Asperger-syndrom og seksualitet. Bergen Psykologspesialist Alexander Mogstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Asperger-syndrom og seksualitet. Bergen 24.3.2010 Psykologspesialist Alexander Mogstad"

Transkript

1 Asperger-syndrom og seksualitet Bergen Psykologspesialist Alexander Mogstad

2 Asperger-syndrom AS er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som er med fra starten av livet, og som påvirker alle livsaspekter Dette vil også påvirke utviklingen av seksualiteten og følgelig sluttresultatet

3 Skjevutvikling primær symptomer Omfattende sosiale vansker Omfattende kommunikasjonsvansker Særinteresser og smal fokus Vanskene bør ses i et utviklingsperspektiv syndromet gir en sårbarhet for skjevutvikling, som forebygges eller forsterkes av interaksjonen med miljøet.

4 Sekundær symptomer Angst Depresjon PTST Stress Shut down Psykoser Ensomhet

5 Sentrale punkter Tar i liten grad sosial korreks og veiledning fra jevnaldrende Mange negative opplevelser i sosial sammenhenger Sosial vegring Mangel på sosiale læringsarenaer Mangel på sosial læring Stor mangel på sosiale ferdigheter Stor mangel på sosiale erfaringer

6 Annerledeshet En gjennomgripende utviklingsforstyrrelse vil gi seg til uttrykk fra tidlig barndom, og vil gradvis prege barnets liv på ulike måter Barnet vil alt i tidlig alder begynne å gjøre seg erfaringer som forteller det, at det ikke forstår og oppfatter verden som andre Misforståelser, konflikter og nederlag oppstår hyppig Barnet vil merke at det har vansker med å oppnå det samme som de andre barna, og ofte vil de ha helt andre interesser enn andre barn 6

7 Annerledeshet i et utviklingsperspektiv Det er ikke slik at barnet blir mer autistisk med årene, men når kravene øker, vil atferden både bli og fremstå som mer utpreget autistisk Barn med autismespekterlidelser vil ofte begynne å utforske følelser i 6-7 års alderen. De forstår at de ikke forstår følelser på samme måte som andre, og kan ofte spørre voksne om hvorfor de ler, banner eller gråter knyttet til bestemte opplevelser. I års alderen begynner de å orientere ser mer sosialt, og begynner å ta inn over seg den sosiale tilkortkommenheten. Dette forsterker ofte følelsen av å være annerledes 7

8 De vil også erfare at de har andre interesser enn andre barn, og at de fordyper seg i ting på en helt annen måte Jeg har forstått at andre barn ikke er så opptatt av andre verdenskrig, men jeg skjønner ikke hvorfor Ofte vil de gå glipp av ting andre barn er opptatt av, og vil ha store vansker med å henge med i et stadig mer krevende sosialt samspill 8

9 Hva med utvikling av seksualitet? Alt fra spedbarnsalderen utforsker barnet kroppen sin Intimitet med andre barn ses alt fra tidlig i barnehagetiden, hvor barna viser seg frem for hverandre, tar på hverandre og leker med hverandre (doktorlek) I års alderen utforskes det videre med kyss, klapp og klem lek, og mange får kjærester i denne alderen Mastrubasjon oppdages av de fleste, og er relativt problemfritt Svært mange får sin seksuelle debut i løpet av ungdomstiden eller ung voksenalder

10 Seksualutvikling i vakum Barnet med AS vil i de aller fleste tilfellene stå utenfor det sosiale samspillet, og går dermed glipp av viktig psykoseksuell utforskning De leker ofte ved siden av de andre barna og modellerer deres lek, uten selv å delta i samspillet AS barnet deltar sjelden i doktorleker, og andre samspillsleker med andre barn. De kan modellere andre barns lek, men tar ikke hensyn til kontekst, på dette vises kan deres atferd lett misforstås og straffes (eks om de trekker ned buksa til feil tid og sted) I års alderen vil ønske om deltagelse ofte vokse frem, men da finner de det svært vanskelig, da de ikke har lært eller forstår sosial koder og krav

11 De forstår ikke nonverbale gester, ironi, spøk og dobbel kommunikasjon, dette gjør at de ikke mestrer flørting og småprat Dette er et tiltagende problem utover ungdomstiden, da avstanden mellom AS ungdommens ferdigheter og samfunnets krav til sosial og komunikative ferdigheter vokser De vet ikke hvordan de skal danne vennskap og relasjoner, og har omfattende vansker med å planlegge og gjennomføre treff med venner og kjente Når en har omfattende vansker med å få og takle vennskap, sier det seg selv at det blir enda vanskeligere med kjærester

12 Spørsmål Har du noen gang blitt kjæreste med en venn, en venn av en venn eller hatt sex med en venn/venn av en venn? Opp med armen!

13 Vennskap Vennskap er en viktig støtte og læringsarena for alle barn, ungdommer og voksne De aller fleste forhold og seksuelle erfaringer dannes med grunnlag i vennskap Barn med AS har ofte liten interesse av vennskap, og mangler i stor grad de nødvendige sosiale ferdighetene for å etablere og vedlikeholde vennskap (dette gjenspeiler seg senere i forhold) For mange fungerer det best med yngre eller eldre venner Opplæring i vennskapskunnskap bør alltid vektlegges foran seksualopplæring

14 Vennskap AS har omfattende vansker med sosiale krav i ungdomstiden Kravene til sosial fungering øker drastisk, og AS makter ikke å holde tritt med denne utviklingen Green og kolleger (2000) fant at ingen av 20 ungdommer med Asperger-syndrom i deres undersøkelse, noen gang hadde hatt et vennskap med normale kvaliteter (dvs. et vennskap hvor en deler aktiviteter og følelser) Vennskap baseres svært ofte på felles interesser For mange med AS er den første kjæresten også deres første venn, så alt må læres på samme tid, noe som er en stor påkjenning for forholdet

15 Relasjonsforvirring Grunnet liten sosial erfaring og liten sosial kunnskap, mangler mange ungdommer kunnskap om hva som forventes av ulike relasjoner og hva de inneholder Mange sier de ønsker seg en venn, men egentlig ønsker de en som kan lytte til de uten å stille krav. Noen ønsker en kjæreste, men når det kommer til stykke kan det være en venn de egentlig savner De omgås mange offentlige hjelpere, og kan legge mye mer i disse relasjonene enn hjelperer kan og vil Odin (10 år) Kari er min beste venn Kari er assistenten på skolen

16 Pubertet Det finnes ingen gode studier på dette, men litteraturen peker i mot at AS ungdommer kommer seinere i pubertet en andre ungdommer, og at de fremstår fysisk og psykisk umodne i ungdomstiden Det ingenting som tyder på at ønske om vennskap, intimitet og seksualitet er mye forsinket eller mindre enn hos andre ungdommer

17 Kroppen endre seg I puberteten skjer det en enorm endring i kropp, hormonell balanse og tankesett For ungdommer med AS kan dette være svært krevende, da de i mange tilfeller ikke liker eller mestrer endringer Mange sliter med sensorisk motoriske vansker (hvor er kroppen i rommet, hvor mye styrke må jeg bruke, automatiseringsvansker med mer) og dette kan bli vanskeligere når kroppen er i endring Mange har svak motorikk og er klumsete, noe de kan bli mobbet for. Fysiske vansker kan gi emosjonelle vansker En del får omfattende vansker med kroppsbildet inn i voksen alder God informasjon omkring pubertetsutvikling, hormonelle endringer og tanker, kan forbygge misforståelser, komplekser og psykiske vansker

18 4 faktorer som påvirker utviklingen av seksualitet negativt 1. Mangel på kunnskap om seksualitet 2. Seksuell segregering 3. Motstridende regler og krav 4. Intimitet (Griffiths, 1999 & Hingsburger, 1993)

19 1. Mangel på kunnskap om seksualitet De fleste ungdommer har lært tilstrekkelig om seksualitet i løpet av puberteten, men ungdommer med AS er sjelden like modne som sine jevnaldringer AS ungdommene har sjelden samme grad av kjønnsidentitet og har hatt langt mindre omgang med det motsatte kjønn De blir lett offer for en aseksualisering, hvor deres seksualitet ikke gjenkjennes, og AS diagnosen anses å utelukke en seksualitet Familie kan lett benekte at ungdommen har en seksualitet, og de opplever liten grad av sosial støtte, og har få personer de kan dele tanker og følelser med. De ender i sosioseksuell isolasjon De mangler ofte konkret informasjon omkring seksualitet og har ofte misforstått den undervisningen de har fått Mange henter informasjon ukritisk på internett

20 2. Seksuell segregering 80-90% av alle med AS er menn og de alle fleste har svært begrensede sosial nettverk Nettverkene består ofte av voksne, lærere og betalte hjelpere Sosial settinger er ofte tilrettelagte og en del deltar i ulike ASgrupper De møter i stor grad enten andre menn eller mennesker de ikke kan ha seksuelle relasjoner til (hjelpere) Den manglende kontakten med det motsatte kjønn kan lede til homoseksuell atferd (kostskoleseksualitet) og overdreven onani Det er god grunn til å tro at dette kan motvirkes gjennom en aktiv nettverksbygging gjennom aktivitet og interesser

21 3. Motstridende regler og krav Ulike kontekster (skole, hjem, kontorer, aktiviteter) vil ha ulike formelle og uformelle regler knyttet til seksualitet, noe som lett kan oppleves forvirrende for mennesker med AS Tv, film, spill og nettet fremviser et utall av situasjoner hvor regler og normer brytes, ofte med positivt utfall for aktøren. Det kan være vanskelig for ungdommer med AS å forstå dette. Mange av reglene er uskrevne regler og normer, og det er vanskelig å forstå hva som gjelder når De vil ofte oppleve at de pålegges regler de ser andre bryte, inkonsistensen kan gjøre at de velger å ikke forholde seg til regler Det er en vesentlig forskjell på offentlig og privat Regelbundet atferd kommer lett i konflikt med en ungdomskultur (Ikke bann)

22 4. Intimitet Få ungdommer og barn med AS har mulighet for å være alene med venner, kjærester eller seksuelle partnere Dette både fordi de har få venner og partnere, og fordi de ofte følges opp svært tett av foreldre og hjelpere De vil i mange tilfeller gå gjennom hele ungdomstiden uten å oppleve intimitet

23 Kjønnsidentitet - kvinner AS jenter viser en tendens til å være guttejenter og har ofte et mer mannstypisk atferds mønster. De har mindre behov for å følge moter og er mindre konforme ovenfor press fra andre jenter/kvinner De deler ofte få interesser med jevnaldrende jenter og finner ofte gutter mer interessante som lekepartnere Kvinner med AS har et høyre testosteronnivå enn andre kvinner (Ingudomnukul et al, 2007), som kan gi ustabil mesturasjon, hormon forstyrrelser, vansker med kviser og Polycystisk ovariesyndrom (polycystic ovary syndrome) Mennesker med AS har ofte en ekstrem mannlig evneprofil, dvs at de har gode evner innen systematisering, og noe svakere evner innen empati enn NT (Baron-Choen, 2003), dette har vist seg å være tilfelle for kvinner med AS også

24 Kjønnsidentitet - menn Menn med AS har ofte en ekstrem mannlig evneprofil, men fremstår mindre macho enn andre menn I parforhold beskrives AS mannen som varsomme og passive, og kvinnen må ofte ta en mer mannlig handlende rolle De er ofte interesserte i stillhet og ensomhet, og deltar i liten grad i fysisk aktivitet og lagsport AS menn kan oppfattes og føre seg feminint, men er ikke homoseksuelle av denne grunn, det kan ofte oppleve å bli tatt for å være homoseksuelle

25 Seksuell legning Det er gjennomgående i litteraturen at forekomsten av homofili og bifili er høyre blant mennesker med AS AS kvinner er oftere biseksuelle enn NT kvinner (Ingudomnukul et al, 2007), og Hendrickx (2008) fant at 75% var biseksuell eller lesbiske (men dette var et svært lite utvalg N=6) 8 % av mennene med AS rapporterte å være biseksuelle eller ikke sikre på egen legning (Hendrickx, 2008) Utover dette finnes det ingen gode prevalensstuder, men ut i fra litteratur og egne erfaringer, er det grunn til å tro at prevalensen er høy sammenlignet med normalbefolkningen

26 På kryss og tvers Mange med AS oppgir at de først og fremst blir tiltrukket av en persons personlighet, og at det seksuelle kommer langt bak i rekken av viktige faktorer for tiltrekning, dette gjør at mange kan ha sex med mennesker av samme kjønn, uten å være homoseksuelle Menn med AS kan finne det lettere å ha sex med en annen mann, da menn ikke stiller de samme kravene til fysisk og emosjonell nærhet Det vil også være tryggere å ha sex med noen som er lik deg selv, på dette vises kan sex med en annen AS mann være en lett måte å få sex på AS menn i heteroseksuelle forhold kan søke sex med andre menn, av disse årsakene, noe som sjelden møtes med stor forståelse av partneren

27 Frode 17 år Jeg vet ikke om jeg er homo eller hetro, har aldri tenkt over det, men jeg vet ikke om noen gutter jeg synes er pene eller attraktive, så da er jeg kanskje hetro da..

28 Litt frem og tilbake Ida (19) ringer meg og vil ha råd. Hun er kommet frem til at hun er lesbisk og at hun ønsker seg en jentekjæreste. Denne kjæreste skal helst ha AS og aller helst ha klassisk musikk som særinteresse. Hun vil vite om jeg vet om noen som passer eller hvor hun skal lete etter en slik kjæreste 2 måneder seinere ringer hun på nytt, hun er nå forelsket i en gutt, men det er ikke gjensidig, hun lurer på hva hun skal gjøre

29 Aseksualitet Mange med AS beskriver seg å være aseksuelle, med dette mener de at de verken er kvinne eller mann, men en tredje type kjønn Gunilla Gerland (2004) beskriver disse personen som svært androgyne og mener det kan være vanskelig å avgjøre om de er kvinner eller menn Det er noe uenighet om dette beror på en kjønnsforvirring eller om de faktisk er et tredje kjønn 17 % av kvinner med AS oppgir å være aseksuelle eller å ikke ha en seksuell preferanse (Ingudomnukul et al, 2007).

30 Transseksualitet Innebærer å oppleve å ha et annet kjønn enn sitt fysiske kjønn Her finnes det ingen undersøkelser, men mye tyder på at prevalensen er høyre innen AS gruppen enn i NT gruppen Å ha AS når en er transseksuell kan være et stort problem, da dette kan være en faktor som gjør at en ikke får kjønnsskifte operasjon (ikke bare grunnet AS, men fordi mennesker med AS langt oftere har omfattende og alvorlige psykiske vansker) For enkelte kan de opplevde annerledesheten bero på AS og ikke transseksualitet, og enkelte avbryter kjønnsskifte behandlingen om de får en AS diagnose under prosessen (Gerland, 2004)

31 Transvetisme Forekommer også hyppigere i AS gruppa enn i NT gruppa Flere hypoteser kan forklare dette: - AS menn klær seg som kvinner for å få aksept og innpass hos kvinner (som de lettere får relasjoner til enn andre menn) (Hénault, 2006) - Transvetismen kan være et måte å fjerne seg fra AS diagnosen på, et forsøk på bli normal - En måte å ligne mennesker som gir omsorg - En måte å utforske erotikk og seksualitet på, dette er ofte lettere for mennesker med AS, da de ikke er bundet av sosiale konvensjoner og tabuer på samme måte som NT mennesker - Mange finner kvinneklær mer behagelige

32 Fetisher Forekommer også innen AS gruppen, men kan ha en helt annen bakgrunn enn hos NT gruppen I litteraturen finner en beskrivelser av kvinner som foretrekker å bli slått og bitt under samleie, ikke fordi de er tiltrukket av sado-masochistisk seksualite, men fordi de misliker myke berøringer og finner harde/tydelige berøringer mer tilfredsstillende AS kan også tiltrekkes av objekter som del av seksualiteten, dette kan forklares av at nytelsen ikke ligger i den emosjonelle og interpersonlige utvekslingen

33 Tiltrekning Mange menn med AS finner det svært tiltrekkende at en kvinne er tiltrukket av dem, det å bli likt, godtatt og ansett for viktige er en sjelden opplevelse for AS menn Ofte fysisk tiltrukket fremfor seksuelt tiltrukket, og ofte er det spesifikke aspekter ved partnerens utsende som fanger interessen, hår og øyer er øverst på lista (Aston, 2003) Dette er særtrekk ved AS at de har et så snevert fokus at de fokuserer på en del av personen fremfor hele personen Seksuell tiltrekning nevnes sjelden som en viktig faktor blant menn med AS, mens hos NT menn finner en bryster og rumpe langt oppe på lista over hva de finner tiltrekkende

34 AS kan være svært rigide i sine preferanser, og kan ha store vansker med å bryte med preferansene Dette attraksjonsmønsteret ser ut til å være likt mellom kvinner og menn med AS AS menn gir mye oppmerksomhet til kvinner innledningsvis i et forhold, men har en tendens til å endre stil når forholdet er i boks. Da faller de lett tilbake til det gamle mønstret med særinteresser og lite sosial interesse/oppmerksomhet

35 Forelskelse Mennesker med AS blir forelsket, men det er ikke alltid de greier å forstå at det er det som skjer (liten bevissthet omkring egne følelser), mange vil ha vansker med å beskrive følelsene Forelskelse er en kraftig emosjonell og hormonell opplevelse, og for en del med AS kan dette være vanskelig å takle, fordi det forstyrrer likevekten de så hard kjemper for å opprettholde Forelskelsen kan i stor grad forstyrre konsentrasjon og evne til å få gjort daglige gjøremål, da den kan oppta all tid og tankekraft Den sterke forelskelsen kan føre til uheldig atferd ovenfor den de er forelsket i, eller eventuelle rivaler Den kan utløse angst, og ikke minst depresjon om følelsene ikke er gjensidige

36 Tilnærming Ungdommer med AS er som beskrevet umodne og har lite erfaring med intimitet Dette resulterer i at de ofte tilnærmer seg potensielle partnere på umodne eller uhensiktsmessige måter De kan også være svært direkte, og vurdere situasjonen dårlig Hovedregelen er at menn med AS ikke tar initiativ til at et forhold skal starte, eller til sex, det er ofte kvinnen som er den aktive Nå AS mannen først har forstått at kvinnen er interessert, kan de legge mye arbeid og omtanke i kurtisen, men det er ikke alltid de følger de vanligste rutene

37 Gruppeoppgave 5 minutter Hvordan vet man at man er forelsket i noen? Hva kam man gjøre for å få noen forelsket i seg? Hvordan skal du fortelle noen at du er forelsket i dem?

38 Flørting og sjekking Mennesker med AS har ofte omfattende vansker med flørting og sjekking, det er alt for ustrukturert og beror på ferdigheter som kommunikasjon, innlevelser, empati og lesing av kroppsspråk og underforståtte meninger Derfor søker mange til internett for å finne en partner. Her er samtalene mer indirekte (MSN, e-post og Facebook/Nettby), noe som gir de tid til å tenke. Ironisk innhold markeres ofte med tags (som smiley) og lignende. De kan også søke helt spesifikt etter det de ønsker. F. eks kvinner i alderspennet som liker dataprogrammering. Mennesker med AS kan virke veldig flørtende, da de ofte er svært høflige (på 50-tallsmåten), bryter sosiale mønster og ikke helt forstår hvor grensen går (både fysisk og atferdsmessig). De kan overrasket over at andre oppfatter de flørtete og at de faktisk har sjarmert noen uten å mene det

39 Farer og problemer med sjekking på nettet En vet ikke om den en snakker med er den en tror Det er lett å utlevere seg Mobbing og utnytting skjer også online Det er regler for atferd på nettet også, såkalt Nettikett, dette er regler AS ungdommen ofte ikke kan, noe som kan føre til problemer En avvises lett, da mange er på søken og lett forkaster de som ikke passer inn, dette kan lett føre til mange nederlag Enkelt kan bruke store deler av tiden sin på å lete etter en kjæreste på nettet, når dette pågår lenge nok uten resultat er det vanskelig å unngå en depresjonsutvikling

40 Empati En av hovedproblemene er at mennesker med AS har en svakere empati enn andre De har vansker med Teori om sinnet og kan ha omfattende vansker med å forstå andre tenker og føler Dette gir de store handikapp i kontakt med andre mennesker, både i daglig omgang, flørt og sex.

41 Statistikk Det finnes få studier på seksuell atferd hos mennesker med AS, men det finnes noen som tar for seg autismespektertilstander (AST) som helhet Mellom 63 97% av mennesker med autisme onanerer 60% av tenåringer med AS viste seksuell atferd, og 35% viste upassende seksuell atferd (Gray, Ruble og Dalrymple, 1996) AST menn viser mer seksuell interesse enn AST kvinner Menn med AS ser ut til å debutere seksuelt senere en sine jevnaldringer, mens kvinner med AS ser ut til å debutere tidligere enn sine jevnaldrene 50% av mennene har debutert når de er 20 år, mens 60% blant kvinnen (Hendrickx, 2008). 40% av mennene debuterer etter 26 år I parforhold med minst en AS partner, er omtrent 50% totalt uten seksuell omgang, dette tallet blir enda større i parforhold hvor begge har AS (Hendrickx, 2008)

42 Gjettekonkurranse Hvor ofte onanerer en gutt i tenårene? 1 5 ganger daglig

43 Onani Onani er den vanligste formen for seksuell atferd hos ungdommer med AS (Hénault, 2006) Onani kan bli en seksuell tvangshandling, og benyttes som distraksjon (og til selvregulering) Atferdsvansker knyttet til onani ses ofte hos ungdommer med AS, og offentlig mastrubasjon er det hyppigste problemet Å onanere vil for mange være en langt lettere måte å oppnå tilfredsstillelse på, fremfor å forsøke å ta seg frem gjennom alle hindringene som fører til sex med det motsatte kjønn De fleste er selvlærte, men informasjon og opplæring kan være nødvendig både teknisk og holdningsmessig Skam og skyld kan gjøre onani problematisk for enkelte Andre vansker kan være hyposensitivitet, manglende orgasme, mangel på fantasi og vansker med å opprettholde ereksjon

44 Fordeler med onani AS slipper den emosjonelle intimiteten med en partner Ingen prestasjonsangst Kan selv regulerer stimuleringen Kan utelukkende fokuserer på egne behov Fysisk tilfredsstillelse uten all den sosiale kontakten Ikke så lett å rote det til og skuffe en partner Kan gjøre det når en vil (stort sett) Blir ikke avvist (hentet og omskrevet fra Hendrickx, 2008)

45 Promiskuitet Er spesielt et problem for kvinner med AS Dette kan komme av en dårlig forståelse av personlige grenser og dårlig forståelse av partnernes motivasjon Kvinner med AS har større behov for sosial tilhørighet enn menn med AS, og kan aktivt (eller ubevist) benytte sex som verktøy/byttemiddel for å få denne tilhørigheten Kvinner med AS er mer sårbare da de har vansker med å lese de komplekse uutalte signalene i seksuelle forhold, samt at de har færre venner de kan diskutere med og lære av for å identifisere seksuelle predatorer (Attwood, 2006) Å få en manns oppmerksomhet kan være en ny og spennende opplevelse for en sosialt isolert AS jente, og være en mulighet til å oppleve seg selv som akseptert og normal (Hendrickx, 2008)

46 Hypersensibilitet Er svært vanlig hos personer med AS, og gjør at sansestimuleringer lett oppleves ubehagelige Dette kan berøre alle sanser som lukt, smak, syn, berøring og hørsel, og kan skape store vansker for seksualiteten I første omgang kan hypersensibiliteten føre til ubehag og angst som igjen fører til et defensivt mønster hvor personen vegrer seg for å oppsøker steder og situasjoner hvor en blir sensorisk overbelastet, noe som kan føre til isolasjon I en relasjon kan den skape mye frustrasjon, da partneren må/eller ikke tar hensyn til sensibiliteten For enkelte kan berøring være ubehagelig, noe som gir mange utfordringer ved seksuell kontakt

47 Det kan f. eks være svært ubehagelig for kvinner med AS å bli penetrert vaginalt Enkelte er ikke i stand til å gjennomføre et samleie, eller kan kun gjennomføre dette i stillinger som gir minimalt med kroppskontakt For mange kan gjensidig mastrubasjon være en løsning, da en bokstavlig talt kan holde partneren på en håndlengdes avstand Kan føre til for tidlig sædavgang Det kan være umulig å gjennomføre oralsex (berøring og lukt)

48 Hyposensitivitet Kan også skape vansker, da stimuleringen må være massiv og/eller tidkrevende for å kunne kjennes Det kan være vanskelig for partneren å gi stimulering på en måte som oppleves behagelig Kan feiltolkes som masochisme Enkelte AS menn hopper over forspillet for å unngå at partneren blir for opphisset, for da blir friksjonen for liten til at de kjenner noe. Dette kan naturligvis være både ubehagelig og utilfredsstillende for partneren Understimulering kan føre til hyppig mastubasjon, da dette kan gi god stimulering, kan lett feiltolkes som en tvangsmessig opptatthet av onani Kan minske motivasjonen til å bruke kondom

49 Motorikk Mange med As har omfattende motoriske vansker og er klumsete Dette kan omfatte vansker med automatisering av bevegelser, og mange bevegelser må planlegges og gjennomføres på et bevisst plan En del har også svak leddsans og har dårlig oversikt over hvor ulike kroppsdeler er i forhold til hverandre Dette skaper en del vansker ved samleie for enkelte, og mange holder seg til det de kan

50 Rutine Mennesker med AS liker rutine og forutsigbarhet, seksuallivet er intet unntak Både Aston (2003) og Hendrickx (2008) har intervjuet NT kvinner i parforhold med AS menn, som rapporterer stor misnøye med et seksualliv preget av rutine Når AS mannen oppfatter at han løst gåten til hvordan han skal tilfredsstille partneren, vil han gjenta dette om og om igjen. Ikke alle er villige til å prøve noe nytt, selv om kvinnen ønsker dette De anser det for liten grunn til å endre noe som tilsynelatende fungerer, og har liten forståelse for at dette ikke oppleves likedan for partneren. Resultatet er at paret på sikt har betydelig mindre sex

51 Kommunikasjon omkring sex Også knyttet til det seksuelle er mye av kommunikasjonen nonverbal, og for mange er det svært tilfredsstillende at partneren skjønner hva de vil ha Dette kan være et omfattende problem for mennesker med AS og deres partnere, da ingen av partene vil oppleve å lykkes og sex en blir utilfredsstillende Mye av problemet kan løses med å oppfordre til en åpen verbal kommunikasjon omkring behov og ønsker Denne kommunikasjonen må være helt konkret, selv om det kan virke kunstig Enkelte med AS slutter å ta initiativ til sex, da de føler de mislykkes hver gang. Det er helt vanlig at AS ikke forstår forskjellen på non-verbal kommunikasjon som formiddeler ønsker om sex eller bare litt kos.

52 Samtykke Mennesker med AS trenger en grundig innføring i hva det vil si å samtykke til å ha sex med noen Både for egen del og ikke minst for å forebygge at de selv gjør seg til overgripere Som nevnt er mye av kommunikasjonen omkring seksualitet non-verbal og gir mye rom for misforståelser For en tenåringsjente kan det være vanskelig å si nei, og de sier nei ved å vende seg bort og trekke seg unna, det er ingen automatikk i at en AS gutt tar dette hintet

53 Medikamenter Det å ha somatiske og psykiske vansker er svært vanlig i AS populasjonen, og mange benytter medikamenter Disse medikamentene kan ha bivirkninger som er ugunstige for sexlivet Antidepressiva (som Zolift og SSRi) kan gi minsket sexlyst og mangel på stivhet i penis Antipsykotika som Serequel og Risperdal kan gi mangel på stivhet i penis, vansker med ejakulasjon og orgasme, angst og søvnmangel Ved slike vansker må alltid lege kontaktes for medisineringen eventuelt seponeres eller endres

54 Pornografi AS har lite sosial kontakt og få seksuelle erfaringer, dette gjøre porno til et kjærkomment middel til seksuell opphisselse og tilfredsstillelse for en del Med få erfaringer kan de tolke innholdet i porno som ekte skildringer av hvordan seksuelle relasjoner innledes og gjennomføres, og kan i verste fall føre til at de begår overgrep (i en pornofilm er det slettes ikke dumt å få besøk av pizzabudet, i det virkelige liv får du stort sett pizza ) Enkelte henter kunnskap og informasjon om seksualitet fra porno på internett, noe som lett fører til misforståelser og feilinformasjon Mange får prestasjonsangst av å se på pronofilm

55 Det er mange lover og regler for bruk av porno, som ikke alle med AS kjenner, f. eks at en ikke kan laste ned barnepornografi eller se på porno på jobben det er viktig at de her får klare regler å forholde seg til Noen får et tvangspreget forhold til pornografi og bruker store deler av tiden sin på å laste ned og bruke porno (ofte knyttet til det å ha sex som særinteresse) Enkelte plages av skam knyttet til sin bruk av pornografi Det kan være vanskelig for en partner å akseptere at AS velger å se porno og onanere, fremfor å ha sex med partneren

56 Sex som særinteresse Ikke mange har sex som særinteresse, men det kan være et omfattende problem for de det rammer, og det kan være vanskelig å gjøre noe med det, da denne interesse potensielt kan gi mye nytelse og tilfredsstillelse Det er viktig å vurdere omfang, utbytte, betydning og konsekvenser før en eventuelt prøver å tone ned en slik interesse, forbud er sjelden en god løsning Interessen for sex kan gå fra en naturlig utforsking til å bli tvangspreget med et begjær ut av proporsjoner. Når dette skjer er angsten nærliggende Tvangen kan ta mange former: pornografi, blotting, tvangspreget onani, lete etter seksualpartnere, fantasier og et stort behov for nærhet

57 Det kan nære en belastning for de som er i en relasjon Dette skaper mange vanskelige situasjoner og utsetter personen for potensiell fare Det vil også være sosialt uakseptabelt å ta opp temaet sex i en hver kontekst Det trenger ikke å være sex som er hovedmotivet, og det er viktig undersøke nøye hvor motivasjonen ligger Når behovene ikke tilfredsstilles kan personen lett bli frustrert, isolert og deprimert (Hénault, 2006, se der for liste over faretegn)

58 Prostitusjon Det er ingen studier som viser at mennesker med AS kjøper seksuelle tjenester hyppigere enn andre menn Det finnes kliniske eksempler på både kvinner og menn med AS som bruker sex både for å få penger, tjenester, ting og vennskap, men dette er neppe mer utbredt enn i befolkningen for øvrig I noen tilfeller benyttes sex for å få vennskap og en tilhørighet, og da ofte fordi den med AS ikke forstår at dette ikke er vanlig sosial omgang blant venner

59 Overgrep Barn og ungdommer med AS er betydelig mer sårbare for å bli offer for overgrep enn andre barn og unge, men ingen undersøkelse kan vise at de blir utsatt for overgrep i noen større grad enn andre Det er i mange tilfeller en hårfin balanse mellom utnytting og overgrep Små nettverk og liten sosial aktivitet utenfor hjemmet kan bidra til at de ikke utsettes for fare så ofte som andre barn Etter min erfaring er det ofte nære slektninger som er overgriperen, og det får store følger for offerets selvtillit og selvfølelse

60 AS som overgriper Her finnes det ingen studier og ingen statistikk Det finnes enkelte kasusbeskrivelser av menn med AS som begår ulike seksuelle kriminelle handlinger ovenfor kvinner, men omfanget virker ikke å være omfattende Deres manglende sosiale forståelse og kommunikasjonsvansker gjør de sårbare for å bli overgripere, men samtidig er de lite sosialt eksponerte og kommer ikke så ofte i situasjoner hvor de intensjonelt/uintensjonelt begår overgrep

61 Psykologens lov nr 2. Hvem har gitt deg lov til å hoppe på konklusjoner? Dette er en viktig huskeregel, spesielt knyttet til AS og seksualitet I mange tilfeller vil en finne en logikk bak de handlingene et menneske med AS begår, og svært ofte vil de selv være i stand til å beskrive hvorfor de gjør som de gjør Et eksempel er den 8 år gamle AS jenta som en dag begynte å lukte og slikke alle hun møtte i skrittet. Lærerne trodde det var seksualisert atferd og at hun var utsatt for overgrep. Jenta kunne fortelle at hun lekte hund En må alltid søke historien bak atferden

62 Er god sex mulig? Så klart! Men enkelte forutsetninger må være tilstede: Det må være åpenhet omkring Asperger-syndrom og hvilke vansker dette innebærer Paret må ha en åpen kommunikasjon omkring seksualitet og preferanser Paret bør være villige til å hente inn eksperthjelp fra terapeuter og litteratur, eller fra andre steder Trygghet i relasjonen og mellom partnerne, pluss aksept for de utfordringene AS gir

63 HVA KAN VI GJØRE FOR Å HJELPE?

64 Ekstra informasjon om seksualitet Mennesker med AS har lett for å misforstå og ikke minst vektlegge andre aspekter ved informasjon og undervisning. Det er derfor viktig at de gis ekstra oppfølging før, under og etter seksualundervisning. Det er en rekke områder hvor de kan ha behov for ytterligere og tydeligere forklaring:

65 Fokus områder for undervisning Kjønnsorganer: navn, funksjon og konkrete beskrivelser Kroppens endringer som oppstår i løpet av pubertet (hva er normalt) Selvtillit, selvfølelse og oppfattelse av egen og andres kropper Verdier, valg og ulike steg i en valg prosess

66 Intimitet, private og offentlige steder Stevnemøter, kjærlighet, intimitet og vennskap Samleie og ulike typer seksuell aktivitet Seksuell legning og orientering Identitet Prevensjon Emosjoner knyttet til seksualitet og interpersonlig forhold (Sexuality Information and Edukation Council of the US, 1991, hentet fra Hénault, 2006, bearbeidet av Mogstad 2010).

67 Grunnarbeid Det er ikke tilstrekkelig å gi en god seksualundervisning Om de skal kunne lykkes må de få opplæring og erfaringer med kommunikasjon, sosial omgang, vennskap og hvordan de skal håndtere følelser For mange vil syndromet gjøre det umulig å bli flinke på alle disse områdene, men det finnes mange måter å håndtere, akseptere eller unngå vansker på

68 Lære sosial ferdigheter Dette er et arbeide som må starte tidligst mulig i utviklingsforløpet, og kan i stor grad legges til skolen En kan øve ved hjelp av rollespill, samtalegrupper, sosiale historier og fadderordninger på skolen og i fritiden Å møte andre med AS er ofte positivt, da mange av de sosiale hindringene da forsvinner Mange vil ha god støtte av sosiale historier, ferdighetskort og ikke minst av å ha tilgang til en mentor

69 Å dele informasjon om diagnosen For å kunne lykkes i å etablere et parforhold og gode seksuelle relasjoner, er det en absolutt betingelse at man forteller partneren om Asperger-syndrom og alle de vanskene dette skaper Uten å dele denne informasjonen vil partnere aldri ville kunne forstå vanskene og den atferden den forårsaker Med kunnskap om AS vil de letter aksepter, tilpasse seg og legge til rette for bedre fungering

70 Ulike opplæringsprogram Isabelle Hénault har utviklet et undervisningsprogram for ungdommer og voksne med AS, som kan benyttes i grupper. Dette er godt skildret i boka Asperger s Syndrome and Sexuality (2006) ESS (2004) etikk, samliv og seksualitet. ESS er en opplæringspakke som består av en DVD plate og et hefte, som gir en god innføring i seksualitet og god atferd. Utviklet av Bernt Barstad og Bjørg Neset Anbefaler også Peter Vermulens selvutviklingsprogram Jeg er noe helt spesielt, som en forløper til seksualopplæring, da et kan gi bedre selvforståelse og diagnoseaspekt Ben Furmans Unger kan er også et utmerket redskap for å lære spesifikke ferdigheter Ulike støtte/samtalegrupper kan gi den sosiale støtten de mangler

71 Stillasbygging Barn og unge med As få svært mye støtte og hjelp fra foreldrene opp gjennom hele oppveksten, og det er vist at foreldrene benytter opp mot 1000 timer ekstra årlig på sine AS barn (Järbrink, 2007) Foreldrene fyller ut alle ferdighetshullene og tilrettelegger for optimal mestring av oppgaver barnet ikke kunne ha greid uten denne hjelpen Det er få foreldre som har mulighet til å støtte ungdommen når det kommer til sjekking og sex, men dette er et område hvor disse ungdommene desperat trenger bistand En mentor kan i stor grad bistå og hjelpe ungdommen til økt forståelse og tilrettelegging av eksponering

72 Mentor En mentor kan være en kommunal hjelper, en terapeut, en støttekontakt, en venn, onkel, eller hvem som helst som er til å stole på Rollen innebærer å kunne svare på spørsmål, gi kunnskap, bidra til å skape oversikt og legge planer og strategier (rollen kan deles på mange ulike personer) Dette er en viktig funksjon, da ungdommer med AS sjelden har venner som kan fungere i denne rollen

73 Ingvar (17) Ingvar var forelsket i ei jente i klassen sin. Han spurte assistenten sin om hvordan han skulle gå frem for å bli sammen med henne. Sammen la de en plan og øvde på flørting og høflighet. De la en detaljert plan for hvordan han skulle be henne ut og hva han skulle servere nå han ba henne på middag. De øvde også på å fortelle om AS til ulike personer. Prosjektet ble en suksess!

74 Sexologen En del problemstillinger er så spesifikke at en sexolog er den eneste rette til å ta tak i det Mange ungdommer med AS både opplever, tenker og gjør ting de ikke riktig forstår, og behovet for forklaringer, veiledning og normalisering kan være stort Sexologen kan også veilede foreldre og hjelpere, og bistå slik at seksualisert atferd forstås og at bakgrunnen for atferden kartlegges

75 Takk for meg og god påske (sånn etter hvert)

76 Anbefalt litteratur Asperger s Syndrome and Sexuality From adolescence through adulthood. Isabelle Hénault (2006) Aspergers in Love Couple Relationships and Family Affairs. Maxine Aston (2003) Love, Sex & Long-Term Relationships What People with Asperger Syndrom Really Really Want. Sarah Hendrickx (2008) Autism: relationer och sexualitet. Gunilla Gerland (2004) Seksualitet og utviklingshemning. Bernt Barstad

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Barnet og oppmerksomhet

Barnet og oppmerksomhet Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert

Detaljer

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg?

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg? OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken Hva mener jeg? Dette opplegget tar opp temaer som gjelder grensesetting og seksualitet. Man kan plukke ut temaer og metoder

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Presentasjon av håndbok Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Virksomhetens ansvar Virksomheter i kommunal eller privat omsorg har ansvar for å sikre sine klienter mot seksuelle

Detaljer

Miljøfaktorer som ligger til grunn. Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede

Miljøfaktorer som ligger til grunn. Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede Miljøfaktorer som ligger til grunn Habiliteringsteamet for voksne Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede Stjørdal 10. november 2011, spesialist i klinisk

Detaljer

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN DETTE ER MEG Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN Nina Skauge Eier av Skauge forlag Grafisk designer Mellomfag i pedagogikk To barn: Kristine (32) og

Detaljer

Innledning om seksualitet?

Innledning om seksualitet? Innledning om seksualitet? Vanskelig tema Ingen spørsmål Tabu Vekker interesse og nysgjerrighet Språk? Støte andre Historikk? Undertrykket del av menneskets eksistens Kontroll Hva er seksualitet? Kåt Lek

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Hva kan føre til seksuelle problemer etter hjerneslag?

Hva kan føre til seksuelle problemer etter hjerneslag? Sex etter hjerneslag Å elske er en viktig del av mange forhold. Men et hjerneslag kan føre til fysiske eller følelsesmessige endringer som kan ha innvirkning på ditt sexliv. Ofte vil informasjon og oppmuntring

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Når er du ungdom? Barn er i ulik alder når de begynner å føle seg som ungdommer. Kroppen og følelsene kan være i utakt. Puberteten kommer ofte tidligere

Detaljer

DETTE ER MEG. Om identitet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND-ANDERSEN

DETTE ER MEG. Om identitet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND-ANDERSEN DETTE ER MEG Om identitet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND-ANDERSEN NINA SKAUGE Eier av Skauge forlag Grafisk designer To barn; Kristine på 31 år og Bendik med Downs syndrom

Detaljer

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Bente Træen, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Vår tid og vårt rom Den seksuelt kompetente

Detaljer

Hvorfor/hvordan samtale med overgrepsutsatte. Hvordan gi overgrepsutsatte adekvat støtte til å få tilbake seksualiteten etter overgrep?

Hvorfor/hvordan samtale med overgrepsutsatte. Hvordan gi overgrepsutsatte adekvat støtte til å få tilbake seksualiteten etter overgrep? Hvorfor/hvordan samtale med overgrepsutsatte. Hvordan gi overgrepsutsatte adekvat støtte til å få tilbake seksualiteten etter overgrep? Konferanse om seksuell helse 4 april 2013 Torhild Olsen Husby http://byavisa.no/2012/12/04/sex-er-sunt-2/

Detaljer

UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN

UNGDOM OG SEXUALITET. EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN UNGDOM OG SEXUALITET EMNEKURS SEXOLOGI FOR ALLMENNPRAKTIKERE, 2. okt.1 2013 LIS VERNER HANSEN, SPES.ALLMENN MEDISIN INNHOLD Introduksjon Helsestasjon for Ungdom, Stavanger Tilbud og rammer Seksuelle kontaktårsaker

Detaljer

Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars

Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Bernt Barstad, Vernepleier og spesialist i sexologisk rådgiving NACS, Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag. Hvem er nå denne foreleseren? Bernt

Detaljer

Sex gjennom livet. Her forklarer vi litt om sex gjennom livet

Sex gjennom livet. Her forklarer vi litt om sex gjennom livet Sex gjennom livet Her forklarer vi litt om sex gjennom livet Ethvert menneskes seksualitet vil gå gjennom flere faser i løpet av livet. Barnets nysgjerrighet etterfølges av usikkerheten i tenårene, prøvende

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Barna og seksualiteten Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Når starter seksualiteten? margrete wiede aasland, Verdens helseorganisasjon

Detaljer

Når begynner barns seksualitet?

Når begynner barns seksualitet? Barns seksualitet Seksuell utvikling Barns seksualitet som begrep Kroppslig / seksuell lek Noen kontekstuelle rammer/definisjoner Faresignaler på overgrep Når begynner barns seksualitet? Barns seksualitet

Detaljer

Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet

Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet Peter Zachariassen Psykologspesialist og sexologisk rådgiver NACS Avdeling for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus, Ullevål Oslo, 30.01.14 Seksualitet

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

MOT SEKSUELLE OVERGREP

MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

«Utfordringer i møtet med foreldre og personalet når det skal prates om seksualitet med ungdom»

«Utfordringer i møtet med foreldre og personalet når det skal prates om seksualitet med ungdom» «Utfordringer i møtet med foreldre og personalet når det skal prates om seksualitet med ungdom» Mette Wallace Helsesøster og spesialist i sexologisk rådgivning NACS HABU, Sykehuset Østfold NFSS- konferansen

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med: Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

SETT SEKSUALITET PÅ DAGSORDEN!

SETT SEKSUALITET PÅ DAGSORDEN! SETT SEKSUALITET PÅ DAGSORDEN! SETT SEKSUALITET PÅ DAGSORDEN! Hvordan skape et seksualvennlig miljø rundt mennesker med utviklingshemming? 6.12.2012 Hvordan skape et seksualvennlig miljø Laila rundt A.

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

Vennskap, pubertet og seksualitet. Nina Skauge

Vennskap, pubertet og seksualitet. Nina Skauge Vennskap, pubertet og seksualitet Nina Skauge Nina Skauge Kristine (34) bor i København med familie Bendik (28) bor i bofellesskap i Bergen Utdannet grafisk designer Bachelor i pedagogikk Reklamebransjen

Detaljer

Psykologspesialist Eirik Nordmark, barnehabiliteringen. Og den Normale Utviklingen

Psykologspesialist Eirik Nordmark, barnehabiliteringen. Og den Normale Utviklingen Psykologspesialist Eirik Nordmark, barnehabiliteringen Og den Normale Utviklingen Er bestemt av spermen Rundt uke syv i svangerskap starter dannelse av fysiske kjønnsorganer https://www.youtube.com/watch?v=jfh4isty

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Sex & Drugs & Rock n Roll

Sex & Drugs & Rock n Roll Sex & Drugs & Rock n Roll Om Ungdom og livsstil Forestillinger om den normale, og naturlige seksualiteten 1 Hvordan kontrolleres seksualiteten? Formel kontroll Uformell kontroll Forestillinger om den gode

Detaljer

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne?

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Tilknytning i hverdagen Tilknytningsmønstre sang Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Stå i det og stå i det! Avvis ALDRI tilbake! Rekk ut hånden Vis at du er til å stole på Vis barnet tillit og at

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Forvandling til hva?

Forvandling til hva? Innledning Hei! Velkommen til boka. Den er skrevet til deg fordi jeg ønsker at du skal forstå at du er skapt av Gud på en helt fantastisk måte med en spennende og nydelig seksualitet. Jeg håper, og har

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Fagskriving om ungdom og seksualitet

Fagskriving om ungdom og seksualitet Fagskriving om ungdom og seksualitet Tema Seksualitet og samliv på 10.trinn, tverrfaglig opplegg med utgangspunkt i «Horisonter 10», «Tellus 10» og «Kontekst basisbok», saktekst. Opplegget er ment å være

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse? Haakon Aars Spesialist i Spesialist i klinisk sexolog NACS. MPH Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi, Oslo n Jeg kom i 2011 ut

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Vold i nære relasjoner Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Utsatte Fra alle samfunnslag, men mest utbredt der det er lav utdannelse og lav inntekt Barn

Detaljer

Utviklingshemmede og porno En bekymringsmelding fra et heteronormativt perspektiv.

Utviklingshemmede og porno En bekymringsmelding fra et heteronormativt perspektiv. Utviklingshemmede og porno En bekymringsmelding fra et heteronormativt perspektiv. Bernt Barstad, Spesialist i sexologisk rådgivning NACS Habiliteringstjenesten for voksne i Sør Trøndelag ess@exben.no

Detaljer

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010

Når det vi tar for gitt ikke er gitt. Bergen kommune 4. mai 2010 Når det vi tar for gitt ikke er gitt Bergen kommune 4. mai 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. hanne@llh.no Hvorfor skal

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Fellessamling 27.11.2014, SUS Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Trude Hammer Langhelle, klinisk spesialist og sexologisk rådgiver (NACS), SUS Solveig Fridheim Torp, kreftsykepleier

Detaljer

Seksualitet som tema i psykologisk behandling. av psykologspesialist Stéphane Vildalen Sørlandet Sykehus

Seksualitet som tema i psykologisk behandling. av psykologspesialist Stéphane Vildalen Sørlandet Sykehus Seksualitet som tema i psykologisk behandling av psykologspesialist Stéphane Vildalen Sørlandet Sykehus Sex, fenomener og funksjoner som har med forplantning å gjøre. Tross kunnskap om at seksualitet er

Detaljer

Autismespekterlidelser og lovbrudd

Autismespekterlidelser og lovbrudd Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Seksualitet hos barn og voksne med utviklingsforstyrrelser. En manual NFSS 2010

Seksualitet hos barn og voksne med utviklingsforstyrrelser. En manual NFSS 2010 Seksualitet hos barn og voksne med utviklingsforstyrrelser En manual NFSS 2010 En instruksjonsmanual for pårørende til mennesker med utviklingsforstyrrelser. Skrevet av DiAnn L Baxley og Anna Zendell Første

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

0-4 år. snakke om disse temaene med korrekt språk og vokabular

0-4 år. snakke om disse temaene med korrekt språk og vokabular 0-4 år Matrise - Barns seksuelle utvikling og behov - Retningslinjer for seksualundervisning WHO Regional Office for Europe and BZgA Informasjon Gi informasjon om Kropp og utvikling alle kroppsdeler og

Detaljer

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» «Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Psykiske plager blant ungdom

Psykiske plager blant ungdom Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten Har omfanget økt? Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Grep for å håndtere overgrep. Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012

Grep for å håndtere overgrep. Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012 Grep for å håndtere overgrep Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012 Bakgrunnen for pakken Telefon fra Trollheim vekst Kursendring Fra det små til det

Detaljer

Vold blant barn og unge

Vold blant barn og unge Vold blant barn og unge NKVTS' konferanse om digital kjærestevold, 9. september Professor Svein Mossige, Psykologisk institutt Universitetet i Oslo: Individuelle, relasjonelle og samfunnsmessige betingelser

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Indre avmakt og misbruk av ytre makt.

Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no erfaringsbasert - 25 år som terapeut for menn som bruker vold mot sin partner - 12 år (med Thore Langfeldt) som

Detaljer

Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen.

Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen. AGGRESJON. Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen. Aggresjon. Aggresjonsteori: Definisjon på aggresjon er negative

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

«DEN LILLE SEXOLOGISKOLEN»

«DEN LILLE SEXOLOGISKOLEN» «DEN LILLE SEXOLOGISKOLEN» O V E RG R EPSPRO B L EMAT I K K : - H VA S K A L V I S E E T T ER? F O R E L ES NING U T E N S K R I F T L I G E KS AME N A V H E I D I S O LVA N G, S E X O L O G I S K R Å

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Autismespektervansker

Autismespektervansker Helse Midt 24.10.11 Genetiske syndromer og autismespektervansker Autismespektervansker Britta Nilsson Psykolog/Sekjsonsleder Oslo universitetssykehus Tre barn med autismespekterforstyrrelse Daniel barneautisme.

Detaljer

Forståelsesvansker hos personer med autismespekterproblematikk. Kjell Bjørgvin Nilsen psykologspesialist 2010

Forståelsesvansker hos personer med autismespekterproblematikk. Kjell Bjørgvin Nilsen psykologspesialist 2010 Forståelsesvansker hos personer med autismespekterproblematikk Kjell Bjørgvin Nilsen psykologspesialist 2010 Kjernen i de aller fleste problemer og belastninger som personer med forstyrrelser i autismespekteret

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Seksuell trakassering i den videregående skolen

Seksuell trakassering i den videregående skolen 04.04.13 Seksuell trakassering i den videregående skolen Mons Bendixen, Psykologisk institutt, NTNU mons.bendixen@svt.ntnu.no Agenda 1. Hvorfor seksuell trakassering? En studie av 1199 elever i vgs. høsten

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Rusmisbruk isolert og i kontekst

Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer