Ivaretatt PINGVINEN. May Moss har tapt kampen mot kreften, men får støtte og oppfølgning av Palliativ enhet i Harstad.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ivaretatt PINGVINEN. May Moss har tapt kampen mot kreften, men får støtte og oppfølgning av Palliativ enhet i Harstad."

Transkript

1 HELSEMAGASINET PINGVINEN UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Nr årg. 7 Ivaretatt May Moss har tapt kampen mot kreften, men får støtte og oppfølgning av Palliativ enhet i Harstad. 6 Anbefaler kyss 5 Går for verdier UNN på Haiti propellen VERDIGENERALEN SATSER PÅ LEDERUTVIKLING KUNSTEN

2 Forskning Leder Verdier mer enn fine ord Kvalitet, trygghet og respekt. Kjerneverdiene i Helse Nord innarbeides nå i alle helseforetak i Nord-Norge gjennom prosjektet Verdibasert hverdag. Prosjektet har som målsetting at alle nivå i helseforetakene skal definere hva verdiene betyr. I tillegg skal vi forsøke å finne måter å praktisere verdiene på som gir økt kvalitet i tjenesten til pasienter og pårørende. Men hva innebærer det egentlig å ha ett sett med kjerneverdier i bunnen av jobben vi gjør i hverdagen? Er det virkelig nødvendig å etablere definerte verdier for fellesskapet på jobb? Eller holder det at vi alle tar med oss enkeltvise, grunnleggende verdier om hvordan vi omgås andre mennesker som rettesnor for vårt virke og måten vi ter oss på? Lyser ut 10 millioner til forskningss Det å definere verdier for et fellesskap enten det er på jobb, i familien eller i en frivillig organisasjon, kan ha noe for seg. En forutsetning er at verdiene fylles med innhold. Når vi operasjonaliserer verdiene gjennom praktisk utøvelse etableres større bevissthet om hvordan vi utfører jobben vår og måten vi møter andre mennesker på. Det i seg selv kan gjøre en forskjell. Ledere og medarbeidere i UNN får nå muligheten til å jobbe med denne bevisstgjøringen gjennom prosjektet Verdibasert hverdag. For noen kan verdier som kvalitet, trygghet og respekt fortone seg som selvsagte i helsetjenesten og muligens litt passive? De tenner oss ikke like lett som TILs kjerneverdier: stolthet, lagånd og redelig spill. Men i bunnen ligger den samme tenkingen. Det å ha uttrykte verdier som virker samlende og har innvirkning på måten vi opptrer på, er i seg selv en verdi. Pingvinen har i dette nummeret foretatt en temperaturmåling blant medarbeidere og ledere i UNN når det gjelder praktisering av verdier. Vi har spurt et knippe ansatte om de har et personlig verdiprosjekt, og vi fikk hyggelige svar. Når prosjektet Verdibasert hverdag er enda bedre innarbeidet i organisasjonen, skal vi gjenta den uformelle undersøkelsen. Målet må være at flest mulig av UNNs nesten 6000 medarbeidere skal ha hørt om verdiene, og i beste fall utøvd dem i praksis gjennom «det lille ekstra» i møtet med pasienter eller kolleger. Om verdiene holder mål får vi kun svar på i møtet med virkeligheten. Verdier skal være en rettesnor i arbeidet overfor pasienter, pårørende, kolleger og øvrige omgivelser. Skal vi i UNN styrke vårt omdømme i framtida er det viktig at verdier og etiske retningslinjer blir en integrert del av den normale virksomheten. Nettopp derfor er prosjektet Verdibasert hverdag verdt å bruke tid på, og verdt å reflektere over. Hilde Pettersen redøktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Renate Alsèn Øvergård Frank Lande Viktor Enoksen Ole Petter Barø Høgseth Fotografer Marius Fiskum Runa Sundfjord Art Director Tor Åge L Vorren Annonser: Tips: Jan Norum, fagdirektør i Helse Nord RHF, forteller at dette er et spleiselag med Universitetet i Tromsø. «På bakgrunn av vurderingen av prosjektskissene vil inntil ti forskningsmiljø bli invitert til å lage en full søknad» Fakta Mestpubliserende forsker i 2009, med finansiering fra forskningsprogram og høyspesialiserte tjenester i Helse Nord 1 var Rolf Wynn fra NNPF. Mestpubliserende forfatter (uansett posisjon) var Arnfinn S. Sundsfjord, og mestpubliserende sisteforfattere var Jon Florholmen og Tom Eirik Mollnes fra Nordlandssykehuset. (Kilde: Faglig rapportering 2009, Helse Nord).

3 ekstra 3 atsing Helse Nord RHF og Universitetet i Tromsø har gått sammen om å bidra med penger for å stimulere forskningsmiljøet i regionen. Renate Alsén Øvergård Tekst Torgrim Rath Olsen Foto Pengene skal bidra til at gode forskningsmiljø styrkes slik at de kan vinne fram i konkurransen om større eksterne forskningsmidler på den nasjonale og internasjonale arena, sier fagdirektør i Helse Nord, Jan Norum. Forskningsmiljøene inviteres til å komme med ideer. I første omgang en prosjektskisse der de gjør rede for forskningsplanene. På bakgrunn av dette vil en komité gå gjennom søknadene. Høyere arena Vi vil se etter hvilket potensiale prosjektene og miljøene har og muligheten til i fremtiden å nå en høyere arena. På bakgrunn av vurderingen av prosjektskissene vil inntil ti forskningsmiljø bli invitert til å lage en full søknad. En esktern komité vil vurdere den fullstendige søknaden på grunnlag av seniorforskernes meritter, prosjektets kvalitet og potenisal for ekstern finansiering. Det bevilges en million årlig til inntil fem forskningsmiljøer over en toårsperiode. Noen føringer er knyttet til prosjektet. Det skal være forankret i forskningsstrategien til Helse Nord og Universitetet. Fokuset skal være på klinisk forskning. Øker for hvert år Norum forventer en stor pågang om forskningsmidlene, og kan fortelle at det står bra til med forskningsaktiviteten i landsdelen. Den har vært jevnt økende for hvert år, og vi satser sterkt på forskning i årene som kommer. Fram mot 2011 har vi satt av 95 millioner til forskning, og innen utgangen av 2013 er målet at denne potten skal være økt til 150 millioner. Universitetet i Tromsø og Helse Nord bidrar med fem millioner hver til denne ekstrasatsingen. Norum trekker fram det gode samarbeidet mellom de to institusjonene. Universitetet er en god samarbeidspartner, og det stimulerer forskningsaktiviteten. Uten dem hadde vi slitt med å holde oppe samme forskningsaktivitet. Sammen gjør vi hverandre gode, sier han.

4 4 Aktuelt Tar vare på barna En fersk endring i lovverket gir barn krav på informasjon og oppfølging når foreldre legges inn med alvorlige lidelser. På UNN er rundt 60 barneansvarlige klar til å ta vare på barna. Viktor Enoksen Tekst og Foto Stortinget vedtok i fjor lovendringer som skal sikre at helsepersonell identifiserer og ivaretar mindreårige pårørende. Endringene som trådte i kraft ved årsskiftet gjelder både psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet og alvorlig somatisk sykdom og skade. Lovendringene kom ikke overraskende på UNN. Helse Nord var allerede i gang med et treårig prosjekt for barn som pårørende. Det er utpekt barneansvarlige i alle klinikker på UNN. På hele UNN har vi omtrent 60 ansatte med barneansvar. Det er i hovedsak sykepleiere som blir utpekt til barneansvarlig på avdelingene sine. Alle klinikker ved UNN har en utvalgt barneansvarlig som representant i en arbeidsgruppe som skal samles jevnlig, sier fagrådgiver ved fag og forskningssenteret, Unni Kåsereff. Følges opp Når det legges inn pasienter på UNN skal det kartlegges og noteres i elektronisk pasientjournal om de har barn. Helsepersonell skal be om samtykke fra foreldre med alvorlige lidelser til å følge opp barnet. De barneansvarlige skal i samråd med pasienten sørge for at barn får den informasjonen de trenger og har krav på. Barneansvarlige kan også innenfor taushetspliktens begrensninger være til hjelp med å gi informasjon til andre som har et medansvar for barnet, for eksempel skole, barnehage og den andre forelderen, sier Kåsereff. Allerede i gang Fag- og forskningssjef på UNN, Anne Husebekk, mener det er nødvendige regelendringer som nå blir satt i verk på sykehuset. Unni Kåsereff på fag- og forskningssenteret jobber opp mot de barneansvarlige på UNN. Innen psykiatrien har det blitt større fokus på nødvendigheten av oppfølging av barn som pårørende. Barn av psykisk syke har vist seg å utvikle problemer selv, og det antas at det er en sammenheng mellom manglende oppfølging og utvikling av psykiske problemer seinere i livet for disse barna, sier Husebekk. Satser på lederutvikling HR-senteret på UNN vil gjøre lederne enda bedre. Nye krav og forventninger til helsevesenet utfordrer lederskapet i sykehusene. Frank Lande Tekst og foto Vi har laget klar rammene for lederutviklingsprogrammet, og jobber nå med å fylle de fem modulene med innhold, sier HR-sjef Elin Anita Nilsen. Bakgrunnen for programmet er at UNN nå satser tungt på lederutvikling. Veldig mange av kravene og forventningene som stilles til UNN, både fra Helse Nord RHF og Helse- og omsorgsdepartementet, vitner om et stadig større ansvarsområde for lederne. De ulike klinikkene på UNN er egne resultatenheter, hvor klinikksjefene har ansvar for faglig utvikling, forskning, kvalitet, pasientlogistikk, personal- og organisasjonsutvikling, økonomi og mye annet, sier Nilsen. Totalansvaret fordeles så videre på alle ledere i den enkelte klinikk. For å ruste lederne til å ivareta alle disse oppgavene, er det viktig å ha et godt utviklet lederprogram. Lederen i UNN Tradisjonelt har ledelse vært ensbetydende med faglig ledelse, altså at du er leder i kraft av å være den beste blant likemenn. Dét er fremdeles et viktig prinsipp, men vi har anerkjent at ledelse som eget fag også er viktig. En god leder må ha en forståelse av hva lederskap er for noe. En leder skal bidra til å skape gode relasjoner mellom sine medarbeidere, og vite hvordan man skal motivere dem. Samtidig skal den gode lederen ha blikk både for hva som er best for UNN som helhet, og de detaljene man må jobbe med på seksjonsnivå for å realisere alle delmålene som settes. Det er i overkant av 300 ledere på ulike nivå som skal igjennom programmet. Vi ønsker at ledere både skal ta del i utvikling av innhold, samt bidra til å undervise i de ulike modulene. Vi har etter hvert HR-sjef Elin Anita Nilsen sier at lederutviklingsprogrammet allerede er oppe og går, men at det fortsatt gjenstår en del arbeid. Målet er å bli ferdig i løpet av mange svært kompetente ledere i UNN, og det er viktig at vi får nyttiggjort oss denne ressursen i vår interne lederopplæring, sier Nilsen. Fem moduler Det er laget fem målsetninger knyttet til fem ulike moduler. Alle ledere skal gjennom den obligatoriske delen i løpet av ett til to år. I den delen skreddersys det introduksjonsdager for henholdsvis seksjonsledere, avdelingsledere og klinikksjefer. De andre modulene vil delvis være innrettet mot de ulike nivåene i UNNs lederstruktur. Det innebærer at HR på sikt vil forsøke å lage tilbud basert på behov. Den siste tida har mange ledere stiftet bekjentskap med lederutviklingsprogrammet gjennom deltakelse på PULS. Tilbakemeldingene på denne modulen har vært veldig positive. Programmet skal også brukes målrettet i forhold til lederrekrutteringen i UNN. Nilsen sier at det er viktig å ha et langsiktig perspektiv på det å finne og utvikle gode lederkandidater, og å legge til rette for et utviklingsløp for dem. Programmet er i gang, men ikke ferdigstilt. Én av utfordringene er å få på plass en administrativ ressurs som kan organisere programmet som et «årshjul» hvor alt av kurs og tilbud annonseres for et helt år av gangen. I tillegg kartlegger vi de ulike lederrollene i UNN, for å være bedre i stand til å formulere hvilke forventninger vi har til de ulike lederne i UNN. Vi er for øyeblikket ute og intervjuer ledere. Når det arbeidet er ferdig, kan vi komme nærmere målet om å klargjøre hvilket behov de ulike ledernivåene har for lederopplæring. Dermed blir det lettere å skissere lederutviklingsløp tilpasset forskjellige lederroller i UNN. Målet er å bli ferdig i løpet av Da skal også detaljene i de ulike modulene fastsettes, for å se på om vi skal gjøre noen endringer. PINGVINEN MAI mai 2010

5 Gjesten 5 Kyss deg til mindre stress! Anbjørg Sætre Håtun Tekst «Jeg visste det!» hviner jeg entusiastisk til mannen min Jon mens vi sitter bøyd over hver vår avisdel ved kjøkkenbordet hjemme i St. Olavs gate i Oslo. Det er vår og tidlig morgenstund. Det er knopper på trærne og blomstring på gang i blomsterbedene. Og jeg er strålende fornøyd over å sitte med nytrukket kaffe i koppen min, og med dagens utgave av Aftenposten imellom hendene mine. «Hva er det du visste, kjære?» Mannen min ser bort på meg, med søvndrukne øyne, men helt tydelig nysgjerrig på hva som har skap slik entusiasme hos kona så tidlig på morgenen. Jeg lener meg over kjøkkenbordet. Planter et saftig kyss midt på munnen hans. Og så leser jeg høyt fra avisen: «Masse fysisk kontakt, kyssing og klemming er ifølge ny forskning den beste måten å stresse ned på. Par som klemmer og kysser hverandre har nemlig et lavere stressnivå fordi de utskiller hormoner som fortrenger stresshormonene kortisol og adrenalin.» Jeg gir min elskede enda et kyss til før jeg oppsummerer, med oppglødd optimisme i stemmen: «Det betyr ganske enkelt at all den kyssingen du og jeg bedriver - ikke bare er behagelig, men faktisk kan gi oss bedre helse». Jeg smiler gledestrålende mot Jon og tenker tilbake på de 10 årene vi nå har vært gift: Det har vært mye kyssing, det kan jeg lett konkludere med. Ja, Jon og jeg er faktisk så utpregede kyssemennesker, at det hender vi får kjeft av gamle damer på gata, fordi vi kliner offentlig. Litt komisk i grunnen, at jeg er blitt et sånt entusiastisk kyssemenneske. For som tenåring var jeg livredd for å få mitt første kyss, og jeg turte overhodet ikke å la mine lepper møte en annens før jeg gikk i 1. klasse på Ole Vig videregående skole på Stjørdal. Jeg var altså hele 17 år da det skjedde, men jeg husker hendelsen som om den fant sted i går: Jeg befant meg under en trapp på et samfunnshus på Skatval, da jeg for første gang kysset en gutt sånn på ordentlig. Men det var altså den gang da. I dag er virkeligheten en ganske annen. Nå er kyssing alltid det første jeg foretar meg når jeg våkner om morgenen: Jeg planter et kyss på min manns lepper, eller han planter et kyss på mine. Og denne lille, forfriskende leppeaktiviteten har altså den geniale helsegevinsten, at den reduserer stress i kroppen. Med PCen på kjøkkenbordet (egentlig ikke lov siden vi spiser frokost), og klikker jeg meg inn på nettsidene til fagbladet Psychosomatic Medicine, der studien er publisert, for å lese mer om resultatene fra undersøkelsen. For her ser jeg at det er stoff til en livsviktig ny artikkel som jeg øyeblikkelig må skrive. Det aller første jeg må gjøre er å utføre relevant research, så jeg taster inn ordene «stress + plager» på Google. Der finner jeg blant annet følgende: Opplever du stress eller har stress-relaterte plager? Da er du, ikke overraskende, i selskap med svært mange andre. For undersøkelser viser at nesten 60 prosent av alle voksne og unge voksne her i landet har stress-symptomer, som smerter i kroppen, hodepine, tretthet og søvnproblemer. Jeg finner også en artikkel om arbeidsmiljøforholdene i norsk arbeidsliv som konkluderer med at mange unge i dag opplever at møte med arbeidslivet er tøft. I artikkelen refereres til en fersk rapport som viser at halvparten av unge arbeidstak ere alltid eller ofte er utslitt når de kommer hjem fra jobben. Og begrunnelsen de unge gir for at de blir så slitne, er at tempoet er for høyt og at de opplever at det er et misforhold mellom de kravene arbeidsgiverne stiller og det de greier å levere. En tredje undersøkelse viser at nesten halvparten av alle norske ledere er plaget av stress og har stressrelaterte helseplager. «Anbjørg? Er du der?» Mannen min har for lengst skjønt at jeg er i gang med å skrive på en ny artikkel, men før jeg får lov til å fortsette, vil han ta farvel med meg (selvfølgelig med et kyss). Så tar han på seg hatt og frakk og haster avgårde til jobben. Jeg sitter igjen ved kjøkkenbordet og tenker at nettopp stress og stresspåkjenninger kanskje er den største utfordringen for mennesket i det moderne samfunnet. For i vår oppjagede kultur lærer vi fra vi er barn at det er bra å skynde seg, være tilgjengelig, tynn, produktiv og best på alt vi presterer og gjør i alle tenkelige situasjoner. I tillegg lever vi i en tid der tempoet er høyere enn noensinne: Både i privatlivet, arbeidslivet og skole/studielivet stilles det stadig høyere krav til prestasjon. Et relevant spørsmål blir derfor: Er vi skapt for å tåle det presset vi daglig utsetter oss for? Og enda viktigere: Tåler vi det? Og greier vi å hente oss inn igjen? Mange fagfolk mener at vi lever helt på grensen av hva helsen vår faktisk kan tåle. Kanskje det er på tide at vi stopper opp og får like gode rutiner for hvordan lade opp kroppene våre som for hvordan lade opp mobiltelefonene våre? Er du enig med meg, så klem i vei du også på alle du er glad i! Det er mitt beste råd for hvordan få mer overskudd i hverdagen. For du kan altså både kysse og kose deg til mindre stress. Det er dokumenter i seriøs forskning. Og hvis dine kyss skulle føre til strenge kommentar fra gamle damer på gata, så kan du bare henvise til undersøkelsen om kyssing og stress som står publisert i Psychosomatic Medicine. Det skulle stoppe munnen på noen og enhver. Folk pleier å respektere de som vil ta vare på helsa si, vet du. Bo og Bad familiepakke kr 1600,- Booking: Bardufoss Hotell Bardufosstun tlf , tlf , PASIENT- OG BRUKEROMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Vi gir råd og veiledning til pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasient- og brukerombudene i Helse Nord: Finnmark: Nordland: Troms: PINGVINEN mai MAI 2010

6 6 Hovedsak: Palliasjon God oppfølging Det beste med Palliativ enhet er at de som jobber her har tid til å komme innom og slå av en prat med meg. Ikke kun om sykdom og medisinering, men om helt vanlige ting også, sier May Moss. May Moss har en uhelbredelig kreftsykdom. På Palliativ enhet ved UNN Harstad får hun hjelp til å lindre smertene. Frank Lande Tekst Runa Sundsfjord Foto May Moss har flyttet inn på et enerom i 5. etasje på sykehuset i Harstad, men skal kun være her i to døgn. Denne uka er jeg innom for å få hjelp til ernæring. Jeg har utlagt tarm, og i den forbindelse må de undersøke om jeg får i meg alt det man trenger til denne kroppen, sier hun og smiler. Nå er det to måneder siden jeg var her sist, men overlege Ann Ragnhild Broderstad ville sjekke at medisinen fungerer som den skal. Og dét gjør den. Et enklere liv Moss fikk kreftdiagnosen i 2004, og deretter et tilbakefall i Broderstad, overlege ved Palliativ enhet, tok kontakt med henne på kirurgisk avdeling, og i januar var Moss inne på enheten for første gang. Hvordan er det å være her? Supert! De som jobber her er utrolig flotte folk alle i sammen. Jeg har vært her såpass mange ganger at vi er på fornavn, og dét er litt artig. Før hun kom hit, gikk Moss rundt med en smertepumpe. Broderstad erstattet det med et smerteplaster, som jeg har på ryggen. Det er noe helt annet, og det trenger bare å byttes annenhver dag. Medisineringen her har fungert veldig bra fra første dag. Hva er det viktigste for deg med dette tilbudet? At jeg får god oppfølging, og at de sjekker at jeg har det bra. Det er ikke bestandig så lett å bare ringe hvis man føler at man ikke har det så greit. Her kan jeg godt ringe, og komme inn på kort varsel. Mer hverdagslig Da Moss først hørte om enheten, anta hun ikke engang hva «palliativ» betydde. Derfor var det vanskelig å vite hva hun skulle forvente. Men det føles mindre som et sykehus her, dét synes jeg er kjempeviktig. Det er ikke noe særlig å ligge på et vanlig enerom på sykehus, og få maten plassert foran seg, at noen sier: «Nå er du så syk at vi må sette maten på et brett her på senga». Her, derimot, kan jeg gå inn på kjøkkenet og hente meg mat og drikke når jeg selv ønsker det. Og så går jeg inn på spiserommet til middag. Hvis man er frisk nok til at man kan gjøre det selv, så er slike ting kjempeviktig. Hvordan var det å få diagnosen? Nei, hva skal jeg si? Det var jo trasig. Jeg er da ikke så gammel, bare 57 år. Men det blir slik at jeg tenker at det er verst for barna mine, min mann, barnebarna og den gamle mora mi på sykehjemmet. Det er mindre synd for min egen del, for er man død, så er man nå død. Hvordan tenker du fra dag til dag? Jeg pleier å si at jeg ikke orker å være så veldig sur og trist. Så jeg ser litt framover, selv om jeg vet at jeg ikke skal se så veldig langt. Det hender nå at jeg gråter en skvett, men så får jeg trøst og så går det over. Hobbygartneren Det beste med Palliativ enhet er at de som jobber her har tid til å komme innom og slå av en prat med meg. Ikke kun om sykdom og medisinering, men om helt vanlige ting også. Som for eksempel planter, som Moss er så glad i. Jeg bor på Grytøya, og der har jeg nok å ta meg til om dagene. Jeg er uføretrygdet, men jeg er også hobbygartner og husmor. Selv om jeg ikke klarer å gjøre så veldig mye, så får jeg nå lagt middag og bakt litt brød. Jeg er også veldig glad i å stelle med planter i hagen, men jeg får litt hjelp av mannen også. Har du endret noe i livet ditt? Nei, det har jeg vel ikke. Jeg hadde det fint fra før, og gjør nå det samme som jeg alltid har gjort. Drar på hytta, og er sammen med familien. Det har jeg bestandig gjort, og det vil jeg fortsette med.

7 Bygger kompetanse Vel blåst i Harstad: avdelingssykepleier Karina Fredheim, kreftsykepleier Diana Groll, sykepleier Karin Lind, sykepleier Kjersti Kleivbakk, overlege Ann Ragnhild Broderstad, sykepleier Sverre Vigstad og sykepleier Odd Magne Hansen. I Harstad er det halvannet år siden de fikk på plass en palliativ enhet ved sykehuset. Og behovet for tilbudet er stort. Renate Alsén Øvergård Tekst Roy-Morten Østerbøl Foto Det kan overlege doktor med. Ann Ragnhild Broderstad konstatere. Det er et stort behov for oss. Derfor ønsker vi oss syv dagers drift. Da kunne vi tatt inn dobbelt så mange, sier hun. I dag drives enheten fra mandag til fredag, og er et tilbud til uhelberedelige syke. 85 prosent av pasientene har kreft. Men også mennesker med KOLS, MS, hjerte/nyresvikt og diabetes kommer hit. Ivaretar hele pasienten Ved enheten dreier det seg ikke bare om smertelindring i livets siste fase, men også om å ivareta hele pasienten og deres situasjon. Rammen rundt er annerledes. Pasientens livsituasjon er ofte kompleks med mye plager fra sykdommen. I tillegg er hele livsituasjonen ofte totalt forandret med tanke på familiesituasjonen. Vi ser til at de sosiale rettighetene blir ivaretatt, spør om hva pasientene trenger hjemme, følger opp familien og tilrettelegger informasjon.vi hjelper til med det totale bildet, sier avdelingssykepleier Karina Fredheim. Tid Mer tid er ett av stikkordene. Med én til én behandling på dagtid kan helsepersonellet gå dypere inn i problemstillingene. Det er også fokus på «den vanskelige samtalen» Erfaringene Broderstad og Fredheim sitter igjen med er at ingen er redd for døden. Men de er redd for ikke å få hjelp når problemene tårner seg opp. Da er vår funksjon å fortelle de hvordan sykdommen sannsynligvis vil utvikle seg. Vi har en prest hos oss, som også er god på familiesamtaler. Krisen er jo noe hele familien opplever, og å bearbeide den før døden inntreffer er viktig. Behov for kunnskap Til høsten er det to år siden prosjektet startet opp. Vi har fått til et godt tilbud på kort tid. Nå ønsker vi at det skal bli mulig å ta mastergrad for sykepleiere innenfor faget, og å bygge opp forksningskompetansen. Fagutvikling er et viktig punkt for oss. Dette er et nytt fag i nord-norge, og det er et stort behov for kunnskap om palliasjon. De ansatte ved Palliativ enhet underviser ukentlig i ulike temaer for ansatte både ved UNN Harstad og kommuneansatte. Derfor var det også behov for å samles til denne konferansen, sier Broderstad. Nå har de fått på plass en database der alle pasienter er anonymisert, og hvor Palliativ enhet kan evaluere egne tiltak på smertebehandling, ernæring, angst og andre relaterte problemstillinger. Fakta: Palliativ (smertelindrende) enhet UNN Harstad er en sengepost hvor pasienter med uhelberedelig, langtkommet sykdom får tilbud om tilrettelegt behandling. Pasieneter med kreft, kols, MS, hjertesvikt, nyresvik og diabetes er de vanligste diagnosene. 85 prosent av pasientene har kreft. Liggetiden ved enheten er 3-4 dager., og har tre definerte sengeplasser. Fem sykepleiere i fire stillinger og en fysioterapeut er ansatt ved Palliativ enhet. Palliativ medisin innebærer aktiv behandling, pleie og omsorg av pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer, samt tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer, er sentrale. Målet med all behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og hans/hennes familie best mulig livskvalitet. (WHO). s

8 8 Hovedsak: Palliasjon s Team for trygghet Når vi har søkt etter folk er brennende interesse for palliasjon den viktigste egenskapen. Denne jobben krever stor grad av idealisme. Men samtidig er det en veldig givende jobb for man kan gjøre en forskjell med enkle midler, forteller Ulrika og Jon Harr. Til venstre for dem står sykepleier Gry Luneborg. Til høyre Elisabeth Huneide (lege), Cecilie Birkeland (sykepleier) og Mats Dahl (fysioterapeut). Døden kan aldri sentraliseres. Derfor tok ekteparet Jon og Ulrika Harr initiativet til palliativt team i Narvik. Roy-Morten Østerbøl Tekst og Foto Et palliativt tilbud må finnes i pasientens og de pårørendes nærhet. Å flytte på dødssyke pasienter er ikke fremtidsrettet, sier palliativ sykepleier Ulrika Harr, som er utdannet innen fagfeltet i Sverige. Ved UNN-Narvik la hun merke til at mange kreftpasienter, som kom inn og ut av medisinsk og kirurgisk avdeling, hadde dårlig symptomkontroll og smertelindring. Vi måtte bare få til noe. Heldigvis har vi fått masse råd, hjelp og støtte fra palliativ enhet i Harstad og Lindring i Nord. Ikke minst har overlege Øystein Nymoen vært en stor støtte for oss, sier Jon Harr, overlege på anestesiseksjonen, UNN Narvik Samarbeid Palliativt team ønsker å fungere som en støttespiller for Narvik kommune og omkringliggende kommuner. Vi skal drive med fagutvikling og undervisning både internt på sykehuset og eksternt i kommunene. I forhold til pasienter som ønsker å dø hjemme er det viktig at de føler trygghet. Aktørene rundt pasientene, som hjemmesykepleierne, må være trygge på hva de gjør. Derfor skal vi i palliativt team være tilgjengelig døgnet rundt, forteller Jon Harr. En utfordring er kommunikasjonen mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Ekteparet Harr ønsker at palliativt team skal bli et bindeledd mellom de to helsetjenestene. Dessverre svikter ofte kommunikasjonen mellom sykehuset og fastlegen. Vi i spesialisthelsetjenesten har et forbedringspotensial, innrømmer Jon Harr. UNN Tromsø er inspirert Plan Alle pasienter får et skreddersydd behandlingsopplegg. En perm opprettes med alle viktige pasientopplysninger, som for eksempel aktuelle telefonnumre og medisiner. I permen kan vi finne ut hvem som er pasientens hjemmesykepleier og fastlege. Eller vi kan se hvilke medisiner som skal brukes til smerter eller kvalme. Selve planleggingen gjør vi på dagtid sammen med fastlege, hjemmesykepleie og pårørende. Vi blir oppringt på natta hvis for eksempel medisinering svikter, forteller Ulrika Harr. Hvem tar kontakt med palliativt team? Som oftest kommer vi kontakt med pasientene i sykehussystemet. De fleste får sin dødelige diagnose på sykehuset, og da vil vi få beskjed om det fra vedkommendes doktor, sykepleier eller en annen som håndterer pasienten, sier Jon Harr. Basalt Selve behandlingen starter med symptomkontroll. Det handler om å få orden få orden på smerter, kvalme, forstoppelse og redsel. Først etter hvert kan teamet få en nærmere relasjon til pasient og pårørende. Da er det mer naturlig å komme inn på de mer eksistensielle spørsmålene rundt døden. Det er få som er i stand til å føre en samtale av noe dypere karakter når man har fryktelig vondt eller er veldig kvalm. Hvis du spør en kreftpasient: Hva er det du frykter mest? Så skulle man tro at svaret var døden, men de fleste er mest redd smerter, forteller Jon Harr. På sikt ønsker ekteparet å få etablert en egen palliativ enhet på et sykehjem for de svakeste pasientene. Fakta om palliativt team i Narvik: Startet opp rundt årsskiftet, og er en del av medisinsk avdeling Består av to leger, tre sykepleiere, prest (samtalepartner) og fysioterapeut har inspirert til planer om palliativt team i Tromsø. Arbeidet med lindrende behandling i Harstad og Narvik, Jobber tett opp mot pasienter, pårørende og Vi planlegger utlysninger av stillinger til palliativt team hjemmesykepleien og oppstart til høste n, sier Tone Nordøy, avdelingsleder på Tilgjengelig døgnet rundt Kreftavdelingen ved Kirurgi, kreft og kvinnehelseklinikken. 85 prosent av pasientene er døende kreftpasienteere ønsker å legge forholdene til rette for dem som vil dø Svært mange av kommunens fastleger og sykeplei- Samarbeider med Narvik kommune, som har to hjemme. Nå ønsker vi å komme i gang med palliativt team i Tone Nordøy og Bente Ervik jobber for palliativt egne palliative sykepleiere. Tromsø, sier Bente Ervik, leder av Lindring i Nord. team i Tromsø.

9 Fakta om hospice: Et hospice er et hjem for kronisk syke eller døende pasienter. Behandling på hospice kjennetegnes av at den verken tar sikte på å fremskynde eller utsette døden, men derimot på å avhjelpe behov og problemer både av fysisk, psykisk, sosial og åndelig karakter. (Kilde: Wikipedia) Over 160 deltakere var med på palliasjonskonferansen i Harstad. Are Normann, overlege ved Hospice Lovisenberg Oslo, var en av foredragsholderne. Lindring under midnattsol I begynnelsen av mai var det duket for palliasjonskonferanse i Harstad. Renate Alsén Øvergård Tekst Roy-Morten Østerbøl Foto Konferansen «Lindring under midnattsol» gikk over to dager og trakk til seg 161 deltakere. Palliasjon er et forholdsvis nytt fagområde i Nord- Norge, og det er derfor et stort behov for kunnskap om temaet. Mye større enn hva vi på forhånd hadde trodd. Kunnskapen om lindrende behandling må ut, både til spesialitshelsetjenesten og primærhelsetjenesten i kommunene. Derfor sendte vi ut invitasjon over hele Nord-Norge. Det finnes mye god kompetanse på området, og nå er det viktig at vi bygger ut nettverket, sa Ann Ragnhild Broderstad. Kartlegg smertene Konferansen spente om temaer som smertelindring, strålebehandling, «den vanskelige samtalen» og fysioterapi for å nevne noe. Mange av UNN s egne stilte med sine erfaringer, men også andre foredragsholdere var hentet inn for å fortelle om sine erfaringer. Ørnulf Paulsen, overlege ved Telemarksykehuset Skien snakket om smertelindring og ernæring. Han snakket om viktigheten av å kartlegge smerte, og riktig bruk av morfin og andre smertestillende preparater. Internasjonal kapasitet Gunnar Eckerdal snakket om palliasjonens plass i høyteknologisk medisin og om palliativ sedering. Eckerdal er en mentor for oppbygging og utvikling av palliasjon internasjonalt. Han jobber som overlege ved Kungbacka Näsjukhus i Gøteborg. Kompetanse og hjelp til pasienten til å foreberede seg på det som skal skje og tid, var hans budskap til deltakerne. Hospice Are Normann, overlege ved Hospice Lovisenberg, Oslo snakket om hospice versus palliativ enhet og «den vanskelige samtalen». Hospice fører til bedre omsorg for syke og døende. Her er det både en behandlings- og omsorgsfilosofi. En helhetlig tenkning som også omhandler livsmestring i ventetiden, sa han. Det finnes bare noen få slike i landet, og derfor får kun noen få nyte godt av denne behandlingen. Ved hospicet reflekterer vi over døden. Vi lar den bli en naturlig del av livet, og våger å stille spørsmål ingen andre stiller. Vi bidrar med helhet - den eksistensielle biten. Og det er det som skiller hospice og palliativ enhet, sier han. Den vanskelige samtalen Han kom også med gode råd til hvordan man kan ta den vanskelige samtalen. Leger må lære seg å snakke med folk. Kreftforeningen får mange henvendelser om akkurat dette. Ferdigheter i kommunikasjon er ikke medfødt. Det er noe som må læres. Andre foredragsholdere var Jan Norum, Markus Rumpsfeld, Torunn Haugestøl, Unni Vidvei Nygaard, Per Valle og Tone Nordøy. Vil du lese mer om konferansen ligger foredragene på: fra-konferanse-innenfor-palliasjonsfaget-article html Din lokale språkpartner TOLKING (Døgnbemannet) Telefontolking Fremmøtetolking Oversetting Ingen hastetillegg Ingen administrasjonskostnader Ordinær åpningstid mandag-fredag Krisevakt natt/helg (hvilende) Sjøgata 39, 9008 Tromsø. Faks Samisk kulturkunnskap SVF Et studietilbud for alle som er interessert i samiske forhold i fortid og nåtid. Deltidsstudium, 30 studiepoeng Søknadsfrist 1. juni NORICOM NORD AS Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund

10 10 A 100 B B din Toyota-forhandler i nord UNIVERSITETSSYKEHUSET I NORD-NORGE DAVVI-NORGGA UNIVERSITEHTABUOHCCEVIESSU Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Overlege, Rus og spesialspsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Rus- og psykiatriposten, Avd. for psykiatri og rusbehandling. Kontakt: Per Rørvik, tlf eller Grete Furu, tlf Psykolog/psykologspesialist, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved BUP Nord-Troms, Senter for psykisk helse Nord-Troms. Kontakt Karin Spirdal, tlf / / Psykolog, Allmennpsykistrisk klinikk. Fast stilling ved BUP Narvik, Senter for psykisk helse Ofoten. Kontakt: Ritt Dalan, tlf. Stipendiat i klinisk patologi, Diagnostisk klinikk. Kontakt: Anne Ørbo, tlf Avdelingssykepleier, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Sikkerhetspsykiatri døgnbehandling, Avd. for sikkerhetspsykiatri. Kontakt: Bente Stellander, tlf eller Grete Furu, tlf Spesialsykepleiere/sykepleiere, Hjeret-lungeklinikken. Faste stillinger ved Hjerteoppvåkning/intermediær, Avd. for hjerte/lunge/kar kirurgi. Kontakt Fanny Solvang, tlf eller Vigdis Moe, tlf Sykepleiere, Hjerte-lungeklinikken. Faste stillinger og vikariater ved sengeposten, Avd. for hjerte/lunge/kar kirurgi. Kontakt: Siri Ottesen, tlf eller Vigdis Moe, tlf Spesialkonsulent, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Fagutviklingsenhet for rus og psykiatri. Kontakt: Tordis Sørensen Høifødt, tlf Overlege, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Senter for psykisk helse Nord-Troms. Kontakt: Karin Spirdal eller Ida Bakkejord Musum, tlf Sykepleier/vernepleier, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Sikkerhetspsykiatri døgnbehandling, Avd. for sikkerhetspsykiatri. Kontakt: Wibeke Pedersen, tlf eller Bente Stellander, tlf Miljøterapeut, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling og vikariat (50/50) ved Døgnenheten Storsteinnes, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Unny S. Winther, tlf Tekniker, Diagnostisk klinikk. Fast stilling ved Avd. for medisinsk teknikk og behandlingshjelpemidler. Kontakt: Jon Bruun-Hansen, tlf eller Leif Hellefossmo, tlf Sykepleiere, Akuttmedisinsk klinikk. Faste stillinger ved Observasjonsposten. Kontakt: Torild Johnsen, tlf Rådgiver, Økonomi- og analysesenteret. Fast stilling ved Budsjett og analyseavdelingen, Tromsø. Kontakt: Grethe Andersen, tlf , Thomas Krogh, tlf eller Jorunn Lægland, tlf Spesialsykepleier, Akuttmedisinsk klinikk. Fast stilling ved Luftambulansen. Kontakt: Lisbet Sørensen, tlf , Gunn-Evy O. Håkaby, tlf eller Laila F. Strøm, tlf Testtekniker/ergoterapeut, Rehabiliteringsklinikken. Vikariat ved Seksjon øvrige terapeuttjenester, Terapeutavdelingen. Kontakt: Kari Thingelstad, tlf Ferievikarer til Nordlandsklinikken, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Vi søker sykepleiere, vernepleiere, miljøterapeuter, miljøarbeidere og andre med erfaring fra arbeid med omsorgs- og helsetjenester for perioden Kontakt: Jørn Fridfeldt, tlf /

11 Færrest motorstopp, færrest feil og minst trøbbel: Honda-eiere er mest fornøyd! modeller nå på lager Tromsøs mest solgte 4WD de siste 4 årene. 45 mm lengre forbedret kjørekomfort ny og enda mer miljøvennlig dieselmotor Nå med kombinasjonen diesel/automat Pris fra kr , bilister kåret Honda Accord til verdens mest pålitelige bil i en stor forbrukerundersøkelse! I tillegg havnet hele 4 Honda-modeller blant de 7 beste bilene i undersøkelsen. Accord vant også den prestisjetunge design-prisen RED DOT. KAMPANJE PÅ UTVALGTE MODELLER: vinterhjul på alufelg + valgfritt utstyr for kr ! Nå med kombinasjonen diesel/automat Pris fra kr ,- Traasdahl A/S Skattøravegen 62, 9276 Tromsø Telefon , Rune Torbjørn

12 12 Hverdag og verdier Helse Nord setter fokus på kjern Helse Nord opprettet i 2009 prosjektet Verdibasert hverdag, som skal gå til Bakgrunnen er at Helsedepartmentet påla de regionale helseforetakene å sette verdispørsmål på dagsorden i større grad. Kjerneverdiene kvalitet, trygghet og respekt skulle brukes aktivt som styringsredskap. Frank Lande Tekst og foto Målet er å definere hva disse tre verdiene betyr på alle nivåer i organisasjonen, samt å skape en økt bevissthet om verdier og etikk som vil heve kvaliteten på helsetjenestene. Gunnel Axelsson er leder for prosjektet. Gunnel Axelsson er prosjektleder for Verdibasert hverdag. Det er viktig for Helse Nord å være et helseforetak som setter verdier høyt på dagsorden. Verdigeneralen Hans Petter Fundingsrud ønsker å få verdiene inn i grunnmuren på sykehuset, og i ryggmargen til de ansatte. Selv har han funnet sitt eget lille verdiprosjekt. Frank Lande Tekst og foto Jeg er «verdigeneral» her ved UNN, sier Fundingsrud, leder for verdigruppa ved UNN. Alle helseforetakene under Helse Nord har sine lokale verdigrupper, og ved UNN er det Fundingsrud som leder arbeidet. Gruppa har hatt tre møter så langt, og skal ha ett møte i måneden framover. Jeg har drøftet de tre nasjonale verdiene, kvalitet, trygghet og respekt, med TIL-trener Per-Mathias Høgmo. Hans umiddelbare reaksjon var at det kan være vanskelig å vinne mange kamper med så passive verdier. For ham er det stolthet, lagånd og redelig spill som gjelder. Jeg er enig i at våre kjerneverdier kanskje ikke er offensive nok. De kan virke litt selvsagte og blodfattige, sier Fundingsrud. Små tiltak i hverdagen Fundingsrud opplever arbeidet med å få retning og struktur på verdiarbeidet som krevende, både fordi kjerneverdiene kommer ovenifra og fordi slikt arbeid ikke har en klar begynnelse eller slutt. Verdier kan være alt eller ingenting. Det er noe vi alle har og omgir oss med, men som vi ofte ikke er oss bevisst. Derfor er det viktig at vi løfter disse fram når vi fatter beslutninger basert på verdigrunnlaget vårt. Hvis vi ikke klarer å gjøre kvalitet, trygghet og respekt til noe konkret i hverdagen, vil dette arbeidet være meningsløst. Han nevner Verdikommisjonen til Kjell Magne Bondevik. Det var en god tanke, men den fikk ikke noe godt mandat og rant ut i sanden. For at ikke det samme skal skje på UNN, må verdiprosjektet bli tydeligere og mer konkret. Hvordan gjør man dét? Det er nettopp dét dette arbeidet skal bidra til, først i verdigruppa og deretter ut igjennom hele sykehuset. Mitt eget verdiprosjekt går ut på at jeg hver dag aktivt prøver å finne én person som ikke finner fram i korridorene her. Så går jeg bort til vedkommende og spør om jeg kan hjelpe til med noe. Det er litt banalt, men jeg tenker at dersom 50 prosent av de ansatte på UNN plutselig gjorde det samme, så ville det merkes. Varig endring Det viktigste vil være å identifisere verdispørsmål i de konkrete oppgavene man møter i hverdagen. Jeg gjør det i stadig større grad nå. Hver gang jeg står i en situasjon hvor det skal fattes en beslutning, spør jeg meg selv: Er dette et verdispørsmål? Det gjør jeg for å øve meg, for vi trenger ledere og ansatte som kan identifisere verdisammenhenger. Og så trenger vi et språk til å snakke om det med, altså begreper. I tillegg må vi ha mage nok til å stå i verdikonflikter. Øvelse på etiske refleksjoner skal også stå sentralt i verdiarbeidet. Å skille disse fra emosjonelle reaksjoner, blir et viktig mål. Her har vi en lang vei å gå, og det er ønskelig at Klinisk Etisk Komité (KEK) får en sentral plass. Hvis alt dette er på plass, så vil man ha kommet langt i å skape en felles kultur i UNN som pasientene vil merke utgjør en forskjell. Ett av suksesskriteriene for verdiarbeidet kan være at det skal være synlig at UNN fatter beslutninger på et bredere grunnlag enn kun økonomiske insentiver, og at dette anerkjennes av publikum. Er det mulig å komme helt i mål? Nei, det er nettopp det som er poenget. På et overordnet nivå må dette være et avgrenset prosjekt, men verdiarbeidet må bli en del av vår måte å være på i framtida også. De fleste klagene til Norsk Pasientskadeerstatning dreier seg om helsearbeideres oppførsel. Mye kan altså oppnås med små justeringer, sier Fundingsrud. Hans Petter Fundingsrud (t.v.) har et mål om å hjelpe minst én person med å finne fram i UNNs korridorer hver dag. Her er det Viggo Hansen og hans sønn Markus som blir ledet i riktig retning. PINGVINEN MAI mai 2010

13 13 everdier i lederrollen Har du et personlig verdiprosjekt for å hjelpe brukerne på UNN? Onsdag 28. april holdt hun et foredrag på Scandic Hotell i Tromsø. I salen satt 25 deltakere på det som kalles Puls-lederprogrammet. Jeg har snakket om verdibasert ledelse. Det handler om å forberede lederne på alle nivå for jobben som skal gjøres, og gi dem de nødvendige verktøyene for å kunne arbeide verdibasert, sier Axelsson. Fra teori til praksis Så langt i prosessen har Axelsson hatt nok med å informere om prosjektet, for å sikre at det blir godt forankret i ulike sammenhenger. Helse Nord har hele tiden vært klar på at prosjektet ikke skal stå på sidelinjen, men at det skal inn i de arenaene som allerede finnes. Derfor ventet vi med å lansere prosjektet inntil januar i år, for å kunne gjøre det i forbindelse med den regionale ledersamlingen. Det er først nå at prosjektet begynner å komme ned på lokalnivå, og da dukker det opp mange utfordringer. Hvordan omformer vi et verdiprosjekt til praksis? Axelsson tror at hvis det skal bli reelle endringer, så må man jobbe med verdiprosjektet i det daglige arbeidet. Det vil handle om å identifisere verdiprosjekter i hverdagen, som i blant annet holdningsarbeid, møtestruktur og hvordan man møter pårørende. Målet er å øke bevisstheten rundt verdier og etikk på alle nivåer i helseorganisasjonen. Det handler om å gjøre verdiene synlige i arbeidshverdagen, og i kommunikasjonen både innad og utad. Det er lederne på de ulike nivåene på sykehusene som skal ta dette prosjektet fra papiret og ned på gulvet. Den første fasen vil bestå i å klargjøre og definere innholdet i de tre kjerneverdiene. Lederne skal gå sammen med de ansatte på avdelingen, og gi de tre verdiene konkret innhold. Til slutt skal man samle sammen de ulike betydningene, og enes om en felles betydning som man kan stå for utad. Store endringer Axelsson har fått mye positiv tilbakemelding fra de ansatte, som føler at det endelig settes av tid til å diskutere etikk og verdier. UNN har vært igjennom mange omstruktureringer den siste tiden, blant annet i forbindelse med at Narvik og Harstad har kommet inn i organisasjonen. Jeg er vanligvis avdelingsleder på Barne- og ungdomsklinikken på UNN Tromsø, og i den rollen har jeg opplevd at det har vært mye fokus på struktur og økonomi. UNN har tradisjonelt sett hatt fokus på verdier og etikk, men det er lenge siden den prosessen var aktiv. Jeg tror det er på høy tid å løfte den fram igjen, og Verdibasert hverdag er et tiltak som skal gjøre nettopp dét. Hvordan vil du vite om prosjektet har vært en suksess? Vi vil iverksette undersøkelser som skal gi oss tilbakemelding både fra medarbeiderne og brukerne i årene framover. Og jeg tenker at så lenge vi ser artikler i avisene om pasienter som ikke føler seg godt ivaretatt, så betyr det at jobben vi gjør ikke er god nok. Målet er ganske enkelt å bli bedre. Solfrid Eskildsen, sykepleier, UNN. Vi her på poliklinikken synes det er viktig at vi ikke lar pasientene sitte og vente for lenge. Jeg synes synd på dem som tror at det skal gå fortere, og skulle ønske vi kunne finne en måte å korte ned ventetiden. Stella Kumaresu, sykepleier, UNN. Jeg gjør undersøkelser på pasienter som skal operere grå stær, og det er lang venteliste. Det er mange som er redde når de kommer hit, og da må vi berolige dem og gi god informasjon. Jeg lager også kaffe som jeg serverer til dem som sitter på venterommet. Det er litt ekstra arbeid, men slike småting er viktige. Nina Østli Johansen, sekretariat HR-senteret, UNN. Jeg passer på å hjelpe pasienter som ser ut som om de ikke vet hvor de er, eller hvilken vei de skal. Det er vanskelig å finne frem her. Vi er jo en servicebedrift, så vi skal selvsagt yte service til pasientene. Even Berger, vekter, UNN. Alle pasienter henvender seg til Informasjonen rett innenfor hovedinngangen, og vi ser ofte at folk blir veldig forvirra. Man kan se på dem at de er usikre, og da pleier vi å gå bort til dem og få dem av sted til riktig sted. Jeg kom faktisk nettopp fra en slik tur, hvor jeg fulgte en pasient dit han skulle. Hans-Egil Larsen, hjelpepleier, UNN. Det blir jo ofte det generelle som er en del av jobben min. Men hvis pasientene må vente litt, så er det viktig å gi dem god informasjon. Dét synes jeg er viktig. Det er viktig at man ser dem. PINGVINEN mai MAI 2010

14 14 Portrettet Propellen Da den 19 år gamle Svein Are Osbakk funderte over om han skulle bli lege eller sivilingeniør, ble han påkjørt mens han jogget. Hendelsen gjorde valget enkelt. Frank Lande Tekst Marius Fiskum Foto Bare et lite øyeblikk. Overlege på Akuttmedisinsk klinikk, Svein Are Osbakk, sitter og snakker i en av de mange telefonene inne på AMK-sentralen. Det ligger en halvspist brødskive på bordet, like ved hans høyre hånd, som fint må vente på å bli spist opp. Først er det to uavklarte alvorlige regionale hendelser som må følges opp. De er begge under kontroll når Osbakk tar med seg brødskiva ut av sentralrommet, og setter seg på pauserommet. Når jeg har vakt på ambulansehelikopteret, så har jeg også bakvakt på AMK-sentralen. Det innebærer at jeg alltid er beredt til å dra ut i helikopteret, men at jeg også hjelper til med koordinering over telefon. Alle ambulansefly i Nord-Norge, samt større regionale hendelser koordineres herfra, sier Osbakk. Det er plassert en diktafon foran ham på bordet, men opptakeren er ikke den eneste dingsen som stiller krav til ham: Festet til buksebeltet har han en personlig calling, en bærbar interntelefon for UNN, en vaktcalling og en helseradio. Dersom én av de to sistenevnte begynner å pipe, må han være om bord i ambulansehelikopteret og i lufta innen 15 minutter. Er det stress å vite at alarmen kan gå når som helst? Hvis du ikke liker usikkerheten i forhold til hva som skal skje det neste minuttet, så ville du ikke ha orket å jobbe her. Jeg synes det er spennende at arbeidsdagen er uforutsigbar. Plutselig kan du stå oppi en situasjon som kan prege deg resten av livet. Osbakk har vært i en slik situasjon også før han ble anestesilege på ambulansehelikopteret. Det skjedde i 1990, mens han gikk på videregående skole i Vesterålen og tenkte på hva han skulle studere. Det sto mellom en teknisk utdannelse ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim eller medisin, enten i Tromsø eller Bergen. Midt under alt eksamensstyret så ble jeg påkjørt mens jeg var ute og jogget. Jeg hadde fortsatt ikke bestemt meg for hva jeg skulle velge, men da jeg fikk se helsevesenet fra innsiden, som pasient, så var det ikke lenger noen tvil om at jeg ville bli lege. Hva var det som gjorde valget enkelt for deg? Fakta Navn: Svein Are Osbakk Stilling: Overlege ved akuttmedisinsk klinikk, UNN Tromsø. Stipendiat ved uit. Alder: 39 år Sivil status: Gift. To barn. Jeg ble veldig fascinert av den gamle og stødige ortopeden på mitt lokalsykehus som skrudde meg sammen igjen. Og så er det viktig for meg å se at det jeg gjør er meningsfullt. Det som er så fint med å jobbe i helsevesenet, er at det ikke er vanskelig å se at man gjør noe godt og fornuftig. Grunnen til at han ble i Tromsø, heller enn å dra tilbake til Bergen, var at han ble overtalt av en person som var veldig engasjert i studiet og studiemodellen ved Universitetet i Tromsø. I tillegg var jeg blitt gryende patriotisk i forhold til Nord-Norge. Han er født i 1971 i Bergen. Mora er bergenser og faren er fra Vesterålen. Da han var fire år gammel flyttet familien nordover til farens hjemsted, og der vokste han opp. Nå er han gift med Christine Hancke, som også er lege. De har to barn sammen, Fredrik på to og et halvt, og ett år gamle Hennie Sofie. Det er sikkert mange par som har den utfordringen at begge er ansatt på UNN og må jobbe i skift, men den kabalen er ikke alltid like lett å få til å gå opp. Jeg får mer og mer respekt for dem som har gått denne løypa før oss. Arbeidet hans gir kontinuerlig utfordringer med å takle stress, og til å utføre mange ulike oppgaver samtidig noe som kommer godt med når man har energiske småbarn hjemme. Spontaniteten, derimot, har måttet gi avkall for nøysom planlegging. Som småbarnsforeldre merker vi jo at spontaniteten har gått dramatisk ned. Man må plutselig planlegge på en helt annen måte, og ting er mye mer omstendelig. Jeg går fortsatt på ski om vinteren, men nå ender jeg stort sett opp med en pulk på slep og det må planlegges bedre. Med to små barn har det også blitt mindre tid til å sitte i kajakken de siste årene. Hva er det med kajakken som du liker så godt? Det å padle i Nord-Norge, når vannet er klart og du glir på overflaten og ser ned til bunnen det er en utrolig sterk naturopplevelse. Fuglene kommer mye nærmere enn de vanligvis gjør. Jeg har hatt både sel og hval på nært hold. Det er helt fantastisk. Osbakk er kun ansatt i halv stilling ved UNN. Den andre halvdelen en som stipendiat ved UiT. Veilederen hans, Lars Bjertnæs, har i mange år gjort et formidabelt arbeid med en eksperimentell modell for akutte lungeskader og sepsis. Du har to typer stillinger som har veldig forskjellige hverdager? Ja, det er klart. Det er et mye kortere tidsspenn her, fra noe begynner og til man ser utgangen på det. De fleste situasjoner er jo over på relativt kort tid, og dét gjør at man kanskje lettere blir sugd inn i det. En venn fortalte at Osbakk har en jakthund, men at Det er ingen klokskap som etterpåklokskapen, men her har vi simpelthen ikke tid til å vente på den. han «ikke akkurat utgjør noen trussel mot rypebestanden i Norge». Dét synes jeg ikke var særlig rettferdig sagt, men når jeg har vært på jakt så er det ikke antall ryper som har vært det viktigste. Han beskrev hunden din som «vimsete». Haha, nei dét synes jeg var dårlig gjort. Det er uansett sagt av en som ikke har vært på jakt med hunden min, for når hun er i jaktmodus da er hun virkelig på jobb. Kjenner du deg igjen i et slikt taktskifte mellom fritid og jobb? Jeg tror nok folk ville kjenne meg igjen i begge situasjonene, men det er selvsagt ulike sider av en selv som trer sterkere fram i ulike situasjoner. Den store utfordringen med jobben, er at det må tas beslutninger basert på relativt usikker informasjon. Og hvor det å ikke ta et valg også er et dårlig alternativ. På hjemmebane har man som regel bedre tid til å tenke seg om. Det er ingen klokskap som etterpåklokskapen, men her har vi simpelthen ikke tid til å vente på den. Det var ikke gitt at Osbakk skulle ende opp på Akuttmedisinsk klinikk. Jeg hadde litt andre planer helt til jeg tok akuttmedisinkurset på fjerde året i studiet. Mads Gilbert har på dette kurset preget generasjoner av medisinstudenter i Tromsø med sitt engasjement for pasienten, familien rundt og en velfungerende akuttmedisinsk organisasjon. Mads var en viktig inspirasjonskilde for meg også. Akuttmedisin er en arena hvor man får vist nærhet og omsorg til de involverte, og hvor man virkelig kan gjøre en forskjell. Osbakk mener at det å møte pasienter på en god måte, er veldig viktig i tillegg til det medisinske. Akuttmedisin er viktig solidaritetsarbeid. Arbeidet på ambulansefly og helikopter innebærer samhandling med hele landsdelen for å gi nord-norske pasienter et godt helsetilbud uavhengig av bosted. Apropos solidaritetsarbeid, har du jobbet i utlandet? Jeg har stått på beredskapslisten til Røde Kors i flere år for å reise ut og gjøre solidaritetsarbeid. Det var også planlagt en reise til Gaza, men dette arbeidet ble hindret av at sikkerhetssituasjonen ble veldig uavklart. Nå er jeg litt fanget av at man er mindre aktuell som kandidat for en del slike oppdrag før man er spesialist, og når man er spesialist så har man familie og andre forpliktelser som gjør det vanskelig å reise. Så det er ikke aktuelt på en stund? Nei. Behovet for å ivareta dem hjemme er viktigst i denne fasen, sier han. Men så er det jo mer enn nok å gjøre her i Nord- Norge også. PINGVINEN MAI mai 2010

15 15 PINGVINEN mai MAI 2010

16 16 Vi tilbyr tjenester av høy faglig kvalitet DagtilbuD rehabilitering fysioterapi sykepleiertjenester hjemmehjelpstjenester Tlf: /

17 17 Design by Mission SYN til 2007 gratis

18 18 Aktuelt Livsglede under ekstreme forhold To ansatte fra Intensivavdelingen har vært på Prosjekt Haitis helseklinikk i tre uker. Lærdom: Man klarer seg godt med lite. Roy-Morten Østerbøl Tekst og Foto Det første jeg la merke til på klinikken var mangelen på utstyr. Hvordan skal vi klare oss, tenkte jeg. Men under resten av oppholdet følte jeg aldri at vi manglet noe. De fleste haitianerne bodde i telt og hadde dårlige leveforhold, likevel klarte de seg utrolig bra. Det var sterkt å oppleve, forteller intensivsykepleier Inga Akeren. Med støtte utenfra kan det etter hvert bli bra på Haiti, for befolkningen har både håp og styrke, sier lege Shirin Kordasti. De tok imot 30 til 150 pasienter om dagen på Prosjekt Haitis helseklinikk. En klinikk som drives av UNNs internasjonale koordinator Ingvill Konradsen Ceide og hennes ektemann. Overgang Å komme ned til Haiti var en todelt opplevelse: Akeren og Kordasti ble møtt med levende musikk på flyplassen. Under kjøreturen til helseklinikken så de yrende folkeliv i gatene. Samtidig kunne de ikke unngå lukten av døde kropper som fortsatt lå under ruinene. Selv om de fleste hadde mistet noen de kjente, fokuserte de først og fremst på dem som hadde overlevd, sier Kordasti og forteller om folk som bodde i telt utenfor sine egne hus til tross for at det var regnperiode. Angsten for nye skjelv var stor. Ungdom ville ikke begynne på skolen igjen, for da måtte de være inne. Det sier litt om hvor traumatiserte de er etter jordskjelvet, sier Akeren. Kordasti, Akeren og Edwin Ceide organiserer utstyret på en «outreach-klinikk». På denne klinikken kunne de ta i mot 150 pasienter på en dag. Foto: Privat Behandling De fleste som kom til klinikken hadde sykdommer som hud- og urinveisinfeksjoner, underernæring, diare og lignende. Typiske plager som kommer av dårlige hygieniske forhold kombinert med hett, tropisk klima. En del unge kvinner kom til oss med smerter i hele kroppen, hodepine og søvnproblemer. Blikkene deres fortalte oss at de hadde det svært tungt. Likevel sto de oppreist, tok vare på familiene sine og gikk på jobb, forteller Akeren. Hvilken behandling ga dere dem? Mennesker som har mistet sine hjem og sin trygghet har behov for omsorg. Vi måtte ta på dem og undersøke dem. Vi fortalte dem at de var friske og flinke under såpass vanskelige forhold. Vi berømmet deres innsats for barna og familien. Det gav oss mange smil tilbake, sier Kordasti. Opplæring En annen oppgave var å få helseklinikken mest mulig selvstendig, slik at arbeidet kan fortsette uavhengig av utenlandsk helsepersonell. Vi hadde ansvaret for to unge jenter som fulgte oss på jobb. De var veldig flinke og lærte masse på kort tid, sier Akeren. Samtidig lærte også vi mye av haitianerne, som for eksempel hvordan utnytte såpe og vann best mulig, hvordan lage mat for mange og hvordan dele slik at flest mulig klarer seg, forteller Kordasti og kommer på en morsom episode. Jeg spiste en mango en dag og ble skitten på hendene og munnen. Da kom flere barn bort til meg og sa: «Nå skal du gå og vaske deg». Oppbygningsarbeid Ifølge Akeren og Kordasti var det dessverre få tegn på organisert oppbygning. Gravemaskiner og annet stort utstyr var ikke på plass. Folk jobbet med hendene sine, eller brukte spader og trillebårer. Sikkerheten ble ivaretatt av FN-styrker, uten at det imponerte de UNN-ansatte. Vi så mange unge FN-soldater som ikke gjorde noe særlig utenom å kjøre rundt med bilene sine. Det var ganske absurd å se på, forteller Akeren. Haitianerne trenger hjelp til gjenoppbygning. De har ikke kapasitet til å bygge opp hele landet alene. De har mer enn nok med å forsørge seg selv og sine barn, sier Kordasti. Anbefaling Prosjekt Haiti ønsker å få til et permanent samarbeid med UNN, hvor fokuset skal ligge på lokal kompetansebygging, særlig med tanke på barn og kvinner. Vi merket at Prosjekt Haiti er en lokal organisasjon hvor hjelpen går direkte til folk. Det er lokalbefolkningen som har hovedansvaret for arbeidet. Ingvill og mannen hennes har virkelig skapt et punkt for trygghet i Port au Prince, sier Akeren og Kordasti. Har dere noen råd og tips til de neste som reiser? Ja. Gled dere og lytt til folket. HamcoGarasjen - et riktig valg! fra kr ,- Enkel garasje fra kr ,- Dobbel garasje Vårkampanje! Be om tilbud. Telefon: Vi er stolt over å jobbe på UNN. Ledelsen har støttet oss hele tiden. Vi har fått permisjon med lønn, og har fått ta med oss medisiner og utstyr fra sykehuset. Det håper vi de fortsetter med, sånn at flere kan bidra fremover på Haiti, forteller Inga Akeren og Shirin Kordasti.

19 19 UNNs internasjonale filmfestival Filmpremiere, rød løper, «champagne» og kjendiser på kultursykehuset. Frank Lande Tekst og Foto Det er lagt ut en rød løper i fløy A, plan 5 på UNN. På et langbord står det nærmere hundre plastglass med stett, klare til å bli fylt med premierechampagne. Siden klokka bare er 14.00, og det fortsatt er midt i arbeidstiden på sykehuset, virket det vel litt uansvarlig med alkoholholdig drikke. Den første til å ankomme er kantineleder Kåre Huglen. Han har med seg to assistenter, flere kasser Mozell og en popcornmaskin. Jeg hadde egentlig bestilt ekte eplemost fra Hardanger, noe som ville vært et skikkelig alkoholfritt alternativ, men dét ble vi snytt for av transportmessige årsaker, sier Huglen og viser til stengte flyplasser som følge av vulkanutbruddet på Island. Men popcorn har vi! Bedre informasjon Markus Rumpsfeld er klinikksjef ved Medisinsk klinikk, og initiativtaker til de fire informasjonsfilmene som skal vises fram i dag. Vi følte behov for å bli bedre til å formidle informasjon til pasientene. Filmene skal gi både pasientene og de pårørende et bilde av hvordan det er å komme til UNN. Vi forsøker å vise tre ulike pasient- Jorhill Andreassen (styreleder, UNN HF) og Markus Rumpsfeld (klinikksjef ved Medisinsk klinikk) nyter sprudlevann i foajeen før premieren. forløp, fra pasientene kommer inn døra og til de drar igjen. I tillegg har vi laget en informasjonsfilm om UNN, hvor direktøren viser deg litt rundt. Filmene kan sees på hjemmesiden til UNN. Er du nervøs før premieren? Vi er alle veldig spent, men vi håper på god respons! Premieren er godt planlagt med «champagne» og pop corn? Vi måtte lage litt stas, ja. Det er jo ikke hver dag at sykehuset lager film. Premierenerver To musikere sitter i «foajeen» og spiller filmmusikk Gladmelding til røykerne Nå tilbyr UNN gratis SMS-oppfølgning som ekstra hjelp til røykeslutt. Du trenger bare å logge deg inn på unn. Roy-Morten Østerbøl Tekst og Foto Vi har trodd at antallet røykere stadig går nedover, men tallene viser at det har flatet ut de siste årene. Og en av tre personer røyker i Nord-Norge, i motsetning til en av fem i Sør-Norge. Derfor må vi fortsette med tobakksforebyggende arbeid, forteller Inger Torhild Gram, professor og overlege ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). Røykesluttprosjektet er ment for UNN-ansatte, pasienter, pårørende og andre som er knyttet til sykehuset. De som registrer seg på nettet får oppfølgning i et helt år. Oppmuntringer Bruk av tekstmeldinger er en måte å folk til å holde ut lengst mulig. Jo lengre folk holder på med programmet, desto større sjanse er det for at de faktisk slutter med røyken, sier Olav Nilsen, stipendiat ved NST. Hvilke tekstmeldinger kan deltakerne forvente å få? Det kommer litt an på hvor man er i programmet, mens UNN-kjendisene småprater, spiser popcorn og skåler i Mozell. Etter hvert ankommer også filmstjernene, blant andre Ingrid Olsen, som spiller seg selv i en av de fire informasjonsfilmene. Jeg er veldig spent. Jeg har sett råklipp fra filmen, og det var ganske skummelt, sier hun. Pingvinen har skrevet om Olsen tidligere, da vi var til stede under innspillingen som skulle gjenskape hendelsesforløpet fra da hun ble innlagt ved UNN med svineinfluensa, lungebetennelse og blodforgiftning i desember i fjor. Olsen var ikke i tvil da hun ble spurt om å spille seg selv i en av filmene. Jeg ble så godt ivaretatt her at jeg bare måtte stille opp. Snurr film! Folk trekker inn i auditoriet og finner seg en plass å sitte. Før filmen med Ingrid Olsen skal vises, går også hun på scenen og gir en kort innledning. Jeg var veldig syk da jeg kom hit, og opplevde at jeg ble tatt imot på en veldig god måte. Det var fint å få være sammen med alle de hyggelige menneskene som jobber her enda en gang, og særlig siden jeg var mer oppegående selv denne gangen, sier hun og ler. Så, enjoy! Ingrid Olsen er en av hovedrolleinnhaverne i UNNs informasjonsfilmer, og spaserer verdensvant over den røde løperen. men det handler om råd, støtte og oppmuntringer for å holde motivasjonen oppe. For eksempel: «Ta deg et glass vann.» «Gå en tur.» «I dag er kroppen din nikotinfri.» «Gratulerer, du har vært røykfri i to måneder.» Deltakerne får maks en melding om dagen, vanligvis på formiddagen. God timing Bare noen uker at Helse- og omsorgsdepartementet sendte ut pressemelding om fornyet innsats mot tobakk, så kommer vi med røykesluttprosjektet. Akkurat det er jeg veldig fornøyd med, sier Gram. Prosjektet er støttet av Helse Nord. Informasjon om tilbudet vil for øvrig stå på de ansattes lønnslipper og pasientens poliklinikkbrev. Mange benytter seg av flere røykeslutt-tilbud før de faktisk slutter. Vi må tilby røykerne nok alternativ. Støtte og råd fra tekstmeldinger kan være det lille ekstra som gjør at folk kutter røyken, forteller Inger Torhild Gram og Olav Nilsen. Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Det lønner seg å være Coop-medlem! Mer energi på jobben k f k å bb Frisk frukt på jobben gir deg overskudd og gjør deg sunnere. Frukt er perfekt å nyte som mellommåltid! Ta kontakt og få en gratis kurv levert til din bedrift! 3 kg kr 147,- 5 kg kr 195,- 7 kg kr 255,- (eks 14% mva) Frukten i dette området leveres av: TROMSØ ASVO AS, TLF: jobbfrukt.no

20 20

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Implementering av verdier i avdeling for psykiatri og rusbehandling, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Implementering av verdier i avdeling for psykiatri og rusbehandling, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Implementering av verdier i avdeling for psykiatri og rusbehandling, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Nasjonalt topplederprogram Jorunn Lorentsen Tromsø 23.04.2010 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv.

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv. Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv. Innlegg ved Samling 3 Læringsnettverk gode pasientforløp psykisk helse og rus Tromsø 14.10.15 Magnus P. Hald

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø

Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen. Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Om å aktivt bruke verdigrunnlaget i ledelseshverdagen Regional ledersamling 12.09.07 Gunnel Axelsson Barne- og ungdomsklinikken UNN- Tromsø Verdibasert ledelse på sykehus i et autentisitetsetisk perspektiv

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem FRANSISKUSHJELPEN Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem Kort historikk Diakonal stiftelse tilknyttet

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Helse og Omsorgsdep. aug -2012

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Bedre livskvalitet, hvordan oppnår vi det? Hvilke utfordringer står vi overfor? Kurset vil arrangeres

Detaljer

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene Hva MPH 090514 Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene. Innlegg ved Samling 3 Læringsnettverk gode pasientforløp psykisk helse og rus Tromsø 28.10.15 Magnus P. Hald Klinikksjef

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Kurset arrangeres ved Clarion Ernst Hotel, Kristiansand Dato: 20.-21. april 2015

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

HOLDNINGER & VERDIER

HOLDNINGER & VERDIER HOLDNINGER & VERDIER Definisjon: Holdninger bestemmer måten vi reagerer på i møte med andre mennesker og i forhold til saker eller hendelser. Holdninger kan endres, men det er vanskelig. En holdning er

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

AKTIVITETER OG TILBUD TIL KREFTPASIENTER OG PÅRØRENDE

AKTIVITETER OG TILBUD TIL KREFTPASIENTER OG PÅRØRENDE AKTIVITETER OG TILBUD TIL KREFTPASIENTER OG PÅRØRENDE «Vardesenteret er et godt sted å være. Et fristed. God atmosfære. Stillhet. Velbehag. Uten hvite frakker. En plass man kan få snakke med andre om sykdom

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND KOMPETANSEREKKE FOR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER MO I RANA o 21. JANUAR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTEN o 2. FEBRUAR KREFTSYKDOMMER OG BEHANDLINGSMETODER

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Mandag 05.01.15 09.00 09.15: Velkommen. Kari Hanne Gjeilo og Petter Borchgrevink 09.15 10.00: Introduksjon til smertefysiologi. Astrid Woodhouse 10.15 11.00:

Detaljer

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012 Lill- Karin Aanes Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg Åpen dør Villige hender Varme hjerter Formål: Å bruke frivillige til avlasting og støtte for alvorlig

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

«Samarbeid om etisk kompetanseheving» ETIKKPROSJEKTET «Samarbeid om etisk kompetanseheving» «Høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet, gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til mestring.

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF Tilstede: Forfall: PROTOKOLL BRUKERUTVALGET MØTE 27. OKTOBER 2008 Sted: Klinikk Hammerfest, Fagbiblioteket Kl. 10.00-13.45 Werner Johansen Anne Fredriksen Åge Driveklepp Anne Lise Moe Samuel Anders Guttorm

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Døende får ikke god nok omsorg Han har mistet to koner av kreft

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer