Min favorittlærer 20 Reportasje 22 Reportasje 26 Fotoreportasje APRIL 2012 Hovudsaka Ny førskulelærarutdanning Namne- skifte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Min favorittlærer 20 Reportasje 22 Reportasje 26 Fotoreportasje 32 27. APRIL 2012 Hovudsaka Ny førskulelærarutdanning Namne- skifte"

Transkript

1 Min favorittlærer 20 Det må jo bli Wenche! Reportasje 22 Pedagog på mange arenaer Reportasje 26 En vei ut av slummen Fotoreportasje 32 Ikke så edel gass APRIL 2012 utdanningsnytt.no Hovudsaka Ny førskulelærarutdanning Namneskifte på veg

2 Redaksjonen april 2012 utdanningsnytt.no Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Innhold 12 Hovedsaken: Ny førskulelærarutdanning nye fagområde og meir fordjuping er sentrale element i framlegget om ny førskulelærarutdanning. dessutan kan sjølve stillingstittelen få nytt namn. Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Synnøve Maaø Markedssjef Frisonen To ganger har Tom Skogsberg fått bruk for reservefallskjermen. Men alt i alt synes Asker-læreren at fallskjermhopping er noe av det mest avstressende som finnes. 20 Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent Randi Skaugrud Salgskonsulent Berit Kristiansen Salgskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Ståle Johnsen Korrekturleser 2 Utdanning nr. 8/27. april 2012 Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærer 20 Reportasje 22 Aktuelt 25 Reportasje 26 Aktuelt 30 Fotoreportasje 32 Friminutt 36 Frisonen Reportasje Innspill Debatt Kronikk Stilling ledig/ kunngjøringer Lov og rett Fra forbundet Min favorittlærer Ingenting var farlig å ta opp med Wenche Kibsgaard, minnes TV-programleder Benedicte Bendiksen. Kibsgaard var læreren hennes på Lilleborg skole i Oslo på 1990-tallet.

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2011: issn: Design Itera Gazette Nye jagerfly eller skole? Det er ikke ofte vi på lederplass i Utdanning har behov for å skrive om jagerfly, men nå viser det seg at det omdiskuterte kjøpet av nye jagerfly til Luftforsvaret kan få negative følger for både skole, helse og samferdsel. Det kom fram i et oppslag i Bergens Tidende forrige helg, og det var forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap) som åpent gikk ut og fortalte om konsekvensene av flykjøpet. Det er for øvrig ikke så ofte en fagstatsråd er så klar i sine meldinger til pressen og allmennheten, i alle fall ikke når konsekvensene er så negative som i dette tilfellet. 32 Fotoreportasjen Den synes ikke og lukter ikke. Men den er der, og noen ganger i altfor store mengder. Radongass er den nest vanligste årsaken til lungekreft, etter røyking. Nå kartlegges forekomsten i alle barnehager og skoler. 26 Leksehjelp mot fattigdom Elever i slummen i den indiske byen Pune får halvannen time leksehjelp om dagen. Det kan gi noen av dem en vei ut av fattigdommen. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Førskulelærarutdanninga skal fornyast. Blant framlegga er å erstatte tittelen «førskulelærar» med «barnehagelærar». Fotomontasje: Erik M. Sundt og Inger Stenvoll Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre Det forsvarsministeren sa til Bergens Tidende, var følgende: «Når vi enkelte år skal bevilge over fire milliarder kroner oppå et forsvarsbudsjett, som allerede i utgangspunktet er Europas høyeste per innbygger, må det få konsekvenser for noe. Det blir per definisjon mindre penger til helse, skole, samferdsel og andre oppgaver. Det er den primære grunnen til at vi utvider anskaffelsesperioden.» Antall jagerfly som kjøpes kan bli redusert fra 52 til 46 for å begrense kostnadene, heter det i avisoppslaget som fikk mye oppmerksomhet. Noe senere fikk vi også vite at de nye jagerflyene kommer til å stå mer på bakken enn tidligere planlagt fordi det blir for dyrt å ha dem i luften. Vi skal ikke blande oss inn i debatten om jagerflykjøpene, men det er all grunn til å reagere når det kommer fram at dette får merkbare, negative konsekvenser for andre, viktige samfunnsområder. Allerede i dag er det for lite penger til skole og helse mange steder i landet, og det er grunn til å se med bekymring på hva som vil skje dersom det skal kuttes ytterligere i budsjettene. Regjeringens forslag om å øke lærertettheten som nylig har vært ute til høring vil kreve store uttellinger de kommende årene dersom det blir gjennomført. Det vil på sikt også gi bedre resultater i skolene, det går med all ønskelig tydelighet fram av en svensk undersøkelse som Utdanning nylig presenterte og som mange andre medier også har fulgt opp. Vi håper i det lengste at regjeringen ikke gjør alvor av å gjennomføre flykjøpet på den måten forsvarsministeren beskriver det. De rød-grønne partiene har hele tiden sagt at de vil satse på skolen, det må de også stå for i praksis. Det er bra at statsråden har vært åpen om konsekvensene av flykjøpet, men det er lov til å tenke seg om en gang til. Vi gjetter på at kunnskapsministeren ikke var helt fornøyd da hun leste oppslaget i Bergens Tidende. Mindre penger til skolen klinger dårlig i ørene til de aller fleste av oss. 3 Utdanning nr. 8/27. april 2012

4 Aktuelt Rettigheter for elever med ME i videregående Det må komme frem i den sakkyndige vurderingen som gjøres, at eleven vil ha et behov for å få opplæring i hjemmet. Slik svarer Utdanningsdirektoratet i et brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus på spørsmål om skoleeier er forpliktet til å gi opplæring hjemme hos elever, i hovedsak elever med diagnosen ME (myalgisk encefalopati). Venstres landsmøte Vil ha mindre byråkrati i skolen Venstres landsmøte Venstres landsmøte fant sted april på Fornebu i Bærum i Akershus. Lærerne er blitt nedlesset med alle andre oppgaver enn det å formidle kunnskap. Nå må lærerne få tid til å være lærere igjen, sa Venstre-leder Trine Skei Grande i sin landsmøtetale. Venstreleder Trine Skei Grande mener lærerne må få tid til å være lærere igjen. FOTO GORM KALLESTAD, NTB SCANPIX TEKST Marianne Ruud Ingen sektor er reformert så mye. Nå må skolen få være skole igjen, og det må satses på kunnskap. Ingenting utligner forskjeller i et samfunn som en god skole med kloke og gode lærere. Du tok opp det økende byråkratiet i skolen. Hva bør gjøres? Lærerne er nedlesset med alle andre oppgaver enn å formidle kunnskap. De må stadig tilpasse seg kortsiktige politiske mål. For hver ny idé følger mer administrasjon, mer papirarbeid og mindre undervisning. Nå må kunnskap prioriteres og institusjonene få nok ressurser til oppgavene de er satt til å løse, sier hun. Du er også opptatt av den framtidige lærermangelen. Hva bør gjøres? Vi kan mangle lærere i I tillegg har vi personer med lærerutdanning som ikke jobber som lærere. Skal vi få dem tilbake til skolen, holder det ikke med en reklamekampanje som Gnist. De som har sluttet, etterlyser nok tid til å være lærere og tid med elevene. Byråkrati, kontorarbeid, rapportering og dokumentasjonskrav trekkes fram som viktige grunner til at én av fire som tar lærerutdanning, jobber med noe annet, sier hun. Lærerutdanning utvidet til fem år og etter- og videreutdanning for alle lærere er også viktig for Venstre. Også angående miljø fikk den rødgrønne regjeringen kraftig refs av Skei Grande. Innen både miljø- og asylpolitikk kan jeg nesten ikke skjønne at det kan bli verre enn det den rødgrønne regjeringen presterer akkurat nå, sier Skei Grande til Utdanning. Dere fikk mye kjeft for å åpne for et samarbeid med Fremskrittspartiet. Hva tenker du om det? Venstre ønsker en borgerlig trepartiregjering bestående av Høyre, KrF og Venstre. Det er lite sannsynlig at Venstre kommer til å sitte i regjering med Fremskrittspartiet. Samtidig innser vi at for å få gjennomslag for Venstres politikk, må vi samarbeide, sier Skei Grande. Ta hensyn til barnekonvensjonen I tillegg til skolepolitikk var Skei Grande opptatt av asylbarna og barnefattigdom da hun holdt sin åpningstale. Norge må ta hensyn til FNs Barnekonvensjon. Hensynet til barna må veie tyngre enn innvandringspolitiske hensyn, svarer hun da Utdanning spør hvorfor hun tok opp asylbarnas situasjon. For ett år siden ble vi lovet at det skulle komme en løsning i stortingsmeldingen om barn på flukt. Men den er blitt utsatt. Vi forstår at vi må ha regler og at reglene skal være like for alle. Det vi imidlertid ser, og som flere og flere ser, er at reglene er gale, eller praktiseres feil. Nå må vi ikke sende ut flere barn før vi har fått på plass en praksis som setter barna først, mener Skei Grande. Hun er også opptatt av at i løpet av seks år med rød-grønn regjering lever 6500 flere barn i Norge i fattige familier. Venstre foreslo en politikk for å løfte flere barn ut av fattigdom, men politikken er nedstemt i Stortinget. 4 UTDANNING nr. 8/27. april 2012

5 Inter IKEA Systems B.V Da er det klart norske skoleelever over hele landet har i løpet av et halvt år samlet inn fantastiske tretten millioner firehundreogsytti tusen syv hundre og nitten brukte telys til metallgjenvinning. Hvor mye er egentlig telys, tenker du? Svaret er 9 tonn aluminium, som en f.eks. kan lage nye sykler av. DET er mange telys! Telysjakten gratulerer derfor alle telysjegere med den makeløse innsatsen for miljøet. Dere er alle vinnere gjenvinnere! Neste telysjakt starter 1. oktober 2012 Telysjakten gratulerer også Sørvær oppvekstsenter i Finnmark som Norgesmester i Telysjakten, med hele innsamlede telys per elev. Se alle fylkesvinnere og øvrige resultater på I samarbeid med Grønt Punkt, Syklus og Hydro 5 Utdanning nr. 7/13. april 2012

6 Aktuelt Vellykket språkvurdering En dansk undersøkelse viser at 98 prosent av alle tospråklige barnehagebarn har behov for språkstimulering når de er tre år gamle. Sammenligninger av språkscreeningen hos barn som treåringer og på 1. trinn i grunnskolen viser at flere enn to tredeler av barna har hatt en språkframgang, skriver Aarhus kommune i en pressemelding. 22. juli «greit å ha et fristed der man slipper å høre så mye om det» Marius, Maria og Sidra vil gjerne snakke om 22.juli, men ikke hele tida. de er glade for at det er hverdag på skolen. tekst Og FOtO Sonja Holterman Elevene ved Frydenberg ungdomsskole i Oslo har lest, hørt og snakket mye om 22. juli rett etter sommerferien. Når rettssaken mot Anders Behring Breivik nå er i gang skjermer de seg litt mer. Det har foregått så lenge, sier Maria Scharff Schulstock (13). De andre to ungdommene vi møter på Frydenberg savner heller ikke mer informasjon om rettssaken på skolen. Nei, det er jo så mye i avisa om det. Og på TV, sier Marius Vandenburgt (14). Jeg har egentlig ikke fulgt med i saken. Rett etter at det hadde skjedd på Utøya leste jeg mye, men ikke nå lenger, sier Sidra Yousaf (14). Over hele landet har lærere og barnehageansatte forberedt seg på hvordan de skal møte barn og unge når saken nå er oppe i rettssystemet. Rådene fra spesialistene er klare: Vær åpne for å snakke med barn og unge om det som skjer. Selv om ungdommene på Frydenberg sier de ikke følger saken tett, har de fått med seg en del. Jeg så på nyhetene i går at han gråt når han så videoen sin, sier Marius. Hjelp dem å forstå «Elevene trenger hjelp til å forstå hva som skjer i rettssaken og hvordan de kan beskytte seg mot sterke inntrykk. Dette pedagogiske arbeidet bør skolene planlegge,» skriver Utdanningsdirektoratet på sine sider. Rådene kommer fra psykolog Magne Raundalen, spesialpedagog Jon-Håkon Schultz og forsker Åse Langballe. Ifølge dem gjør den enorme mediedekningen det umulig å skjerme barn og unge fra det som skjer. Det voldsomme mediefokuset kan skape frykt og engstelse, advarer spesialistene. Vi legger ikke lokk på rettssaken og det som skjer, men har en moderat tilnærming til det, sier rektor på Frydenberg skole, Ronny Trogstad. Noe av det elevene har snakket om, er rettssystemet vi har i Norge. Vi har sett at er det er viktig for elevene å få vite at de er trygge, og at gjerningsmannen får sin dom, sier rektor Ronny Trogstad. Sidra Yousaf (14), Marius Vandenburgt (14) og Maria Scharff Schulstock (13) har fått med seg mye av det som skjedde 22.juli. Mediefokuset rundt rettssaken skjermer de seg litt for. Elevene har diskutert straff Jeg lurer på om han kommer ut av fengsel, sier Sidra. Marius og Maria er usikre. 6 Utdanning nr. 8/27. april 2012

7 17 nye privatskoler til høsten Høsten 2012 vil snaut 2000 elever få plass på 17 nye privatskoler, melder Utdanningsdirektoratet på sitt nettsted. Åtte av de 17 er montessorigrunnskoler og to videregående montessoriskoler. Tre av det 17 skolene er videregående skoler. Vellykket rekruttering Kunnskapsdepartementets strategi for rekruttering av førskolelærere er evaluert av Rambøll Management. I evalueringen heter det at strategien på mange måter er vellykket, men at barnehageeierne bør gjøres mer ansvarlige og forplikte seg til å delta i rekrutteringen, ifølge KDs nettsted. Råd: Barnehagebarn Følelsesmessige reaksjoner vil være mest fremtredende. Voksne bør framstå som trygge. Du kan trøste, hjelpe og roe barna, og gi konkrete råd. Er de redde for Anders Behring Breivik, forklar at han er låst inne, og at det hele tiden er noen som passer på at han ikke rømmer. Det er vanskelig å forklare så små barn hvorfor han gjorde det, men du kan si at han er et slemt menneske. Barneskolebarn til 5. trinn For eksempel kan du si at Breivik har rare tanker om hvem som skal bo i landet vårt. Tankene har fått ham til å drepe mange mennesker. Småskolebarn forstår forskjell på rett og galt, og fengsel. Også denne gruppen trenger å roes med at han blir låst inne i mange år, i fengsel eller på sykehus. Barneskolebarn på trinn Du kan si at Breivik er imot flyktninger og ikke liker muslimer, forklar eventuelt «muslim». Fortell dem at han ville straffe de som synes det er greit at muslimene kommer til Norge. Barn i denne alderen trenger å forsikres om at han er bak lås og slå. Forklar at hvis Breivik er syk, og ikke visste hva han gjorde, blir han innelåst på et spesialsykehus, er han frisk, kommer han i fengsel. Ungdomsskoleelever Lærere kan gjerne knytte hendelsene til undervisningen i samfunnsfag, og utfordringene med hvordan ta oss av flyktningene som kommer til Norge. Breivik har begått handlingene og drept mange mennesker fordi han vil skremme og straffe de som er enige med tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland og statsminister Jens Stoltenberg i at det er greit at det kommer flyktninger og andre innvandrere til Norge. Dommerne i rettssaken bestemmer om Breivik er frisk eller syk, og om han skal i fengsel eller på sykehus. Kilde: NRK og professor Stein Erik Ulvund Mange mener han bør få livstid, men vi må jo følge de lovene vi har, sier Marius. Vi har snakket om at hvis man er for lenge i fengsel kan man bli galere. Og, ja, han bør jo ikke bli det, sier Maria, men legger til: Burde Norge ta den risken? Å slippe han ut igjen? Marius og Sidra tror ikke det kommer til å skje på mange år. Folk vil jo bli redde når de ser han, og jeg tror ikke noen vil ha noe med han å gjøre, sier Sidra. Marius kan tenke seg en mulighet: Hvis han får psykisk hjelp kanskje han skjønner hva han har gjort. Da kan han kanskje komme ut en gang, sier Marius. Mange detaljer Neste uke får vi besøk av en ungdom som var på Utøya. Han skal snakke om livet etter 22. juli. Vi diskuterte dette i kollegiet og fant ut at det akkurat nå kan være fint for elevene å få mer enn skjermbilder av det skjedde, sier rektor Ronny Trogstad. Tilbudet er frivillig. Elevene er glade for å kunne velge selv hvor mye fokus de skal ha på rettsaken. Foreldrene mine mener jeg skal bestemme selv om jeg vil følge med på rettssaken eller ikke, sier Marius. Også Sidra og Maria snakker om saken hjemme. Foreldrene mine er veldig opptatt av saken, siden vi er utlendinger. Anders Behring Breivik er jo imot muslimer, og vi snakket mye om det. Om at han drepte og skadet norske personer på grunn av oss, sier Sidra (14). Men siden 22. juli har det kommet fram en del som er vanskelig å forstå. Det har vært så mye at det er litt vanskelig. Jeg har hørt at han hadde en muslimsk venn før, sier Sidra. Marius har forstått det slik at årsaken til det skjedde er i gjerningsmannen selv. Han er veldig ekstrem. Han var jo imot islam og redd for en islamisering av Norge og Europa, men det var så mye annet også. Han har bilde av seg selv i ridder-rustning, sier Marius. Maria fikk med seg mye i dagene etter 22.juli. Det var ikke særlig fint gjort det han gjorde. Jeg hørte at han sa til ungdommene: «Kom her», og når de kom så skjøt han rundt seg. Man hadde ikke trodd noe sånt kunne skje i Norge, sier Maria. Dere må jo ha fulgt godt med? Det går jo ikke å unngå det, sier Marius. Det er litt for mye i mediene. Noe kan gå over til sladder nesten. Det liker jeg ikke. Det er nesten som om han blir en kjendis, sier Maria og legger til: Vi har snakket om det på skolen, at det ikke skal være noe press på at vi må se alt. Vi er på tilbudssiden dersom noen skulle trenge å snakke om saken, sier rektor på Frydenberg skole i Oslo, Ronny Trogstad. Råd lærere kan gi ungdom: 1. Respekter svært ulike behov for hvor mye en ønsker å følge med i saken, dine venner kan tenke annerledes enn deg. 2. Forsøk å begrense det du utsetter deg for til en daglig kort oppdatering. 3. Vær forberedt på at gjerningsmannen får mye fokus, mer enn de som ble rammet. 4. Det er normalt å bli urolig over noe av det du leser eller ser på TV. Reduserer du mediebruken, blir du sannsynligvis mindre urolig. 5. Bruk metoder som har virket for deg før, om du blir urolig. 6. Snakk gjerne med en venn eller voksen om du blir redd, trist eller urolig av det du hører 7. Ta gjerne en prat med mor eller far eller en annen voksen om det som kommer frem i rettssaken. De har mer erfaring enn deg og kan forklare om det er noe du ikke skjønner. Kilde: Utdanningsdirektoratet, Atle Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi. Se flere nyheter på 7 Utdanning nr. 8/27. april 2012

8 Aktuelt Forsøk med ny førskolelærerutdanning Kunnskapsdepartementet har gitt Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) i oppdrag å sette i gang en pilot for ny førskolelærerutdanning fra og med høsten 2012, melder departementet på sin nettside. Vurdering Det kan være fristende for lærerne å drille klassen i orda de veit testene vil ta opp, meiner prosjektleder Ragnar Gees Solheim ved Lesesenteret. ILL.FOTO: ERIK M. SUNDT Stolt av barnehagereformen Misbruker tester Ragnar Gees Solheim ved Lesesenteret meiner kommunene misbruker kartleggingsprøvene i lesing. Jan Sivert Jøsendal i KS mistenker Solheim for å skyte fra hofta. TEKST Kirsten Ropeid Prosjektleder Solheim sier til Utdanning at kommunene bruker resultatene fra leseprøvene, som Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger har utvikla, til å rangere skoler og lærere. Det er de uegna til og gir derfor ikke svar på spørsmål om undervisningskvaliteten. Viktigere er at når de brukes for rangering, kan det ødelegge for den opprinnelige hensikten. Dermed risikerer man at barn som sliter, ikke blir oppdaga og ikke får hjelp, ifølge Solheim. Prøvene er laga for elever på trinn. De minste skolebarna kan være i god skriftspråklig utvikling, sjøl om de ikke viser det så tydelig. Å skille dem som følger sin egen vei inn i skriftspråket fra dem som sliter, kan være vanskelig. Derfor har vi laga ulike tester som skal gjøre det lettere for lærerne å se hva hvert enkelt barn trenger, sier Solheim. Ifølge ham blir imidlertid resultatene brukt til å rangere hvor gode elevene i Udokumentert Direktør for avdeling utdanning i KS, Jan Sivert Jøsendal, kjenner på ingen måte igjen denne praksisen. Jøsendal deler helt Solheims oppfatning om at en bruk av testene slik Solheim skildrer, er uheldig. Er dette et dokumenterbart problem, skal vi lytte til det. Men baserer utspillet klasser og skoler er til å lese, og dermed hvor god undervisninga er. Da er det fristende for lærerne å drille klassen i de orda de veit testene vil ta opp. Testene er åpne og kjent. Dermed faller poenget. Barn med lese- og skriveproblemer kompenserer ofte med å øve opp en god hukommelse. Drilles de, kan de gå gjennom slike tester uten at deres problemer oppdages, sier Solheim. Han forteller også at skoler eller kommuner legger sammen resultatene av enkelttester og forholder seg til et snittresultat, trass i at testene dårlig kan sammenlignes. Hvordan er dere blitt kjent med denne praksisen? Fortvilte lærere ringer oss, og vi har kontakt med kommunene. Likevel er det vanskelig å få en diskusjon om dette, sier Ragnar Gees Solheim. seg på uformelle inntrykk, virker det som et skudd fra hofta, sier Jøsendal i KS. KS er kommunenes sentralorganisasjon. Jøsendal har ikke registrert innspill fra Senter for leseforskning om at kommunene bruker tester uhensiktsmessig. 30. mars var Roger Ø. Sandums siste dag som statssekretær i Kunnskapsdepartementet etter å ha fulgt Kristin Halvorsen i 11 år. Nå velger han å gå av. Statssekretærhjemmelen er knyttet til Halvorsen som partileder. Når hun nå går av som partileder, forsvinner hjemmelen. Nå har jeg lyst til å jobbe med faget mitt, kommunikasjon. Samtidig lærer jeg gjerne noe nytt, sier Sandum til Utdanning. Hans rolle har vært å ivareta Halvorsens rolle som partileder ved siden av at hun har vært statsråd. Hva husker du best fra tiden som statssekretær? Gjennomføringen av barnehagereformen står høyt. Det er den første velferdsreformen vi har hatt i landet på flere tiår, og den er jeg stolt av å ha vært med på å gjennomføre. 8 UTDANNING nr. 8/27. april 2012

9 Privatskoler for små fag En foreslått endring i privatskoleloven vil åpne for private skoler for små og verneverdige fag. Lovforslaget passerte statsråd 13. april og skal opp i Stortinget før sommeren. Les mer på Vil la elever programmere data etter skoletid Såkalte kode-klubber etableres nå over hele Storbritannia, melder BBC. Her skal 10-åringer lære seg å programmere datamaskiner etter skoletid. Initiativet er basert på frivillige som har som mål at det skal være en kode-klubb ved hver fjerde grunnskole innen Lærlingeplaner Lover flere læreplasser statsrådene kristin Halvorsen og Rigmor aasrud samt åtte organisasjonsledere skrev under på en samfunnskontrakt 13. april. Målet er 3000 ekstra læreplasser innen tekst og foto Marianne Ruud Målet vårt er å øke antallet godkjente lærekontrakter med 20 prosent fra utgangen av 2011 og fram til Det er et ambisiøst mål, men vi skal få til dette sammen, sa Halvorsen. Fornyingsminister Rigmor Aasrud var også med som en av underskriverne. Også i staten vil vi forplikte oss til å ta inn flere lærlinger framover, sa Aasrud. Klokka åtte om morgenen 13. april stilte underskriverne opp i kantinen på gamle Freia sjokoladefabrikk i Oslo. Det er sporty av Freia og Kraft Foods å stille opp på så kort varsel, sa kunnskapsministeren. Bedriften fikk vite om besøket kvelden før. Freia sjokoladefabrikk, innlemmet i amerikanske Kraft Foods i 1993, har i dag fem lærlinger. To var til stede under undertegningen av samfunnskontrakten. Det er fint å komme hit til kantina i denne bedriften som tidlig la vekt på velferd for de ansatte. Samtidig vet vi at bedriften har vært igjennom store og smertefulle omstillinger, men også klart å takle det, sa LO-leder Roar Flåthen. NHOs administrerende direktør John G. Bernander sa at NHO og LO allerede har startet arbeidet med å øke antall læreplasser. Med «Nasjonal Aksjon lærebedrift» er målet å øke antallet læreplasser med ti prosent i prosjektperioden, som går ut Dette tilsvarer en økning av antallet nye lærekontrakter til pr år, mot i dag. Partene er enige om å etablere et eget Norgeskart der utviklingen i antallet læreplasser både kan måles i alle fylker og kommuner og brytes ned i ulike virksomheter. Samme virkemiddel ble tidligere brukt for å måle og følge opp utviklingen En samfunnskontrakt underskrevet av to statsråder og ti organisasjoner skal gi flere læreplasser. Her ser vi LOleder Roar Flåthen underskrive. Bak står kunnskapsminister Kristin Halvorsen. mot full barnehagedekning i alle kommuner. Vi vil legge opp til litt konkurranse for å se hvem som er best, sa Halvorsen. På spørsmål fra Utdanning om kontrakten er mer enn fromme ønsker, sier hun: Dette er en kontrakt som alle står bak. Vi kommer til å følge opp tett og Bernander har helt rett i at jeg kommer til å gå inn i historien som Norges største hurpe hvis vi ikke får det til, svarer Halvorsen. Men dere har ikke laget noe mål for hver enkelt organisasjon? Nei. Vi skal ta dette løftet sammen. Norge trenger flere fagarbeidere framover. Derfor må vi styrke fag- og yrkesopplæringen på mange måter. Flere lærekontrakter både i private bedrifter og i stat og kommune er et viktig virkemiddel, sier Kristin Halvorsen. Læreplasser Kunnskapsdepartementet, Fornyings og administrasjonsdepartementet, LO, NHO, KS, YS, Unio, Virke, Spekter og Maskinentreprenørenes forbund har skrevet under en kontrakt som forplikter til 3000 flere læreplasser innen Samarbeidet Alle partene bak samfunnskontrakten lover å samarbeide tett og vil ha årlige gjennomganger for å sikre at antallet lærekontrakter utvikler seg i tråd med målene. Dette innebærer systematisk erfaringsutveksling, vurderinger av hvilke tiltak som virker best og igangsetting av nye tiltak når det er nødvendig. 9 Utdanning nr. 4/27. april 2012

10 Aktuelt navn Legger skoleveien om Stortinget Mari Lund Arnem synes fortsatt feministisk sjølvforsvar i skolen er en god ide. tekst Kirsten Ropeid Foto Mats Lillesund Mari Lund Arnem (26) Hvem Håper å være lektor fra 25. mai. Aktuell Nytt medlem i Stortingets utdanningskomité, møter som fast vara på Stortinget for miljøvernminister Heikki Holmås (SV). «Skolens pensum gir altfor lite rom for de motsetningene som er i Norge i dag.» Hvor fornøyd er du med å ha havna i utdanningskomiteen? Strålende fornøyd! Skole, utdanning og forskning er det jeg er klart mest interessert i. Det er også det jeg synes jeg kan best. Den viktigste enkeltsaka for meg er rett til lærlingplass. Stemmer det at du planlegger å gå skoleveien også privat? Ja, jeg er nesten helt ferdig tysk- og historielærer for videregående skole. Det står bare igjen å levere tre oppgaver før 25. mai. Så håper jeg de ansvarlige ved Universitetet i Oslo er så greie at de da godkjenner min praktisk-pedagogiske utdanning. Egentlig skulle jeg fulgt seminarene også, men det har jeg ikke fått gjort etter at jeg begynte å møte fast på Stortinget. Hva skriver du oppgaver om? Ei oppgave om tysk og teknologi, ei om kildebruk i historie og ei om kjønn i skolen. Utdanningskomiteen har alt en historielærer for videregående skole i trine Skei grande. Kan det være greit å være to? Jeg skal i hvert fall be henne om tips om kildebruk på neste komitémøte. Med dine 26 år har du to komitémedlemmer som er yngre enn deg, Mette Hanekamhaug fra Frp og vikaren Eivind nævdal-bolstad fra Høgre, begge på 25. Er det bra? Ja. Komiteen har nytte av medlemmer med ferske opplevelser fra utdanningssystemet. Men vi kunne ikke klart oss uten de eldres erfaringer også. du blei valgt inn som tredje vara, og har møtt sporadisk på Stortinget tidligere i denne perioden. i 2010 holdt du ditt første og enn så lenge eneste innlegg fra Stortingets talerstol. der gikk du inn for undervisning i feministisk sjølforsvar i skolen. Kanskje det ikke er saka å ta opp på nytt, etter at det felte statsråd Lysbakken? Hvorfor ikke? Det som gikk skeis i den saka var organiseringa. Men alle, faktisk alle, sa at ideen var god. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Historikeren og den tidligere SV-lederen Berge Furre. Han har vært sentral i å forme det politiske Norge i dag, og han har svært spennende samfunnsanalyser. du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva skal den handle om? Menstadslaget, Norge på trettitallet og arbeiderbevegelsens framvekst. Jeg synes skolens pensum gir altfor lite rom for de motsetningene som er i Norge i dag, men skal vi forstå disse motsetningene, må vi tilbake til denne tida. Dessuten bør vi erkjenne hvor hardt de sloss og hvor mye de ofra, de som sto i disse stridene og kjempa fram det samfunnet vi har i dag. Kunne ikke du og Furre tatt den historietimen sammen, i et moderne tolærer-opplegg? Hadde jeg fått en time med Berge Furre ville jeg sittet musestille og tatt notater. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? «Kafka på stranden» av Haruki Murakami. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Jeg er medlem i SV og Sosialistisk Ungdom, Skolenes landsforbund, Kvinnefronten og Kvinnegruppa Ottar. Så er jeg i styret for Ungdom mot retusjert reklame og Kvinneuniversitetet Norden. Det er i hvert fall noe av det. Hva var det siste du la ut privat på Facebook? En hilsen til Berge Furre på 75-årsdagen, og en melding om at jeg er erklært skikket til å jobbe i sjøfart. Ja vel? Sjøfart? Jeg skal jobbe som guide på båt i sommer, da må jeg ha en slik erklæring. Hva gjør du for å redde verden? Protesterer mot urettferdighet og støtter klimatiltak. 10 Utdanning nr. 8/27. april 2012

11 e Gjør undervisningen levende! gdomstrinnet for 8. til 10. trinn: bok) rlag o Med Tavleboka får du lærebøkene på digital tavle. Flere av bøkene er beriket med animasjoner, lyd og filmklipp, og alle er like enkle å bruke. Alt du trenger er en digital tavle, og læreverk fra Cappelen Damm. Faktor Bokmål Fordypningshefte Faktor Fordypningshefte med løsningsforslag Espen Hjardar Jan-Erik Pedersen ISBN ISBN Matematikk for ungdomstrinnet Bokmål Tavleboka er gratis ut dette og hele neste skoleår. Se hvilke verk vi har laget tavlebøker for og hvordan du får tilgang på Tavleboka kan også brukes med pc og prosjektor. 11 UTDANNING nr. 7/13. april 2012

12 Hovudsaka NY FØRSKULELÆRARUTDANNING Utdanning for neste generasjo Ny yrkestittel, kunnskapsområde i staden for fag, og eit pedagogikkfag som mange meiner får for liten plass. Framlegget til ny rammeplan for utdanning av førskolelærarar varslar omfattande endringar. 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

13 n Fotomontasje: Erik M. Sundt og inger StEnvoll 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

14 Hovudsaka ny førskulelærarutdanning Om to månader er ho ferdig utdanna førskolelærar, i eit av dei siste kulla som får denne yrkestittelen. Den neste generasjonen førskolelærarar vil heite barnehagelærar. Janne Hasle Langer trur dei komande studentane vil få ei betre og meir profesjonsretta utdanning. tekst John Roald Pettersen og Kirsten Ropeid Snart ferdig utdanna Ein av dei siste Førskolelærarutdanninga skal verte ny. Eit breitt samansett rammeplanutval har kome med framlegg til ein ny forskrift for utdanninga, eit framlegg som inneber til dels store endringar i struktur og innhald. Janne Hasle Langer har vore medlem i faggruppa for kunnskapsområdet «Utvikling, leik og læring», ei av dei seks faggruppene som har utarbeidd nasjonale retningsliner for den nye utdanninga. Eg synest det er mykje positivt i den nye rammeplanen. Han vil vere betre innretta mot den profesjonen vi skal ut i, og vil gje tydelegare signal om heilskapstenkinga i barnehagen. Dette er viktige signal også for faglærarane i utdanninga, seier Janne Hasle Langer. Hun er 3. årsstudent ved Høgskolen i Volda. I tillegg vil planen stille større krav til oss studentar, og det er bra. Etter snart tre år i den noverande utdanninga synest eg at vi kunne ha blitt meir fagleg utfordra, mellom anna på kva vi står for og kvifor vi står for dette. Ei auka fagleg bevisstgjering vil vere bra, og det legg den nye planen opp til, meiner Langer. Nødvendige endringar Det er fleire årsaker til at førskolelærarutdanninga no var moden for revisjon. Ei av dei viktigaste er dei store endringane som har skjedd i barnehagefeltet dei siste åra, med rett til barnehageplass for alle, mange fleire småbarn og mange fleire barn med innvandrarbakgrunn. Då Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) evaluerte utdanninga, konkluderte dei med at den mellom anna var for svakt profesjonsretta, og at det var for svak heilskap og samanheng i utdanninga. Førskolelærarutdanninga hadde også låg status i institusjonane, og var ikkje tilstrekkeleg forankra i dagens og morgondagens barnehage. Mandatet for rammeplanutvalet var difor å tenkje nytt både med omsyn til innhald, struktur og kva form den nye planen skulle ha, seier leiar av utvalet, Gunnar Stave. Stave har vore førsteamanuensis og i ein tiårsperiode rektor ved Høgskulen i Volda. I dag er han avdelingsleiar ved Møreforsking i Volda. Den nye rammeplanen kjem i form av ei forskrift som seier noko om overordna mål, om læringsutbytte, og om struktur og innhald. I tillegg vil ein få nasjonale retningsliner som er meir detaljerte, og så må kvar utdanningsinstitusjon lage sin eigen programplan for utdanninga, seier Stave. Fordjuping Ei vesentleg endring vert oppbygginga av studiet. Dei to første studieåra vil vere obligatoriske og relativt like frå studiestad til studiestad, med til saman 120 studiepoeng. 20 av desse er frie studiepoeng til ei særskild profilering som kvar studiestad kan velje. I det tredje studieåret er det sett av 30 studiepoeng til fordjuping, 15 poeng til ei obligatorisk bacheloroppgåve, og 15 poeng til kunnskapsområdet «Leiing, samarbeid og utviklingsarbeid». I praksis vil dette gjere at kvar institusjon kan tilby ei eller fleire fordjupingar, og at studentane kan velje kor dei vil ta dette siste året. Denne strukturen legg også til rette for eit eventuelt internasjonalt semester siste året, seier Gunnar Stave. Ei anna vesentleg endring er overgangen frå den tradisjonelle faginndelinga til seks «kunnskapsområde». Grunngjevinga er i hovudsak kompetansebehova i yrkesfeltet. Ein del av barnehagens eigenart er heil- Gunnar Stave har leia arbeidet med ny rammeplan for førskulelærarutdanninga. Foto: JoHN RoaLd PEttERSEN 14 Utdanning nr. 8/27. april 2012

15 «Ein del av barnehagens eigenart er heilskapstenking, til skilnad frå skolens tradisjonelle faginndeling.» Gunnar Stave Leiar for rammeplanutvalet Den nye utdanninga vil gje tydelegare signal om heilskapen i barnehagen, meiner Janne Hasle Langer. Foto: JoHN RoaLd PEttERSEN skapstenking, til skilnad frå skolens tradisjonelle faginndeling. Difor meiner fleirtalet i rammeplanutvalet at dette er i tråd med målet om ei meir profesjonsretta utdanning, seier Stave. Strid om fag Endringa frå fag til kunnskapsområde er eit av punkta som har vekt størst debatt i utarbeidinga av planen. Ein av dei som har markert sin skepsis til denne omlegginga, er høgskulelektor Leif Bjørn Skorpen. Han underviser i matematikk ved Høgskulen i Volda, og har vore medlem av den nasjonale faggruppa for kunnskapsområdet «Språk, tekst og matematikk». Eg er redd for at faga blir for utydelege, og at fagidentiteten vil kunne forsvinne. Eg meiner det er svært viktig at dei komande barnehagelærarane har solid fagkunnskap, og etter mi meining sikrar ikkje den nye planen dette. I tillegg har rammeplanutvalet valt å ikkje seie noko om storleiken på kvart fag i dei nye kunnskapsområda. Då vil det vere opp til kvar einskild institusjon å fastsette dette, og eg er bekymra for at nokre fag vil kunne bli svært små nokre stader. Når bacheloroppgåva og dei 20 studiepoenga som er avsett til styrking av eitt eller to av kunnskapsområda til saman tek 35 poeng, betyr det at alle tradisjonelle fag i utgangspunktet blir mindre, understrekar Skorpen. Ved større institusjonar kan ein leggje opp fleire studieløp, men ved små institusjonar som Høgskulen i Volda, er dette ikkje mogleg. Då vil nokre av faga kunne bli svært små, er han redd for. Når det gjeld mitt fag, matematikk, ser vi at mange studentar kjem til utdanninga med ein stor grad av negative erfaringar og haldningar til faget. Dei treng tid til å endre innstilling og til å innsjå at matematikk er meir enn talrekkjer og reknemåtar. Denne modninga vil det ikkje vere rom for om faget blir vesentleg redusert. Difor har eg eit sterkt håp om at departementet vil sette ei minimumsgrense for kvart fag, seier Skorpen. Også Bente Vatne, førstelektor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, er skeptisk til å organisere faga i kunnskapsområde. Ved ein liten høgskule som her i Volda må fleire av oss arbeide også innafor andre profesjonsutdanningar. Faga er ikkje samla i ein seksjon, eitt institutt eller ei avdeling. Når utdanninga skal organiserast i kunnskapsområde vil dette bli svært utfordrande. Eg synest også at forskriftene manglar kritiske perspektiv i høve til studentane si danning, eit område som bør vere svært sentralt i ei profesjonsutdanning. Men eg vil understreke at eg meiner den overordna tenkinga i rammeplanen er god, og at særleg den auka profesjonsrettinga er eit stort framsteg, seier Vatne. Utvida samarbeid nødvendig Utvalsleiar Gunnar Stave ser at det ligg utfordringar i den nye utdanninga, mellom anna med å etablere systemet med kunnskapsområde og å integrere pedagogikken i alle områda. Men eg forventar at dei som arbeider med denne utdanninga, møtest i en open, fagleg diskusjon om korleis ein kan skape ei god utdanning. Planen legg opp til eit utvida samarbeid på tvers av fag, og eg håper det etter kvart vil vere mogleg å utvikle større grad av teamarbeid når det gjeld denne utdanninga. Kvifor blir den nye barnehagelærarutdanninga betre enn den noverande? Fordi ho vil bli sterkare knytt til profesjonen Hovudpunkt i den nye førskolelærarutdanninga Yrkestittelen blir endra til barnehagelærar Utdanninga skal få ei tydelegare profesjonsretting Ein 2+1-modell, der det tredje året i utdanninga gjev rom for fordjuping Bacheloroppgåve i 3. studieår Endring frå 10 fag som i dag til 6 kunnskapsområde: «Barns utvikling, leik og læring», Samfunn, religion og etikk», «Språk, tekst og matematikk», «Kunst, kultur og kreativitet», «Natur, helse og bevegelse», «Leiing, samarbeid og utviklingsarbeid». Praksis skal vere ein integrert del av kunnskapsområda Pedagogikk skal vere ein integrert del av kunnskapsområda Handsaming og iverksetting Høyringsfristen for framlegget til ny rammeplan gjekk ut 13. april Høyringsuttalane finn ein på Kunnskapsdepartementet sin nettstad no/nb/dep/kd/dok/hoeringer Kunnskapsdepartementet vedtar endeleg plan på bakgrunn av høringsrunden. Nasjonale retningsliner er også publisert. Både plan og retningsliner ligg på nettsida til Høgskolen i Hedmark, som har vore sekretariat for arbeidet. prosjektsider/rammeflu Iverksetting av den nye rammeplanen er utsett til studieåret > 15 Utdanning nr. 8/27. april 2012

16 Hovudsaka ny førskulelærarutdanning og dermed meir relevant for yrkesutøvarane. Og fordi grepet med kunnskapsområde vil bidra til større samanheng i utdanninga og mellom utdanninga og yrket. Men eg vil understreke at dette er eit framlegg til ny rammeplan. Det er Kunnskapsdepartementet som avgjer korleis det blir, seier Gunnar Stave. Studentane positive Pedagogstudentane seier i sin høyringsuttale at dei er positive til ei ny barnehagelærarutdanning, og at dei langt på veg er nøgde med strukturen i den nye utdanninga. Dei er derimot kritiske til pedagogikken sin plass i utdanninga, og har også andre mindre merknader. Også Janne Hasle Langer er positiv til hovudelementa i planen, og ho er mellom anna glad for at den nye planen opnar for praksis i samarbeidande instansar for barnehagen, som til dømes pedagogisk-psykologisk teneste (PPT). Men ho er ikkje nøgd med formuleringa om at utdanningsinstitusjonane berre kan gje tilbod om internasjonal praksis i løpet av studiet. Ho meiner dette er så nyttig at alle skal gje eit slikt tilbod til dei som ønskjer det. Det som blir viktig når planen trer i kraft, er at han faktisk blir følgt. At han ikkje berre blir tilpassa til den gamle måten å undervise på. Dei nye kunnskapsområda skal vere noko anna enn dei tradisjonelle faga. Det er viktig at alle i fagfeltet passar på slik at intensjonane i den nye planen blir følgt opp, meiner Janne Hasle Langer. Åtvarar mot utydeleg pedagogikkfag Høgskolelektor Solveig Nordtømme er uroleg for barnehagepedagogikken sin plass i den nye utdanninga. Pedagogikkfaget har vore det berande profesjonsfaget i førskolelærarutdanninga fram til i dag. Det må det framleis vere. Ved ei oppdeling av pedagogikkfaget som noko som skal inngå i alle dei seks nye kunnskapsområda, risikerer vi at barnehagepedagogikken blir redusert til eit metodefag, seier høgskolelektor ved Høgskolen i Vestfold, Solveig Nordtømme. Pedagogikkens plass i den nye barnehagelærarutdanninga er eit tema som har vekt bekymring hos fleire. Solveig Nordtømme er ein av dei, som saman med kollega Hilde Hogsnæs har ytra seg kritisk til denne delen av rammeplanen. Ved å organisere det nye studiet i seks kunnskapsområde i staden for dei tradisjonelle faga, er tanken å integrere pedagogikken i alle områda. Pedagogikkfaget har gjort det mogleg med eit metaperspektiv på innhaldet i den fleirfaglege førskolelærarutdanninga, og det har gitt rom for dei lange tankane og for studentane sine eigne danningsprosessar til kritisk reflekterande yrkesutøvarar. Men når pedagogikken skal inn i alle områda, og kvart område ikkje har så mange studiepoeng, vil det kunne bli forsvinnande lite pedagogikk i kvart kunnskapsområde. Pedagogikk er eit typisk modningsfag som krev fordjup ing og lange prosessar. Dette kan bli vanskeleg slik faget er omtalt i den nye rammeplanen, seier Nordtømme. Solveig Nordtømme er ikkje motstandar av å organisere utdanninga i kunnskapsområde. Ho meiner tvert om at dette kan bidra til ei nødvendig fornying av utdanninga, men ho meiner det ligg ei fare i at vektinga av dei ulike faga blir lagt til kvar utdanningsinstitusjon. Dette kan gjere at vi får ei ulik utdanning frå den eine utdanningsinstitusjonen til den andre, og det er det motsette av intensjonen med den nye rammeplanen, seier Nordtømme. Høgskolelektor Solveig Nordtømme. Foto: PRIvat Utdanningsforbundet er kritisk Også Utdanningsforbundet er kritisk til pedagogikkfaget sin plass i den nye utdanninga. I høyringsfråsegna til planen seier forbundet at dei ser på pedagogikkfaget som sjølve kjernen i førskolelærarutdanninga, og meiner at faget må kome tydelegare fram enn det som er tilfelle i framlegget. «Slik forslaget framstår, opplever vi både at pedagogikk som begrep er veldig lite synlig og at omfanget av pedagogikkfaget er utydelig», skriv Utdanningsforbundet. «I dag utgjør pedagogikkfaget 45 studiepoeng og utgjør etter vår mening selve ryggraden i utdanningen. I det nye forslaget er det riktignok krav om 20 studiepoeng innenfor kunnskapsområdet «Barns utvikling, lek og læring» som rommar mye pedagogikk, men vi mener dette ikke er nok». For å presisere pedagogikkfaget sin plass i utdanninga foreslår Utdanningsforbundet difor at faget får eit omfang som minst svarar til dagens nivå, og at pedagogikk kjem inn i nemninga på kunnskapsområda, til dømes «Pedagogisk arbeid med barns utvikling, lek og læring». Ønskjer eige kunnskapsområde Den same kritikken mot pedagogikkfaget sin plass kjem frå Pedagogstudentane i Utdanningsforbundet. Sjølv om intensjonen er at pedagogikk skal takast i vare i alle fag, meiner dei det vil vere svært uheldig om ikkje pedagogikk blir eit eige kunnskapsområde, seier nestleiar i Pedagogstudentane, Jan Ola Ellingvåg. Pedagogikk er grunnlaget for at barnehagelærarar skal kunne leggje til rette for barns utvikling og meistring både i individ- og fellesskapsperspektiv. Dette er ein så sentral del av ein lærars daglege virke at dette bør spegle att seg i utdanninga. Vårt landsstyre er klare i sin bodskap om at pedagogikkfaget må bli tydelegare. Pedagogstudentane ønskjer difor at dei 20 studiepoenga til forsterking blir brukt til å styrke pedagogikken som eit eige kunnskapsområde, seier Ellingvåg. 16 Utdanning nr. 8/27. april 2012

17 Vil du bli barnehagelærar? Heidi grande Røys, barnehagestyrar i Havreneset barnehage i Florø og tidlegare fornyingsminister: Tilbake til barnehagelærar Barnehagelærar bør bli den nye tittelen på pedagogar i barnehagane, ifølgje utvalet som har levert framlegg til ny rammeplan for førskolelærarutdanninga. tekst Kirsten Ropeid Argumentet er at barnehagar er noko som finst, i motsetnad til førskole, som vi ikkje har i vårt land. Endringa er i tråd med at allmennlærar og allmennlærarutdanning er endra til grunnskolelærar og grunnskolelærarutdanning, ifølgje Sigrun Sand, ved Høgskolen i Hedmark, som leia sekretariatet for utvalet. - Vi har jo ingen allmennskole, seier ho. Sand understrekar at å vurdere yrkestittelen var sentralt i mandatet til utvalet. Å endre til «barnehagelærer» vart først foreslått i stortingsmelding 41, «Om kvalitet i barnehagen» frå «Barnehagelærer er en tittel som viser direkte til profesjonen», heiter det i meldinga. Utdanningsforbundet seier i si høringsfråsegn at dei stør endringa frå førskolelærarutdanning til barnehagelærarutdanning. Men yrkestittelen bør vere «lærar i barnehage». Argumentet er at «lærar» bør vere det sentrale i tittelen, ikkje kvar ein arbeider. Leiar i Pedagogstudentane, Ida Sandholtbråten, seier til Utdanning det er synd at førskolelærartittelen forsvinn. - Den store merksemda om barnehagar og barnehageutbygging har gjort Fotomontasje: ERIK M. SUNdt og INgER StENvoLL at «førskolelærar» omsider er blitt ein kjend og respektert tittel. Difor er det uheldig å ikkje halde fram med å bruke han, seier ho, men skundar seg med å leggje til at barnehagelærar er ein tittel å leve med. Det er fint at tittelen inneheld ordet lærar, og slik syner einskapen i lærargruppa, seier ho. Barnehagelærarinne Å ta opp tittelen «barnehagelærar» er å gå tilbake til den gamle tittelen for pedagogar i barnehage, berre at sist han var i bruk var det alltid med endinga «-inne», barnehagelærarinne. I 1965 gjekk Norske Barnehagelærerinners Forbund inn i Norsk Lærarlag. Førskolelærar vart yrkestittelen etter ei omrøysting blant barnehagelærarane i Lærarlaget i Utdanninga av barnehagelærarinner i Norge starta i 1935 ved Barnevernsakademiet i Oslo. I 1964 kravde Barnehagelærerinnenes forbund at deira utdanning skulle vere samordna med lærarskolane. I 1970 vart det oppretta førskolelærarklasser ved somme lærarhøgskolar, og ved ny lov i 1973 vart det bestemt at heile førskolelærarutdanninga skulle integrerast i det pedagogiske høgskolesystemet. (Kjelde: Olav Rovde: Vegar til samling, Norsk Lærarlags historie ) Nei, eg har vore førskolelærar halve livet og vil helst halde fram med det. Kvifor skal lærartittelen understreke akkurat barnehage, når til dømes ungdomsskolelærar ikkje er ein tittel? Skulle eg forandre tittelen ville eg heller vere barnehagepedagog. Pedagog er eit godt ord. Men eg innser at det er barnehagelærar eg kjem til å bli, og eg skal avfinne meg med det. Øyvind gausdal, pedagogisk leiar i kuholmen barnehage i kristiansand og einaste førskolelærar som scora mål i eliteserien i fotball for menn 2011: For meg er det eit feitt. Eg bryr meg ikkje om titlar og kan godt vere barnehagelærar. om det er betre med lærar i barnehage? Nei, det er da akkurat det same. stine akselsen, ordførar i Lebesby og utdanna førskolelærar: Barnehagelærar liknar for mye på barnehagetante. det blir eit langt steg tilbake. Eg har alltid vore nøgd med å vere førskolelærar. Mest har eg kalla meg pedagogisk leiar eller styrar, men det kan naturlegvis ikkje vere namn på ei utdanning. Blir tittelen barnehagelærar, kan eg leve med det. Foto: EgIL aardal Foto: StaRt Foto: arbeiderpartiet 17 Utdanning nr. 8/27. april 2012

18 Kort og godt «Verden er full av mennesker som leter etter ting de kan ta ille opp.» Tor Åge Bringsværd (1939- ), forfatter Kosthold Matpakka holder stand Selv om de aller fleste skoleelever har matpakke med hjemmefra, er det ikke alle som spiser den opp. Hele fire av fem spiser brødmat til skolemåltidet, og kjøttpålegg er mest populært. Brunosten kommer langt ned på listen. I gjennomsnitt spiste 12 prosent grønnsaker til lunsj, mens tre av ti spiste frukt, viser en undersøkelse fra Forskningsrådet som nesten elever har bidratt til, ifølge en pressemelding. Blant de elevene som har laget matpakken selv, spiser 85 prosent opp all maten. Hvis det er noen andre som har laget skolematen for dem, er det derimot bare 72 prosent som spiser opp alt. Professor Lene Frost Andersen ved Universitetet i Oslo har analysert dataene. Brød er fortsatt den vanligste skolematen for elever på ungdomsskolen og i videregående skole. På videregående er det derimot like mange som drikker brus som melk. Dikt Kurs Vanskelig sak Dessa to bjørka står nesten som mor og far. Men under dom kommer ei lita gran med bar! Blant de elevene som har laget matpakken selv, spiser 85 prosent opp all maten. Hvis det er noen andre som har laget skolematen for dem, er det derimot bare 72 prosent som spiser opp alt. ARKIVFOTO: BJØRN ERIK LARSEN Stor spenning under rakettoppskytingen på Ekebergsletta i Oslo. FOTO: MARIANNE AAGEDAL Språk Søk om midler til utvikling av læremidler i finsk som andrespråk Det er nå mulig å søke om midler til å utvikle læremidler i finsk som andrespråk. Elever i Troms og Finnmark med finsk/kvensk bakgrunn har rett til opplæring i finsk som andrespråk. I dag får over 650 elever i grunnskolen slik opplæring, ifølge nettstedet til Fylkesmannen i Finnmark. Fylkesmennene i Finnmark og Troms jobber sammen om å få utviklet læremidler til bruk i opplæringen i finsk som andrespråk. Fylkesmannen inviterer personer/ fagmiljøer med kompetanse til å utvikle læremidler i faget til å søke om midler til å utvikle nye kvenske og finske læremidler som kan brukes i grunn- og/eller videregående skole. I faget er det særlig mangel på grammatikkbøker og relevante ordbøker, men det er mulig å søke om midler til andre læreverk. Læremidlene skal ta utgangspunkt i læreplanen i finsk som andrespråk (Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006). Målungdommen Ny leiar Je har søtti lengi og spekkulert. Trur ho må væra addoptert. Tore Hestbråten Lærermoro med raketter Vanligvis skytes det fotballer på Ekebergsletta i Oslo. Før påske ble det skutt raketter. Konkurranseinstinktet våknet skikkelig da et tjuetall realfagslærere fra hele landet var klare for oppskyting av selvkonstruerte raketter. Da hadde de i to dager sittet i Utdanningsforbundets lokaler og konstruert både papir- og høyderaketter etter anvisning fra instruktører fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (Narom). Gruppene skulle lage ulike raketter: en som gikk høyest mulig, en presisjonsrakett, en med astronaut i (i dette tilfellet et egg), der raketten skulle landes med uknust astronaut. Begge gruppene som konstruerte eggrakett, fikk eggene hele ned, sier kursleder Marianne Aagedal til Utdanning. Helt uten plunder gikk ikke oppskytingen. Rakettoppskyting? 23. mars? I Oslo? Hvor finner man instruksene for sånt i regelverket? sa studieleder Jøran Grande fra Narom om strevet med å få klarsignal til oppskytingen. Kursets tittel var «Rakettfysikk i skolen». Målet var å gi realfagslærere et bedre grunnlag for å aktualisere undervisningen gjennom faglig oppdatering og innblikk i romrelaterte emner. Av Lena Opseth Vebjørn Sture (24) frå Stavanger blei vald til ny leiar i Norsk Målungdom under landsmøtet på Voss før påske. Han framhevar norskfaget og organisasjonsvekst som sine viktigaste hjartesaker for året som kjem. Det neste året blir eit norskfagsmaraton fram mot læreplanrevisjonane våren Vårt oppdrag er å sørgje for at faget norsk gjer elevane skriveføre i både bokmål og nynorsk, uansett kva dei har som hovudmål, seier Sture. Han meiner tidlegare oppstart er éi av løysingane. Sture har sjølv vakse opp med bokmål som hovudmål. Han bytte til nynorsk som hovudmål i 2. klasse på vidaregåande, då han gjekk snikkarlina på Godalen vidaregåande skule i Stavanger. 18 UTDANNING nr. 8/27. april 2012

19 Ut i verden Kort fra kloden Bosnia-Hercegovina Døde barn til minne Barn plasserer blomster og ballonger blant røde stoler i Titovagaten i Sarajevo, til minne om drepte barn under borgerkrigen. I byen ble tjueårsdagen for krigsutbruddet i Bosnia-Hercegovina markert 6. april Dype skillelinjer mellom serbere, kroater og muslimer preger fortsatt landet. FOTO: DADO RUVIC, REUTERS/SCANPIX Kina Bangladesh Strammere for elevtransport Etter en rekke fatale bussulykker som har ført til massiv kritikk, har myndigheter vedtatt nye lover for skolebusser og minibusser, blant annet straff for å ha flere passasjerer om bord enn hva kjøretøyene er godkjent for, skriver bbc.co.uk. Innstrammingene gjelder imidlertid ikke transport av barnehagebarn og elever i videregående skole. Undervisningstrøbbel Nesten halvparten av folket i Bangladesh kan verken lese eller skrive, selv om undervisning er obligatorisk og gratis opp til 11 års alder. Skolene er imidlertid overfylte og mangler lærere, skriver aljazeera.com. Mange lærere plusser nemlig på lønna med ekstraklasser i særlige undervisningssentre, der elevene garanteres å greie eksamen. Men myndighetene ønsker å forby disse sentrene, og mener lærere er moralsk forpliktet til å sørge for skole for alle barn. BLI MED PÅ S LSIKKEAKSJONEN 2012 OG GI BARN I PERU ET TRYGT HJEM Solsikkeaksjonen 2012 er en innsamlingsaksjon til inntekt for den nye SOS-barnebyen i Juliaca i Peru. Solsikken er SOS-barnebyers symbol for barn som hjelper andre barn, på tvers av landegrenser. Alle barnehager som deltar i Solsikkekasjonen 2012 kan kalle seg en Solsikkebarnehage. Få flott gratis materiell til aksjonen; film, ressurshefte, CD, plakater, klistremerker, spill og eventyr. Meld dere på Hola! Historier om barndom i Latin-amerika Historier om barndom Hola! et idèhefte i Latin-Amerika for skole og barnehage Filmer kole (06:11) barnehage/smås 1. Jakten på inkaskatten mellomtrinnet (06:02) Vanessa ideregående (06:46) 2. Yosselin og og Johnny ungdomsskole/v 3. Ramon, Elsa norsk tekst, ungdomsskole/ og Johnny uten 4. Ramon, Elsa videregående (06:46) 5. Tilleggsspor: a. Klappelek (01:05) (01:02) b. Dans fra Bolivia (01:28) c. Yosselins gåte 6. Bilder fra Latin-Amerika Hola! Historier om barndom i Latin-Amerika Filmer kole (06:11) barnehage/smås 1. Jakten på inkaskatten mellomtrinnet (06:02) Vanessa ideregående (06:46) 2. Yosselin og og Johnny ungdomsskole/v 3. Ramon, Elsa norsk tekst, ungdomsskole/ og Johnny uten 4. Ramon, Elsa videregående (06:46) 5. Tilleggsspor: a. Klappelek (01:05) (01:02) b. Dans fra Bolivia (01:28) c. Yosselins gåte 6. Bilder fra Latin-Amerika å gi som arbeider for humanitær organisasjongodt oppvekstmiljø for et er en internasjonal SoS-barnebyer slik at de kan skape Vi støtter familier hjem i en SOS-barneby. barn et trygt hjem. en ny familie, et nytt barn som trenger dem en barna sine, og gir og ungdom og gi å engasjere barn har laget tre DVDen er laget for i Latin-Amerika. Vi å Filmene på denne arbeid og barns levekår som kjenner sin gruppe det er opp til læreren forståelse for SOS-barnebyers sin målgruppe, men filmer tilpasset hver som passer best. velge hvilken film å gi som arbeider for humanitær organisasjongodt oppvekstmiljø for et er en internasjonal SoS-barnebyer slik at de kan skape Vi støtter familier hjem i en SOS-barneby. barn et trygt hjem. en ny familie, et nytt barn som trenger dem en barna sine, og gir og ungdom og gi å engasjere barn har laget tre DVDen er laget for i Latin-Amerika. Vi å Filmene på denne arbeid og barns levekår som kjenner sin gruppe det er opp til læreren forståelse for SOS-barnebyers sin målgruppe, men filmer tilpasset hver som passer best. velge hvilken film grunnskole. Bestill materiell for barnehage og våre skole- og barnehagesider utviklet materiell byer.no. Se også Til filmene er det på Dette kan bestilles yer.no. vis anvendes i på endres eller på annet Holmberg. kan ikke kopieres, Foto forside: Bjørn-Owe særskilt bruk. Den kun for privat og Vik, SOS-barnebyer. DVD er distribuert utgiver: Lene Moen advarsel: Denne bestemmelser. Ansvarlig strid med opphavsrettslige Lærerhefte_Latin-Amerika.indd 1 grunnskole. Bestill materiell for barnehage og våre skole- og barnehagesider utviklet materiell byer.no. Se også Til filmene er det på Dette kan bestilles yer.no. vis anvendes i på endres eller på annet Holmberg. kan ikke kopieres, Foto forside: Bjørn-Owe særskilt bruk. Den kun for privat og Vik, SOS-barnebyer. DVD er distribuert utgiver: Lene Moen advarsel: Denne bestemmelser. Ansvarlig strid med opphavsrettslige Gratis materiell til alle som melder seg på! Døren til Solsikkeklosteret går opp med et voldsomt brak Ming sukker tungt. Han tenker og ut kommer selveste Mester på hvor vanskelig det har Ming. I sin pyjamas med blitt å finne mat i Solitei det siste grønne prikker og en nattlue trukket halvåret, etter at solen langt ned over de fra den ene dagen til den andre Dhamba buskete øyebrynene, stiller han og nesten SolSikken sluttet å skinne. seg i dørkarmen. Hvem Sole Fortelling av Tone Ingulstad er det som lager slike rare lyder Illustrert av Anne Marit Austbø midt på natten? brøler Nå lyser den bare svakt og det han med sin dype stemme. har blitt kaldere i luften. Ingen vet hvorfor det skjedde. Fra å være et fredelig land har menneskene i Solitei begynt Ming ser ingen på trappen og slenger å krangle og sloss om igjen døren. Den rare den lille maten som fortsatt vokser lyden gir seg ikke. Er det noen som der. gråter? Ming river opp døren igjen og løper så fort ned trappen at han snubler En gang så Ming to mennesker i en liten bylt som ligger på det som sloss om en banan. nederste trappetrinnet. De dro så hardt i hver sin ende Han faller så lang han er med ansiktet av bananen at den revnet rett ned i en liten på midten. Heldigvis renner det sølepytt. Han kravler seg bort til en stor elv rett gjennom bylten og løfter den opp. hagen til Solsikkeklosteret, Et knøttlite hode stikker frem og derfor vokser det de deilfra teppet. Det er en liten igste frukter og grønnsaker der. jente. Hun titter opp på ham og Ming er mest stolt av solsmiler det fineste smisikkeåkeren deres. Han sier alltid let Ming noen gang har sett. Han at så lenge det vokser oppdager at hun har ett solsikker, så er det håp for menneskene brunt og ett blått øye. Inne i teppet i Solitei. ligger det et lite brev. Ming åpner det og leser høyt: Ming titter betatt ned på den lille jenta han plutselig holder i armene sine. Han tenker at Kjære Ming. foreldrene til Dhamba helt sikkert har prøvd å få henne til Vi klarer ikke å finne mat til den SOS-barnebyen, som liglille jenta vår. Det er med ger på den andre siden av dalen. tårer vi forlater henne, men vi vet Barnebyen tar seg av det er til hennes beste. alle de foreldreløse barna i Solitei. Ta godt vare på henne for oss. Men av en eller annen Tusen takk. grunn har foreldrene ikke fått det PS: Hun heter Dhamba til. Bok_A3_16_sider.indd 2 8/2/07 1:13:08 PM 19 UTDANNING nr. 8/27. april 2012

20 Min favorittlærer Benedicte Bendiksen Det må jo bli Wenche! Eleven Benedicte Bendiksen (29) Journalist, programleder i Supernytt, nrks nyhetssendinger for barn. Foto: OLe KaLand, nrk Det sa venninna da Benedicte Bendiksen fortalte at hun var blitt bedt av Utdanning om å velge en favorittlærer. tekst Kirsten ropeid Læreren Wenche Kibsgaard (72) pensjonist, lærer ved Lilleborg skole i Oslo i 42 år, etter først tre år ved Majorstuen skole i Oslo. Og naturligvis ble det Wenche Kibsgaard, læreren gjennom hele barneskolen. Jeg husker at jeg sto i skolegården på Lilleborg skole i Oslo første skoledag, med rosa ransel og brunt pennal, spent og nervøs for å begynne. Med b i både for- og etternavn var jeg den første som ble ropt opp og måtte gå fram til den høye, flotte damen med briller i håret. Fra jeg kom fram dit, var alt trygt, hele barneskolen igjennom, sier Benedicte Bendiksen. Hun mener det var alt første dagen det skjedde, episoden de begge fortsatt husker: En gutt fra femte klasse stilte seg foran meg og skulte intenst. Så sier han, på lite hyggelig vis: Hvilket land kommer du fra, forteller Benedicte, som har mor fra Norge og far fra Gambia. Nå fortsetter historien i Wenche Kibsgaards variant: Den vesle jenta satte øynene i gutten, og så smalt det: «Du ser vel at jeg er norsk, vel,» fyrte hun løs, og gutten tusla forskremt bort. Jeg husker ennå at jeg forsto at Wenche likte det svaret, forteller Benedicte, som understreker at hun aldri ble mobba på Lilleborg skole. Hvis noen prøvde seg med å kalle henne «brunost», var det bare å slenge litt «gulost» tilbake, og så var det slutt. Dessuten var det flere barn på skolen med foreldre fra fjerne verdensdeler. Benedicte den gang var slik hun framstår på fjernsynet nå: Blid, ryddig, tillitvekkende. Jeg stilte dem opp alfabetisk, og det betydde at Benedicte sto først. Og jeg kunne alltid være helt trygg på at når jeg kom for å hente klassen, så sto hun der, vennlig og klar, virkelig en slik elev det er godt å ha i klassen. Flink til å tegne, kjapp i gym, glad i diskusjoner, et samfunnsmenneske alt som liten, sier Wenche Kibsgaard. Vi merka jo at Wenche hadde vært lærer en god stund, og at hun visste svært godt hvordan hun ville ha det, sier Benedicte Bendiksen. Likevel blir det helt galt å kalle henne streng. Vi kunne spørre om alt, ingenting var farlig å ta opp. Å bli irettesatt av Wenche var heller ikke vondt, alt var i orden igjen rett etterpå. Dessuten var hun alltid i godt humør og hadde masse humor. Vi visste alltid når hun kom, for da gjallet den høye, lyse latteren hennes i korridoren. Også tulla hun fælt. Alt rundt Wenche var trygt, og det var 20 Utdanning nr. 8/27. april 2012

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Oppfølgings- og pedagogisksykolo isk teneste Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo KD 20 OKL Vår ref.:201108485 Dykkar ref.:201101650-/abh Bergen, 14. oktober 2011

Detaljer

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet SPRÅKRÅDET Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006 Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Tilleggsinnkalling av Komite for oppvekst, idrett og kultur

Tilleggsinnkalling av Komite for oppvekst, idrett og kultur OSTERØY KOMMUNE Tilleggsinnkalling av Komite for oppvekst, idrett og kultur Møtedato: 04.03.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: 13:30 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping

Detaljer

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN vedteke av kommunestyret 29.01.1998 1. HISTORISK BAKGRUNN Dei første skulekrinsane i Samnanger gjekk over til nynorsk («landsmål») i 1909. Sidan 1938 har nynorsk vore einerådande

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Ei oppdatert og nytenkande førskulelærarutdaning. Barnehagekonferansen 2011

Ei oppdatert og nytenkande førskulelærarutdaning. Barnehagekonferansen 2011 Ei oppdatert og nytenkande førskulelærarutdaning Barnehagekonferansen 2011 Ålesund 4. november 2011 Mandatet Ei oppdatert og nytenkande FLU Integrert Profesjonsretta Forskingsbasert Sikre studentmobilitet

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/8496-4 Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Fylkesdirektøren rår

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

BARNEOMBODET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandlar: Dato: 13/01630-2 Ane Gjerde 11. desember 2013

BARNEOMBODET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandlar: Dato: 13/01630-2 Ane Gjerde 11. desember 2013 BARNEOMBODET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbehandlar: Dato: 13/01630-2 Ane Gjerde 11. desember 2013 Høyring - forslag til endringar

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE

Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE Informasjonsbrosjyre SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE SOGNDAL STUDENTBARNEHAGE Sogndal Studentbarnehage er ein privat barnehage, som vert driven av Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane (SISOF), velferdsorganisasjonen

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

Fylkesmannen inviterer i tett samarbeid med Bufetat, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Utdanningsforbundet og KS til Barnekonferansen 2014.

Fylkesmannen inviterer i tett samarbeid med Bufetat, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Utdanningsforbundet og KS til Barnekonferansen 2014. Fylkesmannen inviterer i tett samarbeid med Bufetat, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Utdanningsforbundet og KS til Barnekonferansen 2014. Barnekonferansen er ei samanslåing av to tradisjonelle årlege konferansar

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen

Detaljer

SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE

SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING OG TEKNISK FAGSKOLE Rundskriv LS-66-2002 Dato: 30.09.2002 Statens utdanningskontor Utdanningsetaten i fylkeskommunane SENTRALT GITT SKRIFTLEG EKSAMEN FOR ELEVAR VÅREN 2003 OVERSIKT OVER TILLATNE HJELPEMIDDEL I VIDAREGÅANDE

Detaljer

Plan for framlegginga

Plan for framlegginga Tema Pedagogiske leiarar og assistentar si vektlegging av innhaldet i barnehagen i lys av auka politisk fokus. Resultat frå MAFAL-studien ved HVO og HIOA Plan for framlegginga Kva meiner vi med innhald?

Detaljer

Fråsegn om norskfaget og nynorsken

Fråsegn om norskfaget og nynorsken Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning - KD Kunnskapsdepartementet Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning - KD Kunnskapsdepartementet

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 MØTEBOK Læringsmiljøutvalet Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget : 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 Til stades: Thomas Nybø, Annicken Lindseth, Heidi Sofie Gommerud, Aud Marie Stundal, Wenche Fjørtoft,

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

Innspell til samfunnsdelen til kommuneplanen

Innspell til samfunnsdelen til kommuneplanen Innspell til samfunnsdelen til kommuneplanen Her kommer innspill fra elevene ved Fagernes skole. Elevene har engasjert seg godt med å komme med innspill. Vi har hatt en samling ved elevrådet og senere

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Kva er vilbli.no? vilbli.no er søkjaranes hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal søkjarane til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra

Detaljer

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret Møtereferat samarbeidsutvalet (SU) ved Leirvik skule, 7.april 2015 Tilstades: Jan Reinemo (folkevalt), Elin Katrine Dale Andersen (FAU), Rannveig Gramstad (FAU), Hildegunn Eskeland (lærar), Marit S. Grimstad

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360 Videregående opplæring RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN(IOP) Dette dokumentet, mal for IOP, inneheld 3 delar. Del 1: skal fyllast ut av kontaktlærar. Den generelle delen skal innhalde

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Individuell opplæringsplan

Individuell opplæringsplan Skolen sitt namn: Alle felt der du kan skrive merkast når du sett musepeikar inn på venstre side i feltet. Ikkje offentleg, Jfr. off. lov 13, Fvl 13 Individuell opplæringsplan IOP Halvårsevaluering Årsevaluering

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer