i au gust num me ret av Tids skrif tet. Over le ge Mor ten Horn er mot stan der av ak tiv døds hjelp og et ter ly ser både psy ko lo gers kom pe tan se og fle re psykologstemmer i de bat ten. «Er Vi ge land re pre sen ta tiv?» spør han. I mot set ning til le gen og sy ke pleie ren er ikke psy ko lo gen di rek te in vol vert i sel ve dødshjelpshandlingen. Der imot har psy kolo gen ver di full inn sikt i tenk nin gen hos og er fa ring med hånd te rin gen av pa si en ter med selv mords tan ker. De bat ten om ak tiv døds hjelp blir fort re du sert til juss; et spørsmål om pa si en tens rett til selv be stem mel se; ret ten til å be stem me tids punk tet for egen død. Psy ko lo ge ne bur de bi dra med sin kunn skap om hvil ke pro ses ser som gjel der for ut vik lin gen av et øns ke om å dø, og om hvil ke be grens nin ger so ma tisk og psy kisk syk dom leg ger på pa si en tens evne til å være «her re i eget hus». land. Som re pre sen tant for For en in gen Ret ten til en ver dig død er hun en sterk forkjem per for le ga li se ring av ak tiv døds hjelp, sær lig etter møns ter av «Ore gon-mo del len» med as si stert selv mord. Vi ge land un derskri ver sine avis inn legg med sin aka de miske tit tel: før s te ama nu en sis (emerita) ved Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo. I fra vær av and re stem mer fram står hun som psy ko lo gi ens «an sikt utad» i dødshjelpsdebatten. Som lege sy nes jeg det te er svært pro ble ma tisk, for hold nin ge ne Vi ge land for fek ter i sine inn legg, ri mer dår lig med det jeg trod de var psy ko lo gi ens pro fe sjonsetikk. Det er sær lig tre for hold jeg vil gri pe fatt i: Vi ge land kjem per for inn fø ring av le geas si stert selv mord som en ret tig het for utvalg te pa si en ter. For ut set nin gen skal være at pa si en ten har gitt ut trykk for døds øns ket gjen tat te gan ger (i Ore gon-mo del len to gan ger med minst 15 da gers mel lom rom), og det te skal sik re at det er pa si en tens fas te over be vis ning som kom mer til ut trykk. Vi lær te på le ge stu di et at am bi va lens er et kjernesymptom hos men nes ker som har dødsønsker. Det te gjel der for so ma tisk friske sui ci da le, og det er også på vist hos termi na le can cer pa si en ter (Jo han sen et al. 2005). Det er ufor ståe lig at Vi ge land så lett vint hånd te rer spørs må let om hvor vidt Døds øns ke og am bi va lens Den enes te psy ko log som ty de lig har markert seg i den sis te tids de batt, er Kari Vi geman i det hele tatt kan ak sep te re idéen om at en pa sient kan ha en ved va ren de, fast over be vis ning om at han øns ker å dø. Jeg kan god ta at psy ko lo ger på fag lig grunn lag dis ku te rer om det fin nes til fel ler der en slik fast over be vis ning kan fore lig ge, og fag li ge me to der for å vur de re gra den av over be visning. Men en slik ny an se ring er fra væ ren de i Vigelands avis inn legg. Ab surd tro på rasjo na li tet En ve sent lig be kym ring hos dødshjelpsmotstanderne er at syke men nes ker skal føle seg pres set til å be om ak tiv døds hjelp. Vi ge land an gir at Ore gon-mo del len for utset ter at pa si en ten ikke er un der util bør lig press. Men ver ken hun el ler myn dig he te ne i Ore gon gir noen tro ver dig for kla ring på hvor dan de skal sik re det te er det i det hele tatt er mu lig? Etter min egen for stå else av men nes kets psy ke er hele idéen om et men nes ke som fat ter sine av gjø rel ser ra sjonelt og uav hen gig, uan fek tet av om gi vel senes åpne og sub ti le på virk nin ger, ab surd. Jeg opp ford rer nor ske psy kolo ger til å klar gjø re om Kari Vi ge land er re pre sen ta tiv for pro fe sjo nens hold ning 994 tidsskrift for norsk psykologforening

4 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar Sna re re ser jeg men nes ket som en knu te i et om fat ten de nett verk av gjen si di ge påvirk nin ger og be tin gel ser. Er fa rin ger både fra nor ske leger og fra Ore gon gjen spei ler det te: Øns ker om døds hjelp kan duk ke opp el ler for svin ne etter om pa si en ten får plass på hos pi ce el ler blir pres set av de på rørende til å flyt te på sy ke hjem, får prø ve avan sert pal lia tiv be hand ling el ler får av slag på søk nad om per son lig as sistent. En psy ko log bur de stå i frem ste rek ke for å framhol de hvor lett påvir ke lig men neskets psy ke er, og hvor van ske lig det er å av gjø re hvorvidt ytre på virkning fore lig ger. Mest pro vo seren de er Vigelands inn legg i Af tenpos ten 26. mai (Vi ge land 2009). Der tar hun for seg straffe loven 236, som om hand ler for budet mot å med vir ke til en an nens selv mord. Vi ge land be skri ver den ne lo ven som en ana kro nis me fra 1902, be reg net på å hindre at for bry te re be gikk selv mord for å unnslip pe da ti dens stren ge straf fer. Si den straffe re ak sjo ne ne i våre da ger er langt mer huma ne, me ner hun ti den er mo den for å end re 236 slik at det ikke len ger skal være ulov lig å med vir ke til selv mord. Det te er rys ten de. Er vir ke lig det te grun nen til at Vige land i sitt ar beid som psy ko log har motvir ket og for søkt å for hind re selv mord hos sine pa si en ter? Er det der for nor ske psy kolo ger hver dag tar imot sui ci da le pa si en ter på DPS-er og sy ke hus for å hind re for bryte re i å unn slip pe sin straff? Selv føl ge lig ikke. Men Vi ge land om ta ler ikke med ett ord at hel se ar bei de re har en mo ralsk plikt til å hjel pe men nes ker i psy kisk og ek si stensi ell kri se fra å begå selvbeskadigende handlin ger og den mest de fini tive så dan selvmor det. Er Vi ge land re pre sen ta tiv? Ut fra sam ta ler med ven ner som job ber som psy ko lo ger, vir ker det som at nor ske psy ko lo ger føl ger sam me pro fe sjons etis ke nor mer som le ge ne: de mot vir ker og for søker å gri pe inn og hind re selv mord hos sine pa si en ter. Før s te ama nu en sis Vigelands innlegg i dødshjelpsordskiftet bi drar til å ska pe usik ker het om hvor vidt psy ko lo gi en vil bekjem pe selv mor det med alle mid ler, el ler om den hel ler vil re spek te re pa si en tens selv be stem mel se også der den fø rer til døden. Jeg opp ford rer nor ske psy ko lo ger til å klar gjø re om Kari Vi ge land er re pre sen ta tiv for pro fe sjo nens hold ning. Det er uan sett god grunn for nor ske psy ko lo ger til å ta en in tern de batt om aktiv døds hjelp og as si stert selv mord. I befolk nin gen er det en grunn leg gen de po si tiv hold ning til at folk selv skal få be stem me når de vil dø, og sli ke li be ra lis tis ke hold ninger kan fin nes i alle par ti er (unn tatt KrF). I Bel gia ble ak tiv døds hjelp inn ført i 2002 etter at par la men tet til fel dig vis ble sam mensatt av re pre sen tan ter som var for; det te kan skje også i Nor ge. Sel ve dødshjelpshandlingen og val get av so ma tis ke sykdoms kri te ri er for å få rett til døds hjelp angår mest le ge ne. Men psy ko lo ge ne kan også bli bedt om å bi dra, sær lig for å vur de re hvor vidt pa si en ten er kom pe tent til å fat te av gjø rel sen om å dø. Fle re stem mer Det te er spørs mål nor ske psy ko lo ger bør ta stil ling til: Skal nor ske psy ko lo ger del ta i ut vel gelsen av pa si en ter som skal få til bud om ak tiv døds hjelp el ler as si stert selv mord, der som det blir ved tatt? Er det i det hele tatt mu lig, på bak grunn av psy ko lo gisk fag kunn skap, å av gjø re hvorvidt et men neske er kom pe tent til å fat te av gjørel sen om å ta sitt liv? Hvil ke me toder kan bru kes for å un der sø ke pa si en ter som skal vur de res for ak tiv døds hjelp? Sett i lys av at ak tiv døds hjelp er tenkt be nyt tet for pa si en ter med ter minal syk dom, og vur dert opp mot ka pa si te ten i norsk psy kia tri gene relt, hva slags has te grad er det rime lig at sli ke vurde rin ger skal få? Hva slags kort tids- og lang tids ef fek ter kan det ten kes at bistand til døds hjelp vil ha på leger, sy ke pleie re og and re in vol ver te? Hvor dan står dis se i for hold til den eventuelle ge vinst pa si en ten opp når? Som man for står, er jeg selv en sterk motstan der av ak tiv døds hjelp. Det tror jeg i grun nen man ge psy ko lo ger også er. Men så langt er det bare Kari Vigelands kraft ful le «ja» som har nådd fram til of fent lig he ten. Det trengs fle re stem mer. morten.horn@ulleval.no Re fe ran ser Jo han sen, S., Hø len, J.C., Kaa sa, S., Loge, H.J., Materstvedt, L.J. Atti tudes towards, and wishes for, eu tha nasia in ad vanced can cer pa tients at a palliative unit. Palliat Med 2005,19, Vi ge land, K. (2009) Fler tall for døds hjelp. Af tenpos ten 25. mai Hen tet 11. sep tem ber, 2009 fra ninger/kro nik ker/article ece tidsskrift for norsk psykologforening

5 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Debattert Barndom Tendensen jeg ser rundt meg er at vi behandler barn som objekter og ikke som subjekter. Med dette mener jeg at vi har en holdning der vi ikke er åpne for barnas egne opplevelser av sin hverdag, sine liv. I stedet står vi utenfor med svar og med løsninger. Vi definerer, diagnostiserer og medisinerer alt i håp om å få velfungerende, rolige barn som vi kan takle. Men spørsmålet vi som samfunn og som individer må stille, er: Til hvilken pris? Hva slags mennesker vil disse barna bli hvis de gjennomgående blir behandlet som objekter? Anne-Lise Løvlie Schibbye i Dagbladet Magasinet 5. september Ritalin Stadig flere barn henvises til spesialisthelsetjenesten på grunn av uro og oppmerksomhetssvikt. Men alle behandlere har subjektive oppfatninger om hva som er normalt oppførsel for et barn. Det finnes ingen objektive kriterier for å stille en ADHDdiagnose, og jeg er redd for at vi gir barn medisiner når de egentlig burde hatt oppfølging på andre måter. Men medisinene fungerer jo? De fleste mennesker ville fungere bedre på Ritalin. Vi ville bli skarpere, mer opplagte, mer konsentrerte. Hvorfor gir vi ikke Ritalin til alle? Fordi vi vet for lite om bivirkningene. Vi vet fortsatt veldig lite om hva Ritalin gjør med kroppen og et barnesinn på lang sikt. Espen Idås i Dagbladet Magasinet 5. september Film Slik jeg ser det, representerer Antichrist en sviende kritikk av en kognitivt orientert form for eksponeringsterapi, som ikke når de emosjonelle lagene i individet. [ ] Den tydeliggjør at den terapeuten som skal kunne tre i reell dialog med pasienten må kunne evne å romme intense og irrasjonelle følelser. Først når terapeuten møter pasienten der hun er følelsesmessig, samtidig som hun opprettholder en observerende distanse, skapes mulighet for en åpnende samtale. Altfor ofte opplever pasienter at de møtes av korrigerende holdninger uten respekt og sans for deres subjektive opplevelsesverden. Det er von Triers store fortjeneste å billedliggjøre terapeutisk vold, forkledd som hjelp, som i sin tur avføder aggresjon og hevnlyst. Siri Gullestad i Morgenbladet 11. september Rom for ny tenk ning i te ra pi Det er gle de lig at Atle Dy re grov øns ker de batt om nye te ra peu tis ke me to der. La oss ut vi de re per toa ret når det gjel der god og ef fek tiv psy ko lo gisk be hand ling, og in klu de re me to der som Emotional Freedom Tech niques. Edle Hofsli Psy ko log ved Stav an ger Uni ver si tets sy ke hus Sub akutt sen ge post for voks ne debatt: TAN KE FELT TE RA PI Vi må evne å kom bi ne re kri tisk tenk ning med åpen het for nye me to der, skrev Atle Dy re grov i ju li num me ret. Han me ner at tan ke felt te ra pi er en me to de som bør in klu de res blant psy ko lo ge nes te ra peu tis ke verk tøy. Edle Hofsli er enig. Emotional Freedom Tech nique Jeg har er fa ring med Emotional Freedom Tech niques (EFT) gjen nom kurs i Lon don og prak sis i nå væ ren de jobb. EFT er også en energipsykologisk me to de, den er ba sert på tan ke felt te ra pi og vi de re ut vik let av ame rika ne ren Gary Craig ( EFT be står i lik het med tan ke felt te ra pi av lett ban king på aku pres sur punk ter, men i et uni ver selt møns ter uan sett hvil ket problem som be hand les. Pro se dy ren inn le des van lig vis med det som kal les psy ko lo gisk re ver se ring (Mollon, 2008), som ut fø res ved å ban ke på et be stemt aku pres sur punkt sam ti dig som man set ter ord på pro ble met sam men med en po si tiv af fir ma sjon. Me toden er lett å lære og kan gjø res så en kel el ler avan sert som te ra peu ten er for tro lig med. Jeg an ven der me to den pri mært in nenfor en in ten siv korttidsdynamisk ram me, og som et sup ple ment i ar beid med traume til stan der. Den lar seg fint im ple men tere in nen for and re teo re tis ke mo del ler. Nyt tig og ef fek tivt Me to dens bruks om rå de er bredt. Man ge kan for tel le om opp sikts vek ken de re sul tater ved bruk av EFT på et mang fold av tilstan der det være seg PTSD-sym pto mer, de pre sjon, angst, fo bi er, og so ma tis ke tilstan der som rygg pla ger, ho de pi ne, mus kelspen nin ger og ge ne rel le smer te til stan der ( Jeg opp le ver at EFT kan være til stor nyt te når pa si en tens motstand mot for and ring er stor og når språ ket for fø lel ser er fat tig. EFT har for meg bidratt til å se pa sien te nes pla ger i et mer helhet lig per spek tiv, sær lig sam men hen gen mel lom psy ke og soma. Min er fa ring at me to den er var som, og ikke ut set ter pa sien te ne for yt ter li ge re angst el ler fø lel ses mes sig be last ning. De ras ke og gode end rin ge ne som kan fin ne sted bi drar yt ter li ge re til å etab le re håp for både pa sient og te ra peut og styr ker al li ansen. Når jeg tar til orde for EFT og lik nen de me to der, er det vel vi ten de at det te er et kon tro ver si elt felt. At psy ko lo ger an ven der me to der som hvem som helst and re kan ta i bruk, ak tua li se rer fag po li tis ke pro blemstil lin ger. Psykologfaget tren ger å de fi ne re seg som for skjel lig fra and re pro fe sjo ner og be hand lings for mer. Like vel bør det etter min me ning være rom for ny tenk ning og ut vi del se av re per to ar hva gjel der god og ef fek tiv psy ko lo gisk be hand ling. Der for er det gle de lig at Atle Dy re grov åp ner for nysgjer rig het og de batt om kring det te. Mine er fa rin ger gjen nom det sis te året er gode, og in spi re rer til både å øke for stå el sen for og til å ut vi de bru ken av EFT og energipsykologisk me to dikk. eeh@sus.no For slag til lit te ra tur: Gal lo, Fred P. (2002). Ener gy Psych ology in Psychotherapy. W. W. Nor ton & Com pa ny. Mollon, Phil (2008). Psychoanalytic Ener gy Psychotherapy. Karnac tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

6 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar For skjell på åpent sinn og høl i hue Skal vi være åpne for tan kefelt te ra pi, er det in gen ting vi ikke kan være åpne for. Da kan vi like gjer ne ar bei de for at hvem som helst må få kal le seg psy ko log. Av Rolf Lind gren, Psy ko log tje nes ten AS FOR OG IMOT: Atle Dy re grov får svært ulik re spons på inn leg get sitt i ju li ut ga ven om tan kefelt te ra pi. Gle de lig, skri ver Edle Hofsli (forrige side). Eks tremt spe ku la tiv me to de, me ner Rolf Lind gren. Foto: YAY Micro debatt: TAN KE FELT TE RA PI Atle Dy re grov skri ver i ju li num me ret av Tids skrif tet at tan ke felt te ra pi bør in klu de res i psy ko lo ge nes verk tøy kas se. Rolf Lind gren sier det er sterkt pro ble ma tisk å an be fa le me to der vi ten ska pen har tor pe dert full sten dig. Da jeg les te Atle Dyregrovs an be fa ling av tan ke felt te ra pi i Tidskriftets ju li ut ga ve, trod de jeg ikke mine egne øyne: Her står det en psy ko log med en viss gjen nom slags kraft i me dia og an be fa ler tan ke felt te ra pi. Når Dy re grov sier at han an be fa ler tanke felt te ra pi, hva me ner han da? Me ner han å støt te Callahans på stand om at alle psykis ke li del ser skyl des for styr rel ser i et tanke felt som om gir oss når vi ten ker? Og at det å tryk ke på me ri di an punk ter (mer kjent som aku punk tur punk ter) bi drar til å ret te opp i det te? At be hand lin gen kan forstyr res av tok si ner? At det å fin ne møns ter for ban kin gen skal læ res på taus hets be lag te kurs til $ ? Dy re grov an be fa ler oss å ten ke nytt. Jeg har ikke noe pro blem med det, men jeg har et pro blem med å an be fa le me to der som vi ten ska pen har tor pe dert full sten dig. Mens be grun nel sen for at det skul le vir ke, sav ner en hver vi ten ska pe lig for ank ring, er det so lid do ku men tert at sel ve be hand lingen, hvis man ser bort fra be grun nel sen, ikke va rer over tid (Lind gren, 2007). Det Dy re grov be skri ver, er hel ler ikke noe nytt. At men nes ker blir ro li ge re av å bli tatt på, er om talt i Gil ga mesh-epo set og i Bhagavadgita og har så le des vært kjent i nær fem tu sen år og bur de ikke kre ve verken be grun nel se, vil le for kla rings mo del ler el ler dyre kurs. Å fin ne ut hvor dan man skal ta på men nes ker slik at de ikke fø ler seg kren ket og slik at ef fek ten har en viss va rig het, kre ver hel ler ikke vil le for klarings mo del ler el ler dyre kurs. Alt som trengs, er vi ten skap. Jeg for ven ter at Dy re grov for kla rer hvor for i all ver den han må trek ke inn tanke felt te ra pi som for kla rings mo dell. Me ner han å an be fa le at psy ko lo ger mar keds fø rer en eks tremt spe ku la tiv me to de, el ler mener han at psy ko lo ger skal bli flin ke re til å ta på pa sien te ne? Me ner Dy re grov å an be fa le at psy ko lo ger mar keds fø rer en eks tremt spe ku la tiv me to de? I og med at jeg først og fremst ar bei der med orga ni sa sjo ner, har jeg møtt mye rart fra tje nes te til by de re uten psy ko log fag lig bak grunn, og jeg har vars let når jeg ser at men nes ker uten psy ko log ut dan nel se kal ler seg psy ko lo ger. Men skal vi være åpne for tan ke felt te ra pi, da er det in gen ting vi ikke kan være åpne for. I så fall vil jeg skif te stand punkt og ak tivt gå inn for at det er svært vik tig at hvem som helst må få kal le seg psy ko log. rolf@psykologtjenesten.no Re fe ran se Gal lo, F. P. (2002). Ener gy Psych ology in Psychotherapy. W. W. Nor ton & Com pa ny. Meldt Her ønsker vi korte innspill på SMS eller e-post for eksempel ris og ros til oss, innspill til nye eller pågående debatter, kommentarer til noe som har stått på trykk andre steder i Tidsskriftet eller til aktuelle samfunnsspørsmål. Send SMS til E-post redaksjonen@psykologforeningen.no tidsskrift for norsk psykologforening

7 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Skyt ter gra ver el ler dia log? I Svein Larsens po la ri ser te ver den er Psy ko log for en in gen mas ter ut dan nin ge nes fi en de. Det te er en an tik va risk frem stil ling av vir ke lig he ten. Tor Le vin Hof gaard Pre si dent i Norsk Psykologforening debatt: EUROPSY I Nor ge er «psy ko log» en helsepersonelltittel som ska per trygg het og ty de lig het for pa sien te ne, og det te bør ikke end res, skrev pre si dent Tor Le vin Hof gaard i au gust. Tvert imot: Mo no po li se ring av tje nes ter er uhel dig sett fra bru ker stå sted, og be skyt ter ho ved sa ke lig yr kes ut øve ren, svar te Svein Lar sen i sep tem ber. Nå tar Hof gaard til mot mæ le. I en tid der Norsk Psykologforening job ber svært ak tivt sam men med uni ver si te te ne for å ska pe nye og kon struk ti ve dia lo ger mel lom aka de mia og pro fe sjo nen, vel ger pro fes sor Svein Lar sen ved Uni ver si te tet i Ber gen gam le og gjør me te skyt ter gra ver som sitt ut gangs punkt. Det er trist. Det blir ikke bed re av at den kri tik ken han ret ter mot Psy ko log for en in gen egent lig frem står som en flen gen de kri tikk av hans egen arbeids plass. Vren ge bil de I sitt svar til mitt inn legg om psykologtitler i au gust num me ret av Tids skrif tet lat ter liggjør Svein Lar sen nor ske psy ko lo gers kompe tan se. Man tren ger ikke å være pre si dent i Norsk Psykologforening for å for bløf fes av det vold som me an gre pet Lar sen pre sen terer på sin egen kom pe tan se som psy ko log. Man tren ger ikke hel ler være fag for en ingsle der for å være uenig i det bil det han tegner av psy ko lo ger ge ne relt. Jeg tror ver ken ar beids gi ve re, myn dig he ter, bru ke re el ler Ola og Kari Nord mann ge ne relt kjen ner det te igjen. Vi har an sat te som nær mest dag lig er i kon takt med bru ker or ga ni sa sjo ner, po li tike re, ar beids gi ve re og myn dig he ter. I til legg har vi jevn lig kon takt med til syns myn dighe te ne for å sjek ke ut hvil ke vur de rin ger de gjør i for hold til psy ko lo gers virk som het. Det bil det vi får er til freds stil len de. Kri tik ken ram mer uni ver si te te ne Men la oss ta Svein Larsens vir ke lig hets bil de inn for et øye blikk. Hvis hans kri tikk had de vært kor rekt, vil le den utvil somt ram met uni ver si te te ne har dest. Der iblant ham selv, som un der vi ser der. Norsk Psykologforening har til nå hatt mar gi nal inn fly tel se på innhol det i pro fe sjons ut dan nin ge ne. Så hvis Lar sen had de hatt en sak å for føl ge med hen syn til hva cand. psychol-kan di da te ne kan, måt te han nes ten gjort det in ternt, og ikke minst gått i seg selv. Også vi har gitt ut trykk for uro for utvik lin gen av pro fe sjons stu die ne etter at uni ver si te te ne har pri ori tert en mas siv opp byg ging av uli ke bache lor- og mas tergrads stu di er i psy ko lo gi. Vi er der imot blitt for sik ret om at kva li te ten på in gen måte er re du sert ved pro fe sjons stu diet på grunn av den ne opp byg gin gen. Jeg er trygg på at fa kul te tet i Ber gen er opp rik tig når det der fra blir hev det at profe sjons stu diet fort satt er vik tig. Jeg tror fakul tets le del sen når den på står at fors kerkom pe tan sen, teorikompetansen, kri tisk tenk ning og kli nisk prak tisk kom pe tan se er sik ret. Det er den som gjør at psy ko lo ger kan ut øve sin jobb som hel se per so nell på den må ten lo ven kre ver, og sam fun net forven ter. An tik va ris ke fi en de bil der I Svein Larsens po la ri ser te ver den er Norsk Psykologforening mas ter ut dan nin ge nes fien de. Det te er en an tik va risk frem stil ling av vir ke lig he ten. Had de Lar sen fulgt med i ti men, el ler had de han for ek sem pel tatt en prat med sin egen fa kul tets le der, Gerd Kvale, had de han visst bed re. Ei hel ler er Psy kolog for en in gen noen fi en de av EuroPsy, snare re tvert i mot. For en in gen har i man ge år har vært en ak tiv på dri ver for å få ser ti fi serin gen på plass, og vi for be re der oss nå på å være for val ter av den ne ser ti fi se rings ordnin gen i Nor ge. Hvis Svein Lar sen øns ker at mas te re i psy ko lo gi i Nor ge skal være del av det fel les euro peis ke pro sjek tet EuroPsy, så er ikke Norsk Psykologforening hans fi en de, men for enin gen sit ter sna re re med nøk ke len i det te spørs må let. I det te po li tis ke land skapet er det al li er te Svein Lar sen tren ger, ikke selv kon stru er te og an tik va ris ke fi en de bilder. Psy ko log for en in gen er alle rede i gode dia lo ger med uni ver si te te ne om psykologifagets frem tid i Nor ge. Det in klu de rer Larsens eget fa kul tet i Ber gen. I dis se dia lo ge ne er fo ku set vår fel les inter esse for å ivare ta fa get i mø tet med sam fun net, og å sik re best mu lig psykologikompetanse både i hel se ve se net og and re ste der. Jeg opp fordrer Svein Lar sen til å kom me seg opp av skyt ter gra ven, og bli med på det te gode felles pro sjek tet. tor@psykologforeningen.no 998 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

8 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar Psy ko log el ler kon tor as si stent? Det vir ker som det er fritt frem å på leg ge psy ko lo gen als kens kon tor opp ga ver, mens man sam ti dig kla ger over man ge len på psy ko lo ger. Av Kim Lar sen Psy ko log spe sia list, ikke kon tor as si stent debatt: AR BEIDS HVER DA GEN I for ri ge ut ga ve be skrev An ders Jo han Thor bjørn sen blant an net hvor dan det er å vir ke som psy ko log med sta dig nye kontortekniske krav. Kim Lar sen re flek te rer her vi de re over psy ko log rol lens ut vik ling. Ved å kut te ut sek re tær stil lin ger på arbeidsplassen kan man vise frem bud sjet ter hvor man har spart inn en stil ling uten til sy ne laten de bi virk nin ger for drif ten. Det te skjedde også på min ar beids plass, hvor jeg had de ar bei det i over 10 år og triv des godt. Mer og mer ble min stil ling som psy ko log spe sia list om gjort til kon tor as si stent. Sen tral bord skul le vi hel ler ikke ha. Te le fo nen ble satt på «natt stil ling», noe som be tyd de at den ring te hos alle sam ti dig, og at vi skul le be sva re den på om gang. Slut tet i job ben Vi var feil opp ført i te le fon ka ta lo gen i årevis, slik at de fles te hen ven del ser vi fikk, var feil hen ven del ser. For å få den stak kars innrin ge ren på rett kjøl, be nyt tet jeg te le fonka ta lo gen like flit tig som ICD 10. Og vi dere; min un der sø kel se av klien ten skulle alltid mun ne ut i en rap port. Det å gå fra å dik te re rap por te ne til å selv stå for tekst behand lin gen be tyd de at svært mye av ti den, i til legg til den evin ne li ge telefonsvaringen, ble be nyt tet til å dri ve med tekst be handling, ko pie ring, ut sen del se etc. Eta ten innfør te også et svært tung vint og lite bru kervenn lig sys tem for regi stre ring av ar beidstid og for inn sen ding av rei se reg nin ger. Mer og mer av ti den gikk med til en sta dig større meng de kon tor opp ga ver av als kens art. Etter en stund be stod der for min arbeids dag i at jeg star tet da gen med å sit te i bil kø til job ben. Når jeg kom frem svar te jeg på feil hen ven del ser på te le fo nen og utfør te mas se kon tor opp ga ver og av og til noen psy ko log fag li ge opp ga ver. Der etter satt jeg i bil kø hjem over. En vak ker dag kom jeg ikke over ras kende til føl gen de erkjen nelse: Det te gid der jeg ikke mer! Men før jeg ak sep ter te en ny stil ling, sjek ket jeg nøye hvil ke kon tor funk sjo ner jeg kun ne reg ne med. Bed re som snek ker Alle yr kes rol ler har sine yt ter gren ser. Det mer ket jeg ty de lig da jeg for noen år si den måt te to tal re no ve re mitt ba de rom. Det var en vel dig klar av grens ning av hva som var ar beids opp ga ve ne til elek tri ker, rør leg ger og snek ker. Hva med psy ko lo ger? Kan de fritt på leg ges kon tor opp ga ver? Ikke at psyko lo ger er de enes te som på leg ges sli ke opp ga ver. Sna re re sy nes det å være en gene rell trend blant høyt ut dan net hel se perso nell. For litt si den holdt jeg et kort fore drag for en stor for sam ling av all menn prak ti seren de leger og ble sit ten de og høre på de and re fore dra ge ne. Etter mitt fore drag var det en som ori en ter te om over gan gen til elek tro nis ke jour nal sys te mer. Der etter var det en ori en te ring om pa si ent trans port og de by rå kra ti ske og da ta tek nis ke ru ti ner lege ne måt te over hol de i den ne for bin del se. I den kor te ti den som var av satt til spørsmål, var det en eld re all menn le ge som sat te fin ge ren på hvor man ge fle re by rå kra ti ske pro sedy rer le ge ne måt te gjen nom fø re enn tid lige re, og hvor dan det te sta dig had de økt. Hans kor te, men fyn di ge histo ris ke gjen nom gang end te med føl gen de: «Had de jeg visst hvordan det te skul le ut vikle seg, had de jeg ald ri blitt dok tor!» Det min ner om An ders Jo han Thorbjørnsens inn legg i for ri ge ut gave av Tids skrif tet, hvor han in si ster te på å få bru ke ar beids ti den til det han er ut dan net til. Uten at det før te frem for ham hel ler. For ståe lig psykologmangel Når det i me dia kla ges over at det er mangel på psy ko lo ger og leger og det be skri ves hvil ke føl ger det te får, har jeg vel dig lyst til å si at det er ikke så rart, si den sam fun net sy nes det er best å bru ke de psy ko lo ge ne og le ge ne de har, til kon tor ar beid. Mitt inntrykk er at det ikke er mu lig å veg re seg mot kon tor opp ga ver. Del vis skyl des det te at det sy nes å ek si ste re en un der for stått so si al demo kra tisk ideo lo gi som til sier at alle skal ta «sin del» av kontoroppgavene på ega li tær basis. Hva?! Hva er da den yr kes mes si ge vit sen med en lang ut dan nel se når en likevel en der med å gjø re det sam me! En anek do te er rele vant for pro blem stillin gen: Det for tel les at Mi les Da vis sammen med sitt føl ge gikk for bi en fa sjo na bel pri vat kli nikk for aku punk tur. I sam me øyeblikk fikk han lyst til å prø ve aku punk tur og gikk inn for å be stil le en time. Re sep sjonis ten sa at det skul le gå greit, og pre sen terte der etter et om fat ten de skje ma som hun bad le gen den venn ligst fyl le ut. «I don t fill in forms,» sa Mi les Da vis og gikk. Psy ko lo ger og leger jeg kjen ner, kla ger nes ten uten unn tak over de øken de kon toropp ga ver og ad mi nist ra ti ve ru ti ner av ikkefag lig ka rak ter de blir på lagt. Jeg ser imidler tid ald ri den ne pro blem stil lin gen he vet opp til en prin si pi ell dis ku sjon. Er det ikke mu lig å få til en prin si pi ell av grens ning av psy ko log rol len mot kon tor funk sjo ner, el ler skal psy ko lo ger være fritt vilt i for hold til å kun ne på leg ges als kens kon tor opp ga ver? kim.larsen@so-hf.no tidsskrift for norsk psykologforening