NØDHJELP I VERDENS FARLIGSTE LAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NØDHJELP I VERDENS FARLIGSTE LAND"

Transkript

1 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 03/2010 KR. 79 NØDHJELP I VERDENS FARLIGSTE LAND Mens norske soldater med skuddsikre vester og skarpladde våpen bygger skoler i land som Afghanistan, er norske hjelpearbeidere kun beskyttet av sin egen nøytralitet. COLOMBIA Indianere fordrives PAKISTAN De usynlige kvinnene MIDTØSTEN Bulldosere mot palestinske bønder ISSN RETUR UKE

2 Vi vil gjøre en forskjell Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med medarbeidere i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur. Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot hva samfunnet trenger. På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial både på kort og lang sikt. Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rådgivning. Våre ansatte verden over i Norge har et sterkt fellesskap bygget på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se

3 Innhold 0310 PERSPEKTIV ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 06 KRONIKK Statsminister Jens Stoltenberg mener at både nødhjelpsinnsatsen og respekten for humanitær rett må styrkes. 24 PAKISTAN I Pakistan kjemper de usynlige kvinnene en daglig kamp for å overleve blant menn. 32 PROFILEN: BARBARA HENDRICKS Ambassadør for verdens flyktninger i 20 år. 36 MIDTØSTEN Israelske soldater bruker bulldosere i fordrivelsen av palestinske beduiner på Vestbredden. 40 COLOMBIA Krigshandlinger og kampen om koka og gull fordriver Indianere og minoriteter. 52 TV-AKSJONEN 24. oktober går startskuddet for verdens største dugnad. FOTO: Scanpix 60 FNS KVINNESATSING FN har satset ti år på kvinner, men lite er oppnådd. 12 VERDENS FARLIGSTE LAND Under ekstreme sikkerhetsforhold forsøker hjelpearbeidere å nå fram med nødhjelp i verdens farligste land. PERSPEKTIV 3

4 Leder Når hjelpen trues n Internasjonale hjelpeorganisasjoner slår alarm, fordi blant annet krighandlinger, politisering av hjelpen og byråkratiske hinder stadig gjør det vanskeligere å nå fram med hjelp til de som trenger den mest. Det humanitære rommet skrumper inn. I Afghanistan har hjelpeorganisasjonene nå kun tilgang til mindre enn halvparten av landet. Dette er uakseptabelt i et land hvor ett av fem barn dør før de fyller fem år. n En solfylt og varm augustdag i år kjører en kolonne med hjelpearbeidere fra den amerikanske hjelpeorganisasjonen International Assistance Mission (IAM) på landeveien i Badakhshan-provinsen i det nordlige Afghanistan. De er på vei til nok en landsby som mangler helsetilbud. De aner ingenting om at de er under oppsyn av væpnede Taliban-opprørere. Ifølge magasinet Bistandsaktuelt, som har snakket med en talsmann for Taliban, ignorerer IAM-bilene oppfordringen om å stoppe. De væpnede opprørerne åpner så ild. n Når lyden fra maskingeværene har stilnet, ligger ti blodige lik inne i de hvite bilene. Seks amerikanere, to afghanere, en tysker og en brite. Taliban-legger til at de fant bibler i bilene. Noe som ifølge Taliban viser at de ikke var hjelpearbeidere, men misjonærer. n Ti nye drepte hjelpearbeidere føyer seg inn i en lang rekke drap og utgjør en dyster statistikk. I 2008 ble 122 hjelpearbeidere drept på jobb i Afghanistan. I fjor var tallet 102. For Flyktninghjelpen og hjelpeorganisasjonene er tallene lang mer enn statistikk. Dette er blitt hverdagen til alle de mange tusen hjelpearbeiderne, som hver dag forsøker å nå fram med hjelp og skape positiv utvikling i det krigsherjede landet. n En rekke forhold har vært med å gjøre hverdagen farligere for de som driver nødhjelp i et av verdens farligste land: Hjelpen politiseres og hjelpearbeidere oppfattes i større grad som en part i konflikten. Dette skyldes i stor grad at nødhjelp og bistand i større grad utføres av militære for å vinne hearts and minds. Når amerikanske og norske soldater gir nødhjelp foretar de en livsfarlig sammenblanding av militær og humanitær innsats. Således blir det vanskelig både for lokalbefolkningen og opprørsgrupper å skille mellom nøytral humanitær hjelper og militære fiender eller okkupanter. n I tillegg til å forverre sikkerhetssituasjonen for hjelpearbeidere er norske styrkers humanitære innsats både feilaktig, dyr og bidrar til korrupsjon. Hadde Ola og Kari visst at norske soldater distribuerte TV-apparater til afghanske landsbyledere for å skaffe seg lojalitet, ville norske skattebetalere krevd at pengene ble brukt langt mer effektivt. n Hjelpeorganisasjonene må stadig gjenta advarslene om at de internasjonale styrkenes strategi hindrer hjelpearbeidere med å nå fram med effektiv hjelp til de som trenger det mest. Men også hjelpeorganisasjonene må ta sin del av ansvaret. De må i langt større grad tilstrebe nøytralitet og opptre på en måte som gir dem respekt og tillit hos lokalbefolkningen. Hjelpen politiseres og hjelpearbeidere oppfattes i større grad som en part i konflikten. Perspektiv er et utenriksmagasin fra Flykninghjelpen. Flyktninghjelpen ble stiftet i 1946 og er i dag Norges største humanitære organisasjon med 2600 ansatte i over 20 land. Utgiver Flyktninghjelpen Postboks 6758 St. Olavs Plass 0130 Oslo Ansvarlig redaktør Erik Giercksky Redaktør Roald Høvring Redaksjonssjef Erik Tresse Redaksjon Eirik Christophersen Richard Skretteberg Harriet Rudd Olaf Gunnar Alteren Rolf A. Vestvik Gunhild Forselv Kaja Haldorsen Distribusjonsansvarlig: Naweed Ahmed Annonsesalg MediaTeam Tlf Design Teft Design as Trykk Gamlebyen Grafiske Opplag For spørsmål om Flyktninghjelpens arbeid, kontakt kommunikasjonssjef Rolf A. Vestvik Perspektiv er trykket på G- Print, som står på listen over miljømerket papir og er EMASgodkjent. Det benyttes naturgass i produksjonen, og opplagene fraktes i container på tog. Trykkeriet er Svanemerket. 4 PERSPEKTIV

5 HJELPE 43 mill. mennesker er på flukt fra krig. Millioner får ikke hjelp. Pengene fra TV-aksjonen skal gå til å hjelpe dem. Støtt TV-aksjonen NRK 24. oktober På flukt fra krig. BLI BØSSEBÆRER RING FOTO: ESPEN RASMUSSEN/VG/PANOS PICTURES DU KAN

6 Kronikk STATSMINISTER JENS STOLTENBERG For å hjelpe mennesker i nød må vi ha systemer som sikrer at hjelpen når raskt frem til de som trenger den mest. Forsvar det humanitære rom Viljen til å hjelpe mennesker i nød stikker dypt hos det norske folk. Det er den årlige TV-aksjonen et klart tegn på. Solidariteten er stor, også når mennesker lider som følge av naturkatastrofer eller konflikter. Det er bred politisk enighet om å opprettholde et høyt nivå på utviklingshjelpen og humanitær bistand. Det er jeg glad for. Men bare å gi penger er ikke nok. MED LIVET SOM INNSATS Dessverre ser vi at det ofte legges hindringer i veien for nødhjelp. I Somalia er det nå så risikabelt å oppholde seg, at mange humanitære organisasjoner har måttet trekke seg ut. De frivillige organisasjonene og FN har store utfordringer knyttet til tilgang til de mest utsatte gruppene og områder i Sudan, ikke minst i Darfur. Myndighetenes beslutning om å kaste ut 13 frivillige organisasjoner, herunder Flyktninghjelpen, i 2009, fikk umiddelbare konsekvenser for det humanitære arbeidet i Sudan. I mange land vil noen enten det er myndighetene eller væpnede grupper - prøve å utnytte bistanden til egne politiske mål. Noen tyr til og med til vold for å stoppe den. Statistikken over antall drap, overfall og bortføringer av humanitære medarbeidere forteller oss at situasjonen er blitt verre. Mange, også nordmenn, opptrer med livet som innsats. DET HUMANITÆRE ROM Tilgangen til de som rammes av kriser forutsetter det vi kaller respekt for det humanitære rom og de humanitære prinsipper. I forsvaret for det humanitære rom jobber vi langs mange spor. Beskyttelse av sivile i konflikt er ett viktig spor. Dessverre ser vi at skillet mellom sivile og stridende utviskes og at sivile blir ofre for krigføring eller konflikter mellom væpnede grupper. Også her er statistikken foruroligende, enten det gjelder drepte i Afghanistan eller voldtatte kvinner i DR Kongo. Voldtekt og mishandling er en egen form for krigføring som later til å tilta. Derfor er ansvarliggjøring og strafferettslig forfølging av overgripere ett av flere mål for norsk humanitært diplomati. Hjelp til kvinner som har vært utsatt for slike brutale overgrep og arbeid for å øke kvinners deltakelse og innflytelse, er et annet. Barn er i en særstilling når det gjelder sårbarhet. Derfor har regjeringen vært en pådriver for sikkerhetsrådsresolusjoner som vektlegger beskyttelse av barn i konflikt. Av samme grunn støtter Norge UNICEF i oppgaven med å påse at resolusjonene etterleves. INTERNASJONALT ANSVAR Et annet spor er kravet om respekt for humanitærretten blant stater og ikkestatlige aktører. Krigens folkerett, flyktningkonvensjonen og menneskerettighetskonvensjonene gir i dag et godt vern mot overgrep. Problemene oppstår når de ikke overholdes, eller mistolkes bevisst. Det er det viktig å påtale, og det gjør vi. De færreste land er ufølsomme for internasjonalt press. Inntil nylig var humanitær bistand i stor grad å forstå som hjelp i etterkant av naturkatastrofer og konflikter. Norge har vært en pådriver i det internasjonale arbeidet for å forebygge humanitære lidelser. Regjeringen har jobbet for og lykkes med å få på plass et forbud mot klasevåpen en våpentype som rammer blindt og har helt uakseptable humanitære konsekvenser. Sammen med minekonvensjonen, vil klasevåpenforbudet spare tusenvis av uskyldige menneskers liv ikke minst barn. Dette arbeidet vil bli videreført som ledd i arbeidet med humanitær nedrustning. Også Norges internasjonale innsats for bedre mødrehelse og reduksjon i barnedødeligheten er en investering i forebygging. UUNNVÆRLIG PARTNER Det humanitære rom må forsvares på mange fronter. For regjeringen er dette et tema når vi representerer Norge i FN, i politiske samtaler med ledere fra andre land, og når vi deltar i andre internasjonale organisasjoner. Men for å lykkes er vi avhengig av den innsatsen de frivillige organisasjonene legger ned. Her er en organisasjon som Flyktninghjelpen en uunnværlig partner. Med sine mange og gode samarbeidsrelasjoner til FN øver Flyktninghjelpen stor innflytelse. Med høy troverdighet kan Flyktninghjelpen drive talsmannsarbeid for en stor og sårbar gruppe, nemlig mennesker på flukt. Og gjennom solid og kompetent programvirksomhet i de fleste konfliktområder kan Flyktninghjelpen dra nytte av den store tillit man har opparbeidet seg til beste for flyktninger og internt fordrevne. Jeg føler meg trygg på at bidragene til årets TV-aksjon er i gode hender og når frem til de som er på flukt fra krig og konflikt. n 6 PERSPEKTIV

7 PERSPEKTIV 7

8 Brennpunkt Mosambik: Opprør mot høyere priser på brød og bensin. Irak: Uro etter USAs tilbaketrekking. Kashmir: Portforbud innført etter anti-indiske protester. Pakistan: Bølge av selvmordsangrep utført av pakistanske Taliban FOTO: Scanpix MOSAMBIK OPPRØR Et titalls mennesker er drept og flere hundre såret etter at det brøt ut opptøyer i hovedstaden Maputo i slutten av august. Folk protesterer blant annet mot de økte prisene på brød og bensin. Flere butikker er blitt plyndret og politiet har åpnet ild med skarp ammunisjon for å roe gemyttene. Myndighetene frykter at uroen kan spre seg til andre byer. Prisøkningen på brød har vært på over 30 prosent. Dette skyldes i stor grad tørke og Russlands avgjørelse om å stoppe eksporten av hvete på grunn av sommerens omfattende branner. Til tross for at Mosambik har en av Afrikas hurtigst voksende økonomier, har ikke landet klart å reise seg etter borgerkrigen som endte i Fattigdom er utbredt og skillet mellom de rike og fattige øker. IRAK EXIT USA 19. august, nesten to uker før fristen president Barack Obama hadde satt, hadde de siste amerikanske kampstyrkene forlatt Irak. I kjølvannet av det som skulle markere slutten på krigen i Irak fulgte en rekke selvmordsangrep i ulike deler av landet. Bare de tre siste ukene etter tilbaketrekkingen av de amerikanske styrkene ble over 100 sivile drept i ulike selvmordsaksjoner. Mange mener at volden nå vil øke i Irak og mange, inkludert seks av ti irakere, mener at den amerikanske tilbaketrekningen kommer for tidlig. FOTO: Scanpix 8 PERSPEKTIV NR

9 1 250 SIVILE DRAP I AFGHANISTAN: sivile ble drept og nærmere 2000 såret første halvår i år. Dette er en økning på mer enn 30 prosent drepte fra året før. KILDE: FN (UNAMA) 30% FLERE DREPTE SIVILE 1. HALVÅR PAKISTAN TALIBAN-TERROR Pakistan har de første åtte månedene av 2010 opplevd en bølge av selvmordsangrep, hovedsakelig utført av pakistansk Taliban (Tehrik-e-Taliban Pakistan). Fram til 9. september er 757, de fleste sivile, drept i slike angrep. I januar annonserte den pakistanske hæren at den ikke ville innlede noen nye offensiver mot Taliban. Opprørsbevegelsen utalte etter de første ukene av flomkatastrofen at de ville avstå fra angrep i de flomrammede områdene. Nå ser det imidlertid ut til at Taliban er back in business. Den første uken av september ble over 100 mennesker drept i ulike selvmordsangrep. 6. september tok Taliban på seg ansvaret for et selvmordsangrep på en politistasjon nordvest i landet. KASHMIR PORTFORBUD Det er innført portforbud i Srinagar, hovedstaden i den indisk administrerte delen av Kashmir, etter voldsomme opptøyer med flere drepte. De tre siste månedene er mer enn 70 sivile drept. De aller fleste er blitt skutt eller slått i hjel av politiet eller indiske paramilitære grupper. Portforbudet gjelder også for tre andre byer. De anti-indiske protestene har pågått siden midten av juni, da en 17 år gammel gutt ble skutt av politiet. Kashmir er delt mellom India og Pakistan. 60 prosent av befolkningen i indisk Kashmir er muslimer. Her har muslimske separatister siden 1989 økt sin motstand mot det indiske styret. Enkelte kjemper for uavhengighet, mens andre ønsker å bli en del av Pakistan. India anklager Pakistan for å støtte separatistene med våpen. Over mennesker har mistet livet i den 20 år lange konflikten i indisk Kashmir. FOTO: Scanpix FOTO: Scanpix PERSPEKTIV NR

10 INTERVJU Ine Eriksen Søreide Det er ikke selve størrelsen på Norges bistandsbudsjett som er det avgjørende, men hvordan den enkelte kronen brukes, sier Ine Eriksen Søreide. Større fokus på bistand TEKST: Kaja Haldorsen Vi må simpelthen ha en debatt om hvordan vi skal legge utviklingshjelpen vår til rette, slik at den kommer best til nytte, sier 34-åringen, som leder Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité. Høyrepolitikeren stod overfor en bratt læringskurve da hun etter fire år som leder i Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen overtok utenriks- og forsvarskomitéen i fjor. Den ene dagen innvier du et nytt Hercules-fly, dagen etterpå fører du samtaler med humanitære organisasjoner i Kabul eller Oslo. Fagfeltet er bredt og man møter ekstremt varierte spørsmål og problemer. Hva som kanskje skiller vår komité fra de andre, er det nære samarbeidet vi har både med regjeringen og departementene. Det skyldes jo at det er svært viktig at man er enig om de lange linjene i utenrikspolitikken, ikke minst for et lite land som vårt. Det er bare slik vi kan skaffe oss det handlingsrommet vi trenger, sier Eriksen Søreide. n n Noe så enkelt som å bygge en skole kan være en politisk handling i et land som Afghanistan. MÅ PRIORITERE Det er imidlertid ikke bare arbeidsformen som skiller de to komiteene. Mens hun var en ivrig pådriver for å øke forskningsbudsjettet, er hun ikke fullt så opptatt av den nøyaktige prosentandelen bistandsbudsjettet utgjør av bruttonasjonalinntekten. En fordomsfri debatt om hvordan vi innretter utviklingshjelpen må bygge på den faktiske effekten den har, og det betyr at vi må evaluere hvor virksom den delen av u-hjelpen som går gjennom FN og multilaterale organer egentlig er. Vi må ha kunnskap om hvilke organisasjoner som fungerer som de skal og som kan få økt sine bidrag og hvilke vi eventuelt bare bør kutte bidrag til. Det betyr selvsagt også at slike evalueringer må utføres jevnlig. Vi må prioritere, og vi må prioritere riktig. Siden Norge jevnt har ligget høyt med hensyn til hvor mye penger vi bruker på bistand, er det ikke avgjørende å kjempe for et bestemt prosentmål. Det er hva og hvordan vi bruker pengene som er avgjørende. I tillegg til at vi som sagt ser nøye på hvordan midlene våre blir brukt av de internasjonale organisasjonene, må vi kutte drastisk i hvor mange land vi gir bistand til. I 2010 gikk bistandsmidlene våre til 110 land! Det er alt for mange. Vi må fokusere hjelpen. Og det må vi gjøre ved å yte der vi har kompetansen, det er bare slik bistanden vår kan bli mest mulig effek- 10 PERSPEKTIV

11 REALIST: - Norge må ha et realistisk og nøkternt syn på hvilken rolle vi kan spille i internasjonale spørsmål, sier Ine Eriksen Søreide. Foto: Scanpix. tiv. Vi må være villige til å redusere antall mottakerland, og heller bruke mer penger der behovet er størst. Det er altså mulig å bruke akkurat like mye penger som i dag, men fordelt på langt færre land. VÆRE REALISTISKE I tillegg må vi selvsagt ha et realistisk og nøkternt syn på hvilken rolle vi kan spille i internasjonale spørsmål. For å si det slik, kan det være at det er lettere å fremstille Norge som en viktig internasjonal aktør overfor norsk offentlighet enn på de internasjonale arenaer. Når norske medier begynner å spekulere i om Jonas Gahr Støres besøk i Midtøsten er begynnelsen på fredsforhandlinger bak kulissene, er det en litt «norsk» innfallsvinkel. Ikke bare fordi en slik kanal ikke ville bli opprettet med et pressekorps tilstede, men også fordi Norge nå har en helt annen rolle i prosessen, i og med at vi leder giverlandsgruppen. Det kommer til å være vår viktigste rolle i regionen i årene fremover. Det er jo også helt nye aktører og forutsetninger i dagens Midtøsten. Men det at vi kanskje spiller en noe mer begrenset rolle enn vi egentlig innser, betyr på ingen måte at våre egne standpunkter og holdninger blir mindre viktige. Noe for oss så enkelt som å bygge en skole kan være en politisk handling i et land som Afghanistan det ser vi jo når vi bygger jenteskoler i landet. Det er ikke til å unngå at vi griper inn i andres kulturer. Langsiktig utvikling er politisk i sin natur, fordi den har som mål å endre samfunnsstrukturer. Vi setter fotavtrykk. Se bare på Pakistan nå, der humanitær hjelp kan bli helt avgjørende for at ikke landet og dermed hele regionen skal bli destabilisert. BÅSER OPP OG SKJULER Eriksen Søreide er ikke begeistret for at flere milliarder kroner av bistandsbudsjettet brukes på tiltak for asylsøkere i Norge. Selv om noen av disse midlene kan settes i sammenheng med faktisk bistand, er det en utvikling jeg ikke kan gå god for. Regjeringen har fått rettmessig kritikk for å gjøre det primært for å «blåse opp» bistandsposten. Det er jo et paradoks at regjering og departementer på den ene siden krever stadig mer åpenhet og registrering fra organisasjoner som formidler bistandsmidler, mens regjeringen selv overfører bistandsmidler til stadig flere sekkeposter. Dermed blir det adskillig vanskeligere for Stortinget og offentligheten å vurdere hva pengene går til. Imidlertid er det ikke bare politiske spørsmål omkring bistand som opptar Høyre-representanten. I Norge er TV-aksjonen et godt og viktig eksempel på hvor godt forankret givergleden i samfunnet er. Det er ikke bare slik at man samler inn penger til prosjektet som hjelper våre medmennesker, men det så flott å se hvilken kreativitet som åpenbarer seg blant nordmenn når vi setter i gang med vår årlige dugnad! n PERSPEKTIV 11

12 TEMA Nødhjelp i verdens farligste land NØDHJELP I VERDEN 27 millioner men- nesker er på flukt i eget land. Mange forsøker despe- rat å krysse grensen til naboland. Andre befinner seg i kryssilden mellom stridende parter. Enkelte ender opp i kummerlige leirer, mens andre forsvinner i storbyens jungel. I mange tilfeller blir FN og internasjonale hjelpeorganisasjoner sett på som fiender og utsettes for dødelige angrep. TEKST: Marianne Alfsen 12 PERSPEKTIV

13 FARLIG BLANDING: Amerikanske soldater deler ut mat for å vinne hearts and minds. Foto: Scanpix S FARLIGSTE LAND AFGHANISTAN SUDAN SOMALIA DE PALESTINSKE OMRÅDENE COLOMBIA PERSPEKTIV 13

14 TEMA Nødhjelp i verdens farligste land H jelpearbeidere må forsere stadig høyere hinder for å nå fram med hjelpen. Krigshandlinger, byråkratiske barrierer og mistillit er en del av hverdagen og fører til at stadig flere som fordrives ikke får hjelp. Hjelpearbeid drives i kompliserte og til dels farlige områder som det kan være vanskelig å operere i. Siden 1990-tallet har hjelpeorganisasjoner dessuten økt sine aktiviteter i krigssoner, noe som naturlig nok har ført til at utfordringene med å nå frem har økt. Det nye er en markant og tiltagende forverring, særlig det siste tiåret, sier generalsekretær Elisabeth Rasmusson i Flyktninghjelpen. ANTALL DREPTE HJELPEARBEIDERE I VERDEN ENDRET KONFLIKTBILDE Årsakene til den manglende tilgangen er mange og komplekse. Tidligere var for eksempel konflikter i større grad mellomstatlige, mens de i dag som oftest er interne. Før måtte hjelpeorganisasjonene forhandle med statlige myndigheter for å slippe til. I de interne konfliktene er det ofte en broket gruppe aktører, der mange er ikke-statlige grupper, som det er mer komplisert å forholde seg til. Krigens folkerett, de internasjonale reglene som regulerer staters krigføring og krever at partene sikrer et humanitært rom, blir i mindre grad tatt hensyn til av ikke-statlige grupper og utfordres også av mange stater. I mange land nekter myndighetene det internasjonale samfunnet adgang til sivilbefolkningen i visse områder, benekter behovene eller legger byråkratiske hindre i veien som å stoppe nødhjelpssendinger i tollen eller forsinke pengeoverføringer. I konflikter der etnisk rensing av hele folkegrupper er et prominent krigsmål, slik som for eksempel i Bosnia og Darfur, blir humanitær assistanse til disse folkegruppene nødvendigvis en høyst politisk aktivitet som innvirker direkte på krigsdynamikken. Nøytral og objektiv humanitær assistanse blir da umulig, sier Anne Hammerstad, førsteamanuensis i internasjonal politikk ved Universitetet i Kent. Det humanitære rommet begrenses av at hjelpeorganisasjoner i mindre grad enn før oppfattes som nøytrale, upartiske og uavhengige, påpeker Rasmusson. Den nye krigføringen, med mange aktører og fronter, skaper også et mer uoversiktlig konfliktbilde der sikkerhetssituasjonen raskt og uforutsigbart kan bli endret til det uholdbare var et rekordår, da 122 hjelpearbeidere ble drept på jobb. I fjor var dødstallet sunket til 102. Men trenden er negativ: På ti år, fra 1998 til 2008, er antallet drap på hjelpearbeidere firedoblet. Noen av de farligste landene er Afghanistan, Somalia og Sudan. Kilde: Aid Worker Security Database UAVHENGIGHETEN UTFORDRES Hjelpeorganisasjonene har det siste tiåret i kjølvannet av krigen mot terror i stadig større grad blitt oppfattet som en del av et vestlig politisk prosjekt. Særlig i muslimske land som Afghanistan, Sudan, Somalia og Irak, men også i land som Sri Lanka. De humanitære hjelpeorganisasjonene arbeider ut fra de humanitære prinsippene om ikke å ta stilling i en konflikt, yte hjelp til alle, uavhengig av deres opprinnelse, kjønn, politiske eller religiøse tilhørighet og at hjelpearbeidet skal være tydelig adskilt fra politiske og militære interesser. Likevel er det ikke nødvendigvis slik de oppfattes av myndighetene i et land. Eller av deler av befolkningen, for den saks skyld, sier Rasmusson. Det er lett å identifisere årsaker til at tvilen om bakenforliggende agendaer oppstår. En rekke land og grupper fremstiller bevisst organisasjoner som andre lands forlengede utenrikspolitiske arm. Eller som å ha andre agendaer enn rent humanitære. I august 2010 ble for eksempel tre kristne hjelpeorganisasjoner kastet ut av Al Shabaab-opprørerne, som kontrollerer store deler av Sentral- og Sør- Somalia, fordi Al Shabaab mente de misjonerte. Kirkens Nødhjelp er også blitt anklaget for misjonering i Afghanistan. Å VINNE HJERTER OG HJERNER Samtidig er det for eksempel i et land som Afghanistan ikke lett for folk å se at det er forskjell på det mange oppfatter som vestlige okkupasjonsstyrker og de vestlige hjelpearbeiderne. Dette stiller humanitære organisasjoner, og deres evne til å operere i tråd med de humanitære prinsippene, under betydelig press. Hjelpeorganisasjonene opererer ikke alene i det humanitære rommet. For USA og deres allierte, deriblant Norge, er det en uttalt militær strategi «å vinne hjerter og hjerner» i Afghanistan. Det søker de å oppnå gjennom å la militære offensiver og humanitære hjelpetiltak gå hånd i hånd. De bringer altså militær strategi inn i det humanitære rommet, og leverer humanitær bistand der det finnes humanitære aktører til å gjøre det, påpeker Rasmusson. De militære uttrykker også ofte ønske om at humanitære aktører skal underlegges militær koordinering. Det har ført til 14 PERSPEKTIV

15 AFGHANISTAN Samrøre til besvær Siden 2005 har antallet sivile ofre i Afghanistan økt, samtidig som det humanitære rommet er blitt innskrenket. De humanitære behovene er enorme, men i store deler av landet er det vanskelig å nå frem med bistand på grunn av manglende sikkerhet. Et betydelig problem er sammenblandingen mellom sivile og militære aktører, som forårsaker sikkerhetsproblemer for både givere og mottakere av bistanden. Tradisjonelt har militære og sivile aktører hatt hver sin rolle. De militære skulle oppnå stabilitet og vinne konflikten, mens de sivile skulle levere humanitær bistand og utviklingshjelp. I Afghanistan ser vi at denne skillelinjen er blitt mer uklar, forteller Ingrid Macdonald, som er ansvarlig for Flyktninghjelpens talsmannsarbeid og har jobbet to år for organisasjonen i Afghanistan. USA spesielt, og den internasjonale ISAF-styrken Norge er en del av generelt, lar sivil bistand og militære operasjoner gå hånd i hånd. DÅRLIG BISTANDSPOLITIKK For det først er dette dårlig bistandspolitikk, understreker Macdonald, og forklarer at den sivile bistanden levert av de militære i Afghanistan generelt er basert på hvor den kan bidra til å støtte opp under militære og politiske strategier. Ikke hvor den vil komme mest til nytte for afghanere i nød. Det gavner ikke nødvendigvis lokalbefolkningen. De deltagende myndighetenes finansiering av sivile humanitære prosjekter følger også grensene for hvor det enkelte land har sine tropper plassert. Resultatet er at nødhjelp manipuleres for militære og politiske formål, sier Macdonald, og legger til at enkelte steder har sivile humanitære aktører måttet trekke seg ut da deres sikkerhet ikke lenger garanteres av de militære fordi landene som har tropper der selv driver humanitære prosjekter i området. kan gjøre mest humanitær nytte. I tillegg svekkes de sivile humanitære aktørenes tilgang og sikkerhet betydelig av samrøret. Hvordan skal lokalsamfunnet klare å skille mellom sivile aktører med en ren humanitær agenda og militære aktører med en tilleggsagenda? spør Macdonald retorisk, og understreker at aksept og tillit tar lang tid å bygge, men kort tid å bryte ned. Hun beskriver eksempler på at enkelte militære aktører har sendt ut pressemeldinger om at de har distribuert humanitær bistand til spesifikke lokalsamfunn i bytte for etterretningsopplysninger. Andre kjører rundt i hvite, umerkede biler som er det tradisjonelle «varemerket» for uavhengige humanitære aktører verden over. Samrøret setter mottakerne av bistand i fare, fordi de risikerer å bli beskyldt for å støtte fienden ved å ta imot hjelp, understreker Ingrid Macdonald. Hun mener norske skattebetalere bør engasjere seg, spørre seg selv om det er akseptabelt at bistandsmidler blir brukt ineffektivt for å nå militære og politiske mål. Til syvende og sist burde dette dreie seg om hva som er best for afghanerne, avslutter Macdonald. n 33 DREPT Det ble drept 33 hjelpearbeidere i Afghanistan i august i år drepte Taliban ti hjelpearbeidere i International Assistance Mission (IAM). Den pågående krigen, sammenblanding av humanitær og militær innsats, politisering av hjelpen og lovløse tilstander gjør Afghanistan til et av verdens farligste land for hjelpearbeidere. Kun halvparten av landet er tilgjengelig for hjelpearbeidere. Taliban tillater nå i større grad at internasjonale hjelpeorganisasjoner opererer i områder de kontrollerer er på flukt i eget land. PERSPEKTIV FAKTA AFGHANISTAN PAKISTAN Kabul INDIA KINA FARLIG SAMMENBLANDING En ting er at de humanitære prinsippene om uavhenginghet og nøytralitet utfordres, og hjelpen ikke dirigeres dit den FARLIG BLANDING: Amerikanske soldater deler ut mat for å vinne hearts and minds. Foto: Scanpix. PERSPEKTIV 15

16 TEMA Nødhjelp i verdens farligste land knallhard kritikk fra hjelpeorganisasjonene. Foruten å vanne ut prinsippet om at humanitær assistanse skal gis på grunnlag av behov alene, og ikke styres av hvor man øyner en mulighet til å oppnå politiske eller militære mål, mener hjelpeorganisasjonene at sammenblandingen gjør jobben både farligere og vanskeligere for dem. Og enda viktigere, den setter mottakerne av hjelp i fare fordi det å ta i mot hjelp kan oppfattes som å støtte fienden. NY TALIBAN-STRATEGI Fram til drapene på ti hjelpearbeidere i august så det ut som om Taliban hadde endret sin strategi overfor internasjonale hjelpeorganisasjoner. Ifølge bladet Bistandsaktuelt var det første halvår 47 ulike sikkerhetshendelser som involverte hjelpearbeidere i Afghanistan. Dette er en nedgang fra totalt 75 for samme periode i fjor. Tallene er hentet fra organisasjonen The Afghanistan NGO Safety Office (ANSO) som analyserer sikkerhetssituasjonen til hjelpeorganisasjonene i landet. På et strategisk nivå oppfører de væpnede opprørerne seg nå mer og mer som en skyggeregjering. De har derfor en interesse av at hjelpen fra humanitære organisasjoner opprettholdes, uttalte AN- SOs direktør Nic Lee til nyhetsbyrået IDN i juli. En talsmann for Taliban uttalte i september til Bistandsaktuelt at Taliban nå ønsker at hjelpeorganisasjonene også skal jobbe i de områdene som er kontrollert av opprørsgruppen. Han understreket imidlertid at organisasjonene først må be om tillatelse. I følge den samme talsmannen har Taliban opprettet et eget råd som skal ta seg av saker som har med hjelpeorganisasjonene å gjøre. KOMMERSIELLE AKTØRER Krigs- og kriseområder tiltrekker seg stadig flere kommersielle aktører. ANSO viser til en klar økning i antallet angrep på det organisasjonen kaller kommersielle hjelpeorganisasjoner. Dette dreier seg i stor grad om private selskaper som driver utviklingsarbeid i regi av USAID, arbeid som er tett integrert i de amerikanske styrkenes innsats for å vinne hearts and minds. Over 30 personer som har jobbet for slike kommersielle aktører er drept i løpet av første halvår I følge ANSO skiller Taliban og væpnede grupper mellom disse aktørene og hjelpeorganisasjonene, som i større grad oppfattes som uavhengige. FNs mange hatter bidrar også til å viske ut linjene. FN som organisasjon har ofte, i henhold til sitt mandat, både politiske, militære og humanitære oppgaver i ett og samme land. FNs humanitære arm ønsker å bli sett på som uavhenging, nøytral og objektiv, men de væpnede gruppene i stridsområdene der de opererer ser dem rett og slett som nok en internasjonal aktør som blander seg inn i konfliktdynamikken, poengterer Anne Hammerstad. Å SKAPE ROM I arbeidet med å utvide det humanitære rommet har særlig sikkerhetsutfordringene hatt høy prioritet de siste årene. Det har aldri vært trygt å være hjelpearbeider. Men der hjelpearbeidere tidligere i større grad ble tilfeldige ofre for krig og konflikt, er de i dag oftere et direkte angrepsmål, sier Anne Hammerstad. Hjelpeorganisasjonene har tatt mange grep, og til dels lykkes, med å øke sikkerheten og dermed kunnet yte fortsatt hjelp til mennesker i nød, selv i land der sikkerhetsutfordringene er store. Sikkerhetsutfordringene representerer én av de mange ytre faktorene som påvirker den humanitære tilgangen, og som hjelpeorganisasjonene har liten makt til å endre på. Nå mener stadig flere i det humanitære miljøet at organisasjonene må rette blikket mot seg selv, mot de indre faktorene. Det humanitære rommet er ikke noe som er der, lagt til rette for dem som skal hjelpe. Det er noe som i stor grad skapes, også av hjelpeorganisasjonene. Hjelpeorganisasjonene sitter selv med en av de viktigste nøklene til en vesentlig utvidelse av det humanitære rommet i mange land. Nøkkelen heter aksept, mener Rasmusson. INNSIKT OG AKSEPT For hvordan hjelpeorganisasjonene oppfattes på bakken, er ikke utelukkende styrt av ytre forhold. Det har mye å si hvordan organisasjonene opererer i felt. Måten man jobber og ter seg på, holdninger og tilnærming er viktige faktorer. Det er en n n Norske militære hadde delt ut tvapparater og parabolantenner til landsbyledere. Foto: Scanpic NORGES TIDLIGERE BISTANDSRÅDGIVER i Afghanistan Hans Dieset beskriver hvordan norske styrker med ansvar for gjenoppbygging (PRT) hadde forsøkt å vinne hjerter og hjerner i Kohistandistriktet (Bistandsaktuelt 6/2010) 16 PERSPEKTIV

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer Hovedpunkter Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør store framskritt i kampen mot et totalforbud mot antipersonell-landminer (APM) og i forhold til å redde liv og lemmer i hver eneste

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013 FLYKTNING 2013 REGNSKAPET ALT om mennesker På FLuKT verden over Hovedtall og trender Hovedfunn GLOBALT 45,2 millioner mennesker er på flukt verden over. Dette er det høyeste tallet som er registrert etter

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Caritas Norge har som trosbasert aktør lang erfaring med ulike former for fredsarbeid fra flere kontinenter. Vi støtter for tiden fredsprosesser på Filippinene,

Detaljer

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden Vårt oppdrag er å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse Mangfold og lokal variasjon er Røde Kors styrke. Det finnes imidlertid noen brede kjerneområder som binder oss sammen over hele landet

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet 1 ABC redder barna Det magiske klasserommet Manus til tavlen i Det magiske klasserommet 2 Intro Manuset kan brukes til å presentere elementene på tavlen i det magiske klasserommet for elevene. Elementene

Detaljer

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Fagdag om Syria og bosetting av syriske flyktninger i Tyrkia 28.3.14 Vivien Wrede-Holm Tyrkia - bakgrunnsdata Tyrkia ble opprettet 1923 Styresett: republikk

Detaljer

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Hva er kjønnslemlestelse? Kjønnslemlestelse av jenter er en praksis knyttet til kultur, tradisjon og tro.

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

Norad resultater i kampen mot fattigdom

Norad resultater i kampen mot fattigdom Norad resultater i kampen mot fattigdom 1 Norad - Direktoratet for utviklingssamarbeid VI JOBBER FOR AT NORSK BISTAND SKAL VIRKE BEST MULIG Virker norsk bistand? Får de fattige i utviklingslandene og norske

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Hva var oppdraget? Bidra til grunnlaget for Redd Barna Norges ernæringsstrategi

Detaljer

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015 w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

FLYKTNING 2007 REGNSKAPET ENNESKER På FLuKT over hele verden m ALT om

FLYKTNING 2007 REGNSKAPET ENNESKER På FLuKT over hele verden m ALT om FLYKTNING 2007 REGNSKAPET Alt om mennesker på flukt over hele verden Dette er flyktningregnskapet, en oversikt over flyktninger og internt fordrevne verden over, utgitt av flyktninghjelpen. I dag er rundt

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 224 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:43 S (2013 2014) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016 Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

manual for kursledere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad

manual for kursledere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Juridisk kontekst Øvelse 1: Rettigheter i kontekst Utdypes i PowerPoint-bilde 3-7; omtrent 55 minutter Kurslederen velger to land der det skjer menneskerettighetsbrudd som deltakerne kjenner

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Saksnr Innhold PS 61/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 29. juni 2011 PS 62/11 Kampanje for de sultrammede på Afrikas Horn

Saksnr Innhold PS 61/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 29. juni 2011 PS 62/11 Kampanje for de sultrammede på Afrikas Horn Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: 1119 (v/kommunestyresalen), Levanger Rådhus Dato: 17.08.2011 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Den globale flyktningsituasjonen trender og utfordringer

Den globale flyktningsituasjonen trender og utfordringer UDIs VÅRSEMINAR 2011 Tema Barn på flukt Tale av Elisabeth Rasmusson - Sjekket mot fremføring Den globale flyktningsituasjonen trender og utfordringer God morgen alle sammen. Tusen takk til Ida og UDI for

Detaljer

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt sier professor John Collins ved London School of Economics. Denne uken ga han ut en rapport med kontroversielle forslag for å bedre verdens håndtering av rusmidler. Foto: LSE. Verdensledere: Derfor er

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

http://di2290.rotary.no/index.php?pageid=137&start=20

http://di2290.rotary.no/index.php?pageid=137&start=20 ALLE ARTIKLER http://di2290.rotary.no/index.php?pageid=137&start=20 Side 1 av 1 24.06.2015 Sykehjemmene kan bli overfylt av polioskadde 01.11.2014 - Nærmere 60 år etter de siste polio-utbruddene i Norge

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det?

Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det? Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det? Innledning Norge gir mye relativt mye bistand per hode, men lite som andel av verdens totale bistand. Og bistandens

Detaljer

Forslag: Utenriksministeren må legge press på Iranske myndigheter slik de stopper bruk av dødsstraff mot barn.

Forslag: Utenriksministeren må legge press på Iranske myndigheter slik de stopper bruk av dødsstraff mot barn. Landsmøte 2015 Tittel: Norge må anerkjenne Palestina som egen selvstendig stat. Forslagsnr: 307 Norge må anerkjenne Palestina som egen selvstendig stat. 135 land har allerede anerkjent Palestina som egen

Detaljer

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Hilde Wallacher Faitradekonferansen i Sauda, 20.09.2012 Menneskerettigheter som rettesnor Hva er en rettighet? En rettighet er et rettmessig

Detaljer

Representantskapsmøtet i FOKUS 27. november 2009

Representantskapsmøtet i FOKUS 27. november 2009 Hovedprinsipper for kommunikasjonsarbeidet i FOKUS 2010-2015 Innhold Forord:... 3 FOKUS Norges fremste kompetanse på kvinner og utviklingsspørsmål... 4 FOKUS kommunikasjonsarbeid skal være:... 4 Hvordan

Detaljer

METODERAPPORT LIBANON-KRIGEN SOMMEREN 2006

METODERAPPORT LIBANON-KRIGEN SOMMEREN 2006 METODERAPPORT LIBANON-KRIGEN SOMMEREN 2006 En reportasjeserie fra fronten Produsert for TV 2 Nyhetene av Fredrik Græsvik og Aage Aune 1 1. Journalister: Fredrik Græsvik, Utenriksreporter, TV 2 Nyhetene,

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

PÅ FLUKT FRA KRIG. www.tvaksjonen.no INNSAMLINGSKONTO: 8380 08 09005 NÆRINGSLIVSKONTO: 8382 08 05200 BØSSEBÆRERTELEFON: 02025

PÅ FLUKT FRA KRIG. www.tvaksjonen.no INNSAMLINGSKONTO: 8380 08 09005 NÆRINGSLIVSKONTO: 8382 08 05200 BØSSEBÆRERTELEFON: 02025 www.tvaksjonen.no los&co INNSAMLINGSKONTO: 8380 08 09005 NÆRINGSLIVSKONTO: 8382 08 05200 BØSSEBÆRERTELEFON: 02025 AKERSHUS: akershus@tvaksjonen.no OSLO: oslo@tvaksjonen.no BERGEN: bergen@tvaksjonen.no

Detaljer

Et flertall av palestinerne mener bistand fra Vesten bidrar til å øke konflikten mellom Fatah og Hamas, og at det fremmer korrupsjon

Et flertall av palestinerne mener bistand fra Vesten bidrar til å øke konflikten mellom Fatah og Hamas, og at det fremmer korrupsjon 14. mars 2008 Pressemelding fra Fafo Feilslått bistand? Et flertall av palestinerne mener bistand fra Vesten bidrar til å øke konflikten mellom Fatah og Hamas, og at det fremmer korrupsjon Fafo gjennomførte

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

PÅ FLUKT FRA KRIG. www.tvaksjonen.no. Innsamlingskonto: 8380 08 09005 Næringslivskonto: 8382 08 05200

PÅ FLUKT FRA KRIG. www.tvaksjonen.no. Innsamlingskonto: 8380 08 09005 Næringslivskonto: 8382 08 05200 www.tvaksjonen.no Innsamlingskonto: 8380 08 09005 Næringslivskonto: 8382 08 05200 Bøssebærertelefon: 02025 Akershus: akershus@tvaksjonen.no Oslo: oslo@tvaksjonen.no Bergen: bergen@tvaksjonen.no Trondheim:

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Norsk humanitær politikk

Norsk humanitær politikk Rapport Norsk humanitær politikk Årsrapport 2012 Rapport Norsk humanitær politikk Årsrapport 2012 Norsk humanitær politikk. Årsrapport 2012 5 Forord I mai 2013 uttalte FNs Høykommissær for Flyktninger

Detaljer

SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT

SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT 1 SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT Sudan er inne i den kritiske siste fase for gjennomføringen av fredsavtalen mellom Nord og Sør (Comprehensive Peace Agreement CPA). Fredsavtalen

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er et alvorlig globalt problem som bidrar til overfiske, skjeve konkurransevilkår og undergraver bærekraftige Naturkriminaliteten har økt voldsomt i omfang, og må håndteres som et spørsmål som handler om global sikkerhet. Naturkriminaliteten er en reell trussel mot utvikling i mange land, og kan føre til at blant

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Innhold: Spillebrett 5 hærer med 40 infanterienheter, 12 kavalerienheter og 8 artillerienheter hver Bunke med 43 kort 2 referansekort 5 terninger

Innhold: Spillebrett 5 hærer med 40 infanterienheter, 12 kavalerienheter og 8 artillerienheter hver Bunke med 43 kort 2 referansekort 5 terninger REGLER FOR 2 5 SPILLERE ALDER 10+ S P I L L E T O M V E R D E N S H E R R E D Ø M M E T 2010 Hasbro. Med enerett. Produsert av: Hasbro SA, Route de Courroux 6, 2800 Delemont CH Representeres av: Hasbro

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Boka er produsert med støtte fra

Boka er produsert med støtte fra Boka er produsert med støtte fra Institusjonen Fritt Ord Stiftelsen Scheibler Foreningen av tolvte januar NOAS SARFI Human-Etisk Forbund Norsk Folkehjelp Antirasistisk Senter Den norske Kirke Kirkens Bymisjon

Detaljer

På demokratiets vente

På demokratiets vente BURMA På demokratiets vente 140.000 burmesiske flyktninger sitter i thailandske flyktningleire og venter på fred i hjemlandet. Av Marte Graff Jenssen (tekst) og Rune Eraker (foto), Mae Sot, Thailand [motstandskamp]

Detaljer

Anførsler om forfølgelse på grunn av religion

Anførsler om forfølgelse på grunn av religion Anførsler om forfølgelse på grunn av religion (Paragrafhenvisninger er til tidligere lov/forskrift) Praksisnotat av 09.10.2009 Innledning Tilhørighet til et bestemt trossamfunn Konvertering Oppsumering

Detaljer

DSBs operative, humanitære innsats 2004-2014, en oversikt.

DSBs operative, humanitære innsats 2004-2014, en oversikt. DSBs operative, humanitære innsats 2004-2014, en oversikt. Bakgrunn: DSB har siden slutten av 1990-tallet hatt to humanitære konsepter, med finansiering fra Utenriksdepartementet.: Norwegian Support Team

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Krigen i Gaza hva skal vi si til barna?

Krigen i Gaza hva skal vi si til barna? Krigen i Gaza hva skal vi si til barna? Av Psykologene Magne Raundalen og Atle Dyregrov. Atle Dyregrov og Magne Raundalen har arbeidet i Midtøsten og har lang erfaring med å snakke med barn om vanskelige

Detaljer

Innledning. Utenriksdepartementet. St.prp. nr. 81 (2005 2006)

Innledning. Utenriksdepartementet. St.prp. nr. 81 (2005 2006) Utenriksdepartementet. St.prp. nr. 81 (2005 2006) Om endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet for 2006 under Utenriksdepartementet, Justis- og politidepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Til interesserte: biblioteker, organisasjoner, kulturhus, museer

Til interesserte: biblioteker, organisasjoner, kulturhus, museer Til interesserte: biblioteker, organisasjoner, kulturhus, museer Avistegnernes Hus, avd Akershusmuseet, har tatt skrittet ut av huset i Drøbak. Vi produserer «vandreutstillinger» og har dermed fått et

Detaljer

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka Den lengste krigen Afghanistan er et krigsherjet land som de siste trettifem årene har opplevd kupp, borgerkrig og to invasjoner. Norge deltar i den siste invasjonen, og mer enn 4000 norske soldater har

Detaljer

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft

> ETISKE RETNINGSLINJER : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND. i Haugaland Kraft > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAUGALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER I HAU- ALAND KRAFT : > ETISKE RETNINGSLINJER

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Innst. 398 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling

Innst. 398 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling Innst. 398 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:95 S (2014 2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

inter nasjonal PROFILEN Kåre Willoch provoserer AFRIKAS HORN Barnas dødskamp HAITI 680 000 bor fortsatt i telt

inter nasjonal PROFILEN Kåre Willoch provoserer AFRIKAS HORN Barnas dødskamp HAITI 680 000 bor fortsatt i telt Et utenriksmagasin fra Flyktninghjelpen 03/2011 kr. 79 PROFILEN Kåre Willoch provoserer AFRIKAS HORN Barnas dødskamp HAITI 680 000 bor fortsatt i telt inter nasjonal President Karzai og den afghanske befolkningen

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer