Infeksjoner i sentralnervesystemet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Infeksjoner i sentralnervesystemet"

Transkript

1 Infeksjoner i sentralnervesystemet Klinikk 2016 Professor Stig Harthug

2 Meningitt Bakterielle Virale Encephalitt Virale Hjerneabscesser Andre Nevroborreliose Syfilis Hvilke infeksjoner?

3 Agens/årsak CSF Kjennetegn - diagnostikk Bakteriell pyogene Pneumokokker, Meningokokker, E coli, Streptokokker, Listeria monoc., Hemofilus infl., Stafylokokker hvite/mm3 (minst 60% granuloc., høyt protein (1-5 G/L), blakket, lav glukose (<40% av s-glukose), oftest høyt trykk. Ofte akutt med hodepine, feber, nakkestivhet, red almentilst, epileptiske anfall, høy CRP. Påvises ved dyrking Virale HSV-2, Adeno-, Cytomegalo-, Entero- (Echo, Polio, Coxackie)-, Influensa-, Parotitt-, Epstein-Barr-, Herpes Zoster-, TBE virus m fl hvite/mm3 Ofte akutt med (mononukl., men kan hodepine,feber, være granuloc. i starten), nakkestivhet men normalt eller lett lav/normal CRP. Påvises forhøyet protein. ved PCR eller antistoffer

4 Agens/årsak CSF Kjennetegn - diagnostikk Andre bakterielle Borrelia hvite/mm3 (mononukl.,evt Subakutt med smerter i rygg, abdomen, ekstr., plasmaceller), evt forhøyet protein. evt facialisparese. Afebril, normal CRP. Påvises ved produksjon av antistoffer i CSF, kan være Sopp Tbc Syfilis hvite/mm3 (evt flere tusen, ofte en del granuloc.), oftest lavt sukker, høyt trykk, og høyt protein hvite/mm3 (mononukl), normal glukose Leptospirose (oftest under 500) hvite/mm3 (mononukl, evt granulocytter i tidlig fase). Evt høyt trykk, lett forhøyet protein, oftest normal glukose Cryptococcus neoformans hvite/mm3 (mononukl). Ofte høyt protein og trykk. Noen har lav glukose. neg de første 6 ukene (ca 30%) Subakutt med hodepine, feber og stiv nakke, fokale utfall (særlig nedre hjernenerver). Koma ila dager til uker. Ofte hydrocephalus. Påvises ved mikroskopi (syre faste staver -lav sensitivitet) og dyrking - tar lang tid (opptil 6 uker). Subakutt, evt med myeloradikulopati, og hjernenerveutfall. Påvises ved antistoffer - VDRL (lav sens) og TPHA i blod og evt CSF (100% sens) Subakutt, ofte myalgier, feber, konjunktivitt og andre øyesymptomer. Evt gulsott, nyresvikt i alv. tilfeller. Påvises ved dyrking (serum, CSF og urin) og antistoffer. Subakutt, hodepine, lett feber, ofte synsforstyrrelser, oppkast. CT/MR ofte normal, men kan vise meningeal oppladning eller abscesser. Påvises ved mikroskopi (India Ink farging), antigentest, dyrking Amøber Naegleria fowleri Som ved bakteriell meningitt Påvises ved mikroskopi av CSF i fasekontrastmikroskop. Dyrking og PCR er mulig Rickettisa Chlamydia, Mycoplasma Ofte normalt eller lett forhøyet celletall (mononukl). Ofte forkjølelsessymptomer. Påvises ved antistoffer i serum og PCR i CSF

5 Bakteriell meningitt Inflammasjon i meningene polymorfnukleær pleocytose. Årsaker Voksne og barn >2 år: Hyppigst pneumokokker og meningokokker. Pasienter >50 år: I tillegg listeria monocytogenes. Etter hodeskade og kirurgi: Pneumokokker, H. influenzae, stafylokokker, pseudomonas. Symptomer og tegn Hodepine (90%), nakkestivhet (90%), feber (85%), påvirket bevissthet (80%). >95% har to av disse fire karakteristika. Petecchier ved meningokokksepsis. Obs! Klassiske meningitt tegn kan mangle hos svært gamle, svært syke og immunsupprimerte.

6 Supplerende undersøkelser CSF. Spinalpunkter umiddelbart, bruk tynn nål og mål trykk. Trykk: 40% har trykk >30 cm H 2 O. Celler: Økt, oftest >1000/µL (lavere ved listeria og Tbc). 80% polymorfnukleære. Protein: Økt, oftest >1.0 g/l. Glukose: <halvparten av blodglukose Gramfarging - direktemikroskopi, dyrkning PCR for virus, Hurtigtest på pneumokokk antigen, Borreliaantistoff. Blodprøver: Leukocytter med diff, CRP, trombocytter, Na, blodkultur (2 sett) CT caput før spinalpunksjon i følgende situasjoner: Krampeanfall, papilleødem, redusert bevissthet, fokale nevrologiske utfall, og hos immunsupprimerte. For alle andre: spinalpunksjon uten å vente på CT

7 Behandling bakteriell meningitt Første dose med antibiotika gis så snart som mulig. Ved CT caput før spinalpunksjon skal dette ikke forsinke infusjon med første dosen antibiotika. Behandlingen forutsettes justert så fort bakteriologisk prøvesvar foreligger. Initial behandling må ha effekt mot de vanligste årsakene til bakteriell meningitt og ha god penetrasjon over blod-hjernebarrieren. Dersom pasienten nylig har vært i utlandet bør det tas hensyn til andre resistensforhold. Standard empirisk oppstartsregime antibiotika Cefotaksim iv (3 g x 4) + ampicillin iv (3 g x 4) eller Ceftriakson iv (første dose 4 g, deretter 4 g x 1 eller 2 g x 2) + ampicillin iv (3 g x 4) Adjuvant steroidbehandling Deksametason iv (0,15 mg/kg x 4, inntil 10 mg x 4) gis ved all akutt bakteriell meningitt ved innkomst. Første dose gis umiddelbart før, eller samtidig med antibiotika. Dokumentert effekt kun ved pneumokokkmeningitt, seponeres ved oppvekst av andre mikrober, opprettholdes i 4 dager dersom det kommer oppvekst av pneumokokker. Deksametason anbefales ikke brukt til pasienter som allerede har fått antibiotikabehandling.

8 Serøs meningitt Serøs meningitt er en inflammasjon i meningene med ledsagende mononukleær pleocytose Årsaker Både infeksiøse og non-infeksiøse (inkludert autoimmune). Hyppigste infeksiøse årsaker er enterovirus, herpes simplex virus type 2, adenovirus, cytomegalovirus, HIV, borrelia, sopp (immunsupprimerte). Symptomer og tegn Hodepine, kvalme, uvelhet, lett feber, nakkestivhet, evt døsighet. Ved nevroborreliose ses ofte hjernenerveutfall (oftest facialis) og smertefulle radikulitter.

9 Supplerende undersøkelser CSF. Mål trykk. Celler: Økt, oftest <500/µL, >50% mononukleære. Protein: Økt, oftest <1.0 g/l. Glukose: Normalt, >1/3 av blodglukose (målt samtidig). Borrelia antistoff, PCR for herpes simplex virus type 1 og 2, varicella zoster, enterovirus. Blodprøver: Leukocytter med diff, CRP, trombocytter, Na, borrelia antistoff, TBE (evt andre vira) antistoff. Behandling Hvis tvil om det er bakterielt: Start antibiotika inntil mer avklaring av diagnosen. Hvis sannsynlig herpes simplex: Aciclovir 10 mg/kg iv hver 8.time. Nevroborreliose eget behandlingsopplegg

10 Encefalitt Inflammasjon i hjernens parenkym Årsaker Ofte ukjent årsak. Hyppigste virale årsaker er herpes simplex og varicella zoster. Ikke infeksiøse årsaker kan være autoimmun sykdom, vaskulitt, og malignitet Symptomer og tegn Hodepine, feber, endret/nedsatt bevissthet, forvirring, eventuelt krampeanfall, sjeldnere fokale nevrologiske utfall.

11 Supplerende undersøkelser CSF: Mål trykk. Celler: Økt, oftest <250/µL, overveiende mononukleære, men helt initialt kan det være overvekt av polymorfnukleære. Protein: Moderat økt, oftest <1.5 g/l. Glukose: Normalt, dvs >50% av blodglukose (målt samtidig). PCR: Herpes simplex virus type 1 og 2, varicella zoster, enterovirus (høy sensitivitet (96 98%) og spesifisitet (95 99%) ved herpesencefalitt). PCR herpes forblir positiv minst 5 dager etter behandlingsstart, men kan være negativ i tidlig sykdomsfase. Ved negativ PCR i første prøve; ny prøve etter 3-7 døgn.borrelia antistoff. Blodprøver: Leukocytter med diff, CRP, trombocytter, Na, borrelia antistoff, TBE (evt andre vira) antistoff. MR caput: Ca 90% med herpesencefalitt har forandringer i en eller begge temporallapper. EEG kan være nyttig. Ved herpes simplex encefalitt har >80% høyamplitydige trifasiske bølger unilateralt temporalt.

12 Behandling encefalitt Prognosen ved herpes simplex encefalitt er avhengig av hvor raskt man kommer igang med behandling. Viktig å starte behandling så raskt som mulig. Standard oppstartsregime Aciclovir 10 mg/kg iv hver 8. time (obs nyrefunksjon) Hvis bakteriell meningitt er aktuell differensialdiagnose: Ceftriakson og ampicillin etter retningslinjene som ved bakteriell meningitt Adjuvant steroidbehandling anbefales ikke rutinemessig. Behandle evt epileptiske anfall. Hemikraniektomi kan vurderes i særskilte tilfeller (svært sjelden).

13 Nevroborreliose Lyme borreliose er en flåttbåren sykdom forårsaket av spirochetebakterien Borrelia burgdorferi. Når infeksjonen sprer seg fra hud til nervesystemet kalles tilstanden nevroborreliose. Symptomer og tegn Subakutt symptomutvikling er vanligst. Det mest typiske kliniske bildet hos voksne er hele eller deler av Bannwarth syndrom som består av triaden lymfocytær meningitt, kranial nevritt (oftest VII hjernenerve) og smertefull radikulitt. Andre rapporterte manifestasjoner er perifere nevropatier, pleksopatier, encefalitt og myelitt. Supplerende undersøkelser CSF Celler: Økt, oftest <500/µL, >50% mononukleære Protein: Økt Glukose: Normalt Borrelia antistoff.-kan mangle i tidlig sykdomsfase (< 6 uker) Påvist borrelia antistoff i CSF kan skyldes lekkasje fra serum. For å fastslå intratekal antistoffproduksjon brukes ratiobestemmelser med korreksjon for defekt blod-hjerne barriere Både IgM og IgG borrelia antistoff kan produseres i serum og spinalvæske i flere år etter vellykket antibiotikabehandling og kan ikke brukes til å evaluere effekt av behandling PCR: Foreløpig for lav sensitivitet (10-30%) til å ha nytte i vanlig klinisk hverdag. Blod: Borrelia antistoff, TBE antistoff Infeksjonsparametre er vanligvis normale

14 Diagnostiske kriterier for nevroborreliose Sikker nevroborreliose*- Alle tre kriteriene Mulig nevroborreliose**. To av tre kriterier Nevrologiske symptomer forenlig med nevroborreliose uten annen åpenbar forklaring. CSF pleocytose (> 5 celler/µl). Intratekal borrelia antistoffproduksjon. * Ved nevroborreliose med > 6 mnd symptomvarighet med polynevropati må følgende oppfylles for sikker nevroborreliose: Perifer nevropati Hudsykdommen acrodermatitis chronica atrophicans (ACA) Borrelia antistoffer i serum ** Hvis kriterium 3 mangler og det har gått over 6 uker siden symptomdebut må det være borrelia antistoffer i serum

15 Behandling av nevroborreliose hos voksne Sikker eller mulig nevroborreliose som rammer meninger, hjernenerver, nerverøtter eller perifere nerver (Bannwarth syndrom) behandles med ett av følgende alternativ: Peroral Doksysyklin 200 mg x 1 IV Ceftriakson 2 g x 1 IV benzylpenicillin 3 g x 4 Behandlingsvarighet: 2 uker ved subakutte former, 3-4 uker ved symptomvarighet > 6 mnd. Sikker eller mulig nevroborreliose som rammer CNS behandles med alternativ 2 eller 3 (over)behandlingsvarighet: 2-4 uker, 3-4 uker ved symptomvarighet > 6 mnd.

16 Hjerneabscess Hjerneabscess er en kapselkledd fokal, nekrotiserende infeksjon i sentralnervesystemet. Årsak De fleste abscesser oppstår sekundært til infeksjoner utenfor CNS, pga direkte spredning (sinusitt, mastoiditt, tanninfeksjon) eller hematogen spredning (lunge, hud, bekken, endokarditt). Hjerneabscesser etter traume eller nevrokirurgi forekommer.

17 Diagnostikk Kliniske kjennetegn Hodepine, 50% har feber, 50% utvikler fokale nevrologiske utfall, 25% får krampeanfall i forløpet. Supplerende undersøkelser CT caput: Lesjon med ringformet kontrastopptak, evt multiple. MR caput: Mer følsom, DWI sekvenser letter differensiering fra neoplasme. Spinalpunksjon er kontraindisert ved fokale nevrologiske utfall.

18 Behandling hjerneabscess Kombinasjon av antibiotika og kirurgisk drenasje. Se Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus for agens rettet behandling og unntak. Steroider benyttes kun ved redusert bevissthet og masseeffekt på CT eller MR caput. Standard oppstartsregimer: Ved primærfokus i tenner, bihuler, øre, lunger eller ved ukjent primærfokus: Ceftriakson iv (første dose 4 g, deretter 4 g x 1 eller 2 g x 2) + metronidazol iv (1,5 g x 1 første dag, deretter 1 g x 1). Ved post-traumatisk og postoperativ hjerneabscess: Ceftriakson iv (første dose 4 g, deretter 4 g x 1 eller 2 g x 2 ) + Vankomycin iv (30-60 mg/kg/døgn fordelt på 2-3 doser).

19 Herpes Simplex encefalitt Symptomer og tegn Kan utvikles over timer til flere dager. Feber, hodepine, nedsatt våkenhet, forvirring, personlighets forandring - endret adferd, hukommelsesproblemer, anfall (kramper, lukt hallusinasjoner), kvalme/oppkast. Feber (98 %), endret mental status (90 %), meningisme (55 %), hemiparese (33 %), afasi (28 %), hemianopsi (21 %) CSF : Pleocytose ( celler). Normalt celletall kan forekomme (< 5%). Protein moderat forhøyet. Glukose normal hos 90%. Høyt antall erytrocytter og xhantochromi kan forekomme. PCR er beste metode for påvisning av HSV - har høy sensitivitet (96 98%) og spesifisitet (95 99%). Forblir positiv minst 5 dager etter behandlingsstart, men kan være negativ i tidlig sykdomsfase. Ved negativ PCR i første prøve; ny prøve etter 3-7 døgn 1. MR caput : ca 90% har forandringer i en eller begge temporallapper, evt andre områder i hjernen/hjernestamme. Kommer ofte etter noen dager, gjenta us. EEG: patologisk hos ca 75 % - diffuse slowing, evt trifasiske bølger unilat.temporalt. CT caput : oftest normal.

20 Behandling Herpes simplex encephalitt Gi umiddelbart Aciclovir 10 mg/kg iv hver 8. time i dager. OBS nyrefunksjon/dosereduksjon/god hydrering evt antibiotika i tillegg - for eksempel Rocephalin 2 g iv x 1) til agens er påvist eller bakteriell årsak synes utelukket Behandle evt hjerneødem og epileptiske anfall, Rutinemessig adjuvant steroidbehandling anbefales ikke, hemikraniektomi kan vurderes i særskilte tilfeller Hvis negativ PCR - fortsett evt behandling og gjenta PCR (hvis første er tatt innen 4 døgn etter symptomdebut). Behandlingstid dager PROGNOSE Behandlet med acyclovir innen 5 dager etter symptomdebut -opptil 60% symptomfrie etter 6 mnd. Varige restsymptomer hos 20 % adferds og psykiatriske forstyrrelser (depresjon) epileptiske anfall talevansker Dårlige prognostiske faktorer: alder > 60 år komatøs ved innkomst sen behandling (mer enn 2 dager etter innleggelse) 8

21 Varizella-zoster infeksjon; nevrologiske manifestasjoner Primær varizella-zoster virus (VZV) infeksjon gir vannkopper (varicella), hvoretter virus blir liggende latent i sensoriske ganglier. Mange år senere kan VZV reaktiveres og gi helvetesild (zoster). Reaktivering av Zoster kan også gi forskjellige nevrologiske sykdomsbilder (akutte, subakutte, og kroniske), som ofte opptrer uten assosiert utslett Alle nevrologisk VZV manifestasjoner (inkl smerter) kan forekomme uten utslett Kliniske presentasjoner Meningitt/meningoencefalitt Cerebellitt Myelopati/myelitt Isolerte hjernenervepareser (oftalmoplegi, facialisparese, vertigo med mer) Ramsay Hunt Syndrom: Perifer facialis nevropati assosiert med vesikler i ørekanal, aurikel og/el orofarynx. Multiple hjernenerveutfall Isolerte motoriske radikulopatier Polyradikulonevritt Øye lidelser (keratitt, retina nekrose med mer) Slagliknende syndromer (vaskulopati i CNS)

22 Varicella zoster virus vaskulopati Kan ramme både små og store kar og gi diffuse eller fokale utfall, som kan oppstå uker til mnd etter utslett. Årsaken er at virus infiserer arterier. Sykdommen kan ha et encefalittliknende bilde, men er egentilg en vaskulopati og har et mer protrahert forløp enn virale encefalitter. Ofte subakutt debut og progresjon over uker. Forskjellige manifestasjoner Hodepine, endret mental status, afasi, ataksi, hemisensoriske utfall, hemianopsi og monokulært synstap, evt feber Slag- og TIA liknende symptomer Aneurisme, subaraknoidal eller cerebral blødning eller karotis disseksjon Medullære infarkter Hjernenerveutfall Temporalisaretritt liknende bilde

23 Behandling nevrologiske manifestasjoner av Herpes zoster Effekt av antivirale midler ved nevrologiske manifestasjoner av zoster er ikke undersøkt i randomiserte kontrollerte studier men etablert praksis. facialisparese behandles med peroral valacicklovir CNS affeksjon med intravenøs acicklovir Facialisparese oppstått ila siste 3 døgn kan behandles med en kombinasjon av Valaciclovir peroralt 1 g 3x daglig (hvis normal kreatinin) Prednisolon 50 mg daglig i 10 dager Zoster med CNS affeksjon behandles med Aciclovir IV 10mg/kg hver 8. time i 3 uker, som ved herpes encefalitt ved mistanke om vaskulopati / alvorlige symptomer kan det legges til steroider, feks Prednisolon mg per dag i 3-5 dager

24 Supplerende undersøkelser CSF ca 2/3 har lett pleocytose (oftest < 100 celler/mm 3 (mononukleære), evt erytrocytter, og lett forhøyet protein, normal glukose, ofte oligoklonale bånd) Blod anti-vzv IgG eller IGM antistoffer i CSF, eller anti-vzv IgM antistoffer i serum, eller VZV DNA (PCR) i CSF. Antistoffer er mer sensitive enn PCR. Hvis begge er negative er diagnosen svært usannsynlig. MR/CT cerebrum patologisk hos de fleste med vaskulitt - enkle eller multiple lesjoner kortikalt eller dypt i hvit substans, eller typisk i overgangen mellom grå og hvit substans: infarkter, blødninger eller kontrastoppladende lesjoner. Angio (MR/CT) En del med vaskulitopati har vaskulære forandringer med segmentelle innsnevringer, men mange har småkarsaffeksjon som ikke lar seg visualisere på angio.

25 Kilde: Håkon Grydeland UiO 2009

Morgenundervisning 15.01.13. Mann (37) innlegges svimmel og ustø.

Morgenundervisning 15.01.13. Mann (37) innlegges svimmel og ustø. Morgenundervisning 15.01.13 Mann (37) innlegges svimmel og ustø. Mann 37 Gift. Et barn. Kontorjobb. Epidydimitt for 15 år siden. Ellers ingen kjente sykdommer Ingen kjente arvelige lidelser i familien.

Detaljer

Morgenundervisning 15.01.13

Morgenundervisning 15.01.13 Morgenundervisning 15.01.13 Mann (37) innlegges svimmel og ustø. Ingvil Ystgaard Kjelstad LIS-lege i rotasjon, Akuttmed.Klinikk Mann 37 Gift. Et barn. Kontorjobb. Epidydimitt for 15 år siden. Ellers ingen

Detaljer

har jeg fått borreliose? Tidlig diagnose og behandling kan forhindre alvorlig sykdom. Utbredt sykdom kan oppstå uten forutgående utslett.

har jeg fått borreliose? Tidlig diagnose og behandling kan forhindre alvorlig sykdom. Utbredt sykdom kan oppstå uten forutgående utslett. Bitt av flått har jeg fått borreliose? Tidlig diagnose og behandling kan forhindre alvorlig sykdom. Utbredt sykdom kan oppstå uten forutgående utslett. Bitt av flått hva gjør jeg? Fjern flåtten så raskt

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Lyme nevroborreliose: Diagnose, behandling og prognose Nevrolog PhD Randi Eikeland

Lyme nevroborreliose: Diagnose, behandling og prognose Nevrolog PhD Randi Eikeland Lyme nevroborreliose: Diagnose, behandling og prognose Nevrolog PhD Randi Eikeland Borrelia Foto Ø. Brorson 2 Hva jeg ønsker å belyse i dag Nevroborreliose, vanskelig å kjenne igjen? Nevroborreliose, en

Detaljer

Systemisk borreliose. Kurs om flåttbårne sykdommer Tore Stenstad, seksjonsleder/overlege dr.med.

Systemisk borreliose. Kurs om flåttbårne sykdommer Tore Stenstad, seksjonsleder/overlege dr.med. Systemisk borreliose Kurs om flåttbårne sykdommer 01.12.16 Tore Stenstad, seksjonsleder/overlege dr.med. Meldeplikt MSIS Lokal infeksjon meldt frem til 1995 Etter 1995 kun disseminert sykdom. Klinisk forenlig

Detaljer

FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet

FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet 1 2 FilmArrayer en kvalitativ hurtigtest basert på multipleks real-time

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019 Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019 Plan Osteomyelitt - kort definert Stille diagnosen Behandling Varighet & prognose Marginal definisjon Infeksjon som omfatter beinvevet Stort sett

Detaljer

Spinale infeksjoner Spinale svulster og metastaser

Spinale infeksjoner Spinale svulster og metastaser Spinale infeksjoner Spinale svulster og metastaser Radiologikurs for manuellterapeuter 1 5. 1 9. f ebr. 2016 B ergen Sigurd Svalestad Overlege Nevroradiologisk seksjon Haukeland Universitetssykehus SPINALE

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Diagnostikk i lab.: Dyrkning Nukleinsyre amplifikasjon Serologi ELISA/CLIA Immunoblot Indikasjon,

Detaljer

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun

Detaljer

Erfaring med utredningsprogram

Erfaring med utredningsprogram Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre

Detaljer

Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD

Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD Viktig sikkerhetsinformasjon MAVENCLAD 10 mg tabletter kladribin Pasientveiledning Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD Melding av bivirkninger Kontakt lege dersom du

Detaljer

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk - Hva gjøres rutinemessig - Hva gjøres av tilleggstester - Hvilke kriterier legges til grunn når

Detaljer

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen Epstein Barr virus Cytomegalovirus Humant herpesvirus 6/7 Borreliose Q-feber Enterovirusinfeksjoner Parvovirus

Detaljer

Flått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer

Flått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Flått og flåttbårne sykdommer Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Hva er flåttbårne sykdommer? Hvor farlige er flåttbitt? Klinikk Behandling Forebygging

Detaljer

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014 MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på

Detaljer

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved

Detaljer

Hovedpine, træthet og tristhet hvordan er linket mellom Lupus/SLE og hjernen? Anne Bolette Tjensvoll, Overlege, Nevrologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus Forskningsprogrammet Revmatisk sykdom

Detaljer

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus TUBERKULOSE Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus DISPOSISJON Introduksjon/overblikk/Naturlig forløp Kasuistikker Diagnostikk/Behandling IGRA-latent tuberkulose BCG-vaksine

Detaljer

Laboratoriediagnostikk av flåttbårne infeksjoner

Laboratoriediagnostikk av flåttbårne infeksjoner Laboratoriediagnostikk av flåttbårne infeksjoner - Lyme borreliose (Borrelia burgdorferi sensu lato) - Skogflåttencefalitt (Tick-borne encephalitis virus/tbe-virus) - Harepest (Francisella tularensis)

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Lyme Nevroborreliose (LNB) Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis Randi Eikeland nevrolog og stipendiat SSHF

Lyme Nevroborreliose (LNB) Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis Randi Eikeland nevrolog og stipendiat SSHF Lyme Nevroborreliose (LNB) Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis Randi Eikeland nevrolog og stipendiat SSHF Epidemiologi Patogenese Agenda Sykdoms faser og sykdomsbilder og litt artritter og LNB

Detaljer

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi

Detaljer

Infeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere

Infeksjonskapittelet. Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere Infeksjonskapittelet Claus Klingenberg Barnavdelingen UNN og UiT Redaktør NBF veiledere Historikk Veileder i akutt pediatri 1. utgave 1998, 2. utgave 2006 og 3. utgave 2013 (?) Bygger på norsk behandlingstradisjon

Detaljer

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar

Detaljer

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva

Detaljer

Kolecystitt og divertikulitt. Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling

Kolecystitt og divertikulitt. Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling Kolecystitt og divertikulitt Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling Gallestein - terminologi Cholecystolithiasis gallesteiner i galleblæren Gallesteinssykdom symptomatisk gallestein

Detaljer

Flått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer

Flått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Flått og flåttbårne sykdommer Nevrolog Randi Eikeland Leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Hva er flåttbårne sykdommer? Hvor farlige er flåttbitt? Klinikk, diagnostikk behandling,

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

De vanligste barnesykdommene

De vanligste barnesykdommene De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.

Detaljer

Klinikk for diagnostikk

Klinikk for diagnostikk Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi Seksjon Molde Seksjon Ålesund Turnuslegar 8. febr. 2013 1 Avd. for medisinsk mikrobiologi. 3 overlegestillingar: Alexa Stutzer, Einar Nilsen

Detaljer

MR diagnostikk av hjernetumor. Kjell Arne Kvistad seksjonsoverlege dr med Klinikk for bildediagnostikk St Olavs hospital

MR diagnostikk av hjernetumor. Kjell Arne Kvistad seksjonsoverlege dr med Klinikk for bildediagnostikk St Olavs hospital MR diagnostikk av hjernetumor Kjell Arne Kvistad seksjonsoverlege dr med Klinikk for bildediagnostikk St Olavs hospital Tumortype meningiom glioblastom Insidens i Norge: - 1100 primære CNS svulster (alle

Detaljer

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

Kasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av

Detaljer

Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis. Smitteverndagene, FHI, 22.04.2013. Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege

Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis. Smitteverndagene, FHI, 22.04.2013. Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis Smitteverndagene, FHI, 22.04.2013 Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege Flåttbårne sykdommer fra en allmennleges ståsted Guidelines Nasjonale faglige

Detaljer

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Hva er hurtigdiagnostikk? Valgt definisjon: Tid fra prøven når laboratoriet til svar rapporteres: < 1 time

Detaljer

Legionella dyrkning Daglig (man-lør) 7 dager hvis negativ > 7 dager hvis positiv Listeria dyrkning (fra sterile områder) Daglig (man-lør) 5 dager hvis

Legionella dyrkning Daglig (man-lør) 7 dager hvis negativ > 7 dager hvis positiv Listeria dyrkning (fra sterile områder) Daglig (man-lør) 5 dager hvis Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Terje Aspenes Gyldig for: Avdeling for mikrobiologi og smittevern UNN Dokumentnummer: PB0265 Endringskontroll labhåndbok: Ved endringer i dette dokumentet

Detaljer

PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS

PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS Audun Os lege/phd Lungemedisinsk avdeling, UUS auduos@ous-hf.no 2 Pleuravæske - Transudat eller Eksudat? Transudat: - trykkfiltrasjon over intakte kapillærvegger (VV svikt,

Detaljer

Epilepsi, forekomst og diagnostisering

Epilepsi, forekomst og diagnostisering Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen

Detaljer

6/5/2012. Tick borne encefalitt virus (TBE) Tickborne encefalitt (TBE): Skogflåttencefalitt og TBE-vaksine. Distribusjon av TBEV

6/5/2012. Tick borne encefalitt virus (TBE) Tickborne encefalitt (TBE): Skogflåttencefalitt og TBE-vaksine. Distribusjon av TBEV Tick borne encefalitt virus (TBE) Tickborne encefalitt (TBE): Skogflåttencefalitt og TBE-vaksine Susanne G. Dudman Avd. virologi FHI TBE virus og vektor Utbredelse av TBE Meldte tilfeller i Norge og Europa

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

En kongelig sykdom??

En kongelig sykdom?? En kongelig sykdom?? Mette Marit effekten? Klassifisering av nakkesmerter Gruppe I: Ingen tegn til alvorlig patologi og liten eller ingen innvirkning på dagliglivets funksjon. Gruppe II: Ingen tegn til

Detaljer

Svartider for analyser utført av AMS Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Versjon: 1.16 Gyldig for: Avdeling for mikro

Svartider for analyser utført av AMS Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Versjon: 1.16 Gyldig for: Avdeling for mikro Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Gyldig for: Avdeling for mikrobiologi og smittevern UNN Dokumentnummer: PB0265 Endringskontroll labhåndbok: Ved endringer i dette dokumentet

Detaljer

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014 Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt

Detaljer

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Veileder: Eget kapittel + hurtigguide for mikrobiologiske undersøkelser Andre labundersøkelser:

Detaljer

Akuttkurs i Kautokeino

Akuttkurs i Kautokeino Akuttkurs i Kautokeino Akutte pediatriske problemstillinger 1 Respirasjonssvikt Mange ulike sykdommer og reaksjoner kan medføre resoirasjonssvikt. Viktig å ikke være forutinntatt med hensyn til diagnose

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-

Detaljer

Virusinfeksjoner hos den immunsupprimerte pasienten. Samarbeidsmøte om pancreas- og øycelletransplantasjon

Virusinfeksjoner hos den immunsupprimerte pasienten. Samarbeidsmøte om pancreas- og øycelletransplantasjon Virusinfeksjoner hos den immunsupprimerte pasienten Samarbeidsmøte om pancreas- og øycelletransplantasjon 06.02.2019 Innhold Hvorfor får virusinfeksjoner et annet forløp etter transplantasjon? Kliniske

Detaljer

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende

Detaljer

Infeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet

Infeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Infeksjoner i svangerskapet Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Innhold Diagnostikk ved infeksjoner i svangerskapet Parvovirus B19 Rubella Normalflora og sykdom Toxoplasmose Innhold

Detaljer

Diagnostiske aspekter ved UVI-er hos sykehjemspasienter.

Diagnostiske aspekter ved UVI-er hos sykehjemspasienter. Diagnostiske aspekter ved UVI-er hos sykehjemspasienter. PMU Oslo 271016 Remi Andersen Sykehjemsoverlege Oppsalhjemmet og Tåsen Helsehus - Livet er dritt! - Ja, la oss dra opp i blæra og se om det skjer

Detaljer

Utredning av kronisk utmattelse på fastlegens kontor

Utredning av kronisk utmattelse på fastlegens kontor Utredning av kronisk utmattelse på fastlegens kontor Robert A. Burman Spes.allmennmedisin/ph.d. Fastlege Vennesla legesenter//ass.kommuneoverlege Kristiansand kommune// Legevaktoverlege ved Kristiansand

Detaljer

Mikrobiologi: Meningitt IIAB

Mikrobiologi: Meningitt IIAB Mikrobiologi: Meningitt IIAB Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Kåre Bergh IKOM Mikrobiologi Kare.bergh@ntnu.no 95223850 Jan Egil Afset IKOM Mikrobiologi jan.afset@ntnu.no 99267367

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

URINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser

Detaljer

a) Hvordan kan alkoholbruk i svangerskapet skade fosteret? (2 poeng)

a) Hvordan kan alkoholbruk i svangerskapet skade fosteret? (2 poeng) Oppgave 1 (10 poeng) Ola ble født med keisersnitt i uke 34 på grunn av sviktende morkakefunksjon. Mor drakk noe alkohol i svangerskapet, også etter at hun visste at hun var gravid. Gutten veide kun 1,5

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON PRIORITERINGSKRITERIER Gjelder behandling av palliative pasienter i spesialisthelsetjenesten. Ut fra symptomets/tilstandens kompleksitet og alvorlighetsgras inndeles

Detaljer

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000

Detaljer

Cytomegalovirus (CMV) Medfødt CMV infeksjon CMV - Mikrobiologi Disposisjon Mikrobiologi CMV - Mikrobiologi CMV - Patogenese Patogenese Mikrobiologi

Cytomegalovirus (CMV) Medfødt CMV infeksjon CMV - Mikrobiologi Disposisjon Mikrobiologi CMV - Mikrobiologi CMV - Patogenese Patogenese Mikrobiologi Cytomegalovirus (CMV) Virus Medfødt CMV infeksjon Perinataldag Anne Karin Brigtsen 28. mars 2019 Vanligste årsak til medfødt virusinfeksjon hos nyfødte Medfødt CMV infeksjon ved 0,2-2% av alle fødsler

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

NEVROBORRELIOSE - EN DIAGNOSTISK UTFORDRING PROSJEKTOPPGAVE PÅ MEDISIN SKREVET AV CHRISTINE LINDEBØ KNUTSEN OG INGEBORG BERGE VESTØL

NEVROBORRELIOSE - EN DIAGNOSTISK UTFORDRING PROSJEKTOPPGAVE PÅ MEDISIN SKREVET AV CHRISTINE LINDEBØ KNUTSEN OG INGEBORG BERGE VESTØL NEVROBORRELIOSE - EN DIAGNOSTISK UTFORDRING PROSJEKTOPPGAVE PÅ MEDISIN SKREVET AV CHRISTINE LINDEBØ KNUTSEN OG INGEBORG BERGE VESTØL Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet 2006 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

To pasienter kommer inn i akuttmottaket med markert anemi og mistanke om malign sykdom. Kurs i hematologi 18 19 mai 2015

To pasienter kommer inn i akuttmottaket med markert anemi og mistanke om malign sykdom. Kurs i hematologi 18 19 mai 2015 Kurs i hematologi 18 19 mai 2015 Kasustikk: Innlagt med lav hemoglobinverdi, med svært ulike diagnoser Av: Inger Berit Hersleth (bioingeniør) og Anne Mørch Larsen (hematolog) Diakonhjemmets sykehus AS

Detaljer

Påskenøtt 7. Camilla Jøsok Nybø Ålesund sykehus

Påskenøtt 7. Camilla Jøsok Nybø Ålesund sykehus Påskenøtt 7 Ålesund sykehus Kliniske opplysninger Mann Født 1955 Henvist til nedre endoskopi grunnet løs avføring med friskt blod. Ved coloskopi fant man inflammasjon rundt appendixåpningen, og i rektum

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag Utdanning Kull : BSD6C - Ny og utsatt eksamen i medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og kirurgisk sjukepleie

Detaljer

Kurs i spinalpunksjon. Ferdighetssenteret 2014. Program

Kurs i spinalpunksjon. Ferdighetssenteret 2014. Program Kurs i spinalpunksjon Ferdighetssenteret 2014 Program 1. Teori 2. Demonstrasjon inkl. sterilprosedyre 3. Det viktigste: ØVE SELV Korrekt stilling/leiring Steril prosedyre Spinalpunksjon på modell Videodemonstrasjon:

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 Skarlagensfeber Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Økning i Norge? Folkehelseinstituttet ber om at fastleger og andre leger som har merket en økning av skarlagensfeber i sin praksis rapporterer dette

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

Nevroborreliose hos barn. 21.05.2015 Marcus Schmidt Overlege, barneavdelingen SØ

Nevroborreliose hos barn. 21.05.2015 Marcus Schmidt Overlege, barneavdelingen SØ 21.05.2015 Marcus Schmidt Overlege, barneavdelingen SØ Utbredelse europeisk flått (Ixodes ricinus) Tidlig lokalisert sykdom Tidlig disseminert sykdom Sen sykdom Tidlig lokalisert sykdom Erytema migrans,

Detaljer

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,

Detaljer

Akuttilstander i onkologien. Kjetil Boye Overlege, Avd. for Kreftbehandling OUS Radiumhospitalet

Akuttilstander i onkologien. Kjetil Boye Overlege, Avd. for Kreftbehandling OUS Radiumhospitalet Akuttilstander i onkologien Kjetil Boye Overlege, Avd. for Kreftbehandling OUS Radiumhospitalet Disposisjon Innledning Kasuistikk Kompresjon av medulla spinalis/cauda equina Vena cava superior syndrom

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Komplikasjoner ved sykdomsmodifiserende behandling av MS

Komplikasjoner ved sykdomsmodifiserende behandling av MS Komplikasjoner ved sykdomsmodifiserende behandling av MS Av Elisabeth Gulowsen Celius, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål Det har vært en enorm utvikling i MS-behandlingen siden vi

Detaljer

> 500 ml = viser seg vanligvis ved basal sløring eller fortetning som utvisker diafragmakonturen

> 500 ml = viser seg vanligvis ved basal sløring eller fortetning som utvisker diafragmakonturen SYKDOMMER I PLEURAHULEN GIR SMERTER OG TUNGPUST Smerter skyldes irritasjon av pleura parietale som har rikelig med smertereseptorer, og smertene er respirasjonsavhengige og forverres ikke.ved palpasjon.

Detaljer

Litt om hud, kroppens største organ. Håkon Lerstad, LIS Diakonhjemmet sykehus Geriatriundervisning Januar 2017

Litt om hud, kroppens største organ. Håkon Lerstad, LIS Diakonhjemmet sykehus Geriatriundervisning Januar 2017 Litt om hud, kroppens største organ Håkon Lerstad, LIS Diakonhjemmet sykehus Geriatriundervisning Januar 2017 1 Trykksår og leggsår er ofte viet mye oppmerksomhet mens andre tilstander ofte går under radaren

Detaljer

Natalizumab (Tysabri )

Natalizumab (Tysabri ) Natalizumab (Tysabri ) Tysabri kan hindre funksjonsnedsettelse og anfall hos pasienter med multippel sklerose. Tysabri er et forholdsvis nytt legemiddel som brukes i behandlingen av pasienter med svært

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i 1 sykehjem 20.-22.05.19 Kjellaug Enoksen, spesialist i indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin

Detaljer

Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø

Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø Tidlig hjemreise 4 timer etter fødsel? 8 timer? 12 timer? 24 timer? Normalt forløp Undersøkt

Detaljer

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Disposisjon Definisjon hva er rasjonell antibiotikabehandling Hvorfor lære om det ABC om infeksjoner og

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Det er ønske om at det så langt som mulig gjøres diagnostikk lokalt. Alle indremedisinere ved SI Tynset har

Detaljer

Kasus 4. Senter for barne- og svangerskapsrelatert patologi

Kasus 4. Senter for barne- og svangerskapsrelatert patologi Kasus 4 Maternell inflammatorisk respons 3 2 1 Akutt chorioamnionitt Mat. Infl. St. 2, grad 2, føt. Infl St.2, grad 1 Mat. Infl. St. 2, grad 2, føt. Infl St. 3, gr 2 Funicitt Chorioamnionitt med sepsis

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011 Overvåkingsdagen 6.september, 211 j helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Gjennomgang og diskusjon av kasuistikker - bruker vi definisjonene? Infeksjon som ikke var tilstede og som ikke var i inkubasjonsfasen

Detaljer

Hjerneslagpasienter i Romsdal samles i slagenhet på nevrologisk avd.

Hjerneslagpasienter i Romsdal samles i slagenhet på nevrologisk avd. Praksisnytt Informasjon til 1.linjetjenesten Samling hjerneslag ved nevrologisk avd., geriatrisk seksjon i Molde informerer, tilbud til lett grad CP, møteserie høst 2008, nytt gruppetilbud innen psykisk

Detaljer

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad 17.03.10 Nyhetsbrev 10-02-23 Tilfeldig oppfølging av asylsøkere med tuberkulose Doktorgradsarbeid ved lungelege Ingunn Harstad

Detaljer

Feber. Bjørn Brandsæter

Feber. Bjørn Brandsæter Feber Bjørn Brandsæter Innhold 1. Feber i Norge 2. Feber fra utlandet 2 Pasient 1 Mann, født 73 Etnisk norsk Skilt, to barn delvis samvær med barna 1 dag i uken og annenhver helg Snekker Personlig konkurs

Detaljer

NV Sykdom og helsesvikt

NV Sykdom og helsesvikt NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NV-210 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 A Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 1 B Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Gyn 016 Bevacizumab/karboplatin/paklitaksel

Gyn 016 Bevacizumab/karboplatin/paklitaksel Veileder for medikamentell kreftbehandling Gyn 016 Bevacizumab/karboplatin/paklitaksel Indikasjon Diagnoser: Kreft i eggstokk Kurmatrise Virkestoff Grunndose Adm.måte Oppløsningsvæske Administrasjonstid

Detaljer

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål Temaer PCR-basert mikrobiologisk diagnostikk Klinisk betydning av funn/fravær

Detaljer

Indikasjoner for rtg LS - columna

Indikasjoner for rtg LS - columna Indikasjoner for rtg LS - columna -og annen radiologisk utredning ved lave ryggsmerter eller isjias/nerverotaffeksjon Jonas Lind Overlege Nevroradiologisk seksjon, Haukeland Universitetssykehus Konklusjoner

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer