Handlingsplan FOR FILM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan FOR FILM 2006-2009"

Transkript

1 Handlingsplan FOR FILM

2 INNHOLD 1. Innledning Visjon og mål Norsk filmpolitikk og overordnede planer Status for filmmiljøet i Stavangerregionen Det offentliges rolle i regionen Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune Øvrig organisering av filmfeltet regionalt a. Vestnorsk filmsenter b. Sydvest film 7. Ny innsats - Filmkraft Rogaland Film og næring a. Kartlegging av næringen i regionen 9. Formidling av film a. Kino 1 Sølvberget, Formidling b. Musikk og filmbiblioteket c Cinetek Sølvberget / Nasjonalt Digitalt Cinematek 10. Film og barn og unge...24 a. Den kulturelle skolesekken 11. Film utdanning og kompetanseutvikling Tiltak i planperioden Vedlegg: Bibliografi -Oversikt over sentrale instanser og organisasjoner innen -norsk film regionalt og nasjonalt -Referansegruppe 3

3 1. Innledning I løpet av de 10 siste årene har Stavangerregionen hatt en rekke talentfulle filmarbeidere som har markert seg innenfor kortfilm, dokumentar og spillefilm. Stavangerbølgen har blitt et begrep i film-norge som assosieres med å tørre å rendyrke det lokale særpreget. Det har i løpet av de siste 5 årene blitt produsert 3 spillefilmer og en helaftens dokumentarfilm, i tillegg til en rekke kort og dokumentarfilmer. De siste årene har flere regioner i Norden og Europa har satset bevisst på film- og tv-produksjon som kultur- og næringsutvikling. Det mest vellykkede eksempelet er Film i Väst i Sverige der filmsatsingen har blitt en vekstnæring med omfattende synergier inn mot nye kreative næringer og andre tjenesteleverandører. Film i Väst omsetter årlig for over 60 mill. svenske kroner (i tillegg kommer ringvirkningene i regionen). Det er viktig at den regionale innsatsen mot filmbransjen for fremtiden blir målrettet og samordnet slik at film blir en kulturell drivkraft og at filmproduksjonen representerer en vekstfaktor i Stavanger. Strategisk handlingsplan for film vil sammen med Stavanger kommune sine handlingsplaner innen de ulike kunst feltene bli et viktig redskap for kulturpolitikken i Stavanger og regionen. Kulturavdelingen i Stavanger kommune ved kultursjef Siri Aavitsland og rådgiver Anne Grete Gitlesen har i samarbeid med representanter for filmbransjen, organisasjonene, kulturinstitusjonene, Rogalandsforskning og Universitetet i Stavanger og Rogaland fylkeskommune utformet planen. 5

4 2. Visjon og mål Hvilke områder planen skal gjelde for Denne planen omhandler film som kulturelt uttrykk, og hvordan Stavanger kommune kan fremme lokal filmproduksjon og næringsutvikling. Stavanger kommune ønsker å bidra til en lokal og bærekraftig filmproduksjon. Det er et mål at lokale filmskapere skal ha mulighet for å kunne livnære seg i vår region. Vi tror at dette også vil bidra til dokumentasjon og formidling av lokale historier, fremme filmkunst og kinokultur, herunder formidling av språk og nasjonal kultur. Mål for planen: 1. Skissere utviklingsmål for filmområdet både når det gjelder produksjon og formidling 2. Samordne faglige utviklingsmål for produksjonsmiljøet i regionen 3. Bidra til nyskaping innen formidling av film 4. Samordne offentlig innsats innen filmpolitikken i regionen 5. Bidra til økt næringsutvikling og innovasjon innen film i regionen 6

5 3.Norsk filmpolitikk og overordnede planer Her presenteres ulike nasjonale, regionale og lokale planer som berører arbeidet med filmplanen på forskjellige områder. St.meld. nr. 48 Kulturpolitikk fram mot 2014 peker på at vurdert utifra oppslutning på kino, video, og fjernsyn, er filmen det viktigste kulturuttrykket i vår tid, og at det er en viktig oppgave i et lite land som vårt å sørge for at det er et tilbud av film og andre audiovisuelle produksjoner som reflekterer vår historie, vår kultur og vårt språk. Vi har fått regionale initiativ i Bergen (Bergen Mediaby og filmfondet Fuzz), Lillehammer (Film3), Kristiansand (Cultiva og Filmbyen Kristiansand), Fredrikstad (Mediaparken), Trondheim (Midtnorsk Filmsenter) og Tromsø (Filmcamp Målselv). Alle disse er et resultat av en bevisst næringspolitisk satsing der fylkeskommuner og kommuner har øremerket kultur- og næringsmidler for å skape grobunn for en lokal filmindustri. Målet for den Statlige filmpolitikken er at det skal produseres minst 20 langfilmer årlig, og at markedsandelen for norsk film på kino skal økes til 25 pst. De tre siste årene har publikumsoppslutningen om norsk film ligget på mellom 14 og 18 prosent av markedet. På oppdrag for regjeringen har Rambøll Management utarbeidet en evalueringsrapport med en vurdering av den norske filmbransjen. Rapporten ble presentert på slutten av Mandatet var todelt: * Vurdering av de statlige tilskuddsordningene og de øvrige statlige virkemidlene. Fungerer de slik de er tenkt i henhold til mål og ressurser? * Vurdering av hvordan en regional filmsatsing kan gjennomføres i Norge og hva statens rolle eventuelt kan være i en slik satsing. Rapporten er sendt ut på høring med høringsfrist i slutten av mars 06. Det er lagt opp til en nær dialog med bransjen i den videre prosessen. Målet er å komme frem til de løsningene som i størst mulig grad skal styrke produksjon av film. Både produsentforeningen og Filmforbundet har laget sine mottrapporter. Dette betyr at Rambøll- rapportens forutsetninger og anbefalinger ikke uten videre deles av bransjen. Det pågår en diskusjon om å innføre en ordning med 15 pst. refusjon av utgifter for utenlandsk filmproduksjon i Norge. Målet med en slik ordning er å tiltrekke seg utenlandske filmproduksjoner noe som igjen vil styrke den norske filmbransje og føre til økt verdiskapning lokalt. En slik ordning vil kunne ha både filmkulturelle og næringsmessige virkninger. Norge har god location for film innspilling med sitt spektakulære landskap og vakre natur. Med en skatteordning vil det også være økonomisk attraktivt. 7

6 Kommuneplanen for Stavanger kommune, trekker fram innovasjonsmiljø, næringsutvikling, kulturmangfold og kontakten mellom disse som grunnlaget for en framtidig levedyktig vekst og bærekraftig utvikling av byen. Byutvikling er et sentralt innsatsområde også med tanke på kulturutviklingen. Det skal tilrettelegges for variasjon og muligheter for et bredt spekter av aktiviteter. Planen påpeker at kultur spiller en stadig større rolle i den nasjonale og internasjonale konkurransen om bedrifters og den kvalifiserte arbeidskraftens valg av sted å etablere seg. Rogaland Fylke sin strategiske kulturplan, har følgende visjon, som beskriver målsettingene: I Rogaland skal kultur brukes som et aktivt virkemiddel i utviklingen av fylket ved at - alle i Rogaland skal ha tilgang til kulturopplevelser i et bredt spekter og med høy kvalitet- utøvere skal ha arenaer både til å skape og formidle ulike kulturuttrykk - kultur skal bidra til å synliggjøre Rogaland også utenfor fylkets grenser - kultur skal bidra til at mennesker får uttrykke sin egenart - kultur skal bidra til at menneskene utvikler fellesskap og samfølelse Fylkesplan for Rogaland, fremhever at det er en utfordring å utvikle kulturtilbudet som aktivt virkemiddel både for å bedre levekårskvalitetene, og som virkemiddel i reiselivssammenheng. Kulturbasert næringsutvikling er også et av satsingsområdene til fylkeskommunen med tanke på å utvikle sysselsettingen og verdiskapingen hos levedyktige kulturmiljøer. Hovedmålet er at fylket får mer kreative, engasjerte, kompetente og kvalitetsbevisste innbyggere. 8

7 4.Status for filmmiljøet i Stavanger regionen I løpet av de 10 siste årene har Stavangerregionen hatt en rekke talentfulle filmarbeidere som har markert seg innenfor kortfilm, dokumentar og spillefilm. Stavangerbølgen har blitt et begrep i film-norge som assosieres med å tørre å rendyrke det lokale særpreget. Det har i løpet av de siste 5 årene blitt produsert 3 spillefilmer og en helaftens dokumentarfilm, i tillegg til en rekke kort og dokumentarfilmer. Miljøet har mottatt priser og utmerkelser både nasjonalt og internasjonalt. En rekke av produksjonene kan vise til deltakelse på flere internasjonale festivaler. Produksjonen har allikevel manglet kontinuitet. Regionen har ikke klart å bygge opp en film- og tv-bransje med tilstrekkelig produksjonsvolum til å beholde og rekruttere nye talenter og skape nye arbeidsplasser. Bortsett fra de som er involvert i oppdragsfilm er det svært få som kan leve av å lage film. De fleste har andre jobber. En viktig forutsetning for å utvikle en livskraftig filmbransje er tilgang på gode manus. Det er nødvendig å styrke kompetansen innen manusutvikling. Historiene er viktige for oss fordi de gir oss et rikere liv, de skaper identitet og tilhørighet i en tid der tradisjonelle fellesskap går i oppløsning. Derfor er fortellingene fra vår virkelighet viktige for å definere det som er oss. Gode historier berører det evige spørsmålet; hvordan skal vi leve våre liv? Der hvor filosofi, vitenskap og religion i dag kommer til kort har kunsten overtatt. Ingen andre kunstuttrykk når et så stort publikum og har så stor gjennomslagskraft som film og fjernsyn. Film er som tidligere nevnt det viktigste kulturuttrykket i vår tid. Regionen kjennetegnes ved en god infrastruktur for filmskaping, i første rekke representert ved fjernsyns og multimedieproduksjons-utdanningen ved Universitetet i Stavanger, Filmforum Sørvest (interesseorganisasjon for filmarbeidere), dyktige produksjonsselskaper, Teipen Mediesenter, lokale TV- stasjoner som gir studenter o.a. oppdrag og praksisplasser. I tillegg er det dratt store veksler på talenter fra Barne- og ungdomsteateret ved Rogaland teater, Samtidig som en har utnyttet musikk og forfattermiljøet i regionen. Det utdannes stadig flere filmarbeidere via norske og utenlandske institusjoner. Her bør det nevnes at Universitetet i Stavanger er en viktig leverandør av lokale/regionale filmskapere. I tillegg har UiS også utmerket seg som en ressurs for filmmiljøet utover det en kan forvente seg av en utdanningsinstitusjon. Produsentselskapet Sydvestfilm a.s. er inne i sitt tredje driftsår. Selskapet eies av 35 aksjonærer, kun fra filmbransjen. Dette er en unik kulturklyngebygging i film-norge. Selskapet har en klar regional kulturformidlingsambisjon, og arbeider innen alle film- og TV sjangre, bortsett fra tradisjonell oppdragsproduksjon. Filmstory er et selskap hvis formål er å investere kapital (toppfinansiering) i filmproduksjon. Hensikt om å oppnå avkastning på investert kapital. 9

8 Selskapets utgangspunkt er å bidra til økt tilgang til privat kapital spesielt for produksjoner og historier med tilknytning til Stavanger-regionen. Privatskolen Noroff starter høsten 06 opp Film og TV produksjonsutdanning for 30 studenter. Skolen skal formidle kunnskap om prosjektutvikling, finansieringsordninger og nettverksbygging. Noroff vil også samarbeide med Universitetet i Stavanger. Produksjonsselskapet Piraya Film fra Bergen åpnet høsten 05 en filial i Stavanger. Denne avgjørelsen ble tatt på bakgrunn av den positive utviklingen innen filmmiljøet i regionen. Piraya Film har spesialisert seg på dokumentarfilm med sosialt engasjement. De har samlokalisert seg med Sydvestfilm a/s. på Tou Scene. Stavanger 2008 har film som en av sine uttrykksformer. Et av hovedprosjektene High Hopes er en en dokumentarserie som følger ti tenåringer i de to kulturhovedstedene i Fem ungdommer fra Liverpool i England og fem fra Stavanger-regionen følges fra 2006, når de fyller 16 år, og gjennom hele Ti halvtimes episoder, vil bli vist på tv i løpet av I tillegg har regionen en del selskap med spesialkompetanse innen bl. a. lys, scenografi, og lyd. Disse selskapene nyter også stor annerkjennelse, og selger sine tjenester nesten like mye utenfor regionen, som innenfor. Vi deler gjerne produksjonsmiljøet for film i to hovedretninger, med produksjonsselskaper som har hovedtyngden av sin virksomhet knyttet til oppdragfilm, og løsere strukturer som lager frie kunstneriske produksjoner. Her er det gjerne en rekke enkeltmannsforetak hvor sammensetning av team varierer fra produksjon til produksjon. Det er mer regelen enn unntaket at hoved- inntektskilden til disse aktørene kommer fra annen virksomhet. Filmforum Sørvest arrangerer manusutviklingskurs og flere av prosjektene er produsert og har fått priser og utmerkelser, men tiltakene er for få og tilfeldige 10

9 5. Det offentliges rolle i regionen - Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune Kommuneplanen , trekker fram innovasjonsmiljø, næringsutvikling, kulturmangfold og kontakten mellom disse som grunnlaget for en framtidig levedyktig vekst og bærekraftig utvikling av byen. Byutvikling er et sentralt innsatsområde også med tanke på kulturutviklingen. Det skal tilrettelegges for variasjon og muligheter for et bredt spekter av aktiviteter. Planen påpeker også at kultur spiller en stadig større rolle i den nasjonale og internasjonale konkurransen om bedrifters og den kvalifisert arbeidskraftens valg av sted å etablere seg. Kulturavdelingens budsjett har som formål å ivareta og stimulere til nyskaping i kulturlivet. Med det menes å stimulere til økt profesjonalisering og gi støtte til vekst og utvikling. Stavanger kommune bidrar med støtte til filmprosjekter : * Som har lokal tilknytning i form av tema og/ eller opptakssted og/ eller stab * Ide`-, manus og prosjektutviklingsstøtte * Markedsførings -,distribusjons og kopistøtte til ferdigstilte filmer Stavanger kommune har bidratt med slik støtte siden1997. Målsettingen er å stimulere det lokale filmmiljøet til vekst og utvikling, og bidra til at lokale filmskapere kan få initiert sine filmprosjekter slik at de kan søke om produksjonsstøtte fra andre offentlige instanser. I tillegg ønsker man å gi støtte til allerede ferdigstilte prosjekter, primært for å bidra til formidling og kinovisning av lokalprodusert film. Det er og har vært en kulturpolitisk utfordring å legge tilrette for at miljøet blir værende i Stavanger regionen. Med bakgrunn i dette har det i løpet av de senere årene blitt tatt en rekke grep for å legge til rette for vekst og utvikling av det lokale filmmiljøet. Oppmerksomheten rundt, og den økte aktiviteten i filmmiljøet, bidro til at det i 2001 ble vedtatt å øke midlene til filmtilskudd gjennom et lokalt filmfond på kr Deler av dette ble brukt til innkjøp av nødvendig produksjonsutstyr som forvaltes av Filmforum Sørvest og har siden gått til en årlig overføring til Vestnorsk Filmsenter. I tillegg kommer årlig støtte på 1,5 mill.kr. til Filmkraft Rogaland a.s. Stavanger kommune har i samarbeid med Rogaland fylkeskommune bidratt til utvikling av miljøet på en rekke områder. Dette har vært etter initiativ fra og i samarbeid med bransjen selv og ut fra en felles prioritering av tiltak: * Støtte opp om det eksisterende filmmiljøet * Beholde filmkompetansen i fylket * Videreutvikle det eksisterende miljøet * Bidra til å utløse andre finansieringskilder som statlige, kommunale og private midler. * Trekke til seg eksterne produksjoner for å få økt sysselsetting, kompetanse og markedsføring av regionen. * Arbeide for økt nettverksbygging i det eksisterende miljøet og med eksterne partnere i inn og utland. * Få fortalt historier i fra regionen. 11

10 Det langsiktige hovedmålet er en levedyktig filmbransje i regionen som kan levere kvalitativt gode kortfilmer, dokumentarer, spillefilmer og TV-produksjoner. Det gode samarbeidet med Rogaland fylkeskommune har vært av avgjørende betydning for at vi har kommet så langt som vi er i dag, spesielt i forhold til etablering av Filmkraft Rogaland Rogaland fylkeskommune gir bevilgninger til ulike prosjekter, Filmkraft Rogaland AS, Filmforum Sørvest, Western Norway Film Commission, Vestnorsk Filmsenter, Den Norske filmfestivalen i Haugesund og egne midler til Den kulturelle skolesekken Rogaland, og forskningsmidler til kartlegging av den audiovisuelle bransjen. Fylkeskommunen sin støtte til filmformål utgjør 1 mill. kroner. I tillegg kommer 2,5 millioner til Filmkraft Rogaland, Stavanger Kommune gir støtte til de samme områder med unntak av Western Norway Film Commission og Filmfestivalen i Haugesund. Få kulturområder har en så innlysende samspillfaktor mellom kultur og næring som film. Det etterlyses stadig et tettere og bedre internt samarbeid mellom disse sektorene. Stavanger kommune har i de siste årene prioritert film først og fremst for å kunne gi filmskapere en bedre mulighet til å realisere sine prosjekter ut i fra et kulturelt ståsted, men det næringspolitiske aspektet er også av vesentlig betydning. 12

11 6. Øvrig organisering av filmfeltet regionalt A Vestnorsk Filmsenter: Vestnorsk Filmsenter eies av Bergen kommune og Hordaland fylke. Senteret er lokalisert til Georgernes Verft i Bergen. Det er eierne som dekker driftsutgiftene til senteret som har 1 _ stilling knyttet til driften. Senteret er tillagt oppgaven å forvalte de statlige tilskuddsmidlene til kort og dokumentarfilmformål på Vestlandet. Det forutsettes at det skal være profesjonelle filmskapere som produserer sine prosjekter i tilknytning til det etablerte film og videomiljøet på Vestlandet. Prosjektene bør også tematisk ha en lokal forankring. Signalene fra staten har entydig gått i retning av at en i tillegg til det sentrale Østlandet, ønsket å konsentrere tilskuddsforvaltningen til 2 regionale sentere. Ett for Vest-Norge lokalisert i Bergen og ett for Nord-Norge i Tromsø. Siden er også Midtnorsk filmsenter blitt opprettet lokalisert til Trondheim. På bakgrunn av dette og med et uttrykt ønske om å få økt rammen for det statlige tilskuddet inngikk Stavanger kommune et formalisert samarbeid med Vestnorsk Filmsenter. Det er lagt en klar forutsetning i samarbeidsavtalen at tilskuddet skal komme det lokale filmmiljøet til gode, i form av tilskudd til filmprosjekter, samt bransjeutviklende og kompetansehevende tiltak. Det er avsatt midler til å dekke merutgifter til at leder for Vestnorsk Filmsenter skal tilbringe tid i Stavanger. Stavanger kommune har en representant i Styret for Vestnorsk Filmsenter. Filmforbundet har 2 styrerepresentanter i Styret, det er nå vedtatt at den ene representanten skal komme fra Stavanger regionen. Da avtalen med Vestnorsk Filmsenter ble inngått i 2001 var det statlige tilskuddet på 2,5 millioner. I 2005 var det vokst til 3,5 millioner. For 2006 har beløpet vokst med ytterligere kr. I sin søknad til Staten bruker Vestnorsk Filmsenter det regionale samarbeidet på vestlandet og utviklingen i vår region som et av sine sterkeste argumenter. Samarbeidet med Vestnorsk Filmsenter har bidratt til at flere lokale prosjekt enn tidligere har fått statlig produksjonstilskudd. I tillegg har lokale filmskapere fått verdifull konsulenthjelp til utvikling av sine prosjekter ved at leder av Vestnorsk Filmsenter har tilbrakt deler av sin arbeidstid her i vårt distrikt. Bergen og Stavanger kan utvikle seg parallelt som sentre for lokal filmproduksjon Begge har et bredt sammensatt produksjons og kunstnermiljø som filmbransjen kan tjene på og samarbeide med og de kan trekke veksler på å benytte hverandres ulike kunnskap og kompetanse. Det vil overfor de sentrale myndigheter være en styrke å fremstå som en samlet regional enhet, der dette er formålstjenlig og i sunn konkurranse der dette er å foretrekke. Forvaltning av økte tilskuddsmidler, drift av senteret og bistand til miljøet i Stavanger har etter hvert sprengt rammene for kapasiteten til 1 _ stilling som skal betjene senterets samlede oppgaver. Leder for senteret har ikke kapasitet til å tilbringe så mye tid 13

12 i Stavanger som forutsatt og dette har resultert i et uttrykt ønske om økt bemanning. Det ligger i kortene at de midlene senteret har til disposisjon skal brukes som støtte til kort- og dokumentarfilm prosjekter, dette er også lagt inn i forutsetningene for overføringene herfra. Styret for Vestnorsk har signalisert at vår region også bør bidra til driften av senteret. Tiltaksmål: * Stavanger kommune vil søke samarbeid med Rogaland fylkeskommune om å opprette en prosentdelt konsulentstilling hos Vestnorsk Filmsenter med kontor i Stavanger. B. Sydvest film a.s. Sydvest film a.s. er et lokalt produsentselskap for fri kunstnerisk filmproduksjon. etablert i april lokale filmskapere, enkeltpersoner og firma har tegnet seg som aksjonærer. Stavanger kommune, Rogaland fylke og Innovasjon Norge har bidratt til etableringen. I tillegg kommer 3- årig støtte til selskapsutvikling fra Norsk filmfond, denne gjelder ut I filmmiljøet er det største problemet i regionen mangelen på produsenter som kan løfte andres ideer fremover både faglig og ikke minst økonomisk, og ha tilstrekkelig med oppdrag til å overleve. Dersom en ikke har en profesjonell produsent må filmarbeidere selv involvere seg i nærmest alle deler av produksjonsarbeidet, samt i prosessen med å finansiere tiltakene. Det er videre en forutsetning for støtte fra bl.a. Norsk Filmfond at prosjektsøknadene har tilknyttet en produsent som tilfredstiler fondets krav. Produsenten skal være i stand til å trekke frem de beste prosjektene og bemanne disse med håndplukkede samarbeidspartnere og videre sørge for å utnytte de finansieringsordninger som finnes både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I etterkant må en sørge for salg og distribusjon som sikrer inntekter, og fremmer kjennskap til Rogaland. Utgifter til produsenttjenester inngår i budsjettet til de enkelte produksjonene. Foreløpig er det 1 stilling knyttet til driften av Sydvest film a.s. I tillegg engasjerer de ekstrahjelp på prosjektbasis er siste året for støtten fra Norsk Filmfond. En av utfordringene er å få nok fullfinansierte prosjekter til å opprettholde virksomheten og helst utvide. Prosjekter som kommer til fullfinansiering trenger også en andel egenkapital for å utløse offentlig støtte. Dette setter spesielle krav til likviditet. Sydvestfilm har siden november 05 hatt tilhold på Tou scene. 14

13 7. Ny innsats; Filmkraft Rogaland Filmkraft Rogaland er utviklet som modell for et selskap som skal arbeide for utvikling og finansiering av film og TV produksjoner, samt utvikling av filmnæringen til å gi kontinuerlig virksomhet og økt verdiskaping. Vi har sett at en rekke regioner i Norden og Europa har satset bevisst på filmog tv-produksjon som kultur- og næringsutvikling. Det mest vellykkede eksempelet er Film i Väst i Sverige der filmsatsingen har blitt en vekstnæring med omfattende synergier inn mot nye kreative næringer og andre tjenesteleverandører. Film i Väst omsetter årlig for over 60 mill. svenske kroner (i tillegg kommer ringvirkningene i regionen). Vi har fått regionale initiativ i Bergen (Bergen Mediaby og filmfondet Fuzz), Lillehammer (Film3), Kristiansand (Cultiva og Filmbyen Kristiansand), Fredrikstad (Medieparken), Trondheim (Midtnorsk Filmsenter) og Tromsø (Filmcamp Målselv). Alle disse er et resultat av en bevisst næringspolitisk satsing der fylkeskommuner og kommuner har øremerket kultur- og næringsmidler for å skape grobunn for en lokal filmindustri. Til en viss grad kan det skilles mellom filmsentre som er forankret i en lokal filmkultur, og filmfond og filmkommisjoner som er mer næringsmessig begrunnet. Filmsentre har som mål å styrke regionens filmkultur, gjerne gjennom tilskudd til utvikling av manus og kortfilm. Mange regionale filmsatsinger har ennå ikke funnet sin form, og det blir viktig i tiden fremover å finne avgrensninger og definisjoner på filmsenter og næringsfond. Evalueringsrapporten fra Rambøll Management konkluderer med at filmsentre som er med på å bevare og styrke en regions filmkultur, er en aktivitet det er plass til i de fleste regioner. De regionale og sentrale støtteordningene bør i størst mulig grad støtte opp under hverandre og utfylle hverandre. Målet må være å få produsert flere og bedre filmer samt øke interessen for filmkultur i hele landet. Ordningene bør utformes på en slik måte at de samlet sett gir større tilgang til både kapital og filmfaglig kompetanse. Staten har allerede bidratt med midler til de andre regionale tiltakene. Det etterstrebes nå at Filmkraft Rogaland skal få tilsvarende støtte. Vår modell er utviklet med en regional forankring og et unikt samarbeid mellom bransjen og det offentlige. Filmkraft Rogaland er ment å være et alternativ til et tradisjonelt filmfond. Et næringspolitisk ressurssenter. Siktemålet med etableringen er å : * Ta et spesifikt ansvar for å rekruttere nye filmtalenter - og samtidig videreutvikle regionens kreative filmskapere og historiefortellere * Etablere støtteordninger som dyrker fram utfordrende, nytenkende og kreative film- og tv-prosjekter * Sikre rammebetingelser for en livskraftig film- og tv-bransje og dermed vekst og arbeidsplasser for filmarbeidere og andre kreative næringer i regionen * Bli en attraktiv region for nasjonal og internasjonal film- og tv-produksjon 15

14 Filmkraft Rogaland skal være et utviklingsselskap som medvirker til økt film- og tvproduksjon i Rogaland. * Filmkraft skal bidra med risikokapital inn i film- og tv-prosjekter med tilknytning til regionen. * Filmkraft skal være samprodusent- dvs. ha eierandel i prosjekter som det investeres i. Dette for å sikre at mest mulig kapital og kompetanse blir overført regionen. * I tillegg skal det settes av midler til talentutvikling gjennom støtte til kortfilm produksjon, samt manusutvikling for spillefilm og fjernsynsprosjekter. Filmkraft skal ikke kunne være største eier/hovedprodusent i et prosjekt. Filmkraft skal fritt ta stilling til å investere i prosjekter som blir presentert av slike eksterne produsenter både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Filmkraft skal også ta et dedikert ansvar for å utvikle talent og manus. Noe som kommersielle selskaper ikke har anledning til i samme grad. Det er foreløpig et begrenset marked for norske filmer, og det å produsere film i Norge ville vanskelig kunne gjøres uten en form for statsstøtte. ESA har derfor godkjent at norske filmer kan få en offentlig støtteandel på inntil 75 pst. av filmens totale budsjett. Det vil si at egenkapitalen skal utgjøre 25 pst. Egenkapitalen kan ikke bestå av offentlige støttemidler, uansett om disse er kommunale, fylkeskommunale eller statlige. For de regionale filmfondene er dette en utfordring, og derfor er det viktig at også næringslivet ser potensialet i norsk film og ønsker å investere i filmproduksjon. Budsjett og planlagt fordeling av midler til Filmkraft Rogaland Kortfilm-Talentutvikling Manusutvikling Bransjefremmende tiltak Dokuentar og TV -produksjoner Spillefilm Administrasjon og drift Totalbudsjett Tiltaksmål: * Filmkraft skal videreutvikles gjennom strategisk tilpasning og målsetting om årlig tilskudd på 10 millioner fram mot Det skal jobbes spesielt med sikte på å få statlige tilskudd og bidrag fra private investorer. 16

15 8. Film og næring Stortingsmelding nr. 22 ( ) kartlegger utviklingstrekk, rammevilkår og utfordringer for kulturnæringene og ser på samvirke mellom kultur og næring Østlandsforskning sin rapport nr. 10: 2004, Kartlegging av kulturnæringene i Norge, viser at kulturnæringene sin del av BNP er nesten like stor som verkstedindustrien, litt større enn nærings- og nytelsesindustrien, over dobbelt så stor som jordbruk og skogbruk og over tre ganger så stor som fiske. Rapporten fremhever at kulturnæringene har et betydelig verdiskapingspotensiale både direkte gjennom egen produksjon og indirekte gjennom produksjon av innsatsfaktorer til annen næringsaktivitet. Det trekkes spesielt fram at de er innovative og lærende næringer, noe som gjør kultur spesielt egnet som dynamoer i byers utvikling. Strategisk Næringsplan for Stavanger- regionen 2005 til Formuleres langsiktige mål for kulturområdet ved at Stavanger regionen innen 2020 skal være en internasjonalt attraktiv og pulserende kultur- og opplevelsesregion. Planen fremhever at regionen har et begrenset kulturtilbud sammenlignet med andre storbyregioner, og at vi mottar få nasjonale midler til kulturformål. Mulighet for endring gjennom satsingen på Stavanger2008 som vil åpne for en styrking av kulturtilbudet og de kulturbaserte næringene. Det skisseres følgende strategiske grep : * Utvikle struktur for nyskaping og vekst innenfor kulturområdet. * Stimulere til kulturbasert næringsutvikling. * Synliggjøre regionens fortrinn som opplevelsessted. Å Stimulere til kulturbasert næringsutvikling gjennomføres ved å : * Styrke kapitaltilgangen til kulturbasert næringsutvikling * Styrke kompetanseoppbygging innen kulturbaserte næringer forretningsmessig og faglig. * Internasjonalisere det kulturbaserte næringsliv Stavangerregionen har unike forutsetninger for å etablere en plattform for en livskraftig filmbransje, gi økt kompetanse og erfaring i alle produksjonsledd og samtidig tilføre regionen kunnskap og bransjenettverk nasjonalt og internasjonalt. Dersom dette skal lykkes må regionen satse på en samlet og operativ filmpolitikk som fungerer som en motor inn mot det kreative og profesjonelle filmmiljøet En målrettet og offentlig styrt filmsatsing, vil gi utvikling og vekst innenfor et bredt spekter av kreative næringer, og samtidig bidra til å bygge internasjonale filmfaglige samarbeidsrelasjoner som sikrer framtidig vekst. 17

16 Erfaringen med Spillefilmproduksjon i regionen har synliggjort en rekke positive synergier. Positiv oppmerksomhet og identitetsskaping, samt faglig utvikling for de involverte i form av økt tillit og støtte. Resultatene av den samlede innsats har vært tydelige med en større grad av profesjonalisering. Filmproduksjon gir dessuten økt oppmerksomhet og markedsføring av regionen. Internasjonalt er filmproduksjon svært utbredt næringspolitisk, og oppfattes i økende grad som interessant i investeringssammenheng, også i Norge. Tiltaksmål: * Innovasjon Norge og Rogaland fylkeskommune arrangerer bedriftsutviklingspro gram for kulturbaserte næringer. Det vil være en god investering å spesialsy et kurs for filmbransjen * Det skal legges til rette for et samarbeidstiltak mellom musikk- og filmmiljøet med sikte på å etablere en egen nisje for musikkvideo produksjon A. Kartlegging av næringen i regionen I løpet av 2005 har Rogalands forskning gjennomført en undersøkelse av den audiovisuelle næringen i regionen. Undersøkelsen er gjennomført etter oppdrag fra; Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune, Innovasjon Norge, Sydvest Film AS og Vestnorsk Filmsenter. Undersøkelsen viser at bransjen ennå er ung og sårbar og at regionen ennå ikke har klart å bygge opp en film- og tv-bransje med tilstrekkelig produksjonsvolum til å beholde og rekruttere nye talenter og skape nye arbeidsplasser. Rogalandsforskning konkluderer med at det er flere forhold som gjør det vanskelig å utvikle en økonomisk lønnsom filmnæring i Rogaland. Dette handler både om holdninger og om mer strukturelle forhold. Det er for det første et fravær av kommersiell og næringsmessig kompetanse i store deler av bransjen, selv om det også er unntak fra dette. * Det er for få tunge produksjonsmiljøer med tilstrekkelig tyngde til å gjennomføre krevende produksjoner. * Innenfor spillefilm, dokumenter og kortfilm er det store svingninger, når det gjelder kontinuitet og omfang. * Mange filmskapere har et sterkt eierforhold til prosjektene sine. Dette kan med føre at en godtar å få dårlig betalt for å få gjennomført prosje tene, eller at filmarbeidere bytter tjenester innbyrdes. * Enkelte aktører er lite profesjonelle når det gjelder kontraktsmessige, juridiske Enkelte aktører er lite profesjonelle når det gjelder kontraktsmessige, juridiske og økonomiske forhold. Det er også et problem at flere mangler relasjonell kompetanse i forhold til for eksempel finansmiljøer. 18

17 Det er et problem for næringen at det er lite kontakt mellom de ulike aktørene mellom de som lager oppdragsfilm, og de kunstneriske aktørene. Det er for få aktører som mestrer begge aspektene ved filmproduksjon. Videre er det ikke noe reelt lokalt marked for reklamefilm i Rogaland. Dette markedet blir dekket av TV Vest, som i realiteten har tilnærmet monopol. Selskapet kan tilby rimelig reklamefilm ved å utnytte ledig produksjonskapasitet, og tjener på dette først og fremst gjennom å vise reklamen i sine sendinger. Filmmiljøet framstår som fragmentert og lite samlet. Det er få aktører som ser hele verdikjeden i sammenheng. Det er et klart uttrykt behov for økt produksjon. Men det virker som miljøet er usikre på hvordan man oppnår dette. Det savnes også en samlet strategi for å utvikle bransjen videre. Spørsmålet er hvilke tiltak man skal prioritere både på kort og lang sikt for å etablere et filmmiljø som kan hevde seg både nasjonal og internasjonal konkurranse. Dette gjelder innenfor områder som for eksempel infrastruktur, kompetanse og relasjonsbygging. Rogalandsforskning har sett på hvilke muligheter som finnes for å videreutvikle filmbransjen til en bærekraftig næring på lang sikt? Produksjonsvolumet må økes. Aktuelle elementer i en langsiktig strategi vil være tiltak som a) talentutvikling gjennom kompetansehevende tiltak, manuskonkurranser mm, b) produksjonsstøtte, c) styrking av lederskap og etablering av nettverk. Etableringen av Filmkraft Rogaland er ment å bidra med en styrking av disse områdene. Det bør være et mål for filmbransjen å klare å samle seg om felles mål og strategi for å styrke bransjen. Det synes å være behov for en organisatorisk overbygning som samler hele bransjen og har tilstrekkelig tyngde og status til å være et felles talerør ala Bergen Media By som har som målsetting å styrke regionens samlede mediemiljø, slik at bransjen kan framstå som en konkurransedyktig næring med høy kompetanse. Bergen medie by drives med støtte fra kommunale og fylkeskommunale bevilgninger i tillegg til medlemskontingent. Medlemmer inkluderer de store kulturorganisasjonene, kringkastingsselskaper, film-og videoprodusenter, reklamebyrå, undervisningsinstitusjoner, kommune, fylkeskommune og enkeltpersoner. Tiltaksmål: * Det bør tas initiativ til etablering av en paraplyorganisasjon, et næringsut viklings organ for filmbransjen evt i samarbeid med Næringsforeningen, Innovasjon Norge og Filmkraft Rogaland. * Stavanger kommune skal opprette et arbeidsstipend slik at filmskapere får Stavanger kommune skal opprette et arbeidsstipend slik at filmskapere får anledning til å konsentrere seg om skrive- og utviklingsarbeid. 19

18 9. Formidling av film A. Kino 1 Sølvberget Kino 1 Stavanger og Sandnes er et delprivatisert kinoselskap hvor Kino 1 gruppen eier 49% og Stavanger og Sandnes kommune eier 51%, Kino1 Stavanger og Sandnes sine viktigste kulturpolitiske målsettinger er: * Å tilby et allsidig utvalg av film basert på kvalitetskriterier * Vie filmtilbudet til barn og unge spesielt oppmerksomhet * Fremme respekt for filmen som kunstsart og kinoen som kulturinstitusjon. * Formidle kunnskap og informasjon om selskapets kulturelle virksomhet. Kino skiller seg fra andre formidlingsarenaer ved teknisk fortrinn og opplevelsen. Den teknologiske utviklingen og utviklingen av nye medier gir kinoen stadig større utfordringer når det gjelder konkurransen om publikum. Stavanger kommune skal ha en kino som har en filmfaglig forankring og kan bidra med å spre kvalitetsfilm og kunnskap om film. Film er best på kino, det er derfor viktig at kinoen holder et høgt teknisk nivå for best mulig visning av film. Kinoen skal gi et variert og tilstrekkelig tilbud om kvalitetsfilm til alle aldersgrupper. Kinoen har siden 1987 vært samlet på Sølvberget. Kinoen har 1075 seter fordelt på 8 saler. Den ble renovert i 2000 og er blant landets mest moderne flerkinoanlegg og selger i overkant av billetter årlig. Samlokaliseringen i Kulturhuset Sølvberget gir mulighet for å knytte filmen som uttrykksform opp mot andre kulturytringer, men bygget har klare begrensninger for kinodriften og kan ikke dekke det utviklingsbehovet kinoen har. Kinoen har en lavere kapasitet enn tilbudet i de andre storbyene. Slik kinoen er nå er det kun 3-4 av kinosalene i Sølvberget som forsvarer en komersiell drift (Sal 1, 5 og 8 + sal 6). Resten av salene er for små til å gi penger i kassen. Hovedinntektene og hovedbesøket på kino er i helgene, spesielt lørdag og søndag. Salstrukturen tilsier derfor at kinoen ikke klarer å få inn det besøkspotensialet som finnes i forhold til innbyggertall i regionen. Et nytt flerkinoanlegg med saler og med seter er under planlegging. Både for å dekke etterspørselen etter kinobilletter i regionen og for å hindre mulig etablering av konkurrerende aktører. Et nytt flerkinoanlegg vil komme i stedet for Sølvberget. Et nytt fremtidig kinoanlegg i Stavanger må planlegges og legge til rette for fremtidig digital kinodrift. Digital kinodrift blir en stor utfordringen som kommer i løpet av 3-5 år. Blir det parallellkjøring mellom 35 mm film og digitalfilm i 2-3 år, må alle maskinrommene i Sølvberget bygges ut med de kostnader det innebærer både bygningsmessig og teknisk. (Utleier: Stavanger Kommune) I tillegg til utsiktene om store investeringer i nærmeste fremtid vil den største utfordringen for kinoen være eierstrukturen. Kino1 Gruppen er Norges største privateide kinokjede med interesser i Stavanger, Sandnes, Skien og Sandvika. 20

19 I tillegg har Kino1 konsesjon for å vise kino i Oslo Spektrum. Kino 1 gruppen arbeider med å innlemme nye kinoer i kjeden. Motivasjonen for private eiere vil alltid være økonomisk begrunnet, og de vil se på muligheter for å rasjonalisere driften. Utvikling av en nasjonal samdriftsmodell vil ikke være en utenkelig løsning i fremtiden Administrasjonen og driftsorganisasjonen til Kino 1 Stavanger og Sandnes er de siste årene blitt kraftig nedbemannet. Dette reduserer muligheten for å drive filmfaglig arbeid, spesielt rettet mot barn og unge. Formidling Billedspråkets sentrale rolle i dagens samfunn nødvendiggjør en analyse av levende bilder både i kulturpolitisk og skolepolitisk sammenheng. Et sterkt og levende film- kino og produksjonsmiljø kan levere verdifulle bidrag til den film og mediekunnskaps undervisning barn og unge i dag har behov for. Det vil også kunne stå sentralt i debatten om film som formidler av holdninger. Kino 1 arrangerer Megafon barnefilmfestival årlig siden 2003, dette er et populært tiltak som inngår i skolekalenderen og gir tilbud om gratis visninger. Målsettingen er å øke filminteressen hos barn- og unge og styrke Kino 1 sin profil hos det fremtidige kinopublikum. I en slik sammenheng burde det vært utarbeidet pedagogiske opplegg rundt de tilbudte filmene, og lagt opp til drøftinger rundt filmenes form og innhold. Dette lar seg vanskelig gjennomføre utifra dagens bemanningssituasjon i Kino1. Kino 1 har også planer om å samarbeide med lokale aktører for å stimulere til kortfilmproduksjon ved å arrangere konkurranser. Dersom Kino 1 skal gjennomføre filmfaglige arrangementer i form av filmtreff, filmfestivaler må ekstra ressurser tilføres Lokal filmfestival. Stadig flere byer lanserer egne filmfestivaler. Her i regionen har vi den Den store Norske Filmfestivalen i Haugesund. I motsetning til filmfestivalene i Bergen, Trondheim og Tromsø som er publikumsfestivaler er dette en bransjefestival som samler bransjefolk fra hele Skandinavia.. I tillegg bør det utvikles en publikumsfestival i Stavanger for å fremme interessen for film. Flere forslag har blitt fremmet bl.a.amerikansk Filmfestival med fokus på hva som blir produsert utenfor Hollywood. Stavanger har et unikt utgangspunkt for å arrangere en Fredsfilmfestival, knyttet opp mot Kapittelfestivalen, Friby for forfulgte forfattere og Stavanger 2008 hovedtema Open port. Tiltaksmål: * Filmfestivalen i Haugesund bør støttes regionalt slik at den kan opprettholde og styrke sin posisjon som møteplass for hele bransjen og som arena for å presentere og promotere det lokale filmmiljøet både politisk og faglig * Stavanger bør i likhet med de øvrige storbyene vurdere å etablere en filmfestival Stavanger bør i likhet med de øvrige storbyene vurdere å etablere en filmfestival med sikte på å øke publikums interesse, kunnskap og oppslutning om film og kino. En nærmere utredning om dette bør igangsettes høsten

20 Sølvberget uten kino mulighetsstudie Dersom Kinoen flytter ut av Sølvberget vil dette ha store konsekvenser når det gjelder disponible arealer. Bystyret ga i budsjettvedtaket i desember 2005 Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og kulturhus i oppdrag å utarbeide en mulighetsstudie om bruk av fremtidige ledige arealer i kulturhuset ved en eventuell utflytting av kinoen. Styret for Sølvberget KF har bedt om å få seg forelagt studien innen sommerferien 06 Det er foreløpig for tidlig å si hvilke ideer mulighetsstudien vil inneholde, men både prosjektet digitalt cinematek, og det pågående arbeidet med å sikre Sølvbergets plass innenfor det kommende nasjonale senteret for dokumentasjon og formidling av norsk pop- og rockemusikk, vil stå sentralt i studien. B. Musikk- og filmbiblioteket Musikk- og filmbiblioteket er en del av Stavanger bibliotek i Sølvberget, Stavanger kulturhus. Kulturhuset har daglig besøkende til kulturvirksomhetene. Musikk- og filmbiblioteket flyttet til nye lokaler på 600 m2 i kulturhusets førsteetasje i februar 2005, og framstår i dag som landets mest moderne musikk- og filmbibliotek. I løpet av det første driftsåret hadde Musikk- og filmbiblioteket over besøkende og utlån. Biblioteket tilbyr cirka filmer på dvd og vhs, rundt bøker om film og diverse filmtidsskrifter. Musikk- og filmbiblioteket samarbeider med Kino1 Stavanger og filmklubben, og mottar råd og tips om innkjøp. Ved naturlig avgang bør det opprettes en stilling som filmbibliotekar med tanke på å videreformidle dagens tilbud, formidlingskompetanse og kapasitet. C. Cinetek Sølvberget/ Nasjonalt Digital Cinematek Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og kulturhus inngikk i 2005 et prosjektsamarbeid med Kino1 Stavanger om utvikling av et digitalt cinematektilbud. Et idé-/skisseprosjekt kalt Cinetek Sølvberget ble lagt fram i juni, deretter er dette bearbeidet videre. Det er senere inngått samarbeid med bransjeorganisasjonen Film & Kino og etablert kontakt med Norsk Filminstitutt. Norsk Filminstitutt tar i 2006 sikte på å etablere et større prosjekt kalt Nasjonalt Digitalt Cinematek (NDC). Her er Stavanger ved Sølvberget KF og Kino1 Stavanger invitert med. NDC er et demonstratorprosjekt for distribusjon av digital film til kinoer over hele Norge. Gjennom prosjektet Digitalt filmarkiv er det bygget opp en klikkefilm-tjeneste for hjemmemarkedet, skoler og bibliotek. Det er nå naturlig å også inkludere kinoene. Det er i dag Cinematek i Oslo,Bergen og Trondheim. Norsk filminstitutt får stadig henvendelser fra kinoer og filminteresserte miljøer i andre byer som ønsker å etablere cinematek. Cinemateket skal gjøre de sentrale verkene fra filmhistorien tilgjengelig på kino, jennom Filminstituttets filmarkiv og den internasjonale organisasjonen av filmarkiv, FIAF, har cinematekene tilgang på mange filmer som ellers ikke kan skaffes i Norge. Inter nasjonalt er cinematekene organisert som de nasjonale filmarkivenes visningsarenaer. Da cinematekene ofte viser filmer av noe eldre årgang er kopislitasje et voksende problem. Dette fordi kinofilmen i dag distribueres på analoge 35mm filmruller, som utsettes for mekanisk slitasje under visning og tilrettelegging, og brytes ned kjemisk under lagring. Et meget begrenset antall tilgjengelige filmkopier per filmverk gjør også tilgjengeligheten til filmer, og programmeringsfriheten, begrenset. 22

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014 FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI 2011-2014 FILMKRAFT ROGALAND Filmkraft forvalter midler til utvikling og produksjon av film, TV-produksjoner og spill i Rogaland. Målet er å legge til rette for en kontinuerlig

Detaljer

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN 2016-2020 UTKAST

FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN 2016-2020 UTKAST FILMKRAFT ROGALAND AS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN 2016-2020 UTKAST Pr januar 2016 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Bakgrunn for strategiarbeidet... 3 Om Filmkraft Rogaland... 3 Vår visjon...

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg HØRING - RAPPORTEN "KARTLEGGING OG VURDERING AV UTVIKLINGEN I DEN NORSKE FILMBRANSJEN" - VIDEREUTVIKLING AV DEN REGIONALE FILMSATSINGEN MED ETABLERING AV FILMFOND Arkivsaksnr.: 06/2639 Forslag

Detaljer

Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017

Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017 Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017 Visjon:( Svaret'på'hva'som'er'typisk'for'Agder'og'Telemark'bør'i' fremtida'være:' De'lager'fantastisk'gode'filmer.' INNLEDNING: SørnorskfilmsenterASbleetablerti2008.Sentereteretoffentligeidaksjeselskapder

Detaljer

Saknr. 12/2863-3. Ark.nr. 223 C30 Saksbehandler: Jørn Øversveen. Østnorsk Filmsenter AS - Drift 2012. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 12/2863-3. Ark.nr. 223 C30 Saksbehandler: Jørn Øversveen. Østnorsk Filmsenter AS - Drift 2012. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 12/2863-3 Ark.nr. 223 C30 Saksbehandler: Jørn Øversveen Østnorsk Filmsenter AS - Drift 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Som oppfølging av avtalen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FILMSATSINGEN PÅ BARN OG UNGE 2012 2013. Utarbeidet av Norsk filminstitutt og Film & Kino

HANDLINGSPLAN FOR FILMSATSINGEN PÅ BARN OG UNGE 2012 2013. Utarbeidet av Norsk filminstitutt og Film & Kino HANDLINGSPLAN FOR FILMSATSINGEN PÅ BARN OG UNGE 2012 2013 Utarbeidet av Norsk filminstitutt og Film & Kino INNLEDNING Denne handlingsplanen skal synliggjøre at filmen er et viktig kulturuttrykk og språk

Detaljer

FILM OG ØVRIGE AUDIOVISUELLE UTTRYKK I TRØNDELAG REGIONAL STRATEGI 2015-2025

FILM OG ØVRIGE AUDIOVISUELLE UTTRYKK I TRØNDELAG REGIONAL STRATEGI 2015-2025 FILM OG ØVRIGE AUDIOVISUELLE UTTRYKK I TRØNDELAG REGIONAL STRATEGI 2015-2025 1 INNLEDNING Regional strategi for film og øvrige audiovisuelle uttrykk er styringsdokument for Nord- Trøndelag fylkeskommune,

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017

Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017 Strategiplan for Sørnorsk Filmsenter AS 2013 2017 Utkast til høring pr 20.11.2012 Visjon: Svaret på hva som er typisk for Agder og Telemark bør i fremtida være: De lager fantastisk gode filmer. INNLEDNING:

Detaljer

Søknad på «Støtteordning»

Søknad på «Støtteordning» Søknad på «Støtteordning» Søknadsnr. 2013-0015 Søknadsår 2013 Arkivsak Prosjektnavn Drift- og fondsmider 2013 Kort beskrivelse SØKNAD FOR BUDSJETTÅRET 2013 Styret i Midtnorsk Filmfond søker med dette eierne

Detaljer

Kunngjøring: Statstilskudd fra Filmkraft & Fuzz (interim) for 2016

Kunngjøring: Statstilskudd fra Filmkraft & Fuzz (interim) for 2016 Fuzz AS konsolidert med Filmkraft Fond AS c/o Fuzz AS, Georgernes Verft 12, N-5011 Bergen Telefon: (+47) 5562 6393, E-post: post@fuzz.no Web: www.filmkraft.fuzz.no Kunngjøring: Statstilskudd fra Filmkraft

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Byrådssak /10. Dato: 9. september 2010. Byrådet. Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS SARK-332-201000099-120

Byrådssak /10. Dato: 9. september 2010. Byrådet. Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS SARK-332-201000099-120 Dato: 9. september 2010 Byrådssak /10 Byrådet Salg av aksjer og endring av utbyttepolitikk i Bergen Kino AS ADME SARK-332-201000099-120 Hva saken gjelder: Bystyret ba i sak 224/01 byrådet om å søke å finne

Detaljer

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.:200500144 Vår ref.:05/6/vl Oslo 25.02.05 Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets-

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Ark.: Lnr.: 9493/09 Arkivsaksnr.: 09/1563-3

Ark.: Lnr.: 9493/09 Arkivsaksnr.: 09/1563-3 Ark.: Lnr.: 9493/09 Arkivsaksnr.: 09/1563-3 Saksbehandler: Rannveig Mogren FILMSATSING I INNLANDET Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Hele saksframstillingen fra Oppland fylkeskommunes behandling: http://www.oppland.no/pagefiles/16542/filmsatsing%20i%20innlandet.pdf

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

Viken Filmsenter AS. Plassering av hovedkontor. Arild Kalkvik Consulting

Viken Filmsenter AS. Plassering av hovedkontor. Arild Kalkvik Consulting Viken Filmsenter AS Plassering av hovedkontor Innledning er av fylkeskommunene Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold engasjert for å utføre følgende oppdrag : Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Vår ref ONYH/ASTO. HØRING - Utredning om insentivordning for film- og tv-produksjon

Vår ref ONYH/ASTO. HØRING - Utredning om insentivordning for film- og tv-produksjon W^, Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Brevet er også sendt pr. e-post Postadresse NRK juridisk avd. 0340 Oslo Besøksadresse Bj. Bjørnsons pl 1 Sentralbord 23 04 87 91 Telefaks 23 04 71 03

Detaljer

Film i Midt-Norge regional strategi og tilskudd til filmselskapene i 2016

Film i Midt-Norge regional strategi og tilskudd til filmselskapene i 2016 NOTAT til Trøndelagsrådets AUs møte 28. mai 2015. Vedlegg I - TRAU-sak 09-2015. Film i Midt-Norge regional strategi og tilskudd til filmselskapene i 2016 I 2015 er det 10 år siden Sør-Trøndelag fylkeskommune,

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

ORGANISERING AV STATLIGE VIRKEMIDLER PÅ FILMOMRÅDET

ORGANISERING AV STATLIGE VIRKEMIDLER PÅ FILMOMRÅDET ORGANISERING AV STATLIGE VIRKEMIDLER PÅ FILMOMRÅDET SAMMENDRAG Utvalget har fått i mandat å vurdere organiseringen av de statlige virkemidlene på filmområdet. Utvalget skal vurdere avgrensningen mellom

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

ARBEIDERPARTIETS DEMOKRATI- OG MEDIEUTVALG

ARBEIDERPARTIETS DEMOKRATI- OG MEDIEUTVALG ARBEIDERPARTIETS DEMOKRATI- OG MEDIEUTVALG INNSTILLING PÅ FILM 1 Målsetting ved norsk filmpolitikk Det er et viktig mål at filmpolitikken skal komme alle til gode og at den er bærekraftig. Publikum må

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn

Detaljer

STATSTILSKUDD TIL FUZZ AS: RAPPORT FOR 2011; SØKNAD TIL STATSBUDSJETTET 2013

STATSTILSKUDD TIL FUZZ AS: RAPPORT FOR 2011; SØKNAD TIL STATSBUDSJETTET 2013 Kulturdepartementet Medieavdelingen kun per e-post: postmottak@kud.dep.no Bergen, 01.04.2012 STATSTILSKUDD TIL FUZZ AS: RAPPORT FOR 2011; SØKNAD TIL STATSBUDSJETTET 2013 Vi takker for tilskudd til Fuzz

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall Saksnr.: 2010/376 Løpenr.: 33604/2015 Klassering: C00 Saksbehandler: Espen Gimle Holtan Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 21.04.2015 Kulturkortet

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Innholdsfortegnelse Film i Finnmark

Innholdsfortegnelse Film i Finnmark Film i Finnmark Innholdsfortegnelse Film i Finnmark... 1 1. MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.2 Hva gjør andre?... 3 1.2 Utviklingsprogram for utvikling av film som næring i Finnmark... 4 1.2.1

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

RETNINGSLINJER OG REGELVERK For

RETNINGSLINJER OG REGELVERK For RETNINGSLINJER OG REGELVERK For FILMCAMP AS INNSATS I AUDIOVISUELLE PRODUKSJONER 1 RETNINGSLINJER OG REGELVERK FOR FILMCAMP AS SAMPRODUSERENDE VIRKSOMHET INNEN AUDIOVISUELL PRODUKSJON. Selskapet FilmCamp

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i

Detaljer

norsk KulturforuMs landskonferanse 2009 nasjonal KulturpolitiKK lokale utfordringer 24.-25. september Hotel Terminus, Bergen

norsk KulturforuMs landskonferanse 2009 nasjonal KulturpolitiKK lokale utfordringer 24.-25. september Hotel Terminus, Bergen norsk KulturforuMs landskonferanse 2009 nasjonal KulturpolitiKK lokale utfordringer 24.-25. september Hotel Terminus, Bergen velkommen til landskonferansen 2009 i Bergen Norsk kulturforum ønsker kulturpolitikere,

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05. Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark

Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05. Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05 Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark Hvis du er opptatt av Å trekke til deg ungdom, grûndere Å satse på

Detaljer

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk 2012 2013 Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk sitt formål: ØKS skal være en partipolitisk uavhengig kompetanse- og samarbeidsorganisasjon

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

Innst. 83 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Meld. St. 30 (2014 2015)

Innst. 83 S. (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Meld. St. 30 (2014 2015) Innst. 83 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Meld. St. 30 (2014 2015) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om en framtidsrettet filmpolitikk Til Stortinget 1.

Detaljer

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012

VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 VIRKSOMHETSMÅL 2011 2012 Virksomhetsstrategi A, B og C med tiltaksplaner Innledning Vi håper at alle våre medlemskommuner, fylkesavdelinger/regioner, samarbeidsparter og andre vil dra nytte av dette dokumentet

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Innledning Lov om folkebibliotek definerer folke- og fylkesbibliotekenes ansvar og oppgaver. For fylkesbibliotekene

Detaljer

Strategiplan NJF 2007-2011 1

Strategiplan NJF 2007-2011 1 Strategiplan NJF 2007-2011 1 Innledning Strategiplanen for Norsk jazzforum har frem til 2006 vært to-årig. Fra 2007 ble planperioden utvidet til å gjelde fram til 2011. Handlingsplanen baseres på strategiplanen,

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015

STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 STRATEGIPLAN FOR DRAMATIKKENS HUS 2013-2015 INNHOLD: 1. Kort om virksomheten --------------------- s. 2 Formål --------------------- s. 2 Samfunnsoppdrag --------------------- s. 2 Visjon ---------------------

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling

Strategi for kompetanseutvikling Strategi for kompetanseutvikling I folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Vedtatt i Hovedutvalg for kultur og helse 03.12.12. Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående

Detaljer

Direkte støtte til tiltak for barn og ungdom: Kulturmidler som er med og finansiere tiltak for barn og ungdom:

Direkte støtte til tiltak for barn og ungdom: Kulturmidler som er med og finansiere tiltak for barn og ungdom: Utviklingsplanen for Rogaland er basert på Stortingsmeldingene 38 og 39 fra 2002-2003 og på Melding om fordeling av spelemidlar for skuleåret 2004/2005 og om fordelingsordning til og med skuleåret 2006/2007

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678)

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Søknadssum: 150 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestre Toten folkebibliotek

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon.

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Bakgrunn Ønsker om samlokalisering av miljø fra bransjen Åpning for Node til Tindved kulturhage gjennom det nye næringshageprogrammet.

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter 2015-2017 KORT OM STRATEGIPROSESSEN Kvarterets strategi for 2015 2017 er utarbeidet på strategiseminar mandag 6. oktober. Det har i forkant blitt sendt ut

Detaljer

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER

Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

For en neve dollar mer Høringsuttalelse fra Film 3 vedrørende evaluering av den statlige støtten til regionale filmfond

For en neve dollar mer Høringsuttalelse fra Film 3 vedrørende evaluering av den statlige støtten til regionale filmfond For en neve dollar mer Høringsuttalelse fra Film 3 vedrørende evaluering av den statlige støtten til regionale filmfond 1. FILM SOM REGIONAL UTVIKLINGSSTRATEGI Trolig er det ikke tilfeldig at de fleste

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT REGIONALE FILMFOND - HØYRINGSFRÅSEGN

EVALUERINGSRAPPORT REGIONALE FILMFOND - HØYRINGSFRÅSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201202197-2 Arkivnr. 645 Saksh. Hagala, Yngvar Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 25.04.2012-26.04.2012 EVALUERINGSRAPPORT REGIONALE FILMFOND

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Kunstnerisk virksomhet

Kunstnerisk virksomhet Visjon Trondheim Symfoniorkester (TSO) skal utvikle en tydelig og særegen profil og være en moderne orkesterinstitusjon. TSO skal produsere og presentere orkestermusikk og musikkteater innenfor et bredt

Detaljer

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 INNLEDNING Stiftelsen Nordnorsk Jazzsenter (NNJS) ble etablert i 1998 og er et regionalt produksjons-, formidlings- og kunnskapssenter for jazz med de tre

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Statstilskudd til Fuzz AS: Rapport for 2012; søknad til statsbudsjettet for 2014

Statstilskudd til Fuzz AS: Rapport for 2012; søknad til statsbudsjettet for 2014 Georgernes Verft 12, N-5011 Bergen Telefon: (+47) 5562 6393, E-post: post@fuzz.no Web: www.fuzz.no Kulturdepartementet Medieavdelingen kun per e-post: postmottak@kud.dep.no Bergen, 08.05.2013 Statstilskudd

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland Behandles av: Møtedato Utvalgsaksnr.06/12 Styret i Sandnes kulturhus KF 16.02.2012 Bystyret ETABLERING

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Kulturpolitisk manifest

Kulturpolitisk manifest Kulturpolitisk manifest Arbeiderpartiet.no Foto: Thinkstock Kunst er ikke bare pynt i samfunnsmaskineriet. Det er en viktig, ideologisk overbygning, som holder demokratiet friskt. -Nina Wester Tromsø Arbeiderparti

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Definisjon Seniorressursen består av aktive pensjonister som på frivillig basis bruker sin tid og sine evner til å være en ressurs for andre innen

Definisjon Seniorressursen består av aktive pensjonister som på frivillig basis bruker sin tid og sine evner til å være en ressurs for andre innen Definisjon Seniorressursen består av aktive pensjonister som på frivillig basis bruker sin tid og sine evner til å være en ressurs for andre innen kunst og kultur. Målgruppe: Pensjonister som på frivillig

Detaljer

STRATEGIPLAN 2015-2017 STRATEGIPLAN MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015

STRATEGIPLAN 2015-2017 STRATEGIPLAN MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015 STRATEGIPLAN STRATEGIPLAN 2015-2017 MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter MNU skal i næringssaker

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer