KRAFTBRANSJENS ROLLE I ET HVITT SERTIFIKATMARKED. Utarbeidet for Energi Norge R

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KRAFTBRANSJENS ROLLE I ET HVITT SERTIFIKATMARKED. Utarbeidet for Energi Norge R-2010-030"

Transkript

1 KRAFTBRANSJENS ROLLE I ET HVITT SERTIFIKATMARKED Utarbeidet for Energi Norge R

2 Dokumentdetaljer Econ-rapport nr. R Projektnr. 5Z ISBN ISSN Interne koder UMO/CSE/pil, BTE Dato for ferdigstilling 25. mars 2010 Tilgjengelighet Offentlig Kontaktdetaljer Oslo Econ Pöyry Pöyry AS Postboks Oslo Stavanger Econ Pöyry Pöyry AS Kirkegaten Stavanger Besøksadresse: Biskop Gunnerus gt 14A 0185 Oslo Telefon: Telefaks: e-post: Telefon: Telefaks: e-post: Web: Org.nr: Copyright 2010 Pöyry AS R

3 INNHOLD SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 1 1 INNLEDNING OG PROBLEMSTILLING Generelt Problemstilling Hva er hvite sertifikater? De ulike roller Avgrensning 6 2 HVITE SERTIFIKATER OG ENERGIEFFEKTIVISERING Definisjon energieffektivisering Sammenheng med andre virkemidler for energieffektivisering Sammenheng med virkemidler for klimagassutslipp og fornybar kraftproduksjon 8 3 ORGANISERING AV HVITE SERTIFIKATER Hvite sertifikater som virkemiddel for energieffektivisering Overordnede momenter Modellspesifikke momenter Hvite sertifikater som registerfunksjon 12 4 BESKRIVELSE AV MODELLER SOM BENYTTES I ANDRE EUROPEISKE LAND Italia Frankrike Storbritannia Danmark Sverige Oppsummering modeller i andre land 19 5 ANALYSE AV ALTERNATIVE MODELLER Generelle valg uavhengig av modell Kvoteplikt Sektorer Energibærere Tiltak Ulike modeller for kraftmarkedet Kraftleverandørene som forpliktet Nettselskapene som forpliktet Kommunene eller fylkene som forpliktet Administrasjon Enovas rolle Vurdering av de ulike modellene 25 R

4 6 FORRETNINGSMULIGHETER I ET HVITT SERTIFIKATMARKED 27 7 ANBEFALINGER 28 REFERANSER 29 R

5 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Resymé Skal en ordning med hvite sertifikater innføres i Norge, bør ordningen være basert på at det fastsettes en kvoteplikt som må bevises nådd gjennom fremlegging av hvite sertifikater. Hvite sertifikater utstedes på bakgrunn av gjennomførte energieffektiviseringstiltak. I kraftmarkedet bør sannsynligvis kraftleverandøren være det selskapet som er forpliktet til å oppnå kvoteplikten. I prinsippet kan mange ulike typer aktører være de som gjennomfører tiltak og mottar sertifikater for tiltakene. Det ligger forretningsmuligheter i det å være gjennomførende aktør. Bakgrunn Fokuset på energieffektivisering er stadig økende målene til EU vil sannsynligvis kreve 1 20 prosent energieffektivisering innen 2020, og EUs Energitjenestedirektiv fra 2006 har som en av sine grunnpilarer at det skal utarbeides nasjonale handlingsplaner for energieffektivisering. Det er nedfelt i Soria Moria II at regjeringen skal lage en slik handlingsplan. Hvite sertifikater er et virkemiddel for energieffektivisering som har vært utprøvd i en rekke europeiske land, og som i følge flere har vist seg effektivt for å kunne nå en tallfestet energibesparelse. Ordningene som er operative varierer, hvor hvert enkelt land har en ordning som er tilpasset eget marked. Litt forenklet er hvite sertifikater en ordning hvor det utstedes et hvitt sertifikat som dokumentasjon på en gitt mengde spart energi som følge av et energieffektiviseringstiltak. Sertifikatene kan benyttes for å bevise oppfyllelsen av pålagte krav til energieffektivisering. Problemstilling Energi Norge ønsker å se nærmere på benyttelsen og erfaringene med bruk av hvite sertifikater i ulike Europeiske land, og å få vurdert om hvite sertifikater kan være et aktuelt virkemiddel i Norge og hvordan en slik ordning eventuelt kan organiseres med fokus på kraftmarkedet. Energi Norge ønsker derfor få utarbeidet en skisse for hvordan en ordning med hvite sertifikat kan organiseres. Vi har ut i fra det definert følgende problemstillinger: Forutsatt at myndighetene i Norge innfører en ordning med hvite sertifikater; hvordan kan en slik ordning organiseres i kraftmarkedet i Norge, og Hvilke aktører bør eventuelt tildeles de ulike roller (forpliktede, gjennomførere, utstedere, kontrollører m.m.); nettselskap, kraftleverandør eller andre, og Hvilke forretningsmuligheter kan en slik ordning gi. Konklusjoner og tilrådinger En ordning for hvite sertifikater kan organiseres på mange ulike måter. Den kan benyttes kun til å registrere energieffektiviseringstiltak (registerfunksjon), slik at eventuell bruk av sertifikatene til energieffektivisering er frivillig. Hvite sertifikater kan også benyttes sammen med en kvoteplikt for forpliktede aktører for å gjennomføre energieffektiviseringstiltak, hvor de hvite sertifikatene benyttes som bevis på oppnådde besparelser. Det er i denne sammenheng begrepet hvite sertifikater er mest kjent. Italia, Frankrike, Danmark og Storbritannia er de land i Europa som har kommet lengst mht. å utvikle hvite sertifikatmarked. De har til dels valgt svært ulik tilnærmingsmåte mht. 1 Målene mht. energieffektivisering er foreløpig ikke juridisk bindene i motsetning til de to andre målsetningene. R

6 hvem som har forpliktelsen og hvordan løsningen er organisert. Tabellen nedenfor gir en oppsummering av viktige momenter i de land som har innført en slik ordning: Tabell A Oppsummering av ulike lands ordninger med hvite sertifikater Egenskap/land UK Frankrike Italia Danmark Mål CO 2 kwh Toe PJ Sektorer Husholdninger Ikke ETS-sektorer Alle sluttbrukere Forpliktet Viktigste gjennomførere Sluttbrukere utenom transport, samt eget nett Energileverandørene Energileverandørene Nettselskapene Nettselskapene 3 2 Energileverandørene Energileverandørene Energitjenesteselskaper Finansiering Strømpris Strømpris Egen avgift på nettariffen Hvem kan handle sertifikater Kun energileverandørene Energileverandørene, visse sluttbrukere og offentlig sektor Handelsløsning Bilateralt Bilateralt, til dels tilrettelagt Alle Bilateralt og børs Energitjenesteselskaper Nettariffen Kun nettselskapene Bilateralt Med hensyn til en ordning med hvite sertifikater, har vi vurdert tre alternative modeller for hvordan det kan organiseres i kraftmarkedet med utgangspunkt i hvilken aktør som er forpliktet: Kraftleverandør som forpliktet aktør Nettselskap som forpliktet aktør Kommuner som forpliktet aktør Det er åpenbare fordeler og ulemper ved alle modellene. Ved valg av nettselskap eller kommuner som den forpliktede, kan de satse på tiltak som er velegnet i sitt område eksempelvis omlegging fra parafin/olje til varmepumpe eller pellets der hvor parafin og olje fortsatt er vanlig, eller at større byer (som Bergen) velger å satse på elbiler, gjerne kombinert med andre tiltak for å redusere lokal forurensning. Samtidig er det viktig at ordningen er effektiv og sikrer at de billigste tiltakene tas først; uansett valg av modell og finansieringsform, er det kundene som til syvende og sist betaler for energieffektiviseringstiltakene. I en modell hvor kraftleverandøren er forpliktet, vil kundene kunne straffe en leverandør som ikke velger de billigste tiltakene eller kjøper de billigste sertifikatene, ved å skifte leverandør. Etter vår vurdering vil derfor en ordning, hvor kraftleverandøren er forpliktet, trolig best vil sikre en slik effektivitet. Det er grunn til å tro at kraftleverandøren har mer kompetanse knyttet til energibruk og energirådgivning hos sluttbrukere enn det nettselskaper og kommuner har. Det er også grunn til å tro at mange kraftleverandører vil anskaffe ulike systemer for energianalyser når automatiske måle- og styresystemer innføres. Disse systemene kan benyttes både til å plukke ut potensielle kunder og potensielle tiltak. Kraftleverandørene antas også å ha mer kompetanse mht. å handle sertifikater i markedet, noe som bedre vil kunne sikre at de billigste tiltakene blir gjennomført først. 2 3 I tillegg fjernvarmeselskaper, oljeleverandører og LPG-leverandører I tillegg fjernvarmeselskaper og oljeleverandører R

7 En slik løsning vil heller ikke være til hinder for at også gode, lokale tiltak vil bli gjennomført. Uavhengige tredjeparter vil også kunne gjennomføre tiltak, forutsatt at tiltakene finnes på den standardiserte listen eller godkjennes etter søknad. En ordning med hvite sertifikater forutsetter at det utarbeides en standardisert liste over ulike tiltak, hvor antall sertifikater er bestemt ut fra forhåndsdefinerte tiltak. Dette for å redusere de administrative kostnader. I tillegg kan det søkes om godkjenning for spesielle tiltak, såkalte systembesparelser hvor mange tiltak gjøres samtidig og beregning av besparelse er mer kompleks. Det vil være naturlig at Enova SF er ansvarlig for både den standardiserte løsningen samt godkjenning av systembesparelser. Innkreving av penger til energieffektivisering gjennom videreføring av kostnader ved kjøp av sertifikater til sluttkunder, i henhold til en fastsatt kvote, er en viktig rolle (rollen som forpliktet) men etter vår oppfatning vil forretningsmulighetene i en ordning med hvite sertifikater ligge i det å ta en aktiv rolle mht. å være gjennomfører av energieffektiviseringstiltak. Både kraftleverandører, kommuner, nettselskaper og uavhengige aktører vil kunne etablere virksomhet som utfører tiltak (er gjennomfører), avhengig av hvordan modellen utformes. For de forpliktede aktørene kan det skje enten gjennom egen organisasjon eller ved å etablere uavhengige tredjeparter. Erfaringer fra andre land viser at det i hovedsak er to forretningsmodeller aktører kan velge mellom når de ønsker å etablere seg som gjennomførende selskaper: Gevinstdeling Prestasjonskontrakt Begge forretningsmodellene forutsetter at gjennomførende selskap investerer hos kunden, og over en gitt periode (avtalt) deler kunden og selskapet gevinsten som er differensen mellom tidligere års forbruk (teoretisk fremtidig forbruk) og reelt forbruk. I tillegg mottar gjennomførende selskap sertifikatene tilsvarende energibesparelsen tiltakene har medført. Modellene er ganske like, men en prestasjonskontrakt gir kunden mindre risiko ved at gjennomførende selskap garanterer en gitt besparelse; dvs. at overoppfyllelse er ekstrafortjeneste for gjennomfører mens underoppfyllelse det motsatte. R

8 1 INNLEDNING OG PROBLEMSTILLING 1.1 GENERELT Fokuset på energieffektivisering er stadig økende målene til EU vil sannsynligvis kreve 4 20 prosent energieffektivisering innen 2020, og EUs Energitjenestedirektiv fra 2006 har som en av sine grunnpilarer at det skal utarbeides nasjonale handlingsplaner for energieffektivisering. Det er også nedfelt i Soria Moria II at regjeringen skal lage en slik handlingsplan, selv om Direktivet ikke er implementert i Norge, og det er forventet at dette arbeidet vil komme i gang våren Mange energieffektiviseringstiltak sies å være lønnsomme i seg selv, men blir allikevel ikke realisert. Det hevdes at det gjennomføres færre energieffektiviseringstiltak i Norge enn i mange andre land det kan være naturlig å sammenligne oss med, noe som kan ha sammenheng med det lave prisnivået på kraft i Norden. Det er innført ulike støtteordninger for å stimulere til flere energieffektiviseringstiltak for å korrigere for markedssvikt 5 på området. Det er Enova som har ansvaret for å forvalte de statlige støtteordningene og stimulere til energieffektiviseringstiltak og ny fornybar energi. 6 Norge har per i dag en målsetning om energieffektivisering og ny fornybar energi på minimum 18 TWh innen 2011 i forhold til 2001, og et langsiktig arbeidsmål på 40 TWh innen Det er flere målsetninger knyttet til å effektivisere energiforbruk. Flere ser tiltak for å effektivisere energiforbruket som et mål i seg selv. Produksjon av kraft er i mange land også knyttet til klimagassutslipp, noe som ikke er spesielt relevant for Norge, men produksjon av kraft har også andre negative miljøkonsekvenser avhengig av teknologi. I tillegg kan redusert energiforbruk bidra til å bedre forsyningssikkerhet på en mer effektiv måte enn utbygging av mer kraft eller mer overføringskapasitet. Innen EU er gjerne målsetningene for energieffektivisering knyttet til klimagassutslipp og forsyningssikkerhet. Hvite sertifikater er et virkemiddel for energieffektivisering som har vært utprøvd i en rekke europeiske land, og som i følge flere har vist seg effektivt for å kunne nå en tallfestet energibesparelse. Ordningene som er operative varierer, hvor hvert enkelt land har en ordning som er tilpasset eget marked. Litt forenklet er hvite sertifikater en ordning hvor det utstedes ett bevis i form av et hvitt sertifikat som dokumentasjon på en gitt mengde spart energi som følge av et energieffektiviseringstiltak, hvor sertifikatene kan benyttes for å bevise oppfyllelsen av pålagte krav om energieffektivisering. 1.2 PROBLEMSTILLING Energi Norge ønsker derfor å se nærmere på erfaringene med bruk av hvite sertifikater i ulike Europeiske land, og få vurdert om hvite sertifikater kan være et aktuelt virkemiddel i Norge og hvordan en slik ordning eventuelt kan organiseres. Energi Norge ønsker nå å få utarbeidet en skisse for et hvitt sertifikatmarked med fokus på følgende spørsmål: Kort beskrivelse av grunnleggende premisser for et hvitt sertifikatmarked og hvordan et slikt system kan organiseres med fokus på kraftmarkedet: Er det mest naturlig at Energi Norges medlemmer har sertifikatforpliktelsen, eller finnes det andre relevante aktører? Målene mht. energieffektivisering er foreløpig ikke juridisk bindene i motsetning til de to andre målsetningene. Lavenergiutvalget (2009) har blant annet gjort en gjennomgang av kilder til markedssvikt, hvor mangelfull informasjon og ulike økonomiske incentivproblemer kan være noen av årsakene. I tillegg finnes det enkelte lokale/regionale fond for støtte til energieffektivisering (enøk). R

9 Gitt at forpliktelsen bl.a. gis til Energi Norges medlemmer; Bør sertifikatforpliktelsene legges på nettselskaper eller kraftleverandører? Hvordan bør en sånn rolle utformes? Fordeler og ulemper ved å legge forpliktelsene på de ulike aktørene. Beskrive drivkrefter, insitamenter og barrierer for henholdsvis nettselskapene og kraftleverandørene i et hvitt sertifikatmarked med utgangspunkt i dagens situasjon. Hvordan blir Enovas rolle påvirket? Hvordan oppnår man de mest kostnadseffektive energieffektiviseringstiltakene? Hvilke forretningsmuligheter for Energi Norges medlemmer kan oppstå i kjølvannet av et hvitt sertifikatmarked? Gitt spørsmålene ovenfor, har vi definert problemstillingene i rapporten til følgende: Forutsatt at myndighetene i Norge innfører en ordning med hvite sertifikater; hvordan kan en slik ordning organiseres i Norge, og Hvilke aktører bør eventuelt tildeles de ulike roller (forpliktede, gjennomførere, utstedere, kontrollører m.m.); nettselskap, kraftleverandør eller andre, og Hvilke forretningsmuligheter kan en slik ordning gi? Det betyr at vi i denne rapporten ikke skal gjøre en vurdering av ulike virkemidler for energieffektivisering, ei heller diskuterte om energieffektivisering er en egnet målsetning. Det siste tar vi for gitt. Vi vil derimot fokusere på hvordan en ordning for hvite sertifikater kan organiseres mer overordnet, og hvordan det kunne være naturlig å organisere det i Norge. Vi vil allikevel kort berøre sammenhengen med eksisterende virkemiddelapparat for energieffektivisering, og hvordan virkemidler for energieffektivisering henger sammen med virkemidler for klimagassreduksjoner og ny fornybar kraftproduksjon. 1.3 HVA ER HVITE SERTIFIKATER? Ordninger for hvite sertifikater er kjent som et virkemiddel for energieffektivisering, og er basert på at enkelte aktører får en forpliktelse til å oppfylle en gitt mengde energieffektivisering hvor måloppnåelse bevises ved å fremlegge hvite sertifikater, hvor hvert sertifikat representerer en gitt mengde kwh. Denne mengden kwh er i hovedsak beregnet, noe vi vil komme tilbake til senere. Hvite sertifikater kan også innføres uten noe form for krav til å oppfylle en gitt mengde energieffektivisering, dvs. kun som dokumentasjon noe vi også vil komme tilbake til, men i hovedsak er det ordninger med et mengdekrav som forbindes med ordninger med av hvite sertifikater. 1.4 DE ULIKE ROLLER En overordnet problemstilling er hvilke aktører i kraftmarkedet som eventuelt skal/bør tildeles de ulike rollene, gitt at myndighetene innfører en ordning med hvite sertifikater. Sett fra kraftbransjen er de viktigste rollene: Forpliktet og Gjennomfører. Disse rollene drøftes nærmere i kapittel 3, men det kan være nyttig med en kort gjennomgang også her. Forpliktet Skal myndighetene oppnå økt energieffektivisering gjennom en ordning med hvite sertifikater, må forpliktelsen til å redusere forbruket legges på en eller flere aktører. I de fleste ordninger er det sluttbrukeren som til syvende og sist er ansvarlig for å effektivisere forbruket, og betale kostnaden ved tiltakene enten gjennom videreføring av kostnader ved kjøp av sertifikater eller avgifter. Samtidig er det lite hensiktsmessig for myndighetene å forholde seg til over 2 millioner sluttbrukere; det er derfor vanlig å utpeke en aktør som R

10 kan ta rollen som forpliktet på vegne av en gruppe kundene. Det kan stille seg annerledes mht. store sluttbrukere. I kraftmarkedet vil det være naturlig å peke på enten kraftleverandører eller nettselskaper, men også Enova, kommuner eller fylker kan være Forpliktet aktør. Den forpliktedes rolle er først og fremst å kreve inn penger fra kundene, enten ved å videreføre kostnaden ved kjøp av sertifikater til kundene som en del av strømprisen eller innkreve avgifter. Eksempelvis kan myndighetene fastlegge en kvote på 10 prosent. Det medfører at den forpliktede må kjøpe sertifikater tilsvarende 10 prosent av leveransene i kundeporteføljen eller i konsesjonsområdet. Sertifikater kan kjøpes av en Gjennomfører, som utfører energieffektiviseringstiltak. Kostnaden for dette blir som nevnt betalt av kundene. Gjennomfører En Gjennomfører er en aktør som gjennomfører tiltak hos en sluttbruker. Det kan være ulike energieffektiviseringstiltak, eksempelvis installasjon av varmepumpe eller varmeveksler, isolasjon av huset, bytting av vinduer, utstyr for dag- og nattsenking m.m. Tiltakene kan bestilles og bekostes av forpliktet aktør, som også mottar sertifikater tilsvarende beregnet besparelse. En sluttbruker vil selv kunne kontakte en Gjennomfører og bestille tiltak, forutsatt at tiltakene står på den godkjente listen, og at ordningen åpner for en slik løsning. Sluttbruker eller gjennomfører mottar da sertifikater fra myndighetene tilsvarende de tiltak som er utført og godkjent avhengig av hva som er avtalt. I tillegg er det vanlig i slike ordninger at det utarbeides en liste med standardtiltak som kan gi sertifikater. Det kan for eksempel være at kjøp av kjøleskap, fryser eller vaskemaskin klasse A eller varmepumpe gir sertifikat(er). I slike tilfeller kan det være naturlig at selgerne mottar sertifikatene slik at det blir mer lønnsomt å kjøpe energieffektivt utstyr. Ulik organisering Det å være Forpliktet eller Gjennomfører kan sees på som roller en eller flere aktører kan tildeles. Det er ingen ting i veien for at ett og samme selskap, eksempelvis et omsetningsselskap, kan ha rollen både som Forpliktet og Gjennomfører, men myndighetene vil kunne stille krav til at rollene organiseres i ulike avdelinger eller selskaper, slik at det er mulig å kontrollere at tiltak gjennomføres mest mulig effektivt og til lavest mulig kostnad. 1.5 AVGRENSNING I ordninger med hvite sertifikater er det ikke uvanlig at flere energibærere, dvs. strøm, fjernvarme og fossile brensel, er med. I så tilfelle vil det være naturlig at fjernvarmeselskaper og distributører av fyringsolje og drivstoff også er forpliktede aktører, på lik linje som for eksempel kraftleverandørene for strøm. Det finnes ulike måter å organisere dette på, men det berøres ikke i denne rapporten. Vi vil kun se på hvem som kan være forpliktet aktør for kraft. Det som er viktig, er at en forpliktet aktør kan benytte sertifikater fra gjennomførte og godkjente tiltak på alle energibærere som er med i ordningen. Eksempelvis kan en forpliktet aktør i kraftmarkedet få godkjent tiltak og motta sertifikater hvor kunden konverterer fra olje/parafin til strøm eller til fjernvarme, og visa versa. Tilsvarende vil en uavhengig Gjennomfører kunne få sertifikater ved å installere en varmepumpe eller reduserer oljeforbruket hos en kunde uavhengig av hvem som leverer olje, strøm, er netteier eller Forpliktet. Forutsetningen i alle tilfeller er at tiltaket finnes på den standardiserte listen over tiltak eller godkjennes etter søknad. R

11 2 HVITE SERTIFIKATER OG ENERGIEFFEKTIVISERING Både EU og Norge har målsetninger knyttet til energieffektivisering, selv om den norske målsetningen gjelder både energieffektivisering og ny fornybar energi. EU stiller et konkret prosentmål i 2020-målene, og det er ventet at dette målet vil bli lovfestet og knyttet til faktiske krav for hvert enkelt medlemsland på lik linje med målene for fornybar energi. Det jobbes nå konkret med en handlingsplan for energieffektivisering innen EU, hvor ett av virkemidlene kan bli hvite sertifikater 7. Det er også ventet at EU-målene vil være relevante for Norge gjennom EØS avtalen. I tillegg har vi sett at det argumenteres for ulike typer markedssvikt som begrunnelse for innføring av virkemidler for energieffektivisering, og at det finnes flere årsaker knyttet til det å ha en målsetning på energieffektivisering. I dette kapittelet ønsker vi først å gi en kort definisjon av hva vi mener med energieffektivisering, og hvordan målsetninger og virkemidler for energieffektivisering henger sammen med andre mål og virkemidler for klimautslippsreduksjoner og ny fornybar kraftproduksjon. Vi vil deretter i neste kapittel gå nærmere inn i hvordan ordninger for hvite sertifikater kan organiseres. 2.1 DEFINISJON ENERGIEFFEKTIVISERING Energieffektivisering kan defineres som at ytelsen fra energi opprettholdes samtidig som energiforbruket reduseres, eller omvendt, at energiforbruket holdes konstant og ytelsen øker. En slik definisjon betyr at energieffektiviseringen er relativ, og ikke absolutt. Det er i motsetning til en definisjon hvor totalforbruket av energi skal reduseres, noe som vil innebære at ytelsene reduseres. Energieffektiviseringsmålet som EU har satt seg for 2020 er definert etter den første definisjonen. Det er også i tråd med definisjonen av energieffektivisering i det gjeldende Energitjenestedirektivet. 8 Målsetningen innebærer at energiforbruket skal reduseres med 20 prosent i forhold til en referansebane (eller base line) som er et estimat for energiforbruket i 2020 forutsatt at det ikke iverksettes spesifikke tiltak for å øke energieffektiviteten. Ett eksempel på energieffektivisering etter første definisjon kan være at romtemperaturen holdes jevnt med et lavere energiforbruk eller at samme forbruk gir økt komfort. Eksempler på tiltak kan være etterisolering, installasjon av varmegjenvinner eller varmepumper, utskifting av apparater og maskiner eller det kan være operasjonelle tiltak der man uten investeringer reduserer energiforbruket uten at det får økonomiske eller velferdsøkonomiske konsekvenser. En konsekvens av energieffektivisering kan være en lavere pris på energi som følge av det reduserte forbruket, som igjen kan medføre økt forbruk av energi da energien har blitt billigere. Dette kan oppheve deler eller hele energieffektiviseringsbesparelsen. I tillegg vil forbruket av energi over tid være avhengig av økonomisk vekst, velstand og befolkningsendringer. Slike effekter kan til dels motvirkes gjennom de krav til mengde besparelser som stilles i ordningen. I denne rapporten vil vi forholde oss til EUs definisjon av energieffektivisering når vi omtaler målsetninger for energieffektivisering I henhold til forståelse av beskrivelsen av Direktivet i en gjennomgang av Energieffektiviseringsutredningen (NM 2006:06) for Næringsdepartementet i Sverige i R

12 2.2 SAMMENHENG MED ANDRE VIRKEMIDLER FOR ENERGIEFFEKTIVISERING Hvis en ordning for hvite sertifikater skal brukes som virkemiddel for energieffektiviseringstiltak, må myndighetene ta stilling til hvordan dette skal henge sammen med andre virkemidler for energieffektivisering. Det må besvares om ordningen for eksempel skal være i stedet for de tiltak som i dag gjennomføres av Enova eller om ordningen skal komme i tillegg til eksisterende ordninger. Hvis en ordning med hvite sertifikater skal komme i tillegg til Enova, må det tas stilling til hvor stor del av myndighetenes totale målsetning for energieffektivisering som skal nås gjennom Enova eksisterende virkemidler og hvor stor del som skal nås gjennom ordningen med hvite sertifikater. I tillegg må det besluttes hvilke sektorer og energibærere som skal dekkes av de ulike virkemidlene. I tillegg kan det være bruk for flere virkemidler mot samme sektor. Vi tar i denne rapporten ikke videre stilling til hvordan en ordning for hvite sertifikater bør henge sammen med andre virkemidler for energieffektivisering, men vi vil under analysen av alternative modeller si noe om hvilke sektorer og energibærere som kan være inkludert i en ordning med hvite sertifikater i Norge, og på den måten berøre det indirekte. I tillegg vil vi i den forbindelse også si noe om hva som kan være Enovas rolle i en eventuell ordning for hvite sertifikater. 2.3 SAMMENHENG MED VIRKEMIDLER FOR KLIMAGASSUTSLIPP OG FORNYBAR KRAFTPRODUKSJON Hvite sertifikater er som nevnt et virkemiddel for å oppnå energieffektivisering. Samtidig er energi og klimagassutslipp nært knyttet sammen i de fleste land, da produksjon og forbruk av energi i stor grad innebærer bruk av fossile brensel (kull, gass, olje og bensin). Gjennomføring av energieffektivisering vil generelt påvirke klimautslipp og gjøre det mindre kostbart å realisere klimamålene man setter seg. I ulike studier av hva som skal til for å nå globale klimamål, står energieffektivisering for en betydelig del av de tiltakene som må gjennomføres. Satsning på energieffektivisering vil også kunne redusere behovet for ny fornybar kraft i forbindelse med klimagassreduksjoner. Virkemidler for energieffektivisering er derfor gjerne til dels motivert ut ifra klimamålsetninger. Det samme gjelder ny fornybar kraft. Men når det gjelder energieffektivisering av kraftforbruket og produksjon av ny fornybar kraft, er kraftproduksjon en av sektorene som er dekket av EUs kvotesystem for CO 2 ETS. Det er kvotemarkedet som er ment å være virkemiddelet for å redusere klimagassutslipp innen de inkluderte sektorene ved blant annet å gjøre fornybar kraft og energieffektivisering mer lønnsomt ved at kraft fra forurensende kilder blir dyrere. Å innføre flere virkemidler knyttet til energieffektivisering og ny fornybar kraft motivert ut i fra klimamålsetninger blir dermed å innføre flere virkemidler mot samme mål. Reduksjon av energiforbruket og produksjon av ny fornybar i Norge eller andre land innen kvotemarkedet, vil heller ikke redusere totalutslippene av CO 2 dekket av ordningen, da det er gitt av totalkvoten i kvotesystemet. 9 Tiltakene kan derimot redusere de nasjonale utslippene innen disse sektorene. Av faktisk effekt kan derimot energieffektivisering påvirke utslippet av CO 2 fra sektorer utenfor kvotemarkedet. I tillegg kan frigjøring av behovet for kvoter i de landene som innfører andre virkemidler gi politisk grunnlag for å allokere mindre kvoter i disse landene, og i så tilfelle vil disse virkemidlene indirekte bidra til å redusere CO 2 -utslippene. 9 Det eksisterer en teoretisk mulighet for at hvis nasjonale eller overnasjonale støtteordninger blir tilstrekkelig store så kan de bli så betydningsfulle at CO 2 -utslippene faller under kvotegrensen og dermed bidrar til å kutte CO 2, men det er svært lite sannsynlig. R

13 I tillegg er en konsekvens av å innføre ulike virkemidler mot samme mål at det skaper økt kompleksitet, øker kostnadene og gjør totalbildet uoversiktlig og lite transparent. Dette er blant annet gjennomgått i en artikkel i Samfunnsøkonomen. 10 Det er derimot fullt mulig å innføre ulike virkemidler som hvite sertifikater og grønne sertifikater i tillegg til kvotemarkedet for CO 2 -utslipp. Ordningene vil fungere side om side, men påvirke hverandre prismessig. Studier som blant annet har sett nærmere på sammenhengen mellom slike markeder er NERA (2005) for Kommisjonen i EU samt NVE (2004). Til slutt er det også slik at det finnes flere grunner for å ha en målsetning for energieffektivisering, som påpekt innledningsvis. Så lenge det stilles konkrete krav til energieffektivisering, kan det være hensiktsmessig at det utformes konkrete virkemidler for å nå disse kravene, da det ikke gitt at de andre virkemidlene vil oppfylle dem. 10 Det perfekte sertifikat, Torstein Bye, Samfunnsøkonomen nr R

14 3 ORGANISERING AV HVITE SERTIFIKATER En ordning for hvite sertifikater kan organiseres på mange ulike måter. Et overordnet spørsmål er derimot først om formålet med ordningen er å registrere energieffektiviseringstiltak (registerfunksjon), slik at eventuell bruk av sertifikatene til energieffektivisering er frivillig, eller om ordningen skal benyttes i kombinasjon med en kvoteplikt for å gi insentiver til energieffektivisering. 3.1 HVITE SERTIFIKATER SOM VIRKEMIDDEL FOR ENERGIEFFEKTIVISERING Hvite sertifikater kan benyttes sammen med en kvoteplikt for forpliktede aktører for å gjennomføre energieffektiviseringstiltak, hvor de hvite sertifikatene benyttes som bevis på oppnådde besparelser. Det er i denne sammenheng begrepet hvite sertifikater er mest kjent. En kvoteplikt kan gis som en gitt andel av den energien en aktør er ansvarlig for, og kvoteplikten kan eksempelvis økes årlig for å oppnå et gitt mål. Et kvotesystem med hvite sertifikater kan settes opp på forskjellig vis, slik vi vil komme tilbake til under, men det er vanlig å legge opp til handelsløsninger enten via bilateral handel mellom de forpliktede aktørene og andre aktører som har rett til å få utstedt sertifikater, eller via en børs. Det er i tillegg også mulig å sette opp et kvotesystem for energieffektivisering uten hvite sertifikater, men ved bruk av andre metoder å bevise energisparing på. Det siste er tilfellet for ordningene i Danmark og UK, som vi vil komme tilbake til, men prinsippet er likevel det samme. En forskjell kan være at det er enklere å forholde seg til bruk av hvite sertifikater for måloppnåelse, i alle fall hvis man ønsker stor grad av handel og hvor flere aktører enn de forpliktede skal få rett til å være gjennomførere. Hvis en ordning for hvite sertifikater skal etableres som virkemiddel for energieffektivisering med kvotekrav til forpliktede parter, er det flere momenter myndighetene må ta stilling til. Noen av disse er mer overordnede og knyttet til hvilke mål som settes for energieffektiviseringen og hvilke sektorer og energibærere ordningen skal benyttes for. De andre momentene er mer modellspesifikke, og avgjør i hovedsak hvordan kvoteordningen vil se ut Overordnede momenter Mål og kvoteplikt Hvor stor kvoten skal være, er relatert til overordnede rammer og mål gitt av myndighetene. I tillegg må det besluttes hva slags type kvote det skal være: om den skal være relativ eller absolutt. Det første vil innebære at målet settes som for eksempel ett gitt antall TWh, det andre vil innebære at målet settes som en besparelse av en gitt andel av energiforbruket, eksempelvis en nedgang på 2 prosent. Det må videre besluttes om målet skal økes gradvis, og hvor lang periode målet skal strekke seg over. Sektorer Et annet spørsmål er hvilke sektorer av de ulike energiverdikjedene skal være inkludert, dvs. om det kun skal være sluttbrukersektorer, eller om også produksjon og overføring av energi skal være med. Valg av sektorer kan ha betydning for hvilke aktører det er naturlig å legge forpliktelsen på. R

15 Energibærere Valg av energibærere som skal være inkludert i ordningen er også et politisk spørsmål, og kan også påvirke hvilke aktører det er naturlig å legge forpliktelsen på (men ikke nødvendigvis). Aktuelle energibærere er strøm, olje, gass, varme og bensin. Tiltak Hvilke tiltak skal gi rett til sertifikater eller måloppnåelse er et sentralt spørsmål, og det må også bestemmes om godkjente tiltak skal være standardiserte (rettighetsbasert støtte), basert på søknad for alle tiltak (søknadsbasert system) eller en kombinasjon. Det er også viktig at tiltakene faktisk medfører en besparelse, og det må tas stilling til om det skal kreves addisjonalitet (dvs. om kun tiltak som krever støtte for å bli gjennomført skal godkjennes). Hvilke tiltak som gir rett til sertifikater og eventuelt hvor mange sertifikater de ulike tiltak mottar avgjør om ordningen vil være teknologinøytral. Tiltak kan være både i form av kjøp av mer energieffektiv utstyr eller systembesparelser. Fordelen med standardtiltak er at de reduserer risikoen for den som gjennomfører tiltaket og minsker de administrative kostnader, men siden besparelsen beregnes vil den kunne avvike fra faktiske energibesparelser. Det vil også kunne virke dempende på innovasjon, dvs. ytterligere forbedring av teknologien og/eller løsningene. Samtidig er det vanlig å åpne for at mer komplekse energieffektiviseringstiltak (systembesparelser) kan godkjennes etter søknad Modellspesifikke momenter Forpliktelse/forpliktede Hvilken part som skal være forpliktet til å oppnå energieffektivisering er et essensielt spørsmål; skal det være sluttbrukere, kraftleverandører, kraftprodusenter, nettselskaper innen kraft eller evt. andre parter som kommuner eller fylker. I tillegg kan fjernvarmeselskaper, fyringsoljedistributører og drivstoffdistributører forpliktes. Da sluttbrukermarkedene for de ulike energibærerne ofte er svært fragmenterte (mange kunder) kan det være hensiktsmessig å legge forpliktelsen på en aktør som kan representere disse, noe som kan forenkle ordningen og gjøre den mindre kostbar. I tillegg kan det bli vanskelig kompetansemessig og styringsmessig å legge forpliktelsen på aktører med liten interesse mht. kravet om energieffektivisering. For store sluttforbrukere kan saken være annerledes. Gjennomførere av tiltak Hvilke parter skal kunne gjennomføre tiltak og få godkjent disse og dermed motta hvite sertifikater (eller annen måloppnåelse), er en viktig del av designet av ordningen. Dette kan henge sammen med hvem som blir valgt som forpliktede aktører, hva slags handel og hvor stor handel det legges opp til. Hvem som skal være berettiget til å være gjennomførere, avhenger også av hvilke sektorer som inkluderes og hvilke tiltak som skal være berettiget. Det kan legges opp til at både forpliktede aktører og tredjepartsaktører skal kunne gjennomføre tiltak, eventuelt i avtale med eller uavhengig av de forpliktede aktørene. Med hensyn til salg av energieffektivt utstyr kan det vurderes om produsenter, selgere eller kunder skal motta sertifikater; samtidig vil en løsning hvor selger får sertifikatene kunne føre til at de først og fremst selger energieffektivt utstyr. Det er også viktig å avklare om sluttkunder også kan være gjennomførere, noe som kan være veldig aktuelt for store sluttbrukere. Det samme kan gjelde en villaeier som på eget initiativ bygger om og isolerer huset sitt. Samtidig bør det da avklares hvordan sluttbrukere kan omsette sertifikater, da eventuelle transaksjonskostnader vil kunne gjøre dette lite effektivt for mindre kunder. R

16 Marked og handelsløsninger Det må tas stilling til om sertifikatet skal kunne omsettes, og i tilfelle hvilke aktører som skal ha rett til å omsette sertifikater. Det må besluttes om det kun skal legges opp til handel mellom de forpliktede parter, eller også mellom forpliktede parter og andre som får rett til gjennomføre tiltak og får godkjent besparelsene fra disse. Det siste blir da avhengig av hvem som får rett til å gjennomføre tiltak og på hvilken måte. Forutsatt at det åpnes for salg, må det i tillegg tas stilling til om det er behov for å organisere en markedsplass, eller om man overlater til aktørene selv å organisere handelen. Grad av handel vil sammen med grad av åpenhet for sektorer, energibærere og tiltak ha stor betydning for kostnadseffektiviteten av ordningen. Finansiering Det må også tas stilling til hvordan de forpliktede partene skal finansiere ordningen. Det kan for eksempel være via påslag i sluttbrukerprisen på strøm eller nettleien, eller via skattesystemet. Utbetalingene kan også være direkte (hentet inn fra de forpliktede partene) eller indirekte via utbetalinger fra et fond, hvor midlene til dette kommer fra en av eller flere av de nevnte kildene. Hva slags løsning som er mest naturlig vil sannsynligvis være nært beslektet med hvem som blir den/de forpliktede aktører. Er det for eksempel nettselskapene som er de forpliktede aktørene, er det mest naturlig å bruke nettariffen. Administrativ myndighet Hvem som skal være den administrative myndighet og ta stilling til for eksempel utarbeidelse av standardtiltak, godkjenning av ikke-standard tiltak, utstedelse av sertifikater, kontroll av ordningen samt måloppnåelse må også avklares. I tilfelle tredjepartsaktører skal få utføre tiltak, enten til sammen med eller uavhengig av de forpliktede aktørene, kan det være nødvendig med en sertifisering av disse. Det må da besluttes hvem som har administrativ myndighet for dette. 3.2 HVITE SERTIFIKATER SOM REGISTERFUNKSJON Hvite sertifikater kan også brukes til kun å registrere energieffektiviseringstiltak. En kunde som eksempelvis kjøper ett energieffektivt kjøleskap og leverer inn sitt gamle, mottar et sertifikat som dokumenterer besparelsen. En kunde som investerer i varmepumpe, får ett (eller flere) sertifikater som dekker reell eller antatt (beregnet) besparelse. Tilsvarende mottar en som isolerer huset sitt ett gitt antall sertifikater tilsvarende beregnet besparelse. Et hvitt sertifikat er her en dokumentasjon på et gitt antall kwh som følge av et energieffektiviseringstiltak. Verifisering av energieffektivisering er mer komplisert i forhold til måling og verifisering av eksempelvis ny fornybar kraftproduksjon. Hva som faktisk er antall kwh spart som følge av et energieffektiviseringstiltak kan være avhengig av flere faktorer, eksempelvis er antall sparte kwh som følge av etterisolering av et hus høyere i en kald vinter enn i en varm vinter. Det er derfor behov for å beregne og standardisere den forventede besparelsen, noe som kan gjøres på ulike måter. En registerløsning vil gi myndighetene et verktøy for å registrere en faktisk og/eller forventet effekt av tiltak som reduserer energiforbruket. Til dels skjer slik registrering gjennom Enova og SSB i dag, men dataene er i mange tilfeller vanskelig tilgjengelige, særlig ved overgang til mer energieffektive apparater. I tillegg gir det mulighet for å etablere et frivillig marked for kjøp og salg av hvite sertifikater for kunder som ønsker å bevise en miljøprofil, på lik linje med frivillige markeder for opprinnelsesgarantier 11 på fornybar kraft. Ett sertifikat forenkler muligheten til å bevise at 11 En opprinnelsesgaranti er et elektronisk sertifikat som dokumenter hvor og når en MWh kraft er produsert. R

17 man har gjennomført et tiltak, og gjør det enklere å etablere et troverdig og effektivt marked for kjøp og salg av et slikt produkt. R

18 4 BESKRIVELSE AV MODELLER SOM BENYTTES I ANDRE EUROPEISKE LAND Italia, Frankrike, Danmark og Storbritannia er de land i Europa som har kommet lengst mht. å utvikle hvite sertifikatmarked. De har til dels valgt svært ulik tilnærmingsmåte mht. hvem som har forpliktelsen og hvordan løsningen er organisert. Det vil være nyttig å beskrive modellene og hvilke erfaringer og resultater de har oppnådd før vi ser på mulige modeller for Norge. Det er i utgangspunktet kun Italia og Frankrike som har rene systemer for hvite sertifikater, i den forstand at de benytter hvite sertifikater for å registrere energieffektiviseringstiltak og bevise oppfyllelse av kvotekrav, men ordningene i Storbritannia og Danmark blir likevel referert til som ordninger med hvite sertifikater. Vi vil i beskrivelsen fokusere på å kartlegge hva slags løsning de har valgt på de ulike bestanddelene av en ordning for hvite sertifikater som vi har gjennomgått over, samt se på de erfaringene og vurderingene de ulike landene har gjort. Vi vil i tillegg kort beskrive vurderinger som gjøres i Sverige i forhold til en mulig ordning for hvite sertifikater ITALIA Italia opprettet sitt system for hvite sertifikater med oppstart i 2005 hvor målet i utgangspunktet var å oppnå en energieffektivisering på 2,9 mill. toe 13 for perioden I 2007 ble systemet justert, og målet blant annet satt til 3,2 mill. toe for perioden , i tillegg til andre endringer. Denne beskrivelsen tar utgangspunkt i systemet slik det er i dag. I det italienske systemet er det elektrisitetsnettselskapene og gassnettselskapene som er pålagt en forpliktelse til å oppnå en gitt mengde energisparing hvert år. De årlige målsetningene innen hver energibærer summerer seg til totalmålet for Italia. Det er kun de elektrisitets- og gassnettselskapene med flere enn kunder som er forpliktet, i total er det nesten 80 selskaper. Forpliktelsen til hver enkelt er fastsatt etter markedsandel. Tiltak kan gjennomføres innen alle sluttbrukersektorer og energibærere. Det er utarbeidet standardtiltak, men det er også mulig å søke om godkjenning av andre sparetiltak. Hver spart toe tilsvarer ett hvitt sertifikat, og standard er at et tiltak gir ett sertifikat per år i fem år. I Italia kan både distributørene, energitjenesteselskaper og visse sluttbrukere (som i tillegg må ha en Energy manager ) motta sertifikater for gjennomførte energieffektiviseringstiltak. I tillegg er det lagt opp til handel både bilateralt og på en egen børs, slik at distributørene kan nå sine forpliktelser både ved å gjennomføre tiltak selv, få andre til å gjennomføre tiltak for seg eller kjøpe hvite sertifikater på børsen. For hvert sertifikat som den forpliktende distributøren leverer inn til myndighetene, mottar de en kompensasjon på 100 euro/toe, uavhengig av tiltakenes faktiske kostnad. Dette finansieres gjennom en egen avgift på nettleien. Det er mulighet for en økonomisk straffemekanisme i tilfelle distributørene ikke når sin forpliktelse, men den er ikke en gitt fast sum, men skal bli fastsatt av regulator så den minst er like høy som kostnaden knyttet til å oppfylle den resterende forpliktelsen. For perioden fikk Italia en overoppfylles av målsetningen innen den perioden på 0,4 mill. toe med en totalbesparelse på 3,7 mill. toe. Av dette var 77 prosent innen 12 Det er ikke gjort noen uttømmende analyse av dette. 13 Toe står for tonn oljeekvivalenter. R

19 elektrisitet, 19 prosent innen gass og 4 prosent innen annen brensel. I tillegg var 90 prosent av tiltakene innen standardtiltak og 80 prosent av tiltakene var gjennomført av energitjenesteselskaper. Over 80 prosent av tiltakene gikk mot husholdningssektoren, mens ca 10 prosent gikk mot industri. Handelen med sertifikater har også vært signifikant, og i hovedsak bilateral selv om det er en stigende andel over børs. Ordningen har også gradvis promotert inngangen av nye selskaper innen energieffektivisering, nye former for samarbeid mellom ulike markedsaktører og et økende antall informasjonskampanjer og opplæringsprogrammer. I tillegg sies ordningen å fungere godt og oppnå energieffektivisering på en kostnadseffektiv måte, men det påpekes at visse regulatoriske områder er utfordrende. I tillegg menes det at det er behov for tilleggsvirkemidler. 4.2 FRANKRIKE Frankrike innførte i 2006 en ordning for hvite sertifikater med en målsetning på 54 TWh gjeldende for perioden juli 2006 til juli Ordningen skal fortsette videre, og noen endringer vurderes men det er enda under behandling. Vår beskrivelse er basert på ordningen slik den har vært i den nylig avsluttede perioden. I Frankrike er det leverandørene av elektrisitet, gass, LPG, olje samt varme og kjøling, i hovedsak over en viss størrelse, som er de forpliktede aktørene i ordningen. Forpliktelsene settes først i forhold til energibærernes markedsandel og deretter i forhold til de aktuelle aktørens markedsandel innen den aktuelle energikilden. De forpliktede aktørene kan i utgangspunktet fritt gjennomføre tiltak innen alle sektorer (kundegrupper), energibærere og tiltak. I utgangspunktet er alle typer tiltak tillatt, men det er unntak for tiltak i installasjoner som er kvotepliktige, tiltak som kun medfører bytte mellom fossile energibærere og tiltak som er gjennomført som konsekvens av lov. Det er i tillegg utviklet en omfattende liste over standardtiltak innen de ulike sektorene, totalt 170. Et sertifikat går under betegnelsen cumac. Cumac står for akkumulert og neddiskontert, og er kwh spart over den tekniske levetiden til tiltaket, neddiskontert med 4 prosent. Sertifikatene mottas etter søknad til lokale myndighetsrepresentanter. I tillegg til de forpliktede aktørene kan også offentlige myndigheter og andre selskaper gjennomføre energieffektiviseringstiltak og motta sertifikater under gitte vilkår, som de deretter kan selge til de forpliktede aktørene. Det er ikke laget en egen børs for handel med sertifikatene, men det er lagt til rette for uorganisert bilateral handel med sertifikatene på registerets hjemmeside. Ordningen finansieres ved at kostnadene leverandørene har ved å oppnå forpliktelsen overveltes til deres kunder igjen i sluttbrukerprisen 14. Hvis aktørene ikke oppnår sine forpliktelser møter de et straffegebyr på 2 cent per kwh. For første periode av ordningen oppnådde Frankrike en overoppfyllelse av målet på 6 TWh, total en besparelse på 60 TWh. Statistikk fra januar 2009 viser at 88 prosent av tiltakene ble utført i boligsektoren, 71 prosent innen varme og 18 prosent innen isolering, og 10 standardtiltak stod for over 70 prosent av besparelsene. På det tidspunktet var måloppnåelsen vesentlig lavere enn ved avslutning av perioden et halvt år etter. Det høye fokuset på husholdningene har sammenheng med en skattekreditt som også ble innført for disse, slik at en rekke tiltak mot husholdninger også gir disse skattekreditt. Det sies også at de to virkemidlene bør sees som komplementære, i alle fall for denne første perioden for systemet. Ordningen har ført til at energileverandørene har utviklet energirådgivning og styringstjenester som ledd i å oppnå sine forpliktelser. Det har vært lite handel med sertifikater, 14 Det er fremdeles mulig for visse sluttkunder i Frankrike å motta regulerte tariffer (regulert sluttbrukerpris også på strøm), hvordan dette påvirker ordningen, og om, har ikke kunnet bli avklart. R

20 per januar 2009 hadde kun 4 prosent av utstedt volum blitt handlet, dvs. 1,4 TWh. Årsaken til det har vært lite behov for å kjøpe sertifikater for å oppnå egne forpliktelser, m.a.o. har aktørene ønsket å gjennomføre tiltakene selv. En ny treårsperiode vil bli innledet i 2010, og en rekke endringer blir vurdert for denne. Blant annet er det under vurdering å endre antallet forpliktede parter innen fyringsolje for å gjøre systemet mer oversiktig og mindre kostbart, samt å inkludere drivstoffleverandører. Antall standardiserte tiltak kan bli utvidet og bedre spesifisert, samt at søknadssystemet vurderes forenklet. Det nasjonale målet for den nye perioden er også tenkt skjerpet betraktelig. 4.3 STORBRITANNIA Storbritannia startet sitt system for hvite sertifikater i 2002 og er nå inne i sin tredje periode med forpliktelser. I denne tredje perioden har målsetningen blitt endret fra reduksjon i energiforbruk med et gitt antall TWh til å bli målt i CO 2. Ordningen har også skiftet navn fra Energy Efficiency Commitment til Carbon Emission Reduction Target. Uansett har ordningen også før hatt fokus på C0 2 på grunn av beregningsmåte for kreditering av besparelser. Gjeldende målsetning er 185 mill. tonn CO 2 fra 2008 til De forpliktede aktørene er i Storbritannia elektrisitets- og gassleverandører med minimum kunder. Størrelseskravet er innført for å unngå etableringshindringer for potensielle nye leverandører, og er også hevet fra tidligere år. Totalforpliktelsen fordeles til aktørene etter markedsandel mot husholdningssektoren. I Storbritannia kan tiltak kun gjennomføres i husholdningssektoren, og det er satt krav til at minimum 40 prosent av tiltakene skal gjennomføres innen lavinntektshusholdninger og hos eldre. Aktørene kan også gjennomføre tiltak utenom egne kunder. Det er også her utviklet standardløsninger, men alle typer tiltak innen alle energibærere i husholdningssektoren er tillatt. Tiltak innen standardløsningene er for enkelthetsskyld kategorisert i seks områder: Isolering, lys, apparater, varme, mikrogenerering, demonstrasjonstiltak og forbrukeratferd. I tillegg får aktørene bonus ved implementering av innovative løsninger. Besparelsen beregnes etter CO 2 -intensiteten til energikilden som er effektivisert, og er basert på livstidsbesparelsen til tiltaket. Det er krav til at tiltaket ikke ville blitt gjennomført uten aktørenes bidrag, og aktørene må notifisere Ofgem 15 og få tiltaket godkjent og registret av dem. De forpliktede aktørene kan samarbeide med andre for å oppnå målene sine, men må da bevise at tiltakene gjennomført sammen med tredjepart ikke ville ha blitt gjennomført uten finansiering fra den forpliktede. En tredjepart kan derimot ikke gjennomføre en aktivitet og selge den til den forpliktede aktøren. De forpliktede aktørene kan derimot selge deler av sin forpliktelse til andre forpliktede aktører, eller kjøpe besparelser oppnådd av andre forpliktede aktører. Det må søkes om tillatelse til dette fra Ofgem. Kostnadene de ulike aktørene har ved å oppnå sine forpliktelser vil lempes over på deres sluttkunder i husholdningsmarkedet. Da disse kundene har mulighet til å bytte leverandør legger dette et press på kostnadseffektivitet på de forpliktede aktørene. Det er ellers lite transparens i kostnadsbildet for de ulike aktørene. Erfaringene med CERT i første år av oppfylleseperioden er positive. De forpliktede aktørene har alt nådd halvparten av totalforpliktelsene, i tillegg til andelen mot lavinntektshusholdninger og eldre. En stor del av dette skyldes overførte besparelser fra den tidligere forpliktelsesperioden, hele 46 prosent. Leverandørene velger å jobbe både direkte mot husholdningskundene sine, samt med ulike partnere, men siden leverandøren selv må være involvert har det ikke vært samarbeid med/blitt opprettet energieffektiviserings- 15 Office of the Gas and Electricity Markets. R

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Energieffektivisering i eksisterende bygg - med sosial profil

Energieffektivisering i eksisterende bygg - med sosial profil Energieffektivisering i eksisterende bygg - med sosial profil Seminar Stortinget, 18. november 2011 Guro Nereng, Bellona Potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygg Hvordan gi dette sosial

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

H v o r d a n u t l ø s e p o t e n s i a l e t f o r e n e r g i e f f e k t i v i s e r i n g. Hvite sertifikater og energispareforpliktelser

H v o r d a n u t l ø s e p o t e n s i a l e t f o r e n e r g i e f f e k t i v i s e r i n g. Hvite sertifikater og energispareforpliktelser H v o r d a n u t l ø s e p o t e n s i a l e t f o r e n e r g i e f f e k t i v i s e r i n g Hvite sertifikater og energispareforpliktelser Innhold Sammendrag... 3 Innledning...4 Formål og definisjon...4

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Norsk-Svensk Sertifikatmarked

Norsk-Svensk Sertifikatmarked Norsk-Svensk Sertifikatmarked Hvordan vil dette bli bygget opp i Norge? Ann-Christin Austang Energisertifikater, Statnett Energi Norge 11.3.2010 Agenda Statnett sin rolle i forhold til sertifikater/konsesjonhaver

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC. Prosjekt Transparense. www.transparense.eu

Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC. Prosjekt Transparense. www.transparense.eu Opplæringsmodul I. Grunnleggende EPC Prosjekt Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt til innkjøp III. EPC prosess fra kontrakt

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Energiloven og Energieffektivisering

Energiloven og Energieffektivisering Energiloven og Energieffektivisering EBLs kommentarer til ECON 2007 071 Einar Westre, direktør EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energiloven og Energieffektivisering ECON-rapport 2007-071

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer Elsertifikater Muligheter og utfordringer EnergiAkademiet 10. februar 2011 Arnstein Flaskerud En markedstilnærming til klimautfordringene gir noen muligheter og mange utfordringer for aktørene Det er grunn

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN Marius Holm Næringseiendom 2010 Bellonas 10 første år: ACTION SPEAKS LOUDER THAN WORDS Bellonas kontorer Murmansk Oslo St. Petersburg Brussel

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Energieffektivisering i Europa

Energieffektivisering i Europa Energieffektivisering i Europa EU - Energipolitiske mål 2020 20% reduksjon av CO2 utslipp rettslig bindende nasjonale mål kvotehandel bindene mål også for sektorer som ikke omfattes av kvotehandlsystemet

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Energieffektivisering med sosial profil

Energieffektivisering med sosial profil Energieffektivisering med sosial profil Seminar om energieffektivisering i eksisterende bygg Stortinget, 18. november 2011 Tore Strandskog, Norsk Teknologi Valg av tilnærming Klima- og energimål i EU (20-20-20

Detaljer

Energiloven og energieffektivisering. Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007

Energiloven og energieffektivisering. Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Energiloven og energieffektivisering Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Delutredningens mandat Begrepet energieffektivitet Drøfting av begrepet Ulike måleparametre skal beskrives Sammenligning

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder EPC støttestrategi Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-09-06 Status elsertifikatprosessen Den norske elsertifikatloven

Detaljer

Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler

Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler 1 Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler av Fagdirektør Torstein Bye, SSB Hva er egentlig det relevante

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Hva er elsertifikater? Markedsbasert virkemiddel for å støtte utbygging av fornybar kraftproduksjon Sikrer at det blir bygd ut mer fornybar

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet.

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet. BKK Varme AS Postboks 7050 5020 BERGEN Kjartan Aarbø Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Innhold Bakgrunn for elsertifikater Elsertifikatmarkedet Veien frem mot 1.1.2012 2 Grunner til å støtte fornybar kraft Miljø-

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag

Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag Stortingets behandling av anmodningsvedtak nr. 269 vedrørende enøk skattefradrag I forbindelse med fremleggelse av forslag til statsbudsjett for neste år la regjeringen frem Prop. 1 LS Skatter, avgifter

Detaljer

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE Workshop energibruk hos Enova, 6. oktober 2009 Utfordringer knyttet til energibruk Økt fokus på klima/miljø Stadige endringer i energibruksutvikling

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? SET/NEF-konferansen 20.10.2015 Velaug Mook Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Hvorfor skal

Detaljer

Forseminar - PTK-2012 Elsertifikatordningen Marit Lundteigen Fossdal Avdelingsdirektør, NVE

Forseminar - PTK-2012 Elsertifikatordningen Marit Lundteigen Fossdal Avdelingsdirektør, NVE Forseminar - PTK-2012 Elsertifikatordningen Marit Lundteigen Fossdal Avdelingsdirektør, NVE Innhold Støtteordninger Elsertifikatordningen Fornybardirektivet Støtteordninger i ulike land Kilde: CEER/2011

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet.

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet. Eidsiva Bioenergi AS Merkantilveien 2 2815 Gjøvik Att: Terje Lundberg Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67

Detaljer

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm?

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Jan Atle Liodden jan.atle.liodden@ae.no Agder Energi Produksjon www.aep-renewables.com Målsetting for presentasjon

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2013 2020 til Forus Energigjenvinning KS

Vedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2013 2020 til Forus Energigjenvinning KS Forus Energigjenvinning KS Forusbeen 202 4313 SANDNES Rune Dirdal Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning Norges vassdrags- og energidirektorat E Advokatene Rekve, Pleym & Co Pb 520 9255 TROMSØ Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Vår dato: q n Vår ref.: N?0e6Q12ZUY emp/plm Arkiv: 912-654

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Rammebetingelser for solenergi Elsertifikater og plusskundeordningen Solenergiklyngens årskonferanse 2014 Jon Erling Fonneløp Energiavdelingen - seksjon fornybar energi

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund Nasjonale nettariffer - tariffutjevning Trond Svartsund Oppdraget - felles nasjonale tariffer i distribusjonsnettet Dette ble ansett som den viktigste delen av det samlede utredningsoppdraget Oppdraget

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no Oslo, 16.04.2007 Høringsuttalelse klimakvoteloven Vi viser til utsendt forslag til endringer i klimakvoteloven fra MD, 15.03.07, med høringsfrist innen 16.04.07.

Detaljer

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Einar Hope Energiforum EF og NHH Temamøte Energiforum 03.10.07 Energiloven av 29. juni 1990, nr. 50 Formål: Loven skal sikre at produksjon,

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger Deres referanse Vår referanse Dato 13.10.2009 NVE Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger EBL ser det som svært positivt at man nå legger opp til et system for

Detaljer

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Energistyring av industrien etter Forurensningsloven Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Innhold Hvorfor velge energiledelse Tillatelsens krav til energiledelse Energiledelse etter NS og BREF

Detaljer